MILJØRAPPORT MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØRAPPORT 2013-2014 MILJØRAPPORT 2013-2014 MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 1"

Transkript

1 MILJØRAPPORT MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 4 INNLEDNING 6 Om konsernet 6 Bakgrunn for en miljørapport 7 RØMMING 9 Årsaker til rømming 10 Lokalitetsklassifisering og risikovurdering 10 Ingen rømmingshendelser hos Måsøval 11 LAKSELUS 12 Nasjonal handlingsplan mot lakselus 12 LOKALITETSFORHOLD 15 MOM-undersøkelser 15 Bunntilstand 16 FÔRING OG FÔRINGREDIENSER 17 Marine fôringredienser 17 Vegetabilske fôringredienser 17 Fôrutnyttelse og fôrfaktor 18 Fish-In-Fish-Out 18 Måsøval sine fôrleverandører 18 Fôrinnhold 18 Sporing av råvarer 19 FIFO-tall for Måsøval 19 Alternative råvarer 19 KJEMIKALIEBRUK OG AVFALLSHÅNDTERING 20 Reseptbelagte legemidler 20 Antibakterielle midler 20 Impregneringsmiddel 21 Desinfeksjonsmidler 22 Gjenvinning og avfallshåndtering 22 Håndtering av død fisk 23 SETTEFISK 24 Fiskehelse 24 Vannkvalitet 25 Rømming av smolt 25

3 MATVARETRYGGHET 26 Innhold av fremmedstoffer 26 Sykdom 26 Sporbarhet 27 Miljøsertifisering 28 Global G.A.P 28 ASC 29 ARBEIDSMILJØ OG SAMFUNN 30 Helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen 30 Etiske retningslinjer 31 Bistandsarbeid i vest- Afrika 31 MILJØRELATERTE PROSJEKT 32 Miljødokumentasjon Trøndelag 32 Havbruksnæringens miljøfond 32 Helixir- online avlusing 32 Analyser av avløpsvann fra settefiskanlegg 34 VEDLEGG 35 ENGLISH SUMMARY 36 About Måsøval fiskeoppdrett AS and the environmental report 36 Escapes 37 Salmon lice 37 Locality conditions 38 Fish feed 38 Chemical use and waste management 39 Prescription medication 39 Antimicrobial agents 39 Impregnation agents 39 Disinfectants 40 Recycling and waste management 40 Handling of dead fish 40 Juvenile production 40 Food safety 41 Environmental certification Global G.A.P. and ASC 41 Working environment and social responsibility 42 Environmental projects 43

4 Forord I 2013 valgte Måsøval Fiskeoppdrett AS å utarbeide en miljørapport for konsernet sin aktivitet i Rapporten ble lansert høsten 2013, og ble godt mottatt både blant våre ansatte, samarbeidspartnere og øvrige aktører i næringen. I musikkbransjen vises det ofte til det vanskelige andre albumet; med fare for en viss form for gjentakelse lanseres miljørapport for årene 2013 og I en av målsetningene som ble gjengitt i forrige miljørapport, fremgikk det at Måsøval Fiskeoppdrett AS skulle jobbe mot miljøsertifiseringen Global G.A.P. Allerede i desember 2013 ble alle konsernet sine matfisk- og settefiskanlegg godkjent i henhold til denne miljøstandarden. Global G.A.P er en frivillig internasjonal standard som sikrer å minimere miljømessig påvirkning ved produksjon av matvarer. Sertifikatet omfatter alle ledd i næringskjeden, og produksjonen fra rogn til foredling må være i henhold til standarden for å kunne benyttes som et merke på det ferdige produktet. Konsernet sin Global G.A.P. sertifisering gir forbruker en dokumentasjon på at vår produksjonen er i samsvar med standardens strenge krav til produktkvalitet, matvaresikkerhet, dyrevelferd og miljøpåvirkning. Global G.A.P sertifiseringen har styrket konsernet sin posisjon i markedet og bidratt til ytterligere å sikre gode interne rutiner både i produksjon og administrativt. Hensikten med miljørapport, er fortsatt at den i hovedsak skal være et hjelpemiddel til å øke miljøfokuset innad i bedriften. I tillegg setter vi pris på at flere finner det interessant å vite hvordan vi opererer og presterer i forhold til miljø og samfunn. Gjennom en evaluering av miljørapporten for 2012, kom det fram at vi ikke har vært flink nok til å bruke miljørapporten internt slik vi hadde tenkt. Dette er en problemstilling vi tar på alvor, og vi vil gjennom målrettet arbeid sørge for at miljørapporten vil bli godt forankret i hele organisasjonen. I tillegg til oppdatering av elementer fra foregående rapport er også bedriften sitt forhold til samfunnsansvar og arbeidsmiljø viet oppmerksomhet i denne rapporten. I denne utgaven av miljørapporten har vi valgt å utelate bedriften sine målsetninger for miljøarbeid, da disse gjengis i sin helhet i en egen miljøplan. Miljørapporten for 2012 ble i sin tid utarbeidet av Henny Førde, som den gangen hadde dette prosjektet som sommerjobb før hun skulle fullføre sitt masterprogram Marine Coastal Development ved NTNU. Etter fullførte studier ved NTNU, har Henny blitt ansatt i Måsøval Fiskeoppdrett AS. I starten av sin karriere hos Måsøval Fiskeoppdrett AS var Henny ansatt som røkter ved settefiskanlegget, for så senere å gå over i en stilling som biologisk controller for hele selskapet. En naturlig del av hennes stilling har vært å ha hovedansvaret for utarbeidelsen av dette dokumentet. Miljørapporten er utarbeidet i samarbeid med øvrige ansatte. Vi vil rette en stor takk til Henny og alle som har bidratt for godt utført arbeid. Måsøvalen Lars Måsøval Daglig leder 4 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

5 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 5

6 Innledning Om konsernet Oppdrett av laks og ørret har siden 1970-tallet vokst til å bli en av Norges største eksportnæringer. Fiskeoppdrett er derimot ikke en ny næring verken i Norge eller resten av verden. Allerede på 1800-tallet ble lakseyngel klekket i klekkeri i Norge og satt ut i elver for å styrke forvaltningen av de lokale laksestammene. På sekstitallet ble interessen for oppdrett for salg startet med utsett av regnbueørret, og i 1969 ble den første laksesmolten satt i sjøen. Måsøval Fiskeoppdrett AS er en familieeid bedrift som har drevet med fiskeoppdrett siden Bedriften ble opprettet av Edvin Måsøval og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval. Bedriften startet med oppdrett av regnbueørret, og senere med laks i De siste 15 årene har produksjonen økt betydelig gjennom organisk vekst, oppkjøp og tildeling av en konsesjon. Måsøvalkonsernet har i dag ni matfiskkonsesjoner og to settefiskanlegg lokalt på Hitra og Frøya (hvorav ett er i drift) og er en av tre mindre familieeide oppdrettsaktører i sin region. I 2013 og 2014 var slaktevolumet på henholdsvis 8584 og tonn sløyd laks. Måsøval hadde i løpet av de to årene drift på 7 lokaliteter for matfiskproduksjon av laks, hovedsakelig på Frøya, men også på Nord-Møre (se produksjonsperiode for alle anlegg, vedlegg 1). Slaktevolum (tonn sløyd) MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

7 countries (LIFDCs) (from 4.9 to 10.9 kg), developed regions still have higher levels of consumption, although the gap is narrowing. A sizeable and growing share of fish consumed in developed countries consists of imports, owing to steady demand and declining domestic fishery production. In developing countries, fish consumption tends to be based on locally and seasonally available products, with supply driving the fish Bakgrunn for en miljørapport chain. However, fuelled by rising domestic income and wealth, consumers in emerging Verdens befolkning har aldri hatt så sterk vekst i antall noe som betyr at vi må få marine proteiner og fettsyrer fra economies som den gjør are i dag. experiencing Dette stiller a krav diversification til økt større of the types of fish available owing to an increase matproduksjon in fishery enn tidligere. imports. Den positive økonomiske veksten globalt medfører i tillegg økt konsum av kjøtt og fisk. Proteinkildene fra landbruket vil ikke kunne vokse i takt med befolkningsøkningen. Fiskeriene har nådd en grense for hvor mye fisk som kan beskattes fra naturlige bestander, Figure 1 World capture fisheries and aquaculture production andre kilder. Det er her havbruk kommer inn i bildet. For å kunne brødfø verdens økende befolkning er havbruk essensielt. Proteiner og fettsyrer fra fisk i kostholdet og økt konsum av fisk er et av de nasjonale kostholdsrådene og råd utgitt fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). Million tonnes Aquaculture production Capture production Figur 1 Statistikk fra Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) Figur 1 viser FAO estimat for verdens fangst av fisk og akvakulturproduksjon de siste 60 år, hvor den totale akvakulturproduksjonen utgjorde 66,6 millioner tonn i ,3 millioner tonn av denne produksjonen kom fra Norge. I følge rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050», for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) i 2012, har norsk havbruk i 2050 potensiale til å produsere 5 millioner tonn laks og ørret, mot 1 million tonn i Omsetningsverdien til denne produksjonen er estimert til 238 milliarder kroner. For å kunne fortsette utviklingen av oppdrettsnæringen, er det svært viktig at det driftes på en måte som gjør at generasjoner etter oss også kan ta nytte av ressursene og næringen. Utviklingen framover må være bærekraftig i evighetens perspektiv. Oppdrettsnæringen har strenge krav fra både myndigheter, kunder, markeder og miljømessig bærekraft er et viktig fokus i alle ledd. Miljømessig god drift gir i tillegg det beste økonomiske resultatet for bedriftene. All industriell matproduksjon setter et miljømessig fotavtrykk. Produksjonen består av mange ledd, helt fra lakserogn til butikkdisken. Dette betyr at miljøaspektet spenner vidt. Fiskevelferd, utslipp av næringssalter, bruk av kjemikalier, og påvirkning av ville bestander, er noen av faktorene som må tas hensyn til for å kunne drive på mest mulig bærekraftig måte. Noen av utfordringene krever også internasjonalt samarbeid, slik som høsting av marine råvarer til fôr. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 7

8 Figur 2 Fra Bellona Miljørapporten er laget for å dokumentere hva Måsøval gjør i forhold til miljøspørsmål og miljøpåvirkning, og vil ta for seg aktuelle temaer som rømming, lakselus, lokalitetsforhold, fiskefôr, kjemikalie- og medisinforbruk, matvaretrygghet og flere andre miljøspørsmål som oppstår i forbindelse med virksomheten. Miljørapporten sammen med Miljøplanen skal være et aktivt redskap internt i bedriften for å jobbe mot fastsatte mål og tiltak på områder som har betydning for at vi driver vår virksomhet innen trygge miljømessige rammer og i tråd med myndighetenes krav. 8 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

9 Rømming Oppdrettslaks som blir produsert i Norge er avlet fra en villaksbestand med tilhold i Nord-Atlanteren, som bærer navnet atlanterhavslaks (Salmo salar). Laksen er anadrom, noe som betyr at den tilbringer deler av livet i ferskvann. Man kan finne atlanterhavslaks i svært mange elver i Norge. Villaksstammen i Norge står i dag ovenfor flere utfordringer. I følge Miljødirektoratet er den største trusselen til villaks i dag parasitten Gyrodactilus salaris. Dette er en flatorm som setter seg på gjeller og hud til lakseyngel i ferskvann. Andre trusler er vassdragsutbygging som endrer eller ødelegger gyteplasser, og overbeskatning og sportsfiske som tar ut oppvandrende gytefisk. Ute i havet er villaksen også påvirket av endringer i det komplekse økosystemet og enkelte forskere mener at næringstilgangen i havet de senere årene er en stor trussel for bestandsutviklingen. Når rømming vurderes som en trussel for villaksen, er dette særlig ut fra et «føre-var» prinsipp med tanke på forandringer i villaksens genetikk hvis rømt oppdrettslaks skulle klare å formere seg med villaks. Oppdrettsnæringen har en nullvisjon på rømming av laks. I tillegg til å ivareta villaks-stammene, betyr rømming tapt produksjon, tapte inntekter, og tap av omdømme. Næringen har opprettet et rådgivende Rømmingsutvalg som skal følge med situasjonen, bidra med forslag til tiltak overfor næringen og være i dialog med fagmyndighetene. Forbruk av an(bakterielle midler i norsk fiskeoppdre8 Antall laks produsert Millioner Kilo ak(v substans Figur 3 Grafen viser utviklingen i produksjon av oppdrettslaks (høyre side, tall oppgitt i millioner) og hvor mange rømt oppdrettslaks som er rapportert (venstre side, Produsert tall oppgitt biomasse i tusener) de tilsvarende Kilo an;bio;ka årene. Tallene er hentet fra Fiskeridirektoratets statistikkbank. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at rundt laks ble rapportert rømt fra oppdrettsanlegg i 2013 fordelt på 19 episoder. Mengden tilsvarer 0,05 % av totalt antall produsert laks. I 2014 var antallet Selv om rømmingstallene er lavere enn tidligere år og utviklingen går i rett retning, spesielt sett i forhold til produksjonsveksten i næringen, er rømming og lakselus to store utfordringer for oppdrettsnæringen i dag. Det skjer et betydelig Forskning og Utvikling (FoU)-arbeid for å finne miljømessig gode løsninger på disse utfordringene. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 9

10 Årsaker til rømming Verdens befolkning har aldri hatt så sterk vekst i antall Forskere fra SINTEF som har sett på innrapporterte rømminger fra norske oppdrettsanlegg. De har funnet at når fisk rømmer skjer det først og fremst i forbindelse med strukturelle feil, flytting av fisk, eller ved ekstreme værforhold. Svikt i teknisk utstyr kan gjøre det mulig for oppdrettslaks å rømme. Det finnes flere årsaker til strukturell svikt, og oppdrettsnæringen må forholde seg til et strengt regelverk. Alle oppdrettere er pliktige til å følge NYTEK-forskriften. Dette er en forskrift laget av Fiskeri- og kystdepartementet for å forebygge rømming fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene. I forskriften står alle krav til hovedkomponenter, som må sertifiseres i henhold til NS-9415 (Norsk Standard for flytende oppdrettsanlegg). Utstyret må godkjennes av akkreditert inspeksjonsorgan som videre rapporterer til Fiskeridirektoratet. Hvis sertifiseringen ikke er godkjent kan ikke anlegget på lokaliteten brukes til akvakultur. Når det gjelder sertifisering av teknisk utstyr (NYTEK) har det skjedd mye de senere årene og næringen fikk ny forskrift 1. januar 2012 som ble implementert i næringen frem til 1. juli Ved matfiskanleggene er det kun nota som skiller oppdrettslaksen fra havet rundt. Det er en rekke hendelser som kan føre til hull i en not og det kan være vanskelig å kunne se slike hull fra overflaten, derfor sjekkes nøtene regelmessig for eventuelle hull eller skader. Dykkere inspiserer både fortøyninger og not for slitasje og hull, og eventuelle avvik rapporteres slik at tiltak kan settes i gang. Inspeksjoner kan også gjøres ved bruk av ROV, en fjernstyrt undervannsrobot, på de stedene det er nødvendig. Lokalitetsklassifisering og risikovurdering Akvakulturdriftsforskriften forplikter alle som driver med oppdrett til å forebygge og begrense rømming, blant annet med å gjennomføre risikovurderinger og systematiske tiltak på bakgrunn av disse. Alle lokaliteter skal klassifiseres før bruk for å kunne dimensjonere anleggene i forhold til bølgehøyde og strømhastighet. Alle våre lokaliteter har blitt individuelt klassifisert og risikovurdert før de har blitt tatt i bruk. De fleste av våre lokaliteter ligger i åpne, eksponerte områder og det er viktig for oss å vite mest mulig om hvilke krefter som kan komme til å påvirke anleggene før utsett av laks. 10 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

11 Lokalitetskategorien er satt sammen av eksponeringsgraden fra både bølge og strøm, og teknisk utstyr må dimensjoneres og sertifiseres ut fra den kategorien lokaliteten havner i. Lokalitet Lokalitetsklasse/ lokalitetskategori (1-4) Bølgeklasser Strømklasser Kattholmen Cc/3 A - Liten eksponering a - Liten eksponering Espnestaren Dc/4 B - Moderat eksponering b - Moderat eksponering Langøya Cb/3 C - Stor eksponering c - Stor eksponering Kistvika Cb/3 D - Høy eksponering d - Høy eksponering Lamøya Cc/3 E - Svær eksponering e - Svær eksponering Fjølværet Db/4 Bukkholmen Cc/3 Vi har også utarbeidet en risikovurdering for rømming tilpasset hver lokalitet, som lages av lokalitetsleder, røktere og kvalitetskoordinator. I denne blir sannsynlighet for farer, forebyggende tiltak og risiko ved ulike farer vurdert individuelt. Sannsynlighet og alvorlighetsgraden for en hendelse er det som, i en slik vurdering, utgjør samlet risiko for en fare. Slik kan vi se hvor det er nødvendig med tiltak eller skjerpet kontroll. Et sjøanlegg består av fire hovedkomponenter; flytekrage, nøter, fortøyninger og flåte. Det skal for hovedkomponentene foreligge brukerhåndbøker som beskriver ettersyn og vedlikehold. Det skal også foreligge brukerhåndbøker for ekstrautstyr. Ekstrautstyr er definert som utstyr som er plassert slik i anlegget at ved feil bruk kan utgjøre en fare for rømming. Ut i fra brukerhåndbøkene er det av selskapet utarbeidet sjekklister som tilfredsstiller regelverket for ettersyn og vedlikehold av anlegg. Tilsyn og revisjoner utført av Fiskeridirektoratet i 2013 og 2014 har ikke gitt vesentlige avvik verken på matfisk eller settefisklokaliteter. Ingen rømmingshendelser hos Måsøval Heller ikke i løpet av 2013 og 2014 ble det registrert rømming fra våre anlegg, og slik har det vært helt siden oppstarten. Vi er svært fornøyde med å ikke ha opplevd rømmingsepisoder, men det betyr ikke at vi senker skuldrene av den grunn. Vi har en nullvisjon når det gjelder rømt oppdrettslaks og vi holder oss alltid til de gjeldene tekniske krav og rutiner. Vi fortsetter med å gjøre vårt beste med de tiltakene vi allerede har, i tillegg følger vi godt med på den tekniske utviklingen. Hos Måsøval utfører vi dykkerinspeksjoner av alle anlegg med 4-6 ukers mellomrom som forebyggende tiltak mot rømming. Hvis uhellet likevel skal oppstå har vi gode rutiner for beredskap og rapportering. Alle våre ansatte har fått opplæring når det gjelder prosedyrer og avviksrapportering, og vi holder en lav terskel når det gjelder disse rapporteringene slik at vi får samlet nødvendig informasjon om anleggene våre. For å gjøre det lettere for de ansatte som skal ta i bruk utstyret på anleggene har vi brukerhåndbøker for alle flytekrager, nøter, fortøyninger og flåter. Vi har også utarbeidet en beredskapsplan for rømming i henhold til Akvakulturdriftsforskriften, som gir en instruksjon om varsling og gjenfangst hvis uhellet skjer. I tillegg til den interne beredskapsplanen ble det i 2014 gjort avtaler med lokale aktører i næringen om felles beredskap ved en eventuell rømming. På alle våre lokaliteter ble anleggssertifikatene godkjent i henhold til NYTEK-forskriften innen fristen 1. juli 2013, noe som var et av målene for 2013 angående rømming. Nullvisjonen angående rømming er noe vi alltid vil strebe etter, og vi har de siste årene fortsatt med våre forebyggende tiltak som jevnlige dykkerinspeksjoner og risikovurderinger. Med tanke på opplæring av nye ansatte ble det i 2013 laget en opplæringsplan som skal sørge for at våre ansatte har et godt grunnlag for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver på en trygg og sikker måte. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 11

12 Lakselus Lakselus er et parasittisk krepsdyr som lever og formerer seg på laksefisk. Som mange andre organismer i havet starter lakselusa sitt liv som plankton i vannmassene, hvor den følger strømmene i havet. Dette gjør at lakselus kan spres utover store områder, og den finnes i dag i nesten alle hav på den nordlige halvkule. Lakselusa har ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Når den finner en vert fester den seg til fisken og omdannes til et voksent individ. Den kan gnage seg fast eller bruke føttene til å bevege seg rundt på fisken til den har formert seg. Hun-individene lagrer så eggene i lange eggstrenger som er lette å få øye på. Fordi hunnlus bærer disse eggene som videre blir til nye individ, er det arbeidet med å holde nivåene av disse ned på et minimum som er hovedfokus. Lakselus tåler ikke ferskvann, og faller derfor av når villaksen går opp i elven for å gyte. Nasjonal handlingsplan mot lakselus Samtlige norske havbruksselskaper fra nord til sør samarbeider for å begrense omfanget av lakselus. Som en del av dette samarbeidet har næringen etablert en felles handlingsplan mot lakselus. Hovedmålene for handlingsplanen er: Redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkninger på fisk i akvakultur og i frittlevende bestander minimaliseres. Holde forekomsten av lakselus i produksjonsanlegg på et lavt nivå i samsvar med luseforskriften. Bekjempe resistensutvikling. Handlingsplan mot lakselus er organisert som et prosjekt, hvor hele landet er delt inn i 17 subregioner: 12 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

13 Måsøval Fiskeoppdrett AS sine matfisklokaliteter er lokalisert i det som kalles subregion Midtnorge Sør. I november 2010 inngikk alle oppdrettsaktørene i denne regionen en samarbeidsavtale for bekjempelse av lus. Denne samarbeidsavtalen innebærer blant annet et sonesamarbeid for regionen. Med sonesamarbeidet er det etablert egne soner for de ulike generasjonene, med felles utsett av fisk og felles brakklegging for alle selskapene. I desember 2012 ble den inngåtte soneavtalen revidert. Revideringen førte til færre og større soner, noe som gjør at oppdrettsnæringen står enda sterkere i kampen mot lusa. Lus 2013 og desember 2012 fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg gjeldende fra 1. januar Den nye forskriften innebærer blant annet endrede krav til telling av lakselus og grenser for lakselus og tiltak. I den nye forskriften heter det at i akvakulturanlegg med flere enn tre merder skal minst halvparten av merdene undersøkes hver gang, på en slik måte at man gjennom to ordinære tellinger får undersøkt alle merdene i akvakulturanlegget. En annen vesentlig endring er at man nå må forholde seg til en absolutt grense på maksimalt 0,5 kjønnsmodne hunnlus, mot tidligere der 0,5 kjønnsmodne hunnlus ble akseptert som en tiltaksgrense. Mellom januar og juni 2013 ble det fra Mattilsynet rapportert om lave lusetall for Trøndelag og Møre og Romsdal, og det ble også registrert lite lus på utvandrende villaks fra undersøkelser i området utført av Havforskningsinstituttet. Dette skyldes i hovedsak lave temperaturer i havet og stor ferskvannstilførsel, men også en god koordinering av avlusinger blant oppdretterne. På høsten var situasjonen en annen, der sjøtemperaturen var høyere enn normalt og det ble registrert mye lus, spesielt i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Temperaturen var relativt høy gjennom hele 2014, noe som førte til økt smittepress og større behov for medikamentelle behandlinger, ifølge Asgeir Østvik fra Havbrukstjenesten AS som leder det koordinerte arbeidet med lus i Midt-Norge Sør. Lakseluspopulasjonen har i denne perioden også utviklet nedsatt følsomhet for flere aktuelle badebehandlingsmidler, noe som gir behov for flere behandlinger per lokalitet. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 13

14 Gjennomsnittlig utvikling av lakselus på oppdrettsanlegg på Nordmøre og Sør-Trøndelag, samt sjøvannstemperatur i 2013 og Lusebekjempelse I rapporten fra overvåkingsprogrammet Veterinærinstituttet kjører for Mattilsynet på utviklingen av lakselusens resistens mot legemidler, fremkommer det at det i 2014 ble foreskrevet i gjennomsnitt 5,05 behandlinger av ulike lakselusmidler pr anlegg i Norge. Tilsvarende tall for 2013 var 2,95. For Måsøval Fiskeoppdrett AS sitt vedkommende var gjennomsnittstallet 2,6 i 2014 og 3,2 i Altså er trenden for Måsøval Fiskeoppdrett sitt vedkommende motsatt av gjennomsnittet på landsbasis. Dette er ikke noen overraskende trend, da vi vet at produksjonen i oddetallsår foregår på lokaliteter hvor vi tradisjonelt har opplevd høyere smittepress med lus enn i partallsår. Ved alle medikamentelle avlusinger gjennomført i 2013, ble det kun benyttet Alphamax og Salmosan som avlusingsmiddel. I løpet av 2014 har vi i tillegg tatt i bruk Slice og hydrogenperoksid i den medikamentelle kampen mot lusa. Mer informasjon om de ulike legemidlene brukt til avlusing i kapittelet om kjemikaliebruk. Lakselusa sin evne til å utvikle resistens mot kjemiske midler er en stor utfordring og krever at de kjemiske midlene benyttes med forsiktighet. Måsøval Fiskeoppdrett AS tror derfor det er vanskelig å kontrollere lusenivåene kun basert på kjemiske avlusingsmidler. Man må sørge for å redusere medikamentbruken til et minimum ved hjelp av ikke-medikamentelle virkemidler. Foruten bruk av leppefisk ble det i 2014 tatt i bruk luseskjørt ved to lokaliteter. Luseskjørt er en fysisk barriere rundt merden, som hindrer at lakselus driver inn i det øverste vannlaget. Luseskjørt kan bli et godt verktøy, men krever fortsatt utvikling og utprøving, - spesielt når det gjelder løsninger for innfesting og renhold. I løpet av 2014 gjennomførte Måsøval en avlusing i form av børsting/spyling (Skamik). Metoden krever mer utvikling for å fungere optimalt, men benyttet på riktig måten tror vi dette kan bli et nyttig verktøy mot lusa. Det aller viktigste og beste virkemidlet mot lus vil, etter vårt skjønn, være korrekt bruk og røkting av rensefisk. Konsernet er innovative i kampen mot lakselus og er villige til å utprøve nye ikke-medikamentelle verktøy i kampen. 14 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

15 Lokalitetsforhold Oppdrettsnæringen har, som de aller fleste industrier, utfordringer når det kommer til næringssaltutslipp. Slik er det med all type naturbruk, både på land og i vann. Næringssaltutslippene kommer i hovedsak fra ekskrementer og fôrspill. Denne miljøpåvirkningen overvåkes i dag nøye gjennom hyppige og grundige miljøundersøkelser ved alle oppdrettsanlegg i Norge. Det meste av utslippene som kommer fra oppdrett finnes allerede naturlig i vannmassene. Fra ekskrementer og fôrspill løses det opp nitrogen og fosfor som går inn i næringskjeden igjen ved at det gir næring til plankton og organismer som spiser ved å filtrere vann. Strømhastighet og utskiftning av vannmasser, samt næringspartiklenes størrelse, har mye å si for hvor partiklene som slippes ut fra anlegget havner. Hvis det oppstår store konsentrasjoner av disse næringsstoffene kan det skje algeoppblomstringer som kan forstyrre den naturlige balansen i økosystemet. Overfôring kan også føre til at fôr som ikke blir spist av fisken legger seg på havbunnen og gjør forholdene dårligere for organismer som lever der. MOM-undersøkelser Bedriftene har selv ansvaret for å gjennomføre akkrediterte undersøkelser av havbunnen under oppdrettsanleggene og rapportere inn resultatene til Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen kalles for en MOM-undersøkelse (Matfiskanlegg Overvåkning og Modellering) hvor bunnforholdene rundt anlegget blir analysert i henhold til Norsk Standard (NS 9410). Det undersøkes i umiddelbar nærhet av anlegget (MOM B), og et stykke unna i resipientsonen (MOM C) hvis det er behov for en utvidet undersøkelse. Undersøkelsen innebærer at det tas prøver av sedimentet på havbunnen, hvor det blir sett på både dyreliv og kjemiske og sensoriske parametere. Oksygennivå, strømhastighet, algekonsentrasjon, temperatur, ph og salinitet er noe av det som kan måles ved en slik undersøkelse. Hvilke og hvor mange dyr som lever i sedimentet gir en god indikasjon på hvordan bunntilstanden er. Det blir hentet opp prøver fra havbunnen på flere utvalgte punkter ved anlegget for å gi mest mulig oversikt over området. Prøvene består både av det som ligger på overflaten, men også et lite stykke ned i sedimentet. I sedimentet er det vanlig å finne bunngravende børstemark som lever av nedfallsstoffer. Det finnes veldig mange arter av denne dyregruppa som lever over hele verden. Hvis tilstedeværelsen av børstemark er stor kan det være et tegn på at det er mye mat tilstede, noe som vil si at det synker ned mye nedfallsstoffer i området. Når disse stoffene brytes ned av børstemarkene vil phverdien i vannet synke fordi organismene i prosessen forbruker oksygen og avgir karbondioksid. Lav ph og lavt oksygennivå er derfor også en indikasjon på at bunnforholdene påvirkes av fiskeoppdrett. Ved de sensoriske målingene ser man på konsistensen og lukten til sedimentet. Myk og løs konsistens og sterk lukt kan indikere at mye nedfallsstoffer har lagt seg på bunnen. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 15

16 Bunntilstand Bunntilstanden beregnes ut fra MOM-undersøkelsen innenfor fire kategorier hvor tilstand 1 er best (lite påvirkning) og tilstand 4 er overbelastet. Ved overbelastning kan anlegget bli pålagt å ligge brakk i en lengre periode til tilstanden er forbedret. Undersøkelsene gjøres både før og under produksjonen, for hele tiden å holde øye med miljøpåvirkningen. Lokalitet Tilstand i 2012 Tilstand i 2013 Tilstand i 2014 Langøya 1 Fjølværet 1 1 Bukkholmen Lamøya 1 1 Espnestaren 1 1 Kistvika 2 4 (apr), 2 (sept), 2 (des) Laksåvika 1 Før et oppdrettsanlegg kan tas i bruk må den planlagte lokaliteten undersøkes nøye for å kunne bli godkjent for bruk. Dette er med tanke på både rømming og annen påvirkning av det ytre miljø. Det gjelder å finne en godt egnet plass som gir muligheter for god vanngjennomstrømming, men som samtidig ikke er så eksponert at det er fare for at anlegget kan ødelegges av naturkreftene. De fleste anleggene våre er plassert på eksponerte områder i havet (se kapittel om rømming for klassifisering) hvor det er god havgjennomstrømning, noe som gjør at havbunnen er mindre utsatt for oppsamling av næringsstoffer fra produksjonen. Når lokalitetene er utslaktet er vi pålagt å alltid å legge inn to måneder brakklegging før neste utsett av fisk. Ved et av våre anlegg, Kistvika, ble det oppdaget en miljøoverbelastning gjennom en MOM-B-undersøkelse med tilstand 4 våren Det ble avdekket at anlegget var feilplassert i forhold til tillatelsen og tiltak ble igangsatt. Lokalitetsplasseringen ble rettet opp og nytt utsett høst 14 ble plassert i en del av anlegget der det ikke hadde vært produsert fisk tidligere. Driften med stålanlegg ble avviklet til fordel av ringer, da bruk av ringer ble vurdert som mer miljøvennlig for lokaliteten. Det ble videre inngått en oppfølgingsavtale med Fiskeridirektoratet om MOM- B-undersøkelser med 3 måneders intervall til tilstand 2 i den gamle delen av anlegget ble oppnådd. Allerede i desember, seks måneder etter brakklegging, hadde tilstanden blitt redusert til tilstand 1. For å være på den sikre siden ble de allikevel gjort avtale med direktoratet om en ny prøve i mars Det ble i tillegg igangsatt en utvidet MOM-C-undersøkelse på lokaliteten. Disse ventes ferdigstilt innen august MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

17 Fôring og fôringredienser Voksen laks er naturlig et rovdyr som ligger høyt oppe i næringskjeden. Blant kosten hos villaks i sjøen finnes sild, lodde, blekksprut og forskjellige krepsdyr. Oppdrettslaksen sitt fôr er basert på laksens naturlige kost og består av proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og pigment. Mye forskning er gjort på dette området for å finne den beste sammensetningen av ingredienser som passer til fiskens opptak og biologi. I starten bestod fôret av kun fiskemel, fiskeolje og hvete, men forskere har i dag kommet frem til at mye av dette kan erstattes av andre vegetabilske råvarer. Dette er godt nytt for andre ville bestander som sardin og lodde, som blir fisket for å bli til fiskemel og fiskeolje. Bruken av vegetabilske råvarer er noe av grunnen til at fiskemelproduksjonen har forholdt seg relativt stabil i forhold til den økte lakseproduksjonen. Marine fôringredienser Fiskemel og fiskeolje blir i hovedsak laget av kortlevde beinfisk som sjeldent blir brukt til menneskelig forbruk. Denne fisken kommer både fra Sørøst-Stillehavet og Nord-Atlanterhavet. I tillegg brukes også avskjær fra andre fiskerier. Fôret tilsettes også pigmenter og antioksidanter. Pigmentet som tilsettes kalles astaxanthin og finnes naturlig i raudåte og marflo, som er en del av den naturlige dietten til laks. Det er derfor laksen har den røde fargen. Antioksidantene blir tilsatt blant annet for å hindre at fôret blir dårlig ved oppbevaring og er alle godkjente til bruk i fôr. Mye av fôret består av planter og vegetabilske råvarer. Det er derimot nesten umulig å inkorporere de viktige og sunne omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som kun kommer fra marine kilder, uten å bruke fiskeolje i fôret. Dagens fiskeoljebruk sikrer laksen tilstrekkelig omega-3. Vegetabilske fôringredienser De vegetabilske ingrediensene ble ønsket tilsatt i fôret på grunn av den marine råvaremangelen og ujevn tilgang på fiskemel og olje, og har vist seg å fungere like godt for laksens vekst. De ulike vegetabilske råvarene har blitt nøye testet ut med tanke på om fisken i det hele tatt kan ta opp næringen gjennom fordøyelsen. Hvis man ser på bestanddelene på molekylnivå består proteiner av de samme 20 aminosyrene i alle organismer, plante som dyr. Også her er grunnprinsippet at råvarene skal komme fra bærekraftige avlinger. Fôrprodusenter i Norge er svært nøye med å velge ut råstoffer til sitt fôr. De har strenge regler på hva og hvilke fiskeslag som brukes, og alt råstoff skal komme fra bærekraftige, kvoteregulerte fiskerier. I følge den internasjonale fiskemel og fiskeoljeorganisasjonen IFFO har produksjonen av fiskemel og fiskeolje vært stabil de siste 20 årene, dette til tross for den økte oppdrettsfiskproduksjonen. På global basis har de estimert at det blir produsert 5 million tonn fiskemel og 1 million tonn fiskeolje ut fra 22 millioner tonn råmateriale, både fra såkalt industriell fisk og fiskeavskjær fra andre fiskerier. Til sammenligning har forskere estimert at ca. 38 millioner tonn fisk som tas ut av havet er bifangst og utkast som ikke blir rapportert. I noen land produseres det genmodifiserte planter hvor genene i planten er omgjort på en måte som gir bedre vekst eller resistens mot skadedyr. I Norge er det i dag lov å bruke disse plantene i produksjon av fôr, men av forbrukerhensyn blir ingen genmodifiserte planter brukt på dette tidspunktet i produksjon av fôr i Norge. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 17

18 Fôrutnyttelse og fôrfaktor Fisk og andre vekselvarme dyr generelt kan konvertere energi fra mat til muskelvekst mer effektivt enn varmblodige dyr. Dette er fordi mindre energi går til å holde en stabil, høy kroppstemperatur. Vannlevende dyr trenger heller ikke bruke mye energi på å motstå tyngdekraften, ettersom den flyter fritt i vannmassene. Når fisken i tillegg blir fôret, og ikke trenger bruke energi på å lete etter mat, er den som skapt for matproduksjon. Hvor mye laksen vokser avhenger også i stor grad av genetiske forutsetninger og størrelsen i utgangspunktet. Høyere temperatur i vannet øker metabolismen til fisken og gjør at den spiser mer og vokser raskere. Sammensetningen av fôret, og hvor god fordøyelsen fungerer, kan være veldig individuelt og Fish-In-Fish-Out De vegetabilske ingrediensene ble ønsket tilsatt i fôret på grunn av den marine råvaremangelen og ujevn tilgang på fiskemel og olje, og har vist seg å fungere like godt for laksens vekst. De ulike vegetabilske råvarene har blitt nøye testet ut med tanke på om fisken i det hele tatt kan ta opp næringen gjennom fordøyelsen. Hvis man ser på bestanddelene på molekylnivå består proteiner av de samme 20 aminosyrene i alle organismer, plante som dyr. Også her er grunnprinsippet at råvarene skal komme fra bærekraftige avlinger. Måsøval sine fôrleverandører Måsøval er opptatt av at fôret vi kjøper har god kvalitet, gir lav fôrfaktor, og består av gode næringsstoffer som høstes bærekraftig. I 2013 ble fôret vårt i hovedsak levert av BioMar som er en av de største fiskefôrprodusentene i Norge. De har gjennom flere år utviklet systematikk og metodiske verktøy for å sikre bærekraftig produksjon gjennom sitt BioSustain-program, og er sertifisert som bærekraftig etter den nye standarden ProSustain fra Det Norske Veritas. De marine råvarene kommer fra Norge, Danmark, Island, Peru, Chile og USA, som alle er land med godt bestandsregulert fiske. BioMar har flere krav til sine leverandører, blant annet at råvarene skal komme fra lovlig og registrert fiske, og at det skal være mulig å spore råvarene gjennom forsyningskjeden. Fôrinnhold De marine råvarene til BioMar består av fiskemel, fiskeolje og krill. Vegetabilske råvarer er soyakonsentrat, hvetegluten og hvete, rapsolje, maisgluten og solsikke. Andre tilsetninger er pigment, vitaminer og mineraler. I 2013 bestod 11 % av fiskemelet og 29 % av fiskeoljen av råvarer hentet fra avskjær fra fiskeri og filetproduksjon av blant annet sild. Fôret fra BioMar er tilpasset de ulike livsstadiene til laksen, og sammensetningen varierer derfor ut fra hvilket behov fisken har i de ulike stadiene. Når laksen er liten inneholder påvirker også vekst. Stress kan i visse tilfeller gi dårligere appetitt og vekst, så derfor er det viktig for oppdretteren å påføre fisken minst mulig stressende situasjoner. Fôrfaktor er et mål på hvor mange kilo fôr som brukes til å produsere ett kilo laks. Det å holde dette målet nede er bra for både produsent og miljø. Fôr er en av de største utgiftene i produksjonen og riktig bruk er høyt prioritert både av økonomiske og miljømessige grunner. Overfôring kan føre til dårligere vannkvalitet og at overflødig fôr synker til bunnen. I noen land produseres det genmodifiserte planter hvor genene i planten er omgjort på en måte som gir bedre vekst eller resistens mot skadedyr. I Norge er det i dag lov å bruke disse plantene i produksjon av fôr, men av forbrukerhensyn blir ingen genmodifiserte planter brukt på dette tidspunktet i produksjon av fôr i Norge. BioMar lanserer hvert år en bærekraftrapport for sin bedrift med status og progresjon i deres BioSustain program. Rapporten for 2013 la vekt på økt bærekraft gjennom globalt samarbeid. Global Salmon Initiative er et slikt samarbeid mellom ledende produsenter av oppdrettslaks hvor medlemsselskapene forplikter seg å følge kravene i Aquaculture Stewardship Council s standarder for lakseoppdrett. Det at BioMar forplikter seg til denne standarden gjør det også enklere og legger grunnlag for oppdrettsbedrifter å oppnå en ASC-sertifisering. Som GlobalG.A.P sertifisert selskap stiller Måsøval krav om at fôrleverandørene har samme miljøsertifisering. fôret mer marine ingredienser enn når laksen er større. I tillegg til vanlig fôr produserer de også et spesialtilpasset fôr designet for hurtig vekst i varmere perioder, og et fôr tilsatt krill. Artene som brukes i de marine ingrediensene varierer mellom fiskemel og fiskeolje. I 2013 bestod fiskemelet for det meste av anchoveta fra Peru og nordsjøsild, i tillegg til kolmue, avskjær, og lodde. Fiskeoljen var i hovedsak basert på avskjær og anchoveta, men også menhaden, lodde og tobis. 18 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

19 Vektet sni) av ingredienser i fôr fra BioMar justert for op7mert fôrfaktor 100 % 90 % ,9 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % ,1 9,7 36,7 Binder / andre råvarer Vegetabilsk olje Marin olje Vegetabilsk protein Marint protein 20 % 10 % 0 % ,6 Q Q Q Sporing av råvarer Sporingen av råvarene skjer ved hjelp av et unikt serienummer på hvert fôrparti. Oppdretteren kan ut fra dette serienummeret få mye informasjon om partiet, blant annet: Leverandør Opprinnelsesland Utført transport FIFO-tall for Måsøval Siden mye av fiskemelet og fiskeoljen kommer fra avskjær og en stor andel av fôret består av vegetabilske ingredienser, vil utregningene av FIFO-tall bli betydelig lavere enn hvis fôret ble laget utelukkende av villfisk. Egne utregninger fra BioMar ut fra Måsøval sitt fôrforbruk i første og fjerde kvartal i 2014, viser at mellom 0,57 kg og 1,33 kg villfisk blir brukt til å produsere 1 kg oppdrettslaks, noe som avhenger av hvilken fôrtype som er brukt. Akkumulert Alternative råvarer Ettersom produksjonen av fiskemel og fiskeolje fra fiskerier ikke har mulighet for videre utvidelse, ser BioMar hele tiden etter alternative råvarer til sin fôrproduksjon. Når man høster råvarer som kommer fra langt oppe i næringskjeden, slik fisk er, mister man mye av energipotensialet for hvert ledd. Det optimale er derfor i fremtiden å lete etter råvarer som ligger lengre nede i næringskjeden. Produksjon av fôr med krill er Leveringsdato for råvare/tilsetningsstoff Levert mengde og internt lagringssted (silo, tank) Analysebevis på skipningsprøve og andre analyser mottatt fra leverandør Utført råvarekontroll hos BioMar Næringsinnhold til partiet FIFO for alle fôrtypene blir 0,77 i første kvartal og 0,66 i fjerde kvartal. I utregningen er det estimert at 22 % av villfisken blir til fiskemel og 5 % blir til fiskeolje, og at henholdsvis 24 % og 20 % fiskemel og 40 % og 14 % av fiskeolje i fôret kommer fra avskjær. Tallet blir også justert i forhold til optimert fôrfaktor fra BioMar. allerede i gang hos BioMar, og de ønsker å videreføre denne ressursen. En annen organisme som kan høstes til fordel for marine ingredienser er dyreplanktonarten raudåte. Utfordringen her er å finne gode fangstmetoder. Algeproduksjon for bruk i fôr har også stort potensiale, men er for tiden økonomisk kostbart. Det er også forsket på å få genmodifisert raps og soya til å produsere omega- 3-olje. Spørsmålet er om dette er noe forbrukerne ønsker. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 19

20 Kjemikaliebruk og avfallshåndtering Reseptbelagte legemidler Reseptbelagte legemidler i bruk ved Måsøval er avlusingsmiddel, vaksiner og bedøvelsesmiddel. Avlusingslegemiddelene som brukes ved Måsøval er bademidlene Alphamax og Salmosan, samt hydrogenperoksid. Bedøvelsesmiddelene som er i bruk er Benzoak vet og Aqui-S. Disse brukes for å roe fisken i forbindelse med håndtering av fisken, som ved lusetelling, vaksinering og helsekontroller. Mer om vaksiner i kapittelet om settefisk. Alphamax (deltametrin) er et bademiddel som er giftig for krepsdyr og dreper derfor lakselus som kommer i kontakt med middelet. Det samme gjelder Salmosan (azametifos). I store konsentrasjoner er det vist at hummer og andre krepsdyr blir negativt påvirket av avlusningsmidlene. Havforskningsinstituttet anbefaler allikevel å benytte middelet hvis det er fortynnet til riktig konsentrasjon. Effektene på miljøet skal da være små, men jo mindre som brukes jo bedre. Bruken av avlusingsmiddel i Norge har de siste årene økt. Dette kommer blant annet av økt produksjon av fisk, men også på grunn av en opptrapping av kampen mot lakselus gjennom «Nasjonal handlingsplan for bekjempelse av lakselus på laksefisk» og «Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg». I tillegg er det gitt «Soneforskrifter» som pålegger anlegg i sonene strengere tiltak i lakselusbekjempelsen enn hva som gjelder for resten av landet. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) analyserer hvert år innholdet av legemiddelrester i oppdrettsfisk på oppdrag fra Mattilsynet. Resultatene fra den årlige overvåkningen fra både 2013 og 2014 viser at det ikke ble påvist rester av godkjente lusemidler som overskrider grenseverdier i fiskefileter fra oppdrettsfisk, og at det derfor er helt trygt å spise fisk som er blitt behandlet for lus jf. NIFES. Næringen har et mål om å bruke så lite avlusingsmiddel som mulig, dette er også målsetting hos Måsøval. Bruken avhenger i midlertid i stor grad av svingninger i antall lakselus fra år til år. For å redusere bruken av avlusningsmiddel, vurderes de enkelte middels virkning på lusa før behandling velges. Samtidig jobbes det med alternativer til avlusningsmidler som økt bruk av rensefisk. Les mer om dette under lakselus-kapittelet. Antibakterielle midler Bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen er svært liten. Siden nittitallet og etter innføring av effektive vaksiner, har nedgangen i forbruket vært på hele 99 %. Dette har skjedd tross den økende produksjonen. I følge Folkehelseinstituttet tilsvarer mengden antibakterielle midler som ble solgt i 2013 at kun én prosent av fisken ble behandlet med én antibiotikakur. I en artikkel fra Folkehelseinstituttet som omhandler legemiddelrester i mat kommer det også frem at det ikke er rapportert om funn av antibakterielle midler i kontroller gjort i andre land hvor det importeres norsk laks. I 2014 ble en rapport om antibiotikaforbruk i Norge utgitt av Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkningsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). I følge rapporten ble 87 % av det totale antibiotikaforbruket i Norge brukt til humant bruk, 11 % til landbruk og <2 % til akvakultur. Måsøval brukte i 2013 og 2014 ikke antibakterielle midler i produksjonen. Vi benytter oss heller av forebyggende vaksinering. 20 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

21 Forbruk av an(bakterielle midler i norsk fiskeoppdre8 Antall laks produsert Millioner Kilo ak(v substans Produsert biomasse Kilo an;bio;ka Impregneringsmiddel Begroing av oppdrettsnøter har alltid vært en utfordring for oppdrettsnæringen. Alger og dyr, i hovedsak små dyr kalt hydroider, fester seg til notlinet og vokser i store mengder. Til nå er problemet delvis løst ved å impregnere notlinet med kobber, og delvis/kombinert med hyppig vask av nota. Begroing er en stor utgiftspost for oppdrettere og det forskes stadig på nye metoder for å begrense problemet. Organismene som fester seg til notlinet tetter for maskene i nota, noe som gir dårligere vanngjennomstrømning og mindre oksygen til fisken. Bruk av kobber reduserer mye av dette problemet, men gir dessverre kjemikalieutslipp. Etter hvert vil kobberet sakte vaskes vekk i sjøen. Kobber som sporstoff er nødvendig for alt liv, men i store mengder kan kobber være giftig, og da spesielt for marine organismer. Utslipp av kobber fra impregnering bør derfor reduseres, for å ikke gjøre skade på miljøet. Kobberlekkasje fra impregnering blir påvirket av mange parametere. Arealet på notlinet er en faktor, men i tillegg vil saltinnhold, vanntemperatur og strømningsforhold i sjøen påvirke lekkasjen. Vaskeriene som rengjører nøter må følge strenge regler for håndtering av avfall og avløpsvann regulert i «Forskrift om regulering av forurensning fra vask og impregnering av oppdrettsnøter». Måsøval benytter nøter impregnert med Netwax, produsert av NetKem. Det er utført flere tester av impregneringen, blant annet lekkasjetest og test av giftighet, bioakkumulering og sedimentgraver. Lekkasjetesten ble utført av Thalassa AB, og viste at lekkasjen fra produktet «Netwax» var vel under grenseverdien som er satt av myndighetene. TERRA Miljølaboratorium AS utførte giftighetstesten på oppdrag fra Klima og forurensningsdirektoratet. Denne viste at produktet har moderat til lav giftig. Andre tester gjort på oppdrag av Fiskeridirektoratet viste at det ikke er vesentlig forskjell i opptak/akkumulering av kobber i smolt og fiskemuskel i fisk ved bruk av impregnerte nøter mot uimpregnerte nøter. Selv om mange tester viser gode resultat mener Måsøval at det likevel er viktig å holde kobberbruken nede. For at rensefisken skal fungere stilles krav om rene nøter. Vasking av nøter med hyppige intervaller vil redusere impregneringen og dens effekt. Måsøval vil derfor i tiden fremover vurdere ulike alternativer for impregnering/coating og nødvendigheten av disse opp mot vaskeintervaller av not i sjø. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 21

22 Desinfeksjonsmidler På grunn av risikoen for smitte av sykdom er det strenge krav til hygiene på alle oppdrettsanlegg. Desinfeksjon - og vaskemidler er derfor hyppig i bruk. Måsøval reviderer stadig hvilke produkter vi bruker til dette formålet, både med tanke på effektivitet og brukervennlighet. Midler i bruk bør være så helse- og miljøvennlig som mulig og det arbeides kontinuerlig med substitusjonsvurdering Gjenvinning og avfallshåndtering I Måsøval er vi opptatt av at alt avfall som produseres behandles på riktig måte og at det i størst mulig grad gjenvinnes. På Frøya er det RagnSells AS som er mottagere med tanke på dette. Samtidig skal midlene som benyttes være godkjent av Statens Legemiddelverk og Mattilsynet for bruk i akvakulturanlegg. Måsøval benytter midlene Virocid og Aqua Des. til desinfeksjon. Begge er godkjent til bruk ved oppdrettsanlegg, er biologisk nedbrytbare, og ansees som svært miljøvennlige ifølge Mattilsynet. av avfall. De har utarbeidet en avfallsrapport for de siste årene på oppdrag fra Måsøval. Denne gir en oversikt over gjenvinning av avfall fra anleggene på Frøya. Avfallsrapport for Måsøval Fiskeoppdre4 AS fra RagnSells AS (i tonn) ,079 61,925 35,551 24,703 14,722 5,671 7,73 1,25 2, , ,26 0, ,62 Blandet næringsavfall Polypropylensekker Folieplast Polyetylenavfall Ekspandert og ekstrudert plast Polypropylenavfall Papir, papp og kartong Sekker som brukes til frakt av fôr utgjør en stor andel av avfallet, men omtrent halvparten av fôret leveres fra bulk til bulk. Sekkene er laget av polypropylenplast som gjenvinnes til nye sekker og andre plastprodukter. Papp og papiravfallet blir også resirkulert til ny produksjon av papir og emballasje. Plastavfallet blir brukt til nye bæreposer og søppelsekker, og plastkanner blir til oppvaskbørster og kabelbeskyttere. Trevirke blir kvernet og brukt til biobrensel og metall blir smeltet og gjenvinnet på stålverk. Hvis et oppdrettsanlegg skal flyttes eller ikke lengre være i bruk har næringen en meldeplikt i forbindelse med opprydding av lokaliteten. Forankringer tas opp, og merdene leveres for opphogging ved godkjent mottak og gjennvinnes. Nøtene kasseres hos notleverandøren og tauverk resirkuleres som plast. I 2014 inngikk alle lokaliteter hos Måsøval en avtale med RagnSells om leie av miljøkonteinere for sortering og henting av farlig avfall. 22 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

23 Håndtering av død fisk Animalske biprodukter er materiale fra dyr som ikke er beregnet som mat til mennesker. Bi-produktene fra oppdrett kan bestå av både dødfisk og fiskeavskjær. Materialet blir delt inn i tre kategorier, og det er bestemte regler for hvordan avfallet fra hver kategori skal behandles. Biologisk materiale av Kategori 1 innebærer risiko for dyreog menneskehelse, da det består av materiale som er bærer av sykdommer som er smittsomme for mennesker og dyr. Avfallet kan ikke gjenbrukes og må destrueres eller deponeres. Biologisk materiale av Kategori 2 inkluderer produksjonsdyr som dør på annen måte enn slakting til konsum, og biprodukter fra produksjonen. Avfallet fra kategori 2-materiale kan ikke brukes som fôr til produksjonsdyr, men kan brukes til organisk gjødsel i biogass- og komposteringsanlegg, og som fôr til dyr som ikke senere skal konsumeres av mennesker. For eksempel til dyr i pelsdyroppdrett. Biologisk materiale av Kategori 3 kan være tidligere næringsmidler, som avfall fra fiskerislakterier og matavfall. Dette kan brukes videre til fôr til andre produksjonsdyr. Noen ganger hender det at oppdrettslaks dør før fisken er slakteklar. Det kan være mange årsaker til dette, alt fra stress til sykdom. Det er viktig at den døde fisken blir håndtert på riktig måte for å hindre sykdomsspredning, i tilfelle fisken var syk da den døde. Dødfisk blir derfor hentet opp fra merdene så raskt som mulig og destruert. Dette skjer ved at fisken legges i en ensilasjetank og behandles med organisk syre før massen varmes opp, for å inaktivere sykdomsfremkallende mikroorganismer. Resultatet er kategori 2-materiale, også kalt ensilasje. I fiskerinæringen regnes ensilasjen som kateogri 3-materiale og blir brukt til fôringrediens til nytt fôr, men dette er ikke lov for oppdrettsfisk. Alternativ behandling og anvendelse må derfor finne sted for kategori 2-materiale fra oppdrett. Hos Måsøval blir kategori 2-materiale levert til ScanBio BioKraft Marin AS (tidligere BioKraft Marin). ScanBio BioKraft Marin sørger for å omgjøre biomassen til proteinkonsentrat for pelsdyrnæringen og til brenselsolje. Alternativt kan ensilasjen brukes til klimanøytral biogassproduksjon ved å blande dette avfallet med karbohydrat-rikt avfall fra papirproduksjon. Avfallet fermenteres til metangass og kan brukes som biogass for blant annet gassdrevne busser. Selskapet BioKraft AS bygger Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn som forventes å stå ferdig i løpet av Ved ferdigstillelse av fabrikken vil ScanBio BioKraft Marin levere store mengder avfettet og varmebehandlet kategori 2-materiale til biogassfabrikken. I 2013 ble det levert 404,7 tonn kategori 2-materiale til ScanBio BioKraft Marin fra Måsøval. Dette blir på fabrikken på Selva og varmebehandlet, før olje og protein blir skilt fra hverandre. Lakseoljen utgjør halvparten av energipotensialet fra kategori 2-materialet, og brukes i hovedsak til fyringsolje i fjernvarmeproduksjon, og til produksjon av biodiesel. Proteinet kan brukes både som fôringrediens til pelsdyrnæringen og som biogasssubstrat. Mye av kategori 2-materialet som ble levert i 2013 og 2014 fra Måsøval mellomlagres nå i påvente av fabrikken som skal kunne omdanne dette til biogass. MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 23

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2015 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

PM 2.7 Spyling av not i sjø. Fareområde PM2 Matfisk-vekst PM 2.7 Spyling av not i sjø. Dato: 17.11.2015 Kontaktperson: Berit Johansen Eksempel på beltegående vaskerobot. (Foto: MPI) Vaskerigg som håndteres med kran (Foto: Akvagroup)

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 mesmark@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no 10. mars 2009 Strategi for bærekraftig havbruk innspill

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 Nummer 03.01 Tittel BEREDSKAPSPLAN FOR RØMMING Firma Helgeland Havbruksstasjon Avdeling Dønna og Storskala Kategori Drift Ansvarlig Avdelingsleder

Detaljer

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hva er NYTEK Hvilke krav stilles Status og erfaringer Veien videre - utfordringer NYTEK

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015)

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015) Innst. 201 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:38 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om minimum

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK-kurs FHL 2011.12.14 NYTEK - Utfordringer Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK fra først til sist Revisjon av standarden NS 9415 Revisjon av NYTEK-forskriften Rømmingskommisjonen

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD Bærekraftig vekst uten at det går på bekostning av miljø, fiskehelse og fiskevelferd Sett fra merdkanten Carl-Erik Arnesen Adm.direktør Firda Seafood AS Frisk Fisk konferansen

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE DEN BLÅ MATREVOLUSJON LITTERATURHUSET, OSLO 27.JAN 2015 Foto: Worshiphousemedia.com Solveig van Nes LEDER HAVBRUK Hvorfor dyrke havet? Hvordan viktige bærekraftsindikatorer

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Nye utfordringer og løsninger for avlusing Nye utfordringer og løsninger for avlusing 06.02.09 Trude Bakke Jøssund Nord-Trøndelag og lusekontroll Startet med samordnet vinter-våravlusing allerede i 1992 Har 100 % rapportering av lusetellinger Har

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen Enkeltoppdagelser og noe som går igjen Lars André Dahle Innhold Samsvar i forbindelse med utstedelse av anleggssertifikat Klasse 0 sertifikater for nøter Flåter - produktsertifiseringsbevis og sertifikater

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Forvaltning av rømt fisk

Forvaltning av rømt fisk Forvaltning av rømt fisk Tor-Arne Helle Oslo 8.10.2014 Tema Tilnærming rømming Rømt laks - ansvarsområder Observasjoner avvik Forståelse av regelverk Videre arbeid Rømmingssituasjonen Utfordring og tilsynsstrategi

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Eksempler på fareområder Anlegget kan bli skadet/få redusert levetid fra leverandør til leveringspunkt/lokalitet.

Detaljer