Kommunal geomatikkonferanse «Fritt landmålervalg» Øystein Halvorsen Geomatikkbedriftene

Transkript

1 Kmmunal gematikknferanse «Fritt landmålervalg» Øystein Halvrsen Gematikkbedriftene

2 HISTORIKK Delingslven av 1980 gav ss et ensartet system fr å måle pp eiendmmer. Kmmunene ble gitt ansvar fr kart- g delingsfrretninger g fr å føre frtegnelser g kart ver ppmålte eiendmmer. På statlig side ble eiendmmer registrert i grunnbøkene hs srenskriverne, men uten kart. Ikke tilfredsstillende løsning fr å sikre gd/ensartet registrering. Utvalg ppnevnt i -95 fr å lage frslag til ny lv. Utvalgets frslag ble lagt fram i NOU 1999:1 «Om ny lv m eiendmsregistrering». Utvalget gikk inn fr: et statlig eiendmsregister med kart, «matrikkelen» ppmålingsfrretninger fr etablering av nye eiendmmer g måling av grenser, skulle utføres av private, gdkjente landmålere

3 HISTORIKK Omfattende høring før Bndevik-regjeringen i 2005 fremmet et lvfrslag sm bygget på NOU 1999:1. Frslaget ble vedtatt av Strtinget i juni Mindretall bestående av AP, SP g SV fresl at kmmunene skulle ha enerett på å utføre ppmålingsfrretninger. Før lven av 2005 ble iverksatt, la regjeringen Stltenberg i 2007 fram et endringsfrslag basert på mindretallsfrslaget fra Lven fra 2005 ble videreført med det unntak at kmmunene fikk enerett på å utføre ppmålingsfrretninger. Den nye matrikkellven trådde i kraft Kvalitetskrav til landmålere falt brt.

4 HISTORIKK (1) Ordningen med kmmunal enerett på ppmåling fungerer ikke ptimalt. Mange kmmuner har prblemer med å rekruttere fagflk Kmmunens gebyrer skal være selvkst, men varierer svært mye fra kmmune til kmmune, fr en vanlig tmt på mellm g kr. Begrepet «selvkst» blir meningsløs, all den stund begrepet «selvkst» avhenger av den enkelte kmmunes effektivitet, -eller fr den saks skyld ineffektivitet. Det er til dels lange ventetider på å få utført ppmåling. Lvens krav er at ppmåling skal være utført innen 16 uker, men fristen kan frlenges med 6 mnd. hvis det kmmer snø.

5 OPPMÅLINGSGEBYR AKERSHUS 2013 Tmteareal Kmmune 750m² 2 500m² m² m² m² Vestby Nesdden Ski Ås Frgn Oppegård Bærum Asker Aurskg-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskg Skedsm Nittedal Gjerdrum Ullensaker Eidsvll Nannestad Hurdal Osl Nes

6 54 selskaper har blitt spurt m å svare på følgende: 28 svar km inn. 52% 1. Har selskapet utført arbeider etter matrikkellven? 22 selskaper svarte ja. 2. I hvr mange kmmuner har selskapet utført arbeider? Hvr mange ansatte har selskapet sm utfører ppmålingsfrretninger? Hvr mange saker har selskapet utført ttalt? Hva var msetningen i selskapet i 2014 fr arbeider knyttet til ML? Ønsker selskapet fritt landmålervalg? 25 JA 1 Nei 2 vet ikke

7 HISTORIKK (2) I utkast til ny matrikkellv (1999) ble det satt kmpetansekrav til landmåleren. Da mnplet ble videreført i 2007 ble kravet til kmpetanse tatt brt. I dag er det ingen frmelle kmpetansekrav til den kmmunale landmåleren. Ingen krise eiendmsmarkedet fungerer gdt Mange kmmuner har bedre kmpetanse mange på kurs Mer kmmunalt samarbeid g bruk av private knsulenter Frtsatt svak kmpetanse i nen kmmuner

8 HISTORIKK (3) Praktiseringen av 2007-lven har vist at det er vanskelig skille mellm myndighetsppgaver g tjenesteprduksjn. Private fretak kan stikke ut veger, bygninger g nye tmtegrenser, men kan ikke måle inn de samme grensene fr registering i matrikkelen. Kmmunens landmåler kan ikke på samme måte sm en privat landmåler, bistå grunneier med delingssøknad, med avtaler med naber m felles veg, avløps-ledninger, gjerder, frhld til andre myndigheter, sv.

9 HISTORIKK (4) I sum mener GB det er grunn til å ppheve den kmmunale eneretten g åpne fr fritt landmålervalg. Det betyr at grunneier selv kan velge det fretaket sm leverer det beste tilbudet fr den aktuelle saken, med hensyn til Kmpetanse Eiendmsfaglig bistand Leveringstid Pris.

10 HVORFOR SKAL DET OFFENTLIGE TILBY SAMFUNNET EN TJENESTE PÅ «EIENDOMSOMRÅDET»? Det ffentliges grunnleggende ide er å bidra til trygghet g tillit Skal frhindre strid mellm naber Skal sikre samfunnet et effektivt kredittvesen Gevinsten kmmer til uttrykk ved at rettsapparatet i mindre grad trenger å rydde pp i knflikter i etterkant. Tillitt g trygghet skapes gjennm gde bilder av virkeligheten. Eiendmsmrådet består av t sentrale kmpnenter: ett av eiendmmen g ett av eieren. Mellm disse er det en relasjn, et eierskap, g det er dette sm er nøkkelverdien i registeret.

11 AVKLARING AV GRENSESNITT I LOVVERKET Begrepet eiendm dekkes i dag av en rekke lver (matrikkeltinglysings-, plan- g bygnings-, eierseksjns- g jrdskiftelven) En eiendm kan være så mangt, fra en eierseksjn i en bygård til en landbrukseiendm Eiendmmen kan være belastet med plikter Eiendmmen kan være beriket med rettigheter Regulering av ny eiendm skjer gjennm P&B lven. Registrering av ny eiendm skjer med hjemmel i matrikkellven. Tinglysing av dkumenter sm gjelder fast eiendm skjer med hjemmel i TL lven. Gdkjenning g utsetting av et tiltak skjer etter P&B lven, mens etablering av en eiendm (utsetting av grenser) skjer etter matrikkellven.

12 GODKJENNINGSORDNING FOR ALL OPPMÅLING PBL Matrikkellven Plassering av tiltak (husutstikking) Eiendmsmåling Etablert gdkjenningsrdning Ansvarlig søker Ansvarlig prsjekterende Ansvarlig utførende Ansvarlig kntrllerende Innføre gdkjennings-rdning sm i PBL Ansvarlig søker Ansvarlig prsjekterende Ansvarlig utførende Ansvarlig kntrllerende

13 UTVIKLE EN NY PROFESJON (1) Ved fritt landmålervalg blir et landmålerfretak ansvarlig fr kvaliteten på tjenesten sm skal utføres, både rettslig g øknmisk. GB ønsker at det utvikles en ny prfesjn sm i tillegg til landmåling bidrar med eiendmsfaglige kmpetanse verfr grunneiere med sikker infrmasjn m eiendmmen. GB ønsker innført en eller annen frm fr sertifisering Enten tilsvarende den rdning sm gjelder etter P&B lven Eller tilvarende den rdning man har innenfr EU når det gjelder eiendmsmåling Dersm en autrisert landmåler ppfattes sm partisk i frhld til t parter, kan han bli fratatt autrisasjnen

14 UTVIKLE EN NY PROFESJON (2) Det må innføres en granskingsplikt. Innebærer at landmålerfretaket er ansvarlig fr at alle sider ved et grensefrløp er belyst når ppmålingsfrretningen avhldes. Matrikkellven: Ingen lvhjemmel eller krav, men Gd Landmålerskikk tilsier gransking Frvaltningslven: 17.1 Saken skal være gdt pplyst.

15 UTVIKLE EN NY PROFESJON (3) Granskingsplikt hva innhentes? Delingsvedtak Søknad med vedlegg Grunnbkutskrift Hjemmel Pengeheftelser Servitutter Matrikkelpplysninger: Ssifil fra Matrikkelen / Matrikkelbrev Stiftelsesdkument Skylddeling Målebrev Avtale Plandata: - Ssifil fra kmmunal planbase Digital fil fra planlegger / knsulent

16 FORSLAG TIL LØSNING 1 Ved å innføre fritt landmålervalg, kan grunneier velge det fretaket sm leverer det beste tilbudet fr den aktuelle saken, med hensyn til kmpetanse, leveringstid g pris. Vi innfører et klart skille mellm myndighetsutøvelse g tjenesteprduksjn. Kmmunen sm myndighet behandler søknader m pprettelse g endring av eiendm. Når tillatelse freligger utføres ppmåling sm tjenesteprduksjn av gdkjente landmålerfretak/kmmunalt fretak Til slutt gdkjenner kmmunen g registrerer ppmålingsfrretningen, sm myndighet. Kmmuner g ffentlige virksmheter kan gså søke m gdkjenning på lik linje med landmålerfretak. Det er nødvendig med en vergansgperide der kmmunene kan utføre ppmåling uten å være gdkjent landmålerfretak.

17 FORSLAG TIL LØSNING 2 Overføring av ansvaret fr å utføre ppmålingsfrretninger fra kmmunene til privat sektr vil skje ver nen år. Dette representerer neppe nen spesielt str utfrdring fr kmmunene sammenliknet med andre refrmer på kmmunal sektr Det ble utført ppmålingsfrretninger i Str mulighet fr etablering av distriktsarbeidsplasser. En del kmmunale landmålere vil trlig pprette private fretak eller bli ansatt i private fretak. Gebyrinntektene fra ppmåling gir grunnlag fr å ha en landmålingskyndig persn, sm gså brukes til andre kart- g landmålingsppgaver i kmmunen. Dette kan avbøtes med interkmmunalt samarbeid g kjøp av tjenester. Sammenslåing av kmmuner til større enheter vil gså bidra til nye løsninger.

18 PRISDANNING AV TJENESTEN (1) Private landmålerfirmaer må sikres tilgang til primærinfrmasjn sm ligger til grunn fr registreringen i grunnbk g den infrmasjn sm ligger i kmmunale eiendmsarkiver. Skal prisene hldes på et nivå sm både sikrer lønnsmhet fr tjenesteyter g samtidig sørger fr at alle sm ønsker å danne eiendm benytter tjenestene, må prduksjnskstnadene på en ppmålingsfrretning ikke være høyere enn nødvendig. Det betyr at prsedyrene fr eiendmsmålingen må være enkle g effektive uten verlappende utførelser. Penget er at alle bør være tjent med å benytte tjenesten. Det er av største viktighet fr påliteligheten i g ppdateringen av eiendmsregisteret.

19