Ibsens menn. Modernitetens destruktive maskulinitet en analyse av Henrik Ibsens John Gabriel Borkman

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ibsens menn. Modernitetens destruktive maskulinitet en analyse av Henrik Ibsens John Gabriel Borkman"

Transkript

1 Ibsens menn Modernitetens destruktive maskulinitet en analyse av Henrik Ibsens John Gabriel Borkman 1 En masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap av Ellen Reiss Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Teaterplakat til John Gabriel Borkman. Tegnet av Edvard Munch, 1897

2 I b s e n s M e n n S i d e 1 Det moderne samfund er ikke et menneskesamfund; det er bare et mandfolksamfund (Ibsen, Samlede verker: 163)

3 I b s e n s M e n n S i d e 2 Takk! En stor takk rettes til professor Irene Iversen for engasjert og grundig veiledning. Takk også til Jørgen Lorentzen, Kristian Meisingset og Anne Bitsch for å ta seg tid til å kommentere. En varm takk til mitt lojale, kjærlige opphav og familie. Takk Anders som har vist tålmodighet, og gitt støtte, kritikk og ros når det trengtes. Takk Thomas for uvurderlig stødighet i kommaregler. Til slutt vil jeg takke alle vennlige ansikter fra lesesalen. Og Bjørn.

4 I b s e n s M e n n S i d e 3 Innhold Ibsens menn... 0 Takk!... 2 Innhold... 3 Innledning Det er øyet, som forvandler handlingen... 5 En krise i maskulinitet den overordnede hypotesen... 6 Strukturell maskulinitet... 7 Splittelse Maskuliniteter og maskulinitetskritikk Krisen og mangelen på en etisk mannlighet Maskuline praksiskonfigurasjoner: Connells maskulinitetsteori Skadeskutt erobrer eller urealistisk helt? Praksis og relasjoner - Foldal Praksis og relasjoner - Erhart Praksis og relasjoner Borkman Borkmans heroisme Behovet for en alternativ maskulinitet kjønn er en struktur av sosial praksis Ibsens Modernisme Mois kritikk av modernismeideologien Overgangsstykket Kejser og Galilæer Ibsens modernisme Det hegelianske skillet mellom kjønnene: utelukket og innestengt John Gabriels skeptisisme Den hegelianske idealismen skeptisisme, teatralskhet og melodrama Foldals opprør, Borkmans totale isolasjon Avvisningen av kjærlighet og følelser... 57

5 I b s e n s M e n n S i d e 4 7. Dødsdans og tvil det siste melodrama, erkjennelse og død Den døde, dansende malm Skeptisismen sprekker Stykkets onde hverdag Mannens vanskeligheter Avslutning Men du får huske på at jeg er en mann Epilog: en kritisk undersøkelse av Ibsentolkningen LITTERATURLISTE... 84

6 I b s e n s M e n n S i d e 5 Innledning Det er øyet, som forvandler handlingen Toril Moi hevder i sin bok Ibsens modernisme (2006) at det lenge var en laber interesser for å skrive om Ibsen blant akademiske forskere. Hun mener det var en tørketid som ikke var over før januar 1998, da Frode Helland disputerte med doktoravhandlingen Melankoliens spill 2. Manglende interesse til tross; helt siden Ibsen publiserte sine første skuespill med komplekse kvinneskikkelser, er det skrevet om Ibsens kvinner 3. Hans villighet til å iscenesette kontroversielle temaer knyttet til kjønn, har for alltid satt ham i ufrivillig tilknytning til feminismen 4. Mindre er skrevet om Ibsens menn, og svært lite om mennene som eksplisitt kjønnede 5. Nyere Ibsenresepsjon er preget av en universialisering av mannen og en dyrking av kvinnen, som kommer i veien for undersøkelsen av Ibsens mannskarakterer. Mitt mål med denne oppgaven er dermed å minne om at mannen også er et kjønnet vesen, og at lesninger av Ibsens stykker mangler en dimensjon så lenge dette får gå ubemerket hen. Det vil ligge en kritikk av slike mannsblinde lesninger bak hele oppgaven, som jeg vil oppsummere i epilogen. Denne oppgaven er mitt bidrag til å skape en ny og viktig lesetradisjon. Moderniteten var en epoke med store debatter omkring kjønn, sedelighet og kvinnekamp 6. Selv om Ibsen ikke bestandig sa seg enig med eller deltok aktivt i kvinnesaken, er det udiskutabelt at han ofte portretterte og problematiserte kvinnens posisjon i samfunnet. Jeg vil vise at Ibsen også vendte blikket mot de konsekvensene endringer og debatter i moderniteten fikk for mannens situasjon. Han så ikke på mannen som undertrykt i samme forstand som kvinnen, men observerte likevel hvordan strukturer og idealer skapte 2 Dette betyr ikke det samme som å si at Moi er enig i Hellands forsøk på å presse Ibsen inn i det hun mener er en modernismeidologi. Se Ibsens modernisme: 59 3 En av de første er Lou Andreas-Salomé sin bok Henrik Ibsens Kvindeskikkelser (1892), og Clela Allphin- Hoggarts Women in the plays of Henrik Ibsen, men mest kjent i nyere tid, er Joan Templetons Ibsens Women (1997). Ibsens kvinner er også benyttet i tittelen til Ellen Horns bok av 2006 og artikler av Knut Imerslund (2007). 4 Ibsen sa i en middag arrangert av norsk kvinnesaksforening 26. mai 1898, at hans sak var mennesket, ikke kvinnesak. I The Doll House Backlash hevder Templeton at Ibsens intensjoner når han skrev stykket likevel var feministiske. 5 Atle Kittang har gitt ut Ibsens heroisme (2002), men ser aldri på kjønnsdimesjonen. Kjetil Jakobsen skrev i 2005 artikkelen Mannesynet hos Ibsen: Hegel i speilskrift, Ingrid Nymoen har skrevet artikkelen Male identity in Peer Gynt (2006), og Xuelian Chen, Deserted man: fall of masculinity in A doll s house (2007) noe som viser at interessen for en eksplisitt lesning av mannen i Ibsens skuespill er økende. Men foreløpig finnes det ikke et større vitenskapelig arbeid på feltet. 6 Når jeg bruker begrepet moderniteten i denne oppgaven, vil det være snakk om tiden i etterkant av opplysningstiden og industrialiseringen, hvor kvinnekamp og en gryende kapitalisme gjør seg gjeldende.

7 I b s e n s M e n n S i d e 6 problemer for en positiv maskulinitet. Dette kommer ikke minst til uttrykk i dramaet John Gabriel Borkman (1896), som er emnet for denne oppgaven 7. Mitt mål er ikke å underkjenne Ibsens bidrag til kvinnekampen, men å undersøke hvilke tanker omkring maskulinitet som ligger nedfelt i dette dramaet 8. Jeg vil basere meg på Jørgen Lorentzens påstander, når jeg presenterer en overordnet hypotese om hvordan en krise i maskuliniteten kommer til uttrykk i kunsten. Denne krisen viser seg gjennom a) en kritikk av en hegemonisk form for maskulinitet, og b) fraværet av en alternativ og positiv mannlighet. Videre bruker jeg en sosiologisk teori for å belyse at denne todelte kritikken kommer til uttrykk gjennom en maskulin praksis som i siste instans gir en kritikk av modernitetens kjønnsstruktur. Til slutt danner Toril Mois teori om Ibsens modernisme utgangspunktet for å påvise en kjønnet idéhistorisk kritikk, som i ytterste instans omfatter hele den vestlige filosofitradisjonens fornuftsdyrking. På den måten blir det i oppgaven presentert to analyser. Å skrive en masteroppgave om Henrik Ibsen åpner for et stort tekstkorpus. For å greie å skrive oppgaven innen den normerte tiden, har jeg sett meg nødt til å avgrense litteraturen til hovedsakelig å omfatte nyere tekster. Det er spesielt tre viktige verk som jeg vil nevne innledningsvis: Atle Kittangs Ibsens heroism (2002), Helge Rønnings Den umulige friheten (2006) og Joan Tepletons Ibsens Women (1997). Disse har gitt verdigfulle lesninger, som er bygget inn i hele oppgavens fundament. Videre vil jeg kort presentere fire bøker som har fungert som oppgavens hovedteori. En krise i maskulinitet den overordnede hypotesen Det er ingen stor tradisjon innen litteraturvitenskapen for å lese menn som eksplisitt kjønnede. I Norge har litteraturviteren Jørgen Lorentzen gjort et stort arbeid for å fremme forskningen på menn og maskuliniteter, og har åpnet manges øyne for menn som kjønnede, både innen litteraturfaget og på andre forskningsfelt. I Mannlighetens muligheter (1998) analyserer han Knut Hamsuns Mysterier (1892), Arne Garborgs Trætte mænd (1891) og August Strindbergs Fadren (1887), bøker han mener representerer mannlig undring, erfaring og etikk i det moderne gjennombrudds litteratur 9. Han er opptatt av hvordan moderniteten og framveksten av kvinnebevegelsen viste seg i ulike mannlige kriseerfaringer i litteraturen, og hevder at 7 I oppgaven står alle referanser til John Gabriel Borkman som forkortelsen JGB. 8 Det er ikke det samme som å si at kvinnene ikke spiller viktige roller i dette stykket. Se Kamilla Aslaksens Dødsdans for en god argumentasjon omkring de tre kvinnenes roller. 9 Opprinnelig hans doktoravhandling

8 I b s e n s M e n n S i d e 7 verkene viser til en mannlighet som beveget mot et ingenmannsland, hvor spørsmål om mannlig erfaring og mannlig etikk fikk en dominerende plass. I 2004 gav Lorentzen så ut boken Maskulinitet, hvor han gjør analyser av litteratur og film fra slutten av 1800-tallet til i dag. I denne mer populærvitenskapelige gjennomgangen, stiller han opp en teori om at det oppsto et brudd i forståelsen av maskulinitet på slutten av 1800-tallet, som viser seg som en maskulin krise (en kritikk, et tomrom, og en mangel på en etisk maskulinitet) i kunsten. Dette er en videreutvikling av tanker han formulerte i doktorgraden, men utvidet og spissformulert. Begge disse bøkene har stått sentralt i utarbeidelsen av min hypotese for oppgaven, hvor jeg vil hevde at John Gabriel Borkman gir uttrykk for en slik maskulin kriseerfaring. Strukturell maskulinitet For å undersøke en kritikk av en strukturell maskulinitet i John Gabriel Borkman, bruker jeg teorien som er formulert i boken Masculinities (1995) av sosiologen R. W. Connell 10. Jeg har valgt denne teorien fordi den undersøker kjønn gjennom å se på biologisk kjønnede kroppers relasjon til praksiskonfigurasjoner, altså kjønn som en struktur av sosial praksis 11. Teorien forholder seg til kropper og deres praksis på en måte som fungerer spesielt bra i møte med en dramatisk tekst. Med hans hierarkiske og plurale maskuliniteter får man et godt verktøry til å avdekke hvilke kjønnspraksis som danner maskulinitetene i stykket, og hvordan disse ikke er i stand til å tilby alternative og positive maskuliniteter. Jeg vil vise hvordan karakterene i John Gabriel Borkman på ulike måter forholder seg til det som i Connels definisjon av praksiskonfigurasjoner er den hegemoniske, den medvirkende og den underordnede maskulinitet. Praksiskonfigurasjon er Connells begrep for relasjonelt å beskrive hvordan kjønn simultant et sted (place) i kjønnsrelasjonene, praksisen man engasjerer seg i det stedet med, og effektene praksisen har på kroppslig erfaring, personlighet og kultur. Jeg viser at Ibsen reflekterte rundt tilgjengelige maskuliniteter, både farene knyttet til den hegemoniske maskuliniteten og fraværet av en mulig positiv mannlighet, hvordan kjønnsstrukturene eller kjønnsordenen gjør både kvinner og menn til ulykkelige personer. Vi kan dermed lese Ibsens stykke både som en kritikk av den hegemoniske maskulinitet og en 10 Basert på en artikkel om hegemonisk maskulinitet som han gav ut sammen med Carrigan og Lee i 1895 (Carrigan, Tim, R. Connell, and John Lee. "Towards a new sociology of masculinity" i Theory and Society nr ) 11 Teksten jeg forholder meg til er skrevet på engelsk og opererer således med skille mellom sex og gender. På norsk har vi ikke dette skillet. Connell er opptatt av gender, og mindre av sex, så med mindre jeg spesifiserer det biologiske kjønnet er det gender jeg snakker om når jeg sier kjønn.

9 I b s e n s M e n n S i d e 8 refleksjon rundt fraværet av en etisk maskulinitetspraksis, og at det således kan sies å representere den krisen Lorentzen hevder oppsto på slutten av 1800-tallet. Splittelse Den strukturelle analysen er imidlertid ikke i stand til å vise den mer åndshistoriske kritikken som finnes i verket. Derfor bruker jeg Toril Mois historiske argumentasjon i Ibsens modernisme som teoretisk grunnlag for å undersøke en splittelse mellom kjønnene, som kommer til syne gjennom bruken av språket. Moi bruker begrepet modernisme på en annen måte en Lorentzen. Der Lorentzen opererer med en modernisme som en estetikk, og innenfor en periode Moi ville kalt høymodernismen, definerer Moi den tidlige modernismen som en avstandstaking fra idealismen og setter skeptisisme sentralt. Hun peker dermed på en rekke trekk hos Ibsen som hun mener gjør ham til en modernist. Ett viktig trekk er hvordan han viser at kvinnens situasjon er et sentralt problem i moderniteten. Mitt prosjekt er å vise at det skjer en endring i Ibsens stykker som innebærer en lignende problematisering av menn og maskulinitet, blant annet i John Gabriel Borkman. Moi avgrenser sin lesning til fem stykker som hun hevder viser Ibsens tidlige modernisme, som hun begrunner med at hans senere stykker viser en ond hverdag, uten mulighet for endring. Jeg bruker hennes begrepsapparat og undersøker ett av stykkene i Ibsens senmodernisme, og viser hvordan mannligheten også lider under modernitetens tankegods. I sin analyse av Et dukkehjem (1879) understreket Moi en tilknytning til en type hegeliansk tankegang 12. Kamilla Aslaksen hevder at John Gabriel Borkman er et polyfont verk, med referanser til mange andre tekster. Hun trekker inn Hegel, Marx, Kierkegaard, Nietzsche og Freud som eksempler 13. Men Ibsen er kunstner, og på det viset er det ikkje vanskeleg å sjå at han kan ha relevans til dei alle (Aslaksen, 1994: 18). Det er ikke mitt prosjekt å motvise at disse andre stemmene finnes i verket, men å tilby enda en måte å tolke John Gabriel Borkman på, i tilknytning til Hegel. Ved å bruke Mois redegjørelse, samt Guenevieve Lloyds Mannlig og kvinnelig i vestens filosofi (1984), leser jeg Hegels tanker som en kulminasjon av de store vestlige tenkernes skille der mannlighet knyttes sammen med fornuft og den offentlige sfæren 14. Dikotomien mannlig/kvinnelig er med andre ord intimt 12 Moi henviser til Brian Johnstons utstrakte arbeid med å finne spor av Hegels tenkning i Ibsens verker. 13 Det finnes en utstrakt tradisjon med å sette Ibsen i sammenheng med disse tenkerne. Hegel, Marx, Freud, Kierkegaard og Nietzsche. Blant annet bruker Atle Kittang Freud og Nietzsche i Ibsens heroisme. 14 Platon, Descartes, Hume, Rousseu.

10 I b s e n s M e n n S i d e 9 knyttet til samfunnskonstruksjon på individnivå og på makronivå. Jeg vil vise at det ligger en kritikk av disse kjønnede dikotomiene i John Gabriel Borkman, og at en kjønnstenkning basert på krav til mannens universialitet, ruinerer menneskenes mulighet til å kjenne hverandre, og muligheten til et lykkelig privatliv.

11 I b s e n s M e n n S i d e Maskuliniteter og maskulinitetskritikk Perioden mellom var tiden for det moderne gjennombrudd i skandinavisk litteratur, og både litteraturen og samfunnet ble arenaer for Skandinavias kanskje mest omfattende kjønnsdebatt, drevet frem av blant andre Georg Brandes, Bjørnstjerne Bjørnson, August Strindberg, Victoria Benedictsson og Amalie Skram. Litteraturen var nært knyttet sammen med framveksten av moderniteten, kjennetegnet ved en ny rasjonalisering, industrialisering, urbanisering og individualisering (Lorentzen, 1998: 17). Dette var endringer som skapte diskusjoner om kvinnens rettigheter, deres seksualitet og forholdet mellom kvinner og menn. Lorentzen knytter modernitetsproblematikk og kjønnsdiskusjon tett sammen, og mener at man ikke kan tenke seg det ene uavhengig av det andre. Jørgen Lorentzen knytter så denne kjønnsdebatten til en ubevisst tematisering av maskulinitet. Han trekker frem Pil Dahlerups observasjon om at Brandes eget yndlingsord og ideal i Det moderne gennembruds mænd er mandig. Det bruges i meget omfattende betydning: som generel kulturel norm, som moralsk norm og som æstetisk norm... Det er fastsættelsen af et nyt mandighedsbegreb, som hermed får sit kulturelle gennembrud (Dahlerup fra Det moderne gennembruds kvinder i Lorentzen, 1998: 19). Loretzen mener altså at det bak diskusjonen om kjønn, ligger en særegen mannlig problemstilling som ikke blir spesifisert: overgangen fra en foreldet patriarkalsk autoritetsstruktur til et moderne individ- og subjektbasert familiefellesskap (Lorentzen, 1998: 19-20). Disse endringene gav en kriseerfaring som Lorentzen mener kom til uttrykk som spesifikk kritikk av den etablerte patriarkalske kjønnsordenen. De strukturelle endringene som førte til dette er en framvekst av en borgerlig kultur, industrialisering med tilhørende urbanisering, kvinneemansipasjon og en svekkelse i religiøs makt. Denne krisen i en kjønnsorden viser seg som endringer i kjønnspraksis. Med det mener jeg at undersøkelser av femininiteten i perioden også har avdekket endringer i maskulinitetene. Krisen og mangelen på en etisk mannlighet I Maskulinitet beskriver Jørgen Lorentzen en krise i maskuliniteten på 1800-tallet. [V]ed inngangen til det moderne, altså i løpet av 1700/1800-tallet, skjer et radikalt brudd i forståelsen av mannlighet (Lorentzen, 2004: 12). Et brudd som gjør at maskuliniteten siden har vært i en slags kontinuerlig krise. Modernismen som kunstform kritiserte den

12 I b s e n s M e n n S i d e 11 hegemoniske maskulinitet gjennom å stille spørsmål ved den patriarkalske forståelse på en mer grunnleggende måte enn tidligere kritikk, samtidig som den viste en mangel på en positiv og kreativ maskulinitet, en nærværende og etisk mannlighet (Lorentzen, 2004: 16-17). Det finnes en kritikk av det maskuline hegemoni som åpnet for et tomrom som vises gjennom et fravær av en alternativ og konstruktiv mannlighet. Det oppsto en kunstform som var basert på et spesifikt perspektiv på maskuliniteten, nemlig en maskulinitet som ikke lenger er en garanti for en stabil autoritet, og en samfunnsmessighet hvor menn er rådville i forhold til spørsmål om makt, ansvar og verdiforankring (Lorentzen, 2004: 21). Kunsten gjenspeilet altså endringene i kjønnsordenen som kom til syne gjennom en kritikk og en undersøkelse av maskuliniteten. Jeg vil i oppgaven undersøke hvordan Ibsen viser at den hegemoniske maskuliniteter er brutt sammen og blitt destabilisert, og hvordan tidligere verdiforankring ikke lenger kan forstås som universelle sannheter. Lorentzen trekker på George Mosse, Michael Kimmel, Antonio Rotundo og Claes Ekenstams forskning (Lorentzen, 2004: 21) 15. De skriver om hvordan den borgerlige kulturen, industrialisering, urbanisering, endringer i familiemønster, kvinnekamp og religionens minkende makt fikk betydning for endringer i maskuliniteten. Det oppsto en aktiv kritikk mot patriarkatet. Det romantiske og naturalistisk-realistiske fokus på kvinners begjær, og begjæret etter kvinnen, ble erstattet med et fokus basert på patriarkatets mulige fall og mistilliten til den maskuline dominans (Lorentzen, 2004: 22). Dette kommer til syne i Ibsens senere verker. Moi viser hvordan Ibsen problematiserte denne idealiserte kvinnen 16. Det Lorentzen undersøker er hvordan den eksplisitte eller implisitte kritikken av en fallende og fallert patriarkats- og maskulinitetsformasjon er uttrykt, og mener å finne at det var umulig å beskrive en alternativ og positiv mannlighetsprofil. Det er spesielt dette fraværet av formuleringer om en etisk mannlighet som er et vesentlig fundament for forståelsen av tomhet og melankolien i den tidlige modernismen (Lorentzen, 2004: 31). Lorentzen bruker begrepet modernisme for å avgrense en estetisk retning hvor fraværet og tomheten kommer til uttrykk. Hvorvidt Lorentzen regner Ibsen for å være en modernist eller ikke hevder jeg blir underordnet når kritikken, fraværet og tomheten i John Gabriel Borkman er så tydelig som jeg vil vise at den er. 15 George Mosse: The Image of Man, Michael Kimmel: Manhood in America, Anthony Rotundo: American Manhood, Claes Ekenstam: Rädd at falla. 16 I Mois definisjon av Ibsens modernisme er det et vesentlig moment at synet på den idealiserte kvinnen ble problematisert (se kap. 3).

13 I b s e n s M e n n S i d e 12 Min hovedtese er at det skjer en endring hos Ibsen, en utvikling fra en avidealisering av kvinnen og til en mistillit til den hegemoniske idealistiske maskulinitet, som vises i hans senere verker, spesielt i John Gabriel Borkman. Mistilliten fremtrer gjennom et fravær av maskuline praksismuligheter, og en mangel på en positiv eller etisk maskulinitet. Ingen av maskulinitetstypene jeg avdekker hos karakterene i kapittel 4, eller den hegelianske kritikken jeg finner i analysen i kapittel 6, har i seg noen alternativ til den eksisterende maskuliniteten. Maskuline praksiskonfigurasjoner: Connells maskulinitetsteori Det viktigste med Connells teori er hans pluralisering av maskuliniteten. Istedenfor å snakke om én maskulinitet eller en homogen mannlighet, benytter han maskuliniteter for å beskrive det dynamiske og relasjonelle ved maskuliniteten. Han skiller ut fire: hegemonisk, underordnet, medvirkende og marginalisert maskulinitet. Connell tenker omkring kjønn som relasjonell praksis, som gir et godt verktøy til å grave frem relasjonene og praksisen som utgjør maskulinitetene i Ibsens stykke. Hvordan Connell kommer frem til disse, vil jeg gi en redegjørelse for i denne delen. Connell tar utgangspunkt i kroppen som både objekt og agent for praksis: So the first task [ ] is to arrive at an understanding of men s bodies and their relation to masculinity (Connell, 1995: 45). Relasjonen mellom kropp og maskulinitet er praksiser som former strukturene som kropper blir tilegnet [appropriated] og definert gjennom. Gjennom en kroppsrefleksiv praksis henvender sosiale prosesser seg til kroppene og drar dem inn i historien uten å opphøre å være kropper. Connell forklarer at disse praksisene konstituerer strukturene som kroppene deltar i og blir definert igjennom: Practice never occurs in a vacuum. It always respond to a situation, and situations are structured in ways that admit certain possibilities and not others. Practice does not proceed into a vacuum either. Practice makes a world. In acting, we convert initial situations in to new situations. Practice constitutes and reconstitutes structures. Human practice [ ] makes the reality we live in. Connell, 1995: 65 Med andre ord er det altså ulik praksis som danner forskjellige strukturer, og det er innenfor disse at maskulinitet og femininitet oppstår. Kjønn, sier Connell, er en struktur av sosial praksis. Det er handlinger i større enheter (sosial praksis), og refererer til kropper og hva kropper gjør. Dette utgjør altså en kjønnspraksis som ordnes i kjønnsrelasjon til den reproduktive arena (seksuell opphisselse og samleie, fødsler og oppdragelse, kroppslige kjønnsforskjeller og likheter). Maskulinitet (og feminintet) er således en konfigurasjon av kjønnspraksis innenfor et system av kjønnsrelasjoner. Maskulinitet er simultant a place in

14 I b s e n s M e n n S i d e 13 gender relations, the practices through wich men and woman engange that place in gender, and the effects of these practices in bodily experience, personality and culture (Connell, 1995 :71). Det er dette Connell mener når han sier at maskulinitet (og femininitet) er en praksiskonfigurasjon. Innenfor dette systemet finnes det forskjellige typer praksiskonfigurasjoner, hvor den mest gjenkjennelige er det individuelle livsløp, som er praksiskonfigurasjoner vi kaller persolighet eller karakter. Symbolsk kjønnspraksis utgjøres av organiserte diskurser, ideologier eller kultur (Connell gir konstruksjonen av heroisk maskulinitet som et eksempel som jeg vil se nærmere på senere). En tredje kjønnskonfigurasjon er steder som staten, arbeidsplassen og skolen. Disse er substansielt og ikke bare metaforisk kjønnede, fordi den organisatoriske praksis er strukturert i forhold til den sosiale reproduktive arena. Som en praksiskonfigurasjon er maskulinitet simultant posisjonert i flere relasjoner. Disse relasjonene danner strukturer som kan følge forskjellige historiske baner, og er mottagelig for indre motstridenhet og historiske brudd. Det er tre relasjoner som gir et rammeverk for kjønnsstrukturen, relasjoner hvor praksis blir satt ut i praksis: a) Makt: (patriarkatet) undertrykking av kvinner og menns dominans. b) Produksjon: arbeidets kjønnsdivisjon er kjent i formen for fordeling av oppgaver. c) Cathexis (emosjonell tilknytning): praksisen som former og realiserer begjær og som utgjør et aspekt av kjønnsordenen Disse relasjonene kan man bruke til å finne praksiskonfigurasjonene (hvilke type maskulinitet). Men siden kjønn er en måte å strukturere sosial praksis på, og ikke en spesifikk type praksis, må man undersøke relasjonene mellom maskulinitetene. Kjønnsrelasjonene holder analysen dynamisk, de sier noe om hvilke praksis som danner en praksiskonfigurasjon, og hindrer tanken om flere maskuliniteter fra å kollapse inn i en karaktertypologi. Connell forklarer at relasjonene innenfor maskulinitetene er den hegemoniske, den underordnede, den medvirkende og den marginaliserte. Og han støtter seg på Gramsci når han definerer hegemoni: the cultural dynamic by which a group claims and sustains a leading position in social life, og hegemonisk maskulinitet definerer han da videre som the configuration of gender practice which embodies the currently accepted answer to the problem of the legitimacy of patriarchy, which gurarantees (or is taken to gurarantee) the dominant position of men and the subordination of women (Connell, 1995: 77). Hegemonisk maskulinitet blir etablert hvis det er samsvar mellom kulturelle idealer og institusjonell makt.

15 I b s e n s M e n n S i d e 14 Eksempelet Connell bruker for å beskrive den underordnede maskulinitet er homoseksuelle menn. Han mener denne gruppen underordnes på materielle måter. Dette er en kjønnsrelasjon av dominans og underordnethet. Innenfor denne maskuliniteten plasserer han også feiginger eller andre som menes å ha en symbolsk sammensmeltning med det feminine, og posisjonerer dem på bunnen av kjønnshierarkiet blant menn. Dette er det som symbolsk er utvist fra den hegemoniske maskulinitet. I relasjon til disse kommer den medvirkende maskulinitet. En relasjon mellom grupper menn som medvirker i det hegemoniske prosjekt. Masculinities constructed in ways that realize the patriarchal dividend, without the tensions or risk of beind in the frontline troops of patriarchy (Connell, 1995: 79). Det er ikke bare en svakere form for maskulinitet, men praksis i konfigurasjoner som ekteskap, farsskap og samfunnsliv som involverer stadige kompromisser med kvinner. I tillegg til disse relasjonene innenfor kjønnsordenen, spiller også andre strukturer som klasse og etnisitet inn, og skaper ytterligere relasjoner. I en hvit middelklassekontekst, vil sort maskulinitet spille en symbolsk rolle for hvites kjønnskonstruksjon. Dette utgjør den marginaliserte maskulinitet, som står i et autorisasjonsforhold til den hegemoniske maskuliniteten til den dominante gruppen. Men for å kunne forstå sammensetningen av maskuliniteter, må kjønnspraksisen kartlegges ved å bruke rammeverket av tre relasjonsstrukturene jeg definerte tidligere (makt, produksjon og cathaxis). Dette er relasjonsstrukturer som må undersøkes, for å gjennom dét komme frem til hva slags maskulinitet eller konfigurasjon som vises. Connell bruker modellen han har lagt frem til å analysere det han mener er en krisetendens i kjønnsrelasjonen/maskuliniteten i Australia på nittitallet. Den samme måten å tenke på kan brukes til å analysere karakterene i John Gabriel Borkman og avdekke en strukturell kritikk i Ibsens verk. Fordi Connell vektlegger praksisen som utgangspunkt for undersøkelsen av konfigurasjonene, vil et slikt rammeverk vise de forskjellige kjønnsstrukturene på bakgrunn av ulike historiske kontekster. Implisitt i Connells teori ligger en antagelse om en mannlig vilje til makt, og han er tydelig inspirert av marxistisk tankegods, og da spesielt den italienske filosofen Antonio Gramski. Gramski mente det ikke var makt alene som opprettholdt de herskende klassers dominans, men at makten måtte sees sammen med organiseringen av samtykke (Hughes m.fl. 1995: 76). Connell overfører denne tenkemåten på et kjønnsmaktperspektiv. Ekenstam forklarer det som at [h]egemonin kan sägas utgöra det mönster för genuspraktikk som förkroppsligar det för tilfället accepterade svaret på problemet med patriarkatets legitimitet, vilket garanterar mäns överordning och kvinnors underordning (Ekenstam, 2006 :22). Mye

16 I b s e n s M e n n S i d e 15 av Stephen Whiteheads kritikk av teorien ligger i nettopp denne tenkemåten. Det han kaller neomarxistiske tanker hos Connell impliserer en vilje til makt knyttet til noen heterofile menn, samtidig som den ekskluderer kvinner og homofile. Selv menn som ikke ønsker å assosieres med den hegemoniske maskulinitet, blir dratt inn i den gjennom den medvirkende maskuliniteten. På denne måten blir teorien deterministiske og statisk poengterer Whitehead. For ytterligere kaste lys over hovedpersonens maskulinitet vil jeg trekke inn det mannsforskeren Claes Ekenstam kaller det mannlige paradoks: trots att män i förhållande till kvinnor tillhör ett överordnat kön, upplever sig många män som maktlösa (Ekenstam, 2006 :30). For i praksis befinner flertallet menn seg i en underordnet posisjon i forhold til en liten privilegert gruppe mektige menn. Det er dette paradokset som har ført frem til Ekenstam sin modell om mannlighet og umannlighet som kategorier som bør vurderes mot hverandre, like mye som opp mot kvinnelighet. Modellen støtter seg i stor grad på den anerkjente mannsforskeren Michael Kimmel sine undersøkelser av menns selvforståelse i USA. Han understreker at mannlighet for mennene selv handlet mindre om driften til å dominere enn deres redsel for at andre skulle kontrollere og ha makt over dem (Ekenstam, 2006 :33). Kimmel tolker dette som at den moderne mannligeheten innebærer en stadig streven etter å leve opp til visse ideal, maskulinitet er noe som stadig må presteres. Derfor, påpeker Ekenstam, er det nyttig å tenke på frykten for umannlighet som medvirkende i maskulin praksis, og presenterer en modell for forståelsen av konstruksjonen av det mannlige som bygger på dynamikken mellom ulike maskuliniteter, men som samtidig inkluderer forholdet mellom det mannlige og det umannlige (Ekenstam, 2006 :43). Og videre: Vi bör tänka oss både manlighet och omanlighet i pluralis, där olika former av desamma står i ett dynamiskt och föränderligt förhållande till varandra, liksom till olika föreställningar om kvinnlighet (Ekenstam, 2006 :43). Maskulinitet må sees som et skiftende sett praksiser, hvor visse elementer byttes ut, forsterkes eller tilføres, i takt med at ideologiske og samfunnsmessige endringer påvirker mannligheten. Connells teori kritiseres også av Victor Seidler, og er rettet mot den ensidige måten å forstå maskulinitet utelukkende som maktforhold. Et stort poeng for Seidler er dét at Connell fullstendig utelukker det mannlige subjektets erfaringer fra sin teori, og på den måten overser: at selv om menn i teorien er innehavere av makt, så er det tvert imot en utbredt følelse av avmakt som ofte kommer frem som en mannlig erfaring. Ekenstam peker i den forbindelse på det han mener er et gitt (men galt) feministisk premiss, nemlig at alle menn tjener på undertrykkingen av kvinner. Seidler fremmer tanken om at menn også kan være undertrykte (om enn på en annen måte enn kvinner), og er kritisk til Connells forskjellsbehandling: [T]he

17 I b s e n s M e n n S i d e 16 oppression of women is structural and so grounded in material relations of power, while the suffering of men can only be considered as personal, do not relate to their position as men within a patriarchal society (Seidler, 2006: 4). Seidler etterlyser altså en personlig undersøkelse av mannens opplevelse og lidelser. Connell snakker ikke om krise på samme måte som Lorentzen. Han påpeker at maskulinitet ikke er et system og derfor ikke kan være i krise. As a social term crisis presupposes a coherent system of some kind, which is destroyed or restored by the outcome of the crisis. Masculinity [ ] is not a system in that sense (Connell, 1995: 84). For ham er maskulinitet en konfigurasjon innenfor et system av kjønnsrelasjoner, så man bør heller snakke om brudd eller transformasjon, for man kan kun snakke om krise i kjønnsordenen som et hele. Når jeg beveger meg over på analysen, er det Connells relasjonsstrukturer som vil stå i fokus. Jeg vil undersøke de forskjellige karakterenes forhold til makt, produksjon og følelsesmessig tilknytning, og se hva slags konfigurasjoner relasjonene danner for, og på den måten si noe om deres maskulinitetstyper.

18 I b s e n s M e n n S i d e Skadeskutt erobrer eller urealistisk helt? Connels grunnleggende poeng er at kroppene vi har, bestemmer hvordan vi befinner oss i verden. En liten kvinnekropp vil ha andre handlingsmuligheter enn en stor mannskropp. Hos Ibsen er Gunhild Borkman tegnet som en karakter med fine, gjennemsiktige hender, mens Borkman framstår som en fast og kraftig bygget mann. Disse fysiske attributtene er et utgangspunkt for hvordan de møter og møtes av verden. Ibsen viser at kroppen bestemmer hvilke praksiskonfigurasjonene som er tilgjengelig for det sosiale kjønn. Dette lå også i den fysiognomiske tenkemåten som dominerte på 1800-tallet. George Mosse skriver i The Image of Man (1996) at fysiognomien knyttet kroppenfiguren til en persons karakter 17. Physiognomy is important for the construction of modern masculinity because in an obvious manner it renected the linkage of body and soul, of morality and bodily structure (Mosse, 1996: 26). Med andre ord kan vi lese Ibsens anvisninger som uttrykk for karakterenes sjel. Connell ser steder som staten, skolen og arbeidsplassen som kjønnede institusjoner. Han mener at den organisatoriske praksisen er strukturert i en sosial relasjon til den reproduktive arena: [T]here is at gender configuring of recruitment and promotion, a gender configuring of the internal division of labour and systems of control, a gender configuring of policymaking, practical routines, and ways of mobilizing pleasure and consent (Connell, 1995: 73). Institusjonene som er med på å forme kjønnspraksisen i Ibsens stykke er familiestrukturen og det kapitalistiske systemet (industrien, næringslivet, bank- og finansvesenet), representert gjennom Borkmans stilling i banken og hans vedvarende visjoner om utvinning av ressurser. Connell viser hvordan menn utfører sine liv som en maskulin praksis i relasjon til andre strukturer som makt, produksjon og følelsesmessig tilknytning. Disse relasjonene vil være utgangspunktet for å kunne vise de ulike karakterenes praksiskonfigurasjoner, deres maskuliniteter. Jeg vil hevde at Ibsen har konstruert John Gabriel Borkman som en dramatisk person, som en mann motivert av et begjær etter å ha makt, styrt av den hegemoniske maskulinitetens praksiskrav. I det følgende vil jeg ta for meg de mannlige hovedpersonene, og undersøke deres relasjoner for å kunne si noe om praksiskonfigurasjoner. Jeg starter med den minst komplekse, Vilhelm Foldal, og nærmer meg, med økende dramatikk, tittelpersonen. 17 Først og fremst representert av Johann Kaspar Lavaters teorier om den menneskelige fysiognomi (Mosse, 1996: 25)

19 I b s e n s M e n n S i d e 18 Praksis og relasjoner - Foldal Første gang vi hører om Vilhelm Foldal er gjennom dialogen i første akt mellom Gunhild og Ella. Gunhild, som er den som kjenner ham, har ikke tatt seg bryet med å lære seg navnet hans en gang, hun omtaler ham bare som en kopist som kommer opp til hennes mann en gang imellom. Og hun distanserer seg ytterligere fra ham med ordene: For han kom aldri med i vår omgangskrets (JGB:17). Det Gunhild tenker på er tiden før Borkmans fall. Tiden hvor de representerte og hadde sosial status. Det kommer frem at Foldal også led tap etter Borkmans herjinger, selv om hans kapital ikke var stor, men at han like fullt har forblitt en lojal venn for Borkman. Foldal er også den eneste. I beskrivelsen av Vilhelm Foldal gir Ibsen konkrete føringer for hvordan vi skal forstå denne personens relasjon til makten, som Borkman representerer. Sceneanvisningene til hans ankomst i andre akt viser at han, til forskjell fra Borkman, ikke er noen mektig person: Vilhelm Foldal kommer varsomt inn i salen. Han er en bøyet, utslitt mann med milde blå øyne og tynt, langt, grått hår nedover frakkekraven [ ] og store hornbriller, som han skyver opp i pannen (JGB:36). Anvisningen tegner Foldal som en varsom og bøyet mann, og går man ut fra at det fysiognomiske gjenspeiler hans indre, kan han tolkes som umaskulin og uten makt. Vilhelm Foldal kroppsliggjør heller ikke et ideal om karakter. I andre akt finner følgende dialog sted mellom Foldal og Borkman: FOLDAL (brister ut). De der hjemme de forakter meg. BORKMAN (farer opp). Forakter -! [ ] FOLDAL. For resten må du ikke tro det er min hustru jeg beklager meg over. Hun har jo liten dannelse stakkar, det er sant. Men nokså bra er hun allikevel. Nei, det er børnene, du BORKMAN. Kunne tenke det. FOLDAL. For børnene, - de har jo mer kultur, de. Og flere fordringer til livet altså. BORKMAN (ser deltagende på ham). Og derfor så forakter de ungene deg, Vilhelm? FOLDAL (trekker på skuldrene). Jeg har jo ikke gjort videre karrière, ser du. Det må jo innrømmes JGB: 38 I tillegg til å være en bøyet mann er Foldag foraktet av sine barn, og bryter ut i gråt. I Borgerligheten sköra manlighet skriver David Tjeder om den borgerlige mannens

20 I b s e n s M e n n S i d e 19 karakter 18. Karakteren var en del av legitimeringen av overordning og underordning. Dette krevde disiplin, plikt og ordning. Tjeder viser lidenskapen som den største trusselen til karakteren. Farlige, destruktive krefter i mannen som kunne skygge for fornuftens lys. Det er viktig å huske på at lidenskap var på den tiden synonymt med tilbøyelser, begjær, lyster, følelser og pasjoner. Om lidelserna skulle behärska mannen skulle han sjunka ned till djurets nivå, forlora sin karaktär, och dermed sin manlighet (Tjeder, 2006 :64). Selvbeherskelse ble løsningen, for om begjærene ble tilfredsstilt, ville det føre til forbrytelser og kaos 19. Tårer er dermed ikke en praksis under den gode karakter, da det viser mangel på kontroll over sine følelser, og den som inte kontrollerar sina lidelser är en slav - en man utan makt (Tjeder, 2006: 71). Foldal kontrollerer ikke sine pasjoner, og karriere har han heller ikke å skryte av. I dialogen viser han altså at han feiler å oppfylle viktige momenter i den maskuline praksis: respekt, karakter og karriære. Han er lite maskulin, og lang fra heroisk. Hierarkisk står Foldal under Borkman i deres mikrosamfunn. Borkman har gjort karriere, stått på de gylne høyder, hatt prestisje. Hans fall, med rettegang og fengsel, gjør de begge alt for å fortrenge. At Borkman heller ikke har særlig høye tanker om Foldal kommer til syne blant annet ved at han ikke vil høre hans nye versjon av sørgespillet. Det kan tenkes at dette bare er fordi han har hørt det uttallige ganger før, men det kommer frem av konteksten at Borkman synes det er dårlig, i en ironisk replikkveksling når han, uten at Foldal forstår dobbeltbetydningen, betegner skuespillet som forferdelig. Dette underbygges ytterligere i fjerde akt, når han haltende kommer for å fortelle Borkman at hans datter skal reise. Foten hans er skadet, paraplyen er knekt og brillene hans er blitt borte i snøen, etter at en vogn har rent ham overende. Borkman forteller at det var i den vognen hans datter reiste fra ham. Vi får et bilde av hvordan den nye generasjon kjører over den gamle i sin egen selvrealisering, og viser nok en gang hans avmektige posisjon. Foldal er fremstilt som en som innehar en tradisjonell forsørgerrolle. Han har kone og barn, og en jobb som kopist. Men han har ikke gjort en videre karriere og drømmer utover dette om et liv som poet, der han klamrer sin siste rest av selvbilde til et mislykket sørgespill. Men selv om Foldal selv gir uttrykk for at han vet om barnas forakt for hans manglende karriere, så finnes det lite ambisjoner å spore hos Foldal. Det eneste han fåfengt drømmer om er å få antatt sørgespillet sitt. Borkman har lovet å hjelpe ham i været, når bare oppreisningens time kommer. Men det er ikke karriere Foldal er opptatt av. 18 Tjeder skriver innenfor rammen at et nordisk samarbeidsprosjekt mellom mannsforskere, publisert i Män i Norden. 19 Også Mosse fremmer selvbeherskelse som en nøkkeldyd (Mosse, 1996: 53).

21 I b s e n s M e n n S i d e 20 Foldals følelsesmessige relasjoner viser ham som en empatisk mann. Men relasjonene virker ikke som er preget av varme tilbake. Spesielt gjelder dette barna. Han ønsker deres nærhet, men de tar tydelig avstand fra ham. Om sin datter sier han: Nei, jeg har ikke sett noe til henne på lange tider, og innrømmer at han føler seg ensom etter hun dro hjemmefra (JGB: 37). Hun tar seg heller ikke tid til personlig avskjed før hun reiser med Fanny Wilton, men sender bare et brev med noen linjer om reisen. Foldal selv føler at selv om han har fem barn igjen, var hun den eneste som noenlunde forstod ham. Denne kjærlige relasjonen vises også gjennom Foldals gode forhold til kvinner. Han har positive følelser, både som poetisk idé, og konkret til sin kone. Han sier: Det er så lykkelig og så velsignet å tenke på ute, rundt om oss, langt borte, - der finnes dog den sanne kvinne (JGB: 44). Og han viser sympati for sin kone når han haster hjem for å trøste henne, når det viser seg at Frida har reist med fru Wilton og Erhart. I siste akt kommer dette omsorgsfulle, men distanserte forhold til datteren og kona godt frem hos Foldal. Han viser ren glede over at Frida får reise ut i verden, og måtte komme opp til John Gabriel for å dele gleden. Dette viser at han føler empati for datteren, men også et oppriktig vennskap med Borkman, noe som bygger oppunder Foldal som en mann med kjærlighet, og en oppriktige evne til å glede seg over andres lykke. Når han så forstår at datteren allerede er reist av gårde, i vognen som kjørte over ham, gleder han seg tross alt over at datteren hans kjørte i en praktfull vogn med ekte sølvbjeller. Borkman forsøker imidlertid å gni salt i såret: og kjøre over sin far, hvorpå Foldal svarer: Å hva! Det kan være det samme med meg, når bare barnet (JGB: 84-85). Han avslutter aldri setningen, men viser like fullt en oppriktig altruisme for sine barn. Datteren hans er på vei ut i den vide verden, og opp i den sosiale. Muligheter han selv aldri kunne gi henne. Vilhelm Foldal har altså verken sosial, økonomisk eller emosjonell status i forhold til de andre personene i stykket. Han er den mislykkede dikter, som representanten for en lite maskulin og avmektig relasjon. Den eneste gangen han viser litt styrke er i andre akt, når han tar til motmæle i det Borkman er i ferd med å knuse drømmen hans. Det viser at han ikke er en fullstendig bøyet mann, men hans lave status forblir. Han har ingen samfunnsmessig makt, i sammenligning med Hinkels eller Borkmans tidligere. Den eneste han har litt makt over, er sin kone. Dette inntrykket forsterkes ytterligere når man ser på hans relasjon til avkommet sitt. Han bryter ut i gråt når han snakker om deres forakt. Foldals mangel på hegemonisk maskulin praksis gjør at han ikke tilhører den kategorien. Men han er ingen

22 I b s e n s M e n n S i d e 21 feiging, og må heller ses som en representant for det Connell kaller den medvirkende maskuliniteten. Han er omsorgsfull mot sin kone, selv om han står i et maktforhold til henne. Som en vanlig mann kan vi si at Foldal har nytte av den patriarkalske dividenden (utbyttet), uten å måtte ta risikoen med å stå i frontlinjen for den hegemonisk maskulinitet eller patrirakatet. Det er den medvirkende maskulinitetens fremste kjennetegn. Foldal er mannen i gata. Den kompakte majoritet som Ibsen kanskje ville kalt det. Praksis og relasjoner - Erhart Erhart har den frieste kroppen i stykket. Han er en ung mann, noe som gir ham et stort handlingsrom. Det er grunnen til at de andre aktørene i stykket knytter sine ønsker og håp til hans fremtid. Han har mulighet til å gjøre karriere og lyse utover, slik som Gunhild Borkman ønsker (JGB: 14). Han kunne også videreført navnet som dør med Ella Rentheim. Eller han kunne stått ved sin fars side i det Borkman håper skal bli hans oppreisning og nye liv. Men Erhart benytter seg ikke av disse maktmulighetene som hans unge, mannlige kropp gir. Tvert imot viser han feighet og karaktersvakhet, og rømmer landet. Erharts karakter er nærmest den motsatt av John Gabriels. Han er unnvikende og litt feig. Han sender fru Wilton foran seg inn i rommet for å fortelle at de skal i selskap hos Hinkel, og det kan virke som at han aldri ville kommet innenfor døren om ikke det hadde vært for at tanten var kommet på besøk. Han føyer seg irritert etter morens kommentarer: Du vet visst selv best, du mor, hva folk jeg kjenner og ikke kjenner [ ]. Ja, ja, ja, mor, - det er jo en selvfølge at jeg ikke går hen der til disse Hinkels i aften. Jeg blir naturligvis hos deg og tante Ella (JGB: 26-27). Et løfte han for øvrig ikke holder. Han vakler og er usikker hvem han skal følge av moren og Fanny. Han farer sammen, flere ganger i stykket: når moren snakker til ham og når han får syn på faren (JGB: 30, 67). Han manner seg opp før han tar igjen med moren (JGB: 69). Og i tillegg lyver han. Det blir gjennom stykkets gang klart at Erhart har planer om å flykte samme kveld som stykkets handling spilles ut. Med dette i bakhodet blir hans omtanke for Ella falsk. Han anbefaler henne å gå å legge seg tidlig, siden hun er sliten: For så kunne vi jo snakke nærmere sammen i morgen eller en annen dag, ser du (JGB: 30). Han vet han skal reise samme kveld, og han vet at tanten ikke har lenge igjen å leve, men likevel lokker han henne til å gå til sengs, med løgnaktige løfter om fremtidige samtaler. Erharts symbolske praksis kommer til syne indirekte gjennom de store forventningene som knyttes til ham av de voksne Ella, John Gabriel og Gunhild, og de forsøker å vinne ham over til sine egne livsprosjekt. Ella vil ha ham tilbake som fostersønn. Hun vil han skal ta

23 I b s e n s M e n n S i d e 22 hennes Rentheim-etternavn og arve alle hennes verdier. John Gabriel, på sin side, forsøker å få ham med på å begynne på bunnen og arbeide seg opp til maktens høyder igjen. Men de sterkeste forventningene har Gunhild Borkman, som legger på hans skuldre å skulle hevne farens synder: Der lever en hevner, du! En som skal gjøre godt igjen alt det som hans far har forbrutt imot meg (JGB:12). Gjennom disse forventningene tilskriver hun Erhart en spesifikk maskulin praksis som sønn, å skulle reproduserer den samme praksis som styrtet hennes ektemann. Som mann har han mulighet til å handle, som sønn må han hevne, gjenreise og stråle: jeg har oppdratt en hjelper til å sette sitt liv inn på dette ene. Han skal livet i renhet og høyhet og lys (JGB: 67). Men selv om han lever under presset, så skal det vise seg at det ikke er en praksis Erhart verken kan eller vil følge. Erhart sitter riktig nok på potensiell makt. Som mann knyttes det forventninger til ham om strukturell makt. Som jeg viste, stiller moren høye krav til Erharts fremtidige prestasjoner. Ella, på sin side, ser på moren som en trussel for Erhart, og peker på den tydeligste av Erharts avmaktsrelasjoner: Jeg vil fri ham ut av din makt, - din vold, - ditt herredømme (JGB: 21). Ella peker på morens tilsynelatende sterke og krevende makt over sønnen. Dette tegner et bilde av en person som er uten stor personlig makt. Erhart motbeviser påstanden om å være under morens myndighet, han løsriver seg fra henne, men bekrefter samtidig tantens mistanke om å være under Fanny Wiltons kvinnedømme. Erhart velger å reise fra moren, faren og tanten, og han kan gjøre det uten å lide sosial eller økonomisk nød (som en kvinne ville ha gjort). Men det kan virke som at Gunhild har rett i sine beskyldninger om at han er i en annens makt når han distanserer seg fra henne. Han går i løpet av stykket fra å være under sin mors makt til å bli under sin elskerinnes makt, noe som understøttes av det delvis fordekte hån som kommer fra fru Wilton når Erhart sier han er nødt til å bli hjemme hos tanten og moren fremfor å gå i selskap hos Hinkel: Fy da, mosjø Erhart, - ville det vært sønnlig handlet av Dem? [ ] Ja, så blir man altså pent hjemme hos mamma og tante og drikker te (JGB: 27). For det første gjør hun narr av hans plikter, og for det andre gjør hun narr av hans forhold som fostersønn og biologisk sønn, og tegner ham som lydig og underdanig, ikke som en mann i et overordnet maktforhold til henne. Og hennes siste ord før hun går Lydig! Lydig! (JGB: 28) understreker fru Wiltons dominans ytterligere. I familien befinner Erhart seg i en slags mellomposisjon. Som sønn er han underlagt morens oppdragelse, og som mann er det knyttet krav i forhold til arbeid og virke. Men i tredje akt bryter han konsekvent med begge. Først moren og tantens feminine sfære, forstått

24 I b s e n s M e n n S i d e 23 som de dunkle, parfymerte stuer: Herregud, mor, - jeg er da ung! Jeg synes at stueluften rent må kvele meg til slutt [ ]. Jeg holder det ikke ut lenger! (JGB:69-70). Det er det typiske borgerlige kvinnelivet stuelivet han tar avstand fra. Samtidig som han har fått nok av en mors ukritiske dyrking av sin sønn. Det er en klassisk løsrivelsesscene mellom mor og barn, men får en kjønnsdimensjon når det er så sterkt det feminine har tar avstand fra. Denne dimensjonen blir ytterligere forsterket ved at Borkman, når har opplever at Erhart har avvist moren og tanten, tar ett skritt frem og maner sønnen til å følge ham i hans oppreisingsprosjekt. Gå ut av de kvelende stuer og ut i arbeid, [f]or liv, det er arbeid det (JGB:72). Mannens prosjekt, det maskuline, knyttes til ikke-hjemme, offentligheten, arbeide, og vurderes som liv til forskjell fra den tilværelsen de to kvinnene i stykket kan tilby. Men Erhart avviser også dette. Både den kvinnelige eller den hegemonisk maskuline praksis nekter han å følge når det kommer til produksjonsrelasjoner. Fra produksjonsrelasjonene beveger vi oss over til Eharts følelsesmessige tilknytninger. Erhart er ingen pragmatisk kaldfisk som sin far. Han har flere sterke følelsesmessige relasjoner, til tanten, moren og Fanny Wilton. Første gangen han gir uttrykk for varme er når han får se tanten er på besøk i første akt: (gledesstrålende[ ]) Tante, tante! Nei, er det mulig! Er du her? (JGB: 25). Han viser tydelig sin glede over å se henne, noe som grunner i en god tilknytning til tanten, til tross for hva moren sier. Moren, derimot, er han mer amper og utålmodig mot, noe som understrekes i sceneanvisningene når han svarer henne: irritert, utålmodig, i stigende utålmodighet, trossig, avbryter hårdt (JGB: 30, 70, 75). Der John Gabriel har knyttet relasjoner basert på nytteverdi som i ekteskapet med Gunhild og vennskapet med Foldal knytter Erhart relasjoner basert på kjærlighet og begjær. Han viser omtanke til alle kvinnene, dog minst til sin mor, blant annet i tredje scene hvor han unnskylder sin flukt. Mest oppriktig til tanten: Tante Ella, - du har vært meg så usigelig god. Hos deg har jeg fått lov å vokse opp i all den sorgløse lykkefølelsen jeg tror der kan være over noe barns liv (JGB: 69). Og en mer seksuelt betont til Fanny Wilton: ser du da ikke hvor deilig hun er! (JGB: 75). Alt dette viser at Ehart opplever en avmakt i forhold til krevende praksiskonfigurasjoner om maskulin makt og overskridelse, samtidig som han forsøker å distansere seg fra den feminine verden til moren og tanten. Erhart arbeider ikke. Han lever, i likhet med moren og faren, på Ellas penger. I slutten av tredje akt, tar har så farvel med disse midlene, og bytter over til å leve av Fanny Wiltons formue. Erhart sier eksplisitt at han ikke

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com 47 92895413 www.emiliekinge.no Foredragets hensikt er; å inspirere

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

EIRIK VASSENDEN. Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940. UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK-

EIRIK VASSENDEN. Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940. UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK- EIRIK VASSENDEN Norsk vitalisme Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940 UMiVERSlTÅTSBiBUOTHEK kjh, «ZENTOALSiBUOTHEK- INNHOLD Forord 9 Vitalisme, kulturkritikk og irrasjonalisme Innledning og noen

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Bokmelding. Inger Marie Kristine Nystad Mannen mellom myte og modernitet Kautokeino: Vett og viten, 2003

Bokmelding. Inger Marie Kristine Nystad Mannen mellom myte og modernitet Kautokeino: Vett og viten, 2003 Bokmelding Inger Marie Kristine Nystad Mannen mellom myte og modernitet Kautokeino: Vett og viten, 2003 «Mannen mellom myte og modernitet» er en analyse av gutters utdanningsvalg i Kautokeino. Målet for

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012!

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012! KANDIDATNUMMER Sidetall av Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen!! ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com http://www.emiliekinge.no Mob: 92895413 09.04.2013 Emilie C. Kinge 1 Er alt testbart? Og hva styrer

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Professor Njål Skrunes KFF-skolelederkonferanse Okt 2009 Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Innledning: Et menneskesyn søker gjerne å gi svar på noen grunnleggende

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Om Teater i klasserommet, estetiske læreprosesser og kunnskapsløftet... 13 TIK-modellens bakgrunn... 13 TIK-modellens hovedmål... 15 TIK-modellen sett i relasjon til Kunnskapsløftets

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer