Kule korte tekster. Å lage brosjyrer i naturfag. Newton nettverksmøte Bodø Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Transkript

1 Kule korte tekster Å lage brosjyrer i naturfag Newton nettverksmøte Bodø Sonja M. Mork Naturfagsenteret

2 Oversikt Innledning Skriving i naturfag Brosjyrer Underveisvurdering (Bildebruk)

3 Integrering av GRF i fag NIFU-Step rapport 42/2009: Læreplankravet om GRF foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå NIFU-Step rapport 37/2010: forsiktig fokus på lesing i andre fag enn norsk. Lesing den mest nevnte ferdigheten, men ofte som spesielle tiltak for de med lesevansker Fokus på språk og GRF kan gi bedre læring i naturfag Utfordring: Integrere GRF som en naturlig del av faget Ikke noe som kommer i tillegg

4 Skriving i naturfag Forskning viser: over 90 % av skrivingen er knyttet til skriving av ulike rapporter ofte lite krevende skriveoppgaver: kopiere fra tavla, tegne diagrammer, sette navn på figurer, besvare oppgaver etc. sterkt fokus på praktiske aktiviteter på bekostning av skriving MEN, her ligger et stort uutnyttet potensial! ved å koble skriving til praktiske aktiviteter kan man oppnå økt refleksjon og læring, fordi praktiske aktiviteter er så konkrete og skaper stort engasjement

5 Skriving Formål Autentisk mottaker Tenkeskriving vs presentasjonsskriving Underveisvurdering Maler for skriving

6 Formål og mottakerbevissthet Må oppleves viktig og meningsfylt her og nå Betydning for valg av teksttype og sjanger Mottakerbevissthet Læreren mottaker for 87% av tekstene i NA(Lunzar og Gardner, 1979) Autentisk mottaker og reelt formål øker elevenes motivasjon Mål: elevene skriver i flere sjangre enn eksperimentrapporter

7 Tenkeskriving Utprøvende og utforskende Nær opp til talespråket Ofte springende, fragmentarisk og assossiasjonsrik Viktig redskap for læringsprosessen Trenger ikke rettes eller karaktersettes Men kan være nyttig med tilbakemeldinger

8 Tanker om tid Skriv alt du kommer på om tid på 4 min Tid er alt et noe ord begrep du som gjør. formet er alle f.eks. Hvis av har du hva på hørt skal klokka. du om, gjøre legger men Det noe i det. vet finnes og vi skal Mange egentlig årstid, møte tror som noen. hva at er Hvis før tid om er "Big du for året. skal Bang" noe? I springe en fantes De time fleste f.eks. ikke er vil det 500 si 60 to at meteren minutter. viktigste det en på elementene; Det rund tid, finnes ser skive vi også hvor med tid og fort rom. visere stoppeklokker du Mange på springer som tror forteller med også som en at vi deg stoppeklokke. måler utenfor når tida du universet skal med Tid hjem når er finnes vi og alt. løper spise. heller Du fort. tar Jeg ikke Når tiden, tror vi og der har rom tiden er det i mye dag, går moro mer. hele men går Jeg tiden. at tida universet vet fort. Tid ikke Når hva, nesten utvider men kjeder umulig seg da med oss menneskene å går beskrive lysets tida for hastighet fant sakte. det opp er dette Det i ingenting, alle tar geniale retninger tid å men gjøre begrepet, fordi det alt ligger universet vi utløste gjør... i lufta. er de Klokke... uendelig Noen noe man ganger Tid;... må ordet er tid Christian forske har kanskje mye tre bokstaver mer dumt på. å ha Når T-I-D startet Trude Bussen tiden? bruker Hva er lang lang tid tid? og flyet Vegar bruker kort tid... Andrea

9 Presentasjonsskriving Brukes til kommunikasjon og formidling Krever: Mer bearbeiding Mottakerbevissthet Kjennskap til ulike sjangrer Fokus på at skriving er en prosess og at tilbakemelding gis underveis elevene får mulighet til å forbedre teksten

10 Skriving er et verktøy for å lære! Et verktøy for tanken og et verktøy for formidling

11 Brosjyrer naturfag.no/brosjyre

12 Hvorfor brosjyrer? Format alle støter på Autentisk skriveoppgave Motiverende for elevene Lett for læreren å tilpasse egen undervisning Demonstrere forståelse av faglige begreper Fin oppsummeringsoppgave

13 Korte tekster er krevende og gir trening i: Å samle og systematisere informasjon Å trekke viktig informasjon ut av tekster Effektiv framstilling av informasjon hovedmomenter og viktige detaljer ord og bilder må velges med omhu Opphavsrett til bilder Å oppgi kilder Å presentere med digitale verktøy

14 Studie fra Canada Bruk av brosjyrer i 6. og 7. klasse Åtte lærere: undersøkte på forhånd ulike typer brosjyrer identifiserte designprinsipper lagde egne brosjyrer og maler for struktur og innhold gjennomførte i egne klasser (Tippet, Yore og Anthony, 2008)

15 Resultater fra studien Svært engasjerte elever Demonstrerte naturfaglig forståelse Malene var viktige for resultatet Begrenset tekstmengde overkommelig oppgave Elever med spes. behov lyktes Elevene lærte sjangeren jf ukjente brosjyrer (Tippet, Yore og Anthony, 2008)

16 Hvilke tema passer for brosjyrer? Mange tema, på alle årstrinn Kompetansemål som involverer: beskrive eller fortelle om et fenomen/objekt trekke fram noen viktige kjennetegn beskrive hovedtrekk samle og systematisere informasjon presentere Viktig med naturlig formål og en målgruppe

17 Teknologi og design trinn ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet Informasjonsbrosjyre Målgruppe? Brosjyredesign som passer produktet (Tøff? Røff? Delikat? Stilig? Pen?) Beskrive produktet Fordeler/ulemper med design Begrunnelse av funksjonalitet Vurdering av brukervennlighet Gode faglige argumenter er ofte overbevisende! (Tilsvarende reklamebrosjyre vil bare fokusere på fordeler med produktet)

18 Teknologi og design trinn teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

19 Teknologi og design 5.-7.trinn planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann

20 Framgangsmåte for brosjyre Velg et tema, formål og mottaker Førskrivefase: idemyldring, begrepskart etc Finn informasjon og hold styr på kildene Del opp i 4 sentrale undertemaer Lag innhold og følg malen: naturfag.no/brosjyre Bruk et språk som passer målgruppen Bruk faglige ord Lag illustrasjoner og tabeller, finn bilder Referer til kildene

21 Brosjyremalen Skal være en hjelp til å strukturere innhold Gir forslag til layout: sikrer blanding av tekster og bilder Holder styr på: rekkefølgen til de ulike sidene overskrifter i samme høyde på sidene at ikke teksten kommer for langt ut på sidene Bokser for bilder bør slettes før bilder settes inn MEN: Malen er veiledende. Fonter kan endres, bilder og tekster kan flyttes

22 Differensiering Yngre elever / elever med spesielle behov: Mindre tekst, flere bilder, tegninger Del ut deloverskrifter Eldre elever / faglig sterke elever: Mer tekst, færre illustrasjoner Lage deloverskrifter selv Liste over begreper som bør med 1-2 tekster å hente info fra Flere tekster å hente info fra La elevene finne tekster selv Beskrivende tekster Forklaringer (prosesser, fenomener )

23 Stoffer og blandinger Mari Fossberg Bjørnstad, 4. klasse Grindbakken skole Lagde bl.a. brus og hårgele Brosjyrer om ulike ingredienser (målgruppe: elever i 3.klasse) Felles overskrifter i brosjyrene: Hvor kommer det fra? Årsak og effekt/virkning Hvordan ser det ut? Hva brukes det til? Viktige egenskaper

24

25 Hvordan unngå same shit, new wrapping?

26 Definere formålet med teksten Skoleskriving har tradisjonelt hatt lite fokus på tekstens formål: hvorfor skrive teksten? hva den skal brukes til? hvem skal lese den? hvordan skal den vurderes? Form Skrivetrekant (Smidt 2008, 2010)

27 Førskrivefase Modellere eksempeltekster Drøfte kriterier for vurdering Idemyldring, begrepskart, venn-diagram etc Førskrivefasen skal gi eleven retning på skrivingen og bidra til å bestemme fokus på lærerens respons Ugle vs blåstrupe Eksempler på overskrifter i brosjyrer nattaktiv rovfugl fugl dagaktiv Tittel Nordlys Iberiasnegl Pliosaur huleruger legger egg insekteter Overskrift 1 kikkertsyn Fakta om nordlys fjær Fakta om avansert i.s. sang Fakta om dyret primitive lyder kan fly reir på bakken Overskrift 2 kan Hvordan snu hodet oppstår nordlys? 4 lemmer Reproduksjon flott fargedrakt Fra levende dyr til fossil Overskrift Hvor grader kan vi til se nordlys? Bevegelse Utgraving på Svalbard begge sider Overskrift 4 Forskning på nordlys Skadedyr Utstilling på Tøyen Oppsummering

28 Vurderingskriterier brosjyre Innhold Interessant, appellerende, informativt og objektivt? Ordvalg Presise ord hjelper leseren til å forstå mer om temaet Egne ord eller klipp og lim? Organisering og strukturering av tekst: Veiledes leseren effektivt gjennom informasjonen? Logisk sammenheng mellom avsnittene? Er sidene ryddige? Rettskriving Tegnsetting Referanseliste

29 Underveisvurdering Tilbakemelding er en av faktorene med størst innflytelse på læring Faktorer som påvirker om vurderingen fremmer læring: Timing Form: responsen må være selektiv (individ. og diff. opplæring) Balanse mellom positiv og negativ respons Hensyn til normer for forventninger på ulike trinn (sjangerbevissthet, tekstbinding, mottakersensitivitet) (Black & William 1998, Hattie 2009, Kvithyld og Aasen 2011) Men hvordan gjør vi så dette i praksis? Tilbakemelding må motivere for revidering Tilbakemelding er effektiv så lenge tekstbearbeiding ikke oppfattes som straff Jobbe med holdninger om at alle tekster kan forbedres Skape forståelse for at skriving er en prosess

30 Forslag til oversiktsskjema underveisvurdering Deloverskrifter Ordvalg Struktur /rød tråd Referanser Gruppe 1 v Gruppe 2 v v Gruppe 3 v

31 Verdensrommet Veronica Mikalsen, 6.klasse Ekeberg skole Kriterier for innhold: Hva har dere lyst til å lese om planeter? Hva er viktig å informere om? Mange forslag på tavla Sorterte hvilke forslag som kunne passe på samme side og rekkefølge Elevene står bak alle kriteriene

32 Kriterier for brosjyre Forside Side 1 Side 2 bilde av planeten Navn på planeten Navn på elev Avstand til sola og jorda Størrelsen på planeten Fargen på planeten Kjennetegn kjente ting om planeten Hvordan er forholdene? (gass, kaldt, varmt) Har det vært romsonder/mennesker der? Er det oppdaget liv? Side 3 Side 4 Side 5 Når ble den oppdaget? Hvem oppdaget den? Hvilken gud er planeten oppkalt etter? Hva er spesielt med denne guden? Områdene rundt planeten. Naboer osv. Oppsummering Referanser Kriteriene var nok en medvirkende årsak til at det var så suksessfullt, fordi det gjorde søkearbeidet lettere. Veronica Mikalsen, lærer 6.trinn

33 Brosjyrer om verdensrommet Kriteriene for hva brosjyren skulle inneholde ble laget i fellesskap med elevene, og det var disse elevene brukte da de lette etter faktastoffet. To timer ble brukt til arbeidet med å lete fram stoff; her brukte de både internett og bøker fra biblioteket. Siden vi hadde tydelige rammer for hva brosjyren skulle inneholde gikk dette arbeidet som en lek. Etter at denne jobben var gjort brukte vi to timer til å legge stoffet inn i brosjyremalen, samt finne bilder. Veronica Mikalsen, lærer 6.trinn

34 Finne bilder som fritt kan brukes Være gode modeller for elevene Mange gode bilder som fritt kan brukes Vi har laget veiledning: Vedlegg: Finn bilder med Flickr.com og ImageCodr.org

35 by gainesp2003

36 Konkurranse Jakten på bokstaver og tall i naturen 2011 Produkt Digitale bilder av former i naturen som ligner på bokstaver og tall Lag presentasjon av bildene - plakat med oversikt over bokstavene og tallene eller presentasjon i PowerPoint - minst 15 bilder av bokstaver og/eller tall - motivene skal være hentet fra naturen, og ikke være manipulert, men kan beskjæres - til hvert bilde må det oppgis hvilket tall eller bokstav det representerer og navn på motivet, for eksempel løvetann Målgruppe Konkurransen er åpen for alle: enkeltelever, grupper eller klasser, fra barnehager, grunnskoler og videregående skoler Innlevering Send produktet på e-post til: s.m.mork@naturfagsenteret.no eller send CD til Sonja Mork, Naturfagsenteret Postboks 1106, Blindern, 0317 Oslo Oppgi navn på elever eller klasse/gruppe, lærer, skole og lærerens e-postadresse. Innleveringsfrist: 1. november 2011 Premier: Digitalt kamera til de beste bidragene

37 Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering

38

39 Viktig tips Vise elever at det er forskjell på å gjenfortelle og å oppsummere en tekst. Den som gjenforteller tar ofte med så mange detaljer som mulig. Den som oppsummerer skiller det viktige fra det uviktige, noe som er mer krevende