Nr 9 - november På veg mot draumene side Nytt fagstudium i landbruk side 4 Tilpassa opplæring side 16

Transkript

1 Nr 9 - november 2013 På veg mot draumene side 8-11 Nytt fagstudium i landbruk side 4 Tilpassa opplæring side 16

2 leder I skolen Styrker praksis i landbruket 4 Byrådet i Bergen vil ha karakterer i barneskolen «Skolenes landsforbund vet godt at KS ønsker en endring av arbeidsmiljøloven, og da spesielt paragrafen som omhandler arbeidstid.» 11 Forsker om tilpassa opplæring 16 Spør SL 19 Nytt fagstudium i landbruk Får fram ungdommers styrke Side 8 11 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Mulig å tilpasse læring Side Fungerende redaktør: Marianne Store marianne.store@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 gr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. side 8-11 Tilpassa opplæring side 16 forsida: Korleis er det mogleg at ein ungdom går frå å vere mobbeoffer til å vere ein ressurs med fagbrev i handa? Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr side 4 Foto: Erik m. Sundt Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Ung i SL Foto: Arkivfoto 2 I skolen marianne store Har du flyttet? Byttet jobb? 8 På vei mot drømmene 24 NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, la i høst fram en nedslående rapport om lærerutdanninga og bruk av IKT. Under konferansen «Læring for fremtiden», kom det fram at det ikke finnes noen prioritering av IKT i lærerutdanningene. Skolemagasinet.no har intervjuet forsker Cathrine Sannes om funnene i rapporten. Det finnes ildsjeler, men det er ikke noen systematisk satsing på området forteller Sannes. Det er heller ikke noen prioritet av dette i overliggende strategier eller føringer, for ledelsen må med. NIFU-studien viser at utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse er gjennomgående svakt forankra i ledelsen av lærerutdanningene. Buskerud støtter ungdom Nr 9 - November 2013 Foto: Erik M. Sundt Går KS inn for å endre arbeidstidsavtalen, vil de bevege seg ut i krevende farvann. Spørsmålet er hva arbeidsgiversida ser som opportunt for å unngå konflikt? Med tanke på vårens hovedoppgjør er det lite lurt å gå hardt ut allerede nå under forhandlingene om arbeidstidsavtalen. Skolenes landsforbund vet godt at KS ønsker en endring av arbeidsmiljøloven, og da spesielt paragrafen som omhandler arbeidstid. KS vil åpne opp for at arbeidsgiver skal kunne inngå lokale avtaler med de ansatte på individnivå. Dette vil i tilfelle være et direkte angrep på den norske trepartsmodellen. Partene har foreløpig tre valg: Å forhandle frem en ny avtale basert på dagens avtale, forlenge dagens avtale eller bringe forhandlingene om arbeidstidsavtalen inn i neste års tariffoppgjør. Det er ingen tvil om at KS har et langt bedre politisk klima rundt seg med en blåblå regjering. Samtidig ønsker neppe regjeringa noen konflikt under de kommende ukers forhandlinger om arbeidstidsavtale. Det vil være det samme som å utfordre skolenorge og kan utløse større kamper til våren. Lærerutdanninga står til stryk på IKT Skole og landbruk på hjemmebane Side Foto: Marianne Store I slutten av denne måneden starter forhandlinger om lærernes arbeidstidsavtale i KS-området. Tanken er at det kan lønne seg å «ligge på været» som det heter blant båtfolk utsatt for dårlig vær. SL mener en videreføring av dagens ordning er hva medlemmene er best tjent med ut i fra dagens politiske klima. 3 Ligge på været Bergen er en av flere Høyre-kommuner som ønsker prøveordninger med karakterer for elevene i barneskolen. For et par uker siden ble det klart at et samlet byråd går inn for å prøve ut karakterer for sine 12-åringer. Forsøket settes i gang allerede fra skolestart høsten Oslo kommune vurderer å sette i gang med tilsvarende forsøk. KrF har tidligere vært mot karakterer før ungdomsskolen, men Bergen KrF sier nå at de kan gå med på en slik forsøksordning, skriver VG. Forbundslederen mener Redaksjonen avsluttet: 12. november Neste nummer: 11. desember 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

3 aktuelt AKTUELT STYRKER LANDBRUKET: En solid gjeng står bak fagstudiet ved Hvam videregående skole. Fra venstre: Liv Marit Strupstad, Torger Gjefsen, Jan Stabbetorp, Åsmund Langeland, Lars Kjuus, Gry-Heidi Ruud-Wethal og Jens Kristian Nyerrød. Satser på praksisrettet landbruk Styrken vår er at vi er praktikere, sier Lars Kjuus. Sammen med Fagskolen Innlandet og Hvam videregående skole, er han en av flere drivkrefter bak det nye fagtilbudet i planteproduksjon og driftsledelse i Akershus. TEKST OG FOTO: Marianne Store Det er en spent og årvåken gjeng studenter som har funnet veien til Hvam videregående skole. Programmet er tett og bærer preg av faglig tyngde. Studentene kommer fra hele landet. Dette er definitivt er løft for landbruket, mener Jan Stabbetorp daglig leder i Romerike Planterådgivning og en av lærerne ved studiet. Kombinerer forskning og praksis Planteproduksjon og driftsledelse er det eneste fagstudiet i sitt slag i landet. Målgruppa er agronomer, fagarbeidere og selvstendig næringsdrivende i landbruket. Etter to år skal over tjue studenter kunne etablere, lede og drive et landbruksforetak. Studiet satser tungt på fagmiljø fra landbruksnæringa. I alle fagene har vi operative fagfolk. Mange forelesere kommer fra fagmiljøer hvor de aktiv tilbyr rådgivning ute i næringa, for eksempel Norges Bondelag, Romerike Landbruksrådgivning og Vorma økonomi og regnskap, informerer Liv Marit Strupstad. Romerike Landbruksrådgivning har god erfaring med å kombinere forskning og praksis. Vi jobber blant annet med praktisk forskning, og kombinere forskning fra femti ulike forskningsfelt med den praktiske veiledningskompetansen vi har, forteller Stabbetorp. Ett eksempel er Oslo kommunes biogassanlegg på Esvall. Her skal matavfall fra Oslo omdannes til biorester enten i form av jordforbedringsmiddel eller gjødsel i landbruket. Det som er igjen av gass i gjødslet, skal brukes på jordbruksarealer. Her vil studentene få i oppgave å regne ut lønnsomhet, fortsetter Stabbetorp. Møtes på hjemmebane Lars Kjuus mener det er en reell fare for at lærere i yrkesfag ikke greier henge med i egen bransje. Selv er han gårdbruker ved siden av jobben som lærer og rådgiver i Romerike Landbruksrådgivning. Fordi jeg har begreper, ord og uttrykk inne, i tillegg til den praktiske erfaringa, møter jeg bonden på hjemmebane sier Lars Kjuus. Han mener denne kombinasjonen er en styrke for yrkesfag og yrkespedagogikk. Bra at realkompetanse vektlegges Over tjue spente studenter fra sju fylker følger det nye fagstudiet i planteproduksjon og driftsledelse. Realkompetanse fra landbruket fikk flere til å søke plass. TEKST OG FOTO: Marianne Store Matsikkerhet er samfunnssikkerhet Matsikkerhet er av stor betydning for hele verdenssamfunnet, sa en engasjert Nils Vagstad, forskningsdirektør i Bioforsk og leder av Kornutvalget, under åpninga av det nye fagstudiet. TEKST OG FOTO: Marianne Store Ifølge Vagstad vil økt etterspørsel etter mat prege internasjonalt og norsk landbruk de nærmeste tjue årene. Mat må vi ha. Spørsmålet er hvem som skal produsere den. Mat er ikke en hvilken som helst annen vare, og matproduksjon ikke som en hvilken som helst annen produksjon. Det er risikabelt å basere samfunnsstrukturen og politikken på at tilgangen på mat alltid vil være problemfri. Se bare på den såkalte smørkrisa, fortsatte Vagstad. Økt produksjon og produktivitet Vagstad informerte studentene om viktigheten av å forstå at matsikkerhet er samfunnssikkerhet. Det er veldig greit at vi kan studere ut i fra realkompetansen vår, mener Anne-Kine Nordli fra Sør-Odal i Hedemark. I Skolen fikk hilse på fem av studentene ved det nye fagstudiet i planteproduksjon og driftsledelse. Alle kommer fra ulike fylker i landet. De fleste har til felles det at de jobber i landbruksnæringa. Samtlige kom inn på studiet med realkompetanse. Det er Nordli fornøyd med. Jeg er spent. Ennå er det tidlig å mene mye om selve studiet. Jeg har i likhet med flere her et positivt inntrykk. De fleste her jobber som bønder eller lignende, sier Nordli. MER MAT: Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, ønsker økt satsing på norsk landbruk. Kunnskapen dere tilegner dere skal bidra til å sikre mat til den norske befolkningen, sa Vagstad. Han poengterte at landbrukspolitikk dreier seg om mer enn å sysselsette bønder. Norge importerer i dag femti prosent av råvarene til mel og kraftfôr. Skal norsk selvforsyningsgrad opprettholdes, må produksjonen og produktiviteten i kornproduksjonen økes mye de neste tjue til tretti åra, understreket direktøren. SPENT GJENG: Fra venstre ser vi Even Kristian Mangerud (Sørum), Jens Klufterud (Eidsberg), Anne-Kine Nordli (Sør-Odal), Trond Wien (Jevnaker) og Anne-Lise Haugdahl (Humstad). 4 I skolen I skolen

4 aktuelt forbundslederen mener Utsatt for kjønnsdiskriminering Da Lone Møgster ble mor, nekta arbeidsgiver å betale henne lønn. Likestillingsombudet mener hun ble utsatt for kjønnsdiskriminering. Tekst: Marianne Store I vår ble læreren Lone Møgster mor. Dette førte til at hun tapte både feriepenger, tariffbestemt lønnsøkning og ansiennitet. Det har vært et tøft år. Jeg hadde nok ikke tatt denne kampen hadde det ikke vært for hovedtillitsvalgt, Tomas Reikvam, i Skolenes landsfobund, sier Møgster. Ville ikke betale lønn Austevoll kommune avslo å betale Møgster lønn for perioden etter fødselen. Kommunen begrunnet dette med at hun ikke oppfylte kravet i hovedtariffavtalens kapittel 1 hvor det i paragraf vises til at man må ha tiltrådt stillingen for å få full lønn under permisjon. Firebarnsmora sendte en fullmakt til SL om at de kunne ta saken videre. SL kontaktet Likestillingsog diskrimineringsombudet for å vurdere saken som diskriminerende. Økonomisk tap Møgster hadde opparbeida seg rett til foreldrepenger. Hun ble ansatt i ny lærerstilling i kommunen fra første august i fjor. Siden kommunen nekta å betale lønn under foreldrepermisjonen, fikk Møgster lønna utbetalt av Nav, og ikke full lønn direkte fra arbeidsgiver. Den utsatte tiltredelsen førte til at hun led økonomiske tap på grunn av tapte feriepenger, da Nav kun betaler feriepenger i tolv uker. Hadde Møgster fått DISKRIMINERT: Lone Møgster ble kjønnsdiskriminert av arbeidsgiver, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet. full lønn av arbeidsgiver, ville hun i feriepenger fått tolv prosent av årets samlede inntekt. Hun tapte også penger hver måned siden Navs beregning ble foretatt på bakgrunn av lønna hun hadde som vikarlærer i tida før permisjonen. Tarifflønna gikk opp noen uker etter at Møgster ble mor. Jeg er ikke bitter på kommunen, men jeg mener at når det står svart på hvitt at jeg er fast ansatt i kommunen, burde de fjerna de byråkratiske skylappene. Det var svært skuffende å bli avfeid slik jeg opplevde. Jeg hadde forventa at dette skulle ordne seg, sier Møgster. Rammer kvinner i fødselspermisjon I brev til Likestillingsombudet skrev SL at kravet kommunen stiller vil kunne ramme kvinner i fødselspermisjon, da menn sjelden vil komme i en lignende situasjon når de får barn. SL mente Austevoll kommune skulle betale Møgster lønn for å gi henne bedre feriepengerettigheter, lønn og ansiennitet i forhold til ansettelse. I brev til Austevoll kommune konkluderer Likestillings- og diskrimineringsombudet med at kommunen kommune bryter likestillingsloven. Jeg håper avtaleverket på dette punktet blir sett på som såpass diskriminerende at det legges til en formulering som forhindrer situasjoner som jeg havna i. Ikke alle er i en situasjon til å ta en slik kamp alene, påpeker Møgster. Ny medieansvarlig Ulrich Vollmerhaus er oppnevnt til medieansvarlig for forbundsadministrasjonen. Initiativet er tatt etter ønske fra landsstyret. Vollmerhaus vil jobbe med å synliggjøre SL i media. Arbeidet innebærer tett oppfølging i skole- og utdanningsdebatter via innlegg, kronikker, pressemeldinger og lignende. Jobben som medieansvarlig har allerede ført til flere utspill i media fra SL. Vil drøfte vurderingskriterier med inntakskontor SL Nordland melder inn sak til Utdanningsavdelinga i Nordland fylkeskommune. Saken gjelder inntaksregler for elever i videregående skole. Fylkeslaget i Nordland ønsker, med bakgrunn i forskrift til opplæringsloven, å drøfte de vurderingskriterier inntakskontoret legger til grunn for at elever med stryk i et eller flere fag, skal tas inn til neste nivå (vg2 og vg3) i opplæringen. SL Nordland ønsker at det etableres faggrupper eller fagråd innenfor hvert yrkesfaglige programområde som skal kvalitetssikre inntaket i forhold til forskriftene i opplæringslovens 6-28 og Bakgrunnen for saken skyldes tilfeller der elever med ikke vurdert i tre fag og stryk i to andre fag, tas inn som «normalelev» på vg2. Mange av lærerne som har denne elevgruppa gir tilbakemelding om at de har fått en umulig oppgave å løse. Foto: colourbox.com Forhandlingsretten viktig for velferdsnorge! Tre viktige arbeidsgiverorganisasjoner KS, Spekter og NHO framstår nå som et trehoda troll, og krever endringer i arbeidsmiljøloven. De ønsker, på ulikt vis, å svekke retten til forhandlinger om arbeidstid. De har store forventninger til at den nye regjeringa skal ta initiativ som styrker arbeidsgivernes styringsrett. Arbeidsgiverorganisasjonenes krav uttrykker et konfliktskapende press på arbeidslivet. Hvis regjeringa tar initiativ som stimulerer disse kreftene, vil det føre til stor uro i arbeidslivet, dårlig arbeidsmiljø og svekkelse av motivasjon og arbeidsglede. «Arbeidsmiljøloven er fleksibel nok, og åpner allerede for å etablere arbeidstidsordninger som sikrer en hensiktsmessig organisering av arbeidstida.» ANNE FINBORUD Presset på arbeidstidsordningene har to årsaker for det første et markedstilpassa syn på ledelse og styringsrett, og for det andre for få ansatte med relevant kompetanse. Arbeidsgiversida vil løse mangelen på kvalifisert arbeidskraft ved å øke byrdene for dem som allerede er ansatt. Det er åpenbart at resultatet av dette vil bli en forringing av samarbeidsklimaet mellom partene og dermed kvaliteten i tjenestetilbudet. Hovedproblemet er rekruttering. Her bør arbeidsgiver snarere ta initiativ til at partene i fellesskap finner ut hva som kan gjøre de ulike yrkene mer attraktive og dempe konfliktnivået. Arbeidsmiljøloven er fleksibel nok, og åpner allerede for å etablere arbeidstidsordninger som sikrer en hensiktsmessig organisering av arbeidstida. Ingen er tjent med en situasjon som utfordrer trepartssamarbeidet i arbeidslivet. YS bør berømmes for god timing med sin spørreundersøkelse om arbeidsmiljøloven: Mer enn seks av ti ledere ønsker ingen «oppmykning» av arbeidsmiljøloven. Og hos vanlige arbeidstakere er oppslutningen enda høyere om dagens ordning. Fagforeningene i offentlig sektor må føre en samla kamp mot svekkelser av forhandlingsretten om arbeidstid. Nå er helsesektoren under sterkt press, og det er brudd i forhandlingene om arbeidstidsordninger i barnehagesektoren. Den gode utviklinga som bekreftes både i skoler og barnehager har sin årsak i et godt samarbeid mellom partene på den enkelte arbeidsplassen. Jeg er alvorlig redd for at dette vil rakne dersom de lokale partene får dytta på seg en mer aggressiv arbeidsgiverpolitikk. 6 I skolen I skolen

5 REPORTASJE «Dæven, fekk du til det?» ÅMOT: Ein olabil sveisast om til tilhengar, og ein ungdom går frå å vere mobbeoffer til å vere ein styrkeagent med fagbrev i handa. Tekst: INGELIN WESTEREN /Foto: ERIK m. SUNDT Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) Fylkeskommunalt tilbod med fire avdelingar: Drammen, Kongsberg, Midtfylket og Ringerike. To målgrupper: Ungdomar som treng eit avklaringsår etter grunnskulen, og ungdomar som får vidaregåande opplæring innanfor andre rammer enn den ordinære vidaregåande skulen. Hovudmål: Bidra til at ungdom rekrutterast og fullfører vidaregåande opplæring. Kapasitet: om lag 200 ungdomar i året. Her skriv me opp draumane våre, og kva som skal til for å nå dei, fortel Morten Ranum (18), og peikar på et vegkart på gråpapir. Morten drøymer om leilegheit, jobb og familie. Eitt av stega på vegen mot draumane, er å ta bussen. Enkelt nok for ein gut som har fått seg kjærast, praksisplass og som har sjølvinnkjøpt pipesett, vernehanskar og bits? Eg har blitt mobba så mykje på bussen. Viss det er mange folk der, får eg totalt paranoia, forklarar Morten, og viser til kvifor busskravet er beinhardt. Bak t-skjorta til AIB, der det står «Styrkeagent» og «Gruppeleiar», skjuler det seg dårlege erfaringar frå skulen. Derfor er instruktør Bjørn Skretteberg glad for at Morten vart elev ved bilsveislinja ved avdeling Midtfylket. Han skapar glede, finst ikkje sjølvhøgtideleg, og byr alltid på seg sjølv, seier Bjørn. Saman diskuterer dei korleis ein ola-bil skal sveisast om: Kvar skal styringsstonga kappast av? Her må eg sveise på ei plate, ikkje sant? Instruktøren er nøgd med forslaga, og han gjev eleven ein kraftig mekanikarklem som lokkar fram smilet hos Morten. Moglegheita til å forstå Instruktørane er ikkje så strenge her, og dei lyttar til kva eg har å seie. Heile dagen går ikkje med framfor ei bok eller til teori. Morten forklarar kvifor han trivst. Ikkje at han har særlege problem med engelsk og slikt. I fjor leverte han ei oppgåve om den teknologiske utviklinga under 2. verdskrig på engelsk, og besto. Marthe Holthe (18) veit også godt kvifor ho vil vere på AIB: Tryggleiken. Her er eg trygg på at eg får moglegheit til å forstå det eg skal. Instruktørane gjev ikkje opp sjølv om dei må forklare to eller ti gonger. Marthe likar at miljøet er lite og oversiktleg, og at ho har moglegheit til å variere teoretisk undervising VEgVISER: Instruktør Bjørn Skretteberg er fagleg og sosialt til stades for Marthe Holthe og Morten Ranum. med eit besøk på verkstaden, dersom teorien vert for tung. Ho har alltid lika å skru, og det er jo motorsykkelmekanikar ho vil bli, ikkje teoretikar. Marthe peikar på vegkartet sitt, der draumane om yrkesveg og framtid står på toppen, og der delmåla er lista under. Eit nærliggande mål er å få karakteren tre i matematikk og norsk til jul. Folk er positive, og me lagar ikkje drama. Å heie på kvarandre, kallar me det her på huset når me for eksempel seier: «Dæven, fekk du til det? Dæven, så bra», forklarar Marthe. Ikkje A4 Ein annan elev, Lasse Karlsen (20), rettar opp ei gamal folkevogn. Han har tidlegare kjend seg einsam i skulen, og fann at det sosiale vart lettare på verkstaden. Målgruppa vår er ikkje A4. Det resulterer i at ingen arbeidsdag er lik, fortel instruktør og SL-tillitsvald, Thor Backe. Instruktørane strekk seg langt for å oppnå ein likeverdig relasjon med ungdomane. Dei fleste instruktørane ved AIB har ikkje pedagogsutdanning, men yrkesfagleg bakgrunn. Framhevar det gode Tradisjonelle skulefag står ikkje øvst på ønskelista deira. Men når det gjeld 8 I skolen I skolen

6 REPORTASJE UNG I SL positiv psykologi, manglar det ikkje på kunnskap og engasjement. Me leitar etter styrkene, me framhevar det gode, forklarar Thor. Kollega Bjørn legg til: Om noko ikkje går på fyrste forsøket, eller om noko går gale, så vankar det ikkje kjeft. Eg ber dei prøve ein gong til, enkelt og greitt. Ungdomane set pris på at instruktørane byr på seg sjølve, og at dei vert godt kjend. Fleire nemner at dei vaksne bryr seg. Ungdomar og instruktørar har pausane og lunsjen saman. Det er ofte i pausane, eller i arbeid på verkstadene, at dei gode og viktige samtalane kjem, forklarar Thor. LIKEVERDIGE: Thor Backe legg vekt på at instruktørane skal vere fleksible. Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Ny sjef, nye muligheter Ideelt sett skulle jeg skrevet en spalte om den nye kunnskapsministeren vår, lærersønnen fra Telemark, som skal gjennomføre alle regjeringens valgløfter. For det er ikke lite han skal gjøre. Det skal bli slutt på skolefrukten. Frukter koster for mye, sier de, og dette er penger som kan komme andre tilgode hvis de blir brukt annerledes. Som for eksempel til å fylle John Bauer og andre privatskoleeieres lommebøker. Styrkebasert tilnærming Risikofaktorar for fråfall i vidaregåande skule nemnast ofte. Me leitar heller etter kriteria for å lukkast, seier Arbeidsinstituttet i Buskerud. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: ERIK M.SUNDT Det blir forska mykje på kvifor ungdom ikkje lykkast i vidaregåande opplæring, og på kva som går gale, seier Ingebjørg Mæland, leiar ved Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB). AIB tilbyr kurs og opplæring for ungdomar i risiko for fråfall. I fylgje Statistisk sentralbyrå har talet på elevar som gjennomfører vidaregåande opplæring i løpet av fem år, lege stabilt på 69 prosent dei siste åra. Nasjonal forsking freistar å finne forklaringane. Etterspør forskning Ein rapport frå Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) slo nyleg fast at ei verdiorientering som meiner det gode liv er noko anna enn utdanning og karriere, er ein bremsekloss for ungdomane i Finnmark. Folkehelseinstituttet peikar på at førebyggjande tiltak i psykisk helse har svikta. Andre legg vekt på at fråfallet er eit klassespørsmål, der det særleg er arbeidarklassegutane som fell frå. Mæland etterspør forsking på kva som karakteriserer dei som lykkast, og kva som får fram ressursane til ungdomen. Tett oppfølging, også i bedrift I følgje Mæland er kontinuerleg utvikling av læringskulturar. Det er det me er gode på ved AIB, seier Mæland. Ho viser til AIBprosjektet «Leiing for framtida», der ungdom, lærarar og leiarar i offentleg og privat sektor er involverte. Prosjektet ser på korleis ein kan skape læringsfellesskap bygd på mestring og læringsglede. Me fylgjer opp ungdomane også etter dei går ut i lære. Dersom dei møter utfordringar på lærestaden, hender det at me hentar dei attende for ytterlegare opplæring, forklarar ho. Kursdeltakarar ved AIB, som ikkje er vidaregåande elevar, reknast med i fråfalls-statistikken, og dette gjer det vanskeleg å tolke tala. Det er svært mange variablar som slår inn, og det er vanskeleg å avgjere i kva grad AIB påverkar fråfallet i Buskerud, seier Mæland. Det ein derimot veit, er korleis det går med kursdeltakarar og elevar frå AIB. Etterundersøkingar viser at om lag 80 prosent av deltakarane frå 2010 til 2012 er i vidaregåande opplæring eller arbeid året etter, og oppimot 96 prosent er i «positive tiltak», som også inkluderer Nav-tiltak og institusjonsopphald. Få fram styrkane Kartlegging av ungdomsgruppa viser at mange er i kontakt med barnevernet, at diagnosane ADHD, Asperger og Tourette gjer seg gjeldande, og at mange har lese- og skrivevanskar. Mange av dei som kjem til instituttet, har også opplevd grunnleggande tap og har dårleg sjølvtillit. Mæland meiner at jobben handlar om å finne styrkane deira, framfor å fokusere på diagnosar eller problem. Elevane blir møtt med anerkjen- Ei AV GUTTA: Marthe Holthe liker å skru på motorsyklar. nande samtaler. Dei blir involverte i alle delar av organisasjonen, og instruktørar og ungdomar er likeverdige partnarar som lærer av kvarandre. Dei positive resultata til AIB kan relaterast til styrkebaserte metodar basert på positiv psykologi, forklarer Mæland. Assisterande fylkesutdanningssjef i Buskerud fylkeskommune, Stein Morten Øen, kjenner ikkje til andre fylke med liknande tiltak. Han er svært nøgd med tilbodet. På AIB skapast det motivasjon. Ungdomane får sjølvinnsikt, og dei modnar, hevdar han, og legg til: Metodikken deira har vist så gode resultat, at den no har blitt innlemma i fylkeskommunen sin eigen organisasjon. For nå skal det åpnes for flere privatskoler. Og selv om det skal være strengt forbudt å ta ut utbytte fra privatskoler, vil ingen kommentere hvorfor privatskoleeiere er så utrolig interessert i å drive skoler i Norge. Det kan selvfølgelig være en genuin kjærlighet til norsk grammatikk og naturfag, men kanskje heller en kalkulert plan om å finne andre måter å sko seg på elevenes ønsker om utdanning. Lærere skal videreutdannes enten de vil eller ei. Her sparer de blåblå flere penger, for denne videreutdanning skal lærere ta i ferien sin. Og hvis de ikke tar videretudanning i ferien sin, så skal de ikke få lov til å undervise. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt bekymra for hvordan utdanningsministeren akter å fortelle sine foreldre at de ikke lenger har noe jobb å komme tilbake til. Mora mi hadde ihvertfall hatt et par gloser på lager hvis jeg hadde sparka henne. Sidemål skal gjøres frivillig. Eller nei, det skulle gjøres frivillig. Men så skjedde det noe, og så ble det ikke sånn likevel, og nå må alle ta sidemålseksamen de neste fire årene. Godt for norsk kultur, litteratur og språk, men kjedelig for Unge Høyres skoledebattanter som har lovet skoleelever fri fra sidemålets velde siden Ivar Aasen vandret iblant oss. Dessverre har jeg liten tro på at denne spalta kommer til å gjøre mye verken fra eller til med tanke på de store endringene skolen står overfor. Så dette ble en spalte om hvor utrolig kjip politikk de blåblå ønsker å føre og hvor mye jeg gleder meg over at jeg har avlagt sidemålseksamen for lenge siden og nå bare må forholde meg til sidemålet mitt når jeg selv ønsker det. Lene Ness leneness86@gmail.com 10 I skolen I skolen

7 debatt tillitsvalgt i sl Sigrun Vågeng og «Det danske spøkelset» 14.oktober 2013: Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) profilerte leder går på dagen i skyggen av statsbudsjett og regjeringsskifte. Timingen er velvalgt. Avgangen tenner et håp for lærerne om at vi ikke beveger oss i dansk retning. Vågeng har siden hun overtok vært talsmann for en «dansk løsning» med rasering av lærernes arbeidsforhold som resultat. Signalene fra Vågeng har vært entydige med tanke på at lærerne skal inn på normalarbeidstid og normalarbeidsår uten leseplikter og andre tariffbestemmelser som skjermer mot dramatisk utbytting. Sporene fra Danmark har forhåpentlig skremt selv Høyre fra den rabiate styringsstilen til dama som søker konflikt framfor samarbeid i arbeidslivet. Siden hun ble sjef i KS har det ikke vært et hovedtariffoppgjør uten storkonflikt. Når det ser som svartest ut, tennes en strime av håp, men om pesten erstattes med kolera er det samme takka. Knut Fyhn, Tromsø UNIKT MEDLEMSTILBUD! ice.net R90 router perfekt for hytta, huset, bilen og båten. SPAR 1077,- som medlem av et LO-forbund! Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på. Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe eller bestill på ice.no/lofavor NYHET! ice.net Mini en router som passer i lomma. Med rett til å kjempe Bjørn-Kaare Strøm (59) har bakgrunn fra forsvaret og organisasjonsarbeid. Kampen for et triveligere og mer rettferdig arbeidsliv står sterkt hos den tillitsvalgte ørlendingen. Tekst og foto: MARIANNE STORE Bjørn-Kaare Strøm ble tidlig alene i livet og måtte ta den utdanninga som var gratis. Veien fra forsvaret til jobb i skolen har gitt han mye tillit og varme på veien. Gjennom forsvaret ble jeg tilbydd all den utdanninga de kunne gi meg, og den tok jeg. I 2001 slutta jeg som et ledd i forsvarets nedskjæringer. En stund jobba jeg som organisasjonsutvikler, forteller trønderen. Elevene banet vei De siste tretten årene har Strøm jobbet i grunnskolen, en jobb han setter enormt pris på. Jeg er adjunkt uten opprykk. Det synes jeg er veldig fint å si, humrer han. Som organisasjonsutvikler ble det noen ganger stille perioder mellom oppdragene. Dermed tok jeg timer som lærer i skolen. Her oppdaget jeg at de ungene som hadde problemer med å finne sin plass i skolen, hang seg på meg. Disse ungene har banet vei for meg videre. Tar kampene Hvorfor SL? Jeg ønsket meg en organisasjon som ikke er redd for å ta kampene, og som står ubetinget på arbeidstakerens side derfor ble veien til SL kort. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? DISTRIKTSLÆRER: Brynjulv Grønvik mener små skoler har sine klare fordeler. Tre ting: Det første er vissheten om at jeg bidrar til et mer forutsigbart og rettferdig arbeidsliv. Personlig gir det meg glede å vinne seire i hverdagen. Til slutt vil jeg si at du blir ikke rik av å jobbe her, men du får blide og glade kollegaer Største utfordringa som tillitsvalgt? Den største utfordringa oppsto som hovedtillitsvalg i kommunen. I dag har vi et godt samarbeid, understreker han. Bjørn-Kaare Strøm Alder: 59 Sivilstatus: Gift, fire barn og hund Arbeidsplass: Opphaug skole Tillitsverv: Hovedtillitsvalgt i kommunen, kasserer i fylkesstyret for Sør-Trøndelag og landsstyremedlem Våger å ta utfordringer Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Lokalt har vi hatt godt gjennomslag. Vi jobber lett på grunn av det. Sentralt mener jeg også SL har hatt et veldig bra gjennomslag ut fra størrelsen på organisasjonen. Vi våger ta utfordringer. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Kampen mot lokale lønnsforhandlinger. Det å vurdere personlig egnethet ser jeg på som en stor trussel i forhold til arbeidslivet og avtaleverket, fastslår Strøm. Sentralt brenner jeg for omorganisering og effektivisering av organisasjonen slik at vi er rusta til å møte framtidige utfordringer. Jeg brenner for en styrka medieprofilering. Kystkvinner og friluftsliv Hvilken bok leste du sist? Den ene var Telemarks fylkeslags bok om arbeidet de har utført de siste tretti åra. Den andre boka heter «Kystkvinner i Norge» og er skrevet av Åsa Elstad. Den leste jeg fordi jeg selv holder på å skrive en ny bok. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? I hovedsak henter jeg nye krefter gjennom friluftsliv, jakt og fiske. Jeg bruker utrolig mye tid i Snåsas dype skoger og på Hjerkinn og Rondane. 12 I skolen I skolen

8 ANNONSe ANNONSe Informasjon om LOfavør Desember er brannfarlig Levende lys, fyr på peisen og mye elektrisk oppvarming kan være hyggelig på en mørk desemberkveld i julestria. Dessverre er disse tingene også en medvirkende årsak til at desember er årets verste brannmåned. Statistikk fra Norsk brannvernforening viser at dobbelt så mange omkommer i brann i desember enn det som er gjennomsnittet for resten av året. Røykvarslerens dag er 1. desember, så det er en fin anledning til å skifte batterier og eventuelt henge opp flere røykvarslere. Sjekk også at pilen står i det grønne feltet på brannslukningsapparatet. Hvis ikke må det til service, noe du kan få gjort i alle butikker som selger brannslukningsapparater Dyrt å være dobbeltforsikret Hver tiende nordmann har ikke innboforsikring. Det står verst til hos unge og studenter, hvor en av fem er uforsikret. Som medlem av et LO-forbund har du innboforsikringen LOfavør Kollektiv hjem inkludert i medlemskapet. LOfavør Kollektiv hjem er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør i fjor viste at så mange som 20 prosent av medlemmene ikke visste at de har innboforsikring inkludert i medlemskapet. en enkel beregning viser at medlemmer i LO-forbund betaler over 240 millioner kroner i forsikringspremier som de ikke har behov for. Regnestykket er basert på en årlig premie på kroner. Varmt og trygt Halvparten av alle brannene her i landet skyldes elektrisitet, enten teknisk svikt eller feil bruk av utstyr. -Du får ikke dobbelt igjen for å være dobbeltforsikret, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1. -Det kan være mye å spare på gjøre en grundig gjennomgang av familiens forsikringer. Mange vil kanskje oppdage at de er dobbeltforsikret på noen områder eller at de har for liten eller ingen dekning på andre områder. Begge deler kan bli dyrt, sier Gundersen. Som gammel energimontør vet jeg godt hvor stor betydning elektrisitet har for landet. Det er noen år siden jeg klatret i høyspentledninger, men respekten for disse enorme kreftene sitter i kroppen. Skadene elektrisitet kan forårsake er betydelige hvis man ikke er forsiktig. «Høytid for brann» er den den første aktiviteten jeg har ansvar for som ny leder i LOfavør. Vi ønsker å bidra til trygghet for deg som medlem. Forebygging av brann er en viktig del av jobben. Vår innboforsikring kollektiv hjem er svært god men jo færre som får bruk for forsikringen jo bedre. Forbrukerøkonomen trekker også frem et annet eksempel på dobbeltforsikring som fort kan koste mer enn det smaker. Ved kjøp av hvitevarer, TV og mobiltelefon tilbyr selgerne i butikkene ofte forsikring mot tabber og uhell som kan ødelegge produktet. -LOfavør kollektiv hjem er en så god forsikring at du ofte ikke trenger disse tabbeforsikringene som mange kjøper sammen med TV, vaskemaskin og mobiltelefon. Det er mye penger å spare på å si nei når butikkselgerne tilbyr slike forsikringer, forteller Magne Gundersen LOfavørs medlemsfordeler blir stadig bedre. Når vi velger leverandører som skal få lov til å bli del av LOfavør-familien stiller vi strenge krav. De leverandørene vi inngår samarbeid med er de som leverer produkter av god kvalitet til en rimelig pris. Du som er medlem skal ha skikkelig service! For å bidra til servicenivået vil jeg gjerne gi deg et godt råd for å hindre brann til jul: Juletrær er fine, men ikke når de er bygget av stikkontakter og skjøteledninger. Det fører til overbelastning, varmeutvikling og brannfare. Få fagfolk til å montere et par ekstra veggkontakter, så blir julen tryggere. Jeg har et par tips til, som du finner i en egen notis. Ønsker du mer informasjon, ta en titt på Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til post@lofavor.no Jeg ønsker deg en varm og trygg vinter Med beste hilsen Terje Olsson Terjes tre råd mot brann Sjekk at brannvarslere og brannslukningsapparat fungerer Unngå «kontakt-trær», få heller fagfolk til å montere flere veggkontakter Ikke la oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel gå om natten eller når du ikke er hjemme Drømmer du om å kjøpe ny bil? Med billån fra vår samarbeidspartner SpareBank 1 Finans får du et gunstig lån med lavere etableringskostnader og termingebyr, samt konkurransedyktig rente. De lover rask behandling og tilbyr inntil 100 % finansiering. Med bilen som eneste sikkerhet for lånet, kan du få inntil 10 års nedbetalingstid Les mer på lofavør.no Benytt medlemsfordelen din på strøm! Med TOPP 5 - GARANTI fra vår samarbeidspartner NorgesEnergi kan du være trygg på at du velger en god strømavtale. Medlemsfordelen sikrer at du har en strømpris som alltid er blant de aller billigste. Les mer og bestill på lofavør.no Ring MedlemsTelefonen tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

9 forskning Foto: colourbox.com Tilpassa opplæring er mulig Hvordan kan vi tilrettelegge for elevene slik at skolen virkelig blir en skole for alle? Førsteamanuensis Berit Johnsen har funnet flere mulige svar. TEKST: Steinar Sund Spørsmål rundt tilpassa opplæring i skolen står sentralt i Berit Johnsens forskning. Til daglig foreleser hun ved det internasjonale mastergradsstudiet på Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Fant godt eksempel Johnsen har fulgt en klasse gjennom store deler av grunnskolen. I flere år har hun gjort sammenhengende observasjoner i klasserommet og gjennomført regelmessige intervjuer med kontaktlærer. Målet har vært å finne ut på hvilken måte en skole er i stand til å gi tilpassa opplæring for alle i en klasse. Forskningen har vært et bidrag til et internasjonalt forskningsprosjekt sammen med seks andre universiteter. Jeg søkte etter en skole og en klasse som hadde ord på seg for å ivareta elevene godt, forteller Johnsen som mente det var på tide å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt, mer enn førti år etter at norsk skole starta arbeidet med integrering i skolen. I dag har alle rett til undervisning i samsvar med sine egne forutsetninger og ferdigheter. I den grad skolen ikke er i stand til å gjøre dette, kan de søke om ekstra ressurser. Samarbeidsarena Skolen Johnsen undersøkte hadde færre enn 200 elever og lå i en typisk norsk kommune. Klassen hadde en erfaren lærer, forteller hun, og legger til at det skjedde en viss utvikling på skolen i de årene hun fulgte klassen. De utviklet gode samarbeidsmodeller med kommunen, og skapte en samarbeidsarena mellom barnevern, sosialetat og kommunens PP-tjeneste en kontakt som ble stadig mer nødvendig. Skolen var også våken for problemer i barnas omgivelser så vel som i skolen. Skolen var flink til å følge opp vanskelige situasjoner, sammen med andre kommunale etater, når det var nødvendig. På denne måten var læreren bedre rusta til å hjelpe både elevene sine og familiene. De var heller ikke redd for å si fra, understreker Johnsen. Flere metoder Skolen prioriterte å tilrettelegge for elevene. En forutsetning for å kunne gjøre dette på en god måte, er at skolen kjenner eleven godt, poengterer Johnsen. Hun forteller at læreren startet hver uke med musikk og avslapning. Deretter hadde hun klasseromsundervisning etterfulgt av gjennomgang av ukeplanen. Et av fagene gjennomgikk hun i samtaler med elevene. Deretter var det individuelt arbeid og elevene kunne her velge om de ville jobbe alene eller sammen med noen. Enkelte jobbet i grupper for å fordype seg i matematikk eller lesing, forteller Johnsen. Lærerne var kjent med barnas sterke og svake sider, fortsetter hun. Ifølge førsteamanuensisen gjaldt dette elever med særskilte behov. De fleste elevene arbeidet med det samme læringsinnholdet. Hver mandag gikk læreren gjennom periodeplanen. Noen elever fikk endra litt på ukeplanen alt etter hvor nivået for mestring lå. Endringene gikk ut på å få enklere eller mer komplekse oppgaver. Ifølge Johnsen holdt skolen egne kurs hvor elever fikk ekstra opplæring i ei mindre gruppe i deler av leseopplæringen som de slet med. Det samme gjaldt regneopplæringa. SAMARBEID: Berit Johnsen har doktorgrad i pedagogisk og spesialpedagogisk idéhistorie. Hun har ledet internasjonale samarbeidsprosjekter for høyere utdanning og forskning. I gruppa traff de også andre elever fra parallellklassen. Kursene ble holdt når klassen arbeidet med individuelle oppgaver. Dermed deltok elevene i all klasseundervisningen. Særlig i de yngste klassene var kursene populære. De dobbelte klassetimene var oppdelt i ulike organiseringsformer som var gjenkjennelige for elevene. Slik ble det skapt både variasjon og en trygg læringsrutine, konkluderer hun. God kontakt Johnsen trekker fram en av kontaktlærerne i klasseromsstudien. Kontaktlæreren hadde godt innsyn i elevenes situasjon, både innenfor og utenfor skolen. Hun hadde god kontakt med alle, og hilste på dem etter tur hver morgen. Deretter kom klassen raskt i gang med læringen. Dette var en svært god begynnelse på skoledagen, mener Johnsen. Deretter gikk læreren inn for å variere undervisninga. Når elevene gikk i gang med ukeplanene, kunne læreren variere undervisningen. Av og til begynte hun med matematikk. De fleste elevene fortsatte gjerne å arbeide med det. En spesialsydd læreplan for en elev fulgte de samme temaene som resten av klassen. På den måten arbeidet alle elevene i klassen med det samme temaet, men med noen ulike oppgaver. Tilrettelegging Klasserommet var organisert slik at noen av elevene satt to og to, andre i grupper, Noen likte å samarbeide, mens andre ville arbeide for seg selv. Læreren la til rette for de som strevde med å konsentrere seg. Disse elevene fikk sitte på de roligste stedene i klasserommet, forteller Johnsen. Tre elever var veldig flinke i matematikk. De arbeidet med de samme oppgavene som de andre, men fikk tilleggsoppgaver fra neste klassetrinn for å få større utfordringer. En elev med dokumenterte særskilte behov, hadde noen timer i klassen med assistent og noen med lærer utenfor klassen. Til sammen var eleven i klassen mellom åtti og nitti prosent av tida. Å finne assistenter som fulgte eleven gjennom hele skoleåret viste seg imidlertid å være vanskelig. Minst èn permanent spesialpedagog ved skolen hadde vært en fordel, mener Johnsen. Generelt ønsker hun at langt flere spesialpedagoger ansettes ved skolene. Behovet er størst i den daglige opplæringa og i skolenes langtidsplanlegging. 16 I skolen I skolen

10 kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , wfn@nes-ak.kommune.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , kjellmagne.iversen@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , rurog@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , edit.marie.asperanden@sfj.no Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , ase-torill.knarlag@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole, T: , janska@ostfoldfk.no Kan rektor dele opp arbeidsdagen? Hei og takk for sist. Jeg har et spørsmål angående bunden tid. Vår rektor vil binde ansatte som ikke har full stilling med delt dagsverk. Det vil si at noen må kanskje undervise fra , ta fri til kl.12.00, undervise til og så delta på møte til kl Han mener at han kan regne den bundne tiden utenom de to timene som han kaller fri. Vi har protestert på dette og mener at han ikke kan gjøre det. Han mener at han har fått medhold fra kommunens ledelse på at det kan han. Han ber oss (SL og Utdanningsforbundet) om å komme med dokumentasjon på vår påstand. Er vi helt på bærtur, kan han virkelig gjøre dette? Blir veldig takknemlig for en avklaring. Tillitsvalgt SVAR: Dere er aldeles ikke på bærtur! Rart at rektor kan tro at timer uten undervisning midt på dagen bare kan skraveres ut, slik at han dermed kan holde lærere lengre på skolen pga møter eller noe. Det var jo nettopp en av grunnene til at man gikk fra timeplan til arbeidstidsavtale med individuell arbeidsplan. Den gang det bare var timeplan, kunne faktisk rektor sette opp møter nær sagt når som helst, som alle måtte delta på, men etter man gikk over til arbeidsplan, gjelder den for hele dagen. Timer midt på dagen kan selvsagt ikke skraveres vekk! Kanskje han tror at deltidsansatte ikke er fullverdige arbeidere, men kan herses med på en annen måte enn heltidsansatte? Men det kan han heldigvis ikke. Deltidsansatte og heltidsansatte skal behandles likt. Dette står eksplisitt i Hovedtariffavtalen Kap 1 (Fellesbestemmelsene) 1.2. Og det er en selvfølge at mellom første og siste time for dagen, så er man på arbeid, slik at alle timer i mellom er arbeidstid. Delt dagsverk er noe helt annet, jf. 5.5 i samme kapitel, og har en del forutsetninger som absolutt ikke er oppfylt i dette tilfelle, bla. at arbeidsdagen må strekke seg over 9 timer, inklusive pauser. Gunnvor Sen Krav på fridag i deltidsstilling? Hei, jeg vil gjerne vite om det er sant at man har krav på en fridag i uka hvis man er ansatt i en deltidsstilling som lærer som er mindre enn åtti prosent. Takk på forhånd Lærer SVAR: Nei, dessverre har man ikke krav på en fridag i uken, selv om man jobber mindre enn åtti prosent. Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme arbeidstiden. Men arbeidsplanen skal drøftes med den ansatte (se arbeidstidsavtalen punkt tre under «Sentral avtale», slik at man kan drøfte seg fram til en enighet. Det vil være god personalpolitikk og god ledelse å la den ansatte i et slikt tilfelle få oppfylt sitt ønske om en dag fri. De fleste lærere som jobber deltid får nok oppfylt dette ønsket, og mange får til og med oppfylt ønsket om en bestemt dag. Men igjen, dette bestemmes av rektor! Gunnvor Sen Faste møter i matpausen? Rektor på skulen vår vil ein gong i veka innføre 45 minuttar matpause med det som vert kalla kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Alle lærarane skal ha møte saman med folk frå leiinga, der slike ting vert drøfta og informert om. Sidan vi får lov å ha med maten og ete den der, meiner rektor at vi får den matpausen vi skal ha etter arbeidsmiljølova Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no Rektor hevdar at dette er heilt ok. Har vi fått lov å ete når vi arbeider, då har vi fått ein matpause, seier han. Etter mitt syn kan vi ikkje kombinere mat og arbeid og etterpå kalle det matpause. Har eg rett? Tillitsvald SVAR: Sjølvsagt kan han ikkje krevje at de skal jobbe i matpausen! Det er så sjølvsagt at det knappast står nemnt nokon stader. I 10-9, som han meiner han oppfyller, står det berre at dersom det ikkje er tilfredsstillande pauserom og/eller ein må vere tilgjengeleg i pausen, skal pausen reknast med i arbeidstida. «Tilgjengeleg i pausen» er ikkje meint for planlagde møter med alle til stades! Det er t.d butikkpersonale som må springe ut i butikken dersom det vert travelt, eller ein elev som må snakke akutt med ein lærar. Den typen der. Men dette skulle vere så sjølvsagt at eg går ut ifrå at alle organisasjonane set seg i mot dette? Tanken bak forarbeida til lova er at pausen skal brukast til avkopling, kvile og eting og at det skal gå føre seg på ein høveleg stad. Det vert ikkje avkopling og kvile dersom de er tvungne til å høyre på nokon som held foredrag eller sjølve må delta i diskusjonen! Det luraste er å alliere seg med dei andre organisasjonane og ta det derifrå. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo VARME FARGER: I Longyearbyen barnehage har ungene tegnet i forbindelse med årets tvaksjon. Fra venstre: Iver Obrestad Øiseth og Linnea Mari Våtvik tegner sammen med Linnea Ørnebakk, Joanna Erikson, William Zadewasser, og Idar Bjørndal. Tegner Jeg har tegnet hjertet, sier Linnea, og viser fram en fargerik tegning til de andre barna. På bordet foran henne ligger mange fargeblyanter ved siden av en figur av halve menneskekroppen. TEKST OG FOTO: Marianne Store for dem som glemmer Linnea er en av syv barn som tegner til årets tv-aksjon. Denne dagen er både unger og ansatte ved Longyearbyen barnehage godt i gang med forberedelsene til aksjonen som i år gikk til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. Varme tegninger Linnea går i en av verdens nordligste barnehager. Rundt bygningen er det satt opp et to meter høyt gjerde som skal beskytte mot isbjørn. Ute er det vinter og snø, men inne i barnehagen tegnes det varme og viktige tegninger. Hvem er det vi tegner for? Spør Hilde Aske, pedagogisk leder ved avdeling Moskusen. De som glemmer, svarer Linnea Mari. Hva kaller vi det da, det å glemme? Spør Hilde igjen. Eh demens, utbryter Iver bak arket. Innbyggerne på Svalbard topper listen over de mest gavmilde i landet. Her er det registrert et innsamlet beløp per innbygger på nesten 500 kroner. Årets TV-aksjon samlet tilammen inn vel 224 millioner kroner.