FAKTA OM NES KOMMUNE. Folketall

Transkript

1

2 FAKTA OM NES KOMMUNE... 2 Folketall Politisk organisering i Nes kommune... 3 Administrativ organisering I Nes kommune... 4 Likestilling i Nes kommune... 5 Fremtidsutsikter... 7 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 9 FINANSIELL ANALYSE Utgiftsfordeling etter art Hovedtall og regnskapsanalyse Nøkkeltall Skatte- og rammetilskuddsgrad Finansplasseringer Nøkkeltall i Kostra FELLESTJENESTENE NES BRANNVESEN NES BARNESKOLE NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR HELSETJENESTER PLEIE OG OMSORG NAV NES TEKNISKE TJENESTER NÆRINGSFONDET IKT-SAMARBEIDET I HALLINGDAL REGNSKAPSNOTER Side 1

3 FAKTA OM NES KOMMUNE Folketall Folketall pr Folketallet i Nes kommune den var 3428personer, en nedgang på 7 personer fra Folketallet var på 3452 i Folketallet vil så lenge det ligger et asylmottak i kommunen svinge med hvor mange av beboerne der som har fått oppholdstillatelse i Norge. Søylene viser sysselsetting i Nes kommune Side 2

4 Politisk organisering i nes kommune Kommunestyre Kontrollutvalg Ordfører Formannskap/ klagenemnd Administrasjonsutvalget Valgstyre Valgnemnd Oppvekst-, skole og kulturutvalg Teknisk utvalg Helse- og sosialutvalg Kommuneplanutvalg Andre utvalg Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Overskattetakstutvalg e-skatt Krigsskadenemnd Arbeidsmiljøutvalg Takstutvalg eiendomsskatt Forliksråd Vilt- og innlandsfiskenemnd Heimev. nemnd Kriseledelse Komm. repr. til eksterne styrer, råd og utvalg Side 3

5 Administrativ organisering I Nes kommune RÅDMANN Øverste ledelse og ansvar for hele den administrative organisasjonen, jf. kommuneloven 23. FELLESTJENESTER OG STAB Koordinering av merkantile tjenester/ sekretariat/arkiv/ikt. Personaladministrasjon Beredskap Skolefaglig ansvar Økonomi Brann- og feiervesen SERVICETORGET Informasjon Publikumsveiledning BARNESKOLE Grunnskoleopplæring/ barnetrinnet Skolefritidsordning Fremmedspråklig grunnskoletilbud UNGDOMSSKOLE/ KULTURSKOLE Grunnskoleopplæring/ Ungdomsskoletrinnet. Musikk/kulturskole TEKNISK Vannforsyning Avløp Renovasjon Grøntanlegg/lekeplasser Kommunale veier Forurensning Vaktmestertjeneste Renhold Kommunale bygg Prosjekt/byggeledelse Arealplanlegging Kommuneplan Utmarksforvaltning Jord/skog/næring Samferdsel og miljø Byggesaksbehandling Utslipp. Kart og oppmåling PLEIE- OG OMSORG Hjemme- og institusjonsbaserte pleie- og bistandstjenester. Tjenester i pleie- og omsorgsboliger. Tjenester i bokollektiv for demente. Tjenester for funksjonshemmede. Psykisk helsetjeneste. Tiltak for rusmiddelmisbrukere HELSETJENESTER Edruskapsarb/alk.bevilling Husbankordninger Boliger vanskeligstilte Legetjenesten Helsestasjon Jordmor Fysio-/ergoterapi BARNEHAGE Kommunale barnehager Tilrettelagte tilbud for barn i førskolealder. KULTUR Kulturhus/kino Kulturarrangement Bibliotek Tiltak for ungdom Kulturminner Støtte til frivillige org. Idrett. SOSIALE TJENESTER Sosialhjelp Flyktninger Side 4

6 Likestilling i Nes kommune Nes kommunes arbeid for likestilling er nedfelt i kommunens personalpolitiske retningslinjer: Alle medarbeidere skal behandles likeverdig og med respekt uavhengig av bakgrunn, kjønn, livssyn, etnisk eller kulturell bakgrunn og tilhørighet. Disse verdiene ligger til grunn for ansettelses- og rekrutteringsarbeidet. Retningslinjene omtaler både mål og virkemidler. Som tabellen viser, er det i dag stor overvekt av kvinner i fellestjenester, undervisning, barnehage, helse, pleie og omsorg og NAV. Kvinneandelen i fellestjenester øker stadig, mens brann fortsatt har 100% menn og Nav har 100% kvinner. LIKESTILLING Tabell 1: Kjønnsbalanse - ansatte Totalt Kvinner Menn % kvinner % menn Fellestjenester ,24 11,76 Barneskole ,61 24,39 Ungdomsskole ,16 37,84 Barnehage ,50 2,50 Kultur ,33 66,67 Helse ,47 23,53 PLO ,91 9,09 NAV ,00 0,00 Teknisk ,84 51,16 Brann ,00 100,00 Antall ansatte ,78 20,22 Antall årsverk 289,58 224,42 65,16 77,50 22,50 Totalt har antall årsverk gått ned, tendensen med færre menn og flere kvinner holder seg ganske stabilt sammenlignet med året før. Tabell 2: Gjennomsnittslønn etter utdanning (i 1000 kr): Menn Kvinner Ufaglært Faglært Høyere utdanning Høyere utdanning - mer enn 3 år Undervisningspers Personlig lønn Gjennomsnittslønn ledere Når det gjelder lønn, gjennomfører kommunen prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Det har blitt mindre lønnsdifferanse mellom kjønnene for de ufaglærte, og litt høyere for de faglærte kvinnene. For menn med personlig lønn og høyere utdanning er økningen større enn for Side 5

7 kvinnene, mens gjennomsnittslønn for ledere har forskjellen mellom menn og kvinner utjevnet seg mer enn året før. Tabell 3: Heltid /deltid fordelt på kjønn: Menn Kvinner Antall Antall Deltidsstilling Fulltidsstilling Oversikt over stillingsstørrelse viser at kvinner er sterkt overrepresentert på deltidsstillinger, det er litt økning i fulltidsstillinger for menn. Kvinneandelen i fulltidsstillinger er omtrent som året før. Personalpolitiske retningslinjer har eget punkt for tiltak på kompetanseutvikling og rekruttering med tanke på å utjevne ubalanse mellom kjønn. Endringer fra 2012: Det er ingen store endringer i kjønnsbalansen blant ansatte i Nes kommune fra 2012 til 2013, men tendensen er et stadig synkende antall menn. SYKEFRAVÆR FORDELT PÅ KVINNER OG MENN 2013: Kvinner hadde et korttidsfravær på 1,6% og et langtidsfravær på 4,7%. Til sammen 6,3%. Menn hadde et korttidsfravær på 0,7% og et langtidsfravær på 2,1%. Til sammen 2,7%. Totalt fravær var 5,6%. Endringer fra 2012: Sykefraværet blant kvinner har gått ned ca 0,4% i Menns sykefravær har gått opp med ca 0,4. Totalt sykefravær ned ca 0,1%. Fravær i % blant ansatte kvinner menn totalt Grafen viser utviklingen i fravær fordelt på kvinner og menn Side 6

8 Fremtidsutsikter Skatt pr. innbygger SKATT PR. INNBYGGER Kr. pr. innbygger % av landsgjennomsnitt 90,8 90,2 88,3 90,2 92 De etterfølgende tabeller er hentet fra en modell Kommunenes Sentralforbund benytter i sine prognoser. 7

9 Utvikling av skatt og netto inntektsutjevning Skatt (kr per innb) 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 Foto: Kjersti Rylandsholm 8

10 RÅDMANNENS KOMMENTARER Året 2013 ga et regnskapsmessig merforbruk med. Kr ,65, etter strykninger. Etter budsjett- og regnskapsforskriftene må underskuddet i 2013 dekkes inn senest i budsjettet for Ettersom kommunen har lite frie til å dekke inn underskuddet må dette dekkes gjennom de ordinære driftsbudsjettene. Dette medfører ytterligere press på effektivisering av tjenesteproduksjonen ved at samme tjenestevolum produseres til en lavere kostnad, som vil måtte gjenspeiles i budsjettet for Beredskap Arnegårdslia ble utsatt for ras i oktober Forrige alvorlige ras i området var i Beredskapsarbeidet fungerte langt bedre denne gang enn i Både politi og hjelpemannskaper var raskt til stede, og evakueringen gikk uten problemer. De involverte opplevde at det ble gitt god informasjon av fagfolk, og at de følge seg trygge. Arnegårdslia utbedring etter ras Etter raset i oktober 2013 i Arnegårdslia er det foretatt utbedring av rasområdet. Utbedringskostnadene ble i det alt vesentlige finansiering gjennom statlige midler, men Nes kommune måtte betale 5 % av utbedringen, ca. kr ,-, dekket av disposisjonsfondet. I forbindelse med utbedringen ble det etablert ny vei i området. Flom sikring langs Rukkedøla Nes kommune og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har siden 2010 samarbeidet om å sikre Nesbyen sentrum mot 200-årsflom i Rukkedøla. Sikringstiltaket er bygd som en del av elveparken, og arbeidet ble avsluttet høsten En storflom i Rukkedøla vil stoppe mot muren langs Møllevegen og tilsvarende mur langs gangveien på motsatt side. Som en ytterligere sikkerhet, ble det forberedt midlertidig sikring for å lede vann over Nes bru (Hajembrua) og ned i elveløpet nedenfor. 9

11 Etikk og etiske retningslinjer Etikk som tema har vært mye omtalt både i media og kommuner i de siste årene, og da ofte knyttet opp mot korrupsjon og økonomiske mislighold. Etikk og etiske dilemma er viktige innenfor alle deler av forvaltningen, for å sikre allmenhetens tillit til virksomheten kommunen driver, og omfatter både folkevalgte og ansatte i kommunen. Etikk og etiske retningslinjer ble tatt opp som tema på ledersamling på Kamben. Her ble det drøftet hvilke etiske dilemma man kan møte i hverdagen som ansatt i Nes kommune. Risiko for ikke å handle i tråd med etablerte etiske verdier knyttet til personlige interesser, og press ansatte kan bli utsatt for basert på andres interesser. Den enkelte enhet har pålegg om gjennomgang av retningslinjene overfor de ansatte. Nes kommune har satt i gang arbeid med revidering av personalpolitiske retningslinjer. Som en del av dette arbeidet vil etiske retningslinjer bli vurdert, herunder bruken av sosiale medier. 10

12 FINANSIELL ANALYSE Regnskapsførte driftsinntekter beløper seg til 294,6 millioner. Dette er 15,1 millioner mer enn budsjettert. Denne merinntekten er blant annet: statstilskudd 4,7 millioner, refusjoner fra trygdeforvaltningen 7,3 millioner, momskompensasjon 2,2 millioner og rammetilskudd 1,4. Ut fra regnskapstallene kan en registrere at driftsinntektene har økt med 4,9 % i 2013 mot 5,1 % i Totale regnskapsførte brutto driftsutgifter ekskl. avskrivinger beløper seg til 293,2 millioner. Dette er 19,4 millioner mer enn budsjettert. Det har vært et vesentlig overforbruk på kostnadssiden. Kostnadene for lønn er 10,3 millioner høyere enn budsjettert. Dette består i det vesentlige av bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid. Sosiale kosnader er 2,1 millioner mindre enn budsjettert. Kostnader som benyttes til kommunal produksjon er 2,4 millioner over budsjett. Kjøp av tjenester fra private er 3,0 millioner høyere enn budsjett. Det må også legges til at det i tilskudd er utbetalt 5,7 millioner mer enn budsjettert.. Fratrukket regnskapsførte inntekter med 90,5 millioner har vi et nettoforbruk på 202,7millioner mens budsjettert beløp var 197,6 millioner. Opprinnelig budsjett var på 198,5 millioner. Dette gir et overforbruk på 5,1 millioner i forhold til revidert budsjett. Utgiftsfordeling etter art Fordeling av driftskostnader etter kostnadsart viser følgende: 11

13 Grafen viser forholdet mellom budsjett og regnskap for Gustav Adolph Morth: Motiv fra Rukkedøla, ca Hovedtall og regnskapsanalyse I etterfølgende avsnitt beskrives kommunens økonomiske stilling ved hjelp av to finansielle modeller: balanse og finansieringsanalyse inklusiv kommunalt regnskapsresultat. Videre gis noen sentrale nøkkeltall med kommentarer. Analysene gir oversikt over og kommenterer utviklingen av forbruk(utgifter), hvor midlene kommer fra(inntekter) og hvordan dette har påvirket kommunens gjeld og formue(balanse). 12

14 Beløp i 1000 kr Noter Driftsregnskap Skatter Rammetilskudd Andre Inntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Tilskudd folketrygden Tilbakebetaling av skatt Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renter/avdrag Renteinntekter Avdrag utlån Sum kapitalinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum kapitalutgifter Netto kapitalutgifter Motpost avskrivinger A. Netto driftsresultat Investeringer Investeringsutgifter Tilskudd/refusjoner B. Netto investeringsutgift C. Salg aksjer/fast eiendom Finansiering Bruk av nye lån inkl. endr. ub. lånemidler Utlån/kjøp av aksjer Avdrag lån til videre utlån Mottatte avdrag på lån til videre utlån D. Netto ekstern finansiering E. Omlegging toppfinansiering Endring i Arbeidskap. A+B+C+D+E Regnskapsmessig over/underskudd

15 Beløp i 1000 kr NOTE EIENDELER Omløpsmidler: Kasse, postgiro,bank Fondsmidler Premieavvik Fordringer Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer Pensjonsmidler Langsiktige utlån Faste eiendeler Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Sum gjeld Egenkapital Fond Likviditetsreserve Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Bakerst i årsmeldingen presenteres regnskapsnoter. Notene viser til angitt punkt i balansen og finansieringsanalysen, og forteller mer detaljert hva som ligger bak tallene i analysen. Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31. desember. Likvide midler består av kassebeholdning, postgiro og bankinnskudd. Omløpsmidler består av likvide midler, fordringer og andre omløpsmidler. De bokførte beløp for omløpsmidler og kortsiktig gjeld gir et relativt bra grunnlag for å bedømme kommunens økonomiske tilstand. Omløpsmidlene bør være større enn den kortsiktige gjelden. Som tabellen viser, er omløpsmidlene på 66,7 mill., mens den kortsiktige gjelden utgjør 41,6 mill. Dette er bedre enn forrige år, da omløpsmidlene utgjorde 60,3 mill. og kortsiktig gjeld 38,8 mill. Analysen viser hvordan kommunen har anskaffet midler og hvordan disse er brukt i løpet av året. 14

16 Endring i arbeidskapital fremkommer ved summen av netto driftsresultat, netto investeringer, salg av realkapital som fast eiendom m.v. og netto ekstern finansiering. Som det fremgår av endring i arbeidskapitalen har denne vært positiv i Modellen tar ikke hensyn til endringer i ubrukte lånemidler. Nøkkeltall Skatteinngang 15

17 Skatte- og rammetilskuddsgrad Grafen viser skatte- og rammetilskuddsgrad i prosent i perioden Framstillingen viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes inn ved kommunens andel av inntekts- og formuesskatten og rammetilskudd. Gjennomsnittlig skatte- og rammetilskuddsgrad i perioden er 66 %. Nes kommune har følgende finansplasseringer: Grunnfondsbevis i lokal sparebank: grunnfondsbevis pålydende kr. 30,- og med en kurs varierende mellom kr. 50,50 og kr. 69,- i Grunnfondsbevisene er primært kjøpt for å motta et årlig utbytte som normalt vil gi en avkastning noe høyere enn rente på bankinnskudd. Finansplasseringer Innskudd Nes kommune benytter den lokale Sparebank til plassering av sine likvider og fondsmidler. Pr. 31. desember hadde kommunen 41,7 millioner innestående på konto. Kommunens totale innskuddsmasse er renteberegnet med bakgrunn i inngått bankavtale. Rentesatsen fastsettes daglig og hvor 3 måneders nibor danner basis i reguleringen. Gjeldssituasjonen Utviklingen av kommunens langsiktige gjeld, viser følgende utvikling: Lånegjeld Pr. innbygger: Det ble i 2013 tatt opp lån på 13,2 millioner i Kommunalbanken og 3,0 millioner i Husbanken. Nes kommunes lånegjeld er fortsatt lav i forhold til driftsinntektene. 16

18 Brutto rente- og avdragsbelastning for opptatte lån i de siste fem år viser: Beløp i 1000 kr Renter Avdrag Sum Pr. innbygger 2,78 2,53 2,72 2,75 2,86 Grafen viser hvordan langsiktig lånegjeld har utviklet seg i forhold til kommunens fondsbeholdning. Tabellen viser hvor mye som er utlånt fra næringsfond pr Beløp i 1000 kr Saldo

19 Nøkkeltall i Kostra Det er i presentasjonen av nøkkeltall valgt å presentere tallene fra utvalgte Hallingdalskommuner, Gjennomsnittet i Buskerud og tall fra kommunegruppe 2 hvor Nes er plassert med bakgrunn i antall innbyggere og tidligere inntektspotensiale. Prioritering Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Netto driftsutgifter pr. innbygger grunnskoleopplæring Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner pleie/omsorgstjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger år i kroner sosialtjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger 0-17 år i kroner barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr.innb. i kr. adm,styringog fellesutgifter Tabellen viser hvordan utvalgte tjenester prioriteres blant utvalgte kommuner Produktivitet/enhetskostn. Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsutgifter i kr. Pr barn i kommunal barnehage Brutto driftsutgifter grunnskole, pr innbygger Elever pr. klasse klassetrinn Klasse 10,6 9,8 12,5 11,6 12,8 14,7 Brutto driftsutgifter per mottaker i hjemmetjenesten Brutto driftsutg institusjon. per kommunal plass Tabellen viser produktiviteten i den enkelte tjeneste sammenlignet med utvalgte kommuner. 18

20 Dekningsgrad Nes Flå Gol ÅL Gruppe 2 Buskerud Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,7 90,5 87,8 93,7 90,0 89,6 Legeårsverk pr innbyggere, 14,5 9,7 14,1 14,9 12,7 9,7 kommunehelsetjenesten Andel innbyggere over 80 år på institusjon 3,8 7,8 10,2 12,1 14,8 11,2 Andel plasser i enerom kommunale pleie- og 100,0 100,0 100,0 92,7 94,8 96,1 omsorgsinstitusjoner Andel elever i grunnskole som får spesialundervisning 1,9 17,9 10,0 14,8 10,1 9,0 i prosent Andel barn med barneverntiltak ift. 6,2 5,1 7,0 4,3 5,5 4,7 innbyggere 0-17 år Sykkel/gangveier/turstier pr innbyggere 44,0 29,0 37,0 452,0 22,0 46,0 Tabellen viser hvor stor andel av målgruppene som benytter den tjenesten som tilbys i den enkelte kommune. Finansielle nøkkeltall Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsresultat i prosent av -1,4 0,4-0,9 1,2 2,0 1,7 driftsinntektene Netto driftsresultat i prosent av brutto -1,9 2,6-0,9 3,7 2,5 2,0 driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av 157,8 163,0 139,0 143,0 207,6 202,1 driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 8,0 24,1 26,6 21,2 15,5 7,3 Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Tabellen viser de finansielle nøkkeltall for utvalgte kommuner. 19

21 Grafisk er framstilt frie inntekter i kroner pr. innbygger. + Grafisk er framstilt netto lånegjeld i kroner pr. innbygger. 20

22 Grafen viser utviklingen i arbeidskapitalen. Grafen viser brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 21

23 Kurven viser langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter. Søylene viser brutto driftsutgifter til administrasjon og styring. 22

24 Tjenestebeskrivelse og organisering FELLESTJENESTENE Fellestjenestene skal samordne og ha støttefunksjon for kommunens informasjonsvirksomhet, merkantile tjenester og sekretærfunksjoner, arkiv, post, IKT, personaladministrasjon, økonomi og beredskap. I tillegg omfatter fellestjenestene brann og det skolefaglige ansvaret. Servicetorget er organisert som en del av fellestjenestene. Servicetorget står for er viktig del kommunens utadrettede informasjon. De er i tillegg det første kontaktleddet ved henvendelse til alle enheter innen kommunen. Overordna mål Fellestjenestene skal samordne og drive støttefunksjoner. Kommuneplanen slår fast at Nes skal ha et godt tjenestetilbud som er tilpasset brukerne og deres behov. Brukeren skal være i sentrum. De ansatte er kommunens viktigste ressurs, og en god personalpolitikk er viktig for å kunne få utnyttet denne ressursen optimalt. Hovedmålsettingen med fellestjenestenes drift er at de innenfor tilgjengelige rammer, økonomisk, bemanningsmessig og kompetansemessig skal gi enhetene best mulig støtte slik at disse kan drive løpende tjenesteyting på kort og lang sikt.. I forhold til de satte mål for fellestjenestene har organisatoriske endringer medført at oppgaver ikke er blitt utført til rett tid. Satsingsområder Det ble et sasningsområde å være behjelpelig med å forbedre arbeidsmiljøet på enkelte tjenesteområder. Fylkesmannen har holdt flere tilsyn i Nes kommune dette året. Dette har medført større satsning på innemiljø. Tilrettelegging for at det skal bli lettere å melde avvik igjennom kommunens avvikssystem for alle ansatte i Nes kommune har vært en gjenganger ved disse tilsyn. Det er også igangsatt flere omorganiseringsprosesser som vil bli fulgt opp i Interkommunale samarbeidsprosjekter Fellestjenesten har som ansvarsområde å følge opp interkommunale samarbeidsprosjekt innen IKT. systemet innen Økonomi, lønn og fakturering for samtlige Hallingdalskommuner. Nes kommune har som oppgave å drifte Bolyst-prosjektet I forbindelse med Bolyst-programmet 2011 (Kommunal- og regionaldepartementet), har de 6 kommunene i Hallingdal valgt å utarbeide en felles søknad med et regionalt fokus. En tydelig profilering av Hallingdal er grunnleggende, med flere konkrete tiltak og prosjektet i Nes som et av disse. Prosjektet var men å avslutte innen utgangen av 2013, men er forlenget ut Hallingdal ønsker å styrke sitt omdømme gjennom å gjøre Hallingdals viktigste kjennetegn tydeligere. Gamle Nes er et tydelig uttrykk for Nes kommunes egenart. I utviklingen av Gamle Nes Landsbyen i 23

25 Hallingdal er det planlagt gjennomført bl.a. følgende tiltak: Vitalisering av gamlebyen. Skape gode møteplasser i sentrum, med Rukkedøla som utgangspunkt. Søke om landsbystatus. Synliggjøre gamlebyen for både innbyggere og besøkende. Gjøre kunnskap om gamlebyen tilgjengelig. Bygge kunnskap og stolthet i hele Hallingdal om gamle Nes. Omdømmearbeidet inneholder ellers følgende tiltak: Brukerundersøkelse og implementering. Utvikle omdømmeprosjektet i Nes som pilot for Hallingdal. Prosjektet har dratt ut i tid, og man har ikke kommet så langt som håpet ved utgangen av Dette henger bl.a. sammen med manglende interne ressurser. Ved årsskiftet 2013/2014 ble det tilsatt samfunns- og næringsutvikler i Nes kommune, hvor bolystprosjektet blir en del av arbeidsoppgavene. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2013 Sykefravær 5,5 3,5 4,9 Resultat 2013 Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre direkte og inndirekte skatter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Utlån T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2013 i hele tusen.. Fellestjenestene hadde i 2013 et forbruk på 121 % av budsjettet. Det er overforbruk spesielt på Sosiale utgifter. Avviket skyldes Premieavviket som hadde et avvik 24

26 på 2,5 millioner. Dette avviket er i sin helhet bokført på fellestjenestnes ansvarsområde. Avvik på overføringer skyldes vedtak om utbetaling til Hallingmarken på 1 million og sluttavtale med tidligere rådmann utgiftsført med 0,9 millioner. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Foto: Kjersti Rylandsholm 25

27 Strategiske mål: Hovedmålsetningen er å drifte brannvesenet på et såpass høyt nivå at vi kan takle de utfordringer vi blir stilt overfor til enhver tid. Måloppnåelse: På beredskapssiden har vi i den sammenheng endret og intensivert øvingsplanene våre. Utdanning av mannskapene er krav som er satt i sentrale forskrifter men på grunn av liten satsing på deltidsbrannvesen fra sentrale myndigheter, er ikke dette kommet skikkelig i gang. Det var ingen på deltidsreformen i NES BRANNVESEN To av lederne var på befalskus 1 i Dette er en pålagt utdanning. Vi har ikke foretatt store investeringer på utstyrsiden i 2013 men takket være dyktige medarbeidere klarer vi å holde vårt forholdsvis gamle materiell i god stand. Samarbeidet med Flå fungerer godt og vi prøver å spesialisere oss litt forskjellig i de to kommunene, til nytte for begge. På den forebyggende siden er feiing og tilsyn av boliger så og si i rute. Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2013 i hele tusen. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. 26

28 NES BARNESKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Enheten har ansvar for grunnskoleopplæring fra 1. til 7.trinn. Skolen ledes av en rektor/enhetsleder og har 2 avdelinger (1.-4. og 5.-7). Disse ledes av inspektører/avdelingsledere (fordi vi har to avdelinger, har vi delt den ene inspektørstillingen barneskolen hadde før). Skolen har 30 lærere (inkl. skolelederne) og 12 assistenter. Skoleåret 2013/2014 er det ca. 236 elever ved skolen. Overordna mål fra virksomhetsplanen Gi tilbud om grunnskoleundervisning 1.-7.trinn I samfunnsdelen av ny kommuneplan under «Barn og unges interesser» er det satt opp noen målsettinger med særlig betydning for barneskolen(vedtatt høst 12): Nes kommune skal ha gode skoler med kompetente og stabile lærerkrefter i et stimulerende og trygt læremiljø Strategier for å nå disse målene kan bl.a. være: Tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø Ha god standard på skolebygg Satsingsområder Organisasjonsutvikling Undervisningsrettede tiltak Skolen har før deltatt i regionale prosjekt (ART aggression replacement training/ sinnemestering) og lært opp flere ansatte (både lærer og assistenter) - dette følger vi opp med ART-grupper der elevene trener på nødvendige sosiale ferdigheter. It s learning er valgt som kommunens/regionens læreplattform videre framover. Dette har vært et utviklingsområde for skolen i 2013 og vil fortsette inn i I tillegg har vi et administrativt system (Oppad) som også både administrasjonen og de ansatte bruker. Dette er også et system som det må noe opplæring til for å bruke. 2 Spesialundervisning Inneværende skoleår har ca. 8.5 % av elevene på barneskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak timetallet som brukes utgjør ca. 13 % av det som er tildelt barneskolen(ser da bort fra assistenttimene). Skolebygget - innvendig Ventilasjonen på to klasserom (+ et arbeidsrom) på Beia(2.etasje) føles i perioder utilstrekkelig (verst når det er varmt), et klasserom mangler fortsatt beis og akustikken på personalrommet er ikke optimal. Svært gledelig å kunne konstatere at det i 2013 ble satt av penger til nytt ventilasjonsanlegg for andre etasje og kontorfløyen på barneskolen. Arbeidet startet opp i begynnelsen av februar 2014, og det meste skal være ferdig før sommeren. Radonmålinger er utført og vi avventer resultatene. Uteområdet Vaktmester har montert sklia. I tillegg bygde FAU ved skolen, et nytt amfi ovenfor småskolen/sfo til jubileumsforestillingen (skolen var 50 år) i september. Kommunen gav elevene et huskestativ som gave. Høsten kom før teknisk etat fikk satt opp huska, men den er kjøpt inn og vil bli montert til våren. Medarbeiderutvikling/kompetanseplan Den «nye it s-learning siten» er i bruk. Den er mere ryddig enn den gamle. Lærerne trenger fortsatt en del opplæring/drøfting for å optimalisere/standardisere bruken. Nytt Oppad (administrasjonssystemet) utvikles også, men her er det mye som gjenstår. Det er særlig skoleledelse/merkantilt som er involvert ennå. Her er det en del frustrasjon over manglende framdrift/styring. IKT-nettet på skolene går stort sett greit, men det er en del utfordringer ift lagring. Barneskolen planlegger å kjøpe flere nye pc er i 2014 hadde ikke innkjøpsstoppen kommet i 2013, hadde vi brukt av det budsjettet også. Felles Løft I samarbeid med Statped. Øst avd. Gjøvik (tidligere Øverby kompetansesenter) har hele regionens barnetrinn (1.-4.) startet på et prosjekt med fokus på god språklig utvikling 27

29 og sosiale ferdigheter. Dette året har vi samarbeidet med barnehagene om overgangen til 1.trinn. En foreløpig plan for overgangen er laget og prøves ut. Dette prosjektet vil bety en del for våre vikarutgifter de kommende skoleårene en ressursgruppe på 6 lærere/skoleledere skal skoleres og drive utviklingsarbeidet på skolen. I tillegg skal vi ha styrket bemanning på 1.-4.trinn ift Opplæringsloven. Vurdering for læring Dette har vært et prosjekt for klasselærerne ved barneskolen. Lærerne har fått litt skolering utenfra, men har i hovedsak arbeidet i fellestida med problemstillinger ift tilbakemeldinger til elevene i fagene. Selve prosjektet vil vare ut dette skoleåret. Vurdering i fag er et område vi uansett må utvikle framover. I neste skoleår vil muligens prosjektet Felles Løft omfatte hele barneskolen og bli en rent skoleprosjekt. Arbeidsmiljø Samarbeid Skolen har i tillegg til samarbeidet med barnehagen (om skolestarten), ungdomsskolen (overgang til 8.trinn) også hatt tverrfaglige møter Skolen har i tillegg til samarbeidet med barnehagen (om skolestarten), ungdomsskolen (overgang til med barnevern, PPT og helsesøster. Dette kommer i tillegg til mange ansvarsgruppemøter rundt enkeltelever sammen med foreldre/ foresatte og PPT. I tillegg har rektor møtt på de kommunale ledermøtene og regionale nettverk/ledersamlinger (sammen med avdelingslederne).vi har gjennom året tverrfaglig samarbeid med PPT, BUP, helsesøster og barnevernet (vi har nå utvidet til tre faste møter) samt diverse møter rundt enkeltelever(ansvarsgrupper). Barneskolen har ansvar for tidlig innsats blant annet vil dette si å legge et godt grunnlag særlig de første skoleårene (jfr grunnleggende ferdigheter). Dette er særlig viktig de 3-4 første skoleårene det er her grunnlaget legges. Elevenes leseferdigheter er en nøkkelkompetanse. Vi bruker mye ressurser for å sikre god framgang gjennom hele barnetrinnet. Her er det grunn til å nevne at dette er ressurser tilført skolen bl.a. fordi vi mangler kommunalt tilsatt logoped. Ansatte er da skolerte bl.a. til å foreta testing av elever for å avdekke hvor ressursene skal settes inn. Den innleide logopeden vi har benyttet en stund, sluttet til sommeren 2013 for høsthalvåret har vi i noen grad fått noe hjelp av en lokal logoped. Nasjonale prøver høst 2013 Resultatene:tre mestringsnivåer (3 er best) antall elever i prosent på hvert nivå Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Engelsk 26% 56% 18% Lesing 21% 56% 23% Regning 17% 47% 36% Styringsmål 28

30 Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2013 Resultat 2013 Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Elevunders. 7.tr. 4, Sykefravær 4,2 <4.0 2,3 Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2013 i hele tusen. Søylene viser brutto driftsutgifter på grunnskole pr elev 29

31 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Nes Barneskole 30

32 NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen år som er bosatt i Nes kommune. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova og gjeldende læreplaner L-06. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 6-19 år. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Overordna mål Nes ungdomsskole skal være en skole der elevene lærer for livet gi den enkelte elev opplæring tilpasset evner og forutsetninger, samt individuell elevvurdering gi elevene fysiske og intellektuelle utfordringer være en skole som samarbeider godt med den enkelte elevs foreldre/foresatte være en inkluderende skole preget av trygghet og trivsel der elevene tar medansvar for egen utvikling og for fellesskapet legger vekt på det faglige læringsutbyttet til elevene Det har vært et bra arbeidsår på Nes ungdomsskole. Skolemiljøet preges av «en god tone» mellom alle som tilbringer dagene på skolen. Ulike undersøkelser peker også i samme retning og ungdomsskolen har hatt et godt læringsmiljø. For tre år siden kom stortingsmeldingen «muligheter, mestring og motivasjon». Det er en satsing med tanke på en bedre ungdomsskole. Satsingen er samlet under paraplyen «ungdomstrinn i utvikling». Vi har etablert valgfag og skoleuka er utvidet med en undervisningstime. Lærerne har deltattpå kurs innenfor emnene vurdering for læring, klasseledelse, grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning samt ny giv. Nes og Flå kulturskole skal tilby opplæring innen o sang, klaver, messing og treblås o slagverk, gitar og band o samspill og korps o jazz- og klassisk dans o Musikk for alle organisere kulturskolen slik at ansatte og elever opplever et godt faglig miljø med utviklingsmuligheter. aktiv innsats for å rekruttere og ta vare på kvalifiserte lærere undervisningen har høy kvalitet o gi lærere årlige etterutdanningstilbud o tilstrekkelig utstyr o IKT som hjelpemiddel i arbeidetkulturskolen har i høsthalvåret hatt 235 elevplasser og en venteliste på 20. Vi har etablert et dansetilbud til alle førsteklassinger. Alt i alt et år med god måloppnåelse. Satsingsområder og virksomhetsplan 31

33 Enheten skal ha et godt arbeidsmiljø Kompetanseutvikling Enheten har jobbet fram en etisk plattform som beskriver forventninger til profesjonelle ansatte. Vi har også fått til flere trivselstiltak og ikke minst en ekskursjon til Irland og Nord- Irland. Det fysiske arbeidsmiljøet har også fått en del oppmerksomhet siden det trengs forbedringer. Vi har kommet nærmere en kartlegging av den fysiske tilstanden til skolebygget, som igjen vil gi føringer til en tidsriktig skolebygning. Endringer i læreplaner for fag og eksamen samt økonomiske bidrag fra myndighetene til ungdomsskolesatsinga, har ført til mye skolelæring og kompetanseheving i personalet. Enheten er for øvrig godt fornøyd med hva som er oppnådd innenfor måla og tiltakene som er beskrevet i virksomhetsplanen. Styringsmål Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er 5 på spørsmålet «alt i alt hvor fornøyd er du med arbeidsplassen din». Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2013 Resultat 2013 Sykefravær 3,7% 3,2% 3,1% Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Regnskapet ble analysert kontinuerlig og med månedlige rapporter i Regnskapet for enheten viser avvik fra budsjettet både når det gjelder utgifter og inntekter. I den daglige driften av skolen vil behovet for ressurser endres gjennom året. Det vil si at utgifter ut over budsjettet dekkes av ikke budsjetterte inntekter, og at forbruksprosenten på enkeltposter vil variere. Siste halvår ble behovet for spesialundervisning redusert, samt at elever fra andre kommuner fikk sin opplæring på Nes ungdomsskole. Dette førte til økte inntekter og et nettoforbruk et stykke under budsjettet. OSK ble orientert om den positive økonomien underveis i regnskapsåret. 32

34 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Søylene viser elever pr. klasse trinn klasse for utvalgte kommuner 33

35 Tjenestebeskrivelse og organisering Enhet barnehage tilbyr barnehageplasser til alle barn som bor i Nes kommune under opplæringspliktig alder. Nes kommune har for tiden 4 kommunale barnehager, fordelt på 6 bygg, med til sammen 9 avdelinger. Tre av avdelingene gir tilbud til barn fra 0 3 år, to avdelinger til barn fra 3-5 år, og 4 avdelinger til barn fra 0-5år. Enhet barnehage skal også gi tilbud og prioritere barn med funksjonshemningeroverordna mål Gi tilbud til alle barn som ønsker barnehageplass. Barn som søkte barnehageplass fra januar 2013 fikk tildelt dette ved å utvide barnegruppa i Nesbyen barnehage, avd. Høva med 3 plasser for barn under 3 år og samtidig ansette en ekstra førskolelærer i 100 % stilling. Denne ordningen ble videreført gjennom hele året, og det gjorde at alle som søkte plass til hovedopptaket 1.mars, fikk tildelt plass fra høsten Målet ble oppnådd. Gi et pedagogisk forsvarlig tilbud basert på faglige satsingsområder og god kompetanse. Personalet har jobbet bevisst og målrettet. De fleste planer er gjennomført, og opplegg og aktiviteter blir kontinuerlig evaluert og justert til det bedre.. Alle barnehagene har styrer, og det har vært utdannede pedagogiske ledere i nesten alle avdelingene. Det har vært nødvendig å ansette noen ped.ledere på dispensasjon pga. svangerskapspermisjoner. Mange av assistentene er utdannet barne- og ungdomsarbeidere. Det er fortsatt ikke ansatt logoped kommune. Dette er et savn, for det er mange barn som strever med ulike språkproblemer. I enkelte tilfeller har det vært nødvendig å kjøpe logopedtjenester utenfra. Alle barnehagene har også dette året deltatt i prosjektet Felles løft for tidlig innsats som er et pilotprosjekt med BARNEHAGE språk- og sosial utvikling/stimulering som hovedområde. Se også under satsingsområder. 2 Barnehagepersonalet skal være i stand til å gi omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger Barnehagene har utarbeidet egne årsplaner i tillegg til «Felles årsplan» for enheten. Disse tar utgangpunkt i Rammeplan for barnehagen. Årsplanene er også i år utarbeidet som kalendere slik at de forhåpentligvis blir mer brukt og lest av foreldrene. Barna har fått utfordringer og opplevelser/erfaringer ut fra alder og modenhet, og det har vært egne opplegg for de ulike aldersgruppene. Satsingsområder Opprettholde god kvalitet og standard på barnehagene i Nes Alle barnehagene har gode rutiner som er lagt inn i kommunens kvalitetssystem. Disse rutinene blir revidert hvert år. Det er foretatt internkontroll og risikovurdering av alle barnehagene. Foreldrene er fornøyd med barnehagene, og det foreligger ingen klager. Det er laget arbeidsrom for ped.ledere og alle har fått tilgang til bærbar pc. Opprettholde en forsvarlig og tilfredsstillende bemanning også ved sykefravær Bemanningen dette året har vært tilfredsstillende. Bemanningsnormen i Nes er 6 (3 under 3) barn per voksen, og dette er et minimum for å kunne gi hvert enkelt barn den oppfølging og omsorg det har krav på. Det er viktig at barnehagene har fått sette inn vikar ved sykdom og ferieavvikling for å kunne ivareta alle barna og drive en pedagogisk virksomhet. Vaktmestertjenesten har fungert veldig bra. 34

36 Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet. Det er utarbeidet opplæringsplaner og gjennomført kurs for alle yrkesgrupper innen enheten. Alle har også fått mulighet til å delta i nettverk på tvers av barnehagene. Prosjektet «Felles løft for tidlig innsats» har i år blitt gjennomført med 2 samlinger a 3 dager, og temaet denne gangen har vært «Overgang fra barnehage til skole» Det har blitt utarbeidet og gjennomført handlingsplaner mellom samlingene der alle har vært delaktig, og evaluering har vist at dette prosjektet har vært nyttig og bevisstgjørende. Det tverrfaglige samarbeidet har også blitt styrket. Styringsmål Styringsmål Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Status Nes v/forr. måling (2011) 5,2 (i 2009) Landet måling Mål 2013 Resultat ,0 5,0 5,0% Sykefravær 6,4 % 5 % 3,6 % Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) 5,0 (i 2009) 4,6 5,0% Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån T O T A L T Økte lønnsutgifter kommer av at det ble satt inn ekstra bemanning på utvidelse av barnegruppa i avd. Høva fra august I tillegg har 3 personer vært ute i svangerskapspermisjon. Det sistnevnte må sees i sammenheng med refusjoner under gr. 3. Renteutgifter og avdrag på lån på kr ble ikke ført på enhet barnehage allikevel. Derved ble regnskap og budsjett i balanse. 35

37 Søylene viser brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage for utvalgte kommuner. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. 36

38 BARNEVERN INNLEDNING Årsmeldingen belyser virksomheten i Hallingdal barnevernteneste hvor det sees på målsettinger, økonomi, antall saker og bemanning samt andre faktorer som har påvirket virksomheten i MÅL Lovens målsetting: Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår Målsettingene i samarbeidsavtalen for Hallingdal barnevernteneste: Sitat fra samarbeidsavtalen: «Målsettinga med oppretting av et felles barnevern er todelt: 1. Bidra til trygging av eit breitt fagog kompetansemiljø innan tenesta og dermed syte for god rekruttering. 2. Endra organisering som på sikt fører til kostnadseffektivisering.» Statens mål for satsing på barnevernet gjennom øremerkede tilskudd: Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Mer detaljerte målsettinger er å få andelen fristoverskridelser på meldinger og undersøkelser ned. Det er også et mål å øke andelen av barn i barnevernet med tiltaksplan og omsorgsplan samt øke andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører. Disse målene er satt fordi svært mange kommuner har avvik på disse lovhjemlede områdene. For å bidra til å nå disse målene, fikk Hallingdal barnevernteneste 1 ny tiltaksstilling i 2013 av disse øremerkede statsmidlene. Utfordringer/mål for 2013 I årsmeldingen for 2012, ble det nevnt en del utfordringer som det måtte arbeides videre med i Disse utfordringene var som følger: 1. Økt fokus på oppfølging av lovkrav og lukking av avvik. Implementering og oppfølging av internkontrollsystemet i barneverntjenesten. 2. Få ned sykefravær. Redusere turnover. Fortsette med målrettet kompetanseheving og kulturutvikling. Alt dette er viktige bidrag for å videreutvikle et bredt fag- og kompetansemiljø. Kommunale forskjeller Det er store kommunale forskjeller i hvordan utviklingen har vært i de ulike kommunene som er med i Hallingdal barnevernteneste. Variasjonene er store både på økonomi (avvik budsjett/regnskap) og på antall saker. I selve årsmeldingen blir helheten i tjenesten kommentert, men det er også utarbeidet et vedlegg med kommunevise oversikter og tabeller. Måloppnåelse kommenteres i årsmeldingens konklusjon. 37

39 ØKONOMI Budsjett og regnskap Avvik. Tjeneste Budsjett 2013 Regnskap 2013 % avvik 244 Administrasjon / fellesutgifter ,88 % 244 Advokat / psykolog ,80 % 251 Barneverntiltak i hjemmet ,34 % 252 Barneverntiltak utenfor hjemmet ,93 % ,19 % Kommentarer til budsjett og regnskap 2013 og kommentar vedrørende avvik. Prinsippene for utgiftsfordelingen mellom kommunene er slik: Utgiftene til administrasjon/fellesutgifter (tjeneste 244) betales etter avtalt fordelingsnøkkel kommunene i mellom med unntak av utgifter til advokat og psykologisk sakkyndig som dekkes av den kommunen hvor saken hører hjemme. Rådmennene har varslet gjennomgang av denne fordelingsnøkkelen våren Utgifter som går på det enkelte barn, enten i hjemmet (tjeneste 251) eller utenfor hjemmet (tjeneste 252), betales av den kommunen som har ansvar for barnet (oppholdskommunen). Hallingdal barnevernteneste hadde i 2013 et overforbruk på ca. 5 prosent i forhold til budsjett. I kroner utgjør overforbruket i overkant av 2 millioner. Dette overforbruket skyldes i all hovedsak økte utgifter til barneverntiltak utenfor hjemmet. Ser vi på regnskapet på den enkelte tjeneste, gir det følgende utslag: Totalt på tjeneste «244 Administrasjon/fellesutgifter»har vi et forbruk som tilsvarer budsjett. Det ble brukt totalt ca.kr mens budsjettet var på kr Merutgifter til advokat- og psykolog (som har et overforbruk på ca kr. 1 million), blir dekket inn av et mindreforbruk på de øvrige utgiftene på administrasjon/fellesutgifter samt inntekter fra NAV og statstilskudd. Store advokatutgifter skyldes i all hovedsak mange saker til behandling i fylkesnemnd og tingrett. I tillegg til dette har flere klienter benyttet sine rettigheter til å klage i alle faser av en sak, noe som fører til flere behandlinger av en og samme sak i ulike rettsinstanser (fylkesnemnd og tingrett) som igjen gir økte advokatutgifter. På tjeneste «251 Barneverntiltak i hjemmet» har vi et mindreforbruk på ca. 32 prosent i forhold til budsjett. Dette skyldes mindreforbruk til lønn til tiltakskonsulenter (p.g.a. svangerskapspermisjon for den ene tiltakskonsulenten), mindre innleid konsulenthjelp til hjemmebaserte tiltak og mindre kjøp av tjenester. En annen forklaring er at det også er færre barn som har mottatt hjelp i hjemmet; se annen statistikk i årsmeldingen. Denne delen av barneverntjenesten er i en omstillingsprosess fra innkjøp av innleid konsulenthjelp og kjøp av hjemmebaserte tjenester fra Bufetat (jfr. de 2 Bufetatstillingene i Hallindal som er blitt avviklet) til utvikling av et eget «familieteam» og et eget «tiltaksapparat». På denne måten ønsker vi å utvikle de hjemmebaserte tiltakene som i framtiden skal gjennomføres av våre egne ansatte. På tjeneste «252 barneverntiltak utenfor hjemmet» har vi et overforbruk på ca. 19 prosent sammenlignet med budsjettet. Årsaken til dette merforbuket på i underkant av 3,8 millioner skyldes 38

40 økte utgifter vedrørende barn Hallingdal barnevernteneste har overtatt omsorgen for eller plassert utenfor hjemmet. Dette er utgifter som tjenesten ikke kjente til da budsjettet for 2013 ble lagt. En stor del av denne kostnaden er økte utgifter til Bufetat vedrørende beredskapshjem og statlige fosterhjem. Dette er hovedgrunnen til at den totale budsjettrammen for 2013 ikke Den økonomiske utviklingen de siste 5 årene: perioden Regnskap 2009 Regnskap 2010 holdt. Det er viktig å understreke at endelig vedtak om plassering av barn utenfor hjemmet gjøres av fylkesnemnda (eventuelt tingretten). For flere detaljer vedrørende avvik mellom regnskap og budsjett; se økonomirapport fra Hallingdal barnevernteneste pr. 31/ Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 % endring Tjeneste 244 Administrasjon / fellesutgifter ,10 % Tjeneste 251 Barneverntiltak i hjemmet ,09 % Tjeneste 252 Barneverntiltak utenfor hjemmet ,32 % ,08 % Tabellen viser tall for barneverntjenestene i hele Hallingdal. Regnskapstallene for 2009 og 2010 er tall fra den enkelte kommune før sammenslåing, mens 2011, 2012 og 2013 er tall for Hallingdal barnevernteneste. Kommentarer til den økonomiske utviklingen i perioden Tabellen over viser at utgiftene til administrasjon/fellesutgifter (tjeneste 244) har økt med 1 prosent siden Det ser ut som om 2009 var et år hvor det var høye kostnader i barnevernet i Hallingdal siden det ble brukt mindre til administrasjon/fellesutgifter i 2010 og Det kan ligge en del feilkilder i disse tallene, bl.a. som følge av noe ulike praksis i regnskapsføringen. Et eksempel: i 2011 og 2012 er tiltaksstillingen(e) utgiftsført på tjeneste 244, mens det fra og med 2013 er utgiftsført på tjeneste 251. På samme måte kan det være noe ulikt hvilke utgifter de ulike kommunene har ført på de ulike tjenestene i 2009 og Det er også viktig å understreke at det ligger inne øremerket statstilskudd til en saksbehandlerstilling i På tjeneste «251 Barneverntiltak i hjemmet» har det vært en halvering av kostnaden fra i underkant av 7 millioner kroner til ca. 3,5 millioner kroner. Det er flere forklaringer på dette. En av grunnene er at det har vært nedgang i antall barn som har fått slike hjelpetiltak. For detaljer; se tabellen «Antall barn med tiltak» nedenfor i avsnitt 4. En annen årsak er at Bufetat hadde inntil 2 stillingshjemler på dette arbeidsområdet i årene 2012 og Selv om Hallingdal barnevern betalte egenandeler for disse hjemmebaserte tjenestene fra Bufetat, gav dette oss en innsparing i forhold til om vi skulle driftet dette tilbudet selv eller gjort innkjøp fra private aktører. Det skjer også en omstilling i dette arbeidet hvor det er økt fokus på tiltak som er forskningsbaserte og faktisk fører til endring. Endringer som fører til at barn får det bedre ved at foreldre øker sin foreldrekompetanse/omsorgskompetanse. Det er et mål at disse tjenestene skal bli så gode at barneverntjenesten kan bidra til at barn får det bedre i sitt opprinnelige hjem. Det må derfor bygges opp et eget «familieteam» og et eget tiltaksapparat i Hallingdal. På sikt kan dette muligens føre til færre barneverntiltak utenfor hjemmet. For at dette skal være mulig, må vi i større grad enn i dag gå inn tungt med bevisste endringstiltak over en avgrenset periode. Tjeneste «252 Barneverntiltak utenfor hjemmet» har hatt en økning på 40 prosent 39

41 fra kr. 16,7 millioner kroner i 2009 til 23,6 millioner kroner i Økningen skyldes at flere barn har blitt plassert i beredskapshjem, fosterhjem og institusjon. For detaljer; se tabellen «Antall barn med tiltak» nedenfor i avsnitt 4. Slike plasseringer kan skje ved at foreldre gir samtykke til det, eller ved at det skjer mot foreldres ønske etter vedtak i fylkesnemnd/tingrett. På landsbasis har kostnadsøkningen vært 38 prosent i årene 2008 til Utviklingstrekkene på denne tjenesten i Hallingdal tilsvarer det som skjer på landsbasis. ANTALL BARN MED TILTAK OG ANTALL MELDINGER OG UNDERSØKELSER Antall barn med tiltak Ant. Barn I løpet av året Slutten av året Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) Barn med tiltak i hjemmet b)barn med tiltak utenfor hjemmet FORKLARING TIL TABELL: Tabellen ovenfor viser totalt antall saker i alle Hallingdalskommunene i årene 2010, 2011, 2012 og Tallene i rubrikken «I løpet av året» viser totalt antall saker som tjenesten har arbeidet med i løpet av året. Tallene i rubrikken «I slutten av året» viser status pr hvert år. Forskjellene i tallene «I løpet av året» og «I slutten av året» viser at det i løpet av året kommer nye saker til, mens andre blir avsluttet. «Omsorg» er tallene for antall barn som kommunene har omsorgen for og som er lovhjemlet etter bvl 4-12 og «Hjelpetiltak» viser antall barn som vi har hatt frivillig tiltak for etter bvl 4-4. Rubrikken «251» viser antall barn som har hatt tiltak hvor barnet fortsatt bor i sitt opprinnelige hjem mens rubrikken «252» viser antall barn som har hatt tiltak utenfor hjemmet. Tiltak utenfor hjemmet er i all hovedsak fosterhjem og institusjon, men det kan også være tiltak/ettervernstiltak hvor barn bor på hybel med ulike form for oppfølging. Tallene ovenfor er hentet fra SSB-rapporteringen. Kommentar til tabellen antall barn med tiltak Tabellen viser at Hallingdal barnevernteneste hadde omsorgs- og hjelpetiltak for 223 antall barn i 2013, 229 barn i løpet av 2012, 235 barn i 2011 og 254 barn i Vi ser en nedgang i barn som får hjelp mens de bor i sitt opprinnelige hjem (fra 183 i 2010 til 132 i 2013). Det har samtidig vært en oppgang i barn som har fått tiltak utenfor sitt opprinnelige hjem (71 i 2010, 86 i 2012 og 91 i 2013). Tiltak utenfor opprinnelig hjem er både mer arbeidskrevende og mer kostnadskrevende. Antall meldinger og undersøkelser FORKLARING TIL TABELL: Neste tabell viser totalt antall meldinger og undersøkelser som Hallingdalskommunene har hatt i løpet av året. Antall meldinger viser totalt antall meldinger som har kommet i løpet av året. Henlagte meldinger viser tallet på de meldingene som er avklart innen meldingsfristen og hvor det ikke blir satt i gang undersøkelse. Alle sakene som det er satt i gang undersøkelser i, finnes i rubrikken «Undersøkelser i alt». Det kan være gjennomført flere undersøkelser enn differansen mellom antall meldinger og henlagte meldinger. Årsaken til dette er at det finnes meldinger fra slutten av året før hvor undersøkelsen først er satt i gang året etter. Antall meldinger Henlagte meldinger Antall meldinger og undersøkelser Avslutta undersøkelser i Undersøkelser i alt alt Vedtak etter BVL Undersøkelser over 3 mnd * I 34 av de 75 sakene over 3 mnd, er det besluttet utvidet undersøkelsesfrist til 6 mnd. 40

42 Fristoverskridelse 1.halvår var på 49 % mens det var 16,9 % 2.halvår. Kommentar til antall meldinger og undersøkelser. Avvik i forhold til lovpålagte frister. Tabellen viser at antall meldinger økte fra 214 meldinger i 2010 til 233 i 2011 for så å gå ned til 184 meldinger i 2012 og 185 meldinger i 2013 Selv om antall meldinger har blitt færre i 2012 og 2013, så har innholdet i flere av meldingene vært mer alvorlige med bl.a. mistanke om vold og mistanke om seksuelle overgrep. Det har også vært en økning i saker hvor barn har store problemer p.g.a. uenighet/konflikt mellom foreldre etter seperasjon og skilsmisse. Med andre ord har ikke nedgangen i antall meldinger ført til mindre arbeid fordi sakene har vært mer komplekse og dermed vanskeligere og mer tidkrevende å undersøke. Dette er også mye av årsaken til behovet for å utvide undersøkelsesperioden fra 3 til 6 måneder. I 2013 ble det avsluttet 177 undersøkelser i Hallingdal barnevern. 153 var saker som ble opprettet i 2013, de resterende 24 er saker fra Barneverntjenesten var på etterskudd med behandling av undersøkelsessaker høsten 2012 blant annet på grunn av underbemanning. Dette førte til etterslep inn i første halvår 2013 med flere avvik på undersøkelsesfristen på 3 måneder. Det ble leid inn konsulenthjelp våren 2013 for å ta igjen dette etterslepet. Konsulenthjelpen har blitt betalt av inntekter fra sykepenger og ledige lønnsmidler på grunn av vakante stillinger. Andre halvår har våre egne ansatte gjennomført alle undersøkelsene. Det har vært en betydelig bedring i gjennomføring av undersøkelsessakene innen frist. Fra 49 prosent fristoverskridelser første halvår til 16,3 prosent fristoverskridelser andre halvår De ansatte i undersøkelsesteamet har gjort en stor innsats for å overholde fristene og samtidig gjennomføre faglige og gode undersøkelser. AVVIK I FORHOLD TIL LOVPÅLAGTE KRAV Barn uten tiltaksplan Barn uten omsorgsplan Barn uten tilsynsfører Tilsynsbesøk ikke oppfylt (4 pr.år) Oppfølgingsbesøk ikke oppfylt (2/4 pr. år) Pr Hol Ål Gol Hemsedal Nes Flå Sum FORKLARING TIL TABELL: Tabellen ovenfor viser andre avvik utover de avvikene som allerede finnes i tabellen for meldinger og undersøkelser. Barn som vi arbeider med skal enten ha tiltaksplan eller omsorgsplan. I tillegg er det pålagt at alle barn i fosterhjem har rett på tilsynsfører med 4 tilsynsbesøk i året. Videre har alle barn som vi har omsorgen for rett til 4 oppfølgingsbesøk i året av en saksbehandler i barnevernet. Kommentar til tabell vedrørende avvik i forhold til lovpålagte krav Tabellen viser forbedring på alle områder. Innsatsen og ekstra fokus på lovpålagte krav og avvikslukking har virket. I 2013 var det 5 barn uten tiltaksplan mot 39 i Ingen manglet omsorgsplan i 2013 mot 4 i Alle barn som var plassert i fosterhjem hadde tilsynsfører i 2013 mot 13 som manglet i av barna i fosterhjem hadde ikke fått 4 tilsynsbesøk i 2013; i 2012 var det hele 27 barn som ikke hadde mottatt nok tilsynsbesøk i henhold til lovkrav. Minimumskravet om antall oppfølgingsbesøk var ikke oppfylt i 26 saker i 2012, dette var ikke oppfylt i 5 saker i Det har vært gjort en formidabel jobb i tiltaksteamet og omsorgsteamet for å overholde lovkrav. Dette kom i tillegg til god faglig jobbing i sakene. Med langtidssykemeldinger og 41

43 vakant stilling store deler av året i omsorgsteamet vårt, har vi høsten 2013 måtte leie inn konsulenthjelp. Konsulenthjelpen har blitt dekket av inntekter fra sykepenger og ledige lønnsmidler på grunn av vakante stillinger. TILSYN MED HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE Fylkesmannen gjennomførte to ulike tilsyn med Hallingdal barnevernteneste i 2013: 1. Tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem 2. Tilsyn med Hallingdal barnevernteneste og arbeid med voldssaker. Konklusjonen etter tilsynsbesøk 1: Det ble avdekket to avvik: Ål kommune som vertskommune sikrer ikke systematisk oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet og barns rett til medvirkning ved oppfølging av barn i fosterhjem. Plan og frister for retting av avvikene er laget og godkjent av fylkesmannen. Retting av avvikene skjer i løpt av våren 2014 og blir et ledd i barneverntjenestens internkontrollarbeid. Konklusjon etter tilsynsbesøk 2: Fylkesmannen gjennomgikk til sammen 83 saker hvor mulig voldsbruk er tema. Fylkesmannen bemerker at sakene er komplekse og kompliserte. Fylkesmannen gir tjenesten konkrete råd bl.a. om å sikre dokumentasjon av arbeidet som utføres, gjennomføre konsentrert innsats på et tidlig tidspunkt og forbedre rutiner på dette området. I tillegg gir Fylkesmannen råd om systematisk bruk av undersøkelsesplaner hvor innholdet i undersøkelsesfasen kommer tydelig fram. Fylkesmannen ser positivt på påbegynt kompetanseheving vedrørende arbeid med voldssaker. Konklusjonen er at tilsynssaken avsluttes og at utover de råd og veiledning som er gitt i forbindelse med tilsynet, finner Fylkesmannen det ikke påkrevet å følge opp saken ytterligere tilsynsmessig. Tilsynsbesøkene fra fylkesmannen ble utfordrende og arbeidskrevende i form av forberedelser og etterarbeid. Tilsynsbesøkene vil uten tvil føre til økt kvalitet på det faglige arbeidet som utføres. Den største utfordringen med tilsynsbesøkene var den negative omtalen i media. De ansatte i tjenesten kjente seg ikke igjen i beskrivelser som ble gitt i pressen. FRA OPPRYDDING OG SAMMENSLÅING TIL OPPBYGGING OG UTVIKLING Årene 2011 og 2012 kan karakteriseres som to omstillingsår med sammenslåings- og oppryddingsarbeid på ulike områder. Uklare forventninger og mål, et års forsinkelse vedrørende ferdigstillelse av kontorlokaler, flytting til nye lokaler og ellers utfordringer på alle disse områdene: menneskelige/relasjonelle, økonomiske, faglige, organisatoriske og samhandling utad ble svært mye annerledes enn de to foregående årene ble et år preget av oppbygging og utvikling. Kompetanseheving og utvikling av organisasjonskultur har vært viktig. Organisasjonskulturen er blant annet preget av å utføre godt kvalitativt arbeid og utvikle gode relasjoner internt og utad. Det er for tiden et meget godt arbeidsmiljø i Hallingdal barnevernteneste. Et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning i et arbeidsfelt som er svært krevende for de ansatte - både faglig og menneskelig. I tillegg har det i 2013 vært stort fokus på gjennomføring av lovpålagte oppgaver, frister og krav. Noe som avsnittene over viser at vi har lykkes med. Som en del av oppbyggingsprosessen har det vært viktig å finne en rimelig og formålstjenlig balanse mellom daglig drift på den ene siden og på den andre siden utvikling, kompetanseheving og kulturbygging. Tjenesten har hatt behov for å samkjøre seg i forhold til faglig tenkning, faglig metodisk jobbing, felles rutiner og felles forståelse og praktisering av disse. For å få dette til er man avhengig av samhandling bl.a. gjennom møter og utviklings- og opplæringsdager. I 2013 har dette vært utfordrende med den store saksmengden og den store pågangen av nye, alvorlige, krevende og utfordrende saker. Sammen med teamlederne og de ansatte, har barnevernleder forsøkt å finne en rimelig og formålstjenlig balanse mellom daglig drift og utvikling/kompetanseheving/kulturbygging. PERSONALSITUASJONEN OG KOMPETANSE/OPPLÆRING 42

44 I 2011 og 2012 var det svært stor ustabilitet og lite kontinuitet blant de ansatte. De to første årene var preget av stort «turnover» i stillingene på grunn av mange oppsigelser, høyt både langtids- og korttidssykefravær samt forholdvis mange svangerskaps- og omsorgspermisjoner. I 2012 var sykefraværet på årsbasis hele 12,9 prosent. Sykefraværet har gått ned og i 2013 var det på årsbasis 8,2 prosent var et år med 5 svangerskapspermisjoner, 2 oppsigelser og noen langtidssykemeldinger. Dette har også gitt forholdsvis stor ustabilitet og liten kontinuitet i bemanningen også i Vikarer og nyansatte med liten fartstid i fra barnevernet, fører til forholdsvis mye fokus og tid på opplæring, oppfølging, faglige konsultasjoner og veiledning. Allikevel er det viktig å påpeke at sykefraværet har gått ned og det har vært mindre «turnover» i stillingene i Personalsituasjonen som er nevnt i dette avsnittet, har ført til en del bruk av konsulenter til saksbehandling, men denne utgiften er dekket innen totalrammen på «244 - Administrasjon/fellesutgifter». Det er mye god kompetanse i Hallingdal barnevernteneste. Imidlertid er det behov for både å utvikle kompetansen til de som allerede arbeider her og det er behov for høyere kompetanse for å dekke behovene i de mest utfordrende og vanskeligste sakene. Videreutvikling av kompetansen skjer gjennom målrettet opplæring i henhold til opplæringsplaner. Nesten alle tiltakene i «Opplæringsplanen for 2013 justert versjon mai 2013 etter tilsagn om statstilskudd» har blitt gjennomført. Unntaket er et par tiltak som er forskjøvet til gjennomføring i I tillegg til kommunale midler, mottok Hallingdal barnevernteneste kr ,- i øremerkede statsmidler til opplæring i SAMARBEID OG SAMHANDLING MED ANDRE INSTANSER Samarbeid med andre kommunale instanser Hallingdal barnevernteneste har også i 2013 hatt en stor utfordring med å vedlikeholde og å utvikle god samhandling og godt samarbeid med de andre kommunale tjenestene i alle seks kommunene. Dette gjelder både i det forebyggende arbeidet og i samarbeidet rundt den enkelte familie og de utsatte barna. For at barn og familier skal få et godt og helhetlig tilbud er det viktig å ha gode samarbeidsrutiner og samarbeidsrelasjoner til bl.a. barnehager, skoler, helsestasjoner, PP-tjenester, avdelinger for psykisk helse, NAV, legetjenesten og pleie- og omsorgsavdelingene. Det har vært vanskelig å bidra med tilstrekkelig oppfølging i alle kommunene p.g.a. arbeidspresset og arbeidsmengden i barneverntjenesten. I slutten av 2012 og i hele 2013 har barneverntjenesten ikke deltatt på tverrfaglige møter i barnehager og på skoler. Vi har heller ikke hatt kapasitet til å delta på foreldremøter i barnehager og skoler. Barneverntjenesten ser at på grunn av stort antall skoler og barnehager i Hallingdal, blir for omfattende og tidkrevende å delta på alle slike møter. Derfor har barneverntjenesten i 2013 arbeidet med å etablere et tverrfaglig konsultasjonsteam i saker med mistanke om vold og seksuelle overgrep. Opplæring av teamet ble gjennomført i januar 2014 og vil være i virksomhet fra april Målet er at dette teamet kan bidra til bedre tverrfaglig samarbeid i de mest utfordrende og vanskelige sakene. Det er viktig å understreke at barneverntjenesten deltar på ansvarsgruppemøter rundt enkeltbarn hvor vi er inne med tiltak. Barnevernleder deltar i alle kommunene i de overordnede tverretatlige/tverrfaglige fora som finnes for å samordne arbeid blant barn og unge. Samarbeid med Bufetat Noen av Bufetats viktigste oppgaver er å bistå kommunene med fosterhjemsplasser, beredskapshjem, institusjonsplasser og akuttplasser. Som statistikken viser, så har Hallingdal barneverntjenesten hatt betraktelig flere plasseringer i 2012 og 2013 enn tidligere år. Bufetat har ikke klart å dekke det behovet vår tjeneste har hatt. Dette har skapt forsinkelser i sakene og betydelig merarbeid for våre medarbeidere. Samarbeidsrelasjonene til Bufetat er rimelig gode, men det er fortsatt behov for å videreutvikle og forbedre samarbeidet. Hallingdal barnevernteneste mener at tiltaksapparatet til Bufetat ikke er tilstrekkelig utbygget. 43

45 Bufetat skal også til en viss grad bistå kommunene med evidensbaserte hjelpetiltak i hjemmet. Bufetat lovde 2 statlige stillinger i Hallingdal innenfor slike evidensbaserte hjelpetiltak i hjemmet. Ved utgangen av 2013 hadde Bufetat trukket tilbake begge stillingene. Begrunnelsene har delvis vært dårlig økonomi i Bufetat, delvis henvisning til endringene i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune (med påpekning av at hjemmebaserte tiltak er kommunenes ansvar) og delvis med likebehandling av alle kommuner (underforstått at Hallingdal hadde fått for godt tilbud av Bufetat og var forfordelt). Rådmannen i Ål og barnevernleder gav både skriftlig og i møte tydelig uttrykk for at dette var avtalebrudd. Samarbeid med familievernet Familievernkontoret i Hallingdal og Hallingdal barneverntjeneste har utviklet et godt samarbeid. I 2012 ble det startet et samarbeid rundt de aller vanskeligste sakene. Dette gikk over til et prosjekt hvor familievernkontoret bl.a. fikk lønnstilskudd fra Bufetat på kr for å samarbeide bl.a. om høykonfliktsaker og voldssaker. Det arbeides med ulike løsninger for å søke økonomiske tilskudd for å videreføre prosjektet. Leder av familievernkontoret har utarbeidet egen rapport om prosjektet og dets resultater. For flere detaljer; se rapporten. Samarbeid med BUP Hallingdal barnevernteneste har hatt et mindre godt samarbeid med BUP i Samarbeidet må utvikles. Det ble gjennomført et samarbeidsmøte i slutten av året uten særlige resultater. Samarbeidsavklaringer må fortsette i Samarbeid med asylmottakene Kommunene Ål, Hemsedal og Nes har asylmottak. Barnevernloven gjelder også for de barna som lever i mottakene. De siste årene har vi hatt flere saker i mottakene som har ført til barnevernssaker. Barneverntjenesten har hatt flere utrykninger på barnevernvakta i akuttsaker på mottakene. Det er viktig å få i gang en prosess hvor det gås opp en tydelig grense på hva mottakene skal takle selv og hva barneverntjenesten skal bidra med. Videre bør det også vurderes om de kommunene som har mottak, bør bidra med ekstra midler til en stillingsressurs i barnevernet som er øremerket dette arbeidsområdet. Barnevernleder har fått i oppgave å innkalle mottakslederne og helse- og omsorgslederne i mottakskommunene til videre avklaringsmøte. Dette ble ikke gjennomført i Samarbeid med politiet Samarbeidet med politiet er godt og i stadig utvikling. Politiet stiller med bistand i saker hvor barneverntjenesten trenger det for å ivareta de barnevernsansattes sikkerhet. Barneverntjenesten har en utfordring i høykonfliktsaker med å ivareta de ansattes sikkerhet. Politiet er en viktig samarbeidspartner når det skal foretas trussel og sikkerhetsvurderinger i slike saker. Vi samarbeider også i saker med mistanke om vold og seksuelle overgrep. Rolleavklaring i disse sakene er viktig blant annet for å tydeliggjøre skillet mellom barnevernssak og straffesak. KONKLUSJON, MÅLOPPNÅELSE OG UTFORDRINGER VIDERE Lovens målsetting: Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår Måloppnåelse: Statistikken viser at de tre siste årene har vi arbeidet mer enn tidligere med de barna som er mest utsatt. Det vises ved at vi har gitt flere barn et tilbud utenfor opprinnelig familie (fosterhjem og institusjonsplass) og vi har fortsatt gitt mange barn tiltak i opprinnelig familie. Tilbudet til barn i opprinnelig familie kan styrkes og utvikles gjennom vårt eget tiltaksapparat med bl.a. flere tiltaksstillinger. Målsettingene i samarbeidsavtalen for Hallingdal barnevernteneste: 44

46 Mål: Bidra til trygging av et bredt fag og kompetansemiljø i tjenesten og dermed sørge for god rekruttering. Måloppnåelse: - Det er utviklet et godt arbeidsmiljø og en god organisasjonskultur det siste året har vært preget av mye pågangsmot og stor arbeidsmoral. Samarbeidsklimaet har utviklet seg til å bli meget godt etter at støyen fra omorganiseringsprosessen har lagt seg. Dette er et viktig grunnlag for å beholde og rekruttere fagpersoner og for å videreutvikle et bredt fagog kompetansemiljø. - Vi er på vei selv om stabiliteten og kontinuitet fortsatt kan bli bedre. Langtidssykemeldinger, svangerskapspermisjoner/omsorgspermisjoner og et par oppsigelser i 2013 har gjort at vi har hatt behov for å rekruttere vikarer og noen nye fast ansatte. De som har blitt ansatt er forholdsvis nyutdannet eller har kommer fra andre tjenesteområder med liten erfaring fra barnevern. Dette har ført til behov for opplæring og kompetansebygging. Mål: Endret organisering som på sikt fører til kostnadseffektivisering. Måloppnåelse: Økonomitabellen over de siste 5 årene viser at det har vært en kostnadseffektivisering totalt vedrørende administrative utgifter (tjeneste 244). Sammenligner en disse kostnadene for årene 2009 og 2013, er det kun en økning på 1 prosent. Kommunetabellene viser store variasjoner i utviklingen av de administrative kostnadene de siste 5 årene. Det er størst forskjell mellom Hol kommune som har en innsparing på 15 prosent og Gol kommune som har en økning på 94 prosent. Utfordringene ligger i utgiftene som går til tiltakene på barna og som føres på den enkelte kommune. Kostnadene til tiltak i og utenfor hjemmet varierer veldig fra kommune til kommune. Kostnadseffektivisering må også sees opp i mot barnevernlovens prinsipp og målsetting om barnets beste. Statens mål for satsing på barnevernet gjennom øremerkede tilskudd: Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Mer detaljerte målsettinger er å få andelen fristoverskridelser på meldinger og undersøkelser ned. Måloppnåelse: Det finnes ingen fristoverskridelser på fristen for gjennomgåelse av meldinger. Avvik vedrørende undersøkelser: Det har vært en betydelig bedring i gjennomføring av undersøkelsessakene innen frist. Fra 49 prosent fristoverskridelser første halvår til 16,3 prosent fristoverskridelser andre halvår Mye av vårens fristoverskridelser var etterslep fra saker høsten Mål: Det er også et mål å øke andelen av barn i barnevernet med tiltaksplan og omsorgsplan samt øke andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører. Måloppnåelse: Her har vi måloppnåelse på alle punkt, jfr. tabellen på side 6 som omhandler avvik i forhold til lovpålagte krav. Mål i fjorårets årsmelding: Få ned sykefraværet og redusere turnover. Jobbe videre med tiltak som får ansatte til å stå i den utfordrende barnevernsjobben. Måloppnåelse: Også måloppnåelse og forbedring på disse punktene. På årsbasis var det 12,9 prosent sykemelding i Dette gikk ned i 2013 og da var sykemeldingsprosenten 8,2 prosent på årsbasis. «Turnoveren» var også betydelig mindre i 2013 enn Det var kun 2 oppsigelser i Utfordringer framover: I 2014 og årene framover har tjeneste fortsatt disse utfordringene: Videreutvikle et trygt og bredt kompetansemiljø som sørger for god rekruttering. Fortsatt fokus på kostnadseffektivisering. 45

47 Opprettholde fokus på lovkrav og unngå fristoverskridelser og andre avvik. Forbedre rutiner og implementere og følge opp internkontrollsystemet i barneverntjenesten. Fortsatt fokus på å redusere sykefravær og turnover som bidrag til økt stabilitet i personalgruppen. Videreutvikle det forebyggende barnevernsarbeidet (i.h.h.t. 4-4 i barnevernloven). Utvikle de kommunale hjemmebaserte tjenestene. Se ellers sak i Ål kommunestyre om styrking av Hallingdal barnevernteneste gjennom oppretting av 2 nye tiltaksstillinger. Nes kommune Utviklingen de siste 5 årene Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 % endring Tjeneste 2441 Administrasjon / fellesutgifter ,94 % Tjeneste 2511 Barneverntiltak i hjemmet ,54 % Tjeneste 2521 Barneverntiltak utenfor hjemmet ,27 % Budsjett og regnskap 2013 med avvik ,57 % Budsjett 2013 Regnskap 2013 % avvik Tjeneste 2441 Administrasjon / fellesutgifter ,81 % Tjeneste 2441 Advokat / psykolog ,83 % Tjeneste 2511 Barneverntiltak i hjemmet ,65 % Tjeneste 2521 Barneverntiltak utenfor hjemmet ,51 % Antall barn med tiltak ,20 % Ant. barn I løpet av året Slutten av året Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) a) Barn med tiltak i hjemmet b) Barn med tiltak utenfor hjemmet Oversikt over antall meldinger og antall undersøkelsessaker Antall meldinger og undersøkelser 46

48 Antall meldinger Henlagte meldinger Undersøkelser i alt Avslutta undersøkelser i alt Vedtak etter BVL Undersøkelser over 3 mnd * 3 av 11 undersøkelser over 3 mnd er besluttet utvidet til 6 mnd-undersøkelsesfrist Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer T O T A L T Foto: Kjersti Rylandsholm 47

49 KULTUR Tjenestebeskrivelse og organisering Kulturleder er øverste leder i kulturenheten og er direkte underlagt rådmann. Følgende områder hører inn under kulturenheten: Kulturhus/kino, kulturarrangement, bibliotek, tiltak for ungdom, kulturminner (til en viss grad), støtte til frivillige/organisasjoner, idrett. Bygninger: Mortensløkka ungdomhus, Sorenskrivergården, Kulturhuset Banken. Lag og foreninger får tilbud om hjelp med søknader o.a., samt noe bistand til arrangement i kulturhuset, Sorenskrivergården og Mortensløkka ungdomshus. Det skal gis ukentlig tilbud om junior- /ungdomsklubb i Nesbyen. Barn/unge skal gis orientering om/medvirkning i kommunale beslutninger gjennom Barn- og unges kommunestyre (BUK). Det skal gis et oppdatert filmtilbud på Nes kino. Kulturhuset Banken. Kulturhuset leies ut til private arrangører (lag/foreninger, band/artister, bedrifter o.a.) Sorenskrivergården leies ut til selskaper og kulturarrangement. Mortensløkka ungdomshus leies ut til selskap/arrangement for barn og ungdom. Nes folkebibliotek skal gi et oppdatert bibliotektilbud, hvori opptatt nye elektroniske medier. Overordna mål Bred satsing på kultur. Det satses en del på kultur (mye innen den frivillige sektoren), og det gis tilbud om opplevelser og egenaktivitet innen forskjellige områder. Barn og unge skal ha et variert og tilpasset fritidstilbud. Til en viss grad har en lykkes med å gi ungdom varierte tilbud: F.eks. idrett, ungdoms-/juniorklubb, musikkverksted, 4H, kino, korps, friluftsmuligheter, sykkelbane, kulturskole, arrangement på Hallingdal museum, til en viss grad biblioteket (barn). Det er likevel behov for et enda bredere spekter av aktiviteter: Cafe for eldre ungdommer, adrenalinaktiviteter (f.eks. motorcross, paintball, klatring, skatepark), interkommunale ungdomsarrangement (diskotek, turer, konkurranser), utvidet åpningstid på ungdomsklubben. Nesbyen skal være et knutepunkt for arrangementer og festivaler, og derved møteplass for handels- og næringsliv, idrettsaktiviteter og kulturelle opplevelser. Til å være et såpass lite tettsted har Nesbyen en del festivaler/store arrangement: Hallingmarken, Festspillene i Nesbyen, Kjerringtorget, Gubbetorget, nyttårskonsert, en del konserter på «På hjørnet», noen kirkekonserter, skolene har konserter/teater/dans/utstillinger i skoletiden. Det har også vært noen utstillinger (Galleri Nystugu, Galleri Bjørnsen). Likevel er det et stykke igjen før Nesbyen kan sies å være et knutepunkt. Prosjektet «Bolyst» vil delvis jobbe med disse temaene og vil kunne bidra til at Nes, og Nesbyen spesielt, blir enda bedre i stand til å nærme seg målsettingen. Idretten drives godt på Nes og har fått spennende tilvekster de senere årene, ved Nesbyen Trail Creew (sykling i bratt og ulendt terreng) og isbanekjøring med bil. Nesbyen IL ivaretar driften av Nesbyen idrettssenter på en tilfredsstillende måte. Alle som bor og vokser opp i Nes skal kunne identifisere seg med, og føle tilhørighet til kommunen sin gjennom varierte kulturtilbud. Dette er et svært ambisiøst mål og det kan være vanskelig å måle om man har oppnådd målsettingen. Administrasjonen har fått signaler fra ungdom om at de savner tilbud (både fritidstilbud, utdanningsmuligheter og jobb) i Nes/Hallingdal og at de neppe vil vende tilbake til kommunen etter utdannelse/jobb andre steder. Scenekunst (dans, ballett, teater, musikal) i form av et 48

50 åpent tilbud er fraværende. Skolene har noe av dette gjennom Den kulturelle skolesekken. Det er noen kulturtilbud for eldre på frivilligsentraleng og i institusjonene, men det kunne absolutt vært mer. Satsingsområder Kurs for personalet på Mortensløkka ungdomshus. Skolering i temaer omkring aktivitetstilbud barn/unge og rusmidler. I løpet av de siste årene har det blitt gjennomført kurs om temaet barn/unge konflikthåndtering og drift av ungdomsklubb. Fortsatt mangler det kursing i temaer om rusmisbruk/oppdage symptomer på rusmisbruk. Arbeidsmiljø/fravær: Har lite fravær. Ikke øke dagens nivå. Fraværet er fortsatt meget lavt i kulturenheten. Barn og unges kommunestyre. Planlagte møter er gjennomført. Det er sjelden det kommer initiativ fra ungdommene om saker som bør tas opp/drøftes. Kommuneplan Nesbyen ble drøftet. Tiltaksmidler ble fordelt og det ble referert fra andre ungdomsfora: Hallingdal ungdomsråd, Hallingdal krets, ungdomsklubben, ungdommens fylkesting. Det ble gitt orientering om budsjett Nes kino. Det skal gis et oppdatert filmtilbud. Filmtilbudet er oppdatert i den grad det er mulig for en liten kino. Økte krav til reduserte kostnader/økt inntjening gjør at det ble satset mer på potensielt kommersiell film. Filmtilgangen av de kommersielt sett mest attraktive filmer har blitt bedre etter at kinoen ble digitalisert, mens det har blitt vanskelig å få tak i filmer i sjiktet under. Antall visninger er færre enn året før. Gjennomsnittlig besøk pr. visning var på 38 personer i I 2012 var besøket 34 personer i gjennomsnitt pr. visning. Kulturhuset Banken/Sorenskrivergården. Kulturhuset ble ikke så mye brukt. Brukere er: Ungdomsskolen, barneskolen, Rukkedalen friskole, Festspillene i Nesbyen, Nesbyen Hornmusikklag, kulturskolen, 3 Sorenskrivergården: De har vært utleie til en del privatarrangement. Ingen utstillinger. Festspillene i Nesbyen hadde et arrangement der. Fortsette regionalt samarbeid om tiltak for ungdom. Har samarbeidet med de øvrige Hallingdalskommunene om ungdommens kulturmønstring (UKM) vinteren Det har fungert bra administrativt/arrangementsmessig. 6 stk. deltagere fra Nes, hvilket er middels. 3 av disse gikk videre til fylkesmønstring Det har vært holdt en del møter i Hallingdal ungdomsråd, hvor to representanter fra Nes har med. Det har vært avholdt «Ekstremdøgn», i regi av Hallingdal Krets (organisasjon for ungdommsklubbene i Hallingdal), med deltagelse fra Nes, Gol og Ål. Ekstremdøgn er et arrangement hvor deltagerne får en rekke fysiske og psykiske utfordringer i løpet av 24 timer bl.a. er det lite mat og søvn. Delta i kommunalt tverrsektorielt arbeid for forebyggende ungdomsarbeid (bl.a.motprosjektet). Vi (kulturleder og helsesøster) er nå midt i det 8. året av MOT-prosjektet i ungdomsskolen. MOT-prosjektet er fortsatt tids-/arbeidskrevende i perioder, hvilket gjør at andre arbeidsoppgaver blir nedprioritert. Det har vært møter i kommunens tverrsektorielle team for Barn- og ungdom, hvor forhold/problemer knyttet til denne aldersgruppen diskuteres. Kulturleder deltok på to av møtene. Delta i kinosjef-forum og samarbeidsmøter om film/kino/filmtreff. Kulturleder har deltatt på filmtreff og filmfestivalen i Haugesund. Rullering/revidering av kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet. Kommuneplanen ble rullert høsten Kulturprisen. Denne ble delt ut til Arne Horge. Biblioteket. Biblioteket har hatt en svak reduksjon i utlån (7%) i.f.t Antall besøkende har gått ned med 9,7% sammenlignet med året før. Aktiviteter: Nes frivilligsentral, Nes statlige mottak og Nes folkebibliotek har hatt språkstimulerende tiltak for barn finansiert av midler fra UDI, leseaksjon for barn, hyggetreff på biblioteket med besøk fra Frivilligsentralen, foredrag om sydpolen og Alfred Nobel/Bertha von Suttner, 49

51 eventyrstund på lørdager. Det ble innført nytt biblioteksystem for Hallingdalsbibliotekene. Fortsette regionalt samarbeid med kulturledere. Kulturleder har deltatt på møter med de andre kulturansvarlige i Hallingdalskommunene. Saker av felles interesse og felles prosjekter diskuteres, bl.a. sammenslåing av teaterverksteder i Buskerud, sammenslåing av museene i Buskerud, kulturkoordinator for Hallingdal, Den kulturelle spaserstokken (konserter for eldre), ungdommens kulturmønstring. Annet: -HMS-arbeidet har ikke blitt ivaretatt på en tilfredsstillende måte. -Gards- og slektshistorie for Nes og Flå: Siste utgivelse kom høsten Styringsgruppa hadde håpet at det kom ytterligere to utgivelser i løpet av 2012/2013, men så skjedde ikke. Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. 50

52 HELSETJENESTER Tjenestebeskrivelse og organisering Tjenestekategorien består av aktiviteter knyttet til følgende funksjonsområder: Alkohol- og serveringsbevillinger, boliger for vanskeligstilte, husbankordninger, legetjeneste, helsestasjon/jordmor og fysio- /ergoterapi. Enhet helsetjenester har i 2013 hatt til sammen 10,7 faste stilllingshjemler/årsverk. I tillegg har det vært en stilling for turnuskandidat og leger og fysioterapeuter med avtalehjemler. Til sammen har det vært 21 personer tilknyttet enheten. Antallet stillinger har i 2013 økt noe med utvidet stilling for fysioterapeut og ergoterapeut. For å dekke opp manglende budsjettmidler har det ikke har vært noen kommunale stillinger på asylmottaket, og det har vært noe redusert helsesøsterstilling i perioder. Dette har gjort at det er oppnådd noe innsparing i budsjettet. I tillegg har kommunen fått tildelt noen prosjektmidler som har gjort det mulig å prioritere noen nye oppgaver. De forskjellige fagområder har stor selvstendighet, men det har foregått noe koordinering gjennom ledermøter og faglige samarbeidsfora. Overordna mål Målformuleringer hentet fra virksomhetsplanen for 2013: Hovedmål for kommunale tjenester: Nes kommune skal benytte potensialet som ligger i kommunens størrelse og ressurser. Kommunen skal vedlikeholde og videreutvikle brukerorienterte, kostnadseffektive og bærekraftige kommunale tjenester. Dette ved å møte innbyggerne med respekt og effektivitet og levere tjenester til avtalt nivå og kvalitet. For enhet helsetjenester er det et mål at Nes kommune skal yte god forebyggende og kurativ helsehjelp til befolkningen innenfor de rammene som lover, forskrifter og bevilgende myndigheter setter. Enheten har som mål å utvikle en helhetlig, effektiv og produktiv offentlig tjeneste som sikrer samsvar mellom tjenestene og de faktiske behov. Målet og oppnåelsen av målet må sees i sammenheng med nasjonale føringer og interkommunalt samarbeid innen fagområdene. Satsingsområder Lokalt folkehelsearbeid: - Integrere folkehelse i planarbeid - Videreutvikle oversikt over folkehelsen - Øke fysisk aktivitet, friskliv - Rusforebygging og psykisk helsearbeid - Miljøretta helsevern Folkehelse er et sentralt prioritert område og skal være forankret i kommunens overordnede ledelse og planarbeid. Koordinatorfunksjonen er nå lagt til enhetsleder helse som deltar i prosjektgruppe folkehelse som del av prosjektet Hallingdal lokalmedisinske tjenester. Dette kan være starten på en folkehelsebase i Hallingdal. Kommunen fikk i 2013 et statstilskudd til oppstart av friskliv. Dette er ikke nok til å opprette nye stillinger, men ved noe bruk av utvidede stillinger for fysioterapeut og ergoterapeut startet friskliv opp etter sommeren. Det har vært brukt inntil 40 % stillingsressurs, og det har vært 29 deltakere i det første halvåret. Sikre omsorg og utvikling for barn og unge: - Satsing på forebyggende arbeid - Fremme velferd og utvikling - Tidlig oppdagelse, forebygging, behandling og iverksetting av tiltak - Samarbeidsrutiner fysioterapeut/lege Det er satt i gang prosjekt og forebyggende tiltak blant annet med utgangspunkt i ny rusplan. Det er også bedre ressurser og rutiner i forhold til bruk av fysioterapeut og lege. Styrke forebyggende rusmiddelarbeid: - Undervisning, informasjon, holdningsarbeid (MOT) - Bruk av virkemidler i Alkoholloven - Tverrfaglig samarbeid - Prioritere rusmiddelpolitiske tiltak Nes kommune er lokalsamfunn med MOT. Arbeidet er i hovedsak rettet mot ungdom 51

53 men skal nå også være en modell for helhetlig holdningsskapende arbeid i kommunen. Det er etablert tverrfaglig samarbeid om rustiltak i kommunen, og det har vært stort fokus på situasjonen for ungdommer i alderen for videregående skole. Det ble i høst behandlet en handlingsplan mot rus for Nes kommune med utgangspunkt i interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Rusmiddelsituasjonen i Nes kommune har blitt kartlagt og legges til grunn for prioritering av tiltak. Boliger for ungdom og vanskeligstilte grupper: - Forvaltning av kommunale boliger - Bruk av Husbankens virkemidler Det skjer en kontinuerlig vurdering av boligbehovet gjennom en tverretatlig boliggruppe. Det blir vurdert hva kommunen kan gjøre for å dekke behovet for flere mindre boliger til vanskeligstilte enslige personer. Kommunen bruker aktivt husbankens virkemidler. Det er i 2013 gitt startlån til 12 lånetakere med til sammen kr Kommunen fikk også kr i boligtilskudd, og kr er videretildelt. Rehabilitering/habilitering: - Tverrfaglig koordinerende enhet/team - Utvikle samarbeidet med helseforetak - Utvikle ergoterapitjeneste - Individuell plan, nytt program - Helse- og omsorgsplan inkl. rehabilitering Det er i Nes to hele stillinger for fysioterapeuter som har avtale om privat drift. De har til sammen hatt 307 pasienter til behandling med ulike behov og behandlingslengde. I perioder er det vanskelig å dekke etterspørselen. Til de kommunale funksjonene og spesielt til rehabilitering på Elverhøy, har det vært ønskelig med økt kapasitet. Stillingen som kommunefysioterapeut og ergoterapeut ble derfor utvidet til 100 % stillinger og har vært besatt siden tidlig på året. Oppgaven med formidling av hjelpemidler blir i tillegg til ergoterapeuten utført gjennom servicetorget og kontaktpersoner i pleie- og omsorg. Fysioterapeuten har hatt 97 og ergoterapeuten 105 registrerte pasienter. Vel halvparten av tiden blir nyttet til rehabiliteringsbehov innen pleie- og omsorgstjenestene. I tillegg er de med på prosjekt hverdagsrehabilitering, sunn livsstil for førskolebarn og friskliv. Fysioterapeuten bruker også ca 10 % av stillingen til barn i tilknytning til skole og helsestasjon. Samarbeid medspesialisthelsetjenesten blir fulgt opp i samsvar med intensjonen i samhandlingsreformen. Det er fra februar etablert koordinerende enhet organisert til pleie- og omsorg, og der andre trekkes med etter behov. Arbeidet med individuelle planer er lagt inn i nytt dataprogram SAMPRO. På grunn av ubesatte stillinger og oppstart av organisasjonsgjennomgang, har det ikke startet arbeidet med ny helse- og omsorgsplan. Legetjenesten - Implementere ny fastlegeforskrift - Nye legelokaler og leieavtaler - Styrke samarbeidsarenaer - Samordning av beredskapsplaner - Forberede nødnett og legevaktsentral - Innføre ny turnusordning for leger Det har vært en god og stabil legetjeneste med stor kurativ aktivitet. Fastlegene har til sammen over 4000 listepasienter, og det er fullt på noen av listene. Det kan på sikt bli nødvendig å utvide legestillingene spesielt for å dekke opp økning i offentlige oppgaver både i forhold til forebyggende arbeid og i tilknytning til sykehjemmet. Turnuskandidater er en god hjelp når det er mange ekstra pasienter og er med på å redusere vaktbelastningen. De interkommunale øyeblikkelighjelpplassene på Hallingdal Sjukestugu har foreløpig vært lite brukt fra Nes kommune. Det har blitt innført e-resept der resepter overføres elektronisk til apotekene. Det er også startet opp prosjekt e-melding der meldinger skal kunne gå 52

54 mellom legekontor, pleie- og omsorg og spesialisthelsetjenesten. Legekontor og mottak trenger utvidelse og oppgradering. Dette arbeidet har vært planlagt lenge men er på nytt utsatt og skal vurderes ved budsjettrevidering i Nytt nødnett er også utsatt til Helsestasjon/jordmortjeneste: - Videreføre beredskap og følgetjeneste - Plan for psykisk helse revideres - Kosthold, overvekt barn og gravide - Samspillprogram, EPDS og ICDP - Forebyggende helsearbeid, Nes statlige mottak - Vaksinasjonsdekning over 90 % Helsestasjonen har hatt noe redusert helsesøsterbemanning på grunn permisjon, men det har vært tilført noe ekstra ressurser i forbindelse med statstilskudd til prosjekt sunn livsstil for førskolebarn. Lege- og fysioterapeutdekningen ved helsestasjon og skolehelsetjenesten har blitt bedre, og det har vært godt samarbeid. Gjennom prosjektet «felles løft» har det vært felles opplæring og samarbeid med barnevern, barnehage, skole og PPT. I tillegg til gjennomført videreutdanning har tre av de ansatte blitt sertifisert innen ICDP veiledning, og det har vært gjennomført EPDS opplæring. Nytt fagsystem for helsestasjonen har ført til noen ekstra utfordringer. Jordmor bruker ca 40 % av stillingen på beredskap og følgetjeneste, og resten er kontortid som er fordelt mellom Nes og Flå. Fødselstallet var i 2013 på 27 inkludert 3 på mottaket som er omtrent samme nivå som året før. Kommunens alderssammensetning har de siste årene endret seg slik at det blir færre barn og unge. Samarbeidsavtalen med Vestre Viken om vaktordningen er videreført og skal evalueres i I tillegg til vanlig helsestasjon og skolehelsetjeneste, blir det brukt en del tid til helsestasjon for ungdom og til en helsesøster som er MOTinformatør. Det er god vaksinasjonsdekning for barn, og det blir også gitt vaksiner til voksne ved reiser og sesonginfluensa. I forbindelse med opptrappingsplanen i psykisk helse ble helsestasjonen tildelt flere ressurser og fikk hovedansvaret for gruppen under 18 år. Helsestasjonen har prioritert psykisk helse men har likevel ikke fått revidert planen for psykisk helse i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Det har vært jobbet intensivt med samspill og gjennomført foreldreveilederprogram. Det har også vært arbeidet med barn/unge og overvektsproblemer. Helsestasjonen får også mange ekstra oppgaver og utfordringer i forbindelse med asylmottaket da kommunen ikke har hatt ansatt eget helsepersonell. Det kommer nå flere på familiegjenforening som ikke kommer via transittmottak og dermed ikke har hatt helseundersøkelser tidligere. Barn på mottaket får tilnærmet samme tilbud som andre barn, men smittevern og førstegangsundersøkelse av voksne blir ikke gjennomført på en forsvarlig nok måte. Mange av satsningsområdene er gjennomført eller påbegynt, mens andre ikke er prioritert på grunn av manglende ressurser eller behov for organisatorisk avklaring. Reduksjoner i flere stillinger både i enheten og i fellestjenester, har vanskeliggjort personal og utviklingsarbeid i kommunen. Disse oppgavene må følges bedre opp dersom det gode faglige nivået, god rekruttering og omdømme skal beholdes. Det er en målsetting med fortsatt utvikling av organisasjonen og helhetstenkning/samarbeid i kommunen, og det er igangsatt en organisasjonsgjennomgang innen enhetene pleie- og omsorg og helse. Dette må også sees i sammenheng med interkommunalt samarbeid som er under stadig vurdering på flere områder. Av nye tiltak var det i 2013 vedtatt utviding av fysioterapeut og ergoterapeut. Da det ikke var bevilget lønnsmidler til ergoterapeut, har underskuddet på denne tjenesten vært dekt opp av ubesatt helsekoordinator på mottaket. Økning i rammetilskuddet til forebyggende 53

55 helsearbeid og vertskommunetilskudd for asylmottak har ikke gått til varig styrking av helsetjenesten. Når det gjelder investeringer er det tidligere vedtatt utbygging/utbedring av lokalene ved helse- og servicesenteret. Det er behov for flere kontorer til helsestasjon og legetjeneste samt en bedring av mottak/ekspedisjon. Arbeidet er utsatt men forventes å bli vurdert på nytt i løpet av Innen helse og omsorgssektoren er det flere store og viktige oppgaver og områder hvor det skjer endringer. Staten legger føringer og prioriteringer blant annet gjennom sine lover og overføringer. Samhandlingsreformen startet fra Målet er å få økt samarbeid mellom helseforetakene og kommunene, og det skal satses på mer forebygging og bedre koordinering av tjenester. Dette har medført større ansvar og flere oppgaver for kommunene. I forbindelse med samhandlingsreformen er det inngått flere samarbeidsavtaler med helseforetaket. I Hallingdal har kommunene startet opp prosjektet lokalmedisinsk tjenester som skal finne løsninger for tjenester i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Visjonen er å kunne utvikle helhetlige helsetjenester i Hallingdal der pasientene kan få samordnete tjenester av god kvalitet uavhengig av hvilket nivå som har ansvaret for å yte tjenestene. Flere i enheten har deltatt i delprosjektgrupper, og enhetsleder er med i styringsgruppa for prosjektet. Som resultat av dette er det nå inngått avtale om oppretting av intermediære sengeplasser tilknyttet Hallingdal sjukestugu. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Nes (årets måling) Enheten Mål 2012 Enheten Resultat 2012 Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) 4,3 4,6 4 4,8 Sykefravær 2,1 % 5,6 2 % 0,7 % Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger Renteinntekter og utbytte T O T A L T Tabellen viser i hele tusen hvordan tildelte ressurser er benyttet i

56 Regnskapet viser en nettoutgift på kr som er 108 % av budsjettet eller en overskridelse på kr Overskridelsen skyldes i hovedsak tap på refusjon fra Vestre Viken HF for beredskap og følgetjeneste årene 2010 og Dette utgjør for Nes og Flå kr og er bestemt bokført som tap på I tillegg er det overskridelse på legetjeneste med kr og ergoterapi med kr Disse overskridelsene skyldes manglende budsjettdekning som har vært kjent og rapportert gjennom hele året. Det har vært gjennomført innsparinger og vakanser for å dekke inn dette. På hovedpostene er det flere avvik både på inntekter og utgifter. I tillegg til de nevnte overskridelsene gjelder dette også flere prosjekttilskudd som er med på å øke bruttotallene i regnskapet. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. PLEIE OG OMSORG Tjenestebeskrivelse og organisering Enhet Pleie og omsorg yter nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Tjenestemottakere er personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem eller nedsatt funksjonsevne. Tjenester som ytes, er: Helsetjenester i hjemmet, Praktisk bistand/opplæring, Brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt Opphold i sykehjem, (korttidsopphold) Avlastningstiltak, Omsorgslønn, Brukerstyrt personlig assistanse. Servicetilbud som ytes, er: Omsorgsbolig, Dagaktivitetstilbud, Matombringing, Trygghetsalarm, TT-kort, Ledsagerbevis for funksjonshemmede. Enheten er organisert i 5 avdelinger. 13 plasser på Elverhøy benyttes til ulike typer korttidsopphold og er kommunens sykehjemstilbud. Øvrige tjenestemottakere mottar ulike typer hjemmebaserte tjenester. Overordna mål Organisasjonsutvikling Opprette Koordinerende enhet (KE) i Nes kommune. Det er lovpålagt for kommuner å opprette KE (Helse- og omsorgstjenesteloven 7). KE har som ansvarsområde å ha overordnet ansvar for arbeidet med 55

57 individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Det ble opprettet KE i Nes kommune i februar Sikker og tidseffektiv overføring av pasientinformasjon mellom lege/plo Det er iverksatt elektronisk meldingsutveksling mellom PLO og 3 av fastlegene i kommunen høsten Medarbeiderutvikling/kompetanseplan. Økt kvalitet på tjenestene gjennom økt kompetanse hos ansatte I 2013 har 4 av lederne i PLO deltatt ved en helselederutdanning som samlet utgjør 30 studiepoeng. 39 ansatte har deltatt i opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC. Ansatte har også startet på videreutdanning innen psykiatri (fagskolenivå og høgskolenivå) og sårbehandling (høgskolenivå). 1 ansatt har tatt fagprøve som helsefagarbeider i 2013, og 7 ansatte arbeider med å skaffe seg tilstrekkelig praksis for å kunne gå opp til fagprøve i helsefaget. Arbeidsmiljø/Fravær. Totalt sykefravær lavere enn 7 % i 2013 Dette målet ble ikke nådd. Totalt sykefravær for enheten i 2013 er 8,4 % til tross for at det i 2013 ble arbeidet bevisst for å redusere sykefravær i enheten. Det var flere ansatte i store stillinger som var langtidssykemeldte i store deler året. De fleste av disse er enten sluttet eller er tilbake i arbeid ved utgangen av Det arbeides kontinuerlig for å forbedre arbeidsmiljøet /opprettholde godt arbeidsmiljø i alle avdelinger. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse våren 2013, og resultatene fra undersøkelsen la grunnlag for videre arbeid med arbeidsmiljø i den enkelte avdeling. Enheten har hatt 2 ulike tilsyn fra Arbeidstilsynet i Ved tilsynet i juni ble det gitt 3 pålegg som alle ble lukket innen fristen. Ved tilsynet i september ble det ikke gitt pålegg til enhet Pleie og omsorg. Faglige tjenester Pleie og omsorgstjenestene skal ytes i tråd med gjeldende lovverk, nasjonale og lokale standarder Fylkesmannen i Buskerud gjennomførte et omfattende tilsyn med omsorgstjenestene i Nes kommune mars Det ble gitt 2 avvik ved tilsynet. Arbeidet med å lukke avvikene har vært tid- og ressurskrevende, og etterspurt dokumentasjon ble sendt Fylkesmannen innen fristen i desember, men avvikene var ikke lukket ved utgangen av Flere av målene innenfor Faglige tjenester ble ikke nådd i I enhetsleders sykefravær har Fagansvarlig sykepleier vært stedfortreder for enhetsleder første halvår, og konstituert enhetsleder i siste halvår i Det har ikke vært satt inn vikar for Fagansvarlig sykepleier, og oppgaver som var tillagt denne stillingen har derfor blitt utført i svært begrenset omfang. Satsingsområder Prosjekt Hverdagsrehabilitering Hovedprosjekt ble igangsatt i Alle faggrupper i innsatsteamet er nå på plass (sykepleier, vernepleier, ergoterapeut og fysioterapeut) samt en hjemmetrener. Aktuellefagpersoner samt 1 kommunalsjef og 1 helse- og sosialutvalgsmedlem har vært på kurs innen fagområdet. Rutineutvikling i tjenesten er under arbeid. Prosjekt Etisk kompetanseheving Enhet Pleie og omsorg deltok i landsomfattende prosjekt i etisk kompetanseheving (KS). Prosjektet ble avsluttet i desember 2013, og etikkarbeidet videreføres i avdelingene etter prosjektets slutt. Hallingdal medisinske senter Kommunene i Hallingdal inngikk i 2013 en intensjonsavtale med Vestre Vike Helseforetak om tett tjenestesamarbeid 56

58 for etablering av Lokalmedisinske tjenester i Hallingdal. Ål kommune er vertskommune i samarbeidet, og hovedbasen legges til Hallingdal sjukestugu. Det ble videre arbeidet med etableringen av 10 interkommunale sengeplasser og 10 desentraliserte spesialisthelsetjenesteplasser. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Nes (årets måling) Enheten Mål 2013 Enheten Resultat 2013 Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) Sykefravær 8 % 4 4,3 8,1 % Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Tabellen viser hvordan ressursene i hele tusen er benyttet i 2013 Regnskapstall viser et samlet overforbruk på kr i Overforbruk på medfinansiering av sykehustjenester er kr. Overforbruk i enhet Pleie og omsorg er kr overforbruk på lønn: Enheten fikk flere nye tjenestemottakere med omfattende behov for pleie og omsorgstjenester i 2013, noe som medførte økte lønnskostnader i flere avdelinger. 57

59 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Søylene viser brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i utvalgte kommuner. Tabellen viser brutto driftsutgifter pr. plass i kommunal institusjon for utvalgte kommuner. 58

60 Tjenestebeskrivelse og organisering Utover kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester i Nav, råd og veiledning, kvalifiseringsprogram, (minimumsløsningen) har kontoret også dekket følgende tjenester: Arbeid med å få brukere inn i ulike former for arbeid og aktivitet. Flyktninger: bosetting, etablering, integrering, introduksjonsprogram, oppfølging (skole og språkpraksis) Kontoret har vært bemannet med 2,5 kommunale stillinger (20 % omsorgsperm) og 3,5 statlige stillinger hvorav 50 % av den statlige lederstillingen er refundert fra kommunen. En av de statlige stillingene er underlagt ressursenheten og er nå faglig og administrativt underlagt leder ved Nav Gol, og en statlig stilling er knyttet til habilitetsoppgaver for Buskerud (Nav ansatte i Buskerud). Faglig underlagt leder for Gol og administrativt under Nav Nes. Overordna mål Nav Nes skal være de lokale brukernes kontaktpunkt i forhold til alle tjenester som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og bredt arbeidsrettet fokus. NAV NES Vi skal ha fokus på at våre brukere skal ha et «verdig» liv og riktig ytelse. Vi ønsker aktive brukere og økt deltakelse i yrkeslivet for grupper også med nedsatt arbeidsevne. Nav Nes skal knytte til seg samarbeidspartnere for å gi brukerne det tilbud de har behov for, så langt det kan la seg gjøre. Nav Nes skal være en god arbeidsplass for de ansatte. Det er gjort brukerundersøkelser som viser at vi har tilfredse brukere i Hallingdal og som for det meste er fornøyde med Nav Nes. Tilgjengelighet for brukerne er viktig! Mangel på lokale tiltak for enkelte brukergrupper er fortsatt en oppgave som må jobbes med fra flere hold. Arbeide med å skaffe språkpraksis og arbeidspraksisplasser må prioriteres høyt for å unngå at brukere blir gående på passive ytelser. Boligsituasjonen for enslige vanskeligstilte er fortsatt en utfordring, dette gjør seg også gjeldende ved bosetting av flyktninger, da de fleste henvendelser ved bosetting er enslige. Bosetting i kollektiv har ikke vært noen god løsning for flyktningene våre. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2013 Resultat 2013 Sykefravær Kommunalt ansatt 1,1% 1,1% 2,0% 59

61 Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Mottatte avdrag på utlån Utlån T O T A L T Tabellen viser hvordan økonomiske ressurser i hele tusen, er benyttet i 2013 Foto: Kjersti Rylandsholm 60

62 TEKNISKE TJENESTER Enheten har et sykefravær på 6,1 %. I 2012 hadde enheten et sykefravær 2,6 %. Korttidsfraværet er på 0,9 % (som i 2012), mens langtidsfraværet er på 5,2 %. Bakgrunnen for sykefraværet er sammensatt. I 2013 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse, som viste at det bl.a. er behov for å jobbe med informasjon og tilbakemelding til medarbeiderne. Det er satt i gang en organisasjonsgjennomgang i enheten som har som siktemål å gjøre noe med både sykefraværet, produktivitet og tilbakemeldinger som har kommet gjennom medarbeiderundersøkelsen. Regnskap per viser at lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester er kr over budsjett. Største utgift innenfor varer og tjenester er energi. Største utgift innenfor kjøp er tjenester er refusjon til Hallingdal Renovasjon. Salgsinntekter er kr over budsjett. Innenfor selvkost er det en kostnadsdekning på 96 % på kart og oppmåling, 80 % på byggesak og 38 % på private reguleringsplaner. Overføringsinntekter er kr over budsjett og bidrar sterkt til regnskapet som viser en total drift på kr under budsjett. Tjenestebeskrivelse og organisering Kommunale veger og gatelys, grøntområder, vann- og avløp, septik, slam, renovasjon og kommunale bygg. Kommuneplaner, reguleringsplaner, byggeog delingssaker, oppmåling og kartverk, jord- og skogbruksforvaltning, friluftslivs-, vilt- og fiskeforvaltning, samferdsel, miljøog forurensningsproblematikk samt sekretærfunksjon for næringsforvaltning. Overordna mål Tjenestetilbudet fra teknisk enhet skal være basert på service og kvalitet, herunder rask og effektiv saksbehandling, og serviceerklæringer basert på standarder. Nes kommune skal i sin arealplanlegging ha en miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Satsingsområder Renseanlegget: Anlegget har hatt for dårlig renseeffekt på fosfor over utslippskravet. o Mest utfordrende ved flom og i fbm. påska Anlegget har hatt for dårlig renseeffekt på KOF og BOF pt ingen utslippskrav o KOF kjemisk oksygenforbruk o BOF biologisk oksygenforbruk Avløpsnettet: Utfordringer med innlekkasjer av overvann o i fbm. snøsmelting, flom og ved mye nedbør. Gjennomgang av driftsrutiner for å unngå tetting i ledningsnettet og tilbakeslag. Gjennomgang av abonnenter i fjellet - innlemmet flere brukere av avløpsnettet. Vannverket: Utfordringer med stort lekkasjeforbruk som følge av gammelt ledningsnett. Reparert ledningsbrudd på hovedvannledningen o ved jernbanestasjonen og i elvekanten ved Elverhøy Skiftet vannmålere. Tilsyn fra Mattilsynet på Nordhagen vannverk Kommunale bygg: Lagt ny duk i bassenget på Elverhøy. Ny heis ved bassenget på Elverhøy. Skiftet ventilasjons- og kloranlegg ved bassenget på Elverhøy. Diverse elektroarbeider (etterarbeider etter påbygg) Elverhøy. Omgjøring veranda over inngang på Elverhøy. Skifta parkett i rettsalen på Tinghuset. 61

63 Asfaltert og deler av skoleplassen Nes barneskole. Rømningsveger PU boliger og Mortensløkka. Utvendig kledning og omgjøring deler av Mortensløkka. Omgjøring NAV og «bårerom» Helse- og servicesenter. Prosjektert nytt ventilasjonsanlegg for deler av Nes barneskole. Prosjektert ombygging Sorenskrivergården i hht. krav fra Arbeidstilsynet Skilting og merking av rømningsveger i Tannklinikken, Kommunehuset, Tinghuset og Helse- og servicesenteret. Maling av Tøllemoen barnehage. Nytt brannanlegg i Tøllemoen barnehage. Gjennomført radonmålinger i alle kommunale bygg Kommunale veier og plasser: Grøftet Storelivegen og delvis oppgruset Grøftet deler av Fløtenvegen etter flomvann. Vegen oppgruset. Utbedring av Toenvegen etter ødeleggelser i vår Rensk av grøfter langs Rustandvegen. Rensket ferist. Lagt ny renne i Alfarveien etter ras ved Lysverksboligene og i Briskebyen Asfaltert deler av Tiurveien, innkjøring til Jordeshagen og avkjøringer i Briskebyen Bistått med opprensk og fulgt opp utbedring av skogsbilvei i Arnegårdslia for NVE etter raset ved Lysverkboligene Anlagt kummer for overvann i Tiurveien og ved Elverhøy. Skiftet strømkabel for gatelys på brua over RV7 etter at kabel ble ødelagt av torden Grøntområder: Hogst mellom Hallingdalselva og Markedsplassen Hogst langs kommunale veier på Liodden, Alfarveien nord (Snertebakken-Sjong) Hogst av trær og fjernet stubber på skoleplassen og ved markedsplassen. Hogst og rensk av grøftetrase i Briskebyen Fjernet skigard på tursti langs jordet mot Johannes Høva. Satt opp nytt sauegjerde. Offentlige planer Behandlet (1. gang) og lagt ut forslag til detaljreguleringsplan for Trytetjern til offentlig ettersyn Behandlet (1. gang) og lagt ut forslag til detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Blingsmovegen til offentlig ettersyn Lagt fram forslag til kommuneplan til politisk behandling. Behandlet og lagt ut forslag til kommunedelplan for Nesbyen til offentlig ettersyn Utarbeidet anbud for videre behandling av kommunedelplan og kommuneplan Prosjektert tursti rundt Nesbyen for universell utforming Private reguleringsplaner Vedtatt reguleringsplan for Grønhovd Pågående reguleringsarbeid på 6 eksisterende planer Mottatt 7 nye reguleringsplaner for behandling Behandla og innvilget 10 søknader om mindre endring av eksisterende planer Oppmåling Avslutta saker i året: 109 Nye saker mottatt i året: 71 (av disse er 17 avslutta i året) Pågående saker: 74 (herav 58 fra siste 2 år) Ikke påbegynte saker: 26 Adressert 11 veier med 600 adresser Uteavdelingen har satt opp skiltfundament for adressering i Liemarka, Toen, Imlan, Liodden, Myte Buhovd m.fl. Landbruk / utmark Avvirkning skogbruket m3 o Bruttoverdi kr avsatt skogfond kr Behandla 64 søknader om produksjonstilskudd ved søknadsomgang o Samla tilskudd kr Behandla 95 søknader om produksjonstilskudd ved søknadsomgang o Samla tilskudd kr

64 Behandla 155 skogfondsutbetalinger til investeringer i skogbruket o Samla utbetalt kr Behandla 52 søknader om regionalt miljøprogram ved søknadsomgang o Samla tilskudd kr Behandla 13 søknader om SMIL-midler og 4 søknader om grøftetilskudd o Samla tilskudd kr (SMIL; kr , Grøfting; kr , OBB; kr ) Behandla 34 søknader om tilskudd til skogkulturtiltak og veganlegg o Samla tilskudd kr (Veger; kr , Ungskogpleie; kr , Prosjekt; kr ) Behandla 15 søknader om motorferdsel i utmark Behandla 12 søknader om bygging av landbruksveg Behandla 8 søknader/meldinger om hogst i verneskog Byggesaker Behandla og gitt byggetillatelse til 40 nye hytter Behandla og gitt byggetillatelse til 6 nye boliger Behandla og gitt utslippstillatelse til 8 nye anlegg (3 boliger og 5 hytter) Behandlet 14 søknader om dispensasjon fra pbl, TEK, kommuneplan eller reguleringsplaner. o Alle søknadene er innvilget. Eiendomsskatt Nytaksering og oppfølging av dette arbeidet har blitt fulgt opp av ressurser fra teknisk enhet. Styringsmål Styringsmål Teknisk enhet 2012 Mål 2013 Nes kommune 2013 Teknisk enhet 2013 Sykefravær 3,3 % 5,0 % 5,6 % 6,1 % Enheten har et sykefravær på 6,1 %. I 2012 hadde enheten et sykefravær 3,3 %. Korttidsfraværet er på 0,9 % (som i 2012), mens langtidsfraværet er på 5,2 %. Bakgrunnen for sykefraværet er sammensatt. Det er satt i gang en organisasjonsgjennomgang i enheten som har som siktemål å gjøre noe med både sykefraværet, produktivitet og tilbakemeldinger som har kommet gjennom medarbeiderundersøkelsen som var i Medarbeiderundersøkelsen viste blant annet at det er behov for å jobbe med informasjon og tilbakemelding til medarbeiderne. Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i

65 Regnskapet viser at lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester er kr over budsjett. Største utgift innenfor varer og tjenester er energi. Største utgift innenfor kjøp er tjenester er refusjon til Hallingdal Renovasjon. Salgsinntekter er kr over budsjett. Innenfor selvkost er det en kostnadsdekning på 96 % på kart og oppmåling, 80 % på byggesak og 38 % på private reguleringsplaner. Overføringsinntekter er kr over budsjett og bidrar sterkt til regnskapet som viser en total drift på kr under budsjett. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Foto: Kjersti Rylandsholm 64