'HOElektromagnetiske felt og helse 'HOElektromagnetisk felt fra kraftledninger 'HOElektromagnetiske felt fra transformatorstasjoner 'HODataskjermer

Transkript

1 +HIWH(OHNWULVNHRJPDJQHWLVNHIHOW 'HOElektromagnetiske felt og helse 'HOElektromagnetisk felt fra kraftledninger 'HOElektromagnetiske felt fra transformatorstasjoner 'HODataskjermer og helseplager 'HOVarmekabler og husholdningsapparater 'HOHelseeffekter ved bruk av mobiltelefoner 'HOStråling fra basestasjoner for mobiltelefoni 'HOElektriske og magnetiske felt, hva er det og hvordan virker de? 'HOHvem kan hva?

2

3

4

5

6 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 2 Elektromagnetisk felt fra kraftledninger En holdningsundersøkelse gjort i 1994 viste at 1/5 av Norges befolkning tror at elektromagnetiske felt fra elektrisk utstyr og særlig kraftledninger, kan ha skadelige effekter som f.eks. astma, fibrositt, benskjørhet og kreft. Helsevirkninger I løpet av de siste 20 år er det gjennomført et stort antall undersøkelser av mulig helse-risiko forbundet med elektromagnetiske felt. Spørsmålet om kreft forbundet med bolig nær kraftledning har fått mest oppmerksomhet. Det er gjennomført studier av effekter på enkeltceller, dyr og grupper av mennesker. Man har undersøkt akutte effekter, effekter av langtidseksponering, kreftrisiko eller om eksponering kan gi indirekte effekter. Utsettes man for kraftige felt, dvs. feltstyrker høyere enn henholdsvis 20 kv/m og mt, kan nervesystemet påvirkes eller muskelceller aktiveres. Dette er feltstyrker som er langt sterkere enn det man normalt opplever nær kraftledninger eller i boliger og som sjelden forekommer i yrkessammenheng i industrien. Svakere felt kan ha en biologisk effekt, som f.eks. å påvirke hormonproduksjon, men det er ikke påvist at dette kan gi skadelige effekter. Resultatene fra undersøkelsene er ikke entydige. Når det gjelder kreft, kan undersøkelsene samlet tolkes slik at det kan være en sammenheng mellom bolig nær kraftledning og kreft hos barn. Dersom en antar at dette faktisk er tilfelle, synes risikoøkningen å være liten. Siden barneleukemi er en sjelden sykdom, vil en eventuell liten økning i risikoen ikke representere noe omfattende helseproblem sett i et samfunnsmessig perspektiv. Man har rundt nye tilfeller av leukemi blant barn (0-14 år) pr. år i Norge. Den antatte individuelle risiko for de omlag barn som vokser opp nær de samme kraftledningene, vil gi en tilleggsrisiko for å få leukemi som er på omtrent samme nivå som risikoen for et barn å dø eller bli alvorlig skadet i trafikken. Hvis det er en sammenheng, kan det fra forsknings-

7 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 2 resultatene estimeres at mindre enn et tilfelle hvert tredje år antas å oppstå p.g.a bolig ved kraftledning i Norge. De nyeste internasjonalt anbefalte retningslinjer for befolkningen er henholdsvis 5 kv/m og 100 mt for nettfrekvente elektriske og magnetiske felt. Under kraftledningene med de høyeste spenningene kan verdien for elektrisk feltstyrke overskrides, mens tilsvarende magnetfelt alltid vil være lavere enn den anbefalte grenseverdien (se side 3). For yrkeseksponerte er disse verdiene for elektrisk felt dobbelt så høye og for magnetfelt fem ganger så høye. Hensikten med retningslinjene er å begrense eksponering som kan føre til kjente skadelige akutte helseeffekter. Når det gjelder eventuelle langtidseffekter er forskningsresultatene foreløpig for ufullstendige til å gi grunnlag for å sette eksponeringsrestriksjoner. Andre effekter Fysisk kontakt mellom en person og en gjenstand med forskjellig ladning fører til en utladning. Dette forekommer f.eks når en person som oppholder seg i et elektrisk felt under en kraftledning blir oppladet og utladning skjer når personen berører en jordet gjenstand. Forstyrrelse av vanlige billedrørbaserte dataskjermer kan forårsakes av magnetfelt over ca. 1 mt. Slik flimring av dataskjermer kan medføre hodepine/uvelhet. Frekvens, Hz = Nettfrekvens = antall svingninger per sekund 50 Hz For å beskrive et elektrisk felt brukes enheten Volt /meter, (V/m) eller kv/m. For magnetfelt brukes vanligvis for nettfrekvente felt Tesla (T). En passende enhet i denne sammenhengen er mikrotesla (mt). kv = V = 1000 V mt = T = 0, T 2

8 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 2 Hvilke felt forekommer ved kraftledninger? Felt fra luftledninger Styrken på magnetfeltet ved en kraftledning avhenger av strømmen i ledningen og varierer derfor med belastningen på strømnettet. Magnetfeltet fra kraftledninger vil kunne være av størrelsesorden mt rett under ledningen. I hus nær kraftledninger slik byggeforbudssonen er i dag, kan feltene komme opp i 5 mt. Feltstyrkene er i tillegg avhengig av ledningsopphenget og avstanden mellom fasene. Videre avtar feltet raskt med avstand fra ledningene. Eksempelvis vil feltene fra en kraftledning reduseres til en fjerdedel når avstanden fra ledningen dobles. Ledningenes høyde over bakken blir derfor også av betydning for feltstyrken nær ledningene. Til sammenligning er typiske felt i norske hjem langt fra kraftledninger og uten varmekabler ca. 0,01-0,1 mt. (For varmekabler er gjennomsnittsverdier målt 0,5 meter over gulvet typisk ca. 1,5 mt for enleder og 0,05 mt for toleder varmekabel.) De elektriske feltene er avhengig av spenningen på ledningen. Denne varierer fra 230 V til 420 kv. Elektrisk feltstyrke fra kraftledninger kan komme opp i maksimalt 10 kv/m rett under ledningene for de høyeste spenningene. Normalt innendørs i norske boliger er elektrisk feltstyrke mindre enn 100 V/m, i gjennomsnitt 1-10 V/m. Elektrisk felt Magnetfelt Avstand (meter) Figuren viser hvordan elektrisk og magnetisk feltstyrke avtar med avstanden fra en kraftledning. 3

9 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 2 Felt fra jordkabler Enkelte steder velger man å legge kraftledningene i bakken. Magnetfeltet rett over en jordkabel vil som regel være sterkere enn feltet ved bakken under en tilsvarende luftledning. Nivået kan være opptil 10 ganger høyere. Feltstyrken er avhengig av hvordan fasene er lagt. Feltet fra en jordkabel avtar raskere med avstanden enn for en luftledning. Feltstyrke jordkabel luftledning Avstand fra senter (m) På jordoverflaten over en jordkabel vil man normalt ikke kunne registrere noe elektrisk felt. Oppladningsfenomener som man kan oppleve tett inntil en luftledning vil derfor ikke forekomme ved en jordkabel. Figuren viser hvordan magnetfelt kan variere fra luftledning sammenlignet med jordkabel nær bakken. Tabellen viser omtrentlig avstand fra en høyt belastet ledning til der magnetfeltet er på nivå med feltstyrken i en vanlig norsk bolig, dvs. mindre enn 0,1 mt. Forskjellig ledningsoppheng forklarer noe av de store variasjonene av feltstyrkenivå. /HGQLQJVW\SH 6SHQQLQJVQLYnSnOHGQLQJHQ 9N9 N9 N9 -RUGNDEHO P P P /XIWOHGQLQJ P P P Dersom du har spørsmål om en konkret kraftledning, kontakt det lokale energiverket. 4

10 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 3 Elektromagnetiske felt fra transformatorstasjoner Hvorfor vibrerer skjermbildet mitt? Forstyrrelser av skjermbildet på vanlige billedrørbaserte dataskjermer er et velkjent fenomen hvis man har et magnetfelt av en viss størrelse der skjermen er plassert. Transformatorstasjoner er en typisk magnetfelt-kilde og den hyppigste årsaken til slike forstyrrelser. Disse er da vanligvis plassert i kjelleren under kontorlokaler. Transformatorstasjoner benyttes for å forandre spenningen opp eller ned slik at energioverføringen fra produksjon til forbruk blir mest mulig effektiv. Forutsatt lik effekt, er strøm ganger spenning tilnærmet konstant. Det vil si at høyere spenning (og dermed høyere elektrisk felt) gir lavere strøm (og tilsvarende lavere magnetfelt). Typiske overføringspenninger i Norge er 132, 300 og 420 kv, typiske distribusjonspenninger er 11, 22, 33 og 47 kv mens forbrukerspenning er 230 eller 400 V. Figuren viser eksempel på energioverføring fra produksjon til forbruker. Bygningsmaterialer skjermer som oftest for det elektriske feltet. Dermed er feltproblematikken stort sett knyttet til magnetfeltet. De fleste store transformatorstasjoner er egne bygninger eller er plassert i avgrensede områder. Feltet avtar raskt med avstanden fra kilden. Fysiske hindringer (naturlig beliggenhet, låste dører, gjerder) gjør at magnetfeltnivået der publikum kan ferdes ved en slik stasjon sjelden er særlig høyere enn det nivået man finner i en vanlig norsk bolig, dvs. mindre enn 0,1 mikrotesla (mt). Disse stasjonene representerer sjelden noe problem for befolkningen.

11 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 3 Nettstasjoner er siste leddet i energioverføringskjeden. I disse reguleres spenningen ned til forbrukernivå (230 V eller 400 V). Disse stasjonene kan være plassert i frittstående kiosker, i en mast, innendørs i avlåste rom eller under bakkenivå. Magnetfeltet rundt disse kan bli forholdsvis høyt, noe som skyldes en kombinasjon av høye strømmer og små avstander til feltkilden. Dominerende feltkilder er oftest strømføringen mellom transformator og tavlerom, men kan også være selve transformatoren eller selve tavlearrangementet. Ved nettstasjoner vil magnetfeltet som regel være nede på det nivået man finner i en vanlig norsk bolig, i en avstand på 5-10 meter, avhengig av strømbelastningen. Til sammenligning ligger internasjonale forslag til grenseverdier for 50 Hz magnetfelt på 100 mt eller høyere. Nettstasjon, type transformator i mast. Nær nettstasjoner kan magnetfeltet være høyere enn felt i normale boliger og kan derfor føre til: Flimring på billedrørbasert dataskjerm (kan forekomme når magnet-feltnivået er høyere enn ca. 1 mikrotesla) med deubehageligheter dette kan medføre ( ref. arbeidsmiljø.) Frykt for helsemessig påvirkning ved opphold nær nettstasjonen. Følgende tiltak kan være aktuelle: Flytte dataskjermene til et område med lavere magnetfelt. Feltet avtar fort med avstand fra kilden. Skifte ut billedrørbaserte dataskjermer med LCD- eller plasmaskjermer. Legge om strømtilførselen i nettstasjonen. Ulike former for skjerming. 2

12 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 3 Ved prosjektering av nye nettstasjoner tar de fleste større energinettselskaper i dag hensyn til magnetfeltproblematikken ved å velge gunstige komponenter og løsninger, samt ved å gi tilstrekkelig informasjon til byggherre / bygningseier. Hvordan redusere feltet? Feltstyrken avtar raskt med avstand. Ved å øke avstand mellom person eller forstyrret objekt og feltkilde vil feltene reduseres. Det er relativt enkelt å skjerme elektriske felt. Alle bygnings-strukturer (vegg, gulv osv.) vil normalt gi tilstrekkelig skjerming. Inne i et hus vil det elektriske feltet derfor normalt være avskjermet av huset. Tegningen viser typiske magnetfeltverdier rundt en eldre nettstasjon (prosjektert på en tid da magnetfeltproblematikken var ukjent), og en nyere nettstasjon (prosjektert med hensyn til magnetfeltproblematikken). Lavfrekvente magnetfelt kan passere gjennom det meste og skjerming er vanskelig og kostbart. Det anbefales ikke å gjøre dette selv. Skjerming kan gjøres ved å bygge inn enten kilden til feltet eller apparatet som blir forstyrret, eller plassere en skjerm mellom kilde og forstyrret apparat. Det siste har effekt bare i en begrenset avstand fra skjermplaten. Valg av materiale, utforming og tykkelse er avgjørende for skjermingseffekten. Spørsmål om skjerming kan rettes til: Eier av energinettet SINTEF energiforskning AS Energiforsyningens Fellesorganisasjon (Enfo) 3

13 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 3 Litteraturhenvisning: Teknisk håndbok for elektriske og magnetiske felter fra elektriske anlegg. Publikasjon nr Lysaker: Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Enfo, Gustavsen B et al. Reduksjon av magnetfelt fra kraftlinjer. Forprosjekt. Publikasjon nr Lysaker: Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Enfo, Smith E. Forslag til måleprotokoll for 50 Hz elektromagnetiske felter. Publikasjon nr Lysaker: Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Enfo, Smith E. Reduksjon av magnetfelter fra nettstasjoner i bygninger. Publikasjon nr Lysaker: Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Enfo, Smith E. Kostnader ved reduksjon av magnetfelter fra nettstasjoner i bygninger. Publikasjon nr Lysaker: Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Enfo, Ringheim NA et al. Nettfrekvente magnetfelt fra elektriske lederføringer og utstyr. EFI TR Trondheim: Energiforsyningens forskningsinstitutt,(sefas) Ringheim NA, Smith E. Elektromagnetiske felt og nettstasjoner. Publikasjon nr Lysaker:Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Enfo, Aunan E, Isacson K. Elmiljøhåndboka for industri, arbeidsplass og dagligliv. Oslo: Elforlaget, Råd och anvisningar för att reducera magnetiska fält från befintliga nätstationar, sk. inhysestationer. Stockholm: Svenska Elvärksföreningen,

14 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 4 Dataskjermer og helseplager Dataskjermer er blitt et viktig og uunnværlig hjelpemiddel i vårt samfunn. Mange forhold karakteriserer en slik arbeidsplass, bl.a. ergonomi, inneklima, strålemiljø og psykososiale forhold. Hvorvidt arbeid ved dataskjermer kan forårsake helseplager har derfor vært viet stor interesse i de senere år. Særlig har spørsmål om hvorvidt elektromagnetiske felt fra dataskjermen kan føre til hudplager og negative svangerskapsutfall vært diskutert. Hudplager og «el-overfølsomhet» En del personer opplever plager som de antar kan være relatert til elektriske og/eller magnetiske felt. Særlig dukker symptomene opp i forbindelse med arbeid foran dataskjermer, ved bruk av annet elektrisk utstyr samt arbeid i elektriske yrker. Symptomene er i første omgang hudplager som kløe, svie, stikninger, het og brennende følelse og følelse av stram hud. Det rapporteres også om symptomer fra øyne, munnhule og svelg og hodepine, tretthet, svimmelhet og andre nerve-relaterte symptomer som smerter i muskler og ledd. Noen få synes etterhvert å utvikle en overfølsomhet også for andre kilder til tilsvarende elektriske og magnetiske felt, som f.eks. TV-apparater, lysrør og vanlige glødelamper. Årsakene til disse helseplagene er fortsatt usikre. I undersøkelser av plagene har ikke symptomene vist noen entydig sammenheng med hverken dataskjermarbeide eller elektriske og magnetiske felt. Slike symptomer kan også fremkalles uten slike felt tilstede. Undersøkelser tyder på at slike plager i hvert fall til dels kan henge sammen med stress, høy arbeidsbelastning, ugunstig belysning og mistrivsel med arbeids-situasjonen. Iblant synes hudplager å kunne forsterkes ved en kombinasjon av statiske elektriske felt fra dataskjermer og støv i lufta på arbeidsplassen. Vi kan ikke se bort fra muligheten for at det som idag sammenfattes under betegnelsen «el-overfølsomhet» i virkeligheten er en rekke forskjellige plager, med ulik årsak eller kombinasjoner av årsaker, og kan være forskjellige fra en person til en annen. Begrepet beskriver en tilstand hvor kunnskapen fortsatt er mangelfull både

15 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 4 med tanke på sykdomstilstand og bakenforliggende årsaker. NOU 1995:20 slår fast at det på bakgrunn av dagens viten trolig er lite å oppnå for mennesker med denne type helseproblemer ved å redusere nivåene av magnetfeltene i samfunnet. Det er et sammensatt problem der mange faktorer kan være medvirkende. Problemet er utdypet i Helsetilsynets utredningsserie nr og videre henvendelser kan foreløpig rettes til Helsetilsynet. Risiko ved svangerskap Det er foretatt en rekke studier av risiko for uheldige svangerskapsutfall som følge av arbeid foran dataskjermer. Det har særlig vært mistanke om at magnetfeltene fra skjermen kan forårsake fosterskader eller spontan abort. Resultatene viser ingen klar sammenheng mellom arbeid ved dataskjerm og negativt svangerskapsutfall. De elektriske feltene er ikke i stand til å trenge inn til og påvirke et foster. Skjermfiltre kan ha en reduserende effekt på de elektriske feltene, men påvirker som regel magnetfeltene bare i liten grad. Det har derfor liten hensikt å montere filter på skjermen til en gravid kvinne for å redusere risikoen for fosterskader. Feltene avtar imidlertid raskt med avstand fra skjermen. «Lavtstrålende» skjermer De fleste skjermer bygges nå slik at både de elektriske og de magnetiske feltene er dempet. Slike skjermer kalles gjerne «lavtstrålende». Når et produkt selges som «lavtstrålende» eller med spesielle egenskaper vedrørende felter, kan kjøper be om informasjon om, og dokumentasjon på, hva dette innebærer. Ofte vises det da til de svenske tekniske normene MPR-90. I forarbeidet til MPR-90 presiseres det at retningslinjene for magnetfelt ikke er basert på biologiske effekter, men på hva som er teknisk oppnåelig. Den svenske tjenestemannsorganisasjonen TCO har med utgangspunkt i disse laget sine egne krav, de siste betegnes som TCO 95 og TCO 99. Vibrasjoner i skjermbildet Magnetiske felt fra strømforsyningsnettet (50 Hz) kan ved nivåer over det som normalt finnes innendørs, forstyrre skjermbildet på billedrørbaserte PCer. Man ser det som regel som en vibrasjon, bølgende bevegelse eller fargeforstyrrelse. På slike steder finner man ofte en magnetfelt-kilde som f.eks. en nettstasjon eller høystrømskabler i gulvet under eller nær arbeidsplassen. Den viktigste kilden til feltet fra en 2

16 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 4 nettstasjon er som regel strømskinnene mellom transformatoren og fordelingstavlen, hvor disse er lagt tett oppunder etasjeskillet. Erfaringsvis overskrider ikke feltene fra slike elektriske anlegg noe sted de internasjonalt anbefalte retningslinjene for 50 Hz-felt. Likevel kan forstyrrelsene være såpass sjenerende at det av andre yrkeshygieniske grunner bør gjøres noe med fenomenet. Det enkleste tiltak er som regel å fjerne dataskjermen fra påvirkningen ved å flytte arbeidsplassen. Man kan også redusere problemet ved å modifisere nettstasjonen (flytte eller endre lederføring, ulike former for skjerming). For dette må eier av anlegget kontaktes. LCD(flytende krystaller)- og plasmaskjermer er ufølsomme for magnetfelt, og vil ikke flimre p.g.a. magnetfeltene fra el-forsyningen. Litteraturhenvisning Bramwell R. A prospective study of the impact of VDU work om women s reproductive health. I: Work with display units, WWDU 92 Berlin Abstract book. Berlin: Technische Universität, 1992: A-23. Brandt L. Reproduktion blandt kvindelige ansatte inden for kontor og handel i Danmark med fokus på sammenhæng mellem skærmterminalarbejde og risiko for misdannelse og nedsatt fertilitet samt arbejdsstressbelastning og graviditesudfald. Institut for epidemiologi og socialmedisin, Aarhus universitet, rapport nr. 6, Aarhus, 1993 Frölén H, Svedenstål B-M, Paulsson L-E. Effects of pulsed magnetic fields on the developing mouse embryo. Bioelectromagnetics 1993; 14(3): Goldhaber MK, Polen MR, Hiatt AR. The risk of miscarriage and birth defects among women who use visual video display terminals during pregnancy. Am J Ind Med 1988; 13: Knave B, Bergquist U, Wibom R, Nilén H. Symptom och subjektiva besvär vid «överkänslighet mot elektricitet». Undersökningsrapport 1989:4. Solna: Arbetsmiljöinstitutet, Oftedal G, Vistnes AI, Ryggen K, defrancisco P. Elektriske felt fra dataskjermer - Hudplager: Dobbelt blindforsøk. Rapport nr. STF23 A Trondheim: SINTEF UNIMED, (Forkortet utgave: Rap. nr. STF23 A93049) 3

17 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 4 Skulberg KR, Skyberg K, Eduard,W, Goffeng LO, Vistnes AI, Levy F. Inneklima ved dataskjerm- hjelper antistatbehandling av skjermen? Rapport HD-1069/96 FOU. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, Watten RG. Håndbok for brukere av PC og dataterminaler. Bergen: Sigma Forlag A.S Elektromagnetiske felt og helse: Forslag til en forvaltningsstrategi. Norges offentlige utredninger, NOU 1995:20. Oslo: Statens forvaltningstjeneste / Akademika AS, El-overfølsomhet: Forslag om helsevesenets fremtidige håndtering av symptomer antatt relatert til elektriske og/eller magnetiske felt. Statens helsetilsyn. Utredningsserie Oslo: Statens helsetilsyn, Forskrifter for arbeid ved dataskjerm. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet, Bestillingsnr ( ( ).) Veiledning til arbeid ved dataskjerm. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet, Bestillingsnr ( Teknisk håndbok for elektriske og magnetiske felter fra elektriske anlegg. Publikasjon nr Lysaker: Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Enfo,

18 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 5 Varmekabler og husholdningsapparater Spørsmålet om hvorvidt elektriske og magnetiske felt fra elektriske installasjoner, deriblant varmekabler, kan ha helsemessig betydning har de siste 20 årene fått stor oppmerksomhet. Enleder eller tolederkabel? Varmekabler og varmefolier i gulv og tak er i dag vanlige varmekilder. Der slike kilder er installert kan magnetfeltene være høyere enn i rom uten. Feltene fra en varmekabel avhenger av om det er såkalt enleder eller toleder kabel. Frekvens, Hz = antall svingninger pr/sekund Nettfrekvens = 50 Hz Nettfrekvente felt = elektriske og/eller magnetiske felt med frekvens 50 Hz. For å beskrive et elektrisk felt brukes enheten Volt/meter, (V/m) eller kv/m. For nettfrekvente magnetfelt brukes vanligvis enheten Tesla (T). En passende enhet i denne sammenhengen er mikrotesla (mt). kv = V = 1000 V mt = T = 0, T En enleder-varmekabel består av en leder der strømstyrken er avhengig av lengden og effekten på kabelen. I en toleder-kabel ligger to ledere med noen millimeters avstand i samme kabel. Strømmen gjennom de to lederne er like stor og går i hver sin retning. Magnetfeltene fra de to lederne vil til en viss grad oppheve hverandre. Feltene fra en tolederkabel er derfor svært lave, rundt 1/20 eller mindre enn fra enlederkabel, og gir lite bidrag til det generelle feltet i en bolig.

19 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 5 Feltene helt nede på gulvet ved en enleder-kabel kan komme opp i 30 mt. Feltene avtar med avstand fra gulvet og gjennomsnittsverdier målt 0,5 meter over gulvet er typisk henholdsvis ca. 1,5 mt for enleder og ca. 0,05 mt for toleder-kabel. Feltene avtar raskt med avstand til kilden. En dobling av avstanden reduserer feltet til omtrent en fjerdedel. Magnetfeltene forsvinner når varmekablene er slått av eller når termostaten slår ut. Felt fra varmefolier ligger som regel mellom felt fra enleder- og tolederkabler. Varsomhetsprinsipp Det er hittil ikke foretatt noen helseundersøkelser blant barn eksponert for magnetfelt fra varmekabler i gulv. Vurdering av eventuell helserisiko baserer seg vesentlig på undersøkelser relatert til bolig nær kraftledning. Dette omtales mer i del 1, Elektromagnetiske felt og helse. Verken labratorieforsøk eller befolkningsstudier gir per idag grunnlag for å klassifisere nettfrekvente felt som kreftfremkallende. Samlet sett anslår undersøkelsene at det kan være en svak sammenheng mellom bolig nær kraftledning og leukemi hos barn, men resultatene spriker. Hvis det er en slik sammenheng, vet man ikke om årsaken er feltene eller andre forhold. Vi må derfor inntil videre leve med en usikkerhet på dette området, men dersom slike felt virkelig skulle ha en helsemessig betydning, ser den ut til å være liten. Den eventuelle økningen i risikoen for å få leukemi kan være på omtrent samme nivå som risikoen for et barn å bli svært alvorlig skadet i trafikken. På grunn av usikkerheten som fortsatt er til stede bør man i valgsituasjoner tilstrebe å velge løsninger som gir lavest mulig feltstyrke. Det kan innebære å legge toleder varmekabel framfor enleder der det er mulig. (Tolederkabel er ikke generelt tillatt i tregulv.) Varmekablene kan eventuelt holdes avslått så lenge rommet er i bruk. Dersom varmekabelen er nedstøpt i betong vil gulvet likevel holde lenge på varmen. Det er per i dag ikke mulig å gi en helsemessig vurdering av de feltverdier som måles ved varmekabler. Anbefalte internasjonale retningslinjer for generell befolkning (24 timers gjennomsnitt) ligger på 100 µt og høyere. At varmekablene gir magnetfelt i størrelsesområdet µt gir derfor ikke grunnlag for noe pålegg om tiltak som f.eks. forbud mot bruk. Dette og andre spørsmål er nærmere belyst i NOU 1995:20: «Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi», som kan bestilles fra Akademika AS eller internett ( nou/ ). 2

20 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 5 Felt i vanlige boliger Elektriske og magnetiske felt i boliger avhenger av flere faktorer, som avstand til kraftledning, antall og typer elektriske apparater og varmekabler. Elektrisk feltstyrke rundt de vanligste husholdningsapparater overskrider sjelden 500 V/m. Til sammenligning gir de internasjonale retningslinjene en anbefalt maksimalverdi på 5000 V/m der befolkningen generelt ferdes. Apparater tilkoblet jordet stikkontakt vil ha lavere elektrisk felt enn ujordet utstyr. I norske boliger uten varmekabler og langt fra kraftledninger er normalt nivå for magnetfeltet 0,01-0,1 mt. En rekke husholdningsmaskiner forårsaker felt mellom 1-10 mt i arbeids-og oppholdsavstand. Til sammenligning gir de internasjonale retningslinjene en anbefalt maksimalverdi på 100 mt. I tabellen nedenfor vises noen eksempler på magnetfeltnivå rundt enkelte typer husholdningsapparater. Dette kan variere fra modell til modell. Her vises kun noen eksempler..logh $YVWDQG 0DJQHWIHOWµ7 EDUEHUPDVNLQ FP FP PLNURE OJHRYQ FP VW YVXJHU FP FP YDUPHNDEOHUHQOHGHU: FPIUDJXOYRYHUIODWHQ FP YDUPHNDEOHUWROHGHU: FPIUDJXOYRYHUIODWHQ FP NORNNHUDGLR FP FP O\VS UH: FP O\VVWRIIU U: FP FP N9NUDIWOHGQLQJ PHWHU PHWHU PHWHU 3

21 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 5 Litteraturhenvisning NIEHS report on Health Effects from exposure to Power-line Frequency Electric and Magnetic fields. National Institute of Environmental Health Sciences. NIH Publication No ( Energiforsyningens Fellesorganisasjon, EnFO. Teknisk håndbok for elektriske og magnetiske felter fra elektriske anlegg. Publikasjon nr , ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). International Commission oon Non-Ionizing Radiation Protection Guidelines for limiting exposure to time varying electric, magnetic and electromagnetic fields (up to 300 GHz) Health Physics 74 (4); World Health Organization. Environment. pamphlets for local authorities. No. 32 Electromagnetic Fields. Copenhagen, Bestilles på internett ( World Health Organization. Electromagnetic Fields (300Hz to 300GHz). Environmental Health Criteria 137.Geneva, Faktaark fra WHO: Internett: og

22 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 6 Helse-effekter ved bruk av mobiltelefoner Anvendelsen av bærbare mobiltelefoner har økt drastisk de siste årene. Det er nå på verdensbasis totalt millioner brukere av mobiltelefoner. Norden har høyest antall brukere relativt til befolkningen. Spørsmål om eventuelle helseeffekter forårsaket av det radiofrekvente feltet som oppstår nær antennen, er en naturlig følge. Forskning på biologiske effekter av radiofrekvente felt har pågått over flere tiår, men har stort sett vært basert på helkroppsbestråling. Først de siste årene har man begynt å vurdere eksponering av kroppsdeler. Status for hva vi vet i dag På basis av dagens kunnskap og anbefalte retningslinjer antar man at bruk av mobiltelefoner og andre trådløse telefoner ikke innebærer noen risiko for helseskade. Forskningsresultater fra laboratorieforsøk og studier av grupper av mennesker gir per i dag ikke grunnlag for å si at radiofrekvente felt fra mobiltelefoner er kreftfremkallende. Men foreløpig er forskningsresultatene for ufullstendige til å trekke en endelig konklusjon. Få studier behandler situasjoner der kun hode og hals er eksponert. Enkelte opplever plager som tretthet, hodepine og generell følelse av ubehag etter lange mobiltelefonsamtaler. Reaksjonene varierer fra person til person. Dette vurderes ikke som noen helseskade, men en forbigående plage. Det kan være ulike årsaker til plagene, og betydningen av de radiofrekvente feltene er foreløpig ikke avklart. Erfaring har vist at det kan hjelpe å unngå lange samtaler og å anvende ekstern antenne eller handsfree system. En antenne vinklet vekk fra hodet under bruk gir også mindre eksponering.

23 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 6 Frekvens og effekt for bærbare telefonsystemer I tabellen nedenfor vises effekt og frekvens for de mobiltelefonsystemene vi har i Norge og for de nye trådløse hustelefonene, DECT. Som det fremgår av tabellen, kan gjennomsnitts-effekten en mobiltelefon sender ut være lav selv om maksimal utgangseffekt oppgis å være 1 eller 2 Watt. Dette gjelder særlig i tettbebygde strøk der basestasjonene står tett. Da vil mobiltelefonen automatisk nedregulere utsendt effekt til det nivå som er nødvendig for å nå nærmeste tilgjengelige basestasjon og det radiofrekvente feltet rundt antennen blir dermed svakere. Modell Frekvens MHz Utgangs- effekt (W) Gjennomsnitts-effekt (W) NMT ,5 0,15-1,5 NMT ,1-1 GSM ,0003-0,25 GSM ,0002-0,25 DECT ,25 0,01 * 1 MHz ~ svingninger per sekund * W ~ Watt * GSM: Global System for Mobile Communications * DECT: Digital Enhanced Cordless Telecommunications Elektromagnetiske felt innenfor frekvensområdet 0,1 MHz til MHz kan defineres som radiofrekvente felt. Mulige helse-effekter av radiofrekvente felt Normal anvendelse av bærbare mobiltelefoner medfører at senderantennen vil komme svært nær brukerens hode, normalt bare noen få centimeters avstand. Under samtale sender antennen ut signaler og det oppstår et radiofrekvent felt rundt antennen. Deler av den radiofrekvente energien absorberes i kroppsvev nær antennen. For å beskrive eventuelle helseeffekter som kan ha en termisk årsak, undersøker man hvordan energien absorberes i kroppen. Ved tilstrekkelig sterk eksponering vil dette føre til en oppvarming av kroppsvev. Studier så langt har vist at man må ha en temperaturstigning på mer enn 1 grad C i kroppsvevet før skadelig effekt kan påvises. Biologiske effekter som skyldes temperaturøkning i kroppsvev som følge av eksponering for radiofrekvente felt, kalles termiske effekter. Effekter som kan ha andre årsaker enn temperaturøkning, kalles ikke-termiske effekter. Ved mobiltelefoner regner man ikke med at termiske effekter kan oppstå. 2

24 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 6 Absorbert energi i hodet er svært avhengig av avstanden mellom antenne og hode. Som eksempel kan nevnes at denne verdien reduseres til en tiendedel når avstanden økes fra 1 cm til 5-6 cm. Ved 30 cm avstand er absorbert energi 1/100 av det den vil være om man holder telefonen tett ved hodet. Øye Studier har vist at øyetemperatur på over 41 0 C kan føre til grå stær, og grå stær har vært nevnt som en mulig skade i forbindelse med mobiltelefonbruk. Øyelinsen kan være særlig utsatt fordi den mangler blodgjennomstrømning som kan lede bort varme. Modellforsøk med flere ulike mobiltelefon-typer ga imidlertid en maksimal temperaturøkning i øyelinsen på C med telefonen mot øret. Denne temperaturøkningen ligger godt innenfor kroppens normale temperatursvingninger og det er lite sannsynlig at mobiltelefon kan forårsake skade på øyet på grunn av temperaturøkning. Kreft? Enkelte studier indikerer at eksponering for radiofrekvente felt kan være en medvirkende årsak til kreftutvikling i kombinasjon med annen svak kreftfremkallende faktor. Forsøkene er utført med sterkere felt enn det som forekommer i normal bruksavstand ved en mobiltelefon. Andre studier har ikke vært i stand til å få de samme resultatene. Svake felt Man har også undersøkt om så svake felt som man kan ha rundt en mobiltelefon, kan gi skadelige ikke-termiske virkninger. Påvirkning på utvikling av kreftsvulster eller endring av hjerne- eller muskelvevsfunksjon er studert uten at en totalt sett har funnet støtte for slike effekter. Likevel har man for dårlig grunnlag for å med sikkerhet avvise en eventuell økt risiko for helsevirkninger. Effekter som endring i enzymaktivitet, cellevekst og elektrisk aktivitet i hjernen hos dyr, er rapportert uten at man har påvist noen skade. Det kan altså oppstå målbare biologiske effekter, men de er innenfor kroppens normale fysiologiske variasjoner. Forskningsresultatene så langt tyder ikke på at vedvarende negative helseeffekter oppstår. Retningslinjer Det finnes ingen særskilte forskrifter for eksponering for radiofrekvente felt i Norge. Internasjonalt er det gitt anbefalte retningslinjer for eksponering for slike felt. Hensikten med disse er å begrense eksponering som kan føre til kjente skadelige akutte helseeffekter forårsaket av oppvarming i kroppen, dvs. en lokal temperaturøkning begrenset til mindre enn 1 o C. For vurdering av eventuelle langtids-effekter ved svakere felt som fra mobiltelefoner, er forskningsresultatene foreløpig for ufullstendige til å gi grunnlag for å sette eksponeringsrestriksjoner. Det finnes en internasjonal standard som gir kriterier for hvordan vurdering av eksponering for felt fra bærbart telekommunikasjonsutstyr skal utføres. 3

25 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 6 Hva skjer internasjonalt? WHO, Verdens helseorganisasjon, har satt i gang et prosjekt om elektromagnetiske felt og helse. Det er laget en oversikt over vitenskapelige resultater, identifisert manglende kunnskap og igangsatt forskning. Prosjektet er planlagt avsluttet i år Før resultatene fra dette prosjektet foreligger anbefaler WHO at man følger internasjonale retningslinjer og unngår å anvende mobiltelefon i nærheten av elektromedisinsk utstyr. WHO ser ikke behov for å anbefale bruk av noen form for beskyttelse rundt mobiltelefonen. De har utgitt faktaark basert på dagens kunnskapsnivå. Det skal igangsettes en større internasjonal studie for å undersøke om det finnes en sammenheng mellom mobiltelefonbruk og kreft. Resultatene av denne studien ventes å foreligge i år Litteraturhenvisning Anderson V, Joyner KH. Specific Absorbtion Rate Levels Measured in a Phantom Head Exposed to Radio Frequency Transmissions From Analog Hand-Held Mobile Phones. Bioelectromagnetics 16:60-69,1995. ENV Human exposure to electromagnetic fields. High frequency (10 khz to 300 GHz). CENELEC. Brussels, (Fås ved henvendelse til Norsk Elektroteknisk Komité.) ES Considerations for the evaluation of human exposure to Electromagnetic Fields (EMFs) from Mobile Telecommunication Equipment (MTE) in the frequency range 30 MHz - 6 GHz. CENELEC. Brussels Hansson Mild K. Exponering för radiofrekventa elektromagnetiska fält från ficktelefoner. Arbete och hälsa 1994:19,1994. ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection Guidelines for limiting exposure to time varying electric, magnetic and electromagnetic fields (up to 300 GHz). Health Physics 74 (4); ,1998. World Health Organization. Electromagnetic Fields (300Hz to 300GHz). Environmental Health Criteria 137.Geneva, Faktaark fra WHO: ( og (

26 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 7 Stråling fra basestasjoner for mobiltelefoni Basestasjoner for mobiltelefoner er i løpet av de siste årene installert over hele landet. Mange oppleverer en usikkerhet for hva de utsettes for og Statens strålevern mottar daglig henvendelser om eventuell helserisiko forbundet med disse. Status for hva vi vet idag På grunnlag av dagens kunnskap og internasjonalt anbefalte retningslinjer antar man at basestasjoner slik de monteres, ikke innebærer noen risiko for helseskade. Feltstyrkenivåene er svært lave der ferdsel normalt forekommer. Forskningsresultater fra laboratorieforsøk og studier av grupper av mennesker gir per i dag ikke grunnlag for å si at radiofrekvente felt fra basestasjoner er kreftfremkallende. Men foreløpig er forskningsresultatene for ufullstendige til å trekke noen endelig konklusjon. En basestasjon består av flere antenneelementer og selve senderen. Senderen er plassert i en egen utstyrshytte eller i et eget rom og er så godt skjermet at feltstyrkenivået i omgivelsene er neglisjerbart sammenlignet med retningslinjer omtalt på side 4. Basestasjonenes antenner er som regel montert i master meter over bakken, på fasader eller tak på bygninger. Mobiltelefonantenner montert i mast høyt over bakken. Hver antenne sender ut radiofrekvente signaler i en bestemt retning. Signalene sendes ut nesten horisontalt. Det innebærer at feltets intensitet på bakken under antennene blir lav. Feltet avtar dessuten raskt med avstanden fra antennen. Feltstyrken i antennens hovedstråleretning kan innenfor ca. 5 meters avstand overskride internasjonale normer anbefalt for befolkningen generelt. For å

27 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 7 befinne seg i hovedstråleretningen, må man være rett foran antennen i høyde med selve antenneelementet og i den retningen antennen sender. Antenner plassert på tak kan innebære at opphold foran antennene kan forekomme. Slike områder skal ikke være tilgjengelige for normal ferdsel uten advarselsskilt eller inngjerding. Fordi antennene sender signalene ut nesten horisontalt, vil feltstyrken i etasjen under takmonterte antenner være svært lav. Feltstyrken bak antennene er kraftig dempet i forhold til foran. Det betyr at utenfor ca. en halv meters avstand bak antennen vil feltstyrkenivåene være lavere enn internasjonale normer anbefalt for befolkningen. I de tilfeller hvor små antenner er montert innendørs for å gi bedre dekning i f.eks. kontorlokaler, vil antennens effekt være så lav at de resulterende feltstyrkene er svært lave. Disse vurderingene er basert på full sendeeffekt på antennen, noe som sjelden forekommer. Antenner plassert lavt i forhold til bakkenivå sender som regel med redusert effekt, typisk ned i 1-2 Watt sammenlignet med 30 Watt som er absolutt maksimal effekt. Innendørsantenner for DECT og GSM sender med effekt i milliwatt-området (1 mw = W). Fasademontert antenne-element. 2

28 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 7 Helse-effekter av radiofrekvente felt Når man befinner seg i et radiofrekvent felt vil deler av felt-energien absorberes i kroppen. Ved tilstrekkelig sterk eksponering vil dette føre til en oppvarming av kroppsvev. Biologiske effekter som skyldes en slik temperaturøkning, kalles termiske effekter. Effekter som kan ha andre årsaker enn temperaturøkning, kalles ikke-termiske effekter. For å beskrive eventuelle helseeffekter som kan ha en termisk årsak, undersøker man hvordan energien absorberes i kroppen. Studier av termiske effekter har så langt vist at man må ha en temperaturøkning på mer enn 1 grad C i kroppsvevet før skadelig effekt kan påvises. Påvirkning på fosterutvikling er antatt å være en termisk effekt. Misdannelser er vist ved temperaturøkning i foster på 2-3 grader C over tid. Nedsatt fertilitet hos menn og grå stær er også vist som følge av temperaturøkning. Forutsatt at man unngår områdene nærmest antennene som nevnt tidligere, er feltstyrkenivåene fra basestasjoner for svake til å gi temperaturøkning i kroppen og kan derfor ikke gi effekter som nevnt over. Man har også undersøkt om svake felt som ikke gir termiske effekter, kan gi skadelige virkninger. Påvirkning på utvikling av kreftsvulster eller endring av hjerneeller muskelvevs funksjon er studert uten at en totalt sett har funnet støtte for slike sammenhenger. Likevel har man for dårlig grunnlag for med sikkerhet å avvise en eventuell økt risiko for slike effekter. Effekter som endring i enzymaktivitet, cellevekst og elektrisk aktivitet i hjernen hos dyr er rapportert uten at man har påvist noen skade. Det kan altså oppstå målbare effekter, men de er innenfor kroppens normale fysiologiske variasjoner. Forskningsresultatene så langt tyder ikke på at vedvarende negative helseeffekter oppstår ved så svake felt. WHO WHO, Verdens helseorganisasjon, har satt i gang et prosjekt om elektromagnetiske felt og helse. Det er laget en oversikt over vitenskapelige resultater, identifisert manglende kunnskap og igangsatt forskning. Prosjektet er planlagt avsluttet i år WHO har utgitt faktaark basert på dagens kunnskapsnivå. Inntil videre anbefaler WHO at man følger internasjonale retningslinjer, avskjermer områder nær antennene der høye feltstyrker kan forekomme og at plassering av nye antenner foregår i samråd med lokale myndigheter og befolkningen. Basert på foreldres bekymring for barna, anbefales det å unngå å plassere antennene på skoler og barnehager da det kan skape unødig engstelse. 3

29 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 7 Retningslinjer Det finnes ingen særskilte forskrifter for eksponering for radiofrekvente felt i Norge. Internasjonalt er det gitt anbefalte retningslinjer. Hensikten med retningslinjene er å begrense eksponering som kan føre til kjente skadelige akutte helseeffekter forårsaket av oppvarming i kroppen. Felt fra basestasjoner kommer sjelden opp i slike nivåer i områder der befolkningen normalt befinner seg. For vurdering av eventuelle langtids-effekter ved svakere felt, er forskningsresultatene foreløpig for ufullstendige til å gi grunnlag for å sette eksponeringsrestriksjoner. Retningslinjene er veiledende slik at de forskjellige land kan bruke dem som grunnlag hvis man beslutter å utforme egne forskrifter med grenseverdier. Statens strålevern legger de internasjonale retningslinjene til grunn ved vurdering av situasjoner der slik eksponering forekommer. Litteraturhenvisning World Health Organization. Environment. pamphlets for local authorities. No. 32 Electromagnetic Fields. Copenhagen, Bestilles på internett ( ENV Human exposure to electromagnetic fields. High frequency (10 khz to 300 GHz). CENELEC. (Comité Européen de Normalisation Electrotechnique) Brussels, (Fås ved henv. til Norsk Elektroteknisk Komitè). ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection Guidelines for limiting exposure to time varying electric, magnetic and electromagnetic fields (up to 300 GHz). Health Physics 74 (4); World Health Organization. Electromagnetic Fields (300Hz to 300GHz). Environmental Health Criteria 137. Geneva, Faktaark fra WHO. ( og (

30 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 8 Elektriske og magnetiske felt - hva er det og hvordan virker de? Denne delen er et supplement til de øvrige delene om nettfrekvente felt og felt fra mobiltelefoner og basestasjoner. Det gis her litt mer utfyllende informasjon om begrepene som benyttes. De som ønsker å gå mer i dybden henvises til litteraturoversikten bakerst. I dagens samfunn benytter vi oss daglig av utstyr som omgis av elektriske og magnetiske felt. Det kan være alt fra kjøkkenmaskiner i hjemmet, dataskjermer på kontoret, sikkerhets-systemer i butikkene, kraftledninger, radio- og TV- antenner og mobiltelefoner. Rundt alle elektriske installasjoner og strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Det er vanlig å bruke betegnelsen elektromagnetiske felt som en kortform om elektriske og magnetiske felt selv om det ikke er korrekt ved de lave frekvensene (se NOU 1995:20, vedlegg 4, for mer utdypende forklaring). Generelt er feltene sterkest nærmest kilden og avtar med avstanden fra kilden. Hvis strømmen skifter retning et gitt antall ganger per sekund, vil de tilhørende feltene også skifte retning med samme frekvens. Frekvens er antall svingninger per sekund og gis i Hertz (Hz). Slike felt kalles tidsvariable i motsetning til statiske felt som har samme retning hele tiden. Strømnettet i Norge benytter en frekvens på 50 Hz. Derfor benyttes her begrepet nettfrekvente felt om disse feltene. Mobiltelefoni benytter betraktelig høyere frekvenser, i radiofrekvens-området; rundt 900 MHz og 1800 MHz. Den høyeste frekvensen benyttes også for trådløse telefoner. Frekvens, Hz = antall svingninger per sekund Nettfrekvens = 50 Hz 1 MHz = Hz Radiofrekvente felt dekker frekvensområdet 0,1 MHz MHz For å beskrive et elektrisk felt brukes enheten Volt /meter (V/m). For å beskrive et magnetfelt brukes enhetene Tesla (T) eller Ampere/meter (A/m). For nettfrekvente felt brukes vanligvis enheten mikrotesla (mt) (1T = mt). For radiofrekvente magnetfelt brukes enheten A/m. Elektriske felt oppstår der det finnes elektriske ladninger, eller gjenstander med forskjellig ladning. Mellom elektriske ladninger virker det elektriske krefter. Begrepet elektrisk felt brukes for å beskrive den kraften som vil virke på en elektrisk ladning som kommer inn i feltet. Elektrisk feltstyrke, E, gis i enheten Volt per meter, fokortet til V/m. Et elektrisk apparat som er tilkoblet strømnettet, vil omgis av et elektrisk felt selv når apparatet er avslått og det ikke går noen strøm. Styrken på feltet øker når spenningen øker. Elektriske felt kan lett skjermes.

31 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 8 Magnetfelt oppstår når elektriske ladninger er i bevegelse, dvs. når det går en strøm. Magnetfeltets styrke kan angis i form av flukstetthet, B, og måles i Tesla (T). En Tesla er en stor enhet, derfor er en mer passende enhet for nettfrekvente magnetfelt mikrotesla (µt), 1T = 1 million µt. Høyfrekvente magnetfelt beskrives med feltstyrke (H) og enheten er Ampere per meter, forkortet til A/m. Sammenhengen mellom B og H er 1 A/m» 1.26 µt i luft. For å danne et magnetfelt må apparatet ikke bare være koblet til, men også være påslått slik at det går en strøm. Feltet øker når strømmen gjennom lederen øker. Magnetfeltene er vanskelige å skjerme; de går relativt uhindret gjennom de fleste materialer. Elektrisk felt: Lampe tilkoblet, men skrudd av. Elektrisk felt dannes fra alle spenningsatte deler. Lampe skrudd på, strøm i ledningen. Danner magnetfelt og elektrisk felt. Figuren viser elektriske og magnetiske felt rundt en ledning til en lampe. Det elektriske feltet er uforandret i de to tilfellene. Effekter av elektromagnetisk felt Vekselvirkningsmekanismer Kroppen vår er et komplisert system som styres blant annet av indre elektriske strømmer. For eksempel er det den elektriske aktiviteten i henholdsvis hjerte og hjerne som registreres ved EKG- og EEG- undersøkelser. Når en person befinner seg i et elektromagnetisk felt dannes det svake elektriske spenninger og strømmer i kroppen, og spørsmålet er om og eventuelt hvordan disse kan påvirke kroppens naturlige strømmer eller gi andre skadevirkninger. Elektromagnetiske felt med forskjellige frekvenser virker forskjellig på biologisk materiale. De akutte biologiske effektene man hittil har funnet av lavfrekvente magnetfelt ved overskridelse av anbefalte grenseverdier (se s. 6) kan forklares på grunnlag av strømmer som dannes i kroppen. Sterke indre strømmer kan gi virkninger på sanser, sentralnervesystem, muskelvev og hjertefunksjon, og kan også gi akutte vevs- og celleskader. 2

32 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 8 Ved høye frekvenser (som for mobiltelefoner) vil en del av feltenergien absorberes i kroppen og kan føre til oppvarming av vevet. Ved enda høyere frekvenser, som for røntgen, kan bestråling føre til at kjemiske bånd i molekylene brytes og forårsake kreft ved direkte skade på det genetiske materialet. Elektromagnetiske felt i frekvensområdet aktuelt for kraftledninger eller mobiltelefoner kan ikke gi slike skader. Nettfrekvente felt (50 Hz) Ved lave frekvenser, som for nettfrekvente felt, er bølgelengden betydelig større enn kroppens dimensjoner. Det elektriske feltet vil delvis avskjermes av kroppens overflateladninger. Et ytre felt danner ladninger eller strøm på eller nær kroppens overflate og gir liten effekt i kroppen. Elektriske felt opp til 20 kv/m (dobbelt så høye felt som de nivåer som kan forekomme under de største kraftledningene), er ikke påvist å ha noen effekt utover at håret på kroppen vibrerer. Magnetfeltet trenger uhindret inn i kroppen og vil kunne føre til indre elektriske strømmer. Ved disse lave frekvensene får man ingen oppvarmingseffekt. Påvirkningen vil være en direkte effekt av de indre strømmer som dannes av det ytre feltet. Hvis feltene er tilstrekkelig sterke vil strømmen som dannes føre til at nervesignaler blir utløst eller at muskelceller aktiveres. Dette fører til akutte og merkbare effekter som opphører når feltet fjernes. Synsforstyrrelser og påvirkning av hjerterytmen er vist ved ekstreme magnetfelt i størrelsesorden µt (flere hundre ganger så høye felt som de nivåer som kan forekomme Kilde: NRPB. Elektriske felt trenger i liten grad inn i kroppen, men danner ladninger ved kroppens overflate. Magnetfelt danner elektriske strømmer i kroppen. Kilde: NRPB. under de største kraftledningene). Magnetfelt kan også påvirke magnetiske partikler i kroppen. 3

33 Strålevern Hefte 22, Elektromagnetiske Felt, del 8 Ved svake felt som vi normalt kan utsettes for i dagliglivet, vil induserte strømmer ikke komme opp i nivåer som overskrider de naturlige strømmene som finnes i kroppen. Om og eventuelt hvordan så svake felt kan påvirke kroppen er foreløpig uvisst. Forskningsresultater fra laboratorieforsøk og studier av befolkningsgrupper tyder, samlet sett, ikke på at svake nettfrekvente felt er kreftfremkallende. Men foreløpig er forskningsresultatene for ufullstendige til å trekke noen endelig konklusjon.det er ikke påvist at eksponering gir direkte skade på biologiske molekyler, inkludert DNA. Det er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektriske eller magnetiske felt av en art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. En samlet vurdering av omfattende studier av spontanaborter og medfødte misdannelser tyder ikke på at eksponering for slike felt øker risikoen for dette. En sammenheng mellom depresjon og/eller selvmord og elektromagnetiske felt har vært antydet, men det foreligger for få studier, og en del av disse er svært usikre. Andre effekter: Fysisk kontakt mellom en person og en gjenstand med forskjellig ladning kan føre til en utladning. Dette forekommer f.eks når en person som oppholder seg i et elektrisk felt under en kraftledning bli oppladet og utladning skjer når personen berører en jordet gjenstand. Berøring av strømsatte gjenstander kan føre til elektrisk sjokk og forbrenning, hjerteflimmer, muskelkramper. Moderne pacemakere er ufølsomme for ytre felt. Sterke elektriske og magnetiske felt kan i sjeldne tilfeller forstyrre gamle pacemakere. Påvirkningen kan innebære at pacemakeren arbeider med en utilpasset frekvens. Rapporterte symptomer er svimmelhet og hjertebank. Dette vurderes som ufarlig og pacemakeren går tilbake til normaltilstand når man forlater feltet. Dataskjermer kan forstyrres av magnetfelt helt ned til 0,5mT. Teleslyngeanlegg kan forstyrres av svake nettfrekvente magnetfelt. 4