Nå kommer Harstad Ett år etter at Statoil besluttet å legge Drift Nord til byen, er optimismen og aktiviteten på topp.

Transkript

1 PETROMAGASINET.NO Magasin for industri, energi, olje og gass Utgave Løssalg kr. 49,- Nå kommer Harstad Ett år etter at Statoil besluttet å legge Drift Nord til byen, er optimismen og aktiviteten på topp. Side Ny rapport: Varsler offshore boom i nord 37 Rekruttering: Offshore økte 6,5 prosent

2

3 SIDE 11 Status Harstad På forhånd mente mange at nøkkelen til å innfri Harstads oljeambisjoner var at Statoil etablerte sin nordnorske organisasjon i byen. Hva er status etter det første året med Drift Nord? Er de på vei? Jobb og fritid SIDE Endringer innen jobbmarkedet og det siste innen teknologi og dingser 6 Olje ut av is SIDE 28 Oljesøl i is er miljøskrekkscenarioet ved petroleumsvirksomhet i Arktis. Har vi teknologien som kreves for å møte utfordringene? Kommer oljeeventyret? SIDE Hvordan blir fremtiden på nordnorsk sokkel? Rystad Energy ser i krystallkulen. 8 Kontraktsbulletin De siste hendelser på sokkelen SIDE 33 På tur nå? Ett år med Drift Nord er omme. Kommer oppturen Harstad har ventet på? Hektisk og spennende SIDE SIDE Rekordhøy aktivitet i Barentshavet. Hva er status i byen som har blitt petroleumsindustrien brohode mot Arktis? Letebulletin De siste hendelser på sokkelen SIDE SIDE Hvor skal de menneskelige ressursene komme fra? Fremdeles er det etterspørsel på folk. Men hvor trykker skoen hardest? Er det behov for nyutdannede? Og hvordan får man jobb offshore? PetroMagasinet ISSN Industri Kompetanse as: Lagaardsveien 77-81, 4010 Stavanger, Redaksjon: redaksjon@petro.no Ansvarlig Redaktør: Bjørn Tore Bjørvik, bt@petro.no, Grafisk avdeling: grafisk@petro.no, jarle@petro.no, lena@petro.no Art Director: Jean Jahren, jean@petro. no, Salg & marked: Petro Media News as, solve@petro.no, Trykk: Kai Hansen trykkeri Forsideill: Shutterstock Forbehold & rettigheter: PetroMagasinet utgis på basis av redaktørplakatens rettningslinjer. Artikler, foto eller illustrasjoner i dette magasin må ikke kopieres, reproduseres eller på annen måte utnyttes kommersielt uten skriftlig godkjenning fra Industri Kompetanse as.

4

5 LEDER ««Derfor er det risikosport å legge kun bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn når utbyggingskonsepter velges. Verdiskaping for hvem? I denne utgaven av Petromagasinet kan du lese om hvordan optimismen har tatt Harstad etter at Statoils Drift Nord etablerte seg i byen, og hva som er status i Hammerfest et drøyt tiår etter at Stortinget besluttet å si ja til utbyggingen av Snøhvit-feltet. Begge sakene er gode eksempler på hvordan petroleumsindustriens inntog i en ny region i første omgang skaper optimisme og stimulerer næringslivet, for så å generere en økonomisk opptur som gir grunnlag for positiv samfunnsutvikling. Ikke ulikt den utviklingen man har sett lengre sør, hvor fattige Stavanger-regionen med petroleumsindustriens hjelp ble et økonomisk kraftsentrum - og helt i tråd med intensjonene de ti oljebud Stortinget vedtok i 1971: At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet. Allerede ved begynnelsen av den norske oljeæraen skjønte man at denne positive effekten på samfunnsutviklingen er nøyaktig det som er hensikten med å ha en petroleumsindustri i Norge, det er det som gir industrien legitimitet. Den legitimiteten er helt avgjørende for petroleumsvirksomhet i nord. Ingen kan med hånden på hjertet tro det er uproblematisk å innføre et nytt risikomoment i den sårbare arktiske naturen og for fiskerinæringen. Opinionen, både i nord og i landet for øvrig, er delt omtrent på midten i spørsmålet om dette skal tillates eller ei. Gir man ikke noe igjen til lokalsamfunnene, vil flertallet kjapt bikke i petroleumsmotstandernes favør. Derfor er det risikosport å legge kun bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn når utbyggingskonsepter velges. Statoils første konseptvalg for Johan Castberg, med ilandføring av olje til Veidnes ved Honningsvåg, indikerte at selskapet hadde tatt denne virkeligheten innover seg: Rørledning til land er, målt i miljørisiko, helt klart et bedre alternativ enn omlasting på åpent hav. Samtidig vil en oljeterminal på Veidnes skape positive ringvirkninger i en region som ikke har så mange andre bein å stå på utenom fiskeriene. Valget var også i tråd med det sjette av de nevnte oljebud: At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning. Hva slags samfunnspolitiske hensyn som skulle gi grunnlag for et annet konseptvalg her, er det vanskelig å få øye på. Nå har leteboringen rundt Johan Castberg ikke gitt de resultatene man trodde på da ilandføring på Veidnes ble annonsert. Prosjektet og konseptvalget vurderes på ny, og Statoil mener endringene i petroleumsskatten går utover lønnsomheten i prosjektet. Rystad Energy har regnet på det, og slår fast at rørledning til land blir dyrere enn en FPSO-løsning (Floating Production Storage and Offloading vessel produksjonsskip med lager og omlasting til bøyelastere), selv med de skattefordeler ilandføring i tiltakssonen gir. En slik løsning gir bedre lønnsomhet for bedriften Statoil, investorer som Deutsche Bank Trust, JP Morgan og de andre finansielle investorene, men er det den beste løsningen for bedriftens største aksjonær? Staten eier 67 prosent av aksjene direkte, og ytterligere 3,17 prosent gjennom Folketrygdfondet. Er det rimelig at den som eier over 70 prosent av en bedrift skal sitte stille og godta en løsning som skader eierens øvrige interesser? Ilandføring på Veidnes øker Johan Castbergs muligheter til å fungere som hub for andre oljeutbygginger i området, er det miljømessig beste valget og gir direkte verdiskaping på land. Et slikt valg gir petroleumsindustrien og prosjektet legitimitet, mens en FPSO-løsning er et signal om at rene bedriftsøkonomiske hensyn prioriteres høyere enn både miljø og samfunnsutvikling. Det er en sikker oppskrift på å få opinionen mot seg. Kan det være at det bedriftsøkonomiske riktige valget, blir det dyreste til slutt? Bjørn Tore Bjørsvik, Redaktør Ilandføring på Veidnes gir størst verdiskaping på land. (Illustrasjon: Statoil) PetroMagasinet - Utgave

6 JOBB & FRITID MEDIA Tord Lien er ny Olje- og energiminister Tidligere stortingsrepresentant Tord Lien (FrP) tar over sjefsstolen i Olje- og energidepartementet etter Ola Borten Moe. Lien har tidligere hatt to perioder på Stortinget. Fra 2005 til 2009 var han medlem i energiog miljøkomiteen, mens han fra 2009 til 2013 var nestleder i kirke- utdannings- og forskningskomiteen. Han har også vært formann i Trondheim FrP fra 1999 til 2003 og 2007 til Lisensdirektør i Petoro Kjell Morisbak Lund er ny lisensdirektør i Petoro. Han har jobbet i Statoil siden 1996, og var fra 2012 av HMS-direktør innen forretningsområdet MPR som har ansvar for markedsføring, prosessvirksomhet og fornybar energi. Før han begynte i Statoil var han i tre år forsker innen marine konstruksjoner i SINTEF. Han er utdannet sivilingeniør innen marinteknologi fra tidligere NTH (nå NTNU) i Trondheim. JOBBER Kommersiell 3D-scanner Man kan med jevne mellomrom lese om en og annen produsent som har kommet opp med en ny 3D-printer eller scanner. Det hører imidlertid til sjeldenhetene at det er snakk om produkter som er tiltenkt det kommersielle markedet. Av: Marius Sørland Eltervåg Dette endret seg da MakerBot slapp løs Digitizer på markedet. Dette er en liten 3D-scanner som får plass på skrivebordet ditt, og som er i stand til å konvertere nøkler, skulpturer eller annet dill du måtte ha liggende til digitale, tredimensjonale bildefiler. Scanneren er ikke fri for begrensninger. Objektet du vil kopiere kan ikke ha en diameter eller høyde på mer enn åtte tommer, og den maksimale vekten er på tre kilo. Det er også viktig at lysforholdene i rommet den står i er gode. Når du har funnet et objekt som tilfredsstiller kravene, plasserer du det enkelt og greit på printerens roterende skive. Et spesialutviklet kamera og to lasere scanner deretter objektet mens skiven roterer sakte 360 grader. Hele prosessen varer i omtrent 12 minutter. Makerbot har vært greie nok til å holde seg unna proprietære filformater, og du sitter dermed igjen med standard 3D-filer som kan redigeres videre SCANNER I 3D: Digitizer lager 3D-filer av fysiske objekter. (Foto: Makerbot) i AutoCAD eller andre velkjente 3D-modelleringsprogrammer, og spare mye forarbeid om du for eksempel skal videreutvikle et eksisterende produkt. Filene skal også være kompatible med eksisterende 3D-printere, om du er blant de privilegierte som har tilgang til slikt. Makerbot Digitizer gikk ut på markedet i slutten av oktober. Dersom du har tenkt å skaffe deg et eksemplar kan du være forberedt på å punge ut rundt kroner. Michelsen ny Tanzaniasjef for Statoil Øystein Michelsen tar over etter fungerende landssjef for Statoil Tanzania, Knut Henrik Dalland. Michelsen er i dag konserndirektør i Utvikling og Produksjon Norge, en stilling han har hatt siden Han begynte i Norsk Hydro i 1981 og kom til Statoil under fusjonen i Michelsen har mastergrad i fysikk fra NTNU, og har bakgrunn fra en rekke drifts- og lederstillinger. Ny OD-direktør for nordområdene Oljedirektoratet har ansatt Ingrid Sølvberg som ny direktør for Norskehavet og Barentshavet. Sølvberg kommer fra stillingen som kommersiell leder i Centrica, og har tidligere hatt en rekke fag- og lederstillinger i Statoil innen anleggstekniske og strategiske områder. Hun er utdannet sivilingeniør innen marinteknologi ved NTH. TEKNOLOGI Din nye bestevenn Romo ser ved første øyekast ut som en liten beltevogn uten overbygg, men ved å koble den til en iphone transformeres skjermen din på mystisk vis til et vennlig fjes, og du sitter igjen med en programmerbar robot. Roboten tar i bruk en god porsjon av teknologien i telefonen din for å kunne reagere med omgivelsene. For eksempel er den kilen, noe du vil merke om du trykker på berøringsskjermen, mens nærhetssensoren kan avgjøre hvor langt unna du er, og aksellerometeret merker når du plukker den opp alt med passende reaksjoner programmert inn, selvsagt. Ved hjelp av beltene kan Romo bevege seg overalt der det ikke er større hindringer, noe som kombinert med kameraet i telefonen vil kunne gi deg en pen samling blinkskudd neste gang du inviterer til lystig lag i stua. Den kan for øvrig fjernstyres fra en iphone, ipad eller datamaskin. Du kan ellers bruke den tilhørende appen til å lære Romo en rekke forskjellige egenskaper for eksempel til å alltid bli strålende fornøyd når den ser deg. Dersom du befinner deg på den øvre delen av datakyndighetskalaen er det kanskje litt uinteressant å velge reaksjoner ut fra en app-meny, men det er ingen grunn til å fortvile: Folket i Romotive har gjort hele kodeverktøyet 6 PetroMagasinet - Utgave

7 JOBB & FRITID Nå skal telefonen bøyes De sørkoreanske erkerivalene LG og Samsung har siden tidenes morgen knivet om å være først ut med ny teknologi og nye konsepter. Nå er det formen på mobiltelefonen din som står i fokus hos de to produsentene. Av: Marius Sørland Eltervåg Samsung startet galskapen da de i midten av oktober slapp den kurvede mobiltelefonen Galaxy Round ut av skapet. Nå har det riktignok blitt lansert kurvede telefoner før, men da har skjermen vært flat, noe som ikke er tilfelle denne gang. Fordelene med en kurvet telefon er foreløpig ikke helt avklart, men det kan tenkes at det gir noe bedre grep enn tradisjonelle utforminger. Samsung har også lagt inn et par bevegelseskommandoer, slik at du for eksempel kan sjekke hva klokken er ved vippe på den 7,9 millimeter tykke telefonen mens den ligger på bordflaten. LG fulgte selvsagt opp med en variant i sin egen G-serie: G Flex. Også her får du bøyd skjerm og bøyde deksler. Tradisjonen tro har man gitt gass for å overgå konkurrenten, og LG presenterte derfor også et bøyd batteri og et bakdeksel som reparerer seg selv (!) dersom du får riper i det. og sånn går no dagan. MEDIA NYSKAPENDE: LG G Flex er ikke bare bøyd, den har også et selvreparerende bakdeksel. (Foto: LG) Maskinvaren i de to telefonene er det lite å si på. Samsung-modellen kommer med en batterikapasitet på solide 2800 mah, 3 GB arbeidsminne (RAM) og en firekjernet prosessor klokket til 2,3 GHz. LG-varianten har på sin side fått Qualcomms råsterke systembrikke Snapdragon 800 under panseret. JOBBER Ny CFO i Songa Jan Rune Steinsland er ansatt som ny CFO i Songa. Han har internasjonal erfaring fra en rekke lederstillinger. Fra 2006 har han hatt stillingen som finansdirektør i Ocean Rig, og før det var han CFO i Acta Holding ASA i seks år. Fra 1988 til 2000 hadde han flere lederstillinger i Exxon- Mobil. Han har en mastergrad i business administration og er autorisert europeisk finansanalytiker. GDF Suez hentet tungvekter Maria Moræus Hanssen er ansatt som ny direktør for GDF Suez Norge. Hanssen er utdannet reservoaringeniør fra NTH og petroleumsøkonom fra det franske petroleumsinstituttet. Hun begynte i Norsk Hydro i 1992, og fortsatte i Statoil etter sammenslåingen i Hun har hatt stilling som letesjef, ansvarlig for nye feltutbygginger, plattformsjef og senior vice president for gassforsyning- og infrastruktur. Hun har også vært investeringsdirektør i Aker ASA. til roboten tilgjengelig for allmennheten slik at det bare er å sette på kaffe og kode inn de kommandoene du måtte ønske. Romo er kompatibel med alle iphone-modellene fra iphone 4 til iphone 5S/5C, i tillegg til ipod Touch av fjerde og femte generasjon. Prisen ligger på rundt 149 dollar, som tilsvarer rundt 900 kroner SELSKAP: Romo gir telefonen din sosiale antenner. (Foto: Romotive) FØRST UTE: Samsung slapp løs Galaxy Round i Asia i oktober. (Foto: Samsung) På norsk betyr dette at begge telefonene er i stand til å kjøre alt du måtte komme over av både spill og nytteprogrammer uten å krangle. Om og i så fall når, de to telefonene dukker opp på det europeiske markedet er foreløpig ikke kjent. De er i første omgang planlagt for sørkoreanske butikker, der de vil få en lanseringspris på mellom 5000 og 6000 kroner. SURF-sjef i DeepOcean DeepOcean AS har hyret John Baxter som direktør for selskapets SURF-avdeling. Han kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør for oppkjøp i DOF Subsea Norway AS, og har 24 års kontraktørerfaring fra olje- og gassbransjen. Han er har en master i bedriftsøkonomi og administrasjon (MBA) og en bachelor i maskinteknikk. Direktør i GDF Suez Maria Moræus Hanssen er ansatt som ny direktør for GDF Suez Norge. Hanssen er utdannet reservoaringeniør og petroleumsøkonom. Hun begynte i Norsk Hydro i 1992, og fortsatte i Statoil etter sammenslåingen i Hun har hatt stilling som letesjef, ansvarlig for nye feltutbygginger, plattformsjef og senior vice president for gassforsyning- og infrastruktur. Hun har også vært investeringsdirektør i Aker. PetroMagasinet - Utgave

8 RYSTAD ENERGY Slik blir oljefremtiden i Nord-Norge Veidnes-ledningen utgår, mens FPSOer blir feltsentre på Johan Castberg, Gotha, Hoop, og i Barentshavet sørøst. Feltsenteret Norvarg/Ensis bygges ut med semi og rørledning til Hammerfest LNG og Tog II. I Norskehavet Nord vil Norne får ny eller oppgradert FPSO, mens Nordland 6 gjenåpnes og får en subseautbygging med rør til Lofoten. Dette mener Rystad Energy er det mest sannsynlige framtidsscenarioet for nordnorsk sokkel i Analytikerne i selskapet har utarbeidet en rapport for PetroArctic, ProBarents, Innovasjon Norge og Kunnskapsparken Nord. Basert på analysene i denne rapporten, har Rystad Energy utarbeidet tre scenarioer for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030: Basisscenario ( mest sannsynlig ), Oppsidescenario (øvre grense for hva som er realistisk innen 2030) og Nedsidescenario (nedre grense for aktivitet med dagens prognoser). Predikasjonene i Basisscenarioet vil ventelig sende øyenbryn i været over hele oljenorge: Hansson, Hauge og Honningsvåg vil gremmes, mens Hammerfest, Harstad og Helgeland vil smile. - Dere tror altså ikke på Veidnes-ledningen? POSITIV: Petro Arctic-direktør Kjell Giæver tror fremdeles på Veidnes -terminalen (Foto: Rystad mener dette ikke burde komme som en bombe på noen, og at man har fått flere indikasjoner på dette underveis. Tror ennå på Veidnes Petro Arctic-direktør Kjell Giæver er ennå optimist på vegne av Finnmark, Honningsvåg og Veidnesalternativet. - Petro Arctic mener noe annet enn Rystad Energy om hva konklusjonen på Veidnes blir, sier Giæver til Petromagasinet. - Så på vegne av landsdelen, Honningsvåg og våre medlemmer, er vi optimister på vegne av en terminal på Veidnes, sier han. Årsaken til optimismen ligger delvis i den nye rapporten fra Rystad Energy som viser en oppgang i antatte ressurser for Barentshavet på nærmere 2 milliarder fat oljeekvivalenter (foe). - For bare ett år siden var de antatte ressursene rundt 18 milliarder foe, nå er de over 20, så vi har stor tro på at man kommer til å finne mer olje i Barentshavet vest, nok til at en terminal på Veidnes blir realisert, sier Giæver. Ellers mener Giæver rapporten har mye spennende å by på. - Rapporten sier at Barentshavet blir det nye Nordsjøen, og vi kan forvente åtte nye feltsenter på nordnorsk sokkel. Dette er musikk i våre ører, smiler han. - Vi finner det også svært interessant at Rystad mener et Tog II på Melkøya er et mer reelt alternativ enn et gassrør sørover. Samtidig vil en ny linje (Tog 2) på Melkøya også være et viktig skritt i en felles infrastrukturløsning mellom LNG og rørgass. - Nei, ikke i Basisscenarioet vårt for regionen, svarer Jarand Rystad, Managing Partner i Rystad Energy. - Dette er evaluert utfra de funnene som er gjort, eller rettere sagt ikke gjort, rundt Johan Castberg. Her var planen riktignok en ilandføring til Veidnes i ved Honningsvåg, men da så man for seg tilleggsressurser. Så langt har dette ikke slått til, tilleggsressursene har uteblitt, sier Rystad til Petromagasinet. - Vi har gjort studier av tidligere utbygde felt på norsk sokkel, og vurdert ressursbaser og avstand til land som drivende faktorer for hvilke løsninger som har blitt valgt. Når vi sammenligner tallene, faller Johan Castberg i et område hvor det er mest regningssvarende med en FPSO (Floating Production, Storage and Offloading vessel produksjonsskip med lagringskapasitet). - En annen ting er at det nye skatteregimet i mindre grad stimulerer investeringer versus operasjonskostnader, så felt som før kunne blitt utbygd med rør, vil nå kunne bli bygget ut med mindre kapitalintensive løsninger selv om det betyr høyere operasjonskostnader, slår han fast. Dette kan skje selv om anleggene ligger i tiltakssonen og får Snøhvit-betingelser på avskrivingene, slår han fast. - Men, legger han til. - Ressursgrunnlaget på Johan Castberg er stort nok til at utbyggingen er med også i Nedsidescenarioet, og i Oppsidescenarioet er tilleggsressursene påvist og det går rør til land. Samordning på Hoop, men ikke på Gotha I det videre Basiscenarioet for nordnorsk sokkel har Rystad vurdert det som relativt sikkert at Aasta Hansteen, Skarv, Goliat og Snøhvit fortsatt i drift og at det bygges oljevernbase i Lofoten. Noe usikkert er det om Norne-feltet får en ny-, eller oppgraderer eksisterende FPSO, og hva som vil skje med Lundins Gotha og OMV Wisting i Hoop-området. I førstnevnte tilfelle tror Rystad på et Lundin-operert feltsenter (FPSO) heller enn en samordnet løsning med Gotha knyttet inn mot Johan Castberg. - Det kunne latt seg gjøre med en samordning, men dette er to forskjellige operatører med forskjellige agendaer og som vil kjøre hvert sitt løp. Derfor har vi mer tro på at Gotha blir eget feltsenter og hub for nærliggende felt, sier Rystad. 8 PetroMagasinet - Utgave

9 RYSTAD ENERGY ««Ressursgrunnlaget på Johan Castberg er stort nok til at utbyggingen er med også i Nedsidescenarioet, og i Oppsidescenarioet er tilleggsressursene påvist og det går rør til land. Jarand Rystad - På Hoop, derimot, er en samordning mye mer naturlig selv om det er forventet mer gass lengst nord dersom det blir funn i lisensene nord for Wisting. Man har enda flere tekniske utfordringer, og avstanden til land er en utfordring i forbindelse med søk og redning, sier han. Også her er en FPSO den sannsynlige løsningen. Av samme grunner er en FPSO den naturlige løsningen for et feltsenter i sørøstlig del av norsk Barentshav. Tog II tilbake på skinnene? Mange har trodd et rør som kobler Barentshav-gass mot ledningsnettet i Norskehavet og sørover ville tvinge seg fram, men der er ikke RystadEnergy enig. I Basisscenarioet, dog blant de mer usikre prosjektene, tror de Hammerfest LNGs Tog II vil bli bygget, da de ikke ser nok ressurser til et langt rør ned til Norskehavet. - Drevet av en kombinasjon av Totals Norvarg og funn lengre øst i Lopparyggen øst-området, hvor blant annet Statoil har en agenda (Ensis, red.), tror vi det vil komme et feltsenter i form av en semi, sier Rystad. - Med et rør ned til Hammerfest LNG, vil dette støtte opp om et Tog II. Og et Tog II på Melkøya, vil også løse utfordringene med assosiert gass fra feltene i Barentshavet vest; Johan Castberg, Gotha, Goliat og eventuelt Hoop. I tidsperspektivet frem til 2030 ser Rystad nå kun begrensede utbygginger i Norskehavet nordøst. I det området Oljedirektoratets (OD) seismikk identifiserte som mest prospektivt, tidligere åpne områder i nordre del av Norland 6, tror man på et subsea-felt med oljerør til Lofoten uten å ta stilling til hvor et et slikt landfall vil ende. n PetroMagasinet - Utgave

10 STATUS HARSTAD Harstadpakken ᏢᏢFrem til 2018 skal det brukes 1,2 milliard kroner på å bedre samferdselen i Harstad. ᏢᏢGjennomgående gang og sykkelveinett til 370 millioner, avlastningstunnel gjennom Harstadåsen til 320 millioner samt etablering av sanntidssystem for kollektivtrafikken (140 milllioner) er blant de største enkeltpostene i Harstadpakken. ᏢᏢStaten skal bidra med 250 millioner kroner, Troms fylkeskommune med 60 millioner og 930 millioner skal betales av brukerne gjennom avgifter. Nedbetalingstiden er 15 år. ᏢᏢHovedmålene for Harstadpakken: Harstad sentrum skal i fremtiden ha et transportsystem som gir et godt bomiljø og gjør det trivelig å gå, sykle eller oppholde seg i sentrum. Innfartsåren fra sør skal i fremtiden ha et transportsystem som binder sammen bebyggelse og virksomheter på langs og på tvers på en god måte for alle trafikanter. ᏢᏢHarstadpakken skal blant annet: redusere trafikken på riksveg 83 i sentrum med 40 prosent redusere trafikken i øvre bydel med 20 prosent gjøre det mulig å ferdes på et sammenhengende gang- og sykkelvegnett sikre full framkommelighet, forutsigbar reisetid og regularitet for de viktigste bussrutene sørge for at biltrafikken er sikret god framkommelighet på riksveg 83 sikre framkommeligheten på veger fra de største bolig- og næringsområdene som krysser riksveg 83 (Statens vegvesen). ««Jeg opplever at Statoil er genuint opptatt av å skape en ny fremtid i nord Jørgen Bratting, prosjektleder ved Kunnskapsparken i Harstad POSITIV : - Det positive som skjer i Harstad er et bilde på på ringvirkninger som kommer hele landsdelen tilgode, mener Jørgen Bratting ved Kunnskapsparken i Harstad HARSTAD Opptur - Etableringen av Drift Nord har gitt Harstad en psykologisk boost. Den tydelige beslutningen og det positive signalet ga innbyggere og næringsliv større tro på seg selv og fremtiden. Tekst: Jonas Ellingsen Slik kommenterer prosjektleder Jørgen Bratting ved Kunnskapsparken i Harstad oppturen etter Helge Lunds kunngjøring 22. mars i fjor: Da annonserte Statoilsjefen at Drift Nord legges til Harstad noe som langt på vei etablerer byen som et sentrum for oljevirksomhetens videre ekspansjon i nord. Og Brattings karakteristikk stemmer godt med den stemningen Petromagasinet fornemmer da vi besøker byen: Positiviteten og stå-på viljen er tilstede i fullt monn. Det er lett å glemme at byen har vært gjennom sine tøffe år med nedbygging av arbeidsplasser i Forsvaret og en skrantende verkstedindustri. Så sent som i 2005 gikk hjørnesteinsbedriften Kaarbø-verkstedet konkurs. I dag kan man få et inntrykk av at dette var noe som skjedde for lenge siden... Nå peker pilene oppover. Olje- og gassindustrien ser mot nord, og en fjerdedel av alle leteoppdragene i Statoil skjer nå med utganspunkt i Harstad. Det gjør at etablerte aktører som Aibel og Weatherford også vil være i byen. De neste årene vil innbyggertallet øke kraftig som følge av at flere hundre nye arbeidsplasser skal fylles. Vertskommunen Harstad tøyer de økonomiske rammene når de investerer i 10 PetroMagasinet - Utgave

11 STATUS HARSTAD På full fart opp Harstad er blant de ti kommunene som har klatret mest på NHO s kommunebarometer de siste årene I dag rangeres Harstad som nr. 163 blant landets 430 kommuner. - Hadde det ikke vært for den høye gjelden i kommunen ville plasseringen blitt langt høyere, sier seniorøkonom Einar Jakobsen til Harstad Tidende. I følge økonomen scorer byen godt med hensyn til befolkningsvekst og alderssammensetning. Det største spranget skjer imidlertid på feltet kompetanse, der Harstad har klatret 260 plasser de siste fem årene. FRITID: Et gjennomgående gang og sykkelveinett er blant tiltakene som skal høyne trivselen i Harstad. ««Jevnlig møter jeg ansatte i selskapet som er svært entusiastiske i forhold til å være med å skape ny vekst og utvikling i landsdelen Jørgen Bratting ny infrastruktur som skal håndtere veksten fremover. Gjennom «Harstadpakken» spleiser stat, fylke og ikke minst trafikantene selv på en milliardinvestering for å få bedre transportløsninger og høyere trivsel i og rundt bykjernen. I privat regi er flere næringsbygg, kjøpesentere og leiligheter under planlegging. - Joda. Det skjer helt klart mange positive ting i Harstad for tiden. Men det er viktig å løfte blikket og se dette i en større sammenheng, sier Bratting. Han legger frem et syn vi møter flere steder i Harstad: De nordnorske byene er hver for seg for små til polarisering. Det er viktig å tenke helhet og samarbeid, slik at det samlede utbyttet for Nord-Norge blir størst mulig. - Det positive som skjer i Harstad nå er et bilde på ringvirkninger som skal komme hele landsdelen tilgode de neste årene, sier Jørgen Bratting. I jobben som prosjektleder hjelper han personer og bedrifter med å utvikle og kommersialisere ideer både for det nasjonale og internasjonale marked. Tidligere ledet han Oljedirektoratets avdeling i Harstad og har fulgt utviklingen i byen gjennom flere år. Han snakker mer enn gjerne om «Statoileffekten» og oljeselskapet rolle som samfunnsbygger. - Jeg opplever at Statoil er genuint opptatt av å skape en ny fremtid i nord. I 2006 hadde selskapet vært i Harstad i 30 år, og rundt dette tidspunktet kunne man se at selskapet fikk et langt tydeligere fokus på å skape ringvirkninger og arbeidsplasser lokalt. De gikk dypere inn på problemstillinger, så på muligheten og lyttet til innspill. V&M strategien og leverandørutviklingsprosjektene er resultater av dette, sier Bratting. Han medgir at Statoil naturligvis har alt å tjene på å levere på dette punkt i forhold til føringene i oljemeldingen, men opplever engasjementet som ekte. - Jevnlig møter jeg ansatte i selskapet som er svært entusiastiske i forhold til å være med å skape ny vekst og utvikling i landsdelen. Og jeg skjønner dem godt, for de er med på noe helt unikt. Statoil er et selskap med kraft til å endre og bygge opp samfunn, slår prosjektlederen fast. n Tromsø og Finnmark ligger helt på topp i en undersøkelse i regi av NHO som viser forventet sysselsetting i Det er spesielt bedriftseiere innen sjømat, olje og reiseliv som forventer økning i antall ansatte. Så noe skjer i nord, og spesielt i vekstsentrene langs kysten, sier Jakobsen. - Jeg tror vi kommer til å se Hammerfesteffekten i Harstad om kort tid, sier NHO s regiondirektør Trond Skotsvold, med klar adresse til den den nordnorske kommunen som har klatret mest på NHO s lister. Regiondirektøren minner forøvrig om potensialet i landet nest største eksportnæring: Sjømatindustrien. Skal Norge vokse innen sjømat, er de tre nordligste fylkene sentrale. Det er her arealene ligger, sier han. Harstad tøyer lånegrensen Harstad kommune har tøyd lånegrensen for å blir en attraktiv kommune for innbyggere og næringsliv. Kommunen har i dag en gjeld på 2,2 milliarder kroner: Gjelden vil trolig fortsette å vokse noen år. Årlig innbetaling til renter og avdrag utgjør ca 50 millioner, mens låneopptaket ligger på ca millioner kroner pr år. Rådmann Hugo Thode Hansen medgir at det er utfordrende å balansere kravene fra en i by i vekst med nedbetaling av gjeld. - Vi har god kontroll nå, men det er åpenbart at vi må bremse ned etterhvert. Med en gjennomsnittlig avdragstid på 45 år er ikke belastningen på 45 år er ikke belastningen på den daglige driften så stor, men gjelda vil følge oss i lang tid. Det blir mindre penger til velferdsgoder og investeringer i fremtiden, sier rådmannen. PetroMagasinet - Utgave

12 Offshore Completion Systems Completion Convention #09 crews often labour Systems to create a deepwater experience. We call our From the reservoir to the workplace wellhead we bring the teams and the technology together for today s northern area challenges. challenges, with our expansion into modern offices The in Harstad. North Sea Well Integrity and Control This is our workplace and we know what it takes. Our expertise and capabilities are OffshoreCompletions@weatherford.com

13 STATUS HARSTAD - En fantastisk reise Slik beskriver lokasjonsleder Jan-Are Gudbrandsen de tre årene som har gått siden Aibel etablerte seg i Harstad. Tekst: Jonas Ellingsen Fra starten høsten 2010 og frem til i dag har det vært en rivende utvikling. I denne perioden har staben økt fra et titalls medarbeidere til 110 fast ansatte. Til enhver tid er det også mellom innleide medarbeidere på huset, og det åpne kontorlandskapet vi møter hos Aibel i Harstad summer av aktivitet og liv. Hurtig vekst har ofte sin pris. Jakten på den rette kompetansen har til tider vært en utfordring, medgir lokasjonslederen. - Utdanning er en ting. Men å finne nok medarbeidere med kombinasjonen av teoretisk bakgrunn og erfaring som vi etterspør er ikke lett. I mange tilfeller blir løsningen å satse på dyktige studenter som vi skolerer videre. Vi har blant annet rekruttert mange medarbeidere blant studentene på universitetet i Tromsø og på høyskolen i Narvik. Resultatet er at vi har en rekke unge nordlendinger blant våre ansatte. Det er utelukkende positivt, sier Gudbrandsen. VEKST: Kari Yttergård er teknisk koordinator ved Aibels travle avdeling i Harstad. Kontraktene med Statoil og Shell har så langt gitt 110 faste arbeidsplasser ved avdelingen. Foto: Jonas Ellingsen Selv er han svært fornøyd med å være tilbake hjembyen Harstad etter flere år i jobb andre steder, blant annet som Statoil-ansatt i Stavanger. - Klart det er artig å oppleve at byen blomstrer og har slik medvind som nå. Det skjer veldig mye spennende for tiden, og det er givende å være en del av dette miljøet, sier Gudbrandsen. De viktigste oppgavene til Aibel Harstad er vedlikehold og modifikasjoner på Statoils produksjonsskip på Nornefeltet samt oppgraderinger for Shell på Draugen-plattformen. Bakgrunnen for Aibels satsing i Harstad er nettopp V&M-kontrakten med Statoil. Oljeselskapet krever at at 70 prosent av de som jobber med kontrakten skal være lokalisert nært Statoils driftsanlegg. Gudbrandsen ser ingen mørke skyer på himmelen for videre vekst og utvikling i Nord-Norge. Men han peker på at økt poliarisering mellom byene i nord kan skape utfordringer. - Vi har ikke folk nok eller store nok byer i landsdelen til å drive med rivalisering. Skal vi lykkes i nord må se helheten, samarbeide og dra veksel på hverandres EKS-HYDRO: Aibels avdeling ligger i det tidligere Hydro-bygget på Kanebogen rett utenfor Harstad. V&M kontrakten for Statoil på Norne krever nærhet til oljeselskapets driftsanlegg. Foto: Jonas Ellingsen fortrinn. Da må miljøene i Harstad og Bodø kunne glede seg over at Aker Solutions etablerer seg i Tromsø, sier han. Lokasjonslederen tror heller ikke det vil være bra med et ensidig oljefokus i nord. - Mangfold har vært styrken i landsdelen. Vi har mange ressurser og flere ulike og kompetente fagmiljø. Slik bør det fortsette. Vi vil miste noe vesentlig dersom næringsstrukturen i Nord-Norge blir for ensidig, mener Jan-Are Gudbrandsen. n PetroMagasinet - Utgave

14 Borekurs Brønnteknikk VG2 Lånekasse-godkjent Eksamensgaranti Fleksibel undervisning Nye kurs starter i januar. Les mer på

15 STATUS HARSTAD VOKSER: Statoilbygget på Medkila utenfor Harstad blir snart for for lite. Innen 2020 vil det være 550 ansatte ved avdelingen. Statoil drar veksten i Harstad De neste syv årene skal Statoil ansette 200 nye medarbeidere i Harstad. Etableringen av Drift Nord i mars har allerede gitt i oljebyen i nord et solid løft. Tekst: Jonas Ellingsen De første nye medarbeiderne er allerede på plass ved Statoils avdeling på Medkila, noen kilometer utenfor Harstad sentrum. I følge informasjonssjef Eskil Eriksen har det vært god respons på rekrutteringskampanjen som i første omgang tar sikte på å skaffe 35 nye ansatte. - Det vi søker nå er geofysikere, geologer og ingeniører som skal knyttes til leting på Norne og Aasta Hansteen. I industrien er det stor rift om disse arbeidstakerne. Her snakker vi om et globalt arbeidsmarked, der vi også er nødt til å se utenlands for å sikre oss den kompetansen vi trenger. 23 nasjoner er allerede representert blant våre ansatte her i Harstad, sier Eriksen, Historisk sett har Statoil vært en attraktiv arbeidsgiver. I forbindelse med rekrutteringen til Harstad er det ingen ulempe at bransjens øyne er rettet mot nord. - Mange ønsker å ta del i det som nå skjer, sier Eriksen, som ikke legger skjul på hvorfor han byttet arbeidssted fra Stavanger til Nord-Norge. - Det er her de spennende prosjektene er, medgir han. Innen 2020 skal det være 550 Statoil-ansatte i Harstad. Den planlagte veksten medfører at avdelingen på Medkila blir for liten om få år. En rekke aktører har meldt seg for å huse Statoil (se egen sak). Selskapet hadde på et tidspunkt åtte alternativer til vurdering, men nå er feltet snevret inn. - Enten oppgraderer vi eksisterende avdeling eller så flytter inn i nytt bygg. Lander vi på nybygg, står valget mellom Mercurtomta, Harstad Teknologipark eller Harstad Skipsindustri. Hvilket prosjekt vi lander på blir avgjort i løpet av året, sier Eskil Eriksen til Petromagasinet. Stadig nye funn har på få år gitt tre oljeprovinser i nord. Aktivitetsnivået har vokst hurtig, og selv om etablerte aktører trekker nordover gir aktivitetene også stadig mer å gjøre for lokale leverandører. Gjennom prosjektet "Leverandørutvikling i Nord-Norge"hjelper Statoil lokale bedrifter til å kvalifisere seg som leverandører til petroleumsindustrien. Vi kobler lokale leverandører med våre hovedleverandører i et nettverk, men nøkkelen til suksess er at hovedleverandørene etablerer seg i nord, understreker informasjonssjefen. I følge "Levert-rapporten" fra Kunnskapsparken i Bodø omsatte nordnorsk leverandørindustri varer og tjenester for 4,5 milliarder kroner i Det er en økning på 20 prosent fra 2011, og sier sitt om hvilke ringvirkninger som kan skapes i nord. Her har vi nok bare sett begynnelsen, mener Eskil Eriksen, og peker på at 2013 ser ut å bli et nytt rekordår. Ifølge samme undersøkelse foreventes nordnorske leverandørindustrien å øke leveransene med nesten 1 milliard kroner i år. PetroMagasinet - Utgave

16 STATUS HARSTAD ««Den maritime kompentansen dannet grunnlaget for oljesatsingen i Harstad. Erik Dotzler Taule, Hamek RIVES: Går alt etter planene må den gamle skipshallen vike plass for et nytt kontorbygg som skal huse egne og eksterne leietakere. Senteret er med på listen når Statoil vurderer nye lokaler. Ny puls i hjertet av Harstad Landsdelens største tørrdokk tar form like sør for Harstad sentrum. Kombinert med den maritime kompetansen som finnes i regionen, tar Harstad Skipsindustri sikte på å utføre kompliserte oppdrag for supplybåter og store skip såvel som service på oljerigger. Tekst: Jonas Ellingsen Det er dokka ved det tidligere Kaarbøverkstedet som nå oppgraderes for den nye oljeveksten i nord. En gang i tiden hadde 700 ansatte sitt levebrød fra bedriften. Verkstedet var hjørnesteinsbedrift og livsnerve i byen. Nå slår pulsen igjen med friske takter på 75 mål store området i utkanten av sentrum. Lite ventetid - Den maritime kompentansen dannet grunnlaget for oljesatsingen i Harstad. I dag fremstår Harstad og regionen med en svært kompetent og komplett maritim industriklynge. Vi har det meste vi trenger inne rekkevidde og det gir oss et stort fortrinn: Vi kan ta kompliserte oppdrag på kort varsel. Vi blir alene om et slikt tilbud i nord, da nærmeste reelle konkurrent blir på Vestlandet. Det sier daglig leder i Harstad Skipsindustri, Ola Karlsen og styreleder i datterbedriften Hamek, Erik Dotzler Taule.. Etter at Kaarbø-verkstedet ble lagt ned i 2005 ble det en periode med stillstand, og det var lenge uklart hvem som satt med ansvar for å rydde opp i forurensningene etter flere år med verkstedindustri. Nå er ansvaret fordelt og ryddearbeidene i full gang. Lukrative rigger Den nye tørrdokken skal stå ferdig i mars 2014, og bedriften med 90 ansatte har da mulighetet for å ta imot store offshorefartøy. Men ambisjonene stopper ikke der. Planene omfatter også en dypvannskai for å kunne ta imot store rigger for vedlikehold og service. - En periodisk kontroll av en rigg tar 30 dager og krever rundt 400 arbeidstakere. I tillegg vil oppdraget utløse tre ganger så mange sysselsatte i andre tjenestesegment. Dernest kommer muligheten for oppdrag når riggen er i produksjon, sier Taule. Han slår fast at riggene representerer det et enormt potensial for sysselsetting, der en enkelt rigg kan generere rundt 300 årsverk i regionen. Må mudres - I dag befinner det seg åtte rigger innenfor vårt område, og etterhvert som leteaktiviteten øker vil det komme flere. Hvis ingen aktører i nord møter riggselskapene og deres behov, vil oppdragene gå sørover. I Harstad har vi 37 av de 40 tjenestene som er nødvendig for å gjøre service på en rigg. De tre siste er spesialiserte tjenester, men de kan vi hente inn, sier han. En liten men viktig detalj gjenstår før bedriften kan ta lukrative oppdrag for 16 PetroMagasinet - Utgave

17 STATUS HARSTAD riggselskapene. Havbunnen utenfor kaiområdene må mudres opp, og grunnen eies av det offentlige. Arbeidet opp mot politikerene har så lang ikke gitt resultat, og hverken staten eller Troms Fylke har så langt sett det som sitt ansvar å bruke 30 millioner kroner på å utdype havna. Nybygg Harstad Skipsindustri lar ikke dette stoppe den planlagte utviklingen av selskapet og området. Bedriften har snart ISO-sertifisering på plass, og på kort sikt skal staben økes til 120 ansatte. Et mer langsiktig mål er 300 ansatte. Lykkes bedriften med sine planer vil det være behov for mange nye fagarbeidere og prosjektledere. Og en slik satsing krever plass. Harstad Skipsindustri vil også føre opp et kontorbygg som kan romme flere hundre ansatte. Den gamle og ruvende skipshallen, populært kalt "brunosten" må rives for å gi plass til nybygget, som både skal romme egne prosjekter og eksterne leietakere. - Vi ønsker å bygge opp et engineering-miljø basert på maritime kompetansearbeidsplasser. Prosjektet er pr dags dato inkludert i Statoils planer for nye lokaler, der oljeselskapet TØRRDOKK: Fortsatt fylt med sjø, men i mars 2014 åpner den nye tørrdokken i Harstad med en prislapp på 120 millioner. - Satsingen omfatter også ny dypvannskai som gjør det mulig å ta imot oljerigger, forklarer Knut Bjørklund. vil ta en avgjørelse før årsskiftet. - Vi bygger når vi har leietakere, sier Ola Karlsen. Begge skriver under på at Statoil-effekten og opprettelsen av Drift Nord har gitt Harstad et løft uten sidestykke. - Signaleffekten er utrolig sterk. Etableringen fungerer som magnet som drar kompetanse og nye bedrifter til byen. Vi er en del av et miljø som vokser seg stadig større og det gir oss en ny tyngde utad, sier Karlsen og Taule. n We improve recoveries wellbore.no

18 STATUS HARSTAD ««Det er en merkbar positivitet i Harstad, og det er ingen tvil om at Statoil og Drift Nord er et lokomotiv for mye av det som nå skjer Stig Kjærvik - Imponert over grunderånden Direktøren for Harstadregionens Næringsforening er imponert over viljen til satsing og nyskaping i egen by. Tekst: Jonas Ellingsen - Kanskje er det mangelen på subsidier og kunstig åndedrett som er årsaken? Mens mye av veksten i Bodø og Tromsø skyldes flere offentlige arbeidsplasser, har Harstad en annen bakgrunn. Til tross for nedbygging av Forsvaret og nedgang i skipsverftsindustrien har byen hatt en positiv utvikling og stabilt innbyggertall. Her har man ikke latt seg stoppe av motgang slår Stig Kjærvik fast. Mer enn olje Direktøren har bare et par måneder bak seg i den nye jobben, men stortrives allerede i det hektiske og satsende bedriftsmiljøet i oljebyen. - Det er en merkbar positivitet i Harstad, og det er ingen tvil om at Statoil og Drift Nord er et lokomotiv for mye av det som nå skjer. Men mulighetene er ikke bare knyttet til petroleumsindustrien. Vi har mineraler, sjømat og andre naturressurser. Klimaendringene vil medføre økt trafikk gjennom TROR: - Harstad og resten av landsdelen har de beste årene foran seg, mener Stig Kjærvik. (Foto: Oddleif Andreassen) Nordvestpassasjen, med flere skip i vår nærhet. Det bør vi utnytte. Jeg er blant optimistene som tror landsdelen har de beste årene foran seg, sier direktøren. Helheten viktig Med en bakgrunn som blant annet omfatter 10 år som selvstendig næringsdrivende, 15 år som regionsjef for Eltek i Midt- og Nord- Norge og åtte år som regionsjef for Maskinentreprenørenes forbund i Nord-Norge, har Kjærvik nær kjennskap til landsdelens næringsliv. Nå jobber han på heltid for å skaffe lokalt næringsliv de beste betingelsene for utvikling og videre vekst. I dette perspektivet har Kjærvik fokus på samferdsel såvel som høyere utdanningstilbud i regionen og grunnleggende infrastruktur som barnehager, skoler og boligtomter. - Alt henger sammen. Det vil være trist om vi skapte arbeidsplasser for så å oppleve at ingen vil flytte hit på grunn av dårlige kommunale tilbud, sier han. Samferdsel Kjærvik er særlig opptatt av gode kommunikasjonslinjer, både internt i Harstadregionen, i Midtre Hålogaland med sine innbyggere og mot resten av verden. Han trekker frem Harstadpakken, nye E10, Hålogalandsbrua, tunnel under Kåringen og oppgradering av Ofotbanen som viktige prosjekter. 18 PetroMagasinet - Utgave

19 Møter kompetansebehov Fra i år kan Høgskolen i Harstad tilby forkurs for ingeniører - Det gleder oss at vi har fått i stand dette tilbudet sammen med Høgskolen i Narvik, og at vi slik kan bidra til å møte nye kompetansebehov som melder seg f.eks. med økt oljerelatert virksomhet her i Harstad, sier rektor Bodil Olsvik ved Høgskolen i Harstad. Dette markerer samtidig nok en utvidelse i det allerede gode samarbeidet som er etablert mellom våre to institusjoner, tilføyer hun. UTDANNING: Det nye forkurset ved Høgskolen i Harstad møter behovet til lokalt næringsliv. - Skal vi kunne håndtere veksten og nye oppdrag må vi utvide arbeidsmarkedet og sørge for at folk kommer seg raskt rundt i regionen. Vi bør ha rask kommunikasjon og samarbeid mot verkstedbedriftene i Lofoten, Vesterålen og Grovfjord. To spors jernbane vil gi oss en grønn korridor mot EU. På ønskelista står naturligvis også utdyping av havneområdet ved dokka og at Harstad får status som stamnett-havn. Vi kan ikke la mulighetene til å betjene riggmarkedet gå fra oss på grunn av noen meter med mudder, sier Kjærvik. Tydelig og synlig Som medlem av sekretariatet i Vegforum Nord ser han til sin glede at bevilgningene til samferdsel i nord beveger seg oppover. Da Nasjonal transportplan ble lagt frem i 2008 hadde Nord-Norge en andel på tre prosent. I den nyeste planen har andelen økt til 16 prosent. - Det handler om å stå samlet om de viktige kravene, være tydelig på hva vi vil og være synlig på de politiske arenaene der beslutningene tas, avslutter direktøren. n Forkurset er tiltenkt og beregnet for studenter som ikke har tilstrekkelig bakgrunn fra videregående skole. Disse kan i løpet av ett år skaffe seg nødvendig grunnlag og faglig god bakgrunn for å kunne gjennomføre Bachelor i ingeniørfag og maritim høgskoleutdanning. - Et etterlengtet tilbud som blant annet gjør det lettere for lokalt næringsliv å etterutdanne sine ansatte, sier en fornøyd direktør i Harstadregionens næringsforening, Stig Kjærvik. We are the power tool company wellbore.no

20 STATUS HARSTAD FUTURISTISK: Nordlysparken får ikke Statoil som leietaker, men det endrer ikke planene. Bygget som skal romme forretningssenter, flerbrukshall for fysisk aktivitet og et eventuelt kjøpesenter skal stå ferdig i Byggeboom i Harstad Flere store næringsbygg er på tegnebrettet i Harstad. Spenningen knytter seg til hvem som eventuelt får Statoil som leietaker. Tekst: Jonas Ellingsen Statoil har nå utpekt tre alternativ dersom selskapet går for nybygg: Nordicgruppens eiendom ved Mercur, prosjektet til Harstad Skipsindustri og Harstad Teknologipark. Dermed ser Statoil bort fra fra Nordlysparken, et spenstig prosjekt som planlegges oppført på et 500 mål stort område utenfor byen, med blant annet Coop og Barlindhaug eiendom på eiersiden. Prosjektleder for Nordlysparken, Raymond Olsen sier Statoils avgjørelse ikke endrer på deres planer. Anlegget skal stå ferdig i 2017, og skal inneholde et forretningssenter og en flerbrukshall for fysisk aktivitet. Ønsket er også et stort handlesenter. - Vi respekterer fullt ut at de har valgt oss bort. Det viktigste for Harstad er at de bygger nytt. Det betyr fortsatt vekst for FUTURISTISK 2: Nordlysparken fra siden 20 PetroMagasinet - Utgave

21 We make you save operational costs wellbore.no

22 STATUS HARSTAD Harstad vedkommende i årene fremover, sier Olsen. Teknologipark Harstad Teknologipark kan bli landsdelens mest spennende møteplass for teknologi- og petroleumsrelaterte næringer, sier Trond Slettbakk, adm. direktør i Kunnskapsparken Nord. Kunnskapsparken Nord og SIVA går nå sammen om å utvikle et splitter nytt innovasjonssenter i Harstad Teknologipark på Stangnes, noen få kilometer sør for Harstad sentrum. Tomta er klar, og initiativtakerne kan nå legge fram et svært spenstig prosjekt. På 9000 m2 fordelt på to byggetrinn, planlegges det et innovasjonssenter som rommer små og store teknologibedrifter. Det skal legges til rette for møteplasser og fellesfunksjoner, som kantine, minglearealer og møterom. Innovasjonssenteret skal også huse sentrale aktører som jobber for å utvikle det nordnorske næringslivet. BYÅPNER: Sjøkanten senter vil lage et maritimt miljø med adkomst for båter og uteservering mot sjøen. SIVA ønsker å legge til rette for sterke næringsklynger. Vi ser at slike miljøer fremmer nyskaping, og bidrar til en betydelig vekst i næringslivet, sier utviklingssjef Lise Bartnes Aalberg i SIVA, og legger til: Vi ser at Harstad-regionen har et betydelig potensial i å samle og utvikle sitt teknologimiljø. Derfor er vi glad for at både Harstad kommune og Troms fylkeskommune er viktige bidragsytere til dette viktige prosjektet, sier hun. SATSER: Salto satser på flere butikker og 200 nye parkeringsplasser midt i byen. Trond Slettbakk viser til at Statoil nå vurderer sin fremtidige lokalisering i Harstad. Dersom Statoil velger å lokalisere seg i Harstad Teknologipark, vil dette være en sterk drivkraft for det planlagte innovasjonssenteret. Dette vil igjen styrke grunnlaget for en svært spennende petroleumsog teknologiklynge i landsdelen, mener Slettbakk. Kjøpesentre Tre kjøpesentre med en samlet prislapp på nærmere milliarden er også på planstadiet i Harstad. Samtlige tre prosjekter, Amfi Kanebogen, Sjøkanten senter og Salto er oppgraderinger av eksisterende sentere. Mens trenden har vært å flytte butikker ut fra sentrum, satser Salto på å utvide Bysenteret midt i sentrum ved å inkludere et nytt kvartal. Her skal blant annet en nabogård rives og erstattes av et moderne kjøpesenter. TEKNOLOGIKLEKKERI: Harstad Teknologipark tar mål av seg til å bli landsdelens mest spennende møteplass for teknologi- og petroleumsrelaterte næringer. 22 PetroMagasinet - Utgave

23

24 FINNMARK SYNLIGE: Tre til fire rigger i Barentshavet merkes i økt aktivitetsnivå også på Polarbase (Foto: Bjørn Tore Bjørsvik) Hektisk i Hammerfest Aktivitetsnivået i Barentshavet er på sitt høyeste siden Snøhvit-utbyggingen, og dermed er aktivitetsnivået i landets nordligste petroleumsklynge, Hammerfest, på et all time high: Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik - Hvordan er det å være ordfører i Hammerfest akkurat nå? - Det er spennende, men hektisk, sier Alf E. Jakobsen, ordfører i Hammerfest til Petromagasinet. - Samtidig som det skytes seismikk, øker den øvrige leteaktiviteten. Samtidig er Snøhvit-anlegget i full drift, og om kort tid kommer Goliat i sving, smiler han. - Og det kommer til å fortsette. Letingen skaper verdier Så langt i år (per 30. oktober, red.) er ni letebrønner påbegynt, mens tre produksjonsbrønner er boret på Goliat, viser tall fra Petro.no`s Leteuken og Oljedirektoratet (OD). Samtidig er det skutt, og skytes fremdeles, store mengder seismikk. Hittil i år er 32 undersøkelser påbegynt i Barentshavet Sør, to i Barentshavet Nord, mens ytterligere 8-10 undersøkelser er planlagt, viser tall fra OD. Selv om eventuelle utbygginger fra denne leteaktiviteten ligger noe fram i tid, merker byen allerede effekten av den økte interessen. I tillegg til at Polarbase og Hammerfest havn har økt omsetningen på grunn av seismikkbåtene og leteriggene, har 8-10 standby- og andre støttefartøy gått i skytteltrafikk mellom Polarbase, prospektene og Goliat hele året. Og Jakobsen tror den pågående leteaktiviteten vil fortsette å gi positive resultater. - Jeg er veldig optimistisk i forhold til Statoils områder rundt Hoop, sier han, med henvisning til OMVs Wisting Central funn i den sørlige delen av nevnte område, men er også fornøyd med at Lundin traff blink med sin Gotha-brønn. Svært fornøyd. - Har nådd kritisk masse - Det som skjer i området nå er positivt både for Nord-Norge og Finnmark generelt - og for Hammerfest spesielt, sier han. - Vi har klart å utvikle et, det jeg ubeskjedent nok mener er et sterkt petroleumsmiljø i og rundt byen. Med stort og smått er vi oppe i 90 bedrifter innenfor det som vi kan kalle oljerelatert virksomhet; base og heliport, vi har fått riggkai og kai for større båter. Og snart skal vi forhåpentligvis i gang med å mudre opp innløpet til innsiden av Polarbase for å ytterligere øke kapasiteten. Det ser ut for at Hammerfest nå har nådd kritisk masse, hva aktiviteter angår, sier han, men advarer mot å tro ting nå vil gå av seg selv. - Mye arbeid gjenstår, men det gjør det lettere å få inn nye bedrifter og ny aktivitet; det ene drar det andre med seg. Nytt næringsareal For å møte veksten, jobber kommunen kontinuerlig for å frigjøre nytt næringsareal, forteller Jakobsen. - Vi har fått frigjort er nytt område på Strømsnes rett over bukta for Polarbase. Området er på rundt mål. Mellom og av dette går til næring/industri, resten til bolig, forteller han. 24 PetroMagasinet - Utgave