Tilstandskontroll av kraftledninger.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandskontroll av kraftledninger."

Transkript

1 Tilstandskontroll av kraftledninger. Grovanalyse av risikoen Forsker Steinar Refsnæs

2 Grovanalyse En enkel grovanalyse av risikoen, kan gi oversikt over: aktuelle feil / svikttyper (hva kan skje?) mulige årsaker (hvorfor?) de viktigste problemene (hvor ofte og hvor alvorlig)

3 Grovanalyse, forts Dette kan i noen tilfeller være et godt nok beslutningsgrunnlag eller det kan klarlegge behovet for mer informasjon gjennom tilstandskontroll og mer detaljerte risikoanalyser. På denne måten kan man lettere vurdere behovet for ulike tiltak som kan begrense konsekvensene. Som utgangspunkt for undersøkelsen bør en vurdere: Skader som er kjent gjennom tidligere erfaring med lignende utstyr Årsaksforhold som kan påvirke komponentenes kapasitet manglende kravspesifikasjon spesielle montasjemetoder korrosjonsmiljø, strømbelastning, overspenninger spesielt utsatte system, osv.) De viktigste problemene (sannsynlighet, konsekvenser)

4 Skader som er kjent gjennom tidligere erfaring med lignende utstyr

5 Skader som er kjent gjennom tidligere erfaring med lignende utstyr, forts Svikt kan eksempelvis gi seg til kjenne på følgende måter: Trådbrudd i eller like utenfor kontakt- eller hengeklemmer Utglidning av line Sprekker i klemmer og hylser Korrosjon Mørk line nær kontakten Høy resistans og temperatur Råteskader

6 Liner under hengeklemme Er det spenn med stor sannsynlighet for vibrasjoner, som kan gi utmattingsbrudd i spesielt utsatte hengeklemmer?

7 Liner under bendsling Er det mastepunkt med tette bendslinger eller plasthylser, som kan gi økt korrosjon og utmattingsbrudd under bendslingen?

8 Liner under avspenningsklemmer Finnes det lange looper i vindutsatte områder som kan gi pendelbevegelser, slitasje, korrosjon og linebrudd i loopen?

9 Liner Er det linjestrekninger utsatt for kraftig saltforurensning, som kan gi innvendig korrosjon i stålaluminiumlinene?

10 Liner Er det strekninger hvor det kan være langsgående riper på linen pga: dragning langs bakken slitasje i blokkene?

11 Liner Er det spesielle punkt på linjen hvor linen under montasje ble påført flere sår som senere kan ha ført til innvendig slitasje, vekselstrømskorrosjon og trådbrudd?

12 Liner Kan linene ha burdannelse, som kan gi slitasje og korrosjon pga. ising eller uheldig oppstrekking av linen?

13 Liner Benyttes det froskekjeft under oppstrekkingen, som kan føre til sprekkdannelse og utmattingsbrudd ved vibrasjon?

14 Oppheng Er det vindpåkjente master med lett bæring som kan gi slitasje og brudd i opphengsboltene?

15 Stolper Kan det være råte i de kreosotimpregnert stolpene?

16 Kjente skader på trestolper Er det stolper som kan ha avskalling på grunn av vibrasjoner eller lynnedslag?

17 Kjente skader på trestolper Er vi plaget av hakkespettangrep som kan gi mekaniske svekkelser og råte?

18 Kjente skader på trestolper Har vi maurangrep i stolpene?

19 Kjente skader på trestolper Er det mastetopper med manglende topphette?

20 Kontaktklemmer Har vi korte loopklemmer som ikke omslutter linen? Monteres klemmene i loopens laveste punkt?

21 Kontaktklemmer Brukes det tape eller annen bendsling på kontaktflatene i klemmer?

22 Lineskjøt, eksplosjonsarmatur Har vi skjøter som er sårbare for feilmontasje?

23 Forankringsstag Er det forankringsmaster eller selvbærende master som mangler bardunisolator, slik at det kan oppstå korrosjon staget?

24 Linjerydding Er det på tide med linjerydding?

25 Feil / svikt Plutselig svikt gir havari uten forvarsel og er umulig å forutsi ved tilstandskontroll ( trefall, is, vind, overspenning osv.). Gradvis svikt karakteriseres av en periode hvor slitasje, korrosjon, råte og lignende fører til brudd i komponenten / systemet.

26 Innkjøringsfeil Funksjonsegenskapene kan endres pga. feil montasje og gi umiddelbare feil eller akselerere nedbrytningen Kan dette skyldes: Manglende opplæring? Dårlig kravspesifikasjon / montasjeveiledning? Manglende kvalitetskontroll? Skadenivå Montasjefeil på kontakt med god korrosjonsholdfasthet Skadegrense Initieringsfase Utviklingsfase Alder

27 Innkjøringsfeil Viser driftserfaringen at det har oppstått plutselige og uforutsette hendelser på et tidlig stadium? Kan dette skyldes at : Det er brukt komponenter som ikke tilfredstiller kravspesifikasjonen angitt i normer og forskrifter, R d? Last / Kapasitet Skadegrense, Qd R o Q Tid

28 Plutselig svikt Har det oppstått plutselige og uforutsette hendelser på relativt nye linjer under uvær? Overlast eller ekstreme laster (Q) har overskredet den dimensjonerende kapasiteten R d? Kan årsaken være: Feildimensjonering slik at kapasiteten er for lav? Underestimerte miljø- og driftslaster (Q) pga. is, vind, overspenninger, strømbelastning og lignende? Last / Kapasitet Rd Q Tid

29 Gradvis svikt Er det områder i nettet med uventet kraftig, gradvis nedbrytning i form av slitasje, korrosjon, råte osv.? Anlegget tilfredsstiller ikke kravene når den dimensjonerende lasten Q d overskrider den gjenværende kapasiteten (Q d > R) Kan dette skyldes at : Komponentene er lite egnet i det aktuelle miljøet? Er komponentens egenskaper som bestilt? Er systemarrangementet slik at nedbrytningshastigheten akselereres? Last / Kapasitet Qd R Tid

30 Gradvis svikt og varierende påkjenninger Har det oppstått svikt etter en lang periode hvor materialegenskapene (R) har blitt endret pga. korrosjon, råte, slitasje osv? Havari oppstår når lastene (Q) overskrider gjenværende kapasitetet; Q R Kan dette skyldes: Lokale og uforutsett høye miljø- og driftslaster (Q), som is, vind, overspenning. Manglende skogrydding? Kraftig aldring som ikke er oppdaget pga. utilstrekkelig tilstandskontroll og vedlikehold? Last / Kapasitet Skadegrense, Qd R Q Tid

31 Økte driftspåkjenninger Har det oppstått svikt på et tidligere tidspunkt og er feilhyppigheten større enn forventet pga. økt strømbelastning? Dette kan skyldes at Virkelig overføringskapasitet ikke er dokumentert ved tilstandskontroll Økt strømbelastning har gitt akselerert nedbrytningen

32 Korttidslast Ledningsnettet har høyere kapasitet ved korttidslast pga. termisk treghet i systemet, men har det vært tilfeller av uforutsett svikt i nettet ved stor korttidslast? Dette kan skyldes: Manglende dokumentasjon på at kapasiteten ved korttidslast har endret seg over tid

33 Sannsynligheten for svikt over tid Total feilrate kan antas å være en sum eller kombinasjon av montasjefeil, dårlige komponenter, tilfeldige feil og gradvis nedbrytning Sviktintensitet Innkjøring Vanlig drift Redusert kapasitet Total sviktintensitet Gradvis nedbrytning Tilfeldige feil Last / Kapasitet Last / Kapasitet R o Skadegrense, Qd Q Rd Q Last / Kapasitet Skadegrense, Qd Q R Tid Tid Tid

34 Årsaksforhold som kan påvirke komponentenes kapasitet

35 Årsaker, forts Aldringshastighet Arv? Systemarrangement Montasje Vedlikehold Valg av komponenter eller Miljø? Systemarrangement / konstruksjon Mastekonstruksjon Høyde over mark Spennlengde Faseavstand Redundans Ledningssystem Linetype Kontaktforbindelser Drifts- og miljøpåkjenninger Forurensning Is Vind Nedbør Lufttemperatur Termisk belastning Lyn Kortslutning Montasje / vedlikehold Komponentenes egenskaper Last,[ kn ] Tøyning,[ m m ] Mekanisk holdfasthet Elastisitetsmodul Sigeegenskaper Egendemningsevne Utmattingsegenskaper Korrosjonsegenskaper Mikroklima for korrosjon, råte, slitasje osv. Egenskapene endres pga ulike nedbrytningsmekanismer

36 Årsaker, forts Ulike former for midlertidig eller permanent belastning kan føre til feil/svikt. Elektriske påkjenninger kan oppstå som partielle utladninger, lysbuer og overspenninger. Termiske prosesser kan oppstå pga. elektriske tap i klemmer og skjøter eller ved langvarige kortslutningsstrømmer. Mekaniske påkjenninger på master, liner og skjøter kan være permanente eller midlertidige (snø, is, vind, vibrasjon, osv.). Miljøpåkjenninger som omfatter atmosfærisk forurensing Menneskelige årsaker kan være dårlig utført montasje, dårlig kvalitetskontroll, feil prosedyrer, feil montasjeverktøy, dårlige montasjeanvisninger og uheldig komponentvalg. Kombinerte påkjenninger opptrer når kraftledningen blir utsatt for flere av de ovennevnte påkjenningene samtidig.

37 Årsaker, forts System Hvilke linjer og systemarrangement er kritiske?

38 Årsaker, forts Komponenter Hvilke komponenter er kritiske og mest sårbare med hensyn til montasje, miljø- og driftspåkjenninger?

39 Årsaker, forts Miljø Er det spesielle områder i nettet som utsettes for ekstraordinære drifts- og miljøpåkjenninger? Korrosjon Lyn Kortslutninger Strømbelastning Is Vind Temperatur

40 Sto rsan nsyn lighe t for kor osjon A M idel s ko ros ivitet Lako vrosi vitet B C D Kra iul ftleike dnin ger Atmosfærisk korrosjonsmiljø Hvilket korrosjonsmiljø er det i forsyningsområdet? Er det områder med mye saltforurensning som kan gi problemer? Linekorrosjon Kontaktproblemer i klemmer Redusert isolasjonsholdfasthet Er det spesielle områder som bør prioriteres? Traseer Spesielt korrosjonsutsatte komponenter

41 Lyn Er forsyningsområdet utsatt for stor lynaktivitet? Er det steder med stor sannsynlighet for: Jordfeil? Kortslutninger? Bryterutfall? Kan følgestrømmer resultere i: Brann? Mindre skader på installasjoner, klemmer og skjøter, som kan svikte på et senere tidspunkt?

42 Islast Er datagrunnlaget for islast i ditt nett like dårlig som ellers i Norge, eller finnes det målinger og erfaringsdata mht. isingsutsatte områder? Er det områder i nettet med stor sannsynlighet for: Kombinerte laster av is og vind? Galoppering i innlandet og i fjellet?

43 Vind Er det kraftledningsseksjoner eller mastepunkt som er spesielt utsatt for vind?

44 Miljø for stolperåte

45 Grunnforholdene Hvordan er grunnforholdene der stolpene står? Dyrket mark? Asfalt og betong inntil stolpen? Skog med næringsrik moldjord? Står det stolper i vann i myrområder? Står de i godt drenert morenejord med sand og grus? Er linjen bygd på fjell?

46 Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Hvilket klima er det i forsyningsområdet? Mildt kystklima Kaldt klima Råteutvikling uten utskifting [ % Alder [ N+i ] N = ca 40 år (origo), N+5år, N+10år, N+15år og 30år Kaldt klima Mildt kystklima

47 Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Står stolpene høyt over havet? 45 % Råteandel i prosent [%] 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Høyde over havet [m]

48 De viktigste problemene (sannsynlighet, konsekvenser)

49 Risikoen Risiko = Sannsynlighet for svikt/feil x konsekvens av svikt/feil Problem at en mangler god statistikk og historisk godt datagrunnlag

50 Risiko Bruk tilgjengelig kunnskap og erfaring fra montører, befaringsrapporter, feilstatistikk, andre elverk Hvilke linjer er viktigst? Har de sårbare system? Hvor er de største problemene? Hvor er det størst drifts- og miljøpåkjenninger? Hva kan ha skjedd med viktige komponenter? Last Q Strekkfasthet,R m Tid Tøyning LASTVIRKNING,σ d KAPASITET, R t,min

51 Eksempler på mulig svikt. Komponent Mulig hendelse Mulig årsak Line ved revolveringsmast Line i hengeklemme Utmattingsbrudd i avspenning - og toppklemmene på støtteisolatorene i loopene. Brudd i Al-trådene inne i klemmen Pendling i lange looper. Loddene forsterker bevegelsen i kraftig vind. Utmatting ved vibrasjon i linen Line i avspenning og loopskjøt Linebrudd i loopen Utmatting ved vibrasjon eller pendling av loopen.

52 Dokumentasjon av resultater Nr Linje Spenn Mast Komponent Hendelse (funksjon) Årsak Gradering fra Haug- 169 Isolatorkjede Redusert Linge isolasjon 5 Haug- 138 Lineloop i Redusert Linge revolveringsmast bruddstyrke 6 Haug Linge 169 Line ID Posisjon Sannsynlighet Konsekvens 1 Dalen Fjøra Dalen- 140 Lineoppheng Redusert Slitasje 2 5 Fjøra bruddstyrke 3 Dalen Lineskjøt Dårlig kontakt Korrosjon, 4 5 Fjøra Dårlig skjøt Stolpe Redusert bruddstyrke og ledningsevne Redusert bøyeholdfasthet Korrosjon 2 5 Skuddskade Fasesammenslag Hellende 5 2

53 Risiko Konsekvens 5 1, Sannsynlighet Risiko = Sannsynlighet for svikt x konsekvens av svikt Liten risiko Middels risiko Stor risiko

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS Tilstandskontroll av liner Liners nedbrytning Avhengig av: Kraftledningens konstruksjonsutforming Linens samvirke med andre komponenter som for eksempel oppheng og avspenning. Påkjenninger Korrosjonsmiljø

Detaljer

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS 5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens.

Detaljer

Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold

Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold Kan vi blinke ut områder og linjer hvor sannsynligheten for råte er størst? 1 Sannsynligheten for stolperåte Faktorer som påvirker

Detaljer

Lineoppheng. SINTEF Energiforskning AS

Lineoppheng. SINTEF Energiforskning AS Lineoppheng Problemstilling Hva skal vi lete etter, hvor skal vi lete, hvilke metoder kan benyttes, hva er reststyrken og hvor lang restlevetid kan forventes? Problemer som kan oppstå pga slitasje i lineoppheng

Detaljer

Skadetyper i trestolper

Skadetyper i trestolper Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring

Detaljer

Kvalitet- og kapasitetskrav

Kvalitet- og kapasitetskrav 3 Funksjonsanalyse Kvalitet- og kapasitetskrav Konkurranseutsetting - bestemmes kvaliteten og sikkerheten av entreprenøren alene? Er kvaliteten på montasjen og tilstandskontrollen generelt tilfredsstillende?

Detaljer

3 Funksjonsanalyse. 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav. SINTEF Energiforskning AS

3 Funksjonsanalyse. 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav. SINTEF Energiforskning AS 3 Funksjonsanalyse 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav 1 Funksjonsanalyse En beskrivelse av f. eks lineopphengets oppbygging, funksjon og samvirke med linen

Detaljer

Tilstandskontroll av kraftledninger

Tilstandskontroll av kraftledninger Tilstandskontroll av kraftledninger Hvordan utføre en totalvurdering av en kraftledning? Steinar Refsnæs SINTEF Energiforskning Prioritering Hvilke av disse kraftledningene bør prioriteres mht tilstandskontroll,

Detaljer

Nettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde

Nettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde Nettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde Delsesjon 2 Forvaltning av aldrende nett under klimaendringer og nye forretningsmodeller Konkurranseutsetting - bestemmes kvaliteten og sikkerheten

Detaljer

Tilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng

Tilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng Tilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng System, problemer, årsaker, reststyrke og levetid. Sannsynligheten for at liner svikter i lineoppheng. Kraftledningen utsettes for påkjenninger som:

Detaljer

5 Analyse av aktuelle kritiske problem

5 Analyse av aktuelle kritiske problem 5 Analyse av aktuelle kritiske problem Sammenhengen mellom komponentenes nedbrytningshastighet og ulike drifts og miljøpåkjenninger. Nedbrytningsmekanismer, sannsynlige skadesteder og kritiske områder.

Detaljer

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Bruk av øks for å lokalisere råte Bruk av tilvekstbor/kjernebor Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen Kontrollmerke/ årstall spiker

Detaljer

Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS

Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold Hva bestemmer tilstanden til en komponent Tilstandskontrollmetoder Hvordan kartlegge tilstanden i et nett Bidrag fra

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS

TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS Sammendrag Mellom 1989 og 2005 ble det registrert opptil 1200 årlige hendelser forårsaket av feil på

Detaljer

TILSTANDSKONTROLL AV KRAFTNETT HÅNDBOK KRAFTLEDNING PUBLIKASJONSNR.: 338-2011

TILSTANDSKONTROLL AV KRAFTNETT HÅNDBOK KRAFTLEDNING PUBLIKASJONSNR.: 338-2011 TILSTANDSKONTROLL AV KRAFTNETT HÅNDBOK KRAFTLEDNING PUBLIKASJONSNR.: 338-2011 Energi Norge AS EnergiAkademiet Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Postadresse: Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO Telefon:

Detaljer

Rev.: 6 Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6

Rev.: 6 Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6 Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 UTLØSENDE KRAV... 3 2.1 Fundamenter... 3 2.1.1 Posisjonering av fundamenter...3 2.1.2 Fundamenter av betong...3 2.2 Master... 3 2.2.1 Masters minste

Detaljer

Kjedetegninger og konfigurasjoner for transmisjon

Kjedetegninger og konfigurasjoner for transmisjon Kjedetegninger og konfigurasjoner for transmisjon 10/11 Innhold Quadri*Sil strekkisolatorer 3 Quadri*Sil strekkisolatorer 4 Quadri*Sil linjestøtte 5 Linjestøtteisolatorer: Beslag 6 Forsterket linjestøtte

Detaljer

SFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet. Kraftfull og nyskapande med lokale røter

SFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet. Kraftfull og nyskapande med lokale røter 1 SFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet 2 Vestlandsalliansen Dei største energiselskapa på Vestlandet 11 TWh produksjon 2000 tilsette 300.000 nettkundar 6,3 mrd omsetnad 3 Energiselskapa i Sogn

Detaljer

Oversikt over viktige aldringsmekanismer for elkraftapparater, relevante tilstandskontrollmetoder

Oversikt over viktige aldringsmekanismer for elkraftapparater, relevante tilstandskontrollmetoder Oversikt over viktige aldringsmekanismer for elkraftapparater, relevante tilstandskontrollmetoder Lars E. Lundgaard SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energy Research 1 Jeg skal snakke litt om Hvorfor bruke

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

EBLs Håndbøker for Tilstandskontroll. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EBLs Håndbøker for Tilstandskontroll. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon EBLs Håndbøker for Tilstandskontroll EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver, EBL Kompetanse Temadag, 14.-15. oktober 2009 Hva finnes av håndbøker for produksjon? Tilstandskontrollhåndbøker

Detaljer

Skadegrenser. SINTEF Energiforskning AS

Skadegrenser. SINTEF Energiforskning AS Skadegrenser Hvor langt kan nedbrytningen gå? Er skadegrensene entydige? Kan vi velge selv? l Man bør sette seg inn i hva man prinsipielt vinner/ taper av sikkerhet og levetid ved valg av skadegrense 1

Detaljer

Overspenningsvern i alle installasjoner

Overspenningsvern i alle installasjoner Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Eksplosjonsarmatur. for elektriske overføringsanlegg

Eksplosjonsarmatur. for elektriske overføringsanlegg Eksplosjonsarmatur for elektriske overføringsanlegg I Raufoss industripark i Vestre Toten finner du VP metall AS. Strategisk plassert i et av Norges ledende fagmiljø innen metall- og bearbeidingsteknologi.

Detaljer

Melbye BLL produkter 10/18

Melbye BLL produkter 10/18 Melbye BLL produkter 10/18 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske

Detaljer

Tilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel.

Tilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel. TEKNOLOGI OG METODIKKER Tilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel. Sverre Hvidsten SINTEF Energi AS Sverre.Hvidsten@sintef.no 1 Innhold Design (12 /24 kv PEX-kabler) Feiltyper Diagnostiske

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer

Detaljer

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Nils Uthus Statens Vegvesen Vegdirektoratet TMT Vegteknologiseksjonen Faktorer som har betydning for bæreevnen Denne

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt: Sporvekselvarme Side: 1 av 7 1 OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 2.1 Kontroll etter sporarbeid... 3 2.2 Beskyttelse mot indirekte berøring av utsatte anleggsdeler... 3 2.3 Kabler... 3 3 GRUPPESKAP... 4 3.1 Dokumentasjon

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Partielle utladninger. Typer utladninger. Årsaker til partielle utladninger. Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger?

INNHOLDSFORTEGNELSE. Partielle utladninger. Typer utladninger. Årsaker til partielle utladninger. Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger? On-line PD måling INNHOLDSFORTEGNELSE Partielle utladninger Typer utladninger Årsaker til partielle utladninger Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger? On-line måling Hvorfor on-line PD måling:

Detaljer

Regelverk med krav til jording

Regelverk med krav til jording Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og

Detaljer

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse

Detaljer

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010

Detaljer

Vedlikeholdsforum 26. 27. september 2011 Rica Nidelven

Vedlikeholdsforum 26. 27. september 2011 Rica Nidelven EnergiNorge Vedlikeholdsforum 26. 27. september 2011 Rica Nidelven Tilstandskontrollhåndbøker for massekabel - og PEX - kabelanlegg Sverre Hvidsten SINTEF Energi AS Sverre.Hvidsten@sintef.no Teknologi

Detaljer

Bruk av faste og midlertidig festepunkt

Bruk av faste og midlertidig festepunkt Bruk av faste og midlertidig festepunkt 8.1 Faste festepunkter for løfteinnretning Før et fast festepunkt (eksempelvis løfteøre, løftebjelke eller innstøpt hylse i betong) for løfteinnretning tas i bruk

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring. HMS-konferansen 9. mai 2012

Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring. HMS-konferansen 9. mai 2012 Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring 1 HMS-konferansen 9. mai 2012 EB Nett Et datterselskap i EB konsernet Eier og driver 50, 66 og 132 kv overføringslinjer Buskerud (anleggskonsesjon)

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby

Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Tilleggsutredning for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett august 2011 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging

Detaljer

Melbye BLL produkter 01/17

Melbye BLL produkter 01/17 Melbye BLL produkter 01/17 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger

Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger Spesifikasjon Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger Utarbeidet av: Siste versjon: Godkjent av: Organisasjon: Distribusjon: Håvard Bårli/ Håvard Bårli Even Ungersness Plan Åpen 2006-04-27

Detaljer

Kap.: 15. Utgitt: Rev.: 4 Isolatorer Side: 1 av 9

Kap.: 15. Utgitt: Rev.: 4 Isolatorer Side: 1 av 9 Isolatorer Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV... 3 3 MEKANISKE KRAV... 4 3.1 Isolatorer i kontakttråd og bæreline... 4 3.2 Isolatorer i utligger... 4 3.3 Isolatorer i retur-, mate-,

Detaljer

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 5 Side: 2 av 5 Hensikten med kapittelet er å sikre at sporvekselvarmeanlegg bygges i henhold til prosjekterte planer, at monteringen av utstyr i sporvekselen ikke påvirker funksjonen til anlegget,

Detaljer

Leggeanvisning ØS Snøkabel-30 30W/m 230V og 400V

Leggeanvisning ØS Snøkabel-30 30W/m 230V og 400V Leggeanvisning ØS Snøkabel-30 30W/m 230V og 400V ØS Snøkabel-30 benyttes til utendørs is- og snøsmelting av oppkjørsler, gangveier, inngangspartier, parkeringsplasser, ramper etc. Varmekabelen er stålarmert

Detaljer

Kontaktforbindelser. Kontaktsystemer, feiltyper, montasjerelaterte problem, miljøpåvirkning, egenskaper, kontrollmetoder. SINTEF Energiforskning AS

Kontaktforbindelser. Kontaktsystemer, feiltyper, montasjerelaterte problem, miljøpåvirkning, egenskaper, kontrollmetoder. SINTEF Energiforskning AS Kontaktforbindelser Kontaktsystemer, feiltyper, montasjerelaterte problem, miljøpåvirkning, egenskaper, kontrollmetoder Kontaktsystemer i kraftledninger Avgrening Al / Al-avgreningsklemme av ekstrudert

Detaljer

Thomas K. Thiis, UMB

Thomas K. Thiis, UMB Klimapåkjenninger på bygninger Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med klimalaster Kunnskapshull 2 Relevante

Detaljer

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013.

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013. INDIKATORER FOR SÅRBARHET OG LEVERINGSPÅLITELIGHET I KRAFTNETT Av Jostein Lille-Mæhlum, DNV GL. Sammendrag Det er et behov for å overvåke sårbarhet i kraftnett. Indikatorer kan benyttes til dette formålet,

Detaljer

Dokument ID: Dato:

Dokument ID: Dato: Notat Sak: Beregning av elektrisk og magnetisk feltstyrke fra 420kV-linjen Rød- Hasle over Gnr/Bnr 82/27 i Råde kommune Dokumentet sendes til: Daniella Wennberg, In Situ landskapsarkitekter AS Saksbehandler

Detaljer

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet.

Detaljer

BETONGRØR ROBUST KOSTNADSEFFEKTIVT STERKT MOTSTANDSDYKTIG STABILT MILJØVENNLIG. - et trygt valg for norske ledningsanlegg

BETONGRØR ROBUST KOSTNADSEFFEKTIVT STERKT MOTSTANDSDYKTIG STABILT MILJØVENNLIG. - et trygt valg for norske ledningsanlegg BETONGRØR - et trygt valg for norske ledningsanlegg ROBUST STERKT KOSTNADSEFFEKTIVT STABILT 1 MOTSTANDSDYKTIG MILJØVENNLIG Bare betong varer evig www.basal.no 2 Moderne ledningsanlegg setter store krav

Detaljer

Leggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V

Leggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V Leggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V ØS Snøkabel Lett-30 benyttes til utendørs is- og snøsmelting av oppkjørsler, gangveier, inngangspartier, parkeringsplasser, ramper, trapper etc. Varmekabelen

Detaljer

Melbye BLL produkter 06/19

Melbye BLL produkter 06/19 Melbye BLL produkter 06/19 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske

Detaljer

Melbye BLL produkter 02/17

Melbye BLL produkter 02/17 Melbye BLL produkter 02/17 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Historiske kollapser siste 10 år

Historiske kollapser siste 10 år Historiske kollapser siste 10 år Av: Andreas Solberg Norsk ståldag 2011 1 Innledning Først litt om meg selv: 10 års erfaring med bærende konstruksjoner i prefab. betong og stål (Contiga) Nylig etablert

Detaljer

6m BELYSNINGSKLASSE VEG (HB V124 tabell 3.2): MEW2-3 REKKVERKSROM Antar 1,5m

6m BELYSNINGSKLASSE VEG (HB V124 tabell 3.2): MEW2-3 REKKVERKSROM Antar 1,5m RISIKOVURDERING Prosjektnr 305381 Prosjektnavn: E39 Knarvik - Oppedal Vurdering utført: Statens vegvesen Robert Olsen Dato: 10.02.2016 Telefon:5551 6318 Epost: robert_olsen@vegvesen.no ÅDT: 1800-5000 FARTSGRENSE:

Detaljer

Isolatorer Kompositt-, glass- og porselensisolatorer

Isolatorer Kompositt-, glass- og porselensisolatorer Isolatorer Kompositt-, glass- og porselensisolatorer Kompositt 24-36 kv linje-/støtte- og strekkisolatorer Porselensisolatorer 1-24 kv Bardunisolatorer Isolatorer fra Ensto ENSTOs utvalg av isolatorer

Detaljer

)(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(**

)(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(** Jernbaneverket.217$.7/('1,1* Kap.: 4.d Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Feilrapportskjema m/ retningslinjer Rev.: 0 *HQHUHOOHWHNQLVNHNUDY Side: 1 av 8 )(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(**

Detaljer

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing.

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Presented by Thor Petter Pedersen Energy, Power Production 02.05.2008 (1) 2008-01-24

Detaljer

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av lavspenningsinstallasjoner med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500

Detaljer

Feilstatistikk & Feilanalyse

Feilstatistikk & Feilanalyse RoS (Risiko og Sårbarhet) analyser: Feilstatistikk & Feilanalyse Hvordan benytte feilstatistikk og feilanalyse i RoS-analyser Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 Terje Myhr Rådgiver Rica Seilet Hotell

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00 Isolatorer Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 GENERELLE KRAV...3 3 MEKANISKE KRAV...4 3.1 Isolatorer i kontakttråd og bæreline...4 3.2 Isolatorer

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Eksempler på fareområder Anlegget kan bli skadet/få redusert levetid fra leverandør til leveringspunkt/lokalitet.

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik?

Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik? Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik? Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS Rune Kristian Mork, Statnett SF www.energy.sintef.no/prosjekt/opal Arbeidsgruppe 2 under OPAL Matz

Detaljer

a) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen.

a) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen. Oppgave 1 (20 %) En banestrekning består av rettlinje - overgangskurve - sirkelkurve - overgangskurve - rettlinje. Radius i sirkelkurven er 700 m og overhøyden er 80 mm. Ytterligere opplysninger er gitt

Detaljer

Utgitt/publisert

Utgitt/publisert Alle tidligere Side 1 av 5 KAPITTEL 4 Pos Del/system Kontroll Anvisninger Elektrisk system Visuell På båter bygget og satt i markedet senere enn 16.06.1998 skal alle elektriske motorer (vifter pumper etc)

Detaljer

FEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS KONTAKTLEDNINGSANLEGG

FEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS KONTAKTLEDNINGSANLEGG Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 4.d Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Feilrapportskjema m/ retningslinjer Rev.: 0 Generelle tekniske krav Side: 1 av 8 FEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Rev.: 5 Teletekniske bygninger og rom Side: 1 av 9 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 TELETEKNISKE BYGNINGER OG ROM...4 4 AVBRUDDSFRIE STRØMFORSYNINGSANLEGG...5

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

Når er sikkerheten god nok?

Når er sikkerheten god nok? Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien

Detaljer

Bygg sterkere med RRs og RDs stålpeler med høy ytelse.

Bygg sterkere med RRs og RDs stålpeler med høy ytelse. Bygg sterkere med RRs og RDs stålpeler med høy ytelse. Bygg sterkere på enda sterkere grunn. Industristandarden blir sterkere. Ruukkis RRs- og RDs-peler inneholder nå enda sterkere S550J2H høystyrkestål.

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

NEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft

NEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft NEK EN 50119:2013 Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900 Lansering 22. mai 2014 Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft 1 Målet med standarden er Gjelder for kontaktledningsanlegg ved

Detaljer

8 Forankrings- og kontaktklemmer

8 Forankrings- og kontaktklemmer Innholdsfortegnelse Produktgruppe 8 Forankrings- og kontaktklemmer Kontaktklemmer for Al- og FeAl-liner... side 08. 02. 0 Kontaktklemmer for Al- og FeAl-liner... side 08. 03. 0 Universalklemmer med krampe.......

Detaljer

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø Skademekanismer Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø 13.11.2018 Kurs i Vegteknologi Spormålinger Levetid

Detaljer

Prosjekt Fredriksten festning - sikringstiltak Inventarnummer 1108 Gyldenløves vestre tenalje

Prosjekt Fredriksten festning - sikringstiltak Inventarnummer 1108 Gyldenløves vestre tenalje Fredriksten festning, Inventarnummer1108 Gyldenløves vestre tenalje - Sikringstiltak 1 COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Forsvarsbygg Prosjekt 2435040

Detaljer

Effektive riggemetoder og montering av taubaner med fast bærekabel.

Effektive riggemetoder og montering av taubaner med fast bærekabel. Effektive riggemetoder og montering av taubaner med fast bærekabel. Innledning For å feste enden av bærekabelen på Mounty 400 kabelkran brukes det en fordelingsblokk. Baner med fast bærekabel har 2-3 ganger

Detaljer

UTFORDRINGER AVGASS SYSTEMER I O&E DRIFT

UTFORDRINGER AVGASS SYSTEMER I O&E DRIFT UTFORDRINGER AVGASS SYSTEMER I O&E DRIFT Seminar Ptil 07.02.2007 Harriet Hilland 2007-02-07 Utfordringer avgass systemer i O&E Drift Erfaring fra eksoskanaler Troll B og Oseberg feltsenter Erfaring fra

Detaljer

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer.

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer. Overspenningsvern installeres før skaden skjer. Hvorfor og når skal vi bruke overspenningsvern? Overspenningsvern 230-400 V for montering på DIN-skinne med utbyttbar patron/vern. Naturen kan komme med

Detaljer

Konstruksjoner Side: 1 av 10

Konstruksjoner Side: 1 av 10 Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5

Detaljer

Utvidelser og ombygging av eldre tavler

Utvidelser og ombygging av eldre tavler Utvidelser og ombygging av eldre tavler Hans-Petter Nybakk Eksisterende tavleanlegg Hvilke krav gjelder i dag for eldre tavleanlegg? Tilfredsstiller eldre tavler dagens sikkerhetskrav? 2 2 Tendens Tavlene

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON I Bildeliste fra tilstandsvurdering: Bilde 1: Fylling/Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg... II Bilde 2:Fylling/ Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg, sett fra landside... II Bilde 3:

Detaljer

Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år

Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år Forskerprosjekt Regionale ForskningsFond Innlandet Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år Silje H. Aschehoug (prosjektleder)

Detaljer

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger Tilstandsvurdering av regionalnett 1 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning totalt 12 200 km Nannestad Ullensaker Jordkabel 17 000 km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner

Detaljer

Teknisk beskrivelse av omsøkte nettiltak i Åseral

Teknisk beskrivelse av omsøkte nettiltak i Åseral Teknisk beskrivelse av omsøkte nettiltak i Åseral Teknisk beskrivelse av omsøkt 132 kv ledning Øygard Honna (ref kap 6.5.4) Vedlegg 20 Type kraftledning, lengde Master Travers Strømførende liner Toppliner

Detaljer

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Lavspenningsanlegg i jernbanen Rev. 3.0 Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene i en leder måleenhet Volt (V) Vekselspenning (AC) har et syklisk forløp 50 Hz mest

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00 Generelle tekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SIGNALANLEGG...3 2.1 Sikkerhet og tilgjengelighet...3 2.1.1 Sikkerhetsprinsipper...3 2.1.2 Sikkerhetskrav...3 2.1.3 Tilgjengelighetskrav...4

Detaljer