GRIMSTAD KOMMUNE. Interessentanalyse. Områderegulering av de sjønære arealene i Grimstad sentrum

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE Områderegulering av de sjønære arealene i Grimstad sentrum Utarbeidet av: Egil-André Mortensen Kontrollert av: Knut Johansen og Heidi Sten-Halvorsen

2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn og formål... 3 Metodikk... 3 Aktørmatrise... 4 Planverksted for utvikling av de sjønære arealene i Grimstad sentrum... 5 Folkemøte Barn og unges kommunestyre... 8 Aktører i havnearealene... 8 Partnershipping - Frode Kirkedam Virksomhet... 8 Arealbehov... 8 Forventninger til planarbeidet for havnearealene... 9 Grimstad Båtsenter/Grimstad Båtsenter - Anders Topland Virksomhet... 9 Arealbehov:... 9 Forventninger til planarbeidet for havnearealene Løkengården - Svein Løken Virksomhet Arealbehov: Forventninger til planarbeidet for havnearealene Havenbygget - Nils Erik Henriksen mfl Virksomhet Arealbehov: Forventninger til planarbeidet for havnearealene Oddensenteret Erik Mørland/Arne Vannabo Virksomhet Arealbehov: Forventninger til planarbeidet for havnearealene SAFEMAR - Fredrik Engh Virksomhet Arealbehov: Forventninger til planarbeidet for havnearealene Expert - Øystein Ottersland Virksomhet

3 Arealbehov: Forventninger til planarbeidet for havnearealene Aktører i øvre sentrum Hvilke utfordringer mener dere at planarbeidet for havnearealene bør løse? På hvilken måte kan planarbeidet og utviklingen i havnearealene bidra til å styrke øvre sentrum? Hvordan kan vi gjennom planarbeidet oppnå gode forbindelseslinjer og kopinger til gamle sentrum/øvre sentrum? Hvilke etableringer bør det tilrettelegges for i havnearealene? Studentene Hvilke forventninger har dere til Grimstad sentrum? Hvilke etableringer og virksomheter bør det tilrettelegges for i havnearealene i Grimstad sentrum? Hva er positivt med Grimstad sentrum, og hva er negativt ved Grimstad sentrum? Hvordan kan planarbeidet bidra til at flere studenter besøker og oppholder seg i sentrum? Kan det attraktivt være attraktivt for studenter å bo i sentrum? I så fall hvor, og hvordan? På hvilken måte trenger studentene Grimstad sentrum? Hvordan kan Grimstad utfylle tilbudet på Campus Grimstad og vice versa, og på hvilken måte kan de to delene knyttes bedre sammen? Bakgrunn og formål Som en del av planprosessen er det utarbeides en interessentanalyse. Å utarbeide, gjennomføre og etter hvert også realisere en områderegulering av havnearealene i Grimstad sentrum er på flere måter en omfattende endringsprosess for Grimstad sentrum. Områdereguleringen vil blant annet tilrettelegge for å endre de sjønære arealene i Grimstad sentrum fysisk (endring i bygningsmasse, arkitektur, estetikk og landskap), økonomisk (endrede forutsetninger for økonomisk virksomhet, nye næringer og markeder) og sosiokulturelt (nye arenaer for samhandling/møteplasser, endrede rammer for urban kulturdannelse, stedsidentitet og tilhørighet). En slik endringsprosess involverer og berører et omfattende nettverk av mennesker, grupper og aktører. Hensikten med interessentanalysen er at den skal bidra til å øke forståelsen for ulike nettverk av mennesker og aktører som har en relasjon til de sjønære arealene i Grimstad sentrum. n vil sammen med annen dokumentasjon og informasjon utgjør et viktig informasjons, - og beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med områderegulering. Metodikk For å innhente informasjon om interessene i planområdet er det i denne analysen gjort gjennomført intervjuer eller strukturerte samtaler med ulike informanter. Det var naturligvis ikke anledning til å intervjue alle aktørene innenfor havnearealene, derfor ble det valgt ut noen aktører som ble vurdert som relevante informanter. Dermed kan ikke informasjonen som kommer frem i interessentanalysen sies å være representativ og ha en like stor gyldighet for alle interessene som er tilknyttet havnearealene, da det ligger utenfor mandatet for undersøkelsene som ble gjort. I tillegg til denne 3

4 interessentanalysen vil annen tilgjengelig dokumentasjon, innspill til oppstartsmelding, skissene fra planverksted 23. og 24. november og innspill fra folkemøter og barn og unges kommunestyre være viktige informasjonskilder gjennom hele planarbeidet. Aktørmatrise For å få en oversikt over interessene som har eller vil ha en tilknytning til planarbeidet er disse interessene forsøkt kategorisert i en aktørmatrise. Det gjøres oppmerksom på at matrisen ikke er utfyllende. Matrisen kategoriserer aktører med tilknytning til havneområdet ut i hvilken interesse og rolle de har i planarbeidet. Matrisen sorterer også på private og offentlige aktører. Aktørmatrisen er gjengitt i figur 1. Figur 1 - Aktørmatrise 4

5 Planverksted for utvikling av de sjønære arealene i Grimstad sentrum Den 23. og 34 november 2010 ble det arrangert et todagers planverksted på Rica Hotell Grimstad. Planverkstedet hadde arbeidstittelen; Der byen møter havet og bestod av faglige foredrag innenfor temaene byutvikling og transformasjon av havneområder, korte appeller fra ulike aktører i Grimstad sentrum, felles diskusjon og gruppearbeid. Deltagerne på planverkstedet bestod av politikere og administrasjon fra Grimstad kommune, Selskapet for Grimstad bys Vel, Grimstad Min By, Grimstad Næringsråd, Husbanken, Grimstad handelsstand, eiendomsutviklere, arkitekter fra Asplan Viak, Universitetet i Agder, aktører fra næringslivet, Aust-Agder Fylkeskommune og Statens Vegvesen. Deltagerne ble delt opp i grupper og gjennomførte gruppearbeid som bestod av to deler. Første dagen skulle prinsippskissen fra 2008 sin gyldighet i dag diskuteres og avklares, områdets muligheter og utfordringer skulle drøfte og det skulle utarbeides et grovmasket hovedgrep over området. Hver gruppe fikk i tillegg sin tematiske vinkling på arbeidet, gruppe 1 ble spesifikt utfordret på temaet bolig og byliv, gruppe to handel og byrom, gruppe tre maritim næring og kystkultur og gruppe fire fikk byrom og bystruktur som tema. På den andre dagen bestod gruppearbeidet av å plassere konkrete funksjoner, avklare trafikksystem og parkering, identifisere grønnstruktur og viktige byrom og bysnitt/siktlinjer. Resultatet av hver gruppes arbeid endte med en planskisse. Figur 1 Skisse fra gruppe 1: Bolig og byliv Figur 2 - Skisse fra gruppe 2: Handel og byliv 5

6 Figur 3 - Skisse fra gruppe 3: Maritim næring og kystkultur Figur 4 - Skisse fra gruppe 4: Byrom og bystruktur Skissene ovenfor er også å finne på kommunens innbyggerportal Folkemøte Det ble avholdt et åpnet folkemøte på Rådhuset den for å informere publikum om arbeidet som ble gjort på Rica de to foregående dagene. Skissene fra gruppearbeidet ble hengt opp i Kommunestyresalen og administrasjon og politikere var tilgjengelige for samtale og spørsmål. Oppsummering av folkemøtet er gjengitt nedenfor: Ordfører Hans Antonsen ønsket velkommen Plan- og utviklingssjef Knut Johansen innledet. Bla ble det vist til at befolkningsvekst til innbyggere i 2025 er et scenario for utviklingen. Kort spørsmåls-/ kommentar- runde: Det står tomme hybler i Grimstad i dag. Hva med området ved Grømbukt? Hva ligger I begrepet områderegulering? Blir det mer sykkelvei a la Grooseveien? Gundersholmen må brukes på en ordentlig måte, når kommunen er eier, må komme til alles gode, brukes med fornuft. Hvordan spiller det med høyere vannstand inn i planen. Vedtatt 3m, jfr Kr. sand 5m? Vil bygningskropper vises i planen, og hvor bindende vil planen være? Johan Nyland, Asplan Viak oppsummerte verkstedene. Det hadde vært 4 grupper, hver med egen vinkling. Likevel var hovedinntrykket at mye var likt. Kommentarer fra salen: Harald Næser: Plaget av støy fra Haven(Restauranten). Må ha ro om natta. Øyvind Berntsen: Gundersholmen er et flott sted for byen, må brukes til noe flott. Bør ikke brukes til bolig, blir hytter for folk med mye penger. Bør ikke bli hytteby, gjerne aldershjem. Gunnar Edvard Gundersen: Ikke mange av gruppene som ikke har Gundersholmen som grøntområde. Løsningene ligner hverandre. Det bør ikke være bygninger på Shellbrygga. Tor Sam Berg: Boligbygging i sentrum vil mest være for eldre. Barnefamilier vil heller bo i andre strøk av byen. Må ta sikte på eldre. Ordf. Kan vi også bygge boliger for unge (?) 6

7 Harald Næser: Er det boplikt? Ordf: Ikke boplikt men vi er fri til å utvide den. Kari Guttormsen: Forbausende store arealer til rådighet. Må ha litt av hvert, men må være bevisst på volumene i forhold til sjøen. Johan Nyland: Flere av gruppene har pekt på at det i Odden området kan være plass for større volumer. Drevdal: Bruksmønstre bør analyseres; eldre, handlende. Use case 1. Brukskvalitet for ulike mennesker; mest verdifulle områder til allmennheten. 2. Interessante skisser, men de er i horisontalplanet. Hva skjer i høyden? 3. Hvordan ses dette fra sjøen? Arvid Johansen: Binde det gamle opp mot det nye. Kombinere m bibliotek. Anne Gurine Hegnar: Ikke bare grunneiere bør med i workshop, også vanlige folk. EA Mortensen, Gr K: I tillegg har vi avholdt flere folkemøter for alle interesserte, det gjøres i tillegg en interessentanalyse over interessene i havnearealene. Kirsten Berntsen: Slik som med biblioteket, så blir alt flyttet ned til havna! Ragnhild Skår: Planer for biler under lyskrysset; har det vært diskutert? Det er også en møteplass. Østrebukt; hva med Dampskipsbrygga? Mer enn et koblingspunkt med sentrum, hva med det sentrum som ligger bak? Ordf: Viser til det positive som skjer, bla i H Ibsens gate. Johannes Kristiansen: Det bør være hus på Shellbrygga, ikke åpen plass. Alle gruppene hadde sentrum i fokus. God idé med å trekke kjøpesenteret fram til døra til politistasjonen. Fleste har P-hus som forutsetning, med gode innganger til gamle sentrum. Vestre gate, nederst, +Nygada. AG Hegnar: P-inngang evt v/ kulturhuset J Kristiansen: P- inngang har vært på tale v/ Gamle Brannstasjonen. Kvinne: Alt flyttes ut fra sentrum, som Nytelsesfestivalen Inge Ludvigsen: Den gruppa foreslo installasjoner på Smith Pettersens brygge, ikke bygg. Øyvind Berntsen: Er dette en statisk plan for de neste 50 år? En kvinne: Hva med tetthet? Hva med høyder? J Nyland AV: Nei, det skjer nå. Og dette er også et økonomisk spørsmål, om å få til opprustning av offentlige rom. I, en kvinne: Det er flere alternative måte å bygge på, hva vil de ulike mønstre bety? Hvor er parker/ grønne lunger? Svein Løken: Det vil bli en høy skjæring dersom en river tunnellen. Vei for syklende bør kunne svinges ned langs sjøen. Veien må ha gløtt ut mot sjøen. Ordf: Vegvesenet har satt av 4 mill, som må gå til portalsikring. J Kristiansen: Skal vi rett og slett frede noen områder? Johan Nyland AV: En slik vente- tankegang ble diskutert for kaia. Ordf: Viktig forskjell nå ift workshop i Da ønsket folk alt ute på Gundersholmen. Anne G Hegnar: Hvordan vil dette se ut fra sjøen? - Tunnell - Vindtunell i Bark Silas vei. Bør tas hensyn til dette. Kastberg: Kan det ikke lages bedre tegninger, så en ser volumene? Johan Nyland AV: Det som planen i første omgang skal legge til rette for er langsiktige veivalg. Det skal utarbeides detaljplaner. 7

8 Barn og unges kommunestyre Den 26. november 2010 ble det lagt fram en sak for Barn og unges kommunestyre (BUK) der arbeidet med områdereguleringen ble presentert. BUK ble samtidig invitert til å besvare spørsmål og komme med innspill i planprosessen. Innspill fra behandlingen i BUK er gjengitt nedenfor. Hva er bra med byen som den er i dag? At den har stort fint kjøpesenter. Bryggene og båtene i sentrum er også bra. Hva er ikke bra med byen som den er i dag? Det er for liten skatepark. Det er for små og for kalde svømmehaller. For mange biler i sentrum. Veldig mye søppel i vannet. Hva burde det bygges i havneområdene i sentrum? Bibliotek. Høyere brygger for båtene. Fint med mer boliger og mennesker. Hvordan kan bysentrum bli mer spennende og gøy for barn og unge Med å lage større havn, lage større kjøpesenter, flere butikker med større kjeder som H&M. Det burde også lages bowlinghall og gokartbane. Er det andre ting som vi som planleggere burde vite når vi skal lage denne planen? Kanskje burde det lages gjerde på bryggene så vi ikke faller ut i vannet. Det er bra med bibliotek i sentrum. Burde ha sykkelautomat som koster 10 kroner. Aktører i havnearealene Innenfor planområdet finnes det aktører som opererer innenfor ulike virksomhetsområder. I tillegg til at noen av disse deltok på planverkstedet i november ble det i tillegg gjennomført intervju/strukturerte samtaler med syv ulike aktører. Intervjuene er i sin helhet gjengitt nedenfor: Partnershipping - Frode Kirkedam Virksomhet Hva består dagens virksomhet i? Shipping. Operer internasjonalt. Hovedsakelig innenfor transport av biler. Virksomhetsområde rundt Stillehavet, USA, Japan, Australia. Hva forventer dere at deres virksomhet vil bestå av i fremtiden? Vi forventer ekspansjon innenfor vårt virksomhetsområde. Ambisjoner om å vokse til ansatte fra dagens 16 Arealbehov Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Om lag m2 kontorfasiliteter. Har virksomheten behov for direkte kontakt med sjø? Nei ikke direkte. Men som maritim bedrift ser vi det som en fordel dersom nærhet til sjøen er en del av vår profil. Har virksomheten behov for fysisk nærhet til sentrum/byen/kunder? Ja det har vi behov for. Vi drar veksler på sentrumsfunksjoner som hotell, restaurant, servering, utecafeér osv. Byen er i tillegg et viktig bosted for ansatte hos oss. Ønsker at flest mulig kan bo i nærheten av arbeidsplassen sin. Har virksomheten spesielle behov for mottak av varer? Nei. Hvor ønsker dere å være lokalisert i fremtiden? Vi ønske å være lokalisert i Grimstad sentrum, et sted mellom Hasseldalen og dagens lokasjon. Vi ønsker å være samlokalisert med andre aktører som kan dra nytte av hverandre i et maritimt miljø. Har virksomheten behov for egen tomt/bygning eller kan virksomheten samlokaliseres med annen virksomhet? Nei, vi ønsker å være samlokalisert sammen med andre i et maritimt cluster. 8

9 Har virksomheten behov for utendørs lager eventuelt egen lagerbygning? Nei. Hvilket behov har virksomheten for parkeringsplasser? Ca 50 p-plasser til egne ansatte. Hvilke behov har virksomheten for adkomst/veg? Normal adkomst. Andre spesielle arealbehov? Nei, Vi trenger ordinære kontorfasiliteter, men ønsker å være i et kombinasjonsbygg. Forventninger til planarbeidet for havnearealene Hva er de viktigste utfordringene planarbeidet for havnearealene bør løse? Lanserte ide om maritimt senter med hotell og konferansefasiliteter på Gunderholmen i Det er fortsatt vårt ønske å være med på å bygge opp et maritimt senter i Grimstad. Strandpromenade. At utviklingen i havnearealene får en god sammenheng med eldre sentrum. At funksjoner utfyller hverandre. At planen gir attraktive rammer for næringslivet. Grimstad Båtsenter/Grimstad Båtsenter - Anders Topland Virksomhet Hva består dagens virksomhet i? Salg av båter, verksted for båter, utsalg av båtutstyr (forretning), Vinteropplag. Avdelingen i Grimstad omsatte for 115 mill i fjor. Østerhus brukes som opplagsplass. Ca 1500 båter i året som går gjennom de kommunale slippene i byen. Hva forventer dere at deres virksomhet vil bestå av i fremtiden? Samme virksomhet som i dag. Satser på utvidelser andre steder enn i sentrum, bl. a på Østerhus Arealbehov: Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Behov for mer funksjonelt verksted. Ønsker innendørs verksted. Ønsker mer areal. Så vidt dagens arealer i sentrum er tilstrekkelig. Anslår totalt arealbehov til ca m 2. Vi er absolutt på et minimum av utstillingsplass utvendig til å drive en båtforretning av vår størrelse. Hvor ønsker dere å være lokalisert i fremtiden? Dagens lokalisering. Har virksomheten behov for direkte kontakt med sjø? Ja. Noen båter må ligge på vannet. Tilbyr unik service for båtfolket ved kai. Har virksomheten behov for fysisk nærhet til sentrum/byen/kunder? Ja, veldig. Båtutstyr butikken er viktig at ligger i sentrum,. Opplever at den er viktig både for sjøfarende og landfarende. Har virksomheten spesielle behov for mottak av varer? Nei. Store varer går til Østerhus. Ingen planer som tilsier større varebehov. Har virksomheten behov for egen tomt/bygning eller kan virksomheten samlokaliseres med annen virksomhet? I utgangspunktet ja; service og verksted er avhengig av det og må være samlokalisert. Trenger også eget bryggeanlegg. Men utelukker ikke samlokalisering med andre. Har virksomheten behov for utendørs lager eventuelt egen lagerbygning? Har utendørs utstilling i dag. Verkstedet trenger litt Tumleplass til mellomlagring av deler etc. Hvilket behov har virksomheten for parkeringsplasser? Ca 20 p- plasser med ansatte og kunder ansatte, men alle trenger ikke p-plass. Hvilke behov har virksomheten for adkomst/veg? Kranbiler kommer og sjøsetter store båter via Gundersholmen. Ikke plass til det på egen tomt. Andre spesielle arealbehov? Bryggeplass er viktigst. har ca plass til 30 båter i dag. Vi trenger mer bryggeplass og at vi trenger mer plass mot felleskjøpets lager, slik at ikke denne plassen bygges ned når noe skal gjøres med bygget 9

10 Forventninger til planarbeidet for havnearealene Hva er de viktigste utfordringene planarbeidet for havnearealene bør løse? Foreslår å fylle ut Torskeholmen. Foreslår å fylle ut Gundersholmen og sprenge bort holmen. Tiltaksforbudssonen fra SFT grunnet forurensing fra skipsopplag tiden må løses. Olje pipler opp dersom man graver i grunnen. Ønsker ikke å ødelegge for kommunens planer for havne, vil være med på løsninger. Dersom vi flyttes til Gundersholmen må vi ha molo som skjerming mot sjøen som kommer inn. Vi kan leve med dagens lokasjon, men kan ikke gi opp nærhet til sjøen ved en eventuell flytting. Bør tilrettelegges for en marina som er betjent og åpen, og kan drives på regningssvarende måte. Bystrand hadde vært positivt. Løkengården - Svein Løken Virksomhet Hva består dagens virksomhet i bygget i? Handelsvirksomhet, diverse næringsvirksomhet og tjenesteytende virksomhet. Hva forventer dere at deres virksomhet vil bestå av i fremtiden? Kommer til å opprettholde dagens drift/leietagere. Arealbehov: Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Ikke behov for større bygningsmasse. Selv om gjeldende reg. plan hjemler utbygging over dagens p-plass. Hvor ønsker dere å være lokalisert i fremtiden? Samme sted, jeg eier og drifter bygget. Har virksomheten behov for direkte kontakt med sjø? Nei, ikke nå lenger. Har virksomheten behov for fysisk nærhet til sentrum/byen/kunder? Ja. Det er viktig for leietagerne at det ligger sentralt. Har virksomheten spesielle behov for mottak av varer? Ja. Leietagerne mottar varer, både dagligvare og volumvarer. Har virksomheten behov for egen tomt/bygning eller kan virksomheten samlokaliseres med annen virksomhet? - Har virksomheten behov for utendørs lager eventuelt egen lagerbygning? Nei ikke utover det som bygget rommer i seg selv. Hvilket behov har virksomheten for parkeringsplasser? 90 plasser er oppmerket på tomten. Det er tilstrekkelig. Hvilke behov har virksomheten for adkomst/veg? Bark Silas veg er tilstrekkelig, som i dag. Andre spesielle arealbehov? Dersom jeg velger å bygge på tomten ønsker jeg å anlegge p-plasser under bygget. Forventninger til planarbeidet for havnearealene Hva er de viktigste utfordringene planarbeidet for havnearealene bør løse?/andre kommentarer: Parkering må på plass. Dersom gjennomfartsvegen stenges, dør gamle sentrum, må lime sammen bydelene, men unngå bygg som tar all utsikt. Ikke bebygg Shell brygga. Ha parkering nærme gamle sentrum. Ta vare på de gamle sjarmerende bymiljøene Eier 12 av DSND bygget; ønsker å utvide dette i fremtiden, med p under bygget, mulig i kombinasjon med bolig. Havenbygget - Nils Erik Henriksen mfl Virksomhet Hva består dagens virksomhet i? Restaurant og lager. Hva forventer dere at deres virksomhet vil bestå av i fremtiden? Ønsker boliger. I utgangspunktet bare boliger. Åpne for kombinasjon med næring eller andre formål. Kanskje en liten restaurant eller café. 10

11 Arealbehov: Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Ønsker å utnytte tomta mest mulig. Parkering i kjeller. Ønsker melllom 14 og 16 leiligheter. Hvor ønsker dere å være lokalisert i fremtiden? Har virksomheten behov for direkte kontakt med sjø? Eier også 20 båtplasser her. Har virksomheten behov for fysisk nærhet til sentrum/byen/kunder? Vil være en styrke å være i byen. Dersom vi får til kombinasjon med næring og bolig tror jeg det vil være et etterlengtet tilskudd til byen. Har virksomheten spesielle behov for mottak av varer? Ikke stort behov. Men det kommer an på type næringsvirksomhet. Har virksomheten behov for egen tomt/bygning eller kan virksomheten samlokaliseres med annen virksomhet? - Har virksomheten behov for utendørs lager eventuelt egen lagerbygning? 1 etasje i bygget brukes som lager i dag. Hvilket behov har virksomheten for parkeringsplasser? Det kommer an på, må ha p til leiligheter og næring. Vi håper på parkering i kjeller. Hvilke behov har virksomheten for adkomst/veg? Avhengig av dagens veg. Andre spesielle arealbehov? Kommunen eier noen parkeringsplasser tilknyttet vår eiendom. Ønsker tilgang til dette gjennom kjøp. Forventninger til planarbeidet for havnearealene Hva er de viktigste utfordringene planarbeidet for havnearealene bør løse? Mest mulig bolig i sentrum. Forette sentrum og få de til å bo i sentrum. Områdets attraktivitet bør økes, kanskje med promenade langs sjøen. Tilkoplingen til sjøen er veldig viktig. Fri ferdsel. Bygge Odden senteret sammen med sentrum opp mot gamle sentrum. Over Bibliotektomta. Knytte øvre og nedre sentrum sammen. Fra Grømbukt til Oddensenteret, kombinasjon av handel og boliger. Hotell må til. Torskeholmen eller Gunderholmen/Oddenområdet. Fiskerne bør over på Oddensenteret. Oddensenteret Erik Mørland/Arne Vannabo Virksomhet Hva består dagens virksomhet i? Næring Handel/forretning Service/Tjenesteyting Hva forventer dere at deres virksomhet vil bestå av i fremtiden? Kjøpesenter, boliger(for videresalg) og handelsaktiviteter mot ny strandpromenade. Gjerne nytt hotell. Arealbehov: Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Utvidelse av dagens kjøpesenter med kvm i 2 plan. Eget parkeringsanlegg under nytt bygg. Boliger over kjøpesenteret, +/- 25 leiligheter for videresalg. Kanskje hotell. Hvor ønsker dere å være lokalisert i fremtiden? Samme sted, men ønsket utvidelse mot fremtidig brygge/strandpromenade. Har virksomheten behov for direkte kontakt med sjø? Ikke direkte. Dog er det ønskelig for å skape de beste møteplassene og de beste aktivitetene som vil rette seg mot sjøen/strandpromenaden. Har virksomheten behov for fysisk nærhet til sentrum/byen/kunder? Ja definitivt! I Grimstad MÅ kjøpesenteret ligge i byen. Har virksomheten spesielle behov for mottak av varer? Ja. Ønsker god logostikk og vareflyt. Helt avhengige av et godt varemottak. Har virksomheten behov for egen tomt/bygning eller kan virksomheten samlokaliseres med annen virksomhet? Vi vil helst ha egen tomt, men kan også samlokaliseres med andre. 11

12 Har virksomheten behov for utendørs lager eventuelt egen lagerbygning? Nei. Hvilket behov har virksomheten for parkeringsplasser? Et betydelig behov! Vi må ha flere parkeringsplasser enn i dag etter utbygging. Hvilke behov har virksomheten for atkomst/veg? Gode atkomst- og parkeringsløsninger er helt avgjørende for å få folk til å bruke senteret og byen for øvrig. Andre spesielle arealbehov? Ikke for senteret spesielt. Kan være interessant ved andre tiltak, som hotell, andre næringsbygg m/ boliger etc. Forventninger til planarbeidet for havnearealene Hva er de viktigste utfordringene planarbeidet for havnearealene bør løse? Planarbeidet på å legge til rette for at Grimstad sentrum og by skal oppleves som attraktiv av besøkende, beboere, arbeidstakere og handlende. Oddenområdet og dagens sentrum må da smeltes sammen. Havneområdet må oppgraderes, og det må skapes gode møteplasser og rom for aktivitet. Strandpromenaden bør omfatte hele sentrum. All dagens lagervirksomhet må flyttes. Handel, kontorer, boliger foruten parkering tilpasset disse. Med en god utvikling fremover, kan Grimstad peke seg ut som den Sørlandsbyen som klarte å bevare det tradisjonelle Sørlandsmiljøet med det urbane, pulserende og attraktive sentrum. Vi må unngå å gjøre det Arendal og Kristiansand har gjort, ved å ødelegge sentrum i disse byene ved randsoneetablering før sentrum er ferdig utviklet. SAFEMAR - Fredrik Engh Virksomhet Hva består dagens virksomhet i? Vi driver et kurssenter som tilbyr opplæring innenfor sikkerhet til offshore og maritim industri. Hva forventer dere at deres virksomhet vil bestå av i fremtiden? Vi forventer mer vekst innenfor vårt virksomhetsområde. Vi har vokst de siste to årene når det ellers var en vanskelig tid. Ønsker å være på topp på kvalitet og utvikle oss innenfor nye markeder knyttet til sikkerhet. Kontor på Østerhus. Arealbehov: Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Planlegger utbygging i Østerhus. Klarer oss med dagens areal i sentrum pluss noe mer. Men, ønsker et bygg i tre etasjer med parkering på 1. Plan. Hvor ønsker dere å være lokalisert i fremtiden? Der vi ligger i dag. Mener vi ikke har alternativer. Er avhengig av skjermingen som Gundersholmen gir. Har virksomheten behov for direkte kontakt med sjø? Helt avhengig av. Har virksomheten behov for fysisk nærhet til sentrum/byen/kunder? Den er gull verdt. Nærhet spesielt til hotell er viktig. Har virksomheten spesielle behov for mottak av varer? Nei. Østerhus har det. Har virksomheten behov for egen tomt/bygning eller kan virksomheten samlokaliseres med annen virksomhet? Kan samlokaliseres med andre, funksjoner som undervisningsrom og kantine kan være felles. Kan bygge noe stort sammen med båtsenteret. Men, trenger avskjerming mot publikum for å gjennomføre kurs, og for å unngå klemfare for nysgjerrige forbipasserende. Har virksomheten behov for utendørs lager eventuelt egen lagerbygning? - Nei 12

13 Hvilket behov har virksomheten for parkeringsplasser? Litt mer en det vi har i dag. Ønsker å dekke behovet i underetasje av eventuelt fremtidig bygg. Behovet knytter seg til p for ansatte. 10 fast ansatte. Til tider 25 stk. Hvilke behov har virksomheten for adkomst/veg? Dagens fungerer bra. Andre spesielle arealbehov? Eventuell kanal ved Gunderholmen er drepen for oss. Er avhengig av bryggeanlegg og tårn for redningsbåt. Har flest båter av alle Norges sikkerhetssentre. 11 båter i dag, sannsynligvis 14 neste år. Forventninger til planarbeidet for havnearealene Hva er de viktigste utfordringene planarbeidet for havnearealene bør løse? For lite kai areal for næringsvirksomhet i kommunen. Ta hensyn til bedriftene som har behov for nærhet til sjø. Ønsker et hotell til i byen. Skeptiske til kanalen på Gunderholmen. Foreslår fiskernes salgslag på Gundersholmen. Mer uteliv, restaurant på Torskeholmen. Høysesongen vår er februar juni og august desember. Expert - Øystein Ottersland Virksomhet Hva består dagens virksomhet i? Elektrohandel. Hva forventer dere at deres virksomhet vil bestå av i fremtiden? Elektrohandel vil være vår hovedvirksomhet. Arealbehov: Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Økende arealbehov. Er i dialog med huseier om å fortette p-plassen. 1 år igjen av leiekontrakt. Hvor ønsker dere å være lokalisert i fremtiden? Enten på samme sted (Odden), eller på Campus. det må skje noe fort, for det er ikke lenger så attraktivt å være her. Har virksomheten behov for direkte kontakt med sjø? Nei. Har virksomheten behov for fysisk nærhet til sentrum/byen/kunder? Ikke akutt behov for det. Men det har klare fordeler å være i nærheten av et kjøpesenter. Alternativet er store bokser. Kan være end el av Oddensenteret, var i dialog med de gamle eierne. Har virksomheten spesielle behov for mottak av varer? Krever 18 meters lenge der trailer kan komme til. Dagens fungerer. Men sentralisering av lagerfunksjon til Sverige gjør at det kommer enda større trailere hit i fremtiden. Har virksomheten behov for egen tomt/bygning eller kan virksomheten samlokaliseres med annen virksomhet? Det går greit å være bokser i hverandre. Har virksomheten behov for utendørs lager eventuelt egen lagerbygning? Trenger containerplass til avfall og slike ting, trenger ikke utendørslager. Lager i samme bygning. Hvilket behov har virksomheten for parkeringsplasser? kundeplasser, bygget i seg selv må (med dagens bruk) må ha ca det dobbelte. Hvilke behov har virksomheten for adkomst/veg? Trenger adkomst både til kunder og til varer. Dagens adkomst er grei nok. Andre spesielle arealbehov? Klarer ikke utvide så lenge tunnellen er der. Trenger å få kjøpt noe av kommunenes areal ved tunnellen. Forventninger til planarbeidet for havnearealene Hva er de viktigste utfordringene planarbeidet for havnearealene bør løse? At en får inn attraktive aktører inn her, ikke bare spøkelsesby. Få aktører som er av litt størrelse. Større bokser. Ikke maksimumsbegrensinger på butikk størrelser, markedet styrer dette. Trenger noen store drivere i sentrum som trekker til seg folk. Money for value så er det m2 som er en driftbar størrelse. Sprenge ned Gundersholmen. Bort med felleskjøpets gamle lager og det stygge. Andre kommentarer: Hastighet, det må skje fort 13

14 Se vedlegg 1 for oppsummering av alle intervjuene. Aktører i øvre sentrum For å avdekke holdninger som aktører i øvre sentrum (fra lyskrysset og opp Storgaten) ble tre tilfeldige forretningsdrivende spurt om de ville som svare på noen spørsmål vedrørende utvikling av de sjønære sentrumsarealene. Svarene som de forretningsdrivende ga fremgår nedenfor: Hvilke utfordringer mener dere at planarbeidet for havnearealene bør løse? Næringsdrivende 1:Grimstad sentrum trenger en motor. Biblioteket kan være en slik motor i øvre sentrum. Ikke bibliotek på rutebilstasjonen. Næringsdrivende 2:Bedre parkering. Gjøre Grimstad mer moderne og spennende. Men ikke miste sørlandsby preget. Næringsdrivende 3:Mer boliger og barnefamilier i sentrum, men ikke som Guldmann Brygge, mer som Biodden. Parkering i fjell, har ingen tro på et bilfritt sentrum. På hvilken måte kan planarbeidet og utviklingen i havnearealene bidra til å styrke øvre sentrum? N1: Ved å bygge flere leiligheter slik at flere kan bo i byen og dermed nærme oss. Ved å opprettholde gode vilkår for båttrafikken i sentrum rundt gjestehavna vil det bidra til å styrke vår omsetning i sommermånedene. Bedre parkeringsmuligheter, vi mister stadig kunder som må løpe fordi parkeringen går ut! N2: Ved å få flere mennesker til byen. Veien gjennom sentrum bør ikke være så mange biler på heller, det er utrivelig å krysse ved lyskrysset.. Må legge biblioteket ved kulturhuset, slik at flere vil dra opp dit. N3: Flere butikker, vi har mange gode spesialbutikker. La Odden ta seg av kjedebutikkene og større handelsenheter. Alt som skjer i havna vil uansett ha innvirkning på gamle sentrum. Hvordan kan vi gjennom planarbeidet oppnå gode forbindelseslinjer og kopinger til gamle sentrum/øvre sentrum? N1:Dersom man ruster opp gateløpene som går fra havna til øvre sentrum. Disse veiene er spesielt viktige for båtturisme, som utgjør en stor inntektskilde for oss. Å gjøre de pene er veldig viktig. Samme gjelder åpne plasser. Veiene er svært viktig for oss. N2: Gjøre gatene penere. Bygge parker og møteplasser. N3: For å binde sammen bydelene må det være noe som trekker, blir feil dersom alt nytt skal ligge i havna, Bibliotek burde være i gamle sentrum. Hvilke etableringer bør det tilrettelegges for i havnearealene? N1: Leiligheter, hotell, parkeringshus (i Vardeheia). Ellers etableringer som bringer studenter til byen. Hva med akvarie? Vi elsker Grimstad, den er unik og kan bygges opp som et slags mini-monaco. Fiskebrygga i Kristiansand er også et godt eksempel. N2:Hotell. Marina må på plass. Båtfolket er viktig i sommermånedene. Vi får mer omsetning i juli/august enn i desember. N3: Ønsker fin innseiling til byen. Restauranter, hotell, badeland og gjestehavn med større plass. 14

15 Studentene For å få et inntrykk av hva studenter mener om Grimstad sentrum og hva de forventer av fremtidig utvikling av sentrum ble det gjennomført intervju med fem studenter. Svarene som studentene ga fremgår nedenfor: Hvilke forventninger har dere til Grimstad sentrum? Student 1: At det skal bli koseligere Student 2: At det skal bli bilfritt, mer grøntarealer, flere steder for friluft, rekreasjon og aktivitetstilbud Student 3: At det er et sted som lever der mennesker oppholder seg, åpne cafeér, kulturtilbud og byparker Student 4: At det blir penere og grønnere, med en pen brygge med strandpromenade. Student 5: Kunne sitte på kafé og ta en pils ved vannet etter skole/jobb. Forventer at man stort sett skal kunne handle det man trenger i sentrum. Forventer også at det er godt busstilbud til sentrum, bedre parkeringsmuligheter samtidig som det ikke tar for mye plass (parkering i fjell eller under bakken for eksempel). Hvilke etableringer og virksomheter bør det tilrettelegges for i havnearealene i Grimstad sentrum? S1: Kafé, fiskebrygge og uteservering S2: Isbar, kafé, uteservering, fiskebrygge og konsertsted S3: Sjøen er Grimstads hjerte, her bør det være sjømatsjapper, cafeér, grøntarealer, mingle-områder som f. eks sandvolleyball bane. Industrien og firmaene må bort fra havna. S4: Fiskemottak med servering S5: Kafeer, uterestauranter, puber. Lekeplass med park som samlingssted. Hva er positivt med Grimstad sentrum, og hva er negativt ved Grimstad sentrum? S1: Det er passe stort, men det er få skikkelige cafeér og det er lite sentrum langs havna. S2: Det er en koselig idyllisk sørlandsby, men den har gamle utslitte bygg, dårlig bruk av areal, lite grønt, unødvendigbiltrafikk og tidlige stengetider. S3: Positivt med de små hvite husene og butikkene, disse må satses mer på. Mye asfalt, mye biltrafikk og stygge industribygg er negativt. S4: Biler må vekk. S5: Positivt; Trangt og koselig med smale gater, fine hvite hus, at det ligger ved havet/sjøen. Negativt: For lite p-plasser, p- plassene tar for mye areal, for få kafeer og restauranter, at ikke polet er selvbetjent. Hvordan kan planarbeidet bidra til at flere studenter besøker og oppholder seg i sentrum? S1: Ved å etablere mer park og koseligere cafeér langs brygga. S2: Ved å tilrettelegge for mer grøntareal, uteservering, aktivitetstilbud og happenings S3: Ved å lage tursti langs sjøen til sentrum. Fritidsaktiviteter. S4. Ved å gjøre det fint ved vannet, lage parker, ha lengre åpningstider på butikker. S5: Det må være noe som vi vil besøke der, lengre åpningstider er et must, H&M hadde vært attraktivt for studenter. Kan det attraktivt være attraktivt for studenter å bo i sentrum? I så fall hvor, og hvordan? S1: - S2: Rent praktisk ja. For eksempel gamle ungdomsskolen (skoletomta). S3: Studentenes sentrum er og blir rundt Campus, Sentrum er for langt unna for mange, spesielt med dagens kollektivtransporttilbud. S4: Ja. S5: Ja, i leilighetsbygg eller SIA blokker/hybelhus i sentrum. Da ville nok studentene tatt den ukentlige handelen i sentrum også (mat?). Kunne hatt en studentdag i sentrum (som i Kr. Sand) med reduserte priser osv. 15

16 På hvilken måte trenger studentene Grimstad sentrum? S1: Studentene trenger et koselig sted å være etter skoletid. S2: - S3: Som avkopling fra skole. S4: - S5: Av det som er i sentrum i dag er det kun Polet og Skyline/Galleri som studentene trenger, ellers er det nok av tilbud utenfor sentrum. Bakeriene burde vært byttet med noen ordentlige kafeer og samlingssteder. Hvordan kan Grimstad utfylle tilbudet på Campus Grimstad og vice versa, og på hvilken måte kan de to delene knyttes bedre sammen? S1: Bo muligheter, skole og trening på campus. Koselige cafeområde langs kaia med uteservering. S2: Bedre samarbeid mellom skolen og Grimstad (Kommune, sentrum?). Kommunal støtte til aktiviteter. Idrettshall bedre halltilbud. S3:Områdene må utfylle hverandre og samarbeide, Syns det er dårlig mentalitet blant lokalbefolkningen, de holder seg veldig for seg selv. Det har jo sikkert sine grunner, men det gjør studentene mindre lystne på å henge i sentrum og sosialiseres der. S4:- S5: Bedre bussforbindelse som kan ta studentene dit de ønsker, også innom Groos der mange studenter bor i dag. Dersom vi må gå til sentrum er det mange som vil velge det bort. Studentene tegnet i tillegg et felles skissekart sover mulig utvikling i havnearealene i sentrum. Kartet er vedlagt. Til kartet hadde de følgende beskrivelser: - Legg hovedveien gjennom sentrum i tunnel - Bilfritt sentrum parkering i fjell ved gamle skolen - Gjør rutebilstasjonen om til park m/isbar og kafe. - Uteservering og uteområder ved fiskeriutsalget - Lag grøntområder på Gunderholmen med aktivitetsområder/ skate hall - Flytt alle båtaktiviteter til gamle felleskjøpet og områdene rundt - Sentrum må være levende fra kulturhuset til havneområdet - Kafeene må være åpne lenger - Lage en egen brygge for husbåter/seilbåter som studenter bor i - Ikke bygg for tett i sentrum, bevar sørlandsidyllen - Bedre handelsmuligheter i sentrum, både tilbud og åpningstider, slik at vi slipper å ta buss eller bil andre steder - Grimstad må bli den grønne byen ved havet - Sti langs vannet fra Groos til Biodden 16

17

18 1 Vedlegg 1: Oppsummering av intervju med aktører i havnearealene Avklaringer Interessenter (I) Hva består dagens virksomhet i, og hva er forventet fremtidig virksomhet? Hvilket arealbehov har virksomheten i fremtiden? Ønsket lokalisering i fremtiden: Har virksomh eten behov for direkte kontakt med sjø? Har virksomh eten behov for nærhet til bysentru m/kunder? Har virksomh eten behov for egen tomt/byg ning eller kan den samlokali seres med andre? Hvilket parkering sbehov har virksomh eten? Hvilke adkomst/ve g behov har virksomhete n? Andre spesielle fysiske behov? Oddensenteret/Sal to Eiendom AS Erik Mørland, Arne Vannabo Dagens: Næring, handel, forretning, tjenesteyting Fremtiden: Utvidelse av kjøpesenter, boliger og handelsaktiviteter mot ny strandpromenade Gjerne nytt hotell. Utvidelse av dagens kjøpesenter med kvm i 2 plan. Parkeringsanleg g under nytt bygg. Boliger over kjøpesenteret, +/ 25 leiligheter for videresalg. Kanskje hotell. Samme sted, men ønsket utvidelse mot fremtidig brygge/stran dpromenade Ikke direkte. Ønskelig med sjøkontakt for å skape møteplass, aktivitet mot sjøen/stran dpromenad en. Ja definitivt! Kjøpesente ret må ligge i byen Vi vil helst ha egen tomt, men kan også samlokalise res med andre. Et betydelig behov. Vi må ha flere parkerings plasser enn i dag etter utbygging. Gode atkomst og parkeringsløsn inger er helt avgjørende for å få folk til å bruke senteret og byen for øvrig. Ikke for senteret spesielt. Kan være interessant ved andre tiltak, som hotell, andre næringsbygg m/ boliger etc. Grimstad båtsenter, Anders Topland Forretning, salg av båter, og båtutstyr reparasjon av båter. Fremtiden: Samme virksomhet. Behov for mer funksjonelt verksted. Ønsker innendørs verksted. Ønsker mer areal. Så vidt dagens arealer i sentrum er tilstrekkelig. Anslår totalt arealbehov til ca m 2. Dagens lokalisering. Ja. Noen båter må ligge på vannet. Tilbyr unik service for båtfolket ved kai. Ja, veldig. Båtutstyr butikken er viktig at ligger i sentrum. Opplever at den er viktig både fra sjø og land. Service og verksted er avhengig av å være samlokalise rt. Trenger eget bryggeanle gg. Men utelukker ikke samlokalise ring med andre. Ca 20 p plasser med ansatte og kunder ansatte, men alle trenger ikke p plass Kranbiler kommer og sjøsetter store båter via Gundersholm en. Ikke plass til det på egen tomt. Bryggeplass er viktigst. har ca plass til 30 båter i dag. Safemar, Fredrik Engh Kurssenter som tilbyr opplæring innenfor sikkerhet til offshore og maritim industri. Vi forventer mer vekst innenfor vårt virksomhetsområ de og innenfor nye markeder knyttet til sikkerhet. Planlegger utbygging i Østerhus. Dagens areal i sentrum er tilstrekkelig, ønsker et bygg i tre etasjer med p plass i 1 etg. Dagens lokalisering. Avhengig av skjermingen som Gunderholme n gir. Ja, helt avhengig. Den er gull verdt, spesielt nærhet til hotell. Kan samlokalise res. Undervisni ngsrom, kantine kan være felles. Kan bygge noe stort sammen med Båtsenteret, men trenger avskjermin g. Litt mer enn vi har i dag. 10 fast ansatte, trenger til tider 25 p plasser. Dagens fungerer bra. Kanal ved Gundersholm en er ødeleggende for oss. Avhengig av bryggeanlegg og tårn for redningsbåt Expert (Øystein Ottersland) Eletrohandel. Det vil være vår hovedvirksomhet. Økende arealbehov. Er i dialog med huseier om å fortette dagens p plass. Haster! Enten samme sted, eller på Campus. Nei. Ikke akutt behov, men det er en fordel. Kan samlokalise res, alternativet er store bokser kundeplass er, pluss for ansatte og andre i bygget. Krever plass til 18 meters trailer, dagens adkomst er ok. Fjerne tunnelen. Ønsker m2 bygg.

19 2 Vedlegg 1: Oppsummering av intervju med aktører i havnearealene Løkengården AS Svein Løken Havenbygget AS v/nils Henriksen Partnershipping AS Frode Kirkedam Handel, næring, kontor, tjenesteyting. Samme i fremtiden. Restaurant og lager i dag. Ønsker å ombygge til bolig, eventuelt i kombinasjon med næring, café. Shipping. Ønsker om å vokse fra 16 til ansatte innenfor vårt virksomhetsområ de. Ikke behov for større bygg. Reg. planen hjemler utbygging, kan eventuelt bygge over med parkering i kjeller. Ønsker og utnyttetomta mest mulig. Parkering i kjeller leiligheter. Trenger 2000m2 3000m2 kontorfasiliteter. Nei. Ja, det er viktig for leietagerne Nei. Vil være en styrke å være her vi er. Byen trenger bolig/nærin g I Grimstad sentrum. Et sted mellom Hasseldalen og dagens lokasjon. Nei. Men det er en fordel. Ja. Drar veksler på det sentrum har å by på. Viktig bosted for ansatte. 90 p plasser er oppmerket på tomten, det er tilstrekkeli g. Må ha tilstrekkeli g til leiligheten e. Ønsker samlokalise ring, ønsker å bygge opp et maritimt miljø. Ca 50 p plasser til ansatte. Dagens er tilstrekkelig. Avhengig av dagens vei. Normal adkomst. Ønsker parkering i kjeller ved eventuell ombygning/p åbygning. Ønsker ikke at tunellen skal rives. Ønsker å kjøpe kommunens parkeringspla sser inntil Havenbygget. Trenger kontorfasilite ter, men vil gjerne være sammen med andre. Ønsker maritimt cluster