DAGSLYS SOM NARRATIVT VIRKEMIDDEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DAGSLYS SOM NARRATIVT VIRKEMIDDEL"

Transkript

1 1

2 DAGSLYS SOM NARRATIVT VIRKEMIDDEL POLARSKIPET MAUD I NYTT LYS Masteravhandling 2012 Hege Homb Dedichen 2 3

3 POLARSKIPET MAUD DAGSLYS BÅTHALLEN HISTORIEN 4 5

4 KOLOFON Design og tekst: Hege Homb Dedichen Font: Gill Sans Light Trykk: Otto Stenersen 6 7

5 Never fear shadows... that always means there is a light shining somewhere. - Jonathan Santos 8 9

6 FORORD FOTO Jean Nouvel, Louvre Museum Abu Dhabi Lyset har fått en sentral rolle i svært mange av oppgavene jeg har gjort under disse studieårene ved KhiO. Jeg har jobbet med lys i møte med rom, materialer, former og historiefortelling. Blikket dras mot lys. Alt fra lyset som blinker på et krusende vann til den lange stripen av lys fra gangen som smyger seg gjennom det mørke soverommet, er fenomener jeg har gitt begrepet lysopplevelser. Dersom disse tilhører fortiden omtaler jeg dem som lysminner. Jeg blir spesielt betatt av rom med lysfenomener som gir meg referanser til egne lysopplevelser. Å spille på menneskers nostalgi åpner opp for unike muligheter til å skape rom det er positivt å oppholde seg i. Det er mange grunner til at interessen for dagslysdesign har fått økt fokus. Prisen på oljeenergi samt vissheten om at denne ikke varer evig er en årsak. Ved å bringe mer dagslys inn i bygninger og rom kan man redusere bruken av strøm men viktigere er kanskje i hvilken grad dagslyset påvirker oss mennesker både følelse- og helsemessig. Dette er ikke et prosjekt med matematiske formler og beregninger av lumen og lux. En lysmåler kan ikke måle alt. Den måler hvor mye lys det er - ikke om lyset oppleves som man ønsker. Lys er opplevelse. Light for the people, not the building, sa Rogier van der Heide, lysdesigner for Phillips, på en forelesning 27. mars 2012 her på KhiO. Jeg vil bruke arkitekturen som virkemiddel for å ofrme lyset og det har vært et spennings- punkt mellom hensynet til byggets karrakter og fortellingen jeg har villet fortelle. Jeg har lagt vekt på vandringen i museet. Vandringen forholder seg til objektet og lyset Det er altså dagslyset som fortellende element jeg har villet forske på og hvordan vi kan overføre det til funksjonelle og estetiske virkemidler i rom. Jeg skal bruke lyset til å skape en stemning, fortelle en historie og skape et dynamisk rom som lever med lysets forandringer i takt med tid, vær og årstid. Som forskningssted har jeg valgt Båthallen som ligger ved siden av Fram-museet på Bygdøynes i Oslo. Båthallen eies av Norsk Maritimt Museum (tidligere Sjøfartsmuseet), men har samme arkitektoniske form som Fram-museet. Historien jeg vil fortelle handler om Amundsens polarskip Maud som nå ligger som et vrak i Hamton Bay, Canada. Skipet ble laget for å nå nordpolen og jeg vil lage en opplevelse som kan gi assosiasjoner til is. Så sent som 16. mars i år fikk de norske eierne, Tandberg Eiendom, eksporttillatelse til å bringe skipet hjem til Norge, hvor det planlegges å bygge et museum til henne i Vollen hvor hun ble bygget. I disse dager bygges museet for polarskipet Gjøa ved siden av Fram-museet. Bygget får tilsvarende arkitektur som Fram og Båthallen.. Ville det ikke være naturlig om alle de tre polarskipene lå ved siden av hverandre - i hvert sitt naust? 10 11

7 INNHOLD 16. INNLEDNING 17. FORSKNINGSSPØRSMÅL 19. DAGSLYSDISKURSEN 20. Dagslys 26. Dagslys i arkitekturen 28. Dagslys i museer 32. Dagslys og mennesket 34. Lysminner og lysopplevelser 37. LÆRING OG INSPIRASJON 44. Chiaroscuro - å tegne med lys og skygge 46. Inspirerende prosjekter 48. Lys som historieforteller og stemningsskaper 50. Lys og farger 52. Øvelse i romlab 54. Lys som leder og inviterer - øvelse i romlab 58. Lys og blending 60. Lysøvelser i model 1: Lys og skygge 69. BÅTHALLEN 70. Båthallens Historie 74. Båthallens arkitektur 76. Båthallen idag 78. Materialer 80. Dagslysinnslipp 82. Solfakta 84. Dagslysstudie 88. Dagslysets fargevariasjon 90. Flere studiemodeller 92. Refleksjoner speilende og diffuserende 96. Solen og tiden 99. POLARSKIPET MAUD - KONSEPTEBESKRIVELSE 100. Veien fram til Polarskipet Maud 102. Polarskipet Maud 104. Konseptet idé 108. Museumskategori 111. DAGSLYS SOM NARRATIVT VIRKEMIDDEL 114. Lys og is - konseptutvikling 118. Lysåpning testes ut i romlab 120. Lys og is - øvelser i model 1: Lys og vindussmyg 130. Utdrag fra film 139. POLARSKIPET MAUD I ISEN 144. Illustrasjoner av plan og snitt 150. Scenario Et besøk på Maud-museet 152. Materialer 154. Andre Narrativer 170. ETTERORD 174. REFERANSEMATERIALE 176. KILDER TIL INFORMASJON 12 13

8 LYSENDE MENNESKER JEG VIL TAKKE Takk til Lucien, mannen min, som har gjort det mulig for meg å følge drømmen min! Det har vært 6 fantastiske år med et studie og en ny retning i livet jeg aldri ville vært foruten! Takk til barna mine, Maud og Nora, som har hjulpen meg med å se lysfenomener jeg ikke selv ville lagt merke til og for alle gode klemmer etter lange arbeidsøkter, samt gode råd: - tenk på at skolen er noe du vil - ikke noe du må Takk til min kjære mamma, pappa og Buste som hjulpet meg på alle mulige plan alle disse studieårene. Det hadde ikke gått uten! Takk til min svigerfamilie for hjelp med barnevakt og annen støtte. Takk til Per Farstad som tok meg inn som student på Designinstituttet. Uten dette studieåret ville jeg ikke fått mulighet til å studere på KhiO. Takk til alle lærere jeg har hatt gjennom disse årene som har hatt tro på meg og som har veiledet meg gjennom tykt og tynt. Takk til masterveileder, Vigdis Ruud, for gode samtaler og klare råd om å ta avgjørelser! Takk til Annelise Bothner-By for mange interessante henvisninger og samtaler om museumsvandring og dagslysets rolle i museer. Takk til Maziar Raein og Theo Bart for tålmodighet og lyttende egenskaper og for å ha bidratt til å lede prosjektet i nye retninger. Takk til Niels Torp for gode råd og veiledning om Båthallen som museum. Takk til Birgitte Appelong for gode tips og veiledning Takk til ansatte ved Norsk Maritimt Museum, Espen Wæhle og Terje Planke for tilgang til Båthallen, materialprøver samt svar på mange spørsmål. Takk til Karen Diesen for tips og veiledning til lysåpningene. Takk til PML Arkitektur og LAH for tilgang til tegninger av nåværende bygningskonstruksjon Takk til Jan Wanggard, Prosjektleder for Maud Returns Home for masse nyttig informasjon om polarskipet Maud. Takk til Caroline Havaag for Vectorworkshjelp samt en god venn å sparre ideer med. Takk til Oda Hveem for bistand med filming av modellen. Takk til Jarmund/Vigsnæs AS for å ha gitt meg tilgang til 3D filene til modellbåten Maud samt annen relatert informasjon Takk til mine medstudenter gjennom alle disse årene. Alle på Designinstituttet, BA og MA ved Kunsthøyskolen i Oslo, for fantastisk samhold, vennskap, gode minner og ikke minst videreføring av egen kunnskap. En helt spesiell takk rettes til Malin Skjelland Eriksen som har bidratt som en ubeskrivelig oppløftende og inspirerende drivkraft - dager og netter, ukedager og helger. Fem år sammen i tykt og tynt! Friends Forever. Takk til overlege Terje Bratlie, Tromsø Universitetssykehus for nyttig samtale om søvnløshet og depresjon i forbindelse med mørketiden. Takk til Terje Wang, GranSeil og Mester i Seiling, for samtale om lyset og havet. Takk til Lise Stang Lund for masse nyttig tips om glass

9 INNLEDNING FORSKNINGSSPØRSMÅL TEORI / REALITET / NEWTON PRAKSIS / FANTASI / GOETHE Lys kan være blendende, ledende, stemnings skapende og historiefortellende. Lys kan forandre opplevelsen av et interiør og jeg har gjennom masterperioden opparbeidet meg mer kunnskap om dette. Det er dagslyset jeg i særlig grad har villet arbeide med, men dagslyset alene kan ikke løse alle utfordringene. Lys er viktig for opplevelsen av et interiør. Lys som virkemiddel kan transformere et rom. Lys og skygge er avgjørende for hvordan vi oppfatter farge, form og materialer som igjen har betydning for hvordan vi opplever omgivelsene våre. Rommet lever med dagslyset og forandrer seg i forhold til fargetemperatur, fargegjengivelse og skyggedannelser. Jeg skal bruke lyset for å fremheve narrativer i et interiør. Jeg skal se på hvordan lyset kan brukes som virkemiddel i historiefortelling for å fremheve et konsept og bruke lyset til å skape en stemning og et dynamisk rom i takt med lysets forandringer. Jeg har valgt å forske på lys i rom for å bevisstgjøre meg faget mitt og bedre forstå lysets påvirkningskraft i et interiør. Jeg mener det er viktig med økt fokus på viktigheten av dagslys på offentlige steder, arbeids-plasser og i hjemmene. Fordelene med for eksempel å la dagslyset komme inn i et museum eller galleri er mange - Med press for å redusere energiforbruket og maksimere passiv ytelse av bygninger er det en fornyet interesse for potensialet for bruk av mer dagslys i gallerier. Dette styrker også den oppfatning at tilstedeværelsen av dagslys tilbyr psykologiske fordeler for besøkeren. 1 Disse to årene har jeg kastet meg ut i mye nytt og inspirerende. Jeg har utviklet en arbeidsmetode som har innehatt en god balanse mellom teori og praktiske øvelser, intervjuer og workshops. Fenomenene prismet og kaleidoskopet symboliserer noen viktige personlige lysminner, samtidig som de symbolisere hvordan jeg har jobbet gjennom teori og praksi. Masteravhandlingen omfatter min fascinasjon av lys, stedet som har fungert som mitt forskningssted, konseptet, øvelser, samt noe av det jeg har opparbeidet meg kunnskap om denne tiden. Hvordan kan jeg styrke opplevelsen av å være i en utstilling hvor gjenstandens historie, rommet og lyset skaper en enhetlig historie - samtidig som jeg gir betrakteren rom for å skape sine egne opplevelser, minner og assosiasjoner. Jeg har strukket meg etter månen og kanskje har jeg fått tak i en stjerne?. Første forskningsspørsmål representerer månen, siste er stjernen og dagslyset er virkemiddelet

10 DAGSLYSDEBATTEN Hvor viktig er dagslys? Hvilken rolle har dagslys i arkitekturen? Må museer stenge dagslyset ute for å kunne fortelle objektenes historie? 18 19

11 DAGSLYS Hvorfor foretrekker vi dagslys? Øyvind Aschehoug holdt et foredrag på HIBU Lysdagene , hvor han la frem viktigheten ved dagslys. Dagslys er viktig for vår helse - den påvirker vår biologiske klokke. Det bidrar til at vi føler oss vel og at vi har det komfortabelt i våre omgivelser. Dagslys forbedrer vår ytelsesevne, ikke bare fordi den gir godt lese- og arbeidslys, men fordi vi holder oss mer fokusert og effektive. Folk som bor ved høyere breddegrad har en mer positiv holdning til dagslys, mener Øyvind Aschehoug - samtidig har vi mer toleranse for sollysets ubehageligheter. I norge benytter vi ofte kunstig belysning som gir et varmt lys, mens i varmere strøk foretrekker de belysning som gir kaldt lys. Dagslys betinger vår eksistens her på jorden. Den styrer kroppens døgnrytme og kan påvirke oss fysisk og psykisk. I fremtiden kan vi kanskje ikke lenger ta dagslyset for gitt. I store byer blir forurensning et stadig økende problem som vil dempe det direkte sollyset. Hva kan vi gjøre for allikevel å oppleve naturlig dagslys? Vil man videreutvikle energilys for at folk skal overleve? Med den globale oppvarmingen er det også mulig å tenke seg et annet scenario nemlig at det blir for mye sollys og for varmt! Da må vi skjermes for lyset og vi vil måtte sørge for at folk likevel får nok dagslys. 3 Jeg er en av mange som lar meg fascinere av lysets form og refleksjoner. Lys benyttes bevisst til musikk, film, teater og kunst, som igjen har påvirket arkitekturens bruk av lys. Dagslyset er magisk og en essensiell del av arkitektur. For the rest of my life I shall reflect on what light is - Albert Einstein, 1917 FOTO Linfen, Kina FOTO Lahore, Pakistan 20 21

12 litt senere enn de andre (ca 10.00)

13 Alle bildene på forrige side er tatt mellom og om morgenen over en periode fra til Intensivt studie av naturen førte impresjonistene til en helt ny teori om fargegjengivelse. Studie av sollys, som endrer de lokale fargetonene i naturlige objekter, samt studier av lyset i landskapets atmosfære, bidro til at de impresjonistiske malerne fikk nye viktige arbeidsmetoder. Monet utforsket disse fenomenene og benyttet et lerret som skulle representere et landskap for hver time på dagen, slik at fremdriften av solen og forandringene i lysets farger og refleksjoner skulle kunne gjengis så virkelighetsnært som mulig. Den beste demonstrasjonen av denne prosedyren er hans 33 malerier av Rouen katedralen ( )

14 DAGSLYSETS ROLLE I ARKITEKTUREN More and more, so it seems to me, the light is the beautifier of the building - Frank Lloyd Wright I boken Daylight design of buildings er dagslysets rolle i arkitektur behandlet fra to hoved perspektiver. Det som omfatter kunst og forskning, følelser og mengde på den ene siden og det himmelske og jordiske på den annen side. Historisk sett var disse rollene flettet sammen, men siden opplysningstiden har de blitt mer adskilte. Under denne separasjonen mistet vi den helhetlige forståelsen av lysets rolle, men samtidig fikk vi økt vår vitenskapelige kunnskap om lys. Det er gjennom anvendelse av denne kunnskapen, ved undersøkelser av de kvaliteter som finnes i arkitektoniske mesterverk, at vi kan håpe på å tilegne oss kunnskap om belysningsdesign. Formålet med dette arbeidet er å oppfylle både de personlige og følelsesmessige behov - som velvære, komfort og helse - Jeg vil, i min masteravhandling, undersøke mer om opplevelsen av lyset. Evnen til å manipulere, formgi og forstå lyset er selve hjertet av arkitekturvirket. Vi benytter alle sansene våre når vi opplever noe. Synssansen er en av de sansene vi benytter for å oppleve arkitektur, og lyset er mediet vi benytter for å visualisere rommet, formene, teksturen og fargene. Lyset kan manipuleres gjennom design for å fremkalle en følelse (emotional responce) for å øke sensibiliteten. Lys og arkitektur er derfor intimt bundet sammen. Gjennom historien har dagslysets rolle vært å skape en ballanse mellom det romantiske og praktiske. Det har ofte blitt betraktet enten utelukkende i form av estetiske grunner eller for å oppfylle funksjonelle krav. Lys gir alltid begge deler. Lyset i en kirke spiller en viktig rolle symbolsk. Lyset er dempet og inspirerende, men tilstrekkelig til å kunne lese i, når øyet er tilvendt lysmengden. I for eksempel et bibliotek eller et sykehus er det derimot behov for mye lys. Dagslys skal brukes både som et estetisk medium og en pragmatisk teknikk for å redusere vår avhengighet av elektrisk lys. Integrert og komplementært dagslys kvalitet og kvantitet gir potensial til å oppnå bærekraftig og god arkitektur. 5 FOTO OVER Eget foto fra Dale Kirke, Sogn (oppført i 1240 FOTO TIL HØYRE Frank Gehry - Gehry Partners LLP, The Cleveland Clinic Lou Ruvo Center for Brain Health, Las Vegas 26 27

15 DAGSLYSBELYSNING I MUSEUM Når et museum eller et galleri velger å stille ut i et lokale uten dagslys er det ofte for å ha full kontroll over utstillingen. Gjenstanden og eventuelt også dens iscenesettelse og kulisser fremheves ved hjelp av kunstig belysning. Ofte er det mørkt ellers i rommet for at de ytre elementene, som andre gjenstander og besøkende, ikke skal forstyrre historiefortellingen. De besøkende vandrer i mer eller mindre mørke rom hvor det kun er gjenstandene som blir belyst. DAGSLYS Carlo Scarpa, Danova Plaster Cast Museum, Possagno, Italia DAGSLYS Lund Hagem Artitekter, Knut Steen paviljong og skulpturpark, Midtåsen, Sandefjord Norge Dagslyset forandrer seg i takt med tiden på døgnet, været og årstiden. Mange museer ser på dagslys som et forstyrrende element. Lysformasjoner fra et vindu eller skyggene fra andre objekter kan ødelegge historiefortellingen som rammes om gjenstanden. Det er også med tanke på forringelse av gjenstanden at enkelte museer lukker solen ute, da solens UV-stråler kan være svært skadelige. Dette sistnevnte argumentet mener mange ikke lenger er gjeldne. Med et øket ønske om å redusere energiforbruket og maksimere passiv ytelse av bygninger, er det også i gallerier og museer en øket interesse for å åpne opp for mer dagslys. Det forskes i dag på måter hvor man kan lede lyset på, spre lyset, skjerme lyset etc. Idag kan man i tillegg, dekke eksisterende vindusglass med en UV- beskyttende film 6 eller man kan bytte vinduer som innehar denne egenskapen i glasskonstruksjonen. Utfordringen for designere har inntil nylig vært å forutsi hvor mye dagslys vil være tilstede i et interiør uten enten å måtte overvåk eksisterende bygninger i løpet av ett år eller skape full størrelse mock-ups. Med utviklingen av klima-basert dagslys modellering (3D-analyser som f.eks CBDM) finnes det nå dataprogrammer som kan forusti dette. 7 Selv om tiden man tilbringer i et museum ikke kan sammenliknes med tiden man oppholder seg på en arbeidsplass eller i et hjem, synes jeg man kunne se mer på hvordan man kan bringe dagslyset inn i utstillinger og museer. Man må se på hver enkelt situasjon. Der hvor man trenger store kontraster mellom lys og skygge for å fremheve gjenstandene, kan man finne løsninger hvor dagslyset kun kommer inn gjennom små glipper. Mange mennesker føler seg lettere til sinn kun ved illusjonen av dagslys. Jeg vil, i denne masteravhandlingen, se på hvordan man kan kontrollere dagslyset slik at det blir en del av historien. KUNSTIG BELYSNING Historisk Museum, Oslo, Norge KUNSTIG BELYSNING Skjærereiret, Bergen 28 29

16 All spaces need natural light. That is because the moods which are created by the time of the day and seasons of the year are constantly helping you in evoking what a space can be if it has natural light and can t be if it doesn t. Artificial light is a single tiny static moment in light and can never equal the nuances of mood created by the time of day and the wonder of the seasons. - Louis Kahn, FOTO Salk Institute, California Louis Kahns arkitetkur slipper lyset forsiktig inn. Lyset komplementerer bygningen og vinduene er nøye plassert for å belyse de tunge murveggene

17 DAGSLYS OG MENNESKET MUNCH MUSEET KUNSTIG BELYSNING / FEBRUAR / OSLO / HELVETE CENTRE POMPIDOU DAGSLYS / APRIL / PARIS / HIMMEL Det dreier seg ikke bare om bevaring av gjenstandene i rommet og hvordan de oppleves avhengig av lyset, men hvordan reagerer vi ved å tilbringe timer i en utstilling uten dagslys? Den positive effekten dagslys har på vår helse og velvære er nå allmenn akseptert, men det foreligger ennå ikke noen retningslinjer for bygning eller design praksis. 9 Det første året på masteren ble jeg tidlig opptatt av hvilken effekt mangelen på dagslys har på oss. Forskning viser at mangel på dagslys kan ødelegge vår døgnrytme. I vinterhalvåret trekker vi oss inn og blir mer passive og noen utvikler problem som for eksempel søvnløshet, stress og overvekt. Jeg ville lære mer om lys ved å se nøyere på mørket og jeg bestemte meg for å dra på studietur til Tromsø for å oppleve mørketiden. I tillegg snakket jeg med overlege Terje Bratlie ved Tromsø Universitetssykehus, som forsker nettopp på årsaken til mørketidsdepresjon. Han snakket også om hvordan arkitekturen kan bidra for å bedre situasjonen spesielt i hjemmet og på arbeidsplassen. Faktum er at vi er mer fokusert og konsentrert i dagslys - og at vi blir trettere i mørke lokaler. Vi opplevde dette da vi i februar 2011 oppholdt oss flere dager i Munch-museet i forbindelse med et prosjekt. Av hensyn til bevaring av bildene, var det ikke dagslys i utstillingslokalene. Noe helt annet var det å tilbringe tilsvarende antall dager i Centre Pompidou i Paris. Med mye dagslys og ikke minst utsikten over halve Paris mm. Nå skal det sies at det var mørk vinter i Oslo - og solrik vår i Paris, men jeg tror at opplevelsen ville vært den samme

18 LYSMINNER OG LYSOPPLEVELSER Jeg skal lage et museum der lyset spiller en rolle for hvordan stedet og historien oppleves. Jeg lager ikke et interiør som forteller hva besøkeren skal føle og oppleve, men et interiør som tilrettelegger for at det oppstår personlige og kollektive følelser og assosiasjoner. Jeg forteller skipets historie, men kanskje viktigst av alt gir jeg betrakteren rom for å skape sine egne opplevelser og minner. Jeg vil at lyset skal være et medium for å prege inn minner i den enkeltes bevissthet. 10.støvskyen fra høyet lå tett i låverommet. Heidi, Jon Eirik, Inger Marit og jeg holder hender og hopper fra kanten av gelenderet og rett ut i den enorme mengden med høy som bestefar og pappa hadde tatt inn noen uker før. Det er tørt, stivt og vidunderlig mykt på samme tid. Vi hadde holdt på en stund og nå lå vi bare på ryggen og pustet ut. Plutselig blir jeg oppmerksom på at jeg kan se lysstrålene i rommet! De smyger seg inn gjennom veggpanelet og dannet lange parallelle lysflak på tvers av rommet. Etterhvert ser jeg at det glitrer i hver av dem. Hvert enkelt støvkorn blir lyst opp ettersom de kommer innenfor solstrålens rekkevidde. - Et minne ble skapt et lysminne. Personlig minne av en lysopplevelse (som barn) Ah så sliten! Er man virkelig nødt til å løpe oppover fjelltoppene for å nyte påskefjellet? Det er første gang jeg er på ferie i Jotunheimen og jeg er ikke vant til den tynne luften og de enorme hvite viddene uten antydning til trær. Dessuten er jeg vant til å vite hvor langt jeg skal gå. Vakkert er det, men jeg har ikke tid til å nyte synet. Jeg har funnet en passe rask melodi i hodet og funnet rytmen. Samtidig har jeg bitt meg på bakskiene til føreren for ikke å havne for langt bak gruppen slik som dagen før en ekstremt umotiverende opplevelse som jeg ikke ville oppleve igjen. Vi hadde gått slik noen timer oppover skyggesiden på fjellet (Skinneggen) og kom endelig opp på toppen for så å kunne nyte nedoverbakkene på andre siden. Det var her jeg opplevde det. Midt i et heng lå det den mest fantastiske snøen, med de største snøkrystallene jeg noensinne har akt i. Perfekt styresnø som laget singlelyd mot skiene. Snørommet glitret som om det var dekket av diamanter! Denne lysopplevelsen traff meg rent fysisk! - Personlig minne om en lysopplevelse 34 35

19 LÆRING OG INSPIRASJON Her beskriver jeg min arbeidsmetode og hvordan jeg har opparbeidet meg kunnskap om lys, samt hvordan oppgaven har utviklet seg gjennom masterperioden

20 LÆRING OG INSPIRASJON Det første året på masterstudiet laget jeg egne bøker til hvert prosjekt. Disse inngår som en del av min Research Portfolio. Begge har gitt meg en god oversikt over min prosess og har vært nyttige oppslagsverk når jeg skulle sette sammen masteravhandlingen. I tillegg har jeg laget noen hefter som kan fungere som designverktøy samt kilder til inspirasjon også i fremtiden. Ting er valgt ut med direkte tilknytning til masterkonseptet. Som pilotprosjekt valgte jeg hovedsaklig å jobbe med lys og is med formålet å lage en lysvandring i Tromsø - som et lysterapeutisk virkemiddel. Modellen laget jeg i glass for å vise hvordan formen kunne være inspirert av isbreer eller nordlys. Ut fra dette prosjektet gjorde jeg meg opp noen tanker om hvordan jeg kan bruke lys som form eller retningsleder. Til å begynne med, i masterstudiet, var jeg mest opptatt av å lese om hvordan mangelen på dagslyset kan påvirker oss mennesker mentalt. Senere fjernet jeg meg fra den medisinske delen av faget for å jobbe mer med lys som designverktøy. På dette tidspunktet studerte jeg både kunstig belysning og dagslys. Det var slik jeg ble interessert i hvordan jeg kunne bringe dagslyset inn på steder man ofte stenger den ute - som for eksempel museer og utstillingslokaler. Med dette rettet prosjektet seg mer og mer mot dagslys som hovedvirkemiddel i oppgaven. Selv om det har vært historiefortellingen som har fått hovedfokus har min interesse for å kartlegge og beregne sollyset blitt sterkere og sterkere. I denne forbindelse satte jeg meg som mål å kunne forstå og lage en graf over solens forskjellige baner i løpet av et år i Oslo. Dette er en liten del av oppgaven, men for meg ble det et høydepunkt. Det har vært en verdi i å finne ut ting selv. Jeg har gjort mange grunnleggende øvelser. Jeg har villet nullstille min forståelse av lys og finne svarene på egen hånd. Dette har vært en spennende måte å lære på som har bidratt til varig kunnskap. Dessuten er det ofte ved de enkleste øvelsene at jeg får et gjennombrudd. I tillegg til å lese faglitteratur og utføre øvelser har jeg oppsøkt utstillinger og steder som har kunnet berike min kunnskap om lys. (se oversikt bakerst i avhandlingen). Min forsking har derfor også vært knyttet til observasjoner og analyser av opplevelser. Jeg lærer best når jeg kan se med egne øyne og oppleve med eget sinn. På studieturen til Tromsø besøkte jeg blant annet Selakvariet som ble etablert i 1998 og Polarmuseet som ble etablert i Hverken selakvariet eller museet hadde tilgang til dagslys, men det var stor forskjell på opplevelsen av de to. Akvariet kunne jeg tilbringe masse tid i, mens i museet ble jeg 38 39

21 fort sliten og tunge i hodet. Jeg har også sammenliknet Vasa-museet i Stockholm, som har minimal tilgang til dagslys, og Vikingskipmuseet som lar dagslyset flomme inn. Som en kontrast til Tromsø har jeg også vært i Venezia som i kraft av seg selv er et eneste stort museum. Her var jeg blant annet på Guggenheim Museet, Dogepalasset og Murano Glassmuseet. Gjenstandene jeg så på museene, alt fra møbler til gesimser, kommer ikke alltid fra huset jeg ble guidet rundt i, men jeg vil si at gjenstanden i stor grad befinner seg i sitt rette element - og som oftest med dagslys. Under dette oppholdet hadde jeg dagslys-brillene på og lysopplevelsene spilte derfor en ekstra stor rolle for meg. Lyset reflekterte seg i vannet i kanalene, videre opp veggene og vinduene. Dette skapte et helt fantastisk lys både ute, blant annet under broene, og inne i rommene. Lys som reflekteres har en helt spesiell glans og når det i tillegg kommer fra vannet, som beveger seg, briljerer det og gir stedet liv. Et sted som var spesielt fascinerende var Ytterjärna i Sverige hvor jeg reiste for å se utstillingen SEE!COLOUR! hvor James Turell stilte ut sine lysinstallasjoner. Samtidig oppdaget jeg en arkitektur og et svært fremmed samfunn i forhold til det jeg ferdes i til vanlig. Det var fascinerende å observere og oppleve deres bruk av lys i forbindelse med arkitektur og farger. I tillegg til James Turells installasjoner hadde de en omfattende utstilling om farger og lys basert på blant annet Goethe og Rudolf Steiner. Rommets utforming er også viktig for opplevelsen. Virkemidlene som er brukt kan lede eller mislede. Jeg har vært på noen spennende utstillinger i år hvor man blant annet spiller på uvissheten om rommets form og hvor du må finne vegen i uoppdaget terreng. I slike rom får man et nytt perspektiv på hvordan sansene fungerer. Olafur Eliasson s installasjon på Arken, din blinde passasjer, inviterer inn i en lang tåkefylt gang som blir belyst i forskjellige farger ettersom jeg beveget meg innover. Jeg ble redd for å støte på noen for det var ikke mulig å se de andre menneskene før de var svært nære. På Mind Gap -utstillingen, på Teknisk, museum hadde Robert Wilson lagt opp til en vandring i en hule av speil hvor de vertikale og horisontale plan i stor grad var opphevet. Flere steder skjulte det seg objekter som hørte til utstillingen om hjernen og her synes jeg den narrative uformingen i rommet fungerer godt. Scenografi og lys et tett knyttet sammen. Og en utstilling kan også betraktes som en scenografisk kode. Jeg har utforsket lyset som narrativt virkemiddel og har studere filmer der lyset har en utpreget rolle som narrativt virkemiddel. Balletter og teaterforestillinger gir også inspirasjon

22 En forestilling som gjorde spesielt inntrykk på meg var den Filme Noir - inspirerte Balletten Touch av koreograf Jorma Elo. Lysdesigner og scenograf Mikki Kunttu sto bak scenografien. En bølgende bakgrunn av kanal-plast som ble belyst på forskjellige måter avhengig av stemningen. Tilsynelatende enkle midler, men enormt virkningsfylt. Jeg har lagt mye vekt på historien og konseptet. Både før og etter at jeg bestemte meg for å benytte Båthallen som forskningssted, lette jeg lenge etter det rette konseptet. For å fortelle en historie, ser jeg på kunnskap om området som svært viktig for meg å gjøre en stedsanalyse med spesielt fokus på dagslyset. Det har også vært viktig å skaffe informasjon om polarbåten Maud samt velge hvilken besøksgruppe jeg skulle rette meg mot. Arbeider av tidligere arkitekter som Le Corbusier og Louis Kahn samt Sverre Fehn. har vært til stor inspirasjon sammen med nåtidens arkitekter som Steven Holl, Daniel Liebeskind, Tadao Ando og Peter Zumthor, James Carpenter og James Turell. Min fascinasjon for akkurat disse arkitektene er nært knyttet til deres forhold til dagslyset som designverktøy. Jeg har foretrukket å jobbe i modell, parallelt med at jeg har prøvd ut ideene i et 3D-program. De store trekkene i formgivningen synes jeg det er lettere å se i modell mens detaljene lettere former seg i dataversjonen. Noen øvelser har jeg også testet ut i romlaben her på skolen. Noen romlabsøvelser har jeg gjort i samarbeid med både Renate Haug (master-student) og Annelise Bothner-By (stipendiat-student). Jeg har også hatt samtaler og noe veiledning med Annelise som forsker på vandring og utarbeidelse av museumsutstillinger. For å forme lyset har jeg dokumentert prosessen ved hjelp av foto i stedet for skisser. Lys er et fenomen og for meg ble foto og film den beste måten å fremstille dette. I tillegg har fotografering og registrering av lysfenomener vært en viktig inspirasjonskilde for meg og det har bidratt til å gi prosjektet mitt næring. For meg handler dette om bevisstgjøring, for deretter å kunne forske på fenomenene. Som nevnt innledningsvis er det kunnskapen om dagslyset og opplevelsen av dette lyset jeg har villet fordype meg i. På den måten har jeg kanskje tilnærmet meg faget noe annerledes enn man ville gjort på Lysdesignstudiet på HIBU og Dagslysdesignstudiet på NTNU. Det er heller ingen lysplaner eller konstruksjonstegninger i denne oppgaven. Jeg har villet ha fokus på opplevelsen av den narrative bruken av lyset. Jeg har likevel tatt tre kurs arrangert av Lyskultur. Disse kursene har vært veldig nyttige selv om man her hovedsaklig tar for seg kunstig belysning. Dagslys og kunstig belysning må spille på lag for å få det beste fra hver verden

23 CHIAROSCURO - Å FORMGI MED LYS OG SKYGGE Chiaroscuro, eller clair-obscur, er en betegnelse innen maleri og grafikk, men man finner definisjonen også benyttet i forbindelse med musikk som opera samt i fotografi, film og arkitektur. Dette er en teknikk hvor man spiller på kontrastene mellom lys og skygge. Teknikken oppstod i renessansen som et egnet virkemiddel for å skape romdybde. Et eksempel på slik bruk av teknikken er Johannes Vermeer s Girl with a pearl earring. Han brukte teknikken for å skape dramatisk effekt i bildet. Motivet fremstilles i mørke valører, ofte uten synlig kilde, som opplyser den sentrale handlingen. 11 Dersom vi bruker lyse farger mot mørke farger oppstår denne lys/ mørk kontrasten. Den aller største kontrasten er svart og hvit. Øyet tiltrekkes mot det området hvor kontrasten er størst. Sangintruktører i klassisk sang beskriver den optimale balansen mellom klarhet (glans og resonans) og mørke (varme og dybde) i en sangstemme som chiaroscuro. 12 Chiaroscuro i arkitekturen brukes både som en betegnelse på kontrastene mellom materialene som benyttes, men også spillet mellom lys og skygge. Eksempler på arkitekter som spiller mye på dagslys og skygge er Tadao Ando og Louis Kahn. Jeg har villet bygge lyset med elementer av kontrasterende mørke. Løsning med forhold mellom lys og arkitektur i et integrert uttrykk

24 INSPIRERENDE PROSJEKTER Architecture comes from the making of a room, a room is not a room, without natural light - Louis Kahn SANAA Architects, Zollverein School of Management and Design, Essen, Tyskland STEVEN HOLL, Kiasma Museum, Helsinki LE CORBUSIER, La Chapelle de Ronchamps, Notre Dame du Haut, Frankrike GERT WIJNGAARD s sommarstuga TADAO ANDO s design for the KoshinoHouse, Japan PETER ZUMTHOR, Therm Vals, Sveits DANIEL RYBAKKEN, Illusjon av dagslys, kontorbygg i Stockholm. SVERRE FEHN, Storhamarlåven, Hamar 46 47

25 LYS SOM HISTORIEFORTELLER OG STEMNINGSSKAPER ØVELSE I FOTOLAB Lyskilden lyser fra samme høyde som modellansiktet 1. forfra 2 45 grader 3. rett fra siden Lyskilden lyser på modellen undenifra og oppover gir skummel atmosfære 1. forfra 2 45 grader 3. rett fra siden Lyskilden lyser på modellen fra skrått ovenifra og nedover 1. forfra 2 45 grader 3. rett fra siden FOTO Fram-museet før oppgradering FOTO Fram-museet med ny belysning Jeg ville engasjert en lysdesigner for belysning av selve polarskipet, men jeg har likevel hatt veldig nytte av å studere de narrative virkemidler man benytter i film og fotografi for å fortelle en historie og skape en stemning. I denne forbindelse hadde jeg en workshop med Maziar Raein, hvor vi så på de forskjellige måtene å plassere lys iforhold til et ansikt Kunstig belysning og dagslys må spille på lag og jeg synes at bruken av farger og effekter etter at LED pæren ble innført, til tider kan være noe overdreven. Jeg mener at ved oppgraderingen av Fram-museet har man gått litt i samme felle. De benytter kunstig belysning både til å skape grønt nordlys, bølgende vann og fiolett, arktisk lys. På den annen side må man ofte være litt ekstrem for å oppnå ønsket atmosfære. 13 Det har derfor vært en utfordring å finne denne balansen mellom overdrivelse, tydelighet og abstraksjon. To eller flere lyskilder for å modellere ansiktet - unngå uønskede skygger lyser på modellen fra skrått ovenifra og nedover 48 49

26 LYS OG FARGER flytte til prosess og is og belysning?... Aktivt virkemiddel Uheldig hudfarage? Dekorativt lysmaleri Fargene blandes og lysmaleriet endrer karakter Eksperimentet på motsatt side er fra utstillingen SEE!COLOUR i Yttergjärna, Sverige. Et av mine sterkeste lysminner er blyglassvinduet i mine besteforeldres verandadør. Gult, rødt og blått lys som laget et lysmaleri på gulvet eller som forandret verden utenfor når jeg tittet igjennom. Gjennom det gule glasset ser det ut som belysningen blir lysere selv om glasset absorberer en del av lysintensiteten. I utstillingskatalogen SEE!COLOUR! - Experiment Colour referes Goethe s beskriver av fenomenet slik : Yellow gives a warm and pleasant impression. This may be experienced in a very lively maner if we look at a landscape through a yellow glass. The eye is gladdened, the heart expanded and the mind cheered, a glow seems at once to breathe towards us. - dette opplevde jeg også. Spennende også å bli bevisst hvordan den blå himmelen blandet med gult glass ble grønt. blått lys? Purple (or red) glass reveals a well lit landscape in an awe inspiring light. This is the jue that should extend across the earth and sky on the Day of Judgement En annen faktor som i stor grad påvirker utseendet er om overflaten er blank eller matt, eller om den har en klar struktur. Måten lyset faller spiller en rolle i dette tilfelle - enten det er diffust lys, som på en overskyet dag, eller rettet lys, som når solen skinner. Retningen fra hvor overflaten er observert spiller også en rolle. Det kan se lyst ut fra en retning og mørkt fra en annen. Som Goethe indikerer er det ikke bare utseende vårt som endres med farget lys. Farger kan påvirke oss mentalt også. I dette prosjektet har jeg ikke hatt fokus på denne delen av fargelæren. Jeg har utelukkende villet bruke farge som virkemiddel for å fortelle en historie - som i sin helhet skal gi oss en opplevelse. The appearance of objects seen through a blue glass is gloomy and melancholy - hvorfor ser man så blek ut i 50 51

27 ØVELSE I ROMLAB Hvilken belysning inviterer deg inn i søylerommet? Belysning av Annelise Bothner-By s utstillingskonsept. Vi testet ut forskjellig typer belysning for å se hvilken som ville invitere besøkeren inn og hvordan de ville bevege mellom søylene for å finne informasjonen som henger inne i søylene. Lysspillet har en retning som tiltrekker meg, men det er det lysende gulvet i den første og den tredje versjonen som får meg til å ville gå helt inn. Utfordringen var å få personen til å bli i lyset uten å føle seg for ekponert

28 LYS SOM LEDER OG INVITERER People go to where it glows - Ben van Berkel Vi studerte situasjoner hvor lys skaper trygghet i vandring, men så også på hvordan man kan kombinere kunstig belysning og dagslys i museum og utstilling. Dersom sollyset skinner direkte på et objekt som blir belyst av kunstig belysning kan sollyset overstyre det kunstige. Her viser jeg noen av de mange øvelsene jeg gjorde sammen med Renate Haug i romlaben. Hvilket alternativ vil få deg til å ville gå rundt svingen? Se på hver enkelt hver for seg. For meg er det de tre som viser at det er lys rundt svingen (første, andre og fjerde). De som kun har et lys som lyser fra hjørnet fanger min oppmerksomhet og kanskje også min nysgjerrighet, men jeg tror ikke jeg ville gått helt inn. Denne øvelsen har vært nyttig med tanke på formgivningen av lys som ledende og inviterende element i Båthallen

29 LYS, FORM OG ORIENTERING FOTO Muuto Crushed Bowl, Julien de Smedt FOTO Berlin s Holocaust Memorial, Daniel Libeskind FOTO: Knut Hurum FOTO Venus de Milo, fra Jean Paul Gaultier s studio 56 57

30 LYS OG BLENDING Lyset skal bringe temaet inn i gjenstanden - AG Lysopplevelsene jeg hadde som barn er en grunnleggende årsak til at jeg ønsker å jobbe med dette. Kollektive lysminner kan man utnytte. Som en øvelse har jeg samlet andres lysminner og sett på om det er noen fellestrekk som dermed kan brukes som virkemiddel i et offentlig interiør. Men - fantastiske lysfenomener kan også bli et problem! Dagslyset forandre seg fra å være venn til å bli fiende. Bildene til høyre viser utstillingen som Norsk Maritimt Museum har i hovedbygningen og dette illustrerer nettopp en slik situasjon. Jeg blir blendet av motlyset og klarer ikke å oppfatte detaljene på objektene. På baksiden, derimot, blir detaljene tydelige. Herfra er gjenstanden opplyst med direkte dagslys og refleksjonene fra vannet. Utfordringen for utstillingene i både hovedbygget og i båthallen er hvordan man skal håndtere motlyset og samtidig kunne vise museumsgjenstandene i sitt rette element med utsikt til sjøen. Det er ikke så lett å gjenskape denne fantastiske atmosfæren i en blackbox eller whitecube. Valg av materialer blir også viktige. Bildet nede til høyre viser at taket og gulvet dominerer veldig på grunn av refleksjonene av det kraftige dagslyset. Glassmonteret inneholder et par modellbåter, men disse er nesten ikke synlige pga refleksjonene i glasset

31 LYSØVELSER I MODELL FOTO Tadao Ando, Church of Light, Ibaraki, Osaka I dag kan man, som nevnt tidligere, tillate seg å åpne mer opp for dagslys og jeg så lenge på muligheter for å bringe mer dagslys inn i bygget og jobbet systematisk i modell (målestokk1:200) ved først å lukke hele bygget - stenge alle vinduer - og gradvis slippe inn lys fra forskjellige steder og med forskjellig type form, for å se hva som ville skje med rommet fra den ene ytterlighet til den andre. Dette er en arbeidsmetode jeg ble oppmerksom på da jeg leste om arkitekturprosessen til Tadao Ando og hans Church of the Light i Ibaraki, Osaka. Tadao Ando har formet arkitekturen for å skape et symbol ved å bruke dagslys. Krusifikset er sparret ut i veggen og slipper inn morgensolen som danner et lysende kors. For at effekten skal være optimal har han latt resten være mørkt. Kontrasten mellom mørket og lyset former rommet og gir det ønsket atmosfære. For å komme frem til dette resultatet tok han utgangspunkt i en lukket boks som han åpnet opp forskjellige steder for å se hvordan lyset ville påvirke rommet i boksen. 14 Et lite utdrag av modellen jeg har laget. Disse viser hvordan man gradvis slipper mer og mer lys inn i rommet. Samtidig blir avstanden mellom innerom og uterom mindre og mindre. Gridden er gitt pga rammeverket Båthallen er konstruert med. I den siste versjonen har jeg ikke latt åpningen gå helt ned til bakkenivå (ca 2m over). Dette for å se på mulighetene for å åpne opp for naturen eller himmelen slik at båtene ville komme nærmere sitt rette element uten at besøkeren må se alle turistene utenfor

32 SEQUENCES OF LIGHT Det ble litt tid til å leke seg også - Det ble litt tid til å leke seg. Disse øvelene viser hvordan rommet ville arte seg med mininalt med dagslysinnslipp. De har ingen link til hvordan dagslyset faller inn i Båthallen, men dersom fondveggen hadde ligget mot syd, hadde dette vært et spennende grep. Kan det være slik Tadao Ando ble inspirert da han tegnet Church of Light? 62 63

33 LYS OG SKYGGE Sollyset forsvinner ikke selv om skyene eller tåken dekker solen. Grunnen til at det ikke dannes synlig skygge ved objektene er fordi lyset nå reflekteres mellom alle partiklene i luften og treffer derfor objektet i alle retninger. Dessuten bidrar denne spredningen til et dusere og svakere lys. Disse bildene illustrerer forskjellen mellom direkte sollys gjennom glass som gir skarpe skyggertegninger - og frostet glass hvor lyset spres og gir et dusere gjevnere lys. Deichmanske bibliotek har denne typen lys og det er veldig behagelig å lese i. (FOTO Deichmanske bibliotek, Oslo) 64 65

34 FOTO James Carpenter, Convention & Exhibition Center, Hong Kong FOTO New York Skyggene blir veldig iøyenfallende og lange når solen er så lav som den er på høsten og vinteren. Dette er et viktig tema i byplanlegging hvor man må vurdere nøye ny arkitektur som danner skygger og mørklegger byrom. Da jeg var i Tromsø ble jeg fortalt at markedsplassen var blitt kald og mørk pga et bygg som var bygget for høyt og plassert galt i forhold til retningen skyggen faller. I Oslo viser jeg til Barcode-området som har mørklagt store områder i Bjørvika. I New York kan man oppleve noe liknende om morgenen og om kvelden, men det spennende med denne byen er at det er så mange glassflater på skyskraperne at det en- kelte steder leder lyset helt ned til bakken. James Carpenter spilte på dette temaet da han laget en glass-sjakt med reflektive flater for å lede lyset nedover i etasjene i Convention & Exhibition Center, Hong Kong, Jeg har gjort flere øvelser og observasjoner med reflektive overflater. Ofte er det de overraskende lyspunktene som kommer uten at du umiddelbart forstår hvor de kommer fra som er mest effektfulle, men reflektive flater kan også virke mot sin hensikt i et interiør. Man mister lysspillet på den reflektive overflaten og får istedet et speilbilde av omgivelsene. Dette omtaler jeg også senere

35 BÅTHALLEN Båthallen har vært mitt forkningssted. Her beskriver Båthallen og viser til befaringer og øvelser jeg har gjort på stedet for å kartlegge sollysets retninger. og påvirkning på rommet. Disse analysene og øvelsene har vært viktige for utformingen av endelig konsept

36 BÅTHALLENS HISTORIE NMM Hovedbygg Kon-tiki-museet Fram-museet NMM Båthallen Som en ramme for min forskning har jeg valgt Båthallen på Bygdøynes. Båthallen ligger på Bygdøynes ved siden av Fram-museet som ble oppført i Båthallen eies av Norsk Maritimt Museum og står idag halvtomt, klar for ny utstilling i forbindelse med oppgradering av musene og området fram mot jubileumsåret Norsk Sjøfartsmusum (Skiftet navn til Norsk Maritimt Museum i 2010) ble stiftet i 1914 og opprettet som privat forening og ble hovedsakelig bygget opp med private midler. Museet lå da i området nær Folkemuseet. I 1958 åpnet Norsk Sjøfartsmuseum sine samlinger i bygningene på Bygdøynes, som er tegnet av arkitektene Birger LambertzNilsen og Trond Eliassen. Museet ble selveiende stiftelse 1. januar Museet dekker norsk sjøfartshistorie og kystkultur og har fokus på alle relevante næringer. Museet har slitt med lave besøkstall. Nå moderniseres altså museet. De vil satse på familievennlige aktiviteter og opplevelser. Utstillingen skal fortsatt bestå av gamle norske båttyper, men denne gangen også med båter fra Redningsselskapet (NSSR). I tillegg er det planer om at stedet skal utvides med kjeller som inneholder bl.a akvarier. En avtale mellom Kistefos AS og Oslo kommune gjør det mulig for Norsk Maritimt Museum å holde dørene åpne for publikum i Han oppfordrer Kulturdepartementet til å bidra til å sikre Norsk Maritimt Museum en langsiktig og forutsigbar økonomi. Norsk Maritimt Museum og Båthallen ligger litt i bakgrunnen sammenliknet med Fram og Kon-tiki museene som ligger nærmere og mer iøyenfallende. De besøkende forstår ikke at de må kjøpe billett i hovedmuseet for å komme inn i Båthallen. Selv gikk jeg tilbake til Fram-museet for å sjekke. Bygget har samme karakteristiske form og farge som Fram-museet, men fremstår som en liten og mindre interessant variant. 16 I 2007 la man opp til å lage et felles billettsystem mellom de tre museene samt å gjøre adkomsten og annonseringen til Sjøfartsmuseet mer tilgjengelig. 17 Båthallen skulle samtidig overføres til Fram-museet i forbindelse med deres oppgraderingsplaner som ville gitt plass til Gjøa. Frammuseet ville til gjengjeld stå for utvidelsen av NMM og deres båtsamling. Dette ble det ikke noe av. Norsk Maritimt Museum ble omtalt og presentert ved en utstilling ved National Museet Arkitektur i Oslo (14. november april 2011). Ustillingen Brytninger. Norsk arkitektur og dens katalog fremhevet Norsk Maritimt Museum som et viktig bygg i norsk arkitekturhistorie. Båthallen faller nok utenom hovedbyggets arkitekturkategori, som man kan anse som en delvis reaksjon på etterkrigstidens modernisme 18, og er derfor ikke nevnt i katalogen. Norsk Sjøfartsmuseum var i sin tid et prisbelønnet bygg og ansett som banebrytende med moderne form kombinert med tradisjonsrikt murerhåndverk. Bildene på motsatt side viser Båthallen slik den var da jeg var på befaring (innendørs i juni 2011 og utendørs oktober 2011). Sett i lys av seg selv er dette et veldig vakkert rom. Lysøvelsene og konklusjonene jeg kommer til i/ eller på bakgrunn av dette rommet er mitt masterprosjekt. Stedet vil fungere som en knagg å henge teoriene mine på

37 BÅTHALLEN FOTO Direktøren for Sjøfartsmuseet i Stockholm, Gerhard Albe mente at når man først skulle bygge nytt museum burde man bygge stort nok og det burde for all del inneholde et akvarum. (ref. Aftenposten ) FOTO Bygdøynes Bad og Fjordrestaurant Bygdøynes er ytterste sørøstre nes på Bygdøy, bydel Frogner i Oslo, ved innløpet til Frognerkilen. Bygdøynes ble først bebygd i 1850-årene og før Sjøfartsmuseet tok over var dette et sted for yrende badeliv. Langsmed denne stranden var det et enormt badehus! Dette offentlige badet ble etablert allerede i 1902 og hadde stupetårn og badehus samt friluftsrestaurant- og teatervirksomhet helt frem til 1930-årene. 19 Da museet ble bygget var det planer om å inkludere både akvarium og svømmebasseng, men dette har foreløpig uteblitt. 20 Norsk Maritimt Museum ønsker å gjenskape litt av denne atmosfæren og planlegger store forbedringer i utearealet ved blant annet å igjenitrodusere stupetårnet. Da jeg til slutt valgte å ta Båthallen som forskningssted, leste jeg gamle avisutklipp på NMMs bibliotek for å kartlegge stedet. Av byggets historie ble jeg inspirert til å lage både badehall og forskjellige typer akvarier. Jeg så også på muligheten til en videreutvikling av utstillingen av småbåtene. Det var mens jeg leste om Fram og Gjøa at jeg oppdaget Maud - og konseptet falt på plass

38 BÅTHALLENS ARKITEKTUR Fig. 1 Tverrsnitt Fig. 2. Langsgående snitt Fig. 3 Plan Tegninger av Båthallen slik den er idag, eksklusive mesanin. Utarbeidet av PML-Arkitektur og LAH Båthallens arkitektonske uforming er inspirert av Frammuseet som ble bygget allerede i 1936 etter tegninger av arkitekt Bjarne Tøien. Bygget er trolig inspirert av et naust, et hus for oppbevaring av båter. Naustene lå nede ved vannet og måtte konstrueres for å tåle sterke vinder. Taket på noen av vikingnaustene man har funnet, har sperrer som kommer helt ned til bakken. Skallkonstruksjonen som legges på sperrene er selvbærende,og det er ingen tverrgående bjelker. I vikingtiden ga dette muligheten til å ta et krigsskip inn i naustet. Båthallens interiør, i dag, preges av en enkel takkonstruksjon, med eksponerte stålkonstruksjoner som går helt ned til bakken, med ilagte eksponerte siporekselementer i mellomrommene. 21 Tradisjonelle naust i Norge ligger nesten alltid med ene gavlen mot sjø eller vann. Dette kan forklare den store vindusåpningen i fondveggen i Båthallen. De ligger ikke direkte ved sjøen, men gjerne noe over flomålet. De har som regel plankegulv, men har gulv som er en del av stranden, eller fortsettelse av stranden, da altså sand-, stein- eller jordgulv. Dette antyder at naust er hus som er bygd over øvre del av en eksisterende båtfeste. 22 Tidlig i prosessen, da jeg utarbeidet nye ideer for å stille ut de eksisterende båtene i Båthallen, så jeg på muligheten til å linke fondveggen mer mot sjøen ved å rydde området mellom naustet og sjøen for å illudere båtstøen - landingsplassen og glideflaten som letter arbeidet når båten skal inn eller ut av naustet. Jeg synes båthallens form også kan knyttes til en annen konstruksjon som hører sjølivet til. Nemlig hjellet/gjellet hvor man henger fisken til tørk (tørrfisk). Deler av museets gamle modell over de planlagte museumsbyggene. Her Båthallen til venstre og Fram-museet til høyre

39 BÅTHALLEN IDAG a b c d e f g h i j k l a b c d e f g l k j i h Man går først igjennom et vindfang, når man skal inn i Båthallen. Deretter kommer man inn i den store hallen. Vindfanget er kledd med liggende panel, trolig i lakkert Oregon Pine. 23 De to doble glassdørene inn og ut av vindfanget, er rammet inn i messing som over tid er irret grønn. Håndtakene er dekket med flettet lær som mykener opp både det estetisk utrykket og møte med besøkerens hånd. Materialene føres videre inn i halen. Når du kommer fra vindfanget og entrer den store hallen forventer du at rommet skal åpne seg som en veldig opplevelse, men du skal fortsatt gå et stykke under en mesanin. Mesaninen er så lav i forhold til bygget at den føles som om den skal falle i hodet på deg, kanskje fordi en forventet noe annet? Endelig kan man laseg fascinere av den enorme hallen. Denne følelsen ved overgangen fra lite til stort og omvendt har jeg bitt meg merke i og jeg har villet benytte dette som virkemiddel i min konseptløsning. Bilderekken viser innsiden av Båthallen slik den var under min befaring før sommerfeiren. Jeg synes dette er et veldig vakkert rom. Et sterkt arkitektonisk uttrykk, nesten sakralt. Materialer som er benyttet i Båthallen, som messing, treverk, lær, gir klare assosiasjoner til båt. Messaninen og veggen over inngangspartiet er i ubehandlet Oregon Pine som gir en varm rødlig tone til det kalde uttrykket i marmorgulvet og betongveggene

Forutsetninger for godt dagslysdesign

Forutsetninger for godt dagslysdesign Forutsetninger for godt dagslysdesign - og utfordringer ved å få dette til i moderne bygg Lysdesign i Multiconsult, v/benedikte N. Rauan Hvorfor er dagslys så viktig? Dagslys er viktig for trivsel og velvære

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

God stemning med riktig belysning

God stemning med riktig belysning LYS OG SKYGGE: Dagslyset fyller rommet, og skaper samtidig spennende lys og skyggevirkninger. God stemning med riktig belysning Interiørbelysning er avgjørende for trivselen. Men godt lys er ikke nødvendigvis

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken Daylight Entrance, Stockholm 2008 2010 Daylight Entrance, Stockholm er en fast installasjon som ligger midt i Stockholm. Verket er basert på Rybakkens teori om at illusjonen av naturlig dagslys i et rom

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Josefine Klougart. Om mørke. Oversatt fra dansk av Trude Marstein

Josefine Klougart. Om mørke. Oversatt fra dansk av Trude Marstein Josefine Klougart Om mørke Oversatt fra dansk av Trude Marstein Til Nikolaj med takk og kjærlighet, din Josefine Takk til Jakob og Hans Otto for vennskapet og lesningene Min familie Tomas Espedal, Jonas

Detaljer

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted UTSTILLINGSHÅNDBOK Fra utstillingen «Se mitt bilde» der 163 barn fra skoler i Bergensområdet viste sine selvportrett i S12 sitt galleri våren 2014. Denne håndboken er ment som en hjelp for dere som skal

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

collage 10 years anniversary

collage 10 years anniversary collage 10 years anniversary 1 2 «Den mest iøynefallende kontrasten mellom dagslys og kunstig lys er at naturen bare har én lyskilde, og at man aldri ser direkte inn i lyskilden. Vår oppfattelse av lys

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no «Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage «Evigheten» Om prosjektet. Jeg har blitt spurt om å delta i et kunstprosjekt med førskolebarn. Oppdraget vårt er å dekorere

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Løsninger for komfort og energibesparelser. Innganger. luftporter varmestrålere varmluftsvifter

Løsninger for komfort og energibesparelser. Innganger. luftporter varmestrålere varmluftsvifter Løsninger for komfort og energibesparelser Innganger luftporter varmestrålere varmluftsvifter Har du fått oppleve Frico? Mange forretningsbygg er utsatt for trekk og kjølig luft innenfor inngangen. Det

Detaljer

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PORTRETTFOTO MAI 2015. Ane Martine Tømmeraas 2mka. Modell: Rasmus Rye Limstrand

PORTRETTFOTO MAI 2015. Ane Martine Tømmeraas 2mka. Modell: Rasmus Rye Limstrand PORTRETTFOTO MAI 2015 Ane Martine Tømmeraas 2mka Modell: Rasmus Rye Limstrand 1 Innhold Læreplanmål fra VG3 Bilde s. 3 Læreplanmål s. 4 Inspirasjon s. 6 Lysettinger s. 12 Mine foto Planlegge, gjennomføre,

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Smart belysning. Barbara Matusiak

Smart belysning. Barbara Matusiak Smart belysning Barbara Matusiak Hva er smarte belysningssystemer? Systemer som leverer høykvalitetslys med lavest mulig energibruk. Hvorfor smarte? Lyset har innvirkning på oppfattelse av rommets dimensjoner,

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger 48 Vis deg frem Å presentere seg selv og sine produkter blir stadig mer viktig. Her får du tipsene om hvordan du optimerer showroom og bedriftens utstillingsvindu. Showroom, utstillinger, messestand og

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Harpa Konsert- og kongresssenter

Harpa Konsert- og kongresssenter Prosjektbeskrivelse Prosjektet er et vinnerresultat av en lukket internasjonal konkuranse i 2005. Prosjektet inkluderer en hoved konsertsal for 1.800 personer, en Øvelsessal for 450 personer og en konferansesal

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Lysbruken i portrett de siste 1000 år

Lysbruken i portrett de siste 1000 år Lysbruken i portrett de siste 1000 år 500 1500: Tidlig middelalder, Høymiddelalder, Senmiddelalder. Ikonmaleri På denne tiden var som regel kunstneren anonym. Lyset kommer ovenfra og forfra, da vi ser

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen.

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Belysningsskolen 2013 Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Se på hagen som et ekstra rom i huset også i årets mørkeste måneder! Vi bruker stadig mer tid på hagen.

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse.

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse. INSPIRASJON HJEM da mette og niels pusset opp huset, fjernet de flere dører og utvidet åpningene, slik at romfølelsen ble luftigere. Møtet mellom gammelt og nytt er dessuten viktig for dem, noe som kommer

Detaljer

Sval bris. Fra stuen er det utgang til terrasse og gressplen. Når våren kommer, tilbringer familien mye tid ute, noe som gir dem en følelse av at de

Sval bris. Fra stuen er det utgang til terrasse og gressplen. Når våren kommer, tilbringer familien mye tid ute, noe som gir dem en følelse av at de Sval bris. Fra stuen er det utgang til terrasse og gressplen. Når våren kommer, tilbringer familien mye tid ute, noe som gir dem en følelse av at de har et mye større hjem enn det som er realiteten. 58

Detaljer

Avkledd. Multikunstner i Marrakech. Kontorer som puster. Interiørshopping i Malmø

Avkledd. Multikunstner i Marrakech. Kontorer som puster. Interiørshopping i Malmø BOLIG Multikunstner i Marrakech LIVSSTIL Kontorer som puster REISE Interiørshopping i Malmø Søndag DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 5. SEPTEMBER 2010 Foto: Håkon Eikesdal «Upperdog»-skuespiller

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

TREBITT OLJEBEIS FARGEKART

TREBITT OLJEBEIS FARGEKART Verdi 30, TREBITT OLJEBEIS FARGEKART TREBITT GIR LIV TIL TREET NYHET VAKRERE OG ENKLERE! FORSIDE: TREBITT 676 TJÆREBRUN STAFFASJE: JOTUN 25 RØROSRØD TREBITT 675 SETERBRUN TREBITT 9075 RØYKGRÅ TERRASSE:

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Jonas Ib F.H. Jensen, oversiktsbilde "Gå ut av hagen, fittetryne". Foto: Premiss.

Jonas Ib F.H. Jensen, oversiktsbilde Gå ut av hagen, fittetryne. Foto: Premiss. Dit vinden blåser Benedikte Holen - 30.05.2012 Jonas Ib F.H. Jensen inviterer oss inn i et innendørs landskap, en midlertidig sfære, hvor uvisshet, svarte tanker og kappløpet mot tiden materialiseres i

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

inspirasjon hjem klassiske detaljer

inspirasjon hjem klassiske detaljer inspirasjon hjem Smykkedesigner Nathalie Jean har brukt hele fargekartet i leiligheten sin i Milano. Fra den korallfargede stuen til badet i pistasj resultatet er lekkert! Tekst Chiara dal Canto Foto Alessandra

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE Rudshøgda Kanvas- naturbarnehage Storm&Kuling Piratene STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE FOKUS FOR JANUAR OG FEBRUAR VÆRET o Samtale om og oppleve ulike værtyper o Samtale om ulike

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland Oblig 06 Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS INNLEDNING I denne oppgaven skal jeg produsere to fotografier for en fiktiv reklamekampanje, der den skal fremme

Detaljer

Fargerikes. favoritter

Fargerikes. favoritter Fargerikes favoritter dine favoritter er våre favoritter Fargerikes favoritter består av våre mest solgte farger. Mange av dem er unike og spesielt utviklet av Fargerike. De ulike tonene i dette kartet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen.

IQ LIGHT SYSTEMET. Romben ble valgt som den grunnleggendee delen, og den rombiske triacontahedron som den geometriske modellen for konstruksjonen. IQ LIGHT SYSTEMET Designer Holger Strøm startet sin interesse for den rombiske polyhedron tidlig 1970 årene mens han var ansatt av Kilkenny Design Workshops i Irland. Som pakningsdesigner brukte han papp

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer