ADVOKATENE Salberg Kjeldstad Hatlinghus

Transkript

1 ADVOKATENE Salberg Kjeldstad Hatlinghus Innherred Samkommune 2( j tl:"f I1 SSl];aP thtr - V0 a al' CgSC Ø Landbruk og naturforvaltmngen ih advokatlevan emo P0Stb01<S 130 Mob:4l ,No Levanger Levanger, den 6. september 2016 Vår ref: 4484_MI5U70TA.dOCX Levanger kommunens sak 44/16 Vedtak om tillatelse til fradeling av tunet på landbrukseiendommen «Holmsveet», gnr. 24, bnr. 2 og fradeling fra hovedbølet av skogstrekningen «Lyngaasen», gnr. 104, bnr. 2, begge i Verdal kommune - Klage på vedtak Undertegnede representerer Kåre Johan Lyngaas. 1. Vedtaket Innherred Samkommune fattet 15. august d.å. slikt vedtak: «Med hjemmel ijordlovens (sic.) I og 12, Landbruksdepartementets rundskriv M- I/2013 og M-6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement gis tillatelse til fradeling av skogparsellen gnr. I 04 bnr. 2, og av det bebygde tunet på eiendommen gnr. 24 bnr. 2 i Verdal, på vilkår av at skogteig og dyrka jord selges til landbrukseiendommer i aktiv drift. Tillatelsen begrunnes med at Innherred Samkommune, setter som vilkår at ressursene som kan benyttes til landbruksdrift, legges til andre landbrulcsenheten» 2. Vedtaket påklages 2.1. På vegne av Kåre Johan Lyngaas påklages med dette vedtaket til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Pål Inge Salberg Ingunn Kjeldstad Amund Hatlinghus Advokatmna Advokatmna Advokatmna I ' - - v- ps@advokatlevanger.no ik@advokatlevanger.no ah@advokatlevanger.no '.. I ~ -- Mob: Mob: 45 OO Mob: 97 O I " '. I " NO mva NO mva NO mva -n ~ _.

2 .API/O KATENE I samsvar med fvl. 32 fremsettes klagen ovenfor Innherred Samkommune for forberedende behandling. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, også skj ønnsutøvelsen under den diskresj onære kompetansen. Det klages over saksbehandlingen, rettsanvendelsen og skjønnsutøvelsen 3. Rettidighet Underretning om vedtaket ble mottatt her 19. august s.å. Denne klage er således rettidig, jf. fvl Sakens faktum og behandling i samkommunen 4.1. Nåværende eier kjøpte eiendommene fra sin mor i november og desember Det vises til Vedlegg 1: Utskrift av grunnbokens hjemmelsinformasjon for 1721/24/2, og Vedlegg 2: Utskrift av grunnbokens hjemmelsinformasjon for 1721/104/2. Hun har slik eiet eiendommen en kort periode med innvilget fritak fra den personlige boplikten etter vedtak av samkommunen Lyngaas har odelsrett til ovennevnte eiendommer. Løsningsretten er i behold. Nåværende eier har bedre odelsrett enn Lyngaas. Han kom tilfeldigvis under vær med at nåværende eier var i ferd med å selge eiendommene og at det pågikk en delingssak. På vegne av Lyngaas ble kommunen gjort oppmerksom på hans odelsrett og videre hans intensjon om å løse eiendommen på odel ved salg. Det ble fra denne side begjært at delingssaken skulle stanses. Det vises til Vedlegg 3: Brev av til Innherred samkommune Nåværende eier erkjenner at Lyngaas har odelsrett og at løsningsretten er i behold. Hun har framsatt forhåndstilbud etter bestemmelsen i odelsloven 20. Det vises til Vedlegg 4: Forhåndstilbud av Tilbudet er videre akseptert av Lyngaas, men med lovlig forbehold om at vederlaget skal fastsettes ved odelstakst, jf. odelsloven 20b, andre ledd, jf. 49. Det vises til Vedlegg 5: Aksept av vår ref: 4484_MI5U70TA 2

3 AD._VO 9 / TE. 'he Konsekvensen dersom Lyngaas ikke hadde akseptert tilbudet er at han hadde tapt sin odelsrett, jf. odl. 20 b Saksøkte har bekreftet mottak av aksepten og har bedt om at det fremmes skjønn til fastsettelse av odelstakst. Det vises til Vedlegg 6: Brev av Det er i samsvar med dette uttatt skjønnsbegjæring for Inntrøndelag tingrett. Det vises til Vedlegg 7: Skjønnsbegjæring av Da forhåndstilbudet ble fremsatt ble det fra denne side sendt et brev til Innherred Samkommune der en forutsatte at delingssaken ble stanset da det forelå tilbud om kjøp av hele eiendommen. En ba videre om å bli underrettet dersom dette ikke var tilfelle. Det vises til Vedlegg 8: Brev av En mottok en underretning fra kommunen om at saken var stanset i sommerferien, men aldri noen underretning om at man aktet å realitetsbehandle saken. Klager fikk slik ikke noen anledning til å fremsette sine synspunkter om betydningen av odelspretensj onen før det endelige vedtaket ble fattet. Det fremkommer videre helt eksplisitt av vedtakets begrunnelse at betydningen av den pågående odelssak for delingssaken ikke et vurdert med den begrunnelse at saken er behandlet etter Jordlovens bestemmelser Nåværende eier kan etter avholdt skjønn velge om hun vil stå ved sitt tilbud eller ikke. Lyngaas på sin side er bundet av sin aksept og må overta eiendommen til takst. Dette følger av odl ledd. Dersom nåværende eier velger å ikke stå ved sitt forhåndstilbud kan hun selge til hvem hun vil. Hun kan i tillegg selge de ulike eiendommer til forskjellige personer og til forskjellige tidspunkt. Lyngaas er i denne situasjonen henvist til å fremme separate løsningssaker mot tre ulike kjøpere for de enkelte deler av den opprinnelige landbrukseiendommen. Dette har selvsagt stor betydning for omkostningene og vil også kunne påvirke takstene da eiendommene ikke kan vurderes som en samlet landbrukseiendom. Hva saksomkostningene angår vil det raskt påløpe kr pr side for en løsningssak i første instans. Det foreligger etter dette selvsagt mulighet for videre anke / overskj ønn. (Det er ikke tvilsomt at Lyngaas kan fremme løsningssak også mot en eventuell kjøper av det fradelte tunet. Dette er uttrykkelig avklart av Høyesterett i dommen inntatt Vår ref: 4484_MI5U70TA 3

4 ÅDVOlí/.ÅTFNE irt 1988 s. 330 (Nygård).) 4.8. En odelstakst skal i utgangspunktet verdsette en landbrukseiendom som består av flere matrikler under ett, som én driftsenhet, i samsvar med bestemmelsen i odelsloven 49. Dette vil i realiteten bli vesentlig Vanskeliggjort dersom eiendommen tillates delt. 5. Rettslig klageinteresse 5.1. Det er åpenbart at Lyngaas har rettslig klageinteresse jf. fvl Lyngaas er oppvokst på eiendommen. Hans intensjon med løsningssaken er å bevare eiendommen samlet og i familien. Han vil drive eiendommen for egen regning og risiko. Han har en datter som ønsker å tilflytte eiendommen etter hvert En tillatelse til fradeling vil ha stor betydning for hans mulighet til å realisere sin legitime rett til odelsløsning. 6. Klagens begrunnelse 6.1. Lyngaas` odelsrett og hans beslutning om å løse gården på odel må ha betydning for delingssaken Landbrukseiendommen slaktes. Den omsøkte fradeling skjer åpenbart i den hensikt å skaffe selger størst mulig økonomisk profitt. Når det foreligger en odelsberettiget som vil drive eiendommen som én enhet må dette ha betydning for delingssaken Vedtakets innhold og manglende hensyn til odelssaken er ikke i samsvar med de grunnleggende formål i jordloven, jf. 1. J ordloven 12, 3. ledd i.f. tillater at det legges vekt på andre hensyn enn de som positivt er nevnt i leddets foregående punktum, så lenge hensynene faller inn under formålet i jordloven. Av l, 1. ledd fremgår at lovens skal legge til rette for at jordressursene skal brukes på den måte som er mest tjenlig for samfunnet og de som har sitt yrke i landbruket. Man kan ikke se bort fra odelsinstituttet ved praktiseringen av denne forrnålsbestemmelsen. At praktiseringen av jordlovens skal ha den praktiske konsekvens at muligheten for utøvelse av en lovfestet og legitim løsningsrett svekkes, fremstår som svært uheldig og uharrnonisk. vår ref: 4484_MI5U70TA 4

5 A'Dv\/VOKATENE Det vises i denne sammenheng også til prinsippet som fremgår av odelsloven 63 om at eier av eiendom som det er fremmet løsningssak for ikke må gjøre noe som forringer eiendommens verdi. Bestemmelsen har ingen direkte anvendelse i foreliggende sak, men illustrerer godt hvordan lovgiver har ønsket at eiendom som man vet skal løses på odel bør bevares i den stand den var på tidspunktet for når krav om løsningsretten ble fremsatt. Det framstår i det hele tatt som underlig at det gis tillatelse til oppdeling av en odelseiendom som man vet at det er fremsatt forhåndstilbud etter odelsloven 20 for Tjomsland står selvsagt fritt til å søke fradeling på nytt dersom det mot formodning skulle vise seg at frivillig salg til eller odelsløsning til fordel for Lyngaas ikke skjer Det vil virke direkte støtende og i strid med de bærende hensyn bak bestemmelsene i jord- og odelsloven dersom Lyngaas skal henvises til å gå til separate løsningssaker mot forskjellige kjøpere med den konsekvens dette har både for selve odelstaksten, men også kostnadene ved selve løsningssakene Til samkommunens saksbehandling skal bemerkes at Lyngaas ikke er gitt anledning til å uttale seg før endelig vedtak ble truffet. Dette selv om han åpenbart hadde rettslig interesse. Videre er det åpenbart at de påberopte forhold ikke er undergitt noen som helst slags vurdering i forhold til jordlovens fonnålsbestemmelse ved behandlingen av søknaden. Dette representerer saksbehandlingsfeil som kan ha vært bestemmende for vedtakets innhold. Saksbehandlingen er videre mangelfull fordi den i realiteten ikke har vurdert betydningen av den pågående odelssaken Fylkesmannen bør her overprøve kommunens rettsanvendelse og skj ønnsutøvelse og omgjøre vedtaket slik at delingssøknaden avslås. Subsidiært bør vedtaket oppheves og hjemvises til ny behandling på grunn av saksbehandlingsfeilen. *=l=*** På bakgrunn av ovenstående nedlegges etter dette slikt forslag til vedtak: 1. Søknaden om fradeling av tunet på gnr. 24, bnr. 2 i Verdal kommune avslås. 2. Søknaden om fradeling fra hovedbølet av skogstrekningen Lyngaasen, gnr. 104, bnr. 2 i Verdal avslås. Vår ref: 4484_MI5U70TA 5

6 _ 2 ADVOKATENE Subsidiæn: Innherred samkommunes vedtak i sak 44/16 oppheves og saken hjemvises til ny behandling. 3/1!VIed hi'lseq, Amund Advokat Hatlingpus / /L4 Gjenpart: Klient (i/í f CL, vår ref: 4484_MI5U70TA 6