høyt & lavt Forsterkninger på jacketen på Ekofisk Første fagprøve i konteineren Møt gutta på lageret Reisebrev fra Albania

Transkript

1 høyt & lavt Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr Forsterkninger på jacketen på Ekofisk Side 6 Skifte Geir Bjerkeset av eksoskjele trives på på Norme Nyhamna Side 15 Side 4-5 Første fagprøve i konteineren Møt gutta på lageret Side Side Reisebrev fra Albania Side 30

2 leder Linjebygg 75 år Lørdag 19. januar 2008 er det 75 år siden Linjebygg ble stiftet i Molde. Selskapet oppsto i 1933 som følge av vannkraftutbyggingen i Norge, og initiativtaker var Anders Fehn i Norsk Impregneringskompani i Larvik. Den første lederen i Linjebygg var moldenseren Alf H. Høstmark, og derfor ble firmaet lagt til Molde. I de første tiårene var mye av Linjebyggs virksomhet i Nord-Norge, og firmaet sto for en betydelig del av elektrifiseringen der. Det var nok mange tøffe utfordringer for de ansatte, all kommunikasjon var tungvint, og telefonforbindelsen svært dårlig. Slik ble både anleggsledere og arbeidere svært selvstendige, og måtte lære seg å finne løsninger under alle slags forhold. Et par generasjoner senere, på åtti- og nittitallet, fikk Linjebygg flere ben å stå på i tillegg til kraftlinjebygging. Det ble betydelige oppdrag i utlandet, entreprenørvirksomhet med bruer, dammer og bygg, store teleprosjekter, jernbanebygging og offshoreoppdrag. Linjebyggs offshoreaktivitet var litt spesiell i forhold til den andre virksomheten, og etter noen år som egen avdeling ble datterselskapet Linjebygg Offshore AS stiftet 1. januar Vårt gamle morselskap AS Linjebygg ble, som de fleste kjenner til, en del av det nordiske konsernet Eltel Networks i De kjøpte også flere selskaper i Norge, som til sammen nå utgjør Eltel Networks AS. I dette regimet var ikke offshore en del av kjernevirksomheten, og derfor ble Linjebygg Offshore AS solgt til Istad AS høsten De siste 10 årene har det vært mye knoppskyting også ellers i miljøet rundt gamle Linjebygg. Flere nye selskaper har oppstått, både i Molde og i andre deler av landet. I disse selskapene er det i dag til sammen flere ansatte og større verdiskapning enn i det som var opprinnelige Linjebygg. Navnet Linjebygg lever nå videre kun gjennom vårt selskap Linjebygg Offshore AS. Slik som situasjonen er blitt er det kanskje ingen som feirer gamle Linjebyggs 75-årsjubileum. Men noen av oss vil den 19. januar minnes de gamle gründere, alt det spennende vi har opplevd opp gjennom årene, og fremfor alt alle de gode kollegene vi har hatt i Linjebygg. Så får vi gjøre vårt beste for å ta vare på historien og føre de gode tradisjonene videre. En riktig god jul og et godt nyttår til gamle og nye linjebyggere! Innhold Side Prosjektavdelingen...3 Jomfrutur til Draugen...4 Forsterkning av jacketen...6 Hilsen fra Åsgård B...8 KS-hjørnet...10 "LBO Innovasjon"...11 EPCI-oppdrag på Ekofisk...12 Oppfølging av sykmeldte...14 Skifte av eksoskjele...15 Tyrihans-oppstart på Kristin...18 Hund i bånd på Heidrun...20 Informasjon om verneutstyr...22 Ny stillaslogg...23 Engineeringsavdelingen...24 Nytt fra kurssenteret...26 LBOs lager...28 Reisebrev fra Albania...30 Ildsjelen Arne Frostad...34 Det er hjelp å få...37 Nytt HV-ombud...38 Godt år for LBO...39 Oppstart Ormen Lange...40 De små grå...42 Nye kontor- og lagerlokaler...43 På baksiden...44 høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 4 - desember årgang Redaksjonen tove Hansen, tel: , tove.hansen@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: , bjorn.bergsvik@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: , jam@lbo.no Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: Fax: firmapost@lbo.no web: Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS Trykk: EKH TIPS OSS! Ring eller send oss en e-post! Kristoffer B. Jenssen 2 LBO Forstå Løse Gjennomføre

3 prosjektavdelingen LBO = kvalitet Av Tore Larssæther Da er tiden for å oppsummere året kommet. I fjor forholdsvis likt inneværende år, både på aktivitet og startet jeg oppsummeringen med Rekordåret volum. På Aukra og Ormen Lange er vi nå blitt totalt Jeg kan gjøre det samme i år, men rekordår viser seg 19 ansatte. Her vil Shell ta over anlegget 1. desember og vi vil for fullt være i V&M-modus. Aktiviteten må derfor hele tiden ha fokus på at LBO vokser i et fremover er fortsatt noe uviss, men vi forventer fornuftig tempo, og at alle prosesser i firmaet henger betydelige volum innenfor ISO-fagene, så dette blir etter hvert å være regelen, ikke unntaket i LBO. Vi med i den økte aktiviteten. Administrasjon og leder- spennende. gruppen arbeider intensivt med flere internprosjekter I Halten Nordland V&M er det fortsatt stor aktivi- for å følge opp og kvalitetssikre dette fortløpende. tet. Vi har ca. 60 posisjoner fordelt på de forskjellige Det beste bidraget fra den enkelte ansatte i denne installasjonene. Det er borestans på Heidrun, Tyrihans sammenheng, er aktivt å bruke TQM og komme med på Kristin og Alve på Norne, som i øyeblikket er de forbedringsforslag i forhold til den enkeltes oppgaver store aktivitetene i tillegg til den ordinære driften. og aktiviteter. Våre NDT-operatører er i hovedsak opptatt mot I 2007 har LBO som bedrift hatt utvikling, opp- MainTech gjennom deres Draugen-/Ormen Lange gaver og utfordringer som langt overgår det vi har kontrakt. I tillegg til dette ser vi også på oppdrag for hatt i løpet av et år tidligere. Vi har i skrivende stund andre kunder, dette vil vi informere om fortløpende avsluttet de to store oppdragene på Ekofisk, jacket- så snart oppdragene er på plass. forsterkning på Eko H og riserprotector på Eko B, Jeg vil avslutte med å takke alle for god innsats i begge tilnærmet EPCI prosjekter. Her har hele organi- året som har gått, og håper at vi i lag skal lykkes like sasjonen vært involvert, vi har hatt fullt ansvar for bra neste år også. innkjøp og engineering, samt at vi har hatt vår største installasjonsoppgave noensinne. Vi har levert til rett God jul og godt nyttår! tid med riktig kvalitet og uten hendelser. Dette gir mersmak, og vi er for tiden i gang med både studier og tilbudsarbeid på lignende oppgaver. Den økte aktiviteten preger alle våre prosjekter. På de enkelte prosjekt offshore har vi hele tiden nye medarbeidere i LBO og kollegaer fra våre leverandører som skal tas imot og inkluderes på en god måte. Utstyr og materiell som tidligere var lagervare er nå bestillingsvare, noe som igjen fordrer bedre og tidligere planlegging både on- og offshore. På Ekofisk er det fortsatt stor aktivitet. Vi har 28 posisjoner, hvorav ca. halvparten er faste. I tillegg til de faste posisjonene har vi blant annet en større jobb på modifisering av gangbro mellom Eko B og Eko K. I denne kontrakten vil det være høy aktivitet gjennom hele vinteren. Det vil også i 2008 bli en betydelig aktivitet mot vår rammekontrakt med AKOP. På Frigg MCP01 (engelsk sektor) mobiliserer vi 1. februar. Her kan vi vente oss ca. 12 posisjoner frem til prosjektets avslutning sent neste år. På norsk side av Frigg-feltet har vi en spen- nende jobb i mai og juni. Ellers har vi de tradisjonelle Installasjon av H2S incinerator på Åsgard B. leveransene til Tampen. På Draugen er vi ferdige med malingskampanjen for i år. Her går vi nå inn i en litt roligere periode, og vi forventer at 2008 vil bli LBO Forstå Løse Gjennomføre 3

4 Jomfrutur til Draugen Christian Torsvik, Atle Krogsæter og Jan Gunnar Simonhjell på Draugen. Av Jan Gunnar Simonhjell Så var endelig dagen kommet som Turid og jeg hadde sett fram til så lenge, første tur ut til Draugen! Tirsdag den 6. november satte to håpefulle ferskinger seg i bilen grytidlig om morgenen med stø kurs mot heliporten i Kristiansund. Etter en times kjøring gikk vi litt avventende inn til innsjekking og påfølgende sikkerhetsgjennomgang. Overlevingsdrakter ble tatt på, og så ble vi trygt geleidet inn i helikopteret. Etter ca tre kvarter i lufta, landet helikopteret på plattformdekket, og vi satte våre bein for første gang på Draugen. Atle var vår leder ute, og han tok i mot oss med åpne armer. Etter en sikkerhetsgjennomgang og deltakelse på noen møter, fikk vi en grundig omvisning på plattformen av Atle og Christian. Vi hadde spesielt fokus på våre områder; stillaslager, isolasjonsverksted og malingscontainer. Isolasjons-verkstedet og stillaslageret så meget bra ut, men malings- 4 LBO Forstå Løse Gjennomføre

5 containeren har nok sett sine bedre dager. Containeren skal derfor snart byttes ut med et nytt og bedre eksemplar. Etter en fortreffelig offshorelunsj hadde vi endelig litt tid sammen med våre folk ute. Turid hadde en generell gjennomgang av HMS og TQM. Jeg orienterte litt om Ormen, pluss litt generell info. Stemninga og mottakelsen ombord var veldig god, følte av vi var skikkelig velkomne og folk passet på oss og viste stor omsorg for landkrabbene fra LBO! Tida gikk dessverre så alt for fort, for plutselig ble klokka og vi måtte forberede oss på hjemturen igjen. To slitne sjeler satte seg i sekstida i bilen og satte kursen mot Rosenes by mens praten gikk heftig rundt dagens opplevelser. Dette ga skikkelig mersmak, så undertegnede har store ambisjoner om å ta en tur igjen med det aller første! Jan Gunnar Simonhjell, Christian Torsvik og Turid Myhre. Her er gjengen fotografert i kinosalen. Fra venstre: Knut Bjørnar Hoseth, Jan Terje Bergsvåg, Palmar Strømsnes, Ørn Tryggvason, Atle Krogsæter, Ole Gansmoe, Rikard Tjøsvoll og Christian Torsvik. LBO Forstå Løse Gjennomføre 5

6 2/4-H på Ekofisk Sveising av styring for skråstag. Forsterkning av jacketen I forbindelse med at det nye hotellet på Ekofisk-senteret er utsatt på ubestemt tid, ble det bestemt at jacketen på det gamle hotellet skulle forsterkes, sånn at dette kan benyttes en god stund til fremover. Av Arne Vereide Vi som har vært offshore, eller utaskjærs som de sier i Molde, har erfart med årene at rykter og synsing er en del av det daglige blant gutta her ute i havet. Det kan jo tenkes at det gamle hotellet blir restaurert slik at alle får enmannslugarer og eget skap, nå som grunnmuren blir forsterket. I skrivende stund har jobben holdt på i ca tre måneder. Vi er i snitt ni mann på dag og seks mann på natt. Det er en krevende riggerjobb da alt stålet vi installerer må ned på sørsiden av plattformen på grunn av krandekningen, for så å bli pendlet mellom lufttaljer flere ganger inn under plattformen. Det er på denne årstiden en utfordring med sveising så langt ned mot sjøen på grunn av de høye bølgene som treffer sveise-teltene vi har hengt opp i wirejekker. All rigging og sveising nede blir utført med tilkomstteknikk. Som bildene viser, er det viktig å følge med på værmeldingen som ligger ute på CoPNo nettet. Det er viktig at værvinduet er langsiktig nok for bygging av telt og sveising. Det stemmer dessverre ikke alltid. 6 LBO Forstå Løse Gjennomføre

7 Flere av sveiserne er leid inn fra Langset i Molde. Selv om de har rykende ferske offshoresertifikat og klatresertifikat, har de vist at dette er noe de vil være med på, og det gått veldig bra. Under oppsyn av sikringsledere, SJA-møte og med god planlegging Sveisetelt før......og etter at bølgen kom. innad i lagene, så har også riggerne fått dette til på en god og sikker måte. Jeg vil til slutt takke alle som har vært og som fortsatt er med på innspurten under 2/4-H, for en god innsats. Dere er en trivelig gjeng å ha med seg! LBO Forstå Løse Gjennomføre 7

8 Tore Geir og sønnen Thor Are etter hjemkomst. Stillasbyggere og kapslere i fri fly i den såkalte drakttreningsenheten for anledningen med badebukse/bikini. Hilsen fra Åsgård B På Åsgard B er det stor aktivitet for tiden så vi har nok å gjøre. I fjor var det varmevekslerne som hadde første prioritet, og det satte en del andre jobber på vent, tenker da først å fremst på malingsprogrammet. Av Harald Aaslie Stray I år er det dette som har holdt flest i aktivitet, både egne og innleide. Det er gått med mange timer, faktisk rundt timer så langt i år. Vi har også værtildekking av de fleste malerstillas (presenning). Nå er det ikke slik at vi hiver hjelmen i luften av begeistring, men jeg kan vel si (i all ydmykhet, selvfølgelig, de som kjenner meg vet jo å beskjeden jeg er, egentlig) at vi har fått rimelig god erfaring på dette. Det er forøvrig helt utrolig hva knops vind kan gjøre med en presenning. Så "the never ending story" er ikke noen 80-talls slager, det er vedlikeholdsprogrammet for maling på Åsgard B! Andre prosjekt er montering av incineratortank på M 30 området. Her har det blitt en del mer stillas enn først planlagt. Men så lenge vi fortsetter å dele ut en pose galgenhumor sammen med gassmåleren når personellet kommer ombord, så ordner det meste seg etter hvert. Det er en del andre ting på gang også: Installasjon av brannvann på M72 topp og ned til U54. I forbindelse med dette vil det bli en del stillasbygging. Fase 3 materialbehandling er også noe som kommer opp, dvs. at det skal monteres trapper og gangveier etter at man har fjernet leidere med påmontert ryggbøyle. Her snakker vi mellom forskjellige arbeidsoppgaver, så dette er en jobb som kommer til å gå over lang tid. Så har vi fase to støyprosjekt som også kommer. Det blir nødvendig med mye mer isolering enn det som til nå er foretatt. 85 db er vel det som er nevnt som et akseptabelt nivå. Enkelte plasser vil vi aldri 8 LBO Forstå Løse Gjennomføre

9 nå dette. Dette på grunn av vibrasjoner i rør som forplanter seg til struktur, men det jobbes med å få dette så lavt som mulig. De nye kravene for sikring av kabelgater, lysarmaturer og skilt vil nok også medføre en del stillas samt TT-tjenester når denne jobbpakken blir igangsatt. Dette ligger muligens litt frem i tid, men det viser seg at Åsgard B vil være en trygg og travel arbeidsplass mht. arbeidsmengde og bemanning i lang tid fremover. På fritiden er det andre aktiviteter som er i vinden. Vi har fått ny juksemaskin (til glede for alle møringene her ute). Lite fisk blir tatt på ærlig vis. Ellers er det blitt satt opp et stort basseng ( liter) ved helidekk. Det holder mellom grader. HERLIG! Så om man tror at man har sett en flokk blekfete seler i bassenget, er det feil. Dette er stillasbyggere og kapslere i fri flyt. Man kan spørre seg selv hvorfor vi har vanskelig for å få med individer av type catering med oss ut i? Kanskje vi skulle forsøke med badebukse? Spøk til side. Dette er i alle fall en plass som mange ønsker seg tilbake til, tross mye støy og høyt aktivitetsnivå noe som er svært gledelig for oss som går fast her ute. Vi ønsker herved god jul og godt nyttår fra oss på Åsgard B. PS. Hadde vært moro å høre hva som skjer på de andre riggene her oppe på Halten. Sparker herved ballen videre. Rigging av incineratortank, H2S-jobben LBO Forstå Løse Gjennomføre

10 KS-hjørnet Her kommer en rapport fra en ny, men etter hvert ikke like ung kvalitetssikringsleder i bedriften. Etter at vi vokste ut av hovedkontoret og flyttet til mølla har hverdagen blitt endret. I 3. etasje er vi en gjeng som steller med mye forskjellig og det er derfor ofte ulike ansikter å se på kontoret, til tider kan også mange være borte. Av Trond Vidar Stavik LBO har over mange år utviklet seg enormt, mens oppdatering av dokumentasjon og utvikling av system derimot ikke har vært prioritert og arbeidet med på samme måte. Bedriften har også gått over fra kvalitetssystemet ISO 9000 til ISO 9001:2000 uten at særlige endringer i dokumentasjonen har vært gjennomført. Da jeg startet som KS-leder i mars i år, var derfor tiden mer enn moden for oppstart av et prosjekt for å rette opp disse forholdene. Jobben viste seg å være stor, det var over 500 aktive dokument i systemet som alle måtte gjennomgås, samtidig som det var mange som var ansvarlige for at systemene skulle fungere. I tillegg til dette var behandlingstiden på saker innmeldt i TQM så lang at ansatte mente det ikke var noen grunn til å benytte systemet. Mitt hovedfokus ble derfor til å begynne med: Opplæring av brukere av TQM Ansvarliggjøre lederne med henhold til behandling av saker Oppdatere prosessbeskrivelser og ansvarsforhold i TQM Oppdatering av dokumentasjon Det foreløpige resultatet er at vi har redusert behandlingstiden på innmeldte saker i TQM med ca 8 uker. I tillegg er vi godt i gang med forbedringsprosjekt på dokumentasjon på prosessområdene KS, HMS, prosjekt, engineering, innkjøp, lager og sakkyndig virksomhet. Det er fortsatt flere avdelinger og områder der jobben ennå ikke er påbegynt, og det skal prioriteres på nyåret. Kvalitetssikring oppnår en likevel ikke bare av dokument og datasystemer. Dersom ikke jobben gjøres skikkelig, så hjelper det ikke, uansett hvor mange fine dokument som finnes. Det som til syvende og sist betyr noe er at de som utfører arbeidet, både på anlegg og kontorer, er ansvarsbevisste og vet hvordan jobben skal gjøres. Her har alle ansatte et ansvar som er avhengig av hvilken funksjon den enkelte har i bedriften. Formenn og ledere har likevel hovedansvaret for å legge forholdene til rette slik at den enkelte har mulighet til å utføre arbeidet på riktig måte. Jeg er opptatt av at vårt system skal være enkelt og greit å finne frem i, og at dokumentasjonen er klar og konsis. Jeg håper og tror at dere også vil bidra til dette gjennom blant annet å bruke TQM-systemet for å melde fra om saker vi må gjøre noe med for at LBO skal fortsette å levere den kvaliteten både bedriften og dere er kjent for. KS -leder Trond Vidar Stavik på kontorplassen i mølla. 10 LBO Forstå Løse Gjennomføre

11 LBO INNOVASJON I strategiplanen for de neste fire år har vi lagt stor vekt på utvikling i Linjebygg Offshore. En betydelig del av vår omsetning skal være basert på egenutviklede produkter. Med egenutviklede produkter mener vi prosjekter som direkte er kommet ut av produkter, konsepter, metoder og/eller utstyr som helt eller delvis er utviklet av oss selv. For å få til dette må vi drive Kurssenteret er et sted der folk i Linjebygg Offshore med utviklingsarbeid, og møtes. Her kommer kursledere og kursdeltakere, betydelige ressurser skal settes fagansvarlige, ingeniører og fagfolk for øvrig av til dette i årene som kom- sammen og utveksler erfaringer og idéer. Tanken mer. Det kan være prosjekter bak LBO Innovasjon er å utnytte dette enda mer, finansiert av oss selv, av kunder skape et kreativt miljø der de beste idéene kan tas Av Kristoffer B. Jenssen eller gjennom forsknings- og vare på og videreutvikles. utviklingsmidler, helt eller Noen av disse idéene kan være av en slik type at delvis. Poenget er at det vesentlig er vi selv som har det er naturlig å spille dem videre til våre leveran- eierskap til resultatet av disse utviklingsprosjektene. dører for videreutvikling av verktøy eller arbeidsutstyr, LBO Innovasjon er arbeidstittelen på vårt kon- eventuelt å lage helt nye ting. Andre idéer kan det sept for produktutvikling. Vi vil etablere formaliserte være nødvendig å bearbeide videre i vår egen arbeidsprosesser for denne type prosjekter. Hvem som engineeringsavdeling. Vi har etter hvert mange skal eie disse prosessene er avhengig av hva som skal eksempler på at slike idéer har ført til nyvinninger utvikles. Hvert enkelt utviklingsprosjekt skal ha en som har gitt oss interessante oppdrag. prosjektleder og et prosjektteam, og det skal utar- Vi har flere utviklingsprosjekter på gang i dag beides budsjett, produktbeskrivelse og tidsplan. også, og det er viktig å prioritere dette arbeidet Over nyttår 2009 flytter LBOs hovedkontor kontinuerlig framover. Men når vi får strukturert og lager til nye lokaler et steinkast fra de lokalene det på en ny måte, og lagt forholdene bedre til rette vi har i dag i Molde. Men vi skal også beholde de rent fysisk, tror vi det skal bli enklere å gi utvikling gamle lokalene, som vi flyttet inn i for tre år siden. prioritet blant alle andre prosjekter. Og det er her LBO Innovasjon skal holde til. Et konsept som LBO Innovasjon vil også synliggjøre både internt og eksternt at vi driver med Dagens kurshall, riggehallen, har vi investert mye i, og denne beholdes. Dagens lagerhall har god utvikling i selskapet. Og det er ikke minst viktig, høyde (11 m). Deler av denne bygges om til ny utvikling gjør hverdagen mer spennende for oss klatrehall, og her vil vi også ha plass til bygging som jobber her, og det gjør Linjebygg Offshore til og testing av nytt utstyr. I dagens kontorlokaler en attraktiv arbeidsplass å søke for de flinke folkene skal vi kjøre kurs, og vi vil også ha kontorplasser vi gjerne vil ha med på laget. her for prosjektteam innenfor bl.a. utvikling. LBO Forstå Løse Gjennomføre 11

12 Engineeringsavdelingen EPCI-oppdrag på Ekofisk 2/4H Havbunnen på Ekofisk feltet har i løpet av feltets livsløp sunket på grunn av oljen som er tatt ut av reservoarene. Flere plattformer på feltet ble derfor jekket opp på 1980-tallet. Nye analyser viser at bølgehøyden er høyere enn man først antok. Det har derfor dukket opp et behov for å forsterke plattformene for å øke levetiden på feltet. Design av skråstag. Av Martin Hasle LBO fikk i mars jobben med å forsterke hotellplattformen, en jobb som er en av de største enkeltjobbene LBO har gjennomført. LBO gjennomførte jobben som et EPCI-oppdrag, med ansvar for engineering, innkjøp, prefabrikasjon og installasjon. Hvis ikke denne jobben hadde blitt gjennomført i sommer ville hotellet på Ekofisk stått i fare for å bli stengt, med de konsekvensene det ville medført. Gjennomføringen var derfor kritisk for Conoco Philips. Jobben ble ferdigstilt offshore i oktober i henhold til plan, uten hendelser og uten feil. For LBO har jobben vært en suksess. Jobben startet som en forstudie, hvor Conoco Philips og Aibel vurderte forskjellige installasjonsmetoder og konsepter. Underlaget for denne forstudien var en globalanalyse utført av DNV. På grunnlag av denne studien ble LBO tildelt jobben i mars i år, med installasjon i sommer. Årsaken til at LBO ble valgt var blant annet effektive installasjonsmetoder samt at vi hadde engineeringkapasitet, og dermed kunne levere hele prosjektet samlet. 12 LBO Forstå Løse Gjennomføre

13 Da LBO fikk tildelt prosjektet var vi klar over at det ville bli svært korte tidsfrister, spesielt med tanke på innkjøp av stål, prefabrikasjon og installasjon. Det var derfor svært viktig for oss å få avklart designet som skulle benyttes for å forsterke plattformen så fort som mulig. I en dialog med DNV, Aibel og Conoco Philips fant vi frem til det mest hensiktsmessige designet med tanke på effektiv installasjon. Normal bestillingstid på stål i denne mengden og disse dimensjonene er fra fire måneder og oppover. I og med den korte gjennomføringstiden på dette prosjektet måtte vi basere oss på lagervare. Det meste av stållagre i Europa og Asia ble trålet for passende dimensjoner og kvalitet. Stålleveransene var svært kritisk for gjennomføringen av prosjektet, og var i en periode så prekær at det kunne ha stanset hele jobben. Parallelt med dette jobbet vi med å finne verksteder som hadde kapasitet til å gjennomføre jobben innenfor de korte tidsfristene vi jobbet under. Verkstedet måtte samtidig ha rett kompetanse og erfaring på denne type jobber. Valget falt på Aker Kværner Verdal, som er noen av de fremste i verden på bygging av jacket-strukturer. Dette viste seg å være et meget godt valg, og de strakk seg langt for å levere i rett tid og med rett kvalitet. Presisjonen på delene som kom ut i havet var intet mindre enn imponerende. For engineeringavdelingen innebar prosjektet nye erfaringer innen arbeidsplanlegging av denne størrelse, planlegging av større sveiseoperasjoner, oppfølging av større prefabrikasjonsjobber samt bruk av 3D scanning for nøyaktig oppmåling av plattformunderstellet. På grunnelag av sine analyser satte DNV som krav at forsterkningene skulle sveises til leggene på plattformen. Dette bød på nye erfaringer for oss, da vi ikke har gjennomført så store sveisejobber tidligere. Utfordringen for oss lå i å finne tekniske løsninger som var forenelige med våre installasjonsmetoder, samt i å få tak i nok kvalifiserte sveisere. Samarbeidet med Langseth viste seg å fungere meget bra, og kvaliteten på sveisingen gikk over all forventning. Totalt er det installert ca. 95 tonn stål på undersiden av plattformen. Den tyngste enkeltkomponenten veide ca 7 tonn. All håndtering av delene etter at de ble hektet av dekkskrana skjedde ved hjelp av rigging og tilkomstteknikk. God planlegging og innspill fra offshorepersonell tidlig i prosjektet gjorde at installeringen gikk svært bar, uten hendelser. Nok en gang var vårt dyktige offshorepersonell uunnværlige for gjennomføringen av installasjonen. Foruten omfanget av riggingen, var det nye for LBO ved denne installeringen omfanget av sveising som ble gjennomført ved hjelp av tilkomstteknikk. Denne jobben har vært svært nyttig for å skaffe oss erfaring på en type jobber vi ønsker å få flere av i fremtiden. Vi har gjort oss nyttige erfaringer innen alle delene av mindre EPCI oppdrag som vil komme godt med i fremtiden. Erfaringene vi har gjort med denne jobben skal i best mulig grad tas med i vårt videre arbeid med nye prosjekter og utvikling av nye arbeidsprosedyrer. Til alle involverte; takk for innsatsen, og vel blåst. 3D modell av Ekofisk 2/4H. Planlegging av innløft. Innrigging av skråstag. LBO Forstå Løse Gjennomføre 13

14 HMS: Inkluderende arbeidsliv Oppfølging av sykmeldte Av Tove G. Kristiansen IA er forkortelsen for inkluderende arbeidsliv og er en intensjonsavtale inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Såkalte IA-virksomheter får tilgang til spesielle tjenester og virkemidler fra NAV og jobber aktivt med å få sykmeldte ut i arbeid tidligst mulig. På nyåret blir det endring i LBO sin oppfølging av sykemeldte. Fra 1. januar overtar personalrådgiver Torild og Tove. Tove Kristiansen ansvaret for dette området etter Torild Vestad. Torild og Tove vil benytte tiden fram til nyttår til å få en smidig overgang. Torild har gjort en flott jobb med oppfølging av de sykemeldte, men skal i tiden som kommer konsentrere seg om å være kurskoordinator ved kurssenteret en jobb som etter aktiviteten ved kurssenteret å bedømme, blir svært krevende. Vi tar kontakt med den sykmeldte når vi mottar sykmelding for å få avklart tidsperspektiv på fraværet. Ved langtidsfravær (dvs utover seks uker) skal det utarbeides en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker. Etter 12 uker blir arbeidstaker kalt inn til et dialogmøte. Her deltar arbeidsgiver og bedriftslegen. Ved sykmelding utover 6 måneder blir det avholdt et nytt dialogmøte. AG=Arbeidsgiver AT=Arbeidstaker BHT=Bedriftshelsetjeneste 14 LBO Forstå Løse Gjennomføre

15 Alt klart for utløft av by-pass kanal. Skifte av eksoskjele på Norne Aker Reinertsen var tildelt oppdraget med skifte av eksoskjelen på hovedgenerator B på Norne. Arbeidet var planlagt å starte den 27. september. På grunn av at lekkasjen som var oppstått på den gamle kjelen ble så stor at den måtte stenges ned, ønsket Statoil å fremskynde prosjektet og få utført dette fortest mulig. Av Oddgeir Watne Installasjonsleder Snorre Jensen informerte oss om basen ble lastet og sendt ut med båt. Norne Drift dette, og monteringen av ca. 600 m3 stillas ble på- ønsket ikke å begynne demonteringen av den gamle begynt den 13. september. Tore Haga, Lars Gunnar kjelen før alt utstyret til den nye var vel ombord. Rullander og Ørjan Wikman gjorde en kjempejobb Høsten her oppe i nord kan by på mange utfordringer og monterte ferdig stillaset i løpet av fire dager. Den når det gjelder været, og å ta ombord tungløft på et nye kjelen med utstyr som sto klar på Helgelands- skip som er i bevegelse er ikke alltid mulig. Tidlig på LBO Forstå Løse Gjennomføre 15

16 Anhuking av eksoskjele. Oddgeir Watne, Bent Johnny Ådnesen og Lars Rullander. Dekksgjengen klargjør. ettermiddagen den 18. september spurte kranfører Helge Roy Haugland om vi kunne være med og assistere han og Gaute Hagen med klargjøring av aktre kran for tungløft. Båten med utstyret ankom sent på ettermiddagen. Ved første forsøk viste det seg at der var alt for mye bevegelse i skipet til at løft kunne utføres, og kranfører besluttet å utsette det til han hadde fått snakket med kontrollrommet. Han ønsket å få turnet skipet for å finne en gunstigere posisjon for å få minst mulig bevegelse i skipet. Ved andre forsøk gikk det veldig bra og i løpet av kvelden var alle delene løftet ombord. Dagen etter ble hovedgenerator B stoppet og vi begynte å fjerne boltene på de delene som skulle demonteres. Arve Klinge, Jan Einar Johnsen, Trond Ole Johnsen og Dag Skrogstad fra Aker Reinertsen deltok på dette arbeidet. Der ble også montert fire stykk kompensatorer på by-pass kanalen for å låse av den fleksible belgen som er montert i toppen, Eksoskjele på vei ut. og gjøre den klar for utløft. Den 20. september ble det avholdt SJA-møte (sikker jobb-analyse) ledet av installasjonsleder Pål Tangen og formann Jan Tore Andersen. Roger Førestrand Beite, som er prosjektleder på dette oppdraget, var også kommet ut og han hadde en veldig bra gjennomgang av hele utskiftingen. Han var også glad for å få være med og se hvordan arbeidet skulle utføres i praksis. Som regel får han kun dannet seg et bilde av hvordan det blir utført gjennom jobbpakken. Værmeldingene fremover var ikke spesielt optimistiske med tanke på krankjøring, men det var et lite værvindu den 23. september og dette slo til. På formiddagen, etter en før jobb-samtale der de forskjellige arbeidsoppgavene ble fordelt, ble utløftingen av den gamle kjelen startet. Helge Roy Haugland var kranfører for operasjonen og Gaute Hagen var dekksarbeider. Flaggmenn var René Andersen og Kjell 16 LBO Forstå Løse Gjennomføre

17 Kjele løftet ut. Ove Groven fra Statoil. Rigging og anhuking ble utført av Bent Johnny Ådnesen, Lars Rullander og undertegnende. Første løft var by-pass kanal på kg, så kjelen på kg og to stk overganger på kg hver. Litt stålstruktur ved siden av kjelen ble også løftet ut. Utpå ettermiddagen var alt løftet ut og det var bra, for vinden økte i styrke og bevegelsene i skipet ble for store til at krankjøring kunne fortsatt. Prosjektleder Roger stilte opp som fotograf under utløftingen. I løpet av de neste tre ukene ble den nye kjelen installert. Dette var et arbeid som ble ledet av personell fra Peder Halvorsen Industrier og utført av Aker Reinertsen personell. Kranførere under installasjon var Helge Roy Haugland og Vidar Slotta. Riggerarbeidet under innløftene bestod i å stabilisere de to rørsatsene som den nye kjelen bestod av, slik at disse kunne holdes stabile mens kranfører låret hivene. Dette var en krevende jobb siden begge hivene først ble låret ned så mye som mulig, og taljene kunne hukes i alle de fire hjørnene og strammes opp. Det var veldig trangt i området som delene til kjelen ble løftet inn i, og alle kan sikkert tenke seg hvordan det tar seg ut når man har løft på åtte og ni tonn hengende i kroken og skipet beveger seg. Med ett godt organisert lag, før jobbsamtale og befaring på arbeidsstedet før løft, ble dette utført på en veldig trygg og sikker måte. Løftene av rørsatsene ble utført den september. Det må forøvrig nevnes at vi måtte avbryte ett av løftene én gang på grunn av for store bevegelser i skipet vi tar ingen sjanser. Riggerarbeidet under innløftet ble utført av Bent Johnny Ådnesen, Leif Gjertsås og Rikard Tjøsvoll, samt en del annet personell til å holde i styretau og betjene taljene. Isoleringsarbeid og monteringen av personellbeskyttelse ble utført av Tormod Larsen, Arve Karlsen og Kjell-Arne Vatnan. Ett godt stykke arbeid er utført gjennom bra samarbeid. LBO Forstå Løse Gjennomføre 17

18 Tyrihans-oppstart på Kristin I høst startet arbeidet med Tyrihans topside på Kristin. Reinertsen står for engineering og arbeid topside. Linjebygg Offshore er involvert med isofag og tilkomstteknikk. Arbeidsomfanget vil i hovedtrekk være innløft av ny manifoldmodul på 300 tonn, produsert vannrensepakke, SRSWI transformator inkl. smøreoljeskid og DEH-transformator. Verdens største kranskip Saipem Av Lars Bae Mesteparten av stålfabrikasjonen skal utføres ved Aker Reinertsens verksted i Murmansk i Russland. Verdens største kranskip Saipem 7000 er hyret inn i mai 2008 for å foreta innløft av modul. I innløftsperioden vil det være det være en bemanningstopp på ca 40 personer ute i prosjektet. Vi vil ligge på ca personer i snitt. For LBO vil bemanningen i begynnelsen være et fast TT-/stillaslag med kompleks rigg og en leder for isofag. En V&M maler som går i rotasjon mot seg selv vil også benyttes av Tyrihans. Isolasjon og stillas blir mobilisert ved behov utover i prosjektet. Støttelag involveres når det trengs. Frem til moduløft vil mye av jobben bli fjerning og beskyttelse samt montering av guider på tomta der manifoldmodul kommer. Tyrihans-prosjektet valgte å ha et fast TT-lag i store deler av prosjektet, og spesielt i forbindelse med modultomta og kabeltrekk vil arbeidet bli utført mer effektivt og sikrere med 18 LBO Forstå Løse Gjennomføre

19 kombinasjonen TT/stillas/rigg i et lag. Laget vil også være mye involvert i trekking av høyspentkabler, og det som måtte dukke opp av egnede jobber. Gassfunnet Tyrihans Sør ble påvist i 1983 og Tyrihans Nord, som også inneholder olje, ble påvist i Funnene ligger om lag 40 km sør for Åsgard og havdypet er ca 285 meter. Rettighetshaverene har valgt tilknytning til Kristin og prosessering der som utbyggingsløsning. Tyrihans-utbyggingen omfatter forekomstene Tyrihans Sør, som er et oljefelt med gasskappe, og Tyrihans Nord, som er et gass- og kondensatfelt Location for SRSWI transf. (Q30S) Location for DEH transf. (Q30N) Module Weight 300 ton 1500 med en tynn oljesone. Feltet bygges ut med fem havbunnsrammer fire for produksjon/gassinjeksjon og en for vanninjeksjon. Brønnstrømmen skal overføres til plattformen gjennom en 43 kilometer lang rørledning. Tyrihans-gassen skal, som Kristin-gassen, sendes gjennom rørledningen Åsgard transport til behandlingsanlegget på Kårstø i Rogaland. Oljen og kondensatet fra Tyrihans skal stabiliseres med væskeproduksjonen fra Kristin og sendes gjennom eksisterende rørledning til lagerskipet Åsgard C for videre transport med tankskip. Tyrihans skal etter planen begynne å produsere i 2009, når det er ledig kapasitet i prosesseringsanleggene på Kristin. Utbyggingskostnadene er beregnet til totalt 14,5 milliarder kroner. De utvinnbare reservene i feltet er anslått til rundt 182 millioner fat olje/kondensat og 34,8 milliarder kubikkmeter rikgass. Tyrihans Ligger på Haltenbanken Ca 170 km vest i havet for Vikna 40 km sørøst for Kristin Havdyp meter Trykk 379 bar Gass, olje og kondensat Blokk 6406/3 og 6407/1 Består av to områder: Tyrihans Nord og Tyrihans sør Location Location for EPCON for DEH pack. symm. unit (P30N) (R154) Location for Tyrihans Manifold module (R152) Kristin. FAKTA LBO Forstå Løse Gjennomføre 19

20 Hund i bånd på Heidrun Jeg har vært ansatt i LBO siden 3. september. Og nå, etter snart tre måneder og åtte kurs skal jeg endelig ut å oppleve oljeeventyret på kloss hold. Hvis jeg bare kommer meg dit da. Av Christian Ekjord Foss På bagasjebåndet tyter offshore-bager ut av et hull i veggen. Bustete menn med bart henter hver sin bag, helt til det er tomt. Hvor er min bag?! Reisesyk førstegangsflyver Jeg går nervøs bort til SAS-skranken og spør etter den forsvunne bagen. Han jeg får hjelp av forsvinner ut gjennom en glassdør og inn i flyet, som faretruende ligner på et av de fire katastrofebefengte Dash 8- flyene som SAS ikke for lenge siden sørget for å pløye opp samtlige rullebaner over hele Skandinavia. Han kommer tilbake med bagasjen min og jeg puster lettet ut. Det er på tide å finne heliporten. Jeg stiller meg i kø bak noen Nordsjø-bart ulfer og klasker bagen på vekta, slik som de gjør. Den er proppfull og likner en høne som nettopp har slukt et kilo bakepulver. Den er pakket så godt at den kan sprenges hvert øyeblikk. Damen bak disken ser skeptisk på meg og spør om jeg har med noe elektronisk utstyr. Svetteperler dukker opp i pannen, som små nysgjerrige publikummere. Nei, kun disse små sykkellyktene, sier jeg og viser de to små lamper, og noen nyttårsraketter og et par stjerneskudd, legger jeg til. Jeg humrer for meg selv og kan merke at jeg endelig slapper litt av. Jeg begynner å bli klar for oljeeventyret nå. Klar for å bygge landet, som Rein sier mens han henger opp ned i selen og hoier som en sjimpanse. Jeg er inne. Jeg er i sonen. Jeg er med. Jeg er i siget. Men spøken møtes med en vegg av alvor. Ikke bare en vanlig vegg, men en brannvegg. En brannvegg med 40 cm chartek, trimma sprinkelanlegg og uten dører, vinduer eller luker. I og med at spøken ikke faller i så god jord som jeg håper, så bestemmer jeg meg for å holde tåta når jeg nå skal gjennom bagasjeskanningen. Enda stillere blir jeg når en av vaktene kommanderer meg bort til seg og ber om å få se i bagen min. Han tar på seg gummihansker. Hva om han oppdager sykkellyktene? Herregud! Hvorfor kastet jeg ikke bare de forbanna sykkellyktene hjemme i København?! Johnny kommer til å kalle meg opp på kontoret sitt og si, mens han sitter bakoverlent og ser ut av vinduet og gjennom persiennene: Ka tenkte du da du tok med de dei sykkellyktane ut te Heidrun, Christian? Var planen å senke Linjebygg Offshore som selskap? Heile Istad kanskje?! Rett før jeg besvimer av frykt og paranoia for å få sparken, senker vakten skuldrene og smiler pent og høflig: God tur. Jeg begynner å bli sliten nå. Jeg går bort til overlevelsesdraktdamene og får skannet billetten min. Jeg tar av meg på beina og dypper for sikkerhets skyld begge sokkene i en stor vanndam som har dannet seg på grunn av en lekkasje i vanndispenseren. På lappen jeg fikk av Jill står det at jeg skal få hjelp av Vebjørn Vatnehol. Men han eksisterer ikke i dag. Verken med eller uten bart. Så jeg følger etter alle de 20 LBO Forstå Løse Gjennomføre

21 andre. Inn i den lille kinosalen. Inn med ørepropper. På med hetta. Inn i helikopteret. Jeg sitter lys våken hele flyturen og myser etter lys i det fjerne. Jeg leter etter liv etter Heidrun, geita som ga gudene i Valhall uendelig mengder melk i gamle dager. En og en halv time senere nærmer vi oss noe. Vi lander og jeg er den første som går ut. Jeg blir stående alene på helidekk og føler avmakt; Foran meg har jeg et stygg-vakkert monster av en fabrikk. Jeg føler meg liten. Veldig liten. Kjeften står til lufting og øynene blir tørrere og tørrere på grunn av rotorblader og vill vind fra havet. For de av dere som aldri har opplevd dette før, så kan jeg si at det er en veldig mektig opplevelse å møte Nordsjøen for første gang. Man føler seg liten. Veldig liten. Fordi der ute kan det fort virke som om det finnes mer avansert teknologi enn din hjerne noen gang vil kunne forstå at finnes. Du tør knapt snu hodet fordi det kan hende at øyebrynet ditt kommer borti et eller annet som igjen fører til at hele plattformen, og England, eksploderer. Fadder og kaffesnadder Når jeg kommer ned i resepsjonen viser det seg at Vatnehol nettopp har reist inn på land. Istedenfor møter jeg Torkild Hellerud. En hyggelig fyr i sin beste alder. Han også med bart. Han viser meg rundt. Hodet fylles til randen med inntrykk. Jeg nikker som den veloppdragne gutten jeg er hver gang han viser meg noe nytt. Men jeg skjønner at jeg trenger tid. Mye tid. Jeg legger meg, men sovner aldri helt. I halvsøvne jeg drømmer om Dash 8-fly som pløyer seg ned i asfalten på Kastrup lufthavn i København og om grønlandske inuitter som planter poteter der etterpå. Jeg drømmer om flygende oljeplattformer med jetmotor i flamme-bommen og svære propeller i vannskorpa. Det er morgen og magen er allerede full av kaffe. Klokken er 7:30. Jeg har nettopp møtt stillasveteranen Arnt Roger Semundseth, min fadder. Ute er natten på vei til å forvandles til dag. Bølgene slår som våte murvegger mot H10, H20, H30 og H40. Raiserne forsvinner ned i havgapet som svarte blodårer. Johnny B. Nielsen fra Haugesund er så klar for å bygge stillas at han skjelver av spenning, selv etter et helt liv i olja. Arnt reiser seg fra skinnsofaen i kafferommet. Tar på seg hjelmen, blunker til de andre gutta, ser på meg og sier med et glis: Kom da, Fido! (plystre, plystre) Når vi kommer ut av boligmodulen og inn i jungelen av rør, tenker jeg for meg selv: Aaah. Endelig. Jeg er offshore. Høh, hvor ble det av Arnt?! LBO Forstå Løse Gjennomføre 21

22 HMS Informasjon Av Turid Myhre om verneutstyr På bakgrunn av forbedringsforslag, innrapportert gjennom TQM, presenteres noe av det verneutstyret vi lagerfører og litt om vedlikehold av utstyret: LBO har Uvex vernesko. Den finnes i to modeller, en halvhøy og en høy. Den høye modellen vil være tilgjengelig fra desember og er primært tiltenkt TT operatører. Den enkelte vil kunne velge fritt mellom disse to modellene. Uvex skoen har en bred lest, og leveres med en såle som har gel pute på hælen. De som har en smal fot eller ønsker mer demping kan prøve ut våre innleggssåler, to ulike typer. Disse kan brukes i tillegg til, eller i stedet for eksisterende såle. I samarbeid med TT/ sveisere er det nå avgjort hva type sveiseforkle vi skal ha. Disse er kjøpt inn og finnes på lager. Det finnes hygienesett for hørselsvern, både for vanlig og de som brukes sammen med radio. Bytt innmat ved behov, når de eksisterende er blitt skitne eller slitte. De som bruker friskluftsmasker må være nøye på å rengjøre disse innvendig etter bruk, spesielt når det er andre som skal bruke de etterpå. Rengjør godt med renseserviett eller desinfeksjonsmiddel, evt. vaske ansiktsskjegg og sveisehette i maskin (sjekk vaskeanvisningen). Såler til sko, hygienesett til hørselsvern og renseservietter/desinfeksjonsmiddel til friskluftsmasker bestilles gjennom leder offshore på samme måte som annet materiell. Se i sortilogen som ligger på Intranettet til LBO (se under utstyr). 22 LBO Forstå Løse Gjennomføre

23 Kursdeltakere på stillaslogg. Fra venstre: Roger Holsbrekken, Geir Inge Hjertenes, Oddgeir Watne, Bent Johnny Ådnesen, Per Hammervoll (instruktør), Egil Bjørke, Frode Olsen, Odd Helge Strømsnes og Per Golmen. Per Hammervoll og Vebjørn Vatnehol. Ny stillaslogg Vi har nå utviklet et nytt nett- har tatt litt lengre tid enn det vi hadde satt som basert stillas-administrasjons- mål, men vi mener vi har fått et produkt som vil øke program. Dette vil føre til en kvaliteten på våre tjenester. I dette vil det også ligge enklere hverdag for den som muligheter for utvidelse og fornying av tjenester. har ansvar for oppfølging og Trond Vidar Stavik, Vebjørn Vatnehol og Per Hammer- godkjenning av stillas. Vi vil voll har stått for utviklingen og gjennomføringen. også på en bedre måte kunne Av Vebjørn Vatnehol Slike program trenger selvfølgelig opplæring, og lagre og ta vare på vår historikk. vi har 28 personer som skal kurses opp for å betjene Denne skal taes i bruk når vi går inn i det nye året. dette. Vi er godt i gang i denne prosessen og skal Våre formenn har etterspurt dette produktet og har være ferdig før nyttårsrakettene atter en gang viser også vært med på utviklingen av programmet. Det seg på natthimmelen. LBO Forstå Løse Gjennomføre 23

24 engineeringsavdelingen Ståle Karlsen, Bernt Schjetne og Geir Ingar Bjørnsen tar en kaffepause i kantina. NTNU-student Andreas Grytdal jobber med prosjekt-oppgave for LBO. Fra knott til mygg! Engineeringsavdelingen vokser jevnt, og vår kompetanse og erfaring utvides for hvert prosjekt. Sammenliknet med større engineeringsbedrifter er vi fortsatt en knott, eller kanskje vi nå er på myggens størrelse. Av Bernt Schjetne I Molde er det nå sju ingeniører, og i Trondheim er det ti. I tillegg sitter det i Trondheim jevnlig studenter og besøkende fra Molde. Studentene jobber med prosjektoppgaver for LBO, og noen har kontorplass hos oss. Dette for å gjøre dem mest mulig integrert med fagmiljøet og prosjektene vi har på huset. Dette setter de stor pris på. I tillegg har noen av dem ekstrajobb for oss når vi har kapasitetsproblem for eksempel på tegnesida. Det er bedre at de jobber med faglige ting for oss enn at de sitter i kassa på REMA. Besøkende fra Molde jobber enten mot prosjekter her oppe, eller med rutiner og prosedyrer. Vi har et stort behov for samkjøring med resten av bedriften, noe vi prøver å løse med god kommunikasjon og ved å møtes ofte. Noen av lederne som jobber offshore, blir også dratt inn til kontoret for å bidra med sin praktiske ekspertise. Dette gir god læring for ingeniørene på kontoret, og det virker som at lederne synes det er moro å hjelpe til. Her er vi ved en av de viktigste egenskapene til Linjebygg Offshore: det virker som om alle virkelig er interessert i å hjelpe til slik at vi får gode prosjekter. Vi opplever svært sjelden å få nei når vi spør om hjelp, og det er utrolig bra. Dette er vel en del av Linjebygg-ånden. Det skaper et godt miljø, og samarbeidet på tvers av byene og mot offshore går da mye lettere. Fortsett slik alle sammen! Det gjør det da også trivelig å gå på jobb. Gjennom utviklingssamtaler har vi loddet stemningen blant ingeniørene, og så langt gir samtlige uttrykk for at de trives veldig godt. Det må vi ta med oss videre og jobbe for å beholde. I disse tider med et stramt arbeidsmarked er det viktig å beholde folkene, og trivsel på arbeidsplassen er viktig. Når vi i tillegg har spennende og utfordrende prosjekter, så har vi en god arbeidsplass. De som har blitt rammet av alvorlig sykdom eller hendelser i nær familie vet hvor tilmålt tid vi har på denne kloden, og det å nyte livet hver dag blir viktig. Å være på jobb er en stor del av dette livet, og det er da viktig å skape godt miljø mellom alle på arbeidsplassen, og ha det moro i den grad det er mulig. Alle er viktige brikker i dette miljøet, og alle må bidra, hver på sin måte. I engineeringsavdelingen har vi prøvd å skape stor takhøyde og frihet under ansvar. Vi skal levere produktene våre til avtalt tid, 24 LBO Forstå Løse Gjennomføre 24

25 og det krever at vi av og til står på litt ekstra. Men, vi har også roligere perioder. Så lenge alle bidrar med ekstra innsats når det trengs, og belastningen blir bra fordelt, så går dette fint. Vi håper da også at det vi leverer ut i havet i form av installasjonspakker og prefabrikerte strukturer er av bra kvalitet. Så langt har vi fått mange gode tilbakemeldinger, men en må ikke være redd for å gi konstruktiv kritikk. Vi har fortsatt mange forbedringsområder og stadig nye ingeniører som trenger tilbakemelding. Opplæring av nye ingeniører er da også et viktig punkt for oss. Vi jobber innen små nisje-områder, og vi trenger å gi de nyansatte ekstra faglig påfyll. Gjennom kursing og opplæring i prosjektene prøver vi å gi hver enkelt den ballast som må til for å bli selvgående. Her har også alle rundt oss bidratt til denne opplæringen på en svært positiv måte. Blant annet kjører kurssenteret spesialkurs for oss. Det er bra! På flyet forleden, på vei hjem fra en uke på Tenerife, lå det et lite epos i frokostpakken. Det lød noe slikt som: Det er utrolig hva et snev av vennlighet kan gjøre med en helt vanlig dag. Så oppfordringen er herved: Ta godt vare på hverandre og nyt dagen. Ferskest i Trondheim Jeg fikk det ærefulle oppdraget fra Bernt (sjefen sjøl) om å skrive om livet som ny ingeniør i Trondheim. Heldigvis fikk jeg god tid til å reflektere over tiden i LBO, og å skrive dette innlegget. Siden artikkelen skal være hvordan det er å være ny ingeniør i Trondheim fant jeg det naturlig å intervjue den ferskeste av de ferske her på avdelingen for engineering Jon Anders Hægstad. Av Marius Sveen Du er for tiden den ferskeste av ingeniørene i Trondheim. Hvordan var møtet med miljøet her på kontoret? Det var et positivt møte. Fikk en veldig hyggelig velkomst. Bra tilrettelagt kontor, og det var bra organisert for å ta imot nyansatte. Gleder du deg til det blir ansatt en ny ingeniør så du slipper å være den ferskeste, og er dette noe du tenker mye på? Hehe! Det er jo også fordeler med å være fersk. I MiniZ konkurransen (se side 36) er det jo akseptert å være sist for eksempel. Resultatene i MiniZ gjenspeiler på en måte hvor lang tid du har vært ansatt. Hva er din bakgrunn og får du utnyttet noe av den kunnskapen i din nåværende stilling? Jeg er maskiningeniør og gikk linjen for produksjon og kvalitetsteknikk ved NTNU et svært innholdsrikt studie med stor bredde, som kommer godt til nytte. I Rambøll jobbet jeg med fjellsikring. Det vil si bratt terreng og bruk av tau. Har forresten bygd høyspentlinje for Eltel Services i samme prosjekt som "gamle" Linjebygg i Rindal. All erfaring drar man nytte av, men hva jeg akkurat drar nytte av nå er litt vanskelig si. Har en del erfaring med programmering av data, så det kan brukes til å forenkle rutinejobber innen data. Har inntrykk av at det er veldig allsidige jobber her, og da er det sikkert bra med en allsidig bakgrunn. Føler du at arbeidsoppgavene står til forventningene og at du lærer noe nytt? Jeg synes virkelig at det er veldig lærerikt og variert her. Man har også stor personlig innflytelse på arbeidsoppgavene, og det ser jeg veldig positivt på. Faktisk overraskende bra! Hvordan er inntrykket du har av avdelingen, og firmaet generelt? Det som er slående med folka som jobber i firmaet er at alle er så sinnsykt fornøyde. Trivelig miljø og medarbeidere. Hva er ditt beste resultat i Linjebygg Offshore Grand Prix? Mitt beste resultat Hehehe slo Bernt! Hvordan liker du intervjuet så langt? Var forberedt på verre spørsmål Hvor bra er det å jobbe i LBO på en skala fra Trondheim til Molde, hvor Molde er lavest og Trondheim er høyest? Det må være Olavsstauen i Trondheim sentrum. Du er jo fra Sandefjord, og har dermed et språk som avviker fra normalen i Trøndelag. Hva er ditt forhold til "apokope"? Hæ? Skjønner ikke? Nei, si det. Det må være straff nok at barna snakker sånn. Som en fortsettelse av forrige spørsmål. Har du vurdert å gi avkall på noen vokaler for å gli lettere inn i miljøet? Hehe det blir på en måte en kjøp-salg situasjon. Får vurdere avkastningen etter hva jeg tjener pr vokal som jeg gir bort. Føler du at vi har gitt leseren en riktig inntrykk av deg, og kontormiljøet ellers i Trondheim? Det kan jeg ikke svare på før jeg har lest intervjuet. Om det er sammenheng mellom svar og det du skriver. LBO Forstå Løse Gjennomføre 25