kampen om ny næring vurderer å flytte Eiscat «Nye Narvik» toger fram Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen FEBRUAR 2008

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen FEBRUAR 2008 kampen om ny næring Kommunen mener Tønsnes vil gjøre Tromsø attraktiv for næringsetablering. Men for flere som venter på etablering, virker nær sagt alt annet mer attraktivt. Markant har den totale oversikten over ledige næringsareal i kommunen. SiDE vurderer å flytte Eiscat SiDE Eduardo dasilva «Nye Narvik» toger fram SiDE 6-9 Fay Hege Fredriksen

2 LEdEr Helhetstenkende politikere søkes Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen UTGIVER: Næringsforeningen i Tromsøregionen ANSVARLIG REDAKTØR: grete Kristoffersen REDAKSJON: Krysspress as GRAFISK PRODUKSJON: Krysspress as TRYKK: Norbye & Konsepta AS OPPLAG: ANNONSEKONTAKT: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon KONTAKT: Postboks 464, 9255 Tromsø BESØKSADRESSE: grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no Annonsepriser: 1/1 side: ,- 1/2 side: ,- 1/4 side: ,- 2 i lys av blant annet avgiftskåtheten i miljødebatten, er det nødvendig med en strategisk diskusjon om helhet og konkrete veivalg. InnHoLd kort & kontant Selger stadig flere kort Gavekortene gikk som varme hvetebrød før jul. Gaven blir bare mer og mer populær. SiDE 4-5 aktuelt Narviks nye ansikt Malmbyen transformeres til teknologibyen, transportbyen og opplevelsesbyen. Det lukter suksess. SiDE 6-9 utenlandsk arbeidsmiljø Nesten halvparten av Stig Henriksens ansatte er utenlandske. Språkproblemer og kulturforskjeller krever litt ekstra innsats for arbeidsmiljøet. SiDE JANuAR ER EN Av de gjeveste månedene i året for oss som bor og arbeider i Tromsø. Ikke før har Tromsø internasjonale fimfestival avsluttet med ny publikumsrekord, så får vi faglig påfyll gjennom Arctic Frontier, for så å glede oss over uttallige konserter på Nordlysfestivalen. FLERE AKTøRER HAR KARTLAgT og konkludert med at festivalene bidrar til betydelige økonomiske ringvirkninger i det lokale næringslivet. Denne effekten er utvilsomt viktig i diskusjonen om grenseganger og samarbeid mellom kultur og næring. I høst ble det tatt initiativ til en storstilt satsing på flere innovative arrangement og flere kulturarbeidsplasser i regionen. Her blir det viktig å være bevisst på mulighetene for gjensidig læring mellom kulturnæringene og det øvrige næringslivet. En rask gjennomgang av programmene for de nevnte festivaler, vitner om et betydelig antall bedrifter som har bidratt med penger til realisering. Vi er glade for at næringslivet ser sin besøkelsestid og innleder nært samarbeid med festivalene, og håper samtidig at bedriftenes ansatte og ledelse tar seg tid til kulturelt og mentalt påfyll selv. i DETTE MARKANT går vi til bunns i et tema som har fått økt aktualitet utover høsten Vi har brukt uttallige timeverk på å skaffe til veie informasjon og fakta om samtlige tilgjengelige næringsarealer i Tromsø kommune. Det er positivt at Tromsø kommune har bidratt til at vi nå kan presentere kartet over samtlige arealer. Vi vet også at kommunens alt for få saksbehandlere jobber så fort de kan for å iverksette politikernes vedtak og overordnede planer. TROMSø ønsker å FREMSTå som en nasjonal modellby på miljøspørsmål. Nå er også landets 4. største parti Venstre med sin grønne tornado Jonas Eilertsen i spissen, i ferd med å innføre piggdekkavgift Har 1700 m 2 til leie i sentrum Gårdeier Trude Johannessen håper hun får inn mer handel i bygningen som til nå har huset KappAhl. SiDE tema Her er Tromsøs næringsareal Markant har kartlagt styrker og svakheter ved Tromsøs tilgjengelige næringsareal. SiDE Stolte over Tønsnes Aldri før har kommunen jobbet så fort med et planprosjekt, men fortsatt tar det flere år før Tønsnes er klar til utbygging. SiDE vurderer å flytte Eiscat Ramfjordmoen Næringspark står i fare for å bli parkert på grunn av Tønsnes-satsingen, Eiscat «Big box»-tanker På grunn av knapphet på ledige areal, tenker både kommunen og utbyggerne på samlokalisering av bedrifter. SiDE medlemsnytt inspireres lett Møt Kolbjørn Engeseth i spalten «Markant menneske». SiDE 27 Nye medlemmer Møt 13 av våre nye medlemmer. SiDE 28 og rushtidsavgift på toppen av den ekstra drivstoffavgiften kommunen allerede har. Våre politikere og Tromsbuss bør utfordres til å skape og tilrettelegge for nye tiltak som gjør sitt til at flere reiser kollektivt. Når det motsatte skjer med kutt i busstilbud og økte priser er det vel ikke rart at færre bruker buss!? JEg BLiR OgSå MER og mer betenkt over politikernes manglende helhetstenking og engasjement i den viktige næringspolitikken. I lys av blant annet avgiftskåtheten i miljødebatten, er det nødvendig med en strategisk diskusjon om helhet og konkrete veivalg: Hvor er det optimalt å lokalisere fremtidens industri og plasskrevende virksomhet? Hvilke infrastrukturelle tiltak må regionen gjennomføre på kort og lang sikt? Hvilke konsekvenser vil ny lokalisering og trasèvalg få for transport, miljø og logistikk? For ikke å snakke om det å være lydhøre for bedriftenes egne marginer, HMS og konkurransekraft. Sist men ikke minst er det viktig at aktører som vurderer lokalisering i Tromsø, på en enkel måte kan få nødvendig informasjon om arealer og samtlige avgifter og priser. Her vet vi at andre storbykommuner i landet og enkelte nabokommuner har ting på stell. DEN gode MiLJøTANKEN vil miste sin troverdighet dersom politikere og miljøforkjempere kun har fokus på avgifter som den eneste løsning for å bedre miljøet. Vi ønsker at næringslivet i større grad må bringes inn i miljødebatten så vel som i planleggingen av infrastruktur og større utbygginger. Grete Kristoffersen Direktør Test av banken Du får ikke lenger kjøpe produkt du ikke forstår SiDE deg på i banken - eller? SiDE 12 og E8-trasé. SiDE SiDE

3 kort & kontant Flytter til Fokus Krogsveen Eiendomsmegling flytter inn til sine eiere, Fokus Bank lengre nord i Storgata. Samlokaliseringen gjelder alle Krogsveens kontorer i landet. I følge daglig leder i Tromsø, Roy Hugo Øien (bildet), er hensikten å oppnå synergieffekter mellom banken og eiendomsmeglerforetaket. Han tror at det å ha en stor eier og partner i ryggen, vil være avgjørende for suksess i fremtidens marked for eiendomsmegling. Krogsveen har leiekontrakt på lokalene sør i Storgata frem til 2013, men tror ikke det blir noe problem med å få fremleid lokalene. Publikumsrekord besøkte Polaria i 2007, som dermed satte en solid publikumsrekord med pluss gjester. Sterkt mediefokus på klimaendringer samt egen produktutvikling er en viktig årsak til den økte tilstrømningen, mener selskapet. På helårsbasis har Polaria vært Tromsøs største attraksjon siden De forlenget i fjor avtalen med Hurtigruten om faste besøk fram til Polaria er nå Norges 31. største attraksjon i følge Innovasjon Norges oversikt. Stor suksess for Sentrumsgavekortet Fra april til desember 2007 ble det solgt flere tusen eksemplarer av det elektroniske sentrumsgavekortet. Disse kortene ble til sammen fylt opp med 3,5 millioner kroner. Stig Jacobsen ved Z-Optikk forteller om et strålende salg. Vi solgte gavekort for en million kroner i I desember måned var det til tider rimelig hektisk aktivitet her inne. Likevel er jo dette bra for både Z-Optikk, og for handelsstanden i sentrum, så det er bare artig. Hele arrangementet med å selge kortene har fungert upåklagelig, så vi sier oss veldig fornøyde med ordningen. Kortene er å få kjøpt på Z-Optikk, Taras i Mackgården, Gullsmed Kristiansen, Skotreff og næringsforeningens kontor. Bruksområdet er imidlertid langt større, hele 160 butikker, kafeer og serveringssteder godtar kortet som gangbar betalingsform. Vi regner med å nærmest doble omsetningen av disse kortene i år sammenlignet med i fjor. Det henger sammen med at vi har en lengre salgsperiode, siden vi ikke begynte med dette før i april i fjor, og nå har vi hele året. I tillegg har kortet blitt bedre kjent, konstaterer Kjell Arvid Andreassen i Næringsforeningen i Tromsø. Stig Jacobsen ved Z-Optikk solgte Sentrumsgavekortet for 1 million kroner i fjor. Gavekort stadig mer populært De elektroniske gavekortene er blitt en suksess også på de store kjøpesenterne, Jekta, Nerstranda og Pyramiden. Vi solgte elektroniske gavekort for kroner de siste tre ukene før jul. Steen&Strømkjeden, som Nerstranda er en del av, solgte gavekort i desember, mens det normale er mellom kort i måneden, forteller senterleder Solveig Worum. Laila Myrvang (bildet), senterleder ved Jekta, kan også fortelle om godt salg av gavekort. i hele 2007 ble det solgt 6752 kort, mot 5637 kort i Ganske nøyaktig halvparten av kortene som ble solgt på Jekta i 2007, ble solgt i løpet av desember. Vi ser at det er stor økning hvert år i antall solgte gavekort, forteller Myrvang. Mange kort ble det også solgt på Amfi Pyramiden, som noterte et gavekortsalg på en drøy million i 2007, som er 18 prosent økning fra 2006, opplyser senterleder Marit Stokmo. Ved Amfi Veita ble det solgt gavekort for kroner, forteller senterleder Lennart Pettersen. Klar for NM i reinkappkjøring Som en del av samisk uke februar ønsker Midnight Sun Marathon velkommen til ulike aktiviteter, blant annet NM i reinkappkjøring og marked på Stortorget. Nils I. Hætta, daglig leder i Midnight Sun Marathon (MSM), beskriver programmet for Samisk uke som svært variert. Det store er selvfølgelig NM i reinkappkjøring 10. februar, sier han. Arrangørene av kappløpet er MSM og Samisk Idrettsforbund. Løypa starter ved Verdensteateret i Storgata og mål er ved Burger King. I år er det fjerde gang NM i reinkappkjøring arrangeres i Tromsø. I seniorklassen er det åtte rein og kusker. Disse åtte gjorde det best under forrige års cup og kvalifiserte seg til å delta i norgesmesterskapet. I juniorklassen er det fem deltakere. På Stortorget vil det fredag og lørdag være salg av samiske produkter som brukskunst, mat, skinn og skaller. 10 år til Tromsø 2018 Lørdag 16. februar er det 10 år til det antesiperte OL i Tromsø 2018 skal starte. Arrangementet som skal kranse nedtellingen begynner allerede fredag 15. februar, med nordnorsk rockefest på Driv, og en stor konferanse på SAS-hotellet. Under konferansen er det tenkt at miljøstrategien for de olympiske lekene skal presenteres, forteller Bente Hagland i Tromsø Lørdag 16. februar skal det være et skirenn i sentrum for alle barneskolebarn, kalt «Barnas ompyliade». I etterkant blir det show på torget. For å lage en best mulig ramme rundt markeringen, har Hagland en oppfordring til næringslivet i byen: Vi oppfordrer næringslivet, og da i første rekke utelivsnæringa, til å ha hyggelige «OL-priser». Samtidig hadde det vært artig om handelsstanden hadde laget utstillinger i butikkvinduene med olympisk tema. 4 5

4 aktuelt NÆRiNg i NORD i DAg: NARviK Markant vil i en artikkelserie se på nærings-utviklingen i seks viktige byer i Nord-Norge, og finne ut hvilket forhold de har til landsdelshovedstaden. Kanskje er det fordi bedriften våger å tenke utradisjonelt, eller kanskje bare er velsignet med lykkelige omstendigheter, men faktum er at nå når bedriften igjen er på private hender så går det som det suser. Antall ansatte er nær doblet på drøyt to år. Det har rett og slett vært to artige år, sier økonomisjef Fay Hege Fredriksen. Eksempler på nye prosjekter: n Nye Narvik sentrum, en del av LKABs gamle område ved havna skal reguleres til ny næringsvirksomhet, boliger og offentlige formål. n Hålogalandsbrua, E6 nord. Norges lengste bruspenn på meter. Man slipper å kjøre rundt Rombaksfjorden for å komme til Bjerkvik. St.prop. forventes i n Totalrenovering av UNN Narvik. Minste kostnadsoverslag: 250 mill. kr. n LKAB bygger et nytt malmhåndteringsanlegg med 13 lagersiloer under jorden, til cirka 1 mrd. kr. Næringsstruktur Primær Bergverk Industri Kraft og vann Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport og post Bank, finans og forsikring Offentlig, sosiale og private tjenester TOTALT Folkemengde n Ordfører: Karen Margrethe Kuvaas (Ap) n Varaordfører: Tore Nysæter (H) n Nye arbeidsplasser : (av disse er 700 i «Teknologibyen») 1978: : : : Ser lyst på fremtiden ut i verden Natech NSV AS er en teknologiorientert produksjonsbedrift innen mekanikk, elektronikk og elektrooptikk. Forsvaret, forsvarsindustrien og olje- og gassindustrien er hovedmarkeder. Natech produserer blant annet seismisk teknologi til offshorekunder, og anti-missil systemer til forsvarsfly. Markedene ligger langt fra Nord-Norge. - Vi leverer mest til Sør-Norge, Sverige og resten av verden. Hva har beliggenheten i Narvik å si for Natech? - Ja, hva skal man si? Det er vel mest historiske grunner til at vi er lokalisert her, vi har jo som sagt ingen store kunder i lokalmarkedet. Til en viss grad bruker vi bilder fra fjellet i noen presentasjoner, og tar kunder med i fjellheisen, men der stopper vel også bruken av beliggenheten overfor dem vi samarbeider med. En klar fordel med å være i Narvik, er jernbanen. Den bruker vi til å levere alt som skal til Sverige, det går veldig kjapt. Havna i Narvik bruker vi ikke, men noe skipes ut med Hurtigruta fra Harstad, opplyser Fredriksen. Statusheving Likevel finner de det positivt å være lokalisert i Narvik,»» n Av Frank Olsen og Mikko Moilanen, Norut Tromsø AS. n Kilde er SSB på alle befolkningstall, og NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenste) og SSB på næringstallene. Boligpriser Narvik mot Tromsø Snittpris enebolig NARviK kr/m 2 Snittpris enebolig TROMSø kr/m 2 Snittpris leilighet NARviK kr/m 2 Snittpris leilighet TROMSø kr/m 2 vi betyr nok mer for Narvik, enn Narvik betyr for oss, sier økonomisjef ved Natech NSv AS, Fay Hege Fredriksen. Natech NSV AS er blant bedriftene som danner fortroppen i Narviks nye næringsæra. Nå går utviklingen kun en vei: Oppover. Natech produserer blant annet seismisk teknologi til offshorekunder, og anti-missil systemer til forsvarsfly. 6 7

5 aktuelt ««nå som byen opplever en næringsmessig oppsving. «Teknologibyen», som ligger nord for sentrum, huser en rekke bedrifter ved siden av Natech. Slik utviklingen har vært de siste årene, får vi nok litt mer oppmerksomhet siden vi ligger her i byen. Det er jo bra at det snakkes i positive vendinger om både oss og om Narvik by. Likevel vil jeg fremme påstanden at Natech betyr mer for Narvik, enn omvendt. Vi opplever en statusheving her i næringslivet, mye takket være REC ScanCell og de nye investeringene til LKAB. Dette fører med seg positive vibber hos narvikværingene, og mange utflyttere kommer hjem. Kanskje man kan kalle det en ny «narvikmentalitet», sier hun på brei narvikdialekt. Egen Natech-skole Evnen til nytenkning er viktig for et så vidt ungt foretak som Natech. En kreativ tankegang reflekteres gjennom måten Natech rekrutterer nye ansatte på. Bedriften startet med 26 ansatte i 2005, og har nå økt til 41. I et stramt arbeidsmarked har de rett og slett startet en egen Natech-skole. Sommeren 2007 så vi behov for 8-10 nye ansatte i verkstedet, rett og slett for å klare å levere alle ordrene. Da startet vi en skole, hvor de impliserte kunne ta fagbrev her hos oss, og samtidig få full lønn. Vi fikk naturligvis inn en masse søknader, hovedsakelig fra folk i lokalmiljøet, og vi kunne velge fra øverste hylle, sier økonomisjefen fornøyd. NATECH NSv AS: n Startet av Narvik Sentralverksted AS, som kjøpte konkursboet av Natech AS. n Startet med 26 ansatte i aug. 2005, har nå 41 ansatte n Maskininvesteringer på 30 millioner siden 2005 n Omsetning 2006: 31, 5 millioner kroner n Budsjettert omsetning 2008: 45 millioner kroner Administrerende direktør Ragnar Krogstad og prosjektleder Lisbeth Korneliussen i Futurum utvikler Narviks tre kjernefortrinn: transport- og distribusjon, teknologi og reiseliv. Oppfordrer til samarbeid Byene i nord må bli bedre til å forene krefter til felles beste, sier daglig leder i Narvik Næringsforum, Åsunn Lyngedal. Med klar adresse til Tromsø. For fem år siden var det cirka 100 bedrifter samlet under Narvik Næringsforum. I dag er de 240! En slik økning har krevd en del verving av allerede eksiterende bedrifter, men det er også en del helt nye bedrifter i Narvik som har meldt seg inn. Sier dette noe om tendensen i næringslivet i Narvik? Ja, definitivt. Næringslivet vokser, det er mangel på arbeidskraft. Dette kommer også til uttrykk gjennom at et bemanningsselskap nå skal etablere seg i byen, noe som aldri før har skjedd, opplyser Lyngedal. Hun overtok jobben i næringsforumet i høst, og fungerer som daglig leder og eneste ansatt. Også her blir det nye arbeidsplasser. Vi regner med å ha en ny person på plass her i løpet av mars-april, det skal bli veldig befriende. varierte næringer I følge Lyngedal er det en stor økning på feltet transport og distribusjon, men også en del større bedrifter, som er lokomotivene i byen. Det er veldig mye mer gods og varer som kommer til Narvik, som transporteres videre vestover til Lofoten via Lofastforbindelsen. Mye av matvarene dere kjøper i Tromsø, blir omdistribuert i Narvik fra Arctic Railway Express, godstoget som bruker bare 27 timer mellom Oslo og Narvik. Så har jo storbedriften REC Scancell ekspandert de siste årene, med flere hundre nye ansatte. Økningen i disse bedriftene er sånn sett litt symptomatisk for Narvik by: Transport og teknologi er det vi er gode på, og det vi skal være gode på, sier hun bramfritt. Regionalt samarbeid Hvordan er forholdet mellom Tromsø og Narvik når det gjelder næringslivet? Jeg tror vi kompletterer hverandre, sier hun kontant, før hun fortsetter. De to byene må ikke være så redd hverandre, samtidig som Tromsø bør være seg litt mer bevisst at de har en storebrorrolle hva gjelder det offentlige. Man bør bli flinkere til å utnytte de styrkene hver by har, slik at man har en styrket front, eller kan gi konkurranse, til næringslivet i sør. utvikler Narvik Omstillingene i Narvik midt på 90-tallet ble en fin utfordring for næringsutviklingsselskapet Futurum. Futurum jobber med generell bistand til næringsutvikling i Narvikregionen, i tillegg til systematisk arbeid med de tre kjernepunktene transport- og distribusjon, teknologi og reiseliv, sier administrerende direktør Ragnar Krogstad i Futurum. Naturlige satsningsområder Futurum er et aksjeselskap, hvor Narvik Næringsforum og Narvik kommune er de største aksjonærene. Opprettelsen av et slikt selskap, som skal fremme og tilrettelegge for lokalt næringsliv, er et naturlig mottrekk til statens nedbygging («omstilling») av offentlig sektor i Narvik de siste 25 årene. Så du mener Tromsø fortsatt har en «hovedstadsrolle» i Nord-Norge? Næringslivet i Narvik ser nok mer mot Tromsø enn mot Bodø. Jeg må likevel få si at vi ønsker oss, og arbeider for, en nordnorsk region. Da kunne det blitt tenkt mer helhetlig. I en slik situasjon kunne Narvik blitt regionshovedstad, smiler hun, før hun forteller at utviklingen i Tromsø også spiller en rolle for Narvik. Det er positivt at ting går bra i Tromsø, siden byen ikke tar unna alt arbeidet selv. Speiselt innen bygg og anlegg drar det mange fra Narvik til Tromsø. Samtidig bør et sterkt næringsliv i Narvik være bra for Tromsø. Råd til Tromsø Hva kan næringslivet i Tromsø lære av Narvik? I Tromsø skjer det så mye hele tiden, men det kan være inntekter å hente ved å vise litt mer interesse for naboen i sør, og hvilke muligheter som ligger her. Tromsø må ikke sove i timen, slik Narvik gjorde for Våre satsningsområder er basert på de fortrinnene Narvikregionen har. Vi har for eksempel en tradisjon for teknologi her i byen, samt en høyskole med teknisk profil. Som transportknutepunkt er byen unik, med tog østover og sørover, samt enkel tilgang til Lofoten så vel som Troms. Reiselivsbiten er bra i hele Nord-Norge, man må bare utnytte de mulighetene hvert sted byr på og samarbeide, sier Krogstad engasjert, og opplyser at staten nedbamannet med 400 stillinger i Narvik i perioden I samme periode ble like mange nye arbeidsplasser skapt, så det gikk i null. et par tiår siden, oppfordrer Lyngedal. Er det Narvik kommunes fortjeneste at næringslivet i Narvik nå blomstrer? Nei, definitivt ikke. Men jeg har stor tro på den nye ordføreren og rådmannen, sier hun optimistisk. Næringslivet i Narvik ser nok mer mot Tromsø, enn mot Bodø, hevder åsunn Lyngedal, daglig leder i Narvik Næringsforum. Enorme investeringer Futurum er lokalisert i «Teknologibyen». Her var de blant fødselshjelperne til det selskapet som Krogstad ser på som et av de hvasseste i Narvik, REC ScanCell. Futurum var med og startet ScanCell i De gikk fra å være 0 ansatte i 2002, til å nå sysselsette 300 personer, opplyser Krogstad. Dette er et eksempel på at selskap som Futurum har en viktig kompetanse som byen sårt har trengt i overgangen fra tiden med statlige overføringer og arbeidsplasser til egenutvikling og et produktivt næringsliv nå markerer en ny tid. Det er planlagt og utført investeringer for omkring 7 milliarder kroner i Narvik de siste årene. Drøyt 1,5 mrd. er det riktignok LKAB som står for, men det betyr at andre bedrifter har i narvik n ORD: SvERRE BOTTENvANN investert over 5 mrd. her, skyter prosjektleder Lisbeth Korneliussen inn. Negativt til positivt Både handel og folkeflytting har endelig vist seg på plussiden i regnskapet for Narvik. Et kuriøst eksempel er at byen er en av få om noen grensebyer i Norge som opplever en positiv handelslekkasje: Svenskene kommer til Narvik for å legge igjen penger! Det gledeligste for kommunen må likevel være at det kommer flere til kommunen, enn det flytter folk ut av den. Når det er høykonjunktur i Norge flytter folk tradisjonelt fra distriktene til de store byene, mens vi nå opplever det motsatte. En slik trend hilser vi naturligvis velkommen, smiler Krogstad. TROMSØ SETT FRA NARVIK Hvor viktig er Tromsøs utvikling for Narviks utvikling? Det er selvfølgelig flott at det går bra i Tromsø. Når det regner på Tromsø, drypper det på Narvik. For eksempel innen bygg- og anleggsnæringen. Vil et OL i Tromsø være viktig for Narvik? Tromsø må bli bedre på å vise hvilken nytte resten av Nord-Norge vil kunne ha av et OL. Da vil entusiasmen for et OL bli større i hele landsdelen. Fyller Tromsø rollen som landsdelshovedstad? Ja, «alle» oppfatter vel Tromsø som det. Hva/hvem i Tromsø er aktuelle samarbeidspartnere? vi har et fint samarbeid med Tromsø når det gjelder teknologi. Futurum og forskningsparken lærte mye av Forskningsparken i Tromsø, og vi har samarbeidet med Norut. Hva kan Tromsø lære av næringslivet i Narvik? Kanskje er det slik at næringslivet i de store byene ikke tenker så mye på samarbeid som de mindre byene. Narvik var lenge «seg selv nok». Det er viktig å være åpen for samarbeid og helhetlig tenkning. (Kilder: Åsunn Lyngedal, Narvik Næringsforum og Ragnar Krogstad, Futurum) n BILDER: RuNE STOLTZ BERTiNuSSEN 8 9

6 AKTUELT Klarer man ikke å ta vare på Vi gir mennesker muligheter andre, blir man fort avkledd som bedrift. Stig Henriksen Raskere tilbake er et nytt tilbud som skal få sykmeldte arbeidstakere raskere tilbake i jobb. Ambisiøs eiendomsutvikler Både når det skal restaureres hus og planlegges julebord, legger Stig Henriksen i Stig Henriksen Eiendomsformidling mye av ansvaret trygt i hendene på de polske håndverkerne han har ansatt. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Stig Henriksen er mekanikeren som omskolerte seg til økonom, og har opplevd eventyrlig suksess med å utvikle gamle eiendommer til nye, attraktive boliger i Tromsø. Suksessoppskriften? Gode relasjoner, svarer Henriksen kontant. Rask vekst Tromsøværingen Stig Henriksen startet firmaet Stig Henriksen Eiendomsformidling i 2002, og har nå 23 ansatte. Selskapet har vokst raskt, og han utdyper hva han mener suksessen skyldes. Man skaper ikke et godt rykte ved å reklamere for seg i media, man skaper et godt rykte gjennom gode relasjoner. En godt utført jobb avføder nye jobber, forklarer han. Og om han mener det er viktig med gode relasjoner mellom selskapet og eksterne aktører, gjenspeiles det også i hans eget firma. Trivsel på arbeidsplassen er alfa omega. Flerspråklig miljø Av 23 ansatte, finner man 12 nordmenn, 10 polakker og en finne. Henriksen mener de er en gjeng med kjempeflinke håndverkere, men at det også er en arbeidsplass med godt miljø, som Stig Henriksen i Stig Henriksen Eiendomsutvikling mener gode relasjoner både til eksterne aktører og internt i bedriften er forklaringen på suksessen. gir en sammensveiset og positiv arbeidsstokk. Det eneste som er problematisk med å ansette arbeidere med utenlandsk bakgrunn, er språket. Derfor har en del av polakkene fått tilbud om engelskkurs. De går og hører på polsk-engelsk undervisning på lydbånd når de er på jobb, sier Henriksen fornøyd. Bortsett fra det er det ikke noe annerledes å ha utenlandske arbeidere ansatt, enn norske. Alle som jobber her får naturligvis norske vilkår, i kontrakter skrevet på polsk. Jeg er ganske enkelt opptatt av at andre skal ha det bra. Klarer man ikke å ta vare på andre, blir man fort avkledt som bedrift. Annerledes julebord For å gjøre stas på arbeiderne sine, prøver Henriksen å gjøre litt ekstra ut av julebordene. I 2006 var de på Svalbard, mens i 2007 gikk turen til Polen. De fleste av de polske arbeiderne som er ansatt hos meg, kommer fra området rundt Gdansk. Derfor passet det fint at hele gjengen dro ned dit før jul, og lot de lokalkjente håndverkerne komme med innspill til arrangeringen av julebordet. Slik fikk vi også anledning til å møte familien til noen av de ansatte, som var morsomt for alle sammen. Store planer fremover Stig forteller at mange av håndverkerne fra Polen tenker på å få familien til å flytte til Tromsø. Eiendomsutvikleren kan nok trenge all den arbeidskraften han kan få tak i, for det er ikke få punkter på lista over planer framover. Vi skal renovere Skipperhuset i Storgata , vi skal lage et leilighetsbygg med 12 3-romsleiligheter på Sommarøy, pusse opp Mellomveien 37 og lage 16 leiligheter der. Det er nesten vanskelig å følge med på alle de andre prosjektene han ramser opp, men i mellom store og små utfordringer Stig Henriksen Eiendom står overfor, er det ett prosjekt som skiller seg ut. Vi skal omdanne et gammelt fiskebruk på Sommarøy til et spahotell med 400 sengeplasser. Det blir et gjenbruksprosjekt, hvor vi bruker bygningsmassen som allerede står der. Det trengs nemlig noe nytt i nærings-tromsø! Tilbudet omfatter raskere behandling, veiledning eller personlig oppfølging. Vil du vite mer? Kontakt ditt lokale NAV-kontor eller NAV Arbeidslivssenter Troms på tlf Eksklusiv toppleilighet på Strandkanten Marina 2 til leie Perfekt som bedriftens representasjonsbolig, eller som midlertidig bosted for ansatte med familie. Vi har leiligheter i alle størrelser og prisklasser. For mer informasjon se Nor-Strand AS er en av byens største utleieaktører. Hos oss skal det være trygt og sikkert å leie. Nor-Strand AS, Strandtorget 1, Postboks 321, 9254 Tromsø 10 11

7 aktuelt «Mysteryshopping» av finansprodukter For å sjekke om den nye verdipapirhandelloven har gjort seg gjeldene hos salgsleddene i bankene i Tromsø, valgte vi å kontakte Sparebanken1 Nord-Norge med en fiktiv forespørsel om rådgivning. n Ord og bilde: Thomas Schanche Tidligere har det vært slik at man i teorien har kunnet kjøpe plasseringsprodukter i skranken hos lokalbanken, eller avtalt kjøp på telefon fra et kundesenter. De gangene finansinstitusjoner har blitt stilt ansvarlig for feilrådgivning, har det nærmest vært i ekstreme saker der pengene til eldre enker har blitt plassert i høyrisikofond. Med lang bindingstid. Nå er finansinstitusjonene økonomisk ansvarlig for rådene de gir. Den nye loven pålegger finansinstitusjonene ansvar for at Banksjef Ragnar Berg er fornøyd med utfallet av «Markants» lille test. kundene kjøper et produkt tilpasset den enkeltes økonomi, basert på en rådgivningssamtale med en kvalifisert rådgiver/selger. Det er også et krav om at kunden skal forstå produktene som blir valgt. Terraskandalen og andre uheldige episoder, kunne vært avverget dersom kundene hadde fått bedre informasjon om produktene de har gått inn i. Mysteryshopping Vår test av kunnskapsnivået hos salgsleddet til Sparebank1 Nord- Norge i Tromsø vedrørende den nye verdipapirhandelloven, var forhåndsgodkjent av banksjef for privatmarkedet, Ragnar Berg. Scenarioet var dette: En mann på 30 år og hans bror har arvet en million kroner på deling, samt et gammelt hus i Gryllefjord fra sin bestemor. Foreldrene har fraskrevet seg arv, guttene er leietakere på boligmarkedet, uten billån, men med studielån. Begge er i normalt godt betalte jobber. Med dette i bakhodet ringte vi Sparebank1 Nord-Norges kundesenter, som etter boka henviste oss til en plasseringsrådgiver. Etter å ha framført vårt budskap, fikk vi straks en invitasjon om et møte for å gå gjennom alle privatøkonomiske forhold på en grundig måte. Plasseringsrådgiveren presiserte at det sannsynligvis ville bli nødvendig med et ekstra møte, slik at vi fikk mulighet til å tenke gjennom alternativene for en eventuell spareform. Vi ba da pent om råd og vink over telefonen, slik at vi kunne forberede oss til et eventuelt møte. Det fikk vi. ingen gratis lunsj Det har kommet nye regler for salg av finansprodukter, som blant annet setter som krav at du skal forstå produktene du går inn i, sier bankens mann uoppfordret. Dette er noe du må signere på. Jeg trenger også informasjon om din økonomiske situasjon for å kunne gi deg gode nok råd tilpasset din situasjon. Når vi ber om produktinformasjon, får vi den gamle leksa alle som har spart penger har hørt før: Om hvor lang tidshorisont vi har på sparingen og risikoprofil. Det nye er at vi får høre at det viktigste er at sammensetningen av produkter passer oss, samt at vi forstår produktene. Det finnes ingen gratis lunsj, sier bankmannen med ettertrykk. Dersom man håper på høyere avkastning enn bankrente, må man ta høyere risiko. For at risikoen skal bli minst mulig, bør man ha lengst mulig tidshorisont på pengene. Sparebank1s mann antyder at aksjefond ikke er noe for oss, da vi kan få behov for midlene i en kortere tidshorisont. Praktiske råd Etter å ha dosert rundt opp- og nedsider blant de ulike spareformene, fikk vi noen praktiske råd med på veien. For de aller fleste lønner det seg å fylle BSU-kontoen før man blir 34 år, konkluderer vår mann i banken. Skattefradrag og best mulig rente sørger for det. Forhold rundt arv, kan vi diskutere med andre avdelinger i konsernet. Det samme gjelder et eventuelt eiendomssalg. Dersom dere bestemmer dere for å beholde huset i Gryllefjord, bør dere sette av midler til oppussing og drift. Uansett, er det viktig å bruke god tid på beslutningene dere nå står overfor. Behandles som amatører I en kommentar til vårt lille eksperiment, sier banksjef Ragnar Berg vi kjører som prinsipp at det blir gjennomført minst to møter før kundene skriver under på en kontrakt, slik at kundene får tenkt seg om. RAGNAR BERG seg fornøyd med plasseringsrådgiverens kundebehandling. Dere fikk tilbud om møte, der alle aspekter av den økonomiske situasjonen ville bli gjennomgått. Vi kjører som prinsipp at det blir gjennomført minst to møter før kundene skriver under på en kontrakt, slik at kundene får tenkt seg om. Vi behandler alle privatkunder som om de er amatører i juridisk forstand, selv om mange av våre kunder er svært kunnskapsrike. Dette for at vi skal forsikre oss om at vi har forstått kundens behov og kunden har forstått våre produkter, påpeker Berg. I forbindelse med den nye loven ble det i følge Berg satt ned et utvalg internt i Sparebank1 Nord- Norge, som etablerte rutiner og systemer for å sikre at lovteksten ble fulgt. Vi har i lang tid jobbet med kompetanseheving blant ledelsen og de ansatte, men lovendringen krevde spesiell oppfølging av plasseringsrådgiverne og andre medarbeidere med kundekontakt. Vi har trent lenge for å tilby kundene den beste mulige rådgivningen, konstaterer Berg. Vi må fortsette å trene, men jeg føler vi har kommet ganske langt. FLY HØYT! Næringsforeningen er et inkluderende og nyttig nettverk som gir deg ny luft under vingene. Her finner du en arena for samarbeid, markedsføring og salg. Inspirerende kurs og foredrag gir deg påfyll av kompetanse, og du vil dra stor nytte av foreningens og andre medlemmers kunnskap og erfaring. Næringsforeningen jobber hele tiden for å skape skikkelig oppdrift i næringslivet slik at din bedrift kan fly enda høyere! Gjør noe spenstig bli medlem nå! For medlemsfordeler, informasjon og innmelding: tlf , post@nftr.no 12 13

8 AKTUELT 1700 kvadratmeter ledig når KappAhl flytter Håper på Fjerner staben dumper prisen Det nye konseptet i Grønnegata 48 er blitt beskrevet som hotellenes svar på flyselskapet Norwegian, i følge Monica Lyngh (bildet) i Team2. mer handel Bygget har vært brukt til handelsvirksomhet siden midten av 1800-tallet. Nå skal KappAhl flytte ut av lokalene i Fredrik Langes gate, og nye leietakere søkes. n Ord og bilde: Espen Andreassen Butikklokalene i Fredrik Langes gate i Tromsø har en lang historie bak seg. Gården ble bygget i 1852, og har hele tiden huset butikker av forskjellig slag. Nå skal klesforretningen KappAhls planer være å flytte ut av sentrumslokalene, og inn i kjøpesenteret Amfi Pyramiden i Tromsdalen. Ennå er det ikke sikkert hvem som overtar gården, men det meste tyder på at det blir butikkdrift der også i fremtiden. Nå har det vært butikker her siden gården ble bygget, og det har vært veldig fint dersom det kunne fortsette slik. Jeg ønsker i hvert fall at det skal være butikk i de to første etasjene, som er på 700 kvadratmeter hver, sier eier av lokalene, Trude Johannessen. Det er butikk som er hjertet mitt nærmest. Dersom man ønsker et levende sentrum i Tromsø må man jo ha handelsvirksomhet. Uten det synes i hvert fall ikke jeg at det er levelig, legger hun til. Ærverdige lokaler Kontrakten med KappAhl går ut ved utgangen av 2008, og da står 1700 kvadratmeter fordelt på tre etasjer klar til en eller flere nye leietakere. I de 150 årene siden bygget kom opp har det skjedd en del. I gamle dager var det et gårdsrom bak der hest og vogn kunne levere varene. Nå er gårdsrommet borte, og varebiler står for hestekreftene. I sin storhetstid var gården det største handelshuset nord for Trondheim hvor alle mulige slags varer ble solgt. Det var møbler, elektriske artikler, klær og sportsutstyr. Nå er det bare klesforretningen igjen. Sammenliknet med de andre handelshusene i byen, Før: Sjøgata anno Lokalene til det som etter hvert blir KappAhl kan skimtes bakerst på venstre side. som for eksempel Nerstranda, er handelen som nå går gjennom gården ganske liten til tross for at den har blitt bygget betraktelig ut. Har flere interesserte I 1970 ble bygården kjøpt av Trude Johannessens far. Nå har hun fått tillatelse til å gjøre en del endringer på bygget, noe som kan gjøre det enda mer attraktivt for potensielle leietakere, men det gamle preget på bygget skal bestå. At KapAhl vil ut av sentrum tror hun kan være mangelen på gode parkeringsmuligheter. Hun tror likevel ikke dette vil føre til problemer med å få leid ut lokalene. Jeg tror ikke det blir vanskelig. Nå er det noen år siden det sist ble prøvd, men med den beliggenheten det er her kan jeg egentlig ikke tenke meg det, sier hun og viser til både bussforbindelsen, hotellene rundt og havna. Jeg har god tro, sier Johannessen, og har via næringsmeglere fått god interesse rundt bygget. Det er butikk som er hjertet nærmest. Dersom man ønsker et levende sentrum i Tromsø må man jo ha handelsvirksomhet. Trude Johannessen Nå: Sjøgata anno Trude Johannessen skal nå få nye leietakere i bygget. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Team 2 er, sammen med Realinvest, eierne av bygården i Grønnegata, og som nå satser friskt med leilighetshotell midt i Tromsø sentrum. Vi vil tilby hotellgjester i Tromsø et helt nytt konsept, sier Lyngh. Tre grunnpilarer Hotellet, som heter City Living Hotel, skal åpne 14. februar. Noe av tanken bak det nye konseptet, er at hotellgjestene skal bo godt, billig og sentralt. Disse tre momentene må understrekes. Vi satser på å kutte litt i servicetilbudet, for å kunne tilby gjestene en gunstigere pris, uten at det skal gå på bekostning av komforten. I denne sammenheng har vi av flere blitt sammenlignet med lavprisselskapet Norwegian, smiler Lyngh. Automatisk innsjekking Sammenligningen med et flyselskap begrenses imidlertid ikke bare til det å tilby et billig og bra alternativ, men også gjennom den flunke nye innsjekkingsautomaten. En del av det servicetilbudet som skal kuttes, er at det er betjent resepsjon bare til klokka 16. Hvis man skal ha et rom etter klokka 16, så ringer man bare nummeret til City Living Hotel i Trondheim. Da får man oppgitt en kode man bruker for å komme seg inn ytterdøra. Så sjekker man inn i automaten med et kredittkort, og får et nøkkelkort som gjelder både for trappene og heisen, samt til det aktuelle hotellrommet du får. Vi setter sikkerhet høyt, og ingen uvedkommende skal komme seg inn, opplyser Lyngh. Flere størrelser Hotellet skal tilby 46 rom fra 16 til 52 kvm. Rommene varierer mellom å fremstå som tradisjonelle hotellrom, til å fungere mer som leiligheter med fullt utrustet kjøkken. Det er gratis Internett i hele hotellet, plasmaskjermer i alle rommene, samt et vaskerom i kjelleren til fri bruk. Vi satser på en på del langtidsutleie til næringslivet, og tilbyr tjenester deretter. Konseptet er allerede prøvd ut på to hoteller i Trondheim, og tilbakemeldingene har vært udelt positive, forteller hun. Prisen på rommene varierer etter størrelse, og hvor lenge man skal bo der. For leie i mer enn en uke kommer prisene ned på 490 kroner natta. Vanlig døgnpris begynner på 645 kroner. Frokost over gata City Living Hotel har ikke egen frokostsal, men en avtale med Meieriet cafè, som ligger over gata, 20 meter mot sør. Avtalen med Meieriet er vi veldig fornøyd med. Så er det bare å spasere videre fra Meieriet og ta for seg av alle tilbudene i sentrum, sier Monica Lyngh fornøyd. City Living Hotel n Har eksistert i Trondheim siden n City Living Hotel i Tromsø har 46 rom, fra kvm. n Hotellet åpner 14. februar

9 tema 1 Dette er hva Tromsø har Her er den komplette oversikten over tilgjengelige næringsareal i Tromsø, både tomter og bygninger. Og ikke minst hvilke styrker og svakheter de har. Rotnesvegen Kvaløyvågen 4 Skattøravegen 17B n Ord: Thomas Schanche og Espen Andreassen n Grafikk: Hans Jakobsen 1 Tønsnes Størrelse: planlagt, ca 980 daa Type virksomhet: Havnerelaterte servicebedrifter, industrielle produksjonsbedrifter, grossist og lagerfunksjoner Eksisterende infrastruktur: Ingen Planlagt infrastruktur: Havneanlegg, utbedring av Rv53 og omfattende tilrettelegging for næringsaktører Tidsplan: Mack og ASKO ventes etablert i løpet av våren Svakheter: Riksvei 53 ut mot Tønsnes har for dårlig standard for fremtidens godstrafikk, men vil ifølge kommunen bli utbedret. I tillegg er den planlagte storhavna langt frem i tid. Avstandsulempe. Styrker: Stort område med god kapasitet. Får etter hvert storhavn som vil fungere som knutepunkt for Nord-Norge. 2 Stakkevollveien Størrelse: ca 278 daa Type virksomhet: Rester av industri. Plasskrevende servicebedrifter. «Bigbox» butikker. Planlagt virksomhet: Nisjevarehandel, større detaljvareaktører og forskningsbasert næring kombinert med boliger i øvre etasjer. Planlagt avlastningssenter for Tromsø sentrum. Planlagt infrastruktur: Fortau, parkeringsplasser og grøntareal. Styrker: Sentrumsnært, etablert område. Svakheter: Lite tilgjengelige områder. 3 Sentrum Type virksomhet: Rester av industri, variert varehandel samt tjenesteyting. Planlagt virksomhet: Styrking av varehandel og tjenesteyting. Styrking av hotell og konferanse. Kraftig oppgradering av Prostneset som knutepunkt er foreslått. Restriksjoner på boliger, industri og lager. Styrker: Trafikk-knutepunkt og populært møtested. Svakheter: Få tilgjengelige tomter. 11 Til leie Til salgs Rotnesvegen Stakkevollv. 110 Søndre Tollbodgata 17 Tromsøysundvn. 16 Søndre Tollbodgate 3A Søren Zakkariassens gate 14 Storgata 158 Tromsøysundvn. 266 Skippergata 30 Grønnegata 72 4 Skattøra/Breivika Størrelse: ca 788 daa Type virksomhet: Skipsverft. Havnerelaterte servicebedrifter med kundegrunnlag i byen, transportbedrifter, verkstedtjenester og salg, industriell produksjon og tjenesteyting, maritim mekanisk tjenesteyting Eksisterende infrastruktur: Havneanlegg i Breivika Planlagt infrastruktur: Utbedring av havneområder under planlegging. Energigjenvinningsannlegg i Ørndalen er under utredning. Svakheter: Har liten tilgjengelig kapasitet. Styrker: I umiddelbar nærhet av Tromsø sentrum. 5 Langnes Størrelse: ca 712 daa Type virksomhet: Grossist og lagerfunksjoner, entrepenører, håndverksbedrifter, detaljhandel, plasskrevende handel. Avlastningssenter for Tromsø sentrum. Planlagt virksomhet: Coop Nord planlegger sammenbygging av Jekta Øst og Jekta Vest, som vil generere kvm utleieareal for varehandel. Taco Gruppen planlegger en utbygging av varehus på kvm, samt kvm knutepunktslokaler som helsestasjoner, tannlegekontorer, kontorlokaler osv. Planlagt infrastruktur: Det jobbes med å forbedre veinettet, spesielt rundkjøringer som fører til kork. Veien mellom Jekta Øst og Jekta Vest planlegges å senkes. Svakheter: Trafikkapasiteten på Langnes er for øyeblikket sprengt. Området er i hovedsak etablert, noe som gjør at det er liten plass for nyetableringer. Styrker: Veldig sentralt. Kommunen har åpnet nye områder for regulering. Trafikk-knutepunkt. 6 Tromsdalen Type virksomhet: Avlastningssenter for Tromsø sentrum. Kjøpesenter, møbelproduksjon fiskerihavn og tjenesteyting. Fremtidig virksomhet: Vei i tunnel under Tromsdalen er på idéstadiet. Dersom dette blir realisert, vil det generere sentrumsnære områder for nærings og boligformål. 16 Strandgata 5-7 Strandgt. 9 Holmboebryggene Bankgata 9-11 Fredrik Langesgt 14 Skippergata Storgata 25 17

10 tema 8 OLAv AAKRE TiL KALDFJORD I løpet av nær fremtid skal Olav Aakre AS flytte til Kaldfjord. Noen dato er ikke satt, da det er en rekke praktiske forhold som må avklares først. Vi føler at vi har vokst ut av de gamle lokalene våre, og at veggene buler på alle måter. Dette på grunn av økt omsetning. I Kaldfjord vil vi få en bedre logistikk, mer plass og mer hensiktsmessige lokaler, sier disponent Jan Egil Sørbøe. 8 Ramfjordmoen Størrelse: Planlagt, ca 350 daa. (Ca. 800 daa ekstra vil bli tilgjengelig dersom et østre trasévalg over Ramfjordmoen blir valgt.) Eksisterende infrastruktur: Ingen Planlagt infrastruktur: Ifølge Viggo Hansen i Ramfjordmoen næringspark kan anlegget påbegynnes i løpet av 2008, avhengig av kommunal behandlingstid. Svakheter: Befinner seg på et veldig tidlig planleggingsstadium. Er avhenging av at den kommende oppgraderingen av E8 blir lagt gjennom Fagernes, og ikke via Vesterlia og Mellomjorda. Er i tillegg nabo med Eiscat som er avhengig av å ikke ha naboer, kan derfor risikere statlig innblanding i en eventuell utbygging. Tønsnes-parken gjør også at det blir mindre behov for Ramfjordmoen. Styrker: Beliggenheten er ideell for storindustri som ikke er avhengig av båttrafikk. Store områder kan bli regulert til næringsformål. 9 Ringveien Kommunen har startet tilretteleggingsprosess for næringsvirksomhet. Hovedsakelig lagerbygninger og grossister. Styrker: God infrastruktur for godstransport. Svakheter: Dårlige utvidelsesmuligheter. 10 Lanes Type virksomhet: Rester av industri, tjenesteyting og lager. Planlagt virksomhet: Idrettsanlegg i Haako-bygget. Ulike alternativer for å knytte næringsvirksomhet sammen med eksisterende og planlagte bomiljø. Styrker: Mulig å fylle ut områder i sjøen. Svakheter: Næringsutvikling må ta hensyn til stadig økende boligbygging i området. 11 Eidkjosen og Kaldfjord Type virksomhet: Industriell produksjon, maritim mekanisk tjenesteyting, fiskeproduksjon og handel. Eksisterende infrastruktur: Anlegg for skipsvedlikehold, gode havnemuligheter Planlagt virksomhet: Olav Aakre flytter sin virksomhet fra Tromsøya til Kaldfjord. Rekefabrikken med 17 daa tomt og egen vannkilde er lagt ut i markedet. Svakheter: Usentralt, frakt via fastland må over broforbindelse. Styrker: gode havnemuligheter Satser alt på Tønsnes Ledelsen i kommunen mener Tønsnes vil gjøre Tromsø attraktiv for næringsetablering. Om noen år. n Ord: Espen Andreassen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Kommunen er bundet opp i langsiktige prosesser, og har et 50-årsperpektiv på arbeidet med Tønsnes. Det vil ennå gå et par år før de første arealene er tilgjengelig for utbygging. Det er ennå ikke så klart at vi nå kan si at vi begynner å bygge. Vi må ennå gjennomføre en del ting før første spadetak kan tas, sier kommunalsjef hos rådmannen, Irene Valstad Simonsen. Området som skal utvikles på Tønsnes er for eksempel fullt av kulturminner. Nå skal det gjennomføres kulturminneundersøkelser av Tromsø Museum før de eventuelt graves opp og flyttes. I tillegg er det flyttingen av trekkveien for rein å ta hensyn til. Reguleringsplanens vedtak har en rekke såkalte «rekkefølgebestemmelser» som gjør at det ennå er et omfattende arbeid som skal gjøres før arealet er byggeklart. Tenkes stort Reguleringsplanen for området er vedtatt. Det jobbes på spreng i kommunen for at resten skal komme på plass. Fylkesvei 53 ut til Tønsnes må for eksempel utbedres, og det er laget en egen reguleringsplan for det. Den gamle veien ble funnet for dårlig for den omfattende transporten den vil måtte tåle med en næringspark på Tønsnes. Både Simonsen og spesialrådgiver Kolbjørn Bjørkestad har hatt hendene fulle med prosjektet siden det ble startet. Dette er den største satsningen Tromsø kommune noen gang har gjort når det gjelder næringsutbygging, forklarer kommunalsjefen. Hun overdriver ikke. Prosjektet har et perspektiv på 40 til 50 år frem i tid og vil etter hvert få egen storhavn for industri. Det tenkes stort rundt prosjektet. Nordområdeutviklingen er veldig interessant i denne saken. Dette er faktisk Nordområdesatsningen til Tromsø kommune, slår Simonsen fast. Haster for Mack og ASKO Selv om planene er store, og løftene likeså, er det en del murringer i kulissene om at dette tar for lang tid. Både Mack og ASKO Nord har kniven på strupen. Mack må være på vei ut av lokalene i sentrum innen kort tid og ASKO Nord opplever store voksesmerter i Strandveien. Det at prosjektet tar lengere tid enn opprinnelig planlagt, forklarer Simonsen og Bjørkestad med de overraskende mange funnene av kulturminner og innhentinger av eksterne konsulenter for å kartlegge strøm- Kommunalsjef irene valstad Simonsen og spesialrådgiver Kolbjørn Bjørkestad kaller Tønsnes for «Tromsøs Nordområdesatsning». men i havneområdet, pluss den påvirkningen byggingen vil få for det biologiske mangfoldet. Likevel mener Simonsen og Bjørkestad at prosessen har tatt kort tid. At vi har kommet fram til kommunestyret med dette på så kort tid er oppsiktsvekkende, mener Simonsen. Vi snakker her om den hurtigste prosess på en konsekvensutredning som noen gang er blitt gjennomført, legger Bjørkestad til. ingen motpol til næringslivet Kommunen har høstet kritikk for at det er blitt brukt såpass mye lengre tid enn hva næringslivet først ble forespeilet. Simonsen og Bjørkestad understreker at de gjør alt de kan for at aktørene skal bli fornøyde. Vi er ikke noen motpol til Dette er den største satsningen Tromsø kommune noen gang har gjort når det gjelder næringsutbygging. IRENE VALSTAD SIMONSEN næringslivet her. Vi har vist at vi er i stand til å samarbeide om dette, sier kommunalsjefen og viser til at for eksempel Mack er tatt med i stor grad når det gjelder beslutninger. Det er arealene til Mack og ASKO Nord som er først i køen til behandling. For øyeblikket blir det sjekket hva kostnadene i forhold til kulturminnene blir. Etter dette kan de to bedriftene starte bebyggelsesplan. Kommunen regner med at de skal være i hus innen våren I tillegg har kommunen etter sigende flere bedrifter på venteliste, klare til å etablere seg på Tønsnes. Det er stor interesse for å etablere seg i Tromsø. Vi har interessenter som er klare utenom Mack og ASKO, bekrefter Simonsen

11 tema Alt er bedre enn Tønsnes I følge investor Ola Giæver jr (bildet), er Tønsnes som næringsområde for handel, småindustri og servicenæring, en blindvei både miljømessig og økonomisk. Som pilot og investor kan han påberope seg et slags fugleperspektiv på problemstillingen. For han er det uforståelig at nærings- drivende som ikke trenger havn, men frakter alt langs veien, ikke bare skal kjøre til, men forbi Tromsø. Og til slutt langs en vei som trenger omfattende utbedring for å ta imot økt trafikk og de nye, store vogntogene. Flaut For storindustri og annen virksomhet som er avhengig av dypvannskai, er en industripark på Tønsnes et utmerket alternativ. For en fremtidig petroleumsnæring i Tromsø er den kanskje Samferdselssjef Bjørn Kavli mener dagens veistandard ut til Tønsnes er god nok så lenge Asko Nord og Mack ligger der alene. avgjørende. Men det er nesten flaut å diskutere et Tønsnes-alternativ for bedrifter som frakter alle sine produkter og råvarer med trailere, uttaler Giæver jr bestemt. Han målbærer i stor grad synspunkter som er rådende blant flere av de næringsaktørene Markant har vært i kontakt med. For dem fremstår Tønsnes etter hvert som lite attraktiv sammenliknet Ramfjord er et bedre miljøalternativ Hvis vi ser på utslipp kan nok Ramfjord være mer gunstig. Det kan føre til mindre transport, sier samferdselssjef i Troms fylkeskommune, Bjørn Kavli. Veistrekningen ut til Tønsnes fra Tromsø sentrum er 14 kilometer mens det til Ramfjord er 29 kilometer i retning resten av landsdelen. For transport til eksterne markeder er Ramfjord det beste alternativet, men når det gjelder det interne markedet er det nok Tønsnes som er det beste, sier samferdselssjefen. Han påpeker at den planlagte storhavna på Tønsnes, når den kommer, vil gjøre området til et miljø- og transportmessig bedre alternativ enn det er i dag. Etableringa av havna er imidlertid langt frem i tid. Kortere reiselengde Seniorforsker i Norut, Frank Olsen, er langt på vei enig med Kavli. Miljømessig og samfunnsøkonomisk er det gunstigere å legge næringspark til Ramfjordmoen framfor Tønsnes. Råvarer og produkter vil få kortere reiselengde, sier han. Dette uttalte han med med for eksempel Ramfjord eller Balsfjord. Støtter Ramfjord Det vil være en evig miljøbelastning å legge næringsparken til Tønsnes. I tillegg vil de ekstra fire milene fra Ramfjord til Tønsnes bety økte transportutgifter for bedriftene som skal ut dit, sier Giæver jr. Han får støtte fra regionveisjef Torbjørn Naimak, som på generelt grunnlag sier at en næringsetablering i Ramfjord vil være billigere å håndtere fra veimyndighetenes side. Andslimoen, Ramfjord og Balsfjord er alle områder med bedre kommunikasjon med resten av landsdelen, sammenlignet med Tønsnes. Også Narvik med jernbanen hadde vært å fortrekke bakgrunn av et kort blikk på kartet. Han understreker at han ikke har studert saken grundig. Kavli påpeker imidlertid at matpakkekjørere mellom Tromsø og Ramfjord, vil generere mer forurensing enn de som skal til Tønsnes, men er ikke sikker på at denne faktoren vil ha så mye å si for miljøet. Skal utbedre veien Fylkesvei 53 ut til Tønsnes er planlagt utbedret slik at den bedre kan hanskes med økt transport og biltrafikk, men veien vil ikke bli forbedret før etter etableringen på Tønsnes er i gang. Kavli tror ikke veien blir et problem så lenge det er snakk om bare Mack og ASKO, selv med økt størrelse på vogntogene. Det er en helt grei vei og det går jo tyngre transport på andre veier av dårligere kvalitet i fylket, påpeker han. Han mener likevel at det må gjøres noe med veien for at Tønsnes skal kunne fungere som en av Nord-Norges største industrielle næringsparker. Avhengig av trasévalg vil veiutbyggingen komme på rundt millioner kroner for eksisterende vei, mens det er realistisk at en helt ny veitrasé vil koste mer enn 200 millioner kroner. Bompenger? Fylkeskommunen har satt av 25 millioner kroner til utbedring av fremfor å bli lagt til en blindvei i feil retning av Tromsø, mener Giæver jr. Det er nesten flaut å diskutere et Tønsnes-alternativ for bedrifter som frakter alle sine produkter og råvarer med trailere. Ola Giæver jr. Fv53. Det er planlagt å søke om RDA-midler for finansiering av veiutbyggingen. Dersom vi ikke får RDA-midler til prosjektet kan det i verste fall være aktuelt med brukerfinansiering av veien, sier Kavli. Det betyr bompenger. Han tror imidlertid dette er lite sannsynlig. Etableringen av Tønsnes, og den påfølgende forbedringen av Fv53, kan lette trafikken gjennom Tromsø, mener samferdselssjefen. Byen har for eksempel problemområder i Breivika, Giæverbukta og i sentrum der det veldig fort tettes til av trafikk. For transport til eksterne markeder er Ramfjord det beste alternativet, men når det gjelder det interne markedet er det nok Tønsnes som er det beste. Bjørn Kavli mars Kunnskapslandet Norge Vekst i nord mer enn ord Hvordan skal vi som landsdel lykkes med å sikre konkurransedyktige bedrifter, attraktive arbeidsplasser og livskraftige samfunn? BLANT FOREDRAGSHOLDERE: Petter Brubakk Victor D. Norman Aino Olaisen Elisabeth Aspaker Per Grieg jr Haldor Skard Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell åpner konferansen, mens Finn Arve Sørbøe og Arne Hjeltnes er møteledere. Påmelding og program finner du på

12 tema Kjemper for næring i Ramfjord Den planlagte næringsparken på Ramfjordmoen møter stor motstand fra flere hold. E8 kan bli lagt utenom Ramfjord og staten kan blande seg inn i utviklingen av området. n Ord og bilde: Espen Andreassen For at prosjektet på Ramfjordmoen skal kunne gjennomføres, er de for eksempel avhengig av en E8-løsning som ikke skjærer utenom tettstedet. I Vegvesenets utredning er det spesielt to alternativer som peker seg ut som mulige alternativer; den ene går langs den nåværende veistrekningen via Fagernes (Østre alternativ) mens den andre går via Vesterlia og Mellomjorda med påfølgende broforbindelse med Lauksletta (Vestre alternativ). Ramfjordmoen næringspark er avhengig av det østre alternativet. Alt tyder nå på at politikerne går for det vestre. Negative reaksjoner Reaksjonene som har kommet fra næringslivet på dette har vært utelukkende negative. Å legge E8 på vestsida anses å være et anslag mot næringslivet, sier medeier og aksjonær i Ramfjordmoen næringspark, Viggo Hansen. Han mener prosjektet er helt avhengig av å ha en god transportforbindelse nært opp mot området. Hvis vi ikke får det østlige veialternativet kan vi risikere at området legges dødt, legger han til. Politisk er det programfestet at Ramfjordmoen skal utvikles. I forkant av fjorårets valg søkte Hansen likevel svar fra Arild Hausberg om de hadde Arbeiderpartiets støtte i kampen om å få opprettet næringsparken. Svaret var positivt. «Næringsutviklingen skal ikke begrenses av Eiscat», var svaret han fikk på SMS fra det som nå er Tromsøs ordfører. Statlig innblanding At Eiscat ligger like ved den planlagte parken har vist seg å bli svært problematisk. Radaranlegget driver med romforskning og er underlagt Kunnskapsdepartementet, noe som betyr at staten kan komme med innsigelser mot utvikling av området rundt anlegget. Det har allerede skjedd flere ganger, men Hansen klandrer likevel ikke Eiscat for problemene med prosjektet. Man kan ikke legge skylden på Eiscat, men på politikerne. De driver et knefall for den retorikken som Eiscat står for, sier han. Politikerne er tydeligvis helt uvitende om konsekvensene av det de måtte vedta eller ikke vedta, påpeker Hansen resignert. Klar til salg Næringstomtene i Ramfjordmoen er allerede klare til salg. Området er med i Tromsø Byutviklings forslag til arealplan for distriktene, anbefalt av Planutvalget og skal behandles politisk av kommunestyret i løpet av de første månedene i Reguleringsplan med konsekvensutredning skal fremmes før sommeren og bygningsplaner kan meldes inn til Byutvikling når denne er godkjent. Hvis vi ikke får det østlige veialternativet kan vi risikere at området legges dødt. Viggo Hansen Viggo Hansen er frustrert over problemene Ramfjordmoen næringspark står opp mot. Ser på mulighetene for å flytte Eiscat Komitéleder i Tromsø kommunes planutvalg, Eduardo dasilva (bildet), ser på kostnadene og mulighetene for å flytte forskningsstasjonen EISCAT fra Ramfjord. Om jeg måtte velge, ville jeg prioritert næringsvirksomhet fremfor travpark og motorcrossbane, uttaler dasilva. Eiscat binder opp store areal som ellers kunne blitt gode næringsareal. dasilva har forståelse for frustrasjonen han hører om fra Ramfjord, og bekrefter at det har blitt lagt statlig press på kommunen i Eiscat-saken. Når det gjelder Eiscat har Universitetet i Tromsø vært aktive mot oss og Kunnskapsdepartementet. Departementet har bedt Tromsø kommune om å sende alle dokumentene om utredning av området til dem, forteller dasilva. Han ønsker ikke å ta stilling i saken, men han utelukker ikke at det en gang i fremtiden kan bli aktuelt med omlokalisering av Eiscat. På lang sikt må de kanskje vurdere å flytte, da samfunnsutviklingen innhenter dem. Jeg vet det kan fremstå som kontroversielt, men det er snakk om år frem i tid, sier komitélederen. Ifølge dasilva finnes det foreløpig ingen oversikt over hva en flytting av anlegget vil koste. Jeg får mange svar alt etter hvem man spør, men det er snakk om betydelige summer for noe som tross alt er en betydelig relokalisering, sier han. Tidenes boom i Balsfjord Flere og flere bedrifter ser mot Balsfjord kommune for å etablere seg. I en kommune som sliter tungt økonomisk øyner man nytt håp. n Ord: Espen Andreassen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Vi har aldri opplevd maken til etableringslyst i Balsfjord siden Bergneset ble bygd for 30 år siden, forteller leder for næring- og forvaltningsservice i kommunen, Jens Halvdan Mosli. I Moslis øyne kan kommunen nå være på vei ut av en bølgedal. Han vil foreløpig ikke gå i detalj med hvem som skal etablere seg i kommunen, men næringslederen kan røpe at det dreier seg om et betongproduksjonsfirma, et byggefirma og en produsent av bygningsmateriale. Han gleder seg stort over at det i løpet av en tre-fire års-periode nå ser ut til å etableres rundt 120 nye arbeidsplasser. Kommunen opplever det som kan kalles en boom med stor B, sier han oppglødd. Bra logistikk Mosli mener det er flere ting som gjør at Balsfjord plutselig har blitt attraktiv å etablere seg i. Det er jo en strategisk bra plass når man ser på logistikk. Nordkjosbotn er jo for eksempel et viktig knutepunkt i fylket, sier han og legger til at kommunen har gode havnemuligheter i tillegg til fastlandstransport. Grunnen til at disse etableringene har kommet nå tror jeg har to sannsynlige hovedårsaker. Det ene er Nordområde-satsningen og så tror jeg et eventuelt OL i Tromsø gjør at det kreves en del tjenester, legger han til. nativ til Tromsø for etablering. Mosli tror ikke det er noe Tromsø kommune gjør galt for at det har blitt slik, men en naturlig følge av plassmangel. Tromsø har begrenset med arealer, mens vi har stor plass. Men Tromsø gjør ikke noe galt, dette er bare et godt regionalt samarbeid. Han stikker ikke under en stol at en lavere arbeidsgiveravgift også har hatt en del å si for den positive utviklingen i kommunen. Hos bedrifter med stor omsetning vil det slå kraftig ut, sier Mosli. Gleder seg over ny E8 Mosli ser nytten av nye E8 inn til Tromsø også for Balsfjord, uavhengig av hvilken trasé som blir valgt. Det vil gjøre at veien vil bli Balsfjord opplever økende interesse for næringsetablering. Store arealer Flere og flere bedrifter retter nå søkelyset mot Balsfjord som alterkortere for arbeidskraft i Tromsø som jobber i Balsfjord og omvendt, påpeker han og legger til at det samme gjelder for den planlagte Rya-forbindelsen. Vi ser på de små tingene som åpner seg for Balsfjord, både når det gjelder E8 og Rya-forbindelsen som svært positive. REIS TIL LULEÅ PÅ 90 MIN! TRYGT OG KOMFORTABELT! 22 23

13 tema Sats på samlokalisering Knappheten på næringsarealer i Tromsø, fører til at mange aktører går bort i fra ideen om å være herrer eller fruer i eget hus. n Ord: Thomas Schanche n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen og Acona Technopole I følge enhetsleder for eiendom i Tromsø kommune, Marianne Knapp, er samlokalisering av flere bedrifter i samme bygning nødvendig. Bedriftene må rett og slett tenke annerledes da det er lite næringsareal tilgjengelig i enkelte segmenter av markedet. Kommunen har fokus på næringseiendom og omregulerer ikke lengre næringseiendom til boligformål. Likevel er det forholdsvis trangt om plassen. Besparende Men samlokalisering trenger ikke være en ulempe, ifølge Knapp. Det at flere bedrifter i samme bygg deler på for eksempel vaktmestertjenester, kantine og renhold er kostnadsbesparende. Dessuten finnes det andre aktører som kan utføre slike tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten til den enkelte bedrift, bedre og oftest rimeligere. Administrerende direktør, Alf Leibach i AS Pellerin, er enig i at samlokalisering kan være både nyttig og besparende. Han påpeker at dette spesielt er tilfelle for småbedrifter som søker kontakt mot større miljø. Større bedrifter som er samlokaliserte, har gjerne egen bedriftskultur. De vil gjerne ha kantina for seg selv, og liker ikke at andre roter på kopirommet. Men også større bedrifter kan dra nytte av for eksempel felles parkering og felles vaktmester. Samlokalisering og samarbeid I samarbeid med Sparebank1 Nord-Norge og Fylkeskommunen, skal Pellerin utvikle prakteiendommen og bygningsmassen til Tromsø maritime skole. Hensikten er å få til et samarbeid med den maritime skole, høgskole og universitetsmiljøene, samt næringslivet, uttaler Leibach. I et fremtidig nordområdeperspektiv tror han alle parter kan dra nytte av samlokaliseringen. Studentene får verdifull praksis og bedriftene oppdatert kompetanse. Vi håper også å trekke kulturlivet inn i prosjektet, noe jeg tror kan bli veldig spennende. Samlokalisering av varehus I følge sentrumsplanen for Tromsø kommune, er det ikke ønskelig med såkalte «big box» varehus i sentrum. «Big box» er bygninger som huser for eksempel én større møbelbutikk eller én større elektrobutikk, med egen parkering foran butikken og lager bak. Slike forretninger skal legges til byens avlastningssentrum, som Langnes og Pyramiden. AS Taco har siden 2004 jobbet med et prosjekt som skal samlokalisere flere ulike store bedrifter under samme tak ved «Farmen» området på Langnes. I følge daglig leder i AS Taco, Ivar Austad, vil senteret på kvm huse bedrifter som tidligere ikke er representert i Tromsø. Noen heller ikke i Norge. Det vil ikke være som et vanlig kjøpesenter med spisesteder og et uttall småbutikker, uttaler Austad. De enkelte butikkene vil stå for egen markedsføring og egne konsepter. Det vil være et senter med felles tak, trafikkløsning og parkering. Tilgjengelighet og miljø Utover at man planlegger senteret ved hovedveien, håper Austad at Det at flere bedrifter i samme bygg deler på for eksempel vaktmestertjenester, kantine og renhold, er kostnadsbesparende. Marianne Knapp det å ligge vegg i vegg med bussterminalen vil få positive effekter. Jeg tror at folk nå vil kunne se buss som et praktisk fremkomstmiddel, da de nå kan trille handlevognene helt ned til bussterminalen. Det er mulig å få til en gangbro til Jekta, som planlegger å bygge sammen Jekta øst og Jekta vest, sier Austad. Visjonen er at man skal kunne gå tørrskodd Farmen-området sett fra luften. fra bussterminalen i Gjæverbukta til Jekta øst, der man kan ta bussen videre. Signalbygg I tilknytning til senteret vil det bli oppført tre kontorbygg på til sammen kvm, som Austad karakteriserer som signalbygg. Også kontorbyggene håper Austad vil få drahjelp fra bussterminalen. Vi håper å få på plass legesenter, tannlegekontor, offentlige tjenester og andre virksomheter som har nytte av å være enkelt tilgjengelig. Byggene vil være det første man ser når man kjører fra flyplassen, så de må jo være flotte, sier Austad. Og legger til: Vi skal alltids få plass til StatoilHydro om de ønsker å satse på Tromsø! Fremtidens Langnes kan se slik ut. Bedriftene må bo i kollektiv for at det skal være nok plass til alle. Samtidig som de sterkt tilknyttes kollektivtransporten. Tromsøs enhetsleder for eiendom Marianne Knapp peker på at flere bedrifter kan få positive effekter av samlokalisering

14 medlemsnytt TORSDAG 7. FEBRUAR De næringsrettede utviklingsmidlene (RDA) er her! Informasjonsmøte Næringslivets Hus, 4 etg. Kl Sitter du eller din bedrift på en knakende god forretningsidé, men mangler finansiering til gjennomføring? Dette lunsjmøtet gir deg innsikt i hvordan man går frem i søknadsprosessen og hvilke retningslinjer som bør følges i utformingen av en RDA-søknad. MANDAG 18. OG TIRSDAG 19. FEBRUAR HMS kurs Kveldskurs Næringslivets Hus, 4 etg. Kl , begge dager I følge arbeidsmiljølovens 3.5 er arbeidsgivere nå pålagt å gjennomføre kurs i HMS. I samarbeid med AOF NORD inviterer vi derfor til et kurs som gir deg nødvendig innsikt og kunnskap om grunnprinsippene i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og om arbeidsmiljøloven. For å ta de riktige beslutningene i arbeidsmiljøsaker må man ha kunnskap om hvilke krav som gjelder, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø og hvordan det skal arbeides systematisk med HMS i virksomheten. Kurset tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav til opplæring i HMS arbeid. Kurset passer for arbeidsgivere, verneombud og øvrige ansatte. ONSDAG 27. FEBRUAR Internasjonal konkurransekraft Seminar Næringslivets Hus, 4 etg. Kl Arbeidslivet trenger mange nyansatte i fremtiden og vi må ta en debatt om hvordan vi kan legge forholdene til rette for å tiltrekke oss ønsket arbeidskraft, og ikke minst hvordan vi skal få utenlandske arbeidstakere til å trives. Vi inviterer til et seminar hvor vi ser på utfordringene og mulighetene ved å tiltrekke ny arbeidskraft til regionen. Sentrale temaer er rekruttering, regelverk, språk/kulturbarrierer og trivsel. Seminaret arrangeres i samarbeid med UDI, NAV, Landsdelsutvalget. TORSDAG 28. FEBRUAR Internasjonal handel Heldagsseminar Næringslivets Hus, 4 etg. Aktiviteter i Næringsforeningen februar 2008 I samarbeid med Det Internasjonale Handelskammer (ICC) inviterer vi til et viktig seminar for alle som er involvert i internasjonal handel: eksportører, importører, forretningsadvokater, bank- og forsikringsfolk og ansvarlige for innkjøp, materialadministrasjon og logistikk. Sentrale temaer er internasjonale standard salgskontrakt og internasjonale oppgjørsmetoder/betalingsregler. Se for mer informasjon om aktiviteter og kurs. Kjell Arnesen Sven-Are Hallen (42) er ansatt som Salgskonsulent Teknologi på Kjell Arnesen AS. Sven-Are er fra Tromsø og kommer fra stilling som salgskonsulent i dagligvarebransjen. Fagtrykk Idé Lasse Aleksandersen (46) tiltrer 11. februar i nyopprettet stilling som kreativ leder i Fagtrykk Idé. Lasse er utdannet grafisk designer ved Westerdahls Reklameskole, og har nylig tatt eksamen i Markedsrett. Han har i hele sitt yrkesliv jobbet med visuell kommunikasjon, og har tilegnet seg solid kompetanse på området. Lasse kom til Tromsø høsten 1989, og har de siste årene vært kreativ leder i Bladet Tromsø. IT Partner Kenneth Mikalsen (32) er ansatt hos IT Partner Tromsø AS som senior systemingeniør. Han har 8 års erfaring som systemingeniør og kommer fra tilsvarende stilling hos itet AS. Kenneth har ingeniør utdannelse innen datateknikk ved høgskolen i Tromsø, samt en rekke tunge sertifiseringer på Microsoft, Hewlett Packard, Veritas, Citrix og VMware. Coop Nord Beate Forså (42) er ansatt i en nyopprettet stilling i Coop Nord som økonomikonsulent fra 1. november Utdannet siviløkonom fra Høgskolen i Bodø. Hun kommer fra stillingen som økonomisjef i Portal Eiendomsforvaltning AS. Har tidligere lang erfaring fra bl.a Tromsø Boligbyggelag som økonomisjef. Tommy Bertheussen (35) er ansatt i en nyopprettet stilling i Coop Nord som controller. Han har Cand. mag. grad fra Høgskolen i Bodø og kommer fra stillingen som seniorkonsulent i Jupiter System Partner AS. Christian Klo er ansatt som butikksjef på Coop Prix Kroken. Han kommer fra stillingen som assisterende butikksjef på Coop Mega Nerstranda. Andre Haukebø Windstad (37) er ansatt som driftssjef fra 1. januar Kommer fra stillingen som salgssjef/ass. hypermarkedssjef på Coop Obs! Harstad. Lise Markussen (32) er ansatt som kassa/info leder på Coop Obs! Harstad fra 1. oktober Hun kommer fra stillingen som kafeterialeder ved samme hypermarked og har tidligere drevet Kvæfjord Hotel. Johnny Henriksen (34) er ansatt som salgssjef/ass. hypermarkedssjef ved Coop Obs! Harstad fra 1. januar Han kommer fra stillingen som salgsleder ferskvarer ved samme hypermarked. Fonia AS Frank Ditlefsen (37) tiltrådte som Administrerende direktør i Fonia AS 1. januar i år. Han kommer fra stillingen som konstituert daglig leder i Nætt AS, og har mer enn ti års erfaring fra telekombransjen; Systemsjef i Alcatel, Teknisk sjef i Datametrix Norge, Leveranseansvarlig i Bredbåndsfylket Troms, Prosjektansvarlig og altså senere daglig leder i Nætt AS. Frank Ditlefsen er utdannet ingeniør fra Høyskolen i Vestfold i tillegg til økonomi og ledelse fra BI. PTL Ingrid Espejord (40) fra Tromsø er ansatt fra august 2007 som prosjektleder i PTL. Hun har tidligere vært ansatt i Tromsø kommune, vann og avløp. Hun har bakgrunn som bygningsingeniør, bedriftsøkonom og har jobbet som prosjektleder for vann og avløps- og bygningsprosjekter. Arne Sundheim (45) fra Bardu er ansatt fra august 2007 som prosjektleder/prosessleder i PTL Tidligere arbeidssted er Tromsø kommune/tromsø Kirkelige Fellesråd og Arne har bakgrunn som kommunalkandidat, bachelor offentlig styring Ole Arnfinn Pettersen Rødum (56) fra Nordreisa er ansatt fra november 2007 som Seksjonsleder virksomhetsutvikling i PTL. Han kommer fra stilling hos Bedriftskompetanse og er utdannet siviløkonom BI / Master of Management med fagområde logistikk/marked, og maskiningeniør NKI. Randi Rognli (42) fra Tromsø er ansatt fra januar 2008 som adminstrasjonssekretær i PTL Hennes tidligere arbeidsgiver er Nordnorsk Byggekontroll AS og har videregående skole, allmennfag m/økonomi, samt flere kurs/ opplæring i regnskap og lønn. Pricewaterhouse Coopers AS Bjørn Andreas Krane (31) tiltrer stilling som advokat ved advokatfirmaets avdeling i Tromsø. Han har sin bakgrunn fra Advokatfirmaet Østgård Wikasteen DA i Tromsø. Bjørn skal hovedsakelig jobbe med selskaps-, skatt- og avgiftsrett. Tomas Solstad (27) tiltrer stilling som revisormedarbeider. Han er utdannet siviløkonom med mastergrad i økonomi og administrasjon fra UiTø. Tomas har tidligere hatt stilling som virksomhetskontroller i HSTY. Navn:...Kolbjørn Engeseth Stilling:...Daglig leder Arbeidssted:...Jupiter System Partner As Antall år ansatt:...8 Hvordan oppsummerer du en skikkelig god arbeidsdag? Dagen starter med en god frokost sammen med mine døtre. Jeg kommer tidlig på jobben, helst først av alle. Blar gjennom avisene og starter arbeidet med et av våre spennende prosjekter. Venter tilbakemelding på et tilbud vi har levert. Og skal dagen være perfekt, ringer kunden og sier de gjerne vil samarbeide med oss. Det fører til glede og vi vet vi fikk oppdraget fordi vi har høy kompetanse og verdier som kunden liker. Vi fikk tillit. Nå skal vi vise at vi er den verdig! Har så et møte med en kunde og evaluerer et prosjekt. Mine dyktige medarbeidere har akkurat kommet i mål. Kunden er fornøyd og snakker om nye prosjekter. Klokka er 16. Det er vinter. Sola skinner og Kvaløyfjella venter på å bli besteget. Dette topper en god dag på jobben. Du får være leder i en annen bedrift i én uke hvilken velger du og hvorfor? Jeg har kjempesans for Helmersen Delikatesser. Atmosfæren i butikken er god og produktene er i en egen klasse. Jeg har lyst til å lære mer om hvordan de driver sin butikk. Hvordan de finner produktene. Selve butikkdriften tror jeg at jeg vil mestre, men har mye å lære om produktene. Du får mulighet til å være gründer i ett år hva vil du gjøre? Nå har jeg jo prøvd akkurat det noen år ved etablering av Jupiter. Skulle jeg starte på noe nytt ville jeg gjort noe som ligger nært mine hobbyer. Jeg ville tatt med meg en god kompis og etablert et klatresenter et sted mellom fjellene på Kvaløya. Overnatting og kafé for klatrere og tindebestigere. Kurs og frilufsbutikk. Det ville vært en drøm å få det til. Hva gjør du for å lade batteriene? Viktigst er det å koble ut tankene fra de daglige gjøremål. Jeg kan dra på en reise, men aller helst drar jeg ut i naturen. Drar på tur med ungene eller en topptur på ski, så lenge snøen tillater det. Klatring er spennende og utfordrende. En sport der man må være 100 prosent til stede i det man gjør. En tur på motivjakt med kameraet er også fint. En god tur avsluttes best med god mat og drikke sammen med gode venner. Noen ganger er en god lang samtale med sin beste venn det som skal til for å bli fulladet. Nettsider du må innom daglig? Ikke noen jeg MÅ innom, men nettavisen og noen andre aviser er jeg innom. Mye av fagstoffet jeg trenger ligger også på nettet. Bok på nattbordet nå? Holder gjerne på med flere bøker parallelt. Nå har jeg «Andre reiser» av Finn Skårderud, og «Turer med trøkk» av Lars Monsen med flere. Gir næring til drømmen om den helt store ekspedisjonen. Har også en notisbok liggende. Det kan jo komme en god ide ramlende midt på natta. - Hva bør Næringsforeningen fokusere mest på fremover? Næringsforeningen gjør mye bra i dag og håper de fortsetter det gode arbeidet. Det finnes mange sterke miljøer i Tromsø. Mange av disse hevder seg godt både nasjonalt og internasjonalt. Likevel synes jeg at mange har en overdrevet respekt for det gjøres lengre sør i landet. Næringsforeningen kan spille en sentral rolle i å vise byen og omverden at mange av miljøene her er fullt på høyde med det beste vi har i Norge. De kan rett og slett bidra til å øke selvinnsikten og selvtilliten vår

15 Aplikasjoner: Logo nye medlemmer Bedriftens navn: Nor Lines as Besøksadresse: Ringveien 99, 9018 Tromsø Web: Distriktssjef: Johnny Johannessen Etablert år: Egen avdeling i 2005 Antall ansatte: 17 fast ansatte, sysselsetter i tillegg 15 personer på innleie basis (transportører/lastelosse arbeidere) Kjernevirksomhet: Forutsigbar og pålitelig transport med alle 11 Hurtigrutene, 11 egne godsskip i fast trafikk mellom Europa og Nord-Norge, i tillegg til landbasert transport innen Tromsø by, Tromsødistrikt, og ellers i Nord-Norge. Kundesegment: Alle har behov for transport en eller annen gang, og hos Nor Lines AS kan du få hjelp til å løse alle tenkelige transportbehov! Bedriftens navn: TUIL AS Besøksadresse: Elvestrandvegen 29, Tromsdalen Web: Daglig leder/direktør: Tron Nystad Etablert år: 1985 Antall ansatte: Varierer gjennom sesongen mellom 8 og 15. Ca. 9 årsverk. Kjernevirksomhet: Drift av Tromsø Camping. Kundesegment: Hovedsakelig turister om sommeren. Resterende del av året varierer mellom turister, næringsdrivende, idrettslag. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Synliggjøre Tromsø som en god arena for overnatting, attraksjoner og opplevelser Bedriftens navn: Sony Center Tromsø Besøksadresse: Sjøgata 2, 9008 Tromsø Web: Daglig leder: Jens Petter Sørbøe Etablert år: 2007 Antall ansatte: 2 Kjernevirksomhet: Brunevarer(Lyd & bilde), primært privatmarked, men også proffmarked. Kundesegment: Om du er 10 eller 100 år, det har ingenting å si. Du vil kunne finne noe som interesserer deg hos oss. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Få til en ordning når det gjelder parkering i sentrum. Bedriftens navn : Marianne Morris a.s. Butikken heter imidlertid kun : MORRIS Adresse : Storgata 48. Web : Her ligger bl.a. nettbutikken til Morris. Daglig leder i Storgata : Grete Braathen Butikken etablert/startet: 06.desember Vil dere vite mer om kjeden og størrelse så står dette på kjedens hjemmside. Antall ansatte : 5 personer. Kjernevirksomhet : Salg av reiseeffekter og vesker (til business, fritid, ferie.) Kundesegment : Alle som har behov for noe av dette. Sentrumsforeningen bør jobbe mest med : Å få liv i sentrum. Jobbe for å få alle næringsdrivende til å ha mest mulig felles åpningstid. Gjøre butikkene i sentrum av byen like «tilgjengelig» for kunden som butikkene på kjøpesentrene i byen, m.h.t. åpningstider. Bidra til aktiviteter som skaper et «levende» sentrum. Bedriftens navn: Asplan Viak AS Tromsø Adr.: Rådhusgata 3, 9008 TROMSØ Web: Daglig leder/direktør: Øystein Nermo Etablert år: 1958 lokalt i Tromsø: oktober 2001 Antall ansatte: 16 Kjernevirksomhet: Konsulentvirksomhet ingeniør og arkitekttjenester Kundesegment: Offentlige og private oppdragsgivere: Byggherrer og eiendomsforvaltere Næringsforeningen bør jobbe mer med: Nettverksutvikling, kompetansebygging, informasjon, seminarer m.v. Bedriftens navn: Frantz annonseservice as Besøksadresse: Moloveien 8, 8001 Bodø Web: Daglig leder/direktør: Sture Ellingsen Etablert år: 1957 Antall ansatte: 9 Kjernevirksomhet: Medierådgivning, Medieformidling, produksjon av annonser til avis, fagtidsskrift og internett. Tilbyr videre elektronisk søknadshåndtering og verktøy for stillingannonsering Kundesegment: Offentlig og privat sektor. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Bindeledd/ kontaktnett mellom næringslivet. Kontaktskaping for bedrifter utenfor troms regionen Bedriftens navn: Heidenreich A/S Besøksadr.: Terminalgata 156, 9019 TROMSØ Web: Administrerende direktør: Rune Holen Distrikstsjef: Svein Antonsen Etablert år: 1904, distriktskontor Tromsø: 1998 Antall ansatte: 300 ansatte, 9 årsverk i Tromsø Kjernevirksomhet: Salg av VVS og VA produkter og anlegg engros, industriprodukter og anlegg samt verktøy. Kundesegment: Rørleggere og andre VVS-relaterte entrepanører, kommuner, entrepenører og andre VA-relaterte bedrifter. Industribedrifter som verft, aqua, fiskeindustri samt kjøleentrepenører. Næringsforeningen bør jobbe mer med: Vi ønsker å markere oss som lokalforankret bedrift for næringslivet i byen, og tar gjerne med oss litt markering i avdelingen fra foreningen. Bedriftens navn: Boligbygg Tromsø AS BesøKSADRESSE: Grønnegata 134, 9008 Tromsø Web: Daglig leder/direktør: Trygve A Wedset Etablert år: 2007 Antall ansatte: 1, men med tilgang på over 40 faglærte tømrere og flere 10-års erfaring med boligleveranser tilpasset Nord-Norsk klima, representer Boligbygg Tromsø AS solid håndverkstradisjon og varig kvalitet for våre kunder. Kjernevirksomhet: Bygging av Systemhus og arkitekttegnede boliger. Boligbygg Tromsø AS er Systemhusleverandør i Tromsøregionen. Selskapet er eid av Byggmesteren Tromsø AS og Monsen Bygg AS. Kundesegment: Boligkjøpere Næringsforeningen bør jobbe mest med: Rammebetingelser for næringslivet i Nord-Norge Asplan Viak Merkevarearkitektur & grafisk profil Bedriftens navn: Billetten AS Besøksadresse: Grønnegata 100, Fokus kino, Rådhuset Web: Daglig leder/direktør: Guri Møller Etablert år: 2005 Antall ansatte: 17 Kjernevirksomhet: Formidling av billetter til alle typer kultur- og idrettsarrangement, samt andre events og arrangement som fordrer profesjonell billettløsning. Kundesegment: Alle kultur-, idretts-, og eventarrangører, og publikum generellt. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Legge til rette for lokale bedrifters etableringsmuligheter og fremme forståelse og kunnskap til de kommunale etater. Relasjonsutvikling mellom medlemsbedriftene. Bedriftens navn: Tromsø Idrettslag (TIL) Besøksadresse: Alfheim Stadion Web: Distriktssjef:: Tom Bendiksen Etablert år: 1920 Antall ansatte: 50 Kjernevirksomhet: Idrettslag m/fotball som kjernevirksomhet Kundesegment: Idrett/Kultur Bedriftens navn: i pluss DA Besøksadresse : Stortorget 2, 9008 Tromsø Web : Daglig leder : Alf B. Dahl Etablert år : 1993 Antall ansatte : 4 Kjernevirksomhet : Leder- og ledelsesutvikling, veiledning og coaching, teamutvikling, motivasjon, kommunikasjon, konflikthandtering, utviklingsprosesser, prosjektarbeid, rekruttering og serviceforbedring Kundesegment : Privat og offentlig sektor Bedriftens navn: Visma Services Norge AS, avd. Tromsø BesøKSADRESSE:Sjølundvn 7 Web: Daglig leder/direktør: Vigdis Ballo Etablert år: 1985 Antall ansatte: 15 Kjernevirksomhet: Visma leverer fleksible og skreddersydde tjenester innen regnskap, lønn og økonomistyring. Kundesegment: Små og mellomstore bedrifter. Bedriftens navn: Fagtrykk Idé AS Besøksadr.: Karlsøyveien 18, 9015 TROMSØ Web: Daglig leder: Rolf Hansen Etablert år: 1998 Antall ansatte: 5 i Tromsø, 10 i Alta Kjernevirksomhet: Totalleverandør av grafisk design, produkter og tjenester. Kundesegment: All privat og offentlig næringsvirksomhet Næringsforeningen bør jobbe mer med: Å utvikle relasjoner for å skape synergier og handel mellom medlemsbedriftene. boksiden Kirsten Weiss Gro Granden STYREARBEID - EN HÅNDBOK FOR ANSATT I STYRER OG KONSERN Hensikten med denne boka er å gi hjelp og ideer til styrearbeidet. Den handler om aksjeselskapets styrende organer og forhold mellom disse, med vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Boka henvender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, men er også aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sentrale jussen som berører styrearbeid. Denne 6. utgaven er bearbeidet på bakgrunn av endringer som har skjedd i lov, forskrift og praksis. ISBN: Frode Haaland og Frode Dale: PÅ RANDEN AV LEDELSE EN VEIVISER I FØRSTEGANGSLEDELSE På randen av ledelse er den første boken på norsk om førstegangsledelse. Den bygger på resultater fra nyere forskning på ledelsesfeltet og er en veiviser inn i alle de oppgavene og utfordringene en førstegangsleder står overfor. Den er et ypperlig verktøy både for den som blir leder for første gang og vedkommendes sjef eller opplæringsansvarlig. Isbn Benedicte Brøgger Å TJENE PÅ SAMARBEID Samarbeid er en av de mest sentrale produksjonsfaktorene i norsk økonomi, og også den mest undervurderte. I denne boken presenteres en systematisk og godt uttestet arbeidsmetodikk for bedriftsutvikling - partsbasert samarbeid om bedriftsutvikling. Gjennom ti kapitler fortelles konkrete historier fra norske bedrifter om hvordan ledere, tillitsvalgte og andre samarbeidet for å løfte en bedrift frem. ISBN: Morten E. Berg: COACHING. Å HJELPE LEDERE OG MEDARBEIDERE TIL Å LYKKES Den mest komplette og grundige boken om emnet på norsk. Individet har store ressurser i form av «skjulte» talenter, men greier ikke å utvikle sitt potensial alene. Coaching handler om å hjelpe individet med å utvikle tenke-, være- og læremåte, samt følelser, for å realisere viktige personlige og organisatoriske mål. Kjell Arne Røvik: TRENDER OG TRANSLASJONER Samtiden preges av stor tilgang på ideer om hvordan organisasjoner bør utformes, styres og ledes - som for eksempel fl at struktur, balansert målstyring, håndtering av omdømme, osv. Denne velskrevne og særs engasjerende boken handler om tilbud, etterspørsel, overføring og bruk av slike ideer. FAGBOKHANDELEN I NORD-NORGE: Kr 349,- Kr 349,- Kr 329,- Kr 399,- Kr 399,- NÅR VIKINGER SLÅSS hvorfor det er så vanskelig for skandinaviske bedrifter å samarbeide. Samarbeidsproblemer oppstår ofte når virksomheter skal samarbeide på tvers av landegrensene i Skandinavia, det gir boken mange eksempler på. Den peker på kulturbarrierene og viser hvordan forskjellene kan utnyttes, og med suksess danne basis for det beste ved skandinavisk ledelse. ISBN: Siri Meyer DET INNOVATIVE MENNESKET Kr 329,- Innovasjon er tidens store ord. Det gir løfte om fremgang, berømmelse og rikdom. Men hva betyr det? Ordet dukker ofte opp på strategimøter i næringslivet, politikken og byråkratiet, og er et studieobjekt for forskere innen økonomi og organisasjonsvitenskap. Boken setter innovasjonsbegrepets erobring av det norske samfunnet inn i en videre kulturell sammenheng, og forsøker å svare på spørsmålet: Hva er et kreativt menneske? Forfatteren beveger seg fra innovasjoner i det lille format innovasjoner som inntreffer i arbeidslivet hver eneste dag til kunstens og vitenskapens genier. ISBN: Kr 229,- Bård Kuvaas (red.) LØNNSOMHET GJENNOM MENNESKELIGE RESSURSER Boken gir et evidensbasert grunnlag for utvikling og implementering av HR-aktiviteter som bidrar til gode jobb- og organisasjonsholdninger, stort engasjement og høy indre motivasjon og høy produktivitet. oken er rettet mot alle som verdsetter faglig soliditet og forskningsbasert kunnskap innenfor et så praktisk orientert fagfelt som HR er et fagfelt som dessverre ofte er preget av synsing og «slik gjør vi det her»-holdninger. Boken passer for ledere både innenfor og utenfor selve HR-funksjonen. ISBN: Kr 359,- Tor Wallin Andreassen: KUNDERELASJONER. MARKEDS- FØRINGENS ØKONOMISKE ANSVAR Bedriftens kundebase må betraktes som et reservoar for fremtidig kontantstrømmer som skal forvaltes. Ved å lese denne boken vil du ikke bare øke din forståelse for hvordan du skal forvalte kundebasen, du vil også bli introdusert for metoder som vil hjelpe deg å måle avkastningen på bedriftens markedsføringsarbeid. På den måten vil markedsføringsavdelingen kunne innta en ny rolle som ansvarlig for bedriftens inntekter. Gunnar Engelsåstrø ABC FOR IKKE-ØKONOMER ABC for ikke-økonomer er boken for deg som ikke er økonom, men som likevel trenger å kunne noe om regnskap og økonomi. Skal du starte ditt eget firma, eller utdanner du deg til et yrke hvor det er naturlig å starte for seg selv? Kanskje du har blitt med i styret i en bedrift og ønsker å forstå firmaets økonomiske situasjon bedre? Eller har du fått større ansvar på arbeidsplassen og ønsker å oppgradere kunnskapene? Boken gir videre forståelse av hva regnskapstallene forteller deg, hvordan kostnader beregnes og priser fastsettes, litt om markedsmekanismer og om budsjettering og finansiering. Kr 279,- Kr 299,- TELEFON: TELEFAX: E-POST: WEB: PMS 647 PMS 376

16 medlemsnytt BEDRIFTSKONTO Med bedriftskonto får du faktura i posten slik at du slipper å bruke kontanter eller betalingskort når du handler på vegne av bedriften. Spør betjeningen etter søknadsskjema neste gang du er innom. ENKELT OG GREIT Biltema er en multifaghandel med et varesortiment på over artikler. Enten du trenger kontorrekvisita, husholdningsartikler eller verktøy, vil du finne et rikt utvalg i vårt varehus i Tromsø. Vi har svært mange kunder fra både næringslivet og offentlige virksomheter, og med BILTEMA TROMSØ Ørnevegen Langnes 9015 Tromsø Telefon en bedriftskonto blir handelen enda enklere. Virksomheten vil få tildelt ett eller flere kundekort, alt etter behov, og dette fremvises i kassen når man handler. Varene blir registrert på bedriftens handlekonto og faktura sendes i posten. Da slipper man å håndtere utlegg av kontanter eller HER FINNER DU OSS Biltemas varehus i Tromsø finner du like i nærheten av flyplassen på Tromsøya. Åpningstider: Mandag - fredag 9-20 Lørdag 9-16 bruk av betalingskort. Dessuten får man en skikkelig faktura som kan settes rett inn i regnskapet. Enkelt og greit! Søknadsskjema for å bli kontokunde får du ved henvendelse til betjeningen i varehuset. Velkommen! Vi har nesten alt du mangler -mye mer enn bare bil HENNING MORTENSEN KRAN & TRANSPORT AS er med sin lange erfaring, en tungvekter i vårt distrikt. Ingen oppdrag er for store ingen er for små. Vi dekker ditt transportbehov og tar de tunge løftene. FOR TIDEN jobber vi med store prosjekter i Målselv og Tromsø. I en tid med økt bruk av prefabrikerte byggesystemer er våre tjenester etterspurte, og våre 22 ansatte får ta del i mange spennende oppdrag. I LØPET AV 23 år i Tromsø har vi skaffet oss en ny og moderne utstyrspark, ved siden av gode allianser og referanser. Vi er opptatt av miljøet rundt oss og bruker miljøvennlige euro 3 og 4-motorer. Nå løfter vi også blikket og ser nye muligheter i Nordområdene. HER ER VÅRE TJENESTER: Ingen oppdrag er for store og ingen er for små Nå med miljøvennlige euro 3 og 4-motorer Mobilkran Kranoppdrag/ Tlf Fax Kontor E-post:.kranogtransport.no

17 Returadresse: Krysspress AS, Postboks 724, 9257 Tromsø Returadresse: Krysspress AS Postboks Tromsø B Foto: Dag Thorenfeldt Jekta Storsenter: Tusen millioner julegaver og gratis parkering! tjen mer Fordelene er mange i Partner Basis og Partner Pluss, våre kundeprogrammer for små og mellomstore bedrifter. Først og fremst får du de banktjenestene du trenger. Og prisen er lavere enn om du kjøper dem enkeltvis. I tillegg får du en rekke fordeler både for bedriften og for deg som privatperson. Velg det programmet som passer deg best. Besøk 56 BUTIKKER - TUSEN MILLIONER ring Bedriftsservice FARGER på (valg 2) eller Åpent: kontakt 10 - ditt 20 (18) Bedriftssenter gratis parkeringsplasser på telefon for informasjon.