Natur og folketro. Litografi, serigrafi og tresnitt av Dag Rødsand og Iver Jåks. Lærerveiledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Natur og folketro. Litografi, serigrafi og tresnitt av Dag Rødsand og Iver Jåks. Lærerveiledning"

Transkript

1 Natur og folketro Litografi, serigrafi og tresnitt av Dag Rødsand og Iver Jåks Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001

2 Innhold Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Presentasjon av bildene... 6 Grafiske teknikker Bildevirkemilder Forslag til undervisningsopplegg

3 Forord Gjennom flere vandreutstillinger med forskjellige tema formidler Nordnorsk Kunstmuseum kunst til barn og unge i skolene i Nord-Norge. Mange skoler ligger langt fra byer og steder der man kan se original kunst, og vandreutstillingene blir en måte å nå ut til disse skolene. Utstillingen viser fire bilder, to av Dag Arnljot Rødsand og to av Iver Jåks. Flere av bildene har motiv fra eldre samisk religion og kultur, og utstillingen åpner derfor for et tverrfaglig samarbeid der man kan trekke inn samiske fortellinger, sagn og eventyr. Dag Rødsands bilder er fargetrykk som er gjort i to forskjellige teknikker. Det ene er et litografi mens han i det andre har brukt både litografi og serigrafi. Iver Jåks bilder er begge tresnitt. I dette heftet får lærerne en presentasjon av kunstnerne, bildene, teknikkene og virkemidlene, og forslag til hvordan de kan bruke utstillinga i undervisninga. De tre førstnevnte delene er ment som en innføring for lærerne slik at de skal få et begrep om hva og hvem dette handler om. De to siste er ment å brukes sammen med elevene, slik at de får dannet seg sitt eget inntrykk av hva bildene handler om. Lærerne bør selv velge ut hvilke problemstillinger de syns det er verdt å ta opp ut fra hvilket klassetrinn som skal se bildene. Lærerveiledningsheftet er utarbeidet ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø av konservator Tore Kirkholt i 1998 og revidert av museumsadjunkt Ingrid Norum i

4 Presentasjon av kunstnerne Dag Arnljot Rødsand ( ) Dag Arnljot Rødsand ble født i Svolvær. Han fikk sin første utdannelse i Amerika i årene , da han studerte ved Philadelphia College of Art. Siden reiste han til København og studerte grafikk under Søren Hjorth Nielsen og Palle Nielsen i årene Rødsand hører med til en krets av nordnorske grafikere som begynte å gjøre seg gjeldende mot slutten av 60-årene. For ham var den nordnorske naturen et sentralt element i bildene. Han har selv fortalt om hvordan denne naturen etter hvert kom inn i bakgrunnen da han tegnet akt på kunstskolen i Philadelphia, og senere lot han den bli hovedmotivet i sine bilder. Fra bodde Rødsand i Svolvær, hvor kontakten med naturen var helt sentral for ham som kunstner. Men bildene ble ikke rene naturimitasjoner. Elementer fra naturen blir fritt disponert på bildeflaten, der det samme naturelementet gjerne blir brukt flere ganger i samme bilde. Dette gir bildene preg av å være assosiasjoner eller erindringer mer enn et konkret utsnitt av naturen. Særlig er det naturelementer som fjell og hav som går igjen i Rødsands bilder, sammen med levende skapninger som fisker og ikke minst måker. I de syv årene han bodde i Svolvær bygde Rødsand opp grafikkverkstedet Atelier Lofoten, senere Atelier Vaagan, sammen med sin kone, grafikeren Yvonne Hjerting. Dette var i sin tid et av de beste grafiske verkstedene i Norge, der grafikere fra innland og utland kunne komme og arbeide. I 1977 flyttet kunstnerparet til Jeløya ved Moss. Fra 1979 var Rødsand ansatt som amanuensis i grafikk på Kunstakademiet i Oslo. Han tok med klassen sin på studieturer til helleristningsfelter og stavkirker, og i mange av bildene fra 1980-tallet har han tatt opp inntrykk fra møtet med disse gamle kulturuttrykkene ved at han har brukt hedenske og sakrale tegn, eller helleristningsfeltenes båtformer slik vi ser på ett av bildene i denne utstillingen. Denne søkingen tilbake til historiske referanser gjennom tegn og bildeformer går sammen med inntrykk av den nordnorske naturen, og bildene viser «panteistens meditative ærbødighet overfor sitt utspring», som Harald Flor 4

5 formulerte det i forordet til minneutstillingen for Rødsand. Han døde 3. desember Iver Jåks ( ) Iver Jåks ble født i Karasjok. Hans familie var reindriftssamer, men Iver Jåks ble forhindret i å gå inn i reindriftsnæringa selv etter at han åtte år gammel fikk den ene hofta og foten skadet under kjøring med rein og pulk. Dermed måtte han finne seg en annen levevei. Og da han etter hvert framviste en uvanlig tegnebegavelse, ble han oppfordret til å søke Statens håndverks- og kunstindustriskole. Der kom han inn 20 år gammel i 1952 som hospitant og fullførte et treårig studium. Siden tok han ett år ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden, før han i -58 reiste til København og hospiterte halvannet år på grafikklinjen ved Kunstakademiet. Etter fullført utdanning reiste han så tilbake til Karasjok der han ble lærer i tegning og hornsløyd på den Samiske Folkehøyskolen. Men det var ikke lett å komme tilbake til det samiske folket, han ble ikke naturlig innlemmet i den samiske kulturen, og han har selv reflektert over hvorfor: «Jeg har alltid følt meg som en same og forsøkt å arbeide for samekulturen. Likevel er jeg i perioder blitt betraktet som en som er utenfor. Jeg forstår i dag hvorfor. Sykdommen gjorde meg annerledes. Jeg hadde vært lenge borte. Jeg måtte arbeide bevisst for å komme inn i miljøet igjen. Yrket mitt var også merkelig». Et aspekt av det bevisste arbeidet for å komme på innsiden av den samiske kulturen igjen var å utvikle kjennskapen til den samiske mytologien, da mye av røttene til den samiske levemåte og livssyn lå her. Samtidig knytter han seg som kunstner til den samiske tradisjonen når han kaller seg selv for duojár, et ord som er knyttet til duodji, det samiske kunsthåndverket. En duojár er derfor tradisjonelt en person som mestrer framstillingen av husgeråd, redskaper, prydgjenstander og klær, og råstoffene er hentet fra naturen (tre, horn, bein og skinn er mye brukt). Jåks lagde mye duodji gjennom hele 60-tallet, og dessuten knyttet han seg også til og kommenterte den samiske kulturen i sine grafiske blad. Særlig er dette påfallende i den grafiske serien Homo sapiens. Disse bildene har et sterkt kritisk uttrykk, imot kristendommen eller den samiske kulturen slik den har vært omformet og praktisert eksempelvis gjennom læstadianismen. 5

6 Presentasjon av bildene Bildeanalyse Dag Rødsand: Finneguden, 1974 (litografi og serigrafi, 38,5 x 50 cm) Dette bildet ser vi som et kystlandskap, der det blå i den nedre halvdelen er havet med fjell i horisonten, mens himmelen over er brun og grønn med orange linjer spredt utover. På horisontlinjen mellom havet og himmelen ser vi to grupper av fjell, én på hver side av en rød form som stikker opp. Denne røde formen i forgrunnen ser vi gjerne som en bergformasjon, selv om den røde fargen forstyrrer gjenkjennelsen. Bergformasjonen er grasbevokst på venstre side, og til høyre for graset ser vi en sau. Ytterst til venstre er det en svart form som minner om en stein. Mot himmelen tegner det seg tre blå former som kan oppfattes som fugler med vinger og lang hals. En fjerde fugl i orange og rødt tegner seg mot et svart sirkelfragment til høyre i bildet, og skjærer ut over bildekanten på denne siden. Hva den svarte formen skal forestille lar vi foreløpig ligge. Hvordan framtrer så dette landskapet? Er det realistisk framstilt? Det er her den egentlige bildeanalysen begynner, og vi vil først undersøke hvordan rommet trer fram. Det første man merker seg er at rom framtrer gjennom overlapping. Den røde formen i framgrunnen går utenpå både det blå vannet og en blå fugl, og overlapper også et hvitt fjell i bakgrunnen. Fjellene overlapper også hverandre, slik at det er tydelig at de ligger gradvis lenger ut i havet. De er dessuten omgitt av vann, slik at de ser ut som små øyer i havet. Og jo lenger bak de ligger, jo mer nærmer formenes nedre avslutning seg horisontlinjen der havet møter himmelen, helt til de to svakt synlige grønne toppene på høyre siden av bildet tydelig stikker opp bak horisontlinjen, da deres avslutning nede er helt rett og faller sammen med denne. Slik gjenkjenner 6

7 vi jordkrumningen og den avstanden vi forbinder med den, og dette er derfor også med på å gi bildet et romlig preg. Vi har derfor et overlappingsrom, men vi har ikke noe perspektivisk rom. Det går ingen linjer innover i landskapet, og luftperspektivet mangler også da de landskapsformene som er lengs borte er holdt i klare farger. Dette gjør at romspennet i bildet blir begrenset, bildet flater ut. Utflatingen skjer ikke bare i avstanden mellom formene, men også i enkeltformene. For her er ingen definert lyskilde som modellerer figurene med lys og skygge. Flatevirkningen forsterkes også ved måten den orange fargen er brukt i himmelen. Vi kan gjerne kalle dette en litt dekorativ bruk av fargen, siden den blir framhevet som fargespor på en flat grunn, slik at himmelen også mangler romlig dybde. Den eneste figuren som framtrer som romlig er faktisk sauen, hvis runde form er antydet gjennom buete linjer i orange. Det er derfor gjennom tegning og ikke gjennom lysbruk at den blir modellert. Ser vi nærmere på fargene er det klart at Rødsand ikke har brukt landskapets lokalfarger. Fargene tjener derfor ikke noe realistisk formål, (bortsett fra vannet som har fått en blåfarge). Dermed åpnes muligheten for å se på fargebruken som kunstneriske virkemidler med andre hensikter, eksempelvis symbolske. Mest påfallende er da den røde bergformasjonen, som dominerer bildet ved sin energiske og sterke farge. Men også det svarte sirkelsegmentet tiltrekker seg oppmerksomhet og undring da den svarte fargen bryter så sterkt med de andre fargene. Denne fargebruken vil være et viktig element når vi skal tolke bildet. Ser vi så på måten Rødsand har komponert bildet, blir det klart at han har søkt en form som understreker ro, altså det statiske aspektet. Formatet er liggende, og hovedlinjene i bildet er vertikallinjer og horisontallinjer. Horisontlinjen deler bildet på midten, mens den røde formen i forgrunnen reiser seg opp i midten av bildet, og deler landskapet rundt i to like deler. Dessuten knekker den røde formen over i en horisontal linje på venstre side. 7

8 De elementene i dette bildet som gir en viss dynamikk er de fuglelignende skikkelsene som synes å flyge i en diagonal retning på vei bort fra den røde midtformen og ut mot bildekanten på begge sider, på høyresiden er faktisk bildekanten overskredet. Men selv disse gir en begrenset dynamisk virkning, da de er ordnet nokså symmetrisk om den røde midtformen, to på hver side og speilvendt i forhold til hverandre. Symmetri opphever dynamikk, da den knytter elementene på hver side av speilingslinjen til hverandre. Likevel er litt av det dynamiske bevart da speilingen ikke er helt symmetrisk, og da fuglen lengst til høyre har en annen farge enn de andre. Når det gjelder de svarte formene er disse også holdt i en viss likevekt av hverandre, da de er plassert på hver sin side av bildet. Men siden den ene er nede til venstre mens den andre er oppe til høyre, setter de opp en diagonal linje og har derfor en viss spenning, forsterket av at den store formen dominerer over den lille. Vi har også en viss spenning innenfor de stabile hovedformene. Dette er tilfelle i himmelen og spesielt i den røde formen, der de røde fargestrekene gir et urolig og energisk uttrykk. Bildeanalysen skal lede mot en tolkning av bildet. Og når vi summerer opp virkemidlene kan vi konkludere med at dette ikke er et realistisk framstilt landskap. Dette kommer av den symmetriske oppbygningen, av utflatningen og av den ikkerealistiske fargebruken. Men hva får vi isåfall ut av dette bildet, når det ikke er en ren naturimitasjon? Er det en dekorativ holdning til landskapet Rødsand vil formidle, eller er det noe ut over dette? Vi kan først forsøke å si noe om stemningen i bildet. Fargebruken og mangelen på luftperspektiv gjør at vi oppfatter dette som en kveld eller lys natt. Mangelen på detaljer i landskapet understreker også denne tolkningen. Og det dunkle og varme lyset slår an en nesten mystisk stemning; det mystiske trives best i det halvmørke. Denne stemningen blir forsterket av bergformasjonen som med sin intense rødfarge gir et energisk og overnaturlig uttrykk. Fuglene ser ut til å komme fra dette fjellet, og knyttes også til det mystiske og overnaturlige ved sin deformerte form og de unaturlige fargene. Den svarte formen den rødlige fuglen tegner seg mot kan nå når vi ikke for- 8

9 venter noen realistisk fargebruk oppfattes som solen, en svart sol som forsterker det mystiske preget i en lys sommernatt. Etter å ha slått fast at stemningen er mystisk kan vi gå til bildetittelen for å prøve tolkningen mot denne. Tittelen «Finneguden» peker mot samisk kultur, og den guden det henvises til kommer fra den førkristne samiske religionen. Denne religionen var en natur-religion med forskjellige naturguddommer, og hele naturen var besjelet. Bergformasjoner med en spesiell form ble betraktet som hellige fordi de besatte overnaturlige urkrefter, og disse ble derfor æret og ofret til for at man skulle beskytte seg og sine og sikre hell og lykke i livet. Slike offersteder ble kalt for sieidi. Rødsands røde bergform er nettopp en slik sieidi. Og den kan ut fra formen kjennes igjen som sieidien «Stallo» som ligger på Kvaløya utenfor Hammerfest. Den sterke rødfargen med den energien som formidles gjennom overflatebehandlingen har derfor en symbolsk betydning hos Rødsand. Han vil ikke avbilde sieidien slik den egentlig ser ut, men slik at den gjenspeiler måten den ble sett på av de førkristne samene, som en urkraft i en besjelet natur. Bildekommentar Dag Rødsand: Leidang, 1992 (fargetresnitt, 45 x 32,5 cm) Dette bildet er som «Finneguden» et kystlandskap, og vi kjenner igjen flere av valgene fra det første bildet. For også her er rommet marginalisert, kanskje i enda større grad enn i Finneguden. Bildet har to hoveddeler. Nederst dekker en blågrønn og okerfarget vannflate fire femdeler av bildeflaten, mens en fjellrekke i fargene brunt, blått, hvitt og grått utgjør den øverste femtedelen. Tresnitt-platene er her skåret slik til at det hvite papiret danner fjellrekkens omriss. Vannflaten dekkes av et uttall av figurer som vi gjenkjenner som båtformer og mennesker. Men disse er langtfra realistisk oppfattet, slike båter har vi aldri sett på sjøen. Likevel er det noe veldig 9

10 kjent med dem, så hvor har vi sett dem før? Svaret er selvsagt at dette er helleristningenes båtformer. Rødsand har grepet tilbake til våre forfedres grafiske innriss i stein, og Leidang tar dermed også opp i seg den flatekarakteren som karakteriserer helleristningene. Båtene er ikke modellert tredimensjonalt. De er alle gjengitt i sin karakteristiske profil, i plan med bildeflaten, og de er spredt utover vannflaten side om side, uten overlappinger, til hele flaten er dekket. Fargene er heller ikke realistisk oppfattet, da store deler av vannflaten er gitt i en okerfarge. Vi ser heller ingen bølger eller krusninger på vannet; det er bygd opp av fargefasetter, delt opp av mørkeblå og brune streker som aksentuerer flaten ved at de kan oppfattes som fordypninger eller sprekker, liksom sprekker i steingrunnen på et helleristningsfelt. Bildet er i det hele veldig dekorativt og grafisk i uttrykket, hvor tresnittets uttrykksmuligheter til fulle blir utnyttet. Fjellrekkens kantete former gir assosiasjoner til et nordnorsk landskap, og båtenes visuelle likheten med helleristninger trekker motivet bakover i tid, liksom tittelen på bildet, Leidang. I middelalderen ble båter samlet i tilfelle angrep, og et slikt forsvarsverk kaltes for en leidang. Flere av båtene på Rødsands bilde bærer også hode i baugen, fryktinngytende hoder som vi kjenner igjen fra vikingetidens båter. Bildets uttrykk og kraft bygger på dette fellesgods av minner og assosiasjoner hver og en av oss sitter med i forhold til vår egen kultur- og bildehistorie. Bildekommentar Iver Jåks: Jeg kjørte med nordlyset, sa noaiden, 1980 (tresnitt, 36,5 x 26,7 cm) Dette bildet viser en rein som løper skrått utover mot den venstre av bildet. Den har et stort gevir som strekker seg opp i den øvre halvdelen av bildet, og dekker dermed størstedelen av bildeflaten. Reinen har seletøy, og bak den ser vi en menneskeskikkelse med et firkantet hodeplagg. Denne skikkelsen ser ut til å sitte ned. 10

11 Det er gjennom variasjon i bruken av svarte streker og hvite områder at motivet viser seg. Det er bare øynene til reinsdyret som er formet som svarte konturer. Ellers er bildet bygd opp av horisontale svarte streker, og de brytes av der bakgrunnen møter motivet. Figurene skiller seg også fra bakgrunnen ved sine tynne, tette streker mot bakgrunnens noe tykkere. I figurene ser vi at linjene varierer i tykkelse, noe som gjør at enkelte områder blir lysere enn andre. Dette gir en modellering med lys, slik at både reinen og dens gevir blir oppfattet som tredimensjonale. Også i bakgrunnen varierer strekenes tykkelse. Her får vi imidlertid ikke så sterkt inntrykk av tredimensjonalitet, vi ser det som et bølgemønster. Gjennom rette svarte streker av varierende tykkelse klarer Jåks å framstille bølgende bevegelser. Disse blir tatt opp igjen i geviret, noe som gir hele øvre halvdel av bildet en dynamisk, bølgende karakter. Kan man så si noe om hva disse bølgelinjene i bakgrunnen er, og hvor denne scenen utspiller seg? Nederst i bildet er det et stort hvitt område, og dette ser vi gjerne som en snødekt bakke. Når det gjelder bølgelinjene kan bildetittelen hjelpe oss. Den gjør at vi kan knytte disse linjene til det flakkende nordlyset, de blir en stilisert gjengivelse av selve bevegelsen lyset har over himmelen. Og kanskje kan vi se den hvite formen mellom reinsdyrets gevir som en annen gjengivelse av nordlyset, og nå av selve lyset. Bildetittelen indikerer at noaiden kjørte med nordlyset, ikke med reinen. Ser vi nærmere på framstillingen av reinen kan vi se at det langs dens konturer er skjært ut små hakk i de svarte linjene som utgjør bakgrunnen. Dette gir inntrykk av en slags strålekrans rundt reinsdyret. Det blir lysende og viser slektskapet til nordlyset, noe også det stiliserte geviret gjør når det tar opp i seg bakgrunnens bølgende bevegelser. Reinsdyret blir derfor en inkarnasjon av nordlyset, og Jåks har selv fortalt at han gjorde dette for å knytte bildet sterkere til den samiske kulturen. Jåks kan videre fortelle at bildet ble laget ut fra en muntlig samisk fortelling fra Karasjok-området. Det var to noaider (sjamaner) som skulle kappe om hvem som var den dyktigste. Noaidene hadde den egenskapen at de ved tromming kunne sette seg i transe og foreta sjelereiser til andre virkelighetsplan; de reiste ofte til dødsriket for å 11

12 befri sjeler som var fanget der. Disse reisene ble gjerne oppfattet både som mentale og fysiske reiser. Den noaiden som vant kappestriden kunne fortelle at han på sin sjelereise hadde reist med selve nordlyset. Bildekommentar Iver Jåks: Individ-rom III, 1975 (tresnitt, 47,5 x 31 cm) Dette er et stilisert bilde med mange geometriske former. Vi kan først knytte noen persepsjonspsykologiske betraktninger til det. Ser vi på den øvre halvdelen av bildet har vi helt øverst et område med halvsirkler eller fragmenter av slike. Så følger nedenfor et mørkt belte med tykke, ubrutte svarte streker, og nedenfor der igjen nok et område med halvsirkler som kurver motsatt vei av hva som er tilfelle med de øverste. Når vi betrakter former i et bilde ser vi de på enklest mulig måte. Kan vi knytte flere former sammen til én større gjør vi dette, da øynene velger den minst kompliserte måten å oppfatte et motiv. De to områdene med halvsirkler sammenfattes til ett område med sirkler, siden halvsirklene på hver side av det mørke beltet har samme størrelse og samme sentrum. Det mørke beltet ser vi derfor heller ikke som innskutt mellom to områder dominert av halvsirkler, men som et belte som ligger oppå sirklene. Det samme gjelder for de stedene sirklene blir brudt, vi oppfatter det som om noe dekker over sirklene på disse stedene, og at sirklene er fullstendige under dette. Dermed opplever vi dette som former som overlapper hverandre, og en romdimensjon trer fram. Også i den store hovedformen i den nedre delen av bildet kan vi oppfatte en romlig dimensjon, selv om vi ikke her har overlappinger. Romdimensjonen kommer her av avstanden mellom linjene. Disse har størst avstand mellom seg i den nedre delen, mens avstanden minsker og linjene smalner av mot den øvre kanten, mot den hvite sirkellinjen. Dette gir inntrykk av at de øverste linjene ligger lenger borte fra betrakteren enn de nederste, siden vi knytter forminskelse til en økende avstand. Dermed ser 12

13 vi kanskje dette som en flate som ligger innover i rommet, eller vi ser det muligvis som en kuleform, siden avslutningen øverst er en sirkelbue. Dette er derfor et bilde vi kan lese på mange forskjellige måter. Men mest nærliggende er det å forsøke å få sammenheng i bildet ved å se det som en helhet av gjenkjennelige element, og da er det mest naturlig å se det som et stykke natur som er stilisert. Og Jåks bilde kan tolkes som et landskapsbilde, der sirkelformene i øvre del av bildet framstår som en sol med lysringer rundt, og den nedre delen som den runde jordkloden. Da står vi igjen med det mørke beltet over den runde sola. Dette kan gjenkjennes som et stykke land, der trekantformene på begge sider oppfattes som fjell. Vi leser isåfall den øvre delen som solen som speiler seg i vannet sammen med fjellformene. Men bildet går ikke helt opp som naturskildring, da fjellrekken ikke speiles korrekt, og da det er vanskelig å forbinde det mørke beltet med fjellrekken med det vi har oppfattet som jordkloden nederst i bildet. Jåks har derfor bevisst villet unngå en enkel tolkning av bildet som et stilisert landskap, og har dermed beholdt den spenningen som ligger i at bildet motstår våre forsøk på å tolke det enkelt som et stykke natur, selv om det inviterer til det. Denne spenningen gjør at vi ser denne solen som en visjon, ikke som et bilde av en konkret soloppgang, men som en både subjektiv og allmenn visjon av solen som kraft, som det midtpunktet den var i den samiske religionen som alt levendes mor. 13

14 Grafiske teknikker Grafikk er en samlebetegnelse på bildetrykk utført med en metode som tillater mangfoldiggjørelse. I Europa oppsto grafikken trolig i Sør-Tyskland mot slutten av årene, altså omtrent på samme tid og sted som boktrykkerkunsten. De to teknikkene var da også opprinnelig nært beslektet. På samme tid som typografien gjorde det skrevne ord tilgjengelig for et stort publikum, bidro bildetrykkteknikken til å spre et høyt antall like bilder. Grafikken har tradisjonelt vært nært knyttet til bokproduksjon, med det praktiske formål å illustrere tekster. I dag assosieres imidlertid ordet grafikk kanskje først og fremst med trykk hvor det kunstneriske uttrykket er et mål i seg sjøl. Det finnes fire grafiske hovedteknikker som tilsvarer fire måter å overføre trykkfargen til papiret på; Høytrykk (bl.a. tresnitt og linoleumssnitt) Dyptrykk (bl.a. kobberstikk, koldnål og streketsning) I disse to teknikkene risser eller skjærer man inn et motiv i en plate for så å utnytte de skapte høydeforskjellene i plata ved trykkinga. I høytrykk blir fargen påført papiret fra de opphøyde partiene, mens det i dyptrykk er i riss/utskjæringer/etsninger i plata at fargen sitter igjen og blir overført til papiret. Plantrykk (bl.a. litografi): I denne trykkteknikken tegner man rett på steinen med en fettstift og drar nytte av det fenomenet at fett frastøter vann. Stensiltrykk (bl.a. silketrykk, også kalt serigrafi): Man bruker ikke plater, men påfører fargene gjennom åpninger i en duk. Trykket blir dermed rettvendt, mens de tre andre teknikkene speiler motivet fra plata til papiret. Våre fire bilder er utført i tre forskjellige teknikker. Iver Jåks to er tresnitt (høytrykk), mens Rødsand viser to forskjellige teknikker i sine bilder, da Leidang VII er et litografi (plantrykk) mens det i Finneguden er en blanding mellom litografi og serigrafi (stensiltrykk). Tresnittet blir som navnet antyder til ved at man snitter eller skjærer i en plan treplate med kniv eller huljern. Her skjærer man så dypt at trykksverten ikke kommer ned i de utskjærte områdene når sverten blir valset på. Siden presser man et papir mot trykk- 14

15 platen, og overfører trykksverten til papiret ved å bruke en presse, eller ved å gni med en skje, slik Jåks har gjort. De utskjærte delene blir da stående igjen som det hvite i papiret, og motivet blir speilvendt. Når man lager en strektegning med huljernet vil denne vise seg som en hvit tegning mot en svart grunn. Men det er mange forskjellige måter å få fram et motiv på, og Jåks lager ikke rene strektegninger, men får også fram motivet ved å utnytte kontrasten mellom lys og skygge ved svarte horisontale streker som varierer i tykkelse og tetthet. Når det gjelder Rødsands bilder kan det være vanskelig å se forskjell på den litografiske og den serigrafiske teknikken, da Rødsand har arbeidet fram et uttrykk som er nokså likt for begge teknikkene. Men framgangsmåten er veldig forskjellig, da det litografiske trykket er speilvendt i forhold til den opprinnelige tegningen, mens serigrafiet er rettvendt. I framstillingen av litografiet tegner man nemlig motivet først på en flate, vanligvis en plan stein, og dette motivet skal så overføres til papir gjennom en trykkeprosess. Når man tegner motivet bruker man en fettholdig stift, eller man påfører en fettholdig tusj med pensel. Etterpå fukter man steinen med en våt svamp, og da fett og vann støter hverandre bort vil vannet kun sette seg i steinen i de delene der det ikke er tegnet. På denne våte steinen valser man så på en fet trykkfarge, og da vann og fett igjen ikke vil blandes vil trykkfargen kun sette seg på de tegnede områdene, der vannet ikke har trengt inn i steinen. Når man nå trykker litografiet ved å presse et papirark mot steinen, vil man få et speilvendt avtrykk av den tegningen som er på steinen. Litografiet er godt egnet til framstilling av grafiske trykk der man vil få fram et ledig uttrykk, siden man tegner på steinen på tilsvarende vis som man tegner direkte på papir. Brukes en fet tegneblyant oppnår man gjerne et uttrykk som ligner på blyanttegninger, slik som i Edvard Munchs litografiske versjoner av Syk pike, eller man kan ved å påføre fargen med pensel få et uttrykk som minner mer om akvarell eller gouache, noe som er tilfelle i Rødsands Leidang IV. Her er det brukt mange farger, for i litografiet kan man ha et uttall farger. Dette oppnås ved å tegne på flere forskjellige steiner, én tegning for hver farge man ønsker. Disse preges så fortløpende inn på arket ved mange trykninger. 15

16 Til forskjell fra tresnittet og litografiet speilvender man altså ikke motivet når man lager et serigrafi. For her blir ikke papiret trykket mot en ferdig laget tegning; isteden blir fargen påført gjennom en delvis maskert duk som man legger mot papiret. Denne duken er spent opp på en ramme, og det er brukt lim, lakk, eller plastfilm for å dekke de område der fargen ikke får slippe gjennom. Trykkfargen legges så langs den ene rammekanten, og dras over duken med en rakel (en skrape med plastkant), slik at fargen trenger gjennom duken i de umaskerte områdene, og legger seg på papiret. Duken var tidligere oftest laget av silke, og denne teknikken for masseframstilling ble ofte brukt innenfor reklamen, og gikk under benevnelsen «silketrykk» eller «silkscreen» på engelsk. Begrepet serigrafi ble siden innført for kunstbilder for å markere forskjellen mellom slike og reklamebilder. Serigrafi og silketrykk er derfor teknisk sett det samme (seri betyr også silke), men man har nå i større grad begynt å bruke syntetisk stoff i stedet for silke. Også i serigrafiet kan man legge på et uttall farger, og man trykker disse fortløpende oppå hverandre. 16

17 Bildevirkemilder Når vi ser på bilder opplever vi at de kan formidle stemninger, og at vi knytter forskjellige følelser til forskjellige bilder. Gjennom bildeanalyser kan vi bli klar over de virkemidlene kunstnerne har benyttet for å formidle det innholdet vi opplever. Vi vil her gi noen kommentarer til fem sentrale bildevirkemidler. Rom Når man lager et bilde arbeider man på en flate. Mange kunstnere vil på denne flaten forsøke å lage et bilde av virkeligheten, og for å få dette til må man overføre den tredimensjonale verden til den todimensjonale flaten. Billedkunstnere har flere måter å gjøre dette på. Én mulighet er ved overlapping, at former ser ut til å ligge utenpå hverandre. Man kan i tillegg bruke forminskning, siden små mennesker ser ut til å befinne seg lenger bak enn store, og det blir rom mellom dem. Bruker man rette linjer som går innover og møtes i et forsvinningspunkt har vi det vi kaller et linjeperspektiv. Det er dette vi bruker når vi skal forsøke å gi en romlig følelse av et hus. Vi kan også oppnå dybde ved å lage luftperspektiv, der gjenstander som er langt borte framtrer i en blåaktig dis. Dette kommer av at lyset blir brutt i atmosfæren, og siden det blå lyset blir mest brutt gir dette en blåfarge som blir sterkere dess mer atmosfære det er mellom gjenstanden og betrakteren. Det er nettopp dette fenomenet som farger himmelen blå. Ellers kan romlighet også framstilles ved at gjenstandene selv blir gjort tredimensjonale ved bruk av lys og skygge, eller ved at linjeføring gir figurene tredimensjonal form. En annen måte å skape dybde på, er ved å komponere en klassisk tredeling av rommet i en forgrunn mellomgrunn - bakgrunn. Farge Farge er et av de mest sentrale virkemidlene for å lage en etterligning av virkeligheten. I et realistisk bilde gir man gjenstandene den fargen de skal ha (dette kalles lokalfarger), og kompenserer i tillegg for luftperspektivet. Men fargene kan også brukes mer emosjonelt ved at man tar hensyn til fargenes symbolske betydning. Eksempelvis vil rød være en varm og heftig farge som gjerne assosieres til blod, kjærlighet eller fare, mens en blå vil virke kaldere og fjernere, og assosieres gjerne med drømmer og melankoli. Det er imidlertid ikke alltid fruktbart å se etter symbolske betydninger 17

18 hos fargene. Varme og kalde farger vil også være med å lage rom i bildet, ved at de varme fargene kommer betrakteren mer i møte enn de kalde fargene som trekker seg tilbake. Ofte handler det om et samspill hvor den enkelte fargen stemmes mot de andre fargene i bildet for å skape et rent estetisk uttrykk, og hvor våre følelser blir vekket for dette rent maleriske spillet. Kontraster Kontraster er motsetninger som spiller opp mot hverandre og skaper spenninger i bildet. Vi har mange kontraster ved siden av fargekontrastene. Det kan være kontraster som lys og mørke, stor og liten, bevegelse og ro. Bruk av kontraster kan gi stor kraft og mye liv i bildet, og aktiviserer betrakteren som forsøker å forsone motsetningene. Linje Linjen kan brukes på forskjellige måter i et bilde. Den vanlige måten er at man gjør den til en konturlinje som avgrenser en ting mot det som er omkring. Men i tillegg til å kunne beskrive et objekt vil linjen også ha en egenverdi som kunstnerisk virkemiddel. En linje kan være både nervøs, nølende og energisk, bestemt, eller den kan være rolig flytende. Den kan brukes for å skape liv og bevegelse i bildet, ved at blikket vårt blir aktivisert ved å følge linjer fra sted til sted over billedflaten. Komposisjon Komposisjon har alltid vært et sentralt begrep innen billedkunsten, også i de periodene da det gjaldt å avbilde den synlige verden, å imitere den. For gjennom komposisjonen fikk kunstneren verdighet som skaper. Hans arbeid bestod i å komponere (sette sammen) elementene fra den synlige verden til en egen billedmessig verden. Dermed var han ikke bare en som passivt overførte sine synsinntrykk til bildet, han var en aktiv skaper. Komposisjon er altså en ordning av bildeelementene innenfor en helhet som er bildet. Den er selve strukturen eller skjelettet for de gjenstandene som eventuelt trer fram. Mange kunstnere har ment at det er denne strukturen som er selve ideen bak kunsten, selve det kunstneriske aspektet i et bilde. Derfor har vi også mange kunstnere som lager bilder som er helt abstrakte, dvs. at de bare består av former og farger som er komponert sammen, uten noe gjenkjennelig motiv. Alt etter hvordan bildet er komponert vil det ha forskjellige uttrykk. Hvis man bruker mange 18

19 horisontale og vertikale linjer gir dette en følelse av ro. Dette kommer av at vi har erfart at det som ligger horisontalt på bakken er i ro, og at ting som står vertikalt også er i likevekt, slik som trær, telefonstolper og en klokkependel i ro. Går linjene på kryss og tvers får vi imidlertid en følelse av dynamikk eller uro, siden vi oppfatter at disse ikke har en likevektig tilstand, men vil fortsette en bevegelse til de faller til ro i en horisontal eller vertikal stilling. Forslag til undervisningsopplegg Hvordan man vil arbeide med disse bildene avhenger naturligvis av hvilket klassetrinn man har med seg på utstillingen. Vi vil her gi noen forslag til hvordan den kan brukes. Det er viktig at elevene lærer litt om bruken av sentrale bildevirkemidler. Derfor bør lærer og elever først studere utstillingen i lag og snakke litt om bildevirkemidler som komposisjon, framstilling av rom, fargebruk (varme og kalde farger) og bevegelse/dynamikk. Det er viktig at elevene kommer med egne innspill. Etter en felles bildesamtale bør elevene arbeide individuelt eller i grupper og besvare spørsmål om bildevirkemidler. Jobber man gruppevis kan gruppene ta for seg ett bilde hver. Spørsmål til bildene: Hva ser dere i bildet? Fortell om hovedformene, fargene eller linjene og ting dere kjenner igjen. Farger (gjelder for Rødsands bilder) Rødsand bruker mange farger i bildene sine, og farger kan brukes på mange måter. Man kan bruke de samme fargene som er i naturen, slik at bildet blir helt virkelighetstro, eller man kan bruke helt andre farger for å skape en spesiell stemning eller veldig vakre og dekorative bilder. Vi deler gjerne fargene opp i varme og kalde farger, der rødt og gult er eksempel på varme farger, mens blå er en kald farge. Slike farger kan også gi inntrykk av rom i bildene, da varme farger ser ut til å komme mot oss mens kalde farger trekker seg tilbake. 19

20 - Hvilke farger finner dere i dette bildet? - Er det noen farger som dominerer; er dette isåfall varme eller kalde farger? - Er fargene brukt realistisk (som i naturen)? - Gir fargene følelse av rom ved at noen kommer fram og andre trekker seg tilbake? - Hvilken stemning synes dere bildets farger gir? Linjer (gjelder for Jåks bilder) Jåks bilder er tresnitt, og dette blir laget ved at man skjærer i en plate, slik at det som skjæres ut blir det hvite i papiret når platen trykkes. Hos Jåks er platen skjært slik at det svarte står igjen som linjer. Og det er disse linjene vi nå skal se på. Linjen blir vanligvis brukt som en konturlinje, dvs. at den man tegner en gjenstand ved å tegne dens ytterlinjer. Men linjen kan også være et kunstnerisk virkemiddel ved å ha forskjellig slags uttrykk. Den kan lages hard og energisk, mens den andre ganger gjøres rolig, bløt og flytende. Andre ord som «nervøs», «slapp» og «bestemt» kan også brukes for å beskrive en linje. - Hvordan vil dere beskrive linjene i Jåks bilder? - Har kunstneren brukt konturlinjer for å få fram figurene? Om ikke fortell hvordan det er gjort. - Gir linjene bildet et rolig eller bevegelig (dynamisk) uttrykk? Rom Kunstneren har flere muligheter til rådighet enn varme og kalde farger for å gi inntrykk av rom på bildeflaten. Man kan lage rom ved overlapping, der en gjenstand står foran og dekker over en annen; ved at noen ting er store og derfor nærme mens andre er små og langt borte; ved linjeføring som antyder runde former; ved lys og skygge på gjenstandene slik at de ser ut til å være tredimensjonale. - Hva ligger lengst fram og hva er lengst bak i bildet? - Hvilke virkemidler av de ovenfor er brukt for å lage rom? - Ser det ut som om det er mye rom, eller virker bildet flatt? 20

21 Bevegelse Ved måten bildeelementene er satt sammen på (det vi kaller komposisjon) og ved bruk av linjer kan man velge om man vil lage mye bevegelse i bildet eller la det være statisk (som betyr i ro). Hvis bildet er dominert av vannrett og loddrette linjer gir dette bildet et statisk preg, mens skrålinjer gir bevegelse. Symmetrisk ordning av bildeelementer gjør at bildet blir statisk, mens en skjev fordeling (mer på den ene siden enn den andre) gjør at bildet virker ustabilt og i bevegelse. Dersom blikket må følge linjer fra sted til sted over bildet virker det også dynamisk. - Er dette bildet statisk (i ro) eller er det dynamisk (i bevegelse)? Prøv å begrunn svaret. Oppsummering, tolking Til slutt kan dere forsøke å si noe om hvordan dere oppfatter bildet ut fra den virkemiddelbruken dere har undersøkt. Prøv å si noe om i hvor stor grad bildet er et virkelighetstro bilde av naturen, og hvilke virkemidler kunstneren har brukt som motvirker en slik likhet. Hva tror dere kunstneren vil formidle med bildet sitt (stemninger, assosiasjoner, fortellende innhold)? Er bildetittelen til hjelp for tolkningen? Siden kan man samles igjen og diskutere hva hver enkelt gruppe har kommet fram til. Nå kan man fortelle litt om bakgrunnen for bilder som Finneguden og Jeg kjørte med nordlyset, sa noaiden, og sammenligne med elevenes tolkninger. Oppfattes bildene annerledes nå som de har fått knyttet historier til seg? Forslag til tverrfaglig arbeid med utstillingen Utstillingen kan brukes som utgangspunkt for å arbeide med den førkristne samiske religionen. Dette var en naturreligion der solen som alt livs mor var sentral, og hvor sagn og eventyr kan fortelle om noaidienes (sjamanenes) sjelereiser og om vesener som stalloer og sajver. Samiske sagn og eventyr har en lang muntlig tradisjon, og mange av dem er samlet og skrevet ned, slik at det nå fins flere bøker som er fine å ta fatt i for fag som Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, Norsk og Samisk. 21

22 Forslag til litteratur er Samiske beretninger (redigert av Brita Pollan), der vi finner gjengitt uttallige samiske sagn og eventyr som har vandret på folkemunne, også om noaidier og seidier. En bok som passer godt for de minste klassene er Kirsti Birkelands Staloer tror at månen er et bål, som er en samling av 25 sørsamiske eventyr. Ettersom disse bøkene kan være vanskelig å få tak i mange steder har vi fått anledning til å gjengi noen av tekstene, slik at de følger med utstillingen. Vi har plukket ut åtte tekster vi mener er fine å bruke i undervisningen. Man kan arbeide tverrfaglig med utstillingen ved at elevene hører eller leser slike sagn og eventyr, snakker om dem, og så lager bilder ut fra hvilke forestillinger de får fra tekstene. Her er det mange frodige fortellinger og figurer, så det burde være mye næring for fantasien. Bildene til tekstene kan også lages innenfor noen av de teknikkene som er vist i bildene på utstillingen, der man samtidig er bevisst på noen av de bildevirkemidlene som ble tatt opp i gjennomgangen av bildene. De to teknikkene det er enklest å overføre til skolen er tresnittet, der man isteden kan bruke linoleumstrykk, og serigrafiet, som man tilpasser ved å male med sjablonger. I sjablongtrykk blir fargen overført gjennom hullet i papiret, slik at det som skal være figuren må klippes ut fra en litt kraftig papirbit (kontaktpapir er fint å bruke da det gjør at fargene ikke flyter ut). Så kan den samme figuren settes inn flere steder i bildet, rettvendt og speilvendt, og i forskjellige farger. Praktiske oppgaver Forslag til oppgaver i linoleumstrykk: La elevene skjære ut et bilde av samiske sagnfigurer, båtformer eller annet. - Prøv gjerne ut forskjellige måter å skjære ut figurene på; med mørke og lyse konturlinjer (avh. av om konturen er det som er skjært vekk eller det som står igjen), ved skraveringer, ved linjer som antyder form. - Prøv også å lage volum og rom i bildet, både i figurene og mellom dem. Forsøk å framstille rom på følgende måte: - ved overlapping - ved modellering i lys og skygge 22

23 Forslag til oppgaver i sjablongtrykk: Klipp ut forskjellige sjablonger med elementer fra det miljøet som skal skildres. Om ønskelig kan bakgrunnen først males, og sjablongene males så oppå denne igjen. Prøv så å få fram følgende bildeuttrykk: - Lag et bilde som virker statisk (i ro) ved å speile sjablongene om en midtlinje. - Lag et bilde med mye dynamikk (bevegelse) ved fordelingen av sjablongene over bildeflaten. Få gjerne fram bevegelse ved å la sjablongtrykkene danne skrålinjer, og la dem overlappe for å framstille rom. 23

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning Figurer Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM 1998/2001 Innhold Forord... 3 Johanne Marie Hansen-Krone... 4 Bildekommentarer... 5 Grafiske teknikker... 9 Bildevirkemidler...

Detaljer

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning Hus Tresnitt, litografi og serigrafi Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Idar Meyer Ingebrigtsen... 4 Per Kleiva... 4

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Havet. Karl Erik Harr, Lillen Dahll Vogt, Per Kleiva, Terje Risberg Grafiske trykk. Lærerveiledning

Havet. Karl Erik Harr, Lillen Dahll Vogt, Per Kleiva, Terje Risberg Grafiske trykk. Lærerveiledning Havet Karl Erik Harr, Lillen Dahll Vogt, Per Kleiva, Terje Risberg Grafiske trykk Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1999 Innhold Forord... 3 Karl Erik Harr... 4 Lillen Dahll Vogt... 6 Per Kleiva...

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

Overganger. Tresnitt, fargetresnitt og håndkolorert trykkplate av Reidar Aulie. Lærerveiledningshefte

Overganger. Tresnitt, fargetresnitt og håndkolorert trykkplate av Reidar Aulie. Lærerveiledningshefte Overganger Tresnitt, fargetresnitt og håndkolorert trykkplate av Reidar Aulie Lærerveiledningshefte INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD 3 REIDAR AULIE (1904-1977) 4 BILDEKOMMENTARER 5 GRAFISKE TEKNIKKER 12 BILDEVIRKEMIDLER

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow,

Detaljer

Kontraster. Niclas Gulbrandsen Tresnitt. Lærerveiledning

Kontraster. Niclas Gulbrandsen Tresnitt. Lærerveiledning Kontraster Niclas Gulbrandsen Tresnitt Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998 Innhold Forord... 3 Presentasjon av utstillingen... 5 Niclas Gulbrandsen... 6 Om Uroens bok... 7 Tresnittet... 8

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon Tegning av tredimensjonale figurer Å tegne en tredimensjonal figur på et papirark byr på fundamentale prinsipielle problemer: Papiret er todimensjonalt, mens gjenstandene som skal avbildes, er tredimensjonal.

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

For Kunst i Skolen, 2001 Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1 LANDSKAP Utstillingen Landskap kan benyttes for elever både på småskole- og mellomtrinnet, men passer spesielt godt for elever fra 3. 6.klasse. Bildene på utstillingen spenner over ulike uttrykk og grafiske

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til aktivitet Bruke Lage tegneserier fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest

TEMA ER GLASS. med Kari Malmberg og Kristin Risan. 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest TEMA ER GLASS med Kari Malmberg og Kristin Risan 5. til 7. klasse i Loppa Hasvik Hammerfest Et prosjekt fra Den kulturelle skolesekken i Finnmark og Nordnorsk Kunstnersenter Kursets varighet: ½ dag Antall

Detaljer

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad

PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad PAUL RENÉ GAUGUIN 5 grafiske blad Bildene i denne utstilling er laget av kunstneren Paul René Gauguin, barnebarnet til den franske maleren Paul Gauguin. Paul René er kjent for mange barn som kunstneren

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen og John K. Rausteins prosjekt, I samspill, bærer tittelen sin med en naturlighet i nettopp det musiske. I samspill kan oppleves som en serie, samtidig

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

2 Geometri som skapende virksomhet

2 Geometri som skapende virksomhet 2 Geometri som skapende virksomhet For å kunne beskjeftige seg med geometri på en formell måte trengs det først konkrete geometriske erfaringer fra den fysiske verden. De første geometriske begreper og

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Gert Monstad Hana Sammendrag Teksten tar for seg hvordan å lage et perspektivisk bilde av kvadratiske rutenett. Bildet av slike rutenett kan være til

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 Trøndelag Senter for Samtidskunst vil med dette informere om utstillingsprogrammet for første halvdel av 2013, og opplyse at vi tar gjerne imot skoleklasser for

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

PROSJEKT IDENTITET/GJENKJENNELSE

PROSJEKT IDENTITET/GJENKJENNELSE PROSJEKT IDENTITET/GJENKJENNELSE ET PROSJEKT TILRETTELAGT FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN VEBJØRG HAGENE THOE OG GRETHE WINTHER SVENDSEN I Regi av Nordland fylke og Nordnorsk Kunstnersentrum Prosjektet

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted UTSTILLINGSHÅNDBOK Fra utstillingen «Se mitt bilde» der 163 barn fra skoler i Bergensområdet viste sine selvportrett i S12 sitt galleri våren 2014. Denne håndboken er ment som en hjelp for dere som skal

Detaljer

hjertets ønske... oppfylles på interiør

hjertets ønske... oppfylles på interiør Entréen er et sted som til nå kun har vært et rom man passerer. I tidligere år tegnet man inn et innebygget eller frittstående skap. Entréen fikk karakter av å være en slags garderobe, hvor det ikke alltid

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Vedlegg. LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 Dette gjør 4. og 5. trinn sammen, 2t/u. Det er egen plan for 5.trinn 2 t/u. Vurdering skjer underveis av lærer og

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1

Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1 Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1 Periode Tema Mål i LK06 1.-4. økt Nupen prosjekt Glassmaleri på transparent lys og skygge og bruke

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen.

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. Juryens kommentarer på bilder. Vibeke Seldal Kristiansen Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. tredje plass 8 poeng: Dette synes jeg var

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du

Detaljer

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury RESULTATER vårkonkurransen 2011 Oslo Kamera Klubb Jury Elisabeth Aarnes NORDPhotography Eva Storm Hanssen Moment Studio Sara Johannessen Scanpix/VG Statistikk Antall deltakere: 34 Enkeltbilder Farge papir

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer