Årsrapport forskning ved iris år med forskning og utvikling. Energi Miljø Samfunn og næringsutvikling

Transkript

1 international research institute of stavanger international AS research institute of stavanger AS 1 ÅRSRAPPORT 2012 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS ÅR

2 2 Årsrapport 2012 Innhold Årsberetning 2012 VIRKSOMHETENS ART OG HVOR DEN DRIVES ØKONOMI VURDERING AV RISIKO DISPONERING AV RESULTAT FORUTSETNINGER FOR FORTSATT DRIFT IRIS OG UNIVERSITETET I STAVANGER PERSONAL LIKESTILLING HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG KVALITET SAMFUNNSANSVAR FREMTIDSUTSIKTER forskning ved iris år med forskning og utvikling BREDDEN I VÅR FORSKNING Energi Miljø Samfunn og næringsutvikling HØYDEPUNKTER Prisverdig formidling Unge ansatte skader seg mest Let mikrobane få oljejobb Mer pålitelig reservoarsimulering INNOVASJON OG KOMMERSIALISERING 19

3 international research institute of stavanger AS 3 Årsberetning 2012 IRIS har i flere år hatt som ambisjon å være blant de tre mest anerkjente forskningsinstituttene internasjonalt innen områdene automatisert boring, økt oljeutvinning og miljøovervåking. Også i 2012 har IRIS videreutviklet og befestet sin posisjon innen disse områdene. Et uttrykk for dette er selskapets renomme eksternt. I 2012 fikk Eric Cayeux Statoil sin forskningspris for sitt arbeid innen automatisert boring. Hans innsats ble omtalt som «forskning i verdensklasse». Videre fikk Sigmund Stokka Prekubator sin innovasjonspris for sin langvarige innsats innen forskningsbasert innovasjon. Rune Dahl Fitjar ble tildelt Stavanger Forums Formidlingspris for 2011 i forbindelse med Universitetet i Stavanger sin høytidelige åpning i august Prisen ble tildelt for Fitjars forskning, som revurderte betydningen av regionale industri-clustere for innovasjon, og som ble omtalt i sentrale amerikanske og kanadiske medier, deriblant Washington Post, samt på et stort antall nettsteder. Under ONS 2012 ble Biota Guard AS tildelt Innovasjonsprisen for sin teknologi som går ut på å måle effekten av forurensing i sjø bl.a. ved hjelp av hjerterytmen til blåskjell. BiotaGuard ble etablert av IRIS Forskningsinvest og Procom Venture AS i 2006 og konsernet IRIS eier i dag 67 % av selskapet (53 % pr ). For IRIS er det viktig å levere forskning på høyt internasjonalt nivå samtidig som man bidrar til verdiskaping hos oppdragsgivere. Innen boring og brønn har IRIS nok en gang tatt steget fra forskning til kommersialisering, denne gangen gjennom oppbyggingen av datterselskapet Sekal AS. Sekal AS er nå et veletablert selskap som jobber inn mot oljeselskap for sikrere og mer effektiv boring alt basert på teknologi utviklet på IRIS. Også innen økt oljeutvinning blir IRIS sin langvarige forskning tatt i bruk. Et eksempel på dette er gruppen for Økt utvinning sitt bidrag i testen av kjemikalieinjeksjon på Snorrefeltet, en test som ga så optimistiske resultat at den skal utvides og videreføres i Økonomisk har 2012 vært et godt år med et ordinært resultat før skattekostnad på 25,7 mill. kroner for morselskapet IRIS og 12,9 mill. kroner for konsernet IRIS. Virksomhetens art og hvor den drives IRIS ble opprettet i 2006 som en fortsettelse av det tidligere Rogalandsforskning, sammen med det den gang nyetablerte Universitetet i Stavanger, for å være et lønnsomt, ledende og kundeorientert forsknings- og innovasjonsselskap. IRIS-konsernet består av IRIS og datterselskapene IRIS Forskningsinvest AS, Akvamiljø AS (fusjoneres inn i IRIS med regnskapsmessig virkning fra ) og IRIS Software AS, og eies av Stiftelsen Rogalandsforskning (50 prosent) og Universitetet i Stavanger (50 prosent). Selskapet har et samfunnsnyttig formål og utfører oppdrag for privat og offentlig virksomhet. Gjennom sin evne til å bringe ideer og forskningsresultater frem til kommersielle produkter og industrielle løsninger skaper selskapet verdier for norske og internasjonale kunder, og for samfunnet. Den underliggende drift skal være sunn og gi positivt resultat, men forskning og teknologiutvikling av høy kvalitet har høyere prioritet enn å maksimere overskuddet. Styret legger stor vekt på at IRIS publiserer sine forskningsresultater og mener at instituttet skal ha ambisjoner på dette området. IRIS hadde i artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter med refereeordning, samt 132 foredrag på konferanser og lignende. IRIS har vært ene- eller medarrangør i seks workshops/konferanser. IRIS har oppdragsvirksomhet innen områdene energi, miljø og samfunn. På energiområdet står boring og brønn, økt utvinning, fornybar energi og energieffektivisering i sentrum. Miljøaktivitetene fokuserer på utvikling av verktøy for oljevernberedskap, (sanntids) overvåkning og risikovurdering av havforsuring, klimaendringer og regulære utslipp fra industrien. Innenfor området samfunnsog næringsutvikling er forskningen knyttet til politikkutforming, utvikling i arbeidslivet, innovasjon og omstilling og utvikling av organisasjoner og bedrifter. Konsernet har internasjonal virksomhet, men størsteparten av omsetningen kommer fra salg av tjenester og produkter i Norge. Nasjonale forsknings- og utviklingsoppgaver utgjør knappe 95 prosent av omsetningen i 2012 (hvorav omlag 6 prosent som basisbevilgning fra Norges forskningsråd), mens vel 5 prosent av omsetningen hentes fra det internasjonale markedet. Hovedvirksomheten er lokalisert til Stavanger og Bergen, men Oslokontoret er i vekst og har nå syv ansatte. Økonomi Styret er godt tilfreds med resultatene fra forskningsvirksomheten for 2012 hvor aktiviteter innenfor Energi i særlig grad har gitt et betydelig bidrag til årets økonomiske resultat. Det har også i 2012 vært utfordringer i relasjon til aktiviteter innenfor miljø, men økonomiske resultater er betydelig forbedret sammenlignet med fjoråret. Aktiviteter innenfor samfunnsforskning viser svingninger over tid, hvor 2012 i noen grad har vært et utfordrende år. Det arbeides med å øke forskningskapasiteten både innenfor miljø- og samfunnsforskning. Kommersialisering av forskningsresultater både fra IRIS og UiS er en viktig del av vår verdiskaping. Resultatene av kommersialiseringsvirksomheten vil naturlig nok variere noe mellom de enkelte år, men viser etter styrets vurdering en god utvikling over tid. Driftsinntekter i IRIS-konsernet for 2012 utgjør 316 mill. kroner. Dette er en økning på 36 mill. kroner (13 prosent) i forhold til Regnskapet i IRIS-konsernet viser et resultat før skattekostnad på 12,9 mill. kroner mot pluss 16,1 mill. kroner i 2011.

4 4 Årsrapport 2012 Regnskapet for 2012 for morselskapet IRIS viser et resultat før skattekostnad med 25,7 mill. kroner mot 14,9 mill. kroner i Egenkapitalen i IRIS-konsernet utgjør 104,7 mill. kroner pr. 31. desember 2012 som tilsvarer en egenkapitalgrad på 39 prosent. Egenkapital og egenkapitalgrad i morselskapet IRIS utgjør henholdsvis 101,1 mill. kroner og 37 prosent. Arbeidskapitalen for morselskapet IRIS utgjør 15,9 mill. kroner pr. 31. desember 2012 og er økt med 7,0 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Det er avgitt konsernbidrag til datterselskaper med 9,8 mill. kroner. Arbeidskapitalen for konsernet IRIS er økt med 8,6 mill. kroner for 2012 og utgjør 43,2 mill. kroner pr. 31. desember Samlede investeringer i utstyr, laboratorier og anlegg mv. utgjør 37,4 mill. kroner hvorav 20,7 mill. kroner er finansiert ved infrastrukturbevilgning fra Forskningsrådet og 6,3 mill. kroner er prosjektfinansiert. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. IRIS KONSERN ØKONOMISKE RESULTATER Omsetning: 316 mill. Resultat: 9 mill. Vurdering av risiko IRIS er i et krevende marked for oppdragsforskning. Instituttet har imidlertid et bredt spekter av oppdragsgivere og en del prosjekter med relativt lang løpetid. Dette gjør at markedsrisikoen anses å være håndterbar på kort og mellomlang sikt. IRIS legger stor vekt på en lav risikoprofil i forbindelse med kommersialiseringsaktivitetene, blant annet gjennom deltakerandel, bredde på porteføljesammensetning og gevinstsikring. Den generelle økonomiske usikkerheten internasjonalt vil like fullt kunne påvirke resultatet av disse aktiviteter i et enkelt år. På generelt grunnlag vil utviklingen i rente/avkastning ha påvirkning på selskapets pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Kredittrisiko knyttet til kunders økonomiske evne til å oppfylle sine forpliktelser har historisk sett vært lav, og ved utgangen av 2012 vurderes den fortsatt som lav. Styret vil fortsette arbeidet for å øke arbeidskapitalen både for å styrke selskapets soliditet samt gi grunnlag for investeringer i laboratorier og anlegg. Disponering av resultat Styret foreslår at årets overskudd på kroner blir disponert på følgende måte: Overført til annen egenkapital kroner Styrets arbeid Styrearbeidet er utført i henhold til vedtatt styreinstruks med retningslinjer for styrets arbeid samt etiske retningslinjer. Styret gjennomfører årlig evaluering av arbeidsform og samarbeid mellom styret og ledelsen. Forutsetninger for fortsatt drift Styret er ikke kjent med forhold som har inntrådt etter regnskapsårets utgang som er av vesentlig betydning ved bedømmelse av regnskapet. Utsiktene til videre drift anses som tilfredsstillende. Dette er basert på kontraktsreserve ved årets utgang, basisbevilgninger og en rimelig forventning om nye kontrakter i Årsregnskapet er avlagt i tråd med forutsetninger om fortsatt drift. IRIS og Universitetet i Stavanger Styret vurderer samarbeidet med UiS til å være i en god utvikling, med økt fokus på koordineringsmøter og tilrettelegging for samspillsarenaer. Det blir lagt vekt på i større grad å koble fakultetsledelse ved UiS og avdelingsledelse ved IRIS. Samarbeidet går på flere plan med sentersamarbeid som det mest sentrale. Ved inngangen til 2012 samarbeider IRIS og UiS om følgende senter: COREC (økt oljeutvinning), Senter for Innovasjonsforskning, SEROS (risikostyring), Core (organelleforskning), cense (fornybar energi, energieffektivisering og CCS), SBBU (boring og brønn for økt utvinning), CIPSI (behandling av særdeles store datamengder) og Roald Amundsen senteret (arktisk petroleumsforskning ledet fra UiT). Flere av disse sentrene har også andre samarbeidsparter utover UiS/IRIS.

5 international research institute of stavanger AS 5 Videre foregår det samarbeid innenfor undervisning og utvikling av nye kurs ved UiS. Felles bruk av laboratorier og infrastruktur inngår i dette. Det gjør også delstillinger for IRIS-ansatte ved UiS, noe det er ønskelig at utvides. IRIS og UiS samarbeider også om EU-Fagenheten. Denne fungerer svært godt, men styret påpeker at IRIS har et betydelig potensial for å hente flere EU-oppdrag innenfor alle forskningsområdene. IRIS og UiS vil ta fatt i mulighetene og utfordringene som ligger i det nye rammeprogrammet Horizon 2020 når dette kommer. Personal Ved utgangen av 2012 hadde IRIS 198 medarbeidere og det er utført i alt 166 årsverk. 54 personer var ansatt i datterselskaper eller tilknyttede selskaper. Andel utenlandske medarbeidere på 23 prosent. Dette er en sammensatt gruppe som representerer 23 ulike nasjonaliteter. To ansatte har i løpet av året avlagt doktorgrad. Antall forskere med doktorgrad er nå 85. Gjennomsnittsalderen var 45,5 år ved utgangen av PERSONAL 198 medarbeidere 23 nasjonaliteter Gjennomsnittsalder 45,5 år Likestilling IRIS har som mål å være et attraktivt og anerkjent forskningskonsern, med høy kvalitet, mangfold og likestilling. IRIS ønsker derfor en rimelig lik fordeling mellom kjønnene både når det gjelder ansatte og sammensetning av styrende organer. Bedriften har en rekrutterings- og personalpolitikk som skal sikre like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, og som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av 198 ansatte var det 70 kvinner ved utgangen av 2012, noe som utgjør 35 prosent av de ansatte ved IRIS. Blant styrets åtte medlemmer var tre av seks aksjonærvalgte medlemmer kvinner og ingen kvinner av to ansattvalgte styremedlemmer. Kvinneandelen er i dag 20 prosent innenfor forskningsområdet energi, mens den innenfor forskningsområdet samfunn er 49 prosent. Innenfor miljøområdet er det 55 prosent kvinner. Av 21 ledere med personalansvar er ni kvinner. Kun menn er forskningsledere. IRIS har også få kvinnelige seniorforskere; 32 prosent kvinner versus 68 prosent menn. Når det gjelder forskere er tilsvarende tall 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. Av 16 medarbeidere som arbeider med doktorgrad er ni kvinner. IRIS arbeider for å sikre at velkvalifiserte og relevante doktorgradskandidater blir værende i IRIS etter endt utdannelse. Fremover må IRIS ha et enda sterkere fokus på kvalifisering og rekruttering for å få flere kvinner i faglige toppstillinger, og flere kvinner i forskerstillinger innen energiområdet. Dette skal gjøres gjennom personalpolitiske tiltak. IRIS arbeider aktivt for at alle medarbeidere skal ha samme betingelser uansett kjønn, funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion, livssyn eller seksuell orientering. Undersøkelse om jobbtilfredshet brukes aktivt til blant annet å kartlegge hvorvidt medarbeiderne selv opplever likestilling i IRIS. Resultater fra undersøkelsen i 2012 og tidligere undersøker viser at medarbeiderne i stor grad opplever like muligheter mellom kvinner og menn. På samme måte opplever medarbeiderne likeverd uavhengig av etnisitet. I samsvar med likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighets-loven er det utarbeidet en mer detaljert redegjørelse knyttet til status, utfordringer og mål/tiltak. Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet IRIS ønsker å drive sin virksomhet på en ansvarsfull måte med respekt for mennesker, utstyr og miljø. Skader på ansatte og materielle verdier skal forebygges, og kunnskap og arbeidsmetoder skal forhindre negativ innvirkning på det ytre miljøet. IRIS er gjennom sin forskning innen helse-, miljø- og sikkerhet også en samfunnsmessig bidragsyter til økt kunnskap på området. Konsernet driver ikke virksomhet som belaster det ytre miljø utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Rutiner for håndtering av avfall og utslipp er implementert i henhold til gjeldende forskrifter og tillatelser. Kvalitetssikringssystemet som ligger til grunn for virksomhetens aktivitet er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2008. Miljøstyringssystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 14001:2004. Gjennom sertifiseringene forplikter virksomheten seg til å ha fokus på kontinuerlig forbedring. Dette bidrar videre til å finne gode løsninger som verner om egne ansatte og ytre miljø, samt til å sikre kvaliteten i arbeidet. Registrering og oppfølging av alle typer skader og uønskede hendelser er en viktig del av forbedringsarbeidet. I 2012 kom det inn

6 6 Årsrapport Rapporter om Uønsket Hendelse (RUH) i IRIS. Omtrent en tredel av disse er forbedringsforslag, og dermed viktige bidrag fra den enkelte medarbeider til hvordan man kan skape en god og sikker arbeidsplass. Det er ikke rapportert om alvorlige personskader eller hendelser i Arbeid etter sentrale HMS-prinsipper, som god orden og ryddighet, engasjement, kompetanseheving og vilje til å lære av andre, skaper forbedringer. Vernetjenesten i IRIS er delt inn i fem verneområder, med sine respektive verneombud. Jan-Åge Rydland ble valgt som nytt hovedverneombud høsten 2012, og det ble i samme periode gjennomført to seminarer for vernetjeneste og AMU for å avklare roller og oppgaver knyttet til de ulike funksjonene. En synlig vernetjeneste og et velfungerende AMU er viktige faktorer for et godt arbeidsmiljø. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefravær. Sykefraværet i 2012 har vært på 6,2 prosent. Til sammenligning var tallene tidligere slik: I 2011: 4,5 prosent. I 2010: 4,3 prosent. I 2009: 3,9 prosent. Menns sykefravær er på 3,2 prosent, mens kvinners sykefravær er på 11,7 prosent. Styret og ledelsen vil legge vekt på forebyggende tiltak for å redusere arbeidsrelatert sykefravær samt tilrettelegge arbeidet for medarbeidere med økt risiko for sykefravær, før de blir sykemeldt. IRIS har vært en IA-bedrift siden 2003 og reduksjon av sykefraværet og aktiv livsfasepolitikk er prioriterte områder. Det er et godt og systematisk samarbeid med bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten, og det gjennomføres jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser og vernerunder. Samfunnsansvar Forskning og forskningsbasert kunnskap er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Som forskningsinstitutt har IRIS et bredt samfunnsoppdrag. Kunnskapsspredning og forskningsformidling er en del av dette samfunnsansvaret. Forskningen ved IRIS formidles blant annet ved konferansedeltakelse og populærvitenskapelige foredrag, og publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og bøker. For IRIS betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. Det er derfor viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften. IRIS har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, og de skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. Fremtidsutsikter IRIS fremstår etter styrets vurdering som en aktiv og veldrevet virksomhet med god publiseringsrate og stor kundetilfredshet. Forskningen er samfunnsmessig og industrielt relevant og legger grunnlag for kommersialiseringer. Det økonomiske grunnlaget er godt. Strategiske samarbeid blant annet innen boring og brønn, økt oljeutvinning, miljøovervåking og innovasjon legger grunnlag for konkurransemessige fortrinn og god forskningsmessig utvikling. Det blir også arbeidet med tilstedeværelse i Nordområdene, i Brasil og Russland. Dette er et godt utgangspunkt for den videre virksomheten og styret forventer at IRIS fremover skal ha en fremtredende plass i den norske instituttsektoren. Administrerende direktør, Anna Aabø, fratrådte sin stilling i desember Styret er i prosess med å finne ny leder for IRIS. Styret vil takke oppdragsgivere, samarbeidspartnere og støttespillere for godt samarbeid. Styret takker også medarbeiderne for innsatsen i Stavanger 11. april 2013 Ingvald Løyning (styreleder) Thorhild Widvey (nestleder) Ole Ringdal Siri Skaar Stornes Anne Carine Tanum Inge Jan Henjesand Aksel Hiorth Erlend Randeberg Aina Berg (konst. adm. direktør)

7 forskning ved iris 2012 international research institute of stavanger AS 7

8 8 Årsrapport år med forskning og utvikling I 2013 er det 40 år siden IRIS, tidligere Rogalandsforskning, ble etablert. Det har vært 40 spennende år der IRIS har vært med på å flytte grensene både for hva vi forstår og hva vi får til. Opprettelsen av Rogalandsforskning kom i kjølvannet av etableringen av Rogaland distriktshøgskole som den gang utfordret de nasjonale/ sentrale forestillingene om hvor høyere undervisning skulle foregå. Etableringen av Rogalandsforskning var en videreføring av denne tanken: visjonen fra 40 år tilbake var at mer forskning skulle utføres i Rogaland, altså utenfor de etablerte universitetsbyene. Aina M. Berg, konstituert Adm. Dir. Siden 1973 har IRIS utviklet seg fra å være et regionalt forskningsinstitutt til å være en internasjonal aktør som har forskningsaktivitet og samarbeid i store deler av verden. IRIS sin visjon i dag er at vi gjennom å utfordre det kjente og utforske det ukjente skal hevde oss på toppnivå internasjonalt innen utvalgte områder. Økt oljeutvinning er et annet område der vi er på toppnivå internasjonalt. Her spenner vår aktivitet fra den mest grunnleggende forskning til feltanvendelser, og fra laboratorieeksperiment til modellering og simulering. Dette er et område som industrien og myndighetene har utpekt som satsingsområde, ikke minst som ledd i å øke utvinningen fra modne felt på norsk sokkel. IRIS Biomiljø har som mål å bidra til bærekraftig og miljøvennlig utvikling av industri som har virksomheter i kyst- og havområder gjennom kunnskapsutvikling innen miljøpåvirkning, utvikling av miljøovervåkingsteknologi og bioteknologi. Vår ambisjon er å være et ledende kompetansesenter nasjonalt innen våre forskningsområder og til å bidra vesentlig i internasjonale forskningsarenaer. Et av disse områdene er automatisert boring og bygger på vår årelange forskning innen boring og brønn. Det er et stort behov for å gjøre boreindustrien sikrere og mer kostnadseffektiv, og vi mener at innføring av mer automatisering og i neste omgang autonomi vil bidra til dette. Vår ambisjon er å være et ledende kompetansesenter nasjonalt innen våre forskningsområder og til å bidra vesentlig i internasjonale forskningsarenaer. Helse- og velferd er et satsingsområde for IRIS det er knyttet store og kompliserte samfunnsmessige utfordringer til. Vårt mål er å bidra til å forstå og å løse utfordringer knyttet til bl.a. samhandlingsreformen, folkehelse, velferdsteknologi og arbeidsinnvandring. Videre ser vi at behovet for innovasjon fremheves som et gjennomgående tema for alle samfunnsområder. IRIS bidrar allerede med internasjonalt relevant forskning når det gjelder innovasjon i næringslivet og ambisjonen framover er å kunne øke forskningen inn mot tjenesteinnovasjon, medarbeiderdrevet innovasjon og innovasjon i offentlig sektor.

9 international research institute of stavanger AS 9 For å nå våre ambisjoner er samarbeid med andre forskningsinstitusjoner svært viktig. Nasjonalt samarbeider vi med en rekke universitet og forskningsinstitutt, der relasjonen til Universitetet i Stavanger er spesielt viktig. Sammen skal vi videreutvikle miljøet på Ullandhaug slik at vi blir stadig mer attraktive både for våre kunder og for våre nåværende og framtidige dyktige forskere. Internasjonalt har vi et omfattende samarbeid med EU, USA, Russland og Brasil. Medarbeiderne i IRIS er høyt kompetente og motiverte og representerer selskapets viktigste ressurs. Kulturbygging og organisasjons- og kompetanseutvikling er viktige elementer i den videre utviklingen av instituttet og har høy prioritet. Laboratorier, test- og forskningsanlegg har alltid vært sentrale for IRIS. Ullrigg bore- og brønnsenter med Ullrigg, vår fullskala borerigg, ble etablert i 1984 og har vært svært viktig for forskningsaktiviteten innen bore- og brønnteknologi. Vi er nå midt inne i en svært omfattende oppgradering av hele dette anlegget, noe vi tror vil gjøre senteret attraktivt for testing og FoU i flere tiår fremover. Et viktig suksesskriterium for IRIS er at forskningsresultatene tas i bruk og fører til verdiskaping for våre kunder. For deler av aktiviteten gjøres dette gjennom kommersialisering av forskningsresultatene og selskapsetableringer. IRIS har et eget selskap, IRIS Forskningsinvest, som ivaretar denne funksjonen for IRIS og UiS. Selskapsporteføljen til IRIS Forskningsinvest spenner fra petroleum til bioteknologi og er en viktig del av IRIS sin identitet. De store utfordringene Norge og verden står overfor vil kreve betydelig forskningsinnsats fremover. Vi tar med oss vår erfaring fra de siste 40 årene, og ser frem til fortsatt å levere forskning i verdensklassen! God lesning! Foto: Fotograf Kallen

10 10 Årsrapport 2012 Bredden i vår forskning Energi Energiavdelingen forsker innen petroleum, bore- og brønnteknologi, økt oljeutvinning, risikoanalyse og nye energiformer. Energi mer effektiv og sikker energiproduksjon Vår forskning skal bidra til mer effektiv og sikker energiproduksjon, det være seg utnyttelse av petroleums- eller fornybare ressurser. Mer enn 90 prosent av forskningen i 2012 var petroleumsrelatert. Det er stor aktivitet på norsk sokkel noe som også gjenspeiles i behov for forskning, teknologiutvikling og testing av ulikt utstyr. Prosjektporteføljen spenner fra små til store, langsiktige programmer, som Senter for Boring og Brønn for økt oljeutvinning, (SBBU) og Center for oil recovery, (COREC). Økt oljeutvinning Å sikre en optimal og lønnsom produksjon på norsk sokkel krever et mangfold av kompetanse for å utvikle nødvendig teknologi. I over 25 år har vi, i samarbeid med industri og myndigheter, forsket på ulike injeksjonsmetoder for å øke oljeutvinningen. Vi arbeider på flere plan; fra å forstå prosesser i porene til å bidra til at rett blanding av kjemikalier (miljøvennlige) pumpes ned i felt. Forskningen inkluderer modellering og eksperimentelt arbeid på pore-, kjerne- og reservoarnivå. I petroleumslaboratoriet gjennomføres ulike høykvalitetsmålinger under ulike betingelser, inkludert reservoarbetingelser. Forskningsprosjekter innen vannkjemi, kjemikalieflømming, vanndivergering og MEOR benytter laboratoriets fasiliteter til å frembringe resultater til pilotplanlegging, metodevurdering og -evaluering. Resultatene brukes også til å etablere modeller ved hjelp av egenutviklet software og som input i kommersielle modeller/ simulatorer. Sammen frembringer eksperimenter og modellering ny kunnskap om mekanismer som hemmer eller fremmer økt oljeutvinning. Data blir benyttet for å få bedre reservoarkarakterisering, mer optimal styring av brønner og bedre simuleringsverktøy, for å predikere strømning av flere faser i reservoaret. Vi utvikler numeriske modeller som benytter avanserte filtre og estimeringsmetoder for store datamengder. Ensemble Kalmann filter er en sentral metode i dette arbeidet og vi arrangerer årlige workshops med god internasjonal deltagelse. Kunnskapen og resultatene våre blir benyttet av oljeselskap i pilotprosjekter i felt. Operatørselskaper benytter vår kompetanse innen reservoarsimulering. Petroleumslaboratoriet I løpet av 2012 har Petroleumslaboratoriet hatt høy aktivitet innen spesielle kjerneanalyser (SCAL), som er eksperimentelt arbeid knyttet til arbeid med å forstå effekt og mekanismer for økt oljeutvinning. Det er i 2012 investert i nytt utstyr, og eksisterende utstyr er oppgradert. Laboratoriet har nå rundt 25 oppsett for kjerneflømminger og avansert utstyr gjør det mulig å gjenskape reservoarforhold med høyt trykk og høy temperatur. Boring og brønn sikrere og mer effektive prosesser Automatisert boring og sanntidsdata Boring av både lete- og produksjonsbrønner blir stadig mer utfordrende, enten det er i nye dype reservoarer eller i modne felt. Industrien må stadig ta i bruk mer avansert teknologi for å møte utfordringene og vi har i mange år bidratt i teknologiutviklingen sammen med dem. Forskningsområdet spenner vidt, fra leveranse av programvare for bruk i dagens boreoperasjoner, til forskning og utvikling av morgendagens løsninger. Vi arbeider med automatisering av boreprosessen og prosessen mot autonomi er i gang. Vår spesialkompetanse er programvareutvikling og modellering av fysiske prosesser under boring, og hvordan øke utnyttelsen av sanntidsdata fra boreoperasjoner. Resultatene blir i dag tatt i bruk kommersielt gjennom selskapet Sekal, og særlig DrillScene har blitt eksponert for mange ulike oljeselskaper. Fremover vil vi ha fokus på både videreutvikling av eksisterende produkter, men også automatisering og bruk av sanntidsdata for nye og utfordrende områder av boreoperasjonen. Virtuell rigg - realistisk brønnmodellering i sann tid For vår virtuelle rigg, eller borelaboratorium, som gir «realistisk brønnmodellering i sann tid» og brukes innen planlegging og gjennomføring av boreprosesser, er det utviklet ulike størrelser. Nå er blant annet en mini-versjon som får plass på et vanlig kontor en mulighet, ideelt for opplæring og forståelse av fysikken nedi brønnen.

11 international research institute of stavanger AS 11 I den virtuelle riggen blir modeller for hydraulikk-, dreiemoment- og temperatur integrert og kan derfor gi en realistisk respons til boreren på hans handlinger i sann tid. Det er også en realistisk dynamisk modellering av top-side installasjonsutstyr. Den virtuelle riggen består også av et operasjonssenter med beslutningsstøttesystem som kontinuerlig viser den modellerte hydrauliske og mekaniske situasjonen i hele brønnen og borestrengen. Når det oppdages mulige problemer i brønnen, setter det i gang alarmer og advarsler. Den virtuelle riggen brukes til: Simulering for opplæring og sertifisering Forskning og utvikling av nytt utstyr og borekonsepter Eksperimenter med automatisering av boreprosessen Utvikling og verifikasjon av prosedyrer for nye arbeidsprosesser og programvare Forskning og design av menneske-maskin grensesnitt Avansert nytt testanlegg på Ullrigg Bore- og Brønnsenter, UBBS Det er nå tatt i bruk et nytt og unikt testanlegg for trykktesting på UBBS, se bildet. Testhallen er spesialdesignet for å kunne utføre trykktesting med høy lagret energi. Typisk utstyr som testes ut er packer- og pluggsystemer, liner hangers og annet utstyr som skal ned i en brønn. Utstyr som testes blir utsatt for de samme forholdene som utstyret vil se i en brønn, dette innebærer høyt trykk i kombinasjon med både høye og lave temperaturer. Teknisk kapasitet i anlegget er: Trykk med vann 2500 bar (kan enkelt utvides til 4500 bar) Trykk med nitrogen 1800 bar Temperatur -2 C til 250 C Aksial last I testramme 1500 tonn, i testgrav 300 tonn Lengde testobjekt I testramme 9,5 meter, i testgrav opp mot 16 meter 1500 tonn testramme installert i testgrav. Det er ikke personer tilstede i hallen under testing. Foto: IRIS Risikostyring Vårt arbeid innen risikostyring er hovedsakelig knyttet til utvikling av program som analyserer brønnrelatert risiko for olje- og gassnæringen. Programmene benyttes blant annet til å kvantifisere risiko for kick og blowout samt økonomisk risiko knyttet til design og konstruksjon av ulike brønnløsninger. Blowflow er et program som blant annet beregner strømningshastighet og varighet av en mulig utblåsning, og er utviklet av IRIS i samarbeid med Statoil. Blowflow er et brukervennlig program for risikoovervåking og i 2012 bestemte Statoil at BlowFlow skal være Statoils standardverktøy for risikoanalyse av miljøpåvirkninger. Alle bore- og brønnoperasjoner innebærer risiko og det arbeides også med studier knyttet til pålitelighet av utstyret på produksjonsinnretninger, spesielt subsea-anlegg.

12 12 Årsrapport 2012 Fornybar energi geotermi, offshore vindkraft og turbomaskineri Kompetansen som gjennom mange år er bygget opp innenfor petroleum, er i stor grad generisk og anvendbar også innenfor andre områder. Vi har utviklet aktiviteter innenfor fornybar energi som har sin basis i petroleumskompetansen vår. For å utnytte energien fra jordvarme, eller såkalt geotermisk energi, er det viktig å kunne bore kostnadseffektive, dype brønner i harde formasjoner. Høye borekostnader utgjør den viktigste flaskehalsen for å kunne utnytte geotermisk energi. Offshore vind er aktuelt i Norges havområder. Vi utvikler simuleringsverktøy for å kunne beregne forventede lokale vindstyrker. Slike simuleringsverktøy kan både benyttes under planlegging av vindparker og som verktøy under operasjon for å kunne optimalisere og bedre planlegge energiproduksjonen. Vi har i 2012 også etablert aktivitet knyttet til brenselbasert kraftproduksjon ved å studere teknologi for optimalisering, energieffektivisering og overvåking av gassturbiner. Foto: Shutterstock

13 international research institute of stavanger AS 13 Miljø Miljøavdelingen utvikler forskningsmetoder innen områdene marin- og bioteknologi. Vi ønsker å tydeliggjøre vår rolle som et uavhengig forskningsmiljø og har som mål å støtte industri og myndigheter med kunnskap og råd om forbedrete rammebetingelser for bærekraftig og miljøvennlig utvikling. Metoder Våre metoder utvikles rundt to pilarer som går på «påvirkning og risikoforvaltning av industrielle/menneskelige virksomheter på marint miljø» og «blå og industrielle (hvit) bioteknologi». Vi samler tverrfaglig kompetanse innenfor marin økologi, økotoksikologi, miljørisikovurdering, operasjonell overvåking, molekylær biologi, marin kjemi, industriell mikrobiologi og bioteknologi. Summen av vår kompetanse gir oss mulighet til å takle miljøspørsmål fra mange vinkler, etter en gen-til-økosystem tilnærming. Vi bidrar med ekspertise og state-of-the-art forskningsinfrastruktur i problemstillinger av høy samfunns- og industriell relevans, som avfallsdeponi i havet, dyphav økologi, næringsutvikling i Arktisk miljø, CO2 håndtering og miljømessige spørsmål omkring akvakulturnæring. Biologiske effekter og havovervåkning IRIS Biomiljø har sin hovedekspertise innen marint miljø og hvordan det blir påvirket av petroleumsvirksomhet og annen maritim industri, som akvakulturnæringen. Det er over lang tid opparbeidet forskningsbasert kunnskap og utviklet metoder som anvendes innen regulære og akutte utslipp fra olje- og gassindustrien offshore, sårbare ressurser og økologisk viktige komponenter, miljøvennlige kjemikalier, og kombinerte forurensningseffekter, klima og havforsuring. Vi ser et tydelig behov for kontinuerlig miljødata innen marinbasert industri. IRIS har lang erfaring med levering av biologiske data og jobber med metodikk for optimal produksjon av informasjon fra store datamengder, som baseres på anvendt statistikk og modellering. Dette gir grunnlag for utvikling av styringssystemer innen marint miljø som baserer seg på overvåkningssystem i sanntid og automatisering, risikobaserte miljøstyringsverktøy og økosystembasert forvaltning helhetsanalyser. Næringsrettet bioteknologi og bærekraftig matproduksjon Vår kompetanse i mikrobiologi, molekylær biologi og analytisk kjemi benyttes i områder som matindustri, havbruksforskning og human helse. Forskningen innen bioteknologi er knyttet til mikrobiell økt oljeutvinning (MEOR), utvikling av diagnostiske proteiner, industrialisering av mikrobielle prosesser, som industriell proteinproduksjon og nedbrytningsprosesser i det marine miljø. Metodene benyttes i utvikling av bl.a. funksjonalitet i fôr, biomasseproduksjon, beskyttelse mot lakselus og annen akvakultur teknologi. Forskningsinfrastruktur Vår forskningsinfrastruktur er viktig for våre virksomheter. Laboratoriet har unike eksperimentelle fasiliteter for å gjennomføre kontrollerte studier rettet mot et utvalg av marine forhold fra tempererte til arktiske områder og fra overflatevann til dyphavet. Eksisterende fasiliteter suppleres med dyphav in-situ forskningsinfrastruktur som er under oppbygging og vil gi tilgang til ny kunnskap og forståelse om dyphavet. Akkumulert kunnskap gir grunnlag for utvikling av fremtidens overvåkingsteknologi for havmiljø, med direkte og kontinuerlige målinger av biologisk respons til forskjellige typer stress. Biosensorer som baseres på levende dyr eller molekylær biologi er under utvikling, med det mål å få dem integrert på eksisterende overvåkingsplattformer.

14 14 Årsrapport 2012 Samfunn Vår forskning spenner over fire brede og stabile felt; politikk, innovasjon, velferd og arbeidsliv. Innenfor alle disse feltene er det store og kompliserte samfunnsmessige utfordringer der vår flerfaglige forskning bidrar til kunnskap og forståelse av utfordringene og også til kunnskap om tiltak og intervensjoner for å løse disse. Politisk organisering og styring Forskningen omfatter politiske institusjoners organisering og funksjonsmåte, politiske beslutningsprosesser og påvirkningen av disse, og utforming, iverksetting og evaluering av reformer i den offentlige politikken på ulike samfunnsområder. Forholdet mellom de ulike styringsnivåer - fra det kommunale, interkommunale og regionale til det statlige og internasjonale - inngår ofte i de empiriske studiene. De siste år er det gjennomført studier av så vel internasjonal handelspolitikk som norsk og dansk helsepolitikk, kulturpolitikk, regionalpolitikk og interkommunalt samarbeid. Innovasjon og regional utvikling Her dreier det seg om studier av regionale innovasjonssystem, innovasjonsprosesser i bedrifter og offentlig virksomhet og næringsstrukturanalyser. Innenfor innovasjonsfeltet pågår det flere teoretisk orienterte og komparative studier i nært samarbeid med forskere ved UiS og ved utenlandske institusjoner. I tillegg er flere av forskerne sentrale deltagere i programmet Virkemidler for regional innovasjon (VRI) i Rogaland. Næringslivsforskningen har trukket veksler på en egengenerert bedriftsdatabase for studier av bransjer (i særlig grad petroleumsnæringen) og av nærings- og sysselsettingsutvikling i geografiske regioner. Utredninger om vegog bane-infrastruktur, godstransport og logistikk, samt reisevaneundersøkelser har vært kunnskapsbidrag for å løse regionens samferdselsutfordringer. problemstillinger, mange av disse generert nedenifra og opp der vi studerer livsverdens- og sivilsamfunnsspørsmål, bakkebyråkratiet og tjenesteutvikling, velferdsordningenes brukergrupper m.m. De siste år er det blant annet igangsatt studier innenfor implementering av velferdsteknologi, arbeidsinnvandring, rusomsorg og sosial boligpolitikk. Arbeidsliv og organisatorisk sikkerhet Arbeidslivsforskning dreier seg om studier rettet mot arbeidsplassen, med vekt på temaer som f.eks. inkludering, skiftarbeid, omorganisering, konflikthåndtering og arbeidsmiljø. Forskningen finner sted både innen offentlig og privat sektor, og innenfor en rekke bransjer. De siste år er det igangsatt studier om hvordan arbeidstakere opplever den økte fleksibiliteten i arbeidslivet. Studiene innenfor tema organisatorisk sikkerhet er i hovedsak rettet mot petroleumsnæringen. De fleste studiene her anvender sosiologiske perspektiver, der forholdet mellom individ, organisasjon og teknologi er sentrale. Scenarier 2029 Høsten 2012 ble resultatet av flere års studier presentert for et stort publikum i Bergen, Haugesund, Stavanger og Kristiansand og behørig omtalt både i regionavisene og i radio og tv. Scenariene viser hvordan de fire byregionene kan utvikle seg fram mot 2029 og utfordrer private og i særlig grad offentlige beslutningstakere i disse regionene. Grunnlaget for scenariene er flerfaglige studier blant annet innenfor migrasjon og arbeidsmarked, regionale innovasjonssystemer, boligmarkedet, helse- og omsorgstjenester og utdanningssystemet. Scenarier 2029 er et ypperlig eksempel både på utnyttelse av den flerfaglige kompetansen ved IRIS Samfunn og på hvordan relevant og moderne forskningsformidling kan nå ut til et bredt publikum. Velferd og kultur Forskningen her kan grupperes i fire retninger; kulturforskning, velferdsforskning, innvandring og flerkulturalitet og bolig og rus. Forskningen dreier seg i særlig grad om sosiologisk orienterte

15 international research institute of stavanger AS 15 Høydepunkter IRIS sin ambisjon er å være blant de tre mest foretrukne institutter internasjonalt innen utvalgte strategiske områder; automatisert boring, økt oljeutvinning og miljøovervåking har vært et godt år på veien dit. Her er noen høydepunkter: Prisverdig formidling Det handler blant annet om å lære seg ting ikke alle andre rundt deg også kan Formidling til offentligheten blir en stadig viktigere oppgave for forskere. Samtidig er det en hard kamp om oppmerksomheten. En som har vist at han behersker kunsten, er Rune Fitjar ved IRIS Samfunn. Fitjars formidlingsaktivitet de siste årene har bidratt sterkt til å profilere IRIS og senteret overfor et stort publikum innen forskning, politikk og næringsliv. I forbindelse med semesteråpningen av Universitetet i Stavanger mottok Fitjar Stavanger Forums Formidlingspris. Prisen, som er på kroner, har til formål å gjøre formidlingsaktiviteter, fagstoff og forskningsresultater kjent utenfor fagmiljøene ved Universitetet i Stavanger og IRIS. Rune Fitjar Det var i 2011 at oppmerksomheten tok av rundt artikkelen When Local Interaction does not Suffice: Sources of Firm Innovation in Urban Norway. Studien, som Fitjar har gjennomført i samarbeid med Andrés Rodríguez-Pose ved London School of Economics and Political Science, revurderer betydningen av regionale industriklynger for innovasjon. og prosesser enn tilsvarende bedrifter som ikke samarbeider internasjonalt. For å utvikle internasjonalt samarbeid har det mye å si om entreprenørene er åpne for andre kulturer, utveksling og nye ideer. Ledere som i hovedsak er orientert mot regionen, kan være en hemsko for utvikling av internasjonalt samarbeid og dermed også for innovasjonsarbeid. - Det handler blant annet om å lære seg ting ikke alle andre rundt deg også kan, sier han. -Fordi norske regioner ofte er små og homogene, er det viktig å sørge for at ny kunnskap og nye ideer stadig kommer inn i regionen. Internasjonale partnere bidrar gjerne med andre perspektiver som kan utfordre etablerte sannheter i selskapet og dermed spore til nytenkning og innovasjon. Bruker nye medier Foruten flere publiseringer i anerkjente internasjonale fagtidsskrifter, har forskeren nådd ut til allmennheten gjennom en rekke oppslag i norsk og internasjonal presse. Blant annet bygget Washington Post en sak om næringsklynger på funnene fra Fitjars forskning. Som kanaler for å nå ut bruker forskeren blant annet Twitter, Facebook, og LinkedIn. Han er også på profesjonelle sider som Google Scholar og Research Papers in Economics. I tillegg har han presentert funnene for flere departementer, Forskningsrådet og regionale utviklingsaktører. Åpenhet viktigere enn klynger - Vi påviste at regionale og nasjonale samarbeidspartnere har liten betydning for innovasjon, forteller Fitjar. -Det som driver frem innovasjon i Norge, er i større grad den kontakten lokale bedrifter ivaretar med omverdenen. Bedrifter som samarbeider med partnere i utlandet, utvikler oftere nye produkter

16 16 Årsrapport 2012 Unge ansatte skader seg mest IRIS lager en verktøykasse for bygge- og anleggsbransjen for å få ned ulykkestallet blant de yngste ansatte. Kari Anne Holte Det trengs tettere oppfølging av de yngste arbeidstakerne for å unngå arbeidsulykker og ukultur. Det er konklusjonen i IRIS forskningsprosjekt Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv. I en av undersøkelsene kommer det frem at unge under 25 år ikke bare er mer utsatt for skader, men at de også har et annet skadebilde enn eldre arbeidstakere. Definisjonen av skade som ble brukt i denne undersøkelsen var akutte skader der personen er nødt til å stoppe arbeidet i en time eller mer. -Ung alder er en risikofaktor og årsakene ligger i arbeidsorganiseringen, ved at de unge gjerne settes til det tyngste arbeidet, kombinert med manglende erfaring som gjør at de forstår og håndterer risiko på en annen måte enn eldre kolleger, sier Kari Anne Holte, seniorforsker i IRIS Samfunn. Spørreundersøkelser for det meste ligger på holdninger og kultur. Vi kunne ønske oss mer fokus på konkrete tiltak, sier Holte. Det er ikke funnet noen sterk tradisjon for adferdsbasert sikkerhet, men heller tegn på et systemperspektiv hvor bedriften har ansvaret for tilrettelegging av det eksisterende sikkerhetsarbeidet. - Når man er ung og ny på jobben har man et behov for å bli likt. Ofte lar man være å opponere. I stedet blir det et poeng for mange å finne ut hvilke formelle og uformelle regler som finnes på arbeidsplassen og tilpasse seg disse. Mange strekker seg langt, sier Holte. Hun mener arbeidsplassene ikke må ta for gitt at det er de unges alder som er årsaken til at det går galt. I stedet må man spørre seg hvilket arbeid man for eksempel setter de unge til og hvem de går sammen med. Fadderordninger - Personlige hendelser må settes inn i et større system som evner å lære og informere, slik at en kan forebygge lignende hendelser i framtiden. På den måten vil en kunne oppnå en helhetlig praksis for bedriften, hvor systemet er i stadig forbedring gjennom fokus på forebygging, opplæring, og rettferdig og konstruktiv håndtering av hendelser, sier Kari Anne Holte. -Om vi skal komme med noen anbefalinger til tiltak vil vi anbefale å legge fokus på praksis- og fadderordninger og sterkere fokus på opplæring og bruk av maskiner, verktøy og utstyr, ikke minst også fokus på tilpassing av utstyr, sier Holte, som også anbefaler at bransjen presser på for å få etablert offentlige registre over skader, som gjør det enklere å forske på sikkerhet og identifisere tiltak. Forskningsresultatene baseres blant annet på spørreundersøkelser og intervjuer av lærlinger og andre ansatte. Målet har i følge Holte vært å etablere en kunnskapsbase, identifisere risikofaktorer og årsaker, og å utvikle en verktøykasse for lokale verneombud og andre i bygg- og anleggsbransjen. Hun forteller at det var bygge- og anleggsbransjen som for noen år siden først kom til IRIS for å be om et samarbeid. Det hersket da et inntrykk av at de yngre arbeidstakerne skadet seg mer - men at det trengtes å tallfestes. Fra internasjonal forskning fant vi fort ut at unge arbeidstakere skader seg mer enn andre, sier Holte. -Vi fant likevel ut at det ikke bare handler om at de er unge. Like viktig er det hvordan de unge arbeidstakerne blir mottatt og hvordan arbeidet deres er organisert, sier Holte. Bedriftene er ansvarlige Et av delprosjektene viser bred enighet om at det er bedriftene som bør står i sentrum for det meste av forebyggingen, og at fokuset En arbeider balanserer usikret meter over bakken mens han monterer deler til et stillas på utsiden av Finansdepartementet i regjeringskvartalet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

17 international research institute of stavanger AS 17 Let mikrobane få oljejobb Jakta på ny arbeidskraft i oljebransjen vil ingen ende ta. No skal mikrobane til pers for å få ut meir olje frå halefelt på norsk sokkel. Når det naturlege trykket ikkje lenger er nok til å driva ut olje frå eit reservoar, injiserar ein gjerne ein blanding av vatn og gass for å oppretthalda produksjonen. På norsk sokkel er metoden svært utbredt. Kate Boccadoro Problemet med denne teknologien er at det etter kvart dannar seg vasskanalar i oljelaga. Då vil nye injeksjonar gå rett igjennom utan å driva ut meir olje, sjølv om det framleis kan vere store mengder att i reservoaret. Desse mikrobane ser ut til å ha det som plomma i egget i vasskanalane i bestemte oljefelt. Foto: IRIS Fleksibelt arbeidslag Utgangspunktet for teknologien er ein bakterietype som GOE-IP kom over tidleg på 2000-talet. IRIS og GOE-IP er no på sporet av ein lovande metode for å auka produksjonen frå såkalla halefelt eller modne felt. - Vi forsøker rett og slett å plugga vasskanalane med bakteriar, slik at nye injeksjonar av gass og vatn finn vegen til dei oljemetta delane av eit felt, seier Kate Boccadoro, seniorforskar ved IRIS. Tøffe mikrobar - Av omsyn til potensielt verdifulle patent, kan eg ikkje seia akkurat kva for bakteriar vi snakkar om. Men eg kan seie at vi jobbar med å bruka denne spesielle mikroben som toler høgt trykk og temperatur og ikkje degraderar oljen på ein ny måte. - Planen er å bruka bakteriane i vasskanalane mellom oljerike område i eit felt, seier Boccadoro. - I slikt vatn veks dei i både tal og omfang og formar rett og slett ein plugg. Nye injeksjonar av veske tar då veg rundt denne pluggen, og kan driva ut meir olje, seier ho. Det beste med dei små hjelparane til Boccadoro er likevel at dei dannar ein fleksibel plugg som let seg kontrollera. - Sidan dette er snakk om bakteriar vi tilførar utanfrå, betyr det at vi kan plugga akkurat når vi vil. Og sidan bakteriane treng tilførsel av næringsstoff for å overleva, betyr det at vi òg kan løysa opp pluggen akkurat når vi vil. Det er berre å strøypa mattilførselen, seier ho. Håpet er at desse mikrobane trivst så godt i det miljøet ein finn i vasskanalane i oljefelt, at dei òg nærast av seg sjølve kan danna nye pluggar om dei kjem over nye vasskanalar i nærleiken. Boccadoro fortel at det er om å gjera å tilføra eit reservoar så lite fremmend organisk materiale som mogleg. - Vi har funne fram til eit unikt miljøvennleg næringsstoff som kan tilsetjast og spesifikt stimulera danninga av ein bakteriell plugg. Det gjer heller ikkje gjer påviseleg skade i reservoaret, seier seniorforskaren. Ho karakteriserer resultata så langt som svært lovande: - Foreløpige resultat viser at det er eit stort potensial i plugging ved hjelp av bakteriar. Så langt har vi stort sett fått dei resultata vi håpa på, og vi ønskjer å føra forskinga vidare med industriell støtte frå oljeselskap. Fleire har vist interesse for det vi driv med. (Dette er en forkortet versjon av en artikkel som ble publisert på forskning.no ). Forfatter: Øystein Rygg Haanæs

18 18 Årsrapport 2012 Mer pålitelig reservoarsimulering Pålitelige reservoarmodeller er helt avgjørende for at vi skal kunne forutse hvordan reservoarene vil oppføre seg. Skal vi øke utvinningen av eksisterende felt er vi avhengige av at reservoarmodellene representerer den virkelige geologien best mulig. Geir Nævdal En kjent problemstilling innen enhver feltutvikling er at det er svært vanskelig å danne seg klare meninger om hvordan reservoaret ser ut. Dette er fordi geologien er kompleks. Denne utfordringen ønsker IRIS-forsker Geir Nævdal og teamet hans å gjøre noe med. I 2012 startet de et nytt stort forskningsprosjekt finansiert av NFR og et konsortium av fem store oljeselskap. IRIS leder prosjektet og arbeidet utføres i tett samarbeider med forskere fra Uni CIPR i Bergen. I tillegg er MINES ParisTech med som internasjonal samarbeidspartner. -Reservoarsimuleringsmodeller fungerer tilfredsstillende hvis reservoaret de representerer er relativt homogent, men det er sjelden tilfelle, sier Nævdal. - Vi vet hvordan geologien i en eksisterende brønn ser ut, men bare en meter unna kan den se helt annerledes ut. De siste ti årene har forskning innen historietilpasning av reservoarmodeller i stor grad fokusert på ensemble Kalman filter-metoden (EnKF). Metoden går ut på at størrelser som reservoarets porøsitet og permeabilitet tilpasses med den hensikt at modelleringen av reservoaret skal bli så pålitelig som mulig. - Utfordringen med denne metoden slik den er i dag, er at den ikke tar tilstrekkelig hensyn til den faktiske kompleksiteten i reservoaret, sier Nævdal. -Vi vil videreutvikle ensemble Kalman filter-metoden slik at reservoarmodellene blir mer nøyaktige. Da kan vi oppnå mer optimal plassering av nye brønner, og dermed øke utvinningen av et felt. En av modellene IRIS sitt forskerteam har jobbet med. Illustrasjon: IRIS Prosjektets hovedmål Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle metodikk for å finne reservoarmodeller som stemmer med produksjonsdata og samtidig tar bedre hensyn til de komplekse geologiske trekkene man finner i reservoaret, spesielt plasseringen av ulike geologiske lag. Dette vil forbedre forutsigbarheten og kvantifiseringen av usikkerheten knyttet til plasseringen av en ny brønn. Forskerteamet håper at resultatene skal kunne forbedre arbeidsflyten i operatørselskapene og hjelpe reservoaringeniørene til å lage geologisk realistiske reservoarmodeller. På den måten kan de bidra til at de tilgjengelige ressursene kan utvinnes på en bedre måte. Vi vet hvordan geologien i en eksisterende brønn ser ut, men bare en meter unna kan den se helt annerledes ut.