Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for næring, plan og miljø Møtested: Møterom Næring, plan og forvaltning 3. etasje, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Støren, den Sign. Helge Grenne enhetsleder Øyvind Aundal møtesekretær

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/11 RS 1/11 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Nye regler om tilsyn Ikrafttreden av tidsavgrenset krav om tilsyn 2010/2895 RS 2/11 Angående forespørsel om hytteområde ved Hauka 2010/3594 RS 3/11 Møtereferat Fv30 Statens vegvesen, SørTrøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune 2010/3772 RS 4/11 Reguleringsplan for Prestvollen 2010/1144 RS 5/11 RS 6/11 RS 7/11 Klage over vedtatt reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng Midtre Gauldal kommune kommunens vedtak stadfestes Settefylkesmann SørTrøndelag fylke Midtre Gauldal kommune fradeling av parsell til boligtomt gbnr 135/2 Varsel om vedtak om stans og retting Hauka minikraftverk brudd på vannressursloven i Midtre Gauldal kommune 2010/ / /2532 PS 2/11 Årsbudsjett 2011 Næring, plan og forvaltning 2010/3757 PS 3/11 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 187/3 og 5 og 193/9 søker Maren Røe Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 84/28 og 91/5, 7288 Soknedal søker Anders Garli Detaljregulering reguleringsplan for Haugenvollene hytteområde til offentlig ettersyn og høring Endring av reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde 2. gangs behandling og egengodkjenning PS 7/11 Behandling av klage på delegert vedtak NPM nr 296/10, søknad om bygging av landbruksveg gbnr 261/145, Svein Fløttum PS 8/11 Høringsuttalelse revisjon av forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning 2010/ / / / / /3362

4 PS 1/11 Referatsaker

5

6

7

8 Allskog Ingvald Ystgaards veg 13A 7047 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref Dato 2010/ Angående forespørsel om hytteområde ved Hauka Viser til Deres henvendelse om å utvikle teig 131/2 og 137/2 som hytteområde ved Sandbakken i Soknedal den Kommuneplanens arealdel for Midtre Gauldal ble vedtatt den Området som Dere ønsker å utvikle ligger som nevnt i LNF sone 1. Det vil si at arealet har status som Landbruks, Natur og Friluftsområde med forbud mot spredt bolig, ervervs og fritidsbebyggelse. Dette medfører at dersom det skal etableres ny fritidsbebyggelse på omtalte areal må det behandles som en dispensasjonssak etter plan og bygningsloven. Deres henvendelse ble lagt frem som referatsak for Utvalg for Næring, plan og forvaltning den 6. desember Signalene fra utvalget var at det ikke er ønskelig å behandle innspill om nye områder for fritidsbebyggelse på nåværende tidspunkt i og med at kommunen har en nylig vedtatt arealdel. Allerede etablerte byggeområder i området er kommet tidligere eller i løpet av forrige planprosess. Den nye plan og bygningsloven slår fast at kommunene skal utarbeide og vedta en planstrategi. Planstrategien skal blant annet omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg blant annet når det gjelder langsiktig arealbruk. Ved behandlingen av denne planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende arealplan skal revideres eller videreføres uten endringer. Kommunal planstrategi skal senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Det vil si at det skal utarbeides en planstrategi for kommunen innen utgangen av Deres innspill vil dermed bli tatt opp til vurdering i forbindelse med utarbeidelse av planstrategien. I henhold til kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt ) bør det utvikles en fremtidig strategi for hyttebygging. Kommunen vil starte prosessen med å utarbeide strategier for fremtidig fritidsbebyggelse i løpet av Med hilsen Siri Solem kommuneplanlegger Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN Epost: postmottak@midtregauldal.kommune.no

9 Side 2 av 2

10 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: 10:00 12:00 Referent: Siri Helgemo Saksbehandler/innvalgsnr: Siri Helgemo Vår dato: Vår referanse: 2010/ Møtereferat reguleringsplan for fv. 30 Kjellen Bones Møte nr: 1 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Statens Hus Siri Helgemo Midtre Gauldal kommune (MG): Øyvind Aundal, Siri Solem SørTrøndelag fylkeskommune (STFK): Endre Rudolfsen, Egil Utseth Statens vegvesen (SVV): Ivar Nervik, Robert Aakerli, Arne Gussiås, Siri Helgemo Trond Aune SørTrøndelag fylkeskommune har i perioden avsatt følgende midler (øvre ramme) til prosjektet fv. 30 KjellenBones: Ansvar / frist 2011: 1,5 mill til reguleringsplanlegging 2012: 3,1 mill til prosjektering og grunnerverv 2013: 15,9 mill til anlegg 2014: 22,2 mill til anlegg Beløpene er basert på kostnadsoverslag fra Statens vegvesen etter et skisseprosjekt. Kostnadsoverslaget har en usikkerhet på ± 40 %. Prosjektet ble prioritert i fylkesvegplanen som følge av flommen tidligere i 2010, hvor Kjellbrua ble påført skader. Det ble under møtet gjennomgått flere alternativ til trasé. Den blå linje langs Gaula er tidligere kostnadsberegnet til 124 mill, mens rød linje nærmere Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapostmidt@vegvesen.no 7468 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

11 2 eksisterende trasé er beregnet til 154 mill. En variant av rød linje, er gul linje. Gul linje tilsvarer ca. halve strekningen for rød linje, med en avslutning øst for (før) Bonessvingene. Gul linje har et grovt kostnadsoverslag på 41 mill, som tilsvarer den økonomiske rammen avsatt i fylkesvegplanen. Ansvar / frist Det ble under møtet også gått igjennom to minimumsalternativ, like nord og sør for eksisterende bru. Disse vil løse problematikken rundt Kjellbrua, men vil ikke gjøre noe med kurvaturen og støysituasjonen gjennom bebyggelsen vest for Kjellbrua. Begge alternativene vil medføre en utfordring med tanke på trafikkavvikling i anleggsperioden. Både vegvesenet, fylkeskommunen og kommunen mener en slik minimumsløsning er lite framtidsrettet og ønsker heller å gå for gul linje. MG ønsker at Bonessvingene også blir prioritert, og ønsker en lovnad om når midler til dette tiltaket kommer. STFK kan ikke gi en slik lovnad, men sier det er aktuelt å se på en løsning på lengre sikt. Muligheten for å regulere hele strekningen (inkl. Bonessvingene) i denne runden ble tatt opp, men SVV sier at en tunnel gjennom Bonessvingene vil bety ROSanalyse og grunnundersøkelser i reg.planarbeidet som ligger utenfor de 1,5 mill som er avsatt til prosjektet. En forlenget reguleringsplan kan også forsinke prosjektet. Det ble enighet om at Bonessvingene ikke inngår i reguleringsplanen for prosjektet fv. 30 Kjellen Bones. En utbygging av sistnevnte prosjekt legger derimot ikke hinder for en videreføring av rød linje gjennom Bonesdalen. En utfordring med gul linje er kryssløsningen ved Kjelden gård, for avkjøring til Budal. Det er ikke avklart hva som skjer med eksisterende Kjellen bru etter at nytt anlegg står ferdig. Hvis bru blir stående, kan trafikken fra Budal benytte eksisterende bru og man unngår nytt kryss ved Kjelden gård. Eksisterende veg og bru vil da bli en forlengelse av kommunal veg fra Budal, og det er naturlig at veg og bru blir omklassifisert til kommunal veg. SVV anbefaler å rive eksisterende bru for ikke å pådra seg eller kommunen vedlikeholdskostnader og usikkerhet med tanke på drifting og fremkommelighet i årene framover. Dagens bru er en sårbar konstruksjon. Det må avklares om eksisterende bru får vernestatus. Brua er ikke fredet jf. FOR nr 364: Forskrift om fredning av broer i Statens vegvesens eie. Det er i dag flere bruer (8 stk) av tilsvarende byggverkstype (hvelvbru med hel overmur, alt murt i mørtel) i SørTrøndelag. Disse er bygd mellom 1899 og Kjellbrua er den yngste bygd i Bruas konstruksjon og utførelse gjør den svært sårbar, jf. brev fra Vegdirektoratet med anbefalinger for videre forvaltning av brua. SVV anbefaler derfor ikke vern eller bevaring av brua. Hensyn til jordvernet vil bli en viktig del av planarbeidet. Det må søkes etter løsninger som minimaliserer omdisponering av dyrket mark. Valg av vegklasse ble diskutert. Ut fra ÅDT og type veg, skal vegklasse H2 (Andre hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t) legges til grunn.

12 3 H2 tilsvarer 7,5 meters vegbredde. STFK etterspør muligheten for å samtidig vurdere et alternativ på 6,5 meters bredde (H1veg), for å minimere prosjektets kostnader. H1 tilsvarer ÅDT opp til 1500, mens dagens fv. 30 har en ÅDT på SVV anbefaler at prosjektet bygges etter vegklasse H2. Vegens bredde må avklares nærmere i planprosessen. Ansvar / frist Plassering av busslommer for bebyggelsen vest for Kjellen bru må vurderes. Et alternativ er å anlegge busslommer like vest for ny bru, et annet er å anlegge dem på toppen helt vest på parsellen. Det er ønskelig at arbeidet startes opp så snart som mulig. Selv med åpning av anlegget i 2014, kan det hende det må gjøres sikringstiltak på dagens Kjellen bru. Et alternativ til både blå, rød og gul linje er å sikre brua ytterligere, med blant annet erosjonssikring. Prosjektet fv. 30 Kjellen Bones faller da ut. Denne løsningen er ikke ønskelig verken fra MG, STFK eller SVV, da brua vil være sårbar og kan gi redusert framkommelighet selv etter tiltak. Alternativet kan likevel bli en realitet dersom prosjektet blir dyrere enn antatt (økonomisk ramme). MG kommune ønsker at SVV og evt. STFK deltar på et NPMmøte i kommunen i januar, og legger fram vurderinger som er gjort rundt trasévalg. Informasjonsmøte med grunneierene vil bli holdt etter at oppstart av reguleringsplanarbeid er varslet. Det tas sikte på oppstart varsles så tidlig som mulig i 2011.

13 Eivind Dragset, Nerøyen, 7290 Støren Støren, Midtre Gauldal Kommune, v/øyvind Aundal, Rådhuset, 7290 Støren REGULERINGSPLAN FOR PRESTVOLLEN Det vises til brev av , deres ref. 2010/ NF2A ser ut til å omfatte flere grunneiere enn 47/1 rundt Presttjønna. Fra kommunens side er det lagt opp til spredt bebyggelse inntil 10 hytter totalt for området. Hyttebebyggelsen vil medføre at hele utmarka rundt tjønna og omliggende områder vil bli brukt av hytteeierne. Dersom alle 10 hyttene blir lokalisert til 47/1, vil det ikke være mulig for andre grunneiere å legge ut tomter på sin eiendom. Ut fra dette mener jeg det må være rimelig at hyttetomtene blir fordelt på flere grunneiere, sjøl om det så vidt jeg kjenner til ikke foreligger konkrete utbyggingsplaner for øyeblikket. Kommunens arealplan må uansett kunne sees i et lengre tidsperspektiv. Kommunen ønsker spredt bebyggelse inntil 10 hytter innen LNF2A. Dersom alle hyttene lokaliseres i et hyttefelt på eiendommen 47/1, kan en neppe si at bebyggelsen blir spredt innen området. Jeg er eier av 50/1, som har ca 500 da utmark med grense mot Presttjønna. Jeg foreslår at hyttetomtene fordeles mellom grunneiere som grenser til Presttjønna etter en fordelingsnøkkel i forhold til areal innen LNF2A. Jeg kjenner til at en slik fordeling er foretatt allerede i kommunen, ved Langvatnet/Fossumsetrene i Soknedal. Mvh. 6 (.'"' ( _ Eivinv'ragset

14 Fylkesmannen i SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. DaMs g. 10 Saksbehandler Wenche Sjaastad lohnsson luridisk enhet InnvalgstelefOn Vdr dato Deres dato Vdr ref. (bes Oppgitt ved svar) 2010/ Deres ref Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Klage over vedtatt reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng Midtre Gauldal kommune kommunens vedtak stadfestes Midtre Gauldal kommunes opprettholdt sitt vedtak om reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng etter klage. Fylkesmannen kom etter en gjennomgang av saken til samme resultat som kommunen. Reguleringsplanen endres ikke. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages. *** Viser til oversendelse fra Midtre Gauldal kommune av 22. oktober Saksgano Reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng ble vedtatt den 26. april 2010, sak 23/10. Stig Midthjell klaget på vedtaket ved brev av 31. mai Dette på grunn av at kommunen ikke regulerte inn ønsket boligtomt. Etter klagebehandling opprettholdt kommunestyret sitt eget vedtak i møte den 19. oktober 2010, sak 49/10. Saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse ved brev av 22. oktober Klagen Klager mener i motsetning til kommunen at området ikke er for trangt til at boligtomt kan innreguleres. Vedlagt klagen fulgte situasjonskart som viser klagers forslag til løsning. Klager opplyser at han ikke vil lage kjeller på hus eller garasje, og viser til at terrenget uansett må bearbeides for planlagt vei. Fylkesmannen bemerker: Kla efrist o rettsli kla einteresse Klagen er fremsatt innen klagefristen og klager har rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven (fvi.) 28 og 29. Embetsledelse og Kommunal og administrastonsstab beredskapsavdeling oppvekst og SoKat og Landbruk og utdannogsavdeling helseavdeling bygdeutokling Munovernavdeling Epost postmottak@fmst.no Internett: www. ikesmannen.no/st Orgarusasjonsnummer:

15 F Ikesmannens kom etanse som kla einstans Fvl. 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse 1 klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak 1 saken. Vurderinq En reguleringsplan er en detaljplan som viser arealbruken i bestemte områder i en kommune. Etter plan og bygningsloven skal det utarbeides reguleringsplaner for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdelen i kommuneplanen at utbygging mv. skal skje etter en slik plan, og for områder hvor det skal gjennomføres større bygge og anleggsarbeider. Ellers skal det utarbeides reguleringsplaner i den utstrekning det er nødvendig. Private kan også utarbeide planforslag, jf. pb Pbl. har i 128 til 1212 saksbehandlingsregler for utarbeidelse og vedtakelse av reguleringsplaner. I tillegg er de berørte parter gitt klagerett etter pb Gjennom en omfattende planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området skal kartlegges. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side. Formålet med planleggingen fremgår av pbi. 11, og omfatter en rekke hensyn av både lokal, individuell og samfunnsmessig karakter. Fylkesmannen vil bemerke at plan og bygningslovens utgangspunkt er at det nærmere innhold av reguleringsplanen innenfor lovens rammer er lagt til kommunestyrets frie skjønnsmessige vurdering. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Fylkesmannens utgangspunkt som klageinstans må være at så lenge plan og bygningslovens og forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling er fulgt, og planens innhold for øvrig er i overensstemmelse med de materielle regler i plan og bygningsloven, skal Fylkesmannen, av hensyn til det kommunale selvstyret, være svært tilbakeholdende med å overprøve kommunens vurdering av behovet for regulering, og for ulike reguleringsformål. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen som kan få betydning i denne saken. Planen har vært ute til offentlig ettersyn, og klager har uttalt seg i forbindelse med dette. Klager ble også underrettet om vedtaket. Som nevnt ovenfor er Fylkesmannen svært tilbakeholden med å overprøve kommunes skjønn på dette området. Fra kommunens vurdering hitsettes: "Midthjell mener at det er plass til den boligtomten han har foreslått, og legger ved et kart som skal vise dette.

16 Vi mener det vedlagte kartet viser en svært kunstig løsning. I Midthjells forslag er vegen til høydebassenget lagt om, og tar en runde rundt hans foreslåtte boligtomt fordi den ligger der det er mest naturlig å legge vegen. Løsningen vil i tillegg føre til at adkomstvegen til høydebassenget blir vanskeligere og dyrere å bygge. I stedet for at vegen bare bygges ned i terrenget, må den slik det foreslås nå legges i en sving i tillegg. Vegen må da i tillegg legges inntil en boligtomt i vest, med tilhørende tiltak (mur eller lignende) for å hindre at denne tomten glir ut. Andre ting som taler mot en ekstra boligtomt her er at vegen allerede i dag tar mye av et av de få friområdene som finnes igjen i nærområdet, og med en boligtomt her vil det ikke være igjen noe av dette friområdet. I tillegg viser ikke den geotekniske rapporten klart at det er tilrådelig å plassere en boligtomt der." Fylkesmannen har ikke noe å utsette på kommunens vurdering og slutter seg til denne. Konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å sette kommunens vedtak til side. I medhold av pbl. 19 og Miljøverndepartementes rundskriv av 23. juni 2009, samt Kommunal og regionaldepartementets rundskriv av 28. september 2009 fattes etter dette følgende vedtak: Midtre Gauldal kommunes vedtak av 26. april 2010, sak 23/10 stadfestes. Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages. Med hilsen ri;:not "Fc> 4/e Trond Flydal (e.f.) fagsjef Lub. \.," 1 (25\ ck:t)( Wenche Sjaastad Johnsson rådgiver Kopi: Stig Midthjell Skyttarveien STØREN

17 Fylkesmannen i More og Romsdal Saksbehandler, innvalgatelefon Rådgiver Kari Anne Hagen, Vår dato Deresdato Vår tef 7010/5632/KAHA/423.1 Deles ref Midtre Gauldal kommune 7290 STOREN Pitl,/ '10 Settefylkesmann SørTrøndelag fylke Midtre Gauldal kommune fradeling av parsell til boligtomt gnr135 bnr2 Fylkesmannen viser til brev fra Fornyings, administrasjons og kirkedepartementet av 11. august 2010, som gav fylkesmannen i Møre og Romsdal myndighet som settesfylkesmann i nevnte sak. Ola Presthus har den søkt om dispensasjon fra kommuneplan for fradeling av parsell på gnr.135 bnr. 2. møte den har utvalg for næring, plan og miljø. under sak nr. 22/10, innvilget søknaden med slikt vedtak: "Midlre Gauldal kommune gir tillatelse enerjordlovens 12 til fradeling av en parsell 1500 m2 av grn bnr. 2 som omsola av Ola Presthus Miclire Gatddal kommune gir tillatelse etter plan og hygningslovens 93 h til fradeling av en parsell pa 1500 m2 av gnr. 135 bnr. 2 som omsokt av Ola Presillus Tillatelsen gis på jolgende vilkar: For totmen kan måles ut skal området mellom boliglomlen og den gamle laven vtere ryddel og oppdyrket. Med hjemmel i plan og bygningslovens 192 gis det dispensa4 on jra konummedelplan jor Soknedal" Vedtaket er påklaget av fylkesmannen i SørTrøndelag ved brev datert Som grunnlag for klagen cr det i det vesentlige anført at digitalt markslagskart viscr at berørt areal er en del av et sammenhengende område mcd lettbrukt fulldyrka jord. Det er vist til at statens landbruksforvaltning har signalisert at all fulldyrka jord i utgangspunktet er av nasjonal eller regional verdi. Fylkesmannen har videre fremhevet at de mener at det er syrert uheldig å medvirke til en tilfeldig bitforbit nedbygging av sammenhengende arealer for matproduksjon. Det er også pekt på at omsøkte boligtomt er lokalisert nært et gårdstun og grenser mot fulldyrka areal. I den sammenheng er det nevnt at fylkesmannen vurderer dette som uheldig, da det kan bidra til drifts og miljomessige ulemper. Avslutningsvis cr det vist til at de vurderer de hensyn som begrunner formålet, og da særlig jordvernet, vil bli skadelidende ved å gi dispensasjon som omsøkt. Utvalg for næring, plan og miljø behandlet klagen i mote den og under sak nr. 58/10 har de holdt fast på det forste vedtaket i sak nr. 22/10. I samsvar med plan og bygningsloven (pbl) 19 er saken deretter oversendt fylkesmannen som klageinstans. PosladreSSe: Rylkeshuset 6404 Molde Tvletba: Te/etax: Lpost: Web. pw.trrlottak(dimmr no sw fylkesmanneu.no

18 side 2 a:r 4 Når det gjelder bakgrunnen for saken ellers viser jeg til saksdokumentenc. F lkesmannens merknader: Klagen cr levert innenfor lovbestemt klagefrist og vilkårene for å behandle dette som en klagesak er oppfylt. Fylkesmannen kan etter dette prøve alle sider ved saken og dersom klagen blir tatt til folgc kan jeg endre vedtaket eller oppheve det og sende saken tilbake for ny behandling i kommunen. Ny plandel i plan og bygningsloven trådte i kraft 1.juli 2009, mens ny byggesaksdel trådte forst i kraft 1.juli Det innebærer for saken at plandelen i plan og bygningsloven av 2008 skal anvendes, mens byggesaksdelen i plan og bygningsloven av 1985 fremdeles skal benyttes. Tiltaket er planlagt utfort på ct område som er omfattet av godkjent arealdel av kommunedelplan for Soknedal av I planen er området vist som landbruks, naturog friluftsområdc sonc I (L1411 område). Av pb folger det kommuncplancns arealdel er juridisk bindende, og skal legges til grunn ved fradcling av holigtomt. Fradelingen av parsellen kommer derfor i strid med arealbruken i kommuneplanen. og er avhengig av dispensasjon. Det sentrale spørsmålet i denne saken er om vilkårenc for a dispensere fra kommuneplanen er oppfylt. Mcd hjemmel i plan og bygningsloven 192 kan kommunen gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak planen eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg kreves det at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. I følge forarbeidene innebærer dette at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak den bestemmelse det søkes dispensert fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Når det gjelder avvik fra kommuneplanens arealdel må dette vurderes på bakgrunn av at den cr vedtatt etter en omfattende avgjørelsesprosess, der samråd, offentlighet og medvirkning har stått sentralt. Det skal etter dette ikke være noen kurant sak å fravike gjeldende plan. Bakgrunnen for at ct område utlegges til LNF formål cr at det i området vil kunne gjøre seg gjeldende landbruks og naturverninteresser. Når det gjelder omsøkte INE område må det ut fra dens beliggenhet legges til grunn at det er jordbruksressursene som er det sentrale hensynet bak arcalbruksformålet. Ola Presthus har søkt om fradeling av en parsell på 1500 m2 av sin eiendom som boligtomt for Jon Presthus. Det er oppgitt at Jon Presthus etter hvert skal overta hele eiendommen, og at det er ønskelig å fradele av den grunn det har økonomisk betydning mcd hensyn til lånesikkerhet og lånebetingelser. Tomten ønskes fradelt ved et område som var det opprinnelige gårdstunct på eiendommen. Det omsøkte arealet er på gardskartet klassifisert som lettbrukt fulldyrka jord. Ut fra Ilyfoto kan en også se at det aktuelle arealet er en del av et sammenhengende jordbruksområde. En fradeling av tomten reduserer verdifull jord og har dermed negativ innvirkning på ressursgrunnlaget til landbrukseiendommen. Ut fra hensynet til jordvern taler det mot dispensasjon.

19 side 3 av 4 Søker har pekt på at som kompensasjon for at tomt plasseres på dyrket mark vil den gamle grunnmuren bli fiernet og området rundt opparbeidet til dyrket areal, slik at dyrket areal blir tilsvarende dagens areal. Det er viktig å ivareta de potensielle jordbruksområder tilhørende gården. Ved en oppdyrkning av de nevnte arealer uten en fradeling ville ressursgrunnlagetil gården økt. Det er det totale jordbrukspotensialet som vil være av avgjørende betydning, og det blir redusert ved den omsøkte fradeling. hylkesmannen kan etter dette ikke se at argumentet om kompensasjon kan tillegges avgjørende vekt. Det omsøkte tomten cr lokaliscrt i nærhet av dyrket mark og gårdsbebyggelse. Dette kan gi en uheldig kombinasjon mellom boligbebyggelse og landbruksvirksomhet. Det cr generelt viktig å legge til rette for en hensiktsmessig drift, herunder å unngå drifts og miljømessige ulemper. Det må også vektlegges at den omsøkte tomten senere blir frin omsettelig. Etter et salg kan det lett oppstå konflikter mellom bo og landbraksinteresser. Eksempelvis kan det bli uenighet om lukt og støy. Ut fra hensynct til å unngå interessemotsetninger taler det mot dispensasjon. Omsøkte fradeling medfører en omdisponering og nedbygging av areal som cr egnet for landbruksvirksomhet. Det er viktig å hevare jordbruksressursene tilhørende gården, og hindre at det oppstår urimelige forhold med hensyn til nåværende og fremtichg drift. I lensynene bak arealdelen i kommuneplanen blir oter delle vesentlig tilsidesatt ved fradelingen av parsellen til boligtomt. Lovens krav til dispensasjon er dermed ikke oppfylt. Vedtaket er i strid med plan og bygningsloven og klagen har fort fram. ylkesmannen har etter dette kommet frem til at vedtaket om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fattet av Midtre Gauldal kommune må settes til side, idet v ilkårene for dispensasjon ikke er innfridd. Fylkesmannen fatter nytt vedtak der søknad om dispensasjon for fradeling av holigtomt blir avslått. Fylkesmannens vedtak: Med hjemmel i plan og bygningsloven 19. jfj forvaltninusloven 34, finner fylkesmannen å måtte endre kommunes vedtak i sak nr. 22/10, slik at søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt blir avslått. Dette yedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Partene er underrettet om vedtaket ved kopi av dette brevet. Saksdokumenteuc følger vedlagt i retur. Med hilsen 1114g6 Vog Underdirekkør 17\ aj Altilli /Vi_ Kari An e Ilagen vdgegg: stiksdokument

20 skle 4 av 4 Kopi: Ola Presthus 7288 SOKNEDAL Fylkesmannen i SorTrøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM

21 a N V vassdragsog energidirektorat ENorges Per Fossum Engan 7290 STØREN Vår dato: 08 DES 2010 Vår ref.: km/1bl Arkiv: 317/122.BAB Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: lan Henning L'AbåeLund, Kjersti Halmrast, Varsel om vedtak om stans og retting Hauka minikraftverk brudd på vannressursloven i Midtre Gauldal kommune Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) vil på bakgrunn av inspeksjon varsle eier av Hauka minikraftverk om at NVE vil vurdere å treffe vedtak om stans og retting dersom slipp av minstevannforing gjennom et arrangement i inntaksdammen ikke iverksettes innen 31. januar Sakens bakgrunn Det følger av vannressursloven 8 (LOV ) at et vassdragstiltak er konsesjonspliktig dersom det kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget. Etter lovens 18 kan NVE treffe vedtak om at tiltak ikke er konsesjonspliktig. I de senere år har NVE truffet mange slike vedtak for byeging av små kraftverk. For å høste erfaring om slike tiltak bygges og driftes i henhold til forutsetningene i vedtaket, foretok NVE sommeren 2010 en kontroll av et tilfeldig utvale av disse. 1lauka minikraftverk ble besøkt den Den traff NVE vedtak om at Hauka minikraftverk ikke var konsesjonspliktig med følgende forutsetning: Med kroliinker i drrfl skal det til enhver ril slippes forbi inntaket en minsterannforing tilsvarende alminnelig lavvannforing 230 Vs. Det følger ogsa at vannressurslovens 10 at tiltak som griper nut i den alminnelige lavvannførineen må ha konsesjon. E po Howedkontar OramTnensvelen 21 T PostOoks 5091 MaTersluen 0301 OSLO e@nve no inter/loct WWW nve no. POsii,o Matorstuen 0301 OSLO Telefon , Teleraks nr NO M TA Bankkonto I Reglon 1.110tNorge Veslre Rosten 81 Reglon NOT91 Kongens gate Reglon Ser Anton Jenssansgate 7 Reglon Vest Nausidalsvn IB RegiOn Vangsveen TILLER Telelon Postdoks NARVIK Telelon Postboks TØNSBERG Telefen Postboks RDE Telefon Postboks HAMAR Telefon

22 Side 2 På befaringen var det ikke overløp over inntaksdammen. Følgende forhold ble påvist: Det ble ikke påvist arrangement for slipp av aiminnelig lavvannføring. Det ble ikke sluppet alminnelig lavvannføring. Dette er i strid med vannressurslovens 10 og NVEs vedtak av Et arrangement for slipp av alminnelig lavvannføring må derfor etableres snarest mulig. Vi ser av NVEs vedtak at slukeevnen er om lag 50 % av middelvannføringen. Det betyr at det tidvis vil oppstå situasjoner der alt vann går inn i kraftverket dersom det ikke er installert en rørløsning som garanterer slipp av alminnelig lavvannføring. Varsel om vedtak om stans og retting NVE varsler med dette om at vi vil vmdere å treffe vedtak om retting av det ulovlige forholdet dersom det innen 31. januar 2011 ikke er dokumentert at: det er installert et arrangement med tilstrekkelig dimensjon for å slippe alminnelig lavvannføring det slippes alminnelig lavvannføring gjennom arrangementet Det vil også bli vurden å treffe vedtak om stans av kraftverket inntil det ulovlige forholdet opphører. Hjemlene for vedtakene er vannressursloven 59. Rettingen av ovenfor nevnte punkt kan dokumenteres ved innsending av fotografier. Vi ber i tillegg om en skriftlig dokumentasjon av arrangementet mht rørdimensjon og kapasitet fra den som har utført arbeidet. Frist til à uttale seg Det gis frist til å uttale seg om saken innen 3 uker fra dette brevets dato. Vi oppfordrer særlig til at faktiske opplysninger som gjelder saken, blir korrigert eller supplert. Dersom uttalelsen ikke er kommet til NVE innen fristen, vil NVE legge til gnmn de opplysninger som foreligger i saken. Annet, herunder NVEs ovrige reaksjonsmidler Når NVE har truffet vedtak om at et krafiverk ikke trenger konsesjon etter vannressursloven 8. skal søknaden behandles av kommunen etter plan 132 bygningsloven. Vi ber om å bli orientert om konununale vedtak for dette kraftverket innen 3 uker fra dette brevets dato. Vi ber om å få oversendt opplysninger om installert ytelse og årsproduksjon av kraft innen 3 uker fra dette brevets dato. NVE kan ilegge tvangsmulkt dersom en tiltakshaver ikke gjennomfører et vedtak om retting innen den frist som er satt. Vi gjør oppmerksom på at NVE i medhold av vannressursloven 60a har hjemmel til ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av vannressursloven. Bruk av dette reaksjonsmiddelet vil bli vurdert når fristen for å uttale seg om det ulovlige forholdet er gått ut.

23 Side 3 Det kan ikke utelukkes at NVE vil foreta ytterligere inspeksjoner. Med hilsen (2\L Rune Flatby avdertngsdirektør Æa gemaurset seksjonssjef Kopi: Midtre Gauldal kommune, 7290 STØREN Fyllcesmannen i SørTrøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM

24 Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2010/37571 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 2/ Saksbehandler: Siri Solem Driftsudsjett NPF 2011 Dokumenter i saken: 1 S Årsbudsjett 2011 Næring, plan og forvaltning Vedlegg 1 Detaljbudsjett 2011 Næring, plan og forvaltning Saksopplysninger Rammeområde 6, Enhet for Næring, Plan og Forvaltning, har i kommunestyrets behandling av Handlingsprogram med Økonomiplan fått tildelt økonomisk ramme for Rådmannens tilråding til kommunestyret går fram av tabellen nedenfor.

25 Det ligger som føring i økonomiplanen at det over enhetens budsjett skal tilføres kr til bygdeutviklingsprosjektet og kr til natursenteret. Vurdering I den tildelte ramma ligger det inne forutsetninger om at det tidligere innsparingskravet opprettholdes. For enheten innebærer dette at rammen for 2011 skal ned ytterligere kr. Vurderinger rundt innsparingskravet er gjort i 2008 i forbindelse med avgang og rekruttering i flere stillinger på enheten. Innsparinga i forhold til 2011 er allerede gjort gjennom ikke å rekruttere ny medarbeider innen verneområdeforvaltning og vilt. Oppgavene innen disse områdene fordeles mellom andre personellressurser på enheten. I tillegg er det for 2011 vedtatt et flatt kutt for alle enheter. For Enhet for Næring, plan og forvaltning utgjør dette kr. Detaljbudsjettet på enheten er utformet ut i fra at enheten nå er fullt bemannet slik forutsetningene har vært også i Lønnskostnadene utgjør den største delen av disponible midler. Avsetning av tilstrekkelige ressurser bla. til reise, deltakelse på møter og kurs innen de fagområdene vi skal dekke er prioritert. Utover budsjettering av midler til ren operativ drift av personellressursene er det satt av midler til prosjekt i henhold til vedtatt handlingsprogram: Deltakelse i Geovekstprosjekt Utviklingsprosjekter på plan Sentrumsplan Støren Prosjekt næringsutvikling Den største usikkerheten i budsjettet er knyttet til inntektssida. Enhetens inntekter kommer hovedsakelig fra gebyrer knyttet til byggesaksbehandling og oppmåling. Usikkerheten har grunnlag i at vi ikke vet hvordan konjunktursvingningene vil påvirke planer for byggeaktivitet i vår kommune. Det er budsjettert med en moderat økning i inntektene for 2011 sammenlignet

26 med budsjett for I henhold til plan, og bygningsloven er kommunen pålagt å føre tilsyn i byggesaker. I den forbindelse jobbes det med en tilsynsstrategi. Tilsynet skal ha et slikt omfang at kommunen kan avdekke regelbrudd. Kommunen har hjemmel til å dekke opp utgiftene i forbindelse med tilsyn gjennom gebyrer. Utarbeidelse av kompetanseplan, med fokus på hva enheten bør gjennomføre av kompetansehevende tiltak i forhold til bla. mål i handlingsprogrammet, er noe det skal jobbes aktivt med fremover. Rådmannen vurderer detaljbudsjettet som nøkternt, men målrettet i forhold til de utfordringene vi har og satsingsområdene som er staket ut gjennom handlingsprogrammet. Rådmannens innstilling Detaljbudsjett for enhet for Næring, Plan og Forvaltning tas til etterretning.

27 Arena Endelig Beskrivelse Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring Budsjett Næring, plan og forvaltning NPF, administrasjon Fast lønn andre 4,604,000 4,723, ,000 4,923, Engasjement Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse Honorar/tilf. lønnsutbet Telefongodtgjørelse. Oppgavepl. Trekkpl. 23,000 24,000 24, Pensjonsinnskudd KLP 624, ,000 27, , Gruppeliv / Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift 738, ,000 32, , Kontormateriell 55,000 55,000 11,000 44, Kontormateriell Medisinsk forbruksmateriell Bevertning 16,000 16,000 16, Annet forbruksmateriell / råvarer og tj 66,000 66,000 40,000 26, Telefongodtgjøresle. Ikke oppgaveplikt 1,000 1,000 1, Møte, konferanse og oppholdsutgifter 70,000 70,000 70, Arbeidstøy 7,000 7,000 2,000 5, Velferdstiltak 6,000 6,000 6, Post, banktjenester, telefon Posttjenester Telefontjenester 58,000 58,000 58, Annonse, reklame, informasjon 29,000 29,000 10,000 19, Annonser Opplæring, kurs 110, ,000 30,000 80, Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil 88,000 88,000 88, Transport / drift av egne transportmidler Reiseutg. tog,buss,fly etc. ikke oppg.plikt Forsikring 10,000 10,000 10, Festeavgift / Grunnleie Avgifter, gebyrer, lisenser m.v. 52,000 52,000 52,000

28 Sum Sum Netto Sum Gebyrer 190, , , Lisenser 135, ,000 5, , Kjøp og finans. leasing av driftsmidler 40,000 40,000 40, Inventar 70,000 70,000 50,000 20, Utstyr 25,000 25,000 10,000 15, ITutstyr 20,000 20,000 20, Leie / leasing av driftsmidler 15,000 15,000 10,000 25, Serviceavtaler og reperasjoner 20,000 20,000 20, Konsulenttjenester 155, ,000 11, , Kjøp av tjenester fra kommuner Kjøp av tjenester fra andre./driftsavtaler 50,000 50,000 50, Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp 322, , , Mva uten komp Overføringer til andre Private Dekning tap / skader Beløp til fordeling 0 175, , Avsetning til bundne driftsfond 100, , ,000 utgifter 7,699,000 7,558, ,000 7,774, Salg/gebyr uten avgift m/oppdragsgiver 590, , , Oppmålingsgebyr m/oppdragsgiver 700, ,000 50, , Annet salg/gebyr uten avgift 100, , , Avgiftspliktig engangsavggifter Sykelønnsrefusjoner Refusjon fødselspenger Kompensasjon moms påløpt 322, , , Refusjoner fra andre Private inntekter 1,712,000 1,690,000 50,000 1,740,000 NPF, administrasjon 5,987,000 5,868, ,000 6,034, Utviklingsprosjekt plan Overføringer til andre Private 250, , ,000 utgifter 250, , ,000

29 Netto Sum Sum Netto Sum Sum Utviklingsprosjekt plan 250, , , Veterinærtjenesten Kjøp av tjenester fra andre./driftsavtale 674, , , Avsetning til bundne driftsfond utgifter 674, , , Refusjon fra staten 674, , ,000 inntekter 674, , ,000 Veterinærtjenesten Tiltak for landbruket Ubekvemstillegg Pensjonsinnskudd KLP Gruppeliv / Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift Bevertning 39,000 39,000 20, Annet forbruksmateriell / råvarer og tj 3,000 3, Annonse, reklame, informasjon 1,000 1, Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil Transport / drift av egne transportmidler Husleie, leie av lokaler og grunn 2,000 2, Kjøp av tjenester fra andre./driftsavtaler 40,000 40,000 15, Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp 21,000 1, Mva uten komp Overføringer til andre Private 70,000 70, utgifter 176, ,000 35, , Refusjon fra staten Statstilskudd andre tiltak 20,000 20,000 20, Kompensasjon moms påløp 21,000 1, inntekter 41,000 21,000 20,000 41,000

30 Netto Sum Netto Sum Netto Tiltak for landbruket 135, ,000 55,000 80, Gaula natursenter Husleie Overføringer til andre Private 250, , utgifter 250, , ,000 Gaula natursenter , , , Prosjekt næringsutvikling Overføringer til andre Private 100, ,000 50,000 50,000 utgifter 100, ,000 50,000 50,000 Prosjekt næringsutvikling 100, ,000 50,000 50, Prosjekt Bygdeutvikling Fast lønn andre Engasjement Folkevalgte møtegodtgjørelse Pensjonsinnskudd KLP Gruppeliv / Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift Bevertning Annet forbruksmateriell / råvarer og tj Møte, konferanse og oppholdsutgifter Annonse, reklame, informasjon Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil Reiseutg. tog,buss,fly etc. ikke oppg.plikt Husleie, leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Kjøp av tjenester fra andre./driftsavtaler Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp Mva uten komp

31 Sum Sum Netto Sum Overføringer til andre Private 200, , Tilskudd spesielle formål utgifter 200, , , Andre avg.pl. salgsinntekter Kompensasjon moms påløp Refusjon fra staten Refusjoner fra andre Private Bruk av næringsfond inntekter Prosjekt Bygdeutvikling 200, ,000 50, , Viltfond Ekstrahjelp 25,000 26,000 26, Overtid 25,000 26,000 26, Lønn / honorar spesielle oppdrag Pensjonsinnskudd KLP 0 7,000 7, Gruppeliv / Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift 6,000 8,000 8, Kontormateriell 2,000 2,000 2, Bevertning 5,000 5,000 5, Annet forbruksmateriell / råvarer og tj 10,000 10,000 10, Arbeidstøy 3,000 3,000 3, Opplæring, kurs 10,000 10,000 10, Opplæring, kurs Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil 12,000 12,000 12, Transport / drift av egne transportmidler Kjøp av tjenester fra andre. 10,000 10,000 10, Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp 13,000 6,000 6, Mva uten komp Overføringer til andre Private 20,000 20,000 20, Avsetning til bundne driftsfond utgifter 141, , ,000

32 Sum Netto Sum Sum Netto Sum Sum Netto Salg/gebyr uten avgift m/oppdragsgiver 95,000 95,000 95, Avgiftspliktig engangsavggifter Avgiftspliktig salg av mat 14 p MVA 30,000 30,000 30, Refusjon fra staten 3,000 3,000 3, Kompensasjon moms påløpt 13,000 6,000 6, bruk av bunde driftsfond 0 11,000 11,000 inntekter 141, ,000 11, ,000 Viltfond 0 11,000 11, Elgprosjekt Gauldalen Annet forbruksmateriell / råvarer og tj Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil Gebyrer Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp utgifter Kompensasjon moms påløpt Bruk av bundne driftsfond Dr inntekter Elgprosjekt Gauldalen Gjerding langs Dovrebanen Overføringer til andre Private utgifter Bruk av næringsfond inntekter Gjerding langs Dovrebanen Prosjekt skogbruksplan

33 Sum Sum Netto Sum Sum Netto Sum Opplæring, kurs Opplæring, kurs Kjøp av tjenester fra andre./driftsavtale Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp Avsetning til bundne driftsfond utgifter Refusjon fra staten Statstilskudd andre tiltak Kompensasjon moms påløpt Andre renteinntekter inntekter Prosjekt skogbruksplan Klima og energiplan Bevertning Opplæring, kurs Reiseutg. tog,buss,fly etc. ikke oppg.plikt Konsulenttjenester 0 100, Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp 0 25, Mva uten komp utgifter Kompensasjon moms påløpt 0 25,000 25, Bruk av bundne driftsfond Dr inntekter Klima og energiplan Konsesjonsavgiftsfondet Overføringer til andre Private utgifter

34 Sum Netto Sum Sum Netto Sum Bruk av næringsfond inntekter Konsesjonsavgiftsfondet Kommunalt næringsfond Overføringer til andre Private Avsetning til bundne driftsfond utgifter Overføring fra fylkeskommunen Bruk av næringsfond inntekter Kommunalt næringsfond Forollhogna Ekstrahjelp Pensjonsinnskudd KLP Gruppeliv / Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift Annet forbruksmateriell / råvarer og tj Opplæring, kurs Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, b Reiseutg. tog,buss,fly etc. ikke oppg.plikt Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Kjøp av tjenester fra andre./driftsavtaler Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp Overføringer til andre Private Avsetning til bundne driftsfond utgifter Kompensasjon moms påløpt Andre statlige overføringer

35 Sum Netto Sum Sum Netto Sum inntekter Forollhogna Merkevare Gaula Fast lønn andre Engasjement Telefongodtgjørelse. Oppgavepl. Trekkpl Pensjonsinnskudd KLP Gruppeliv / Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift utgifter Bruk av bundne driftsfond Dr inntekter Merkevare Gaula Prosjekt ung skaperlyst Engasjement Pensjonsinnskudd KLP Gruppeliv / Ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Annet forbruksmateriell / råvarer og tj Forsikring Husleie Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp Mva uten komp Overføring til kommuner Overføringer til andre Private utgifter

36 Sum Netto Sum Sum Netto Netto Kompensasjon moms påløpt i Refusjoner fra kommuner Refusjon fra andre Refusjoner fra andre Private u/mva inntekter Prosjekt ung skaperlyst Prosjekt GEOvekst Annet forbruksmateriell / råvarer og tj Kjøp av tjenester fra andre./driftsavtaler 0 100, Merverdiavgift som gir rett til MVAKomp Avsetning til bundne driftsfond utgifter Kompensasjon moms påløpt Bruk av bundne driftsfond Dr inntekter Prosjekt GEOvekst Næring, plan og forvaltning 6,922,000 7,014, ,014,000

37 Saksframlegg Arkivnr. 187/3 Saksnr. 2010/33972 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 3/ Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 187/3 og 5 og 193/9 søker Maren Røe Dokumenter i saken: 1 I Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 187/3 og 5 og 193/9 søker Maren Røe 2 S Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 187/3 og 5 og 193/9 søker Maren Røe Maren Røe Saksopplysninger Søker: Maren Røe, Stubbanvn. 34, 7037 Trondheim. Det søkes om konsesjon for erverv av eiendommen Jamtli gbnr 187/3 og 193/9 i forbindelse med at tilflyttingsfrist på ett år ønskes forlenget. Dette er begrunnet med at våningshuset er i dårlig stand. Fristen ønskes utsatt med 1 til 2 år. Maren Røe, Stubbanvn 34, 7037 Trondheim, født , tok over eiendommen Jamtlia gbnr 187/3 og 193/9 fra 2 søsken på egenerklæring datert Eiendommen ligger i Endalen i Budalen ca 6 km sør for Enodd og består av totalt 367 dekar, herav 38 dekar dyrka, 315 dekar produktiv skog og 14 dekar andre arealer. I tillegg eksisterer det feste på tilleggsjord i Endal statsallmenning. Eiendommen har vanlig gårdsbebyggelse med bolig, fjøs, låve og stabbur samt seterbu og seterfjøs og andre hus som sommerfjøs løe. Det oppgis at alle bygninger med unntak av seterhus er i dårlig forfatning. Søkeren er bosatt i Trondheim, og har i egenerklæring ved ervervet av eiendommen erklært at hun er klar over at det må søkes konsesjon dersom hun ikke skal bosette seg på eiendommen innen ett år og bo der i minst 5 år. I konsesjonssøknad av forplikter hun å bosette seg på eiendommen innen ett år.

38 Viser til vedlegg med beskrivelse over våningshusets standard. Huset trenger omfattende rehabilitering da det mangler innlagt vann, godkjent avløp og sanitæranlegg, og i tillegg har det dårlig grunnmur som mangler tilfredsstillende drenering. I 1975 ble det gitt byggetillatelse til oppføring av ny bolig med 2 leiligheter på eiendommen. Denne var godkjent plassert på andre sida av bygdevegen innover Endalen i forhold til tunet i dag med tanke på å bedre adkomsten til bolig, som er meget bratt og dårlig. Viser til godkjent tunplan av Dette byggeprosjektet ble det ikke noe av. Som alternativ til dette ble det igangsatt et restaureringsarbeid på den eldre boligen i tunet. Bolighuset ble isolert utvendig og pålagt nytt utvendig panel. I tillegg ble det satt inn nye vinduer. Tidligere eier bebodde eiendommen i perioder av året fram til omkring år Huset har ikke standard som tilfredsstiller dagens krav. Rettslig utgangspunkt Det er generell avtalefrihet ved overdragelse av fast eiendom. Hovedregelen er likevel at overdragelse av fast eiendom ikke kan skje uten konsesjon. Konsesjonslovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette bl.a. for å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov. 2. Landbruksnæringen. 3. Behovet for utbyggingsgrunn. 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser, fritidsinteresser. 5. Hensynet til bosettingen. Lovens virkemidler er konsesjonsavslag og konsesjonsvilkår. Virkemidlene kan kun brukes dersom de gir en samfunnsmessig klart bedre løsning enn den søknaden legger opp til. Ved konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververens formal vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning, og kulturlandskapet. Konsesjonslovens 9 inneholder bestemmelser som sier at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Hvis samboere erverver eiendommen sammen oppstår det i realiteten et sameie. Lever samboere i et ekteskapelig forhold, jf. Arveloven 28 a, skal de imidlertid likestilles med ektefeller. Konsesjonslovens 9 er derfor ikke til hinder for at en kan gi konsesjon til samboere. Avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker er fra lagt til kommunene. Landbruksdepartementet har fra fastsatt kapitaliseringsrentefoten til 4 % for alt areal. Videre er bebygde landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under , unntatt prisvurdering. For jordbruksarealer og skog er det viktig at verdsettingsmåten avspeiler produksjonsegenskapene. Dette kommer over tid til uttrykk gjennom årlig avling for jordbruksarealer, og påregnelig avvirkningskvantum for skog.

39 Pkt 1 og 4 om pris og skikkethet skal ikke vurderes i denne sammenhengen. Spesielt i forhold til boplikt. Fra 1. juli 2009 er det gjort en rekke endringer i odelslov, jordlov og konsesjonslov. Det er gjort endringer som har sammenheng med konsesjonsplikten, boplikten og driveplikten. Arealgrensen for konsesjonsplikten for bebygd eiendom er endret fra mer enn 20 dekar fulldyrka jord eller 100 dekar totalareal, til mer enn 25 dekar fulldyrka jord eller overflatedyrka jord eller 100 dekar totalareal. Reglene om boplikt er nå bare fastsatt i konsesjonsloven, og de gjelder for bebygd eiendom over arealgrensen for odling. Den som selv ikke kan eller vil oppfylle lovbestemt boplikt, må søke konsesjon. Boplikten varer i 5 år. Boplikten oppstår ved erverv av eiendommen. Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Grunnlaget for lovbestemt boplikt ved overdragelse til odelsberettigede eller nær slekt er knyttet til arealgrense på mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller 500 dekar produktiv skog. I denne saken oppfattes det som om det er søkt om utsettelse på personlig boplikt. Kommunen har gjort vurderingene ut fra Landbruksdep. Rundskriv M2/2009, pkt Konsesjonslovens 9 fjerde ledd sammenholdt med første ledd angir de momenter som tillegges vekt dersom en odelsberettiget eller nær slekt søker konsesjon fordi boplikten etter konsesjonslovens 5 annet ledd ikke skal oppfylles. Det står at det i tillegg til første ledd nr. 2,3 og 5 skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Vurdering Vurdering i forhold til konsesjonslovens 9, første ledd nr. 2,3 og 5. Første ledd nr 2, om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området: Det har ikke vært bosetting på eiendommen de siste åra. Eiendommen har kun èn boenhet. Slik situasjonen er akkurat i dag, ivaretas ikke hensynet til bosettingen i området. Søkeren opplyser om at hun vil bosette seg på eiendommen innen ett til to år, etter at våningshuset er rehabilitert. Søkeren overtok eiendommen høsten Kommunen mener at restaureringsarbeidet kunne vært påbegynt i Det ville ha synliggjort at det er vilje til tilflytting på eiendommen. Vi er derfor usikker på om søkeren ønsker å etablere bosetting. På den annen side har vi forståelse for at det er behov for noe mer tid til å få gjennomført forberedelsene for flytting til eiendommen. Søkerens alder tatt i betraktning har vi forståelse for at det er naturlig at det settes krav til tilfredsstillende standard på boligen. Ut fra dette finner vi at det kan gies ett års ekstra tilflyttingsfrist. Dette betyr at det må etableres bosetting på eiendommen innen I motsatt fall må eiendommen selges til kjøpere som vil oppfylle vilkårene ombosetting. Første ledd nr 3, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Kommunen har registrert at 28 dekar dyrkajord på eiendommen er bortleid til nabobruk. Vi har ikke kjennskap til om det eksisterer langsiktig leieavtale i tråd med loven, som krever 10 års avtaletid. Kommunen har ikke kjennskap til om det eksisterer leieavtale eller drift på de resterende 10 dekar med dyrkajord. Vi antar at disse arealene er for bratte til å kunne høstes maskinelt. Det er viktig at dyrkajorda holdes i hevd. Den nye drivepliktbestemmelsen i jordlovens 8 fastslår at jordbruksareal skal drives. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrket areal og innmarksbeite slik disse er beskrevet i AR5, arealklassifiseringen fra Skog og Landskap. Fra 1. juli 2009 er driveplikt en varig plikt for alle som eier eiendom med jordbruksarealer.

40 Driveplikten kan oppfylles av eieren selv, eller ved bortleie på bestemte vilkår som er fastsatt i loven. Dette betyr at ervervet innbærer en delvis driftsmessig god løsning. Det må ut fra dette sørges for at dyrkajorda enten drives av eier eller at det etableres langsiktige leiekontrakter i tråd med jordlovens 8. Første ledd nr 5, om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Slik situasjonen er i dag ivaretar ikke ervervet hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet i forhold til dyrkajord ressursene. Skogen kan driftes av f.eks Allskog uavhengig av om eierne bor på eiendommen. Dette forholdet vil endre seg den dagen det etableres bosetting. Det kunne vært aktuelt å vurdere upersonlig boplikt i denne saken også, men søkeren har ikke tatt opp dette spørsmålet. Vi har derfor vurdert søknaden kun ut fra at boplikten skal oppfylles personlig. Eiendommen har begrenset med jordressurser. Eiendommens størrelse mtp jordbruk er under gjennomsnittet for landbrukseiendommer i kommunen, og kan vanskelig danne vesentlig grunnlag for selvstendig drift. Eiendommens avkastningsevne blir derfor liten slik eiendommen framstår i dag. Søkeren har sterk tilknytning til eiendommen. Ut fra en samlet vurdering mener kommunen at det kan gies konsesjons for ervervet med vilkår om ett års utsettelse på tilflyttingsfristen. Dette betyr at det settes vilkår om personlig boplikt. Det må derfor etableres fast bosetting innen Økonomiske konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Med hjemmel i konsesjonsloven av med endringer av , gir Midtre Gauldal kommune Maren Røe, Stubbanvn 34, 7037 Trondheim konsesjon for ervervet av eiendommen Jamtli gbnr 287/3 og 283/9. Det settes som vilkår at eiendommen skal være fast bosatt av eieren innen , og hun skal selv bebo eiendommen i minst 5 år. Driveplikten for alt jordbruksareal i hht jordlovens 8 begynner å løpe fra og med Driveplikten kan oppfylles ved at det etableres langsiktige leiekontrakter i samsvar med Jordlovens 8. Ved vurderingen er det lagt særlig vekt på at eiendommen ikke har beboelig bolighus pr. i dag, og at det derfor er nødvendig med noe mer tid for å rehabilitere dette til en standard som tilfredsstiller dagens krav. Dersom det ikke etableres bosetting innen , skal eiendommen overdras til kjøpere som vil oppfylle vilkårene om bosetting.

41

42 Saksframlegg Arkivnr. 84/28 Saksnr. 2010/30483 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 4/ Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 84/28 og 91/5, 7288 Soknedal søker Anders Garli Dokumenter i saken: 1 I Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 84/28 og 91/5, 7288 Soknedal søker Anders Garli 2 N Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 84/28 og 91/5, 7288 Soknedal søker Anders Garli 3 S Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gbnr 84/28 og 91/5, 7288 Soknedal søker Anders Garli Anders Garli Helen Dragset Saksopplysninger Søker: Anders Garli, 7288 Soknedal. Overdrager: Sigrid Ertshus Volden, Rasmussen, (dødsbo), v/advokat Vibeke Five, Boks 30, 1300 Sandvika Det søkes om konsesjon for erverv av eiendommene gbnr 84/28 og 91/5. Eiendommen er ubebygd og består av 4 parseller på totalt ca 17 dekar. 84/28 er målt til ca 8,6 dekar. 91/5 er 3 smale parseller langsmed jernbanelinjen ved Garli stasjon øst sørøst for Garli gård på østsida av elva. Arealene består av produktiv skog, herav 2 dekar i høg bonitet og 15 dekar i middels bonitet, og søkeren oppgir at alt er i hogstklasse 2. Søkeren oppgir i søknaden om konsesjon at han ikke har annen eiendom i kommunen, eller andre kommuner. Det oppgis videre at overdrager har annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av salget. Søkeren har imidlertid i henhold til kommunens kart på Web, boligeiendommen gbnr 91/4. Denne eiendommen ble opprettet i 1969 er ca 2,8 dekar stor, og har bolighus samt garasje. Denne eiendommen grenser ikke til konsesjonseiendommen, men ligger ca 1 km nord nordøst på vestsida av E6. I tillegg har konsesjonssøkeren etablert garasje/verksted på naboeiendommen Garli gbnr 91/1.

43 Vi har ikke funnet at overdrager eier annen eiendom i kommunen. Søkeren eier ikke landbrukseiendom fra før. Kjøpesummen er oppgitt til kr ,, og eiendommen overtas som del av skifteoppgjør. Det er nødvendig med konsesjonsbehandling av ervervet da arealene ikke er bebygd. Eiendomshistorikk: Viser til skyldelingsforretning fra 1953 og konsesjonssøknad av 1984 med vedtak i fylkeslandbruksstyret i sak 99 av 28. jan 1985 hvor det ble gitt konsesjons til Sigrid Rasmussen for erverv av eiendommen gbnr 84/28, og sak 100 av 28. jan 1985 hvor det ble gitt konsesjon til Sigrid Rasmussen for erverv av eiendommen gbnr 91/5. Landbruksnemnda la i 1983 vekt på at fradelingen (skylddelingen) foregikk før den nye jordloven (1. jan 1956) trådte i kraft, og at den ikke medførte driftsøkonomiske eller driftsmessige ulemper for hovedbrukene (Dragsetgjerdet 84/4 og Garli 91/1) som arealene ble fradelt fra. Arealet skulle brukes til etablering av fritidsbebyggelse. Utforming og plassering av parsellene gjorde det vanskelig for eierne av hovedbrukene å utnytte parsellene på en rasjonell måte. Adkomsten måtte foregå over skogsmark på tilstøtende naboeiendommer. Det ble bemerket av landbruksnemnda at det synes naturlig med jordskifteverkets bistand for et makeskifte med naboeiendommer, slik at eiendommene kan få bedre utforming og sikret adkomst. Til dette kan opplyses: Det er ikke etablert bebyggelse av noen art på parsellene, og vi har heller ikke kjennskap til at jordskifteverket er koblet inn i saken for å foreta makeskifte av arealer med naboeiendommer. Rettslig utgangspunkt Det er generell avtalefrihet ved overdragelse av fast eiendom. Hovedregelen er likevel at overdragelse av fast eiendom ikke kan skje uten konsesjon. Konsesjonslovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette bl.a. for å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov. 2. Landbruksnæringen. 3. Behovet for utbyggingsgrunn. 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser, fritidsinteresser. 5. Hensynet til bosettingen. Lovens virkemidler er konsesjonsavslag og konsesjonsvilkår. Virkemidlene kan kun brukes dersom de gir en samfunnsmessig klart bedre løsning enn den søknaden legger opp til. Ved konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer skal det til fordel for søker legges særlig vekt på:

44 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververens formal vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning, og kulturlandskapet. Konsesjonslovens 9 inneholder bestemmelser som sier at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Hvis samboere erverver eiendommen sammen oppstår det i realiteten et sameie. Lever samboere i et ekteskapelig forhold, jf. Arveloven 28 a, skal de imidlertid likestilles med ektefeller. Konsesjonslovens 9 er derfor ikke til hinder for at en kan gi konsesjon til samboere. Avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker er fra lagt til kommunene. Landbruksdepartementet har fra fastsatt kapitaliseringsrentefoten til 4 % for alt areal. Videre er bebygde landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under , unntatt prisvurdering. For jordbruksarealer og skog er det viktig at verdsettingsmåten avspeiler produksjonsegenskapene. Dette kommer over tid til uttrykk gjennom årlig avling for jordbruksarealer, og påregnelig avvirkningskvantum for skog. Vurdering Det er et hovedmål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Større og mer rasjonelle eiendommer er viktige faktorer for å oppnå dette. Formålet med ervervet er at eiendommen skal drives som vanlig skogbrukseiendom. Konsesjonseiendommen er en ren skogeiendom med begrensede ressurser. Med bakgrunn i arealets størrelse vil dette neppe gi noe særlig større næringsgrunnlag for evt. andre kjøpere i nærområdet. Eiendommen er derfor ikke noe viktig objekt i rasjonaliseringsøyemed. Det har vel i realiteten lite å si hvem som eier disse parsellene med tanke på mulighetene for å kunne utøve rasjonell drift. Eiendommen med de 4 parsellene har meget uhensiktsmessige grenser. Det kunne derfor, i denne saken, vært naturlig med jordskifteverkets bistand for et makeskifte med naboeiendommer, slik at eiendommen får bedre utforming, og sikret adkomst. En annen løsning i denne saken kunne vært å tilbakeføre disse 4 parsellene til de hovedeiendommene de kom fra. Med bakgrunn i at vi ønsker at jord og skogressursene i kommunen skal tilhøre de som har yrket sitt i landbruket, ønsker vi å arbeide for at dette i størst mulig grad kan skje. I og med at det ikke er etablert bebyggelse på eiendommen, er ikke formålet med ervervet fra 1984 gjennomført. Det at parsellene ikke har sikret adkomst taler også for at arealene skal tilbakeføres til tidligere eiere. Konsesjonslovens virkemidler kan kun brukes dersom de gir en samfunnsmessig klart bedre løsning enn den konsesjonssøknaden legger opp til. I dette ligger at myndighetene skal ha meget gode grunner for å gripe inn i en eiendomshandel, og at konsesjonsloven ikke er noen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser. Deler av eiendommen oppsto ved oppsplitting av en noe større parsell da Dovrebanen ble bygd. Eiendommen ble opprettet ved skylddeling før jordloven kom i 1956, og det er tidligere gitt konsesjon for ervervet til overdrager i 1985.

45 Parsellene har en uheldig utforming og plassering for å kunne framstå som en særlig verdifull eiendom, med utviklingsmuligheter. På grunn av omstendighetene og eiendommens beskjedne størrelse kan vi ikke se at det eksisterer en gevinst i rasjonaliseringsøyemed ved å nekte konsesjon for ervervet i denne saken. Ut fra dette har det liten betydning hvem som eier arealet. Kommunen kan ikke se at det finnes klart bedre løsninger enn den konsesjonssaken legger opp til. Kommunen mener derfor at konsesjonslovens virkemidler som avslag på konsesjon ikke kan brukes i denne saken for å finne samfunnsmessige bedre løsninger. Konsesjonslovens forutsetninger for å gripe inn i eiendomshandelen er ikke innfridd, men det synes klart at det må settes vilkår om jordskifteverkets bistand for et makeskifte med naboeiendommer, slik at eiendommen kan få bedre utforming og sikret adkomst. Dette må anses å være vilkår til fordel for konsesjonssøker. Erververen anses skikket til å drive eiendommen. Kjøpesum/salgsverdi på kr , anses å være å være i samsvar med verdien på tilsvarende skogarealer i kommunen. Ut fra en samlet vurdering har kommunen kommet til at det kan gis konsesjons for ervervet av eiendommene gbnr 84/28 og 91/5. Eiendommen kan vanskelig vurderes som èn driftsenhet i landbrukssammenheng. Det kreves derfor ikke delingssamtykke etter jordlovens 12 å gjennomføre en tilbakeføring av arealene til opprinnelige eier eiendommer, eller andre eiendommer i et makeskifte. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Med hjemmel i konsesjonsloven av med endringer av innvilger Midtre Gauldal kommune søknaden fra Anders Garli, 7288 Soknedal, og gir konsesjon for erverv av eiendommen gbnr 82/28 og 91/5 til en verdi på kr ,. Med bakgrunn i at eiendomsparsellene har uheldig utforming og plassering, settes det som vilkår at: 1. Jordskifteverket gjennomfører makeskifte med naboer for å bedre arronderingsmessige forhold, og sikre nødvendig adkomst til eiendommen. Dette begrunnes med at kommunen ikke kan se at ervervet fører til driftsmessige ulemper for øvrige eiendommer i området. Det oppnås ikke særlig bedre gevinst i rasjonaliseringsøyemed ved å tillegge konsesjonseiendommen til andre eiendommer. Med bakgrunn i arealenes størrelse vil dette neppe gi noe særlig større næringsgrunnlag for evt. andre kjøpere i nærområdet. Kommunen mener at det kan oppnås en bedre effekt med tanke på rasjonalisering gjennom en jordskiftesak.

46

47 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/8365 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 5/ Saksbehandler: Øyvind Aundal Detaljregulering reguleringsplan for Haugenvollene hytteområde til offentlig ettersyn og høring Dokumenter i saken: 1 I Melding om oppstart av planarbeid, Midtre Gaulda kommune 2 I Forhåndsuttalelse Oppstart planarbeid reguleringsplan for Haugenvollene hytteområde deler av Midtre Gauldal 218/4 3 I Vedr. oppstart av reguleringsplanarbeid, Haugenvollene hytteområde, deler av 218/4 i Midtre Gauldal kommune 4 I Reguleringsplan, detaljplan, Haugenvollene hyttefelt gbnr 281/4, 7387 Singsås Kristoffer Stensrud Allskog Fylkesmannen i SørTrøndelag SørTrøndelag fylkeskommune Allskog Vedlegg 1 PlanbeskrivelseHaugenvollene PlanbestemmelserHaugenvollene PlankartHaugenvollene Saksopplysninger Allskog fremmer på vegne av grunneieren til gnr. 218 bnr. 4, Kristoffer Stensrud, forslag til reguleringsplan for Haugenvollene hytteområde. Planområdet ligger ved vegen til Burusjøen, ca. 4 km. nord for Kotsøy. Planområdet er i kommuneplanens arealdel et LNFområde, LNF2O, der det kan tillates spredt fritidsbebyggelse inntil 15 hytter.

48 Det er ingen hytter innenfor planområdet i dag. Det er en hytte like utenfor planavgrensningen på naboeiendommen i nord, og et hyttefelt på ca. 14 hytter like utenfor planavgrensningen på naboeiendommen i sør. Det foreslås lagt til rette for 14 nye hytter, 1 nedenfor Burusjøvegen og 13 ovenfor, alle på eiendommen gnr. 218 bnr. 4. Planområdet foreslås regulert til formålene frittliggende hyttebebyggelse, kjøreveg, grøntareal i forbindelse med veg, parkeringsplasser og friluftsformål. Adkomst foreslås som stikkveg fra Burusjøvegen. Parkering foregår på tomtene, eventuelt på regulerte parkeringsplasser. Det tenkes ikke lagt inn vann i hyttene. Det planlegges ikke avløpssystem. Regulanten har selv innhentet følgende forhåndsuttalelser: Fylkesmannen i SørTrøndelag: Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med [Haugenvollene] reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Forholdet til overordnet plan Området er i kommuneplanens arealdel vist som LNFområde sone 4, hvor spredt bolig, ervervs og fritidsbebyggelse kan tillates og LNFområde sone 2, hvor spredt fritidsbebyggelse kan tillates. Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknader ut fra de foreliggende opplysningene. Lokaliseringskriteriene som gjelder for LNFsonen for spredt bebyggelse bør legges til grunn ved plassering av hyttene innenfor byggeområdet. Miljøvern Planområdet strekker seg over en strekning på omtrent 1 km, og er stort sett kun 80 meter bredt. Eiendommen strekker seg fra sør til nord i bratt terreng. Sør i planområdet, rundt Gjelhaugen og Rødsløkkja, ligger det flere fritidsboliger, og utbygging av nye hytter bør fortrinnsvis skje i dette området, og som en fortetting av eksisterende hyttefelt. Det må ikke planlegges hytter i den nordligste delen av planområdet, i det bratte, urørte terrenget mot Litlfjellet. I Miljøverndepartementets veileder T1450 Planlegging av fritidsbebyggelse, går det fram at det er et mål å ta vare på mest mulig av landskapet i og rundt hytteområdene fordi vi ønsker å opprettholde landskapets kvaliteter i forhold til natur, kulturmiljø og estetikk, samt å beholde landskapet som grunnlag for aktiviteter, og som skjerming mot vind og mot innsyn. Dette kan oppnås ved å unngå topper og øverste høydedrag, snaufjell og områder med sparsom vegetasjon, samt ved å unngå bratte, jevne lisider og i stedet lokalisere bebyggelsen i småkupert landskap. Haugenvollene er et utfordrende terreng å etablere hytter i, da det bratte og delvis åpne terrenget gjør at bebyggelsen vil bli godt synlig i landskapet. Det er viktig at hyttene plasseres godt i landskapet, og at eventuelle veier som planlegges ikke medfører store terrenginngrep med synlige skjæringer og fyllinger. Fylkesmannen anbefaler at T1450 benyttes i planleggingen av nytt hytteområde. Samfunnssikkerhet Ingen merknad Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er rådgivende veiledning og at det er kommunen som er planmyndighet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Vi tar forbehold om at det da kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget.

49 SørTrøndelag fylkeskommune: ( ) Det foreslås en planavgrensing ut fra eiendomsgrensene. Dette gir et langt og smalt planområde opp på toppen av Litlfjellet. En reguleringsplan skal angi bruk og vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Deler av dette området synes urealistisk som byggeområde og dermed unødvendig å ta med i planområdet. Planområdet bør avgrenses i samme høyde som eksisterende bebyggelse på naboeiendommen i sørøst. Dette samsvarer bedre i fht å benytte eksisterende infrastruktur og med kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen har [ ] gjennomført varslete befaring av planområdet. Det ble ved befaringen ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Så langt har ikke SørTrøndelag fylkeskommune andre merknader til planforslaget. Sametinget: ( ) Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller dyrehold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. ( ) Reindriftsforvaltningen SørTrøndelag/Hedmark: ( ) Reindriftsforvaltningen har ( ) ingen merknader i saken, men forbeholder oss retten til å komme med innspill når planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Vurdering Utstrekningen på planområdet er innskrenket i forhold til det som regulanten sendte forhåndsvarsel om. Eiendomsteigen er over to kilometer lang og svært smal, og planforslaget gikk over en kilometers lengde. Den reduserte utstrekningen av planområdet innebærer at hytteområdet strekker seg over ca. 900 meter fra nord til sør, omtrent midt på teigen. Slik planavgrensningen er i dag, ligger hele området innenfor LNF2O. Planforslaget ligger innenfor et område der det kan tillates spredt bebyggelse inntil 15 hytter. I planforslaget legges det opp til etablering av 14 hytter. Det vil si at etter at denne planen er vedtatt kan det bare bygges 1 hytte til innenfor LNF2O. Vi har ikke andre henvendelser i området, men ser at dette kan være problematisk hvis det skulle dukke opp henvendelser senere. Hvis utvalget mener man bør ha en buffer i tilfelle det skulle komme henvendelser om

50 hyttebygging innenfor LNF2O senere, bør utvalget stoppe planforslaget eller be regulanten komme tilbake med et reguleringsforslag med færre hytter. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. Dette er ivaretatt. Regulanten ser ut til å ha gjort et godt forhåndsarbeid. Reguleringsplanforslaget virker å være gjennomtenkt. De forhold som Fylkesmannen tar opp innen miljøvern er ting som regulanten delvis har imøtegått av regulanten og delvis har tatt hensyn til, og mener er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Fylkeskommunens merknad om at planen bør avgrenses i samme høyde som eksisterende bebyggelse på naboeiendommen i sørøst er ikke etterkommet av regulanten. Hvis rådet fra Fylkeskommunen ble fulgt, ville det bare gi plass til 2 hyttetomter ovenfor vegen, der det nå er planlagt 11. Vi mener derfor det er greit at det legges til rette for bygging høyere enn dagens hyttebebyggelse, all den stund området er bevokst og bebyggelsen ikke vil gi silhuettvirkninger. Hvis utvalget mener man bør begrense byggingen oppover, bør utvalget stoppe planforslaget eller be regulanten komme tilbake med et reguleringsforslag med færre hytter. Regulanten har selv gjort en forhåndshøring, noe som forenkler kommunens arbeid. Kommunen må likevel selv legge reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn etter plan og bygningslovens bestemmelser. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune legger reguleringsplan for Haugenvollene ut til offentlig ettersyn og høring etter plan og bygningslovens 1210.

51 Planbeskrivelse for reguleringsplan, detaljplan, Haugenvollene hytteområde Innholdsfortegnelse PLANBESKRIVELSE Bakgrunn, planstart, medvirkning og innspill Bakgrunn Planstart og medvirkning Beskrivelse av planområdet, dagens situasjon Eksisterende plan Beliggenhet, topografi og vegetasjon Eksisterende bebyggelse Infrastruktur Friluftsliv Naturverdier Beskrivelse, konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak Struktur Estetikk og terrengtilpassing Tilgjengelighet Kulturminner Infrastruktur... 6 Vinter

52 Planbeskrivelse for reguleringsplan, detaljplan, Svartfjellia hytteområde PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn, planstart, medvirkning og innspill 1.1 Bakgrunn I kommuneplanens arealdel for MidtreGauldal er det åpnet for spredt hyttebygging i området. Grunneier Kristoffer Stensrud ønsker derfor å legge til rette for hyttebygging på sin eiendom Haugen i MidtreGauldal. Eiendommen et tilknyttet et gammelt gårdsbruk fra 1800tallet som i dag blir benyttet til fritidsbolig. Kommuneplanen stiller krav om reguleringsplan ved utbygging av 3 eller flere fritidsboliger. 1.2 Planstart og medvirkning Planstart ble meldt igangsatt i Trønderbladet mars 2010 samt at oppstart ble meldt igangsatt på hjemmesiden til MidtreGauldal kommune. Følgende ble tilskrevet oppstartbrev: Midtre Gauldal kommune, SørTrøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i SørTrøndelag, Reindriftsforvaltning og Sametinget som tilgrensede naboer. Sammendrag av innspill til oppstart av planarbeidet SørTrøndelag fylkeskommune brev datert : Varsler om behov for påvisningsundersøkelse. Påvisningsundersøkelse er foretatt og det ble under befaringen ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Fylkesmannen i SørTrøndelag brev datert den : Forholdet til overordnet plan: Viser til at området er avsatt til LNFsone 4 og 2 hvor spredt bolig og fritidsbebyggelse kan tillates. Landbruk og bygdeutvikling: Mener lokaliseringskriteriene som gjelder for LNFsonen for spredt bebyggelse bør legges til grunn ved plassering av hyttene innenfor byggeområdet. Miljøvern: Mener at utbygging av nye hytter bor fortrinnsvis skje i dette området da det allerede er fritidsbebyggelse her fra før. Det må ikke planlegges hytter i det bratte urørte terrenget mot Litjfjellet. Viser til viser T1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. Mener at Haugenvollene er et utfordrende terreng å etablere hytter i, da det er bratt og delvis åpent terreng som vil gjøre at hyttebebyggelsen blir godt synlig i landskapet. Det er viktig at hyttene plasseres godt i landskapet og at eventuelle veger som planlegges ikke medfører store terrenginngrep med synlige skjæringer og fyllinger. Merknad: Detaljplanen foreslår 14 tomter for fritidsbebyggelse. Kommuneplanen åpner for til sammen 20 tomter innenfor dette LNFområdet. Arealet er etter vår mening svært egnet til hyttebygging. Det ligger nært eksisterende veg og hytter. Vinter

53 Planbeskrivelse for reguleringsplan, detaljplan, Svartfjellia hytteområde Området har utsikt og svært gode solforhold. Det er et attraktiv helårs turterreng rundt hyttefeltet. Grunneier ønsker derfor å utnytte dette potensialet, foreslår derfor en plan som legger til rett for 14 tomter. Å satse på et hyttefelt fremfor spredt utbygging er også i tråd med veileder T1450 som sier at: Som hovedregel vil en utbyggingsform basert på tett klyngeutbygging med store, sammenhengende grøntområder, være bedre for naturinteresser enn spredning av hytter over et stort område. Dette skyldes både bedre muligheter for god visuell og estetisk utforming, og større muligheter for å bevare vegetasjon og biologisk mangfold. Det ble etter befaringen gjort justeringer på plangrense for området. Plangrensen er redusert om begrenser seg nå i hovedsak til arealet på oversiden av vegen til Storburusjøen. Dette arealet anses som mest attraktivt og egnet til fritidsbebyggelse. Her er ikke terrenget bratt, og svært godt egnt til formålet. Topografien er ei lett skrående og småkupert li med vegetasjon, gran og furu på tørrrabbene opp til Litjfjellet. Terrengets helling gjør at det fint kan plasseres hytter oppover i terrenget uten at hyttene virker sjenerende på hverandre eller trenger å medføre store inngrep i terrenget. Det er verdt å merke seg at Litjfjellet ikke er et fjell, men et høydedrag. Det er også vegetasjon (furu) her. Det er foreslått to tomter i nedkant av dette høydedraget. Terrenget fortsetter å stige bak tomtene, og hyttene blir derfor ikke liggende på høyden, i silhuett, men holde seg nede i terrenget. Terrengets høyeste punkt er Burubogen på 607 moh som ligger i bakkant (700m i luftlinje) av feltet. Det er utformet bestemmelser med tanke på å redusere eksponeringen av hyttene i feltet. Om det er usikkerhet rundt terrengets topografi anbefaler vi befaring i området slik at det ikke fattes beslutninger på feile premisser. Det planlegges en enkel kjøreveg i feltet tilpasset terrenget. Sametinget brev datert : Ser ikke at tiltaket kan komme i konflikt med automatiske fredete samiske kulturminner. Gjøres det funn under arbeid i marken må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 annet ledd. Reindriftsforvaltningen brev datert : Ingen merknader på dette stadiet. Vinter

54 Planbeskrivelse for reguleringsplan, detaljplan, Svartfjellia hytteområde 2. Beskrivelse av planområdet, dagens situasjon 2.1 Eksisterende plan Området inngår i kommuneplanens arealdel for som LNFsone 4 og 2 hvor spredt bolig og fritidsbebyggelse kan tillates med til sammen 20 tomter. Legges det til rette for flere enn 3 tomter kreves reguleringsplan. 2.2 Beliggenhet, topografi og vegetasjon Planområdet omfatter deler av eiendommen Haugen, 218/4, som i dag benyttes som fritidsbolig. Hele teigen er på til sammen 242 daa og selve planområdet er på ca 50 daa. Området ligger i ei sørvendt li med flott utsikt og svært gode solforhold. I hovedsak er det furu, gran og myr i området. 2.3 Eksisterende bebyggelse Det er ingen hytter innenfor planområdet, men flere hytter som grenser til planområdet og ligger i området Røslykkja og inn langs vegen mot Storburusjøen. 2.4 Infrastruktur Planen deles av vegen som går inn til Storburusjøen. Vegen er sommeråpent. Det er strøm frem til Røslykkja. 2.5 Friluftsliv Området ligger ved utfarten til et flott helårs turterreng. Attraktive mål er Storburusjøen, Samsjøen og Håen. Det er også fine bademuligheter ved Storburusjøen på sommeren. Selve planområdet er ikke benyttet til friluftsformål. 2.6 Naturverdier Naturbasen og Artskart er konsultert. Det er ikke funnet registreringer i området som kan komme i konflikt med tiltaket. 3. Beskrivelse, konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak Reguleringsplanen utformes som en detaljplan. Planen har som mål å ta hensyn til andre interesser i området. Dette er bl.a. eksisterende hytter og friluftsinteresser. Planområdet omfatter et område på i alt ca 50 daa. Hver tomt er på +/ 1 daa. 3.1 Struktur Nye tomter er i hovedsak konsentrert og grenser mot planlagt ny veg. Dette forhindrer at hyttene legger beslag på hele planområdet og det forenkler planlegging av adkomst til hyttene. 3.2 Estetikk og terrengtilpassing Det er et mål at hyttene i feltet skal tilpasses terrenget og det miljøet de inngår i. Dette innebærer at: Vinter

55 Planbeskrivelse for reguleringsplan, detaljplan, Svartfjellia hytteområde Hytter, uthus og/eller anneks holdes lavt i terrenget gjennom lav gesims og lav grunnmur. Dette bidrar til å holde hytta nede mot bakken. Fargevalg og taktekking skal være mørke og harmoniske. Hyttene bygges med tanke på godt materialvalg god planløsninger som fanger opp feltets kvaliteter bl.a. i forhold til lys, solgang og utsikt. Det har vært en forutsetning for tomtevalget at det på alle tomtene skal være mulig å bygge ei hytte og samtidig naturen på tomta mest mulig urørt. Sprenging, planering og etablering av store fyllinger i forkant av hytta for å tilpasse hytta til terrenget skal unngås. Hovedmøneretning bør følge kotene i terrenget. Det er i dag en del furu og gran i området. Det er viktig at noe av vegetasjonen ivaretas under og etter utbygging av feltet. Som bilde under viser har bevaring av vegetasjon stor betydning får å redusere eksponering av hyttefeltet. Istedenfor å hogge ut all skogen, som her, bør hytter, veger, ledninger og vegetasjon planlegges i sammenheng, for å sikre både utsikt og skjerming. Dette er viktig for landskapsvirkningen, men også for å gi skjerming for hyttene og redusert energiforbruk. Foto: Jarle Wæhler, Opplandsbilder (Bilde og tekst er hentet fra veileder 1450 Planlegging av fritidsbebyggelse.) Tomtene er plassert i terrenget der det er mulig å plassere hytter med minimale terrenginngrep. Dette gir en god ramme for å bygge hytter som er godt tilpasset terrenget. Vinter

56 Planbeskrivelse for reguleringsplan, detaljplan, Svartfjellia hytteområde Eksempel på god terrengtilpassing hyttemodellen Heddahytta. Reguleringsplanen gir mulighet for bygging av et uthus eller anneks på tomta i tillegg til hytta. Bebyggelsen kan da legges i tun og det kan bidra til å oppnå skjerming mellom husene, bedre lokalklima og gode uterom. Bebyggelsen skal samlet ha en enhetlig utforming og tilbygg må underordne seg den bestående bebyggelsen. 3.3 Tilgjengelighet Tilgjengelighet for funksjonshemmede er i utgangspunktet ivaretatt for alle tomtene i og med at det er tenkt lagt til rette for vegadkomst til alle tomtene. Det vil derimot ikke garanteres at vegene inn i feltet vinterbrøytes. Nærmeste parkeringsplass vil da enten være p1 eller parkering på Røslykkja. 3.4 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. 3.5 Infrastruktur Veg: Reguleringsplanen åpner for opparbeiding av enkel adkomstveg i hyttefeltet. Vegene skal opparbeides som vist på plankartet. Vegene skal tilpasses terrenget. Parkering skal i utgangspunktet skje på egen tomt. Det gjelder også gjesteparkering. Det legges derimot opp til to parkeringsplasser som kan fungere som pplasser på vinter (P1) og evt på våren når vegen opp kan være dårlig (P2). Parkeringsplassene kan også benyttes som lager under anleggsperioden. VA: Det legges ikke opp til tilrettelegging for vann og avløp i feltet. Flere enheter kan gå sammen og bore etter vann. Avløpsløsninger tilpasses hver tomt og er avhengig av om det ønskes å legge vann inn i hytta eller ikke. Vinter

57 Planbeskrivelse for reguleringsplan, detaljplan, Svartfjellia hytteområde Strøm: Det er ikke strøm i området i dag og det vil ikke legges ikke opp til strøm i fremtiden. Nye hytter på basere seg på solcelle og lignende. Utarbeidet: Vinter 2010, datert Reguleringsplan godkjent: Kstyrets vedtak: Vinter

58 Reguleringsplan, detaljplan, for Haugenvollene hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1 Generelt I henhold til Plan og bygningslovens 127 gjelder reguleringsbestemmelsene for Svartfjellia hytteområde, plankart datert Det regulerte området er vist med plangrense på kart i målestokk 1:2000 Planen omfatter 14 nye tomter for fritidsbebyggelse. Området er etter Plan og bygningsloven 125 regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg: 1121 Fritidsbebebyggelse frittliggende Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: 2011 Kjøreveg 2082 Parkeringsplasser 2019 Annen veggrunn, grøntareal 2082 Parkeringsplasser Landbruks natur og friluftsformål samt reindrift 5130 Friluftsformål 2 Fellesbestemmelser a) Privetløsning for hyttene vurderes av det fasteutvalget for plansaker for hvert enkelt bygg. b) For å bevare utmarkskarakteren og sikre fri ferdsel er det forbudt å gjerde inn tomtene. c) Graving og planering skal utføres kun der dette er nødvendig for plassering av bygg. Alle skjæringer og fyllinger skal gis ei utforming og overflate som demper den visuelle effekten av inngrepene. Stedegen vegetasjon skal benyttes ved tilsåing. 3 Bebyggelse og anlegg Bestemmelsene gjelder for ny bebyggelse innenfor området. 3.1 Fritidsbebyggelse, konsentrert a) Det kan bare oppføres ei hytte med tilhørende uthus eller anneks på hver tomt (i alt to bygg). b) Maks BYA fritidsbolig = 120m 2 c) Maks BYA for uthus og anneks = 30 m 2. Vinter

59 Reguleringsplan, detaljplan, for Haugenvollene hytteområde d) Maks mønehøyde for hyttene = 5,0m. Mønehøyde er høyde fra overkant møne til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. e) Maks gesimshøyde hytte = 3,0 m og på uthus/ anneks = 2,45m. Gesims måles i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. f) Hytte, uthus/ anneks skal ha lik takvinkel. Hovedhytte og anneks/uthus skal være mest mulig enhetlig i form, materialvalg og farge. g) Hovedmøneretning på hytten skal følge kotene i terrenget. Dersom bebyggelsen etableres i tun, kan uthus/anneks ha møneretning på tvers av terrenghelningen. h) Bebyggelsen skal ligge lavt i terrenget og tilpasses eksisterende terreng på tomta. Største tillatte grunnmurshøyde og eventuelt synlige pilarer er maksimalt 80cm. i) Terrasse kan oppføres i inntil 20 % av hyttas areal, men ikke større enn 20 m2. Avstand mellom terrasse og terreng skal maksimalt være 60cm. Evt. åpning mellom terreng/terrasse skal kles igjen. Evt rekkverk skal ha mørke jordfarger som harmonerer med øvrig bebyggelse på tomta. j) Ved fargesetting skal det benyttes mørke jordfarger. k) Taktekking skal være av torv/skogbunn eller tre. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Kjøreveg, privat a)veger skal tilpasses terrenget. b) Maksimal vegbredde er 4m. inkl veggrøft. c) Stikkveger fra veg til tomt skal legges der dette er mest hensiktsmessig i forhold til terrenget og plassering av hytte. Stikkvegen kan legges over areal avsatt til friluftsformål. 4.2 Parkeringsplasser a) Parkering skal skje på egen tomt. Dette gjelder også gjesteparkering. Om vegen inn i hyttefeltet ikke opparbeides, skal regulerte parkeringsplasser, P plass 1 og 2 benyttes. Utarbeidet: Vinter 2010, datert Reguleringsplan godkjent: Kstyrets vedtak: Vinter

60 / /11 217/ Tegnforklaring Reguleringsplanomriss 1203 Regulert tomtegrense 1211 Byggegrense 1221 Regulert senterlinje 217/1 Reguleringsplan formålsgrense 218/4 AREALFORMAL 1122 Fritidsbeb. konsentrert Kjøreveg 2019 Annen veggrunn, grøntareal 2082 Parkeringsplasser 5130 Friluftsformål 218/3 218/21 Kartgrunnlag: FKB, toporaster og ortofoto Plandata er digitalisert fra FKB, toporaster og ortofoto Digitalisering, redigering og grafisk utforming utført av Allskog Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1 = 2, / /1 218/ REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE BESTEMMELSER FOR HAUGENVOLLENE HYTTEFELT SAKSBEHANDLING IFLG. PLANOG BYGNINGSLOVEN 1.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra... til... 2.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kartprodusent: Allskog SAKSNR. DATO SIGN. 218/1 218/10 218/20 218/14 218/7 Kommunestyrets vedtak: PLANEN UTARBEIDET AV: SAKSNR. TEGNNR. SAKSBEH

61 Saksframlegg Arkivnr. 177/1 Saksnr. 2010/74014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 6/ Kommunestyret Saksbehandler: Øyvind Aundal Endring av reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde 2. gangs behandling og egengodkjenning Dokumenter i saken: 1 I Endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde. Reguleringsplan godkjent på eiendommene gbnr 177/1 og 177/2 i Budalen 2 S Søknad om endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde til offentlig ettersyn og høring 1. gangs behandling 3 U Søknad om endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde til offentlig ettersyn og høring 1. gangs behandling 4 X Særutskrift Søknad om endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde til offentlig ettersyn og høring 1. gangs behandling 5 U Endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde til uttalelse 6 U Endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde til offentlig ettersyn 7 I Endring i reguleringsbestemmelser i reg.plan for Gammelvollia hytteområde Midtre Gauldal kommune 8 I Vedr. reguleringsbestemmelser for Gammelvollia hytteområde Gjertrud Kjønnås m.fl. Gjertrud Kjønnås Fylkesmannen i SørTrøndelag m.fl. naboer til hyttefeltet SørTrøndelag fylkeskommune Per Hovde

62 9 I Uttalelse endring i reguleringsbestemmelsene reguleringsplan for Gammelvollia 10 U Søknad om endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde innhentede uttalelser 11 U Søknad om endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde 12 I Ferdigbehandling av endring av reguleringsplan for Gammelvollia hytteområde på eiendommene gbnr 177/1 og 177/2 i Budalen 13 I Vedlegg til reguleringsendring av reguleringsplan for Gammelvollia hytteområde Fylkesmannen i SørTrøndelag, Kommunal og beredskapsavdeling Gjertrud Kjønnås Gjertrud Kjønnås Gjertrud Kjønnås m.fl. Svenn Ola Krognes Vedlegg 1 Endring av reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde endrede bestemmelser 2 RegPlankartGammelvollia_ Gammelvollia hytteområde Saksopplysninger Reguleringsplanen for Gammelvollia hytteområde er fra Grunneierne Gjertrud Kjønnås og Margunn Øien har fremmet forslag til endringer i reguleringsbestemmelsene til planen. Reguleringsområdet ligger i Budalen, på begge sider av Rv622 på mellomriksvegen mellom Enmoen og Bjørkåsen. I planen legges det til rette for 51 nye hytter i tillegg til 12 eksisterende hyttetomter. 10 av disse er bebygd med hytter. Endringene som skal behandles består i: Å tillate garasje på tomta. Tillatt bruksareal (BRA) 110 m 2 foreslås endret til tillatt bebygd areal (BYA) 250 m 2. Maks størrelse på uthus(/garasje) foreslås endret fra 20 m 2 til 40 m 2. Maks størrelse på anneks foreslås endret fra 20 m 2 til 40 m 2. Maks mønehøyde foreslås endret fra 450 cm. til 470 cm. Uthus og anneks beholder maks mønehøyde på 350 cm. Høyder foreslås målt fra topp fundament/grunnmur, endret fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. Boring etter vann, etablering av høydebasseng, innlagt vann, felles avløpssystem og felles renseanlegg foreslås. I utgangspunktet var vann og avløp ikke tenkt innlagt. NPMutvalget vedtok i møte i sak 37/10 å legge reguleringsendringene ut til offentlig ettersyn og høring.

63 Følgende har uttalt seg i ettersynet: Hyttenabo Per Hovde: spør om mulighetene for å knytte seg til felles anlegg for vann og avløp. SørTrøndelag fylkeskommune: ( ) SørTrøndelag fylkeskommune har ikke avgjørende merknader til endingsforslaget. Vi vil imidlertid påpeke at tillatt (BYA) på 250 m 2 er mye, og at avgjørelsen kan danne mønster for senere avgjørelser av lignende art andre steder. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Fylkesmannen i SørTrøndelag: Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt [ ] regulerings[endring] til uttalelse, og har følgende vurdering av planen: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad Miljøvern Ingen merknad Samfunnssikkerhet Fylkesmannen viser til 43 i ny plan og bygningslov, der det er presisert et generelt krav om risiko og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging. Kravet i 43 innebærer at alle planer for utbygging skal inneholde en analyse som viser alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. I den foreliggende planen er det ikke synliggjort en slik analyse. Det er heller ikke noe i planen som tilsier at forhold relatert til samfunnssikkerhet har blitt gjenstand for vurdering. Fylkesmannen vil understreke at omfanget av en slik analyse nødvendigvis kan variere fra sak til sak, men relevante forhold må i tilstrekkelig grad bli gjenstand for vurdering. Med den foreslåtte endringen vil det kunne tillates innlagt vann og avløp. I den forbindelse sies det ikke noe om det kun er sommervann slik at ledningene forutsettes lagt på bakken. Er det helårsvann, vil dette medføre en god del graving, og det vil være naturlig at kommunen i den sammenheng har gjort en risikovurdering av slik aktivitet (utglidning, ras, bekkefar, sprengning). Med hjemmel i plan og bygningslovens ledd fremmer Fylkesmannen med dette innsigelse til planforslaget på grunnlag av manglende risikovurdering. Vilkår for egengodkjenning Det må gå frem av planmaterialet at det er foretatt en risikoanalyse, jf. plan og bygningsloven 43. Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at Fylkesmannen har innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Vurdering Det er ingen merknader til at det ønskes å tillate garasje på tomtene. Fylkeskommunen mener at BYA på 250 m 2 er mye. Vi er enig med fylkeskommunen i det. Bebygd areal for sekundærhus på m 2 virker også mye. Til sammenligning har reguleringsbestemmelsene for Øveregga hyttefelt i Sørbygda i Soknedalen BYA på mellom 233m 2 og 240 m 2, med bruksareal for sekundærhus på 60 m 2.

64 BYA (bebygd areal) er fotavtrykket av hytta i marka. BRA (bruksareal) er innendørsarealet på hytta, der arealet i alle etasjer og alle overbygde arealer regnes inn. Det ligger ingen føringer i kommuneplanens arealdel når det gjelder størrelse på hytter og hyttetomter. Mønehøyden foreslås i utgangspunktet hevet med 20 cm, fra 450 cm. til 470 cm. I brev av skriver forslagsstillerne imidlertid: ( ) I tillegg ønskes foretatt endring i reguleringsbestemmelsene i endringsforslag ( ). Endringen gjelder økning av maks tillatte mønehøyder. Det er i forslag ( ) satt maks. mønehøyde for hytter på 470 cm. Dette er for lavt for å muliggjøre bygging av hytter med oppstuggu. Nødvendig rafthøyde ved oppstuggu er min. 470 cm (helst høyere). Det er ved en feil i forslag til bestemmelser blitt brukt min. rafthøyde som maks. tillatt mønehøyde for hytte. Maks mønehøyde for hytter må være 650 cm og for uthus og anneks 460 cm. Dette medfører følgende endring av reguleringsbestemmelsene: 1.1 Fritidsbebyggelse 3. punktavsnitt endres til: Maks mønehøyde for hytte 650 cm. Maks mønehøyde uthus og anneks 460 cm. Høyder målt fra topp fundament/grunnmur. ( ) Mønehøyde skal i utgangspunktet måles fra overkant av mønet til terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Hvis grunnlaget for høydemålingene er et annet, skal det fremgå av reguleringsbestemmelsene. Med en godkjent mur eller pilarhøyde på 40 cm i flatt terreng og 70 i skrånende terreng, vil den reelle tillatte mønehøyden bli henholdsvis 690 cm. og 720 cm. Vi mener at standarden høyde målt fra overkant av mønet til planert terrengs gjennomsnittsnivå vil være riktigst. Vi foreslår derfor at den reelle tillatte mønehøyden brukes i reguleringsbestemmelsene. En mønehøyde som den som foreslås vil innebære at bygningen blir ganske høy tilsvarende nesten 3 standardetasjer på 240 cm. Det ligger imidlertid ingen føringer i kommuneplanens arealdel når det gjelder høyder på hytter. Vi har hatt kontakt med Fylkesmannen og spurt om spørsmålet om mønehøyder bør sendes ut på nytt ettersyn og høring. Fra Fylkesmannens side sies det at det ikke trenges, men at det bør vurderes om hvorvidt det finnes berørte naboer som bør få anledning til å uttale seg. Vi har vurdert det slik at terrenget i området er variert og skogkledd, slik at det ikke skulle være silhuettvirkninger eller andre uheldige nabovirkninger. Dette endringsforslaget er derfor ikke sendt på nytt ettersyn. Den viktigste endringen er likevel punktet om vann og avløp. Siden det i utgangspunktet ikke var forutsatt innlagt vann og avløp, krever vi at det utarbeides en avløpsplan for området. Vi har foreslått at det ikke kan gis byggetillatelse før det foreligger godkjent vann og avløpsplan. Det kan likevel diskuteres om vi skal gi byggetillatelse til noen få hytter før vann og avløpsplanen vedtas. Forslagsstillerne ønsker dette for å kunne selge tomter som ved salget kan være med og finansiere vann og avløp. Fylkesmannen har stilt krav om risikoanalyse. En slik analyse har blitt ettersendt. Vi vurderer denne til å være tilstrekkelig.

65 Rådmannens innstilling I medhold av plan og bygningslovens 1212, jf. 1214, godkjenner Midtre Gauldal kommune følgende endringer i reguleringsplan for Gammelvollia hytteområde: I bestemmelsenes pkt. 1.1, 1. kulepunkt, endres teksten slik at garasje tillates på tomta. I bestemmelsenes pkt. 1.1, 2. kulepunkt, endres Største tillatte bruksareal (BRA) på fritidsbolig er 110 kvm inkl. uthus og anneks. Maks. størrelse på uthus er 20 kvm og anneks er 20 kvm, til sammen 40 kvm. til Største tillatte bebygd areal (BYA) på hver tomt er 250 kvm. Maks størrelse på anneks er 40 kvm og uthus/garasje er 40 kvm, til sammen 80 kvm. Det tillates hytte med oppstuggu. Maks tillatt areal oppstuggu er 35 % av bebygd areal hytte. I bestemmelsenes pkt. 1.1, 3. kulepunkt, endres Maks mønehøyde for hytte er 450 cm. Maks mønehøyde for uthus og anneks er 350 cm målt fra overkant møne til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningene. til Maks mønehøyde for hytte er 690 cm i flatt terreng og 720 cm i skrånende terreng.. Maks mønehøyde uthus og anneks er 460 cm. Avstanden måles over gjennomsnittlig terreng. I bestemmelsenes pkt. 1.1 tilføyes nytt kulepunkt: Det bores etter vann og etableres høydebasseng for å sikre tilfredsstillende vannforsyning. Vann kan legges inn i alle hytter og føres frem til tomtene via felles ledningsnett. Det etableres felles avløpssystem hvor avløp fra alle hytter føres frem til felles renseanlegg. I bestemmelsenes pkt. 1.1 tilføyes nytt kulepunkt: Byggetillatelse kan ikke gis før det foreligger godkjent plan for vann og avløp for alle tomter.

66 Reguleringsplan for Gammelvollia hytteområde Forslag til endrede reguleringsbestemmelser Endringsforslag OYA Revidert OYA 1.1 Fritidsbebyggelse Reguleringsbestemmelsene gjelder for ny bebyggelse innenfor planområdet. Felles bestemmelser Det kan oppføres hytte med tilhørende anneks og uthus/garasje på hver tomt (i alt 3 bygg). Største tillatte bebygd areal (BYA) på hver tomt er 250 kvm. Maks størrelse på anneks er 40 kvm og uthus/garasje er 40 kvm, til sammen 80 kvm. Det tillates hytte med oppstuggu. Maks tillatt areal oppstuggu er 35 % av bebygd areal hytte. Maks mønehøyde for hytte er 690 cm i flatt terreng og 720 cm i skrånende terreng.. Maks mønehøyde uthus og anneks er 460 cm. Avstanden måles over gjennomsnittlig terreng. Takvinkel skal være mellom 20 0 og Hytte, uthus og anneks skal ha lik takvinkel. Bebyggelsen skal ligge lavt i terrenget og tilpasses eksisterende terreng på tomta. Største tillatte mur og pillarhøyde er maksimalt 40 cm i flatt terreng og maksimalt 70 cm i skrånende terreng. Avstanden måles over gjennomsnittlig terreng. Det tillates ikke planering ut over det som er nødvendig for en hensiktsmessig plassering av hytte, uthus og anneks. Vedlagt byggesøknaden skal det følge snitt/profiler som viser byggets plassering i terrenget. Terasse skal trappes ned til terrengnivå der terrenget er skrått. Avstand mellom terasse og terreng skal maksimalt være 80 cm. Et evt rekkverk skal ha mørke jordfarger som harmonerer med øvrig bebyggelse på tomta. Hovedmøneretningen skal følge kotene i terrenget. Ved fargesetting skal det benyttes mørke jordfarger i brunt, grått og sort. Tak skal ha torv. Fundamentering: plate på mark, ringmur eller pilarer. Benyttes pilarer skal åpning mellom terreng og hytte kles igjen. Det tillates inngjerdes maks. 200 kvm av tomta (i tillegg til de kvm som inngår i hytta) i tilknytning til inngangsparti og uteområde. Det bores etter vann og etableres høydebasseng for å sikre tilfredsstillende vannforsyning. Vann kan legges inn i alle hytter og føres frem til tomtene via felles ledningsnett. Det etableres felles avløpssystem hvor avløp fra alle hytter føres frem til felles renseanlegg. Byggetillatelse kan ikke gis før det foreligger godkjent plan for vann og avløp for alle tomter.

67 1.2 Spesialområder Privat veg og parkering Maksimal vegbredde er 5 m. inkl veggrøft (1 m på hver side). Vegene skal tilpasses terrenget. På myrdrag skal drenering og stikkledninger lede vannsiget på en måte som ikke blir til ulempe for ny og eksisterende bebyggelse. For tomter som ikke grenser til veg, skal det parkeres på nærmeste innregulerte pplass. For de resterende hyttene skal parkering skje på egen tomt Bevaring av bygninger og anlegg Kulturminnene innen bevaringsområdene kan være av en slik alder at de er fredet etter kulturminneloven. Det samme gjelder for en sikringssone i et 5 m bredt belte fra kulturminnets ytterkant. Innen bevaringsområdene må det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak. Eventuelle nødvendige, mindre tiltak innen områdene må gjøres rede for særskilt, og må godkjenne sav kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen).

68 T6 T5 T4 T3 T2 T Bevaring, tjæremile Pplass T9 T8 T7 Pplass Bevaring, tjæremile Tegnforklaring T14 Bevaring, tjæremile T12 T10 T11 T51 T !! 1221 Planens begrensning Formålsgrense 1203 Regulert tomtegrense Regulert senterlinje 1223 Regulert kant kjørebane T13 T Turvei / Sti Pplass T16 T15 Pplass T48 T Reguleringsplan bevaringsgrense BYGGEOMRÅDER (PBL $25, 1. ledd nr. 1) Områder for fritidsbebyggelse T17 T18 Bevaring, tjæremile T19 Pplass T20 T21 Bevaring, tjæremile T46 Pplass LANDBRUKSOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 2) Område for jord og skogbruk OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 3) Kjørevei T22 Pplass T23 T24 T25 T29 T28 T27 T30 T31 T32 T26 Pplass Pplass Sti T33 T34 T35 T45 T44 T43 Bevaring, tjæremile T38 T39 T40 T42 T Annen veggrunn SPESIALOMRÅDER (PBL $ 25, 1. ledd nr. 6) Privat vei 662 Bevaring av anlegg Kartgrunnlag: FKBdata Plandata er digitalisert fra Digitalisering, redigering og grafisk utforming utført av ALLSKOG Ekvidistanse 5 m Kartmålestokk: 1:3, Meter T37 T36 Reguleringsplan for Gammelvollia hytteområde Kartprodusent: ALLSKOG :3, SAKSBEHANDLING IFLG. PLANOG BYGNINGSLOVEN 1.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra... til... 2.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak: PLANEN UTARBEIDET AV: SAKSNR. DATO SIGN. SAKSNR. TEGNNR. SAKSBEH PDF created with pdffactory Pro trial version

69 GAMMELVOLLIA HYTTEOMRÅDE RISIKOVURDERING I TILKNYTNING TIL UTBYGGING AV VANN OG AVLØPSANLEGG. JFR. Plan og bygningsloven 43. Soknedal Svenn Ola Krognes, ing. INNHOLD 1 Innledning 2 Mulig hendelser 3 Hendelser i byggeperiodc 4 Hendelser i driftsfase 5 Oppsummering 1 Innledning. I ny plan og bygningslov av stilles krav om at ved utarbeidelse av planer for utbygging, skal risiko og sårbarhetsanalyse gjennomfores for området. Reguleringsplan for Gammelvollia hytteområde er godkjent før dette kravet ble gjort gjeldende. Denne risikovurderingen omfatter kun reguleringsendringsforsalg av opparbeidelse av felles vann og avløpsanlegg for området. 2 Mulige hendelser. 2.1 Ras/utglidninger 2.2 Forurensing luft 2.3 Forurensing støy 2.4 Forurensing jord 3 Hendelser i b e eriode. 3.1 Ras/utglidninger i forbindelse med grave/anleggsarbeide Mennesker/miljø kan utsettes for denne hendelse. Utløsende faktor er: gravearbeider, regn, oppbløtte masser og bratte graveskråninger. Det er liten sannsynlighet for hendelsen og konsekvensen er liten. Terrenget er i hovedsak slakt skrånende, kun mindre skrenter. Det er grunne/tørre masser i skrånende terreng. Delvis myr på flatere områder.

70 Avbøtende tiltak: Arbeidtilsynets grefteforskrifter følges. Det hensyntas lengde på åpne grefter, grøftedybder, helning på skråninger og tidsrom for gjennomføring. 3.2 Forurensing luft. Mennesker/miljø i nærområdet kan utsettes for denne hendelse. Utløsende faktor er maskiner og kjøretøy. Bruk av disse medfører forurensing luft, men konsekvensen er ufarlig. Det er ingen bebyggelse i nærhet til området. 3.3 Forurensing støy. Mennesker/miljø i nærområdet kan utsettes for denne hendelse. Utløsende faktorer er maskiner, kjøretøy og sprengingsarbeider. Bruk av maskiner og kjøretøy og utførelse av sprengningsarbeider mcdfører støy, men konskvensen er ufarlig. Det er ingen bebyggelse i nærområdet. Arbeidstilsynets krav til vemeutstyr skal følges. 3.4 Forurensing jord. Mennesker/miljø i nærområdet kan utsettes for denne hendelse. Bruk av maskiner og kjøretøy medfører en viss fare for uhell/lekkasjer av olje/drivstoff. Det er liten sannsynlighet. Mengde/omfang er lite og vil kunne håndteres lokalt. Det er ingen bebyggelse eller drikkevannskilder i nærområdet. 4 Hendelser i driftsfase 4.1 Ras/utglidniger. Mennesker og miljø i nærområdet kan utsettes for denne hendelse. Kan oppstå som følge av lekkasje i ledningsnett. Sannsynligheten er liten og konsekvensen er liten. Det er små mengder ved lekkasjer og terreng/masser tilsier liten risiko. Regelmessig tilsyn av anlegget reduserer risiko. 4.2 Forurensing luft. Ingen risiko. 4.3 Forurensing støy. Ingen risiko. 4.4 Forurensing jord. Mennesker og miljø i nærområdet kan utsettes for denne hendelsen. Kan oppstå ved lekkasje i avløpsanlegg. Det er en viss sannsynlighet men konskvensen vil være liten. Det er små mengder ved lekkasjer. Det er ingen drikkevannskilder i nærområdet. Regelmessig tilsyn av anlegget reduserer risiko summerin. Vi ser at risikoen for uønskede hendelser cr liten ved anlegget. Det er i byggeperioden risikoen er størst og dette cr knyttet til bruk av maskiner og utstyr. Det forutsettes at nødvendige sikringstiltak gjennomføres i byggeperioden.

71 Saksframlegg Arkivnr. 261/1 Saksnr. 2010/35263 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 7/ Saksbehandler: Kai Børge Amdal, Aril Røttum Behandling av klage på delegert vedtak NPM nr 296/10, søknad om bygging av landbruksveg gbnr 261/145, Svein Fløttum Dokumenter i saken: 1 I Anke. Svein Fløttum 2 U Foreløpig melding anke på vedtak bygging av skogs/driftsveg Svein Fløttum 3 S Behandling av klage på delegert vedtak NPM nr 296/10, søknad om bygging av landbruksveg gbnr 261/145, Svein Fløttum Vedlegg: 1. Søknad om bygging av bygging av landbruksveg 2. Vedlegg til vegsøknad fra Svein Fløttum 3. Situasjonskart søknad 4. Vedtak søknad om bygging av landbruksveg gbnr 261/1, 261/4 og 261/5, 7387 Singsås søker Svein Fløttum 5. Situasjonskart vedtak Saksopplysninger Midtre Gauldal kommune har mottatt klage fra Svein Fløttum på delegert vedtak 296/10, vedtaksdato Kommunens vedtak var: Med hjemmel i Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål, gir Midtre Gauldal kommune, søkeren tillatelse til å bygge ca 1400 meter med landbruksveg klasse 8, lett traktorveg etter Normaler for landbruksveger, Landbruksdepartementet Endepunkt for vegen er markert på vedlagt kart. Søker må utarbeide byggeplan for tiltaket som viser lengdeprofil med stigningsforhold for veien i forhold til terrenget, skjæringer og fyller samt oversikt over eventuelle massetak. Disse planene skal forelegges kommunen for godkjenning før bygging iverksettes.

72 Når prosjektet er ferdig, skal det gis melding om dette til kommunen slik at kommunen kan kontrollere teknisk og miljømessig utførelse av anlegget. Tillatelsen gjelder i tre år fra vedtaksdato. Hvis anlegget ikke er ferdigstilt innen denne frist, faller tillatelsen bort. Vedtaket gir en tillatelse til bygging av landbruksveg klasse 8 i 1400 meter. Dette er ca 2500 meter kortere enn omsøkt lengde. Vegen var omsøkt med en interessefordelig i vegen som var 25% skogbruk, 25% jordbruk, 40% seter/ beite og 10% annet. Annet er i dette tilfellet utleie av jakt i forbindelse med turisme. Klageren mener at momentene rundt seter/beite og jakt/turisme ikke er vektlagt nok i saken. Under punktet seter/beite skriver klageren at han planlegger å sette opp sperregjerder ved Herjåa lengre inne i dalen. Dette for at dyra ikke skal krysse elva og gå over på naboeiendommen. Disse gjerdene krever tilsyn, og vegen vil gjøre dette tilsynet enklere, og det vil være tidsbesparende. Under punktet Turisme/jakt skriver klageren at dette er en del av driften som har hatt en liten vekst hvert år, men som har stagnert. Pr i dag tilbyr han seg å frakte proviant og utstyr til jegerne som leier jakt av ham med ATV eller hest. Da terrenget er bløtt vil en veg inn til bua spare terrenget. Vurdering Under behandlingen av vegsøknaden ble det gjort vurderinger av både skogbruk, jordbruk, seter/beite og annet. For disse vurderingene henvises det til punktet Vurderinger i delegert vedtak 296/10. I de vurderinger som ble gjort i vedtaket kunne ikke kommunen se at seter/beite ikke ville utgjøre så mye som 40 % av søknaden, og at dette vanskelig kunne forsvare en så lang veg inn i området. Vedtaket ble derfor fattet på bakgrunn av skogbruksinteressene og jordbruksinteressene. Vegen som ble godkjent vil, slik kommunen ser det, fullt ut dekke skogbruks og jordbruksinteressene. Vegen vil ligge slik at den dekker skogarealet ned mot Herjåa. Oppdyrking av jordbruksareal vil foregå nærmere gården, slik at den godkjente vegen også vil dekke dette behovet. Når det gjelder punktene seter/beite og annet, som i dette tilfellet er jakt og turisme. Kan ikke kommunen se at det har kommet nye opplysninger som vil forandre på kommunens vedtak. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen Rådmannens innstilling Kommunen opprettholder sitt vedtak fra Saken sendes til Fylkesmannen i Sør Trøndelag for behandling. Med hjemmel i Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål, gir Midtre Gauldal kommune, søkeren tillatelse til å bygge ca 1400 meter med landbruksveg klasse

73 8, lett traktorveg etter Normaler for landbruksveger, Landbruksdepartementet Endepunkt for vegen er markert på vedlagt kart. Søker må utarbeide byggeplan for tiltaket som viser lengdeprofil med stigningsforhold for veien i forhold til terrenget, skjæringer og fyllinger samt oversikt over eventuelle massetak. Disse planene skal forelegges kommunen for godkjenning før bygging iverksettes. Når prosjektet er ferdig, skal det gis melding om dette til kommunen slik at kommunen kan kontrollere teknisk og miljømessig utførelse av anlegget. Tillatelsen gjelder i tre år fra vedtaksdato. Hvis anlegget ikke er ferdigstilt innen denne frist, faller tillatelsen bort.

74 (il l Slatens landbrukskevailning Nonanyoumnrunum.uooruy Stortingsgeko 28 Postboks 8140 DOP Søknad om bygging av landbruksveg postrnottek@elf. depm0 Fylke Kornrnune 1. Gmnnopplys Inger Sakerens nawn Adresee vegens navn# fl anacreo POSiStfid 4 41) 2. Date for og d Interesser I veg Skogbruk % Jordbruk % Bosetting % Setenbaking % Annel LIS% Er prosjektet del av hovedplan for veger eller annen overordnet transpor/plan? Er avidering fra ofle Ilg veg godkjent? ni Ja th NeI n Ja s Nel ri! Ikke aktuelt Tall for vegens dekningsområde Totalareal dekar Prodskog dekar Jordbruksareal dekar Hogstmoden skog ms Mnet: Planlagt vegklasse BlIveger Ill L Vinterbilyeger p 6 Traktorveger X 7 El 8 Enkel veg./ NYantegi 5.?rsmeter OmbYggIne meter Interessenter stk. "3 Beregnet akonombk gevinst TranspongevInst skogbruk kr Beregnet byggekostnad T kr Transpongevinst jordbruk kr Annet kr Sum trensportgevinat kr Er berarte naboer og rettighelshavere varslet? Nei, Ikke aktuell fl Ja, lete vedlegges 3. Kiente miljeverdler I om det (markeres på karlvedleggene) MajeverdIer sam betinger utlalelse fra fylkesmannen: Verna vassdrag Nei s Ja Vffirnarkspregede naturområder. Arealer med annen spesiell miljestatus n Nei fl Ja, spesffiser I fellet nedenfor (> 5 km fra tyngre teknisk inngrep) Andre rffigevordier I Offirådet: Serbart planleev Kiente kulturninner Vikligeemråder for frilufleliv Kultudendekap, landskepeblde ennet fl RelndrIftsInleresser s Inegrepsfrie områder 35 km n Inegrepsfrle områder 13 km Vernskog fl Ja fl Nel 4. Underskrift Jeg er kjent med al bygging ikke kan iverksettes uten tilltaelse fra kommunen Sted C9 /9 /I) SIF Elektronlsk utgave SIde 1 av 2

75 VellednIng for utfylling av skjema Dette skjemaet skal benyttes ved søknad om bygging og ombygging av landbruksveger i henhold fil «Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål», fastsatt av Landbruksdepartementet 20. desember Søknaden skal sendes fil den (de) kommunen(e) der veganleggel er lokafisert. Søkeren pfikter å fylle ut søknadsskjernaet så fullstendig som mufig, og bidra med alle kjente opplysninger som kan ha betydning for den påfølgende saksbehandling og avgjørelse. Berørte naboer og rettighetshavere skal også varsles om vegsøknaden. DATA FOR VEG OG DEKNINGSOMRADE Oppgi hvilke typer Interesser som har nytte av vegen, samt prosentandel i forhold tu samlet nytte. Med hovedplan menes en helhetlig vegplan, enten vegdelen i kommunens oversiktsplan for skogbruk, egen områdeplan/hovedplan for veger eller annen transportplan. Avkjørsel fra offentlig veg og velteplass ved off. veg skal godkjennes av vegmyndighetene, jf. 21. Planlagt vegklasse oppgis i henhold til «Normaler for Landbruksveier med byggebeskrivelse». Vegklassene 2345 er helårs eller sommerbilveger, vegklasse 6 er vinterbilveg, og vegklassene 7 og 8 er traktorveg. «Enkel veg» er slike veger som ikke oppfyller vegnommlens laveste krav til traktorveg, men som likevel medfører søknadspfiktig terrenginngrep ( 12). De økonomiske fordeler som ventes oppnådd med filtaket skal beregnes separat for de interesser som vil ha nytte av vegen. Kalkyle av økonomisk gevinst (transportgevinst) skal vedlegges søknaden. Oppgi beregnet byggekostnad for det omsøkte filtaket. Berørte naboer og reffighetshavere skal varsles, og liste over de som eventuelt er varslet vedlegges. KJENTE MILJØVERDIER I OMRADET Dersom en eller flere av følgende miljeverdler blir påvirket av vegen, skal fylkesmannen gis anledning tll å uttale seg før kommunen freffer vedtak. Verna vassdrag. Her krysses det ja dersom vegen berører en 100meters sone på hver side av el verna vassdrag, med sideelver, større bekker, sjøer og tjem. Der kommunen har fastsatt vassdragsbelte rundt vernede vassdrag brukes dette i stedet for 100meters belte. VIIImarkspregede naturområder er områder som ligger minst fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, jf. DNrapport Tyngre tekniske inngrep omfatter også skogsveger. Det skal krysses i jarubrikken dersom vegen er planlagt inn i eller fører fil reduksjon i omfanget av slike områder. Annen spealell miljestatus» omfatter arealer innenfor vegens dekningsområde som har formell vemestatus (naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, kulturlandskapsområder, kutturrninneområder o.a.), og områder der det i forbindelse med myndighetenes verneplanarbeid eller andre offentlige registreringer er påvist spesielle miljøverdier. Spesielle miljøvendier kan være foreslått vern, prionterte naturtyper, artsdata, kulturlandskap eller statlige sikrede friluffsområder, og dette kan sjekkes mot )msr. gba. ØVRIGE MILJØVERDIER Søkeren skal også gi opplysninger om andre kjente miljøverdier i vegens dekningsornråde. SHemaet gir mulighet fil avkryssing og en sfikkordmessig beskrivelse av de aktuelle miljøverdiene. Det bør legges ved en beskrivelse av hvordan det tenkes å ta hensyn til eventuelle miljøverdier i området ved bygging og bruk av vegen. KARTVEDLEGG Karl i målestokk 1:5 000 eller 1:10 000, saml oversiktskart i målestokk 1: skal følge søknaden. Følgende opplysninger skal marl«eres på kartet: Planlagt vegtrasb (brutt rød strek). Eventuelle altemativer merkes tydefig (nummereres). Planlagle massetak i forbindelse med vegbyggingen (ringes inn med rød strek). Eksisterende veger med betydning for dekningsområdet (heltrukken svart sffek). Dekningsområdet for den planlagte vegen (heltrukken blå strek). Bebyggelse og andre interesser som kan bli berørt av vegen (helfivkken gul strek). Kjente mftøverdier som kan bli berørt av bygging eller bruk av vegen markeres på kartet, med henvisning fil opplysninger på søknadsskjema (heltrukken grønn strek). Bygging av vegen kan ikke startes før tillatelse er gitt av kommunen. Kommunens vedlak kan påklages i henhold forvattningslovens bestemmelser. SIT902 6 Elektronisfi unave Side 2 av 2

76 Vedlegg til vegsøknad fra Svein Fløttum. Formålet med vegen er flerdelt. Jeg ønsker å bygge en veg med enkel standard for å kunne bruke traktor, hest og ATV. I tillegg vil vi ønske å bruke bil når det er tørt. Tømmerbil ønsker jeg ikke å bygge for. Skogbruk. Dekker et område som har ca 4000 m3 skog i forskjellige hogstklasser. Mest i klasse 5. ønsker å bruke vegen for å kjøre ut tømmeret med jordbrukstraktor og vogn. Jeg har ikke noe ønske om å bygge skogsbilveg innover da jeg ikke har hatt netto av skogsdriftene i Ravnås etter at jeg bygde skogsbilveg til Småvollen lengre frem. Alt for stort vedlikehold etter at bilene og maskinene er blitt større. Ved framtidige drifter så skal jeg bruke hogstmaskin, men skal ikke leie lastebærer for framkjøring da dette erfaringsmessig utgjør ca , NOK for hver drift i reparasjoner av terreng, veger, lunneplasser etc. Jordbruk. Det er stor sannsynlighet for at jeg kommer til å dyrke opp mer jord langs trassen. Jeg har øket arealet fra 50 til 200 da etter at jeg kjøpte gården i eg ser på å dyrke betydelig mer areal i fremtiden. Seter/beiting. Vegen skal gå nesten inn til den gamle setergrenda i Engesråa. Her er det meget godt beite utover høsten. Vi har pt ca 60 storfe på beite på sommeren. Tallet er økende. Et problem som er økende er at dyra har begynt å krysse elva Herjåa over på Hermomark. Dette ser det ut til at det kun er sperregjerder som kan stoppe. Gjerdene må være ved tre vad i Herjåa. For å forenkle tilsynet av disse gjerdene er en veg påkrevet. Gjeting og tilsyn av dyra blir også enklere når en har en veg å fare etter. Turisme/jakt. Herjådalen er et område som er godt kjent for bra rype og skogsfuglbestand. Det er innlysende at en kan ta en noe høyere pris for terrenget ved enklere tilgjengelighet. Jakthytta som følger utleiet ligger ca 1km lengre inn enn vegens planlagte endepunkt. Nå kjører vi mesteparten av utsyr etc på vinteren med skuter, men en del på barmark med hest. Det er et utrolig bløtt og fuktig terreng og vi har problemer med å få hesten til å gå innover. Når det gjelder storviltjakt så vil en enkel veg gjøre det lettere å få ut bytte. Å kjøre ATV eller hest langs vegen vil på sikt gi færre kjøreskader enn at man fortsetter å utvide ødelagte kjørespor i terrenget. Svein Fløttum. Eier av 261/145.

77 Leaplasat Verneplan for skogi SerTrøndelag ca smailfli V Kverillia Ms TO / 77. m.kvernlifjeile "fe. Kappidarfallat Gannalvalaloonen, Henddalen naturresereat MkItre Gauklal kommune,sertrendelag fylke Naturreservat Iffiel="S=Sil 41ffiler KanbladM711: Kangiumlikr Dat" Illatebemammer icartmoduleaarg Mlenadenerea lawnso~a 32)1 kled a~ 717q.k/Dyi, /74/4,4/ 41e44rct4 '

78 ell1 \ Tbsitx, ge4vee. scamkutt a un_te Tent ftitt, srj " sifitioc "" # c VEC,11~tV C6 J. ' 0 0 km 1111:1 000 fmrinitacsifi ztørninegt,icoc, cre«.ttyttin 117e.4tur +15;60~1 adygicapf..d ( M /: M00O3 $11=01

79 Svein Fløttum Ravnås 7387 SINGSÅS Delegert vedtak Delegerte saker Næring, plan og miljø nr. 296/10 Deres ref: Vår ref Dato 2010/ Vedtak søknad om bygging av landbruksveg gbnr 261/1,261/4 og 261/5, 7387 Singsås søker Svein Fløttum Saksopplysninger: Midtre Gauldal kommune har mottatt søknad fra Svein Fløttum om bygging av landbruksveg. Etter søknaden har vegen en lengde på ca 3 km. Kommunen behandler søknaden etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål. Vegen vil gå fra en eksisterende landbruksveg som er bygget i forbindelse med en skogsdrift sør for gården Ravnås. Vegen fortsetter sørover og følger elva Herjåa. Vegen vil bli liggende på platået ovenfor elva. Vegen søkes bygd etter vegklasse 8 (lett traktorveg) etter Normaler for landbruksveger, Landbruksdepartementet, Interessene i vegen er oppgitt som; 25% skogbruk, 25% jordbruk, 40% seter/beite og 10% annet. I et vedlegg til søknaden gis det en forklaring til disse punktene. Skogbruk. Det er ca 4000 m3 med hogstmoden skog innenfor vegens nytteområde. Vegen vil være nødvendig for å kunne drive denne skogen. Jordbruk. Det er planer om å dyrke opp mer jord til grasproduksjon og beite. Seter/beite. Det er ca 60 storfe på beite i området gjennom sommeren og høsten. Det er ønskelig å sette opp sperregjerde langs 3 vad i elva Herjåa for å hindre at dyra krysser elva. Vegen ønskes bygd for enklere tilsyn til gjerdene samt enklere gjeting av dyrene. Andre interesser. Det opplyses at det leies ut i bu i forbindelse med utleie av småviltjakt på eiendommen. Hvis det blir enklere tilkomst til denne bua vil dette gi høyere markedspris på utleien. Vurderinger: Enhet for næring plan og forvaltning har vurdert denne saken på tvers av fagfeltene, for å komme til en samlet vurdering. Skogbruk: Det står etter skogbruksplanen ca 4000m3 hogstmoden skog innenfor vegens nytteområde. I forhold til den omsøkte vegen vil dette tømmeret i all hovedsak stå ned mot elva Herjåa. I forbindelse med Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN Epost: postmottak@midtregauldal.kommune.no

80 skogtaksten i kommunen, ble det foretatt Miljøregistreringer i skog (MiS) i området. MiSregistreringen ble foretatt av ALLSKOG BA. Det ligger 7 MiSfigurer innenfor vegens nytteområde. Disse er nummererte 1,3,5,9,12 og 16. Innholdet i disse miljøfigurene er: 1. Gamle trær, hengelav 3. Liggende død ved, gamle trær 5. Stående død ved, liggende død ved, hengelav 9. Liggende død ved, gamle trær, hengelav 12. Stående død ved, liggende død ved, gamle trær, hengelav 16. Liggende død ved, gamle trær, hengelav. Disse figurene utgjør 102 daa av arealet i nytteområdet, og vil ha omkring 1000m³ av den stående kubikkmassen. Alle figurene ligger i hellingen ned mot Herjåa. MiS figurene kommer ikke i direkte konflikt med veglinja, da den er tenkt lengre oppe i lia. Jordbruk: Deler av barskog arealene innover mot Ørtslettmoan er registrert som dyrkbare i markslagskartet. Kommunen vurderer det likevel slik at areal som skal dyrkes bør ligge nærmere gården, for å få kortest mulig transport av fòr. Det finnes dyrkbare arealer på eiendommen framom der kommunen ønsker at vegbyggingen skal avsluttes. Kommunen mener at det ikke er nødvendig å bygge vegen så langt som omsøkt av jordbrukshensyn. Eventuelt behov for ytterligere veg kan vurderes i samband med behandling av søknad om godkjenning av plan for nydyrking. Seter/Beite: Søkeren driver med ammekyr og kjøttproduksjon. Det drives ikke melkeseterbruk i tradisjonell forstand. Det beites i utmark store deler av beitesesongen Seter og beitebruk er også jordbrukshensyn. Søkeren har gjort tiltak for å hindre at husdyra går nordover mot bebyggelsen nede i dalen. Det er satt opp sperregjerde på ønsket strekning nord for tunet på gården av brukeren selv i regi av Budal og Singsås sau og geitalslag som investeringstiltak under ordningen organisert beitebruk. Det vil da være naturlig at husdyra vil søke sørover og sørøstover på beite. Det kan oppstå problemer med at dyra vil krysse Herjåa som søkeren beskriver. Dette kan avhjelpes ved oppføring av nye sperregjerder eller evt. andre tiltak på de plassene hvor eier mener at dyra ikke skal krysse over på annet terreng. Strøm til enkle sperregjerder kan skaffes fra solceller/batteri eller batteri. Hvis det kun er eksisterende vad som er problemet, trengs det ikke lange strekningene med gjerde for å stoppe denne uønskede trafikken over Herjåa. Det er klart enklere og snarere å føre tilsyn med slike innretninger om det kan gjøres fra motorisert framkomstmiddel. Det samme beitelaget som nevnt ovenfor har ca 2 mil med sperregjerde mellom Soknedal og Singsås. Totalt sett har beitelagene i kommunen mange mil med gjerder. Tilsyn av disse gjøres manuelt. Isolert sett blir det urealistisk, og neppe økonomisk forsvarlig å bygge veg for å kunne føre tilsyn med sperregjerder og husdyr. Kanskje må det bli slik en gang av rasjonaliserings og effektiviseringshensyn i jordbruksdrifta at det kan føres så enkelt tilsyn med dyr i utmark. Men, det vil helt klart løse ut ønsker om vegbygging andre steder også, hvis dette blir vektlagt i denne saken. Kommunen kan derfor ikke se at behovet for veg for å kunne føre tilsyn med husdyr og gjerder kan vektlegges særlig høyt. Annet/Turisme: Søkeren har jakthytte 1 km innenfor omsøkt endepunkt på vegen. Han driver salg av småviltjakt hvor denne jakthytta inngår som en del av opplegget. Han oppgir at turisme/jakt utgjør 10 % av interessene i vegen. Med landbruksveg menes veg som skal tjene jordbruks og skogbruksdrift og som bygges i samsvar med normaler for landbruksveger. I og med at det er søkt om tillatelse til bygging av landbruksveg, Side 2 av 2

81 kan vi ikke se at utmarksinteressene kommer særlig til anvendelse i saken. Utmarksinteressene utgjør likevel en del av formålet med vegen. Kommunen kan ikke vektlegge dette i vurderingen av saken. Miljømessige vurderinger. Vegen er sendt på høring til Sør Trøndelag Fylkeskommune og Sametinget for uttalelser i forhold til kulturminner. Ingen av høringspartene har registreringer som kommer i konflikt med vegtraseen, men minner om den generelle aktsomhets og meldeplikten i kulturminnelovens 8. DN Naturbase er kontrollert, og har ikke registreringer innenfor nytteområdet. Inngrepsfri natur (INON). Anlegget slik det er omsøkt vil påvirke inngrepsfri natur. Dette er ut i fra Direktoratet for naturforvaltnings definisjon alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2: 13 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: 35 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Vegen, slik den er omsøkt vil gå ca 4 km inn i sone 2, noe som vil påvirke arealet av Sone2, samt arealet av sone 1 i området. Artsdatabankens artskart har en registrering av Søterot innenfor området, men denne er kategorisert som Livskraftig, og kommer ikke i konflikt med vegen Kommunens viltkart er kontrollert, og vegens nytteområde ligger innenfor Viltområde 24. Viltområde 24: Vinterområde for elg, storfugl og lirype. Hekkeplass for kongeørn og Tårnfalk. Spillplasser for storfugl. Deler av området ligger også innenfor leveområdet for Villrein. Kommunen vurderer det slik at en veg ikke vil komme i konflikt med viltinteressene. Samlet vurdering: Vi kan vanskelig se at jordbruksinteressene samlet utgjør 65 % av interessene i vegen. Vi kan komme tilbake med en annen vurdering av dette i forbindelse med godkjenning av planer for nydyrking. Ut fra dette må det i hovedsak legges skogbruksfaglige vurderinger til grunn for hvor langs vegen kan bygges. Skogbrukets behov i området vil kunne dekkes med en kortere veg enn det som er omsøkt. Ved å bygge ca 1400 meter ny veg, vil denne gi adkomst over en vanskelig bekkedal som i dag vanskeliggjør transport av tømmer. Denne vegen vil kunne dekke skogbruksbehovene for området. Tilsynet av sperregjerder vil også bli vesentlig forenklet om det bygges veg dit kommunen aksepterer bygging av skogsveg. Vedtak: Med hjemmel i Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål, gir Midtre Gauldal kommune, søkeren tillatelse til å bygge ca 1400 meter med landbruksveg klasse 8, lett traktorveg etter Normaler for landbruksveger, Landbruksdepartementet Endepunkt for vegen er markert på vedlagt kart. Søker må utarbeide byggeplan for tiltaket som viser lengdeprofil med stigningsforhold for veien i Side 3 av 3

82 forhold til terrenget, skjæringer og fyller samt oversikt over eventuelle massetak. Disse planene skal forelegges kommunen for godkjenning før bygging iverksettes. Når prosjektet er ferdig, skal det gis melding om dette til kommunen slik at kommunen kan kontrollere teknisk og miljømessig utførelse av anlegget. Tillatelsen gjelder i tre år fra vedtaksdato. Hvis anlegget ikke er ferdigstilt innen denne frist, faller tillatelsen bort. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Kai Børge Amdal skogbruksjef Aril Røttum Rådgiver Side 4 av 4

83 Utskrifl Side 1 av 1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester Gnr: 0 Adresse. ve.di.e ) 2_0kc :)(0,(3 SITUASIONSKART Bnr: 0 Dato: 11/ Sign: Kart over godkjent vegtrase, søker Svein Fløttum, 261/145 Enr: 0 Snr: 0 rti Målesbakk 1:10000 % Det tas forbehold om at det kan forekomme fell på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes neentlere. hap://kart2.nois.no/midtregauldal/content/printdynaleg.asp?left