sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer 3-2009 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His Epost: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum Epost: Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Hareåsen 4, 1407 Vinterbro Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker Epost: Grønt og nyttig i Buskerud Leder: Steinar Weseth Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Rokkevn. 46, 1743 Klavestadhaugen Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Jorunn Christensen Adr.: Pb 1940, 5508 Karmsund Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Epost: Kongsvinger Soppforening Leder: Lars Ole Bolstad Adr.: Kurastien 7, 2208 Kongsvinger Epost: Moss Nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalléen 79D, 1518 Moss Epost: Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Bøe Nedrehagen Adr.: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes Nyttevekstforeningen i Nittedal Leder: Per Nordbeck Adr.: Gerd Oldeide, Liljevn. 14C, 1487 Hakadal Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Pb 2828 Tøyen, 0608 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Hollerud gård, 3533 Tyristrand Epost: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Bjørkelia 25, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Epost: Soppforeningen i Bergen Leder: Anne-Lill Oehme Adr.: Grindhaugvn. 68, 5259 Hjellestad Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer Epost: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Bjørn Frode Moen Trondheim Nyttevekstforening Ledelse v/berit Austeng Adr.: Steinberget 10, 7018 Trondheim Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg Epost: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand Epost: Kristiansand.kommune.no Voss sopp- og urtelag Leiar: Bjørn Fremming Adr.: Groadalen 5, 5700 Voss Epost: 2

3 AUGUST INNHOLD årgang 5 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: / Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, John Bjarne Jordal, Per Marstad, Siv Moen Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Rie Aleksandra Rørstrand, Inger Lise Walter Daglig leder Bente Rian Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3600 Forside: Blodhette Mycena haematopus. Foto: Per Marstad. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 6 Gro Gulden 70 år... 7 Tema: Skjønnheten og udyret Om det vakre Per A. Bergersen Intervjuer...11 Soppenes avskyelige problem Klaus Høiland Med blomster på menyen Sofie Grøntvedt Railo If you can t beat them eat them! Anne Merethe Mathisen og Reidar Haugan...23 Nyttevekst og Sopp i fokus Bærekraft Amy Lightfoot Blinkskuddet Blekksopp et malemedium med særpreg Lilly Stokke Myk kråkefot en plante med mye energi Rolv Hjelmstad Svartgubbe gjenfunnet på Ringerike Terje Spolén Nilsen Bokanmeldelse Notiser Boletaria Program for medlemsforeningene Boletaria Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith

4 Redaksjonelle linjer Av de fire numre vi utgir i året er nr. 3 det mest populariserte. Vi er ved starten av den store høstesesongen, og erfaringen sier at mange nye entusiaster finner veien til Norges sopp- og nyttevekstforbunds medlemskartotek i de nærmeste ukene. Ikke minst av hensyn til disse våre ferskeste tilhengere vil vi gjerne ha med noe gjenkjennelig, noe som treffer nykommernes interesse. La oss innrømme det uten å skamme oss; mat står vårt hjerte, og ikke bare vår mave, nærmest. Selv det mest ihuga intellektuelle medlem, med snevre og dyptgående interesser innen biologien, begynte en gang som matsanker. Dere vil derfor i dette nummeret se bilder av mange sopper og vekster som dere kjenner fra før. Redaksjonen håper dere lesere finner glede i skjønnheten hos noen av de kjente artene nok en gang, og at teksten som hører til kan gi dere økt kunnskap og appetitt. Per A. Bergersen Nr. 4/2009 er planlagt utgitt 23. november. Stoff som ønskes tatt med må være redaktøren i hende senest 12. oktober. Skyter du blink? Spalten Blinkskuddet er ment å gi hobbyfotografene blant leserne anledning til å presentere sine beste bilder for en videre krets. I tillegg er den selvfølgelig ment å glede lesere og seere. Så: Frem med kameraet, og gå ut og skyt! Noen linjer om sted, anledning og teknisk utrustning hører naturlig med. Innertiere kan sees i sopp og nyttevekster nr. 4/2008 (s. 45), nr. 1/2009 (s. 45) og nr. 2/2009 (s. 29), samt i foreliggende nummer (s. 32). Nå venter redaksjonen på deg! Agarica Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! For mer informasjon se 4

5 5

6 Nytt fra forbundsstyret Forbundets daglige leder, Ola Lægreid, sa opp sin stilling første uken etter årsmøtet og sluttet 16. juli. I denne forbindelse ønsker vi å takke ham for den jobben han ha gjort for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Allerede i begynnelsen av mai hadde vi ansatt en ny daglig leder. Hun heter Bente Rian, er fra Oppegård, og sitter som styremedlem i Follo sopp- og nyttevekstforening. Bente har stor interesse for både sopp og nyttevekster. Hun hadde sin første arbeidsdag den 13. mai og jobbet én dag i uken sammen med Ola frem til sommerferien. Bente begynner for fullt fra 10. august, og hun ser frem til å jobbe for forbundet. På det første styremøtet etter årsmøtet bestemt vi at en ny hjemmeside var noe av det viktigste å få til vårt ansikt ut til offentligheten. Vi satser på å ha en helt ny hjemmeside i drift i løpet av august. Vi håper at medlemmene tar i bruk Artsobservasjoner. Gå inn på og registrer dine soppfunn der. Vi oppfordrer også lokalforeningene til å holde et innføringskurs i bruk av Artsobservasjoner. Ta kontakt med ditt lokallag. Agarica vol. 28 kom ut i slutten av juni med et interessant innhold. Her er bl.a. å lese om spennende sjeldenheter og nye funn for Norge. En oppfordring til de soppinteresserte som ikke allerede abonnerer på Agarica må være: Løp og kjøp. Til slutt ønsker jeg medlemmene en god sopp- og nytteveksthøst og håper på stor aktivitet på soppens dag, samt god deltakelse på alle arrangementer både lokalt og nasjonalt. Terje Spolén Nilsen Forbundsleder Hos oss var det om å gjøre å finne den første hestehoven, blåveisen og kantarellen Bente Rian er ansatt som daglig leder etter Ola Lægreid. Hun forteller: Jeg er 49 år og har bodd mesteparten av livet i Oppegård rett utenfor Oslo sammen med mannen min, Dag, og etter hvert tre barn. Oppveksten i en veldig friluftsinteressert familie har gjort meg glad i naturen, spesielt skogen og sjøen. Hos oss var det om å gjøre å finne den første hestehoven, blåveisen og kantarellen. Jeg er også glad i dyr, og nå er det blandingshunden Klara som er turkamerat når hun ikke passer huset sammen med de to kattene våre. En stor interesse for sopp, og bakgrunnen min fra regnskap og revisjon, kommer forhåpentligvis godt med i denne spennende jobben. Jeg håper å kunne tilrettelegge best mulig for alle dere som liker å høste av naturen og dere som er interesserte i å lære mer om sopp og nyttevekster. Bente Rian. Foto: Eli Haugseng. 6

7 Gro Gulden 70 år Gro Gulden var leder av Norges sopp- og nyttevekstforbund i tre år fram til årsmøtet i år, der hun ble utnevnt til æresmedlem. Gro har i alle år vært en betydelig ressurs for soppmiljøet i Norge. Hun har en egen evne til å forenkle og forklare, selv de vanskeligste fenomener og begreper, slik at de blir forståelige for oss alle, uansett hvilket nivå vi er på. Den 30. oktober fyller hun 70 år. Jeg ble kjent med Gro i studietiden, for over 50 år siden. Senere arbeidet vi begge med hovedfag i sopp og hadde professor Finn-Egil Eckblad som veileder. Gro arbeidet med musseronger, og de er fremdeles hennes hjertebarn, selv om hun har forsket på mange andre slekter og grupper av sopp, som klokkehatter Galerina, konglehatter Strobilurus, piggsopper, fjellsopper og giftsopper. Hun har også interessert seg sterkt for forurensning, mykorrhiza og skogdød. Det har blitt mange artikler og bøker fra hennes hånd, både populære soppbøker for små og store amatører og fordypende, vitenskapelige avhandlinger for mykologer. Hun regnes blant verdens ledende mykologer innen sopper i fjellet og Arktis. I 1967 ble Gro tilsatt i den nyopprettete konservatorstillingen i mykologi ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (den gang Botanisk museum), der hun senere ble professor inntil 2006, da hun ble professor emerita. På museet la hun fra første stund ned et betydelig arbeid for å bygge opp soppherbariet. Opplysningene om soppene er etter hvert blitt overført til data og ble tilgjengelige for publikum fra mai Gro har veiledet en rekke hovedfags- og doktorgradsstudenter. Gjennom dette har hun hatt stor betydning for videreføring av mykologien til de neste generasjonene i Norge, og mange av disse personene er nå selv betydelige ressurser i miljøet. En rekke tillitsverv har det også blitt opp gjennom årene, både i Nyttevekstforeningen og i Norsk Soppforening, før disse fusjonerte til Norges sopp- og nyttevekstforbund i Som kursleder, så vel for kommende soppsakkyndige som nybegynnere i sopp, er hun høyt verdsatt. Mange er også de som takker henne for innføringen i soppenes mikroskopiske verden gjennom mikroskoperingskurs. Gro har vært eksaminator og sensor ved Prøve for soppsakkyndige, medlem av Eksamenskommisjonen siden 1969, samt medlem og leder av Den norske soppnavnkomiteen av Hun har ledet soppturer og seminarer, er en populær foredragsholder og ellers en skikkelig trivelig dame. Alle som henvender seg til henne får hjelp og svar på sine spørsmål. Rolig og tålmodig lytter hun til oss og tar alt alvorlig. Ingen spørsmål er dumme later til å være en av hennes leveregler. Og vi som spør takker av hjertet for dette. Vi gratulerer hjerteligst med de 70 årene og håper du får mange rike soppår videre! Inger Lagset Egeland Foto: Per Marstad. Prøve for soppsakkyndige 2009 Norges sopp- og nyttevekstforbund avholder Prøve for soppsakkyndige hvis et tilstrekkelig antall kandidater melder seg. Prøven bygger på Kurs for utdannelse av soppsakkyndige eller tilsvarende kunnskaper. Ingen kan gå opp til prøven før 1 år etter gjennomgått soppkurs. Pensumliste kan bestilles fra NSNF, e-post: Prøven holdes i Oslo 15. september. Skriftlig påmelding sendes til Norges sopp- og nyttevekstforbund, Postboks 61 Blindern, 0313 Oslo eller e-post: innen 1. september. Eksamensavgift kr. 500,-. Kandidatene får nærmere beskjed om sted og tidspunkt for oppmøte. Eksamenskommisjonen 7

8 8

9 Skjønnheten og udyret Skurken i matfatet. Spiss giftslørsopp Cortinarius rubellus blant traktkantareller Craterellus tubaeformis. Lær forskjellen og spis for all del ikke den førstnevnte! Foto: Kolbjørn Mohn Jenssen.

10 Sotriske Lactarius lignyotus. Foto: Jens H. Petersen/MycoKey. Se også og Brennesle Urtica dioica. Foto: Rolv Hjelmstad. Hygrocybe sp. Foto: Thor Dahl. Om det vakre Rødt er kjærlighetens farve, det er bringebærdrops i pikemunn og heftige solnedganger. Rødt er vakkert vil de fleste si. I soppriket er farven for eksempler hyppig å finne i slekten fagervokssopp Hygrocybe. Brunsort tenker de færreste på som en vakker farve, og hvitt oppleves oftest nøytral også i estetiske sammenhenger. Hvorfor synes likevel flere av oss at sotriske Lactarius lignyotus er vår aller vakreste sopp? Er det kontrasten? Den fløyelsaktige hattoverflaten? Rødfarven (rosa) sniker seg inn i denne artens skiver etter hvert. Men blir den penere av det? Nei, tvert i mot! Estetikk er et eget fag; det handler om sansenes oppfatning av våre omgivelser. I et papirmedium som sopp og nyttevekster kan vi vanskelig avbilde andre sanseinntrykk enn øyets. Men vi er utstyrt med en hjerne også, og den vil tolke, bearbeide og til og med forvrenge. Er brennesle Urtica dioica en stygg nyttevekst? Kanskje ikke, men den brenner! Og da så... Mange av oss mener at stankkremle Russula foetens er noe av det ekleste som finnes. Den lukter motbydelig og er ekkel å ta på. Men er den stygg? Eller for å spørre på en annen måte: Klarer vi å isolere selve synsinntrykket uten at hjernen bringer inn luktinntrykket? Forventninger, oppdragelse og erfaring bidrar til våre oppfatninger. Høsten er den vakreste årstiden. Ikke mange er uenige i det. Men spør du om om favorittårstid så vil mange foretrekke en av de andre. Den herlige (les: varme) sommeren er slutt og den fryktelige (les: kalde) vinteren står for døren. Høsten er blitt et varsel om trangere tider istedenfor en selvstendig sanseopplevelse. Uansett: Her er høsten, og vi har spurt et knippe entusiaster om deres favoritter blant sopper og vekster. Hvilke er vakrest? Og: Finnes det stygge vekster? PER A. BERGERSEN 10 - Stankkremle Russula foetens. Foto: Kolbjørn Mohn Jenssen.

11 Berit Lemme, Arendal Intervjuet av Inger-Lise Fonneland Min venninne gjennom 30 år, Berit, ville ha meg med på sopptur, og jeg var ikke vanskelig å be. Skogen bugnet, kurvene fyltes og dagen var god å leve. Det er så mange grunner til å plukke sopp. For noen er det først og fremst matauk og mulighet for spesielle kulinariske opplevelser. For andre er det interesse for mykologi som vitenskap, og for atter andre er skjønnhetsopplevelsen vesentlig. Berit, hvilken er den vakreste soppen du vet om? - Hjelp, dette var vanskelig; det er så mange vakre, og det er så mange måter å være vakker på. Hvis jeg skal skjære igjennom og velge én, tror jeg det må bli rød fluesopp. Riktignok er den vanlig noen ville si triviell og mye avbildet, men det siste er vel ikke uten grunn. Den er så farverik og staselig og strutter av selvtillit der den står og stråler i bjerkekrattet. Den er ja, rett og slett VAKKER! Jeg har mange ganger irritert meg over at den ikke er spiselig får så lyst til å plukke den. Finnes det stygge sopper? - Også et litt vanskelig spørsmål. Stygge i seg selv nei, jeg kan ikke komme på noen. Alle har en slags skjønnhet i mine øyne. Det nærmeste jeg kommer stygge sopper er de som er stygge i kraft av å være råtne og nedbrutt, f.eks. den forhenværende honningsoppen der. Noen vil kanskje si at selv forfallet kan ha et element av skjønnhet, men nå skal vi ikke gjøre det for vanskelig og dyptpløyende. Jeg er enig med deg; de honningsopprestene der er ikke vakre. Bilder fra toppen: Berit med dagens fangst. Rød fluesopp Amanita muscaria. Forhenværende honningsopp Armillaria sp. Foto: Per Marstad. Torill Gisholt, Oslo - Strutseving er et eventyr å plukke. Jeg har sett den i årevis uten å vite hvor god den er å spise. Også så elegant, da! - Brennesle liker jeg ikke. Den stikker og svir og minner meg om intenst ubehag. Men stygg...? Jeg går iallfall utenom med bare sommerlegger! Til venstre: Strutseving Matteuccia struthiopteris. Til høyre: Brennesle Urtica dioica. Foto: Inger Lise Fonneland. Foto: Per Marstad. Foto: Foto: Inger Per Lise Marstad. Fonneland. 11

12 Marianne Silkebækken, Hernes - Vakker sopp: Det er så mange av dem. Selvfølgelig rød fluesopp med den vakre hatten, men kantarellen der den lyser opp i den grønne mosen er nå flott da! Når jeg kommer over dem kjenner jeg at pulsen øker og hjertet fylles med glede. Den sikre vinner! - Stygge sopper: Kreftkjuka. Lurer nesten på om en blir smittet av å ta på den. Ellers tror jeg ikke jeg har sett en sopp jeg synes er stygg, jeg da. I det store og hele synes jeg vel de aller fleste er vakre på sin måte med sitt mangfold og utseende. Bilder fra toppen: Kantarell Cantharellus cibarius. Kreftkjuke Inonotus obliquus. Trond Loge, Saltdal Intervjuet av Mats Nettelbladt Hvilken er den vakreste nytteveksten du vet om? - Jeg velger meg løvetann, som etter mitt syn er en meget vakker vekst, selv om den tradisjonelt ikke blir tenkt på verken som vakker eller som nyttevekst. Og det er heller ingen motsetning mellom å være til nytte og være vakker. Hver eneste løvetann er en liten sol! Løvetann utfordrer vår endringskompetanse vår evne til å endre holdninger og grunnleggende oppfatninger. Foto: Georg Heggelund. Finnes det stygge nyttevekster? - Det skulle da være bulmeurt! Svært giftig! Har vært brukt til å ta livet av mennesker. Sterke assosiasjon til hekser og de villeste fantasier. Bestialske prosesser! Planten er lurvete, sleip og ekkel. Når det gjelder ville nyttevekster kan man i dag si at aldri har så mange visst så lite om så mye! Til venstre: Trond Loge. Til høyre: Løvetann Taraxacum officinale (øverst), bulmeurt Hyoscyamus niger (nederst). Foto: Per Marstad. Foto: Per Marstad. Foto: Per Marstad. Foto: Rolv Hjelmstad. 12

13 Anne Lise Tyssebotn Gjesdal, Gjesdal kommune Intervjuet av Ellen Bøe Nedrehagen Anne Lise er en av dem som hevder å ha fått et ekstra sankergen fra vår felles urmoder. Fra de første spirene kommer om våren til frost og snø legger hvileteppet over ville vekster er hun i gang med å sanke, både til eget bruk og for salg slik at andre kan nyte godt av hennes innsats. Hva er den vakreste nytteveksten du vet om, Anne Lise? - Det må være svarthyll, svarer hun entusiastisk. Den er så vakker når den blomstrer med sine hvite kranser, og dufter så nydelig. Den lyser opp langs steingarder og veier og er det sikreste budet om at nå er sommeren her. Jeg bruker både blomster og bær. Ja, den er simpelthen bare helt fantastisk! Finnes det stygge nyttevekster? (Svaret kommer ikke like fort.) - Det må vel være brenneslene som står under svarthyllen og er så fortærende i veien når jeg skal høste, sier hun litt tankefull. Men, samtidig er brenneslen den planten jeg trolig bruker mest av. Det er den brennende egenskapen jeg ikke liker. Anne Lise Tyssebotn Gjesdal. Spissmorkel Morchella elata. Foto: Per Marstad. Kari Ann Aune, Steinkjer - Den fineste soppen jeg vet om akkurat nå er spissmorkel. Den minner meg om sypresser som står på en åskam i Toscana. Den dufter godt, er lett å tørke og holder formen. Når den ligger i mønster på en omelett er den en opplevelse for både syn og gane. - Ingen sopper er stygge de har den formen, fargen og lukten de skal ha ut fra sin funksjon. Men en gammel røyksopp gir meg en ekkel følelse når skyen av sporer stiger opp etter at jeg har satt kniven i den eller sparket til den. Da heller skyen fra en sigarett! Svarthyll Sambucus nigra. Foto: Per Marstad. 13 Gul potetrøyksopp Scleroderma citrinum. Foto: Per Marstad.

14 Soppenes avskyelige problem hva Darwin ikke studerte Sopplukkere vet at det vi kaller sopp egentlig bare er formeringsorganene, fruktlegemene. Det er her sporene blir produsert etter en sinnrik kjønnsprosess, som jeg ikke vil dvele ved. Sporene kan være ascosporer dersom de blir produsert i sporesekker, asci, hos sekksporesoppene; eller basidiosporer dersom de blir produsert på sporestilker, på basidiene, hos stilksporesoppene. Inntil vi nylig begynte å bruke DNA som et viktig identifikasjonsverktøy, ble alle de større soppene (storsoppene) vi finner i skog og mark primært beskrevet og bestemt på bakgrunn av fruktlegemenes utseende. Og fremdeles baserer mesteparten av soppsystematikken seg på fruktlegemene i en ubrutt tradisjon fra Carl von Linné og Elias Fries dager. Nå som vi i år feirer Charles Darwins 200 års fødselsdag og 150 års jubileum for hans Origin of Species den viktigste bok som er skrevet om levende ting kan det jo være på sin plass med noen refleksjoner. Darwin beskjeftiget seg riktignok ikke med sopp, unntatt at han beskrev noen arter fra Sør-Amerika da han i sin ungdom reiste jorda rundt med skuta Beagle. Men hadde han likevel inkludert soppene blant alt det andre han studerte for å finne momenter til evolusjonsteorien (merk: Darwin brukte sjøl aldri ordet evolusjon ), hadde han utvilsomt funnet dem som et like avskyelig problem, som han en gang skrev om de dekkfrøete blomsterplantenes opprinnelse (som ennå ikke er tilfredsstillende løst). Hvorfor er det for eksempel så mange nærstående sopparter som deler nesten identisk økologi? Tenk på alle de nærstående slørsoppartene som danner mykorrhiza med ett og samme grantre. Hvilken betydning for Fig. 1. Grann styltesopp Tulostoma brumale. Røyksopp-jordstjerneformen er utviklet minst fire ganger uavhengig av hverandre i soppriket. tilpasningen til omgivelsene (såkalt KLAUS HØILAND (tekst og foto) 14 -

15 adaptiv verdi) har alle de ulike fargene, formene og strukturene på fruktlegemene? Enn si alle de forskjellige luktene? Reddik, rødbeter, mel, pelargonium, oregano, anis, sæd, varmt jern ( Lokomotivengeruch i Mosers Kleine Kryptogamenflora.) Hvorfor er noen fruktlegemer dødelig giftige? Med giftstoffer produsert etter kompliserte biokjemiske synteser. Går vi under jorda blir vi slått av en like stor ensartethet som den formvariasjonen fruktlegemene oppviser. Har vi sett ett mycel, har vi sett dem alle! Riktignok, forskjeller fins, men ikke vesentlige nok til at soppforskerne før DNA-metodene hadde noen gode framgangsmåter til å skille artene. Noe liknende gjelder også mykorrhizastrukturene. Visse ulikheter er det, men vi kommer ikke lenger enn til å bestemme visse slekter eller familier. Bare noen ytterst få arter kan gjenkjennes under jorda, med gulltråd Piloderma croceum og den svarte Cenococcum geophilum som de mest kjente eksemplene. Likevel må vi huske på to ting: (1) Evolusjonen foregår like mye under jorda som over jorda, og det evolusjonære presset på mycelet og mykorrhizastrukturene er nok vel så kraftig som på fruktlegeme. Husk at dette er soppens virkelige vesen, fruktlegemene er bare noen mer eller mindre flyktige strukturer som kun står i formeringens tjeneste. (2) Våre primatøyne er fiksert på form og farge på enhetlige strukturer, ikke på de løst sammenvevde Fig. 2. Stanksopp Phallus impudicus. Utseendet fornekter ingen, og lukta har klar betydning: tiltrekke de som liker slikt åtselfluer som sprer sporene. hyfetrådene som utgjør soppmycelet. Vi har evolvert mot å se frukter, blomster, ansikter, jaktbart vilt, farlige rovdyr, slanger, edderkopper osv. Heri inngår også soppenes fruktlegemer. Sult, frykt, sosial tilpasning og sex har bygget opp vår sanseverden! Et eksempel: Et barn ser forskjell på epler og pærer, nesten uten å ha lært det; men å se forskjell på et epletre og pæretre krever kompetanse i botanikk eller gartnerfaget. Kort sagt, vi er tilpasset å se avgrenset symmetri, men ikke like gode til å skjelne fraktale mønstre som et greinsystem eller mycel. Av dette kan vi slutte at vi lett ser den evolusjonen som måtte ha utformet et fruktlegeme, men ikke den tilsvarende evolusjonen som har formet et mycel! En forsøksvis oppstilling av form og struktur hos fruktlegemer og deres antatte betydning kan lages slik: 1) Åpenbar tolkning 2) Mulig tolkning 3) Tolkning håpløs, eller i beste fall spekulativ Åpenbar Den første kategorien gjenkjennes i alle de strukturene fruktlegemene har utvikla for å øke den sporebærende overflata. Hos stilksporesoppene finner vi greiner, pigger, porer, rør, ribber og skiver. Utgangspunktet har vært en glatt overflate som vi finner hos barksoppene og klubbesoppene (som fortsatt greier seg utmerket, 15

16 men det gjør kråkefotplantene, svampene og manetene også). Tidligere betydde dette mye for soppsystematikken, og de fleste matsoppbøkene benytter ennå dette nyttige, men akk så foreldete systemet. I dag vet vi at porer har utvikla seg mist fire ganger, pigger minst fem ganger, skiver minst fem ganger, ribber minst fire ganger, og greiner minst tre ganger. Bare rør synes å være enestående for de rørsoppliknende boletoide soppene, men her finner vi til gjengjeld også skiver, ribber, glatt overflate og buksopper som tilhørende til denne gruppen. Buksoppene (Gasteromycetes) var også tidligere sett på som ei enhetlig gruppe. I dag vet vi at alle de finurlige bygningstrekkene buksoppene oppviser bare er en respons på i hovedsak én miljøfaktor: tørke. Løsningen er å lukke fruktlegemet og la sporene modnes beskyttet av et ytre hylster som først sprekker opp når sporene er modne. Da den aktive sporeutskytingen fra basidiene ikke kan fungere i et lukket fruktlegeme, er denne egenskapen redusert gjennom samme evolusjon. Røyksopp- og jordstjerneformen, som sprer sporene ved regndråper, tråkk eller vind, er utvikla langs hele fire uavhengige evolusjonslinjer. Jordstjernene finner vi hos de fiolgubbeliknende (gomphoide), potetrøyksopp hos de rørsoppliknende, og de egentlige røyksoppene og styltesoppene (fig. 1) utgjør to uavhengige evolusjonslinjer hos de skivesoppliknende (euagaricoide). En annen løsning for å spre sporene er å la insekter gjøre jobben. Stanksoppene (fig. 2) oppviser den mest elegante måten å gjøre dette på. Den modne sporemassen heves opp på en stilk og sender ut en lukt som i det minste er uimotståelig for fluer og andre insekter som liker den slags. Men mens røyksoppog jordstjerneformen har latt seg gjenta i flere utviklingslinjer, har den kompliserte stanksoppformen bare blitt realisert i én eneste evolusjonslinje hos de fiolgubbeliknende soppene. Dette innebærer at jordstjerner og stanksopper er i slekt, noe som ikke akkurat er åpenbart. Ringer, hyller og slør har også en åpenbar funksjon: å beskytte de umodne sporene mot tørke så vel som ubudne gjester i form av insekter, midd, snegler osv. Hos begersoppene vil de store parabolformete apotheciene utgjøre hulspeil som samler varmestråler (fig. 3). Dette letter modningen av asci og ascosporer. De sterke fargene i rødt, oransje eller svart hjelper ytterligere til å samle varmestråler. Typisk er de store begersoppene oppe på tider av året da det er behov for å samle varme, tidlig om våren eller seint om høsten. Fig. 3. Polarmorkel Helvella aestivalis. Begrene virker som parabolspeil, og den mørke fargen absorberer varmestråler. Slikt trengs til å modne sporer i høyfjellet og Arktis. 16

17 Mulig Hva tjener fargene til? Hos rød fluesopp (fig. 4), som er giftig for de fleste dyr, er det mye som taler for at rødfargen i kontrast mot de hvite prikkene virker som advarsel. Dette fenomenet, som på fint økologisk språk kalles aposemotisme, går ut på at giftige dyr og planter advarer med sterke kontrastfarger. Fargen på veps, bloddråpesvermere, marihøner og eksotiske pilgiftfrosker er nettopp advarsler. Kom meg ikke for nær! Om ikke alltid giftig, så i alle fall illesmakende. En fugl som har satt til livs en bloddråpesvermer eller marihøne gjør det helst bare én gang. Studier i felten har vist at søyene lærer lammene om rød fluesopp slik at de skal holde seg unna, til glede for de oppvoksende lammene og fluesoppene. Men hva da med brun fluesopp og panterfluesopp? De inneholder de samme giftene, men er jo brune til grå. Da må vi huske på at de fleste pattedyr ikke ser rødt, men en skala fra gult til blåfiolett. Den røde fluesoppen oppfattes med andre ord som like brun som den brune og panteren. Det er kontrasten mellom mørkt og hvitt som advarer. Altså noe mer i retning av kontrasten til hoggormens sikksakkmønster, som ikke behøver å være så veldig sterk, men som likevel oppfattes faretruende! Jeg har nevnt de sterkt røde og mørke fargene hos begersoppene som her tjener til innfanging av varmestråler i årstider hvor dette er nyttig. Påfallende mange sopper i fjellet er mørke på hatten, noe som kan være effektivt til å varme opp fruktlegemene slik at basidiene modnes. Jeg synes for eksempel at den mørke formen av blek flathatt er vanligst i fjellet, den lyse i lavlandet. Men det fins mange sopper som ikke Fig. 4. Rød fluesopp Amanita muscaria. Rød hatthud, hvite prikker. Kontrasten sier trolig: Giftig, kom meg ikke for nær! følger dette mønsteret, blant annet de lavdannende navlesoppene. På den annen side er sopper i åpent solrikt terreng ofte kraftig hvite: matblekksopp, beitesjampinjong, åkerparasollsopp, umodne eggrøyksopper osv. Her kan refleksjon av skadelige ultrafiolette og infrarøde stråler være en forklaring. Andre fargestoffer kan være giftige. Det er giftvirkningen det er selektert mot, ikke fargen. Kanelslørsoppenes fargerike antrakinoner er giftige for insekter. At soppene samtidig egner seg i fargegryta, er selvsagt ikke hensikten fra naturens side. Og vi kan jo spekulere litt videre: Traktkantarell likner virkelig på vissent lauv i skogbunnen. Jeg har lenge lekt med tanken om at dette er kamuflasje. Du må være innstilt på å finne traktkantarell, ellers gjør du som elgen eller hjorten, går hus forbi noe som bare minner om smakløse, næringsfattige, visne blader. Og hva med sandmorkel, blek sandmorkel og de ulike artene av flatmorkel? Det slår meg at det de minner mest om er ekskrementer, ikke hjerner som soppbøkene skriver. Og alle beitende dyr unngår ekskrementer på grunn av parasittfaren. Så her er det lov til å spekulere. Insekter har flere ganger tatt på seg denne kamuflasjen. Det fins for eksempel noen møll som minner om fugleskitt. Håpløs Men de fleste av fruktlegemes farger synes ikke å ha noe åpenbart evolusjonært mål. Hvordan skal alle de fargesprakende kremlene, hettesoppene, 17

18 vokssoppene og slørsoppene (unntatt kanelslørsoppene) forklares? Darwin ville ha gitt opp, jeg må innrømme at jeg også er tilbøyelig til det samme. Det er forresten påfallende at de kremlene som er sterkt røde eller fiolette oftest er de skarpeste. Men unntak fins i begge retninger. Og, som nevnt, de dyra som eventuelt skulle advares, er jo fargeblinde for rødt. Fugler, som ser rødt, er neppe aktuelle. De skarpe stoffene i kremler og risker er nok helst myntet på insekter og snegler (som heller ikke ser rødt). Fargene kan jo hjelpe til med å absorbere varmestråler, men da burde jo svart, brunt eller mørkerødt høve best. Det er vanskelig å forklare gult, grønt, blått eller fiolett. Og så har vi luktene Etter hva jeg vet forekommer det bare én lukt i soppriket som har klar biologisk betydning, og det er lukta fra stanksoppene. Her gjelder det å lokke til seg åtselinsekter. Men alle luktene til hattsoppene og kjukene? Hva tjener det til å lukte anis, sæd, mel, karri, bitter mandel, pelargonium? Tiltrekke insekter? Tja? Men hattsoppene som lukter sprer sporene med vind. Vi kan kanskje tenke oss at kjukene i tillegg bruker insekter, men neppe hattsoppene. Å skremme insekter kan jo være en mer sannsynlig forklaring, altså at luktene tjener som en slags myggolje på fruktlegemene. Vel, vel, dette må testes eksperimentelt. Og så har vi giftstoffene. Hvorfor er hvit og grønn fluesopp og butt og spiss giftslørsopp (fig. 5) så ekstremt giftige? Enn si spiss fleinsopps hallusinogene egenskaper? Det er bare å begynne å lete etter forklaringer. Når det gjelder butt og spiss giftslørsopp kan det være at forklaringen er indirekte. Giftstoffet orellanin er en meget effektiv binder av aluminium og uskadeliggjør giftig oppløselig aluminium i sur jord. Begge de nevnte slørsoppene vokser surt, så orellanin kan tenkes å ha evolvert som aluminiumsbeskyttelse, ikke som beskyttelse mot insekter, snegler, beitende dyr eller andre sopper. Giftvirkningen er bare noe som kom på kjøpet. Husk, evolusjonen er blind! Men etter hvert kan jo en slik ekstrabonus få evolusjonære følger. Og en merkelig ting til slutt: Hvorfor er det så mange slørsopper som minner sterkt om de to giftige, men som ikke er giftige, ikke er i nær slekt med de to, og ei heller i nær slekt med hverandre? Er det fenomenet mimikry som er ute og går det at likheten kan forklares med at det er en fordel for en ugiftig art å likne på en giftig? Det er lov å spekulere! Fig. 5. Spiss giftslørsopp Cortinarius orellanus. Hvorfor så giftig? Kanskje ikke giftvirkningen er viktig for soppen, men giftstoffets (orellanin) evne til å uskadeliggjøre oppløst aluminium i sur jord. 18

19 Salat med løvetann, syriner, fioler, gjøksyre mm. Med blomster på menyen Når det livnar i lundar og lauvast i li, da er det nesten som et eventyr. Ørene hører all fuglesangen, nesen vibrerer over duftene fra blomster og trær, og øynene vet ikke hva godt de har gjort for å få oppleve et slikt vakkert skue nok en gang. Men hvorfor stoppe der? Smakssansen fortjener også å være med på moroa. Blomster kan nemlig være en like stor nytelse for gane som for øyne og nese. Men det gjelder selvsagt med blomster som med alle andre spiselige ting i naturen; plukk bare det du kjenner. Selv om en blomst er vakker trenger den ikke å høre hjemme på matbordet. Det er både giftige og andre uhyggelige overraskelser blandet i sommerens fargeprakt. Så kast ut liljekonvallen fra borddekkingen i neste bryllup og fråts i stedet i alle de spiselige gledene. Men husk å skjenke en liten tanke til hvordan blomsten er behandlet. Sprøytemidler og forurensning er ikke ønskelige tilsetningsstoffer i maten. Siden jeg har lite erfaring med blomster til alkoholholdig drikke vil ikke dette temaet berøres i denne artikkelen. Det er bare å beklage siden det er mange muligheter også på dette området. Johannesurt eller prikkperikum er f.eks. ideelle til likør (jeg har sågar hørt om en drikk som heter irkumpirkum bestående av perikum og hjemmebrent), og løvetannvin er jo velkjent. Flere muligheter er omtalt i ulike bøker om temaet som jeg vil anbefale for dem som er interessert. Jeg har forsøkt å holde meg til ville blomster, men det er en del hageblomster som man bare ikke kommer utenom i denne sammenhengen. Siden disse ikke primært dyrkes for smakens skyld antar jeg at mange ikke er klar over hvilke ekstra gleder hagen byr på og har tatt med noen få av dem likevel. Men artikkelen nedenfor er langt fra en uttømmende liste over hva naturen kan tilby av blomstrende smaksopplevelser. SOFIE GRØNTVEDT RAILO (tekst og foto) - 19

20 Ryllik Achillea millefolium. Spesielt interesserte oppfordres derfor til å søke mer informasjon i litteraturens verden. Blomster som mat Vi begynner med det enkleste: blomster rett fra naturen og i maten. Blomster er f.eks. ypperlige til bruk i salater. De både pynter opp og gir god smak. Hegg, gressløkblomst, gjøksyre, korsknapp, kløver, fioler (inkludert stemorsblomster alle fioler i Norge kan faktisk spises), tusenfryd, roser, skogstorkenebb, løvetann ja, fargepaletten er komplett. De samme blomstene kan brukes til å pynte kaker og muffins med. Bak helt vanlige muffins og dryss blomster i melisglasuren på toppen. Ha gjerne litt blomster i røra også for å gi mer smak. Og sommerens kakebord er selve høydepunktet for oss som liker å pynte med blomster. Bløtkake med jordbær, tusenfryd og skogstorkenebb er en vinner. Og fioler er perfekte på sjokoladekaken. Dersom du ønsker å beholde fiolene pene litt lenger kan du dyppe dem i melk, så over i sukker, og legge dem på en bakeplate til tørk. Da er de i alle fall klare til bruk i 2-3 dager. Det er også mulig å konservere blomster for lengre tid. Da trenger du gummi arabicum (kjøpes på apoteket), som røres ut med f.eks. rosenvann og pensles på blomsten. Dette egner seg best til store Pikekyss og blomsterdryss. flate blomster som roseblader, og ønsker du en sukret overflate drysser du sukker over før blandingen stivner. Tørk blomstene på en bakeplate og oppbevar dem mørkt og lufttett så holder blomstene i alle fall 1-2 år. Min favorittkake til blomster er Pavlov. Altså marengsbunn med krem eller is over og pyntet med blomster i stedet for de vanlige bærene. Sist blandet jeg lavendel i kremen og lot denne stå litt før kaken ble servert, for å gi mer smak. På store kakebord, f.eks. i bryllup, har jeg hatt stor suksess med en litt syrligere variant. Det frisker opp med noe syrlig blant alt det søte. Da har jeg laget den samme Pavlovkaken, men hatt noen dråper sitronsaft og litt sitronskall i kremen. Så har jeg pyntet kaken med gjøksyre og litt mer sitronskall. Noen ganger har jeg spandert sukrede roseblader her også siden det er bryllupsblomst nummer 1. I boken Matsprell i naturens verden av Østmoe m.fl. omtales en syrinkake laget med en tyntflytende sirup av sukkerlake, sitrusskall, honning og syriner. Min erfaring er at man kan lage tilsvarende siruper av alle blomster som er ganske søte i smaken. Min anbefaling er å prøve kløverblomster til dette. Kok opp sirupen, sil av sitrusskall og blomster og dynk en vanlig bløtekakebunn med sirupen før du pynter den som 20

21 vanlig. Det gir en saftig og god kake, med en ekstra god smak. Husk å pynte kaken med noen blomster av samme type slik at folk kjenner igjen smaken i det visuelle også. Mange blomster har en smak som gjør at man kan bruke dem som smakssettere og ikke bare pynt. De blir som urter. Dessuten vokser det mange urter vilt som har nydelige og smakfulle blomster, f.eks. timian og bergmynte (en type oregano). Ramsløk fungerer også på denne måten. Hos ramsløken kan man bruke både blomsten og resten av planten. Ramsløk er f.eks. meget godt til fisk. Forsøk å fylle buken på fjellørreten med ramsløk før du baker eller griller den neste gang. Ryllik har en noe sterkere smak enn de fleste andre blomster. Den egner seg derfor mer som et krydder. Hakk den fint og strø den over potetene i stedet for kruspersille, eller tørk den og bruk den som smakstilsetning i supper og gryter. Bekkekarse og engkarse kan også brukes på denne måten. Lavendel vokser ikke vilt i Norge, men sørover i Europa er den vanlig i både hager og grøftekanter. Lavendel har også blitt en av mine favorittsmaksettere. Smaken er ganske parfymert og litt uvant hos oss, men den kan brukes til nesten alt. Den egner seg bra til muffins og kaker som omtalt over, men er også velegnet til varm mat. Til kylling bruker jeg den på to ulike måter. Enten rørt inn i smør som jeg dytter inn under skinnet før jeg helsteker kyllingen, eller rørt inn i honning og penslet på kyllingfileter før grilling. Honning, lavendel, kanel og sjokolade er forresten en god kombinasjon å fylle et eple med før det bakes. Lavendel kan brukes både fersk og tørket. Den smaker forresten veldig godt sammen med jordbær. For meg blir det ikke sommer uten jordbær og lavendelsorbet. Også andre blomster kan brukes til sorbet. Ikke minst roser. Hakk opp masse roseblader og ha dem i sukkerlaken til en vanlig sorbetoppskrift sammen med litt sitron. Eventuelt kan du tilsette litt ekstra rosenvann om rosene dine ikke har nok smak i seg selv. Jo mer farge og duft en rose har, jo mer smaker den. Skjær bort det hvite på bladet nærmest stilken ettersom det kan gi en litt bitter smak. I boken Mat av ville matvekster av Beate Sliper finnes det en oppskrift på roseis kalt Afrodites fristelse med rødvin iblandet sorbeten. Denne kan virkelig anbefales videre. Også hyllesaften (se nedenfor) kan brukes til å lage sorbet av. Gelé er den siste søte fristelsen jeg skal nevne i denne sammenhengen. Lag gelé og ha i ulike blomster like før den stivner. Har du i blomstene for tidlig vil de bare synke til bunns. Ønsker du at blomstene skal vises enda bedre kan du lage en blank gelé ved hjelp av gelatinplater. Geleen kan serveres som egen dessert eller den kan f.eks. være et Afrodites fristelse. 21

22 Gressløk Allium schoenoprasum i blomst. Lavendelmuffins med syriner. Rødkløver Trifolium pratense. lokk over en ostekake. Bland gjerne bær og blomster for den ultimate sommerfølelsen. Blomster som drikke Blomster kan også nytes som drikke ikke bare i mat. Te er kjent for alle nyttevekstelskere. Og her kan man bruke nær sagt alle blomster som er helsemessig trygge. Kamillete er et velkjent helsetips for mange plager. Korsknapp er en vinner hos meg. Den foretrekker jeg å bruke fersk på våren/forsommeren. La den trekke ca. 10 min i varmt vann. Jeg har også sett at Arne Brimi har foreslått å bruke ryllik til te. Her er det bare å prøve seg frem og finne sin favoritt. Litt mindre kjent er det kanskje at man kan lage saft på blomster også. Lag en nesten mettet sukkerlake, og legg blomstene på store glass med litt sitronsaft og sitronskall. Tilsett sitronsyre i den varme sukkerlaken og hell alt over blomstene. La det stå kjølig i ca. en uke. Snu på glassene hver dag. Sil av og hell væsken over på rene flasker. Holdbarheten varierer med blomstene, og vil du ha saften til å holde seg lenge kan det være en idé å fryse den. Mjødurt og svarthyll er veldig godt egnet til saft. Begge har aromatiske og velduftende blomster som gir masse smak. Bland mjødurtsaften med champagne eller annen sprudlevin og server som velkomstdrink ved neste sommerfest. Isbitene har selvsagt blomster innfrosset. Eller hvorfor ikke lage selve serveringsbollen av is med blomster? Fyll bunnen på en stor bolle med vann og frys ned. Sett en mindre bolle oppi den første og hell vann og blomster mellom de to bollene. Den minste bollen må inneholde steiner eller annet tungt så den ikke flytter på seg. Når drinken skal serveres fjerner man begge bollene og heller punsjen i isbeholderen. Svarthyllsaften kan, i tillegg til å drikkes, brukes til sorbet som nevnt over, eller den kan brukes til å marinere jordbærene i. Vel bekomme! Jeg har dessverre ikke plass til detaljerte oppskrifter i denne artikkelen. Sjekk de nevnte bøkene eller ta kontakt med meg på e-post om dere ønsker noe konkret. Helt til sist en liten advarsel: Industrien har nå begynt å fremstille mel av lupiner. Det er for så vidt bra at man kan bruke en blomst som man ønsker å redusere bestanden av til mat, men nøtteallergikere kan reager på lupiner på samme måte som på peanøtter. Så pass på dette om du velger å bruke lupiner i mat selv, eller om du har industrimat som inneholder lupinmel, for pakkene er ikke merket med egne allergiadvarsler. 22

23 If you can t beat them eat them! En kulinarisk reise i den sorte gryte IV Kranglete tømmer Norges land har gjennom de siste 100 årene blitt beplantet med ulike bartreslag fra andre deler av verden først og fremst for tømmerproduksjon, men også for produksjon av pyntegrønt, juletrær, i leplantinger og som trær i hager/parker. Bare i skogbruket er det plantet ut 29 fremmede bartrearter (Øyen m fl. 2009b vedlegg 2). Vi har her valgt å ta for oss sitkagrana, som også er det mest omdiskuterte treslaget på grunn av den omfattende bruken. Sitkagran Picea sitchensis har sin naturlige hovedutbredelse langs Stillehavskysten fra nordlige California til Alaska (The Gymnosperm Database 2009), men sjekker man verdensutbredelsen (GBIF Data Portal 2009) ser man at treslaget per i dag faktisk har større utbredelsesareal i Europa enn i Nord-Amerika. Det stikkende, blågrønne bartreet kan bli opptil 700 år gammelt, og i Nord-Amerika finnes over 90 meter høye eksemplarer. Bare de som har besøkt urskoger på Nord-Amerikas Stillehavskyst vet hvilke ubegripelige dimensjoner dette dreier seg om. I Norge har vi foreløpig trær som er opptil 40 meter høye. Sitkagrana er lyselskende og trives best i god jord i mildt og fuktig kystmiljø. Derfor har den mest blitt plantet på Vestlandet, men den er brukt langs kysten helt til Nord-Troms. De første sitkagranene ble plantet i Norge i ca. 1870, og i ca til skogproduksjon (se Stabbetorp 2009 og SABIMA 2009). Fra 1950 spilte treslaget en viktig rolle i skogreisningen på Vestlandet. Sitkagran vokser raskere enn både gran og furu. Vi har i dag ca. 500 kvadratkilometer med sitkagranskog i Norge. I tillegg kommer et utall spredte trær og tregrupper. Derfor er sitkagran et økonomisk og økologisk betydelig treslag. Mange har reist langs Vestlandsfjordene og sett de mørke frimerkene i lauvskogsliene. Dette er ofte bestander med plantet sitkagran, og Landbruksmyndighetene har gjennom rause tilskuddsordninger fram til i dag oppfordret skogeierne til dette økologisk sett radikale treslagsskiftet. Sitkagran produserer frø i kongler fra 20 års alder og har blitt registrert å spre seg lett i mange områder nær eldre trær. Det er derfor et underlig scenario man kan lage seg i ekstremt fall: Sitkagran Picea sitchensis. ANNE MERETHE MATHISEN (kokk, tekst og heks) - REIDAR HAUGAN (foto, tekst og svartmaling) - 23

24 blandingsskog på Vestlandet med meter høy sitkagran som hovedtreslag i oversjiktet, ispedd mer skyggetålende innførte treslag som platanlønn, vestamerikansk hemlok og europeisk edelgran i undersjiktet. Vi får håpe at det ikke skjer, men dessverre er alle disse treslagene på sterk fremmarsj langs kysten vår. Det har vært en tøff diskusjon omkring hvilken kategori sitkagrana skal ha på Svartelista (Gederaas m fl. 2007). På lista fra 2007 ble bartrær ikke oppført, og SABIMA etterlyste raskt hvorfor de glimret med sitt fravær (Norges sopp- og nyttevekstforbund er medlem av SABIMA). Artsdatabanken engasjerte da forskere fra Skog og Landskap til å vurdere bartrærne. Dette endte opp i en ytterst forunderlig rapport (Øyen m fl. 2009a), som evaluerte svakheter i kriterier for svartelisting av arter, samt at den konkluderte med uenighet mellom forskere. I en annen rapport klargjøres kunnskap for 11 bartrearter som grunnlag for senere risikovurderinger (Øyen m fl. 2009b) det vil si de gjennomfører ikke den risikovurderingen Artsdatabanken bestilte. Som tilsvar fra SABIMA la leder Rune Aanderaa breisida til på spørsmål fra Naturvernforbundet: Skog og Landskap vil si at dette er uavhengig forskning. Vi mener at dette lukter svidd. Skog og Landskap hadde ingen problemer med å risikovurdere planter og blomster ut fra kriteriene i Svartelista. Men da det kom til treslag med stor økonomisk interesse, kan de plutselig ikke brukes. Her er det næringspolitikk som ligger til grunn. Det er tragikomisk når man får mistanke om at overordnet skogpolitikk forhindrer gode faglige vurderinger, og vi klarer vel neppe å spise all sitkagrana i Norge. Dermed, fra politikken til maten som i vårt tilfelle ble plantet på Trøndelagskysten av faren til en av artikkelens forfattere, i sterk opposisjon til en atskillig yngre utgave av vedkommende. Kilder GBIF (Global biodiversity information facility) Data Portal, søk Gederaas L, Salvesen I, Viken Å (reds.), Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. SABIMA (Samarbeidsrådet fra Biologisk Mangfold), Infoark om sitkagran datert Stabbetorp O, Sitkagran, Picea sitchensis. Artsdatabankens faktaark ISSN nr The Gymnosperm Database, conifers.org/pi/pic/sitchensis.htm. Faktaark om Picea sitchensis, søk Øyen B-H, Andersen HL, Myking T, Nygaard PH, Stabbetorp OE, 2009a. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte treslag i Norge. Erfaringer ved bruk av kriteriesettet for Norsk Svarteliste Forskning fra Skog og Landskap 01/09. Øyen B-H, Andersen HL, Myking T, Nygaard PH, Stabbetorp OE, 2009b. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge Økologiske egenskaper for 11 utvalgte arter. Viten fra Skog og Landskap 1/09 [Under trykking, versjon per ]. Svartelista Svartelista utarbeides av den norske Artsdatabanken Første utgave av Svartelista kom i 2007 Svartelista gir oversikt over arter som ikke er ønsket i norsk natur Artene er oftest innført av hagebruk, jordbruk, skogbruk, industri eller vegvesenet Artene er en trussel fordi de sprer seg ukontrollert i naturen og fortrenger hjemlige arter og økosystemer Svartelisteartene fører derfor til at naturen blir fattigere på arter 24

25 Smaken av sitkagran Sitkagran smaker omtrent som vanlig gran. I et opplyst øyeblikk synes vi å fornemme en liten positiv forskjell. Muligens i form av en anelse mer sødme. Opplever du det samme er det vel ingen grunn til ikke å ta for seg og oppfordre andre til det samme (se tidligere i artikkelen). Skulle du få lyst til å eksperimentere videre er det fritt fram. Vi har gjort oss noen negative erfaringer. Vi nevner her pesto, gelé og pinlig nok sitkagrankonglesaft. Våre positive erfaringer følger derimot nedenfor. Vel bekomme! Sitkagransnaps Legg en stor neve sitkagranskudd på et glass og hell over ei halv flaske vodka el. ca. 40 % sprit. La det stå i romtemperatur i timer. Du kjenner når det har fått nok smak. Sil av og hell over på flaske. Serveres iskald i små glass, som snaps. Sitkagran-vinaigrette Legg en neve sitkagranskudd på ½ l god, nøytral eddik. La den stå 7-10 dager og rist på glasset et par ganger i løpet av perioden. Sil av og varm opp i en kjele. Tilsett ca. 1 dl sukker. Vent til sukkeret er løst opp og smak. Synes du den er litt for sur kan du tilsette litt kaldt vann. Hell over på en pen flaske. Hvis du ønsker litt mer kryddersmak kan du tilsette en ts. sennepsfrø og noen sorte pepperkorn. Serveres som dressing til salat. For øvrig nydelig til friske asparges (eller unge geitramsskudd), eventuelt sammen med litt smeltet smør og en anelse salt. Sitkagranolje Ta en neve sitkagranskudd og hell over ca. ½ l nøytral olje (raps, mais, solsikke). La det stå kaldt i 5-7 dager før du siler av skuddene og heller oljen over på egnet beholder. Skal den stå en stund er det viktig at den ikke utsettes for lys og store temperatursvingninger. Alternativ Vi vil også tro at sitkagranskuddene egner seg i olivenolje sammen med for eksempel noen ramsløkblader. Vi vil da tro at granskuddene kan ligge et par dager ekstra. Denne har vi ikke prøvd enda, så vi kan ikke gå god for den hundre prosent. Hvis man eksperimenterer med ulike smakstilsetninger er det lurt å tilsette en smak (vekst) om gangen, slik at man får bedre kontroll over smak og styrken på denne. En liten ting til slutt hvis er du umoralsk nok til å like matsminke, ser det utrolig lekkert ut med en liten dråpe grønn næringsmiddelfarge (konditorfarge) i både oljen og vinaigretten. 25

sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer 3-2009 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer 3-2009 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 5 - nummer 3-2009 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund AUGUST INNHOLD årgang 5 - nr. 3-2009 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com HOT DRINKS Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com Ta med & lag selv Aromatisk te Te med appelsin og mynte Ingredienser til 1 tekopp: V appelsin 1 kvist frisk mynte 250 ml vann 1 ss

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

spiskammer Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley

spiskammer Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley fra Naturens spiskammer E Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley 003 Innhold Forord 008 Sanking av ville vekster 010 Før du starter turen! 011 Om boken 013 Sankeutstyr og oppbevaring 014 Sankekalender

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som er så giftig

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne.

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne. Ja takk, mer kake! Etter en årstid med lette salater og småretter er det tid for å ta en skikkelig kakefest. Her er sensommerens beste kaker! Oppskrifter hentet fra boken «Det norske kakebordet» av Hege

Detaljer

Oppskrifter på fristende julegodteri

Oppskrifter på fristende julegodteri Brownies med karamell Oppskriften passer til ca. 6-8 personer Oppskrifter på fristende julegodteri 100 g mørk sjokolade 2 egg 2 dl sukker 1 dl hvetemel 1 dl kakaopulver 1 knivsodd salt 1/2 ts bakepulver

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

Snøfrisk. En ost med mange muligheter

Snøfrisk. En ost med mange muligheter Snøfrisk En ost med mange muligheter Snøfrisk er en serie med fersk kremost med myk smørbar konsistens. Snøfrisk er laget av 80 % geitemelk og 20 % kufløte. Smaken er frisk og syrlig med karakteristisk,

Detaljer

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på:

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på: Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com * HVAM DEILIGE DRIKKER Friske tørsteslukkere du kan lage selv LIER SØR*/NORD HOLMESTRAND Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge

Detaljer

Månedens resept/idé Figur marsipan

Månedens resept/idé Figur marsipan Månedens resept/idé Figur marsipan Condifa har en veldig god spisemarsipan med en ikke for bitter, fin rund mandelsmak. Den inneholder 43 % søte spanske mandler. For å komme frem til denne typen spisemarsipan,

Detaljer

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES Piano er en serie desserter klare til å nytes og som passer for enhver smak. I denne brosjyren gir vi deg tips om

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Friske fristelser i NORGE

Friske fristelser i NORGE Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com * HVAM URTETID LIER SØR*/NORD HOLMESTRAND Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge VESTBY RYGGE ØST/VEST

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) IS-1206

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) IS-1206 Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com IS-1206 Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som

Detaljer

Kakebunn uten egg Du trenger av råvarer: Slik baker du denne kakebunnen:

Kakebunn uten egg Du trenger av råvarer: Slik baker du denne kakebunnen: Kakebunn uten egg Jeg fikk spørsmål fra en av mine fantastiske lesere om jeg hadde en oppskrift på kakebunn uten egg da de hadde eggalergi i familien. Jeg begynte å søke litt da jeg ikke hadde oppskrift

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

Matshow Elverum 8 August

Matshow Elverum 8 August Matshow Elverum 8 August Under Jakt og fiskedagene i Elverum skal det være et DRM show på 1 time som skal vis koketekniker og nye smaker av vilt. Alle oppskriftene er til 4 personer. ROUGE Corporation

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Julemiddager som imponerer. uten stress

Julemiddager som imponerer. uten stress Julemiddager som imponerer uten stress Julelaks med pepperrotkrem og frisk salat Tid til å være sammen Alle middager trenger ikke være så vanskelige. Du får en perfekt laks i stekeovnen, en delikat rett

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

Chevre. Norsk Chevre frå Haukeli

Chevre. Norsk Chevre frå Haukeli Chevre Norsk Chevre frå Haukeli Norsk Chevre frå Haukeli er laget av geitemelk fra Haukeli og finnes i to varianter; naturell og hvitmugg. Chevre frå Haukeli naturell er en kremost som har en frisk, syrlig

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 1-8 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 1. BOLLAR MED PESTOFLØTE RIGATONI Ingredienser 1 pakke Hälsans Kök Bollar 300 g rigatoni Pestofløte 100 g grønn pesto 2 dl matlagningsfløte Salt og pepper Kok pastaen

Detaljer

KOSESTUND. når du fortjener det

KOSESTUND. når du fortjener det KOSESTUND når du fortjener det SPA Ostekjeks med urter 4 porsjoner 100 g smør 100 g revet, vellagret ost, f eks sveitser- eller jarlsbergost 100 g hvetemel 1 knivsodd kajennepepper 2 ts finhakket rosmarin

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Lag deilige retter med egg!

Lag deilige retter med egg! Vær med på å feire Verdens eggdag fredag 10. oktober: Lag deilige retter med egg! Egg i hele verden Egg spises over hele verden, i alle kulturer, i fattige såvel som i rike land. Egget gir menneskekroppen

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

en hyllest til lammet! / oppskrifter

en hyllest til lammet! / oppskrifter 2 En hyllest til lammet! En økologisk kokebok med 102 lammeretter for alle årstider! Rune Kalf-Hansen Foto: Charlotte Gawell Oversatt av Tone Bøstrand 3 Min lammekokebok Jeg har skrevet til min far i København

Detaljer

LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT!

LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT! LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT! LAKS OG ANDRE FRISKE FRISTELSER TIL GRILLEN Sjømat er enkelt å tilberede. Fisken er alltid mør, det gjør den særlig godt egnet til grilling. Her er noen enkle tips og

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter?

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter? Hei alle sammen Da er september også forbi, og ting som dagsrytme, grupper, faste aktiviteter begynner å sitte i hverdagen. Vi jobber mye med reglene våre, og snakker en del om hva vi skal gjøre når f.eks.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

gourmet-klubben.com 30. April 2005 (Sissel og Hans Petter)

gourmet-klubben.com 30. April 2005 (Sissel og Hans Petter) gourmet-klubben.com 30. April 2005 (Sissel og Hans Petter) Mojito Valnøttbrød m/hvitløkssmør Brie i sprødeig med daddelkompott, macadamia nøtter og røkelaks Petit Bourgeois Sauvignon 2004 Grønn asparges

Detaljer

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen).

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen). Blomkålgrateng 30 min Dette trenger du til 4 porsjoner 1 kg blomkålbuketter 0,5 ts muskat 60 g gulost, revet 25 g smør 25 g hvetemel 3 dl melk salt og nykvernet pepper 2 ss griljermel Slik gjør du det:

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 25-32 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 25. FRUKTIGE GRANOLAMUFFINS MED FITNESS 2,4 dl siktet hvetemel 1,7 dl fullkornsmel 2 ts bakepulver ½ ts salt ½ ts kanel 2 store egg 1,7 dl brunt sukker 1,2 dl

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 42-49 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 42 GRANATEPLE MORGENKICK 1 granateple 1 glass bringbærcultura 2 ss FITNESS Rens ut frøene fra granateplet og ha det i en bolle. Hell i bringebærcultura og topp

Detaljer

Vegetarbloggen.com. Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58. Jippi! Baking. uten egg

Vegetarbloggen.com. Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58. Jippi! Baking. uten egg Vegetarbloggen.com Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58 Jippi! Baking uten egg Oslo Vegetarfestival 2012 Sitronkake Ingredienser Kakebunn Lemon curd Pynting og montering 3 sitroner 3,5 desiliter soyamelk

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM

INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM ekte marsipan MANGE MULIGHETER 50% M A N D L E R Ekte marsipan, ekte nytelse. INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM 50% M A N D L E R Ekte marsipan, ekte nytelse. én marsipan

Detaljer

Vi tester BiB-viner til påsketuren

Vi tester BiB-viner til påsketuren Vi tester BiB-viner til påsketuren Selvsagt må det bli noen gjentakelser, så lenge vi gjerne presenterer noen BiB-viner så vel til jul som påske. J. Moreau. Hvitvin Tariquet nahe Riesling, hvitvin MezzoMondo

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Bærsorter og opptriger

Bærsorter og opptriger Bærsorter og opptriger Å prøve en eller flere bærsorter som du ikke kjenner smaken til og er vant til, kan gi positive overraskelser. Og husk på at det ikke er noe i veien for å bruke andre bærsorter enn

Detaljer

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner HØS inspirasjon Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner TA FOR DEG AV HØSTEN Sett deg ned i en blåbærtue og spis deg mett og

Detaljer

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com ANTIPASTI Italienske forretter du kan lage selv Til å ta med & nyte marche-restaurants.com (Fylte sjampinjonger) Funghi ripieni 200 g store sjampinjonger, brune eller hvite 10 g bladpersille 1 egg 25 g

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

[enkelt] FRA SYLTING TIL DESSERTER - DET ER BLITT MYE ENKLERE

[enkelt] FRA SYLTING TIL DESSERTER - DET ER BLITT MYE ENKLERE [enkelt] FRA SYLTING TIL DESSERTER - DET ER BLITT MYE ENKLERE ENKELT, DELIKAT OG VELSMAKENDE... Sylting, deserter eller begge deler. Våre to alt i et produkter - Gelesukker Multi og Syltesukker gjøre det

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1 Mat fra naturen vg 1 1 Læreplanmål Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Dagens program I dag skal vi lære å lage ulike båltyper, koke

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Nye supper med dypere smak

Nye supper med dypere smak Nye supper med dypere smak Det eneste disse suppene mangler er deg BAMA Culinary Team har laget fire gode supper med en konsistens og en smak som gjør at de står godt på egenhånd. Like viktig har det vært

Detaljer