Forkortelser Innledning Søknad om tillatelse Juridisk rammeverk Søknadsprosess og tidslinje...

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Forkortelser Innledning Søknad om tillatelse Juridisk rammeverk Søknadsprosess og tidslinje Bakgrunn Kort beskrivelse av Valhall-feltet Kort beskrivelse av borekakshaugen ved DP Formål Flytting av borekaksen Vurderte metoder for forberedelse av havbunnen Beskrivelse av planlagte aktiviteter Tidslinje Forberedende arbeid på havbunnen Forberedelser for installering av riggfundamenter Fjerning av kofferdammen Fjerning av overflødig slange Grusfylling av grøften etter den fjernede delen av 20 oljeeksportrørledningen Installering av HDJU Fjerning av HDJU-en Bruk av beredskapskjemikalier Miljøstatusbeskrivelse Fysiske miljøforhold Forurensningsstatus Borekakshaugen på Valhall DP Forurensningsstatus innenfor Valhalls 500m-sone Forurensningsstatus for Valhall-området generelt Flora og fauna Bunnfauna Plankton Fisk Havpattedyr Sjøfugl Miljøsårbarhetsvurdering Industriaktiviteter i området Miljøkonsekvensvurdering Aktiviteter og problemstillinger Spredning av sedimenter og miljøskadelige forbindelser DP-BP-S-0050 Side 2 av 51 Rev: 01

3 4.3 Miljøkonsekvenser Påvirkning på flora og fauna Utslipp til luft og konsekvenser av disse Andre miljøkonsekvenser Konsekvenser for annen næringsaktivitet Konsekvensreduserende tiltak Miljøovervåking og -styring Miljøovervåking Avfallshåndtering Planlegging av oljevern Konklusjoner Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Skrot som skal fjernes fra fundament-lokasjonene innenfor borekakshaugen 44 Vedlegg 2. Overvåkingsprogram DP-BP-S-0050 Side 3 av 51 Rev: 01

4 Forkortelser BP BTEX CTD DP DGT GHG GRP H2S HAZID HDJU HMS HVDC IP IPA JNCC Klif LoFS MR MRDB NOx NPD OBM OSPAR P&A PAH PCP PEC PH PL PNEC PSA PSD PSU QP ROV SPA SPMD SVO THC TOM VRD WP WROV BP Norge AS Benzene, Toluene, Ethylene, Xylene (benzen, toluen, etylen, xylen) Conductivity, Temperature, Density (konduktivitet, temperatur, tetthet) Drilling Platform (boreplattform) Diffusion Gradient in Thin film device (anordning for diffusjonsgradient i tynn film) Greenhouse Gas (drivhusgass) Group Recommended Practice (konsernets anbefalte praksis) Hydrogensulfid Hazard Identification (fareidentifikasjon) Heavy Duty Jack Up (stor oppjekkbar rigg) Helse, miljø og sikkerhet High Voltage Direct Current (høyspent likestrøm) (Valhall) Injeksjonsplattform International Protected Areas (internasjonalt beskyttet område) Joint Nature Conservation Council (britisk miljøorgan) (tidligere navn på) Miljødirektoratet Life of Field Seismic (seismikk for feltets levetid) Maersk Reacher Marine Resources Data Base (database for marine ressurser) Nitrogenoksid Naftener, fenantrener og dibenzotiofener. Indikatorer for OBM. Oil Based Mud (oljebasert borevæske) Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav Plug & Abandon (plugging og etterlatelse) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (Valhall) Produksjons- og kompresjonsplattform Predicted Effect Concentration (beregnet effektkonsentrasjon) (Valhall) Produksjons- og hotellplattform Production License (utvinningstillatelse) Predicted No Effect Concentration (beregnet nulleffektkonsentrasjon) Petroleumstilsynet Passive Sampler Devices (passive prøvetakingsanordninger) Practical Salinity Unit (praktisk salinitetsenhet) (Valhall) Boligplattform Remotely operated vehicle (fjernstyrt undervannsfartøy) Special Protected Areas (spesielt vernede områder) Semi Permeable Membrane Device (anordning med semipermeabel membran) Particularly Valuable Area (særlig verdifullt område) Total Hydrocarbon Content (samlet hydrokarboninnhold) Total Organic Material (organisk material totalt) Valhall Re-development (Valhall) Wellhead Platform (brønnhodeplattform) Working ROV (arbeids-rov) DP-BP-S-0050 Side 4 av 51 Rev: 01

5 1 Innledning 1.1 Søknad om tillatelse Denne søknaden sendes av operatøren BP Norge AS (BP) på vegne av rettighetshaverne i PL 033B/006B, som omfatter Valhall-feltet. Det er behov for permanent nedstengning og plugging (P&A) av brønner tilhørende Valhall DP (boreplattformen). Det vil bli benyttet en stor oppjekkbar rigg (HDJU) til å ta seg av P&A-aktivitetene. BP har sikret seg HDJU-en Maersk Reacher til å gjøre dette. For å legge til rette for trygg plassering av HDJU-ens ben (som skal monteres på fundamenter med skjørt (skirted spud cans), må det foretas noe forberedende arbeid på havbunnen, blant annet flytting av en del borekaks som har samlet seg ved DP, og den forurensede havbunnen rundt innretningen. Noen av de planlagte fysiske aktivitetene som må utføres før en kan sette HDJU-en på plass krever i henhold til miljøregelverket søknad, da aktivitetene kan føre til sekundær forurensing. Dette gjelder: Forberedende arbeid på havbunnen: o Fjerning av skrot og flytting av borekaks for å forberede grunnen der riggfundamentene skal stå o Fylling av grøften øst for DP som oppsto da 20" eksportrørledningen ble fjernet i o Fjerning av en stålstruktur (kofferdam) o Fjerning av en overflødig avløpsslange Installering av HDJU plassering av riggfundamentene Fjerning av HDJU fjerning av riggfundamentene Aktiviteter som innvirker på forurenset materiale vil bli begrenset til et minimum. De planlagte aktivitetene og miljøeffektene av dem blir nærmere beskrevet og vurdert i denne søknaden. Diverse mulige måter å utføre det forberedende arbeidet på er blitt vurdert, og søknaden drøfter de alternativene som er blitt identifisert og legger frem det alternativet som er valgt sammen med begrunnelsen for at det ble valgt Juridisk rammeverk Under henvisning til forurensningsloven 11, søker BP herved om tillatelse til å utføre forberedende arbeid og installering/fjerning av fundamenter slik at HDJU-riggen (dvs. de parabolformede fundamentene med skjørt, på engelsk «skirted spud cans») kan plasseres sikkert på havbunnen ved Valhall DP. Noen identifiserte skrotgjenstander vil måtte graves frem og fjernes fra havbunnen. For å sikre trygg plassering av fundamentene vil det også bli nødvendig med noe mudringsaktivitet, selv om dette skal begrenses til et minimum for å forhindre eller begrense sekundær forurensning. Angående mudringsaktiviteter vises det til forurensningsforskriften kapittel 22. Disse aktivitetene er allikevel tatt med i denne søknaden, da aktivitetene er forbundet med hverandre og underlagt det samme overordnede juridiske rammeverk, nemlig forurensningsloven Søknadsprosess og tidslinje Søknaden er utarbeidet i henhold til retningslinje TA-2847/2011 Retningslinjer for søknader om petroleumsaktiviteter til havs for relevante aktiviteter, og videre i henhold til Foruresningsforskriften DP-BP-S-0050 Side 5 av 51 Rev: 01

6 I et møte mellom Miljødirektoratet og BP 3. juli 2013, ble det klart at søknadsprosessen sannsynligvis vil ta uker, inkludert fire uker med offentlig høring og tre uker til å behandle mulige kommentarer. Første del av havbunnsforberedelsene planlegges utført i 1-2. kvartal Rigginntaket planlegges til midten av 2014, og P&A-aktivitetene skal pågå i ~6,5 år inkludert en eller flere flyttinger av riggen. Det er mulig at en enda større HDJU kommer til å ta over P&A-aktivitetene om noen år, men det antas at dette ikke vil få noen praktiske konsekvenser for dagens søknads-/tillatelsesprosess. 1.2 Bakgrunn Kort beskrivelse av Valhall -feltet Utvinningstillatelsene for Valhall (033B og 006B) omfatter blokk 2/8 og 2/11 i den sørlige del av norsk kontinentalsokkel (figur 1). Valhall ble oppdaget i 1975, godkjent for utbygging i 1977, og kom i produksjon i Feltet eies av Valhall-enheten som består av BP (35,95 %) og Hess Norge AS (64,05 %), med BP som operatør. Valhal Figur 1. Valhall -feltets beliggenhet i Nordsjøen Siden produksjonsstarten i oktober 1982 har feltet blitt videreutbygd med flere innretninger ved feltsenteret på Valhall og eksterne tilknyttede brønnhodeplattformer. Feltet ble opprinnelig bygd ut med tre separate plattformer; en boligplattform (QP), en boreplattform (DP), og en produksjonsplattform (PCP). I tillegg til disse er det så blitt installert en brønnhodeplattform (WP) og en vanninjeksjonsplattform (IP) ved feltsenteret. Feltet er nylig utvidet med en ny produksjons- og hotellplattform (PH), som ble satt i drift 1. kvartal 2013, og det ventes at feltet vil produsere frem til Oljen og gassen som eksporteres sendes via Ekofisk/Norpipe til Europa/Teesside. Figur 2 viser en illustrasjon av komplekset. Denne søknaden gjelder Valhall DP. DP-BP-S-0050 Side 6 av 51 Rev: 01

7 Figur 2. Infrastruktur over vannet og på havbunnen ved Valhall-komplekset Kort beskrivelse av borekakshaugen ved DP Gjennomsnittlig vanndybde rundt Valhall DP er 74 m. Havbunnen består av sand, overliggende tett til svært tett sand, bortsett fra der hvor kakshaugene ligger oppå sanden. Det ligger en borekakshaug (12 m høy, 70 m i diameter og ca m 3 i volum) under DP, like sørvest for boreslissene (figur 3). Borekaksen består av fast stoff, stort sett oppmalt utboret stein, bundet sammen med vann og oljerester. Det samlede hydrokarboninnholdet (THC) i kaksen er ~2-15 %, og det ble generert i perioden ved kontinuerlige boreaktiviteter med utslipp av borekaks med rester av oljebasert borevæske (OBM). Karakteriseringsundersøkelser av kakshaugen (se punkt 3.2.1) viser at den også inneholder miljøfarlige forbindelser som PAH, NPD, BTEX samt metaller. Kakshaugen er inhomogen, med til dels stor lokal variasjon både vertikalt og horisontalt. Den inneholder dessuten noe menneskeskapt avfall/skrot. Resultater fra miljøundersøkelser tyder på at konsentrasjonene av miljøskadelige forbindelser avtar gradvis, og er tilbake på akseptable nivå ca. 250 m unna midten på kakshaugen (Gardline, 2013). En mer detaljert beskrivelse av borekaksen og forurensningsstatus gis i punkt 3.2. DP-BP-S-0050 Side 7 av 51 Rev: 01

8 Figur 3. Øverst: Batymetri-kart av borekakshaugen og grøften ved DP, der de hvite ovalene viser hvor fundamentene skal plasseres. NB! DP-understellet er ikke vist. Havbunnsgrøften til høyre stammer fra fjerningen av 20 oljeeksportrøret i Nederst: Detaljert batymetri av kakshaugen, viser også hvor DP står (Kilde: Gardline). DP-BP-S-0050 Side 8 av 51 Rev: 01

9 1.2.3 Formål Som en del av forberedelsene til avslutningen av Valhall DP, er det besluttet å igangsette et program for permanent plugging (P&A) av brønnene. BP planlegger å starte dette programmet innen midten av 2014, ved hjelp av HDJU-riggen Maersk Reacher. En generell tillatelse som ble gitt av tidligere Klif for P&A-aktiviteter på norsk kontinentalsokkel (Klif, 2012-b) understreker betydningen av å utføre slike aktiviteter fra et miljøperspektiv. Havbunnen ved Valhall-senteret synker på grunn av kompaktering i kalkreservoaret, noe som påpvirker brønner og innretning. Dette er vanlig på enkelte felt i norsk sektor. Dette gjør det ekstra viktig at P&A-arbeidet starter så snart som mulig. Valhall DP er ikke konstruert for HDJU-tilgang, og derfor må det gjøres noe forberedende arbeid før Maersk Reacher kan plasseres og utføre P&A-arbeidet. Bena på HDJU-riggen står på fundamenter med skjørt, og ved normale operasjoner vil de trenge ned i havbunnen og gi riggen den nødvendige stabilitet. For å nå frem til brønnene må HDJU-en stå like ved DP både på den østlige og den vestlige siden. På begge sider vil to av HDJU-ens fundamenter måtte stå på steder der borekaksen er ca. 2 meter tykk. For å få nødvendig stabilitet må havbunnen jevnes, slik at fundamentskjørtene kan trenge ned i den opprinnelige havbunnen. Det anses derfor nødvendig å flytte noe av borekaksen. HDJU-riggen har planlagt ankomst i midten av 2014, og arbeidet med å legge til rette for installering av fundamenter (dvs. aktiviteter med å fjerne skrot og flytte kaks, ref. beskrivelsen i punkt 2) må utføres i første halvdel av Det er 30 brønnslisser (31 brønner) på DP-plattformen, og P&A-aktiviteten vil ta omkring seks og et halvt år. HDJU-riggen skal ha tilgang til brønnene fra to sider (øst og vest) av DP for å plugge og etterlate alle brønnene. Dagens plan tilsier at Valhall DP skal holdes i produksjon frem til 2018, mens det ombygde Valhallsenteret skal produsere frem til 2049 etter nåværende planer. For å illustrere størrelsen på Maersk Reacher, viser figur 4 hvordan den vil se ut ved Valhalls Flanke Nord, en mindre plattform som befinner seg 8 km fra selve Valhall-komplekset. Figur 4. HDJU ved Valhall Flanke Nord Flytting av borekaksen Muligheten for å føre borekaksmaterialet til land for behandling og deponering er blitt studert (DNV, 2011). Men dette alternativet ble valgt bort fordi man vurderte at det var det minst miljøvennlige av de alternativene som var studert (både med tanke på effekter på havmiljøet og på land), det var ikke teknisk utprøvd, det ville ta lang tid å gjennomføre, og det var det dyreste alternativet. Til å fjerne kaksen ble sugemudring ansett som den beste metoden, med vann som transportmedium som løfter DP-BP-S-0050 Side 9 av 51 Rev: 01

10 kaksen fra sjøbunnen opp til et fartøy. Dette vil kreve omtrent ti ganger så mye vann som kaksvolumet, og videre vil man antakelig deretter måtte separere ut vannet fra kaksen før kaksen blir sluttbehandlet (vanligvis termisk behandling). Så vil vannet måtte renses før det slippes ut til sjø. Man regnet med at den nødvendige prosess og logistikk ville bli temmelig komplisert. Kaksen som ville bli ført til land ville utgjøre et temmelig stort volum i nasjonal sammenheng, selv om det skulle la seg gjøre så lenge vannet ble separert ut offshore. Derfor har fokuset videre vært på offshorealternativene. Det anbefales i stedet flytting av kakset lokalt der så mye som mulig av borekaksen deponeres innenfor konturene av kakshaugen og det omliggende området som allerede er forurenset. Dermed unngår man at det forurensede området blir større og gjør konsekvensene minst mulig for eventuelle fremtidige kaksløsninger ved Valhall DP Vurderte metoder for forberedelse av havbunnen BP har vurdert fire alternativer for hvordan HDJU-fundamentene kan installeres på riktig sted og slik at man får den stabilitet som trengs for sikre operasjoner. Alternativene gjelder plasseringen av HDJU-en både på vestsiden og østsiden av DP, spesielt for de to fundamentene på hver side som skal stå der det nå ligger ca. 2 m borekaks. Fundamenteringsalternativene ble vurdert ut fra tekniske, sikkerhetsmessige og miljømessige kriterier. Fundamenteringsalternativene var som følger: 1. Alternativ 1. HDJU-ens fundament plasseres direkte i borekaksen med minimal forberedelse av underlaget. 2. Alternativ 2. HDJU plasseres på kunstige grusunderlag som etableres oppå borekaksen for å gi et jevnt og stabilt underlag. 3. Alternativ 3. Mudring av borekaks i områdene der riggens fundamenter skal stå på øst- og vestsiden av DP, slik at HDJU-en kan plasseres på flat havbunn, der alt skrot er fjernet. Materialet som graves ut vil bli flyttet til et annet sted mindre enn hundre meter unna. 4. Alternativ 4. Planering av havbunnen ved hjelp av riggens egne fundamenter («dra og slipp»). De fire alternativene beskrives nedenfor. Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer at man setter fundamentene rett ned på havbunnen. Dette vil påvirke ytre deler av borekakshaugen (se figur 5). For at fundamentene skal ha nødvendig stabilitet er maksimal skråning 20 grader. Som det fremgår av illustrasjonen er kakslaget ca. 2 m tykt eller mindre i disse områdene 1. Fundamentskjørtene må trenge gjennom dette laget og nå omtrent 3 m ned i opprinnelig havbunn. Dette ble i konseptfasen ansett som det beste alternativet, men mer detaljerte tekniske studier avdekket uvisshet om hvordan man kunne sikre nødvendig stabilitet samt en fare for at skrot kan skade fundamentenes funksjon. Dermed ble dette alternativet forkastet på teknisk grunnlag 2. 1 På stedene hvor det er planlagt at HDJU-fundamentene skal settes ned, er laget av forurenset borekaks ca. 1,5 2,0 meter dypt der de bakre fundamentene skal stå, men tynt eller ikke-eksisterende der de fremre fundamentene skal settes ned. 2 Den detaljerte stedsspesifikke analysen av grunnforholdene for Alternativ 1, direkte spudding av Maersk Reacher ned i borekaksen, viser at de geotekniske egenskapene i borekaksen vil svekke fundamenteringsstabiliteten ved dårlige værforhold, noe som kan føre til at bena på Maersk Reacher glir eller blir overbelastet. Dessuten er fundamentene på Maersk Reacher konstruert slik at det ikke vil være mulig for borekaksen å flytte på seg inne i rommene i fundamentene. Dette gjør at kaksen blir sittende fast og svekker fundamentenes evne til å trenge ned i de underliggende, bærende sandlagene. Før de detaljerte tekniske studiene regnet man med at borekaks som ble sittende i fundamentene kunne slippes ut igjen via de 12 og 14 rørene som vanligvis brukes til å slippe ut vann og myke sedimenter. Men på grunn av skrot som man venter å finne i borekaksen (f.eks. DP-BP-S-0050 Side 10 av 51 Rev: 01

11 Når et fundament blir installert, blir borekaks/myke sedimenter og vann inne i fundamentet ført ut via fundamentets rørsystem. Kaksvolumet ble anslått til ~1000 m 3 på hver side (eller 500 m 3 per fundament). Det ble foretatt modellering for å studere mulige miljøkonsekvenser av å spre ut kaksen fra rørmanifolden ca. 10 meter over havbunnen. Utslippsraten ble modellert til m 3 /t (BMT Cordah 2012). Det ble beregnet at forstyrrelsen forårsaket av fundamentinstalleringen kunne skape forurensningsnivåer i vannsøylen som kan ha en økologisk effekt, men dog sterkt begrenset i tid og volum (i m 3 vann, innen omtrent <224 m avstand og med en varighet avgrenset til 13 timer). Det ble ikke forutsett lignende effekter fra mudringsalternativet. Med tanke på effekten på havbunnen, ble imidlertid alternativet med å sette fundamentene rett ned, ansett som det beste. Figur 5. Alternativ 1. Direkte fundamentering minimum forberedelser. De grønne rektanglene viser hvor fundamentene står i forhold til borekakshaugen (vist i grått). Alt ernativ 2 I alternativ 2 trenger man et flatt kunstig underlag å sette fundamentene på (se figur 6). Underlaget kan antakelig lages av grus. Man antar det vil være nødvendig å lage et underlag som er minst 3 m dyp for å gi plass til dybden på skjørtene. Det å legge en betydelig mengde grus oppå deler av borekakshaugen antas imidlertid å kunne bli et problem i fremtiden, da det kan bli til hinder for eventuelle fremtidige fjerningsalternativer for borekaks ved DP, og vil øke mengden av oljeforurenset materiale. Med tanke på miljøet vil man derfor ikke anbefale å legge en slik mengde grus oppå borekakshaugen. Geoteknisk er dette alternativet usikkert i forhold til stabilitet, altså hvordan kaksen kommer til å oppføre seg under grusunderlaget. Siden underlaget ikke kan bli testet med grus oppå kaksen, som ligger oppå en stabil havbunn, er løsningen heller ikke anbefalt. Figur 6. Alternativ 2. Bygge opp et kunstig underlag sveisepinner, tau, kabelbiter, små metallbiter), og rørverkets mange bender, er det svært sannsynlig at rørene vil tette seg. En kan derfor ikke være sikker på eller verifisere at man vil lykkes i å plassere HDJU-riggen med denne metoden. DP-BP-S-0050 Side 11 av 51 Rev: 01

12 Alternativ 3 I alternativ 3 må en flytte på kaksen ved hjelp av mudring (se figur 7). Man antar at hver grop som skal graves ut er 25 m i diameter (et fundament måler 21 m i diameter). I tillegg til borekaksmaterialet tok utregningene med en ekstra 0,5 m under den opprinnelige havbunnen for å ta hensyn til lokale variasjoner i havbunnsnivå og fjerning av sammenblandet naturlig sediment og kaks. Det er da beregnet et utgravd volum på i alt ca m 3 (3500 m 3 på vestsiden og 3000 m 3 på østsiden). Hvis man tar høyde for en alternativ og større HDJU-rigg som kommer fra øst og graver ut nok til både Maersk Reacher og denne større riggen, vil utgravningsvolumet øke til anslagsvis 8000 m 3. Alt utgravd material skal plasseres på et annet sted lokalt, ikke mer enn ~100 m fra borekakshaugene, i områder som allerede er påvirket av kaksmateriale t. Mudringen vil ta ca. 3 måneder 3, atskillig lenger gjennomføringsperiode enn for de andre alternativene. Det vil foreligge en mulig risiko for at det lekker ut olje/forurensning fra kaksen som løftes, og denne risikoen må ivaretas. BP har også vurdert alternativer for hvor man kan plassere den kaksen som blir flyttet, og mulige steder drøftes nedenfor i punkt Figur 7. Alternativ 3. Mudring av borekakshaugen før plassering av fundamentene (sirklene viser de to fremre bena på HDJU-en på den østlige og vestlige siden av kakshaugen under DP. NB: Den vertikale skaleringen er overdrevet. Alternativ 4 Man har også pekt på muligheten for å bruke riggens egne fundamenter til å skrape bort kaksen. Dette ville redusere tiden som trengs til forberedelser betraktelig, og til å begynne med mente man at det også muligens kunne redusere miljøbelastningen av aktivitetene. Dette alternativet innebærer at de to bakre oppjekkbare bena settes litt på skrå når fundamentene senkes ned i kaksen der de skal plasseres. Så vil riggen flytte seg fremover, slik at fundamentene kan dra borekaksen bortover til et sted utenfor fundamentområdet. Denne teknikken er blitt brukt i områder som har myke sedimenthauger eller skrånende havbunn der man vil plassere fundamentene, og de blir trykt sammen og/eller fjernet av fundamentene for å lage en jevn havbunn. Denne metoden kalles dra og slipp -alternativet og er illustrert i figur 8. 3 En studie utført av DNV i samarbeid med REEF Subsea regnet med at man vil trenge 9 måneder eller mer for å mudre hele borekakshaugen, og da tok man ikke hensyn til mulige forsinkelser fordi man arbeider ved et felt i drift (DNV, 2011). Med de samme betingelsene vil det ta ca. 3 måneder å grave ut et faktisk volum på m 3. DP-BP-S-0050 Side 12 av 51 Rev: 01

13 Teknikken har ikke vært brukt på borekakshauger før og vil kreve at man fjerner skrotgjenstander både inne i og på overflaten av haugen for å unngå skade på fundamentet. Teknikken kan ikke verifiseres før jobben er gjort og er derfor forbundet med betydelig teknisk risiko. Men siden metoden drar og slipper borekaksen bort fra den foreslåtte fundamentplassen og lar fundamentet trenge dypt nok ned i havbunnen, og siden dette om nødvendig kan gjentas for å sikre at alt materialet blir fjernet, er det mindre sannsynlig at det vil resultere i at utløpsrørene tetter seg til. Metoden anses derfor som egnet som reserveløsning. I volum vil den fysiske effekten av arbeidet bli ganske lik som for mudringsalternativet, siden kaks i fundamentområdet pluss litt av området rundt vil bli flyttet. Borekaksforstyrrelsen vil kun vare i noen timer og ikke måneder som i mudringsalternativet, slik at det blir påvirkning på et stort volum i en kort periode. Dersom det setter seg fast kaksmateriale inne i fundamentet under installeringen (etter dra og slipp) vil kaksen bli ledet ut igjen gjennom rørmanifolden 10 meter over havbunnen. Dermed vil små partikler fordele seg i vannsøylen, mens grovere materiale legger seg på havbunnen ganske raskt. Det er en viss risiko med denne metoden for at eventuelle gjenværende skrotgjenstander som glir ned i gropa etter dra og slipp-arbeidet, kan sette seg fast i rørsystemet eller skade fundamentet, noe som igjen kan innvirke på eller stanse fundamentinstalleringen. Alt i alt kan dette alternativet ha noen miljøfordeler sammenlignet med mudring, siden eksponeringstiden blir mer begrenset, men det er også forbundet med risiko. På dette tidspunktet har man ingen forvissning om at metoden kommer til å fungere på borekaks, eller at man kan verifisere status på underlaget etter operasjonen. Trinn 1: Flytt riggen inn i endelig boreposisjon med de to bakre fundamentene over borekaksnivå. Trinn 2: Senk de to fundamentene ned i borekaksen til et nivå over den opprinnelige havbunnen. Trinn 3: Dra riggen langsomt bort fra DP-plattformen til en avstand på 1,25 til 1,5 ganger fundamentdiameter. Retningen må optimaliseres med tanke på f.eks. rørledninger. Trinn 4: Løft de to bakre fundamentene opp (1-2 meter) mens man flytter seg inn på endelig borelokasjon. Trinn 5: Senk fundamentene ned i havbunnen og gjør klar for forspenning. Figur 8. Illustrasjon av hovedtrinnene i dra og slipp-løsningen. Kilde: Maersk DP-BP-S-0050 Side 13 av 51 Rev: 01

14 Evalueringsoppsummering av alternativene Etter en grundig evaluering av (geo)tekniske, operasjonelle (marine), sikkerhetsmessige og miljømessige hensyn, har BP besluttet å planlegge det videre arbeidet i henhold til Alternativ 3 (flytting vha. mudring). Alternativ 1 (fundamentere rett i borekaksen) var det foretrukne alternativet til å begynne med, med hensyn til sikkerhet, miljø og marine forhold. Mer inngående studier senere har imidlertid vist at det ikke ville være teknisk gjennomførbart. Senere studier har videre vist at miljøfordelene i Alternativ 1 neppe er særlig store sammenlignet med Alternativ 3, siden det antakelig blir påvirkning på et tilsvarende volum borekaks, om enn i et annet tidsperspektiv. Som en del av Alternativ 1 må borekaksen transporteres ut gjennom fundamentrørene og manifoldsystemet, og vil bli sluppet direkte ut i vannsøylen ved en høy strømningsrate. Man mener derfor at Alternativ 1 vil ha en større påvirkning på vannkvaliteten enn Alternativ 3. På den annen side har Alternativ 3 større påvirkning på havbunnen enn Alternativ 1, selv om påvirkningen blir begrenset til områder som allerede er forurenset. Alt i alt er Alternativ 3 det beste av de alternativene som står igjen, spesielt siden det teknisk sett er ansett som mest gunstig. Alternativ 2 (kunstig grusunderlag) var ikke en foretrukket løsning iht. til noen av parameterne som ble vurdert og anbefales ikke. Dette er fordi løsningen ikke er utprøvd, har et kompleks fundamentdesign og engineering, krever stedsforberedelser i stor skala, og vil føre til en ny stor ansamling av forurenset grus i tillegg til den forurensede borekakshaugen under det kunstige underlaget. Volumet av ny tilført grus blir omtrent like stort som dagens borekaksvolum eller til og med større. Alternativ 3 (flytte kaksen) anses som den beste løsningen med hensyn til tekniske og marine forhold, samt risiko, og er sammenlignbar med Alternativ 4 når det gjelder sikkerhet og miljøhensyn. Som nevnt over er Alternativ 4 (dra og slipp) sammenlignbart med Alternativ 3 med hensyn til miljø og sikkerhet. Det er imidlertid noen risikoer forbundet med dette alternativet, og det vil derfor være en reserveløsning. Volumet av kaksmateriale som blir forstyrret blir omtrent det samme som i Alternativ 1 eller mer. Mulige konsekvenser av det planlagte arbeidet blir vurdert i inneværende søknad (punkt 4), med hovedfokus på det anbefalte alternativet (Alternativ 3) der man flytter borekaksen. DP-BP-S-0050 Side 14 av 51 Rev: 01

15 2 Beskrivelse av planlagte aktiviteter Noen av de planlagte fysiske aktivitetene som må utføres for å få HDJU-en på plass, blant annet forberedelsene på havbunnen, anses søknadspliktige i henhold til miljøregelverket da disse aktivitetene kan forårsake sekundær forurensning (ref. punkt 1.1.1). Dette gjelder: Forberedende arbeid på havbunnen: o Mudring og fjerning av skrot for å forberede fundamentunderlaget, inkludert flytting av mudret materiale o o o Grøften der den 20 eksportrørledningen før lå, må fylles med grus Fjerning av en stålstruktur (kofferdam) Fjerning av en overflødig avløpsslange Installering av HDJU plassering av fundamenter Fjerning av HDJU fjerning av fundamenter Dagens infrastruktur på havbunnen ved Valhall omfatter et komplisert nettverk av rørledninger, kabler med fiberoptikk, kraftledninger (HVDC) og LoFS-seismikksystemet (Life of Field Seismics). Dette begrenser mulighetene for plassering av en HDJU ved DP samt tilgang til stedet. En annen begrensning er grøften som oppsto da man fjernet den 20 eksportoljerørledningen i Denne grøften må fylles igjen. Alt undervannsutstyret er fortsatt i bruk, bortsett fra 20 eksportledningen øst for DP. Relevante elementer vises i figur 9. Fiberoptisk kabel PFS strøm/fiberoptisk kabel og Murdock fiberoptisk kabel like øst for kartområdet LoFS-kabel 20 EKO-spole Slange for produsert vann Valhall Flanke Nord 10 oljerør Delvis begravet kofferdam/forskaling 20 gasseksport 20 gassrør ikke i bruk IP stigerørskontrollkabel Grøft etter fjerning av 20 oljerør. Valhall Flanke Nord 8 gassløft Avfallsgjenstander på overflaten Figur 9. Rørledninger, kabler og skrot rundt Valhall DP. Elementer som har en direkte forbindelse med denne søknaden er merket med røde rammer i tekstboksene. DP-BP-S-0050 Side 15 av 51 Rev: 01

16 2.1 Tidslinje Forberedelsene på havbunnen er planlagt utført i første halvdel av Maersk Reacher skal etter planen ankomme stedet sommeren P&A-aktivitetene vil foregå i ~6,5 år. De vil sannsynligvis begynne med HDJU-en på vestsiden, og så vil den senere bli flyttet til østsiden og sannsynligvis bli byttet ut med en større HDJU-rigg for å kunne nå samtlige brønner. Maersk Reacher vil bli flyttet til et annet felt ca i henhold til våre nåværende planer. Hvis forberedelsene på havbunnen blir forsinket, kan arbeidet på østsiden fortsette etter at riggen er satt på plass på vestsiden. Følgelig er det kritisk å sikre at forberedelsene på vestsiden blir avsluttet våren I så fall må mudringen starte i første kvartal Forberedende arbeid på havbunnen Hensikten med forberedelsene på havbunnen er å sikre nødvendig geoteknisk stabilitet slik at fundamentene til HDJU-riggen kan stå støtt. Figur 10 viser omtrentlig plassering av fundamentene i forhold til borekaksen og diverse gjenstander på havbunnen. De viktigste havbunnsaktivitetene er: o o o o o Fjerning av skrot/gjenstander i borekakshaugen på stedene der HDJU-ens fundamenter skal stå, inkludert nødvendig utgravingsarbeid. Utgraving i borekakshaugen for å lage jevne områder der fundamentene skal stå Fjerning av kofferdamstrukturen Fjerning av avløpsvannslangen Fylling av grøften øst for DP som oppsto da 20 eksportledningen ble fjernet i Det fremre fundamentet vil bli plassert delvis over grøften. DP-BP-S-0050 Side 16 av 51 Rev: 01

17 Figur 10. Plasseringen av fundamenter i forhold til borekakshaugen og gjenstander på havbunnen Forberedelser for installering av riggfundamenter Som beskrevet i punkt 1.2.4, er det valgte alternativet å mudre og jevne ut havbunnen før fundamentene settes på plass. Dermed må følgende oppgaver utføres før riggen kan installeres: Fjerne skrot Jevne ut havbunnen ved mudring og lokal deponering av flyttet masse Undersøkelser som ble foretatt i 2013 har vist en del skrotgjenstander (~ 12) på eller i havbunnen/kakshaugen som kan skade Maersk Rearchers fundamenter. Disse gjenstandene må graves ut og fjernes under mudringskampanjen. Det er ennå ikke avgjort endelig hvilke skrotgjenstander som må fjernes, men det gis en indikasjon på antall og plassering i Vedlegg 1. Mudringskampanjen skal jevne ut havbunnen for de to bakre fundamentene til HDJU-en, både på østog vestsiden. Med tanke på Maersk Rearcher må det mudres et volum på i alt 6500 m 3, men dette øker til 8000 m 3 dersom en bruker en større HDJU-rigg på østsiden. Dette mudringsvolumet omfatter også noe mudring av nærliggende kakslag for å unngå at materiale glir ned i den mudrede gropa. Dette gjøres ved å lage en vinklet skråning (se figur 7). Verktøyet som skal brukes til mudringsaktiviteten skal bestemmes etter en anbudskonkurranse. Men det skal fokuseres på å velge et verktøy som i minst mulig grad virvler opp og sprer det forurensende DP-BP-S-0050 Side 17 av 51 Rev: 01

18 sedimentet. Det blir antakelig et undervanns beltekjøretøy (subsea crawler) eller noe liknende. Følgende prinsipper er fastsatt for kampanjen: Ingen dykkere alt arbeid skal utføres med ROV / fartøysløft Utgravingsutstyr fjerningsutstyr av typen scanmudring inkludert lavtrykksspyling og sugemudring for lokal flytting av kaksen (se eksempler i figur 11). Klyper / grabber for skrot som ligger grunt begravet Skrotet man graver ut skal lagres midlertidig i undervannskurver og så flyttes med enkeltløft til et fartøy for transport og kontrollert deponering på land, i samsvar med avfallsplanen. Borekaksen som er mudret ut skal flyttes til egne, identifiserte områder (se figur 12). Hensikten er å avgrense håndteringen av borekaks så mye som mulig og holde den innenfor det havbunnsområdet som allerede er forurenset. Figur 11. Eksempler på aktuelle utgravingsredskaper til undervannsbruk. Deponering av flyttet kaksmateriale Det blir nødvendig å flytte m 3 borekaks for å sikre at havbunnen er jevn nok til trygg installering av HDJU-riggen. Hensikten er å redusere håndteringen av borekaksmaterialet så mye som mulig og holde det innenfor det havbunnsområdet som allerede er forurenset på Valhall. Det er derfor skissert en strategi for områdene kaksen skal flyttes til, med følgende avgrensninger: Minst 25 m unna adkomst til utstyr som er i drift, og potensielt planlagt infrastruktur Ingen flytting innenfor korridorene som fører inn i / ut av de planlagte lokasjonene Ingenting skal flyttes utenfor det forurensede området, altså ±250 m fra midten på borekakshaugen Maksimal avstand på 100 m fra mudringssted (flytting i én fase) Vurdere om utstyrsinfrastruktur som ikke er i bruk må flyttes, eller om det er mulig å plassere borekaks oppå slike ting. Ut fra disse betingelsene har man identifisert 3-4 områder like ved DP-plattformen, som vist i figur 12. Disse områdene vil stort sett utgjøre en forlengelse av den eksisterende borekakshaugen, med ett reserveområde som til dels dekker rørledningsgrøften som ble mudret i 2012, altså et område som allerede er fysisk påvirket. Hele deponeringsområdet er på ~7000m 2, når man også regner med reserveområdet. DP-BP-S-0050 Side 18 av 51 Rev: 01

19 Figur 12. Områder der flyttet borekaksmateriale skal deponeres. Mulige deponeringsområder for borekaks som blir flyttet. Tall viser areal (m 2 ) Fjerning av koffer dammen Kofferdammen ligger i tilknytning til 20 oljeeksportrørledningen. Den er sannsynligvis et tidligere sveisehabitat for dykkere som ble brukt under installeringen tidlig på 1980-tallet. Denne relativt store stålgjenstanden utgjør en hindring når fundamentene skal settes på plass og må fjernes som en del av forberedelsesarbeidet på havbunnen. For å få den opp fra havbunnen trengs det noe gravningsarbeid. Arbeidet vil ta noen få dager. Hvilket verktøy som skal brukes vil bli bestemt etter en anbudskonkurranse, men det blir sannsynligvis et ROV-basert beltekjøretøy eller lignende for bruk på havbunnen. Fokuset skal være på å velge et verktøy som i minst mulig grad sprer forurensede sedimenter utover. Materialet som graves ut skal plasseres på stedet. Løftepunkter skal sikres, og deretter blir det lokal undervannsløfting og overføring til en undervannskurv ved hjelp av ROV og så overføring til et dedikert fartøy. Havbunnsgropa vil bli fylt med grus for å sikre nødvendig geoteknisk stabilitet, som en del av operasjonen der man også fyller 20 rørledningsgrøften med grus (se punkt under) Fjerning av overflødig slange Det ligger en 1 km lang avløpsvannslange på havbunnen fra DP og mot nordvest. Denne slangen ble brukt til overføring av avfallsvann og produsert vann til et tankskip i omtrent ett år i 2011, da man ikke DP-BP-S-0050 Side 19 av 51 Rev: 01

20 hadde tilgang til en injeksjonsbrønn. Slangen er nå overflødig og vil antakelig komme i konflikt med de planlagte P&A-aktivitetene (plassering av HDJU). Den bør derfor fjernes. Slangen er delvis dekket av betongmadrasser, og selv om den ble spylt med sjøvann etter bruk er det sannsynlig at den inneholder faste stoffer (sand og slam) og forurenset vann. Mengden av faste stoffer er uviss, men den kan være betydelig. Prøver tatt av innholdet etter spyling viser at hydrokarboninnholdet er lavt, men på grunn av det lave antenningspunktet må fjerning og deponering av slangen planlegges på en ordentlig måte. Under fjerningsarbeidet vil det bli nødvendig med enkelte aktiviteter som innvirker på havbunnen (bl.a. fjerning av madrassene). Slangen og innholdet i den skal føres til land for rengjøring og avhending (se punkt 5.2), og det planlegges ingen utslipp til sjø offshore Grusfylling av grøften etter den fjernede delen av 20 oljeeksportrørledningen En del av 20 oljeeksportrørledningen ble lagt om i forbindelse med Valhall Re-Development (VRDprosjektet). Den overflødige delen ble fjernet i 2012 ved hjelp av lokal utgraving 4. Etter denne operasjonen finnes en grøft i havbunnen som må fylles igjen for å gi den nødvendige geotekniske stabilitet. Siden fundamentskjørtene må trenge ned i denne grusen, må grusen være nokså fin antakelig 5-10 mm. Arbeidet vil bli utført med et fartøy med fallrør slik at man har god kontroll på hvor grusen legges og det blir minimal utflyting. Anslagsvis vil det bli behov for to turer på til sammen 5-7 dagers varighet, medregnet mobilisering. Grusmengden skal begrenses til et minimum og beregnes til tonn. Dette inkluderer også mulig grusdumping for å beskytte infrastruktur mot fallende gjenstander. 2.3 Installering av HDJU Figurene viser et fundament med skjørt for oppjekkbar rigg. Fundamentene har en diameter på 21 m og en høyde på ca. 5 m pluss de 3 meter høye skjørtene. Undersiden på et fundament er delt inn i et trekantet rom i midten og seks rom langs kanten. Hvert rom har inntaks- og utløpsrør. Når fundamentet settes på plass, vil vannet som fortrenges bli sendt opp gjennom de 12 eller 14 tommers utløpsrørene til et utslippspunkt omtrent 10 m over fundamentet. Noe oppvirvletet sediment og kaksmateriale vil også bli sluppet ut i denne fasen. Etter at forspenningsoperasjonen er fullført blir alle ventiler på utløpsrørene stengt slik at rommene med skjørt blir forseglet. Når forspenningen er ferdig, måler man hvor langt ned fundamentet har trengt. Undersiden av fundamentet er i grove trekk konisk. Der hvor sedimentforholdene er så harde at fundamentet ikke klarer å komme dypt nok ned til at det blir full kontakt med fast sediment, slik at det altså fortsatt finnes rom som er fylt med vann, er operasjonsprosedyren at man skal pumpe barytt ned i rommene for å fortrenge vannet. Denne prosessen vil føre til at noen baryttpartikler slippes ut gjennom utløpsrørene. Kaks som kan være tyntflytende og som blir sittende fast inne fundamentrommet, vil bli utsatt for vertikalt trykk fra fundamentet over lengre tid. Dette vil klemme ut porevæsken og trykke materialet sammen slik at den tyntflytende kaksen etter noen uker eller måneder blir omgjort til et hardere materiale. Man vet ikke om noe av dette vil feste seg til undersiden av fundamentet, med mulighet for at det faller ned i vannmassene når riggen flyttes. 4 I henhold til Klif-tillatelse datert 14. mai 2012 (Klif, 2012-a) DP-BP-S-0050 Side 20 av 51 Rev: 01

21 Figur 13. Utløpsrørene oppå et fundament. Kilde: Maersk Figur 14. Fundament og rørmanifold for utløpsrør sett fra siden. Kilde: Maersk DP-BP-S-0050 Side 21 av 51 Rev: 01

22 Pilen i figur 14 peker på manifolden for utløpsrør, der det er ventiler som kontrollerer strømmen. Disse opereres med ROV. Utslippspunktet på rørene ligger over manifolden og ca. 10 meter over fundamentet. Figur 15. Fundamentet med skjørt sett nedenfra. Dette er et perimeterskjørt. Undersiden er delt inn i et midtre trekantet rom og seks rom langs kanten Figur 16. Tverrsnitt av fundamentets hule struktur med skjørt og rom under 2.4 Fjerning av HDJU-en Når HDJU-riggen flyttes fra lokasjonen, blir ventilene oppå fundamentene åpnet for å slippe inn vann når fundamentet trekkes ut. Derfor vil det ikke bli noen utslipp fra øverst på fundamentene. Siden borekaksen ble flyttet før installeringen, regner man det som sannsynlig at fjerningsoperasjonen ikke vil føre til noen særlig oppriving og spredning av borekaksmateriale. En regner også med at borekaks og sediment som sitter innenfor skjørtet holder seg der mens fundamentet løftes opp fra havbunnen. Dersom det ble pumpet barytt inn i fundamentrommene som fyllmateriale under installeringen, vil dette bli liggende igjen på havbunnen når fundamentet er fjernet. DP-BP-S-0050 Side 22 av 51 Rev: 01

23 Siden fundamentområdene ble mudret før installeringen (figur 17), forventer man ikke at særlig mye borekaksmateriale skal rase ned i den nye gropa. Men etter fjerning av fundamentene vil imidlertid de skrånende kakshaugene bli stående igjen med en usikret skråning. Man regner med at skråningen vil svikte på lang sikt, slik at en viss mengde kaks etter hvert raser ned i gropa. Figur 17. Områder der borekaks kan skli ned i fundamentgropene avhengig av skråningen i gropene. Illustrasjoner laget for mudringsalternativet (3) og er basert på 20 graders skråning. 2.5 Bruk av beredskapskjemikalier Det planlegges ikke bruk eller utslipp av kjemikalier i forbindelse med forberedelsesarbeidet på havbunnen. Imidlertid kan barytt bli brukt i et nødstilfelle for å sikre at fundamentene får den nødvendige stabilitet. Dette kan skyldes at ett eller flere fundamenter ikke trenger dypt nok ned, fordi det finnes et tomrom inne i det/de. I så fall vil vannet bli fortrengt med barytt for å oppnå den tilstand som trengs. Volumet som behøves kommer an på dybden av den manglende penetrasjonen, fra 60 m 3 for 0,5 m manglende penetrasjon, og opp til 225 m 3 for 1 m manglende penetrasjon ( tonn). Barytt er et PLONOR-kjemikalie, og bruken av det ventes ikke å ha noen målbar negativ effekt på miljøet. Når fundamentet fjernes, vil barytten bli liggende igjen på havbunnen. Noe av barytten kan muligens bli spredt lokalt i området. DP-BP-S-0050 Side 23 av 51 Rev: 01

24 3 Miljøstatusbeskrivelse 3.1 Fysiske miljøforhold Saltholdigheten i vannet i området er ca PSU (praktiske salinitetsenheter). Overflatetemperaturen er under 10 C i vintermånedene, men om sommeren øker temperaturen, noe som kan føre til et temperaturskille på ca. 20 meters dyp. Under meter holder vannet seg forholdsvis kaldt på omtrent 7 C. Vannstrømmen styres av tidevannet og skifter retning hver 6. time. Strømretningen varierer mellom N- NØ og V-SV. Under miljøovervåkingen av mudring i forbindelse med rørledningen i 2012 (DNV 2013), var den gjennomsnittlige vannstrømningshastigheten på ca cm/s. Vannprøver som ble tatt før og etter prøvetaking av borekaks i 2011, viste ingen tegn til olje i vannet over borekakshaugen, men i noen av prøvene ble det påvist svært lave konsentrasjoner av fenol (Aquateam 2012-b). Giftighetsundersøkelser påviste liten eller ingen giftighet i vannet. Vannkvaliteten på Valhall vurderes derfor som sammenlignbar med normalt i åpen sjø i Nordsjøen. Den dominerende vindretningen er fra sørvest året rundt, med mer vestlige og nordlige vindretninger om sommeren. Gjennomsnittlig vindhastighet i januar/februar er 10-10,5 m/s, og 5,5-6 m/s i juli og august (Børresen 1987). Årlig gjennomsnittshastighet er på 8,0-8,1 m/s. Vinden på Valhall er vanligvis svakere enn lenger nord i Nordsjøen (OLF, 2006; BP, 2007). I figur 18 er presentert en vindrose over årlig variasjon i vind. Figur 18. Vindrose for Valhall (data for hele året). Kilde: BP, Forurensningsstatus Produksjonen på Valhall DP startet i Boreplattformen har 30 brønnslisser, men det har ikke vært noen boreaktivitet de siste årene og boretårnet ble fjernet i Borekaks og tilhørende borevæske ble sluppet ut under boringen, i henhold til et regelverk som tillot utslipp av borekaks forurenset med oljebasert borevæske (OBM). Som et resultat av dette er området generelt forurenset av tidligere utslipp. Forurensningen er høyest like ved DP og mindre dess lenger bort fra plattformen en kommer, og påvirkes også av den dominerende strømretningen. For å illustrere situasjonen presenteres det i denne delen frem en forurensningsstatus for henholdsvis borekakshaugen, innenfor 500-meter-sonen og for Valhallområdet for øvrig. DP-BP-S-0050 Side 24 av 51 Rev: 01

25 BP har i perioden 2010 til 2013 tatt prøver fra vann og sedimenter, samt undersøkt området rundt borekakshaugen på Valhall DP (figur 19). I tillegg ble det utført geotekniske undersøkelser på stedet i 2011 og 2012, og i 2011 ble det tatt vannprøver over borekakshaugen. Arbeidet ble utført for å kunne kartlegge forholdene rundt borekakshaugen og i 500 meters sikkerhetssonen rundt Valhallkomplekset, for å klargjøre området for ankomst av HDJU på boreplattformens øst- og vestside. Figur 19. Prøvetakingssteder for 2011-undersøkelsen i forhold til innretningen Borekakshaugen på Valhall DP BP undersøkte borekakshaugen på Valhall DP i 2010 (Uni Research 2010), 2011 (Aquateam 2012-a) og 2012 (Gardline 2013), figur 20. Den siste undersøkelsen var den mest omfattende. Hovedfunnene fra denne undersøkelsen vises nedenfor. Det ble brukt flere prøvetakingsmetoder i 2012, og delprøver ble tatt av kjerneprøver for å innhente data om vertikal fordeling av forurensningen og geofysiske forhold. Sistnevnte ble også undersøkt ved hjelp av andre hensiktsmessige metoder. Mesteparten av borekaksmaterialet befinner seg innenfor m fra DPs midtpunkt, der sjøbunnen jevner seg ut. Også ved å observere sedimenter visuelt kan en se at det er borekaks ca. 60 m fra DPs DP-BP-S-0050 Side 25 av 51 Rev: 01

26 senter. Forurensing kan imidlertid spores over et større område, men det er en merkbar forurensningsgradient fra borekakshaugen og utover. Figur 20. Kart over borekakshaugen og prøvetakingsstedene (Gardline 2013). Den røde sirkelen viser 15 m avstand fra DPs senter og den lilla 60 m. De fleste borekaksprøvene var dominert (>50 %) av partikler som representerte silt- og leirekornstørrelser (fin kornstørrelse <63 µm). Det vil si at borekaksen har finere kornstørrelse enn den opprinnelige sjøbunnen (90 % fin sand). Det ble registrert betydelige variasjoner mellom prøvestasjonene og prøvedybdene inne i borekakshaugen. Heterogeniteten gjør at det er vanskelig å anslå en sikker gjennomsnittlig forurensningsverdi. I 2011 ble det rapportert et samlet hydrokarboninnhold (Total Hydrocarbon Content THC) på mg/kg i gjennomsnitt. I 2012 ble det rapportert generelle verdier fra prøver tatt i borekakshaugen på mellom og mg THC/kg. De høyeste verdiene var på nesten mg/kg og ble funnet øst for DP, på ST4 (prøveseksjonstørrelse 0-92 cm). Lavest THC-verdi ble målt på E1A (580 mg/kg på cm prøvedybde). THCnivåenes vertikale gradient i borekaksen varierte. På noen prøvetakingsstasjoner var THCkonsentrasjonen høyest i de dypere sedimentseksjonene, men også det motsatte ble påvist. I tillegg til THC er det også forhøyede nivåer av andre forurensningsstoffer som fenoler, PAH(er) (polyaromatiske hydrokarboner), Cd, Cr, Cu, Hg, Pb og Zn. I denne søknaden legger vi imidlertid mest vekt på THC-nivåer, ettersom denne parameteren er spesielt viktig for håndtering av borekakshauger (se OSPAR-anbefaling 2006/5). Det forventes at akterbena på HDJU vil bli satt ned i prøvetakingsområdene HDJU_W2 og W1 (og S6A) (figur 20) vest for DP. Prøvetakingsstasjonen HDJU_W2 lå 38 m fra plattformens midtpunkt. På de to analyserte seksjonene av havbunnen (0-25 cm og cm) ved stasjonen var THC- DP-BP-S-0050 Side 26 av 51 Rev: 01

27 innholdet mg/kg. På stasjon W1 var THC-innholdet mg/kg (0-20 cm av sedimenthorisonten ble analysert) På S6A ble THC-innholdet målt til mg/kg (0-30 cm) og mg/kg (70-99 cm). Funnene fra 2011-undersøkelsen viste lignende THC-nivåer i overflatesedimentene. Disse resultatene antyder dermed at akterbena på HDJU vil bli satt ned i borekaks med et THC-innhold på mg/kg. På østsiden av DP vil akterbena på HDJU befinne seg i området til prøvetakingsstasjonene HDJU_E1 og HDJU_E2. I tillegg befinner prøvetakingsstasjonene NE2, S10, ST3, NE1 og HDJU_E_SED seg i området der en kan forvente størst sedimentforstyrrelser. På HDJU_E1 var THC-innholdet mg/kg (0-25 cm sedimenthorisont) og mg/kg ( cm). På HDJU_E2 var THC-innholdet mg/kg (0-25 cm) og mg/kg ( cm). På HDJU_E_SED (nærmest HDJU_E2) var THCinnholdet 550 mg/kg ( cm) og 50 mg/kg på prøvedybde cm ned i havbunnen. På NE2 var THC-innholdet mg/kg (0-25 cm sedimenthorisont). På S10 var THC-innholdet mg/kg (0-25 cm sedimenthorisont). På ST3 var THC-innholdet mg/kg (0-105 cm sedimenthorisont). På NE1 var THC-innholdet mg/kg (0-25 cm sedimenthorisont), mg/kg ( cm) og 15 mg/kg ( cm). Undersøkelsen fra 2011 viste et THC-nivå på sedimentoverflaten på mellom mg/kg. De geokjemiske prøvene antyder derfor at baugbena vil bli plassert i borekaks med et THC-innhold på mg/kg. Sedimentforurensningen er mindre i området der akterbena på HDJU vil bli plassert. Basert på et begrenset antall prøver forventer en at THC-nivåene vil være på mellom 70 og mg/kg, både på vest- og østsiden. Borekaksforurensning Mengden forurensende stoffer i borekaks kan beregnes ut ifra volumet på borekakshaugen og konsentrasjonen av hvert forurensende stoff. Det er stor grad av heterogenitet i borekaksmaterialet og det vil derfor være høy usikkerhet knyttet til defineringen av en gjennomsnittskonsentrasjon. Det finnes ikke et godt grunnlag for å trekke noen endelige konklusjoner om de vertikale forurensningsstoffenes gradient i borekakshaugen. Dersom slike gradienter kunne påvises, kunne en anslå belastningen av forurensningsstoffene for vertikale seksjoner. For å kunne evaluere miljøpåvirkningen og vurdere muligheten for å dekke det mest forurensede materialet med mindre forurensede faste stoffer, vil det være nyttig å ha et overslag over mengden av forurensende stoffer. Tabell 1 viser hvilke tall som er brukt i beregningene. Opplysninger om tetthet og vanninnhold er innhentet av Aquateam 2012-a. De moderate og høye konsentrasjonene er basert på data fra borekakshaugundersøkelsene fra både 2011 og For noen parametere er det betydelige forskjeller mellom undersøkelsene. Tabell 2 viser imidlertid realistisk (best kvalifiserte estimater) belastning av forurensende stoffer i materialet som skal flyttes. Tabell 1. Inndata for beregninger av belastning av forurensende stoffer. Planlagt mudret volum (høyt tilfelle) og tetthet og tørrstoffinnhold er innhentet av Aquateam 2012-a. Mudret volum Tetthet vått kaksmateriale Tørrstoffinnhold m 3 g/cm 3 = tonn/m 3 % ,7 72,5 DP-BP-S-0050 Side 27 av 51 Rev: 01