4TIPS TIL OFFSHORE SAFETY BYGG MILJØPROFIL VI KAN VÆRE STOLTE AV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4TIPS TIL OFFSHORE SAFETY BYGG MILJØPROFIL VI KAN VÆRE STOLTE AV"

Transkript

1 KETIL KARLSEN DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Boring i nord Altfor mange tar for lett på værutfordringene. ARNE M. ENOKSEN Sikkerhet Strenge sikkerhetskrav øker lønnsomheten OFFSHORE Nr. 4 / Mars 10 SAFETY 4TIPS TIL TRYGGERE OG MER LØNNSOM OLJE- OG GASSVIRKSOMHET Risikostyring Her er snarveien til minimering av risiko i din bedrift FOTO: PTIL Levetid Alder er ingen hindring, hvis du har gode rutiner for vedlikehold Ledelse Slik forebygger godt lederskap nye storulykker UNNGÅ NYTT TEXAS Granskningen av Texas City-ulykken, viste at ledelsen ikke var oppmerksom på storulykkerisiko, sier Magne Ognedal, direktør i Petroleumstilsynet. BYGG MILJØPROFIL VI KAN VÆRE STOLTE AV Tar feil: De fleste tror bransjen er skitnere enn den er, mener Gro Brækken. Nå vil adm.dir. i OLF grønnmale norsk oljeindustri. FOTO: SJUR O. ANDA e-navigation, so simple

2 2 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Oljevirksomhet i nord? Ja, absolutt. Men ikke for enhver pris. Hensynet til menneske og miljø må stå i sentrum Debatten om åpning eller ikke åpning i nordområdene er for meg underlig på mange måter. Slik er det vel for mine kolleger, som også arbeidet i Barentshavet på borerigg allerede for 25 år siden. Å debattere åpning er derfor som å stenge grinden 25 år etter hestene forsvant ut av innhegningen. Når jeg ser tilbake på hvordan det var for 25 år siden, er ikke situasjonen veldig mye annerledes i dag. Det betyr dessverre at utviklingen ikke har gått slik vi burde kunne forvente. Det er min bekymring. Still strengere krav Jeg er mest opptatt av hvordan vi skal operere i nord.! Ikke bare av hensyn til miljøet, men også til dem, som skal gjøre jobben. Hvis utstyret er godt og kravene er strenge, vil det til sist også tjene hensynet til miljø og andre næringer i nord. Kvalitet i alle ledd, og ikke nødvendigvis, billigste anbud, er å foretrekke. Jeg mener ikke at det vi har av utstyr er ubrukelig i nord, men at det ikke er så godt som vi burde kunne forvente. Det skyldes etter min oppfatning, at bransjen som helhet ikke har satt fokus på og ressurser inn som kan gi oss de beste løsningene. Det betyr ikke at alle oljeselskap gjør en dårlig jobb, men at bransjen ikke gjør den godt nok. Vi burde kunne forvente at oljebransjens organisasjon, Oljeindustriens Landsforening, hadde vært en pådriver i å produsere HMS-løsninger i verdensklasse. Det er dessverre ikke sik, mener jeg. Men det finnes hederlige unntak i flere oljeselskaper. Eni har med sin løsning for Goliat, vist at de har forståelse for de ekstreme forhold som kan oppstå selv syd i Barentshavet. Polare lavtrykk er ingen spøk, selv om været ikke byr på de største utfordringer store deler av året. Det må derfor dimensjoneres etter det verst tenkelige vær og ikke etter hvordan været er mesteparten av året. Selv landanlegg på vestkysten, har måttet stenge på grunn av kulden, som vi nylig har erfart. Og vi har jo ikke hatt annet enn en forholdsvis normal vinter. Hev kompetansen Her ligger mye av utfordringen for helårs operasjon i! nord. Vi må sørge for at utstyr, trening, kompetanse og prosedyrer er istand til å møte det verste været Barentshavet kan by på. Det synes som om altfor mange miljøer tar for lett på hvilke værutfordringer, som vi kan vente oss i nord. Å bygge været ute for å kunne drifte hele året i et kontrollert miljø, er ikke god latin overalt. Åpne og billigere løsninger er favoritten hos mange, Ketil Karlsen Fagsjef Offshore, IndustriEnergi MINE BESTE TIPS Overlevelsesdrakter Draktene som benyttes på 1 norsk sokkel i dag, er kanskje verdens beste, men de er egentlig ikke designet for Barentshavet. Om de er egnet, er uklart og det må settes egnede krav, tilpasset både luft- og sjøtemperatur, for Barentshavet. Livbåter I Norge er det krav til Fritt Fall 2 -livbåter og med åpent farvann er det en løsning som er bedre enn andre løsninger, som vi kjenner til. Hvis vi beveger oss så langt nord og øst, at det forekommer is rundt installasjonen, så vil ikke Fritt Fall nødvendigvis være en løsning. Da må annet utstyr til. men ikke for oss. Dersom installasjonen er bygget for, og drives i henhold til, de beste prinsipper, vil risken for skader, uhell og utslipp være svært liten. Vi kan allikevel ikke garantere at intet skjer, og da må beredskapen være på topp og dimensjonert for å takle det aller verste været, som nordområdene og Barentshavet kan by på. Å drive beredskapsfartøy med åpne dekk vil derfor være en utfordring, dersom det oppstår ising av strukturen (fartøyet). Ising vil ikke bare være en fare for fartøyet, men også kunne redusere evnen til å utføre de oppgaver, som beredskapsfartøyet har. Settes beredskapsfartøyet ut av spill, må plattformen kanskje stenge produksjonen og eventuelt evakueres. Det er det ingen som ønsker. Hvem skal sette kravene og utvikle utstyret? Vi er svært opptatt av at de som skal benytte utstyret, skal kunne ha innsyn og påvirkning på krav og utstyr. Slikt må ikke gjøres i hemmelighet uten medvirkning, innsyn og åpenhet. Det svekker tilliten. Kravene må vi sette sammen, og utstyret må utvikles i nært samarbeid med dem som skal benytte det. Da må vi dra veksler på den erfaring som finnes. Ikke bare her i Norge, men også fra andre nasjoner, som har aktiviteter i nord. Her tror jeg at land som Russland og Canada, kan bidra sammen oss. VI ANBEFALER SIDE 12 Roy Erling Furre 2. nestleder, SAFE, og leder av HMS-avdelingen I norsk arbeidsliv benyttes tusener av kjemiske forbindelser. Bare for et lite antall er helserisken tilstrekkelig kjent. Bli kvitt flyskrekken s. 8 1.Flypsykolog Grete Myhres lærer deg å trives under helikopterturene. Let sikkert i nord s I sårbare områder blir det enda viktigere å oppdage forurensningen på et tidlig stadium, skriver Signe Nåmdal i Klima- og forurensningsdirektoratet. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! OFFSHORE SAFETY, 4. UTGAVE, MARS 2010 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Redigerer: Merete Askildsen Prosjektleder: Anders Westin Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

3 Vi forstår hva du mener Vi konstruerer det du trenger blitt en ledende teknologibedrift innen olje og gass, kraftkrevende industri og miljøteknologi. Vi er EPCI-leverandør av sikkerhet, prosessteknologi, elektro-, instrument- og automasjonssystemer. Origo er kjent for kreative, robuste løsninger, solid dokumentasjon og høy grad av tilgjengelighet. Selskapet er inne i en god vekstperiode, og er stadig på jakt etter nye, dyktige medarbeidere. som totalleverandør til Statoil*. Det betyr at vi kan ta oppdrag i alle områder av Statoils virksomhet. Det sier seg selv at en slik status krever kompetanse helt i front, men også evne til å tenke etikk, miljø og ikke minst være en dyktig og engasjert samtalepartner. Besøk vår hjemmeside: *Origos rammeavtale med Statoil gir oss EPCI-status (Engineering, Procurement, Construction and Installation) og vi er dermed klarert for leveranser av alle typer engineering-arbeid, innkjøp, produksjonsansvar, installasjon og leverandøroppfølging. Andøyfaret 7, 4623 Kristiansand Tlf Faks: : BW OFFSHORE, TEEKAY, PETROJARL, AKER FLOATING PRODUCTION - STATOIL, NORSK HYDRO, MAERSK OIL & GAS - ELKEM, ERAMET, FALCONBRIDGE, ELKEM SOLAR - AKER KVÆRNER, VETCO AIBEL, VETCO GRAY, NATIONAL OILWELL VARCO, GRENLAND FRAMNES, UMOE-MANDAL - : GE-FANUC AUTOMATION, ABB MANAGING THE FUTURE TODAY RISK MANAGEMENT CRISIS MANAGEMENT HSEQ MANAGEMENT RISK COMMUNICATION SOCIETAL SAFETY STAVANGER BERGEN OSLO

4 4 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER TA ANSVAR OG FORHINDRE STORULYKKER 1TIPS SIKKERHET ER LEDELSE Spørsmål: Hvordan kan du forhindre storulykker i olje- og gassindustrien? Svar: Langsiktig planlegging og stayerevne er viktig: Du kan ikke stoppe opp og tro at ting går av seg selv, men må ha kontinuerlig trykk, sier Magne Ognedal, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil). 15 personer mistet livet og nær 200 ble skadet i en eksplosjon ved BPs raffineri i Texas City. Eksplosjonen og en påfølgende brann førte til store materielle skader ved raffineriet. Storulykken, som er én av de alvorligste arbeidsulykkene i USA de siste årene, er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når ledelsen ser feil vei. Vær oppmerksom Forbedret risikostyring er viktig og avgjørende for å redusere antall og forhindre storulykker, mener Magne Ognedal, direktør i Petroleumstilsynet. Se på Texas City-ulykken, der viste granskingen at ledelsen ikke var oppmerksom på storulykkerisiko, men i stedet hadde fokus på personsskader. De var simpelthen fraværende. - Ledelsen må være på den ballen, understreker Ognedal. Granskingen av ulykken viste også at testing og vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr var mangelfull. Én av årsakene var manglende ledelsesinvolvering. Tendensen generelt er at ledelsene er mer opptatt av rollen nå enn før, og at de bruker mer tid på forebygging. Magne Ognedal Direktør i Petroleumstilsynet Ha oversikt Petroleumstilsynet har nettopp forbedring av ledelse som én av fire hovedprioriteter i Det var også et prioritert område i Tendensen generelt er at ledelsene er mer opptatt av rollen nå enn før, og at de bruker mer tid på forebygging, sier Ognedal. Men tilsynet vil fortsatt ha forbedret risikostyring. Det er mer enn én måte å definere storulykker på, forteller han. - Egentlig betyr det at mer enn fem mennesker er drept samtidig, men vi regner også ulykker, der mye olje havner på sjøen, som en storulykke. Men, han legger til, én av hovedprioritetene til Ptil er å få bukt med gasslekkasjer. Frigjort gass kan føre til eksplosjoner, som igjen kan medføre tap av menneskeliv og utvikle seg til en storulykke. Derfor er dette ekstremt viktig, påpeker Ognedal. Både utforming av innretninger og anlegg, valg av tekniske løsninger med gode iboende sikkerhetsegenskaper og valg av effektive barrièrer inngår i tiltak for å redusere risken for at en storulykke skal inntreffe, ifølge Ptil. Ved å være bevisst på risikoelementer som f.eks. gasslekkasjer, kan ledelsen passe på arbeidet og være drivere i prosessen med å redusere risiko. Det er hovedsaklig to ting ledelsen kan gjøre, sier han: Ha oversikt og iverksette tiltak. Selskapet må bestemme seg for hvilken oversikt de skal ha, og se på hvor de kan redusere risiko. Med et godt rapporteringssystem og mer robuste systemer, er bedriften et godt stykke på vei. Ikke stopp opp Selv om det er gått mer enn to år siden siste storulykke på norsk sokkel, betyr ikke det at næringen kan hvile på laurbærene. - Risikoredusering krever arbeidsinnsats, det er ingen kvikk fiks, advarer Ognedal. Langsiktig planlegging og stayerevne er viktig: Du kan ikke stoppe opp og tro at ting går av seg selv, men må ha kontinuerlig trykk, legger han til. ELISABETH KOLSTAD Vårt felles beredskapssenter kan tilby: Veletablert konsept En rekke oljeselskaper abonnerer på våre tjenester: Komplett og profesjonell beredskapsorganisasjon med alle støttefunksjoner Topp moderne beredskapssentral Døgnkontinuerlig vakt Ny tjeneste Etter ett års drift er konseptet tilpasset nye kundegrupper, som blant annet: Transportsektoren Shipping og rederier Flyselskaper Offentlig og kommunal virksomhet Beredskap er ikke for amatører! Solid kompetanse Vi har erfaring fra flere virkelige hendelser Vi utfører beredskapsplanlegging, analyser, gransking Vi tilbyr kurs og beredskapsopplæring i henhold til krav i fagplaner Våre eksperter bistår under aksjoner Vi møter i kundens lokaler innen en time Vi gir faglig støtte til ledelsen Vi har alle støttetjenester tilgjengelig: pårørendetelefon, mottakspersonell, mediehåndtering, ytre miljø, myndighetskontakt Les mer på:

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS Fant grønn måte å samle opp oljesøl på HESCH S METODE Oljesaneringsmetoden produseres av avfallsstoffet polyuretan, som industrien betaler for å kvitte seg med. VÆR TILSTEDE Det er hovedsaklig to ting ledelsen kan gjøre: 1. Ha oversikt og 2. iverksett tiltak, sier Magne Ognedal. FOTO: PTIL I desember 2007 ble 4400 kubikkmeter råolje pumpet ut i sjøen ved et oljeutslipp på Statfjord A i Nordsjøen. Norges nest største utslipp ble på under én time til et flak, som spredte seg over 23 kilometer. Slike utslipp kan ha store konsekvenser for sjøfugl, fisk og andre arter langs kysten. Den tyske forskeren Rüdiger Hesch irriterte seg stadig over de store mengdene avfall, som oppstod da han jobbet som sjef i plastindustrien. Ikke bare kostet det penger for industrien å kvitte seg med avfallet som måtte sendes til spesiell avfallsbehandling, men miljøhensynet gjorde også at han begynte å se etter løsninger. Rüdiger Hesch Forsker Spar penger og miljø Ved ett av sine mange laboratorieforsøk, der han undersøkte unike egenskaper hos både de ulike emnene og kombinasjoner av dem, fant han løsningen. Etter en spesiell prosess med rester fra stoffet polyuretan, fikk han frem den spesielle egenskapen, som tok opp store mengder petrokjemiske emner, uten å ta opp vann, forteller Erik Westerlund fra svenske Westyard AB. Resultatet av 59-åringens forsøk ble oljesaneringsmetoden Celpur. Saneringsmetoden består av oljebriketter, som kan suge opp 0,70 0,75 g olje. Briketten flyter, selv når den er fylt med olje. Etter flere prøver fant Hesch ut at materialet beholdt den flytende tilstand flere år senere. - Dette fikk meg til å gå videre med tester ved sertifiserte laboratorier, som endte i et tysk patent, forteller han. Flere patentsøknader er levert. Ifølge beregninger fra selskapet, krever et oljeutslipp på 370 tonn råolje rundt 460 tonn briketter. Det vil koste rundt 1,25 millioner kroner å produsere disse. Til sammenligning kostet utslippet med fartøyet Fu Shan Hai utenfor Bornholm i 2003 rundt 20,5 millioner kroner. Saneringsmetoden er også enkel i bruk, og kan spare tid i kritiske faser. Bruk den igjen og igjen Metoden er ikke bare kostnadseffektiv, den er også miljøvennlig. Etter bruk, kan briketten tømmes for olje, og brukes opptil tre ganger med god effektivitet. Deretter kan brikettene brukes som energi i forbrenningsanlegg på en miljøvennlig måte uten skadelige restprodukter. Vi har ikke hørt om en lignende løsning, til tross for at vi følger markedet nøye, sier Hesch. Prosjektet er nå i en demonstreringsfase. Målet er å gjennomføre demonstrasjoner for bl.a. offentlige aktører, petroleumsselskaper og shippingindustrien. ELISABETH KOLSTAD Briketten som kan variere i størrelse, og kan tilpasses bruksområdet: Den kan brukes til å oljesanere vann- eller jordforurensede områder. Hver brikett tar til seg rundt 0,70-0,75 gram olje. Den synker ikke. Den tar ikke opp vann. Den er enkel å håndtere. Briketten har lave produksjonskostnader. Briketten er resirkulerbar. Eierne jobber for å få demonstrert metoden for potensielle interesserte, som inkluderer alt fra kystvakten, beredskapsmyndigheter og brannvern, petroleumsbedrifter og andre som laster og losser petroleumsprodukter, VVS-foretak, shippingindustrien og internasjonale selskaper. Alternativet er lenser, skimmers og andre oljesaneringsmetoder. TRENGTE RYDDEHJELP I 2007 stod Statfjord A for Norges hittil største oljeutslipp. FOTO: ØYVIND HAGEN/STATOIL 3 rd international conference Floating Production June 2010, Oslo The conference will focus on the market situation, ongoing technology developments, valuable operational experiences and future challenges. 1 st international conference Separation Technology 30. September 1. October 2010, Stavanger The conference will emphasize on the challenges related to design, engineering, operation and upstream oil and gas processing. Be updated and meet key personnel from the industry for informal discussion For further info or VBS Consult leier ut kompetente fagpersoner innenfor HMS, sikring og kvalitet. De arbeider i hovedsak integrert i oppdragsgivers organisasjon/prosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Helse, miljø og sikkerhet Kvalitetssikring Bedriftshelsetjeneste

6 6 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS DE GAMLE ER ELDST SPØRSMÅL OG SVAR Gunnar Lervåg Sjefsingeniør for vedlikehold i Statoil Hva er Statoils innstilling til levetidsforlengelse? Forutsatt at en har kontroll på den tekniske tilstanden til installasjonen, så er aldring og levetidsforlengelse ikke et problem. De fleste aldringsmekanismer er kjent, og lar seg kontrollere gjennom forebyggende vedlikeholdsprogram og inspeksjoner. Vedlikeholdet prioriteres gjennom kritikalisering av det enkelte system/utstyr. I en del tilfeller må utstyr/system skiftes ut som en følge av foreldet teknologi, mangel på reservedeler o.l.. Det lar seg også kontrollere. En rekke innretninger i norsk petroleumsvirksomhet er langt eldre enn designet levetid. Ekofisk-området har blant annet flere installasjoner fra 70-tallet. Det er god økonomi, sier SINTEF-forsker Per Schjølberg. - Så lenge den tekniske tilstanden er tilfredsstillende, er dette uproblematisk. Det som er viktig, er å bedrive forebyggende og korrigerende vedlikehold, og da særlig på kritikaliteter som kraner og produksjonsutstyr. Første prioritet er selvfølgelig sikkerheten, sier Schjølberg. Det kan sammenlignes med en bil, hvis eieren er flink til å vedlikeholde, kan bilen fungere utmerket i mange år, slik er det i petroleumsbransjen også, mener han. ALDER INGEN HINDRING Det er flere faktorer som skal til for at vedlikehold og modifikasjonsprosessene skal fungere optimalt, sier SINTEF-forsker Per Schjølberg. FOTO: ISTOCK Prioriter vedlikehold, få mer ut av brønnen Spørsmål: Hva skjer når innretninger i petroleumsbransjen går ut på dato? Svar: Med kontinuerlig vedlikehold og modifi kasjon, er alder uvesentlig, sier nye rapporter fra SINTEF og ConocoPhillips. Få vedlikehold på agenda Både SINTEF og ConocoPhillips har nylig kommet med flere rapporter, som har kartlagt konsekvensene for vedlikeholdsstyring av aldring og levetidsforlengelse. Så lenge man har styring på risiko, er alder uvesentlig, konkluderer ConocoPhillips. For å få til best mulig vedlikehold, er det viktig med langsiktig samarbeid med underleverandøren. Til sist er det allikevel operatørens ansvar at innretningene er forsvarlig vedlikeholdt. - Det er flere faktorer som skal til for at vedlikehold og modifikasjonsprosessene skal fungere optimalt. Det er et samspill mellom menneskelig kompetanse, teknisk utstyr og prosesser og rutiner i selskapet. Dessuten er holdningene viktig: Er vedlikehold på agendaen, spør Schjølberg. Hold trykket oppe - Mitt inntrykk er at de fleste selskaper har dette på kartet allerede. Nå gjelder det å holde trykket oppe og øke vedlikeholdet, sier han. Å investere i vedlikehold, er en god måte å spare penger på. Ved å prioritere vedlikehold får selskapet mer ut av reservoaret, sier Schjølberg.. HEGE KOFSTAD Hvilke gjør Statoil med installasjoner som er eldre enn designet levetid? Utgangspunktet er at den enkelte installasjon skal ha et vedlikeholdsprogram, som sikrer at teknisk tilstand til enhver tid er i samsvar med krav fra myndigheter og selskapets egne krav. Eventuelle modifikasjoner kan bli gjennomført for å møte endrede rammebetingelser og krav, eller ut fra en kost-/nyttevurdering. I en del tilfeller kan det være behov for å gjennomføre nye beregninger /analyser av restlevetid på utstyr, som er utsatt for degradering eller utmatting. Hva slags økonomiske ringvirkninger har dette? Erfaring viser at vedlikeholdskostnadene øker som en følge av at installasjonen blir eldre, og det kan være behov for å redusere intervallen mellom inspeksjon/ kontroll på spesielt utsatt utstyr. I en del tilfeller vil vedlikeholdsomfanget bli så stort, at en velger å skifte hele enheter/system. SERTIFISERT OG DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Stroppekurs G1 Mobilkranfører G2 Tårnkranfører G3 Havne-/verftskranfører G4 Traverskranfører G5 Offshorekranfører G8 Lastebilkranfører G20 Fastmont. hydr. kran G11 Kontrollør løfteredskap Teori Teori Truckfører VHF-kurs Rigger VG 3 Kranfag Simulator-trening Pakking, sikring og transport av last, OLF godkjent Spesialtilpassede kurs Teori For påmelding: Tlf.: E-post: Hjemmeside:

7 Able to provide knowledge and flexibility Alltid sterkt fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet Over 1500 av våre høyt kvalifiserte ingeniører og konstruksjonsmedarbeidere har sitt daglige virke innen vedlikehold og oppgradering på over 30 ulike installasjoner i Nordsjøen og på tre av de store prosessanleggene for gass i Norge. Med grundig opplæring og beste praksis i alle ledd av verdikjeden ønsker vi å skape en sikker arbeidsplass og gode arbeidsvilkår for våre medarbeidere. Vår hovedmålsetting er null personskader, i tillegg ønsker vi å beskytte både miljø og materielle verdier, og vi mener å kunne oppnå dette gjennom ambisiøse handlingsplaner, gode rutiner og godt samarbeid med kunder og leverandører. Aibel AS er et av de største norske serviceselskap som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og oppgraderer produksjonsanlegg for olje og gass, på nye og eksisterende felt og anlegg, offshore og på land, på faste og flytende installasjoner. Tlf:

8 8 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON TIPS ARBEIDSREISE Kvitt deg med helikopterskrekken én gang for alle En halv million nordmenn mistrives med å fly. Her er psykolog Grete Myhres tips til deg som engster deg før helikopterreise: 1. Bli kjent med lydene om bord. 2. Sitt sammen med noen som kjenner ruten. 3. Prøv å få prøvefløyet i en flysimulator. 4. Pust riktig (med magen!). Det hjelper deg til å redusere fysiologiske reaksjoner. 5. Ta et flyskrekk-kurs, og jobb systematisk med de negative tankene som skaper redselen. Det er tankene som er farlige, ikke selve flygingen. HAPPYKOPTER 1. Grete Myhre er ekspert på flypsykologi. Flyskrekk kan kureres, men du må arbeide bevisst med det. 2. Bli kjent med uvante lyder og bevegelser i en flysimulator. 3. Snakk med erfarne passasjerer før og under en helikopterflyvning. 34 land, 17 sjøer, 3 hav CHC en bro som binder dem alle sammen CHC Norway er Nordsjøens største leverandør av helikoptertjenester. Vi tilbyr passasjer- og godstransport samt søk- og redningstjenester fra 9 baser i Norge. CHC Norway AS Tel.: Kundekontakt, salg (døgnåpen): Sentralbord: ,

9 NOSEFO - Norsk Senter for Offshoreutdanning Norsk Senter for Offshoreutdanning (NOSEFO) en ideell stiftelse med formål å drive opplæring av personell for norsk petroleumsvirksomhet, skipsfart og landindustri med avdelinger i Tau, og Bergen. Med vår beliggenhet kan kursene gjennomføres nær kursdeltakernes hjem - og utreisested. Norwegian Offshore Training Centre Tau NOSEFO Tau tilbyr en rekke teoretiske og praktiske sikkerhets- og beredskapskurs. Dette omfatter blant annet grunnleggende sikkerhet, brannlag, HLO, stuplivbåt, konvensjonell livbåt, MOBbåt, gass under høyt trykk, førstehjelp, hjertestarter, skadestedsledelse og røykdykkerkurs. De fleste av disse kursene avholdes regelmessig minst en gang per måned, andre settes opp på forespørsel. Repetisjonskurs innen de fleste disipliner avholdes hver uke. Bergen NOSEFO Bergen er ett nytt innendørs sikkerhets- og beredskapssenter som drives uten miljøskadelige utslipp til luft eller vann. NOSEFO Bergen tilbyr en rekke teoretiske og praktiske sikkerhetsog beredskapskurs bl.a. innen brann, sjøredning og førstehjelp. Det kan trenes på de ulike situasjoner og kriser som kan oppstå på en offshoreinstallasjon, skip eller industribygning: Brann, røykdykking, sjøredning, førstehjelp, evakuering og er godt egnet for realistiske demonstrasjoner. Breivikveien 25, NO-4120 Tau Nedre Nøttveit 16, NO-5238 Rådal Tel: Tel.:

10 10 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan skal norsk oljeindustri kunne utvinne olje i nord uten å bli en trussel mot miljøet? Svar: 40 års erfaring fra sikkerhets- og miljøarbeid i Nordsjøen gjør bransjen istand til å møte utfordringene i nordområdene. Finn fremtidens velferdskroner i nordområdene LEDER TIL LEDER For ti år siden hoppet Gro Brækken av næringslivssirkuset. Nå er hun tilbake i manesjen. 1. januar begynte hun som administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF). Det er veldig kjekt å være tilbake i industrien. Det har skjedd mye interessant på de årene jeg har vært borte. Teknologien har utviklet seg mye. Dette har gjort at utnyttelsesgraden i reservoarene er økt kraftig. Samtidig er søkelyset blitt rettet mot klimautfordringene, noe hele bransjen må forholde seg til. Det gjør jobben både mer krevende og interessant. På mange måter handler det om hvordan industrien kan være en god part i løsningen av klimautfordringen, sier Brækken. Det er tydelig at klimaspørsmål engasjerer. Gro Brækken er sivilingeniør og startet sin karrière med i alt 13 år i Norske Shell og Statoil. Hun har også hatt lederoppgaver i Ulstein International og DnB Nor. Fra 1994 til 1999 var hun viseadministrerende direktør i NHO med ansvar for næringspolitikk, miljø og internasjonal politikk. De siste ti årene har Brækken vært generalsekretær for Redd Barna, med virksomhet i 15 land, inklusiv Norge. Da hun begynte i Redd Barna oppfattet mange det som om hun meldte seg ut av næringslivsklubben. På denne tiden var det tette skott mellom næringsliv og frivillige organisasjoner. Jeg tror flere så på denne overgangen som fremmed. Jeg følte at jeg ble avskrevet av mange, sier Brækken, som synes de tette skottene er begynt å lekke litt. Det er blitt en større grad av gjensidig respekt. Man ser at man kan ha nytte av hverandre. For eksempel kan de deler av industrien som jobber i fattige land, snakke med de frivillige organisasjonene for å få vite mer om områdene de etablerer seg i, sier OLF-sjefen. PROFIL Gro Brækken Alder: 57 år Sivilstand: Gift Stilling: Administrerende direktør, Oljeindustriens Landsforening (OLF). Utdanning: Sivilingeniør fra NTH. Karrière: Var viseadministrerende direktør i NHO før hun begynte som leder for Redd Barna. Vis frem grønn satsning Da Brækken i 1999 gikk over til Redd Barna, var klimatrusselen bare en svak krusning på miljøhavet. Miljøsøkelyset lå istedenfor på lokale utslipp. Her gjorde bransjen en svært god jobb, og dette er ikke en problemstilling i dag. I det hele har industrien vært flinke til å tilpasse seg myndighetenes miljøkrav. Co 2 -avgiften har bidratt til at utslippene er redusert med 40 millioner tonn. Men dette er ikke ting som skaper overskrifter. Det er sjelden næringen får omtale for det som går bra, sier den ferske OLF-sjefen. I klimamøtet i København ble det satt som mål, at den globale temperaturøkningen ikke skal overstige to grader. En rapport fra det Internasjonale energibyrået viser over halvparten av energibehovet i 2030 må dekkes av fossile kilder. Da er spørsmålet: Hvem dette skal komme fra? Norsk olje- og gassvirksomhet er den som har lavest utslipp av klimagasser i verden. Derfor bør vi være med å levere denne energien, også innenfor togradersmålet. I tillegg kan norsk gass bidra til å erstatte forurensende kullkraft på kontinentet, sier Brækken, og fortsetter: Folk vet mye om hvor viktig bransjen er for landet. Men få vet hvor stort miljøansvar industrien tar. Vi har beinharde krav i forhold til miljø og utslipp. De fleste tror bransjen er skitnere enn den er. Det eneste som er bra med det, er at vi vet at de tar feil. Nå må vi bare få kommunisert dette, sier Brækken. Utvid antall leteområder OLFs oppgave er å jobbe for olje- og gassindustrien på norsk sokkel. En samstemt bransje ønsker seg nå flere nye leteområder. Vi mener det er bra for Norge og verden, at vi får fortsette olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Hvis vi også på sikt ønsker fortsatt virksomhet, må vi få tilgang til nye leteområder. Det er ikke tildelt nye områder på 15 år, opplyser Brækken. Vi har 40 års erfaring fra Nordsjøen. Det er ikke så stor forskjell på å jobbe der kontra i Lofoten og Vesterålen. Vi forstår at folk oppfatter dette området som spesielt og unikt, men spesielt mer sårbart er det ikke her enn andre steder. Uansett hvor vi er, og hva vi gjør, skal og må vi forholde oss til de lokale forholdene vi møter. Vi må også arbeide aktivt for å minimere risiko, sier Brækken, som heller ikke tror konsekvensene av eventuelle ulykker trenger å være så store som skeptikerne vil ha det til. Våre beregninger viser at konsekvensene ved eventuelle uhell, ikke blir så store. Vi kommer ikke til å ha store utslipp. Men hvis det, mot all formodning skulle skje, er det ingenting som sier at det er ødeleggende for naturen, sier Brækken. SJUR O. ANDA The new industry support tool: The procurement Wheel Who can deliver what when? For and by Procurement Officers Check to be updated on: * Your supplier options * New products and services * Who can meet your delivery? For suppliers: How to get listed in the wheel and recieve customer enquiries? More information on

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS BRÆKKENS PUNKTER FOR ØKET SIKKERHET Den norske olje- og gassindustrien har og skal fortsette å ha et høyt nivå innen HMS. For å videreutvikle og opprettholde det høye HMS-nivået satser næringen langs flere akser. OLF er sentrale i dette arbeidet. NORD OG NED Vi har 40 års erfaring fra Nordsjøen. Det er ikke så stor forskjell på å jobbe der kontra i Lofoten og Vesterålen, mener Gro Brækken, adm.dir i OLF. FOTO: SJUR O. ANDA Del erfaringene Selskapene må lære av 1 hverandre og utnytte hverandres lærdom for å heve HMSnivået. Dette er også noe OLF satser mye på. Gjennom våre fagnettverk sørger vi for at gode erfaringer blir delt på tvers av industrien, med tanke på å utvikle beste praksis innen ulike områder. Sikkerhetskunnskap er noe vi deler med hverandre. Forhindre storulykker Det blir arbeidet systematisk med prosjekter for å for- 2 hindre storulykker, gjennom fokus fra ledelsen, systematikk og opplæring av ansatte. Et eksempel er arbeidet med å redusere antallet gasslekkasjer på sokkelen. Sikt mot null ulykker Antallet personskader på 3 norsk sokkel har vært fallende de siste årene. Likevel slutter aldri industrien å arbeide mot ambisiøse mål for å hindre at folk skader seg på jobb. En nullvisjon er sentral. Samarbeid om bedre arbeidsmiljø Å hindre negative langtidseffekter av arbeidsmiljøet 4 er også et satsingsområde. Ett eksempel er prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø. I samarbeid med partene i arbeidslivet leder OLF det omfattende prosjektet. HMS Spesialprosjekt AS ble opprettet i 1998 og har høstet solid erfaring fra landets største prosjekter i perioden fram til i dag. Vi søker stadig ut mot nye områder, og ønsker nye kunder og nye ansatte velkommen til oss. Vi har spesialisert oss på HMS personell innen forskjellige kategorier. Våre folk har erfaringer fra langbaserte kontrakter i inn- og utland med oppdragsgivere som: Statoil, Hydro, Norske Shell, Skanska Norge, NLI, PTL Swepro, m.fl. Vi kan skaffe personell med følgende utdanning/bakgrunn: HMS Ingeniører og senior rådgivere HMS Koordinator HMS Inspektører med fagbakgrunn innenfor Stillasfag, Elektro, Bygg og anlegg, m.m QRM personell Tjenester levert av HMS Spesialprosjekt AS er basert på erkjennelse av behovet for kontinuerlig forbedring av Helse Miljø og Sikkerhet Mer informasjon er lagt ut på vår hjemmeside HMS Spesialprosjekt: Møhlenpriskalen 8, 5006 Bergen Telefon

12 12 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Hva skjer når du blir støyskadet? Du mister viktige deler at livet som evne til å glede deg over musikk og kultur. Du misforstår tale ofte. Blir kanskje sosialt isolert. Undersøkelser viser at støyskader er én av de skadene som i størst grad forringer livskvaliteten. Det er helhetlig HMS som sikrer oss god livskvalitet Yrkessykdom kan betraktes som en stille storulykke, der store grupper av arbeidstagere blir frarøvet livskvalitet. Vi har sett at selv verneutstyret kan være skadelig. For eksempel ble det målt langt over 100 desibel inne i Viking- sandblåsermasker. Støykilden var friskluften i masken. Mange arbeidstagere blir daglig utsatt for ulovlige støynivåer. Bare i offshore-delen ble det ifjor meldt om 599 larmskader. Itillegg har vi helseskader fra helkroppsvibrasjon og hånd- og armvibrasjon, som er svært underdiagnostisert i Norge. Vi har en Vibrasjonsforskrift, men den er lite kjent og enda mindre etterlevd. Sats på helhetlig HMS De siste tiårene har petroleumsindustrien vært kjent for å prioritert fraværskader høyt. Dessverre har denne ensidige satsingen medført tap av fokus på generelle arbeidsmiljøfaktorer, som støy og kjemisk helsefare. SAFE har i en årrekke satt nettopp arbeidsmiljø på agendaen. Vi ønsker å endre det ensidige skadefokuset til å bli en mer helhetlig satsing. Det ser nå ut til at både industri og myndigheter er litt mer klar for å satse på alle faktorene i HMS-arbeidet. Både kortvarig høy eksponering, eller langvarig lavere eksponering, kan forårsake alvorlige helseskader. I norsk arbeidsliv benyttes tusener av kjemiske forbindelser. Bare for et lite antall er helserisken tilstrekkelig kjent. Håndhev forskriftene Ett eksempel på dårlig kartlagt kjemisk helserisiko er turbinoljer. De inneholder organofosfater, som kan gi alvorlige nevrologiske skader. Ved kraftig oppvarming kan det itillegg dannes forbindelser, som har en nervegasslignende effekt på mennesker. Forgiftninger fra turbinoljer er kjent både fra luftfart og offshore, men fortsatt er ikke eksponeringen tatt på alvor. Tilsvarende dannes mange nye giftige forbindelser ved varmt arbeid, som sveising og sliping. Da kan gammel maling spaltes til en rekke nye forbindelser. For eksempel utvikles store mengder av de ekstremt astma- og allergifremkallende isocyanatene ved termisk dekomponering av polyuretanmaling. Dette er viser at det kreves en større innsats i kampen mot kjemisk helsefare. I 2008 arrangerte SAFE og Norsk Flygerforbund en tredagers konferanse kalt Åpent lende om kjemisk helsefare innen luftfart og offshore. Vi har Kjemikalieforskriften som beskriver krav til håndtering av det kjemiske arbeidsmiljø, men YRKESSKADER Legger du en overlevelsesdrakt i fryseboksen, så ser du raskt at den er nesten umulig å pakke opp! Roy Erling Furre 2. nestleder, SAFE, og leder av HMS-avdelingen dessverre blir den også lite etterlevd i praksis. Vi trenger et kraftig kompetanseløft i industrien, og vi trenger tilsynsmyndigheter som er villige til å håndheve de gjeldende forskrifter. Vær sikker i nord Petroleumsindustriens eventyr begynte i syd, på Ekofisk, på 1960-tallet. Bransjen har gradvis flyttet nordover. Nå står de nordligste havområdene for tur. Enkelte av disse områdene representerer store HMS utfordringer på grunn av kulde, mørke, ising og store avstander Dette vil utgjøre en stor utfordring med tanke på bekledning, verneutstyr og beredskap. Oljeindustriens Landsforening har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede utfordringene vi står overfor. Før dette arbeidet er kommet igang, er man allerede klar over problemer med å få verneutstyr til å fungere tilfredsstillende på grunn av kulde. Legger du en overlevelsesdrakt i fryseboksen, så ser du raskt at den er nesten umulig å pakke opp! Prosjektet Barents 2020, og en rekke andre miljøer, arbeider også med lignende problemstillinger. For at de som deltar i arbeidet med oljeleting og -utvinning, skal ha et sikkert arbeidsmiljø, må det iverksettes en rekke forbedringer i dagens arbeidsmetoder. 4 FURRES BESTE TIPS Fjern støykilden 1 Fjern støyen! Verneutstyr er nødløsningen, dersom du ikke klarer å ta bort støy, eller å skille arbeidstageren fra støykilden. Du kan lese deg opp på retningslinje nr. 014 om støy på Lær mer! 2 Prosjektet RNNP på har mye statistikk og bakgrunnsinformasjon om støy og støyskader. har også en rekke europeiske og norske standarder som omhandler støy. Meld deg på SAFEs støykonferanse. Informasjon blir snart lagt ut på Kjenn til forskriften 3 Sett deg inn i Kjemikalieforskriftens 6. Den sier igrunn hva som skal gjøres før et arbeid igangsettes. Videre har Arbeidsmiljøloven og Petroleumsregelverket en rekke bestemmelser som fastsetter hvordan fare for kjemisk eksponering skal håndteres. Kjemikalieprosjektet på er også et nyttig utgangspunkt for å lære mer. Tidligere har mange arbeidsgivere valgt å håndtere kunnskap om kjemikalier som uønsket kunnskap. Den tiden er nok over, for både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet vil sette arbeidsmiljøfaktorer på dagsorden med økt styrke i tiden fremover. Følg utviklingen i nord 4 Følg med på arbeidet som blir utført i OLF og Barents En rekke institusjoner, som for eksempel Metrologisk institutt, har lang erfaring innen arktiske strøk. Peltor Blue-Line Pumper-tetninger-koplinger-filter-service Phone Fax Communication Solutions 3M Norge A/S Avd. Peltor Communications PB 100, 2026 Skjetten Tlf Kommunikasjonsløsninger for støyfylte miljøer AT X godkjent Headset for tilkobling via Blutooth eller via adapter / kabel Headset med innebygget kommunikasjonsradio

13 Ice navigation - and - manoeuvring training Real-time simulation of ice dynamics and ice induced forces Risk reduction through pre-simulation of complex marine operations Ladehammerveien 4, 7041 Trondheim, Norway Tel.: Fax:

14 14 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Bedre sikkerhet øker lønnsomheten Spørsmål: Petroleumsbransjen opplevde en rekke alvorlige hendelser på begynnelsen av 2000-tallet. Hvordan har de klart å snu trenden? Svar: Kartlegging, overvåking og felles innsats fra myndigheter og bransje har gitt oversikt, bedre sikkerhet og svært positive resultater. På begynnelsen av 2000-tallet opplevde petroleumsbransjen flere alvorlige hendelser i forbindelse med brønnintegritet. Gassutblåsningen på Snorre A i 2004 var en alvorlig påminnelse for både myndigheter og industri om at svikt i brønnbarrierer, kan få fatale følger for sikkerheten. For Petroleumstilsynet (Ptil) ble hendelsen starten på et omfattende prosjekt med visjonen bare sikre brønner på norsk sokkel, noe som blant annet førte frem til Norsok-standarden for brønnintegritet, sier fagleder for boring og brønnteknologi i Ptil, Kjell Auflem. Dette initiativet ble forsterket i 2006, da tilsynet gjennomførte en omfattende kartlegging av norsk sokkel, som inkluderte 581 utvinningsbrønner fra 12 innretninger. Det ble avdekket svakheter i så mye som hver femte brønn. Kartlegg sikkerhet Utvalgte barrièredata knyttet til prosess, brønn og konstruksjonssikkerhet inngår i den årlige kartleggingen i Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). Her rapporterer selskapene bl.a. data fra periodisk testing av utvalgte barrière-elementer. Industrien selv har også tatt SETTER STANDARDEN. Kjell Marius Auflem (t.v.) og Arne M. Enoksen i Petroleumstilsynet mener at ny oversikt skaper bedre sikkerhet og øket lønnsomhet i petroleumsbransjen på norsk sokkel. FOTO: PTIL. FAKTA Slik skjedde Snorre A-ulykken Snorre A er en oljeplattform på Tampenområdet omkring 160 kilometer vest av Florø på norsk sektor av Nordsjøen. Om kvelden 28. november 2004 var det en ukontrollert gassutblåsning fra injeksjonsbrønn P-31. Situasjonen var svært kritisk, og personell ble evakuert med helikopter. Den største faren var ikke gasseksplosjon, men at plattformen sto i fare for å kantre og synke, siden gassen i vannet reduserte oppdriften. Brannpumper og overrislingsanlegget kunne ikke brukes, da sjøvannet inneholdt gass. Nødavstengning 2 ble iverksatt, noe som innebærer at bare nødkraft var tilgjengelig. For å plugge brønnen måtte hovedkraftforsyningen startes opp igjen, og omkring klokken 10 den 29. november lyktes det å stoppe utblåsningen. Ptils granskningsrapport konkluderte at ulykken ved marginalt andre omstendigheter kunne ført til en storulykke med tap av mange liv. Hendelsen skyldtes ikke tilfeldigheter. 3TIPS TA SIKKERHET KERH PÅ ALVOR grep for å få bedre oversikt og kontroll med brønnintegritet. Oljeindustriens Landsforening (OLF), ved Drilling Managers Forum (DMF), har påtatt seg ansvar for å følge opp RNNS-resultatene som omhandler brønnintegritet. Dette har bl.a. resultert i etablering av Well Integrity Forum, der ni operatørselskaper med felt i produksjon, er med, sier Auflem. Sjefsingeniør i Ptil, Arne Mikal Enoksen, mener de omfattende tiltakene har hatt en positiv effekt. Status pr. idag er at vi føler, at vi har fått et godt overblikk. Kartleggingen har gitt oss bedre oversikt og industrien bedre kontroll, og små defekter oppdages tidligere, sier Enoksen. Det gjør industrien sikrere og mer lønnsom. Vi har gode resultater å vise til, supplerer Kjell Auflem. Trenden siden begynnelsen av 2000-tallet er klart nedadgående. Tallene viser at vi opplever færre og mindre alvorlige hendelser enn før. Dette kan spores direkte tilbake til registreringen og overvåkningsarbeidet som er gjort, sier Auflem. Ikke lur deg unna Tilleggsrutinene overvåkingene har ført til har vært omfattende. Allikevel opplever både Enoksen og Auflem, at bransjen har vært positive til prosessen. Industrien ønsker dette. Det store bildet er at ingen lurer seg unna, og det er ingen som ikke er med, sier Auflem. Enoksen er enig: Tidligere var lekkasjer nærmest noe aktørene regnet med, og det utgjorde store økonomiske tap, itillegg til at det var en sikkerhetsmessig utfordring. Det nye aktørbildet med mindre selskaper, kompliserer det noe, men de store selskapene og de aller fleste små, er positive. Skaper interesse i utlandet Kartleggingen på norsk sokkel har vekket interesse også internasjonalt. Ptil har presentert metode og funn i en rekke utenlandske myndighets- og industrifora, og så vel industrien som andre lands myndigheter, har igangsatt flere aktiviteter i kjølvannet av dette. HEGE KOFTSTAD VIKTIGE BEGREPER Brønnintegritet Er definert av Norsok D-010 som Anvendelse av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger for å redusere risikoen for ukontrollerte utslipp av formasjonen væsker gjennom hele livsløpet til en brønn. Det finnes ulike fasetter av brønnintegritet, inkludert ansvarlighet/ansvar, gode prosesser for operativsystem, brønnserviceprosesser, tubing/ringrommet integritet, tree/brønnhodeintegritet og testing av sikkerhetssystemer. I denne sammenhengen defineres brønnintegritet av Petroleumstilsynet som en tilstand gitt ved stengsler og barrèrer i brønnen, som stålforinger og væske, som skal hindre utstrømming eller utblåsning. Barrière Systemer eller funksjoner som kan hindre eller redusere skader i en uønsket hendelse. Barrièrer kan deles inn i fysiske og ikke-fysiske barrièrer. Med ikke-fysiske barrièrer menes operasjonelle eller organisatoriske barrièrer. Ofte vil en barrière inneholde minst ett fysisk barrière-element, for eksempel en ventil. Tilhørende barrière-elementer vil f. eks. være aktivator og logikk. Barrièrer er bygd inn i design og prosedyrer, i henhold til regelverk og standarder, med det formål å minimere risken for personell, materiell og miljø. Norsok Forkortelse for Norsk Sokkels Konkurranseposisjon. Det norske initiativ for å redusere kostnadene ved offshoreprosjekter..

15 The figure shows the PTC SAS valve on the right side and the VR Sensor on the left side. Both are totally protected from dropped or swinging objects, as the sealing part of the equipment is installed ianside the wall of the wellhead in the VR profile. SAFER GAS LIFT MADE EASY BY PTC Endorsed by major oil companies, our proven Surface Annulus Safety System is an innovative and extremely reliable solution for the risk associated with gas lift. The PTC Surface Annulus Safety System provides complete safety and control by utilizing the existing VR profile in the wellhead in a new way. Our wellhead Annulus Safety Valves are mounted inside the wellhead wall and are protected from damaging external forces. This prevents the uncontrolled release of gas in the event of damage to the surface piping and valves. Light weight and requiring minimal space makes installation and retrofitting easy with the specialized PTC VR installation tools for installation on live wells under pressure. The VR Sensor combines a VR plug with a pressure and temperature sensor and can also be installed on a live producing well under pressure. The VR Sensor is available in hard wired or wireless options. Petroleum Technology Company AS, Norway, Phone: , Fax: USA, Phone: United Kindom, Phone: +44 (0) Maximize your VR profile potential SAS check valve for one way injection M-SAS for hydraulic control and bleed off M-SAS C for chemical injection lines VR Sensor for pressure and temperature readings The valves are certified and tested according to API 6A/ISO 10423:2003, PSL 3G, PR2, API 6FB, 6FD Petroleum Technology Company AS is a Norwegian service company, leading in design, manufacturing and supplying premium quality equipment for artificial lift systems. We offer world-class equipment for gas lift, jet pumps, wellheads, well intervention, annulus management and chemical injection. This translates into improved well integrity, reliability, efficiency and productivity for our clients. To make the most out of your wells, with safety and reliability, give us a call. Photo: Øyvind Hagen / Statoil Oil & Gas Teknisk integritet Inspectas tjenester utføres av høyt utdannede, faglærte og erfarne medarbeidere. Selv om disse tjenestene selvfølgelig kan utføres enkeltvis, er de også forbundet med hverandre. Etter hvert som vi blir kjent med dine behov og din virksomhet, vil vi kunne presentere alle tjenestene våre og deres fordelaktige synergier for deg. Våre tjenester sikrer teknisk integritet. Inspeksjon Testing Teknisk rådgivning Sertifisering Opplæring Inspecta AS, Herbergveien 2, 1710 Sarpsborg, Tele:

16 16 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER FÅ KONTROLL 4TIPS IDENTIFISER RISKENE PÅ RISKENE I DIN BEDRIFT Spørsmål: Hvordan kan bedriften din best skaffe oversikt over hvilke risker virksomheten er utsatt for, og hvordan disse bør håndteres? Svar: En ekstern tredjepart kan hjelpe med å identifi sere og forbedre risikostyring. Industrinæringen betalte totalt 1,55 milliarder kroner i bestandspremie i 2008, sier Steinar Holm, sjefaktuar for skade i Finansnæringens Hovedorganisasjon. Antall skader for industrisektoren var 17,977 i Det kan være fristende å kutte i bedriftens forsikringer, men hvis dette gjøres uten å ta hensyn til bedriftens risikobilde, kan dette føre til unødig risiko for selskapet. Ved å identifisere risiko og risikotiltak vil dette gi trygghet for bedriften, og ofte reduserte kostnader. Ifølge Per Vetaas, leder for risikorådgivning i TrygVesta Industri, oppstår ofte branner hos bedrifter utenfor bygget. Dette er et eksempel på én av riskene som enkelt kan elimineres ved å få et overordnet og oppdatert risikobilde. Dette kan en ekstern tredjepart bistå med. Slik eliminerer du risiko Den eksterne konsulenten er en samarbeidspartner som kan hjelpe til med å identifisere av risiko, og bidra til reduksjon av risiko i bedriftene. Etter at en konsulenten har kommet i kontakt med kunden og koblet på relevante eksperter, går konsulenten og risikorådgiver på befaring for å kartlegge og analysere risiko, forteller Vetaas. Under en befaring snakker de med ledelsen og ansatte, og undersøker dokumenter og utstyr. Funnene vurderes sammen med kunden, slik at kunden ikke får seg en overraskelse når de mottar risikorapporten i ettertid, sier Vetaas. Kartleggingen er med på å bevisstgjøre hvilke risker som truer bedriften, og anbefaler forbedringstiltak og risikostyringsmodeller om hvordan for eksempel økonomisk tap, skader på materielle, menneskelige og forhold knyttet til ansvar kan unngås. Bedriften får deretter en risikoprofil og en tiltaksrapport med forslag som inkluderer en oversikt over kostnader og fristangivelse. Per Vetaas Leder for risikorådgivning i TrygVesta Industri - Så må det taes en vurdering: hva gjør vi noe med, og hva kan vi forsikre oss mot? Dette er noen av spørsmålene bedriftene bør stille seg, forteller Vetaas. Iverksett disse tiltakene Ved å redusere eller eliminere risiko gjennom enten fysiske tiltak som brannvern, personvern, eller organisatoriske tiltak, som for eksempel opprettelse av en HMS-avdeling, kan bedriften holde et øye med, og sikre selskapets verdier. Bedriften kan også velge å beholde risken som den er, eller overføre risken ved inngåelse av forsikring eller andre avtaler. Risikorapporten viser hvilke områder som er kritiske og hvilke som er mindre kritisk. På denne måten kan bedriftene prioritere hvilke risker de skal starte med å redusere og hvilke sikringstiltak de kan planlegge på litt lengre sikt, mener Vetaas. En annen mulighet er å overføre risiko. Hvis et produkt er sårbart for branner for eksempel, kan bedriften inngå en gjensidig avtale med en konkurrent om å bruke deres produksjonsutstyr i en krisesituasjon, forteller Vetaas. ELISABETH H. KOLSTAD

17 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS FOKUS PÅ HMS Et nytt system for risikostyring gjør arbeidsdagene tryggere for de ansatte i STX Norway Florø. FOTO: HARALD M. VALDERHAUG Synliggjør risiko og betal mindre i forsikring spremie Spørsmål: Hvordan kan bedrifter synliggjøre risiko i virksomheten, få bedre oversikt og redusere kostnader? Svar: STX Europe, tidligere Aker Yards, tok i bruk et nytt risikostyringssystem, og reduserte skadestatistikken med 50 prosent, og forsikringspremien med millionbeløp. Da to ansatte døde i en ulykke i Romania, og tallet på ulykker nådde nye høyder, valgte STX å innføre et HMS-endringsprogram. Dette førte til at selskapet introduserte et nytt risikostyringsprogram. HMS-koordinator Ørjan Storesund mener programmet har vært en viktig faktor i arbeidet med å redusere antall ulykker. STX Europe har halvert antall ulykker med 50 prosent de to siste årene. Implementeringen av et statistikksystem, bør ikke undervurderes, sier han. Ørjan Storesund HMS-koordinator i STX Europe Ha oversikt over tallene Det er viktig å ha oversikt over statistikken, og ha riktig statistikk, forteller han. Hvis ikke du er i stand til å presentere HMS-statistikker som viser at du har oversikt og fokus på disse områdene, kan det føre til problemer i en anbudsprosess, legger han til. Ørjan mener dette er noe som kommer til å bli tydeligere i årene som kommer. Selskapet sjekker alltid ulykkesstatistikken til potensielle kontraktører. Dårlige tall er ikke bra, men det er enda verre hvis tallene mangler. Da risikerer bedrifter å tape anbud hos skipsbyggeren. Rapporterer jevnlig Selskapet har ansatte i arbeid året rundt; disse er fordelt på STX Europe s 15 skipsverft i Europa, Asia og Sør-Amerika. Alle verftene leverer en ukentlig HMS-rapport. I 2007 erstattet det elektroniske risikostyringsprogrammet flere titalls Excel-ark. I motsetning til den gamle oversikten, gir det nye programmet selskapet de resultatene selskapet ønsker når de trenger det, mener Ørjan. Excel-arkene ga en dårlig oversikt, i tillegg til at informasjonen var vanskelig å spore. Vi bruker mer tid på å registrere ulykker enn før, men vi får ukentlige, månedlige og kvartalsrapporter som gjør det mulig for oss å følge opp på en mer strukturert og seriøs måte, sier Storesund. Etter å ha lovet forsikringsselskapet at ulykkesraten ville gå ned med 20 prosent innen en viss periode, ble premien redusert med syv millioner Euro i året. Dette alene er høyere enn beløpet vi har brukt på HMS-programmet. I tillegg har produktiviteten økt etter implementeringen av programmet. Programmet viser hvilke som er våre mest frekvente observerte risker. Dette er viktig når vi skal bestemme hvor investeringene skal gå for å sikre våre arbeidere. I tillegg kan det visualisere og måle hva vi er gode på, sier Storesund. ELISABETH H. KOLSTAD 5 FAKTA Internasjonalt STX Europe er en internasjonal skipsbygger som har 1 16,000 ansatte i sving på 15 skipsverft i Brasil, Finland, Frankrike, Norge, Romania og Vietnam. Satte risikostyring på sin agenda Etter to dødsfall i 2005 og 2 rekord i antall ulykker, fikk selskapet en påminnelse og satte risikostyring på agendaen. Dermed ble HSE Changes Programme opprettet. Gikk elektronisk For å sikre en god og oppdater kontroll over risikosty- 3 ringen, valgte selskapet å implementere et elektronisk risikostyringsprogram. Testet i Norge STX Norway Florø var ett av 4 fire firma i STX-systemet som var med på utprøvingen av programmet før det ble implementert i resten av firmaet. Fleksibelt program Programmet kan tilpasses 5 etter bedriften, og gir gode rapporter over uønskete hendelser og skader. Programmet utgjør en del av det totale HMSsystemet som er støttet av en internett portal og et e-læringssystem, men programmet er motoren i systemet, skal vi tro STX Europe. God kontroll sikrer bedre lønnsomhet adsign.no Synergi er et komplett verktøy som legger til rette for helhetlig Risiko & HMSK Ledelse. Synergi software håndterer hele risikostyringsprosessen på tvers av språk, kultur, geografi, prosjekter og prosesser. Mer enn 200 selskaper innen Olje & Gass, Transport, Helse og generell Industri bruker i dag Synergi til å styre operasjonell risiko, optimalisere synlighet, gjennomføre læring og bedre sin lønnsomhet. Synergi er webbasert og fungerer svært godt i globale organisasjoner. Vi har gode referanser fra ca fornøyde brukere i mer enn 100 land. For mer informasjon send en mail til Synergi Solutions AS, P.O. Box 222, N-4066 Stavanger

18 18 MARS 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Kravene til beredskap mot akutt forurensning må bli enda strengere nå som vi får petroleumsaktivitet i sårbare områder i nord og nær kysten. Dette stiller krav til at selskapene gjør forbedringer som sikrer god teknologiutvikling, kompetanse og tilgang til riktig type beredskapsressurser lokalt langs kysten. Still strengere krav til beredskap i sårbare områder Operatørene på norsk sokkel har så langt ikke vist at de har den nødvendige beredskapen som kreves for å etablere oljeproduksjon i disse områdene. Goliat er den første oljeutbyggingen i Barentshavet, og beredskapen som nå er under planlegging vil bli den første erfaringen vi får med forbedret oljevern. Rust opp systemene Klima- og forurensningsdirektoratet avdekket på våre tilsyn i 2009, at det er store mangler når det gjelder å oppfylle kravet til å oppdage utslipp på sjø tidlig. Vi kontrollerte i fjor systemene for fjernmåling hos oljeselskaper på seks produksjonsfelt, og resultatet viser at ingen av feltene hadde gode nok systemer for å oppdage akutt forurensning. Vi ga anmerkninger og avdekket avvik på samtlige kontroller. Resultatene er ekstra urovekkende med tanke på at oljeselskapene nå beveger seg inn i mer sårbare områder nærmere kysten. Det er her nærliggende å tenke på ulykken på Statfjord-feltet i Nordsjøen i 2007 da brudd på en lasteslange førte til at 4400 kubikkmeter råolje ble pumpet i sjøen. Det gikk det altfor lang tid før utslippet ble oppdaget, men ulykken fikk heldigvis begrensede miljøkonsekvenser, blant annet fordi det skjedde langt til havs. I mer sårbare områder kunne miljøskadene ha blitt langt større, og da blir det enda viktigere å oppdage forurensningen på et tidlig stadium. Ta ibruk ny teknologi Det finnes tilgjengelig utstyr for å oppdage og kartlegge akutt forurensning og operatørene har lenge visst om kravene som stilles. Utstyret må nå testes og tas i bruk i større grad. Dette gjelder særlig utstyr som kan virke i mørket, og ved dårlig vær. Slik det er i dag, er det altfor ofte at det ikke er etablert systemer som virker for å oppdage utslipp til sjø når lysforholdene og været er dårlig. Operatørene må forvente å ta i bruk resultater fra satellittmålinger, flyovervåking, fartøybasert IRkamera og radarer med egnet programvare, avhengig av beliggenhet i forhold til sårbare områder. Forbedre dokumentasjonen Klima- og forurensningsdirektoratet har også avdekket at det er mangel på dokumentasjon av effektiviteten av for eksempel oljeopptagere. Dette må forbedres, da det en viktig forutsetning for de kravene vi skal stille til operatørene. Utstyret skal testes slik at vi får sikret at det fungerer etter hensikten og for den aktuelle oljetypen. Først når dette er gjort får vi kunnskap om hvor effektivt utstyret er. RISIKO Aktivitet i sårbare og kystnære områder vil medføre en større risiko for at viktige miljøressurser blir skadet. Signe Nåmdal Avdelingsdirektør, avdeling for klima og industri, Klima- og forurensningsdirektoratet Styrk bemanningen Det er tre områder vi i Klima- og forurensningsdirektoratet vil fremheve som viktige framover. Det er viktig å heve kvaliteten på kyst- og strandsoneberedskap, fjernmåling og utvikling av beredskapsutstyr. For å begrense skadene så langt som mulig dersom et uslipp når land, må vi styrke bemanningen og kompetansen og nødvendig utstyr for å beskytte miljøsårbare ressurser best mulig. Operatørene må hele tiden øke kompetansen og teste og trene de involverte, slik at de er best mulig forberedt hvis ulykken er ute. Minimer risken Aktivitet i sårbare og kystnære områder vil medføre en større risiko for at viktige miljøressurser blir skadet. Hva som er god nok beredskap mot akutt forurensning er en vanskelig avveiing vi må gjøre i hver enkelt sak. Forbedringene som vi peker på her endrer ikke på det faktum at vi til tross for svært strenge krav aldri fullt ut vil kunne garantere at beredskapsutstyr vil fungere under ekstremt dårlige værforhold. Men det gjenstår likevel mye arbeid med beredskapsutvikling før risken er redusert til et minimum. Petroleumsindustrien har satset mye på utvikling av oljevernteknologi, studier av strandrensing og olje i is de siste årene, dette har ført til at vi har fått et økt kunnskapsnivå på flere områder. Vi etterlyser imidlertid en tydeliggjøring av hvordan operatørene vil bruke resultatene for å bedre oljevernet. BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Klima- og forurensningsdirektoratet stiller krav til beredskap mot akutt forurensning til petroleumsvirksomheten offshore. Fjernmåling Dette innebærer krav som gjelder når det har! skjedd et uhell, fra det å oppdage hendelser tidlig (fjernmåling) til å ha på plass beredskapsutstyr nær kilden på feltet og i standsonen. Å oppdage eventuelle utslipp raskt er naturlig nok ekstra viktig i sårbare områder og nær kysten. Responskravet er strengere jo nærmere installasjonen er et sårbart område. Funksjonskrav Alle operatører på norsk sokkel skal ha fjernmålingssystemer som er i! stand til å oppdage akutt forurensning. Dette er nedfelt i tillatelsen for å drive virksomheten. Forebyggende tiltak Vi stiller konkrete funksjonskrav i operatørens! tillatelse etter forurensningsloven. Det betyr at vi sier hva som skal oppnås og hvor raskt, og så er det opp til operatøren å sikre at den har utstyr, kompetanse og bemanning som ivaretar våre krav. Ansvarsfordeling Petroleumstilsynet er ansvarlig sikkerhetsmyndighet, og det inne-! bærer at de følger opp at operatørene har på plass forebyggende tiltak for å hindre at uhell skjer. Kystverket fører tilsyn i akuttfasen når det har skjedd et utslipp. Høgskolen i Ålesund har 2000 studenter og 200 ansatte. Vi er et sentralt kompetansemiljø i regionen og holder til i flotte lokaler fire km fra Ålesund sentrum. MASTERGRADSSTUDIER I INGENIØRFAG Produkt- og systemdesign Studiet er spesielt rettet mot design av skipsutstyr og maritime systemer. Skipsdesign Studiet er spesielt rettet mot design av offshore fartøy. Høgskolen i Ålesund har lang erfaring med undervisning og opplæring i avanserte marine operasjoner og utvikling av fartøyer. Her vil du møte ansatte som har bred kunnskap fra næringen, og du vil nyte godt av et svært internasjonalt studentmiljø. Søknadsfrist: 15. april For mer informasjon: eller Høgskolen i Ålesund, Larsgårdsvegen 2, 6009 ÅLESUND, Tel:

19 SUBSEA OG MILJØLØSNINGER Tool-Tech AS på Stord, er et innovasjonsselskap som utvikler teknologi for undervannsbransjen. Vi realiserer våre produkter i samarbeid med større og mindre partnere og vi ønsker å komme i kontakt med investorer/industrielle partnere for kommersialisering av våre miljøløsninger. Tank Anti Pollution System (TAPS): Forhindrer utslipp til sjø ved skipshavari og muliggjør enkel lossing fra overflatefartøy. Systemet kan selv ved punktert skrog (ref. Full City ) holde olje i tankene. Systemet er beskyttet med flere patenter. Patentering i utlandet pågår. Systemet kan spare samfunnet for utslipp og enorme kostnader med opprydding. Leakage Detection System (LDS): Detekterer lekkasje i lasteslangen mellom oljeinstallasjon og lasteskip. Systemet er patentert i Norge, og i ferd med å bli patentert internasjonalt. Systemet er utviklet på bakgrunn av flere hendelser offshore de siste årene. Mest kjent er Statfjord A i 2007, der M3 crudeolje ble pumpet på sjøen. Choke Turbine Concept (CTC): Turbin med strømproduserende generator som monteres inn etter strupeventilen (eng. Choke Valve) på oljebrønner og supplerer oljeinstallasjonen med elektrisk strøm. Denne energikilden blir ikke utnyttet i dag. Ved å benytte Choke Turbin på oljebrønner kan CO2 og NOx utslippene reduseres betydelig fra Norsk sokkel. (Under patentering). For mer informasjon om selskapet og våre produkter, besøk:

20 We want to contribute to your success! WE ENSURE FLEXIBLE AND EFFECTIVE CREWING SOLUTIONS. MARITIME AND OFFSHORE CREW. HRC Hareid HRC Bergen HRC Stavanger HRC Oslo Phone

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer?

Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer? engineering, inspection and offshore and energy industry. Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer? Torkel Fyrvik ESRA-seminar, Hurdal, 2010-06-08 Agenda Hvem er Axess Hvordan jobber vi?

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn Regelverk Norsk olje og gass anbefalte retningslinje 002 2. Norsk olje og gass beslutningsprosess

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

Teknologiske utfordringer i nord

Teknologiske utfordringer i nord Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra

Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra Erfaringsoverføring mellom bransjer/ Jobbstøtteverktøy for arbeidslag Chul Christian Aamodt, Mintra Leif Røv, Aak Randi Sekkeseter, Mintra April 2011 Agenda Kort om Mintra og Aak Erfaringsoverføring mellom

Detaljer

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling 992076 Barrierestyring i Boring og Brønn 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje 992077 Trykkbalansert boring, barrieredefinisjoner og utstyrskrav 2014-Operatører HP-B 992078 Plugging og forlating av brønner

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet Industriseminar den 5. november Rune Fauskanger Leder av OLF Arbeidsgruppe 2 Formål med industriseminar den 5. november Presentasjon

Detaljer

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør Development and Production Norway Barents sea Snøhvit Hammerfest 380 Harstad: 190 Offshore-facilities

Detaljer

Velkommen til vårmøte

Velkommen til vårmøte Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø Status leverandørindustrien Oversikten over "oljeinvesteringer" underkommuniserer «Offisielt»: 10-20 prosent ned i 2015, tilbake til 2012-nivå?

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Shell satser i Norge. Prosjekter. Organisasjon. Kontrakter. Prosjektdirektør Bernt Granås

Shell satser i Norge. Prosjekter. Organisasjon. Kontrakter. Prosjektdirektør Bernt Granås Shell satser i Norge Prosjekter Organisasjon Kontrakter Prosjektdirektør Bernt Granås 1 Shell i Norge Gro Gro Ormen Lange Linnorm Draugen Nyhamna Gjøa Kvitebjørn Troll Ormen Lange Subsea Compression test

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OSC Business Idea Contribute to Improved safety for personnel Protecting the environment Increased innovation in the Maritime Industry Based on Simulation and visualization

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Rutiner for innrapportering

Rutiner for innrapportering Rutiner for innrapportering Hvem innrapporterer? Fungerer rapportering for underleverandører? Eksempel på innrapportering Granskning Oppfølging Leading Indicators Spørsmål/diskusjon 1 Erkjennelsen Det

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Fornuftige barrierer eller barrierer mot fornuften?

Fornuftige barrierer eller barrierer mot fornuften? Fornuftige barrierer eller barrierer mot fornuften? Tore Tjelmeland Stipendiat Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Det historiske barriere begrepet Barriere tankegangen

Detaljer

Deltakere i revisjonslaget Hilde Karin Østnes, Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia 15.3.2010

Deltakere i revisjonslaget Hilde Karin Østnes, Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia 15.3.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold i Aker Well Service AS 354000004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt fortrolig

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

SJØSIKKERHETS- KONFERANSEN 2013

SJØSIKKERHETS- KONFERANSEN 2013 SJØSIKKERHETS- KONFERANSEN 2013 Haugesund 25. September 2013 Rederiet som er lokalisert i Haugesund består av to enheter: (KOAS) som eier og opererer 9 LNG carriers og 6 produkt/kjemikalie tankere. KNOT

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Bergen, 25. april 2012 Aud Nistov Fagsjef HMS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjekt STØY i petroleumsindustrien

Detaljer

Intelligent teknologi Redusert klimapåvirkning

Intelligent teknologi Redusert klimapåvirkning NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Annonser Intelligent teknologi Redusert klimapåvirkning Høyteknologiske løsninger og smart ingeniørkunst er våre beste verktøy for å oppfylle våre forpliktelser om reduserte

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

PETROLEUMSTILSYNET. Fag. Tilsyn. Hovedledelsen. Drift og utvikling. Rammesetting og juss

PETROLEUMSTILSYNET. Fag. Tilsyn. Hovedledelsen. Drift og utvikling. Rammesetting og juss PETROLEUMSTILSYNET Tilsyn Fag Hovedledelsen Drift og utvikling Rammesetting og juss HOVEDLEDELSEN Vårt oppdrag er å legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt

Detaljer

Petromedia News medieplan for 2013. Fokus på energi

Petromedia News medieplan for 2013. Fokus på energi Petromedia News medieplan for 0 Fokus på energi Digitale medier 0 Petro.no Fra 0 så er oilinfo.no og petro.no slått sammen til en felles nettside; petro.no. Det betyr at en på en enkel måte kan finne all

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak:

Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak: Selskapene oppfordres til å vurdere og følge opp følgende tiltak: 1. Arbeidsplanlegging / arbeidsutførelse/ lederansvar 2. Kunnskap/ / lederansvar 3. Kunnskap/ 4. Kunnskap/ (M/O) 5. Styringssystemer 6.

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

NORSOK: Revisjon av P-001 og P-100 og hvordan ny teknologi håndeteres

NORSOK: Revisjon av P-001 og P-100 og hvordan ny teknologi håndeteres Contribution of knowledge in development of national, industry and international standards NORSOK: Revisjon av P-001 og P-100 og hvordan ny teknologi håndeteres BAKGRUNN OG RESULATET Clive Wilson EG-P

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler

Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler 2009 / 2010 PETROLEUMSTILSYNET 10.02.2010 Program Hovedsignaler 2009-2010 Ptils hovedprioriteringer for 2010 Nøkkeltall og perspektiver Paneldiskusjon

Detaljer

Russland etter Shtokman

Russland etter Shtokman Russland etter Shtokman Offshore Strategikonferansen 2007 Stavanger, onsdag 7. februar Regionaldirektør Håkon Skretting 1 Generelle kommentarer 1. Altfor stor fokus på om Hydro eller Statoil kommer med

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige

Detaljer

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt

Detaljer

KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger

KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger KONGSBERG Simulation & Training Simulator Business Unit A brief introduction: Who KONGSBERG s Simulation & Training business

Detaljer

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Forum for Human Factors in Control (HFC) Forum for Human Factors in Control (HFC) Stig Ole Johnsen SINTEF 16/2-2006 1 HFC-forum - visjon og hovedoppgave Human Factors in Control : Kompetanseforum for bruk av Human Factors (HF) innen samhandling,

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

OPPFØLGING AV HMS FOR Å KUNNE INSTALLERE OG DRIFTE VINDKRAFT- TURBINER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE. Tobias Hüttner, Statkraft Sverige AB 10.05.

OPPFØLGING AV HMS FOR Å KUNNE INSTALLERE OG DRIFTE VINDKRAFT- TURBINER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE. Tobias Hüttner, Statkraft Sverige AB 10.05. OPPFØLGING AV HMS FOR Å KUNNE INSTALLERE OG DRIFTE VINDKRAFT- TURBINER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE Tobias Hüttner, Statkraft 10.05.2012 AGENDA 1. Statkrafts vindkraftprosjekter 2. HMS under drift: risikoelementer,

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer