Oversendelse av søknad fra Cermaq Norway AS, om arealendring og økt biomasse ved Marøy i Loppa kommune for kommunal behandling og offentlig utlysning.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: Loppa kommune Parkveien 1/ ØKSFJORD Oversendelse av søknad fra Cermaq Norway AS, om arealendring og økt biomasse ved Marøy i Loppa kommune for kommunal behandling og offentlig utlysning. Finnmark fylkeskommune viser til søknad mottatt fra Cermaq Norway AS, org.nr om endringer i areal og biomasse ved lokalitet Marøy i Loppa kommune. Søknaden ble ansett som komplett Søknaden gjelder areal- og biomasseendring ved lokalitet Marøy i Loppa kommune. Anlegget er fra før klarert dor akvakultur i flytende anlegg for laks, ørret og regnbueørret. Den omsøkte endringen gjelder en endring i areal fra m2 til m2 og en økning i biomasse fra 3600 til 7560 tonn. Cermaq begrunner sin søknad med at selskapet har behov for færre og større lokaliteter, for å få større fleksibilitet i produksjonen. Gjør oppmerksom på at deler av anlegget er i «uplanlagt område» i gjeldende arealplan i Loppa kommune. Vi anser likevel søknaden til å være i tråd med planen (se vedlagt brev fra fylkesmannen). Anlegg: Midtpunkt A1 A2 A3 A4 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø Flåte: Midtpunkt F1 F2 F3 F4 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø 70 o N 21 o Ø Tillatelsesnumre: FL 0001, FL 0004, FL 0021, FM FM 0021, FM 0023, FH 0020, FH Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næring- og nordområdeavdelinga

2 meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden sendes nå til Loppa kommune for offentlig utlysning og kommunal behandling Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Nora Dahl Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

3 Vedlegg: 1. Søknadsskjema Marøy 2. Behovsbegrunnelse 3. Posisjoner 4. Anleggsskisse 5. Sjøkart 6. Kystsoneplankart 7. OLEX kart 8. Strømundersøkelse Strømundersøkelse MOM-B 11. MOM-C 12. Beredskapsplaner 13. IK akva 14. Brev fra fylkesmannen vdr. arealplan Kopi til: Sametinget / Sámediggi, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka/Karasjok Tromsø museum - Universitetsmuseet, Postboks 6050 Langnes, 9037 TROMSØ Plan- og kulturavdelinga, Postboks 701, 9815 VADSØ

4 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (Addresse se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Telefonnummer Postadresse Markvegen 38 b, 9510 ALTA Telefonnummer Fiskeridirektoratets region Region Nord 1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: Cermaq Norway AS Mobiltelefon E-post adresse jonny.opdahl@cermaq.com 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Jonny Opdahl Mobiltelefon Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Finnmark Faks Organisasjons eller personnr E-post adresse jonny.opdahl@cermaq.com Kommune Loppa Bokmål Lokalitetsnavn Marøy Geografiske koordinater: Se vedlegg 1, d N Ø , 365 ` 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja Nei Foreligger ikke Behovet for søknaden: Se vedlegg Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) Annen bruk/andre interesser i området: Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1 Ingen særskilte, anlegget er etablert Ingen kjente Ingen 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja Nei 2.4. Supplerende opplysninger Anlegget med fortøyninger ligger i avsatt område for akvakultur og i uplanlagt område i arealplanen til Loppa kommune. Fylkesmannen i Finnmark har i tilsvarende søknad om plassering av oppdrettsanlegg i uplanlagt område Hasvik kommune opplyst: «Uplanlagt område er uten rettsvirkning iht. plan og bygningsloven Innenfor uplanlagt område har ikke kommunen hjemmel i arealdelen til verken å avslå eller gi dispensasjon til omsøkt lokalitet. Dette medfører etter vår vurdering at søknad er iht. plan og kan behandles.

5 3.1 Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsøkt størrelse: Tillatelsesnummer(e): : Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Hvis ja, oppgi navn på søker: Se også pkt Nei Laks, ørret og regnbueørret (det må også krysses av for formålet) : 3 Søknaden gjelder eller 3.3 Art 3.2 Endring Lok. nr: Tillatelsesnr(e): : FL 0001,FL 0004,FL 0021, FM 0001, FM 0021, FM 0023, FH 0020, FH 0021, Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning: 3860 MTB Annen fiskeart Totalt etter endring: 7560 MTB Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Annet Spesifiser: Annen akvakulturart Kommersiell matfisk Undervisning Forskning Visningsformål Fiskepark Stamfisk Slaktemerd Oppgi art: Laks Latinsk navn: Salmo Salar Oppgi art:. Latinsk navn: Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet,eks.manntall,fangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter Se vedlegg 4 Oversikt disponible lokaliteter Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok.nr.: Lok.nr Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr Lok.nr.: Lok.navn: Lok.navn: Lok.navn Lok.navn: Lok.navn: Lok.navn: Ja Nei Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja Nei 3.6 Supplerende opplysninger

6 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Det ligger 16 private septiktanker ca. 3,5 km fra lokaliteten Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag : Sandlandselva ligger ca. 4 km fra lokaliteten. Sør Tverrfjordelva ligger ca. 3,5 km fra lokaliteten. Avstand: Marøy Sloppegrunnen 5.06 km, Avstand :Marøy Hundbergan 7,74 km. Avstand: Marøy Vassvika - 2,59 km Driftsform: Generasjonsadskilt drift. 4.3 Hensyn til miljø Årlig planlagt produksjon: 7560 MTB Forventet fôrforbruk i tonn: 7660 tonn Miljøtilstand I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: 1 I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: C-undersøkelse (Iht. NS 9410): Ja Nei Ja Nei Alternativ miljøundersøkelse: Ja Nei Strømmåling Se vedlagte strømrapporter. Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: cm/sek cm/sek cm/sek Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: ca 33 Min: Dybde: m Dybde: Tidspunkt: Tidspunkt: 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Minste avstand til trafikkert farled/areal: anlegget: Det er ca. 600 meter til farled 2931 Bergsfjorden Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) Ingen sjøkabler, avløps- eller andre rørledninger er lagt i nærheten av anlegg med fortøyning Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) Ingen rutegående trafikk i området Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: Hvit Rød Grønn Ingen 5. Supplerende opplysninger Pkt Ligger i rød sektor for lykt på Pannarodden.

7 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) Kvittering for betalt gebyr Strømmåling Kartutsnitt og anleggsskisse (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Sjøkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Terskler med mer Anlegget avmerket. Kystsoneplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler, vannledninger og rørledninger i området Evt. flåter og landbase Anleggsskisse (ca M = 1 : 2 000) Anlegget (inkl. flåter) Gangbroer Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. anker) Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget Undervannstopografi Se Olex kart 1: Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Konsekvensutredning jf veileder pkt Spesielt vedlegg ved store lokaliteter Samtykkeerklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø B-undersøkelse Alternativ miljøundersøkelse: C undersøkelse I ferskvann Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg spesifiseres Alta

8 Pkt 2.2 Behov for søknaden 1 Innledning Cermaq har til enhver tid drift på lokaliteter av 26 totalt lokaliteter i Vest-Finnmark. Vi har nå planer å søke om økt biomasse på flere lokaliteter slik at vi kan ha drift færre lokaliteter. Driftserfaringer viser at lokaliteten Marøy kan ha en større produksjon. Lokaliteten har god vannutskifting og gode resipientforhold, fisken presterer bra og vi har kontroll på fiskevelferd og- helse. Vi søker om utvidelse av lokalitet Marøy i loppa kommune, fra 3600 MTB til 7560 MTB. Utvidelsen innebærer en økning i MTB og endret arealbruk. Lokaliteten ligger innenfor område avsett til akvakulturformål og fortøyningene ligger i uplanlagt område i gjeldende arealplan til Loppa kommune Se søknadsvedlegg 1 b. 2 Begrunnelse økning av MTB Gode erfaringene og dokumenterte miljøundersøkelser i Marøy, gjør det mulig å utvide produksjonen. Lokaliteten ligger i er meget godt egnet område for oppdrett av laks. Det er gode strømforhold i hele vannsøylen som ivaretar fiskens helse- og velferdsmessige behov, samtidig som det oppfyller kriteriene for å drive effektivt, lønnsomt og miljøvennlig. Totalt konsesjonsvolum avgjør hvor mye laks (antall kg biomasse) Cermaq som konsern til enhver tid kan ha stående i sjøen. Dette er uavhengig av MTB på lokalitetsnivå. For å utnytte utvidelsen av Marøy vil man kunne produsere en generasjon helt fram i stedet for å splitte fisken til andre lokaliteter. Vi ønsker drift på større og færre lokaliteter, for å få en større fleksibilitet i produksjon. Dette vil bidra til at vi kan ta bedre valg i forhold til fiskehelse og ytre miljø. Sandlandfjorden er åpen ut mot storhavet og har vist seg å være svært gunstig både med lavt lusepress og andre miljømessige faktorer som ivaretar laksens fysiologiske og helsemessige behov. En god lokalitetsstruktur med tilstrekkelig tilgjengelig lokalitetsbiomasse vil gjøre det enklere å samordne driften både internt og med andre oppdrettsaktører i forhold til samordning av utsett av smolt. En vil da kunne ha lengre brakkleggingsperioder både på lokalitets- og områdenivå. Dette er gunstig både i forhold til fiskehelse, - velferd for laksen og belastningen på det ytre miljø. Et tettere samarbeid mellom aktørene vil også kunne gi redusert belastning på bestander av anadrom laksefisk gjennom bedre forutsetninger for sykdoms- og lakselus bekjempelse. Dette vil sikre en fortsatt bærekraftig oppdrettsaktivitet i regionen. For å lykkes med dette er en avhengig av større fleksibilitet i forhold til tilgjengelig lokalitetsbiomasse. Forsert utslakting av fisk, som presterer bra i sjøen med lave lusetall og som har god fiskevelferd og -helse, fordi en har nådd taket for maksimal lokalitetsbiomasse, er ikke ønskelig. Med en større lokalitetsbiomasse tilgjengelig på de mest bærekraftige lokalitetene vil en redusere risikoen for at dette skjer i fremtiden. Vi sitter på viktige driftserfaringer fra Marøy i forhold til kontroll med lakselus. Etter vår vurdering er konfliktpotensialet på lokaliteten lavt og vi har gjennom driftserfaringer gode rutiner og tiltak for å holde kontroll med lakselus. Utvidelsen fører til en økning i den totale produksjonen av laks innenfor

9 Loppa kommunens grenser, som vil styrke tilstedeværelsen av havbruksnæringen i kommunen, og bidrar til å styrke næringsgrunnlaget vestre deler av kommunen. 3 Beskrivelse av tiltaket Lokaliteten Marøy er godkjent for 3600 MTB Produksjonsøkningen innebærer en total lokalitetsbiomasse for 7650 tonn. Ved økning i lokalitetenes MTB søker vi samtidig å utvide anlegget med 4 bur. Se søknadsvedlegg 1 c. Sjøanlegget har rammefortøyning som er nedsenket ca. 10 meter, slik at det bare er bøyer og merder samt haneføtter som er synlig i overflaten. 4 KU vurdering KU regelverket Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, og Forskrift om Konsekvensutredning etter sektorlover som gjelder. Formålet er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltak kan gjennomføres. Utfallet av dette er at alle «store» lokaliteter skal vurderes i forhold til vesentlige virkninger. En økning i produksjonsvolum vil sannsynligvis ha små ha effekter på naturmangfoldet og samfunn ut over det som etablert lokalitet har. 4.1 Utslipp og forurensning Økt biomasse medfører økte mengder fôr og fekalier, med økte utslipp av næringssalter, fôrspill, organisk materiale, antigroestoffer, medikamenter og kjemikalier. Økte utslipp kan også føre til økt sedimentering. Det er i hovedsak tre typer organisk avfall fra oppdrettsanlegg, partikulært som fôrspill og fekalier, samt oppløst organisk og uorganisk materiale. De løste stoffene består både av organiske og uorganiske forbindelser som vil virke som næringssalter. Større partikler (fôrspill og fekalier) synker til bunnen under eller rett ved anlegg, hvor de kan konsumeres av dyr i vannsøylen eller på bunnen. Små partikler flyter lengre, og er tilgjengelig for filtrerende dyr, både dyreplankton, fisk og skjell. Trolig spises en betydelig andel av fôrspillet av villfisk rundt anleggene, mens det meste av fekalier faller til bunnen. Mye av fosforet og nitrogenet som er bundet til faste partikler forsvinner raskt ut av den belyste (eufotiske) sonen, hvor det er nok lys til fotosyntesen, og er derfor lite tilgjengelig som næring til planteplankton og større alger. Både pellets og fekalier brytes opp i mindre biter, og de ulike størrelsesfraksjonene spres forskjellig, det dannes derfor soner med forskjellige tilførsler og ulik påvirkning av organisk materiale og næringssalter; frie vannmasser, strandsonen og bunnen. Totalt sett er utslipp av næringssalter langs norskekysten, inkludert akvakultur, vurdert til å ha ubetydelig innvirkning på

10 næringssaltverdien i kystvannet. Når de tilførte mengdene næringssalter er relativt store, og fortynning av disse lite effektiv (lav strøm), kan imidlertid utslippene føre til lokale opphopninger. Det partikulære avfallet består av spillfôr og fekalier som har forskjellige fysiske egenskaper og synkehastighet. Mengde spillfôr bestemmes av fôringsregimet og vil variere fra anlegg til anlegg. Bruk av videokamera og appetittbasert fôring har i bidradd til å redusere mengden spillfôr. Effekter på benthos overvåkes og reguleres via MOM systemet. Se søknadsvedlegg Mom B og Mom C Rapport. Mom B undersøkelse fra 2016 gav tilstand 1. som er beste tilstandsklasse. Lokaliteten ble undersøkt på 12 stasjoner i anleggets 10 bur. Ni enkelprøver fikk karakteren 1, mens tre stasjoner fikk tilstand. Dominerende strømretning er sør-sørvest med en gjennomsnittlig strøm på 3,8 cm/s, 56 % av målingene for spredningsstrøm befinner seg i intervallet < 10 > 3 cm/s og 41 % er i intervallet < 3 > 1 cm/s. Det er større belastningseffekt i den sørøstlige delen av anlegget nærmest land enn i resten av anlegget. Det kan ha en sammenheng med bunntopografi og hydrodynamiske forhold, og er faktorer som kan undersøkes hvis trenden vedvarer. Fra et miljømessig synspunkt og iht. metodikk, er Marøy en lokalitet med liten påvirkning i nærsonen fra drift. Den påvirkning som ble observert i den sørøstlige delen av anlegget nærmest land. Det kan ha en sammenheng med bunntopografi og hydrodynamiske forhold. Derfor søker vi å utvide anlegget utover fra land, hvor strøm og bunnforhold er meget gode for oppdrett av laks. MOM C undersøkelse i som beskriver anleggets påvirkning på resipienten, dokumenterer meget gode forhold overgangs og fjernsonen til anlegget. MOM C undersøkelsene tyder på at benthos er lite negativt påvirket av oppdrettsaktiviteten. Det er derfor lite sannsynlig at en kapasitetsøkning på Marøy, som ligger i et område med gode strømforhold, vil medføre negative lokale eller regionale effekter som følge av økte mengder næringssalter. Vi mener at Marøy tåler godt nåværende tilførsel av næringssalter og organisk stoff fra oppdrettsanlegget. Målt etter kriteriene i MOM - B og - C vil lokaliteten tåle omsøkt produksjonsøkning. 4.2 Lakselus Lusenivåene med av kjønnsmoden hunnlus har vært på et bærekraftig gjennom store deler av produksjonstiden på lokalitet Marøy. Dette innebærer at antall lus per kontrollert fisk ikke overskrider 0,5 kjønnsmoden lus per undersøkt fisk på. Spesielt er lusenivåene lave i den tidsperioden (mai- august) vill laksefisk befinner seg i kystnært miljø. Vi har gjennomført/gjennomfører følgende: Luseskjørt på alle merder 15G, 16G G med unntak av lokaliteter der det pga vannstrøm er lite hensiktsmessig eller uforsvarlig å benytte slikt Luse - telleutstyr på alle anlegg

11 Rognkjeks på hele 16G og 2017G med unntak av på lokaliteter der vi har planlagt splitting i produksjonen. Ansatt egen prosjektleder for rensefisk Utsett av smolt - Robust smolt - Funksjonelt fôr - Lukket transport Bruk av Optilicer Ferskvann - Behandling i båt/merder Tidlig og systematisk diagnose av utvikling - Systematisk telling samme tidspunkt alle lokaliteter - alle merder telles 20 fisk per telling - en felles mal - Felles opplæring i identifisering av forskjellige stadier For å minimere risiko av luseinfeksjoner er perioden fra medio mai til august et kritisk tidsvindu som forutsetter en bærekraftig drift. Utfordringen for oss er å holde lusepåslaget så lavt som mulig gjennom hele produksjonen. Dette skjer ved optimalisert plassering av anlegg, optimalisert utsett av smolt (størrelse og tidspunkt) og aktiv bruk av luseskjørt, samt kontroll på «oppstrøms» produksjon. Samtidig vil bedre lokalitetsstruktur og koordinering i området sammen med andre aktører, få en større kontroll på hvor de ineffektive luselarvene kommer fra- og videre redusere områdevis luseproduksjon. Bruk av rognkjeks. Vi har hatt god effekt av rognkjeks på våre lokaliteter, noe som gjenspeiles i lusetallene der påslagene i liten grad utvikler seg til voksne hunn lus som reproduserer. Vi ønsker å videreføre denne strategien med biologisk avlusning av laksen på kommende utsett på Marøy. 5 Beredskapssamarbeidet «What if?» Oppdretterne i Finnmark; Cermaq, NRS og Grieg Seafood bestemte seg i april 2015 for å gå sammen om å utvikle et beredskapskonsept for hele Vest-Finnmark, og som omfattet alle 36 lokalitetene til aktørene. Selskapene bestemte seg for at alle skulle hjelpe alle dersom en situasjon med rømming skulle oppstå, bygge felles løsninger der dette var hensiktsmessig, samt å utvide beredskapen til også å omfatte fjord og elvemunning, og ikke bare lokaliteten (som er omfattet av krav i forskriftene). Med i utarbeidelsen av beredskapen har det også deltatt aktører fra myndighetene, fiskere, dødfiskhåndterere, garnprodusenter, elveeiere, kommuner samt andre. Beredskapen for rømming fremstår i dag som Norges beste og mest omfattende. Kort om beredskapen i What if? 1. Selskapene er blitt enige om en rekke felles forebyggende tiltak for å hindre og minimere skadene ved en rømmingssituasjon, så som øvelser, trening, risikovurderinger etc. 2. Ved en rømming innkalles beredskapsledere fra selskapene slik at felles ressurser kan tas i bruk raskest mulig. 3. Selskapene har en felles varslings og loggløsning. 4. Hver lokalitet har egne beredskapsgarn for lokaliteten.

12 5. Selskapene har opprettet 4 depot med beredskapsgarn i Vest-Finnmark som skal benyttes for å gjenfangst i fjorder (utenfor 500 meters grensen). Garnene er 10 meter dype og fisker bedre enn tradisjonelle gjenfangstgarn. Garnene forefinnes i 3 størrelse for å dekke alle typer størrelse av fisk som kan rømme. 6. Selskapene setter selv ut beredskapsgarnene. 7. Selskapene har inngått beredskapsavtale med 4 fiskebåter som har ansvar for røkting. 8. Selskapene ønsker å inngå en felles avtale med firma som håndterer dødfisken. 9. Dersom det er fare for at større mengder laks på rømmen kan nå til elver, igangsettes elvemunningsberedskap, der en setter ut garn som leder all fisk i en egen merd. Herfra blir vill fisk sortert ut og sluppet ut. Havbruksaktivitet generelt skaper store ringvirkninger i lokalsamfunn, spesielt til etablering av private arbeidsplasser. I kommuner med synkende folketall, og der en stor del av sysselsettingen er innen offentlig sektor, så er det viktig med arbeidsplasser i det private næringsliv. Selv om tiltaket fører til en minimal økning i den totale produksjonen av laks innenfor Måsøy kommunens grenser, så mener vi tiltaket er med på å styrke tilstedeværelsen av havbruksnæringen i kommunen, og utfra det bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i kommunen. Som en av de største private aktørene i Vest Finnmark regionen ønsker Cermaq å fortsette det gode samarbeidet vi har med lokalt næringsliv og fortsette vår satsing på lokal arbeidskraft. 6. Samlet vurdering fra Cermaq Økt lokalitetsbiomasse og utvidelse av anlegget på Marøy vil gi mulighet for drift på færre og større lokaliteter. Dette vil danne et bedre utgangspunkt for en koordinering av Cermaq sin oppdrettsaktivitet, men også samordning med andre oppdrettsaktører i regionen. Færre lokaliteter i drift til enhver tid og større avstand mellom ulike generasjoner vil gi lengre tid til brakklegging og bedre presisjon med tiltak mot spesielt lakselus. Nødvendig hensyn til miljø og omgivelsene er allerede godt belyst ved miljøundersøkelser (strømmålinger, B og C undersøkelser) samt driftserfaringer, uten at der er avdekket forhold som tilsier behov for konsekvensutredning i henhold til plan og bygningsloven eller etter sektorlover ved økning av MTB og utvidelse av areal.

13 Marøy - Posisjoner anlegg og flåte med fortøyninger Anlegg Start Slutt Flåte Start Slutt Punkt/Line Breddegr. Lengdegr. Breddegr. Lengdegr. Punkt/Line Breddegr. Lengdegr. Breddegr. Lengdegr. Midtpunkt ' ' - - Midtpunkt ' ' NV ' ' - - NV ' ' NØ ' NØ ' ' SØ ' - - SØ ' ' SV ' - - SV ' ' ' ' ' ' F ' ' ' ' ' ' ' ' F ' ' ' ' ' ' ' ' F ' ' ' ' ' ' ' F ' ' ' ' ' ' ' F ' ' ' ' ' ' ' F ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' '

14 N CERMAQ NORWAY AS Marøya, Loppa kommune Oppdrettsanlegg m/ fortøyning ANLEGGSSKISSE A3-1 : CERMAQ NORWAY AS 1049 A 104 0

15 N CERMAQ NORWAY AS Oppdrettsanlegg A3-1 : CERMAQ NORWAY AS 1049 A101 0

16 CERMAQ NORWAY AS N Oppdrettsanlegg Kystsoneplankart A3-1 : CERMAQ NORWAY AS 1049 A 102 0

17 ,133'N 21 42,285'Ø ,098'N 21 42,086'Ø F1 F2 Posisjon strømmåler F3 F ,889'N 21 42,635'Ø ,856'N 21 42,438'E 70 14,825'N 21 42,544'Ø 16 F5 F CERMAQ NORWAY AS Marøya, Loppa kommune Oppdrettsanlegg m/ fortøyning Olex bunntopografi / Kart N5 serie CERMAQ NORWAY AS A3-1 : CERMAQ NORWAY AS 1049 A 103 0

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 Mainstream Norway AS Strømmålinger Marøya 2011 Akvaplan-niva AS Rapport:

29 This page is intentionally left blank

30 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Mainstream Norway AS, Marøya 2011 Forfatter(e) / Author(s) Øystein B. Markussen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Mainstream Norway AS Nordfold, 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny opdahl Sammendrag / Summary Akvaplan-niva og Mainstream Norway har gjennomført strømmålinger på lokaliteten Marøya. Strømmålingene er utført iht. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Prosjektleder / Project manager Øystein B. Markussen 2011 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

31

32 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Vedlegg 3 Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

33 1 Innledning Akvaplan-niva as har på oppdrag fra Mainstream Norway utført strømmålinger på lokaliteten Marøya, Loppa kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført ved hjelp av rotormålere fra Sensordata (Sensrodata SD 6000) og metodikk er i henhold til NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Strømmåleren måler strømhastighet og strømretning samt temperatur. Måleren registrerer strøm i intervallet 0 til 8 meter per sekund, med en oppløsning på 0,5 centimeter per sekund. Resultatene er bearbeidet i Microsoft Excel 2007 og filtrert for feilkilder (eksempelvis feilregistreringer i forbindelse med utsett og opptak). Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ) samt de krav som stilles til lokalitetsundersøkelse i NS 9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg. Strømmålerne ble plassert midt i lokaliteten på koordinatene N 70 14,975 Ø 21 42,398. På dette punktet er det 55 m dypt. Strømmålingene er utført på spredningsdyp og bunndyp, hhv. 40 m og 52 m (3 meter over bunn). Målerne er satt ut av personell fra Akvaplan-niva og tatt opp av personell fra Mainstream. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk er gjort av Akvaplanniva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

34 Hastighet (cm/sek) 2 Vedlegg 2.1 Spredningsstrøm 40 m dyp Marøya Spredningsdyp 40 m Hastighet (cm/s.) Temp Max 14,2 3,45 Min 0,2 2,25 Gj.snitt 3,8 2,8 % av målinger > 10 cm/s 1 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 56 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 41 % % av målinger < 1 cm/s 2 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 7,6 Residual strøm 3,5 Residual retning Marøya Spredningsdyp 40 m vanntransport (l/(s*m^2)) Marøya Spredningsdyp 40 m Tid Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

35 Ant. obs. Retning Spredningsdyp 40 m 315 Maks hastighet (cm/s) 330 Marøya 34516,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Marøya Spredningsdyp 40 m Gjennomsnitts hastighet (cm/s) ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Marøya Spredningsdyp 40 m Tid 2500 Marøya Spredningsdyp 40 m Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

36 Temperatur Ant. obs Marøya Spredningsdyp 40 m Hastighet cm/sek Marøya Spredningsdyp 40 m Tid Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

37 Hastighet (cm/sek) 2.2 Bunnstrøm 52 m dyp (3 meter over bunn) Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Hastighet (cm/s.) Temp Max 14,6 3,55 Min 0,4 2,3 Gj.snitt 3,5 2,9 % av målinger > 10 cm/s 1 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 57 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 40 % % av målinger < 1 cm/s 2 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 6,2 Residual strøm 1,9 Residual retning 194 Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) vanntransport (l/(s*m^2)) Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Tid Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Maks hastighet (cm/s) 34516,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

38 Ant. obs. Retning Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Tid Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Retning Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

39 Temperatur Ant. obs Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Hastighet cm/sek Marøya Bunndyp 52 m (3 mob) Tid Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

40 Cermaq Norway AS B-undersøkelse Marøy, april Akvaplan-niva AS Rapport:

41

42 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Informasjon oppdragsgiver Tittel: B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Rapportnummer (s): APN Lokalitetsnavn: Marøya Lokalitetsnummer: Kartkoordinater: N Ø Fylke: Finnmark Kommune: Loppa kommune MTB-tillatelse: 3600 tonn Driftsleder/kontakt: Odd Harald Aas Oppdragsgiver: Cermaq Norway AS Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato Fiskegruppe: Laks Biomasse ved undersøkelse: 0 tonn Utfôret mengde: 3370 tonn Produsert mengde: 2880 tonn Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse 3600 tonn Oppfølgende (MTB): undersøkelse: Brakklegging: 26. januar 2016 Neste maks biomasse Resultat fra MOM-B/NS-9410 undersøkelse (hovedresultat) Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I. Fauna: 0,0 Gr. I. Fauna: A Gr. II. ph/eh: 1,3 Gr. II. ph/eh: 2 Gr.I II. Sensorikk: 0,54 Gr.III. Sensorikk: 1 GR. II + III: 0,91 GR. II+ III: 1 Dato feltarbeid: Dato rapport: Lokalitetstilstand (NS 9410:2016): 1 Ansvarlig feltarbeid: Per-Arne Emaus Signatur: Kvalitetskontroll Hans-Petter Mannvik Signatur: 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

43 INNHOLDSFORTEGNELSE CERMAQ NORWAY AS... 1 FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK Utstyr LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI Drift Nåværende og tidligere undersøkelser Stasjonsopplysninger RESULTATER SAMMENFATTENDE VURDERING LITTERATUR VEDLEGG: Skjema NS Bilder av prøver Bunntopografi og 3D-visning Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

44 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra Cermaq Norway AS i forbindelse med bedriftens oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Marøya i Sandlandfjorden, Loppa kommune i Finnmark. Akvaplan-niva AS har tidligere foretatt både strømmåling og B-undersøkelse tilknyttet lokaliteten. Undersøkelsene er gjennomført i henhold til NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Undersøkelsene ved lokalitet ble utført den Lokalitetens MTB er 3600 tonn, kap. 7.6 i NS 9410:2016 beskriver 12 prøvestasjoner. Undersøkelsene er gjennomført og rapportert av Per-Arne Emaus, Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS vil takke Cermaq Norway AS og mannskap for samarbeidet med undersøkelsen og feltarbeidet. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva AS er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplan-niva AS sine interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Tromsø den Per-Arne Emaus Prosjektleder Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

45 1 Innledning Formålet med B-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2016 som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Dette er en undersøkelse etter gjennomføring av første generasjon ved lokaliteten. Marøya var utslaktet og lagt brakk 26. januar Neste utsett forventes juli 2016, en brakkleggingstid på ca 5 måneder. Siste B-undersøkelse, mars 2015, fikk lokaliteten tilstand 2 (Emaus, 2015). Figur 1 viser et kartutsnitt av Sandlandsfjorden der lokaliteten ligger. Figur 1. Oversiktskart. Oppdrettsanleggene er markert med lokalitetsnummer og navn. Kart fra Fiskeridirektoratet, målestokk 1: Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

46 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Per- Arne Emaus. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B- undersøkelse i NS 9410:2016. Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg er et system for standardisering av miljøovervåking for oppdrettsanlegg i sjø. Alle lokaliteter som er i bruk, skal regelmessig overvåkes. Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskrift og metodikk er beskrevet i Norsk Standard 9410:2016. Overvåkningen omfatter B-undersøkelse. B-undersøkelsen er en trendovervåkning av bunnforholdene under og i den umiddelbare nærheten et akvakulturanlegg. Sedimentprøver tas ved hjelp av en grabb (min 250 cm 2 ). Hvert grabbhogg blir undersøkt med hensyn på tre grupper av sedimentparametre; faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og en sensorisk undersøkelse (forekomst av gassbobler, lukt, sedimentets konsistens og farge, samt tykkelse av deponert slam). Sedimentparameterne gis poeng (skala fra 1-4) etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Jo høyere poeng, jo mer påvirket. Antall prøvestasjoner bestemmes av lokalitetens MTB, og det er samlet gjennomsnitt for alle prøvene som fastsetter tilstanden på lokaliteten. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres det videre overvåkningsnivået (se Tabell 1). Tabell 1. Frekvens for B-undersøkelse på lokaliteten (nærsonen) i forhold til belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstand). Lokalitetstilstand ved maksimal organisk belastning 1-meget god 2-god 3-dårlig 4-meget dårlig Overvåkningsfrekvens for B-undersøkelse Ved neste maksimale belastning. Før utsett og igjen ved maksimal belastning. Før utsett Dersom undersøkelse før utsett gir: - tilstand 1 undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; - tilstand 2 undersøkelse gjennomføres ved half maksimal belastning og ved maksimal belastning; - tilstand 3 undersøkelse gjennomføres ved half maksimal belastning og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. Overbelastning Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

47 2.1 Utstyr Følgende utstyr ble anvendt i denne undersøkelsen: Grabb: Van Veen grabb (0.1 m 2 ) Sikt: Akvaplan-Niva, 1 mm sikt ph måler: Elektrode, YSI Professional Plus Redox-måler: Elektrode, YSI Professional Plus Posisjonsbestemmelse GPS map 62s. For posisjon på stasjoner. Digital kamera Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

48 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi 3.1 Drift Lokaliteten Marøya ligger innerst i Sandlandsfjorden i Loppa kommune, Finnmark. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra nord-nordvest. Anlegget ligger på vestsiden av Marøya og anlegget er plassert over en bratt skrånende bunn med en forhøyning i bunntopografi midt i anlegget. Dybden under anlegget varierer fra meter på de undersøkte stasjonene. Videre skråner bunnen ut mot dyp på rundt 160 m sentralt i Sandlandsfjorden. Under anlegget består bunnen for en stor del av sand og silt, med litt skjellsand. Det er ingen direkte terskeldannelser mellom lokaliteten og Sandlandsfjordens dypområde. Dominerende strømretning for spredningsstrøm er målt på 63 meters dyp, mot sør-sørøst (Figur 2). Det ble produsert 2880 tonn laks ved lokaliteten, som var ferdig utslaktet 26. januar Tidspunkt for gjeldende undersøkelse ble valgt med bakgrunn i forrige undersøkelse (mars 2015), samt gammel standard (NS9410:2007). Prøvetakingstidspunktet ble utsatt på grunn av overlappende kapasitetsproblemer hos oppdragsgiver og Akvaplan-niva. 3.2 Nåværende og tidligere undersøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av de siste B-undersøkelsene på lokaliteten Marøya samt produksjon og fôrforbruk siste generasjon. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser, produksjon og fôrforbruk på lokalitet. Dato prøvetaking Rapportnummer APN (Emaus, 2016) APN (Emaus, 2015) APN (Bye, 2013) APN (Hangstad, 2013) APN (Markussen, 2011) Produksjon inneværende generasjon (tonn) Til : 2880 tonn Lokalitetstilstand Fôrforbruk inneværende generasjon (tonn) 1 Til : 3370 tonn Forforbruk siste 3 generasjoner (tonn) tonn tonn tonn Ca 1000 tonn 1 Ca 1200 tonn - - Produksjon siste 3 generasjoner (tonn) 3.3 Stasjonsopplysninger Stasjonene som ble undersøkt er beskrevet i Figur 2 og Tabell 3. Plasseringen ble valgt ut fra føringer gitt i NS9410:2016, samt for å få et mest mulig representativt bilde av miljøtilstanden ved bunn ut fra gjeldende spredningsstrøm. Anlegget består av en dobbelramme bestående av 5 x 2 bur. Rammen er ca 400 x 160 meter som gir plass til 10 merder. I denne produksjonen er det benyttet følgende ringer (omkrets meter): 10 stk 130 m. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

49 Stasjonsplasseringen vurderes som representativ for undersøkelse av nærsonen og iht beskrivelse i NS 9410:2009. Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Marøya. Prøvetakingsstasjonene st.1 12 er tegnet inn med kryss med fargekoder som beskriver tilstand iht NS 9410:2016, kap Bildet viser strømrose for spredningsstrøm 40 meters dyp. Tabell 3. Posisjon og dybde for prøvetakning stasjonene som inngår i undersøkelsen. Stasjonsnummer Nordlig bredde Østlig lengde Dyp (m) St St St St St St St St St St St St Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

50 4 Resultater Resultatene fra klassifiseringen er vist i Tabell 4. Fullstendig utfylt prøveskjema med utregning av karakter på prøvene ligger som vedlegg. Tabell 4. Resultat fra klassifisering av lokaliteten (nærsonen). Parameter Tilstand Gruppe 1. Faunaundersøkelse Gruppe 2. Kjemiske undersøkelser, ph/eh Gruppe 3. Sensorisk undersøkelse A 2,0 1,0 Helhetsvurdering, tilstand 1 Det var utfordringer med å få opp nok sediment på èn stasjon (st 7) og det ble foretatt gjentakende grabbskudd for å få opp tilstrekkelig prøvemateriale, der vi fikk opp noe sediment i grabb, men ikke nok for å studere fauna eller måle gruppe-ii parametere på alle stasjoner. Ni stasjoner hadde gode prøveresultater (prøvetilstand 1), mens stasjon var noe påvirket. Det ble registrert dyr i 10 av 12 prøver, i hovedsak forurensningstolerante arter. Fòr og fekalier ble funnet på stasjon 11 og 12. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

51 5 Sammenfattende vurdering Ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2016 er det dokumentert at lokaliteten på prøvetidspunktet fikk tilstand 1 «Meget god». Det ble gjennomført totalt 13 grabbhugg med Van Veen grabb (0.1 m 2 ), fordelt på 12 stasjoner fordelt rundt anleggets 10 bur. Ni enkelprøver fikk karakteren 1, mens tre stasjoner fikk tilstand 2 "Dårlig". Ved neste B-undersøkelse bør en ha fokus på dette grunne området av anlegget. Dominerende strømretning er sør-sørvest med en gjennomsnittlig strøm på 3,8 cm/s, 56 % av målingene for spredningsstrøm befinner seg i intervallet < 10 > 3 cm/s og 41 % er i intervallet < 3 > 1 cm/s. Det er større belastningseffekt i den sørøstlige delen av anlegget nærmest land enn i resten av anlegget. Det kan ha en sammenheng med bunntopografi og hydrodynamiske forhold, og er faktorer som kan undersøkes hvis trenden vedvarer. Fra et miljømessig synspunkt og iht metodikk, fremstår Marøya som en lokalitet med lav påvirkning av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten planlegges brakklagt fra januar 2016 til juli Erfaringsmessig vil lengre brakklegging fjerne bunnslått påvirkning av oppdrettsvirksomhet i nærsonen. På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene og den produksjonen som er gjennomført, vurderes at lokaliteten er godt egnet for fiskeoppdrett innenfor tilsvarende fôringsregime og produksjon. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 "Meget god" i henhold til beregninger i henhold til metodikk beskrevet i NS 9410:2016 og prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap.7 Vedlegg). I henhold til frekvens for B-undersøkelser angitt i NS 9410:2016 skal lokaliteten ha ny undersøkelse ved neste maksimale belastning. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

52 6 Litteratur Bye, B.E., Miljøundersøkelse type B, Marøya september APN Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B med hydrografi, Marøya APN-5695.B04 Emaus, P-A, Miljøundersøkelse type B, Marøya mars APN Hangstad, T-A., Miljøundersøkelser type B, Marøy April APN Markussen, Ø. B., B-undersøkelse Marøya, April 2011, Mainstream Norway AS. APN ISO , 2004 Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers medd. Tor Hansen, Driftsleder Marøya, Cermaq Norway AS Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

53 7 Vedlegg: 7.1 Skjema NS 9410 Vedlegg 1 Skjema (B.1 og B.2) NS9410:2016 Prøveskjema B.1 Firma: Cermaq Norway, avd Finnmark Dato: Lokalitet: Marøya Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Per-Arne Emaus Gr Parameter Poeng Prøvenummer Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B H B B B I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) II ph verdi 7,8 7,8 7,9 7,8 7,9 7,8 7,8 7,7 7,5 Eh (mv) verdi ref. verdi ph/eh fra figur Tilstand, prøve Buffe r- temp ph sjø Sjø- temp Eh sjø Sedime nttemp Refera nse - elektrode III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) 2 Ingen (0) Lukt Noe (2) 2 Sterk (4) Fast (0) Konsistens Myk (2) 2 Løs (4) Grabbvolum (v) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) Tykkelse på slamlag v > 3/4 (2) t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,0 Korrigert ('*0,22) 0,2 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,5 Tilstand (prøve) Middelverdi gruppe II og III 0,6 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 1, Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

54 Prøveskjema B.1 Firma: Cermaq Norway, avd Finnmark Dato: Lokalitet: Marøya Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Per-Arne Emaus Gr Parameter Poeng Prøvenummer Index B% H% Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B 92 8 I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) 0 0 0,0 Tilstand gruppe I A II ph verdi 7,2 7,2 Eh (mv) verdi ref. verdi ph/eh fra figur 2 2 Tilstand, prøve 2 2 Tilstand, gruppe II 2 Buffe r- Sedime ntte mp te mp Sjø- te mp 0,0 Re fe ra nse - ph sjø Eh sjø 0,0 e le ktrode III Gassbobler Ja (4) Nei (0) 0 0 0,0 0,0 1,3 Farge Lukt Lys/grå (0) 0 Brun/sort (2) 2 Ingen (0) Noe (2) 2 Sterk (4) 4 Konsistens Fast (0) Myk (2) 2 2 Løs (4) Grabb- volum (v) v < 1/4 (0) 1/4 < v < 3/4 (1) Tykkelse på slamlag v > 3/4 (2) 2 2 t < 2 cm (0) 2 < t < 8 cm (1) 1 1 t > 8 cm (2) Sum 9,0 9,0 Korrigert ('*0,22) 2,0 2,0 Tilstand (prøve) 2 2 Tilstand gruppe III 1 0,54 Middelverdi gruppe II og III 2,0 2,0 2 2 Tilstand gruppe II og III 1 0,91 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Gruppe I Tilstand Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, Lokalitets-tilstand 2,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

55 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norway, avd Finnmark Dato: Lokalitet: Marøya Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Per-Arne Emaus Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Mudder Leire Silt X X litt Sand X X X X X X X X X Grus x Skjellsand Fjellbunn Steinbunn x Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Malacoceros fulinginosa., sp antall Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Grabb Areal 0,1 m 2 Grabb ID K-6 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

56 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norway, avd Finnmark Dato: Lokalitet: Marøya Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Per-Arne Emaus Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Mudder Leire Primærsediment Silt Sand x x Grus Skjellsand x x Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Malacoceros fulinginosa., sp antall Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar x x x x Grabb Areal 0,1 m 2 Grabb ID K-6 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

57 7.2 Bilder av prøver St 1 St 2 St 3 St 4 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

58 St 5 St 6 St 7 St 8 St 9 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

59 St 10 St 11 St 12 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

60 7.3 Bunntopografi og 3D-visning Figur 3. Visning 3D med nummererte stasjoner gjengitt i Figur 2. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

61 Cermaq Norge AS C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport:

62

63 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norge AS. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Marøya Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 14 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norge AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C for oppdrettslokaliteten Marøya. Resultatene viste at nivåene av organisk karbon var forholdsvis lave (tilstandsklasse II God). Fosfor, kobber og sink var på bakgrunnsnivå på alle stasjonene. Bunndyrsamfunnet var markert påvirket av belastninger i nærsonen. Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var markert påvirket av organisk belastning, vist ved utpreget lav artsrikdom og forurensningstolerante børstemark. Tilsvarende effekter ble ikke funnet i overgangs- og fjernsonen der faunaen var uforstyrret. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Rune Palerud 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

64

65 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Bløtbunnsundersøkelse Sediment Bunndyr RESULTATER Hydrografi og oksygen Sediment TOC, kornfordeling og ph/eh Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Ma Kvantitative bunndyrsanalyser på Ma 2 og Ma SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammendrag Konklusjoner REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Alle analysebeviser, Cermaq lokalitet C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

66 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Marøya. Oppdragsgiver har vært Cermaq Norge AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Asle Guneriussen Akvaplan-niva Prosjektleder. Feltarbeid. Rapport. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. KS rapport. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark og bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Sortering bunndyr. Oddmund Isaksen Akvaplan-niva Instrumenter. Datautlesninger. Akvaplan niva vil takke Cermaq Norge AS ved Jonny Opdahl for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandørene Unilab Analyse AS, Tromsø og ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, kobber og sink. Bestemmelse av P-total er utført ved uakkreditert analyse. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

67 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Med bakgrunn i vedtak om utvidet produksjonstillatelse gitt av Finnmark Fylkeskommune i august 2013, sak , ble det av Fylkesmannen i Finnmark satt krav til C- undersøkelse ved lokaliteten (Figur 1). Figur 1. Oversiktskart over Sandlandsfjorden med lokalitet Marøya merket med grønt og koordinater oppgitt. 1.2 Drift Det ble satt ut ca stk smolt ved lokaliteten i mai 2014, etter brakklegging siden februar Da ble det produsert tonn laks ved lokaliteten (pers. medd. Odd Aas) 1.3 Tidligere undersøkelser Lokaliteten har hatt jevnlige miljøundersøkelser i form av B-undersøkelser, hvor lokaliteten ble gitt lokalitetstilstand 1 i april 2011 (Akvaplan-niva AS, 2011), lokalitetstilstand 1 i april 2013 (Akvaplan-niva AS, 2013 og lokalitetstilstand 2 i september 2013 (Akvaplan-niva AS, 2013). C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

68 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppa. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Marøya TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon Ma 1 (nærsone) Type undersøkelse Kvalitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. Ma 2 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. Ma 3 (fjernsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. Feltarbeidet ble gjennomført Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

69 2.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokalitet Marøya ligger i Bergsfjord kommune, vest for Marøya og sør for øya Silda. Marøya ligger i enden av fjordene Sandlandsfjorden og Bergsfjorden der disse møtes og går videre innover mot Langfjorden. Øya Silda skiller Bergsfjorden og Sandlandsfjorden. Bunnen under anlegget er på 74 meter, og skråner videre nordvest mot et dypområde på 170 meter. Dette dypområdet utgjør den dypeste delen av resipienten, som må betraktes som et terskelbasseng i Sandlandsfjorden. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Marøya Stasjon Ma 1 Ma 2 Ma 3 Dyp (m) GPS N 70º14,982 Ø 21º42,235 N 70º15,045 Ø 21º41,954 N 70º Ø 21º Figur 2: Stasjonskart, Marøya Hydrografi og oksygen På alle stasjonene ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble utført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

70 2.4 Bløtbunnsundersøkelse Sediment Sedimentprøver ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på samtlige stasjoner. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført på hver prøve. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. På stasjon Ma 3 lyktes det ikke å samle inn prøve til analyser pga vanskelige bunnforhold Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av de øverste 2 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 µm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Prøver for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble tatt av de øverste 2 cm av sedimentet. TOT-P ble bestemt ved Spektrofotometri og tungmetallene (Cu og Zn) ved EPA metoder. Nærmere beskrivelser av metoder og standarder finnes i analysebevisene i Vedlegg 2. På stasjon Ma 3 lyktes det ikke å samle inn prøve til analyser pga vanskelige bunnforhold. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger ph og redoksmålinger ble ikke gjennomført på grunn av feil på måleutstyr. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

71 2.4.2 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sedimentmateriale Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon Ma 1 i nærsonen til utslippet. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013 (Vannforskriften). Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007) Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon Ma 2 i overgangssonen ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007), mens det bare lyktes å samle inn en prøve på Ma 3 i fjernsonen pga vanskelige bunnforhold. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (Vannforskriften) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100 ) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI) Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

72 Clusteranalyser Diversitetsindeksene og jevnhetsindeksene er beregnet som snitt av to replikater for hver stasjon. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI ,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

73 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Vassvika er vist i Figur 3. Det ble ikke registrert noe sprangsjikt i vannsøylen på de tre stasjonene. Temperaturen var i underkant av 4 ºC fra overflaten til bunnen, mens saliniteten lå på 34 og oksygenmetningen på omtrent 80 %. Sistnevnte steg litt ned mot bunnen på Ma 1 Dybde (m) MA Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Marøya, Sediment MA Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet TOC, kornfordeling og ph/eh MA Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOC-nivåene var forholdsvis lave og like over grenseverdiene for tilstandsklasse I Meget god og II God på de to stasjonene med sedimentprøver. Stasjon Ma 1 (nærsonen) hadde høyest N- TOC på 23,5 mg/g tørrstoff. Sedimentene var grovt med pelittandel mellom 14,5 % (Ma 1) og 29,6 % (Ma 2). Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC, kornfordeling og ph/eh. Marøya ip = ikke prøvetatt. St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N- TOC Tilstandskl.* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh (redoks) Ma 1 Ma 2 Ma 3 Sand med noe skjellsand. Frisk lukt og farge. Olivengrønn sand/silt. Frisk lukt. Grus og skjellsand. Frisk lukt og farga. 8,1 23,5 II God 14,5 7,9 20,6 II God 29,6 ip ip ip ip Feil på måleutstyr Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

74 3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Nivåene for de tre parametrene var lave på de to stasjonene som for Cu og Zn ble plassert i Tilstandsklasse I Bakgrunn. Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS. Marøya, ip = ingen prøver. St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu Ma ,0 I Bakgrunn 6,08 I Bakgrunn Ma ,1 I Bakgrunn 5,46 I Bakgrunn Ma 3 ip ip ip ip ip 3.3 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Ma 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bunndyrsamfunnet er utpreget artsfattig (3 arter). Den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata dominerer og utgjør mer enn 90 % av individene på stasjonen. Vanlige bunndyrgrupper som krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca) og pigghuder (Echinodermata) mangler i materialet. Bunndyrsamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Klassifisering basert på antall arter og individfordeling i henhold til NS 9410 ga miljøtilstand 3 Dårlig. Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taksa og forekomst av bunndyr på Ma 1 ved Marøya, Klassifisering av miljøtilstand iht. Norsk standard klassifisering (NS 9410:07). 0 = ingen registreringer, X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig. Gruppe Taxa Forekomst Ma 1 Polychaeta Malacoceros fuliginosus XX Capitella capitata XXXX Pholoe sp. X Crustacea 0 Mollusca 0 Echinodermata 0 Varia. 0 Ant. arter Flere arter er registrert i ulike taksa 3 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand 3 dårlig Kvantitative bunndyrsanalyser på Ma 2 og Ma Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6. På stasjon Ma 3 lyktes det bare å samle inn ett replikat pga vanskelige bunnforhold. Bløtbunnsamfunnet på Ma 2 hadde høyt artsmangfold. Diversitetsindeksene (H og ES 100 ), sammensatt indeks (NQI1) viste økologisk tilstandsklasse I Svært god, mens indeks NSI viste tilstandsklasse II God. På Ma 3 (kun ett replikat) hadde bløtbunnsamfunnet lavere arts- og individantall men høyt artsmangfold. Diversitetsindeksene, sammensatt indeks og sensitivitetsindeksen viste økologisk tilstandsklasse I Svært god for samtlige indekser. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

75 artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. På begge stasjonene var det god individfordeling mellom artene med en jevnhetsindeks på 0,8. Tabell 6. Antall arter og individer (pr. 0,2 m 2 ), Indekser i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater) ved Marøya, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet. NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02:2013). St. Ant. individ Ant arter H ES 100 NQI1 NSI J Ma Ma 3 * *Kun ett replikat. 4,9 I Svært god 5,0 I Svært god 34,8 I Svært god 43,1 I Svært god 0,83 I Svært god 0,84 I Svært god 23,3 II God 28,3 I Svært god 0,8 0, Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for bløtbunnsamfunnet på begge stasjonene viser et naturlig forløp, med høyt startpunkt på y-aksen og moderat utstrekning mot høyere klasser. Dette indikerer at bløtbunnsamfunnet var uforstyrret på de to stasjonene. Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Marøya, (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

76 Bløtbunnsamfunnene på Ma 2 og Ma 3 var bare 16 % lik (84 % ulik) med hensyn til arts- og individfordeling. Den store ulikheten kan, i tillegg til faktisk forskjell i artssammensetning, også skyldes at Ma 3 bare er representert med ett replikat. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Marøya, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg & Norling (2013) er det presentert de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Denne inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter, nøytrale arter og ømfintlige arter, vist ved ISI indekser (Indicator Species Index) for hver av artene. Tolerante arter har lav ISI indeks, mens ømfintlige arter har høy ISI indeks. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Slik kan topp ti artene sammenholdt med deres ISI indekser gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av påvirkninger fra oppdrettsvirksomheten. Blant "topp-ti" på begge stasjonene finnes nøytrale og ømfintlige arter og ingen spesielt forurensningstolerante arter. Disse var relativt jevnt fordelt uten spesielt høy dominans av enkeltarter. Tabell 7. Antall individer, kumulert prosent og ISI 2012 indeks (fra Rygg og Norling, 2013) for de 10 mest forekommende artene på bløtbunnstasjonene ved Marøya, ik = ikke kjent indeks. Ma 2 Ant. Kum. ISI Ma 3 Ant. Kum. ISI Scoloplos sp % ik Ophiuroidea indet. juv % ik Ophiuroidea indet. juv % ik Nothria hyperborea % ik Spio arctica % ikk Melinna elisabethae % 13,01 Labidoplax buskii % 6,74 Chone sp % 9,00 Pectinaria auricoma % 9,97 Glycera capitata 8 49 % 9,01 Protomedeia fasciata % 12,97 Leptochiton asellus 7 52 % 16,03 Brada sp % 15,16 Polycirrus medusa 6 55 % 13,97 Spatangoida indet. juv % ik Ophiura robusta 5 57 % 14,23 Owenia polaris % ik Puncturella noachina 5 59 % ik Chaetozone sp % 10,98 Skenea basistriata 5 61 % ik Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

77 4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved lokaliteten Marøya , kan sammenholdes som følger: Det ble ikke registrert noe sprangsjikt i vannsøylen på de tre stasjonene. Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen. Nivåene av organisk karbon (TOC) i sedimentet var forholdsvis lavt og plassert i talstandsklasse II God på alle stasjonene. Nivåene av fosfor, kobber og sink var også lave og plassert i tilstandsklasse I Bakgrunn for tungmetallene Cu og Zn. Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var markert påvirket av organisk belastning, vist ved utpreget lav artsrikdom og forurensningstolerante børstemark. Tilsvarende effekter ble ikke funnet i overgangs- og fjernsonen. Økologisk klassifisering basert på observert verdi av indekser iht. Vannforskriften ga hovedsakelig tilstandsklasse I på begge stasjonene. Unntaket var NSI som ga tilstandsklasse II God på Ma Konklusjoner Det er gjennomført en miljøovervåking type C for oppdrettslokaliteten Vassvika. Resultatene viste at nivåene av organisk karbon var forholdsvis lave (tilstandsklasse II God). Fosfor, kobber og sink var på bakgrunnsnivå på alle stasjonene. Bunndyrsamfunnet var markert påvirket av belastninger i nærsonen. Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var markert påvirket av organisk belastning, vist ved utpreget lav artsrikdom og forurensningstolerante børstemark. Tilsvarende effekter ble ikke funnet i overgangs- og fjernsonen der faunaen var uforstyrret. C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

78 5 Referanser Akvaplan-niva AS, B-undersøkelse Marøya APN Akvaplan-niva AS, B-undersøkelse Marøya APN Akvaplan-niva AS, B-undersøkelse Marøya APN Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratsgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Pers. med. Odd Aas, lokalitetsleder Marøya, Cermaq Norge AS. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

79 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: s ni n H ' = log 2 i 1 N der i = N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der = s i= 1 1 N N ( i ) n N ( ) n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

80 slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v6. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d n k = 1 ij = n k = 1 X ( X ki ki X + X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Bergening av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2,7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er ant. arter og N er antall individer i prøven Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

81 Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Statistikkresultater for Marøya, 2014 Indekser per replikat med gjennomsnitt oppsummering pr. stasjon st.nr. tot. MA 2_01 MA 2_02 MA 3_01 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 5,1 4,7 5,0 Pielou 0,84 0,82 0,85 ES SN 2,36 2,25 2,47 ISI ,74 9,05 12,95 AMBI 1,406 1,254 1,444 NQI1 0,83 0,82 0,84 NSI 23,5 23,1 28,3 Gjennomsnitt per stasjon st.nr. MA 2 MA 3* kun et replikat Shannon-Wiener: 4,9 5,0 Pielou 0,8 0,8 ES100 34,8 43,1 SN 2,3 2,5 ISI ,9 13,0 AMBI 1,3 1,4 NQI1 0,8 0,8 NSI 23,3 28,3 Geometrical classes per stasjon int. MA 2 MA , C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

82 Artsliste Marøya C-und.2014 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: MA 2 CNIDARIA Anthozoa Edwardsia sp. 2 2 NEMERTINI Cerianthus lloydii 2 2 NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Cossurida Sipunculida indet Sipunculida indet. juv. 1 1 Scoloplos sp Levinsenia gracilis Cossura longocirrata 2 2 Spionida Dipolydora quadrilobata 1 1 Laonice cirrata 1 1 Prionospio cirrifera 4 4 Spio arctica Aphelochaeta sp. 1 1 Caulleriella killariensis 1 1 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Capitellida Capitella capitata 2 2 Praxillella praetermissa 2 2 Praxillella sp. 7 7 Euclymeninae indet. 8 8 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica Bylgides sarsi 1 1 Harmothoe sp. 2 2 Pholoe assimilis Pholoe baltica Sthenelais limicola Ophiodromus flexuosus 1 1 Glycera alba Glycinde nordmanni 2 2 Goniada maculata Sphaerodorum gracilis 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata Owenia polaris Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

83 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Ostracoda Flabelligerida Brada sp Diplocirrus glaucus Terebellida Cistenides hyperborea 1 1 Lagis koreni Pectinaria auricoma Melinna elisabethae 1 1 Melythasides laubieri 1 1 Mugga wahrbergi 1 1 Laphania boecki 1 1 Polycirrus sp Sabellida Chone sp. 1 1 Euchone sp. 1 1 Jasmineira caudata 1 1 Siboglinidae indet. 2 2 Ostracoda indet Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Leucon sp. 2 2 Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Byblis sp. 1 1 Protomedeia fasciata Hippomedon sp. 1 1 Tryphosites longipes 2 2 Podoceridae indet Phtisica marina 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui Heterogastropoda Eulima bilineata 1 1 Neogastropoda Buccinum sp. 1 1 Admete viridula 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 2 2 Philine sp Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 3 3 Nuculana minuta Nuculana pernula 3 3 Yoldiella lucida Veneroida Thyasira sarsi Tellimya ferruginosa 1 1 Parvicardium minimum 5 5 Macoma calcarea 2 2 Arctica islandica 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp BRYOZOA C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

84 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum ECHINODERMATA Asteroidea Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Asteroidea indet. juv. 1 1 Amphiura filiformis Ophiocten affinis Ophiura carnea 1 1 Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Spartangoida Brissopsis lyrifera 1 1 Echinocardium flavescens Spatangoida indet. juv Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: MA 3 NEMERTINI Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 850 NEMATODA Nemertini indet. 2 2 SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Golfingia sp. 1 1 Spionida Spio armata 1 1 Phyllodocida Eumida ockelmanni 3 3 Harmothoe mariannae 1 1 Harmothoe sp. 1 1 Malmgreniella mcintoshi 2 2 Pholoe assimilis 2 2 Pholoe baltica 2 2 Nereimyra punctata 3 3 Syllis hyalina 1 1 Sphaerosyllis erinaceus 1 1 Ehlersia cornuta 1 1 Nereis zonata 1 1 Glycera capitata 8 8 Nephtys hombergii 1 1 Sphaerodorum gracilis 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Eunice pennata 3 3 Oweniida Galathowenia fragilis 2 2 Terebellida Ampharete lindstroemi 3 3 Melinna elisabethae Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

85 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Ostracoda Sabellida Polycirrus medusa 6 6 Polycirrus sp. 1 1 Thelepus cincinnatus 3 3 Chone sp. 8 8 Euchone elegans 1 1 Potamilla neglecta 1 1 Filograna implexa 3 3 Hydroides norvegicus 3 3 Ostracoda indet. 1 1 Cirripedia Thoracica Balanidae indet. 3 3 Malacostraca Amphipoda Tiron spiniferus 2 2 Gammaridea indet. 1 1 Isopoda Janira maculosa 1 1 Decapoda Munida sp. 1 1 MOLLUSCA Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 7 7 Ischnochitonidae Stenosemus albus 2 2 Prosobranchia Archaeogastropoda Anatoma crispata 1 1 Puncturella noachina 5 5 Iothia fulva 1 1 Gibbula tumida 1 1 Skenea basistriata 5 5 Mesogastropoda Amauropsis islandica 1 1 Opistobranchia Pyramidellomorpha Odostomia unidentata 2 2 Bivalvia Nuculoida Ennucula corticata 3 3 Mytiloida Crenella decussata 1 1 Musculus glacialis 1 1 Modiolula phaseolina 1 1 Limoida Limatula subauriculata 3 3 Veneroida Timoclea ovata 4 4 Pholadomyoida Thracia villosiuscula 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 1 1 BRACHIOPODA BRYOZOA Brachiopoda indet. 3 3 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet Amphipholis squamata 2 2 Ophiura robusta 5 5 C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

86 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Laganoida Echinocyamus pusillus 1 1 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 2 2 Apodida Labidoplax buskii 3 3 TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum: 253 TOTAL: Maks: 95 Sum: 1103 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

87 Vedlegg 2. Alle analysebeviser, Cermaq lokalitet 2014 ANALYSERESULTATER, SEDIMENT FRA MARØYA ER MERKET Ma 1, Ma 2 C undersøkelse Marøya 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

88 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128