Grenseløs verdighet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grenseløs verdighet?"

Transkript

1 Rapport 2002:7 Finnmark AS Grenseløs verdighet? Britt Kramvig Kirsten Stien

2

3 Tittel : Forfattere : Grenseløs verdighet? Britt Kramvig, Norut Finnmark og Kirsten Stien, Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge NORUT- rapport : 2002:7 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Barne- og familiedepartementet og Justis- og politidepartementet Britt Kramvig Rapportens målsetning er å peke på relevante problemstillinger og forskningsfokus når det gjelder russisk prostitusjon i Nord-Norge. I tillegg til at vi ønsker å peke på konkrete tiltak som peker seg ut som vesentlig i forhold til de prosessene som ble utløst i etterkant av grenseåpningen mot Øst. Grenseåpningen skapte noen nye diskurser om naboskap og fiendskap, om kvinner og menn og om seksualitet og makt. Gjennom disse prosessene ble nye forestillinger og kategorier skapt, samtidig som gamle ble vedlikeholdt. Tana var en av de stedene som opplevde trykket av disse begivenhetene, og rapporten viser til de tiltak som er planlagt/gjennomført med utgangspunkt i den læring- og bevisstgjøring som har funnet sted i kommunen. Russiske kvinner, mannsfamilier, makt, empowerment, seksualitet, prostitusjon Dato : Juli 2002 Antall sider : 54 Pris : kr 120,- Utgiver : Norut Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Finnmark as Norut Finnmark as 2002

4

5 Innledning Oppdraget, metode og begrensninger. 4 a) Kvinner i Murmansk... 6 b) Diatnu/Tana i endring... 6 c) Menn med relasjoner til russiske kvinner... 7 d) Metodiske begrensninger Introduksjon til feltet og diskursene rundt prostitusjon i Nord-områdene.. 8 a) Grenser faller nye kategorier oppstår. 10 b) Fra fiendskap til naboskap 11 c) Diskurser i den riksnorske offentligheten. 12 d) Rehumanisering Presentasjon av tiltak i Deanu gielda/tana kommune. 16 a) Generelle/gjennomførte/planlagte tiltak b) Tiltak rettet mot barn og unge c) Integreringsarbeid og tiltak rettet mot russiske kvinner og barn. 20 d) Oppsummering Russiske kvinners erfaringshorisonter. 23 a) Møte med Nadia, Marianna, Marina, Narna og Alya.. 23 b) Kobling mellom kjærlighet og seksualitet c) Russiske offentlige diskurser om russisk prostitusjon Menns erfaringshorisonter a) Møter med menn.. 33 b) Perspektiver fra mannsforskningen. 35 c) Mannsfamilien under press Forskningsbehov Forslag til tiltak 42 Litteraturliste. 45 Vedlegg: Intervjuguide. Prosjektbeskrivelse 1

6 2

7 Innledning Dette prosjektets overordnede målsetning er todelt. For det første vil vi peke på relevante problemstillinger og forskningsfokus når det gjelder russiske prostitusjon i Nord-Norge. I tillegg til at vi ønsker å peke på konkrete tiltak som peker seg ut som vesentlig i forhold til de prosessene som ble utløst i etterkant av grenseåpningen mot Øst. Grenseåpningen skapte noen nye diskurser om naboskap og fiendskap, om kvinner og menn og om seksualitet og makt. Gjennom disse, ble nye forestillinger og kategorier skapt, samtidig som gamle ble vedlikeholdt. Vi har valgt å anlegge et bredt perspektiv for å kunne vise ulike sider av disse diskursene om kjønnstrafikk, som ble etablert etter åpningen av grensen til Russland. Gjennom et slikt grep ønsker vi å rette søkelyset både mot de riksnorske 1 diskurser som ble skapt i etterkant av murens fall, og samtidig å se på visse av de betydningene disse har hatt i forhold til lokalt arbeid med å vedlikeholde og skape nye forestillinger. Det var lokalsamfunnene som opplevde trykket av begivenhetene, og de måtte følgelig ta i bruk ulike redskaper for å håndtere den foreliggende situasjonen. Vi vil gjennomløpende i denne rapporten benytte filosofen Viggo Rossværs begrep om riksnorske begreper/diskurser, for å synliggjøre eksisterende forskjeller, ikke nødvendigvis mellom nord/sør eller mellom sentrale/lokale offentligheter. Begrepet må tenkes inn i samsvar med Rossværs definisjon som det språket som kan gjenfinnes på sosialkontor, i skoler, i helsevesenet og innefor andre felt, og hvor det språket som man lokalt tok ansvar i, var ubrukelig sentralt (1998:8), fordi her er andre sammenhenger og andre målestokker enn i den riksnorske offentlig. Det riksnorske kan selvfølgelig ha sine lokale representanter og representasjoner. Vi vil rette søkelyset på Deanu gielda/tana kommune, hvor det er blitt gjennomført ulike tiltak og høstet viktige erfaringer i en urolig og vanskelig tid. For det første sto Deanu gielda/tana kommune overfor utfordringer i forhold til å få kontroll over det som ble opplevd som en organisert prostitusjonstrafikken som fant sted i kommunen. I etterkant av at man hadde klart å gjenvinne kontrollen, ble ulike prosjekter med fokus på forebygging, integrering og tiltak for å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge gjennomført. Gjennom det siste tiåret har flere russiske kvinner giftet seg med norske menn og bosatt seg i Norge, ikke minst i Finnmark. En av de nye utfordringene dette skaper er å forhindre stigmatisering av både russiske kvinner og russiske barn samtidig som lokale tiltak i forhold til prostitusjon blir gjennomført. Det er en vanskelig balansegang å skulle gjøre visse grep i forhold til den prostitusjonen der kvinner fra Russland er involvert, uten at dette medfører stigmatisering av alle russiske kvinner. Den voldsomme oppmerksomheten som har vært rettet mot denne problemstillingen har ført til at russiske kvinner generelt har opplevd å bli sett som prostituerte eller potensielle prostituerte 2. Stigmatiseringen rammer også barna, og blir dermed direkte og indirekte en del av barnas oppvekstvilkår. 1 Rossvær, Viggo 1998 Ruinlandskap og modernitet Oslo:Spartacus Forlag 2 I Tromsø ble russiske kvinner nektet adgang til utestedet Papagena, som ett ledd i ledelsens strategi for å få bukt med prostitusjonstrafikken se Nordlys Russiske kvinner nektes adgang på utested. Dette førte til protester se for eksempel Nordlys Russehetsen en skam for byen. 3

8 Deatnu gielda/tana er interessant fordi her finnes erfaringer i å stoppe trafikken slik den tok form og i tillegg, erfaringer fra tiltak som ble iverksatt, særlig overfor barn og unge, hvor en av hensiktene var å reparere sår turbulensen i forbindelse den organiserte prostitusjonstrafikken hadde skapt. Det ble også satt i gang tiltak for å legge betingelsene bedre til rette for å sikre integrasjon av russiske kvinner og barn som bosatte seg i kommunen. Dette arbeidet er interessant som eksempel på et multikulturelt integrasjonsarbeid, og disse grep bør derfor ha relevans ut over den mer spesifikke konteksten de kom i stand i. Deanu gielda/tana kommune og kanskje særlig bygda Skipagurra ble assosierte med prostitusjon på bakgrunn av en rekke tilfeldige omstendigheter. Campingplassen på Skipagurra ble annonsert til leie, og kontakt ble inngått med noe som skulle vise seg å være en person med en kriminell løpebane. Han bosatte seg i bygda og la til rette for organisert trafikk der kvinner, hentet inn fra Russland, solgte sex. Denne prostitusjonstrafikken ble fort kjent, og menn fra hele nordkalottregionen begynte å besøke Skipagurra. Samtidig rettet media søkelyset mot Deatnu/Tana, noe som sannsynligvis akselererte trafikken 3. Mange i Deatnu gielda/tana følte stor uro i denne situasjonen, og det ble tatt ulike lokale initiativ for å få ryddet opp i og stoppet denne trafikken. Ulike lokale foreninger ble etablert; Nettverk i Nord, Menn mot prostitusjon, Ungdom mot prostitusjon og i tillegg engasjerte ulike offentlige etater seg. I siste instans klarte kommunene å få stengt Skipagurra Camping gjennom bruk av smittevernloven. Dette beskrives i ettertid som en opprivende og urolig tid for hele bygda. Prostitusjonstrafikken og debatten rundt, og grep som ble forsøkt tatt i bruk for å gjeninnsette den moralske orden i bygda var så påtrengende at alle ble berørt. I tillegg hadde mange av de involverte, liten erfaring med media, og dermed muligheter til å overskue konsekvensene ved å være åpen og frittalende i en så kompleks debatt som dette etter hvert utløste. Utspillenes bakgrunn og kontekst forsvant i mange sammenhenger, og lokalsamfunnet lærte, gjennom de erfaringer som ble høstet underveis, måter å kommunisere med offentligheten på som de selv var best tjent med. 1. Oppdraget, metoder og begrensninger Dette prosjektets vesentligste målsetning har vært 4 : 1. Foreta en gjennomgang og oppsummering av de tiltak som har vært gjennomført i Tana i forhold til forebyggende virksomhet. Samtidig som vi ser på muligheten til å iverksette nye tiltak for å imøtekomme de behov som gjennom prosessen avdekkes. 2. Gjennom dette pilotprosjektet kunne peke ut viktige forskningsområder i forhold til de sentrale felt innefor dette feltet. Vi hadde intensjoner om at vi med bakgrunn i det materialet vi gjennom dette prosjektet var i stand til å skaffe til veie, ville kunne peke på de mest vesentligste forskningsoppgavene fremover. 3 En oppsummering av hva som skjedde i Deatnu/Tana i denne perioden baserer seg på sekundærkilder og fortellinger i ettertid av hendelsene, vi har ingen egne observasjoner av disse prosessene. 4 Se prosjektbeskrivelse 4

9 Vesentlig datamateriale for å løse disse utfordringene: Oversikt over gjennomført tiltak i Deanu gielda/tana kommune Intervjuer med russiske kvinner som har relasjoner til menn i Norge Intervjuer med menn som har relasjoner til kvinner fra Russland Studier av relevant litteratur Samtaler med fagpersoner/miljøer For å kunne oppfylle disse målsetningene har vi: Samarbeidet med Larissa Riabova og Svetlana Vinogradova på Kola Science Center of Russian Academy of Sciences i Apatity Murmansk Region som har gjennomført 5 intervjuer med russiske kvinner som har etablert ulike relasjoner til menn i Norge. Dette materiale har vært gjenstand for en felles kontekstualisering og fortolkning av de involverte forskere. Samarbeidet med Helene Hernes, prosjektleder i Deanu gielda/tana kommune og samtaler med medlemmer av den oppnevnte referansegruppen for dette prosjektet. Gjennomført et 10 dager langt feltarbeid i Alta, Tana, Kirkenes og i Vardø. Vi førte samtaler med menn som har ulike oppfatninger av og relasjoner til russiske kvinner. Vi har i innledningen av disse samtalene klargjort at vårt oppdrag var å rette søkelyset på prostitusjonsvirksomheten i nord og at vi var interessert i menns perspektiv. Samtaler med: Sámediggi/Sametinget; v/visepresident Ragnhild Lydia Nystad samt avdelingsdirektør Rune Sverre Fjellheim Indre Finnmark familievernkontor v/ristin Kemi og leder Eilif Nordvang Samenes naturressursforbund Goahtegearret v/ leder Toralf Henriksen Samisk sosialarbeiderforening v/jane Juuso Deltakere på konferansen Med blikk for kjønn i Kirkenes febr Personer fra Alta, Deanu gielda/tana kommune og Vardø Representanter fra Pro Senteret, Oslo kommune Representanter fra Barne- og familiedepartementet samt Justisdepartementet Perspektiver: Vi har lagt stor vekt på å kontekstualisere fenomenet prostitusjon. Dette innebærer at vi har forsøkt å få tilgang til kvinner og menns ulike fortellinger om hvilke erfaringer de legger frem som betydningsfulle og relevante. Vi har dessuten hatt en viss reservasjon mot begrepene horekunde, salg av sex og prostitusjonstrafikk fordi disse refererer til en forestillingsverden som ikke nødvendigvis deles av de vi har ønsket å snakke med. Vi er av den oppfatning at de relasjoner som de kvinner og menn vi har snakket med beskriver, er mer nyanserte og mangfoldige enn det disse kategoriene viser til. 5

10 Vi oppfatter det som vesentlig at både menn og kvinner kvalifiseres, og ses som subjekter som på ulike måter tar grep i forhold til det som måtte være deres liv og livsbetingelser. Et slikt perspektiv, en enpowerment av individer, er en forutsetning for at mennesker ser seg selv som myndig nok til å kunne gjøre de nødvendige grep for å kunne endre egne liv. Perspektivet bør, etter vår oppfatning bygges inn i de tiltak som man fra myndighetenes side utvikler for å gi støtte til at slike endringsprosesser kommer i gang. a) Kvinner i Murmansk Vi hadde som målsetning å skaffe til veie intervjudata fra russiske kvinnene som selger sex i Norge gjennom et allerede eksisterende samarbeid med Kola Science Center of Russian Academy of Sciences i Apatity Murmansk Region. Vi har arbeidet sammen med Larissa Riabova og Svetlana Vinogradova som har gjennomført og oversette til engelsk intervjuer med fem kvinner. Intervjuguiden ble utformet av oss, samtidig som det var åpning for å gjøre endringer og utfylle denne underveis i den pågående intervjusituasjonen. En slik arbeidsform har visse begrensinger. Vi har ikke vært til stede i intervjusituasjonen, vi har heller ikke hatt kjennskap til eller kontroll med utvelgelsen av de kvinnene som ble intervjuene. Alternativet i denne sammenhengen var å ikke ha tilgang på disse kvinnestemmene og kvinneerfaringer. I etterkant har vi vanskeligheter med å plassere kvinnene som intervjues i kategorien prostituerte 5. Kvinnene har langvarige relasjoner til en eller flere menn, som involverer ulike former for bytter. Deres relasjoner til menn er mer mangfoldig og sammensatt enn de som artikuleres innenfor feltet kjønnshandel, under forutsetning av at prostitusjon er et felt som defineres av en ensidig transaksjon mellom penger og sex. Vi kan derfor oppsummere med at vi ikke har data på eller hatt tilgang til kvinner som er aktører innefor prostitusjonsfeltet i dens mest snevre forstand, i den grad at disse finnes.. b) Deatnu/Tana i endring Deatnu/Tana er det området hvor problemstillinger knyttet til prostitusjon har vært til behandling i ulike fora og ført til prosjekter der enkeltpersoner, etater og organisasjoner har involvert seg og forsøkt å finne løsninger. De tiltak som er gjennomført og de prosjekter som er under utforming, bygger på de erfaringer man i Deatnu/Tana har gjort. Både arbeid med forebyggende tiltak, barne- og ungdomsarbeid og kanskje ikke minst tverrkulturelt integrasjonsarbeid, er erfaringer og prosjekter som det kan vise seg har overføringsverdi til andre lokalsamfunn og kommuner som står ovenfor tilsvarende utfordringer. Deanu gileda/tana kommune blir altså valgt med bakgrunn i at dette er den kommunen som har nedlagt mest arbeid i forebyggende tiltak mot prostitusjon, og gjort grep i forhold til integrasjon av og samarbeid med en ny innvandrergruppe i kommunen. Å rette søkelyset mot barn og unge oppvekstvilkår er fortsatt viktig. Dagens barn står antakeligvis overfor tidsmessige utfordringer som ingen barn tidligere har stått overfor. 5 Høygård & Finstad (1986) definerer prostitusjon som kjøp og salg av seksuelle tjenester for kontant betaling 6

11 Sosialantropologen Mead 6 hevder at vi i tidligere tiders tradisjonelle samfunn i hovedsak lærte hva vi trengte av foreldrene våre. Etterkrigsgenerasjonen har i tillegg til å lære av sine forfedre også måttet lære av hverandre. I fremveksten av et moderne og senmoderne samfunn har vi organisert nye måter å ordne arbeids-, fritids- samt familiefelleskap på, og i denne erfaringsutvekslingen har jevnaldrende vært vesentlige. Tempoet i og antallet av nyorganiseringer flater ikke ut, heller tvert i mot, og barna blir ofte den gruppen som virkningene får størst betydning for ettersom de er mindre formet i bestemte mønstre. Dette fører med seg at vi får det Mead kaller ukjente barn; ukjente barn for oss fordi de gjør erfaringer som vi voksne ikke nødvendigvis har tilgang til. Deanu gielda/tana kommune gjennomfører allerede forebyggende tiltak som har intensjon om å integrere russiskfødte barn i lokalsamfunnet og i tillegg gi barn og unge, som på ulike vis er utsatt for virkningene av prostitusjonsdiskursen, verktøy for å kunne bearbeide disse opplevelsene. På det konkrete plan er her altså iverksatt tiltak, men det kan ennå være behov for kunnskap om barns erfaringsverden som særegen og forskjellig fra en velkjent voksen erfaringsverden. c) Menn med relasjoner til russiske kvinner Vi ville rette oppmerksomheten mot menn som har ulike og uensartede relasjoner til russiske kvinner samtidig som vi tenkte oss at dette skulle innebære å ta menns perspektiv. Vi har hatt bevisthet om at muligheten til perspektivforskyvningen, til å se verden fra et annet ståsted enn vårt eget er en begrenset mulighet, vårt blikk er grunnleggende formet av erfaringer knyttet til kategorier som kjønn, klasse, etnisitet, regionalitet og faglige ståsted. Å skifte posisjon, som forsker og/eller menneske er et vanskelig om ikke umulig prosjekt, men vi kan forsøke å forskyve grensene for egne fortolkningsrammer i møte med andres liv og livsverden. Vi ønsket å se på menns livssituasjoner og de kontekster som rammer inn menns handlinger og fortolkningshorisont. En av målsettingene vil være å bidra til innsikt som er nødvendig for å komme med forslag som kan kommentere og løse opp stigmatiseringen som for eksempel betegnelsen horekunde innbærer. Dette er et begrep som har fått fotfeste gjennom ulike riksnorske diskurser, og gjerne knyttet opp til ungkarer, både i Tana og i andre utkantbygder i Finnmark. Fokuset vil være på hvilke løsninger som kan tenkes å være hensiktsmessige for at mennene igjen skal være verdige og velkomne borgere både i egne og andres øyne. Prostitusjon i nord er en nye diskurs, og man kan tenke seg at verken menn, kvinner eller lokalsamfunnenes ulike ordninger - har hatt beredskap eller modeller for hvordan dette skal kunne håndteres på inkluderende måter. Disse prosessene aktualiserte debatten om hvordan menn kan/skal ansvarliggjøres for egen seksualitet samtidig som den ansvarlighet de har for de ulike fellesskapene de er en del av, forvaltes til beste for kollektivet. Vi ønsker å ha blikk for at noen av disse menn var blitt fanget opp av begivenheter de ikke riktig helt hadde oversikt over, og at det er viktig i en slik situasjon å legge til rette for forsoning og rehabilitering. 6 Mead, Margaret 1971 Broen over generasjonskløften Universitetsforlaget 7

12 d) Metodiske begrensninger Av pragmatiske grunner har vi måttet bruke ulike metodiske tilnærminger til feltet. Prosjektet hadde en begrensning både i forhold til tid og dessuten økonomiske rammer som førte til at vi ikke kunne legge inn et studie- og feltarbeidsopphold i Russland. De russiske kvinnene har derfor blitt intervjuet av russiske forskere i henhold til en intervjuguide som er utarbeidet av oss. Disse dataene er følgelig innsamlet og ordnet på en annen måte enn de feltabeidsnotatene vi har fra opphold i mannsmiljøer i Finnmark. Dette representerer vesentlige begrensinger med tanke på komparasjon ettersom vi har hatt tilgang til norske menn i sine miljøer, men ikke russiske kvinner i sine miljøer. Hva vi har hatt av muligheter for kontekstualisering og beskrivelser av livsverdener er altså av metodiske grunner ujevnt fordelt når det gjelder informantgruppen. I intervjuguiden la vi imidlertid inn spørsmål som kunne gi pekepinn om hvordan de russiske kvinnene som ble intervjuet konstituerer mening og definerer av premisser i sine liv, og vi hadde også lange samtaler med en av de russiske intervjuerne for å kontekstualisere så langt rammebetingelsene strakk til, men her er likevel en ulikevekt i forhold til hvilket samlet datamateriale vi har for hver av gruppene. 2. Introduksjon til feltet og diskursene rundt prostitusjon i Nord Som et inntak til den vektlegging vi har valgt, og som et bakteppe våre aktørers utsagn må ses i forhold til, vil vi innledningsvis kort introdusere den kontekst og de diskurser som det er mulig å identifisere innenfor dette komplekse feltet. Disse ulike diskursene er flettet inn i hverandre og fungerer som en slags beholder for mange ulike og sammensatte interesser og ikke minst usikkerhet og uro, knyttet opp til de næringsmessige, økonomiske, politiske og sosiale omveltninger som skjer i Nord-området. Denne fortetning gjør diskursen om prostitusjon, om overgripere og ofre, om økonomi og seksualitet, om oss og de fremmede, om venner og fiender, til et sammensatt og komplekst felt. I perioder har det vært tilløp til offentlige debatter der flere ulike synspunkter har meldt seg. Vi oppfatter dette som viktige forsøk på kollektivt å arbeide frem forståelsesformer og kategorier som kunne ordne opplevelsen av de pågående endringene. Dette er forsøk på å gi endringenes betydning et språk. I perioder har det skapt strid og sterke meningsbrytning både i lokalsamfunn og i større offentligheter, og særlig gjennom de fokus som ulik media valgt å benytte. Vi er av den oppfatning at særlig i skriveriene om campingplassen i Skipagurra gikk media langt i presentasjon av enkeltmennesker som tok ulike standpunkter i saken. Gjennom det sterke søkelyset som ble satt på Deatnu/Tana/Skipagurra representert gjennom enkeltpersoner uten medieerfaring, ble konfliktlinjer forstørret, skurker og helter ble tegnet opp og er fremdeles i dag organiserende for hvordan mange både nasjonalt og i regionen forholder seg til denne saken. Den rammer fremdeles inn enkeltmenneskers livsbetingelser, samtidig som bildet omverden har av Tana/ Skipagurra ble endret. Tana/Skipagurra er gjennom disse prosessene, blitt assosiert med prostitusjon og det bør gjøres et arbeid for å løse opp disse forbindelsene. De bilder som de andre har, rammer på ulike måte inn de kollektive og individuelle selvbildene. Hva Tana-identiteten i dag fremstår som og i 8

13 hvilken grad den er endret, er imidlertid et spørsmål som i denne sammenhengen ikke er underkastet undersøkelse. Disse prosessene, og den påfølgende polariseringen har ført til det vi opplever som en form for trøtthet, eller tilbaketrekning. Denne strategien kan inndeles i flere handlingsfelt. Det er de som i dag benekter at sexhandel finner sted. Dette standpunktet kan ses som et forsøk på å avslutte diskursens organisering av russiske kvinner i kategorien prostituerte, og norske/samiske ungkarer i kategorien horekunder. Begge med sterke moralske og sosiale implikasjoner, som enkelte forsøker å endre gjennom innvendinger mot utspill de mener vil vedlikeholde denne diskursen. Dette fortolker vi som innholdet i et av utspillene på medias presentasjon av vårt forprosjekt. I følge avisen var en lokalpolitiker kritisk til vårt prosjekt og dette ble presentert over hele første siden av avisen som Ingen russiske horer i Finnmark 7. Politikeren hadde uttalt at dette prosjektet var med på å henge ut russerne som bor her i fylket og han mente videre at det var skittent av staten å bruke penger på slik forskning. I flere andre sammenhenger opplevde vi at de samme argumentene ble fremført, ettersom flere fortalte oss at de aldri hadde hørt om eller vært vitne til at slik trafikk hadde funnet sted. Taushet er en av de andre strategiene innefor denne diskursen. Det er flere slags taushet. For det første den tausheten som Ardener 8 knytter til grupper av mennesker som står i en avmaktsituasjon og som han kategoriserer som muted groups. Denne tausheten kan forstås som å være brakt til taushet, der enkeltmenneskers eller gruppers erfaringer ikke har et språk, og dermed heller ikke synlighet innefor ulike offentligheter. Deres kollektive erfaringer forblir skjult, taus, og gjennom disse prosessene privatisert. En annen form for taushet er den Foucault 9 identifiserer som motstand mot makt. Dette er en av ulike former for taushet som innebærer en motstand mot pågående diskurser. Det er et forsøk på å unndra seg å bli innrullert i institusjonelle ordninger og de forståelsesformer som konstituerer et fenomen, og der man gjennom livet selv yter disse motstand. Vi oppfatter det slik at mange opplever de diskusjoner som har pågått som uhåndterbare på grunn av mangelen på bevegelse. De forsøk som har vært gjort på å nyansere og mangetydiggjøre debatten gjennom å dra inn nye forbindelser har vist seg vanskelig og der de fleste utspill har inngått i en fortsatt polarisering av posisjoner. I en slik situasjon kan man se uttrykk både for den tausheten, der erfaringer ikke finner et språk som har gyldighet innenfor offentligheten og den formen for taushet, som er motstand mot reproduksjoner av fikserte posisjoner. 7 Finnmark Dagblad Når man leser gjennom artikkelen og ser etter hva politikeren i følge avisen har uttalt, benyttet han konsekvent begrepet russiske prostituerte, men desken i Finnmark Dagblad har valgt å benytte seg av kategorien horer i overskriften. Denne kategorien har sterkere moralske konnotasjoner enn kategorien prostituert. Hore benyttes oftest om kvinner som ikke nødvendigvis bytter sex mot penger, men som har en generell umoralsk adferd i forhold til gjeldene retningslinjer for forvaltning av seksualitet. Hore-begrepet aktualiserer først og fremst en diskurs om moral, som vi senere vil argumentere for er fremtredende i diskursen om prostitusjon. 8 Ardener, Edwin 1982 Social Anthropology, Language and Reality i Parkin, David (red): Semantic Anthropology. London. 9 Foucault, Michel 1982 The subject and power i Dreyfus, H. & Rabinow P. Michel Foucault: Beyone Structuralism and Hermeneutics Great Britain:Harvest Press 9 se "Grenseløs handel av M. Smuk Solbakk i Klassekampen

14 Den tredje strategien innefor dette feltet har vært en italesettelse av fenomenet russisk prostitusjon, med utgangspunkt i et opplevd behov for at det lokalt ble iverksatt tiltak som kunne begrense den opplevde kjønnshandelen. I Deatnu/Tana ble det gjort flere slike grep, og ulike organisasjonsdannelser var en av konsekvensene av dette fokuset. Nettverk i Nord 10, som ble etablert i 1997 var et aksjonsrettet nettverk med Barentsregionen som nedslagsfelt. Denne organisasjon rettet sitt arbeid mot et grenseoverskridende samarbeid som satte fokus på de nye former for prostitusjon som var i ferd med å vokse frem og måter dette resulterte i vold mot kvinner. Organisasjonen arbeidet som en politisk pressgruppe, med forebyggende opplysningsarbeid og kriminalisering av horekunder som uttalt målsetting. Menn mot prostitusjon og ungdom mot prostitusjon var begge foreninger etablert i Deatnu/Tana i forlengelsen av diskusjonene lokalt. Den andre formen for italesettelse kan knyttes til talsmenn for ungkarene, som stod frem som representanter for menn som betaler for selskap og seksuelle tjenester. En av disse uttalte i følge dagbladet følgende 11 fanatikere setter seg til doms over seksuallivet mitt. Jeg har aldri vært god nok for de kvinnene som nå fordømmer meg som kriminell mannsgris Da russerjentene kom, fikk jeg endelig den nærhet jeg lengtet etter. At menn offentlig innrømmer at de er kjøpere av sex, er sjelden i den pågående offentlige diskursen om prostitusjon, og vi oppfatter dette forhold som retningsgivende for å kunne se at denne diskursen handlet om noe annet og mer enn kjønnshandel. a) Grenser faller nye kategorier oppstår De politiske omveltninger som fant sted i hele Øst-Europa tidlig på 90-tallet, ble i ulike offentligheter beskrevet som jernteppets fall eller som murens fall. Disse metaforene peker på den uoverstigelighet og den ugjennomtrengelige som grensen mot Østblokklandene hadde representerte. På begynnelsen av 90-tallet endret dette seg, og for Norge var disse endringene kanskje aller mest dramatisk for Finnmark. Under den kalde krigen hadde det vært en viss gjensidig kulturutveksling i Øst-Finnmark, men uten at det verken hadde vært offentlig fokus på, eller at mange hadde erfaringer med den verden som befant seg bak jernteppet. Finnmark befant seg etter kommunistregimets fall i en ny regional kontekst med store militær- og atomkraftanlegg i nær omland, med ny kjennskap til potensielle muligheter for forurensning av hele Nordkalotten, og med en storby på størrelse med Oslo bare et par timers kjøring fra grensen. Sist, men ikke minst innebar grenseåpningen at befolkningen ble konfrontert med store forskjeller i både levestandard og livsform. Vi vil sannsynliggjøre at mens den politiske grensen på 90-tallet ble reforhandlet og bygget ned ble andre grenser av mer symbolsk karakter bygget opp. Etableringen av kategorien russiske kvinner med assosiasjoner til prostitusjon ble etablert som en diskurs som gav anledning til å formulere synspunkter som kunne reetablere og vedlikeholde grensen mellom nasjonen Norge og den tidligere stormakten i øst. Samtidig ble kategorien ungkarer fra Finnmark med sterke referanser til horekunder, etablert 10 Denne personen stod frem under fult navn og bilde, han fikk stor oppmerksomhet og denne opptreden ble i etterkant utgangspunkt for en offentlig diskusjon om hvilke offentlige opptredener han kunne påta seg. 10

15 som en ny diskurs som kunne gjeninnsette etablerte moralske fellesskap og diskurser om nord/sør og sentrum/periferi. Våre forestillinger og kategorier om verden endres med utgangspunkt i de erfaringer vi gjør oss, og den læring disse involverer. De endres i forhold til samfunnsmessige skiftinger eller i andre skjæringspunkt mellom ulike prosesser. Kategorienes kulturelle innhold er ofte hardt programmerte og oppleves som selvfølgelige og naturgitte. De sitter i siste instans fast i våre kropper, og denne inkorporering av forestillinger gjør at endring skjer saktere enn det mange ønsker eller forventer. Innefor det kulturelle feltet er det en treghet som gir kontinuitet og som fungerer som et slags lim i forhold til tidligere etablerte forestillinger og forbindelser mellom forestillinger. Dette gjør at selv om det skjer politiske omveltninger, som var tilfelle i denne saken, og arbeidet med å gjøre fiende til nabo starter opp, så vil de prototyper av sammenhengende forestillinger som finnes om Sovjetstaten og Russland ha overlevelseskraft ut over de umiddelbare sosiale, kulturelle og politiske omveltninger. b) Fra fiendskap til naboskap Å etablere et godt naboskap er de fleste av oss kjent med som ingen liten utfordring. Å gjøre fiende til venn vil nok mange mene, er enda vanskeligere. Relasjonsetablering mellom tidligere fiender var en del av både den institusjonelle og den individuelle utfordringen som de politiske endringene førte med seg. Det var stor entusiasme knyttet til etableringen av Barentsregionen 12, og det ble lagt vekt på å implementere politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid på tvers av eksisterende nasjonale grenser. Imidlertid ble det gitt uttrykk for en viss usikkerhet og frykt knyttet til hva grenseåpningen, særlig i sosial og kulturell forstand, ville ha av konsekvenser 13. Omveltningen førte til en tiltagende flyt av personer og varer i regionen samtidig som flyt av kropper, makt og seksualitet ble grunnlaget for etablering av nye bytterelasjoner. Forhandlinger mellom de ulike partene var preget av flyt og uforutsigbarhet, optimisme og frykt. Innenfor en kontekst preget av uoversiktlighet og usikkerhet ble fokus på russisk prostitusjon en måte å forhandle om disse komplekse og motsetningsfulle forholdene på, mens allerede etablerte diskurser om nord og sør, mellom urbane/rurale maskuliniteter ble vedlikeholdt og forsterket. Utenfor etablerte handelssenter både på mindre og større steder ble det på begynnelsen av 90-tallet etablert en omfattende torvhandel med glass og porselen, uniformseffekter og klær, håndverk og broderier; men også lovlig medbrakt kvote av sigaretter og sprit. Det ble raskt reist krav om at denne virksomheten måtte stoppes, der argumentasjon ble knyttet til hva man så som uønsket og umoralsk handel og salg av sex, sprit og sigaretter, samtidig som nok handelsstanden så denne torghandelen som konkurrerende i forhold til 12 Barentsregionen var en av de politiske metaforene som ble skapt, og der etableringen av Barentsregionråd og Barentssekretæriatet som et koordinerende ressurs- og kompetansesenter bare er noen av de mer institusjonelle samarbeidsorganene som er etablert. Samtidig som det i en del sammenhenger legges vekt på at dette er de tradisjonelle samarbeidsformene i Nordregionen. 13 Se mer i Mathisen, Stein 1998 Det farlige naboskapet i nord i Tradisjon 2/

16 egen virksomhet. Torvhandelen ble stengt med bakgrunn i at russerne kom på turistvisum og dermed ikke hadde arbeidstillatelse for å kunne drive salg. Sett nordfra var disse handelsforbindelser og etableringen av relasjoner av ulik art imidlertid ikke av ny karakter. Denne flyten av varer, tjenester og personer som i tidligere tider ble kalt Russehandel eller Pomorhandel, har lange tradisjoner i et nordkalottperspektiv og har sannsynligvis vært drevet fra slutten av 1600-tallet 14. Den kom i stand da fiskere fra øst gikk over fra å fiske til å bytte til seg fisk ved å bringe med seg varer Finnmarks befolkningen hadde behov for; rugmel, seilduk og tauverk og noe senere også havregryn, korn, hamp, never og tømmer 15. Samtidig var denne handelsruten den eneste muligheten for avsetningen av sommerfiske i nord. Handel hadde et omfang som gjorde at det oppstod et eget språk; russenorsk, som skulle bedre mulighetene for å kunne foreta de nødvendige forhandlinger 16. Revolusjonen i 1917 innebar en brå avslutning av dette handelssamkvemmet. Nærheten til Russland gjorde i midlertidig at disse forbindelsene ikke ble totalt brutt. Flere ekteskap var blitt inngått på tvers av nasjonale grenser og man kan ikke se bort fra en slags opplevd følelse av fellesskap som var knyttet til erfaringer med like livsbetingelser i arktiske områder og i en politisk periferi. Under 2.verdenskrig ble unge menn fra Finnmark gitt militær opplæring i Russland, og sloss som partisaner under frigjøringskampene i nordområdene. Disse alliansene viste seg under oppbyggingen av den kalde krigen å ha tilnærmet katastrofale konsekvenser for noen av de som hadde deltatt. 17 Det siste tiårs opprulling av overvåking av både norske og samiske aktive politiske aktører på venstresiden er en del av den samme historien 18. Forholdene taler for at mange i Finnmark har stått i en forskjelligartet posisjon når det gjelder naboene i øst, enn det man har i resten av landet. Den geografiske nærheten, og at russerne ikke kun har vært en abstrakt kategori, men mennesker man hadde erfaringer med, gjør at de paradokser som i dag fremtrer innefor dette feltet, blir mer fremtredende. Disse kommer til syne om vi skiller mellom diskursene i den riksnorske offentligheten og diskurser i de ulike lokale offentligheter. c) Diskurser i den riksnorske offentligheten Dag Stenvoll 19 har identifisert fem ulike diskurser om russiske prostitusjon gjennom en analyse av rapporter og artikler i norsk media fra begynnelsen av Den første 14 se Nielsen, J.P Norge og Russland i Nord i Ottar 4/1992 nr se mer i Kolsrud, Knut 1978(1955) Sjøfinnane i Rognsund Studia Septentrionalia Vol.VI, Oslo s se mer i Nielsen, J.P Det Arktiske Italia bind II i Altas historie, Alta Kommune 17 Knut Erik Jensens mange filmer tematiserer denne delen av norsk historie, der motstandskjempere i nord-områdene som hadde forbindelser østover i etterkant av krigen ble behandlet som forrædere og overløpere. 19 Stenvoll, Dag From Russia with Love? Newspaper Coverage of Cross-Border Prostitution in Northern Norway, In The European Journal of Women's Studies Vol 9 (2), pp

17 diskursen har fokus på frykten for organisert kriminalitet der prostitusjon, til tross for at denne ikke er kriminalisert, ses som en mulig og sansynlig invasjon av kriminelle og mafiarelaterte aktiviteter til Norge. Det finnes i dag ikke belegg for å kunne underbygge at prostitusjonsvirksomheten som skjer på Nordkalotten er organisert og mafiarelatert. Det finnes lite kunnskap om hvordan denne trafikken er organisert fra russisk side, ut over de indikasjoner som enkelthendelse, og det er et klart behov for slik informasjon. I denne diskursen inngår også frykten for økt omsetning av narkotika fra Russland 20. Frykten for smitteoverføring som et resultat av åpne grenser er den andre diskursen. Gjennom nittitallet har dette vært knyttet til frykten for turbekolosesmitte fra Russland, men kanskje ikke minst frykten for seksuelt overførbare kjønnsykdommer, som gonoré, syfilis og HIV. Norge har hatt et godt grep på smitteforebyggende tiltak, som blant annet kommer til syne i det begrensede antall hiv-smittede som pr dags dato finnes i forhold til prognosene fra begynnelsen av 90-tallet. Disse erfaringene dras i liten grad inn i diskursen om frykten for smitte fra øst. I motsetning til andre diskurser om seksuelt overførbare sykdommer, blir ikke løsningen presentert som kampanjer om bruk av kondomer for å begrense smittefare, men som Stenvoll viser til, transformeres denne inn i argumenter mot prostitusjon og argumenter for restriksjoner på trafikken over grensen. Det er den sosiale og moralske helsen og ikke den biologiske, som er i fare. Frykten for moralsk og sosialt sammenbrudd i de lokalsamfunn der prostitusjonsdiskursen er blitt del av den offentlige debatt, er den tredje diskursen. I de offentlige fortellingene har det vært rettet fokus på gode oppvekstvilkår og harmoniske lokalsamfunn som gjennom denne trafikken står ovenfor et sosial og moralsk sammenbrudd. Hvordan prostitusjon er fører til mobbing og stigmatisering for russiske kvinner og barn som av andre grunner er blitt bofaste i nordområdet, er den fjerde diskursen. Som Stenvoll hevder, blir prostitusjon pekt ut som aktøren bak disse prosessene, og løsningen blir dermed presentert som å bli kvitt prostitusjon. Den femte diskursen er den som søker å rette oppmerksomheten bort fra prostitusjon og mer inn i de potensialer nye muligheter som det nye naboskapet innebærer både kulturelt, sosialt og kanskje ikke minst økonomisk. Begrepene som går igjen innefor de første fire diskursene er flyt, flod, invasjon, eksplosjon, horder, alle begreper som viser til substans ute av kontroll, og til en mengde som er truende eller ødeleggende både sosialt og moralsk. De problemorienterte diskursene som konstituerer både den russiske kvinnen/russere/kunden som problemer, som man må sett inn tiltak for å bli kvitt, er diskurser som inngår i og vedlikeholder ikke bare skille mellom oss og de andre, de er også konstituerende for det som måtte være det moralske fellesskapet og det som er normale aktiviteter for norske kvinner og menn. Horekunden som synonym med ungkarer i Finnmark 21 må ses i forhold til disse 20 se f.eks Frykter økt herointrafikk fra Russland i Nordlys av Ståle Fremnesvik 21 Dagbladet kunne den rapportere at ensomme ungkarer i Finnmark søker trøst hos russiske jenter i oppslaget Jeg betaler russiske jenter for sex av Skjalg Fjellheim. I Klassekampen under tittelen Grenseløs handel? skriver forfatteren: Prostituerte er de andre, de som er 13

18 diskursene. Han er god å tenke med som en moralsk kategori, i forhandlinger om en moralsk orden, i en region der store endringer skjer. Samtidig inngår ungkarer i Finnmark i forhandlinger om maskulinitet, som aktualiserer forholdet mellom det urbane og det rurale, mellom nord og sør. Menn i periferien blir de andre som nye urbane maskuline identiteter tar form i kontrast til 22. Disse diskursene tyder på at frykten for Russland som fienden, er blitt inkorporert og selv om begrepsbruken skifter over til Russland som naboer, så reproduseres fiendebilde og diskursen om relasjon mellom Russland som stormakt og Norge som potensiell offer. Disse forestillingene er fremdeles aktive og reproduseres gjennom italesettelsen av russisk prostitusjon. I en av mange mediepresentasjoner av vårt prosjekt kom dette tydelig til syne. En Nordlysjournalist skrev i en omtale av vårt prosjekt at vi skulle ha uttalt at det er et mønster at omfanget av sexsalg fra stormaktens kvinner beveger seg lengre sør i Norge 23 ; hans omtale av russiske kvinner i Norge, som representanter for en stormakt er talende for konstitueringen av måten som den kollektive angsten søker nye fiendebilde på, og som trer frem gjennom riksnorske diskurser. Disse diskursenes gyldighet kom til syne i vårt møte med åpne hus på feltarbeidet vi gjennomførte til ulike steder og inn i ulike sammenhenger. Samtidig var våre opplevelser inntak til lokale forsøk på å reforhandle de etablerte diskursene. Nærhet til og inntak på, både geografiske og sosialt, russiske menneskers arbeid med egne livsbetingelser kan gjøre at folks egen menneskelighet kommer under press og de store fortellingers stereotype fremstillinger må bearbeides og reforhandles. Vår felterfaring gjorde at vi kunne identifisere det vi vil kalle en sjette diskurs eller en motdiskurs, der rehumanisering er agendaen. d) Rehumanisering Vi hadde en annonse i Finnmarksavisene, der vi ba menn med erfaring med russiske prostituerte ta kontakt med oss. Vi fikk få henvendelser. De vi fikk, tok form av at vi enten måtte la de stakkars russiske kvinnene være, eller at vi måtte la de stakkars ungkarene være. Vi tenker oss at disse utsagnene må ses i sammenheng med en form for trøtthet i forhold til den polarisering og de endimensjonale bildene som det har vært vanskelig å løse opp i, i debattene, der man har henvist til og fokusert på russiske kvinner og ungkarer i Finnmark. Et av standpunktene innfor denne diskursen er at de er jo mennesker de og noe som også var begrunnelsen for å gjøre egne hus tilgjengelig for disse kvinnene. Denne rehumaniseringen kommenterer den dehumaniseringen som mange opplever at både russiske kvinner og ungkarer i Finnmark gjennom de assosiasjoner som disse som forskjellig fra oss. Det er ikke bygdas egne mødre, søstre og døtre som skal fylle behovet de såkalte ungkarene i Finnmark har for kvinnfokl 22 Se mer Hauan, Marit 2000 Velkommen, du kjører no inn I Harry-land Kystens menn I urbanitetens diskurs I Tradisjon 1/ Frykter konsekvensene av økt prostitusjon av Erik-Magnus Johansen Nordlys

19 kategorier hadde fått, potensielt kunne utsettes for. Til tross for at det har vært forsøk på å løse opp de måter som disse kategoriene er blitt konstituert på, og de implisitte forbindelser som de er blitt gitt som binære - har det vært tendenser til at menn er blitt beskrevet som overgripere og kvinnene har blitt forsøkt tilskrevet en menneskelighet gjennom beskrivelser som offer, mens forstillingene om russisk mafia og bakmenn på norsk side er blitt vedlikeholdt og reprodusert uten at disse har kunnet dokumenteres. Det er et behov for at disse prosessene og de kategoriene som benyttes analyseres, mer enn ureflektert anvendes og reproduseres i offentlighetens fortellinger om både ungkarer og russiske kvinner. Fortellingen om menn som overgripere, synliggjør de forskjeller i makt og økonomiske kontroll som eksisterer mellom kvinner og menn og mellom øst og vest. Samtidig er det grunn til å undersøke nærmere om disse kjeder av forbindelser; kan knyttes til forestillinger om tradisjonelle maskuline strategier, som moderne menn søker å finne andre løsninger på? Omsorg og ansvar, som knyttes til den moderne mannsrollen konstituerer forestillinger om de tradisjonelle maskuline strategier; som manglende disse egenskapene. Ungkarer blir gjennom disse prosessene, bilder å tenke nye og moderne mannsbilder i forhold til. Menn og særlig ungkarer i pereferien, kan vise seg blir innefor denne diskursen tradisjonelle og dermed uegnet som ekteskapspartner for moderne kvinner. Innlåsningen av kvinnene som offer er et paradoksalt prosjekt. Kvinnene blir gjerne omtalt som offer både for nøden som man tenkte seg har brakt dem inn i en situasjon at de selger kroppen sin, for eventuell mafiarelatert virksomhet og for de mennene som de innledet relasjoner til. Offerrollen er passiviserende og dehumaniserende 24. Den gir dårlige betingelser for å bli tilkjent en subjektivitet som gir grunnlag for å innta andre av de posisjoner som ellers er tilgjengelig for kvinner. Disse kvinnene blir gjennom denne diskursen utsatt for en dobbel dehumanisering, de ble sett som offer for sammenbruddet i den russiske økonomien, samtidig som de ble sett som offer i forhold til menn i Vesten. Disse forestillingene kan gi grunnlaget for hvordan man opptrer sosialt ovenfor disse kvinnene, og det er mange historier om russiske kvinner som på grunnlag av prostitusjonsmistanke nektes adgang til utesteder eller som trakasseres på offentlige steder. I tillegg er det mange russiske kvinner som ikke oppsøker offentlige steder av redsel for å bli behandlet som prostituerte. Det er flere strategier som kommer til syne i det pågående arbeid med å reforhandle relasjoner østover. Man ser klare tendenser til at russere som fiender i mange sammenhenger fastholdes, og legges til grunn for hvordan kategorien russiske kvinner/russiske prostituerte blir konstruerte og vedlikeholdt. Alle de problemorienterte diskursene er implisitt med på å holde slike forestillinger vedlike. Det finnes i midlertidig forsøk på motdiskurser. Disse finnes delvis innefor det nye naboskap diskursen, men er mest tydelig i mange forsøk på å beskrive russiske kvinner som vanlige kvinner, som er en del av og kommenterer alle de andre diskursene som gjenfinnes i ulike offentligheter. Ungkarer i Finnmark har ikke på samme vis blitt gjenstand for en rehumanisering. En mulig forklaring kan være at denne kategorien inngår i mange ulike sammenhenger og der dette bilde ikke bare benyttes til å forhandle relasjonene mellom øst og vest, men 24 se mer om prostitusjon og offerrollen i Liv Jessen: Vi og horene i Dagbladet ( i tillegg er denne trykket i Albertine desember 2001) 15

20 dessuten også inngår i forhandlinger mellom nord og sør og mellom urbane og rurale maskuliniteter. Vi mener det er grunnlag for å påpeke at den riksnorske retorikken knyttet til situasjonen før murens fall, også hadde et liv etter at Sovjetstaten kollapset fordi forestillingen om russerne som fiender fortsatte å være virksom. Dette er likevel ikke et entydig bilde, i I ulike lokale offentligheter er imidlertid russiske kvinner og menn gitt den formen for menneskelighet som aktører innenfor disse lokale offentlighetene gir seg selv. Det bygges allianser, der hva som er forskjeller og hva som er likheter er utgangspunktet for reforhandlinger. I brytningene mellom riksnorsk og lokale offentligheter kan hegemoniske posisjoner utfordres og gjøres til gjenstand for en politisk debatt om hvilke forestillinger og grenseganger vi skal ha mellom de andre og oss selv. 3. Presentasjon av tiltak i Deanu gielda/tana kommune Vi vil i dette kapitlet kort presentere gjennomførte og planlagte tiltak i Tana som har vokst ut av kommunens vilje til å gripe fatt i de nye problemstillingene som vokste frem i etterkant av grenseåpningen og den trafikken som dette utløste til bygda. Noen av de nye prosessene som dette medførte er spesifikke for Tana, mens andre er av mer generell karakter. Gjennomførte og planlagte tiltak vokste ut av de sammensatte erfaringer og gjennomførte tiltak kommunen og andre institusjoner og organisasjoner har sett som nødvendig for å imøtekomme behov som de senere års hendelser har aktualisert. Den konkrete utfordringene og prosessene man stod ovenfor i Tana, kan ikke ses uavhengig av de mer generelle prosesser og endringstendenser. Man kan tenke seg at dette forsterker, og aktualisererer behovet for tiltak som virker intergrende i lokalsamfunnet. Disse endringen generelle karakter er knyttet til strukturell omlegging av kompetansebehov på arbeidsmarkedet, urbanisering og tiltagende fraflytting fra kommuner som Tana, sentralisering av offentlig tjenestproduserende etater prosesser som gjerne knyttes til en tiltagende globalisering. I tillegg er Tana en flerkulturell og delvis samisk kommune, som har historisk erfaring med og kompetanse på stigmatisering og ulike institusjonell overgrep på den samiske minoritet. De siste tiårenes etniske revitalisering, og det reperasjonsarbeid som både kollektivt og individuelt har vært gjennomført gjør at man har noen spesifikke erfaringer inne, som er en del av konteksten for de valg av grep og tiltak man i Tana har planlagt/gjennomført. a) Generelle gjennomførte/planlagte tiltak 1) Nedleggelsen av Skipagurra camping, har vært et av de vesentligste grepene som har vært gjennomført for å få kontroll med prostitusjonstrafikken. Dette arbeidet ble i stor grad gjennomført på bakgrunn av et samarbeid mellom ulike faglige innstanser, og på lokale initiativer. Hyppige hygieniske inspeksjoner førte til pålegg og at campingplassen ble stengt flere ganger i løpet av en 3-årsperiode. Til slutt stengte kommunestyret campingplassen i Skipagurra permanent. Dette skjedde i medhold av kap. 4a om miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven. Denne stengningen førte sannsynligvis til en nedgang i trafikken til Tana, der det i er anslått at mellom 16

21 60-70 russiske kvinner ble fraktet inn i uken (Størset, Lidberg & Jonsson 2001). Omfanget av denne trafikken i dag har vi ikke materiale til å anslå, men trafikken har ikke lenger den samme synligheten som den tidligere hadde. Ut fra våre observasjoner og samtaler har kommuner, hoteller og ulike organisasjoner gjort et viktig arbeid for å vinne tilbake offentlige arenaer, som torg, restauranter, kafeer, barer og andre offentlige rom som tidligere ble assosiert med prostitusjon. Vi hadde flere opphold på flere av disse arenaer ikke bare i Tana men i ulike kommuner, som tidligere har vært beskrevet som fullstendig overtatt av denne trafikken, uten at det for oss var mulig å kunne observere at sexhandel fant sted. I den grad denne virksomheten i dag er organisert finner den sted med utgangspunkt i private/ halvoffentlige arenaer og hjem, utenfor kommunesentrene. Dette har flere konsekvenser. Trafikken har ikke lenger samme synlighet, men det er samtidig mer komplisert å ha en viss oversikt og kontroll. Det er vanskelig å kunne tre inn på disse private, men samtidige halvoffentlige arenaer uten samtykke fra de berørte parter, og uten å bryte grunnleggende juridiske skiller mellom det private og det offentlige, og rettighetene til de involverte. Det er vanskelig å skape kontaktpunkter til de involverte for å kunne drive informasjonsarbeid, forebyggende tiltak og sikre deres grunnleggende rettigheter. 2) Helseforebyggende tiltak Deanu gielda/tana kommune har startet et ungdomsprevensjonskontor for å forebygge SOS (Seksuelt overførbare sykdommer) og uønsket graviditet. Kommunestyret er blitt informert om faren for smittsomme sykdommer, særlig hepatitt, HIV og multiresistent tuberkulose. Det blir oppfattet som vesentlig også fremover å legge vekt på informasjonsarbeid knyttet til seksuelt overførbare sykdommer. Man har i Norge gode erfaringer knyttet opp mot tiltak i forbindelse med spredningen av HIV, og dette bør innarbeides i forhold til smitteforebyggende virksomhet i Barentsregionen. 3)Smitteforebyggende tiltak. Prosjektleder vil i samarbeid med Helsetjenesten og prevensjonskontoret i Tana følge opp møtene med de ulike helseinstitusjonene i Murmansk, og søke penger om ulike tiltak i samarbeid med disse. Seksuelt overførbare sykdommer og prostitusjon er ømtålige temaer i Russland. I dette arbeidet er det derfor svært viktig å finne en innfallsvinkel og metode som ikke blir stoppet av tabuer og fordommer i Russland. 4) Kartleggingsarbeid Prosjektleder Helene Hernes har i samarbeid med Krisesentersekretariatet utarbeidet rapporten Drømmen om det gode liv om utenlandske kvinner, gift med norske menn, som måtte søke tilflukt på krisesentrene i Dette er et viktig grunnlagsmateriale i det fremtidige arbeidet med og utvikling av tiltak mot vold mot utenlandske kvinner i Finnmark. 5) Utvikling av etiske retningslinjer Prosjektleder Helene Hernes har utviklet et forslag om etiske regler i arbeidslivet mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester i utlandet. Dette forslaget er oversendt Deanu Gielda/ Tana kommune for videre behandling. 6)Informasjonskampanje i Nordvest-Russland. MiraMed Institute har gjennomført et stort program for å forebygge rekruttering av unge jenter i Russland til grenseoverskridende 17

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13

Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13 Forord................................................... 11 Kapittel 1 Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække......................... 13 Innledning................................................ 14 Profesjon

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avvisning av hotelgjest

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avvisning av hotelgjest Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/649-17/LDO-//SHH 21.11.07 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avvisning av hotelgjest ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK OM AVVISNING

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Bedriftsutvikling som tiltak mot sykefravær - en diskursanalyse

Bedriftsutvikling som tiltak mot sykefravær - en diskursanalyse TØI rapport 495/2000 Forfatter: Erik Carlquist Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Bedriftsutvikling som tiltak mot sykefravær - en diskursanalyse Innledning Rapporten er basert på en masteroppgave i organisasjonspsykologi

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer