Stråling - Nordlys. 10. November 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stråling - Nordlys. 10. November 2006"

Transkript

1 Stråling - Nordlys 10. November 2006

2 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl i kantinen på Høyteknologisenteret

3 Nordlys Hva er nordlys, hvor kan vi se det og hadde våre forfedre en forklaring? Nordlysutbruddet et skuespill i fire akter. Nordlysforskning i Norge før og nå. Nordlys og moderne romforskning. Solaktivitet og nordlys er det en sammenheng?

4 Hvor kan vi se nordlyset? I en oval rundt den geomagnetiske nordpol Nordlysovalen

5 Den magnetiske polen vandrer og dermed nordlysovalen: Kongespeilet (skrevet rundt 1250): Nordlyset var et lite kjent fenomen i Norden, forfatteren kjente det gjennom sjøfarende som reiste til Grønland

6 Frem til ca. 1700: Nordlyset skapte frykt I Europa: Knyttet til krig, hungersnød, pest og andre katastrofer. Nordlysutbrudd over Bergen i 1582: 14. februar: 2500 hus brenner.

7 Kraftig nordlysutbrudd over Bergen første nyttårsdag mai: Hele østsiden av Vågen brenner

8 Etter 1715: Nordlyset opptrer hyppigere antall solflekker øker. Store endringer i arbeidsmetodene etter 1700: Vekt på systematisering (jfr. Linné ). Anders Celcius ( ) maner til systematiske observasjoner og nedtegnelser av nordlyset, fremfor løse spekulasjoner. Olof Peter Hiorter foretok i 1742 ca timeavlesinger av kompassnålen. Viktig oppdagelse: Kompassnålen beveger seg under nordlysutbrudd! 1819: Ørsted oppdager at kompassnålen beveger seg når strømmen endres i en elektrisk ledning i nærheten.

9 Men hva var nordlyset? Refleksjon fra ispartikler i atmosfæren? 1817: Jean Baptiste Biot studerer nordlys gjennom polarimeter: Ingen spor av polarisasjon : Ångstrøm ser et spektrum av linjer i nordlyset Dette skulle gi polarisert lys. Nordlyset er en lysende gass!

10 Hypoteser om nordlyset på og 1800-tallet: Sollys reflektert fra ispartikler (Descartes). Gasser fra råtnende dyr og planter; gassen antennes av stjerner som styrter i atmosfæren (Parrot, 1831). Lysende magnetiske partikler i atmosfæren (Dalton, 1789). Meteorisk støv som antennes p.g.a. friksjon (Biot, 1821). Elektrisk utladning mellom små isnåler (Bradley, 1860). Elektrisk utladning mellom de magnetiske polene (Marsh, 1861).

11 Flere hypoteser: Frigjøring av elektrisk væske når vanndamp kondenseres i kalde områder i atmosfæren (Volta, 1815). Kosmiske partikler (Humboldt, 1847). Strømmer indusert når jorden på sin flukt gjennom rommet presser eteren sammen (Unterweger, 1885). Partikkelstrømmer fra solflekker (Becquerel, 1878). Ultrafiolett stråling fra solflekker produserer katodestråler (elektroner) i atmosfæren, som igjen tenner atmosfæregassen (Adam Paulsen, 1894).

12 Det første kunstige nordlyset: og da blir en med forundring var et så naturlig nordlys på tavlen, at ingenting kan ligne mer. Og idet brennevinets overflate blir oppvarmet av den farvede solstrålen begynner den å dampe, og dermed oppstår en forunderlig bevegelse på tavlen, kort sagt man ser alle de fenomener som noe naturlig nordlys frembringer.

13 elektron Hvordan oppstår nordlyset?

14 Norske nordlysforskere før romalderen Christopher Hansteen ( ) Kan man forklare alle Jordens magnetiske Særsyn af en enkelt Magnetaxe eller nødes man til at antage flere. Reisen til Sibir kartlegging av jordens magnetfelt. La merke til at strålene i nordlyset er parallelle magnetfeltet!

15 Sophus Tromholt ( ) Organiserte et nett med bakkestasjoner for nordlysobservasjoner. Påpekte at nordlyset ser ut for å danne en ring/oval rundt nordpolen. Nordlysforekomsten ser ut for å være korrelert med 11-års solflekksyklusen

16 Carl Størmer ( ) Kartla nordlysets geografiske utbredelse i magnetisk bredde. Bygget de første nordlyskameraene. Laget beskrivelser av de forskjellige nordlysformene. Målte høyden til nordlyset.

17 Lars Vegard ( ) Målte nordlysets spektrum med stor nøyaktighet. Oppdaget protonindusert nordlys.

18 Kristian Birkeland ( ) Gjennomførte tre nordlysekspedisjoner, bygde to nordlysobservatorier på Halddetoppen i Alta og Talviktoppen i Finnmark. Opprettet fire nordlysstasjoner på Svalbard, Novaja Zemlya, Kåfjord og Island. Fant at hovedkilden til magnetiske forstyrrelser i nordlyssonen var elektriske strømmer i nordlyshøyde. Beregnet strømstyrke: Inntil Ampere. Konklusjon: Både nordlys og magnetiske forstyrrelser er produsert av katodestråler fra rommet og ned i atmosfæren. Eneste kilde som kan levere så mye energi er Solen.

19 Ugyldig Ugyldig

20 Ugyldig

21 Nordlyset er et storskalafenomen

22 Fasene i et isolert nordlysutbrudd Første akt: Rolige forhold inntil ca. en halvtime før utbrudd Jouni Jussila

23 Andre akt: Lysstyrken øker gradvis, nordlyset trekker mot syd Jouni Jussila

24 Tredje akt: Eksplosjonsfasen Jouni Jussila Jouni Jussila

25 Korona Jouni Jussila Jouni Jussila

26 Fjerde akt: Oppløsningsfasen Lysintensiteten avtar, bevegelsene blir roligere, et diffust grålig/grønnlig slør brer seg over himmelen. SLUTT

27 Hvor kommer elektronene som tenner nordlyset fra? Vi må følge magnetfeltlinjene fra nordlyssonen ut i rommet: Jordens magnetosfære

28 Strømsystemer i magnetosfæren

29 Solvinden styrer nordlysaktiviteten

30

31 Nordlys på andre planeter? Planeten må ha både atmosfære og magnetfelt. Saturn Jupiter

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1405 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1405 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1429 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1429 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på

Detaljer

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys. Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Nordlysforskningens historie

Nordlysforskningens historie Nordlysforskningens historie Per Pippin Aspaas HIFO Tromsø Nordlyset fascinerer og har fascinert mennesker i årtusener, men når fikk det nedtegnet sin historie? HIFO Tromsø har sett nærmere på nordlysforskningen.

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.

Detaljer

"Vår strålende verden"

Vår strålende verden TEMAHEFTE OM NORDLYS laget til utstillingen "Vår strålende verden" på Norsk Teknisk Museum Et stort nordlysutbrudd setter fantasien i sving. Dette himmellyset har inspirert kunstnere gjennom generasjoner

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Nordlys. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland

Nordlys. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Nordlys av Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland Prosjekt i FY1303 Elektrisitet og magnetisme Våren

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser?

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? 1 Oppgaver med fasit våren 2007 1. Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? Svar: Månefaser er den del av den solbelyste månen som er synlig fra jorda. Vi snakker om nymåne, sigdmåne, halvmåne og fullmåne.

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet?

Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? UNIVERSITY OF BERGEN Department of Physics and Technology Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? B. K. Humberset 1,2 (beate.humberset@ift.), J. W.

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Global temperatur siste 540 millioner år

Global temperatur siste 540 millioner år Global temperatur siste 540 millioner år Millioner år siden Siste 10000 år Skur av partikler fra et galaktisk proton Bare de mest energetiske galaktiske partiklene (hovedsakelig protoner) lager skurer

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Universets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene

Universets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene Universets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene Øyvind Grøn HIOA 17.juni 2014 1 2 3 4 5 Universet kan ha oppstått som en kvantefluktuasjon allerede ved Plancktiden t P =10-43 s dominert av mørk

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk Nysgjerrigper 2012 Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk En kartlegging av hvilke kjerringråd som eksisterer og i hvilken grad disse rådene fungerer 5.trinn Spangereid skole Våren

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten

NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten 1 PROSJEKTET NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten 2 VEIEN TIL SATORI et observatorium for kontemplasjon, refleksjon og ettertanke Fløya, Tromsø Skissen som jeg har tegnet

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

HØYFREKVENS STRÅLING

HØYFREKVENS STRÅLING Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Romkofferten. April 23, 2011 NAROM. Gjøre eksperimenter med utstyret i romkofferten og koble disse til teori

Romkofferten. April 23, 2011 NAROM. Gjøre eksperimenter med utstyret i romkofferten og koble disse til teori April 23, 2011 NAROM Grunnskolen X Videregående X Lærere X Høgskole/Universitet X HENSIKT VARIGHET STED UTSTYR SIKKERHET FORKUNNSKAP PROGRAMVARE Gjøre eksperimenter med utstyret i romkofferten og koble

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

De 4 grunnelementene. 5.mars 2015

De 4 grunnelementene. 5.mars 2015 5.mars 2015 Dette er en publisering av forskningsresultater i følge av data, teori og påstander som er samlet inn i boken Uten En Tråd som ble lansert 12. Februar 2015 på Eldorado Bokhandel. Innsamling

Detaljer

Nordlyspioneren Lars Vegard (3/2 1880 21/12 1963)

Nordlyspioneren Lars Vegard (3/2 1880 21/12 1963) Nordlyspioneren Lars Vegard (3/2 1880 21/12 1963) Lars Vegard Professor Lars Vegard s life CV for Lars Vegard Sønn av gårdbruker Nils Gundersen Grasaasen (1840-86) & Anne Gundesdatter Espeland (1839-1930)

Detaljer

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER

KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER KURS FOR BARN OG UNGE I BARNEHAGER, SKOLER & FRIVILLIGE ORGANISASJONER Solobservatoriet Harestua Opplev naturen fra geologien1 til verdensrommet Kurs for lærere og barnehageansatte Kurs for barn og unge

Detaljer

f (x) = a x k der tallet a og eksponenten k kan være både positive og negative tall. Et eksempel på en potensfunksjon med negativ eksponent er

f (x) = a x k der tallet a og eksponenten k kan være både positive og negative tall. Et eksempel på en potensfunksjon med negativ eksponent er 7.5 Potensfunksjoner Funksjonen f gitt ved f () = 3 er et eksempel på en potensfunksjon. For alle potensfunksjoner er funksjonsuttrykket på formen f () = a k der tallet a og eksponenten k kan være både

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

En1000-årig Odyssé (Nysgjerrighet, Spekulasjoner + over Nordlyset

En1000-årig Odyssé (Nysgjerrighet, Spekulasjoner + over Nordlyset En1000-årig Odyssé (Nysgjerrighet, Spekulasjoner + Hva vet vi nå) over Nordlyset Prof. Emer. Alv Egeland University of Oslo Nordlyset: Det merkeliste og skjønneste naturfenomenet et menneske kan skue.

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene

Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene Desember 2015 Radioastronomi 1 Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene Erlend Rønnekleiv for TAF Corona, desember 2015 På 1920-tallet oppdaget Karl Jansky at det kom radiostråling fra verdensrommet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men

Detaljer

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra Obj107 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013-14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består

Detaljer

Årsplan i 7. klasse

Årsplan i 7. klasse Årsplan i 7. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Ståle Tangset Læreverk: Gaia 7 (Smartbok i undervisning) Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Romvær prosesser og effekter

Romvær prosesser og effekter FFI-rapport 2009/01071 Romvær prosesser og effekter Knut Svenes Forsvarets forskningsinstitutt/norwegian Defence Research Establishment (FFI) 5. juni 2009 FFI-rapport 2009/01071 1104 P: ISBN 978-82-464-1594-9

Detaljer

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010)

Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK (2003-2010) Året 2009 Norske forskere har i 2009 deltatt i prosjekter knyttet til ESA-satellittene SOHO, Cluster, Rosetta, Cassini, Planck (vellykket oppskytning 14.mai

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

ELEKTRISKE PEISER. Hjemmets nye flamme

ELEKTRISKE PEISER. Hjemmets nye flamme ELEKTRISKE PEISER Hjemmets nye flamme Kunsten å fornye norsk fyringstradisjon I Norge står fyringstradisjonen sterkt. Gleden ved å komme inn til levende ild er rotfestet i norske hjerter. Det samme er

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer