Tilstandskontroll av kraftledninger.
|
|
- Torger Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilstandskontroll av kraftledninger. Grovanalyse av risikoen Forsker Steinar Refsnæs
2 Grovanalyse En enkel grovanalyse av risikoen, kan gi oversikt over: aktuelle feil / svikttyper (hva kan skje?) mulige årsaker (hvorfor?) de viktigste problemene (hvor ofte og hvor alvorlig)
3 Grovanalyse, forts Dette kan i noen tilfeller være et godt nok beslutningsgrunnlag eller det kan klarlegge behovet for mer informasjon gjennom tilstandskontroll og mer detaljerte risikoanalyser. På denne måten kan man lettere vurdere behovet for ulike tiltak som kan begrense konsekvensene. Som utgangspunkt for undersøkelsen bør en vurdere: Skader som er kjent gjennom tidligere erfaring med lignende utstyr Årsaksforhold som kan påvirke komponentenes kapasitet manglende kravspesifikasjon spesielle montasjemetoder korrosjonsmiljø, strømbelastning, overspenninger spesielt utsatte system, osv.) De viktigste problemene (sannsynlighet, konsekvenser)
4 Skader som er kjent gjennom tidligere erfaring med lignende utstyr
5 Skader som er kjent gjennom tidligere erfaring med lignende utstyr, forts Svikt kan eksempelvis gi seg til kjenne på følgende måter: Trådbrudd i eller like utenfor kontakt- eller hengeklemmer Utglidning av line Sprekker i klemmer og hylser Korrosjon Mørk line nær kontakten Høy resistans og temperatur Råteskader
6 Liner under hengeklemme Er det spenn med stor sannsynlighet for vibrasjoner, som kan gi utmattingsbrudd i spesielt utsatte hengeklemmer?
7 Liner under bendsling Er det mastepunkt med tette bendslinger eller plasthylser, som kan gi økt korrosjon og utmattingsbrudd under bendslingen?
8 Liner under avspenningsklemmer Finnes det lange looper i vindutsatte områder som kan gi pendelbevegelser, slitasje, korrosjon og linebrudd i loopen?
9 Liner Er det linjestrekninger utsatt for kraftig saltforurensning, som kan gi innvendig korrosjon i stålaluminiumlinene?
10 Liner Er det strekninger hvor det kan være langsgående riper på linen pga: dragning langs bakken slitasje i blokkene?
11 Liner Er det spesielle punkt på linjen hvor linen under montasje ble påført flere sår som senere kan ha ført til innvendig slitasje, vekselstrømskorrosjon og trådbrudd?
12 Liner Kan linene ha burdannelse, som kan gi slitasje og korrosjon pga. ising eller uheldig oppstrekking av linen?
13 Liner Benyttes det froskekjeft under oppstrekkingen, som kan føre til sprekkdannelse og utmattingsbrudd ved vibrasjon?
14 Oppheng Er det vindpåkjente master med lett bæring som kan gi slitasje og brudd i opphengsboltene?
15 Stolper Kan det være råte i de kreosotimpregnert stolpene?
16 Kjente skader på trestolper Er det stolper som kan ha avskalling på grunn av vibrasjoner eller lynnedslag?
17 Kjente skader på trestolper Er vi plaget av hakkespettangrep som kan gi mekaniske svekkelser og råte?
18 Kjente skader på trestolper Har vi maurangrep i stolpene?
19 Kjente skader på trestolper Er det mastetopper med manglende topphette?
20 Kontaktklemmer Har vi korte loopklemmer som ikke omslutter linen? Monteres klemmene i loopens laveste punkt?
21 Kontaktklemmer Brukes det tape eller annen bendsling på kontaktflatene i klemmer?
22 Lineskjøt, eksplosjonsarmatur Har vi skjøter som er sårbare for feilmontasje?
23 Forankringsstag Er det forankringsmaster eller selvbærende master som mangler bardunisolator, slik at det kan oppstå korrosjon staget?
24 Linjerydding Er det på tide med linjerydding?
25 Feil / svikt Plutselig svikt gir havari uten forvarsel og er umulig å forutsi ved tilstandskontroll ( trefall, is, vind, overspenning osv.). Gradvis svikt karakteriseres av en periode hvor slitasje, korrosjon, råte og lignende fører til brudd i komponenten / systemet.
26 Innkjøringsfeil Funksjonsegenskapene kan endres pga. feil montasje og gi umiddelbare feil eller akselerere nedbrytningen Kan dette skyldes: Manglende opplæring? Dårlig kravspesifikasjon / montasjeveiledning? Manglende kvalitetskontroll? Skadenivå Montasjefeil på kontakt med god korrosjonsholdfasthet Skadegrense Initieringsfase Utviklingsfase Alder
27 Innkjøringsfeil Viser driftserfaringen at det har oppstått plutselige og uforutsette hendelser på et tidlig stadium? Kan dette skyldes at : Det er brukt komponenter som ikke tilfredstiller kravspesifikasjonen angitt i normer og forskrifter, R d? Last / Kapasitet Skadegrense, Qd R o Q Tid
28 Plutselig svikt Har det oppstått plutselige og uforutsette hendelser på relativt nye linjer under uvær? Overlast eller ekstreme laster (Q) har overskredet den dimensjonerende kapasiteten R d? Kan årsaken være: Feildimensjonering slik at kapasiteten er for lav? Underestimerte miljø- og driftslaster (Q) pga. is, vind, overspenninger, strømbelastning og lignende? Last / Kapasitet Rd Q Tid
29 Gradvis svikt Er det områder i nettet med uventet kraftig, gradvis nedbrytning i form av slitasje, korrosjon, råte osv.? Anlegget tilfredsstiller ikke kravene når den dimensjonerende lasten Q d overskrider den gjenværende kapasiteten (Q d > R) Kan dette skyldes at : Komponentene er lite egnet i det aktuelle miljøet? Er komponentens egenskaper som bestilt? Er systemarrangementet slik at nedbrytningshastigheten akselereres? Last / Kapasitet Qd R Tid
30 Gradvis svikt og varierende påkjenninger Har det oppstått svikt etter en lang periode hvor materialegenskapene (R) har blitt endret pga. korrosjon, råte, slitasje osv? Havari oppstår når lastene (Q) overskrider gjenværende kapasitetet; Q R Kan dette skyldes: Lokale og uforutsett høye miljø- og driftslaster (Q), som is, vind, overspenning. Manglende skogrydding? Kraftig aldring som ikke er oppdaget pga. utilstrekkelig tilstandskontroll og vedlikehold? Last / Kapasitet Skadegrense, Qd R Q Tid
31 Økte driftspåkjenninger Har det oppstått svikt på et tidligere tidspunkt og er feilhyppigheten større enn forventet pga. økt strømbelastning? Dette kan skyldes at Virkelig overføringskapasitet ikke er dokumentert ved tilstandskontroll Økt strømbelastning har gitt akselerert nedbrytningen
32 Korttidslast Ledningsnettet har høyere kapasitet ved korttidslast pga. termisk treghet i systemet, men har det vært tilfeller av uforutsett svikt i nettet ved stor korttidslast? Dette kan skyldes: Manglende dokumentasjon på at kapasiteten ved korttidslast har endret seg over tid
33 Sannsynligheten for svikt over tid Total feilrate kan antas å være en sum eller kombinasjon av montasjefeil, dårlige komponenter, tilfeldige feil og gradvis nedbrytning Sviktintensitet Innkjøring Vanlig drift Redusert kapasitet Total sviktintensitet Gradvis nedbrytning Tilfeldige feil Last / Kapasitet Last / Kapasitet R o Skadegrense, Qd Q Rd Q Last / Kapasitet Skadegrense, Qd Q R Tid Tid Tid
34 Årsaksforhold som kan påvirke komponentenes kapasitet
35 Årsaker, forts Aldringshastighet Arv? Systemarrangement Montasje Vedlikehold Valg av komponenter eller Miljø? Systemarrangement / konstruksjon Mastekonstruksjon Høyde over mark Spennlengde Faseavstand Redundans Ledningssystem Linetype Kontaktforbindelser Drifts- og miljøpåkjenninger Forurensning Is Vind Nedbør Lufttemperatur Termisk belastning Lyn Kortslutning Montasje / vedlikehold Komponentenes egenskaper Last,[ kn ] Tøyning,[ m m ] Mekanisk holdfasthet Elastisitetsmodul Sigeegenskaper Egendemningsevne Utmattingsegenskaper Korrosjonsegenskaper Mikroklima for korrosjon, råte, slitasje osv. Egenskapene endres pga ulike nedbrytningsmekanismer
36 Årsaker, forts Ulike former for midlertidig eller permanent belastning kan føre til feil/svikt. Elektriske påkjenninger kan oppstå som partielle utladninger, lysbuer og overspenninger. Termiske prosesser kan oppstå pga. elektriske tap i klemmer og skjøter eller ved langvarige kortslutningsstrømmer. Mekaniske påkjenninger på master, liner og skjøter kan være permanente eller midlertidige (snø, is, vind, vibrasjon, osv.). Miljøpåkjenninger som omfatter atmosfærisk forurensing Menneskelige årsaker kan være dårlig utført montasje, dårlig kvalitetskontroll, feil prosedyrer, feil montasjeverktøy, dårlige montasjeanvisninger og uheldig komponentvalg. Kombinerte påkjenninger opptrer når kraftledningen blir utsatt for flere av de ovennevnte påkjenningene samtidig.
37 Årsaker, forts System Hvilke linjer og systemarrangement er kritiske?
38 Årsaker, forts Komponenter Hvilke komponenter er kritiske og mest sårbare med hensyn til montasje, miljø- og driftspåkjenninger?
39 Årsaker, forts Miljø Er det spesielle områder i nettet som utsettes for ekstraordinære drifts- og miljøpåkjenninger? Korrosjon Lyn Kortslutninger Strømbelastning Is Vind Temperatur
40 Sto rsan nsyn lighe t for kor osjon A M idel s ko ros ivitet Lako vrosi vitet B C D Kra iul ftleike dnin ger Atmosfærisk korrosjonsmiljø Hvilket korrosjonsmiljø er det i forsyningsområdet? Er det områder med mye saltforurensning som kan gi problemer? Linekorrosjon Kontaktproblemer i klemmer Redusert isolasjonsholdfasthet Er det spesielle områder som bør prioriteres? Traseer Spesielt korrosjonsutsatte komponenter
41 Lyn Er forsyningsområdet utsatt for stor lynaktivitet? Er det steder med stor sannsynlighet for: Jordfeil? Kortslutninger? Bryterutfall? Kan følgestrømmer resultere i: Brann? Mindre skader på installasjoner, klemmer og skjøter, som kan svikte på et senere tidspunkt?
42 Islast Er datagrunnlaget for islast i ditt nett like dårlig som ellers i Norge, eller finnes det målinger og erfaringsdata mht. isingsutsatte områder? Er det områder i nettet med stor sannsynlighet for: Kombinerte laster av is og vind? Galoppering i innlandet og i fjellet?
43 Vind Er det kraftledningsseksjoner eller mastepunkt som er spesielt utsatt for vind?
44 Miljø for stolperåte
45 Grunnforholdene Hvordan er grunnforholdene der stolpene står? Dyrket mark? Asfalt og betong inntil stolpen? Skog med næringsrik moldjord? Står det stolper i vann i myrområder? Står de i godt drenert morenejord med sand og grus? Er linjen bygd på fjell?
46 Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Hvilket klima er det i forsyningsområdet? Mildt kystklima Kaldt klima Råteutvikling uten utskifting [ % Alder [ N+i ] N = ca 40 år (origo), N+5år, N+10år, N+15år og 30år Kaldt klima Mildt kystklima
47 Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Står stolpene høyt over havet? 45 % Råteandel i prosent [%] 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Høyde over havet [m]
48 De viktigste problemene (sannsynlighet, konsekvenser)
49 Risikoen Risiko = Sannsynlighet for svikt/feil x konsekvens av svikt/feil Problem at en mangler god statistikk og historisk godt datagrunnlag
50 Risiko Bruk tilgjengelig kunnskap og erfaring fra montører, befaringsrapporter, feilstatistikk, andre elverk Hvilke linjer er viktigst? Har de sårbare system? Hvor er de største problemene? Hvor er det størst drifts- og miljøpåkjenninger? Hva kan ha skjedd med viktige komponenter? Last Q Strekkfasthet,R m Tid Tøyning LASTVIRKNING,σ d KAPASITET, R t,min
51 Eksempler på mulig svikt. Komponent Mulig hendelse Mulig årsak Line ved revolveringsmast Line i hengeklemme Utmattingsbrudd i avspenning - og toppklemmene på støtteisolatorene i loopene. Brudd i Al-trådene inne i klemmen Pendling i lange looper. Loddene forsterker bevegelsen i kraftig vind. Utmatting ved vibrasjon i linen Line i avspenning og loopskjøt Linebrudd i loopen Utmatting ved vibrasjon eller pendling av loopen.
52 Dokumentasjon av resultater Nr Linje Spenn Mast Komponent Hendelse (funksjon) Årsak Gradering fra Haug- 169 Isolatorkjede Redusert Linge isolasjon 5 Haug- 138 Lineloop i Redusert Linge revolveringsmast bruddstyrke 6 Haug Linge 169 Line ID Posisjon Sannsynlighet Konsekvens 1 Dalen Fjøra Dalen- 140 Lineoppheng Redusert Slitasje 2 5 Fjøra bruddstyrke 3 Dalen Lineskjøt Dårlig kontakt Korrosjon, 4 5 Fjøra Dårlig skjøt Stolpe Redusert bruddstyrke og ledningsevne Redusert bøyeholdfasthet Korrosjon 2 5 Skuddskade Fasesammenslag Hellende 5 2
53 Risiko Konsekvens 5 1, Sannsynlighet Risiko = Sannsynlighet for svikt x konsekvens av svikt Liten risiko Middels risiko Stor risiko
Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS
Tilstandskontroll av liner Liners nedbrytning Avhengig av: Kraftledningens konstruksjonsutforming Linens samvirke med andre komponenter som for eksempel oppheng og avspenning. Påkjenninger Korrosjonsmiljø
Detaljer5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS
5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens.
DetaljerKraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold
Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold Kan vi blinke ut områder og linjer hvor sannsynligheten for råte er størst? 1 Sannsynligheten for stolperåte Faktorer som påvirker
DetaljerLineoppheng. SINTEF Energiforskning AS
Lineoppheng Problemstilling Hva skal vi lete etter, hvor skal vi lete, hvilke metoder kan benyttes, hva er reststyrken og hvor lang restlevetid kan forventes? Problemer som kan oppstå pga slitasje i lineoppheng
DetaljerSkadetyper i trestolper
Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring
DetaljerKvalitet- og kapasitetskrav
3 Funksjonsanalyse Kvalitet- og kapasitetskrav Konkurranseutsetting - bestemmes kvaliteten og sikkerheten av entreprenøren alene? Er kvaliteten på montasjen og tilstandskontrollen generelt tilfredsstillende?
Detaljer3 Funksjonsanalyse. 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav. SINTEF Energiforskning AS
3 Funksjonsanalyse 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav 1 Funksjonsanalyse En beskrivelse av f. eks lineopphengets oppbygging, funksjon og samvirke med linen
DetaljerTilstandskontroll av kraftledninger
Tilstandskontroll av kraftledninger Hvordan utføre en totalvurdering av en kraftledning? Steinar Refsnæs SINTEF Energiforskning Prioritering Hvilke av disse kraftledningene bør prioriteres mht tilstandskontroll,
DetaljerNettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde
Nettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde Delsesjon 2 Forvaltning av aldrende nett under klimaendringer og nye forretningsmodeller Konkurranseutsetting - bestemmes kvaliteten og sikkerheten
DetaljerTilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng
Tilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng System, problemer, årsaker, reststyrke og levetid. Sannsynligheten for at liner svikter i lineoppheng. Kraftledningen utsettes for påkjenninger som:
Detaljer5 Analyse av aktuelle kritiske problem
5 Analyse av aktuelle kritiske problem Sammenhengen mellom komponentenes nedbrytningshastighet og ulike drifts og miljøpåkjenninger. Nedbrytningsmekanismer, sannsynlige skadesteder og kritiske områder.
DetaljerRåtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!
Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Bruk av øks for å lokalisere råte Bruk av tilvekstbor/kjernebor Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen Kontrollmerke/ årstall spiker
DetaljerTilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS
Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold Hva bestemmer tilstanden til en komponent Tilstandskontrollmetoder Hvordan kartlegge tilstanden i et nett Bidrag fra
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerTILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS
TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS Sammendrag Mellom 1989 og 2005 ble det registrert opptil 1200 årlige hendelser forårsaket av feil på
DetaljerTILSTANDSKONTROLL AV KRAFTNETT HÅNDBOK KRAFTLEDNING PUBLIKASJONSNR.: 338-2011
TILSTANDSKONTROLL AV KRAFTNETT HÅNDBOK KRAFTLEDNING PUBLIKASJONSNR.: 338-2011 Energi Norge AS EnergiAkademiet Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Postadresse: Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO Telefon:
DetaljerRev.: 6 Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6
Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 UTLØSENDE KRAV... 3 2.1 Fundamenter... 3 2.1.1 Posisjonering av fundamenter...3 2.1.2 Fundamenter av betong...3 2.2 Master... 3 2.2.1 Masters minste
DetaljerKjedetegninger og konfigurasjoner for transmisjon
Kjedetegninger og konfigurasjoner for transmisjon 10/11 Innhold Quadri*Sil strekkisolatorer 3 Quadri*Sil strekkisolatorer 4 Quadri*Sil linjestøtte 5 Linjestøtteisolatorer: Beslag 6 Forsterket linjestøtte
DetaljerSFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet. Kraftfull og nyskapande med lokale røter
1 SFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet 2 Vestlandsalliansen Dei største energiselskapa på Vestlandet 11 TWh produksjon 2000 tilsette 300.000 nettkundar 6,3 mrd omsetnad 3 Energiselskapa i Sogn
DetaljerOversikt over viktige aldringsmekanismer for elkraftapparater, relevante tilstandskontrollmetoder
Oversikt over viktige aldringsmekanismer for elkraftapparater, relevante tilstandskontrollmetoder Lars E. Lundgaard SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energy Research 1 Jeg skal snakke litt om Hvorfor bruke
DetaljerSårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter
SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer
DetaljerEBLs Håndbøker for Tilstandskontroll. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
EBLs Håndbøker for Tilstandskontroll EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver, EBL Kompetanse Temadag, 14.-15. oktober 2009 Hva finnes av håndbøker for produksjon? Tilstandskontrollhåndbøker
DetaljerSkadegrenser. SINTEF Energiforskning AS
Skadegrenser Hvor langt kan nedbrytningen gå? Er skadegrensene entydige? Kan vi velge selv? l Man bør sette seg inn i hva man prinsipielt vinner/ taper av sikkerhet og levetid ved valg av skadegrense 1
DetaljerOverspenningsvern i alle installasjoner
Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no
DetaljerEksplosjonsarmatur. for elektriske overføringsanlegg
Eksplosjonsarmatur for elektriske overføringsanlegg I Raufoss industripark i Vestre Toten finner du VP metall AS. Strategisk plassert i et av Norges ledende fagmiljø innen metall- og bearbeidingsteknologi.
DetaljerMelbye BLL produkter 10/18
Melbye BLL produkter 10/18 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske
DetaljerTilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel.
TEKNOLOGI OG METODIKKER Tilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel. Sverre Hvidsten SINTEF Energi AS Sverre.Hvidsten@sintef.no 1 Innhold Design (12 /24 kv PEX-kabler) Feiltyper Diagnostiske
DetaljerKlimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland
MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute
DetaljerHar vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?
Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer
DetaljerFaktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003
Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Nils Uthus Statens Vegvesen Vegdirektoratet TMT Vegteknologiseksjonen Faktorer som har betydning for bæreevnen Denne
DetaljerJernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:
Sporvekselvarme Side: 1 av 7 1 OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 2.1 Kontroll etter sporarbeid... 3 2.2 Beskyttelse mot indirekte berøring av utsatte anleggsdeler... 3 2.3 Kabler... 3 3 GRUPPESKAP... 4 3.1 Dokumentasjon
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Partielle utladninger. Typer utladninger. Årsaker til partielle utladninger. Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger?
On-line PD måling INNHOLDSFORTEGNELSE Partielle utladninger Typer utladninger Årsaker til partielle utladninger Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger? On-line måling Hvorfor on-line PD måling:
DetaljerRegelverk med krav til jording
Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og
DetaljerLavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme
Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse
DetaljerStatus for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus
Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010
DetaljerVedlikeholdsforum 26. 27. september 2011 Rica Nidelven
EnergiNorge Vedlikeholdsforum 26. 27. september 2011 Rica Nidelven Tilstandskontrollhåndbøker for massekabel - og PEX - kabelanlegg Sverre Hvidsten SINTEF Energi AS Sverre.Hvidsten@sintef.no Teknologi
DetaljerBruk av faste og midlertidig festepunkt
Bruk av faste og midlertidig festepunkt 8.1 Faste festepunkter for løfteinnretning Før et fast festepunkt (eksempelvis løfteøre, løftebjelke eller innstøpt hylse i betong) for løfteinnretning tas i bruk
DetaljerBeredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
DetaljerSystematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring. HMS-konferansen 9. mai 2012
Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring 1 HMS-konferansen 9. mai 2012 EB Nett Et datterselskap i EB konsernet Eier og driver 50, 66 og 132 kv overføringslinjer Buskerud (anleggskonsesjon)
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet
DetaljerTilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby
Tilleggsutredning for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett august 2011 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging
DetaljerMelbye BLL produkter 01/17
Melbye BLL produkter 01/17 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske
DetaljerKlimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal
MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk
DetaljerInspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger
Spesifikasjon Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger Utarbeidet av: Siste versjon: Godkjent av: Organisasjon: Distribusjon: Håvard Bårli/ Håvard Bårli Even Ungersness Plan Åpen 2006-04-27
DetaljerKap.: 15. Utgitt: Rev.: 4 Isolatorer Side: 1 av 9
Isolatorer Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV... 3 3 MEKANISKE KRAV... 4 3.1 Isolatorer i kontakttråd og bæreline... 4 3.2 Isolatorer i utligger... 4 3.3 Isolatorer i retur-, mate-,
DetaljerHovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99
Side: 1 av 5 Side: 2 av 5 Hensikten med kapittelet er å sikre at sporvekselvarmeanlegg bygges i henhold til prosjekterte planer, at monteringen av utstyr i sporvekselen ikke påvirker funksjonen til anlegget,
DetaljerLeggeanvisning ØS Snøkabel-30 30W/m 230V og 400V
Leggeanvisning ØS Snøkabel-30 30W/m 230V og 400V ØS Snøkabel-30 benyttes til utendørs is- og snøsmelting av oppkjørsler, gangveier, inngangspartier, parkeringsplasser, ramper etc. Varmekabelen er stålarmert
DetaljerKontaktforbindelser. Kontaktsystemer, feiltyper, montasjerelaterte problem, miljøpåvirkning, egenskaper, kontrollmetoder. SINTEF Energiforskning AS
Kontaktforbindelser Kontaktsystemer, feiltyper, montasjerelaterte problem, miljøpåvirkning, egenskaper, kontrollmetoder Kontaktsystemer i kraftledninger Avgrening Al / Al-avgreningsklemme av ekstrudert
DetaljerThomas K. Thiis, UMB
Klimapåkjenninger på bygninger Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med klimalaster Kunnskapshull 2 Relevante
DetaljerDenne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013.
INDIKATORER FOR SÅRBARHET OG LEVERINGSPÅLITELIGHET I KRAFTNETT Av Jostein Lille-Mæhlum, DNV GL. Sammendrag Det er et behov for å overvåke sårbarhet i kraftnett. Indikatorer kan benyttes til dette formålet,
DetaljerDokument ID: Dato:
Notat Sak: Beregning av elektrisk og magnetisk feltstyrke fra 420kV-linjen Rød- Hasle over Gnr/Bnr 82/27 i Råde kommune Dokumentet sendes til: Daniella Wennberg, In Situ landskapsarkitekter AS Saksbehandler
DetaljerAv Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi
Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet.
DetaljerBETONGRØR ROBUST KOSTNADSEFFEKTIVT STERKT MOTSTANDSDYKTIG STABILT MILJØVENNLIG. - et trygt valg for norske ledningsanlegg
BETONGRØR - et trygt valg for norske ledningsanlegg ROBUST STERKT KOSTNADSEFFEKTIVT STABILT 1 MOTSTANDSDYKTIG MILJØVENNLIG Bare betong varer evig www.basal.no 2 Moderne ledningsanlegg setter store krav
DetaljerLeggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V
Leggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V ØS Snøkabel Lett-30 benyttes til utendørs is- og snøsmelting av oppkjørsler, gangveier, inngangspartier, parkeringsplasser, ramper, trapper etc. Varmekabelen
DetaljerMelbye BLL produkter 06/19
Melbye BLL produkter 06/19 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske
DetaljerMelbye BLL produkter 02/17
Melbye BLL produkter 02/17 Melbye BLL produkter Før vi startet arbeidet med å ta frem komponenter til belagt line (BLL), hadde vi en klar filosofi om hvordan en bør bygge BLL installasjoner. Våre strategiske
DetaljerEndelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
DetaljerBlir dagens ekstremvær morgendagens uvær?
Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem
DetaljerHistoriske kollapser siste 10 år
Historiske kollapser siste 10 år Av: Andreas Solberg Norsk ståldag 2011 1 Innledning Først litt om meg selv: 10 års erfaring med bærende konstruksjoner i prefab. betong og stål (Contiga) Nylig etablert
Detaljer6m BELYSNINGSKLASSE VEG (HB V124 tabell 3.2): MEW2-3 REKKVERKSROM Antar 1,5m
RISIKOVURDERING Prosjektnr 305381 Prosjektnavn: E39 Knarvik - Oppedal Vurdering utført: Statens vegvesen Robert Olsen Dato: 10.02.2016 Telefon:5551 6318 Epost: robert_olsen@vegvesen.no ÅDT: 1800-5000 FARTSGRENSE:
DetaljerIsolatorer Kompositt-, glass- og porselensisolatorer
Isolatorer Kompositt-, glass- og porselensisolatorer Kompositt 24-36 kv linje-/støtte- og strekkisolatorer Porselensisolatorer 1-24 kv Bardunisolatorer Isolatorer fra Ensto ENSTOs utvalg av isolatorer
Detaljer)(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(**
Jernbaneverket.217$.7/('1,1* Kap.: 4.d Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Feilrapportskjema m/ retningslinjer Rev.: 0 *HQHUHOOHWHNQLVNHNUDY Side: 1 av 8 )(,/6.$'( 3c -(51%$1(9(5.(76.217$.7/('1,1*6$1/(**
DetaljerSkrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing.
Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Presented by Thor Petter Pedersen Energy, Power Production 02.05.2008 (1) 2008-01-24
DetaljerKapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner
Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av lavspenningsinstallasjoner med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500
DetaljerFeilstatistikk & Feilanalyse
RoS (Risiko og Sårbarhet) analyser: Feilstatistikk & Feilanalyse Hvordan benytte feilstatistikk og feilanalyse i RoS-analyser Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 Terje Myhr Rådgiver Rica Seilet Hotell
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00 Isolatorer Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 GENERELLE KRAV...3 3 MEKANISKE KRAV...4 3.1 Isolatorer i kontakttråd og bæreline...4 3.2 Isolatorer
DetaljerFareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.
Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte. Eksempler på fareområder Anlegget kan bli skadet/få redusert levetid fra leverandør til leveringspunkt/lokalitet.
DetaljerTekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?
Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting
DetaljerAldring av passiv brannbeskyttelse
Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.
DetaljerHøy spenning i lavspenningsanlegg
Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering
DetaljerHur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik?
Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik? Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS Rune Kristian Mork, Statnett SF www.energy.sintef.no/prosjekt/opal Arbeidsgruppe 2 under OPAL Matz
Detaljera) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen.
Oppgave 1 (20 %) En banestrekning består av rettlinje - overgangskurve - sirkelkurve - overgangskurve - rettlinje. Radius i sirkelkurven er 700 m og overhøyden er 80 mm. Ytterligere opplysninger er gitt
DetaljerUtgitt/publisert
Alle tidligere Side 1 av 5 KAPITTEL 4 Pos Del/system Kontroll Anvisninger Elektrisk system Visuell På båter bygget og satt i markedet senere enn 16.06.1998 skal alle elektriske motorer (vifter pumper etc)
DetaljerFEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS KONTAKTLEDNINGSANLEGG
Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 4.d Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Feilrapportskjema m/ retningslinjer Rev.: 0 Generelle tekniske krav Side: 1 av 8 FEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS
DetaljerØvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?
Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerJernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09
Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Rev.: 5 Teletekniske bygninger og rom Side: 1 av 9 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 TELETEKNISKE BYGNINGER OG ROM...4 4 AVBRUDDSFRIE STRØMFORSYNINGSANLEGG...5
DetaljerFareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.
Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.
DetaljerNår er sikkerheten god nok?
Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien
DetaljerBygg sterkere med RRs og RDs stålpeler med høy ytelse.
Bygg sterkere med RRs og RDs stålpeler med høy ytelse. Bygg sterkere på enda sterkere grunn. Industristandarden blir sterkere. Ruukkis RRs- og RDs-peler inneholder nå enda sterkere S550J2H høystyrkestål.
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )
RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer
DetaljerNEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft
NEK EN 50119:2013 Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900 Lansering 22. mai 2014 Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft 1 Målet med standarden er Gjelder for kontaktledningsanlegg ved
Detaljer8 Forankrings- og kontaktklemmer
Innholdsfortegnelse Produktgruppe 8 Forankrings- og kontaktklemmer Kontaktklemmer for Al- og FeAl-liner... side 08. 02. 0 Kontaktklemmer for Al- og FeAl-liner... side 08. 03. 0 Universalklemmer med krampe.......
DetaljerEl-branner de samme årsakene i dag som i 1985?
El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst
DetaljerAndre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan
Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerSkademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø
Skademekanismer Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø 13.11.2018 Kurs i Vegteknologi Spormålinger Levetid
DetaljerProsjekt Fredriksten festning - sikringstiltak Inventarnummer 1108 Gyldenløves vestre tenalje
Fredriksten festning, Inventarnummer1108 Gyldenløves vestre tenalje - Sikringstiltak 1 COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Forsvarsbygg Prosjekt 2435040
DetaljerEffektive riggemetoder og montering av taubaner med fast bærekabel.
Effektive riggemetoder og montering av taubaner med fast bærekabel. Innledning For å feste enden av bærekabelen på Mounty 400 kabelkran brukes det en fordelingsblokk. Baner med fast bærekabel har 2-3 ganger
DetaljerUTFORDRINGER AVGASS SYSTEMER I O&E DRIFT
UTFORDRINGER AVGASS SYSTEMER I O&E DRIFT Seminar Ptil 07.02.2007 Harriet Hilland 2007-02-07 Utfordringer avgass systemer i O&E Drift Erfaring fra eksoskanaler Troll B og Oseberg feltsenter Erfaring fra
DetaljerOverspenningsvern. installeres før skaden skjer.
Overspenningsvern installeres før skaden skjer. Hvorfor og når skal vi bruke overspenningsvern? Overspenningsvern 230-400 V for montering på DIN-skinne med utbyttbar patron/vern. Naturen kan komme med
DetaljerKonstruksjoner Side: 1 av 10
Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5
DetaljerUtvidelser og ombygging av eldre tavler
Utvidelser og ombygging av eldre tavler Hans-Petter Nybakk Eksisterende tavleanlegg Hvilke krav gjelder i dag for eldre tavleanlegg? Tilfredsstiller eldre tavler dagens sikkerhetskrav? 2 2 Tendens Tavlene
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerVEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON
I Bildeliste fra tilstandsvurdering: Bilde 1: Fylling/Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg... II Bilde 2:Fylling/ Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg, sett fra landside... II Bilde 3:
DetaljerAdvanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år
Forskerprosjekt Regionale ForskningsFond Innlandet Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år Silje H. Aschehoug (prosjektleder)
DetaljerTilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger
Tilstandsvurdering av regionalnett 1 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning totalt 12 200 km Nannestad Ullensaker Jordkabel 17 000 km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner
DetaljerTeknisk beskrivelse av omsøkte nettiltak i Åseral
Teknisk beskrivelse av omsøkte nettiltak i Åseral Teknisk beskrivelse av omsøkt 132 kv ledning Øygard Honna (ref kap 6.5.4) Vedlegg 20 Type kraftledning, lengde Master Travers Strømførende liner Toppliner
DetaljerINNFØRING I JERNBANETEKNIKK
INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Lavspenningsanlegg i jernbanen Rev. 3.0 Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene i en leder måleenhet Volt (V) Vekselspenning (AC) har et syklisk forløp 50 Hz mest
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00
Generelle tekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SIGNALANLEGG...3 2.1 Sikkerhet og tilgjengelighet...3 2.1.1 Sikkerhetsprinsipper...3 2.1.2 Sikkerhetskrav...3 2.1.3 Tilgjengelighetskrav...4
Detaljer