Når stormen er på vei!

Transkript

1 Hvorfor har vi årstider? Hvorfor er himmelen blå? Når stormen er på vei! Satellitter ser hvordan orkaner oppfører seg

2 Sola er en vanlig stjerne Selma har mange spennende eksperimenter Innhold 2 Sol og måne: Det finnes over hundre tusen asteroider Sola er kilde til alt liv. Hvorfor har vi månefaser? 6 Planetene: Hvor langt er det fra sola til planetene? Det finnes planeter rundt andre stjerner. Lag din egen ringplanet 10 Romstasjonen: 12 Astronauter på romstasjonen Raketter og satellitter: Raketter får satellitter opp i rommet Norsk Romsenter Drammensveien Oslo Ansvarlig redaktør: Marianne Moen Idé og tekst: Norsk Romsenter Trykk: PDC Tangen Konsept, design og layout: Blanke Ark Redaktør: Tormod Guldvog NRS-Rapport(2005)3 1. opplag eks., november 2005 Illustrasjoner: Klaus Arne Kuhr klauskuhr@gmail.com

3 14 Jordobservasjon: Mange måter å studere jorda på. Ser du hva bildene viser? 18 Nordlys: Spennende farger på himmelen 20 Astronomi: Teleskoper i verdensrommet 22 Kommunikasjon og navigasjon: Gå på skattejakt med geocaching 24 Kryssord Herman gir deg fakta Hubble-teleskopet er kanskje det mest berømte teleskopet i verden Hvis du kjører bil i 100 kilometer i timen, vil det ta 171 år å komme fram til sola

4 Sola er en vanlig stjerne. De fleste stjernene du kan se om natta er stort sett ganske like sola. Uten sola ville det ikke ha vært liv på jorda. Sola er kjempestor. 1,3 millioner jordkloder får plass inne i sola. Den består av varme gasser, for det meste hydrogen og helium. All energien i sola blir til i midten av stjernen, der temperaturen er 15 millioner grader. Noen ganger smelter gassene sammen. Da frigjøres det energi i form av små lyspartikler. Disse kaller vi gammastråler. Mesteparten av energien fra sola stråler ut fra overflaten, som vi kaller fotosfæren. Den har en temperatur på ca grader, og er den delen vi ser når vi kikker opp på sola med øynene våre. Lyset fra solas overflate bruker åtte minutter på å nå fram til jorda. Over fotosfæren finner vi solas ytre atmosfære, som vi kaller koronaen. Koronaen har en temperatur på nesten 2 millioner grader. Den varme koronaen er et av solas store mysterier. Hvordan klarer energien fra solas indre å varme opp koronaen uten at fotosfæren varmes opp? Det blir omtrent som om flammene i en peis varmer opp luften på motsatt side av rommet uten at luften nær peisen varmes opp! De tydeligste fenomenene på solas overflate er solflekker. Solflekker ser ut som små, mørke blemmer på soloverflaten. Solflekker dannes når et kraftig magnetfelt trenger opp gjennom overflaten og hindrer noe av energien i å strømme ut. Da ser området mørkere ut. På hjemmesiden til SOHO kan du selv se solflekker på bilder som oppdateres hele tiden. Klarer du å finne noen?

5 SOHO-satellitten tar spektakulære bilder av sola. Illustrasjon: NASA Visste du at De flotteste bildene av sola får vi fra romobservatoriet SOHO (Solar and Heliospheric Observatory). SOHO befinner seg omtrent 1,5 millioner kilometer unna jorda i retning mot sola. Her kan den studere sola i detalj hele tida. Fra rommet kan vi se lag av solatmosfæren som vi ikke kan se fra jordoverflaten, fordi det meste av strålingen fra kromosfæren og koronaen blir usynlig når vi ser gjennom jordas atmosfære. Jorda står på skrå i banen rundt sola Årstider Jorda går i bane rundt sola. Men banen er ikke rund den er avlang. Om vinteren er avstanden til sola 147,5 millioner kilometer. Om sommeren er den 152,6 millioner kilometer. Det betyr at om sommeren er jorda 5 millioner kilometer lengre vekk fra sola enn den er om sommeren. Derfor mottar jorda mindre energi fra sola om sommeren enn om vinteren. Hvorfor er det da likevel varmere om sommeren? Forklaringen er at jorda står på skrå i banen rundt sola. Den nordlige delen av jorda heller mot sola om sommeren, slik at sola da står høyt på himmelen på den nordlige halvkulen der vi bor. Sett fra den sørlige halvkulen står sola lavt på himmelen og de opplever vinter. Derfor er sesongene omvendt i for eksempel Norge og Australia. Solflekker

6 A small step for man, a giant leap for mankind. Det sa Neil Armstrong da han som første menneske i historien satte sin fot på månen i juli Månefaser Månen kretser rundt jorda på omtrent 27 dager og 8 timer. Månen bruker akkurat like lang tid på å rotere rundt sin egen akse! Derfor ser vi alltid den samme side av månen. Den siden av månen som vender mot sola er alltid badet i lys. Sett fra jorda vil det se ut som om måneskiven endrer form, blir større og mindre og noen ganger helt borte. Dette er grunnen til at vi har månefaser som ny og ne.

7 Hva gir himmelen farge? Blå himmel Lyset fra sola og fra en vanlig lyspære ser hvitt ut. Selv om lyset ser hvitt ut, er det satt sammen av alle grunnfargene som rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Når vi sender slikt hvitt lys gjennom et glassprisme, kommer det ut igjen som forskjellige farger. Energien i lyset overføres med bølger omtrent som på havet. Noen farger beveger seg med korte og krappe bølger, andre i lange dønninger. Blått lys har kortere bølger enn rødt. Lys beveger seg i en rett linje med mindre det reflekteres av et speil, avbøyes i et prisme eller regndråpe, eller spres av molekyler i atmosfæren. Det blå lyset, med sine korte bølger, spres mest av luftmolekyler. Derfor ser himmelen for det meste blå ut, mens lyset direkte fra sola er hvitt. Rød himmel Når sola står lavt på himmelen, går lyset gjennom mye mer atmosfære enn når sola står høyt på himmelen. Da blir enda mer blått lys spredt og fjernet fra sollyset og himmelen blir oransje. Noen ganger blir himmelen helt rød. Dette skyldes at større partikler som støv, forurensing og vanndamp i atmosfæren reflekterer og sprer en del av de røde og gule fargene. Sort himmel Når det ikke er noe sollys som spres i atmosfæren, ser vi at himmelen er sort. Spredning av lys i atmosfæren kan prøves ved hjelp av en lommelykt, et glass med vann og litt melk. I et mørkt rom lyser du med lommelykten gjennom vannet i glasset og lar lysstrålen treffe et hvitt ark på motsatt side. Lyset på arket ser hvitt ut. Drypp noen dråper med melk i glasset og rør rundt. Hva skjer med fargen til vannet og solbildet på papiret? Drypp mer og mer melk i glasset og se hva som skjer.

8 Venus er nesten like stor som jorda. Foto: NASA Jorda er en planet som går i bane rundt sola. Vi kjenner til åtte andre planeter som gjør det samme: Merkur, Venus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. Planetene er veldig forskjellige. De fire innerste er steinplaneter. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er enorme gassplaneter uten noen fast overflate. Pluto er litt annerledes - mange astronomer tror at Pluto egentlig er en asteroide som er blitt fanget inn i solsystemet av tyngdekraften. Pluto ligger så langt fra jorda at vi ikke har ordentlige bilder av den ennå! Astronomene har også funnet store kloder som ligger utenfor Plutos bane. Mange av planetene har måner. Saturn har minst 32 måner, i tillegg til store, flotte ringer som gjør Saturn lett å kjenne igjen på bilder. Jupiter har fler enn 60 måner. Venus og Merkur har ingen. Visste du at? Sola og alle planetene kaller vi solsystemet. Vi lærer hele tiden nye ting om solsystemet gjennom teleskoper og romsonder. Kanskje det en dag blir mulig for mennesker å reise til andre planeter og utforske dem selv?

9 Solsystemet består av planeter som går i bane rundt sola. Illustrasjon: NASA Avstanden fra jorda til sola er 150 millioner kilometer! Hvis du kjører bil i 100 kilometer i timen, vil det ta deg 171 år å komme fram til sola, og da har vi ikke regnet med pause! Nedenfor kan du se hvor mange år det vil ta å reise fra sola og ut til planetene i solsystemet.

10 Det finnes over hundre tusen asteroider. Illustrasjon: NASA Dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden av en asteroide som kolliderte med jorda. Planeter rundt andre stjerner Akkurat som planetene i solsystemet går rundt sola, har andre stjerner også egne planeter. Det er veldig vanskelig å se dem. Med hjelp av avanserte teleskoper har astronomene klart å finne mer enn 150 planeter rundt andre stjerner. De fleste av disse planetene er gassplaneter akkurat som Jupiter og Saturn, men noen er steinplaneter slik som jorda. Kanskje det finnes planeter som har vann og atmosfære, planter og dyr rundt andre stjerner? Det er ikke umulig, men det vil nok ta lang tid før vi finner det ut. I mellomtiden fortsetter letingen etter planeter andre steder i galaksen. Det vil ta veldig lang tid å reise til andre stjerner, hvis vi noensinne klarer det. Det er ganske utrolig at astronomene kan se planeter som er mange trillioner kilometer unna! Asteroider Mellom Mars og Jupiter er det en stor ring av steiner som går rundt sola. Disse steinene kaller vi asteroider. Det er over hundre tusen asteroider, men hvis vi hadde samlet alle sammen i en stor ball, ville den ha vært mindre enn jordas måne. Vi kan ikke se asteroidene uten kikkert eller teleskop.

11 Slik ser en kunstner for seg en ringplanet i bane rundt en fremmed stjerne. Illustrasjon: NASA Kometer Kometer er laget av is, stein og støv. De farer gjennom solsystemet i bane rundt jorda. Noen ganger kan vi 2 se dem som flotte stjerner med lang hale på nattehimmelen. Komethalen dannes ved at solvind, det 2vil si trykket fra sola, blåser støv og gass fra kometen utover. Komethalen vil derfor alltid peke vekk fra sola, uansett hvilken vei kometen går! Den mest berømte kometen er nok Halleys komet, som vi kan se hvert 76. år Du trenger 1 CD, 1 isoporball, lim, 1 tannpirker, litt sytråd og en stor binders. Til pynt kan du bruke glitter, glitterlim eller sprittusj. 1) Pynt CD-en med ringer av lim og glitter, eller lag tusjringer i forskjellige farger. Prøv å unngå å få glitterlim mot midten 1 av CDen, der isoporballen skal limes på. 2) Skjær isoporballen forsiktig i to med en skarp kniv. Dette kan du gjerne spørre en voksen om å hjelpe deg med. Dekorer den runde delen av hver halvdel, og la tørke godt. 3) Stikk tannpirkeren nøyaktig i midten på den flate siden av den ene halvdelen. Spre lim på den flate delen på begge halvdelene. Legg CD-en 2midt på en halvdel, slik at tannpirkeren kommer midt i hullet på CD-en. Dytt den andre halvdelen forsiktig ned på tannpirkeren, og fortsett å dytte til begge halvpartene er helt 2 inntil CD-en slik at limet kan feste CD-en til isoporhalvdelene. La tørke. 4) Form en krok av bindersen. Stikk tuppen av bindersen inn i toppen av planeten du har laget. Heng opp ringplaneten din med en sytråd!

12 Utsikt fra romstasjonen. Foto: NASA Den internasjonale romstasjonen, ISS, er et forskningslaboratorium i rommet. Den går i bane omtrent 400 km over jordas overflate. På romstasjonen kan astronautene forske på hvordan planter og materialer oppfører seg i vektløshet, eller mikrogravitasjon, som det egentlig heter. Når ting er vektløse, oppfører de seg annerledes enn her på jorda. På romstasjonen utføres eksperimenter som viser hvordan mennesker og planter påvirkes av lange opphold i vektløshet, og på den måten kan vi lære mer om hvilken rolle tyngdekraften spiller for livet på jorda. Siden ingen raketter er kraftige nok til å skyte opp hele romstasjonen, må den skytes opp del for del. Delene fraktes opp av forskjellige romfartøyer. Når de kommer fram til romstasjonen, blir de satt sammen av astronautene, eller ved hjelp av roboter. Astronautene som skal til eller fra ISS må reise med den amerikanske romferga eller med den russiske kapselen Sojuz. De som er med på utviklingen av romstasjonen er USA, Canada, Japan, Europa og Russland. Norge er et av de 10 europeiske landene som bidrar. Visste du at Når ISS er ferdig kommer den til å være den største konstruksjonen som noen gang har vært ute i verdensrommet! Da vil den veie over 400 tonn, og ha en lengde på ca. 100 meter og bredde på ca. 80 meter. Dette er omtrent like stort som en fotballbane! Innsiden av romstasjonen der astronautene kan oppholde seg vil være omtrent like stor som to Boeing 747 verdens største passasjerfly! 10

13 En japansk astronaut jobber utenfor romstasjonen. Foto: NASA På grunn av vektløsheten svever astronautene rundt i romstasjonen. For å holde seg fast når de skal jobbe med noe, må de putte føttene i løkker som er festet på veggene. Når astronautene sover, fester de soveposen til veggen. 11 Alt drikkevann fraktes opp fra jorda, sammen med mat, luft til å puste og forskjellig utstyr. Astronautene spiser maten sin forsiktig med skje fra en plastpose. Hvis de gjør en brå bevegelse kan maten fly ut av skjeen! Det finnes ingen dusj ombord på ISS, så når astronautene skal vaske seg, bruker de våtservietter og svamper med såpe som ikke skummer. Astronautene bruker en spesiell sjampo for å vaske håret. Den skylles ikke ut med vann, men tørkes av med et håndkle. Forskning i rommet Psykologer fra Norge ser på hvordan astronauter fra forskjellige land og kulturer jobber sammen. De intervjuer astronauter, og resultatene skal brukes til å forberede framtidas astronauter på lange ferder. Det kan være vanskelig å bo sammen i en liten romstasjon i lang tid! Norske forskere skal dessuten undersøke hvordan planter vokser i mikrogravitasjon og med forskjellig lys. Hvilken vei vil røttene gå og planten vokse når det ikke finnes noe opp og ned? Klarer planten å lage frø da?

14 Oppskytning av Ariane 5. Foto: ESA 12 Raketter som brukes for å skyte opp satellitter eller bemannede romfartøy, kaller vi bæreraketter. Bærerakettene må ha kraftige motorer for å klare å løfte ting opp fra bakken og opp i verdensrommet. Etter oppskytning bruker raketten mellom 10 og 20 minutter på ferden opp dit hvor lasten skal leveres. Deretter faller raketten tilbake mot jorda og brenner opp i atmosfæren. I Europa brukes ofte en bærerakett som heter Ariane. Den skytes opp fra Fransk Guyana i Sør-Amerika. Rakettens jobb er ferdig med en gang satellitten er plassert i bane. Hva som skjer med satellitten etter utplassering avhenger av hva satellitten skal gjøre. Hvis den skal brukes til å sende TV-signaler, må den helt opp til kilometer over bakken. Da må den ha med seg en egen motor som får den fram til målet. Satellitter som skal brukes til forskning av jorda, for eksempel Envisat, går i såkalt polar bane. Det betyr at de går rundt jorda slik at de passerer nær nord- og sørpolen en gang i hvert omløp, og gjør målinger av jordoverflaten etterhvert som jorda roterer. Disse satellittene befinner seg omtrent 800 kilometer over bakken.

15 Mange værsatellitter befinner seg i geostasjonær bane, kilometer over bakken. Derfra studerer de det samme stedet på jorda hele tiden. 2. Kommunikasjonssatellitter er også i geostasjonær bane. Fra en stasjon kan vi sende TV-signaler til en satellitt, som sprer dem over et enormt område. 3. Navigasjonssatellitter som brukes til å finne ut hvor man er, går i mange forskjellige baner. 4. Jordobservasjonssatellitter går i såkalt polar bane. Det vil si at de går rundt jorda nær nordog sørpolen, omtrent 800 kilometer over bakken. Nedlesing Satellitter som forsker på jorda må kunne sende data tilbake til bakken slik at forskerne kan få tak i resultatene og studere dem. Derfor er det bygd store bakkestasjoner med enorme satellittantenner som lytter til satellittene som farer forbi oppe i verdensrommet. På Svalbard ligger en av de største bakkestasjonene i verden. Herfra leses det ned data fra alle satellittene som går i polar bane. Dataene sendes ut til forskere over hele verden! Norge er et av landene i verden som har kommet lengst når det gjelder å få data fra satellitter raskest fram til de som trenger dem. 13

16 Envisat er en avansert satellitt for jordobservasjon. Illustrasjon: ESA Visste du at... Envisat er den største jordobservasjonssatellitten noensinne! Den veier 8 tonn og er stor som en buss. Selve satellitten er 10 meter lang, mens solcellepanelene måler 25 meter. Envisat går i bane 800 kilometer over bakken, og overvåker atmosfære, sjø, land og is med 10 forskjellige instrumenter. Satellitter som brukes til jordobservasjon har mange forskjellige oppgaver. Noen ser på det samme området hele tiden, slik at forskerne for eksempel kan se forandringer i været. Disse satellittene kaller vi ofte meteorologiske satellitter, fordi de først og fremst brukes til å lage værvarsler. Meteosat heter en serie med slike satellitter. Noen meteorologiske satellitter er i en bane som er kilometer unna jorda, og kan ikke se så mange detaljer. Det er også mange satellitter som går i lavere bane og som kan studere andre ting. På satellittene sitter ulike instrumenter som kameraer og radarer av forskjellige slag. Disse brukes for eksempel til å studere alger i havet eller endringer i beiteforhold til reinsdyr! Noen satellitter kan se hvilken retning bølgene på havet beveger seg, og hvor sterk vinden er. 14

17 Jordobservasjon brukes til mange ting. Blant annet kan forskerne studere hvordan dyreflokker på beite flytter på seg, og hvordan beiteforholdene forandrer seg fra år til år. Satellitter kan også se oljesøl i havet og hjelpe kystvakten med å finne synderne! Når stormen er på vei! Satellitter som observerer jorda har som regel mange instrumenter. Dette gjør at forskerne kan se på flere ting samtidig. Når en kraftig orkan beveger seg over land, kan vi se både hvordan orkanen ser ut, hvor den er, og hva som skjer med bakken under orkanen. Dette er viktig for å se hvor stormen er på vei, og for å finne ut hvor det er mest behov for hjelp. Når stormen er over, brukes bilder som viser området før og etter orkanen til å finne ut hvor stor skade som er gjort. 15

18 Aeolus-satellitten skal studere variasjoner i vinden. Illustrasjon: ESA Det er ikke bare satellitter som brukes for å overvåke været. Meteorologisk Institutt bruker værradarer som står på bakken. Disse radarene kan se hvor det regner akkurat nå, og hvilken vei regnbygene beveger seg. Du kan prøve selv! Gå til på Internett og klikk på det kartet som er nærmest der du bor. Er det regn i området akkurat nå? 16

19 A B C D E F Oppgave Hvilket tittel passer til hvilket bilde? Svarene finner du ved å bla om. G H 1. Koralløyer i Maldivene 2. Jordras i Pakistan 3. Algeoppblomstring i havet 4. Europa dekket av snø 5. Utbrudd i vulkanen Etna i Italia 6. Venezia i Italia 7. Skogbrann i Afrika 8. Oljesøl 9. Issmelting I 17

20 Nordlys i Norge Foto: Eskil Olsen Nordlyset oppstår når solvinden treffer atmosfæren på jorda. Solvinden er en strøm av elektriske partikler som går i alle retninger fra sola. Når det er storm på sola, blir solvinden ekstra sterk. Solvinden treffer jordas magnetfelt, og trykker det sammen på solsiden og skyver det ut i en slags hale på baksiden. Det kan du se på bildet på neste side. 18 Visste du at: Kristian Birkeland ( ) var en nordlysforsker som var svært anerkjent både i Norge og utlandet. Vår tids forskning med blant annet satellitter har bekreftet mange av teoriene hans. På den norske 200-lappen finner du Kristian Birkeland på forsiden, og en illustrasjon av nordlys over nordkalotten på baksiden. Litt av energien i solvinden fanges opp i jordas magnetfelt og strømmer så inn mot polområdene på nattsiden med stor fart. Her kolliderer de med atmosfæren flere hundre kilometer oppe. Det skaper lysglimt som er det vi ser som nordlys. Fargen avhenger av hvilke gasser som er tilstede i atmosfæren når solvinden treffer. Nordlyset danner en sirkel rundt de magnetiske polene. Denne sirkelen kaller vi nordlysovalen. Når solaktiviteten er høy og det er mye solvind, kan ovalen utvide seg sørover slik at både sør-norge og resten av Europa kan se nordlys. Vanligvis ligger nordlysovalen over nord-skandinavia, Island, nordlige Canada og Alaska, og langs nordkysten av Sibir i en sirkel som strekker seg kilometer sør for nordpolen.

21 Det går hele tiden en strøm av partikler ut fra sola. Dette kalles solvind og er rødt på bildet. Jorda har et stort magnetfelt som virker som en beskyttelse mot solvinden. Deler av solvinden følger magnetfeltet ned til jordas nordog sørpol, og blir til nordlys (eller sørlys!). Vi kan bruke raketter for å studere nordlys. Fra Andøya Rakettskytefelt er det blitt skutt opp såkalte sonderaketter siden 1960-tallet. Dette er små raketter som har med seg helt spesielle instrumenter for å studere ulike lag av atmosfæren. Mens raketten flyr, sendes data tilbake til forskerne. Når vi studerer dataene sammen med data fra instrumenter på bakken, lærer vi mer om hva nordlys og andre fenomener i atmosfæren er. Svar fra forrige side A - 6 B - 1 C - 3 D - 7 E - 8 F - 5 G - 2 H - 4 I - 9 Visste du at: Galileo Galilei ( ) ga navnet til nordlyset? Aurora Borealis betyr den nordlige morgenrøde. Dette skyldes at i Roma, der Galileo bodde, synes ofte nordlyset som et rødt skinn på nordhimmelen. Lenger nord synes nordlyset oftest i gule og grønne farger. Sonderakett utstillt på Andøya Rakettskytefelt 19

22 Sombrero-galaksen sett med Hubble-teleskopet. Foto: Hubble Heritage Team Astronomi er læren om himmellegemene og verdensrommet, og er en av de eldste vitenskapene. Studier av natthimmelen har opptatt mennesker gjennom alle tider i historien og er kanskje mer populært enn noensinne. Alle kan prøve seg som astronom - alt du trenger er en kikkert og en mørk himmel. Astronomi er en fellesbetegnelse for studiet av universet. Til å begynne med handlet det mest om å notere ned hvordan himmellegemene beveget seg - for eksempel måner og planeter. Helt fram til for omtrent 500 år siden trodde folk at jorda var universets sentrum. Men Johannes Kepler og Nikolai Kopernikus viste at jorda går i bane rundt sola. Det var først da Galileo Galileo for første gang rettet et teleskop mot himmelen at interessen virkelig tok av. Større og bedre teleskoper ble stadig konstruert og gjorde det mulig å se mer detaljer, og lenger og lenger ut i verdensrommet. Visste du at? Før foregikk all astronomi på bakken. I løpet av de siste 50 årene har vi fått bedre raketter og teknologi. Nå bygges teleskoper som er montert på satellitter. Hubble-teleskopet er kanskje det mest berømte teleskopet i verden - og det går i bane rundt jorda. Teleskopet som skal ta over etter Hubble skal plasseres i en bane som er 1,5 millioner kilometer unna jorda - omtrent fire ganger så langt unna som månen! 20

23 Et Hubble-bilde som viser enorme tåker i universet. Nye stjerner blir født her. Foto: Hubble Heritage Team Det er ikke mulig å sende film hjem fra en romsonde. Digitale kameraer ble utviklet for utforskning av verdensrommet. Dette var den eneste muligheten til å ta bilder av fjerne planeter fra romsonder mange hundre millioner kilometer unna. Utviklingen har gjort det mulig å bygge små, billige digitale kameraer som vi i dag alle bruker, selv i mobiltelefoner. Bildene sendes fra romsonden til jorda med radiobølger. På samme måte sendes MMSmeldinger mellom to mobiltelefoner! Er det liv der ute? Hvorfor er astronomi gøy? Madeleine: Det er mye fint å se på himmelen og så er det morsomt å tenke om det er noe liv der ute. Kanskje det finnes noen andre ute i verdensrommet som tenker akkurat det samme som oss! Hva er det fineste du har sett i teleskopet? Madeleine: Ringene rundt Saturn. Hvem kan drive med astronomi? Madeleine: Alle! Bare ved å titte opp ser en mye spennende. Selv med en liten vanlig kikkert kan en se masse fint til og med månene rundt Jupiter! Har du sett på sola gjennom teleskop? Madeleine: Ja, det var kjempekult. Jeg så en gang en solflekk og en annen gang Venus som passerte foran sola. Men du må passe på å ha riktig utstyr slik at du ikke ødelegger øynene. 21

24 Navigasjonsatellitten Galileo Illustrasjon: ESA Vil du også prøve geocaching? Navigasjon med GPS er blitt veldig populært. Men visste du at det går an å gå på skattejakt i Norge med en GPS-mottaker? Geocaching går ut på at man gjemmer en skatt i naturen. Deretter legges skattens nøyaktige posisjoner ut på nettet, slik at letelystne kan finne den ved hjelp av koordinater. Både den som gjemmer skatten og de som leter må ha en GPS-mottaker som forteller hvor de befinner seg. Da trenger du en håndholdt GPS-mottaker. Så må du gå på Internett til siden Der finner du tips om hvordan du finner gjemte skatter, og en liste med koordinater over de skattene du kan finne i Norge. Her står det også mer om hvordan du gjemmer en skatt så andre kan finne den. På sidene og er det mange tips på norsk. Skatten kalles gjerne en turboks. Det er en vanntett boks som skal inneholde penn og papir. De som finner skatten skal notere seg på en liste i boksen, som også inneholder noen små skatter - for eksempel ballonger, klistremerker, godteri eller lignende. Du kan forsyne deg av skatten, men da må du huske å legge igjen noe annet til nestemann. 22 Det er faktisk ganske spennende, dessuten får du belønning når du finner skatten som er gjemt. De fleste skattene ligger innen 30 minutter fra allfarvei, så det er en ganske familievennlig aktivitet! Skattejakt: Med riktig utstyr kan du lete deg fram til en hilsen - og en skatt som denne

25 TV og kommunikasjonssatellitter Hver gang du ser på TV bruker du kommunikasjonssatellitter. Når radiobølger blir sendt ut fra en TV-sender, kan de bare gå i rette linjer og klarer ikke å følge jordas krumming. I steden for å bruke mange stasjoner på bakken, er det enklere å sende radiosignalene til en kommunikasjonssatellitt, som befinner seg i geostasjonær bane. Geostasjonær betyr at satellitten alltid befinner seg på et bestemt punkt på himmelen i forhold til jorda. Satellitten videresender signalene til et stort fotspor på bakken, og alle som har en parabolantenne innenfor dette fotsporet kan ta imot signaler fra satellitten. Signalene må dekodes før de kan vises på TV-en. Noen ganger går mange sammen om en antenne, og knytter TV-ene sine til et felles kabel-tv-nett. 23 Visste du at? Det går bra å legge ut egne skatter også, da trenger man ikke å gå inn på nettet. En morsom aktivitet er påskeeggleting med GPS. En i familien legger ut påskeegg på morgenen, lagrer posisjon, og legger inn en rute i GPS-en. Da kan barna gå på påskeeggjakt med GPS! Kommunikasjonssatellitter kan også overføre telefonsamtaler, og signaler fra fly og skip. De er også viktige i redningsaksjoner. Vet du om din TV får signaler rett fra en parabolantenne, eller om de kommer fra et kabelnett? Uansett begge deler gir deg signaler fra en satellitt!

26 Kryssord 1. Planet i solsystemet med store ringer 2. Sender TV-signaler til jorda 3. Den største europeiske miljøsatellitten 4. Brukes for å skyte opp satellitter 5. Har hale som alltid vender bort fra sola 6. Den røde planeten 7. Her bor astronautene i verdensrommet 8. Finnes mellom Mars og Jupiter

27 Norsk Romsenter Norsk Romsenter holder til i Oslo. Romsenteret er en del av Nærings- og handelsdepartementet. En av Romsenterets viktigste oppgaver er å bistå organisasjoner og bedrifter som jobber med industri og forskning som har noe med utnyttelsen av rommet å gjøre. Norsk Romsenter passer på statens eierskap i Andøya Rakettskytefelt på Andøya, og i Kongsberg Satellite Services, som har satellittstasjoner i Tromsø og på Svalbard. Romsenteret deltar også i internasjonalt samarbeid og er Norges representant i den europeiske romorganisasjonen, ESA. Les mer om Norsk Romsenter på Oslo: Norsk Romsenters hovedkontor Andøya: Andøya Rakettskytefelt ALOMAR NAROM Tromsø og Longyearbyen (Svalbard): Kongsberg Satellite Services

28