Trampsjefen har ordet

Transkript

1 Tramp nr Den nye Trampsjefen har ordet 2 Redaktørens betraktninger 3 En stor takk til Carl Emil jr. 4 Hyggelig punktum for året Juletrefesten En gastronomisk rundreise med henry Notaker 7 Skåltale og humor av Wilhelm Bøe 8 Det siste veterantreffet 10 Da Beatles ruslet i fotgjengerfeltet over Abbey Road 10 Feiringen av vår 85-årsdag 12 To nye medlemmer: Simen Bang Hansen og Johan J. Petersen 24 The bastard son Richard Horton 26 Foredrag om Tristan da Cunha, av Oddbjørn Monsen 28 Ragnar Kvam, om Shackletons ukjente ekspedisjon 32 Litt om vårt gamle medlem; maleren Hanrik Backer 34 Generalforsamling og utdeling av Den Utgåtte Støvels Orden 38 Foredrag av Ulf Prytz 40 Foredrag av Johan Petersen, om familieseilas med Christiania 42

2 Trampsjefen har ordet Kjære trampebrødere Det er med den største ærbødighet, jeg tar dette oppdraget og skal prøve å gjøre mitt for å prøve å lytte til dere alle! Mange takk for tilliten dere har gitt meg, og takk til styremedlemmene som sitter videre, og gratulerer dere som ble valgt på årsmøtet. Å hoppe etter osv er ikke den letteste oppgaven! Samtidig så er det ikke nødvendig med noen revolusjoner, her i Cluben, eller nære brannslokkinger som må til. CEP og hans styre har drevet klubben støtt, og som regnskapet også viser er økonomien den aller beste. Mange takk for det engasjementet og jobben som dere i styret har gjort! I 2007 hadde jeg fått mer en nok av å sitte i styret, etter seks år. de siste årene med ansvar for utvendig oppussing sammen med Petter. Har vel ikke etter dette vært så veldig klar for nye store oppgaver i styret, men heldigvis har vi mennesker evnen til fortrenge det negative! Som en del kjenner til så har jeg gått av som sjef og solgt driftsselskapet mitt, og etter planen skal det gi meg bedre tid og overskudd til mer sosial aktivitet. De siste årene har mitt oppmøte i klubben vært dårlig, med årsak i for mye jobb. Men nå som bonde og Trampsjef, håper jeg å kunne bidra positivt, for Cluben skal leve seg til hundre og hundrede til! Så var det meg å mitt styre da, jeg er veldig glad for at dere har stemt inn de jeg ønsket. Håper og tror at dette styret, med en del helt nye medlemmer, kanskje vi sammen kan finne frem til noen ting vi kan forbedre. Thor H. Haraldsen Trampsjef 2

3 Redaktørens betraktninger Ja, da er nok et årsmøte tilbakelagt, og kort oppsummert ser det ut til at alt er på stell med både hus og Club, og at de som har sittet ved roret de siste årene har gjort en fin innsats for Cluben sin. Nå er det kommet inn nye karer i styre og stell som skal drive skuta videre etter ferdig oppstukket kurs, slik at vi kan fortsette den trygge seilasen slik vi så gjerne vil ha den. Årets generalforsamling gikk smertefritt og greit, akkurat slik vi ønsker at den skal være. Riktignok var det ting som måtte diskuteres, forslag som skulle luftes og vurderes, avstemninger som skulle tas, men de helt store bølger unngikk vi, og enigheten var stor blant majoriteten av våre medlemmer om hvordan vi ønsker å ha det i Cluben vår. Det er vår i luften og vi går en deilig tid i møte. Vi går mot lengre dager og kortere skjørt som jeg pleier å si når vinteren slipper taket. Jo, vi har mye å glede oss til, både utenfor og innenfor Cluben. Men det er ikke bare styreposisjoner som er ledige på markedet i disse tider. Også vår reisekomité, som har bestått av Alf G. Andersen og Anders Lorange, legger inn årene. I skrivende stund avvikler de en tur til Berlin, og årets Ut i Det Blå blir deres siste bidrag. Deretter er det duket for nye og friske krefter. Er du en av dem som kunne tenke deg å ta opp stafettpinnen, så er det bare å kontakte styret og melde din interesse. Et par friske karer med god fantasi er det vi trenger. Vår bibliotekar, Jon Jørgensen, er nå ferdig med gjennomgang av alle våre bøker, og han har digitalisert en komplett oversikt. Denne vil bli lagt ut på våre nettsider etter hvert. Også konservator Espen Wæhle har digitalisert og registrert Våre Samlinger, så nå er alle opplysninger og detaljer sikret for etterslekten! Så karer, kos dere.. Alt er på stell i TC..! Gorm G. Lund Redaktør 3

4 En stor takk til Carl Emil Etter seks år i sjefsstolen takket Carl Emil for seg. Cluben er han stor takk skyldig for den store og uegennyttige innsatsen han har ytet i disse årene. Det er ikke mange som har tid, råd, anledning, interesse, kjærlighet til Cluben og vilje til å jobbe så mye for at alle vi andre medlemmene kan komme og gå når vi ønsker, og nyte godt av et vel organisert og dekket bord på alle plan. Vel blåst junior og takk for innsatsen! Hyggelig punktum for året 2012 Den 31. desember, klokken 12 på formiddagen, åpner Cluben dørene for siste gang det året. Trofaste Tore på kjøkkenet har kaffe, kaker og sprudlende dråper klar slik at vi kan ta en liten pust i bakken, reflektere over året som gikk, og ønske hverandre et godt nytt år. Dette er en hyggelig tradisjon som vi bør holde fast ved. Assisterende trampsjef Gorm sa noen oppsummerende ord og takket for nok et Clubår uten store problemer, men med mye latter og hygge. Denne gang hadde vi faktisk to små gjester til stede også. To kjekke sønner, av to kjekke trampbrødre, som fikk være med og skåle (i brus selvfølgelig..!) for året så lå foran oss. 4

5 5

6 Juletrefesten 2013 Alltid like hyggelig å møte barn og barnebarn, stolte foreldre og besteforeldre og oppleve hvor store de små er blitt siden vi så dem på forrige års arrangement. Tradisjonen tro hadde Tore ordnet alle detaljer. Vi blir virkelig skjemt bort av denne mannen. Han husker alle detaljer som skal til for at voksne og barn kan ha en hyggelig ettermiddag. Pølser, boller, krumkaker og brus gled ned på høykant, og John Jacobsen og Carl Emil hadde ordnet med film om Blekkulf. Festkomiteen hadde ordnet med ikke mindre enn to tryllekunstnere, både vår faste tryllekunstner, Davido, og en liten 12- årig assistent som går sin læretid hos den garvede magiker. Etter mye roping på julenissen, kom sannelig han også innom en tur og delte ut poser til de små. Det er ikke mange steder man kan oppleve en gammeldags juletrefest i dag hvor tv og datamaskiner tilbyr tegnefilmer døgnet rundt. At vi i Travellers Club kan tilby våre yngre generasjoner dette, og at de gleder seg og ønsker å være med på dette, skal vi være fornøyde med. Det føles nemlig trygt og godt å vokse opp med noen juletrefester i bagasjen 6

7 En historisk gastronomisk rundreise Den mangeårige NRK-profilen er en mann som selv har reist mye i sitt liv, og han startet tidlig, men denne kvelden var det en reiseskildring i kokebøkenes og matoppskriftenes verden vi fikk være med på. Henry Notaker tok oss med helt tilbake til den mørke middelalder og belyste hvor enorm forskjell det var på over-klassen som hadde anledning til å fråtse i de underligste lekkerier, og allmuen som ikke bare måtte ta til takke med de lille de fikk tak i, men ofte hadde så lite mat at de døde av sult. Kokkene i overklassene hadde ingen høy status i eldre tider, til tross for at de kunne fremtrylle de mest elaborerte retter. Man hadde et dualistisk forhold til mat. På den ene siden ønsket man flotte retter, men på den annen side var fråtsing, gula, en av de syv dødssynder, og religionen hadde sterk makt over menneskene på den tid. I Dantes inferno beskrives hvordan djevlene er kokker og de tilberedte overdådige retter av mennesker. De stekte syndere på spidd tredd inn på fryktelige jerngafler, lar dem syde i store jernkar, de denges med store sleiver og steker i sitt eget fett. Her ble laget ågerkarler stekt i fett, mordere marinert i hvitløk, kvisete og rynkete skjøger tillaget som vilt, helstekte kjettere og svarte munker i urtesaus En annen ting var at i de eldste kokebøkene, fra 1400-tallet, har de ikke nøyaktige mål, eller koketid. Man brukte verdier som en klype, en dersj eller så meget salt som kan rummes på en to-skilling. Koketiden kunne beskrives som så lang tid det tar å fremsi tre Ave Maria, eller åtte Pater Noster. Kokker var heller ikke skrivekyndige på den tiden, så oppskrifter ble tatt vare på av andre, som da fikk æren for dem. Mange kjente forfattere har også skrevet ned kokebøker og oppskrifter, som for eksempel Henry Dumas, Theophile Gautier, Knut Hamsun, Salvador Dali og Baudelaire, som uttalte at en måte å trøste seg selv på, er å lese en kokebok!. For oss, som er reisende folk, kan faktisk kokebøker fylle ut den informasjonen vi får av reisebøker. Sjokolade er nesten alltid god i Spania. Den beste lages av nonnene, som er storartede konditorer og tilberedere av søtsaker.. er jo en nyttig opplysning når man er på de kanter. Dessuten har de morsomme navn på søtsakene sine: Tocino de cielo (himmelflesk), eller Cabello de àngel (englehår), Bocaditos de monja (nonnemunnfuller) eller hva med Pets de putain (hore-fjerter!) I vårt eget land er det vel Hanna Winsnes og Schønberg Erken som i første rekke representerer 1800-tallets oppskrifter og kokebøker. Man tager er jo blitt et begrep etter Winsnes. Det var et artig og annerledes foredrag i vår reiseklubb, og Notaker var et hyggelig bekjentskap. Som reisende fant selv, skal vi ikke se bort fra at han kan stikke innom oss også ved en senere anledning. 7

8 A furniture dealer from Dublin, decided to expand the line of furniture in his store, so he decided to go to Paris to see what he could find. After arriving in Paris, he visited with some manufacturers and selected a line that he thought would sell well back home. To celebrate the new acquisition, he decided to visit a small bistro and have a glass of wine. As he sat enjoying his wine, he noticed that the small place was quite crowded, and that the other chair at his table was the only vacant seat in the house. Before long, a very beautiful young Parisian girl came to his table; asked him something in French (which Murphy couldn't understand); so he motioned to the vacant chair and invited her to sit down. He tried to speak to her in English, but she did not speak his language. After a couple of minutes of trying to communicate with her, he took a napkin and drew a picture of a wine glass and showed it to her. She nodded, so he ordered a glass of wine for her. After sitting together at the table for a while, he took another napkin and drew a picture of a plate with food on it, and she nodded.. They left the bistro and found a quiet cafe that featured a small group playing romantic music. They ordered dinner, after which he took another napkin and drew a picture of a couple dancing. She nodded, and they got up to dance. They danced until the cafe closed and the band was packing up. Back at their table, the young lady took a napkin and drew a picture of a four-poster bed..! To this day, Murphy has no idea how she figured out he was in the furniture business 892 Wilhelm Bøe 8

9 9

10 Veterantreffet 2012 Vi har mange gode tradisjoner i Travellers Club. Veterantreffet er en av disse. En gang i året inviterer Trampsjefen alle som har vært medlemmer i 25 år eller lengre til lunch i våre lokaler. Tradisjonen ble visstnok innført av tidligere trampsjef Amund Lorange, vi tror tidlig på 1980-tallet. I år møttes veteranene fredag 30. november, omkring klokken 12. Da de fleste hadde kommet, samlet vi oss ved det runde bord, og gikk vi sammen gjennom listen over våre veteraner. Siden i fjor har vi mistet tre, de ble minnet på hvert sitt vis. Veteraner som ikke var til stede ble nevnt, og vi delte opplysninger og hilsninger. Rolf Pettersen hilste møtet fra sitt kjøkkenbord på Nesøya, der han gjerne mottar besøk. Hans Gran hilste fra sitt Gran Canaria, mens Thor Aasland kunne bringe hilsen og siste nytt fra Carsten Due som er innlagt på Ullevål. Stein Juell Voss kom ens ærend fra Sverige, mens Per Holter-Andersen stoppet innom på vei fra Kristiansand til Krim. 10

11 Tore hadde som vanlig full kontroll på kjøkkenet, og disket opp som seg hør og bør, med musserende, smørbrød, kake og kaffe. Denne gang laget han alle smørbrød selv, for som han sa: Når jeg bestiller fra catering, blir karbonade, røkelaks og reker spist først. Så sitter vi igjen med rester, som går rundt og rundt. Derfor lager jeg denne gang bare godbiter, så får alle det de vil ha Slik ble det. Makan til gode smørbrød har vi sjelden fått. På storskjermen viste trampsjefen historisk film fra Tramplaget anno 1970, og fra Bjørn Reeses grønlandskryssing på tidlig 60-tall. Vi så også på bilder fra de siste ti års veterantreff. Og tok årets bilde. Fotografen må opp på bordet for å få riktig vinkel og utsnitt! Men å balansere er trampsjefens minste kunst, og noe han trener på hele tiden. Da trampsjefen måtte forlate selskapet for å hente barn og lignende utpå ettermiddagen, var stemningen fremdeles høy, for ikke å si stigende. Vel blåst, veteraner, og vel møtt neste år! Veteraner som var til stede (i ansennitetsrekkefølge); Arild Krabbe- Knudsen. Bjørn Reese, Arne Nord, Stein Juell Voss, Stian Sundt, Henning Øverås, Wilhelm Bøe, Leif Reymert Evensen, Per Holter-Andersen, Per Steffensen, Jan Robert Søderstrøm Einar Jørgensen, Hallbjørn Hareide, Christian Heiberg, Thor Aasland og Sven Erik Westbye Dette er han.. som alltid står på henda for oss; Le Chef Tore Oseberg! 11

12 Vi hadde for en tid tilbake et foredrag om fotografier som er blitt stående som ikoner og referanser i historien. Ett slikt bilde, som vi alle kjenner, er Beatles i fotgjengerfeltet i Abbey Road. Da er det artig å plutselig komme over andre bilder som ble tatt i samme forbindelse. Her er noen eksempler på akkurat det. Først et par hvor de forbereder seg og venter på at det skal bli klart for biler og så et bilde da de ruslet tilbake igjen. 12

13 Og når vi først snakker om fotografier ser vi her et eksempel på hvor galt det kan gå når man har hastverk med å rekke deadline til trykkeriet, og i farten klarer å sette inn feil fotografi til artikkelen. Denne er sakset fra selveste Aftenposten tidligere i år. Og selv om vi i redaksjonen ikke kjenner Nasheed Nenshi, den nyvalgte ordføreren i Calgary, verken privat eller av utseende, så har vi en svak mistanke om at Aftenposten i dette tilfellet har bommet bittelitegrann. 13

14 Vår 85 års bursdag i sjenerøsitetens tegn Lørdag den 26. januar ble vår 85-årsdag markert med brask og bram. Festkomiteen hadde program allerede fra klokken 12 formiddag, med en innholdsrik utflukt til Bygdøynes, med ledsagere. I samarbeide med vårt medlem Espen Wæhle var det lagt opp til en spennende runde. For det første: Gratis parkering! Deretter et raskt besøk i Frammuseet, hvor hele selskapet ble geleidet ned i kjelleren og gjennom Nordvestpassagen som tunellen mellom Fram og Gjøa er blitt døpt. Vi slapp derved inn bak kulissene i det nye og ennå ikke åpnede Gjøabygget, og en sjarmerende ung mann viste oss rundt. Han skal forresten selv en tur over Grønland neste år. Han og en kamerat vil prøve å gå den krevende ruta til Fearnley, Den glemte Grønlandsekspedisjonen. Kanskje kommer han i Cluben og forteller om den senere..? Etter en runde med Fram gikk turen over plassen til Kon Tiki. En engasjert og dyktig dame fortalte oss om en herre ved navn Thor Heyerdahl og det var jo hyggelig! Så beskuet vi Ra-flåten før vi igjen krysset gårdsplassen til Norsk Maritimt Museum (Sjøfartsmuseet) hvor Espen er sjef og står ved roret. Han kom med noen interessante ord om norsk sjøfart 14

15 gjennom tidene, om spennende utgravninger og restaureringer, og hvordan han ønsker å lage et levende museum. Kjenner vi Espen rett, så fikser han nok det! Gnisten kalles resepsjonssjefen, fordi det var hans yrke før, men han kan mer enn sin morsekode. Han er også berømt for sin ertesuppe, ledsaget av ferskt, lunt landbrød, og det var det vi fikk servert til lunsj. Deretter ruslet vi ut i båthallen hvor lyrikeren Marius trollbandt oss med fløytespill, trekkspill og sjømannssanger. Vi fikk til og med bli med på et par shanty er, før vi krabbet inn i bilene og satt kursen mot Tigerstaden. Hjem for å skifte til aftenantrekk. 15

16 Mørke dresser og blankbørstede smokinger med ordensbånd og æresbevisninger på jakkeslaget satt rammen rundt det som skulle bli en stor aften. Langbordet var dekket til 48 herrer, dekorert med utvalgte gjenstander fra Våre Samlinger og sjampanjen perlet i glassene mens forventningene steg. Det ble slått fem glass på skipsklokken og Trampbrødre og utenlandske gjester benket seg. Trampsjefen åpnet med en flott tale, hvor han på sin sedvanlige elegante måte belyste litt av vår historie, takket våre forgjengere for at vi kan ha det så flott som vi har det og han avsluttet med en fornøyelig liten historie om hvordan man fremdeles kan dra på tramptur og oppleve underlige ting, selv i vårt eget nærområde. Festkomiteens formann, Gorm Lund, var også kveldens toastmaster. Hans tema var at mye av Clubens fortid og nåtid står i sjenerøsitetens tegn. Alt vi ser rundt oss er gaver sa han. Og i forbindelse med jubileet har flere av brødrene også kommet med gaver. Den musserende vin vi nå nyter, og rødvinen vi skal ha litt senere, er en gave fra vårt medlem Jon Jørgensen. Applausen braket, og vi satt tenna i en nydelig hummer termidor og skyllet det ned med Gustave Lorentz, en musserende Cremant d Alsace. Vår faste pianist, Angel, tilbringer vinterne i Nice, men da han hørte at vi skulle ha jubileumsfest, tok han fly ens ærend til Norge for å spille for oss denne kvelden. Det er sjenerøst det! Konfreansieren var i det lyriske hjørnet og mens hummertallerknene ble båret ut fremførte han noen limericks han hadde forfattet en sen aftenstime, og som han håpet ville gi et humoristisk glimt av hvordan Cluben ble startet. De lød slik: 16

17 It started way back in Norway. With some Tramps who had travelled, one more way. Eighty five years ago they started this show and the tramps poured in our doorway. - You must be a real Globetrotter An old diamant-digger did utter. - And a curious bloke,.. and pref rably broke Said a skinny old guy, with a stutter. - You simply must love to travel. Said a man with a voice like gravel. - cause to live in a house makes you week as a mouse. You must really get out there - and ravel..! Theese guys started: the Travellers Club. With their dinners - and generous pub. Where the stories were told by the young and the old, and their stories could get a good rub. Now eighty five years have past. And this club will last - and last. Cause we love Josefine, she s not angry or mean So we ll celebrate this with a blast! Deretter ble hovedretten båret inn; stekte andebryst(er) med en himmelsk saus, sauterte grønnsaker og snertne små poteter, ledsaget av Tommasi Apassimento Graticcio rødvin. Enda mer sjenerøsitet! utbrøt konferansieren. Legg merke til glassene vi drikker av. De er helt nye, de bærer vår logo og de er alle en gave i anledning dagen. De er skaffet tilveie av Leif Schwabe og betalt av Lauritz Sømme, Christian Dinger og Christian Heiberg. La oss se om de virker. Og det gjorde de Den verste sulten var stagget, og høvding Arne Zettersten overrakte gave og hilsninger fra våre trampkamerater i Malmö. Etter ham skulle egentlig formannen for Eventyrernes Klubb i København ha sagt noen ord, men bare dager i forveien hadde han blitt syk, og var derved forhindret fra å komme til festen. Første overraskende kunstneriske innslag var Marius Løkse. Den samme som hadde underholdt oss på Bygdøy. Han åpnet med å spille på en middelaldersk leirfløyte. Deretter urfremførte han en sang og musikkstykke han hadde komponert til oss i anledning vår bursdag! Den handlet om den gamle nordlandsbåten Havsula og den gikk slik: 17

18 Marius svinger hatten til hilsen, om bord på nordlandsbåten Havsula Til Travellers Clubs 85-års jubileumsdag Tekst og melodi: Marius Løkse Havsula riding the wave so brave sailing wild waters with ease, with ave... free as the gannet bird, flies on her wing... Ref: Havsula song goes bright and strong Heave away up, pretty gal come along!... Swift swing wing, bonny boat, and sail the giddy gail! Slender and smooth trough the water she flows twisting her body from toe to nose... Ref: Havsula song goes bright and strong Heave away up, pretty gal come along! Lines, are fine, her planks they shine Linen oil and tare, they have kept her young Ten dozen years and still going strong... Sing: Ref: Havsula song goes bright and strong Heave away up, pretty gal come along... Red square cotton wing, come along, swing, sweetie mine, swing! Rolling home, fly, giddy gull, eager and keen Clinker build beautiful ballerine... Sing! Ref: Havsula song goes bright and strong Heave away up, pretty gal come along... Clinker built beautiful ballerine Bowline and sheet and bras, they are tight Brushing her way all through the night... Ref: Havsula song goes bright and strong Heave away up, pretty gal come along! 18

19 Marius Løkse Høvding Arne Zettersten, Malmö Jan Lindberg, Göteborg Juhani Erma, Finland Helge Strøm-Olsen (gjest fra Malmö) Fred Goldberg, Stockholm 19

20 Marius fikk applaus og hurrarop, boken Alltid Underveis, en konvolutt med honorar, en flaske sjampanje og jubileumsutgaven av Tramp som takk for innsatsen. Etter ytterligere en runde med andebryst(er) reiste den nyvalgte ordförande Jan Lindberg fra TC Göteborg seg og hilste fra sin klubb, overrakte gave og utbrakte en herlig skål. Deretter beordret konferansieren alle mann fra bordet, med beskjed om å ta på frakker og yttertøy. Alle ble kommandert ut og over på den andre siden av gaten hvor han fortalte at vårt nå avdøde medlem Carl Emil Petersen hadde som ønske at de gamle freskene på Josefine s fasade skulle restaureres for hans regning! Sjenerøsitet nok en gang. Mens vi sto og så opp mot fasademaleriene, ble de plutselig belyst. I all hemmelighet har dette restaureringsarbeidet blitt utført, og nå lyser fasaden mot oss på mørke kvelder. Det var stemningsfullt og vakkert, og Josefine fremstår nå enda vakrere en tidligere, takket være den sjenerøse Carl Emil, hans arvinger og Gorm som har rekonstruert og malt dekorasjonene. 20

21 Nok en overraskelse var skuespilleren og radiostemmen Morten Røhrt. Vakkert antrukket i smoking fremførte han med sin sonore røst festprologen som Herman Wildenvey skrev til Travellers Clubs 25 år jubileum. (Gjengitt i forrige utgave av Tramp.) Også han ble overøst av takk og gaver, før vi kastet oss over desserten; Creme de Citron, uforutsett ledsaget av kransekake som Tore på kjøkkenet spanderte! Sjenerøst Neste taler var Juhani Erma, presidenten i Travellers Club Finland. Da han var ferdig, toget det inn ni smokingkledde herrer som tok oppstilling ved bordenden. De bukket, gratulerte oss med dagen og tro til med flerstemt sang så det runget i veggene. Trampsjefen ble beordret frem og satt på en stol som gutta løftet over hodet mens de sang; Gubben er gammal Høyt der oppe satt vår formann, smilte og tok i mot hyllesten på våre vegne. Det vanket Bellmanviser, Piet Heins ølgrukk, finske halvan og mye annen vakker sang, før også denne fargerike overraskelsen trakk seg tilbake med gilde gaver i form av en kasse sjampanje, bøker og jubileumstramp. Dette var herrer fra Guldbergs Akademiske Mannskor, som er et av de aller beste korene vi har i Norge i dag. Stemningen var blitt høy og euforisk da Stockholmsklubbens representant, Fred Goldberg, fikk ordet. Han avleverte hilsninger, gratulasjoner og en mengde bøker i gave, som vil bli å finne i vårt bibliotek. Deretter ble kaffen servert. Vår intendant, 21

22 kokk og gode medlem Tore Oseberg mente at han ikke kunne servere kaffe uten den var ledsaget av en Cognac. Derfor hadde han i all sin sjenerøsitet spandert Cognac på alle de tilstedeværende. Den løsnet på tungebåndet, og sjelden har vel Trampsangen runget vakrere i våre lokaler. Siste kunstneriske innslag var vår kosepianist Angel Boiadjiev. Ikke mange vet at han har en topp musikalsk utdannelse fra Pleven i Bulgaria. Han har spilt over alt i Norge i mer enn 30 år, og de siste årene også som fast pianist ved utdelingen av Nobels Fredspris. Nå slapp kveldens konferansier ham til med en liten minikonsert. Vi satt mette og fornøyde rundt bordet og nøt et vakkert stykke Bulgarsk folkemusikk før vårt medlem Jan Erling Haugland avsluttet måltidet med å takke for maten. Som siste innslag ved bordet delte Clubsekretæren ut den nye matrikkelen, og redaktøren delte ut medlemsbladet Tramp. Det var en uvanlig tykk jubileumsutgave på hele 60 sider, hvor han hadde samlet masse stoff om Clubens tilblivelse, historie, anekdoter, om samlingene, om hvordan vi fikk Josefine og masse annet spennende innhold. En så omfangsrik utgave ville normalt ha sprengt budsjettet, men mange medlemmer hadde sjenerøst latt seg overtale til å sponse med en støtteannonse, så vi kom i mål også der..! I firetiden om morgenen forlot den siste Tramp Clubens lokaler, og han hadde nok den samme gode følelsen som alle oss andre at vi gjennomførte feiringen av vårt jubileum slik en 85-års dag skal feires. 22

23 23

24 To nye medlemmer! Under vårens opptaksprøve var det to applikanter som hadde hengt på tavlen og hadde nok fremmøtedager til å bli invitert til den siste og avgjørende test for å se om dette var menn av rette slaget. Begge kom seg gjennom nåløyet og kan nå kalle seg fullverdige medlemmer av Travellers Club. Den nye ballotten, med Petter Nørholm i spissen, gjorde en meget god jobb, og stemningen var til å ta og føle på. Applikantene fikk gjennomgå slik applikanter skal gjøre og her har vi dem: Simen Bang Hansen Filmprodusent Født 4. juni 1966 Medlemsnummer 1121 Faddere: Thomas Lien og Carl Emil Petersen Telefon: simen@bang-hansen.no Simen blir av sine faddere beskrevet som:..en bra mann med meget humor. En fyr som liker å reise og er opptatt av gode historier og spesielle skjebner.. Johan Jørgen Petersen Skipper Født 26. januar 1969 Medlemsnummer 1122 Faddere: Gorm G. Lund og Carl Emil Petersen Telefon: johanjpetersen@gmail.com Johan blir av sine faddere beskrevet slik:.. en ekte farende fant som aldri velger enkleste vei på sine reiser. Han skal visstnok være noenlunde hederlig.. og begge faddere er enige om at han er av den typen medlemmer vi trenger i vår Club. Vi ønsker begge to hjertelig velkommen! 24

25 25

26 Richard Horton the bastard son Vi er jo en forening av menn, hvor uttrykksformen er ganske fri og uten filter, og hvor vi tåler en grov omtale av nesten hva det skulle være. Og da vårt medlem Ole Bjarne for noen år tilbake plutselig oppdaget at han hadde en voksen sønn i England, omtalte den nybakte far ham, med kjærlighet og et smil i munnviken, som sin nyervervede bastard son.. I ettertid har mange av oss hatt gleden av å treffe Richard, og han er så visst ingen bastard i noen henseende. Snarere tvert i mot. Han ble født i 1961, rett etter at Ole hadde reist fra England, og han utdannet seg innen medisin. Han kan se tilbake på en imponerende karriere, blant annet som spaltist i The Observer, i Times, i New York Review of Books og de siste 20 år som Editor-in-Chief for det prestisjetunge magasinet The Lancet. Han var First President of World Assosiation of Medical Editors, president i US Council of Science Editors, honorary professor of London School og Hygiene and Tropical Medicin, professor of University College of London og sannelig også for Universitetet i oslo..! Richard var innom en kald januardag for å snakke litt om medisinske problemstillinger i midt-østen, med hovedfokus på Palestinernes problemer. Et ganske følsomt tema, som lett kunne utarte seg til en stygg diskusjon, da mange mener mye om dette område av verden og de mener det sterkt. Redaktøren satt klar med uglen Julius, men en så oppegående, intelligent og diplomatisk mann som Richard, skar klar av de farligste skjærene og ga oss et forrykende foredrag av internasjonal klasse. At spørsmålene haglet etter middagen sier seg selv. Men fordi vi som sagt er en forening med stor takhøyde ble også dette avviklet i tilnærmet ryddige former. At det ble en fargerik aften rundt Det Runde Bord burde være unødvendig å nevne. En stor takk til Richard for at han ville komme og dele sine erfaringer med oss. 26

27 27

28 Tristan da Cunha - verdens mest avsidesliggende, bebodde øy Vårt medlem 1046 Oddbjørn Monsen, hadde vært på en snarvisitt på en liten vulkanøy langt pokkerivoll ut i Atlanterhavet, og vi fikk være med på turen i form av foredrag og bilder. Oddbjørn fortalte: Velkommen til verdens mest utilgjengelige bebodde øy. For 75 år siden fikk Tristan da Cunha besøk av en norsk ekspedisjon som fortsatt preger den merkverdige øya i Sør-Atlanteren. Den planlagte seilasen på syv døgn, fra Cape Town til Tristan da Cunha, om bord i lastebåten "Baltic Trader", ble til 10 døgn på grunn av en storm. Tristan da Cunhas er beliggende 37,04 grader syd, 12,16 grader vest, ca. 400 kilometer øst for den midtatlantiske ryggen. "Hovedstaden", Edinburgh of the Seven Seas, er til daglig omtalt som The Settlement. Hele Tristans befolkning bor i The Settlement, beliggende på en stor slette, ved foten vulkankjeglen. Det første vulkanutbruddet skjedde 3500 meter under havoverflaten for ca 2,75 millioner år siden. Siden den gang har tusenvis av lag med aske og lava bygget seg opp, under stadige vulkanutbrudd. For en million år siden ble dagens Tristan da Cunha en øy. Cape Town i Syd-Afrika er nærmeste sted på fastlandet, 2800 km unna. 264 britiske statsborgere klorer seg fast her ute, på den 98 kvadratkilometer store øya. Ingen bor lengre fra nærmeste nabo enn tristanittene. Ingen mer avsidesliggene. Øya har ni regelmessige båtanløp i året. I desember 1937 fikk øya besøk av en norsk ekspedisjon. De 13 ekspedisjonsmedlemmene som kom til Tristan besto av 11 nordmenn pluss en engelskmann og en sørafrikaner. Ideen til den eiendommelige ekspedisjonen ble unnfanget våren Da kom en pakke til Universitetets Botaniske Museum i Oslo. Innholdet var planter fra Gough Island, beliggende ca 400 km syd for Tristan da Cunha. Avsenderen var hvalfangstreder eventyrer Lars Christensen fra Vestfold. Med livet som innsats hadde han gått i land på Gough island for å få tak i plantene, i alt 22 28

29 forskjellige sorter. Tre av dem var ikke funnet noe annet sted i verden. Dette tente en gruppe unge, eventyrlystne vitenskapsfolk. Men det var en annen øy som gjorde det svært fristende å utstyre en ekspedisjon og dra avgårde til det sydlige Atlanterhavet. Nemlig naboøya, Tristan da Cunha, som ble oppdaget av den portugisiske admiral Tristao da Cunha i Nordmennene isolerte seg ikke. De fikk god kontakt og ble populære på Tristan. Ekspedisjonen gjorde viktige oppdagelser, noe som vi har nytte av den dag i dag. Engelskmannen Crawfords kartlegging av Tristan var meget nøyaktig. Under en senere oppmåling ble nesten ingenting justert. På den bebodde nabøya Nightingale ble gulltoppingviner og en trost som ikke viste frykt for mennesker inngående studert av Hagen. Etter 14 dager på Nightigale sto en annen ubebodd naboøy for tur, Inaccessible Island. - Her bor jordens merkeligste fugl, "Atlantisia rogersi" berettet Erling Christophersen. Fuglene finnes kun på Inaccessible. De er ikke flyvedyktig, på størrelse med små høns, og legger to egg i det høye tussockgresset. Også vandrealbatrossen, med verdens største vingespenn, opptil 3,5 meter, ruger på Inaccessible. I dag har tristanittene tilgang til nesten alt som finnes i et moderne hjem. Det rike hummerfisket har skaffet øyboerne gode inntekter. To engelske fjernsynskanaler tas inn via satellitt. Flatskjermer har inntatt hjemmene. Internett og subsidierte telefonsamtaler til England er andre goder. Land Rovere er et vanlig syn. Ungdommen kjører rundt på motorsykler. Hummerfiske står for 80 prosent av Tristans inntekter. 170 tonn hummer fanges årlig i Tristans territorialfarvann. Det sørafrikanske selskapet Ovenstone sitter på rettighetene til hummerfisket. 29

30 Øyas lokale myndigheter, med en "Chief Islander" i spissen holder sine møter i administrasjonsbygningen, hvor administrator Burns, oppnevnt av guvernøren på St. Helena er de britiske myndigheters representant på Tristan da Cunha. Tristan da Cunha har egne lover, budsjetter, er langt på vei selvforsynt og finansielt uavhengig av Storbritannia. Her er sykehus og skole med 30 elever. Den 29. mars 1938 dukket "Thorshammer" opp i horisonten. Alt var klappet og klart til avreise. Ekspedisjonen resulterte i en rekke publikasjoner om botanikk, zoologi, geografi, sosiologi, antropologi samt helse og tannhelse. Erling Christophersen skrev boken Tristan da Cunha - Den ensomme øy. Peter A Munch, som nok en gang besøkte Tristan etter det store vulkanutbruddet i 1961, utga boken Crises in Utopia. Allan Crawford reiste flere ganger tilbake til Tristan og bodde der mange år av gangen. (Annonse) 30

31 31

32 Ragnar Kvam Shackletons ukjente ekspedisjon 32 I Norge har vi vår Børge Ousland, som var førstemann til å gå tvers over Antarktis, og vår Amundsen som var førstemann til polpunktet men det var Ernest Shackleton som først planla å gå tvers over, med start fra Weddelhavet, over sydpolen og ned på andre siden ved Rosshavet. Ragnar holdt i mars et gnistrende foredrag om polarhelten Shackleton slik bare Ragnar kan gjøre det. At dette er den polarhelten han setter høyest, kom tydelig frem, Ragnar har jo også skrevet en bok om de fire store og hvordan de behandlet sine menn og det er nok Shackletons omtanke for sine menn og hvilke anstrengelser han påla seg for at de skulle komme levende hjem som har satt ham på den høyeste pidestallen. Vi kjenner alle hans legendariske livbåtseilas til Elefantøya etter at Endurance sank, men denne kvelden fikk vi høre om skjebnen til karene på den andre siden av kontinentet de som skulle legge ut depoter som ekspedisjonen skulle ha da de skulle komme ned fra polpunktet etter kryssingen. Første gang han besøkte kontinentet var faktisk sammen med Scott på Dicoveryekspedisjonen i 1901, og den gang gikk de et godt stykke innover mot polen, helt til 82 grader og 14 minutter syd. De fikk skjørbuk, slik man gjorde på den tiden, og måtte returnere, sterkt svekket og svært syke. Scott og Shackleton gikk ikke så bra sammen, så Scott sendte ham hjem. Dette ga Shackleton anledning til å begynne planleggingen av egne ekspedisjoner. Shackleton legger ut på sin legendariske seiltur Med gode billedillustrasjoner, et hav av detaljopplysninger og med stort engasjement holdt Ragnar oss i ånde helt til Shackleton hadde fått alle sine menn trygt om bord og på vei hjemover. Vi kunne puste lettet ut og la applausen slippe løs før vi kastet oss over neste høydepunkt for kvelden; fersk kjøtt og suppe. Vi kan nesten ikke ha det bedre

33 33

34 E bli kjent med Cluben din! Litt om vårt medlem; Henrik Backer t av våre tidlige medlemmer, som vi den dag i dag fremdeles har glede av, var Hans Henrik Sartz Backer. Og grunnen til at vi i Travellers Club bør vite litt om ham, er at vi er omgitt av hans tegninger og malerier. Alle de små tegningene som henger i oppgangen, som illustrerer noen av de første Clubmedlemmene, er fra hans hånd. Det er også den lille perlen vist ovenfor her. Et motiv fra Pipervigen på midten av 1930-tallet, som henger i gangen vår. Til tros for sitt lange navn signerte han bare med Henrik Backer. Han var født i 1865 og døde i Slekten var opprinnelig fra Holland, og det var mange kunstnere i hans familie. For eksempel var malerinnen Harriet Backer hans tremenning. 34

35 Utenom Cluben var han kanskje mest kjent for sine akvareller, og i 1924 utga han er serie laget i perioden under tittelen Det Christiania som forsvant. I hovedsak motiver hentet fra Piperviken eller Vika som det ble kalt på folkemunne. På slutten av 30-tallet var alt revet og det nye rådhuset reiste seg. 35

36 Han gikk på Aars og Voss skole, som lå i St. Olavs gate der SAS hotellet ligger i dag. I gikk han på Den kongelige tegneskole, som i 1911 ble Statens Håndverks- og kunstindustriskole. Fra 1890 hadde han Wilhelm Peters som lærer i maleri og Mathias Skeibrok i tegning. Tidligere hadde Backer vært elev av marinemaleren Hjalmar Johnsen i Stavern. Så malte han også et halvt års tid med sin slektning Harriet Backer i begynnelsen av 1890-årene. Han malte dessuten i to år med Eyolf Soot og i flere år med Otto Sinding, som var den av lærerne han følte seg mest knyttet til. I sine unge år var Backer en jevnt dyktig naturalistisk landskapsmaler. Hans spesialitet var vinterbilder, ofte fra Nordland. Han hadde selv bodd seks år i Bodø, der hans far startet og drev verdens første fiskerifagskole. Han malte flere bilder, bl. a. ett med motiv fra gården Hernes, som lå der flyplassen i Bodø ligger i dag. Backer medvirket til å lage ikke mindre enn 26 forskjellige større utstillinger innenlands og utenlands. Allerede i 1889 assisterte han ved monteringen av den norske avdelingen på Verdensutstillingen i Paris. Senere deltok han i jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 som kunstnerisk leder for skogbruksavdelingen, arrangert av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Backer skrev i 1931 følgende i avisen: To av Vikas eldste gårde, Strandgaten 14 A og B, skal selges ved Auksjon i morgen kl. 10. Ville gjerne lage en tegning før rivningen Well! Jeg var der ved 9-tiden. En liten slump av stedets invånere var samlet på den lille plassen foran de dødsdømte småhus som lå der så øde og forladt. Snart kommer vel auksjonarius og med ham det store publikum. Er De kjendt her? spurte jeg en gammel rakrygget mann. «Skulle mene det» svarte han, «jeg er kommen tilverden i den vesle grå stua der, og både bestemora og mora og kjæringa mi var Jordemødre det er ikke mange hernede som ikke er gåt gjennem demses hender». Har disse husene noengang vært slike hus som De vet var hernede? «Å nei da! Her bodde bare hederlige mennesker, jeg var fisker og naboen smidde fine veirhaner, han». Dagen efter lestes i Morgenposten lørdag 30 mai 1931: «Atter er to av Vikas gamle gårder gåt under auksjonarius Prestaasens hammer. Strandgt. 14 A og B blev solgt av det kommunale for tilsm. Kr dessuten en del ovner for kr Alt til fordel for Rådhusreguleringen.» Så ta deg god tid opp trappen neste gang du skal i Cluben og nyt de vakre kunstverkene vi har. Se deg omkring på veggene i våre ærverdige lokaler, og du vil kanskje oppdage flere av hans verk..? 36

37 37

38 Generalforsamling - og utdeling av Den Utgåtte Støvels Orden Rett før påskeferien avviklet vi generalforsamlingen, med gjennomgang av driften for året som gikk, og valg av nye ledere i tiden fremover. Men rett før vi skulle starte banket det hardt på døren og inn kom visetrampsjef Gorm, med en alvorlig mine og en konvolutt under armen. Han gikk bort til trampsjef Carl Emil, overrakte konvolutten og visket ham noen ord øret. Trampsjefen åpnet konvolutten og leste høyt med et blidt ansikt; Vi har en gledelig melding. En av våre brødre skal hedres i dag Vil Trampbroder 1052 Arne Habberstad komme frem. En tydelig beveget Arne steg frem, og trampsjefen fortsatte: Arne Habberstad har vist stor lojalitet og innsats og har sittet i Clubens styre i 11 år. Han har i denne perioden hatt ansvar for Clubens økonomi, var sentral i ordning av lån for det store oppussingsarbeid og han har i den senere tid å passet på at gjelden har blitt tilbakebetalt på en ordnet måte. Han har lagt inn utalligge timer med arbeid som har vært utført på en seriøs og betryggende måte. Han har alltid delt sine kunnskaper på en positiv og engasjerende måte og fortjener denne hedersbevisning for fortjenestefullt virke for Travellers Club. Kjære Broder, du har hørt hva som er sagt om deg. Vi har alle lagt merke til din innsats, og Clubens styre er kommet frem til at vi vil hedre deg for denne innsats ved å tildele deg Den Utgåtte Støvels Orden. Applausen som fulgte viste at dette var en populær utnevnelse og at alle syntes Arne hadde fortjent denne hedersbevisningen. Visetrampsjef og trampsjef overrekker DUSO til Arne Habberstad Og så kunne generalforsamlingen begynne, også denne gang under trygg ledelse av Hallvard Austlid. Alle rapportene ble godkjent uten innsigelser, regnskapene og budsjettene likeså. Kontingenten forblir uforandret, og alle de innsendte forslagene om å forandre våre lover ble nedstemt med knusende majoritet. Vi vil tydeligvis ha det slik vi alltid har hatt det 38

39 Det ble også i år forlangt skriftlig avstemning på ny trampsjef, selv om det ikke var satt opp noen motkandidater til ballottens forslag; Thor Haraldsen. Av de 44 fremmøtte ville 41 ha Thor, èn stemte blankt, èn stemte på Åge Hovden og èn på Knut Gundersen. Thor griper for første gang mikrofonen som trampsjef, og takker for tilliten. Så det nyvalgte styret består nå av trampsjef Thor Haraldsen, og med seg har han fra det tidligere styret Per Morten Alvenes, Harald Willoch og Nils Carl Aspenberg. Nye styremedlemmer ble Børre Petersen, Espen Wæhle og Christian Hallan. I ballotten sitter Per Steffensen, John Mosvold, Alan Billyeald, Lauritz Sømme og Petter Nørholm igjen fra tidligere, og de to nye ble Helge Baardseth og Gunnar Sjøwall jr. Anders Lorange sitter videre som revisor, og som ny medarbeider fikk han Per Erling Refsnes med på laget. Så byttet Carl Emil og Thor stol, slik at den nyvalgte sjefen kunne skue Cluben sin fra høysetet. Carl Emil avleverte en takketale til de som hadde sittet, (og jobbet) sammen med ham i styret og dermed var generalforsamlingen over. Tores lapskaus gled ned på høykant og det var smil og lutter glede over hele fjæla 39

40 Foredrag av Ulf Prytz om hans livs seilas Det var bare så vidt Ulf ble medlem av vår Club. Ikke fordi han ikke fylte kriteriene, Gud bevare meg vel... Hvis noen fyller dem, så er det han. Nei, årsaken var at den gang hans søknad ble godkjent og han sto klar for opptaksprøven, så ble han alvorlig syk og kunne ikke komme. Men han kjempet seg gjennom lymfekreften og kom seg på beina igjen og så ble han tatt opp som medlem av Travellers' Club. Men så ble han syk igjen. Han tok nok en gang tyrene ved hornene og kom seg tilbake. Riktignok noe tynnere i håret og 20 kilo lettere, men smilet og optimismen var på plass. Han kjøpte seg seilbåt og dro på seilas, langs Norges kyst og opp til Bjørnøya og Svalbard. Han hadde til og med et par av gutta fra Cluben med som mannskap. (Sverre og Gorm.) Det var denne seilasen, og hans egen skjellsettende seilas i livet, han foredro om en gusten vårdag i april. Han skulle få nok et tilbakefall, som ville tatt livet av ham om han ikke hadde fått transplantert inn et nytt immunforsvar i form av stamceller fra en fremmed donor. Nå, etter tre beinharde runder, ser det ut til at de har tatt rotta på kreften og Ulf seiler videre i livet i solgangsbris. Det var et sterkt foredrag. Meget personlig, og flott. Vi har godt av å bli minnet om hvor smal eggen vi balanserer på egentlig er, og hvor stor pris vi bør sette på livet så lenge vi har det. "Ikke visste vel jeg at alle hverdagene som kom, var selve livet" skrev en gang et klokt hode. Det var vel noe av det samme budskapet Ulf hadde til oss denne kvelden. Eller for å sitere ham direkte: "Jeg vet at livet ikke gir garantier. Men etter 11 år med usikkerhet i bakgrunnen, føler jeg nå sterkt at jeg har fått et helt nytt liv! Jeg velger bort usikkerheten! Livets seilas fortsetter!" (Vil du lese flere detaljer om Ulfs seilas: se "TRAMP" nr / Jubileumsnummeret.) 40

41 41

42 På familieferie med R/S 10 Christiania 42 Johan er yngst av Petersengutta og altså sønn av Carl Emil sr. Det vil si at han er oppvokst med (på) båt, og han lever fortsatt sitt liv på gyngende dekk. Han jobbet i en årrekke for Redningsselskapet, men i disse dager har han skiftet beite og jobber nå som skipper for Bellona. Utenom sine erfaringer i pappas båt i barndommen har han senere bedrevet mangeårig jordomseiling i sin egen båt Sorgenfri, han var skipper på R/S Stavanger på dens siste seilas ned langs Norskekysten før den gikk i evig opplag på Norsk Maritimt Museum, og han seiler så ofte han kan som medeier i redningsskøyte nr 10 Christiania. Det var fjorårets tur med sistnevnte båt han fortalte om, bare en uke før han selv skulle inn for opptaksprøve som medlem i Travellers Club. De to eldste brødrene og en vennegjeng, hvor faktisk også undertegnede var med, seilte båten over Nordsjøen til Scotland tidlig på året og i friskt vær. De tre brødrene Johan, Børre og Carl Emil skulle byttet på å seile rundt de Britiske øyer med sine familier og venner om sommeren. De endte opp i Brest og deltok i den gigantiske båtfestivalen der. Da sommeren var over tok Johan båt og familie og seilte over Biscaya og videre sydover. Portugal, Gibraltar og Marocco ble besøkt i de tre månedene han var borte, og da vinteren nærmet seg ble familien byttet ut med brødrene, og kursen satt hjemover. De fikk en skikkelig storm over Biscaya, såpass røff at de for første gang måtte helt ned

43 på det tredje revet i storseilet. De opplevde snøvær i Holland og frisk seilas over Nordsjøen, før de kom seg helskinnet og blåfrosne inn til brygga på Bygdøynes. Johan er en kåsør som forteller lett, engasjerende og ledig, og han ledsaget foredraget med gode bilder og morsomme filmsnutter. Det var en fryd å følge Johan og hans familie på deres sommerferie i Ref Gorm 43

44 44