SAK NR STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING AV SYKEHUSET INNLANDET SAKSGRUNNLAG FOR TEMASAK

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING AV SYKEHUSET INNLANDET SAKSGRUNNLAG FOR TEMASAK Forslag til VEDTAK: Styret tar administrerende direktør sin orientering og vurdering til underretning uten merknader/med følgende føringer:... Brumunddal, 27. august 2015 Morten Lang-Ree administrerende direktør Saksbehandler: Viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Innledning Foreliggende styresak omhandler følgende to prosesser som Sykehuset Innlandet er inne i: 1. Omstilling somatikk 2. Utredning av ny sykehusstruktur/idéfaseutredning Saksforelegget skal tjene som underlag til styrets drøfting av hvordan disse to prosessene skal føres videre. Det er flere forhold som påvirker Sykehuset Innlandet sine prosesser og gjør det aktuelt med en vurdering av hvordan de skal videreføres: Nasjonal helse- og sykehusplan er bebudet lagt frem av regjeringen i løpet av høsten Nasjonal helse- og sykehusplan vil gi rammebetingelser og legge føringer på utviklingen av spesialisthelsetjenesten som Sykehuset Innlandet må forholde seg til. I styresak 108/2008 fra Helse Sør-Øst er det lagt føringer på utviklingen av foretakene som Sykehuset Innlandet har forholdt seg til helt fra utredning av ny sykehusstruktur ble påbegynt i I styresak 46/2015 myker Helse Sør-Øst opp rammebetingelsene i styresak 108/2008. Dette er meddelt helseforetakene i skriv av , jfr orienteringssak nr. 15 i dagens styremøte (Premisser for helseforetakenes utviklingsplaner). I styresaken fremgår at det ikke lenger skal oppfattes som krav eller tolkes som en premiss at akuttfunksjoner for kirurgi og ortopedi som hovedregel skal samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert opptaksområde. Likeledes er det heller ingen premiss eller krav at et sykehusområde normalt skal ha en selvdekningsgrad på prosent. I Helse Sør-Øst sin økonomiske langtidsplan for er byggeprosjekt i Sykehus Telemark og nybygg trinn 1 ved Oslo Universitetssykehus prioritert foran investeringsbehov som følger av tidligfaseplanleggingen i Sykehuset Innlandet. Styreleder i Helse Sør-Øst har senere presisert at dette ikke får innvirkning på prioriteringsrekkefølgen for store investeringsprosjekter hvor Sykehuset Innlandet er prioritet nummer tre etter Østfold og Vestre Viken. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst datert 17. august 2015 (jfr referatsak nr 8 i dagens møte), hvor det fremgår at foretakstilhørigheten til Kongsvinger sykehus sitt opptaksområde skal utredes. Sterkt politisk engasjement omkring sykehusstruktur og ulike modeller i forbindelse med valgkampen før høstens kommunevalg. 1) OMSTILLING SOMATIKK Bakgrunn Styret vedtok i juni 2014 mandat for et utredningsarbeid kalt «Omstilling somatikk» som omfattet ti konkrete fagområder. En arbeidsgruppe leverte på bakgrunn av mandatet en hovedrapport i november 2014 og en tilleggsrapport i april Styret behandlet hovedrapporten i sak og ba om beregninger av areal og kostnader samt faglige konsekvensvurderinger for anbefalt modell. Side 2 av 10

3 Styret behandlet tilleggsrapporten i sak og fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Styret tar tilleggsrapporten fra utredningsarbeidet i somatikk til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør utarbeide en konkret gjennomføringsplan for endringer som kan gjennomføres basert på foretakets faglige vurderinger slik det er skissert i saksfremstillingen. En helhetlig gjennomføringsplan legges fram på styremøtet 3. september Styret tar til orientering at administrerende direktør gjennomfører enkelttiltak i tråd med det som er skissert i saksfremstillingen, herunder: a. Foretaket setter i verk koordinering av ventetid innenfor fagfeltet ortopedi. b. Foretaket endrer organisering av fagområdet habilitering i divisjon Habilitering/rehabilitering til én felles avdeling. c. Styret tar til etterretning at det ikke lenger utføres operasjon av tykktarmskreft ved divisjon Kongsvinger. Styret er meget tilfreds med at divisjonen ut fra en egen faglig vurdering har kommet fram til denne konklusjonen. Det gjenstår etter dette tre divisjoner som operer tykktarmskreft i Sykehuset Innlandet (Gjøvik, Lillehammer og Elverum/Hamar). Styret merker seg at alle disse stedene oppfyller faglige krav og volumkrav som helsemyndighetene har satt for operasjon av tykktarmskreft. 4. Styret ber administrerende direktør utarbeide forslag til høringsdokument for videre endringer som legges fram på styremøte 3. september Styret ber herunder om at det foretas en vurdering av om noen av forslagene i arbeidsgruppens tilleggsrapport representerer så grunnleggende endringer i oppgavefordelingen mellom divisjonene at de hører hjemme i idefaseutredningen for ny sykehusstruktur og ikke i høringsprosessen for Omstilling somatikk. Styret tar administrerende direktør sitt forslag til høringsprosess til foreløpig orientering. Foretaksledelsen har i nært samarbeid med de somatiske divisjonsdirektørene operasjonalisert styrets vedtak og gjennomført nødvendige interne prosesser i perioden april-august Foretakstillitsvalgte er orientert om og har kommet med innspill til arbeidet. Saksframstilling Følgende tiltak er implementert i tråd med styrets vedtak i sak 039/2015: samorganisering av habiliteringstjenestene i Hedmark og Oppland operasjoner av tykktarmskreft ved divisjon Kongsvinger Samordning av ventetid for ortopedi er igangsatt og vil bli implementert i løpet av høsten Administrerende direktør vil foreslå at videre oppfølging av Omstilling somatikk (ref rapporter fra utredningsarbeidet av november 2014 og april 2015) skjer gjennom følgende tre prosesser: 1. Kontinuerlig utviklingsarbeid/interne prosesser 2. Høring høsten Samordning av omstilling somatikk og idéfasen Side 3 av 10

4 1. Kontinuerlig utviklingsarbeid/interne prosesser Administrerende direktør la i sak frem en liste over fagområder og interne prosesser som kan medføre endringer i pasienttilbudet. Flere fagområder kan bli omfattet av utviklingsarbeidet de kommende årene. Mulige løsninger for fagområdene opplistet i sak er drøftet i møter med de somatiske divisjonsdirektørene og med berørte fagmiljøer. Administrerende direktør gjør på bakgrunn av disse drøftingene og i samråd med fagdirektør følgende vurderinger: Vaktordninger Det er gjennomført en vurdering av nåværende vaktordninger innenfor øyesykdommer og øre/nese/halssykdommer (ØNH). Det er per i dag ikke aktuelt å endre vaktordningene innenfor øye og ØNH fordi dette vil få store konsekvenser tilbudet til pasientene. På oppdrag fra Stab Helse utredet en arbeidsgruppe bestående av avdelingssjefer radiologi og fagråd bildediagnostikk vaktordninger i radiologi i Konklusjonen fra arbeidsgruppen var at felles vaktordninger vil være vanskelig å gjennomføre på grunn av mye «hands-on»-oppgaver for radiologene. Helse Midt-Norge har i utredet vaktordninger i radiologi og har konkludert forskjellig fra den interne utredningen i Sykehuset Innlandet. Fagdirektør anbefaler at foretaket etablerer kontakt med Helse Midt-Norge for å vurdere om deres vurderinger og konklusjoner kan være relevante for Sykehuset Innlandets vaktordninger i radiologi. Operasjon av gynekologisk kreft Det er gjennomført en vurdering av nåværende aktivitet og antall operasjoner for livmorhalskreft ved de fire gynekologiske avdelingene i Sykehuset Innlandet. Etter føringer fra Helse Sør-Øst er det kun én type gynekologisk kreft som foretaket selv kan operere (cancer uteri med innvekst <50 % i myometriet). Disse operasjonene utføres ved alle de fire gynekologiske enhetene i dag. Rapporten av mars 2015 om kreftkirurgi fra Helsedirektoratet gir anbefaling om kvalitetsskrav for sykehus som opererer pasienter med livmorkreft. Det anbefales bl.a. at minimum antall operasjoner per kirurg settes til 10 og per avdeling settes til 20. I dag er det kun Kvinneklinikken på Lillehammer som tilfredsstiller anbefalingen om antall operasjoner. I møtet mellom fagdirektør og avdelingssjefer/-overleger ved de fire gynekologiske avdelingene ble det påpekt at operasjon for fjerning av livmor for godartede tilstander har samme prosedyre som operasjon av livmorkreft som opereres i Sykehuset Innlandet. Noen av avdelingene har også relativt få operasjoner av godartede tilstander. Fagdirektør mener at ved å samle pasienttilbudet i foretaket på Kvinneklinikken vil dette kunne gi et bedre helhetlig og robust kvalitetstilbud til pasientgruppen. Imidlertid vil avdelinger som mister tilbudet kunne få utfordringer med å sikre fagkompetanse og beholde/rekruttere spesialister; noe som kan gå ut over andre tilbud ved de avdelingene som mister kreftoperasjonene. Dagens ordning hvor operasjon av kreftpasientene utføres på alle fire gynekologiske avdelinger i foretaket, har hittil gitt et tilfredsstillende tilbud til pasientene. Fagdirektør anbefaler derfor at dagens ordning fortsetter inntil videre. Det forutsettes at den faglige kvaliteten evalueres fortløpende. Side 4 av 10

5 Organisering av brystdiagnostiske sentre (BDS) Det er gjennomført en vurdering av dagens drift ved BDSene ved divisjonene Elverum-Hamar og Lillehammer. Rådgiver Stein Vaaler ved divisjon Kongsvinger har vært «settefagdirektør» i saken. «Settefagdirektør» Vaaler viser til følgende punkter i sin vurdering: BDS Hamar og BDS Lillehammer fungerer godt for kvinnene i hhv Hedmark og Oppland. Vurdering på nåværende tidspunkt tilsier at samlokalisering ikke vil gi verken faglig eller økonomisk gevinst. De økonomiske konsekvensene for stillinger/årsverk og pasientreiser bør beregnes før eventuell beslutning om samlokalisering. Dersom foretaket likevel ønsker å samlokalisere BDSene, bør dette skje på Hamar av hensyn til pasientene. Hamar ligger «midt i» foretakets opptaksområde og vil gi minst reiseulemper for pasientene. Samlokalisering på Hamar vil ivareta nærheten mellom diagnostikk og mammakirurgi som i behandlingen av brystkreft er viktigere enn nærheten mellom diagnostikk og patologi. Administrerende direktør vil følge Vaalers anbefaling om å beholde nåværende lokalisering av de brystdiagnostiske sentraene i foretaket. Organisering av det nukleærmedisinske tilbudet Sykehuset Innlandet har i dag nukleærmedisinsk tilbud på Elverum og Lillehammer med ett legeårsverk per sted. Det er ikke aktuelt å samle tilbudet på ett sted i Innlandet av hensyn til reiseavstander for pasientene. Det har kommet signaler om behov for nukleærmedisinsk tilbud også ved Gjøvik og Hamar uten at dette er vurdert verken faglig eller ressursmessig. Det anbefales at foretaket avventer å vurdere endring av organiseringen av det nukleærmedisinske tilbudet. Pasientforløp og behandlingslinje for slagpasienter Initiativet til å vurdere tiltak som vil bedre pasientforløp og behandlingslinje for slagpasienter kom frem i møtet mellom sentralt medisinsk fagråd og arbeidsgruppen i januar Sørlandet sykehus har i gjennomført en utredning av tilbudet til slagpasienter med delt innstilling mellom videreføring av dagens praksis i tråd med nasjonale retningslinjer eller sentralisering av tilbudet i tråd med internasjonale retningslinjer. Sykehuset Innlandet har et pågående arbeid for å utarbeide en helhetlig behandlingslinje for slagpasienter. Det vises her til foretakets temadag 24. august 2015 som har fokus på dette temaet. Det anbefales at Sykehuset Innlandets fagråd hjerneslag utfordres til å finne løsninger for tilbudet til slagpasienter som vil bedre kvaliteten og pasientforløpet. Pilotering av fagansvar Sykehuset Innlandet har i sin nettverksmodell for de somatiske sykehusene etablert fagråd, områdeansvar og koordineringsansvar for å kompensere for de faglige ulempene ved en geografisk organisasjonsstruktur. Det vises her til styresakene 038- og Side 5 av 10

6 Gjennom utredningsarbeidet i omstilling somatikk og møtene med sentralt medisinsk fagråd fikk arbeidsgruppen tilbakemeldinger som kan tyde på at de eksisterende faglige nettverkene ikke fungerer iht intensjonene. Arbeidsgruppen har derfor foreslått å etablere fagansvar for definerte fagområder som tydeligere ansvar og rolle. Det vises til arbeidsgruppens tilleggsrapport. Det anbefales at Stab Helse innhenter erfaringer fra arbeidet innenfor det eksisterende faglige nettverket; både fra de ansvarlige divisjonene med områdeansvar og/eller koordineringsansvar og fra fagmiljøene på tvers av divisjonene. Eventuell revidering av eksisterende modell for faglig samarbeid og koordinering samt pilotering av fagansvar i tråd med arbeidsgruppens forslag avklares som del av evalueringen. Produksjon av blodprodukter Divisjon Medisinsk service oversendte forslag til løsning for produksjon av blodprodukter 1. juni Forslaget til løsning er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av divisjonsdirektøren. Arbeidsgruppen anbefalte samling av produksjon av blodprodukter til ett sted i Innlandet, men var ikke enige om hvilken lokalisasjon som ville gi den beste løsningen. Fagdirektør har gjennomført flere møter med avdelingssjef og avdelingsoverlege for blodbank. På bakgrunn av arbeidsgruppens forslag og de faglige samtalene anbefales det at produksjon av blodprodukter samlokaliseres på Lillehammer. Kompetanse i akuttmottakene Alle de fem somatiske divisjonene er opptatt av å sikre høyere kompetanse i akuttmottakene slik at pasienter som ankommer akuttmottakene blir vurdert av lege med LIS-kompetanse som et minimum. En foreløpig drøfting med de somatiske divisjonsdirektørene viser at divisjonene kan velge ulike løsninger basert på størrelse, legekapasitet og faglige prioriteringer. Implementering av divisjonenes løsninger skal skje i løpet av høsten Det anbefales at det utarbeides en oversikt som beskriver og begrunner divisjonenes valg av løsning for å sikre at denne er i tråd med nasjonale retningslinjer. 2. Høring høsten 2015 Da arbeidet med Omstilling somatikk ble påbegynt i juni 2014 var det en forutsetning at eventuelle forslag til tiltak som ville engasjere Innlandssamfunnet/lokalsamfunn i Innlandet, skulle være gjenstand for høring. Administrerende direktør vil derfor foreslå at det gjennomføres en høring om samlokalisering av enhetene for fysikalsk medisin og rehabilitering som i dag er lokalisert på hhv Solås/Gjøvik og Ottestad. Ledergruppen i divisjon Habilitering/rehabilitering gir følgende faglige begrunnelse for samlokalisering: En samlet enhet vil bli mer spesialisert, og ha mulighet til å i større grad behandle pasienter med komplekse problemstillinger. Med dagens lokalisering er det flere faggrupper med få fagpersoner, noe som gjør at pasienttilbudet er sårbart. Ved en samlokalisering vil enheten i større grad sikre at pasientene møter den kompetansen som de har behov for til enhver tid. Enheten vil ha mer fokus på kompleks rehabilitering og kan motta større andel pasienter direkte fra de somatiske sykehusene i foretaket Enheten kan «ta hjem» pasienter fra Sunnaas slik at foretaket vil øke selvdekningsgraden og redusere gjestepasientutgiftene Side 6 av 10

7 Innlandet har god dekning av private rehabiliteringsstilbud til pasienter som ikke har sammensatt problematikk og derfor behov for bred tverrfaglig rehabilitering, I tråd med samhandlingsreformen skal enklere rehabiliteringsforløp i større grad utføres av kommunene med veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal i større grad skal ivareta de mest spesialiserte og krevende pasientforløpene og dermed sikre robuste, tverrfaglig fagmiljøer. Administrerende direktør foreslår at forslag til høringsdokument legges fram for styret 23. oktober 2015 med høringsfrist i starten av Samordning av omstilling somatikk og idefasen Øvrige forslag til tiltak i Omstilling somatikk tilrås utredet videre i tilknytning til idefasen for ny sykehusstruktur, jfr nedenstående (eks. akutt-/traumefunksjoner, etablering av elektive behandlingslinjer m.m.). 2) UTREDNING AV NY SYKEHUSSTRUKTUR/IDÉFASEUTREDNING Innledning Formålet med å legge frem saken er å gi styret mulighet til å drøfte hvorvidt rammebetingelsene som det er redegjort for i innledningen av styresaken bør få innvirkning på arbeidet med idéfasen. Det er allerede satt i gang en tilstands-/egnethetsanalyse for Sykehuset Innlandet sin bygningsmasse og det er planlagt igangsatt en aktivitets-/kapasitetsanalyse. Alt øvrig plan- /utredningsarbeid er stilt i bero i påvente av foreliggende gjennomgang av styret. Vurderinger Selv om det planlegges for en ny sykehusstruktur i Innlandet, må en legge til grunn at dagens struktur vil eksistere i minst 10 år fremover. Dette innebærer at en rask medisinsk og medisinteknisk utvikling og stadig høyere krav til faglig kvalitet må ivaretas gjennom dagens sykehusstruktur i en nokså lang tidsperiode. Likeledes må Sykehuset Innlandet håndtere et økonomisk effektivitetskrav på omlag to prosent per år i lang tid fremover innenfor dagens struktur. Styret for Sykehuset Innlandet har vedtatt å utrede tre modeller for den somatiske sykehusstrukturen i Mjøsregionen i tillegg til dagens struktur/0-alternativet. Det er imidlertid ingen stor entusiasme for noen av utredningsmodellene hverken internt eller eksternt/ i politiske miljøer Selv om flere høringsuttalelser viser at det er bred enighet om at dagens sykehusstruktur ikke er faglig eller økonomisk bærekraftig på lang sikt. I tillegg vil flere eksterne forhold påvirke Sykehuset Innlandet sin planprosess slik det er redegjort for i innledningen av saken (Nasjonal helse- og sykehusplan, oppmykning av styresak 108 av 2008, investeringsrekkefølge i Helse Sør-Øst og utredning av foretakstilhørigheten til Kongsvinger sykehus sitt opptaksområde). Side 7 av 10

8 Helse Sør-Øst har lagt som premiss at byggestart for aktuelt prosjekt i Sykehuset Innlandet tidligst kan skje i Med en slik formulering er det rimelig stor sannsynlighet for at byggestart først kan skje senere enn 2022 og uvisst når. Sykehuset Innlandet har derfor god tid på sin planprosess frem til byggestart. I planprosessen til Sykehuset Innlandet er det lagt opp til at valg av sykehusstruktur for Mjøsregionen skal skje i avslutningen av konseptfasen, jfr nedenstående figur. Det er videre lagt opp til at konseptfasen skal være avsluttet ved utgangen av Helse Sør- Øst har opplyst at det må være sammenheng i tid mellom konseptfasen og forprosjekteringsfasen, det vil si at forprosjekteringsfasen må komme rett etter konseptfasen. Dette på grunn av detaljeringsgraden i konseptfasen hvor forutsetninger/detaljplaner vil bli foreldet dersom det blir for langt opphold mellom konseptfasen og forprosjekt. Med byggestart tidligst i 2022 er det stor sannsynlighet for at konseptfasen må skyves ut i tid utover 2019 som opprinnelig planlagt. Med avklaring av sykehusstrukturen i konseptfasen vil Sykehuset Innlandet derfor måtte leve med en uavklart sykehusstruktur i mange år (5-10 år). Når det gjelder den somatiske sykehusstrukturen utenfor Mjøsregionen, er det også behov for avklaringer for å unngå usikkerhet om fremtiden. Sykehuset Innlandet blir med rette ofte utfordret på hvilke ambisjonsnivå foretaket har når det gjelder utvikling av lokalmedisinske sentra. Det er også uheldig med en uavklart fremtidig rolle og funksjon for Tynset sykehus og Kongsvinger sykehus. Innspill til drøfting Med bakgrunn i nye rammebetingelser for Sykehuset Innlandet sin planprosess og foranstående vurderinger, vil administrerende direktør fremme følgende innspill som grunnlag for styrets drøfting av saken i temamøtet: Sykehuset Innlandet bør avklare den somatiske sykehusstrukturen for Mjøsregionen i idéfasen og ikke i konseptfasen, og heller bruke litt lenger tid på idéfasen enn planlagt. Avklaring av sykehusstrukturen vil skape forutsigbarhet omkring utvikling av sykehusene og sykehusstrukturen. Side 8 av 10

9 I og med at dagens struktur vil eksistere i minst 10 år fremover, må det planlegges med endringer i eksisterende struktur før ny struktur er på plass. Disse endringene må være i samsvar med fremtidig sykehusstruktur. Dette kan innebære en trinnvis utvikling. Når vi har god tid på planprosessen og realisering av ny struktur er langt frem i tid, må vi bruke nødvendig tid på å kvalitetssikre at vi utreder de rette modellene. Sykehuset Innlandet har vedtatt å utrede følgende sykehusmodeller for Mjøsregionen: 1 sykehusmodell/hovedsykehusmodell 2 sykehusmodell ett akuttsykehus på hver side av Mjøsa 3 sykehusmodell to akuttsykehus i Oppland og ett i Hedmark (Elverum eller Hamar/Sanderud) 4 sykehusmodell dagens struktur, 0-alternativet Disse fire utredningsmodellene må ikke ses på som vidt forskjellige veivalg som settes opp mot hverandre, men heller se om modellene kan være forenlige. Det må ikke nødvendigvis være noe motsetningsforhold mellom en hovedsykehusmodell og 2, 3 eller 4 sykehusmodell. Det bør derfor være mulig å finne en modell som favner flere hensyn og interesser. Denne tilnærmingen ligger innenfor det vedtaket styret allerede har vedtatt for utredningsmodellene. For Sykehuset Innlandet ligger det en utfordring i å finne en fremtidig sykehusstruktur som kan få oppslutning i Innlandssamfunnet. Dette innebærer at det må søkes etter en fremtidig sykehusstruktur som både er faglig og økonomisk bærekraftig, men også politisk akseptabel i Innlandssamfunnet. Dette vil kreve enda tette integrering mellom Sykehuset Innlandet sin faglige utredningsprosess og den politiske forankringen. For øvrig kan det være hensiktsmessig å bruke betegnelsen «Mjøssykehuset» om alle utredningsmodellene for Mjøsregionen, det vil si at mandatet går ut på å avklare strukturen for det nye Mjøssykehuset (som vil bestå av 1, 2, 3 eller 4 sykehusenheter) Det er viktig å få frem at alle utredningsmodellene vil kreve betydelige investeringsmidler, ikke bare hovedsykehusmodellen som det kan se ut som om mange antar. Utredning av innhold og ambisjoner i lokalmedisinske sentra samt for sykehusene på Tynset og Kongsvinger må skje parallelt med utredningen av sykehusstrukturen for Mjøsregionen. Det antas at Nasjonal helse- og sykehusplan vil gi føringer og rammebetingelser for utviklingen av spesielt Tynset og Kongsvinger. Sykehuset Innlandet må sikre en helhetlig tilnærming av spesialisthelsetjenesten i foretaket som også innbefatter psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering og prehospitale tjenester. Dette er delvis beskrevet i eksisterende planprosess. Administrerende direktør vil komme tilbake til dette i en senere sak. Administrerende direktør sine innspill til styrets drøfting kan etter dette oppsummeres slik: 1. Fremtidig somatisk sykehusstruktur for Mjøsregionen bør forseres og avklares i idéfasen, og ikke i konseptfasen 2. Det må planleggers for en trinnvis utvikling til en ny sykehusstruktur hvor det kan være behov for investeringsmidler underveis 3. Det må foretas en kvalitetssikring av utredningsmodellene hvor en også ser på mulighetene for å forene flere av modellene Side 9 av 10

10 4. Det må sikres større politisk forankring av Sykehuset Innlandet sitt utredningsarbeid for å sørge for at den løsningen som velges både er faglig og økonomisk bærekraftig og samtidig politisk akseptabel i Innlandet 5. Utredningen av sykehusstrukturen i Mjøsregionen går ut på å utforme det nye Mjøssykehuset, og avgjøre om vil bestå av en, to, tre eller fire sykehusenheter 6. Alle utredningsmodellene for Mjøsregionen vil kreve betydelige investeringsmidler 7. Utredning av innhold og ambisjoner i lokalmedisinske sentra og for Tynset sykehus og Kongsvinger sykehus må skje parallelt med utredning av sykehusstrukturen for Mjøsregionen I styremøtet vil det bli gitt en ytterligere utdyping i innledningen til diskusjonen. Foreliggende saksforelegg er å oppfatte som innspill og underlag for styrets drøfting og ikke tilrådninger som styret vil bli bedt om å slutte seg til. Side 10 av 10