Fagrapport Ingeniørgeologi

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Fagrapport Ingeniørgeologi E39 Vigeland - Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Foto: Kjell Inge Søreidet

2

3 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av til å utarbeide ingeniørgeologisk fagrapport for ny E39 mellom Vigeland og Lyngdal vest. For strekningen er det planlagt tre vegkorridorer, og fagrapporten tar for seg de ingeniørgeologiske forholdene langs disse. Rapporten er framstilt på grunnlag av kontorstudier og feltbefaringer. Det er også utført geofysiske undersøkelser og grunnboringer. Feltarbeidet er utført av geologene Helge Henriksen, Henrik Langeland og Ole Hartvik Skogstad. Rapporten er utarbeidet av Helge Henriksen og Ole Hartvik Skogstad. Arbeidet med teknisk del av denne kommunedelplanen har vært styrt av Statens vegvesen Region sør. Asplan Viak har vært rådgiver engasjert av Statens vegvesen, og det har vært et tett samarbeid mellom oppdragsgiver og rådgiver i dette prosjektet. Hos Statens vegvesen Region Sør har Nils Ragnar Tvedt vært prosjektleder. Planleggingsleder Nina Kjemperud har ledet arbeidet med kommunedelplanen med konsekvensutredning. Fagansvarlig fra Statens vegvesen har vært geolog Ole Nesse. Helge Henriksen har skrevet sammendraget, kapitlene 1-4.1, kapitel ang. vestlig påhogg, kapitel 4.4 og kapitel 5. Ole Hartvik Skogstad har skrevet de øvrige kapitlene. Fagrapporten er en oversiktsvurdering på kommuneplannivå og vi har plassert den i geoteknisk kategori 2. Dette innebærer kollegakontroll. I neste planfase må hele eller deler av rapporten plasseres i geoteknisk kategori 3. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Helge Henriksen har utført kollegakontroll av kapitlene skrevet av Ole Hartvik Sogstad. Ole Hartvik Skogstad har utført kollegakontroll av kapitlene skrevet av Helge Henriksen. Leikanger Oppdragsleder Atle Solheim/Kristine Engell Helge Henriksen Ole Hartvik Skogstad Forfatter Helge Henriksen Ole Hartvik Skogstad Kvalitetssikrere

4 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 4 INNHOLD SAMMENDRAG 1 INNLEDNING Befaringer Geoteknisk kategori Kartgrunnlag UNDERSØKELSER OG VURDERINGER Kontorstudier Kartlegging og presentasjon av geologiske planstrukturer Kartlegging av bergmasseklasser Geofysiske undersøkelser og grunnboringer Kvalitetsundersøkelse av bergartsprøver Vurdering av skredfare for dagstrekninger og påhoggsområder OMRÅDEBESKRIVELSE Bergmasse Bergarter Svakhetssoner Mineralske ressurser Løsmasser og kvartærgeologi Hydrogeologiske forhold Bergspenninger Erfaringer fra tidligere undersøkelser og anlegg i nærheten Skred BESKRIVELSE OG VURDERING AV VEGKORRIDORENE C14400 Grønn korridor Fardal Vatland Dagstrekning Fardal Osestadtunnelen: Profil Osestadtunnelen : Profil Dagstrekning Lene-Fårefjelltunnelen: Profil Fårefjelltunnelen: Profil Dagstrekning Fårefjelltunnelen-Gråkolltunnelen: Profil Gråkolltunnelen: Profil Dagstrekning Gråkolltunnelen-Nunsvatunnelen: Profil Nunsvatunnelen: Profil

5 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Lygna bru Geitebufjelltunnelen: Profil Dagstrekning Geitebufjelltunnelen-Vatlandstunnelen: Profil Påhogg Vatlandstunnelen C12500 Rød korridor Fardal-Vatland Strekningen Fardal Lene: Profil Dagstrekning Lene Fårefjelltunnelen: Profil Fårefjelltunnelen: Profil Dagstrekning Fårefjelltunnelen Gråkolltunnelen. Profil Gråkolltunnelen: Profil Dagstrekning Gråkolltunnelen Ingridåstunnelen: Profil Ingridåstunnelen: Profil Dagstrekning Ingridåstunnelen Åmlandstunnelen: Profil Åmlandstunnelen: Profil Dagstrekning Åmlandstunnelen Tjomslandstunnelen: Profil Tjomslandtunnelen: Profil Dagstrekning Tjomslandtunnelen Vatlandstunnelen: Profil Vatlandstunnelen C13100 Lilla korridor Fardal Vatland Strekningen Fardal Lene: Profil Dagstrekning Lene - Rossåsen tunnel: Profil Rossåsen tunnel: Profil Dagstrekning Rossåsen tunnel Husefjelltunnelen: Profil Husefjelltunnelen: Profil Dagstrekning Husefjelltunnelen Kålåsen tunnel: Profil Kålåsen tunnel: Profil Dagstrekning Kålåsen tunnel Vatlandstunnelen: Profil Vatlandstunnelen Vegkryssområder skredfare Vegkryss Flaten Vegkryss Herdal Vegkryss Skoland Vegkryss Røyskår Tunneltraséer- omfang av bergsikring og injeksjon Grønn korridor Rød korridor Lilla korridor Sammenligning mellom korridorer Omfang av fjellskjæringer høyere enn 10 meter...83

6 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 6 7 DAGSTREKNINGER: OMFANG AV SKREDFARE Omfang av skredfare grønn korridor Omfang av skredfare rød korridor Omfang av skredfare lilla korridor Potensiell skredfare- sammenligning mellom korridorer OPPSUMMERING OG ANBEFALING FOR VIDERE UNDERSØKELSER REFERANSER...92 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Skjema for geoteknisk kategori Oversikt som viser lokaliteter for geofysiske målinger Oversikt som viser lokaliteter for grunnboringer Lokaliteter for strukturmålinger og Q-verdier som ikke er omtalt i teksten Q-verdier og strukturplott Materialtekniske analyser av bergartsprøver

7 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 7 SAMMENDRAG Denne fagrapporten tar for seg de ingeniørgeologiske forholdene langs tre korridorer (rød, lilla og grønn) for ny E39 mellom Vigeland og Lyngdal vest. Det er fokusert på tunnelstrekninger og påhoggsområder, i tillegg til skredfare langs dagstrekningene. I forbindelse med tunnelstrekninger og påhoggsområder er det utført geofysiske grunnundersøkelser og grunnboringer. Det er gjort geologiske strukturmålinger og bergmassekvaliteten er klassifisert i henhold til Q-systemet. For tunnelstrekningene er det gjort grove overslag for sikringsbehov basert på Q-målinger i dagen, krysning av svakhetssoner og bergartstype. De tre korridorene skiller seg lite ut når det gjelder sikringsbehov fordelt på lengde og sikringsklasser. Grønn korridor vurderes å ha dobbelt så stort behov for injeksjon som de øvrige korridorene. Berggrunnen i området består av prekambriske grunnfjellsgneiser og granitter. Granittene er imidlertid ømfintlige for dypforvitring, særlig i svakhetssoner, noe som kan føre til problemer for tunneldriften. Ut over dette må berggrunnen regnes som normalt til godt tunnelberg. De fleste svakhetssonene krysser tunnelstrekningene med høy vinkel. Påhoggsområder og dagstrekninger inklusive kryssområder er vurderte for steinsprangfare, snøskredfare og jord- og flomskredfare. Som utgangspunkt er det brukt nasjonalt dekkende aktsomhetskart i tillegg til feltbefaringer. Lengden av potensielt skredutsatte strekninger er 3000 meter for rød korridor, 3023 meter for grønn korridor og meter for lilla korridor. Generelt er skredfaren liten og håndterbar. For enkelte områder er det likevel nødvendig med mer detaljerte undersøkelser i neste planfase. Alle korridorene vil ha vegskjæringer høyere enn 10 meter. For rød korridor er omfanget anslått til meter, for grønn korridor meter og for lilla korridor meter. Stabiliteten av disse må vurderes på reguleringsplannivå. Omfanget av sideskrått terreng brattere enn 30 grader over høye skjæringer er meter for rød korridor, 980 meter for grønn korridor og 860 meter for lilla korridor. Ut fra eksisterende skjæringer er bolting og steinsprangnett eller støttemur over skjæring i sideskrått terreng aktuelle sikringsmetoder. Store deler av planområdet består av bart fjell eller bart fjell med tynt løsmassedekke. Langs NV-SØ gående dalfører er det usammenhengende og til dels sammenhengende tynt eller tykt morenedekke. Planområdet ligger høyere enn marin grense, som betyr at det ikke vil forekomme finkornete marine avsetninger i form av leire i planområdet. De tre korridorene går gjennom områder med begrenset eller intet grunnvannspotensial. Bergmassen har i utgangspunktet svært lav hydraulisk konduktivitet. Det er ingen store bygninger/konstruksjoner i nærheten av tunnelene. Generelt anses ikke de grunnvannsforholdene å være et dimensjonerende problem, men det må vurderes innlekkasjekrav for noen av tunneltraséene. Vegkorridorene berører ingen kjente grus- eller pukkressurser. I vurdering av bruksområder for sprengstein er det benyttet laboratorieanalyser av bergarter fra eksisterende prosjekt og steinuttak i området. Under befaringene har vi ikke kommet over soner med sulfidholdig berg.

8 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 8 Basert på de utførte undersøkelser og vurderinger anses alle vegkorridorene og kombinasjoner av disse som gjennomførbare. Noen punkt er likevel utfordrende: 1. Lilla og rød korridor har en større andel av tunneltrekninger i bergarter som er ømfintlige for dypforvitring. Dette kan forårsake større utrasinger under eller etter driving 2. Like nord for Rom går rød korridor i tunnel under Londalen ved profil hvor det går en regional svakhetssone. Brokrysning er å foretrekke 3. Rød korridor sin dagstrekning gjennom Dragedalen fram til Tjomslandstunnelen byr på store utfordringer m.o.t. mange lavområder i forhold til flom og overvann, masseutskiftning i myrområder og jordskred langs den sørvestlige dalsiden. 4. Tjomslandtunnelen, rød korridor, har uavklarte utfordringer når det gjelder løsmasseoverdekning og mulig dypforvitret berg. Det bør utføres ytterligere grunnundersøkelser 5. Rød korridor sin dagstrekning fra Tjomslandstunnelen til Vatlandstunnelen må krysse et lavtliggende myrområde (Steggan). Øvrige korridorer vil få betydelig mindre krysninger med dette lavområdet 6. Langs sørsiden av Iddelandsvann/Dyblevann vil grønn og lilla korridor gå gjennom sideskrått terreng med til dels tykke morenemasser 7. Grønn korridor har et utfordrende, østlig påhogg for Nunsvatunnelen med liten bergoverdekning og kryssing av flere svakhetssoner tett etter påhogget. Flytting av påhogg mot sørøst kan være gunstig I forbindelse med reguleringsplan anbefales: Kartlegging av tunneltraséer som går gjennom bergarter som er ømfintlige for dypforvitring. Dette gjelder Osestadtunnelen, Fårefjelltunnelen, Gråkolltunnelen, Rossåsen tunnel, Husefjelltunnelen og Tjomslandtunnelen. Bestemmelse av dyp til fjell over vestlige del av traseen for Tjomslandtunnelen (rød korridor) Seismikk over svakhetssonen som går gjennom Londalen (rød korridor) Vurdering av flomfare i Dragedalen (rød korridor) Vurdering av østlige påhogg for Nunsvatunnelen (grønn korridor) Kartlegging av løsmassemektigheter ved påhoggene for Åmlandstunnelen Vurdering av uavklart skredfare i henhold til tabellene

9 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 9 1 INNLEDNING På oppdrag for Statens vegvesen Region sør har utarbeidet en ingeniørgeologisk rapport for kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest i Lindesnes og Lyngdal kommuner. Rapporten inneholder geologiske vurderinger for tunneler og påhoggsområder og vurdering av skredfare mot dagstrekninger for tre ulike korridorer vist på Figur 1. Rapporten skal danne det geologiske grunnlaget for valg av korridor for ny 4-felts E39 mellom Vigeland og Lyngdal vest (Fig. 1). Figur 1 Oversiktskart som viser de vurderte korridorene 1.1 Befaringer Oppstartsbefaring for alle fagområder ble utført 5-6 mai Befaringen 5. mai var en fellesbefaring arrangert av Statens Vegvesen. Befaringen 6. mai ble utført av Helge Henriksen (geologi) og Lennart Blom fra Reinertsen AS (geoteknikk). Hovedbefaring ble utført av geologene Helge Henriksen og Henrik Langeland i perioden 1-4 juni. Det er også utført befaringer ved senere anledninger av Henrik Langeland og Ole Hartvik Skogstad (3-4 september) og av Helge Henriksen (22. oktober). Befaringene er konsentrert om påhoggsområdene og dagstrekninger med potensiell skredfare. I påhoggsområdene er det registrert bergartstype, oppsprekkingsmønster, bergmassekvalitet etter Q-metoden, og eventuell nærhet til svakhetssoner.

10 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Geoteknisk kategori Eurocode 7 (14) gjelder for all geoteknisk og ingeniørgeologisk prosjektering. Norsk bergmekanikkgruppe (7) har utarbeidet egen veileder for geoteknisk prosjektering etter Eurocode 7. Ifølge Håndbok N200 (15) og NA-rundskriv 11/2009 (22) settes tunneler og vegskjæringer som er over 10 m høye i geoteknisk kategori 3. Håndbok N500 (16) definerer kravene til undersøkelser for tunneler på kommunedelplannivå. Tunneler settes vanligvis i geoteknisk kategori 2 eller 3. Klassifiseringen i geoteknisk kategori gir også muligheter til å variere prosjektklassen innenfor forskjellige deler av prosjektet og i ulike faser av prosjektet. Registreringer og vurderinger i denne rapporten er fokusert om alternative tunnelkorridorer og påhoggsområder, samt generell geologi og skredfare innenfor planområdet. Det er ikke utført prosjekteringsarbeider. Vi har derfor satt denne rapporten til geoteknisk kategori 2, som innebærer at den har gjennomgått kollegakontroll. I reguleringsplanfase må hele eller deler av prosjektet settes i geoteknisk kategori 3 og underlegges uavhengig kontroll. 1.3 Kartgrunnlag Som topografisk kartgrunnlag har vi brukt digitale FKB-data og laserskannete data. Koordinatsystem for prosjektet er Euref89-NTM7. For tematiske grunnlagsdata har vi brukt digitale data fra Norges Geologiske Undersøkelse (geologi) og fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (skred). Dette er data som kan lastes ned fra WMS-server eller som digitale datasett i ulike format. Dermed kan de kombineres med topografiske grunnlagsdata i et GIS. Berggrunnsgeologisk kart N250 Kvartærgeologisk kart N250 Marin grense Bergrunnsgeologiske kart, kvartærgeologiske kart og kart over marin grense er målestokkavhengige. De tre datasettene overfor er i målestokkområdet 1: og gir bare en grov, regional oversikt. Grunnvannsborehull Grus- og pukkressurser

11 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 11 Mineralressurser Aktsomhetskart for skred Dette er data i målestokkområdet 1: : Aktsomhetskart for snøskred Aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetskart for jord- og flomskred Skredhendelser Andre tematiske datakilder som er brukt er: Berggrunnsgeologisk kart Mandal 1: (2) Kvartærgeologisk kart Lyngdal og Lindesnes og : (3) Plandata: Plan- og profiltegninger for vegkorridorene, grønn, rød og lilla korridor som pdf-filer DWG-filer for vegkorridorene, grønn, rød og lilla korridor Generelt gjelder at de geologiske kartene i målestokk 1: (N250) og aktsomhetskartene for skred i målestokk 1: er grove kart som er tilpasset regionale forhold og kommunal planlegging på oversiktsnivå.

12 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 12 2 UNDERSØKELSER OG VURDERINGER Omfanget av utførte undersøkelser og vurderinger er gitt i kapittel 2.1 s. 31 i konkurransegrunnlaget for oppdraget og Håndbok N500 (16), avsnitt 2.3, der geologiske forundersøkelser i forbindelse med kommunedelplan for tunneler og påhoggsområder er beskrevet. 2.1 Kontorstudier Den ingeniørgeologiske rapporten tar utgangspunkt i kontorstudier av topografiske kart, digital terrengmodell, ortofoto, geologiske kart, nasjonalt dekkende skredfarekart og befaringsnotater. Med utgangspunkt i laserdata har vi ved hjelp av programvaren ArcGIS generert en høyoppløselig terrengmodell og terrenghelningskart. Dette gir på forhånd en god oversikt over større geologiske strukturer og andre geologiske forhold som kan by på utfordringer for de vurderte vegkorridorene. Eksisterende kartmateriale og avledete kart er brukt kontinuerlig under arbeidet med rapporten. 2.2 Kartlegging og presentasjon av geologiske planstrukturer Geologiske planstrukturer omfatter sprekker og skifrighet (foliasjon). Skifrighet (foliasjon) er en gjennomsettende planstruktur som preger hele bergarten. Sprekker er diskontinuiteter eller ikke-gjennomsettende bruddplan i bergmassen som enten er dannet ved bevegelse på tvers av bruddplanene (tensjonssprekker) eller ved bevegelse langs bruddplanene (skjærsprekker eller forkastninger). I de fleste tilfellene er det bruddplan som gir opphav til instabiliteter i bergmassen. Orienteringen til sprekker og skifrighet er generelt kun målt i forbindelse med bergmasseklassifisering av påhoggsområdene. Vi har bare unntaksvis skilt mellom tensjonssprekker og skjærsprekker/forkastninger. I denne rapporten blir det derfor brukt uttrykket sprekker for alle typer brudd. Orienteringen til en geologisk planstruktur er entydig bestemt ved dens strøkvinkel og fallvinkel (Fig. 2). Strøkvinkelen (strøkretningen) måles langs skjæringslinjen mellom det aktuelle planet og horisontalplanet. Fallvinkelen, planet sin helning, er vinkelen mellom planet og horisontalplanet målt langs fallretningen, som er vinkelrett på strøkretningen. Fig.2 Prinsippskisse som viser definisjon av strøkvinkel, fallvinkel og fallretning. Norsk bergmekanikkgruppe (7) Strøk- og fallretning er alltid vinkelrett på hverandre, og strøket blir oppgitt ifølge høyrehåndsregelen slik at fallet alltid er mot høyre når vi betrakter planet i strøkretningen. Et

13 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 13 sprekkeplan med nordøst - sørvest ( ) strøkretning og 50 fall mot sørøst blir dermed symbolisert som 45/50. Dersom fallet er mot nordvest blir symboliseringen 225/50. Planstrukturer presenteres grafisk i form av sprekkeroser og stereografiske plott. En sprekkerose (Fig. 3 a) er et sirkulært histogram basert på sprekkenes asimutretning eller strøkretning uten hensyn til fallvinkel. Et stereografisk plott (Fig. 3 b-d) er basert på en kuleprojeksjon der planstrukturens projeksjon er bestemt av strøkretning og fallvinkel. Projeksjonskule Horisontalt plan a) b) Planstruktur Stereografisk projeksjon av planet Polen til planet Projeksjons plan c) d) Normalen til planet Fig. 3 a) Rosediagram for to sprekkesett med retning N-S og Ø-V, b) Et plan med strøkretning N-S og 50 graders fall skjærer kuleskallet, c) Skjæringen for planet i b) projiseres opp i toppunktet av kulen. Der projiseringslinjene skjærer ekvatorialplanet i kulen får vi planet sin stereografiske projeksjon, d) Vi lar normalen til planet skjære kuleskallet, og projiserer skjæringspunktet til toppen av kulen. Der projiseringslinjen skjærer ekvatorplanet (grått) i kulen får vi planets pol. Planets orientering er entydig bestemt ved et punkt. Ved mange målinger er dette den foretrukne presentasjonsmåten. I en stereografisk projeksjon tenker vi oss planet lagt inn i en kule (Fig. 3 b) der geografisk nord faller sammen med nord i kulens ekvatorialplan (horisontalplan). Skjæringen mellom planet og nedre kuleskall projiseres opp til toppunktet av kulen. Der projiseringslinjene

14 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 14 skjærer ekvatorialplanet i kulen får vi planet sin stereografiske projeksjon (Fig. 3c). Dersom vi har mange sprekker som skal plottes er dette lite hensiktsmessig. I stedet for å projisere planet projiserer vi derfor normalen til planet (Fig. 3 d). Den skjærer kuleskallet i et punkt, og skjæringspunktet projiserer til toppen av kulen. Der projiseringslinjen skjærer ekvatorplanet (grått) i kulen får vi planets pol. Planets orientering er entydig bestemt ved et punkt. Ved mange målinger er dette den foretrukne presentasjonsmåten. Det følger av Fig. 3 d at vertikale plan vil plotte langs periferien av projeksjonssirkelen, mens horisontale plan vil plotte i sentrum. Sprekker som plotter nær hverandre i det stereografiske polplottet har om lag samme orientering og definerer et sprekkesett. Vi har brukt programmet DIPS fra RocScience til presentasjon av strøk- og fallmålinger. 2.3 Kartlegging av bergmasseklasser Som grovt grunnlag for anslag av bergmassekvalitet og sikringsmengder i tunnel har vi ved de ulike påhoggene gjort en klassifikasjon av bergmassen i bergmasseklasser i henhold til Q-systemet (5). Q-systemet, utviklet av NGI, er empirisk og er internasjonalt det mest brukte klassifikasjonssystemet for bergmassekvalitet til harde bergarter. Som grunnlag for klassifisering av bergmassen brukes disse parameterne: 1. RQD: Faktor for sprekkefrekvens 2. J n: Faktor for antall sprekkesett 3. J r: Faktor for ruheten til sprekkeflaten 4. J a : Faktor for sprekkefylling eller forvitring 5. J w: Faktor for lekkasjemengde og vasstrykk 6. SRF: Faktor for bergspenning Disse seks parameterne blir tilordnet tallverdier basert på hvordan de påvirker stabiliteten til bergmassen, og inngår i den empiriske formelen for Q-verdien: Q = RQD J J J n r a J w SRF Brøkene uttrykker følgende forhold: : graden av oppsprekking : bergmassen sin skjærfasthet (hvor lett sprekkeflatene sklir mot hverandre) : aktiv spenning En høy Q-verdi tilsier god bergmassekvalitet. Q-systemet er primært brukt for anslag av bergmassekvalitet og sikringsmengder i tunnel basert på fortløpende observasjoner i tunnelen under framdrift. Basert på beregnete Q-verdier og bergrommets geometri/ sikkerhetskrav angis foreslåtte sikringsklasser som klassifiserer bergmassen i klassene A-E:

15 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 15 Bergmasseklasse A/B C D E F G Bergforhold Q-verdi Lite oppsprukket bergmasse Midlere sprekkeavstand > 1 m Q = Moderat oppsprukket bergmasse Midlere sprekkeavstand: m Q = 4 10 Tett oppsprukket bergmasse eller lagdelt/skifrig bergmasse Midlere sprekkeavstand < 0.3 m Q = 1 4 Svært dårlig bergmasse Q = 0,1 1 Ekstremt dårlig bergmasse Q = 0,01 0,1 Eksepsjonelt dårlig bergmasse, stort sett løsmasse Q < 0,01 Sikringsklasse Permanent sikring Sikringsklasse I Spredt bolting Sprøytebetong B35 E700 Tykkelse 80 mm, ned til 2 m over såle Sikringsklasse II Systematisk bolting (c/c 2 m), endeforankrete, forspente, gyste Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, sprøytes ned til såle Sikringsklasse III Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 100 mm eller mer. Systematisk bolting (c/c 1,5 m), endeforankrete, endeforankrete som gyses i ettertid, eller gyste Sikringsklasse IV Forbolting ved Q < 0,2, ø25 mm, maks. c/c 300 mm Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 150 mm. Systematisk bolting, c/c 1,5 m, gyste Armerte sprøytebetongbuer ved Q < 0,2, buedimensjon E30/6 ø20 mm, c/c 2 3 m, buene boltes systematisk c. 1.5 m, lengde 3-4 m Sålestøp vurderes Sikringsklasse V Forbolting, c/c mm, ø32 mm eller selvborende stag Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse mm. Systematisk bolting, c/c 1,0 1,5 m, gyste. Armerte sprøyte-betongbuer, buedimensjon D30/6+4, ø20 mm, c/c m, buene boltes systematisk c. 1 m, lengde 3-6 m Armert sålestøp, pilhøyde min. 10 % av tunnelbredden Sikringsklasse VI Driving og permanent sikring dimensjoneres spesielt. Tabell 1 Bergmasseklassene A-G etter Q-systemet med tilhørende sikringsklasser. Fra Statens vegvesen Håndbok N500 Vegtunneler (16)

16 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 16 Statens vegvesen bruker Q-systemet til klassifisering av bergmassen i sikringsklasser I VI, (Tabell 1). I vår rapport henvises til disse sikringsklassene. Klassifikasjonen i bergmasseklasser etter Q-verdier er basert på målinger i en anlagt tunnel eller et bergrom, men er også i økende grad blitt benyttet i forundersøkelser. Målingene i denne rapporten er fra naturlige bergflater i dagen og kun fra påhoggsområdene. Det er dermed en del usikkerhet knyttet til de beregnete Q-verdiene. Bergmasseklassifiseringen gir likevel et visst grunnlag for vurdering av sikringsmengder i bergmassen for de ulike veglinjene. Oversiktskartet (VEDLEGG 4) viser hvor det er utført strukturmålinger og beregnet Q-verdier. Parametere for bestemmelse av Q-verdi, beregnet Q-verdi, stereoplott, rosediagram og strukturdata for hver lokalitet er viste i VEDLEGG Geofysiske undersøkelser og grunnboringer GEOMAP AS utførte refraksjonsseismiske undersøkelser i september/oktober 2015 for påhoggene ved Bjellandsvannet, Tjomsland og Vindtland og over tunneltraséene ved Djupemyra. GEOMAP AS utførte i tillegg målinger med georadar over tunneltraséene like vest for Jovann. Der tilkomstmulighetene har vært gode, er det blitt utført grunnboringer i de samme områdene hvor det har vært gjort geofysiske undersøkelser. Sammenligning av resultatene gir sikrere informasjon om grunnforholdene. Betydningen av undersøkelsene for de ulike lokalitetene er belyst i de aktuelle delkapitlene senere i rapporten. Kartet (VEDLEGG 1) viser områdene hvor de geofysiske undersøkelsene er utført. Områdene hvor det er utført grunnboringer er vist i VEDLEGG 2. Resultatene fra de geofysiske undersøkelsene og grunnboringene foreligger i egen geofysisk rapport (4) og geoteknisk datarapport (10). 2.5 Kvalitetsundersøkelse av bergartsprøver Etter avtale med Statens vegvesen er det ikke tatt ut bergartsprøver med tanke på kvalitetsvurdering for bruk til vegformål. I stedet har vi innhentet analysedata fra eksisterende pukkverk i planområdet fra Grus- og pukkdatabasen til Norges Geologiske Undersøkelse og fra vegprosjektet OPS Lyngdal-Flekkefjord. Utførte tester er Los-Angeles og Micro- Deval som er tall for motstandsevnen tilslaget har mot nedknusing (Los-Angeles) og slitasje (Micro-Deval). Testresultatene og vurdering av steinmaterialene til ulike vegformål er sammenstilt i VEDLEGG Vurdering av skredfare for dagstrekninger og påhoggsområder Som utgangspunkt i skredfarevurderingene har vi brukt nasjonalt dekkende aktsomhetskart for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Disse kartene er baserte på matematisk modellering med grunnlag i en grov terrenghelningsmodell og tar ikke hensyn til andre

17 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 17 forhold som klima, geologi eller vegetasjon. Erfaring tilsier at aktsomhetskartene ofte viser for lang rekkevidde. Aktsomhetskartene sier ingenting om sannsynligheten for skred. Våre vurderinger av skredfare støtter seg på observasjoner under feltbefaring, høyoppløselig terrenghelningskart og faglig skjønn. På reguleringsplannivå vil det være naturlig å utføre modellberegninger med egnet programvare, som for eksempel steinsprangmodellering med programmet RocFall fra RocScience. Vurdering av risiko for skred på veg følger NArundskriv 2014/08 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg (24). Gitt trafikkmengden (ÅDT) på skal årlig nominell sannsynlighet for skred pr. enhetslengde veg (1 km) ikke overstige 1/1000. Tabell 2 Risikomatrise for skred på en vegstrekning. Grønn, gul og rød angir akseptnivå. Fra NA- rundskriv 2014/08 (23) I våre vurderinger av sannsynlighet for skred mot veg betrakter vi ikke sprengte eller gravde skjæringer, kun utløsningsområder i naturlig terreng over veg.

18 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 18 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet ligger i Lindesnes, Kvinesdal og Lyngdal kommuner og utgjør en km bred korridor i hovedsak langs eksisterende E39 (Fig. 4). Generelt er det et småkupert område der åsrygger og høyder på opptil ca. 400 moh ligger mellom større og mindre dalfører med retning NV-SØ, NØ-SV og VNV-ØSØ. Figur 4 Planområdet for kommunedelplan E39 Vigeland Lyngdal vest 3.1 Bergmasse I denne rapporten brukes bergmasse om bergartene med tilhørende oppsprekking og svakhetssoner. Svakhetssoner er soner med svake bergarter eller soner med høy bruddfrekvens Bergarter Planområdet er dekket av Berggrunnsgeologisk kart 1: Mandal (2). Bergartene tilhører det sørnorske prekambriske grunnfjellet og består av granittiske gneiser og øyegneiser, båndete amfibol- og biotittførende gneiser, gabbro og senere granittiske intrusiver (Fig. 5). Gneisbergartene er foldet, slik at foliasjonen har vekslende orientering. De fleste av disse bergartene er rike på kvarts og feltspat, slik at en kan vente relativt stor slitasje på borkroner. På den andre siden er det relativt normalt fjell med tanke på tunneldrift. Sprekker og sprekkesoner i amfibol- og biotittførende dypbergarter (granitter og syenitter) kan være problematiske ettersom disse bergartene er sensitive for grusforvitring og leiromvandling. Vi har ikke observert eller kommet over rapporter som indikerer at det er bergarter som kan føre til forurensing ved utsprengning, som for eksempel sulfidførende bergarter. En bør likevel være oppmerksom på dette i det videre planarbeidet.

19 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 19 Figur 5 Berggrunnsgeologisk kart av planområdet framstilt fra digitalt datasett NGU Berggrunn N250. Blå prikksymboler er grunnvannsbrønner, oransje prikksymboler er energibrønner Svakhetssoner Daler og søkk i landskapet trer ofte tydelig fram som lineære strukturer (lineamenter) på topografiske kart, terrengmodeller og ortofoto. Geomorfologiske lineamenter avspeiler i de fleste tilfeller overflatesporene til svakhetssoner i berggrunnen slik som bruddsoner, sprekkesoner eller forkastningssoner. De viktigste lineamentsretningene tolket fra relieffmodell og ortofoto i området er N-S til NNØ-SSV, ØNØ-VSV og NNV-ØSØ (Fig. 6). Kartbildet antyder at de fleste av sonene er vertikale eller nær vertikale. I terrenget opptrer de som trange daler, kløfter og myrdrag. Større langsgående dalfører, som for eksempel Lyngdalen, synes å være utformet langs regionale lineament. I svakhetssoner er bergmassekvaliteteten dårligere enn i sideberget slik at de vil kreve større sikringsbehov. Generelt er de fleste svakhetssonene i området orientert slik at de vil krysse tunnelkorridorene under en høy vinkel (Fig. 6). Dette er gunstig med tanke på sikringsbehov siden det vil bli korte krysninger med dårligere bergmasse i tunnelnivå. Utbredelse og orientering til svakhetssoner mot dypet er generelt usikker, slik at det kan være vanskelig å forutsi problemomfanget av disse i tunnelnivå. Bergmassen i sprekkesonene er generelt lite/dårlig eksponert. Ut fra strukturer på sideveggene i sprekkesonene er det både strekkbruddsoner (massivt fjell i sideveggene) og skjærbruddsoner (oppsprukket fjell i flere retninger i sideveggen) i svakhetssonene.

20 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 20 Figur 6 Lineamentskart M 1: tolket fra laserskannet terrengmodell. Lite utholdende lineament og lineament som vi antar skyldes skifrighet/foliasjon er utelatt I en svakhetssone langs Lyngdalen er det eksponert dypforvitrede bergarter (Fig.7). Figur 7 Dypforvitring i Lyngdalen ved Kvelland. Dypforvitringen arter seg som kuleforvitring. Grusforvitret materiale er vasket bort. Sørlige delen av Sørlandet og de sentrale deler av Østlandet ligger i et område som var påvirket av tropisk dypforvitring i Perm-tiden. Sonene med dypforvitring langs eksisterende svakhetssoner utgjør en potensiell risiko under tunneldrift og vil generelt kreve tung sikring.

21 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 21 Lokaliteter med dypforvitring forekommer også andre steder i området ved Lyngdal, som for eksempel øst for Rom. Prosjektet E39 Fardal-Osestad hadde store utfordringer med forvitret hornblendegranitt i området Tarvannet-Osestad (20). I en svakhetssone gjennom Ravneheiatunnelen nær Farsund raste det i 2007 ut mellom 800 og 1000 m 3 dypforvitret sand og grusmasse (12). Denne tunnelen går gjennom charnokitt-granitt, samme bergartstype som det er mye av i Lyngdalsområdet. Grovkornete dypbergarter av denne typen som fører en del mørke mineraler er spesielt utsatt for dypforvitring. Dypforvitring i svakhetssoner har vært medvirkende årsak til rasene i Kviteseidtunnelen (1948) og Hanekleivtunnelen sør for Drammen (2006). Det foreligger pr. dags dato ingen kart som viser utbredelsen av dypforvitret bergmasse. Soner med dypforvitring kan også være vanskelig å lokalisere ved vanlig feltarbeid, men kan identifiseres ved geofysiske bakkemålinger eller helikoptermålinger. Dypforvitrete partier er imidlertid mest sannsynlig å påtreffe i granitter som fører mørke mineral. Innenfor planområdet gjelder dette ortopyroksen-granitt og hornblendegranitt (jf. Fig. 5). 3.2 Mineralske ressurser NGU sin database for mineralressurser har ingen registeringer av mineralske ressurser (naturstein, industrimineral, metalliske mineral) i planområdet. I området ved Rom og i Lyngdalen er det grus- og pukkressurser (Fig. 8). Flere av massetakene i grusforekomstene er nedlagt, men de to pukkverkene er i drift. Figur 8 Utsnitt av kart fra NGU sin database over grus- og pukkressurser som viser grusressurser og pukkverk i drift.

22 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Løsmasser og kvartærgeologi Kvartærgeologisk kart N250 fra NGU (Fig. 9) viser at store deler av planområdet består av bart fjell eller bart fjell med tynt humusdekke og myr i forsenkninger. Langs Lygna er det mindre elveavsetninger og rester av breelvavsetninger. Langs andre større dalfører er det sammenhengende tykt eller usammenhengende morenedekke, stedvis med høyt blokkinnhold. I Lyngdalen nord for Kvellandsfossen og ved Møska/Skoland forekommer det skredmateriale med til dels stor mektighet. Planområdet ligger høyere enn marin grense, som ved Lyngdal er 14 meter. Det vil derfor ikke forekomme finkornete marine avsetninger i form av leire i planområdet. Løsmassekartene i målestokk 1: gir kun en regional oversikt, og har liten/varierende nøyaktighet. Usikkerheten er stor, og løsmassegrenser på kartene kan avvike mye fra de faktiske forholdene i terrenget. Et mer detaljert kvartærgeologisk kart i målestokk 1: , Lyngdal og Lindesnes (3) dekker deler av planområdet. Figur 9 Kart som viser løsmassene i området, framstilt fra digitalt datasett NGU Løsmasser N250.

23 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Hydrogeologiske forhold Våre vurderinger av skadepotensialet til tunneler bygger på en kvalitativ og erfaringsmessig vurdering av berggrunn, løsmasser og hydrologi/hydrogeologiske forhold. Grunnvann er fritt bevegelig vann som fyller porerom i løsmasser og sprekker i fjell. De planlagte veglinjene går i hovedsak gjennom områder med bart fjell og tynt morenedekke. Morene er normalt en jordart med lav permeabilitet og dårlig grunnvannspotensiale. I NGU sitt kart som viser grunnvannspotensiale for løsmasser er området som veglinjene krysser vurdert til å ha begrenset grunnvannspotensiale (Fig.10). Figur 10 Kart som viser grunnvannspotensiale i løsmasser, framstilt fra digitalt datasett NGU Løsmasser N250. Blå prikksymboler er grunnvannsbrønner, oransje prikksymboler er energibrønner. Bergartene i området er granittiske gneiser og granitter som har en ubetydelig primær porøsitet. I bergmassen vil grunnvannstrømningen skje i sprekkesoner/svakhetssoner eller i sammenhengende sprekkenettverk. Tunneler virker som store, nesten horisontale grunnvannsbrønner og det er ikke uvanlig med innlekkasje av grunnvann i tunneler. Dette kan føre til uønsket senkning av grunnvannsstand i terrenget og påvirke både overflatevann, vegetasjon og bygningsmasser der det er setningsømfindtlige jordarter. Lekkasjen inn til tunneler kan skyldes innlekking av grunnvann fra sprekker som strekker seg sideveis fra tunnelen og fra sprekker med direkte kontakt til terrengoverflaten. Grunnvannsbrønner i nærheten av tunnelene kan få redusert vannføring og i noen tilfeller også endret vannkvalitet. Brønner for utnytting av grunnvarme kan også bli påvirket av en grunnvannsenkning.

24 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 24 NGU sin brønndatabase viser at det er svært få grunnvannsbrønner i området. Grunnvannsbrønnene antas å være fjellbrønner som forsyner enkelthus, og energibrønner. Det er ingen store bygninger/konstruksjoner med nærhet til tunneltraséene. I det aktuelle området er ikke hydrogeologiske forhold ansett å være et dimensjonerende problem, men alle grunnvannsbrønner langs traséen bør undersøkes før igangsetting av prosjektet. Erfaringsmateriale fra tidligere undersøkelser tyder på at endringer i grunnvannstand ikke kan spores mer enn meter fra et tunnelanlegg (20). Bergmassen over tunnelene i området har i utgangspunktet en svært lav hydraulisk konduktivitet. I forbindelse med dette prosjektet har vi ikke funnet at det er fastsatt miljømål for det ytre miljø knyttet til tunneldrenasje. Det foreslås at miljømålet defineres som: Senkning av grunnvannstand skal ikke medføre skader på fysisk infrastruktur eller uttørring av kilder eller terreng Dokumentasjon på at miljømålet oppnås er overvåking av grunnvannstand og vannføring i kilder. 3.5 Bergspenninger Det foreligger ikke bergspenningsmålinger fra området. Bergmasseoverdekningen for de fleste tunnelene er moderat til god, og vi har ikke observert forhold ved bergmassen som antyder et spenningsbilde som avviker vesentlig fra et rent gravitativt spenningsbilde. Hvor det skal etableres påhogg i områder med redusert overdekning er bergmassen dårlig innspent og det må påregnes forbolting, sprøytebetong og eventuelt armerte sprøytebetongbuer. 3.6 Erfaringer fra tidligere undersøkelser og anlegg i nærheten Innenfor eller nær planområdet er det drevet tre tunneler, Handelandstunnelen, Vatlandstunnelen og Ravneheiatunnelen. Ettersom de geologiske forholdene i planområdet er de samme som for anleggene beskrevet overfor, vurderer vi at erfaringen fra disse anleggene er relevant å trekke inn i den videre planleggingen. Handelandstunnelen (9) og Vatlandstunnelen (1,8) synes å være drevet uten særlige problemer og med konvensjonelle sikringsmidler. Vatlandstunnelen er gjennomgående sikret med sprøytebetong og bolter, og det er brukt noe forinjeksjon. I Ravneheiatunnelen (12) ved Farsund oppstod en utrasing av m 3 løs bergmasse under kryssing av en sone med dypforvitring, jf. side 18. Tunnelen går gjennom en grovkornet granitt med mørke mineral som pyroksen, biotitt og hornblende. Dette er en bergart som er spesielt sensitiv for grus- og leiromvandling, og som også forekommer i store deler av planområdet for dette prosjektet. I forbindelse med E39 Fardal- Osestad er det beskrevet problemer med forvitret og leirinfisert bergmasse i en skjæring langs en sone fra Tarvannet til Osestad (19;20). Dette er like ved østgrensen for planområdet, og i samme bergart som tunneltraséen for alle veglinjene fra Bjellandsvannet til Lene. Under våre befaringer er det observert samme type dypforvitring ved flere lokaliteter. Sonderboring fra stuff er aktuelt når en nærmer seg potensielle svakhetssoner under driving av tunneler i denne bergarten.

25 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Skred Tidligere skredhendelser i området basert på skredhendelsesdatabasen i skrednett er vist i Figur 11. De fleste skredhendelsene er steinsprang. Foruten disse er det registrert ett nedfall av is og fire løsmasseskred. Tre av løsmasseskredene er fra skjæringer over veg. Alle skredhendelsene unntatt det ene løsmasseskredet er registrert av Statens vegvesen og representerer derfor relativt ferske skredhendelser mot veg. Det er ingen registrerte skredhendelser i terrenget der de nye veglinjene er planlagt. Figur 11 Registrerte skredhendelser fra skredhendelsesdatabasen. Firkanter med grå fyllfarge er steinsprang, brun fyllfarge jordskred og blå fyllfarge isnedfall. Nasjonalt dekkende aktsomhetskart for skred viser potensiell fare for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Disse kartene er basert på matematisk modellering med grunnlag i en grov terrengmodell og sier ikke noe om sannsynligheten for skred. Deler av dagstrekningene ligger innenfor potensiell rekkevidde av alle disse skredtypene. Skredsituasjon behandles mer detaljert i omtalen av de enkelte veglinjene i Kapittel 4.

26 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 26 4 BESKRIVELSE OG VURDERING AV VEGKORRIDORENE Ved starten av oppdraget i juni 2015 var det 5 ulike vegkorridorer til vurdering: blå, grønn, lilla, turkis og oransje. En ny linje kom til i august (rød linje). I løpet av høsten ble turkis, oransje og blå linje silt bort. I tillegg er eksisterende korridorer blitt justert/flyttet i løpet av oppdragsperioden, basert på innspill fra vårt arbeid og fra andre fagfelt. Denne prosessen har medført at en del vurderte påhogg fra en tidlig fase av oppdraget ikke lenger er aktuelle, mens det ikke har vært mulig å undersøke alle nye påhogg i felt. Veg/korridorer som endelig er vurdert er: C14400: Grønn korridor C12500: Rød korridor C13100: Lilla korridor Korridorene er vist på oversiktskartet (Fig.12). Samtlige korridorer har felles trasé fra Fardal til Lene. Deretter skiller korridorene lag. Figur 12 Vegkorridorene som er vurdert fra Fardal til Vatlandstunnelen Det planlegges en 4-felts motorveg med fartsgrense 110 km/t, ÅDT 1 -intervallet og med toløpstunneler i klasse E. Et tverrprofil vil derfor ha en bredde på 20 meter for dagstrekning og 30 meter for toløpstunnel. For dagstrekninger kommer det i tillegg grøfter og eventuelt sideareal som vegfyllinger og ekstra grøftebredde under høye vegskjæringer. I kartene for de ulike korridorene er det kun senterlinjen, broer og tunnelpåhogg som er opptegnet. 1) ÅDT, årsdøgntrafikk, dvs. det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365

27 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 27 Vegstrekningen er totalt på ca. 27 km i gjennomsnitt. Tabell 3 viser samlet tunnellengde for hver av korridorene, antall tunneler og lengde av disse. Grønn Osestadtunnelen Fårefjelltunnelen Gråkolltunnelen Nunsvatunnelen Geitebufjellene tunnel Rød Osestadtunnelen Fårefjelltunnelen Gråkolltunnelen Ingridåstunnelen Åmlandstunnelen Tjomslandtunnelen Lilla Osestadtunnelen Rossåsen tunnel Husefjelltunnelen Kålåsen tunnel Tabell 3 Tunnellengde for de ulike vegkorridorene Langs flere delstrekninger er det fjellskjæringer som blir over 10 meter høye. Ifølge Narundskriv 2009/11 (22) skal planlegging, prosjektering og bygging av framtidige skjæringer som er høyere enn 10 meter og/eller inngrep i foten av naturlege fjellskråninger i utgangspunktet plasseres i geoteknisk prosjektklasse 3 etter NS-EN :2004+NA:2008 eller Eurokode 7 (7;14). Det stilles ut over dette spesielle krav til geologiske forundersøkelser for høye fjellskjæringer. Siden endelig trasé ikke er bestemt har vi ikke gjort detaljkartlegging av potensielt høye fjellskjæringer. Disse må prosjekteres endelig når trasévalget er gjort. Undersøkelser og prosjektering av sikring må følge krav som er gitt i Håndbok N200 (15), kapittel 2. Når det gjelder sikring av veg mot ytre skredfare fra terreng over skjæring anbefales ulike løsninger for sikring av vegen mot steinsprang, snøskred og jord- og flomskred i følgende håndbøker og veiledere i Tabell 4:

28 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 28 Skredtype Håndbok/veileder Utarbeidet av Referanse Steinsprang VD-32 Sikring av veger mot steinskred SVV/VD 23 Snøskred V: 283 Veger og snøskred SVV 18 Snøskred. Skredfare og sikring SINTEF Byggforsk 13 Flom- og sørpeskred V139: Flom og sørpeskred SVV 17 Tabell 4 Gjeldende veiledere for skredsikring Skredfaren for de enkelte dagstrekningene er vurdert på grunnlag av aktsomhetskartene for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred i (skrednett) og/eller en enkel feltbefaring. Aktsomhetskartet for jord- og flomskred viser i hovedsak potensielle kanaliserte jord- og flomskred som følger forsenkninger eller bekker. Det viser ikke potensielle ikkekanaliserte, grunne jordskred. Slike jordskred kan løses fra løsmasseskråninger med helning større enn 27 grader. Potensielle løsneområder vil dermed i hovedsak falle sammen med løsneområder for snøskred, som har kritisk helningsvinkel på 30 grader. Skredfarevurderingene er plassert under dagstrekningene i kapitel I kapitel 7 er det i tillegg utarbeidet en oversikt som viser omfanget av skredfaren for hver veglinje etter strekning/profilnummer og type. I denne oversikten framgår det hvilke strekninger vi vurderer potensiell skredfare som ikke reell og de strekninger som bør undersøkes ytterligere i neste planfase.

29 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi C14400 Grønn korridor Fardal Vatland Grønn, rød og lilla koridor følger alle eksisterende trasé for E39 i dagen fra Fardal fram til bro over Osestadsvannet og videre gjennom Osestadtunnelen (1) til Lene (Fig. 13). Fra Lene går grønn korridor nordøst for eksisterende E39 i dagstrekninger og tunnelene Fårefjelltunnelen (2) Gråkolltunnelen (3) og Nunsvatunnelen (4) fram til bro over Lygna. Fra vestsiden av Lygndalen går korridoren nordvestover inn i Geitebufjellene tunnel (5) til Røyskar. Fra krysset i Røyskår har den felles trasé med lilla korridor gjennom Høylandsdalen til Iddelandsvannet og på sørsiden av dette og Dyblevannet til Vatlandstunnelen hvor den kobles med eksisterende E Figur 13 Oversiktskart som viser grønn, rød og lilla korridor Dagstrekning Fardal Osestadtunnelen: Profil Korridoren ligger utenfor aktsomhetsområder for steinsprang. En rekke mindre løsneområder for snøskred har utløp mot veglinjen (Fig. 14) men det er ingen registrerte snøskred mot veg. Ved ca. profil er korridoren innenfor aktsomhetssone for jord- og flomskred (Fig. 14). Potensiell skredbane følger et bekkefar og krysser veglinjen som her går langs eksisterende E39. Det er ingen registrerte skredhendelser fra dette punktet. Fig. 14 Parti av dagstrekningen Fardal-Osestadtunnelen. Løsne- og utløpsområder for snøskred har rød farge og jord- og flomskred (brun farge). Løsneområder har mørk skravur,utløpsområder lysere skarvur.

30 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 30 Tolkning: Ut fra størrelse på løsneområdene, vegetasjonsforhold og klima vurderer vi det som svært lite sannsynlig at snøskred vil ramme korridoren. De største løsneområdene som ligger tett inn mot korridoren bør vurderes i neste planfase.dette gjelder løsneområdene mellom profil og profil I tillegg til snøskred er disse også potensielle løsneområder for grunne jordskred. Potensiell jord- og flomskredfare ved profil må vurderes på eventuelt reguleringsplannivå Osestadtunnelen : Profil Østlige påhogg (Fig. 15) ligger ved foten av en brattkant med eksponert berg. Bergarten er en svakt deformert hornblendeførende granitt. Det ligger urmasser ved foten av skrenten, ellers vil tunnelen gå rett inn i berg. Bergoverdekningen er ca. 25 meter ved påhogget. Figur 15 Påhoggsområde for Osestadtunnelen øst. Piler viser mulig svakhetssone. Påhogget ligger så vidt innenfor utløpsområde for steinsprang (Fig. 16). Sannsynligheten for utløsning vurderes imidlertid som meget liten, og mindre enn 1/500 pr. år. Påhogget ligger også innenfor potensielt utløpsområde for snøskred. Like nordvest for påhogget går en ØSØ- VNV forsenkning i terrenget (Fig.15). I forsenkningen er det myr og løsmasser. Overdekning for tunnelen inklusive løsmasser er ca. 50 meter. Siden det er en potensiell svakhetssone like etter påhogget, og alle linjeføringene går her, er det gjort seismikk. For resultater vises til geofysisk rapport av GEOMAP (4), profil P01-P04, objekt 1. Ved bergskrentene over påhogget, i målepunktene P1 og P2 ( Fig.16), er det gjort strukturmålinger og bergmasseklassifisering etter Q-metoden. Q- verdiene (Q-lav) er fra Resultatene er vist i VEDLEGG 5, s. 2-3 Tunneltraséen går i retning NNV, noe som er gunstig med tanke på krysning av mulige svakhetssoner (Fig. 17). Særlig like etter østlige påhogg er det mange små kryssende svakhetssoner som potensielt kan nå tunnelheng. Et større NØ-SV lineament, som kan representere en svakhetssone, krysser tunneltraseen i nærheten av Djupemyra ved profil ca (Fig. 17). Overdekningen inklusive løsmasser er ca. 80 meter. Siden alle linjer går under dette lineamentet, ble det gjort seismikk i dette området. For resultater vises til geofysisk rapport av GEOMAP (4), profil P05-P08, objekt 5.

31 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 31 Figur 16 Kart av påhoggsområdet ved Osestadvann. Løsne- og utløpsområder for steinsprang har svart farge, snøskred rød farge og jord- og flomskred brun farge. Løsneområder har mørk skravur,utløpsområder lysere skarvur. Grønne prikkpunkt viser lokaliteter for målinger av Q-verdi. Seismiske profiler er vist med brune linjer. Profil Profil Fig. 15 Profil Figur 17 Kart av tunneltraséen for Osestadtunnelen med viktige lineament inntegnet med gul farge. Pilene peker på områder hvor det er gjort seismiske målinger.

32 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 32 Vestlige påhogg ved Lene ligger ved en NØ-SV fjellrygg med eksponert fjell. Bergoverdekningen er ca. 30 meter ved påhogget. Påhoggsområdet ligger innenfor utløpsområdet for jord- og flomskred som følger bekken fra Kvarthusvannet (Fig.18). Det ligger også innenfor utløpsområdet for snøskred, men ikke for steinsprang. Det er likevel en brattkant like nordøst for påhogget som er bratt nok til at steinsprang kan utløses. Det er ikke gjort strukturmålinger eller beregnet Q-verdier i selve påhoggsområdet. Nærmeste målepunkter P3 og P4 ligger ved tunneltraseen ca meter sørøst for påhoggsområdet (Fig.18). Q- verdiene (Q-lav) varierer fra Det er gjort til sammen 5 målinger i P3 og P4. Måleresultatene er vist i VEDLEGG 5, s Lene Figur 18 Kart av påhoggsområdet ved Lene som viser løsne- og utløpsområder for steinsprang (mørk skravur) og for jord- og flomskred (brun skravur). Ved områdene P3 og P4 er det gjort strukturmålinger og beregnet Q-verdier. Tolkning: Ut fra størrelse på løsneområdene, terrenghelning, vegetasjonsforhold og klima vurderer vi det som svært lite sannsynlig ( < 1/1000 pr. år) at snøskred vil ramme det østlige påhoggsområdet. Sannsynligheten for at steinsprang fra øvre brattkant vil ramme påhoggsområdet ved Bjellandsvannet vurderes også som < 1/1000 pr. år. Ved påhogget i øst indikerer seismikken løsmassemektigheter på 4-15 meter i dalsøkket som går ØSØ-VNV. En mulig svakhetssone parallelt dalsøkket er antydet, men dataene er usikre. NØ-SV lineamentet som krysser tunneltraséen ved Djupemyra korresponderer med en lavhastighetssone i de seismiske målingene. Løsmassemektigeten langs profilene er 2-3 meter.

33 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 33 De målte Q-verdiene for påhogget ved Bjellandsvannet svarer til bergmasseklasse C og D. Ut fra vegetasjonsforhold og klima vurderer vi det som svært lite sannsynlig ( < 1/1000 pr. år) at snøskred vil ramme påhoggsområdet ved Lene. Men dette påhoggsområdet ligger utsatt til for jord- og flomskred, i tillegg til steinsprang fra lokale brattskrenter. Aktuelle sikringstiltak er ledevoll for jord- og flomskred og bolting for steinsprang. De målte Q-verdiene svarer til bergmasseklasse E-D. Generelt gjelder for alle beregninegr for Q-verdier at det i valg av paramterverdier tas hensyn til lave bergspenninger og mulige sprekkesoner/tettere oppsprekking ved påhoggene. Vi har bl.a. satt en SRF verdi til 2.5. Etter hvert som en oppnår bedre bergoverdekning antas Q- verdiene å øke til bergmasseklasse C. Der svakhetssoner krysser tunneltraséen ved påhoggsområdene og ellers langs tunneltraséen (Fig. 17) kan det bli behov for sikring etter sikringsklasse E. Svakhetssoner som krysses av tunnelen kan være utsatt for dypforvitring ettersom den går gjennom en bergart (hornblendegranitt) som er ømfintlig for dypforvitring Dagstrekning Lene-Fårefjelltunnelen: Profil Linjeføringen krysser et lite, potensielt utløpsområde for steinsprang ved profil ca (Fig, 18). Ved profil ca , like før østlige påhogg til Fårefjelltunnelen, krysses linjeføringen av et potensielt løsne/utløpsområde for jord- og flomskred (Fig. 19). Tolkning: Linjeføringen ved profil går helt i utkanten av utløpssonen for steinsprang. Aktsomhetskartene er i utgangspunktet konservative, og viser oftest lengre rekkevidde enn den faktiske. Den små skrenten kan eventuelt sikres med rensk og bolting Fårefjelltunnelen: Profil Bergarten ved det østlige påhogget er ortopyroksen-granitt. Løsmassene er grunnlendt mark, det er også partier med eksponert fjell. Påhogget ligger i et potensielt utløsningsområde for jord/flomskred og for snøskred (Fig.19). Aktsomhetskartet for snøskred er imidlertid ikke vist på Figur 19. Tunnelen vil gå gjennom ortopyroksen-granitt. Det blir en kort tunnel, med maksimum bergoverdekning ca. 50 meter. Ved påhoggene er bergoverdekningen ca. 20 meter, og traséen kan gå inn i bergmassen med korte forskjæringer. Den er ikke krysset av markerte svakhetssoner. Det er gjort strukturmålinger og beregnet Q-verdier ved begge påhoggsområdene, målepunkt P12 (vestlige påhogg) og målepunkt P13 (østlige påhogg). For P12 er Q-lav beregnet til 2.83 og 1.32, og for P13 til 1.75 og Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5, s Vestlige påhogg ligger i et potensielt utløsningsområde for snøskred og for steinsprang, og dagstrekningen i nordvest ligger i de samme utløpsområdene (Fig. 19).

34 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 34 Figur 19 Grønn, lilla og rød linje tegnet sammen med aktsomhetskart for steinsprang (mørk skravur) og jord- og flomskred (brun skravur). Løsne- og utløpsområder for snøskred er ikke markert. Lokaliteter for målinger av Q- verdier er markert med grønne symboler. Aktsomhetskartet for snøskred er ikke vist på denne figuren. Tolkning: Faren for jord- og flomskred kan elimineres ved etablering av påhogget i øst. Steinsprangfaren for påhogg i vest kan kontrolleres ved rensk og bolting over påhogg og langs forskjæring. Q-verdiene ved påhoggene svarer til bergmasseklasse D. Tunnelen går gjennom en bergart som er ømfintlig for dypforvitring Dagstrekning Fårefjelltunnelen-Gråkolltunnelen: Profil Daglinjen ligger i utløpsområder for steinsprang like etter det vestlige påhogget for Fårefjelltunnelen (Fig.19). Dagstrekningen ligger også i utløpsområder for potensielt jord- og flomskred og for snøskred ved profil Dagstrekningen krysser også et utløpsområde for snøskred ved profil (Fig. 20).

35 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 35 P50 P52 Figur 20 Løsne- og utløpsområder for steinsprang (svart skravur), snøskred (rød skravur) og jord/flomskred(brun skravur) i området sør for Jovann. Lokalisering av georadarmålinger og lokaliteter for registrering av Q-verdi (grønne prikksymbol) er også vist. Tolkning: Løsneområdene for snøskred er svært små og er skogkledde. Veglinjen ligger i utkanten av utløpsområdene. Siden aktsomhetskartene generelt gir svært konservative rekkevidder for utløpsdistanse av skredene vurderer vi sannsynligheten for at skred når veglinjen til < 1/1000 pr. år. Det er lite/tynne løsmasser i området, men faren for jord/og flomskred ved profil bør vurderes i neste planfase. Steinsprangfare må eventuelt håndteres i forbindelse med sikring av det østlige påhoggsområdet for Fårefjelltunnelen Gråkolltunnelen: Profil Bergarten i østlige påhogg er ortopyroksen-granitt. I området er det tynt morenedekke og bart fjell med tynt torv/humusdekke. Påhogget ligger nær utløpsområde for snøskred (se kapittel 4.1.5). I målepunkt P49 og P50 (Fig. 19) er det gjort strukturmålinger og beregnet Q- verdier. Beregnete Q-verdier (Q-lav) er 2.25 og 1.75 for målepunkt P49 og 0.75 for målepunkt P50. Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5, s Terrenget skråner svakt, og det blir en lengre forskjæring før påhogg. Første halvdel av tunnelen går i ortopyroksen-granitt, andre halvdelen i granittisk gneis. Det er ingen markerte topografiske lineamenter som krysser tunneltraséen (Fig. 21). Sør for Jovann krysser tunneltraséen en rekke mindre forsenkninger og myrer som kommuniserer med Jovann. For å undersøke fjelldyp i disse strukturene er det utført målinger (objekt 11) med georadar og sondérboringer med håndholdt utstyr. Georadarmålingene (4) viser god overensstemmelse med sonderboringene (10), og indikerer maksimum løsmasseinnfylling på 8-9 meter i forsenkningene ved profil Det var ingen indikasjoner på

36 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 36 svakhetssoner i forbindelse med forsenkningene, som trolig skyldes skifrigheten i gneisen. Bergmasseoverdekningen langs tunnelen i dette området varierer fra 20 til 50 meter. Figur 21 Relieffkart av området sør for Jovann sammen med traséene for grønn, rød og lilla linje. Det er ingen markerte lineamenter som krysser tunneltraséene. Lokaliteter for registrering av Q-verdier er vist med grønne prikksymbol. Svakhetssone er markert med gulstiplet linje. Brune linjesymbol viser profiler for georadarmålinger. Vestlige påhogg er plassert i marginalsonen av en NØ-SV gående svakhetssone (Fig. 21). Det kan ventes oppsprukket berg utover det normale i dette påhoggsområdet. Strukturmålinger og beregning av Q-verdier langs sonen er utført ved to lokaliteter, P14 og P15 (Fig. 22). Generelt er berget oppsprukket i mange retninger, og det er belegg av epidot og kloritt på sprekkeflatene. Q-lav, 4 målinger, for P14 er henholdsvis 2.66, 2.33, 0.54 og 0.41, og for P Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5, s Det vestlige påhoggsområdet ligger delvis innenfor løsneområdet for snøskred (Fig. 22).

37 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 37 Fig. 22 Påhoggsområdene for Gråkolltunnelen vest og Nunsvatunnelen øst. Tolkning: Det er ingen markerte svakhetssoner som krysser tunneltraséen. På grunn av lav bergmasseoverdekning kan det likevel være behov for tetting i tunnelen for å hindre drenering av myrområdet sør for Jovann. Det er ingen bygninger og installasjoner i området, slik at tetting/krav til innlekkasje må vurderes i forhold til naturverdien av myrområdene og tunneldriften. Q-verdiene for østlige og vestlige påhogg svarer til bergmasseklasse D og E. Spesielt kan vestlige påhogg kreve tyngre sikring i form av helstøpt portal eller sprøytebetongbuer. Løsneområdet for snøskred ved vestlige påhogg dekker et lite område, og kan elimineres i forbindelse med etablering av påhogget Dagstrekning Gråkolltunnelen-Nunsvatunnelen: Profil Etter bro over Skiljebekken går linjeføringen i høy fjellskjæring fram til Nunsvatunnelen. Dagstrekningen er så vidt innenfor løsne- og utløpsområder for snøskred (Fig. 22) Nunsvatunnelen: Profil Tunnelen blir 650 m lang. Det er ca. 20 meter overdekning ved begge påhogg. Bergoverdekningen øker fort til ca meter midt i tunnelen. Østlige påhogg er ikke optimalt plassert med tanke på bergoverdekning. Løsmassene i området er tynn morene og tynt humusdekke/torv over det faste fjellet, som i området er granittisk gneis. Vestlige påhogg ligger i dalsiden over Lygna i ca. 100 meters høyde. Like etter østlige påhogg er det flere kryssende, mulige svakhetssoner (Fig. 23).

38 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 38 P45 Figur 23 Relieffkart av området ved Nunsvatunnelen. Kryssende lineament er markert med gul linje. Lokaliteter for strukturmålinger og registrering av Q-verdier er markert med grønne prikksymbol Strukturmålinger og registreringer av Q-verdier er utført ved tre lokaliteter: P16, P45 og P46 (Fig. 22; Fig. 24). Q-verdiene (Q-lav) for østlige påhogg (P16) er henholdsvis 3.55, 3.11 og 7, mens målingene for vestlige påhogg er 2.17 og 2.33 (P45) og 3 (P46). Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5, s og s.38. Tolkning: Alternativ lokalisering av østlige påhogg meter lenge mot sør vil bli i en steilere bergskrent og kreve kortere portal. Potensielt kryssende svakhetssoner like etter påhogg (Fig. 23) er ikke gunstig. Q-verdier for østlige påhogg svarer til bergmasseklasse D og C, mens vestlige påhogg har Q-verdier tilsvarende bergmasseklasse D. Snøskredfaren ved østlige påhogg bør vurderes ved endelig plassering av påhogget. For vestlige påhogg er det ingen skredfare Lygna bru Like etter vestlige påhogg går grønn linje over Lygna bru til påhogg for Geitebufjelltunnelen. Brufundamenter kan ligge i skredbaner for snøskred og jord- og flomskred (Fig. 24). Skredfaren må vurderes i neste planfase Geitebufjelltunnelen: Profil Østlige påhogg er i dalsiden overfor Lygna (Fig. 24). I aktsomhetskartene for jord- og flomskred og for snøskred ligger påhoggsområdet innenfor potensielle løsne- og utløpsområder.

39 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 39 Figur 24 Påhoggsområdene ved Lygna. Østlige påhogg for Geitebufjelltunnelen ligger innenfor potensielle utløpsområder for jord- og flomskred markert med brun skravur. Løsne- og utløpsområder for snøskred er vist med rød skravur. Grønne symbol markerer lokaliteter for registrering av Q-verdier. Bergarten er båndet gneis med amfibolitt, løsmassene er tynn morene. Det er eksponert fjell i flere områder, og det er gjort målinger for bestemmelse av Q-verdi ved to lokaliteter, P47 og P48 (Fig. 22). Q- verdiene (Q-lav) er 3 ved P47 og ved P48. Måleresultatene er vist i VEDLEGG 5, s Bergoverdekningen ved påhogget blir ca. 20 meter. Tunneltraséen (Fig. 24) går gjennom båndet gneis med amfibolitt. Bergmasseoverdekningen er med unntak av påhuggsområdene ca meter. Tunneltraséen krysser en rekke lineament, særlig nær østlige påhoggsområde. N-S gående lineament har ugunstig retning i forhold til linjeføringen. Midtre del av tunnelen ligger nær dalsiden i Møskedalen. Vestlige påhogg er ved Vindtlandsveien nord for Hårikstad. (Fig. 25; Fig. 26). Bergarten er båndet gneis med amfibolitt, løsmassene er tynn morene. Det er eksponert fjell i flere områder, og det er utført strukturmålinger og bestemt Q-verdier i målepunktene P7, P8 og P9 i nærheten av påhogget. Q- verdiene (Q-lav) er beregnet til 2.16 og 3.61 for målepunkt P7, 3.5 for målepunkt P8 og 4.3, 3 og 2.2 for målepunkt P9. Måleresultatene er vist i VEDLEGG 5, s Bergoverdekning ved påhogget er ca. 20 meter og øker raskt innover.

40 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 40 Figur 25 Terrengmodell med trasé for Geitebufjelltunnelen inntegnet. Kraftige topografiske lineament er markert med gult. Lokaliteter for strukturmålinger og beregning av Q-verdi er vist med grønne symboler. Tolkning: Østlige/sørlige påhogg er utsatt for jord- og flomskredfare. For de to vestlige skredløpene må sikring vurderes. Dette kan være ledevoll eller kanalisering. Snøskredfaren kan elimineres i forbindelse med etablering av påhogget. Bergmasseoverdekningen ved påhogget er ca. 20 meter, og øker raskt innover. Mellom påhogg og bro er en forskjæring på ca. 30 meter. Det kan være oppsprukket bergmasse like etter påhogg.

41 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 41 Tunneltraséen oppnår fort en overdekning på opp mot 150 meter. Spesielt i sørlige delen krysser den potensielle svakhetssoner. Langs noen av disse kan det være sideveis drenasje fra Galtetjørn og tilgrensende vassdrag. Forinjeksjon og tyngre sikring kan være aktuelt i denne delen. I midtre del der traséen går nær dalsiden mot Møskedalen kan det oppstå bergspenningsproblem. Figur 26 Vestlige påhogg av Geitebufjelltunnelen og dagstrekningen videre vestover. Lokaliteter P7, P8 og P9 for måling av Q-verdier er også markert. Lys brune områder er løsne/utløpsområder for jord- og flomskred. Løsne/utløpsområder for snøskred ved profil er ikke vist på figuren. Vestlige/nordlige påhogg er ikke utsatt for skredfare. Bergmasseoverdekningen ved påhogget er ca. 20 meter, og øker gradvis innover. De målte Q-verdiene tilsvarer bergmasseklasse D Dagstrekning Geitebufjelltunnelen-Vatlandstunnelen: Profil Dagkorridoren krysser en mulig utløpssone for jord- og flomskred ved profil ca (Fig. 26). Like vest for dette, ved profil , er det to mindre løsneområder for snøskred. Løsneområdene er små og har ikke utløp inn i veglinjen. Disse områdene er ikke viste på Figur 26. Det er også et lite løsneområde for snøskred ved profil (Fig. 27). Strekningen videre fram til Iddelandsvannet, der grønn linje følger eksisterende E39 vestover, har ingen skredfare. Ved vestenden av Iddelandsvannet, profil , går linjen gjennom et utløpsområde for snøskred med utløsningsområde fra skråningen i sør (Fig. 27). Det er relativt tykke morenemasser i skråningen, noe som gjør ikke-kanaliserte jordskred mulig.

42 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 42 Figur 27 Del av dagstrekningen Geitebufjelltunnelen-Vatlandstunnelen sammen med aktsomhetskart for snøskred og jord- og flomskred. Korridoren krysser et lite utløpsområde for snøskred i øst og et noe større utløpsområde ved vestenden av Iddelandsvannet. Fra profil ca til går grønn korridor gjennom utkanten av utløpsområdet for snøskred med utløsningsområde fra fjellsiden i nord (Fig. 28). Profil Figur 28 Nord for Ytre Tjomslandvann går grønn linje gjennom utløpsområde for snøskred.

43 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 43 Like før påhogget til Vatlandstunnelen, ca. profil , krysser grønn korridor et annet utløpsområde for snøskred (Fig. 29). Det er også utløpsområder for jord- og flomskred i dette området. Langs skråningen mot Iddelandsvannet og Dyblevannet er det tykke morenemasser og terrenget heller dels bratt ned mot vannet. Dette gir utfordringer i alle faser av vegarbeidene. Det vises til egen geoteknisk fagrapport (11). Fig. 29 Påhoggsområdet ved Vatlandstunnelen. Løsneområder for snøskred er markert med mørk rød skravur, utløpsområder med lyserød skravur. Løsne- og utløpsområder for jord- og flomskred har brun skravur. De røde veisymbolene er E39 og tilførselsveier til denne. Tolkning: Sannsynligheten for snøskred mot veg fra de tre små løsneområdene ved profilene , og ved Iddelandsvannet vurderes til < 1/1000 pr. år. For løsneområdet ved Iddelandsvannet forutsetter dette at eksisterende vegetasjon ikke fjernes. Langs hele skråningen sør for Iddelandsvannet og Dyblevannet kan det forekomme ikke-kanaliserte, grunne jordskred mot veg, spesielt hvis ny trasé blir sør for eksisterende E39. Dette bør vurderes i neste planfase. Fra profil er det en del nakent berg i potensielle løsneormråder for snøskred, men det er ikke registrert snøskredhendelser her tidligere. Det kan ikke utelukkes at mindre svaskred/glideskred kan utløses oftere enn en gang pr år. For profil vurderes sannsynligheten for at slike skred når veien til mindre enn 1/1000 pr. år. For profil ligger løsneområdene nærmere veg, og sannsynlighten for at skred når veg vurderes til større enn 1/1000 pr. år. Eventuelt sikringstiltak er fanggjerde som hindrer utløsning. Dagens E39 går parallelt med de nye vegkorridorene i dette området. Hvis ikke snøskredfaren ble vurdert i forbindelse med eksisterende E39, anbefales vurdering i neste planfase.

44 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 44 Potensielt jord- og flomskred ved profil antas å ha begrenset skadepotensial men bør likevel vurderes nærmere i neste planfase. Det samme gjelder potensielt jord- og flomskred ved profil (Fig. 29) Påhogg Vatlandstunnelen Påhogget vil ligge ved siden av eksisterende påhogg for E39. Bergarten er hornblendegranitt og løsmassene er tynn morene. Utenfor påhogget ligger traséen innenfor utløpsområdet for snøskred og jord-og flomskred langs elva som kommer fra nord, og for snøskred (Fig. 29). I målepunkt P35 er det utført strukturmålinger og beregnet Q-verdi. De beregnete Q-verdiene (Q-lav) er 1.87 og Måleresultatene er vist i VEDLEGG 5, s.31. Tolkning: Vi antar at skredsituasjonen ved påhogget er håndtert i forbindelse med eksisterende E39. Hvis ikke bør faren for snøskred og jord- og flomskred vurderes. I forbindelse med reguleringsplanarbeid må løsningen for gjennomføringen av elva som går fra Hålandsvatnet under E39 vurderes på nytt. Q-verdiene ved påhogg svarer til bergmasseklasse D.

45 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi C12500 Rød korridor Fardal-Vatland Rød korridor følger eksisterende trase for E39 i dagen fra Fardal fram til bro over Osestadsvannet og videre gjennom Osestadtunnelen (1) fram til Lene (Fig 30). Fra Lene går linjeføringen østover og nord for eksisterende E39 i dagstrekninger og tunnelene Fårefjelltunnelen (2) og Gråkolltunnelen (3) fram til bro over Lygna. Fra vestsiden av Lygndalen går rød korridor videre østover gjennom Ingridåstunnelen (4) og Åmlandstunnelen (5) til Dragedalen. Deretter går linjen i dagstrekning til Tjomslandtunnlen (6) og deretter til Vatlandstunnelen hvor den kobles med eksisterende E Figur 30 Oversiktskart for rød linje Strekningen Fardal Lene: Profil Rød korridor har i dette området den samme linjeføringen som grønn korridor. Det vises derfor til kapittel Dagstrekning Lene Fårefjelltunnelen: Profil Linjeføringen er som grønn korridor på denne strekningen og har påhogg 50 meter forbi grønt påhogg til Fårefjelltunnelen. Det vises til kapittel Fårefjelltunnelen: Profil Påhogget i øst ligger i bergarten ortopyroksen-granitt. I følge kvartærgeologisk kart fra NGU er det mye bart fjell/tynt torvdekke. Det er et potensielt løsneområde for jord/flomskred og for snøskred (Fig.31) ved påhogget. Nordøst for påhogget ble det på befaring påvist dypforvitring i granitt med høyt biotittinnhold. Tunneltraséen ligger i ortopyroksen-granitt og med tynt torvdekke ved overflaten. Tunnelen blir kort og har opp mot 80 meter overdekning.

46 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 46 Figur 31Trasé for Fårefjelltunnelen med aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Påhogget i vest ligger i et potensielt løsneområde for snøskred og steinsprang (Fig. 31). De første 100 meterne av dagsonen ligger i utløpsområde for de samme skredtypene. Påhogget er lagt inn i en liten forsenkning slik at det lokalt kan være noe dypere løsmasser. Terrenget stiger brattere 50 meter etter nåværende påhoggsplassering. Det er gjort strukturmålinger og beregnet Q-verdier ved målepunkt P12 og P13 for grønn korridor. Fårefjelltunnelen for rød linje har i dette området nesten samme linjeføring som for grønn korridor (Fig. 19). For P12, vestlige påhogg, er Q-lav beregnet til 2.83 og For P13, østlige påhogg er Q-lav beregnet til 1.75 og Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5, s Tolkning: Påhogget i øst kan etableres slik at faren for jord- og flomskred og snøskred elimineres. Erosjonssikring og etablering av stikkrenner under vegbane er aktuelle tiltak for å hindre jordog flomskred. Tunneltraséen ligger i en bergart hvor det er fare for å komme i kontakt med dypforvitret fjell. Her er det påvist dypforvitret fjell noen få hundre meter i fra påhogget. Tyngre sikring må

47 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 47 påregnes ved passering av dypforvitrede soner. Sondérboring kan benyttes til å påvise sonene før man driver inn i dem. Ved påhogget i vest kan faren for steinsprang inn i vegbanen reduseres ved hjelp av etablering av fanggrøft langs vegbanen. Dette er trolig nok til å eliminere steinsprangfaren uten behov for ytterligere tiltak. En forsenkning kan skjule lokalt dypere løsmasser selv om løsmassedekket vurderes som tynt. Dette kan medføre noe lengre forskjæringer før påhogget kan etableres. Q-målingene i nærheten av påhoggene svarer til bergmasseklasse D. Dårlig akkumuleringsmulighet for snø på grunn av bratt terreng, samt skog i løsneområdene, gjør at vi vurderer snøskredfaren som liten. Men påhoggsområdet i vest er ikke befart og vurdert for snøskred og bør derfor utredes nærmere i reguleringsplan Dagstrekning Fårefjelltunnelen Gråkolltunnelen. Profil Traséen krysser en potensiell jord- og flomskredsone ved profil (Fig. 32). Denne kan håndteres i anleggsfasen med god drenering under veg og erosjonssikring av bekkedalen. Figur 32 Kart for dagstrekningen Fårefjelltunnelen- Gråkolltunnelen med markerte aktsomhetsområder for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred. I grønne prikkpunkt er det målt Q-verdier. Fiolett prikkpunkt ved P50 markerer lokalitet med dypforvitring. Gule prikkpunkt viser totalsonderinger.

48 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Gråkolltunnelen: Profil Påhogget ved Herdal (Fig. 33) ligger i bergarten ortopyroksen-granitt. Ifølge kvartærgeologisk kart er det i området tynt morenedekke med mektighet mindre enn 0.5 meter. Lokalt kan det være dypere løsmassedekke. Påhogget skal etableres i slakt terreng med ca. 10 graders helning. I målepunktene P49, P50 og P52, er det utført Q-målinger. Lokaliseringen er vist i Figur 32. Q-verdiene (Q-lav) er henholdsvis 2.25 og 1.75 (P49), 0.75 (P50) og 4.5 (P52). Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5 s. 41 og s. 43. Det er også utført 4 totalsonderinger, GG11100_1 - GG11100_4 (10). Ikke langt fra påhogget ble det funnet kraftig overflateforvitret, grovkornet granitt (Fig. 32). Tunneltraséen går i første halvdel gjennom ortopyroksen-granitt og deretter granittisk gneis. Løsmassene er ifølge kvartærgeologisk kart tynt morenemateriale, tynt torvdekke, myr og noe bart fjell. Traséen passerer flere lineamenter som vist i Figur 33. Lineamentene kan forplante seg ned til tunnelnivå som svakhetssoner og kan medføre bruk av tyngre sikring. Figur 33 Tunneltrasé for Gråkolltunnelen rød korridor sør for Jovann. Brune linjer viser profil formålinger med georadar. Gule stiplete linjer er overflatespor av mulige svakhetssoner. Lysegrønne prikkpunkt er grunnboringer, røde prikkpunkt er lokaliteter for strukturmålinger og Q-verdi. Sør for Jovann passerer traséen myrområder hvor det er utført undersøkelser med georadar (4) og håndholdt boring (10). Georadarmålingene samsvarer godt med sonderboringene og indikerer løsmassemektigheter på opp mot 8 9 meter i forsenkningene mellom profil Fjelloverdekningen er god med stort sett over 70 meter overdekning. Mellom profil passerer traséen Londalen og andre forsenkninger i terrenget. Her er overdekningen ned mot 30 meter og eventuelt dype løsmasser i forsenkningene gjør overdekningen enda mindre.

49 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 49 Påhogget ved Lygna (Fig.33: Fig. 34) er plassert i granittisk gneis. Kvartærgeologisk kart viser at påhogget ligger i tynt morenemateriale. Det er gjort måling av Q-verdi et par hundre meter øst for påhogget; målepunkt P45 og P46 (Fig. 34). Q-verdiene (Q-lav) er beregnet til 2.17 og 2.33 (P45) og 3 (P46). Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5, s. 38. Tolkning: Påhogget ved Herdal etableres i slakt terreng og det må påregnes forskjæringer med over 50 meters lengde. Grunnet tynt løsmassedekke vurderer vi at forskjæringer hovedsakelig ligger i fjell. Q-målinger rundt påhogget svarer til bergmasseklasse D og C. Totalsonderinger i fire borepunkt viser løsmassemektigheter på 2-4 meter over antatt fjell. Kraftig overflateforvitring ved påhoggsområdet kan indikere potensielt dypforvitrede soner. Tunneltraséen krysser flere lineamenter som antas å forplante seg ned til tunnelnivå. Spesielt i Londalen går et regionalt lineament med retning NNØ-SSV som er parallelt med flere andre regionale lineamenter i området. Her kan det bli behov for tyngre sikring. Vi anbefaler at det gjøres seismiske grunnundersøkelser der lineamentet krysser tunneltraséen. Sonderboring og eventuelt injeksjon kan benyttes for å påvise og tette eventuelle vannførende soner. Dypforvitrede soner kan forekomme ved tunnelnivå, da det er registrert dypforvitring og kraftig overflateforvitring i regionen. Sikring av slike soner må håndteres spesielt og det er viktig å påvise sonene før de drives inn i. Spesielt vil østlige del av tunnelen som går gjennom ortopyroksen-granitt være utsatt. Påhogget ved Lygna vil trolig kunne etableres uten problemer ettersom terrenget stiger bra. Deler av en bergknaus må trolig sprenges bort før etablering av påhogg. Q-målinger svarer til bergmasseklasse D Dagstrekning Gråkolltunnelen Ingridåstunnelen: Profil Dagstrekningen er kun ca. 400 meter lang og inneholder Lygna bru bro (Fig. 34). På østsiden av broen kommer ikke dagsonen i kontakt med aktsomhetssoner for skred. På vestsiden av broen ligger dagsonen inne i utløpssone for snøskred. Vurdering av skredfare her er behandlet i kapittel under påhogg øst. Brufundamenter kan ligge i potensielle løsne- og utløpsområder for snøskred.

50 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 50 Figur 34 Oversiktskart dagstrekning Gråkolltunnelen-Ingridåstunnelen Ingridåstunnelen: Profil Østlig påhogg ble befart på et tidspunkt hvor påhogget var plassert meter lengre mot nord og vurderingene nedenfor er basert på denne befaringen. Påhogget er lagt i et terreng som ligger innenfor utløpsområde for snøskred (Fig. 34). Løsneområdet for snøskred er delvis skogkledd. Bergarten ved påhogget er granittisk gneis og kvartærgeologisk kart indikerer tynt morenemateriale. Terrenghellingen er bratt, ca. 30 grader, og det kan raskt oppnås god bergoverdekning fra påhogget. I dagsonen før påhogget ble det ikke sett fjellblotninger og terrenget tyder på noe tykkere løsmasser. Det er gjort målinger av Q-verdi nærmere 300 meter nord for påhogget; målepunkt P47. Q-lav er beregnet til Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5 s. 39 Tunnelen vil gå gjennom granittiske gneiser i øst og båndgneiser i vest. Bergartsgrensen er om lag midt i tunnelen og stryker ca. N-S. Tunneltraséen krysses av topografiske lineamenter med retning N-S, ØNØ-VSV og NNV-ØSØ (Fig.35). Vestlig påhogg (Fig. 34) var opprinnelig lokalisert midt i en gammel steinskredavsetning (Fig. 35). Blokker er av størrelse som hus, og avsetningen er lett kjennbar på topografiske kart og relieffkart. Den er også markert på detaljert kvartærgeologisk kart i målestokk 1: (3). Dette alternativet ble tidlig i planarbeidet vurdert som uaktuelt. Alternative påhogg er i nord og i sør. Alle aktuelle påhogg ligger innenfor utløpsområder for steinsprang (Fig. 35) og for snøskred (Fig. 39).

51 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 51 Figur 35 Relieffkart med trasé for Ingridåstunnelen tegnet inn. I tillegg vises løsne- og utløpsområder for steinsprang. Svart pil peker mot gammel steinskredavsetning ved vestlig påhogg. En ser tydelige svakhetssoner med retning N-S, ØNØ-VSV og NNV-ØSØ Figur 36 Oversiktsbilde tatt fra eksisterende E39 som viser aktuelt område for vestlige påhogg.

52 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 52 Tolkning: Østlig påhogg vil trolig etableres over en kort strekning ettersom terrenget er bratt og det ble funnet fjellblotninger ved påhogget. Q-målinger tilsvarer bergmasseklasse D. Skredfare og eventuelle skredsikringstiltak må utredes nærmere i reguleringsplan. Selv om tunnelen vil ha en bergmasseoverdekning på ca. 100 meter langs mye av dens lengde, kan det skje innlekkasje av grunnvann ettersom det er en stor tetthet av bruddsoner med ulik orientering og som kan kommunisere med hverandre og med vassdrag på overflaten (Fig. 35). Grunnvannssenking langs traséen kan ikke utelukkes med mindre det utføres injeksjon/tetting. Sonderboring på stuff i områder der en kan regne med innlekkasje og/eller dårlig bergmasse vil være aktuelt. Påhogget i vest ligger i utkanten/sør for steinskredavsetningen som vist på relieffkartet i Figur 35. I området er det morene og skredavsetninger/steinsprangur over morene; men med betydelig mindre blokkstørrelse enn sentralt i steinskredavsetningen. Urmassene er håndterbare, og steinsprangfaren fra fjellskrenten kan håndteres ved rensk, steinsprangnett eller ved portal om dette trengs for å sikre løsmassene fra siden. En noe gunstigere plassering med tanke på etablering av påhogget er imidlertid litt lengre sør enn det som er vist på kartet, nærmere veipunkt 46 på Fig. 37 eller ved veipunkt 45. Lengre i nord er fjellskrenten mer oppsprukket. Velges et alternativ som skissert må det i så fall vurderes sikring mot en bekk som renner langs en Ø-V sprekkesone og i en erosjonsrenne i urmassene lengre nede (Fig. 37). Etter innslag i berg vil tunnelen raskt oppnå bergmasseoverdekning på m. Figur 37 Detaljert kart av påhoggsområdet i vest. Fiolette prikkpunkt er veipunkt fra feltbefaring. Fjellskrenten på Fig. 38 følger veipunktene 45-48, men er mindre oppsprukket i sør.

53 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 53 Figur 38 Fjellskrenten ved veipunkt 45 er glatt og preget av iserosjon Dagstrekning Ingridåstunnelen Åmlandstunnelen: Profil Dagstrekningen går i bru over Møska og krysser eksisterende E39 før Åmlandstunnelen (Fig. 39). I vest ligger linjekorridoren innenfor utløpsområder for steinsprang og snøskred. Ut fra terrengruhet og vegetasjon vurderes sannsynligheten for at snøskred rammer vegen til mindre enn 1/1000 pr. år. Steinsprangfaren må vurderes i forbindelse med eventuelt senere reguleringsplanarbeid for påhoggsområdet.

54 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 54 Figur 39 Dagstrekning Ingridåstunnelen- Åmlandstunnelen Åmlandstunnelen: Profil Påhogget i øst (Fig.41b) ligger i øyegneis/foliert granitt. Det er plassert i et område med slak helling og lite fjellblotninger. Et bekkeløp, som ser ut til å ligge på fast fjell, går parallelt med vegkorridoren. Det ligger blokker (< 1 m 3 ) ved påhogget og langs bekkeløpet. I følge kvartærgeologisk kart fra NGU består området av morenemateriale (< 0,5 meter dybde). Tunneltraséen (Fig. 40) går gjennom øyegneis/foliert granitt og granittisk gneis. Omtrent midtveis krysses flere lineamenter med ca. 45 graders vinkel. De fleste lineamentene er orientert NØ SV. Fjelloverdekningen over tunnelheng er for store deler av traséen rundt 100 meter. Det er også noen mindre utholdende forsenkninger i terrenget med orientering NV SØ. Disse synes ikke i direkte kontakt med tunneltraséen. Påhogget i vest var tidligere planlagt meter lengre nord. På grunn av konflikt med flere bekkeløp og søkk ved påhogget ble det flyttet. Nå ligger påhogget plassert i terreng med jevn stigning, ca. 20 grader. Bergarten ved påhogget er granittisk gneis og kvartærgeologisk kart viser at løsmassene ved påhogget er morenemateriale (> 0,5 meter mektighet). Stedvis kan løsmassemektigheten være flere titalls meter. Det ble målt Q-verdier i målepunkt P42, meter nord for påhogget (Fig.41a). Q-verdiene (Q-lav) er 2.66 og 4. Måleresultatene er viste i VEDLEGG 5, s. 36.

55 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 55 Figur 40 Tunneltraséen for Åmlandstunnelen med en del større lineamenter markert med gul strek. Lokaliteter for strukturmålinger og registrering av Q-verdier er markert med mørkegrønne prikksymbol. a) b) Figur 41 Detaljkart av påhoggsområdene i vest (til venstre) og i øst (til høyre) Tolkning: Påhogget i øst har en bekk parallelt veglinjen (Fig. 41b). Bekken vurderes vi til å ligge på fjell, og må ledes vekk fra påhoggsområdet. Det kan være betydelige lokale variasjoner i løsmassemektigheter. På grunn av slakt terreng må påhogget etableres over en lengre strekning og eventuelt dype løsmasser gjør at forskjæringene til påhogget blir ytterligere forlenget. I forbindelse med reguleringsplan må fjelloverflaten i forbindelse med påhogget kartlegges nærmere.

56 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 56 Tunneltraséen krysser en rekke lineamenter som kan nå ned til tunnelnivå. Ved eventuell passering av disse sonene må trolig tyngre sikring påregnes. Sonderboring kan benyttes for å påvise sonene. Lineamentene har en gunstig orientering og vil trolig ikke følge tunnelen over lengre, sammenhengende partier. Dypforvitrede soner i forbindelse med lineamentene kan forekomme i tunnelnivå, da det er registrert dypforvitring og kraftig overflateforvitring i regionen. Sikring av slike soner må håndteres spesielt og det er viktig å påvise sonene før de drives inn i. Sonderboring vil være nyttig for å holde kontroll på sonene. Påhogget i vest har usikkerhet knyttet til løsmassemektighet. Ved befaring 100 meter nord for påhogget ble det funnet fjellblotninger langs en bekk og i forhøyninger i terrenget. I forbindelse med reguleringsplan må løsmassemektigheten kartlegges nærmere. Q-målinger svarer til bergmasseklasse D Dagstrekning Åmlandstunnelen Tjomslandstunnelen: Profil Dagstrekningen går langs Dragedalen i over 5 kilometer (Fig. 42; Fig. 43). Mellom profil (Fig. 41a) ligger traséen inne i aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Det blir også opp mot 25 meter høye skjæringer på nordsiden av vegen i dette partiet. Håndtering av skredfare, skredsikring og etablering av skjæringene må utredes nærmere i en eventuell reguleringsplanfase. Figur 42 Østlige del av dagstrekningen mellom Åmlandstunnelen og Tjomslandtunnelen. Aktsomhetssoner for steinsprang, snøskred og jord og flomskred er tegnet inn sammen med veglinjen.

57 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 57 Figur 43 Midtre del av dagstrekningen mellom Åmlandstunnelen og Tjomslandtunnelen. Aktsomhetssoner for steinsprang, snøskred og jord og flomskred er tegnet inn sammen med veglinjen. Pil markerer ca. profil Videre fram til profil er traséen er så vidt inne i utløpssoner for snøskred ved et par anledninger. Løsne- og utløpsområdene ligger stort sett i skogkledd terreng, og trolig er utløpslengdene for snøskred her vel konservative. Partiene kan eventuelt håndteres med enkle grep ved etablering av vegen. Aktsomhetssoner for jordskred når nesten ned til korridoren i noen områder, særlig ved profil (Fig. 43). Disse bør vurderes nærmere i en eventuell reguleringsplan. I dette området er det lite slingringsrom for endelig plassering av veglinjen Tjomslandtunnelen: Profil Bergarten ved påhoggene og i tunneltraséen er hornblendegranitt (stedvis biotittførende). Fjelloverflaten er ifølge kvartærgeologisk kart dekket av morenemateriale (> 0,5 meter mektighet), men løsmassemektigheten kan stedvis være opptil flere titalls meter. Østlige påhogg (Fig. 44/objekt 37) ligger i hornblendegranitt som er stedvis biotittførende. Kvartærgeologisk kart viser morenemateriale (> 0,5 meter dybde). Påhogget ligger i slakt terreng med graders helning uten synlige fjellblotninger (Fig. 45). Det er utført refraksjonsseismikk i påhoggsområdet (4), profil P16 - P18. Seismikken viser løsmassemektigheter på ca. 10 meter (varierer mellom 6 12 meter). På grunn av vanskelig tilkomst ble det ikke utført grunnboringer som støtte for seismikken. Sørøst for påhogget er det et større myrområde. Det er ikke utenkelig med enda dypere løsmasser her.

58 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 58 Tunneltraséen (krysses av et lokalt lineament ved profil vinkelrett på traséen (Fig. 44). Fjelloverdekningen er her ca. 40 meter. Terrenget flater ut her og kan skjule dype løsmasser. Vinkelrett krysses tunneltraséen av flere randmorener. Dette ble bekreftet på befaring hvor spesielt påhogget i vest lå i usortert morenemateriale med stein- og blokkavsetninger. Figur 44 Tjomslandtunnelen med markerte seismiske profil (brune linjer). Boringer i vest er markert med gule prikksymbol. Mørke grønne prikksymbol er observasjonspunkt fra befaring. Gulstiplet linje er mulig svakhetssone Påhogget i vest (Fig. 44/objekt 36) har ifølge kvartærgeologisk kart til NGU morenemateriale (> 0,5 meter mektighet). Befaringen viste stedvis usortert morenemateriale med stein- og blokkavsetninger. Det er utført refraksjonsseismikk, profil P13-P15 (4), som viser 2 5 meter mektighet med løsmasser ved påhoggsflaten. Terrenget ved påhogget stiger jevnt med grader. Grunnboringer GG 24700_1 GG24 700_3 ved de seismiske profilene (10) viser omtrentlig samme løsmassemektigheter. Påhogget ligger inne i løsne- og utløpsområde for snøskred. Ved påhogget er terrenget skogkledd (Fig. 46) og underlaget har stedvis stor ruhet på grunn av den grove randmoreneavsetningen.

59 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 59 Figur 45 Området ved østlige påhogg Figur 46 Området ved vestlige påhogg

60 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 60 Tolkning: Østlig påhogg ligger i løsmasser med opp mot 12 meters mektighet. Når terrenget i tillegg stiger svakt må en relativt dypt ned, kanskje opp mot 25 meter, for å få nok fjelloveredekning til at det kan etableres et påhogg. Vi vurderer at denne påhoggsplasseringen bør flyttes til en bedre egnet plassering. Det er registrert fjellblotninger 100 meter nord for aktuelt påhogg og dette området er trolig bedre egnet. Ved bestemmelse av dette påhogget må det gjøres nye grunnundersøkelser og vurderinger. Tunneltraséen krysser et lineament ved profil som kan forplante seg ned til tunnelnivå og lokalt medføre dårlig fjell. Det er også et mulig lineament parallelt med tunneltraséen her, men en eventuell fortsettelse i sørøstlig eller nordvestlig retning er ikke registrert på seismiske tverrprofilene. For å ha kontroll på fjellkvaliteten kan man sondérbore seg forbi dette partiet. Injeksjon kan være aktuelt for å unngå grunnvannsenkning for overliggende terreng/bebyggelse. Tunnelen går gjennom en bergart som er ømfintlig for dypforvitring. Dypforvitrede soner ved tunnelnivå kan forekomme. Vestlig påhogg ligger inne i aktsomhetssoner for snøskred. Sannsynligheten for at snøskred kommer inn i vegbanen ved påhogget i vest vurderer vi som mindre enn 1/1000. Dette med bakgrunn i tett vegetasjon og stor ruhet i overflaten. Forholdene ligger ikke til rette for utløsing av snøskred. Grunnet løsmassemektigheter på 2 5 meter må det etableres skjæringer på meters lengde før påhogg kan settes. Skal korridoren følge traséen som vist på Figur 44 anser vi det som ønskelig å gjøre ytterligere seismiske undersøkelser langs tunneltraséen ved profil Dagstrekning Tjomslandtunnelen Vatlandstunnelen: Profil Mellom profil krysses et større område bestående av torv og myr (Fig. 47). Ved befaring var dette området delvis oversvømt på grunn av store nedbørsmengder. Konsekvenser av ny E39 her må vurderes av geoteknikere. De siste 500 meter før Vatlandstunnelen er linjeføringen som for grønn og lilla linje. For vurdering vises til kapittel

61 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 61 Figur 47 Dagstrekning Tjomslandtunnelen- Vatlandstunnelen Vatlandstunnelen Samme påhogg som grønn og lilla korridor. For vurdering, se kapittel

62 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi C13100 Lilla korridor Fardal Vatland Lilla korridor følger eksisterende trase for E39 i dagen fra Fardal fram til bro over Osestadsvannet og videre gjennom Osestadtunnelen (1) fram til Lene (Fig. 48). Fra Lene går linjeføringen i dagen østover fram til Rossåsen tunnel (2) sør for Jovann. Etter brokrysning ved Skiljetjørn går lilla korridor gjennom Husefjelltunnelen (3) til brokrysning med Lygna og deretter gjennom Kålåsen tunnel (4) fram til Røyskår. Fra Røyskår har lilla og grønn korridor samme trasé fram til Vatlandstunnelen der korridorene kobles med eksisterende E39. Lilla Fig. 48 Oversiktskart for lilla korridor Strekningen Fardal Lene: Profil Lilla korridor har i dette området den samme linjeføringen som grønn korridor. Det vises derfor til kapittel Dagstrekning Lene - Rossåsen tunnel: Profil Utenfor det vestre påhogget til Osestadtunnelen passerer veglinjen et utløpsområde for snøskred og steinsprang. Skredfaren utenfor Osestadtunnelen er behandlet i kapittel og Veglinjen krysser såvidt utkanten av et utløpsområde for snøskred ved profil og utkanten av et utløpsområde for jord- og flomskred ved profil (Fig. 49). Mellom profil og ligger veglinjen i utløpssoner for steinsprang og snøskred fra en bergskrent i nord. Veglinjen ligger nær inntil løsneområdene (Fig. 49). Forbi dette partiet vil veglinjen ligge i opptil 15 meter høye skjæringer. Tolkning: Utløpssonen ved profil vurderer vi som konservativ på grunnlag av klima og at store deler av både løsneområde og utløpssonen er vegetert. Eventuell sikring mot snøskred kan enkelt etableres samtidig med anleggsarbeid med vegen. Jord- og flomskredfaren ved profil kan håndteres med erosjonssikring av bekk og god drenering under vegbane. Ved profil vurderer vi at det må påregnes sikring av skjæringen som etableres, samt mulig skredsikring av overliggende terreng. Skredsikring kan etableres noen meter over skjæringstoppen. Utvidet grøft ved skjæringsfot kan også være et aktuelt tiltak. Det anbefales at det gjøres en skredfarevurdering i forbindelse med reguleringsplan. Eventuelle sikringstiltak vurderer vi som ordinære tiltak som ikke er spesielt omfattende eller kostbare.

63 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 63 Fig.49 Vestlig del av dagstrekning Lene- Rossåsen tunnel krysser nær løsneområder for snøskred og steinsprang Rossåsen tunnel: Profil Påhogget ved Herdal ligger i en skogkledd åsside og er ifølge kvartærgeologisk kart plassert i overgangen mellom tynn og tykk morene. Løsmassemektigheten antas derfor å være begrenset. En liten bekk og en grusveg krysser vinkelrett på traséen noen meter før påhogget. Terrenget stiger slakt, grader, og det er ingen aktsomhetssoner for skred i området. Bergarten ved påhogget er ortopyroksen-granitt. Q-verdiene (Q-lav) for målepunktene P10 og P11 er beregnet til 5.33 og 5 (P10) og 5.33 (P11). Resultatene er viste i VEDLEGG 5 s Ikke langt fra påhogget ble det registrert kraftig overflateforvitret, grovkornet granitt. Tunneltraséen (Fig. 50) går for det meste gjennom ortopyroksen-granitt, men før påhogget i nord går bergart over til granittisk gneis. Traséen krysser ingen regionale lineamenter som er synlig på terrengmodell. Fjelloverdekningen er mellom meter langs store deler av traséen. Sør for Jovann krysser tunneltraséen et større myrområde som har flere forsenkninger i terrenget. Dette området (objekt 11) ble undersøkt med georadar (4) og håndholdt boring (10) for å finne dyp til fjell. Georadarmålingene samsvarer godt med sonderboringene og indikerer løsmassemektigheter på opp mot 8 9 meter i forsenkningene mellom profil (4). Påhogget ved Skiljetjørn går rett over i en bro hvor traséen krysser Skiljetjørn. Bergarten ved påhogget er granittisk gneis. I målepunkt P14, 250 meter sør for påhogget, er det gjort Q- målinger. Q-verdiene (Q-lav) er 2.66, 2.33, 0.54 og Resultatene er viste i VEDLEGG 5, s. 14. Ut for påhogget ligger traséen inne i aktsomhetssoner for snøskred (Fig. 51).

64 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 64 Figur 50 Relieffkart som viser traséen for Rossåsen tunnel, lilla korridor. Profillinjer for georadarmålinger og lokaliteter for grunnboringer er også vist. Det er ingen tydelige lineamenter som krysser tunneltraséen. Tolkning: Påhogget ved Herdal vil trolig etableres greit grunnet jevn stigning i påhoggsområdet og begrenset løsmassemektighet. Q-målingene antyder bergmasseklasse C. Kraftig overflateforvitring ved påhoggsområdet kan indikere potensielt dypforvitrede soner langs tunneltraséen. Tunneltraséen kan møte svakhetssoner som kommuniserer med overliggende myrområder sør for Jovann. Det må settes ut et målesystem som holder kontroll på grunnvannstand i overflaten. Slik kan man holde kontroll på innlekkasje i tunnelen og eventuelt benytte injeksjon for å justere innlekkasje til et ønskelig nivå.

65 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 65 Fig. 51 Påhoggsområdene ved Skiljetjørn for Rossåsen tunnel og Husefjelltunnelen Påhogget ved Skiljetjørn er lagt i en åsside ned mot vannet. Påhogget vurderer vi som gunstig med tanke på at løsmassedekke er tynt og terrenget stiger jevnt. Q-verdiene tilsvarer bergmasseklasse E og D. At traséen løftes ved hjelp av bro over Skiljetjørn gjør det trolig usannsynlig med snøskred inn i vegbanen Dagstrekning Rossåsen tunnel Husefjelltunnelen: Profil Dagstrekningen mellom tunnelene er ca. 300 meter lang og omfatter Skiljebekken bru på ca. 200 meters lengde (Fig. 51). Begge påhoggene ligger i løsne- og utløpsområder for snøskred. Skredfaren er behandlet i kapittel og Det er også en potensiell utløpssone for jord- og flomskred like nord for vestlige påhogg til Rossåsen tunnel. Tolkning: Brokonstruksjonen gjør at veglinjen ligger over terreng som er potensielt skredutsatt ved påhogget til Rossåsen tunnel. Men brufundamenter kan treffes av jord- og flomskred eller snøskred. Overliggende terreng for påhogget til Husefjelltunnelen er slakt, ca. 30 grader, og

66 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 66 delvis skogkledd. Vi vurderer at sannsynligheten for at snøskred vil ramme påhoggsområdet ved Husefjelltunnelen som < 1/1000 pr. år Husefjelltunnelen: Profil Påhogget ved Skiljetjørn (Fig. 51) er planlagt ca. 50 meter etter bro over Skiljetjørn. Bergarten er ortopyroksen-granitt. Kvartærgeologisk kart fra NGU viser humusdekke/tynt torvdekke. Mektigheten av humusdekket er vanligvis 0,2 0,5 meter. Påhogget er planlagt skrått på Kleppåsen med en terrenghelning på grader. Det ligger inne i aktsomhetssoner for snøskred. Eigedalen Figur 52 Relieffkart som viser Husefjelltunnelen og påhoggsområder. Større lineament er markert med gul strek. Lysegrønne prikker viser lokaliteter for grunnboringer, mørkegrønne prikker er lokaliteter for strukturmålinger og bestemmelse av Q-verdi.

67 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 67 Tunneltraséen går gjennom ortopyroksen-granitt. Løsmassene langs tunneltraséen er humusdekke/torvdekke. Mektigheten av løsmassene er 0,2 0,5 meter, men med lokale variasjoner. Noe tykkere løsmassedekke kan forventes i forsenkninger i terrenget, som ved profil , og Utholdende lineamenter er markert ved profil og Det er utført målinger av Q-verdier langs traséen i målepunktene P20 og P21 (Fig. 52). Q-lav er for P20 beregnet til 6 og 5.66, og for P21 til 4.66, 2.33 og Resultatene er viste i VEDLEGG 5, s Påhogget ved Eigedalen ligger i et område med ortopyroksen-granitt. Granitten har liten oppsprekking og fremstår som massiv. En del av bergsprekkene er glatte. I følge kvartærgeologisk kart fra NGU består løsmassene av humusdekke/tynt torvdekke. Mektigheten av humusdekket er vanligvis 0,2 0,5 meter. Dette ble bekreftet på befaring hvor bekk lå på fjell og løsmassedekket generelt fremstod som tynt. Påhogget er planlagt vinkelrett på åsen med ca. 25 grader terrenghelning. Sørvestlige del av påhogget ligger inne i løsneområde for snøskred (Fig. 53b). Det er gjort strukturmålinger og registrering av Q- verdi rundt påhogget ved målepunktene P18 og P19. Q-lav er beregnet til 6. Resultatene er viste i VEDLEGG 5 s Tolkning: Påhogg ved Skiljetjørn forventes etablert uten spesielle problem. Det må påregnes relativt lange forskjæringer før påhogg kan etableres på grunn av at terrenghellingen er ned mot 20 grader og skrått innhugg i Kleppåsen. Etablering av påhogget vil trolig eliminere snøskredfaren. Tunneltraséen krysser to utholdende lineamenter ved profil og , samt noen lokale forsenkninger. Tunnelen har stort sett overdekning over 70 meter, med unntak av ved passering av lineamentet ved profil Her er overdekningen nede i 40 meter. Ved kryssing av disse sonene må det påregnes innlekkasje og behov for injeksjon, samt tyngre sikring som for eksempel sprøytebetongbuer. Tunneltraséen ligger i ortopyroksen-granitt, som er potensielt utsatt for dypforvitring i svakhetssoner. Påhogg ved Eigedalen forventes etablert uten spesielle problem. Lokale variasjoner i løsmassemektighet kan oppstå langs Eigedalen. En bekk i påhoggsområdet må muligens dreneres vekk. Snøskredfaren sørvest for påhogget kan elimineres i forbindelse med påhoggsarbeidet. Q-målinger viser bergmasseklasse C Dagstrekning Husefjelltunnelen Kålåsen tunnel: Profil Dagstrekningen mellom tunnelene er ca. 500 meter lang og omfatter Lygna bru på ca. 400 meter. Begge påhoggene er i løsne- og utløpsområder for snøskred. Påhogg til Kålåsen tunnel ligger også inne i utløpssone for steinsprang og jord- og flomskred. Se kapittel og for vurdering av påhoggsområdene. Brufundamenter vil kunne ligge i utløpsområder for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred Kålåsen tunnel: Profil Påhogget Kålåsen øst ligger i granittisk gneis. Løsmassene består ifølge kvartærgeologisk kart fra NGU av tynt humusdekke og bart fjell. Sørvest for påhogget er det avsatt skredmateriale. På befaring ble det registrert skredmateriale også ved påhogget, i form av grov ur med blokkstørrelse 1,5 10 m 3. Påhogget ligger i løsneområder for snøskred og jordog flomskred (Fig. 53a). Det ligger også inne i utløpsområder for steinsprang (Fig. 53b). Q-målinger (Q-lav) fra målepunktene P25-P27 er 5.66, 3.77, 6.33, 6 og Resultatene er viste i VEDLEGG 5 s

68 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 68 a) b) Fig. 53 Påhoggsområdene Eigedalen i vest og Kålåsen i øst for henholdsvis Husefjelltunnelen og Kålåsen tunnel. Tunneltraséen (Fig. 54) ligger i granittisk gneis og båndgneis. Løsmassene består av tynt humusdekke og mye bart fjell. Fjelloverdekningen er stort sett mellom meter. Tunneltraséen krysses av lineamenter med retning NØ SV og NNV SSØ. Ved profil passerer tunnelen under Geitebutjønn. Slettefeda Geitebutjørn Figur 54 Relieffkart som viser Kålåsen tunnel og påhoggsområder. Større lineament er markert med gul strek. Mørkegrønne prikker er lokaliteter for strukturmålinger og bestemmelse av Q-verdi.

69 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 69 Påhogget Slettefeda (Fig. 55) er planlagt i øvre del av en bratt fjellrygg som ligger i bergarten båndgneis. Løsmassene består av tynt humusdekke eller bart fjell. Det er gjort Q-målinger ved påhogget, målepunkt P7-P9. Q-verdiene (Q-lav) er 2.16 og 3.61 for målepunkt P7, 3.5 for målepunkt P8 og 4.3, 3 og 2.2 for målepunkt P9. Resultatene er vist i VEDLEGG 5 s Figur 55 Påhoggsområdet ved Slettefeda Tolkning: Påhogg Kålåsen øst ligger inne i aktsomhetssoner for snøskred, jord- og flomskred og steinsprang. Ura sørøst for påhogget påviser tidligere steinsprangaktivitet. Overgangen mellom bro og påhogg kommer i konflikt med en jord- og flomskredsone. Vi vurderer at det bør gjøres en skredfarevurdering med eventuelt prosjektering av skredsikring i forbindelse med reguleringsplan. Mulige sikringstiltak er lang portal, ledevoll og erosjonssikring av elv. Påhogget er planlagt inn i bratt terreng. Vertikal tykkelse av ura ved påhogget må undersøkes ettersom det kan bli kostnadskrevende å etablere påhogg dersom urmassene er tykke. Da kan det bli aktuelt med støttekonstruksjoner for å holde overliggende ur/løsmasser på plass. Q-målinger (Q-lav) ved påhoggsområdet svarer til bergmasseklasse C og D. Tunneltraséen krysser flere lineamenter som kan være overflatespor av dype svakhetssoner. Det må påregnes behov for injeksjon og tyngre sikring ved passering av lineamentene. Grunnet liten løsmassemektighet og mye bart fjell anses konsekvensene av en grunnvannsenkning som begrenset. Man bør ha kontroll på vannstand i Geitebutjønn ved tunneldriving forbi dette partiet. Det kan være aktuelt å holde lekkasjene på et lavt nivå her og injisere systematisk. Påhogget Slettefeda er planlagt inn i en bratt påhoggsflate. Q-målinger ved målepunktene P7, P8 og P9 svarer til bergmasseklasse D.

70 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Dagstrekning Kålåsen tunnel Vatlandstunnelen: Profil Lilla korridor har i dette området den samme linjeføringen som grønn korridor. Det vises derfor til kapittel Vatlandstunnelen Samme påhogg som grønn og rød korridor. For vurdering, se kapittel

71 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Vegkryssområder skredfare Vegkryssområdene opptar store arealer ut fra vegkorridorene. Vi har derfor gjort egne vurderinger av skredfare for de fire kryssområdene. Typer skred som er vurdert er steinsprang, jord- og flomskred og snøskred Vegkryss Flaten Vegkrysset i Flaten (Fig. 56) vil betjene alle korridorene. Basert på aktsomhetskartene i skrednett vil noen av tilførselsvegene ligge innenfor utløpsområder for jord- og flomskred og snøskred. Figur 56 Utsnitt av aktsomhetskart for steinsprang og jord- og flomskred til venstre og for snøskred til høyre for vegkrysset ved Flaten Risikoen for jord- og flomskred fra dalsiden i vest må vurderes nærmere på neste plannivå. Ut fra klima/vindretning er snøskred mest aktuelt for den vestlige dalsiden. Men vegetasjon og terrengforhold gjør det lite sannsynlig at snøskred som løsner vil nå kryssområdet Vegkryss Herdal I Herdalen er det vegkryss for lilla korridor. Aktsomhetskartene fra skrednett (Fig. 57) viser at nordre del av kryssområdet innenfor potensielle utløpsområder for alle skredtyper. Figur 57Utsnitt av aktsomhetskart for snøskred til venstre og for steinsprang og jord- og flomskred til høyre viser at nordlig del av kryssområdet ligger innenfor potensielle utløpsområder for alle skredtypene.

72 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 72 Ut fra terrengforhold og vegetasjon vurderes skredfaren som reell og må derfor undersøkes i mer detalj i en eventuell reguleringsplan. Eventuelle sikringstiltak er sikring av potensielt løsneområde ved rensk/bolting for steinsprang og støtteforbygning i løsneområde for snøskred. For jord- og flomskred anbefales kanalisering Vegkryss Skoland Ved Skoland blir det vegkryss for rød korridor. Basert på aktsomhetskartene i skrednett er skredfare ingen aktuell problemstilling her Vegkryss Røyskår Ved Røyskår blir det vegkryss for grønn eller lilla korridor (Fig. 58). Basert på aktsomhetskartene i skrednett er det ingen skredfare i kryssområdet. Men det blir noen høye vegskjæringer i den vestlige delen av kryssområdet. Figur 58 Oversiktskart for kryssområdet ved Røyskår der potensielle løsne- og utløpsområder for snøskred er inntegnet.

73 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 73 5 TUNNELTRASÉER- OMFANG AV BERGSIKRING OG INJEKSJON En vurdering av omfang av bergsikring og injeksjon er basert på målte Q-verdier i dagen og mulige svakhetssoner som krysser tunneltraséene. Siden det i forbindelse med ingeniørgeologisk rapport for kommunedelplan kun er utført målinger av Q-verdier i dagen er prognosering av bergmasse og dimensjonering av sikring i tunnel svært usikkert ettersom Q-verdier i dagen oftest vil avvike fra Q-verdier på sprengte bergflater i tunnel. Det er også usikkert i hvilket omfang lineamenter eller overflatespor av svakhetssoner som krysser tunnelene når ned til tunnelnivå. Tabellene i det følgende er derfor kun ment som en rettledning og et hjelpemiddel til sammenligning mellom alternativene. Endelig sikringsomfang må bestemmes på stedet under driving. Q-verdiene som er benyttet er i hovedsak fra påhoggene/endepunktene i hver tunnel Til beregning av Q verdier ved påhogg/dagfjellsområder har vi valgt å bruke en SRF-verdi på 2.5 og i tillegg bruke 2xJ n som faktor for antall sprekkesett (5). Dette gir lave/konservative Q- verdier. Etter hvert som en kommer innover i fjellet og bedre innspent bergmasse med ferskere fjell antas Q-verdiene i berg upåvirket av svakhetssoner å øke; SRF = 1 og sprekkesettfaktor = J n. Dette har vi prøvd å ta hensyn til i sammenstillingene av bergmasseklasse og sikringsklasse for tunnelene. I tillegg er det estimert Q-verdier /bergmasseklasse der svakhetssoner krysser tunneltraséene. Det er brukt en konservativ vurdering der alle kryssende svakhetssoner antas å nå tunnel. Videre er det forutsatt at en svakhetssone har en kjerne med 2 m bergmasse svarende til bergmasseklasse E eller F, om gitt til begge sider av en destruksjonssone med tett oppsprukket berg svarende til bergmasseklasse D. Der svakhetssoner krysser tunneler med biotitt- eller hornblende/pyroksen granitt kan det være risiko for dypforvitrete soner med bergmasseklasse F og G. Behov for injeksjon er til stede der svakhetssoner som krysser tunnelene kommuniserer med vassdrag. Erfaring har imidlertid vist at innlekkasje også kan skje i vanlig oppsprukne bergarter, og at svakhetssoner kan være tette. Grunnlaget for å si noe om injeksjon er derfor usikkert. Kapitlene gir en sammenstilling av bergmasseklasser basert på de målte Q- verdiene for de ulike tunneltraséene innen hver linje. Kapitel 5.4 gir en sammenstilling av bergmasseklasser for de tre korridorene

74 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Grønn korridor Osestadtunnelen; hornblende-granitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V 30 1 <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 2980 Fårefjelltunnelen; ortopyroksen-granitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 370

75 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 75 Gråkolltunnelen; ortopyroksen-granitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 1350 Injeksjon kan være aktuelt over strekning på ca. 500 meter der tunnelen krysser myrområdet sør for Jovann. Nunsvatunnelen; granittisk gneis Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 650

76 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 76 Geitebufjellene tunnel; båndet gneis med amfibolitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 2900 Injeksjon kan være aktuelt over en strekning på inntil 750 meter hvis tunnelen kommuniserer med svakhetssoner som er forbundet med Galtetjørn.

77 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Rød korridor Osestadtunnelen; hornblende-granitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V 30 1 <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 2980 Fårefjelltunnelen; ortopyroksen-granitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 260

78 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 78 Gråkolltunnelen; ortopyroksen-granitt/granittisk gneis Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 2860 Injeksjon kan være aktuelt over strekning på ca. 500 meter der tunnelen krysser myrområdet sør for Jovann, og over ca. 50 meter der den krysser svakhetssone gjennom Londalen. Ingridåstunnelen; granittisk gneis/båndgneis Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 910 Injeksjon kan være aktuelt over en strekning på ca. 100 meter der tunnelen kan krysse svakhetssoner som er i kontakt med vassdrag.

79 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 79 Åmlandstunnelen; øyegneis/foliert granitt/granittisk gneis Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 2520 Tjomslandtunnelen; hornblendegranitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V 5 1 <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 500

80 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Lilla korridor Osestadtunnelen; hornblende-granitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V 30 1 <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 2980 Rossåsen tunnel; ortopyroksen-granitt/granittisk gneis Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 1700 Injeksjon kan være aktuelt over strekning på ca. 500 meter der tunnelen krysser myrområdet sør for Jovann

81 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 81 Husefjelltunnelen; ortopyroksen-granitt Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 1290 Kålåsen tunnel; granittisk gneis/båndet gneis Q- verdi Bergmasseklasse Sikrings klasse Antall meter % andel A/B (Lite oppsprukket bergmasse) I 4-10 C (Moderat oppsprukket bergmasse) II D (Tett oppsprukket bergmasse) III E (Svært dårlig bergmasse) IV F (Ekstremt dårlig bergmasse) V <0.01 G (Eksepsjonelt dårlig bergmasse) VI 2500

82 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Sammenligning mellom korridorer Sikringsklasse og injeksjon i antall meter og prosent I II III IV V VI Injeksjon Rød 7795 (77.7) 1750 (17.4) 410 (4.1) 75 (0.7) 650 Grønn 6385 (77.3) 1450 (17.6) 365 (4.4) 50 (0.6) 1250 Lilla 5545 (65.4) 1750 (20.7) 410 (4.8) ) 500 Tabell 5 Oversikt som viser sikringsklasser for samlet tunnellengde (meter) for alle korridorer. Prosentandel er vist i parentes under. Ut fra berggrunnskartet i M 1: har lilla korridor meter med tunnelstrekninger som går gjennom bergarter som er ømfintlige for dypforvitring. Rød korridor har meter, grønn korridor har meter. Alle korridorene går gjennom Osestadtunnelen, som har meter med bergart som kan være utsatt for dypforvitring. Dypforvitring langs svakhetssoner kan gi store sikringskostnader.

83 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 83 6 OMFANG AV FJELLSKJÆRINGER HØYERE ENN 10 METER Ifølge Na-rundskriv 2009/11 (22) skal planlegging, prosjektering og bygging av framtidige skjæringer som er høyere enn 10 meter og/eller inngrep i foten av naturlege fjellskråninger i utgangspunktet plasseres i geoteknisk prosjektklasse 3 etter NS-EN :2004+NA:2008 eller Eurokode 7 (7;14). Det stilles også spesielle krav til geologiske forundersøkelser for høye fjellskjæringer. Siden endelig trasé ikke er bestemt har vi ikke gjort detaljkartlegging av potensielt høye fjellskjæringer. Sikring må prosjekteres endelig når trasévalget er gjort. Undersøkelser og prosjektering av sikring må følge krav som er gitt i Håndbok N200 (15), kapittel 2. Ut fra det vi har observert fra sikringsarbeider av høye veiskjæringer i området er vanlig boltesikring, stedvis i kombinasjon med bergbånd, mye brukt. Det vil også være aktuelt med sikring mot småfallen stein med steinsprangnett og mot nedfall av is med isnett. Der det er bratte skråninger over skjæringstopp er det aktuelt med støttemur (sognemur) eller steinspranggjerde avhengig av type materiale i skråningen og bratthet. Omfanget av fjellskjæringer høyere enn 10 meter er vist for de ulike korridorene i tabellene 6-8. Vi har også klassifisert de samme fjellskjæringene etter brattheten til sideterrenget over skjæringstopp. Bratt sideterreng over skjæringstopp kan resultere i betydelige merkostnader til sikring (Fig. 59). Vi regner bratt terreng som terreng brattere enn 30 grader. Fig. 59 Bratt sideterreng over høy skjæring krever sikring av nedfall fra skjæring og sikring mot skred fra sideterreng. Fra Dalsjordsambandet Fv. 609/57 Sogn og Fjordane. Det framkommer av Tabell 9 at rød, grønn og lilla korridor har nokså like lengder med høye skjæringer, mens rød korridor har betydelig flere lengdemeter med høye skjæringer og samtidig bratt sideterreng.

84 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 84 RØD profil lengde side av veg bratt sideterreng fra til v nei v nei h ja v nei h nei h ja h ja h nei v nei h ja h ja h ja h ja h nei v nei h nei h ja v nei h ja h ja v ja h ja v ja v nei h ja h nei v ja h nei v nei h ja v ja v ja v ja v nei v ja v ja v ja v ja h ja h ja Tabell 6 Skjæringer > 10 m langs rød korridor fordelt på side av vei

85 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 85 LILLA profil lengde side av veg bratt sideterreng fra til v nei v nei h ja v nei h nei h ja h ja h nei v nei h ja v nei h nei v nei v nei h nei h ja v nei v ja h ja h nei v ja h nei v ja h nei v nei v nei h nei h nei v nei h ja v nei h nei v nei v nei h nei h ja h ja 3500 Tabell 7 Skjæringer > 10 m langs lilla korridor fordelt på side av vei

86 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 86 GRØNN profil lengde side av veg bratt sideterreng fra til v nei v nei h ja v nei h nei h ja h ja h nei v nei h ja h ja h ja h ja h ja h nei v nei v nei h nei h nei v nei v nei v nei h nei v ja h nei v nei v nei h nei h nei v nei h ja v nei h nei v nei v nei h nei h ja h ja 4020 Tabell 8 Skjæringer > 10 m langs grønn korridor fordelt på side av vei

87 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 87 RØD korridor høyre venstre bratt sideterreng lengde LILLA korridor høyre venstre bratt sideterreng lengde GRØNN korridor høyre venstre bratt sideterreng lengde Tabell 9 Skjæringer > 10 m langs alle korridorer fordelt på side av vei og med bratt terreng (helning større enn 30 grader) over skjæringstopp.

88 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 88 7 DAGSTREKNINGER: OMFANG AV SKREDFARE I det følgende presenteres omfang av skredfare etter strekning og skredtype. De fleste skredutsatte partier er alt omtal i kapitel I dette kapitlet gis en samlet oversikt med anbefalinger til strekninger som bør følges opp i neste planfase. For brustrekninger, Lygna bru og Skiljebekken bru, må også skredfaren for brufundamenter vurderes. 7.1 Omfang av skredfare grønn korridor Strekning Skredtype Fra Til Meter Steinsprang Snøskred Jord- og Kommentar flomskred x x Grunne jordskred mulig x x x x x x Grunne jordskred mulig x x x x (7 400) x x x x x x x x x x x x x x x Lygna bru x x x x x Grunne jordskred mulig x Grunne jordskred mulig x x x x Tabell 10 Potensielt skredutsatte strekninger grønn korridor. Strekninger i grå skravur trenger ekstra vurdering i neste planfase.

89 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Omfang av skredfare rød korridor Strekning Skredtype Fra Til Meter Steinsprang Snøskred Jord- og Kommentar flomskred x x Grunne jordskred mulig x x x x x x Grunne jordskred mulig x x x x (7 400) x x x x x x x x x Lygna bru x Lygna bru x x x x x x x x x x x 3000 Tabell 11 Potensielt skredutsatte strekninger rød korridor. Strekninger i grå skravur trenger ekstra vurdering i neste planfase.

90 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi Omfang av skredfare lilla korridor Strekning Skredtype Fra Til Meter Steinsprang Snøskred Jord- og flomskred Kommentar x x Grunne jordskred mulig x x x x x x Grunne jordskred mulig x x x x (7 400) x x x x x x x x Skiljebekken bru x x x Lygna bru x x x x x x Grunne jordskred mulig x Grunne jordskred mulig x x x 3573 Tabell 12 Potensielt skredutsatte strekninger lilla korridor. Strekninger i grå skravur trenger ekstra vurdering i neste planfase. 7.4 Potensiell skredfare- sammenligning mellom korridorer Lengden av potensielt skredutsatte strekninger som vi anbefaler krever ekstra vurderinger for å avklare skredfaren er minst for rød korridor (3 000 meter), deretter grønn korridor (3 023 meter) og lilla korridor (3 573 meter). For noen av disse strekningene kan det bli aktuelt med sikringstiltak. Vi anser imidlertid alle korridorene som gjennomførbare m.o.t. skredfare, og at eventuelle sikringstiltak vurderes til å være tradisjonelle og relativt enkle.

91 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 91 8 OPPSUMMERING OG ANBEFALING FOR VIDERE UNDERSØKELSER Ut fra dagens kunnskap vurderes alle korridorene og eventuelle kombinasjoner av disse som gjennomførbare ut fra de geologiske forholdene. I de nærmere vurderingene av endelig valg mener vi følgende forhold må vektlegges og vurderes i arbeidet fram mot endelig trasévalg: 1. Lilla og rød korridor har en størst andel av tunnelstrekninger i bergarter som er ømfintlige for dypforvitring. Dette kan forårsake større utrasinger under eller etter driving 2. Like nord for Rom går rød korridor i tunnel under Londalen ved profil hvor det går en regional svakhetssone. Brokrysning er å foretrekke 3. Rød korridor sin dagstrekning gjennom Dragedalen fram til Tjomslandstunnelen byr på store utfordringer m.o.t. mange lavområder i forhold til flom og overvann, masseutskiftning i myrområder og jordskred langs den sørvestlige dalsiden. 4. Tjomslandtunnelen, rød korridor, har uavklarte utfordringer. Det bør utføres ytterligere grunnundersøkelser 5. Rød korridor sin dagstrekning fra Tjomslandstunnelen til Vatlandstunnelen må krysse et lavtliggende myrområde (Steggan). Øvrige korridorer vil få betydelig mindre krysninger av dette lavområdet 6. Langs sørsiden av Iddelandsvann/Dyblevann vil grønn og lilla korridor gå gjennom sideskrått terreng med til dels tykke morenemasser 7. Grønn korridor har et utfordrende, østlig påhogg for Nunsvatunnelen med liten bergoverdekning og kryssing av flere svakhetssoner tett etter påhogget. Flytting av påhogg mot sørøst kan være gunstig Vi anbefaler følgende undersøkelser i neste planfase: Kartlegging av tunneltraséer som går gjennom bergarter som er ømfintlige for dypforvitring. Dette gjelder Osestadtunnelen, Fårefjelltunnelen, Gråkolltunnelen, Rossåsen tunnel, Husefjelltunnelen og Tjomslandtunnelen. Geofysikk og feltkartlegging (alle korridorer). For Tjomslandtunnelen må dyp til fjell over vestlige del av traseen bestemmes (rød korridor) Seismikk over svakhetssonen som går gjennom Londalen (rød korridor) Vurdering av flomfare i Dragedalen (rød korridor) Vurdering av østlige påhogg for Nunsvatunnelen (grønn korridor) Kartlegging av løsmassemektigheter ved påhoggene for Åmlandstunnelen Vurdering av skredfare i henhold til tabellene

92 Kommunedelplan E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi 92 9 REFERANSER 1. Buen, Bjørn AS 2006: OPS E39 Lyngdal Flekkefjord. Notat fra befaring i Vatlandstunnelen 26. januar Falkum, T. 1982: Berggrunnskart Mandal; 1: Norges geologiske undersøkelse. 3. Follestad B.A., Romundset A. & Fredin O. 2011: Lyngdal og Lindesnes Kvartærgeologisk kart 1: GEOMAP AS 2015: Seismikk kommunedelplan E39 Vigeland- Lyngdal vest. Rapport nr. 1/ Oppdragsnummer NGI 2015: Håndbok. Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning 6. Norsk Bergmekanikkgruppe 2000: Engineering Geology and Rock Engineering. Handbook No.2 7. Norsk Bergmekanikkgruppe 2011: Eurokode7 Geoteknisk prosjektering Veileder 8. Rambøll AS 2004: OPS- E39 Lyngdal-Flekkefjord. Ingeniørgeologisk rapport Vatlandstunnelen. Rapport 2200-R1 9. Rambøll AS 2005: OPS E39 Lyngdal-Flekkefjord - Ingeniørgeologisk rapport for Handelandstunnelen. Rapport 2100-R1 10. Reinertsen AS 2015: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Datarapport 11. Reinertsen AS 2015: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Geoteknisk fagrapport 12. Rønning J. S., Dalsegg E., Heincke B., Olesen O. & Tønnesen J.F. 2009: Geofysiske målinger over tunneler ved Hanekleiv, Ravneheia og Vadfoss. NGUrapport nr.: SINTEF Byggforsk 2015: Snøskred. Skredfare og sikring. Byggforskserien Standard Norge 2008: NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering - Del 1: Allmenne regler 15. Statens vegvesen 2014: Håndbok N200 Vegbygging 16. Statens vegvesen 2014: Håndbok N500 Vegtunneler 17. Statens vegvesen 2015: Flom- og sørpeskred. Håndbok Nr. V Statens vegvesen 2015: Veger og snøskred, Håndbok Nr. V Statens vegvesen 2015: Døle bru-livold KDP. Ingeniørgeologisk rapport. Statens vegvesen Region sør, Ressursavdelingen, rapport nr Statens vegvesen 2010: E39 Vigeland-Fardal KDP, Lindesnes kommune, Vest- Agder. Ingeniørgeologisk rapport. SVEIS nr Vegdirektoratet 2003: Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg. Miljø og samfunnstjenlige tunneler, publikasjon nr Vegdirektoratet 2009: Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg. NA-rundskriv 2009/11 veg. 23. Vegdirektoratet 2011: Sikring av veger mot steinskred. VD-rapport Vegdirektoratet 2014: Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. NArundskriv 2014/08

93 VEDLEGG1: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport ingeniørgeologi. Skjema for geoteknisk kategori GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori 1 Geoteknisk kategori 2 Konsekvens- /pålitelighetsklasse CC1/RC1 CC2/RC2 Konsekvensklasse CC1 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev. RC4 CC3 Ѵ Beskrivelse Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato AsplanViak AS /Helge Henriksen SVV Region sør Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) Rapporten tar for seg generelle geologiske forhold i planområdet E39 Vigeland-Lyngdal vest og omtaler tunnelstrekninger inklusive påhoggsområder for 3 veikorridorer, hver på ca. 28 km lengde. Undersøkelsene er på kommunedelplannivå og skal danne grunnlag for endelig valg av trase på reguleringsplannivå. Registreringer og vurderinger i rapporten er fokusert på oversiktskartlegging av de alternative veikorridorene, samt generell geologi og skredfare i planområdet. Eurocode 7 gjelder for all ingeniørgeologisk prosjektering. Dagstrekningene for alle korridorene vil få veiskjæringer høyere enn 10 meter. Tunneler og høye veiskjæringer krever i utgangspunktet uavhengig prosjektkontroll etter geoteknisk kategori 3. Eurocode 7 gir muligheter for å variere geoteknisk prosjekteringsklasse for ulike faser og deler av et prosjekt. I dette arbeidet er det ikke utført detaljerte prosjekteringsarbeider for en spesiell veikorridor. Vi har derfor satt rapporten til geoteknisk kategori 2, som innebærer kollegakontroll. I reguleringsplanfase må hele eller deler av prosjektet settes i geoteknisk kategori 3 og underlegges uavhengig kontroll. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Kollegakontroll Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Enhet/navn Signatur Dato AsplanViak AS /Helge Henriksen AsplanViak AS /Helge Henriksen Ole Hartvik Skogstad Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende Kollegakontroll Uavhengig eller utvidet Basis kontroll Intern systematisk Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves kreves kreves kreves kreves N (normal) kreves kreves kreves kreves kreves kreves U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves

94 VEDLEGG 2: E39 Vigeland-Lyngdal vest: Fagrapport ingeniørgeologi Oversikt som viser lokaliteter for geofysiske målinger Objektene 15, 17 og 38 er ikke referert til i teksten ettersom de ble utført ligger langs linjer som er silt vekk i løpet av planprosessen. Resultatene foreligger i rapporten fra GEOMAP (4). Objekt 37 ble ikke utført grunnet vanskelige tilkomstforhold.

95 VEDLEGG 3: E39 Vigeland-Lyngdal vest: Fagrapport ingeniørgeologi Oversikt som viser lokaliteter for grunnboringer Objektene 15, 17, 38 og 53 er boret i forbindelse med linjer eller traséer av linjer som ikke lenger er aktuelle. Disse boringene er ikke referert til i tekstdelen, men resultatene foreligger i geoteknisk datarapport (10).

96 VEDLEGG 3: E39 Vigeland-Lyngdal vest: Fagrapport ingeniørgeologi Koordinatliste for grunnboringer Borepunkt X Y Z Type undersøkelse Objekt 49 GG11100_ , , ,382 Totalsondering GG11100_ , , ,552 Totalsondering GG11100_ , , ,396 Totalsondering GG11100_ , , ,999 Totalsondering Objekt 11 GG12000_ , , ,888 Enkelsondering GG12000_1A 77806, , ,955 Enkelsondering GG12000_ , , ,791 Enkelsondering GG12000_ , , ,965 Enkelsondering GG12000_3_2B 77939, , ,683 Enkelsondering GG12000_ , , ,704 Enkelsondering GG12000_ , , ,621 Enkelsondering GG12000_ , , ,341 Enkelsondering GG12000_ , , ,722 Enkelsondering GG12000_ , , ,133 Enkelsondering GG12000_ , , ,738 Enkelsondering GG12000_9_C 77988, , ,216 Enkelsondering GG12000_ , , ,918 Enkelsondering Objekt 15 GG22500_ , , ,651 Totalsondering GG22500_ , , ,24 Totalsondering GG22500_ , , ,885 Totalsondering GG22500_ , , ,26 Totalsondering GG22500_ , , ,128 Totalsondering GG22250_ , , ,018 Totalsondering GG22250_ , , ,505 Totalsondering GG22250_ , , ,088 Totalsondering Objekt 53 GG13000_ , , ,585 Totalsondering GG13000_ , , ,161 Totalsondering GG13000_ , , ,696 Enkelsondering GG13000_ , , ,636 Enkelsondering Objekt 17 GG23000_ , , ,846 Totalsondering GG23000_ , , ,086 Totalsondering GG23000_ , , ,933 Totalsondering GG23000_ , , ,307 Totalsondering Objekt 38 GG22200_ , , ,471 Totalsondering GG22200_ , , ,008 Totalsondering GG22200_ , , ,019 Totalsondering GG22200_ Totalsondering GG22200_ Totalsondering GG22200_ , , ,416 Totalsondering Objekt 36 GG24700_ , ,14 196,931 Totalsondering GG24700_ , , ,922 Totalsondering GG24700_ , , ,802 Totalsondering

97 VEDLEGG 4: E39 Vigeland-Lyngdal vest: Fagrapport ingeniørgeologi Oversikt som viser lokaliteter for strukturmålinger og Q-verdi som ikke er referert til i teksten

98 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Bergmassen sin Q-verdi er gitt ved formelen (5): RQD J r Q = J J n a J w SRF Begrunnelsen for tilordningen av numeriske verdier for de 6 parameterne i formelen er nærmere beskrevet i NGI-sin håndbok for Q-metoden (5). Håndboken er utarbeidet med støtte av Statens vegvesen. I håndboken anbefales å bruke 2xJ n i forbindelse med målinger i påhoggsområder. I våre beregninger representerer Q 1 beregnet Q-verdi med vanlig sprekketall (J n) mens Q-lav angir Q-verdien basert på J nx2. Påhoggsområder har generelt liten bergoverdekning og dårlig innspent fjell. Vi har derfor satt spenningsfaktoren SRF lik 2.5 og i enkelte tilfeller 5 ved beregning av Q-verdiene. Etter hvert som en kommer lengre inn i tunnelen og bergoverdekningen øker er det vanlig å bruke SRF = 1 hvis ikke det er gjort bergspenningsmålinger. Slike målinger foreligger ikke for dette prosjektet. Målingene av Q-verdi er oppsummert i følgende tabell: Område RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav Lokalitet ,66 2,5 5,28 2, ,52 I mange tilfeller har to personer gjort målinger, slik at det ofte foreligger to eller flere uavhengige målinger for hver lokalitet.

99 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Osestadtunnelen øst RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall

100 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Osestadtunnelen øst RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall

101 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Osestadtunnelen vest RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall 250(70) (76)

102 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Osestadtunnelen vest RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall Strøk Fall (86) (11)

103 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott P5 Strukturmålinger Osestadvannet sør; steinbrudd og terreng Strøk Fall

104 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Gulltjørn sørøst P6 Strukturmålinger Strøk Fall

105 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Geitebufjelltunnelen vest, Kålåsen vest RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall Foliasjon

106 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Geitebufjelltunnelen RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav vest, Kålåsen vest P Strøk Fall Foliasjon

107 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Geitebufjelltunnelen vest, Kålåsen vest RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall Strøk Fall Foliasjon Foliasjon Foliasjon Foliasjon

108 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Rossåsen tunnel øst RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall

109 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Rossåsen tunnel øst RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall

110 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Fårefjelltunnelen vest RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall

111 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Fårefjelltunnelen øst RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall

112 VEDLEGG 5: E39 Vigeland-Lyngdal vest. Fagrapport Ingeniørgeologi. Q- verdier og strukturplott Gråkolltunnelen vest RQD Jn Jnx2 Jr Ja Jw SRF Q1 Q-lav P Strøk Fall Fall Fall Fall