Når stormen er på vei!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når stormen er på vei!"

Transkript

1 Hvorfor har vi årstider? Hvorfor er himmelen blå? Når stormen er på vei! Satellitter ser hvordan orkaner oppfører seg

2 Sola er en vanlig stjerne Selma har mange spennende eksperimenter Innhold 2 Sol og måne: Det finnes over hundre tusen asteroider Sola er kilde til alt liv. Hvorfor har vi månefaser? 6 Planetene: Hvor langt er det fra sola til planetene? Det finnes planeter rundt andre stjerner. Lag din egen ringplanet 10 Romstasjonen: 12 Astronauter på romstasjonen Raketter og satellitter: Raketter får satellitter opp i rommet Norsk Romsenter Drammensveien Oslo Ansvarlig redaktør: Marianne Moen Idé og tekst: Norsk Romsenter Trykk: PDC Tangen Konsept, design og layout: Blanke Ark Redaktør: Tormod Guldvog NRS-Rapport(2005)3 1. opplag eks., november 2005 Illustrasjoner: Klaus Arne Kuhr

3 14 Jordobservasjon: Mange måter å studere jorda på. Ser du hva bildene viser? 18 Nordlys: Spennende farger på himmelen 20 Astronomi: Teleskoper i verdensrommet 22 Kommunikasjon og navigasjon: Gå på skattejakt med geocaching 24 Kryssord Herman gir deg fakta Hubble-teleskopet er kanskje det mest berømte teleskopet i verden Hvis du kjører bil i 100 kilometer i timen, vil det ta 171 år å komme fram til sola

4 Sola er en vanlig stjerne. De fleste stjernene du kan se om natta er stort sett ganske like sola. Uten sola ville det ikke ha vært liv på jorda. Sola er kjempestor. 1,3 millioner jordkloder får plass inne i sola. Den består av varme gasser, for det meste hydrogen og helium. All energien i sola blir til i midten av stjernen, der temperaturen er 15 millioner grader. Noen ganger smelter gassene sammen. Da frigjøres det energi i form av små lyspartikler. Disse kaller vi gammastråler. Mesteparten av energien fra sola stråler ut fra overflaten, som vi kaller fotosfæren. Den har en temperatur på ca grader, og er den delen vi ser når vi kikker opp på sola med øynene våre. Lyset fra solas overflate bruker åtte minutter på å nå fram til jorda. Over fotosfæren finner vi solas ytre atmosfære, som vi kaller koronaen. Koronaen har en temperatur på nesten 2 millioner grader. Den varme koronaen er et av solas store mysterier. Hvordan klarer energien fra solas indre å varme opp koronaen uten at fotosfæren varmes opp? Det blir omtrent som om flammene i en peis varmer opp luften på motsatt side av rommet uten at luften nær peisen varmes opp! De tydeligste fenomenene på solas overflate er solflekker. Solflekker ser ut som små, mørke blemmer på soloverflaten. Solflekker dannes når et kraftig magnetfelt trenger opp gjennom overflaten og hindrer noe av energien i å strømme ut. Da ser området mørkere ut. På hjemmesiden til SOHO kan du selv se solflekker på bilder som oppdateres hele tiden. Klarer du å finne noen?

5 SOHO-satellitten tar spektakulære bilder av sola. Illustrasjon: NASA Visste du at De flotteste bildene av sola får vi fra romobservatoriet SOHO (Solar and Heliospheric Observatory). SOHO befinner seg omtrent 1,5 millioner kilometer unna jorda i retning mot sola. Her kan den studere sola i detalj hele tida. Fra rommet kan vi se lag av solatmosfæren som vi ikke kan se fra jordoverflaten, fordi det meste av strålingen fra kromosfæren og koronaen blir usynlig når vi ser gjennom jordas atmosfære. Jorda står på skrå i banen rundt sola Årstider Jorda går i bane rundt sola. Men banen er ikke rund den er avlang. Om vinteren er avstanden til sola 147,5 millioner kilometer. Om sommeren er den 152,6 millioner kilometer. Det betyr at om sommeren er jorda 5 millioner kilometer lengre vekk fra sola enn den er om sommeren. Derfor mottar jorda mindre energi fra sola om sommeren enn om vinteren. Hvorfor er det da likevel varmere om sommeren? Forklaringen er at jorda står på skrå i banen rundt sola. Den nordlige delen av jorda heller mot sola om sommeren, slik at sola da står høyt på himmelen på den nordlige halvkulen der vi bor. Sett fra den sørlige halvkulen står sola lavt på himmelen og de opplever vinter. Derfor er sesongene omvendt i for eksempel Norge og Australia. Solflekker

6 A small step for man, a giant leap for mankind. Det sa Neil Armstrong da han som første menneske i historien satte sin fot på månen i juli Månefaser Månen kretser rundt jorda på omtrent 27 dager og 8 timer. Månen bruker akkurat like lang tid på å rotere rundt sin egen akse! Derfor ser vi alltid den samme side av månen. Den siden av månen som vender mot sola er alltid badet i lys. Sett fra jorda vil det se ut som om måneskiven endrer form, blir større og mindre og noen ganger helt borte. Dette er grunnen til at vi har månefaser som ny og ne.

7 Hva gir himmelen farge? Blå himmel Lyset fra sola og fra en vanlig lyspære ser hvitt ut. Selv om lyset ser hvitt ut, er det satt sammen av alle grunnfargene som rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Når vi sender slikt hvitt lys gjennom et glassprisme, kommer det ut igjen som forskjellige farger. Energien i lyset overføres med bølger omtrent som på havet. Noen farger beveger seg med korte og krappe bølger, andre i lange dønninger. Blått lys har kortere bølger enn rødt. Lys beveger seg i en rett linje med mindre det reflekteres av et speil, avbøyes i et prisme eller regndråpe, eller spres av molekyler i atmosfæren. Det blå lyset, med sine korte bølger, spres mest av luftmolekyler. Derfor ser himmelen for det meste blå ut, mens lyset direkte fra sola er hvitt. Rød himmel Når sola står lavt på himmelen, går lyset gjennom mye mer atmosfære enn når sola står høyt på himmelen. Da blir enda mer blått lys spredt og fjernet fra sollyset og himmelen blir oransje. Noen ganger blir himmelen helt rød. Dette skyldes at større partikler som støv, forurensing og vanndamp i atmosfæren reflekterer og sprer en del av de røde og gule fargene. Sort himmel Når det ikke er noe sollys som spres i atmosfæren, ser vi at himmelen er sort. Spredning av lys i atmosfæren kan prøves ved hjelp av en lommelykt, et glass med vann og litt melk. I et mørkt rom lyser du med lommelykten gjennom vannet i glasset og lar lysstrålen treffe et hvitt ark på motsatt side. Lyset på arket ser hvitt ut. Drypp noen dråper med melk i glasset og rør rundt. Hva skjer med fargen til vannet og solbildet på papiret? Drypp mer og mer melk i glasset og se hva som skjer.

8 Venus er nesten like stor som jorda. Foto: NASA Jorda er en planet som går i bane rundt sola. Vi kjenner til åtte andre planeter som gjør det samme: Merkur, Venus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. Planetene er veldig forskjellige. De fire innerste er steinplaneter. Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er enorme gassplaneter uten noen fast overflate. Pluto er litt annerledes - mange astronomer tror at Pluto egentlig er en asteroide som er blitt fanget inn i solsystemet av tyngdekraften. Pluto ligger så langt fra jorda at vi ikke har ordentlige bilder av den ennå! Astronomene har også funnet store kloder som ligger utenfor Plutos bane. Mange av planetene har måner. Saturn har minst 32 måner, i tillegg til store, flotte ringer som gjør Saturn lett å kjenne igjen på bilder. Jupiter har fler enn 60 måner. Venus og Merkur har ingen. Visste du at? Sola og alle planetene kaller vi solsystemet. Vi lærer hele tiden nye ting om solsystemet gjennom teleskoper og romsonder. Kanskje det en dag blir mulig for mennesker å reise til andre planeter og utforske dem selv?

9 Solsystemet består av planeter som går i bane rundt sola. Illustrasjon: NASA Avstanden fra jorda til sola er 150 millioner kilometer! Hvis du kjører bil i 100 kilometer i timen, vil det ta deg 171 år å komme fram til sola, og da har vi ikke regnet med pause! Nedenfor kan du se hvor mange år det vil ta å reise fra sola og ut til planetene i solsystemet.

10 Det finnes over hundre tusen asteroider. Illustrasjon: NASA Dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden av en asteroide som kolliderte med jorda. Planeter rundt andre stjerner Akkurat som planetene i solsystemet går rundt sola, har andre stjerner også egne planeter. Det er veldig vanskelig å se dem. Med hjelp av avanserte teleskoper har astronomene klart å finne mer enn 150 planeter rundt andre stjerner. De fleste av disse planetene er gassplaneter akkurat som Jupiter og Saturn, men noen er steinplaneter slik som jorda. Kanskje det finnes planeter som har vann og atmosfære, planter og dyr rundt andre stjerner? Det er ikke umulig, men det vil nok ta lang tid før vi finner det ut. I mellomtiden fortsetter letingen etter planeter andre steder i galaksen. Det vil ta veldig lang tid å reise til andre stjerner, hvis vi noensinne klarer det. Det er ganske utrolig at astronomene kan se planeter som er mange trillioner kilometer unna! Asteroider Mellom Mars og Jupiter er det en stor ring av steiner som går rundt sola. Disse steinene kaller vi asteroider. Det er over hundre tusen asteroider, men hvis vi hadde samlet alle sammen i en stor ball, ville den ha vært mindre enn jordas måne. Vi kan ikke se asteroidene uten kikkert eller teleskop.

11 Slik ser en kunstner for seg en ringplanet i bane rundt en fremmed stjerne. Illustrasjon: NASA Kometer Kometer er laget av is, stein og støv. De farer gjennom solsystemet i bane rundt jorda. Noen ganger kan vi 2 se dem som flotte stjerner med lang hale på nattehimmelen. Komethalen dannes ved at solvind, det 2vil si trykket fra sola, blåser støv og gass fra kometen utover. Komethalen vil derfor alltid peke vekk fra sola, uansett hvilken vei kometen går! Den mest berømte kometen er nok Halleys komet, som vi kan se hvert 76. år Du trenger 1 CD, 1 isoporball, lim, 1 tannpirker, litt sytråd og en stor binders. Til pynt kan du bruke glitter, glitterlim eller sprittusj. 1) Pynt CD-en med ringer av lim og glitter, eller lag tusjringer i forskjellige farger. Prøv å unngå å få glitterlim mot midten 1 av CDen, der isoporballen skal limes på. 2) Skjær isoporballen forsiktig i to med en skarp kniv. Dette kan du gjerne spørre en voksen om å hjelpe deg med. Dekorer den runde delen av hver halvdel, og la tørke godt. 3) Stikk tannpirkeren nøyaktig i midten på den flate siden av den ene halvdelen. Spre lim på den flate delen på begge halvdelene. Legg CD-en 2midt på en halvdel, slik at tannpirkeren kommer midt i hullet på CD-en. Dytt den andre halvdelen forsiktig ned på tannpirkeren, og fortsett å dytte til begge halvpartene er helt 2 inntil CD-en slik at limet kan feste CD-en til isoporhalvdelene. La tørke. 4) Form en krok av bindersen. Stikk tuppen av bindersen inn i toppen av planeten du har laget. Heng opp ringplaneten din med en sytråd!

12 Utsikt fra romstasjonen. Foto: NASA Den internasjonale romstasjonen, ISS, er et forskningslaboratorium i rommet. Den går i bane omtrent 400 km over jordas overflate. På romstasjonen kan astronautene forske på hvordan planter og materialer oppfører seg i vektløshet, eller mikrogravitasjon, som det egentlig heter. Når ting er vektløse, oppfører de seg annerledes enn her på jorda. På romstasjonen utføres eksperimenter som viser hvordan mennesker og planter påvirkes av lange opphold i vektløshet, og på den måten kan vi lære mer om hvilken rolle tyngdekraften spiller for livet på jorda. Siden ingen raketter er kraftige nok til å skyte opp hele romstasjonen, må den skytes opp del for del. Delene fraktes opp av forskjellige romfartøyer. Når de kommer fram til romstasjonen, blir de satt sammen av astronautene, eller ved hjelp av roboter. Astronautene som skal til eller fra ISS må reise med den amerikanske romferga eller med den russiske kapselen Sojuz. De som er med på utviklingen av romstasjonen er USA, Canada, Japan, Europa og Russland. Norge er et av de 10 europeiske landene som bidrar. Visste du at Når ISS er ferdig kommer den til å være den største konstruksjonen som noen gang har vært ute i verdensrommet! Da vil den veie over 400 tonn, og ha en lengde på ca. 100 meter og bredde på ca. 80 meter. Dette er omtrent like stort som en fotballbane! Innsiden av romstasjonen der astronautene kan oppholde seg vil være omtrent like stor som to Boeing 747 verdens største passasjerfly! 10

13 En japansk astronaut jobber utenfor romstasjonen. Foto: NASA På grunn av vektløsheten svever astronautene rundt i romstasjonen. For å holde seg fast når de skal jobbe med noe, må de putte føttene i løkker som er festet på veggene. Når astronautene sover, fester de soveposen til veggen. 11 Alt drikkevann fraktes opp fra jorda, sammen med mat, luft til å puste og forskjellig utstyr. Astronautene spiser maten sin forsiktig med skje fra en plastpose. Hvis de gjør en brå bevegelse kan maten fly ut av skjeen! Det finnes ingen dusj ombord på ISS, så når astronautene skal vaske seg, bruker de våtservietter og svamper med såpe som ikke skummer. Astronautene bruker en spesiell sjampo for å vaske håret. Den skylles ikke ut med vann, men tørkes av med et håndkle. Forskning i rommet Psykologer fra Norge ser på hvordan astronauter fra forskjellige land og kulturer jobber sammen. De intervjuer astronauter, og resultatene skal brukes til å forberede framtidas astronauter på lange ferder. Det kan være vanskelig å bo sammen i en liten romstasjon i lang tid! Norske forskere skal dessuten undersøke hvordan planter vokser i mikrogravitasjon og med forskjellig lys. Hvilken vei vil røttene gå og planten vokse når det ikke finnes noe opp og ned? Klarer planten å lage frø da?

14 Oppskytning av Ariane 5. Foto: ESA 12 Raketter som brukes for å skyte opp satellitter eller bemannede romfartøy, kaller vi bæreraketter. Bærerakettene må ha kraftige motorer for å klare å løfte ting opp fra bakken og opp i verdensrommet. Etter oppskytning bruker raketten mellom 10 og 20 minutter på ferden opp dit hvor lasten skal leveres. Deretter faller raketten tilbake mot jorda og brenner opp i atmosfæren. I Europa brukes ofte en bærerakett som heter Ariane. Den skytes opp fra Fransk Guyana i Sør-Amerika. Rakettens jobb er ferdig med en gang satellitten er plassert i bane. Hva som skjer med satellitten etter utplassering avhenger av hva satellitten skal gjøre. Hvis den skal brukes til å sende TV-signaler, må den helt opp til kilometer over bakken. Da må den ha med seg en egen motor som får den fram til målet. Satellitter som skal brukes til forskning av jorda, for eksempel Envisat, går i såkalt polar bane. Det betyr at de går rundt jorda slik at de passerer nær nord- og sørpolen en gang i hvert omløp, og gjør målinger av jordoverflaten etterhvert som jorda roterer. Disse satellittene befinner seg omtrent 800 kilometer over bakken.

15 Mange værsatellitter befinner seg i geostasjonær bane, kilometer over bakken. Derfra studerer de det samme stedet på jorda hele tiden. 2. Kommunikasjonssatellitter er også i geostasjonær bane. Fra en stasjon kan vi sende TV-signaler til en satellitt, som sprer dem over et enormt område. 3. Navigasjonssatellitter som brukes til å finne ut hvor man er, går i mange forskjellige baner. 4. Jordobservasjonssatellitter går i såkalt polar bane. Det vil si at de går rundt jorda nær nordog sørpolen, omtrent 800 kilometer over bakken. Nedlesing Satellitter som forsker på jorda må kunne sende data tilbake til bakken slik at forskerne kan få tak i resultatene og studere dem. Derfor er det bygd store bakkestasjoner med enorme satellittantenner som lytter til satellittene som farer forbi oppe i verdensrommet. På Svalbard ligger en av de største bakkestasjonene i verden. Herfra leses det ned data fra alle satellittene som går i polar bane. Dataene sendes ut til forskere over hele verden! Norge er et av landene i verden som har kommet lengst når det gjelder å få data fra satellitter raskest fram til de som trenger dem. 13

16 Envisat er en avansert satellitt for jordobservasjon. Illustrasjon: ESA Visste du at... Envisat er den største jordobservasjonssatellitten noensinne! Den veier 8 tonn og er stor som en buss. Selve satellitten er 10 meter lang, mens solcellepanelene måler 25 meter. Envisat går i bane 800 kilometer over bakken, og overvåker atmosfære, sjø, land og is med 10 forskjellige instrumenter. Satellitter som brukes til jordobservasjon har mange forskjellige oppgaver. Noen ser på det samme området hele tiden, slik at forskerne for eksempel kan se forandringer i været. Disse satellittene kaller vi ofte meteorologiske satellitter, fordi de først og fremst brukes til å lage værvarsler. Meteosat heter en serie med slike satellitter. Noen meteorologiske satellitter er i en bane som er kilometer unna jorda, og kan ikke se så mange detaljer. Det er også mange satellitter som går i lavere bane og som kan studere andre ting. På satellittene sitter ulike instrumenter som kameraer og radarer av forskjellige slag. Disse brukes for eksempel til å studere alger i havet eller endringer i beiteforhold til reinsdyr! Noen satellitter kan se hvilken retning bølgene på havet beveger seg, og hvor sterk vinden er. 14

17 Jordobservasjon brukes til mange ting. Blant annet kan forskerne studere hvordan dyreflokker på beite flytter på seg, og hvordan beiteforholdene forandrer seg fra år til år. Satellitter kan også se oljesøl i havet og hjelpe kystvakten med å finne synderne! Når stormen er på vei! Satellitter som observerer jorda har som regel mange instrumenter. Dette gjør at forskerne kan se på flere ting samtidig. Når en kraftig orkan beveger seg over land, kan vi se både hvordan orkanen ser ut, hvor den er, og hva som skjer med bakken under orkanen. Dette er viktig for å se hvor stormen er på vei, og for å finne ut hvor det er mest behov for hjelp. Når stormen er over, brukes bilder som viser området før og etter orkanen til å finne ut hvor stor skade som er gjort. 15

18 Aeolus-satellitten skal studere variasjoner i vinden. Illustrasjon: ESA Det er ikke bare satellitter som brukes for å overvåke været. Meteorologisk Institutt bruker værradarer som står på bakken. Disse radarene kan se hvor det regner akkurat nå, og hvilken vei regnbygene beveger seg. Du kan prøve selv! Gå til på Internett og klikk på det kartet som er nærmest der du bor. Er det regn i området akkurat nå? 16

19 A B C D E F Oppgave Hvilket tittel passer til hvilket bilde? Svarene finner du ved å bla om. G H 1. Koralløyer i Maldivene 2. Jordras i Pakistan 3. Algeoppblomstring i havet 4. Europa dekket av snø 5. Utbrudd i vulkanen Etna i Italia 6. Venezia i Italia 7. Skogbrann i Afrika 8. Oljesøl 9. Issmelting I 17

20 Nordlys i Norge Foto: Eskil Olsen Nordlyset oppstår når solvinden treffer atmosfæren på jorda. Solvinden er en strøm av elektriske partikler som går i alle retninger fra sola. Når det er storm på sola, blir solvinden ekstra sterk. Solvinden treffer jordas magnetfelt, og trykker det sammen på solsiden og skyver det ut i en slags hale på baksiden. Det kan du se på bildet på neste side. 18 Visste du at: Kristian Birkeland ( ) var en nordlysforsker som var svært anerkjent både i Norge og utlandet. Vår tids forskning med blant annet satellitter har bekreftet mange av teoriene hans. På den norske 200-lappen finner du Kristian Birkeland på forsiden, og en illustrasjon av nordlys over nordkalotten på baksiden. Litt av energien i solvinden fanges opp i jordas magnetfelt og strømmer så inn mot polområdene på nattsiden med stor fart. Her kolliderer de med atmosfæren flere hundre kilometer oppe. Det skaper lysglimt som er det vi ser som nordlys. Fargen avhenger av hvilke gasser som er tilstede i atmosfæren når solvinden treffer. Nordlyset danner en sirkel rundt de magnetiske polene. Denne sirkelen kaller vi nordlysovalen. Når solaktiviteten er høy og det er mye solvind, kan ovalen utvide seg sørover slik at både sør-norge og resten av Europa kan se nordlys. Vanligvis ligger nordlysovalen over nord-skandinavia, Island, nordlige Canada og Alaska, og langs nordkysten av Sibir i en sirkel som strekker seg kilometer sør for nordpolen.

21 Det går hele tiden en strøm av partikler ut fra sola. Dette kalles solvind og er rødt på bildet. Jorda har et stort magnetfelt som virker som en beskyttelse mot solvinden. Deler av solvinden følger magnetfeltet ned til jordas nordog sørpol, og blir til nordlys (eller sørlys!). Vi kan bruke raketter for å studere nordlys. Fra Andøya Rakettskytefelt er det blitt skutt opp såkalte sonderaketter siden 1960-tallet. Dette er små raketter som har med seg helt spesielle instrumenter for å studere ulike lag av atmosfæren. Mens raketten flyr, sendes data tilbake til forskerne. Når vi studerer dataene sammen med data fra instrumenter på bakken, lærer vi mer om hva nordlys og andre fenomener i atmosfæren er. Svar fra forrige side A - 6 B - 1 C - 3 D - 7 E - 8 F - 5 G - 2 H - 4 I - 9 Visste du at: Galileo Galilei ( ) ga navnet til nordlyset? Aurora Borealis betyr den nordlige morgenrøde. Dette skyldes at i Roma, der Galileo bodde, synes ofte nordlyset som et rødt skinn på nordhimmelen. Lenger nord synes nordlyset oftest i gule og grønne farger. Sonderakett utstillt på Andøya Rakettskytefelt 19

22 Sombrero-galaksen sett med Hubble-teleskopet. Foto: Hubble Heritage Team Astronomi er læren om himmellegemene og verdensrommet, og er en av de eldste vitenskapene. Studier av natthimmelen har opptatt mennesker gjennom alle tider i historien og er kanskje mer populært enn noensinne. Alle kan prøve seg som astronom - alt du trenger er en kikkert og en mørk himmel. Astronomi er en fellesbetegnelse for studiet av universet. Til å begynne med handlet det mest om å notere ned hvordan himmellegemene beveget seg - for eksempel måner og planeter. Helt fram til for omtrent 500 år siden trodde folk at jorda var universets sentrum. Men Johannes Kepler og Nikolai Kopernikus viste at jorda går i bane rundt sola. Det var først da Galileo Galileo for første gang rettet et teleskop mot himmelen at interessen virkelig tok av. Større og bedre teleskoper ble stadig konstruert og gjorde det mulig å se mer detaljer, og lenger og lenger ut i verdensrommet. Visste du at? Før foregikk all astronomi på bakken. I løpet av de siste 50 årene har vi fått bedre raketter og teknologi. Nå bygges teleskoper som er montert på satellitter. Hubble-teleskopet er kanskje det mest berømte teleskopet i verden - og det går i bane rundt jorda. Teleskopet som skal ta over etter Hubble skal plasseres i en bane som er 1,5 millioner kilometer unna jorda - omtrent fire ganger så langt unna som månen! 20

23 Et Hubble-bilde som viser enorme tåker i universet. Nye stjerner blir født her. Foto: Hubble Heritage Team Det er ikke mulig å sende film hjem fra en romsonde. Digitale kameraer ble utviklet for utforskning av verdensrommet. Dette var den eneste muligheten til å ta bilder av fjerne planeter fra romsonder mange hundre millioner kilometer unna. Utviklingen har gjort det mulig å bygge små, billige digitale kameraer som vi i dag alle bruker, selv i mobiltelefoner. Bildene sendes fra romsonden til jorda med radiobølger. På samme måte sendes MMSmeldinger mellom to mobiltelefoner! Er det liv der ute? Hvorfor er astronomi gøy? Madeleine: Det er mye fint å se på himmelen og så er det morsomt å tenke om det er noe liv der ute. Kanskje det finnes noen andre ute i verdensrommet som tenker akkurat det samme som oss! Hva er det fineste du har sett i teleskopet? Madeleine: Ringene rundt Saturn. Hvem kan drive med astronomi? Madeleine: Alle! Bare ved å titte opp ser en mye spennende. Selv med en liten vanlig kikkert kan en se masse fint til og med månene rundt Jupiter! Har du sett på sola gjennom teleskop? Madeleine: Ja, det var kjempekult. Jeg så en gang en solflekk og en annen gang Venus som passerte foran sola. Men du må passe på å ha riktig utstyr slik at du ikke ødelegger øynene. 21

24 Navigasjonsatellitten Galileo Illustrasjon: ESA Vil du også prøve geocaching? Navigasjon med GPS er blitt veldig populært. Men visste du at det går an å gå på skattejakt i Norge med en GPS-mottaker? Geocaching går ut på at man gjemmer en skatt i naturen. Deretter legges skattens nøyaktige posisjoner ut på nettet, slik at letelystne kan finne den ved hjelp av koordinater. Både den som gjemmer skatten og de som leter må ha en GPS-mottaker som forteller hvor de befinner seg. Da trenger du en håndholdt GPS-mottaker. Så må du gå på Internett til siden Der finner du tips om hvordan du finner gjemte skatter, og en liste med koordinater over de skattene du kan finne i Norge. Her står det også mer om hvordan du gjemmer en skatt så andre kan finne den. På sidene og er det mange tips på norsk. Skatten kalles gjerne en turboks. Det er en vanntett boks som skal inneholde penn og papir. De som finner skatten skal notere seg på en liste i boksen, som også inneholder noen små skatter - for eksempel ballonger, klistremerker, godteri eller lignende. Du kan forsyne deg av skatten, men da må du huske å legge igjen noe annet til nestemann. 22 Det er faktisk ganske spennende, dessuten får du belønning når du finner skatten som er gjemt. De fleste skattene ligger innen 30 minutter fra allfarvei, så det er en ganske familievennlig aktivitet! Skattejakt: Med riktig utstyr kan du lete deg fram til en hilsen - og en skatt som denne

25 TV og kommunikasjonssatellitter Hver gang du ser på TV bruker du kommunikasjonssatellitter. Når radiobølger blir sendt ut fra en TV-sender, kan de bare gå i rette linjer og klarer ikke å følge jordas krumming. I steden for å bruke mange stasjoner på bakken, er det enklere å sende radiosignalene til en kommunikasjonssatellitt, som befinner seg i geostasjonær bane. Geostasjonær betyr at satellitten alltid befinner seg på et bestemt punkt på himmelen i forhold til jorda. Satellitten videresender signalene til et stort fotspor på bakken, og alle som har en parabolantenne innenfor dette fotsporet kan ta imot signaler fra satellitten. Signalene må dekodes før de kan vises på TV-en. Noen ganger går mange sammen om en antenne, og knytter TV-ene sine til et felles kabel-tv-nett. 23 Visste du at? Det går bra å legge ut egne skatter også, da trenger man ikke å gå inn på nettet. En morsom aktivitet er påskeeggleting med GPS. En i familien legger ut påskeegg på morgenen, lagrer posisjon, og legger inn en rute i GPS-en. Da kan barna gå på påskeeggjakt med GPS! Kommunikasjonssatellitter kan også overføre telefonsamtaler, og signaler fra fly og skip. De er også viktige i redningsaksjoner. Vet du om din TV får signaler rett fra en parabolantenne, eller om de kommer fra et kabelnett? Uansett begge deler gir deg signaler fra en satellitt!

26 Kryssord 1. Planet i solsystemet med store ringer 2. Sender TV-signaler til jorda 3. Den største europeiske miljøsatellitten 4. Brukes for å skyte opp satellitter 5. Har hale som alltid vender bort fra sola 6. Den røde planeten 7. Her bor astronautene i verdensrommet 8. Finnes mellom Mars og Jupiter

27 Norsk Romsenter Norsk Romsenter holder til i Oslo. Romsenteret er en del av Nærings- og handelsdepartementet. En av Romsenterets viktigste oppgaver er å bistå organisasjoner og bedrifter som jobber med industri og forskning som har noe med utnyttelsen av rommet å gjøre. Norsk Romsenter passer på statens eierskap i Andøya Rakettskytefelt på Andøya, og i Kongsberg Satellite Services, som har satellittstasjoner i Tromsø og på Svalbard. Romsenteret deltar også i internasjonalt samarbeid og er Norges representant i den europeiske romorganisasjonen, ESA. Les mer om Norsk Romsenter på Oslo: Norsk Romsenters hovedkontor Andøya: Andøya Rakettskytefelt ALOMAR NAROM Tromsø og Longyearbyen (Svalbard): Kongsberg Satellite Services

28

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes han

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20 Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Stråling - Nordlys. 10. November 2006

Stråling - Nordlys. 10. November 2006 Stråling - Nordlys 10. November 2006 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl. 1200-1300 i kantinen på Høyteknologisenteret Nordlys Hva er nordlys, hvor

Detaljer

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN De to første ukene i mai hadde vi tema om Norge og norske tradisjoner. Dette går under jorda rundt prosjektet vårt der vi lærer om alle landene vi har representert på avdelingen.

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring

Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring Forskning av, fra og i verdensrommet Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no www.sarepta.org 1 Norge er en av verdens største romnasjoner

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER Solobservatoriet Harestua Opplev naturen fra geologien1 til verdensrommet Kurs for lærere og barnehageansatte Kurs for barn og unge

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT

LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT SALHUS BARNEHAGE 2015 1 Innledning. Gjennom årstidene og året som går opplever vi mange skiftninger i lys, både inne og ute. Vi registrerer solen som står opp og går ned, og

Detaljer

MELLOM HIMMEL OG JORD

MELLOM HIMMEL OG JORD MELLOM HIMMEL OG JORD Laboratorium med verdensrommet som tema Barnas Kulturhus vår 2011 Tenk å sveve midt i rommet løsrevet fra gulv og tak. Flyr tankene avgårde uten kontakt med bakken? Ting føles og

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

TELESKOP OG MIKROSKOP

TELESKOP OG MIKROSKOP - 1 - Die-cast metal Mikroskop Refractor Teleskop TELESKOP OG MIKROSKOP INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister DELELISTE TELESKOP... 3 INSTRUKSJONER TELESKOP... 3 Montering... 3 Innstillinger...

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 1-2 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min. Å: vite at ikke alle skyer ser make ut vite at regnbuen kan lages av solskinn som stråler

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 45 og 30 min fordelt på to dager Å: vite at en kanal kan bli dannet av vann se at kanaler som

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

Lag ditt eget billige solfilter

Lag ditt eget billige solfilter Lag ditt eget billige solfilter Av Birger Andresen Solflekker og solflekk-grupper Solflekker er områder hvor sterke magnetfelt hindrer varm gass i å stige opp til soloverflaten. Temperaturen blir derfor

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer