Årsrapport Hammerfest kommune. Årsrapport Vedtatt av Hammerfest kommunestyre **.** Vedlegg: Innhold: Hammerfest Kommune

Transkript

1 Årsrapport 2010 Hammerfest kommune Vedtatt av Hammerfest kommunestyre **.**.2011 Årsrapport 2013 Innhold: Vedlegg: Hammerfest Kommune Strategisk analyse Årsrapporter Sentraladministrasjon Årsrapporter Barn og Unge Årsrapporter Helse og omsorg Årsrapporter Kultur og samfunn

2

3 Innhold 3 INNHOLD INNHOLD... 3 KOMMUNESTYRET PR. 31 DESEMBER RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 ØKONOMI... 7 MEDARBEIDERE BRUKERE OG TJENESTER SAMFUNN SENTRALADMINISTRASJON NAV BARN OG UNGE HELSE OG OMSORG KULTUR OG SAMFUNN HAMMERFEST EIENDOM KF HAMMERFEST PARKERING KF HAMMERFEST HAVN KF... 55

4 4 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE KOMMUNESTYRET PR. 31 DESEMBER 2013 Alf E. Jakobsen, Marianne Sivertsen Næss, Tarjei Jensen Bech, Hilde Rollefsen Næss, Jonas Valle Paulsen, Tom Kristian Hermo, Berit Hågensen, Ronny Holm, Elin Mølmann Holmgren, Britt-Jorunn Sjøtun, Chris Jørgensen, Kurt Methi, Dan Andersen, Erik Johannessen, Håvard Hargaut-Jensen, Willy Olsen, Leif Arne Asphaug-Hansen, Haldis Olsen, Jarle Edvardsen. Raymond Robertsen, Fred Johansen, Thomas F. Øien, Ole M Rønning, Monique Jørgensen Reidar Johansen, Bente Orvik Mia Hansen, Lars Mathisen Anne-Mette Bæivi Antall politiske møter og saker Kommunestyret Antall møter Antall saker Formannskapet Antall møter Antall saker KOU Antall møter Antall saker MU Antall møter Antall saker

5 RÅDMANNENS KOMMENTARER 5 RÅDMANNENS KOMMENTARER Den positive befolkningsutviklingen fortsetter i Hammerfest, og folketallet var ved årsslutt 2013 på innbyggere. Dette er en økning på 2,1 %. En milepel for Hammerfest ble nådd i Folketallet passerte og var ved årsslutt 2012 på , en økning på 1,4 % fra året før. Befolkningsøkningen i 2010 var på 188 personer noe som tilsvarer 1,9 %. I 2009 økte folketallet med 2,4 %. De mest sentrale områdene for å holde følge med utviklingen i Hammerfest er god økonomistyring og nok kompetente medarbeidere. Utviklingen på disse områdene utdypes noe under. På enkelte undersøkelser kommer vi ikke spesielt godt ut når det gjelder kvalitet på våre tjenester. To sentrale områder som kan nevnes er karakterer fra grunnskolen og antall ansatte med fagkompetanse innen pleietjenesten. Dette søkes forbedret ved å jobbe målrettet i organisasjonen. Økonomisk har kommunen fortsatt en utfordring. Dersom vi går tilbake til 2009, viste regnskapet et underskudd på ca 12,5 millioner kroner på grunn av svikt i skatteinntektene og overforbruk på drift. I løpet av årene 2010, 2011 og 2012 ble det gjennomført driftsendringer for å få kontroll med økonomien og for å bedre tjenestetilbudet. I 2010 og 2011 viste regnskapet null i resultat, og for 2012 var det et overskudd på 1,1 mill kr. I 2013 ble det ikke gjennomført vesentlige driftsendringer. Det regnskapsmessige resultatet viste null. Til tross for dette er det mange positive trekk i den økonomiske situasjonen, men konsernet Hammerfest kommune har høy gjeldsgrad. Gjeldsgraden ble redusert noe i En viktig indikator for hvordan kommunen utvikler seg økonomisk, er utviklingen av netto driftsresultat. Figuren under viser utviklingen av regnskapets brutto og netto driftsresultat i perioden Det regnskapsmessige netto driftsresultatet har utviklet seg positivt fra 2009 til 2013, og nærmer seg et tilfredsstillende nivå. I 2013 var netto drift på 26 millioner kr. For å gi et korrekt bilde av resultatet, må tallene korrigeres og det vises til kapittelet økonomi Serie1 Serie2 Sentralt for kommunen er å ha nok kvalifiserte medarbeidere. Figuren under gir et bilde av situasjonen og viser forbruk overtidstimer og forbruk kjøp av vikartjenester (i 1000 kr) i perioden Bruk av overtid og kjøp av tjenester utvikles positivt Serie1 Serie2 Sykefraværet gikk ned fra 2012 til 2013 med 0,1 prosentpoeng. Sykefraværet vurderes for høyt, og organisasjonen arbeider aktivt med denne utfordringen. Utviklingen de siste årene viser en positiv trend. Avvikssystemet fungerer godt, og det viktig å framheve det arbeidet Arbeidsmiljøutvalget gjør.

6 6 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Konsernet Hammerfest kommune består blant annet av tre kommunale foretak; havn, eiendom og parkering. Hammerfest Eiendom KF s drift og økonomioppfølging er av stor betydning for morselskapet.

7 ØKONOMI 7 ØKONOMI Hammerfest kommune hadde også i 2013 et bedre driftsresultat enn tidligere år. Netto driftsresultat ble positivt, også etter korreksjon for momskompensasjon investeringer, overskudd selvkost og justeringer for pensjon. Kommunens fond er de siste årene redusert med over 60 mill, noe som også har bidratt til at kommunens handlefrihet og renteinntekter er vesentlig redusert. Hammerfest er i sterk vekst, og det vil være mulig å forbedre driftsresultatet og oppnå en tilfredsstillende handlefrihet uten store kostnadsreduserende tiltak. Det er imidlertid ikke rom for kostnadsøkninger på noen områder og alle politiske og administrative beslutninger fremover må ta hensyn til kommunens vanskelige økonomiske situasjon. Investeringer og driftstiltak som ikke er helt nødvendig for å sikre en fortsatt vekst i Hammerfest må vurderes, og eventuelt utsettes. Driftsregnskapet er gjort opp i balanse. For øvrig viser til eget dokument Strategisk analyse som viser hvordan Hammerfest kommune drives sammenlignet med andre kommuner som det er naturlig å sammenligne oss med.

8 8 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE RESULTATREGNSKAP Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) M ottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Resultatregnskapet viser utviklingen i driftsinntekter, driftsutgifter, finansinntekter, finansutgifter, samt interne finanstransaksjoner. Revidert budsjett 2013 er inkludert politiske og administrative revideringer som er gjort gjennom hele året.

9 ØKONOMI 9 SAMMENDRAG SEKTORENE Netto forbruk R:2012 R:2013 B:2013 Avvik Sentraladminstrasjon NAV Barn og unge Helse og omsorg Kultur og samfunn Totalt Kommentarer til tallene finnes under den enkelte sektor. MOMSKOMPENSASJON Momskompensasjon MVA kompensasjon investering MVA kompensasjon drift Sum MVA-kompensasjon * Tall i hele tusen SKATT OG RAMMETILSKUDD Skatt og rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd * Tall i hele tusen Skatt i % av landsgjennomsnittet Skatteinngang i % av landssnitt 127,9 % 106,7 % 98,2 % 98,2 % 98,6 % 99,0 %

10 10 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE BALANSEREGNSKAP R:2013 R:2012 R:2011 EIENDELER Anleggsmidler Herav: * Faste eiendommer og anlegg * Utstyr, maskiner og transportmidler * Utlån * Konserninterne langsiktige fordringer - * Aksjer og andeler * Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: * Kortsiktige fordringer * Konserninterne kortsiktige fordringer * Premieavvik * Aksjer og andeler * Sertifikater * Obligasjoner * Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: * Disposisjonsfond * Bundne driftsfond * Ubundne investeringsfond * Bundne investeringsfond * Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift * Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest * Regnskapsmessig mindreforbruk * Regnskapsmessig merforbruk * Udisponert i inv.regnskap * Udekket i inv.regnskap * Likviditetsreserve * Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: * Pensjonsforpliktelser * Ihendehaverobligasjonslån * Sertifikatlån * Andre lån * Konsernintern langsiktig gjeld - Kortsiktig gjeld Herav: * Kassekredittlån * Annen kortsiktig gjeld * Konsernintern kortsiktig gjeld * Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD Balanseregnskap skal gi en mest mulig korrekt uttrykk for verdiene av eiendelene. For flere detaljer og noter henvises til regnskapsrapport.

11 ØKONOMI 11 FINANSANALYSE Långiver Lånenummer Restlån Rente Forfall fastr. Kommunalbanken ,25 % Kommunalbanken ,25 % Kommunalbanken ,25 % Kommunalbanken ,25 % Sertefikatlån DNB ,85 % KLP Kreditt AS ,94 % Totalt eks startlån Startlån Husbanken ,09 % Husbanken ,70 % Husbanken ,50 % Husbanken ,09 % Husbanken ,09 % Husbanken ,09 % Husbanken ,09 % Husbanken ,38 % Husbanken ,09 % Husbanken ,09 % Totale startlån Totale lån Rentebytteavtaler Nordea ,71 % Nordea ,09 % Totale rentebytteavtaler Totale lån Fastrentelån Andel fastrentelån 51,88 % Kommunens likvide midler er plassert som bankinnskudd. I henhold til kommunens finansreglement skal mellom 20 og 50 % av kommunens lån være i fast rente. Etter overførsel av lån til Hammerfest eiendom KF er kommunen over denne grensen, men tar vi med de kommunale KF er vil vi samlet sett være innenfor grensene. Total gjeld Hammerfest kommune Hammerfest eiendom KF Hammerfest parkering KF Hammerfest havn KF Totalt Innbyggere per 1/ Gjeld pr.innbygger inkl. KF'er * Alle tall i hele tusen

12 12 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE INVESTERINGER Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Samlet investering var i 2013 på kr.92,3 mill. I tillegg innbefatter investeringsregnskapet også startlånsordningen, kjøp/salg av aksjer og andeler. Kjøp av aksjer og andeler gjelder egenkapitalinnskudd i KLP. I 2013 ble 100 % av momskompensasjon investering overført til investeringsregnskapet.

13 ØKONOMI 13 KOMMENTARER TIL INVESTERINGSPROSJEKTENE. Felleskostnader Diverse småinvesteringer. Utkjøp av leasede biler, kopimaskiner ol. Diverse småinvesteringer på Legetjenesten, Rypefjord sykehjem, Alderspensjonatet og Finnmarksveien. Det har vært anskaffelse av stikkestoler, Geider vogner, sebospyler, madrasser, infusjonspumpe, oksygenpumpe og medisinskap Felleskostnader R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader IT Investeringer Avviket skyldes at vi i slutten av November var nødt til å bytte flere maskiner på PPT og barnevern. Totalt byttet vi 10 maskiner. Prosjektet 1350 har vi også midler til i 2014 så avviket trekkes derfra IT-avdelingen R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader (Kjøp av grunn) Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Inventar og utstyr helse og omsorg Noe utstyr innkjøpt i INVENTAR OG UTSTYR HELSE OG OMSORG R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Kulturskolen Investert i henhold til planer og budsjett 4650 Kulturskolen R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Erosjonssikring av skråning mot Storelven NVE planla i 2012 å flomsikre ei skråning måt Storelva for å sikre bebyggelse. Hammerfest kommune ble forespurt om å delta med egenandel. Sikringsarbeidet skal foregå i regi av NVE. Av ulike årsaker har dette trukket ut i tid. NVE har signalisert at de vil gjøre dette i løpet av EROSJONSSIKRING AV SKRÅNING MOT STORELVA R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Sikring av gamle murer mot bebyggelse og vei Det er foretatt sikring av mur i Nedreveien Rypefjord, deler av natursteinmur bak Mellomgata 11 ble demontert og stablet opp på nytt. Videre ble støttemurer i Breilia, Salsgata og Idrettsveien erstattet med nye murer. Alle kostnader innenfor budsjetterte rammer SIKRING AV GAMLE MURER MOT BEBYGGELSE OG VEI R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Maskiner til veivedlikehold Det er investert i ny gatefeiebil som leveres vår avdeling i månedsskiftet april-mai 2014, videre ble det skaffet ny diagonalplog samt sandstrøkontainer til brøytebilen. Alle kostnader innenfor budsjetterte rammer MASKINER TIL VEIVEDLIKEHOLD R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader

14 14 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Gang og sykkelvei Fortau langs Storvannsveien. Påbegynt 2012, Ferdigstilt Prosjektet er gjennomført innenfor rammen GANG OG SYKKELVEI R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Opprustning sentrumsgater Sentrumsprosjektet er sluttført, men det står igjen noen reklamasjoner og mindre restarbeid, - samt at komplett FDVsluttdokumentasjon. Totalt budsjett var i underkant av 4.9 mill, og forbruket pr ca. 3.5 mill; inkl. Hammerfest kommunes andeler til etablering av varmefortau i sentrum og rullestolrampe ved Thon Hotel. I tillegg ble det brukt 1.2 mill. kr. innenfor ansvar 5300 og 5310 til opprusting av VA-anlegget i sentrum. For øvrig er prosjektet gjennomført innenfor rammen OPPRUSTNING SENTRUMSGATER R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Veg og gatelys Ny veibelysning langs Turistveien, fra Skaidiveien til Høyden. Utført samtidig som bygging av fortau langs samme strekning i VEG OG GATELYS R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Trafikksikkerhetstiltak Fartsregulerende tiltak i flere kommunale gater (Fartshumper). Intensivbelysning ved 3 stk fotgjengerfelt i Idrettsveien. Nytt fortau langs Turistveien fra Skaidiveien til Høyden TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Storsvingen vest/infrastrukturtiltak Ingen bevegelse i STORSVINGEN VEST/INFRASTRUKTUR R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Hovedplan vann Sanering av gammel vannledning langs Nedre Rairo i gang. Taes samtidig som vi skifter ut spillvannsledningene i området. Ferdig juli Avsluttende kostnader for «Sentrumsprosjektet» - i opprusting av vann-ledninger i sentrum belastet hovedplan vann. På grunn av kapasitetsproblemer i avdelingen har vi ikke klart å gjennomføre tiltak innenfor handlingsplanen i hovedplan vann. Vi har måttet utsette store prosjekter som overføringsledning fra Vestfjelldammen m.m. til 2014 og Detaljprosjekteringsarbeid er nå sluttført. Forventet oppstart bygging av nytt vannbehandlingsanlegg og ny hovedvannledning etter ferien i VANNVERK R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader

15 ØKONOMI 15 Hovedplan avløp Av gjennomførte prosjekter her nevnes sykehuskulverten, avløpsanlegg Forsøl, samt sanering av gamle avløpsledninger i sentrum. Sanering og ny bygging av spillvannsanlegg langs nedre Rairo startet opp Ferdigstilles medio På grunn av kapasitetsproblemer i avdelingen har vi ikke klart å gjennomføre tiltak tatt med i hovedplan avløp.vi har måttet utsette store prosjekter som nytt renseanlegg m.m. til 2014, 2015 og Detaljprosjekteringsarbeidet i igangsatt. Vi forventer oppstart på noen av disse etter ferien i AVLØP R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Hovedplan vei Det er utført asfaltering og rehabilitering av veger i Hammerfest by og i Rypefjord. Det er også foretatt en del utbedringer av veger på Sørøya HOVEDPLAN VEG R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Parkanlegg/Lekeplasser 5653 PARKANLEGG/LEKEPLASSER R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Salg kommunale eiendommer Salg av eiendom til SAR Eiendomsforvaltning AS, kroner ,-, samt noen mindre eiendomssalg boliger, kroner ,-. Salgssum kommunale eiendommer er satt av på fond KOMMUNALE EIENDOMMER R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Mellomvannet boligfelt Feltet er overtatt med feil og mangelliste. Feil og mangler skal være rettet opp innen Sluttoppgjør pågår. De økonomiske rammene vil holde. Bygging av første bolighus i boligfeltet startet høst MELLOMVANNET BOLIGFELT R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Industriområde Leirvika Gatelysanleggene og elforsyning til området er fullført i Asfaltering av veger blir utført i INDUSTRIOMRÅDE LEIRVIKA R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - - Netto kostnader Industriområde Rypklubben Detaljprosjekteringen og beregning av utbyggingskostnader er utført i INDUSTRIOMRÅDET RYPKUBBEN R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader

16 16 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Sneskjermer/skredforebygging Det er foretatt skredsikring i Akkarfjord på Sørøya ved at det er bygget en ledevoll for å sikre området ved fiskebruket mot sørpeskred. Når tilskudd fra NVE utbetales i 2014 vil utbyggingskostnadene være innenfor budsjetterte rammer SNESKJERMER/SKREDFORBYGNINGER R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Rullestolheis Breidablikk Egenkapital overført Hammerfest eiendom KF 6102 EGENKAPITAL RULLESTOLHEIS BREIDABLIKKHALLEN R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Baksalen/Elvetun skole Budsjettert egenkapital til Hammerfest eiendom KF. Ikke benyttet i Overføres EGENKAPITAL BAKSALEN SKOLE R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Klasserominventar skole Kjøp av diverse utstyr til skolene KLASSEROMSINVENTAR SKOLE R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Tomtekostnader barnehage Hammerfest eiendom har ikke harr slike kostnader i Derfor ingen utbetalinger EGENKAPITAL TOMTEKOSTNADER BARNEHAGE R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Håja bernehage Utbetalt i henhold til fremdrift i prosjektet 6255 EGENKAPITAL HÅJA BARNEHAGE R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Kirkegata 21 Hammerfest eiendom har ikke harr slike kostnader i Derfor ingen utbetalinger EGENKAPITAL KIRKEGATA 21 R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Fortausvarme kommunale veier Egenandel på Hammerfest eiendom KF s andel EGENKAPITAL FORTAUSVARME KOMMUNALE BYGG R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader

17 ØKONOMI 17 Finnmarksveien 65 Egenkapital overført til Hammerfest eiendom KF i henhold til budsjett 6450 EGENKAPITAL FINNMARKSVEIEN 65 R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Branngarasje Akkarfjord Arbeidet er ikke igangsatt. Beløpet overføres til EGENKAPITAL BRANNGARASJE AKKARFJORD R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Isbjørnhallen Egenkapital overført til Hammerfest eiendom KF 6500 EGENKAPITAL ISBJØRNHALLEN R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Finduspromenaden 2013 har gått med til å ferdigstille prosjektering og fått planene godkjent politisk. Prosjektet skal pågå i tre byggetrinn over 3 år, med første byggetrinn i FINDUSPROMENADEN R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Sjøgata/Rådhusplassen gatebruksplan Prosjektering er utsatt til SJØGATA/RÅDHUSPLASSEN GATEBRUKSPLAN R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Kjøp /salg av aksjer Egenkapitalinnskudd KLP + Salg av aksjer 9210 KJØP / SALG AV AKSJER OG ANDELER R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader Utlån Det var budsjettert med kr.60 mill i utlån startlån, men kun 47,4 mill ble utbetalt i Her vil om lag 12,6 mill bli overført Videre et lån til Statens vegvesen kr.10.mill. Utbetalt kr.2 mill og et lån kr.6,25 mill til Meredian eiendom som ikke utbetalt i Årsaken er at arbeidet ikke er igangsatt. Budsjettposten vil bli overført til 2013, men muligens redusert noe UTLÅN R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter - Netto kostnader Totale investeinger R:2013 B:2013 Avvik Brutto kostnader Refusjoner/inntekter Netto kostnader

18 18 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Finansieres R:2013 B:2013 Avvik Bruk av eksterne lånemidler Bruk av investeringsfond Avsatt til fond Mottatte avdrag startlån Betalte avdrag starlån Totalt

19 MEDARBEIDERE 19 MEDARBEIDERE STRATEGI: ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER En av våre største utfordringer har vært rekruttering og stabilisering av enkelte typer av personell. Konkurransen om arbeidskraft er stor i en kommune som Hammerfest, og samtidig er arbeidsledigheten i kommunen lav. Vi må ha fokus på god seniorpolitikk, inkludering og mangfold i arbeidslivet. De gruppene som vi ser både lokalt og nasjonalt kan bli utfordrende å rekruttere er innenfor våre to store sektorer helse- og pleie og barn- og unge. I tillegg vil det bli utfordrende å rekruttere enkelte yrkesgrupper. Kommunen må være bevisst på utvikling av gode og tydelige ledere, både politisk og administrativt. Dette er nødvendig hvis vi skal lykkes i rekruttering og stabiliseringsarbeidet. Arbeidet med tilsettings- og rekrutteringsprosesser er sentralisert til ett eget rekrutteringsteam knyttet til lønn og personalavdelinga. Dette for å sikre at prosessene omkring rekruttering og tilsetting foregår i tråd med gjeldende retningslinjer, og for å sikre helhetlig og effektiv likebehandling i dette arbeidet. God forankring av vår arbeidsgiverpolitikk kan føre til flere positive ting, blant annet utvikling av felles identitet og verdigrunnlag for medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og folkevalgte. Det kan være med på å fremme utvikling, arbeidsglede og gode arbeidsmiljø. Gode etterrettelige og faglig sterke arbeidsplasser øker kommunens attraktivitet ut mot omgivelsene. Vi fikk vedtatt ny revidert arbeidsgiverpolitikk i desember Kommunebarometret viste at en stor andel av våre ansatte er ufaglærte. I 2012 startet rundt 35 elever på voksenopplæring ved videregående skole, i barn- og ungdomsfaget og helsefagarbeiderfaget. Over halvparten av disse har i 2013 bestått den teoretiske delen av studiet, og vil ta den praktiske delen våren Vi har fått midler til å fortsette tiltaket i økonomiplanperioden. For å være en attraktiv arbeidsgiver er det viktig at våre tjenester er av god kvalitet, og at våre medarbeidere får muligheten til faglig utvikling. Vi vil legge til rette for etter- og videreutdanning. Vi har delt ut flere utdanningsstipender, og flere har fått mulighet til etter- og videreutdanning. I 2012 startet rundt 35 elever på voksenopplæring ved videregående skole, i barnog ungdomsfaget og helsefagarbeiderfaget. Over halvparten av disse har i 2013 bestått den teoretiske delen av studiet, og vil ta den praktiske delen våren Overtiden i 2013 for hele kommunen var på timer, det utgjorde en nedgang fra 2012 på 8,8%. Som ett ledd i arbeidet med å bli en attraktiv arbeidsgiver ble det i 2010 startet en prosess for å redusere uønsket deltid, da i første omgang i sektor for helse og pleie. Dette arbeidet har vi fremdeles fokus på men er ikke i mål. Ulike alternative arbeidstidsordninger har erfaringsmessig vist seg å ha en positiv effekt som muliggjør større/hele stillinger. Målsetning for arbeidet med å redusere antall deltidsstillinger er også å bedre tjenestekvaliteten. Dette skjer ved at en sikrer kontinuitet på arbeidsplassene og tjenestemottaker får færre å forholde seg til. Dette vil også kunne bidra til bedre arbeidsmiljø, kvalitet i tjenestene, sikre rekruttering og stabilisering og godt omdømme.

20 20 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE SYKEFRAVÆR For å opprettholde et godt tjenestetilbud er vi avhengig av gode ledere, høy kompetanse blant ansatte og et redusert sykefravær. Sykefraværet er i 2013 er uforandret i forhold til 2012, og ligger på 9,5%. De fleste enheter jobber systematisk med IA oppfølgning og nærværsarbeid. Vi har opparbeidet et godt samarbeid både med egen kontaktperson med NAV lokalt, og med NAV arbeidslivssenter. Felles innsats for reduksjon av sykefraværet med 0,5% hvert år i økonomiplanperioden Stor ledergruppe besluttet i januar 2013 å ha en felles innsats - fra fravær til nærvær. Det ble satt ned en «støttegruppe" som har dialogmøter med ledere på alle nivå. Disse dialogmøtene vil pågå utover våren Prosjektet har som mål å utarbeide en arbeidsmetodikk som skal danne grunnlaget for systematisk nærværsarbeid i egen virksomhet. Vi har fått kr ,- hos KLP til dette prosjektet. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % dager 4-16 dager dager >= 41 dager Sykefravær dager 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 1,6 % 4-16 dager 2,3 % 3,0 % 3,2 % 3,2 % 3,6 % 1,9 % dager 1,7 % 2,3 % 2,6 % 2,6 % 3,3 % 1,3 % >= 41 dager 5,1 % 2,9 % 2,1 % 2,5 % 0,8 % 4,7 % Totalt kvinner 12,3 % 11,4 % 11,0 % 11,5 % 10,8 % 10,7 % Totalt menn 6,9 % 6,1 % 5,9 % 6,3 % 6,5 % 6,3 % Totalt 10,6 % 9,7 % 9,5 % 10,0 % 9,6 % 9,5 % HMS Kommunens kvalitets- og avvikssystem Quality Manager+ (QM+) er godt implementert i hele organisasjonen. Opplæring og oppfølging av samtlige ansatte i kommunen er i en kontinuerlig prosess. Systemet blir hovedsakelig brukt til avviksregistrering og tiltaksbehandling, men systemet er også et dokumenthåndteringssystem der de fleste av kommunes prosedyrer/ rutiner/ dokumenter har nå blitt implementert. I 2013 ble kommunens fjerde HMS - pris tildelt av AMU. 10 kandidater ble nominert til prisen som gikk til Hammerfest Brann og Redning. De ble kåret til vinner for å ha arbeidet aktivt for trivsel/ forbedring av arbeidsmiljøet etter flytting inn i ny brannstasjon og for å ha satt fokus på renhold og kreftfare. En vandrepokal, ett diplom og et beløp av 500,-/ pr. ansatt for arbeidsmiljøtiltak var premien. Ansatte i Hammerfest kommune har deltatt i aksjonen å sykle eller gå til jobben, og har premiert 3 av kandidatene som hadde gått eller syklet til eller fra jobb i mer enn halvparten av arbeidsdagene i løpet av 3 måneder sommeren Det har blitt satt særlig fokus på risikovurdering i 2013 og snart er alle virksomhetene risikoanalysert og handlingsplaner er satt opp. Handlingsplanene blir satt i fokus på alle vernerundene. HMS koordinator og hovedverneombud har sammen med Brann og Beredskap vært pådriver for gjennomføring av vernerunder. Alle virksomhetene har gjennomført vernerunde og satt i gang tiltak. Ledergruppen har også i 2013 deltatt i et KS nettverk «Orden i eget hus» - der temaet har vært rådmannens internkontroll. Ledergruppen jobber med en prosjektplan for overordnet internkontroll. En del sentrale områder av tverrsektoriell karakter er blitt valgt ut og det vil bli foretatt risikoanalyse av disse.

21 MEDARBEIDERE 21 LIKESTILLINGSARBEIDET Hammerfest kommune har på bakgrunn av visjonen og verdier vedtatt: Kommunen hadde 929,16 årsverk med 72,86 % kvinneandel noe som er et stabilt tall over tid. Kommunens toppledergruppe bestod av 5 menn og 4 kvinner eller 55,5 % menn og 44,5 % kvinner, mens virksomhetsledergruppa består av 13 menn og 20 kvinner som gir 39,4 % menn og 60,6 % kvinner. (Tallene omfatter også midlertidig ansatte). Endringene i kjønnssammensetning i ledergruppene er mindre og har sammenheng med utskiftning av ansatte. Fordeling årsverk Årsverk % Kvinner % Kv.lønn Ansatte % Kvinner % Kv.lønn Sentraladministrasjon 91,27 53,98 84,83 93,00 53,76 85,57 Barn og unge 397,50 80,20 106,53 436,00 81,42 98,88 Helse og omsorg 305,79 84,62 95,43 395,00 84,81 94,01 Kultur og samfunn 134,60 37,11 107,60 150,00 40,00 95,22 Kommunen ,16 72,86 102, ,00 74,49 94,08 Kommunen ,10 72,25 95, ,00 73,72 89,10 Kommunen ,00 72,04 94, ,00 73,80 86,16 Kommunen ,00 71,10 93, ,00 72,90 85,90 Kommunen ,40 70,00 96, ,00 72,10 87,10 Tabellen viser at Hammerfest kommune i 2013 har klar kvinnedominans i samtlige sektorer unntatt sektor samfunn og utvikling (som omfatter blant annet tidligere teknisk) som har en enda større mannsdominans, mens sentraladministrasjonen har en jevn kjønnsbalanse. Kommunen benytter positiv særbehandling der dette er tillatt, noe som også ligger til grunn for utforming av stillingsannonser. Videre viser tabellen at gjennomsnittslønn pr årsverk for kvinner i Hammerfest kommune utgjør 102,3 % av gjennomsnittslønn pr årsverk for menn. Det er første gangen at gjennomsnittlig lønn pr årsverk er høyere er høyere for kvinner enn for menn. Vi har ikke noen særskilt forklaring på dette. Tabellen viser også framgang når det gjelder gjennomsnittslønn pr ansatt for kvinner og menn som for 2013 er 94,08 %. Fortsatt er det slik at kvinner i større grad arbeider deltid enn det menn gjør i Hammerfest kommune. Hammerfest kommune har som målsetting å redusere bruken av uønsket deltid. I 2013 har det vært fokus på endringer i arbeidsplaner hvor det er sett på mulighet til utvidelse av deltidsstilling. Dette arbeidet har medført at flere deltidsansatte har fått tilbud om økte stillinger i løpet av året, men samtidig er det fortsatt slik at mange av våre deltidsansatte faktisk arbeider ønsket deltid. Dette gjelder i all hovedsak kvinner. Hammerfest kommune har likestilling som et av flere tema som det skal fokuseres på når det gjelder lønnsfastsettelse både ved tilsetting og ved lokale forhandlinger. Dette er nedfelt i kommunens arbeidsgiverpolitikk. Vi har satt opp tre tabeller som viser gjennomsnittslønn for menn og kvinner pr ansatt og pr årsverk, samt en prosentvis sammenligning av disse gjennomsnittene sortert på stillingsgruppene i Hovedtariffavtalen. I enkelte av gruppene er det relativt få ansatte som ligger til grunn for gjennomsnittsberegningen.

22 22 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk Ansatt Årsverk Ufaglærte kvinner Ufaglærte menn %-andel kvinner 80,0 % 98,0 % 82,3 % 99,2 % 82,3 % 99,2 % 98,8 % 99,1 % Faglærte kvinner Faglærte menn %-andel kvinner 89,5 % 98,4 % 93,3 % 99,3 % 93,3 % 99,3 % 99,3 % 99,3 % Høyskole kvinner Høyskole menn %-andel kvinner 93,4 % 99,8 % 98,8 % 101,5 % 98,8 % 101,5 % 101,4 % 101,3 % Høysk till kvinner Høysk till menn %-andel kvinner 104,6 % 104,7 % Lærer kvinner Lærer menn %-andel kvinner 113,6 % 109,8 % 104,5 % 109,2 % 104,5 % 109,2 % 111,4 % 111,3 % Adjunkt kvinner Adjunkt menn %-andel kvinner 95,3 % 100,5 % 93,6 % 101,8 % 93,6 % 101,8 % 101,6 % 101,6 % Adjunkt m/till kvinner Adjunkt m/till menn %-andel kvinner 94,6 % 100,8 % 94,3 % 98,5 % 94,3 % 98,5 % 97,5 % 97,8 % Lektor kvinner Lektor menn %-andel kvinner 99,1 % 104,3 % 103,8 % 103,8 % 103,8 % 103,8 % 103,8 % 103,8 % Lektor m/till kvinner Lektor m/till menn %-andel kvinner 81,6 % 97,9 % 115,1 % 100,0 % 115,1 % 100,0 % 106,1 % 103,8 % Still u/minstel kvinner Still u/minstel menn %-andel kvinner 110,0 % 100,1 % 105,5 % 102,5 % 105,5 % 102,5 % 102,7 % 105,0 % Lederstillinger kvinn Lederstillinger menn %-andel kvinner 98,3 % 100,1 % 98,9 % 101,9 % 98,9 % 101,9 % 101,0 % 100,5 % Lederst skole kvinner Lederst skole menn %-andel kvinner 95,3 % 95,3 % 99,3 % 99,3 % 99,3 % 99,3 % 98,9 % 99,0 % Oversikten viser at det er svært liten forskjell på kvinner og menn i lønnsfastsettelse. Lønnsforskjellene er i større grad knyttet til stillingsstørrelser enn kjønn. Her er det slik at de lavest lønnede grupper som har de største utslagene. ETNISITET: Hammerfest kommune har mange ulike nasjonaliteter bosatt. Kommune har blant annet gjennom introduksjonsprogram for innvandrere lyktes godt med å få denne gruppen i arbeidsrelatert aktivitet. Kommunen som en stor arbeidsgiver lokalt er bidragsyter i denne prosessen. Imidlertid har Hammerfest kommune pr dato ikke gode statistikker på dette området. I kommunens arbeidsgiverpolitikk er det ikke vedtatt særskilte tiltak på dette området, men de generelle retningslinjene omfatter også dette området. I 2013 har vi ansatte fra vel 20 ulike land fordelt på samtlige verdensdeler. Vi har utenlandske arbeidstakere på de fleste nivå i kommunen, men det er nok fortsatt slik at de fleste arbeider innenfor de stillinger vi har uten kvalifikasjonskrav og en del på fagarbeidernivå.

23 MEDARBEIDERE 23 AVVIKSMELDINGER QM+ Avvikssystemet QM+ er godt implementert i hele organisasjonen. I 2013 har det også vært stor fokus på opplæring av alle ansatte. Det ble registrert i alt 1166 avvik i 2013 mot 1485 i Som vi kan se av grafene er det registrert jevnt med avvik hele året gjennom. Det er registrert flest avvik i sektor for Helse og Omsorg, som også er den sektoren med flest ansatte. Her viser grafene avvikskategorier og vi ser at Overtid på mer enn 25 t. pr. mnd. dominerer, deretter følger Feil og menger på

24 24 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE bygg og Medisinavvik. Her viser grafene avvik som er avdekket under ulike kontroller som branntilsyn, vernerunder, miljørettet helsevern, lekplasskontroll, kontroll av overtid etc. Vi ser at det er registret 379 overtidsavvik i 2013 mot 418 i 2012.

25 BRUKERE OG TJENESTER 25 BRUKERE OG TJENESTER SERVICEKONTORET - PUBLIKUMSMOTTAKET Servicekontoret er kommunens knutepunkt for alle typer publikumshenvendelser. Kontoret svarer på spørsmål og utfører tjenester på vegne av alle sektorer, herunder generell informasjon, veiledning, hjelp til utfylling av skjema, pakking av søknader og noe saksbehandling etter delegert myndighet. Det er flest henvendelser på saksområdene til teknisk drift og byggesak/plan. Dette kontoret har/leverer også en rekke interne støttetjenester. Videre håndterer servicekontoret en større del av oppfølgingen av kommunens hjemmeside, skjemaportalen og kommunens Facebook-profil. For servicekontoret sett under ett representer publikumsmottaket den største utfordringen mht. effektiv drift. Servicekontorets publikumsmottak og sentralbord består av fire årsverk. INTERNETT På kommunens hjemmeside er de fleste kommunale tilbud og tjenester beskrevet. Siden benyttes både av innbyggere, foreningsliv og næringsliv som søker informasjon om tjenester og tilbud og av personer som vurderer Hammerfest som turistmål eller som framtidig bosted/arbeidssted. Selv om kommunens hjemmeside har en god funksjonalitet, gjenstår det mye innsats for å få på plass de interne rutinene for bruk og vedlikehold. SELVBETJENING OG INTERAKTIVITET Innbyggere og brukere skal i størst mulig grad kunne forholde seg til de kommunale tjenestene også utenom vanlige åpningstider. En start på dette er å sikre at det skal være mulig å fylle ut søknader eller innhente nødvendig informasjon fra kommunen via hjemmesiden. Innbyggere og brukere forventer i stadig større grad at slike tjenester er tilgjengelige. Skjemaportalen, IST? Hypernet og bruk av elektroniske søknadsskjema er indikatorer på selvbetjeningsgraden i kommunen. SKJEMAPORTALEN Totalt antall utfylte skjemaer via Skjemaportalen i 2013 var 625 mot tidligere 477 i 2012, 915 i 2011, 1073 i 2010 og 1149 skjema i Det var forventet et forbruk på mellom 1000 og 1200 skjema i Nedgangen skyldes store problemer med rett konfigurasjon av skjemaportalens mottaksbehandling av innsendte skjema. Det har bl.a. ført til forsinket behandlingstid. Det har også i 2013 vært mye "nedetid" og feil med skjemaportalen. Dette er fortsatt ikke løst. Det mangler fortsatt en del konfigurasjoner for å få på plass skjemaportalen fullt ut, dette må utføres av IT-avdeling og er meldt inn til de flere ganger. IST Hypernet for barnehager, SFO og skoleinnmelding IST Hypernet for barnehager, SFO og skoleinnmelding IST Hypernet Hammerfest er ikke å regne som et "vanlig" skjema i en skjemaportal. Systemet er i seg selv en helt egen portalløsning hvor alle brukerne identifiserer seg/logger på med unike brukernavn og passord. Gjennom portalløsningen kan foresatte enkelt søke om barnehage-/sfo-plass og følge opptaksprosessen for sine barn (de kan se hvor saken "er" og hvem som saksbehandler den). Foresatte som har skolebegynnere mottar også tilbud om skoleplass her og gjennomfører selve "skole-innskrivingen" gjennom den samme portalløsningen. Systemet ivaretar "kommunikasjon" mellom foresatte og saksbehandlere i den forstand at foresatte søker via portalen - tilbud om barnehage-/sfo-/skoleplass sendes ut - og foresatte besvarer så tilbudene direkte i portalen. Alle arkivverdige dokumenter (tilbudsbrev etc.) blir lagret i et eget e-arkiv i portalløsningen. Alle som har et tilbud i barnehage/sfo i kommunen kan via portalen velge å søke om endring i plasstilbudet (f.eks. fra halv til hel plass) eller de kan søke om overflytting til en annen avdeling/barnehage/sfo. Når den tid kommer kan de også si opp plassen sin. Barnehagestyrere/SFO-ledere benytter systemet til å holde oversikt over hvilke barn som til en hver tid er i de respektive institusjonene. De kan også se hvem som søker og er "på tur inn" og hvem som har sagt opp plassene sine og er "på tur ut". Systemet representerer en fast plass for lagring av all kontaktinformasjon på barn og foresatte. Gjennom portalen kan styrere og SFO-ledere enkelt skaffe seg den informasjonen de trenger for å planlegge og utføre sine arbeidsoppgaver tidløst og effektivt. Systemet gir også muligheter for gode rapporter og oversikter. Pr. mars 2013 forvaltes 652 barnehageplasser og 332 SFO-plasser i kommunen gjennom dette systemet. I gjennomsnitt behandles rundt 120 skolebegynnere hvert år gjennom portalen. Dette medfører et betydelig antall "skjema" som blir generert i systemet. Hver enkel søknad medfører minimum 4 henvendelser frem og tilbake mellom foresatte og saksbehandler (søknad tilbud besvare tilbud plassering). I tillegg kommer alle søknader om endring av tilbud og ikke minst alle oppsigelser

26 26 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE (som også generer "kommunikasjon" mellom saksbehandler og foresatt). En nøyaktig beskrivelse av antall henvendelser gjennom en slik portal er derfor vanskelig å beskrive da det dreier seg om et betydelig antall henvendelser hvert år. BOLIGKONTORET Boligkontoret er organisert under servicekontoret med to ansatte i 100 % stilling i et nært samarbeid med økonomisk rådgiver. Kontoret samarbeider også med Hammerfest Eiendom KF, NAV, rustjenesten, Husbanken, lokale banker, eiendomsmeglere og Lindorff. Boligkontoret har flere funksjoner: Startlån 2013 behandlet boligkontoret 177 startlånsøknader. Av disse ble 132 innvilget startlån, herunder 22 forhåndstilsagn og 36 søknader fikk avslag. Hammerfest kommune tok opp kr til dette formålet i Det ble totalt gitt tilsagn om kr i startlån mot kr ,- i Det ble innbetalt ordinære avdrag på startlån til kommunen pålydende kr samt ekstraordinære innfrielser startlån pålydende kr Hammerfest kommune mottok kr i renter på avdrag startlån fra låntakerne i Det ble samtidig betalt inn avdrag på boligfondslån pålydende kr i 2013 med tilhørende renteinntekt pålydende kr 671. Boligfondslån er ikke noe kommunen opererer med pr. i dag. Dette er gamle lån som et fåtall skyldnere betaler tilbake. Tilskudd Boligkontoret behandler søknader om tilskudd til etablering. Dette er midler fra Husbanken for videre tildeling. I 2013 ble det utbetalt kr i etableringstilskudd. Kr var overført fra Tilskudd til tilpasning ble for 2013 innvilget med kr Også dette er midler boligkontoret får av Husbanken for videre tildeling. Det var 7 søkere til disse midlene hvorav en fikk avslag. Dette tilskuddet gis først og fremst til eldre og familier med funksjonshemmede barn. Det ble utbetalt til sammen kr Refuksjon kommunale avgifter Personer med svak økonomi kan søke om tilskudd til kommunale avgifter. Disse behandles en gang i året. I 2013 var det totalt 11 personer som ble innvilget reduksjon av kommunale gebyrer. Det var 4 søkere som fikk avslag. Det ble tilkjent støtte med til sammen kr ,-. Dette er et todelt forhold hvor noen mottar denne støtten direkte fra boligkontoret. I 2013 var det 9 personer. Dette er personer som enten leier enebolig eller borettslagsleilighet. Sum støtte for disse 9 i 2013 var kr ,50. I tillegg er det flere med egne boliger som har reduksjon av kommunale avgifter som har søkt tidligere år og som ligger fast inni systemet med dette. Bostøtte Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er kommunen som har all kontakt med søkerne. I 2013 hadde Hammerfest kommune 401 søkere til bostøtte, hvorav 153 fikk avslag. Det ble utbetalt til sammen kr ,- i bostøtte for Kommunale boliger Boligkontoret har ansvar for tildeling av boliger. Kontoret har sekretærfunksjon for boligtildelingsutvalget og lager saksliste og sender ut innkalling til berørte parter. Etter møtene sendes det ut tilsagnsbrev / avslag om bolig. Hammerfest Eiendom KF har ansvar for boligkontraktene. Boligkontoret samarbeider med Hammerfest Eiendom KF om hvilke boliger som er ledig, inn- og utflytting, hvilke boliger som trenger oppussing, restanser, m.m. Ny organisering og drift av boligforvaltningsenheten Gjennom arbeidet med den boligsosiale handlingsplanen fremkommer det at Hammerfest kommune har vesentlige utfordringer og tydelige endringsbehov knyttet til bl.a. boligforvaltning, boligtildeling, boligtilbud for vanskeligstilte, økonomisk rådgivning som del av boligforvaltningen, bruk av boligsosiale virkemidler o.l. Dette er oppgaver som forbindes med et boligkontor, og det ble på bakgrunn av dette søkt om kompetansetilskudd fra Husbanken til et prosjekt med tittelen Ny organisering og drift av boligforvaltningsenheten i Hammerfest kommune. Prosjektet ble imøtekommet med et tilsagn om tilskudd på kr fra Husbanken til tilsetting av prosjektleder, prosjektetablering og prosessarbeid av prosjektet. Tilskuddet er gitt for to år. Det forutsettes at prosjektet skal være sluttført innen utgangen av 2014.

27 BRUKERE OG TJENESTER 27 ØKONOMISK RÅDGIVING Ett årsverk betjener økonomisk rådgivning. I 2013 var det 75 husstander som søkte bistand i forbindelse med gjeldsproblemer/gjeldsforhandlinger. Tilsvarende tall for 2012 var 61. Av disse var det 35 brukere som fikk sosialhjelp. Av de 75 husstandene eide 17 (22,67 %) bolig eller leilighet. 4 var begjært tvangssolgt, men det ble istedenfor funnet andre løsninger. Antall inkassosaker pr. husstand var i gjennomsnitt 11,28. Sakene ble løst på følgende måte: refinansiert med startlån eller privat lån - 13,33 % nedbetalingsavtaler - 41,34 % søknad om offentlig gjeldsordning - 24 % uløst (avsluttet fordi bruker ikke møtte opp) 20,33 % (hovedårsak: rusproblematikk) 26 personer søkte generell økonomisk rådgivning. SENTRALARKIVET Sentralarkivet har 4 årsverk, men var gjennom hele 2013 underbemannet som følge av en 100 % sykemelding i januar, en 100 % permisjon fra september 2012 og en 100 % omsorgspermisjon fra mai Det har vært varierende bemanning, med 2 og 3 vikarer, slik at den daglige driften har gått som normalt Det ble ansatt 2 sommervikarer med ansvar for å starte på ompakking av arkiv i Rypefjord for avlevering, og det ble avlevert ca. 17 meter arkiv til arkivdepot i Lakselv, samt klargjort ca. 10 meter med arkiv som skal avleveres til Riksarkivet Det kom en tilsynsrapport etter tilsyn fra Statsarkivet i 2012 som ble bedt utsatt på grunn av at fast personale var ikke på plass i Denne sluttbehandles i Det er for øvrig arbeidet kontinuerlig med kommentarer i avvik, bl.a. avlevering, rydding og systematisering, men avvikene er i hovedsak pga. lav bemanning og manglende tekniske løsninger. Dette kommer på plass i Det ble opprettet saker. Det ble opprettet journalposter av ansatte, inklusiv arkivet, som alle er kvalitetssikret av arkivtjenesten. Det ble skannet sider tilsvarer ca ark. POST- OG KOPISENTRALEN Post- og kopisentralen består av to 100 % stillinger: en sjåfør og en sekretær. I tillegg arbeider fire personer via Arbeid med bistand her. De henter/leverer post fra kommunale bygg i sentrumsområdet. Disse utgjør ca. 14 timer pr. dag. Post- og kopisentralen betjener intern og ekstern postbehandling. I tillegg sorteres ekstern post til kommunen og det tilrettelegges for skanning til arkiv. Sentralen leverer også trykkeritjenester til politiske møter, skoler og andre som har behov for det, blant annet kirkekontoret, Fagforbundet, etc.

28 28 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE SAMFUNN BEFOLKNINGSUTVIKLING I 2013 hadde Hammerfest en befolkningsøkning på 215 personer. Pr hadde Hammerfest innbyggere. UTVIKLINGEN I BEFOLKNINGENS ALDERSFORDELING DE SISTE ÅRENE år år år år år år år år år og eldre Totalt Menn Kvinner Vekst 2,43 % 1,93 % 0,22 % 1,39 % 2,13 % NÆRINGSUTVIKLING Offentliggjøring av nye olje- og gassfunn samt økt lete- og produksjonsboring har medført økt interesse for Barentshavet, både fra oljeselskaper og leverandørindustri. Dette på tross av at Statoil utsatte investeringsbeslutning om ilandføring til Veidnes fra Johan Castberg-feltet til medio Nye operatørselskaper som OMV og Lundin har gjort svært spennende oljefunn i to helt forskjellige deler av Barentshavet. Dette gir grunn til stor optimisme for fremtidige lete og utbyggingsprosjekter i årene som kommer. Den aktiviteten som dette medfører vil etter all sannsynlighet få sitt utspring fra Hammerfest og Polarbase AS. I Barentshavet er det nå aktivitet i alle faser, og plan- og utviklingsavdelingen og andre utviklingsaktører har registrert økt pågang fra nasjonale og internasjonale leverandører som vurderer å etablere virksomhet i Hammerfest. Etterspørselen etter næringstomter for oppføring av kontor-, verksted- og lagerbygg har vært stor, både hos oss og Polarbase A/S. I Leirvika ble tre industribygg på ca 2000 m 2 hver oppført i 2013 og ytterligere ett industribygg av samme størrelse oppe på Leirvikhøgda, alle på kommunal grunn. Vi registrerer at utbyggingen av ENI`s Goliat nå nærmer seg og hovedtyngden av nyetableringene kommer som en følge av dette. Næringsarealer som forvaltes av kommunen er begrenset, men reguleringsplanen for Rypklubben og frigivelse av Strømsnes er viktige avklaringer for framtidige næringsarealer. I tillegg er reguleringsplan for området Rossmolla/Meland utarbeidet av Statoil og vil komme til behandling i løpet av Når det gjelder fiskerinæringen hadde Hammerfest en nedgang i antall fiskere fra 2012 til 2013, og antall fiskefartøyer er også gått noe ned. Levert fangst til fiskemottak i Hammerfest har holdt seg noenlunde stabilt. Hammerfest Fryseterminal A/S har hatt en betydelig økning med leveranser fra norske fartøy mens leveranse fra utenlandske fartøy har vært stabil.

29 SAMFUNN 29 Situasjonen rundt Norway Seafoods anlegg i Rypefjord er fremdeles uavklart, men det er forventet at det går mot nedleggelse og salg av anlegget. Signalene fra Norway Seafoods om videre tilstedeværelse i Hammerfest kommune er en halvering av arbeidstokken på vel 100 til i Forsøl. Dette er alvorlige signaler som vi ser med stor uro på og det arbeides på flere plan for å motvirke en slik utvikling. Turistnæringen sliter med utvikling av nye opplevelsestilbud i destinasjonen og opplevde i 2013 at antallet på guidet-turer gikk noe opp etter en marginal nedgang i Isbjørnklubben fortsetter å vokse med mange nye medlemmer i Hammerfest hadde i cruiseanløp mot 19 i 2012, og en betydelig økning i antall cruisepassasjerer. Avdelingen har i 2013 arbeidet intensivt med å finne løsninger for å kunne tilrettelegge næringsarealer for videre næringsutvikling i Hammerfest. Ved årets utgang ser det ut til at dette arbeidet begynner å bære frukter og vi forventer en avklaring på hvilke muligheter dette gir oss i løpet av En oppsummering av avdelingens aktivitet og ytelse av tilskudd fordelte seg slik i 2014 Egenproduksjon og tilsagn næring kr prosjekter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Energi og leverandørindustri Hav og kystnæringer Service og tjenesteyting Kultur, reiseliv og opplevelse Distriktspolitisk utvalg AREALPLANLEGGING. Det har også i 2013 vært arbeidet med/gjennomført flere store arealplanprosesser. Forslag til Delplan for Hammerfest og Rypefjord ble 1. gangsbehandlet av MU 29. oktober, og sendt ut på høring i perioden november 2013/januar Forventet sluttbehandling av planen i kommunestyret i juni Et viktig mål med dette arbeidet er å finne nye utbyggingsområdet for boligbygging. Arbeidet med reguleringsplan for en ny flyplass på Grøtnes, ble gjennomført våren 2013, og 1. gangsbehandlet i flyplassplanstyret i juni 2013, og etter dette sendt ut på høring. Planen er fleksibel med hensyn til banelengde, fra 1550 til 2000 meters rullebane. Høringsperioden utløp høsten 2013, og arbeidet med det endelige planforslaget har pågått inn i Sluttbehandling av planen skal skje i både Kvalsund og Hammerfest kommunestyre, og forventes å skje i april. Planarbeidet har vært gjort i tett dialog med Avinor, og i samarbeid med Kvalsund kommune, i og med at flyplassen ligger i Kvalsund. Det er etablert et eget planstyre for flyplassplanen, bestående at politikere fra både Kvalsund og Hammerfest. Administrativt har arbeidet vært gjort av Hammerfest kommune. Avinor har bestemt at en i tillegg til Grøtnes skal vurdere et område ved Forsølhøyda for lokalisering av framtidig flyplass. Det vil derfor måtte gjennomføres vær- og vindmålinger i områdene i 2 år før endelig lokaliseringsvalg kan tas. I tillegg vil det bli gjort supplerende vindmålingen på Grøtnes i 1 år. Arbeidet med reguleringsplan for omkjøringsveien i Hammerfest, et samarbeid mellom Statens Vegvesen og Hammerfest kommune, ble startet opp høsten Dette er en omfattende plan med blant annet tre tunneler, 5 rundkjøringer, 2 bruer, m.m. Planarbeidet forventes ferdig sent 2013 tidlig Statens vegvesen har også, i samarbeid med Kvalsund og Hammerfest kommuner, igangsatt reguleringsplanarbeid for riksvei 94 på strekningen Skaidi Saragammen. Parallelt med planarbeidet har det vært arbeidet med en bypakkeløsning, som skal avklare finansieringsløsninger og hva som skal inngå i bypakken. Det er forventet at del 1 av planen (Rypefjord) vil komme til 1. gangsbehandling i løpet av 2.

30 30 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE kvartal 2014, og del 2 (Hammerfest) i 3. kvartal. Sluttbehandling forhåpentligvis innen utgangen av Av andre større arealplaner det har vært arbeidet med i 2013 kan nevnes: Reguleringsplan for industriområde Polarbase Leirvika, reguleringsplan for industriområde Rossmolla Meland, reguleringsplan for Hammerfest Arena, omsorgssenteret på Batteriet/Kirkeparken, omsorgsboliger og barnehage i Baksalen, nye Baksalen skole, Storvannsområdet, Finduspromenaden, samt en rekke mindre planer. BOLIGTOMTER, BOLIGBYGGING. Det ble igangsatt bygging av 19 av i alt 57 leiligheter i området nedenfor Hesteskoblokka, 35 boliger i et leilighetsbygg på Strandparken, i Bekkeli boligfelt, og for øvrig rundt om i Hammerfest og Rypefjord. Opparbeidelsen av Mellomvannet boligfelt ble bortimot ferdig senhøstes 2013, og overtatt av kommunen tidlig i Det er blitt foretatt tildeling av tomtene i området, både eneboligtomter og rekkehustomter. Det ble igangsatt bygging av ett bolighus i Høsten 2012 vedtok kommunestyret nye retningslinjer for tildeling av tomter. Disse gir en mye klarere kriterier for tildeling og vurdering av de ulike søknadene/søkerne, og gir større forutsigbarhet for søker og kommunen. Retningslinjene forutsetter også at det årlig skal gjøres en avklaring av hvilke boligområder som skal planlegges/opparbeides av kommunen selv, og hvilke som skal tildeles private. Dette er et viktig grep for å få større boligproduksjon, Det ble gitt byggetillatelse for flere større bygg i løpet av året, blant annet omsorgssenteret, Smart Hotel, leilighetsbygg på Strandparken, og flere industribygg på Polarbase. MILJØ Det har vært arbeidet videre med prosjektet Ren havn, som er et samarbeidsprosjekt mellom Miljødirektoratet. Kommunestyret vedtok i juni miljømål for tiltaksplanarbeidet, som er retningsgivende for utarbeidelser av tiltaksplanen. Denne planen forventes ferdig i løpet av våren Utover dette har det vært arbeidet med en rekke miljøsaker, så som implementering av vanndirektivet i kommunen, biologisk mangfold, turstier på Sørøya, turkart for Kvalsund og Hammerfest, osv.

31 SENTRALADMINISTRASJON 31 SENTRALADMINISTRASJON Organisasjon Beskrivelse av virksomheten Sentraladministrasjonen ivaretar sektorovergripende funksjoner og har service, - rådgivnings- og informasjonsoppgaver rettet både mot innbyggere, næringsliv, politiske organer og politisk ledelse, og kommuneorganisasjonens egne ansatte og virksomheter. Sentraladministrasjonen består av avdelingene service og intern utvikling, IT-avdelingen, lønn og personalavdelingen, økonomiavdelingen, og plan- og utviklingsavdelingen. (Prosjektavdelingen fra 2014) Bemanning Årsverk 79,10 81,60 73,10 70,00 73,00 73,00 Mål og måloppnåelse Medarbeiderne i sentraladministrasjon har som sin vesentligste arbeidsoppgave å bidra til en mest mulig effektiv drift og å tilby gode administrative støttetjenester til tjenesteenhetene i tillegg til gode publikumstjenester. Sentraladministrasjonen har også ansvaret for arealplanlegging, - utvikling og forvaltning, miljøsaker og næringsutvikling i kommunen. I desember ble kommunens nye arbeidsgiverpolitikk vedtatt etter en omfattende prosess. Arbeidet med implementering og forankring av arbeidsgiverpolitikken ble igangsatt samme måned, blant annet med gruppearbeid og refleksjoner i stor ledergruppe, blant tillitsvalgte og i personalmøter på enkelt arbeidsplasser. Prosjektet «Felles fokus fra fravær til nærvær» er igangsatt av personalavdelingen og samtlige virksomhetsledere skal ila prosjektet delta på dialogsamtaler med et etablert støtteteam som skal bidra til at virksomhetene får oversikt over status og utfordringer, samt at teamet bidrar med råd og veiledning underveis. Målet med arbeidet er å redusere sykefraværet i kommunen. Personalavdelingen har i 2013 bistått lederne med rekruttering av mange nye medarbeidere og gode tilsettingsrutiner har bidratt til felles forståelse i organisasjon rundt denne prosessen. Deltakelse på Fylkesutdanningsmessa for ungdommer og Prosjekt sommerjobb år er fine tiltak for å møte fremtidens medarbeidere. Det har også vært satt i verk tiltak å beholde seniorer lengst mulig i arbeid. I den forbindelse så har avdelingen i samarbeid med KLP hatt seniorkursdag, i tillegg til individuelle veiledninger- noe som har gitt gode tilbakemeldinger fra både våre ansatte og KLP. Vergemålsreformen med avvikling av overformynderiene i kommunene og overføring av vergemålsmyndigheten overføres til fylkesmannsembetene var en stor oppgave i 2013 som krevde fokus både i forkant med avvikling og etterarbeid med overføringer av papirer, saker og regnskap. I 2013 overtok Hammerfest sekretariatsfunksjonen for Overordnet Samarbeidsorgan ( OSO ) mellom Helse Finnmark HF og kommunene i Finnmark og man har brukt året til å få på plass gode rutiner rundt dette. Avvikling av stortings- og sametingsvalget på høsten er også en viktig oppgave for sekretariatet og et stort apparat også i organisasjonen settes i sving i intense høst uker. Det er gjennomført mange spørreundersøkelser på ulike tema rundt om i organisasjonen der medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte på høsten var blant de største og det er i tillegg gjennomført en rekke ROS-analyser. I plan og utviklingsavdelingen arbeides det med mange og store plan- og utviklingsoppgaver, så som delplan for Hammerfest og Rypefjord, ny flyplass på Grøtnes, utbygging av helikopterbasen, oppgradering av riksvei 94 fra Skaidi til Hammerfest, omkjøringssvei i Rypefjord/Hammerfest, NTP-arbeid, reguleringsplaner for industriområder på Polarbase/Leirvika og Rossmolla/Meland, samt en rekke andre planer. Næringsavdelingen har i tillegg til arbeidet i henhold til handlingsdelen til Strategisk Næringsplan, også fått i oppgave å arbeide med alternativ finansiering for utbygging av næringsarealer.

32 32 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Det var i 2013 høy byggeaktivitet når det gjelder næringsbygg, særlig på Polarbase-/Leirvikaområdet. Når det gjelder boligbygging har det vært en del bygging av konsentrerte boliger. Få klargjorte tomter til eneboliger og rekkehus har medført relativt lav bygging av disse boligtypene. I løpet av 2013 er det ikke blitt tildelt næringstomter. Årsaken til dette er at vi ikke har hatt slike tomter å tildele. Det er avgjørende at nye næringsarealer klargjøres for bygging. Det arbeides derfor med å undersøke muligheten for alternativ finansiering av slik klargjøring/utbygging. Også for boligtomter er det svært viktig at nye områder blir regulert/klargjort. Nye retningslinjer for tildeling av tomter/områder, og årlig avklaring av hva som planlegges/klargjøres i kommunal regi og hva som skal skje i privat regi, vil bedre denne situasjonen. I 2012 ble opprettet et prosjekt innen boligforvaltning med bidrag fra Husbanken med kompetansetilskudd. Prosjektet arbeider med kommunens utfordringer og endringsbehov knyttet til bl.a. boligforvaltning, boligtildeling, boligtilbud for vanskeligstilte, økonomisk rådgivning og bruk av husbankens boligsosiale virkemidler. Boligkontoret merker en stadig økning i henvendelser i antallet bostøtte- og startlånssøknader. Når det gjelder økonomisk rådgivning så har det vært en økning i antall husstander som har søkt bistand i forbindelse med gjeldsproblemer/gjeldsforhandlinger. I tillegg har også antallet henvendelser vedr generell økonomisk rådgivning økt i Arkivet, post og kopisentralen, økonomiavdelingen, og IT-avdelingen har hatt relativt stabil bemanning og driftet godt i 2013.

33 SENTRALADMINISTRASJON 33 Utviklingstrekk Merforbruk administasjonskostnader Mål 2013 Avvik Kostratall 26 % 39 % 26 % 16 % 17 % 1 % Antall PC'er til elever i skolen Mål 2013 Avvik Intern statistikk Kvalitet på kommunens hjemmeside Mål 2013 Avvik Kvalitet på nett, DIFI og IKT 4,0-4,0 5,0-1,0 Kommunebarometer. (Plassering) Mål 2013 Avvik Andel byggesaker med overskrede frist Behandlingstid ett-trinns søknader Behandlingstid enkle tiltak Andel utgående elektroniske fakturaer Mål 2013 Avvik efaktura + avtalegiro 23 % 34 % 35 % -1 % HMS, overtid og avviksmeldinger Bemanning Årsverk 79,10 81,60 73,10 70,00 73,00 73,00 Overtid Antall timer I % av total arbeidstid 0,53 % 0,63 % 0,42 % Sykefravær Kvinner Menn 1-3 dager 1,5 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % 1,0 % 4-16 dager 1,5 % 2,0 % 1,6 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % dager 1,6 % 1,2 % 2,1 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % >= 41 dager 1,2 % 0,8 % 0,4 % 2,5 % 3,0 % 1,9 % Totalt 5,8 % 5,4 % 5,6 % 5,7 % 7,6 % 4,9 % Sentraladministrasjonen har økt bemanningen med et årsverk i 2013 som følge av omlegging av oppgaver vedr turnus og arbeidstidsplanlegging. Årsverket er flyttet fra sektor for helse og omsorg. Overtidstimene er i det vesentligste er knyttet til ekstraarbeid ved IT-avdelingen og avvikling av stortings- og sametingsvalget. Sentraladministrasjonen har et godt arbeidsmiljø og de ansatte trives på arbeidsplassen. Korttidsfraværet er relativt stabilt mens langtidsfraværet øker noe. Det er ingenting urovekkende ved fraværet, men sentraladministrasjonen skal likevel ha fokus på dette i arbeidet fremover på lik linje med den øvrige organisasjonen. Av registrerte avviksmeldinger, er de fleste under tiltaksbehandling eller lukket. Mange av avvikene gjelder fysiske forhold.

34 34 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Avviksmeldinger QM sammenliknet med 2013 Avviksmeldinger Liggende hos saksbehandler Under tiltaksbehandling Lukket Avvist Totalt 42 innmeldte avvik i 2013 kontra 54 i innen bolig og økonomisk rådgivning 7 hos IT 7 hos NAV 3 hos Lønn og personal 4 hos Plan og utvikling 7 hos Økonomi, skatt og regnskap 13 hos Service og intern utvikling Det blir meldt relativt få avvik i sentraladministrasjonen i forhold til de andre sektorene. I sektoren totalt er det en avvikskategori som dominerer: Feil og mangler på bygg og utstyr etc. Vernerunder og opplæring

35 SENTRALADMINISTRASJON 35 Det blir gjennomført vernerunder i sektoren hvert år i tidsrommet mai og juni. Det er også gjennomført opplæring og veiledning i avvikssystemet, dette jobbes det kontinuerlig med. ROS analyser Det er gjennomført Risiko- og Sårbarhetsanalyser i sektoren. Det er satt opp handlingsplanene i ROS analysene og det jobbes kontinuerlig med oppfølging. Økonomi Økonomi R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik LØNN I FASTE STILLINGER VIKARER VARIABEL LØNN SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER I TJENESTEP KJØP AV VARER OG TJENESTER UTENOM TJ.P OVERFØRINGER MERVERDIAVGIFT FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER FRA STATEN REFUSJONER SYKELØNN REF. MERVERDIAVGIFT REFUSJONER FRA ANDRE FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sentraladministrasjon * Alle tall i hele tusen Økonomisk status virksomhetene R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGANER STRATEGISK LEDELSE SERVICE OG INTERN UTVIKLING ØKONOMIAVDELINGEN IT - AVDELINGEN PERSONAL OG ORGANISASJONSAVDELINGEN PLAN OG UTVIKLING Sentraladministrasjon * Alle tall i hele tusen Totalt sett har sentraladministrasjonen et relativt stort mindreforbruk som i hovedsak skyldes at avsatte reserver til lønn og pensjon gjeldende hele kommunen ikke er brukt opp på ansvarsområdet personalavdelingen og at avsatte vedlikeholdsmidler og reserver på ansvarsområdet strategisk ledelse ikke er blitt benyttet. Regnskapet for området folkevalgte styrings- og kontrollorganer som helhet viser et mindreforbruk som i hovedsak forklares av mindre utbetaling av møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til folkevalgte.

36 36 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Mindreforbruk på området Service og intern utvikling er i hovedsak er knyttet lønns- og pensjonskostnader pga permisjoner og ubesatte stillinger både i rådmannens stab og ved servicesenteret. IT avdelingens negative avvik skyldes ulike forhold. Det er et merforbruk i perioden knyttet til telefoni som blant annet skyldes at leverandøren ikke har lagt inn rabattene som ble inngått i 2012 og man har et overforbruk i forhold til budsjett når det gjelder lisenskostnader pga stadig flere avtaler samt prisjustering på avtaler. Avdelingen har også reduserte inntekter i forbindelse med utleie av kommunen sin fiber da flere av avtalene er sagt opp. Høsten 2013 ble området gjennomgått for å sikre et mer realistisk budsjett fremover. Plan og utvikling har et negativt avvik som er sammensatt av merutgifter for vedlikehold av reingjerde, merarbeid med reguleringsplan for Hammerfest Arena, tap av fordringer, lisenskostnader, samt inntektssvikt på blant annet gebyr kart og deling. På positiv side ble det en merinntekt i forbindelse med feste/utleie av kommunal grunn og i tillegg ble det er mindreforbruk i forbindelse med tilskudd til strategisk utvikling. Samlet vurdering/utfordringer fremover Det har vært en veldig positiv utvikling i Hammerfest de siste årene, og alt tyder på at dette vil fortsette. Hammerfest preges av optimisme og vekst. Det er utfordrende å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte de mange utfordringene og mulighetene denne utviklingen gir på kort og lang sikt. Det er mangel på kompetent arbeidskraft innenfor mange områder i næringslivet i Hammerfest og mange av våre medarbeidere er attraktive for det private næringsliv. Derfor er det å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere en konstant utfordring. Dette gjelder for sentraladministrasjonen, men også for hele kommuneorganisasjonen. Lønn og personalavdelingen har derfor fortsatt et sterkt fokus på arbeidet med rekruttering og stabilisering. Personalavdelingen vil også fremover arbeide med prosjektet «Felles fokus fra fravær til nærvær» der målet er å redusere sykefraværet. På bakgrunn av behov som har fremkommet i kartleggingen er konkrete tiltak allerede iverksatt på enkelte arbeidsplasser. Dette er et tidkrevende, spennende og lærerikt prosjekt hvor alle ledere er involvert. Økonomiavdelingen har stabil bemanning noe som gir avdelingen god mulighet til å støtte og følge opp virksomhetene tettere og dermed bistå virksomhetslederne slik at vi får bedre hånd om økonomistyringen totalt sett. Innføring av E-handel er en av de største utfordringene de nærmeste årene. IT avdelingen må fortsatt ha fokus på utviklingsarbeid og gjennomføring av prosjekter fremover. Blant annet vil prosjekter hvor automatisering av tjenester, håndtering av smart device og redusere kostander i forbindelse med utskrift er prioritert. En annen stor utfordring er å klare å ivareta omdømmearbeid, informasjon- og markedsføringstiltak, og web redaktøransvaret i kommunen uten dedikerte ressurser til dette. Det er ønskelig å ha en tydeligere funksjon og tilstrekkelige ressurser som kan ivareta totalansvaret for alle informasjonsfaglig spørsmål i kommunen. En annen sentral utfordring å utforme en overordnet boligpolitikk for kommunen som ivaretar utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø, samtidig som man ivaretar det boligsosiale arbeidet. Sentraladministrasjonen skal kontinuerlig arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Våre politiske organ og vår administrative toppledelse trenger gode rådgivere og støttetjenester rundt seg. Utviklingsarbeid krever kontinuerlig fokus og kommunen har behov for stadig forbedring av sin egen organisasjon i tillegg til fokus på framtidige utbyggingsbehov i samfunnet. Sentraladministrasjonen må gjennom planverk og arbeid med utvikling av verktøy, system og rutiner være med å legge til rette for at kommunen som helhet skal lykkes i dette arbeidet.

37 NAV 37 NAV Organisasjonskart Beskrivelse av virksomheten 2013 har vært ett krevende år for NAV Hammerfest, både i forhold til saksmengde og overskridelser av budsjettet. NAV har etablerte en standard for oppfølging av alle brukere i NAV i Denne standarden skal sikre brukeren riktig oppfølging til rett tid. Vi startet innføringen av standarden i januar 2013 og har gjennomført opplæring kontoret. Vi har ennå ikke klart å etablerer standarden som ønsket og vil jobbe videre med den i I juni 2013 startet vi med en ny organisering av NAV kontoret basert på standarden for arbeidsrettet brukeroppfølgingen og ressurskartleggingen som er utført av arbeids og velferdsdirektoratet. Endringene medfører at vi organiserer kontoret i to team og at brukerne har en veileder på NAV-kontoret. Medarbeiderne skal jobbe på tvers av tjenestelinjene, både med kommunale og statlige tjenester. Med oss i denne jobben har vi en organisasjonspsykolog. Vi har ikke kommet så langt som ønsket i denne prosessen, men jobber videre med dette i Vi har også overskridelser på stønadsbudsjettet. Overskridelsene her skyldes i hovedsak økte utbetalinger til flyktninger og bistand til å dekke husleie for brukerne. Det er press boligmarkedet og vi har store utfordringer med finne rimelige boliger til brukerne våre. I tillegg har kommunen få boliger og lite egnede boliger til disposisjon, noe som har medført at vi må leie motellrom for å dekke boligbehovet. Vi startet i 2013 ett prosjekt i samarbeid med innvandrertjenesten, jobb sjansen, som skal bidra til å hjelpe hjemmeværende innvandrer kvinner ut i jobb. Prosjektet startet så vidt opp i desember 2013 og vi vil kunne si mer om resultatene i Bemanning Årsverk 7,50 6,50 6,50 Utviklingstrekk Hammerfest kommune er en by rask utvikling og NAV kontoret kjenner godt på det. Vi har store utfordringer forhold til bolig og rusproblematikk. Saksmengde er økt betraktelig og arbeidssituasjonen for de ansatte er krevende. Vi klarer ikke å behandle søknadene innenfor forvaltningslovens bestemmelser. Befolkningsøkningen har medført at vi på statlig side får tilført en ekstra ressurs. Dette bør også gjøres på kommunal side. Innføringen av standarden for arbeidsrettet oppfølging gir flere og mer krevende oppgaver til veilederne. God kartlegging og oppfølging av brukeren er det som er viktig for å bistå brukeren til å komme ut i arbeid og aktivitet og bli selvforsørget. Vi har ett godt arbeidsmarked som viser stor aktivitet også i fremtiden. NAV kontoret må her være aktivt i kontakt med arbeidsgivere for å bistå dem i søk etter medarbeidere og inngå avtaler om praksisplasser etc. HMS og overtid Sykefravær Kvinner Menn 1-3 dager 1,8 % 2,5 % 3,9 % 2,0 % 2,1 % 1,9 % 4-16 dager 3,4 % 1,4 % 3,2 % 2,0 % 2,2 % 1,7 % dager 3,3 % 0,0 % 0,0 % 1,2 % 2,1 % 0,0 % >= 41 dager 4,6 % 1,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Totalt 13,0 % 5,5 % 7,1 % 5,2 % 6,3 % 3,5 % Vi har ikke hatt langtidsfravær i 2013, og har også nedgang i det egenmeldte fraværet. Vi har hatt fravær oppe som tema på møter i LOMA(lokalt medbestemmelses apparat) og i personalmøtet. Noe av fraværet kan skyldes stort arbeidspress over tid. Vi har gjort innkjøp av nytt alarmanlegg og har i perioder engasjert vektere i mottaket.

38 38 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Overtid Antall timer I % av total arbeidstid 0,27 % 0,00 % 0,00 % Vi søkte midler fra arbeids og velferdsdirektoratet om overtidsmidler til å behandle og avklare brukere som har hatt arbeidsavklaringspenger i snart 4 år. Midlene skulle kun benyttes til kommunalt ansatte som utførte denne oppgaven. Vi fikk midler(30 000), og midlene er brukt i 2013 og 2014 til overtid. Det har vært tre kommunalt ansatte som har forbrukt disse overtidsmidlene MÅL Sykefravær Mål 2013 Avvik Interne statistikker 13,0 % 5,5 % 7,1 % 5,2 % 5,0 % -0,2 % Vi har ikke hatt så god måloppnåelse i 2013 som i Vi har hatt fokus på opplæring for å sikre god kvalitet på registreringsarbeidet som utføres i datasystemene. Her har vi ennå en del å gå på og jobber videre med forbedringsarbeidet på dette området.. Økonomi Økonomi R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik LØNN I FASTE STILLINGER VIKARER VARIABEL LØNN SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER I TJENESTEP KJØP AV VARER OG TJENESTER UTENOM TJ.P OVERFØRINGER MERVERDIAVGIFT FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER FRA STATEN REFUSJONER SYKELØNN REF. MERVERDIAVGIFT REFUSJONER FRA ANDRE FINANSINNTEKTER Sum inntekter Totalt * Alle tall i hele tusen Overskridelsene i stønadsbudsjettet skyldes i hovedsak utbetalinger til flyktninger og livsopphold med I tillegg har vi en økning av livsopphold til andre brukere på ca kr Vi har hatt en jevn økning av utgifter til sosialhjelp siden 2011, og dette kan i hovedsak tilskrives situasjonen i Hammerfest by. Høye bo og leve kostander som igjen medfører at flere brukere må ha bistand fra NAV fra å dekke sine daglige utgifter. Vi har hatt en økning av antall brukere fra 202 i 2012 til 274 i Her skyldes en del av økningen befolkningsvekst og resultatet av at vi har avklart brukere som mottak arbeidsavklaringspenger. Noen av disse brukerne gikk over på sosialhjelp som hovedinntektskilde. Dette var brukere som ikke fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. I 2012 fikk vi en prosjektstilling fra fylkesmannen innenfor ettervern rus. Midlene til denne stillingen ble overført rammetilskuddet fra Disse midlene er ikke tatt med i budsjett for 2013 og vi har dermed en overskridelse på lønn. Stillingen ble besatt i februar 2013.

39 BARN OG UNGE 39 BARN OG UNGE Organisasjonskart Beskrivelse av virksomheten Sektor Barn og unge dekker følgende kommunale tjenester gjeldende målgruppen 0-18 år; barnehage, grunnskole med sfo, helsesøstertjeneste, pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste samt barnevern. Bemanning Årsverk 371,95 385,07 389,66 400,16 404,60 394,73 Brukere Elevutvikling i grunnskolen Elevutvikling i grunnskolen Barnehage Barn 3-6 år Barn 0-3 år Antall barn Utviklingstrekk Utdannelse Mål 2013 Avvik Asistent med fagbrev SFO 0 % 0 % 19 % 25 % 25 % 0 % Asistent med fagbrev barnehage 0 % 0 % 19 % 25 % 30 % -5 % Barnehageansatt med høyskoleutdanning 0 % 0 % 19 % 25 % 27 % -2 % Behov for spesialundervisning Mål 2013 Avvik Andel elever 9,6 % 9,6 % 9,6 % 9,6 % 9,6 % 0,0 % Andel elever U-trinnet 15,7 % 16,5 % 13,7 % 11,7 % 15,0 % 3,3 % Nasjonale prøver lesing Mål 2013 Avvik 5. trinn 1,90 1,80 1,80 2,00 1,80 0,20 8. trinn 3,20 2,90 3,00 2,90 3,00-0,10 Frafall videregående skole plassering Mål 2013 Avvik Kommunebarometer (plassring)

40 40 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Mobbing Mål 2013 Avvik Elevundersøkelse - 1,60 1,30-1,30 1,30 Utvikling Hammerfest Mål 2013 Avvik Norsk hovedmål 3,4 3,5 3,4 3,1 3,4-0,30 Engelsk 4,0 3,7 3,5 3,8 3,8 - Matematikk 3,0 3,1 2,8 2,7 3,0-0,30 Sykefravær Mål 2013 Avvik Interne statistikker 10,0 % 10,6 % 10,1 % 10,3 % 10,2 % -0,1 % Kommentarer utviklingstrekk Inneværende år har vi hatt en nedgang i antall barn i barnehager (-2%) og en økning i antall elever i skolene (+2,8%). Dette er en utvikling vi vil se også i Vi har i 2013 hatt framgang i våre resultater innen nasjonale prøver (i forhold til den lokale målsettingen om å være på nivå med snittet i Finnmark ligger vi på samme nivå og over på alle prøver utenom lesing 8. trinn, lesing 9. trinn og regning 9. trinn.) og grunnskolepoeng, men når vi sammenligner oss med andre skårer vi på flere av måleindikatorene lavere enn vi ønsker. Det er særlig urovekkende at vi har et stort antall elever som ikke fullfører videregående skole. Det er svært positivt at vi har en nedgang i antall elever som mottar spesialundervisning på ungdomsskolen og at 5. trinnelevene på de nasjonale prøvene oppnår de samme resultater på nasjonale prøver som resten av landet. Vi har i 2013 hatt en styrkning av fagkompetansen i barnehagene våre gjennom en markant økning av ansatte med fagbrev. I SFO har vi dessverre ikke lykkes å rekruttere flere ansatte med fagbrev. I løpet av 2014 vil denne andelen øke gjennom en egen fagbrevutdanning for ansatte i barnehager og SFO. HMS, overtid og avviksmeldinger Sykefravær Kvinner Menn 1-3 dager 2,2 % 2,1 % 2,4 % 2,0 % 1,9 % 2,0 % 4-16 dager 3,6 % 3,6 % 3,7 % 1,9 % 2,1 % 1,3 % dager 2,7 % 3,0 % 3,6 % 1,4 % 1,6 % 0,8 % >= 41 dager 1,5 % 2,0 % 0,5 % 4,9 % 5,3 % 3,2 % Totalt 10,0 % 10,6 % 10,1 % 10,3 % 10,7 % 7,3 % Overtid Antall timer I % av total arbeidstid 0,22 % 0,25 % 0,20 % Avviksmeldinger Liggende hos saksbeghandler Unde tiltaksbehandling iltaksbehandles Lukket Avvist Kommentarer HMS, overtid og avviksmeldinger Sykefraværet har økt med 0,1 % poeng i 2013 sammenlignet med Vi har en nedgang i korttidsfraværet men en stor økning på langtidsfravær (legemeldt over 41 dager). Bruk av overtid i sektor Barn og unge er redusert i Det blir meldt relativt få avvik i sektor for Barn og Unge i forhold til de andre sektorene. Høsten 2013 har HMS koordinator og Hovedverneombud spesielt fokus på opplæring og veiledning av alle ansatte innen sektoren.

41 BARN OG UNGE 41 Mål og måloppnåelse: Mål: Høy fokus på målsettingen for en mer samordnet og helhetlig tjenesteproduksjon. Dette innebærer fortsatt prioritering av ressurser til Tidlig innsats -prosjektet, hensiktsmessig samlokalisering av tjenester, kulturbygging og kompetanseheving Måloppnåelse: Tidlig Innsats prosjektet har hatt god progresjon i 2013, og medarbeidere fra alle tjenestene i sektoren har deltatt. Implementering av planene er godt i gang i de fleste virksomhetene. Samlokalisering av tjenestene i forebyggende tjenester har ikke funnet sted, men målet opprettholdes for Mål: øke innsatsen i forhold til kortsiktige og langsiktige tiltak for rekruttering av flere pedagoger til skoler og barnehager. Måloppnåelse: Tiltak i 2013 i forhold til rekrutteringsarbeid i skole og barnehage førte frem, ved utkanten av året var de fleste pedagogstillinger besatt. I forhold til langsiktige tiltak, vil 18 assistenter ta fagbrev i løpet av Det har vært arbeidet med regulering i Baksalenområdet slik at en ny tomt frigjøres til fremtidige barnehagebehov. Mål: Alle barn som ønsker det skal få barnehageplass. Måloppnåelse: Fjordadalen barnehage (privat) stod klar , og nye Håja barnehage åpner som forventet i august Fødselstallene er langt lavere enn tidligere prognostisert, dette har ført til overkapasitet av barnehageplasser i Hammerfest. Vi velger derfor i administrativt vedtak å legge ned Fuglenesfjellet barnehage fra Mål: Starte planleggingen av nybygg for Baksalen skole. Måloppnåelse: I 2014 vil hovedfokuset bli på ny reguleringsplan for området og forberedende prosjekteringsarbeid.. Mål: Videreføre gode og viktige tiltak som bidrar til oppnåelse av mål om reduksjon av sykefravær i barnehager og skoler, jfr avsluttet prosjekt. Måloppnåelse: Sykefraværet har samlet sett gått ned fra 10,6% til 10,1%. Som tabellen viser, er nedgangen mest markant på langtidsfraværet. Utviklingen vurderes som positiv. Imidlertid er det fortsatt en utfordring å få ned sykefraværet, spesielt i en del virksomheter og på sfo. Mål: Fortsatt høy fokus på helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene gjennom veiledning, tilsyn og vedlikehold. Måloppnåelse: De aller fleste avvik etter tilsyn i hht forskrift om Miljørettet helsevern er lukket. Det er høy fokus på tilsyn, og dette vil være et prioritert område også fremover. Mål: Bidra til iverksetting av plan for lekeplasser, ballplasser og uteområder ved barnehager og skoler. Måloppnåelse: Lekeplassene følges opp etter eksternt tilsyn, og avvik lukkes. Knappe økonomiske rammer til forbedringer og utvikling, gjør at de fleste av lekeplassplanens aktiviteter ikke kan realiseres. Mål: Gjennomføre årlige tilsyn og kvalitetsmøter med alle virksomhetene med vekt på pedagogisk / faglig kvalitet. Måloppnåelse: Tilsyn med årlige kvalitetssamtaler ble gjennomført i alle barnehager og skoler i Mål: Fortsette systematisk arbeid med bedre økonomistyring gjennom realistiske budsjetter og god kontroll. Måloppnåelse: Arbeidet med forbedring av økonomistyringen har vært høyt prioritert, virksomhetene har styrt mot budsjettbalanse. Mål: Videreføre prosjekt med ekstra ressurser i barnevernet. Måloppnåelse: Barnevernet ble også styrket med prosjektstilling(60%) i Imidlertid har økning i saker og arbeidsmengde ført til at barnevernet har manglet kapasitet. I 2013 ble det satt inn økt bemanning og Barnevernet er i budsjett 2014 styrket. Mål: Innføre valgfag i ungdomskolen innenfor gitte rammer. Måloppnåelse: Valgfag er innført i hht nasjonale føringer. Det er for tidlig å spore effekten av fagendringen. Mål: Delta aktivt i prosjekt Ny Giv. Måloppnåelse: Hammerfest deltok i Ny Giv-satsingen i Den blir nå overført til en egen satsing for mellomtrinnet. Mål: Fortsatt prioritering av faglige satsningsområder i skoler og barnehager. Måloppnåelse: Vurdering for læring og Tidlig innsats er sentrale prosjekter i sektoren. Det langsiktige hovedmålet i arbeidet er at elevene skal fullføre videregående skole. Tidlig innsats skal implementeres gjennom å utvikle et mer helhetlig og kvalitativt tilbud i barnehager og skoler samt å bedre det forebyggende gjennom å sikre at barnehager og skoler arbeider mer helhetlig, og får en større bevissthet om forholdet mellom system- og individnivå i arbeidet med barn og unge. Kvalitetsplan for skole ble vedtatt av kommunestyret i 2012, og denne sammen med skolens tilstandsrapport, danner grunnlag for prioriterte tiltak for å forbedre kvaliteten og læringsutbyttet i skolen. Kvalitetsplan for Hammerfestbarnehagen vil foreligge i mai Det er for tidlig å spore effekten av våre innsatsområder. Vi har i 2013 IKT plan utviklet av IKT senteret er vedtatt en ny IKT-plan for skolene og vi skal etter planen bli FEIDE-godkjent i løpet av 2014.

42 42 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Økonomi Økonomi R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik LØNN I FASTE STILLINGER VIKARER VARIABEL LØNN SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER I TJENESTEP KJØP AV VARER OG TJENESTER UTENOM TJ.P OVERFØRINGER MERVERDIAVGIFT FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER FRA STATEN REFUSJONER SYKELØNN REF. MERVERDIAVGIFT REFUSJONER FRA ANDRE OVERFØRINGER - FINANSINNTEKTER Sum inntekter Barn og unge * Alle tall i hele tusen Økonomisk status virksomhetene R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik FAGSTAB BARN OG UNGE Fuglenes skole/sfo Baksalen skole/sfo Reindalen skole/sfo Elvetun skole/sfo Fjordtun skole/sfo Breilia skole Forsøl skole/sfo Daltun oppvekstsenter Akkarfjord oppvekstsenter Kårhamn oppvekstsenter Forebyggende tjenester Rypefjord barnehage Nissenskogen barnehage Mylingen barnehage Reindalen barnehage Elvetun barnehage Breidablikk barnehage Radioen barnehage Forsøl barnehage Håja barnehage Fuglenesfjellet barnehage T O T A L T * Alle tall i hele tusen Regnskapet viser et samlet positivt avvik på kr 6,608 mill.. Sektoren har et mindreforbruk på fast lønn som skyldes at Fjordadalen barnehage ikke ble opprettet før i november 2013 samt vakante stillinger. Sektoren har et mindreforbruk på sosiale utgifter som skyldes reguleringer fra SPK, hvor sektoren fikk lavere utgifter til pensjon enn budsjettert. Som følge av færre barn i enkelte barnehager har sektoren også et mindreforbruk. Sektoren har få virksomheter med store avvik. Forebyggende tjenester hadde merutgifter på 2,2 mill som følge av økte utgifter til kjøp av eksterne tjenester samt «tiltak utenfor hjemmet».

43 BARN OG UNGE 43 Konklusjon og utfordringer fremover Sektor for Barn og unge har samlet sett vært drevet godt i 2013 med relativt høy grad av måloppnåelse innen en rekke områder. Det er all grunn til å være stolt over det arbeidet som legges ned for å drive gode barnehager, skoler og forebyggende tjenester. Vi har i 2013 hatt utfordringer knyttet opp mot barnevernstjenesten. Tjenestekollaps barnevern, og rekrutteringsproblematikk har bidratt til store kvalitative og kvantitative utfordringer i Økende etterspørsel etter tjenester, gir virksomheten utfordringer i forhold å holde nede ventelister. Siden etablering av FT i 2010 er felles rutiner og rammeverk på plass for tjenesten. Utfordringen i tiden som kommer er en arbeidsprosess med fokus på å utvikle en felles tjeneste der blant annet kvalitet og samarbeid, står i sentrum. For brukere av tjenesten betyr dette en fler-/tverrfaglig tilnærming i arbeidet, noe som skal gi bedre kvalitet på tjenester for den enkelte bruker og samarbeidspart Økonomistyringen vil fortsatt ha høy prioritet, og det blir særskilt oppfølging av virksomheter som hadde større negative avvik i Sektorledelsen vil ha et særlig fokus på at barnevernet skal settes i stand til å drive tjenesten etter mål, og at avvik lukkes. Nedgang i fødselstall over tid, gir mindre press på barnehageutbyggingen for en periode. Planlegging og utbygging innenfor barnehage og skole vil følges opp i samarbeid med Hammerfest Eiendom KF. Hammerfestskolen er en skole i utvikling i en by i vekst. Vi ser at vi varierer i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og eksamen. Resultatene varierer fra år til år, men vi har også variasjon innad. Vi er samlet sett godt fornøyd med resultatene på nasjonale prøver i år, men ser for eksempel klare utfordringer med engelsk på 5. trinn, lesing på 8. trinn og lesing og regning 9. trinn. Standpunkt og eksamenskarakterene som gjenspeiles i i grunnskolepoeng er også resultater vi må ta på alvor for å vurdere videre tiltak. Det er bekymringsfullt at andelen av barn på 5. trinn som leser dårlig er stor, selv om snittet i Hammerfest er godt. For å oppnå ønskede resultater i Hammerfestskolen må vi være gode på de grunnleggende ferdighetene. Dette krever en forsterket innsats i skolen, de ulike hjem og lokalsamfunnet generelt. Vi mener at prosjektet «Tidlig innsats» er en viktig faktor for å lykkes i dette arbeidet. I 2013 er vi deltagere i det statlige prosjektet «Vurdering for læring», denne satsingen blir videreført i Hammerfest kommune og som et satsningsområde i RSK-Vest Finnmark. Sektors fokus i årene framover må være knyttet til tidlig innsats. Vi må sørge for at: flere elever gjennomfører videregående opplæring færre elever har leseferdigheter under kritisk grense alle 6.åringer har gode språkferdigheter når de begynner på skolen færre henvises til PPT færre elever har behov for spesialundervisning ansatte i skole, barnehage og forebyggende tjenester får økt kompetanse innenfor satsningsområdene tilpasset opplæring inngår som en del av skolehverdagen

44 44 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE HELSE OG OMSORG Organisasjonskart Beskrivelse av virksomheten Sektoren består av 9 virksomheter innen helse, ergo- fysioterapi, eldreomsorg, hjemmebaserte tjenester, tjenestetilbud til utviklingshemmede, kjøkkentjeneste samt fag- og forvaltningsenheten, en støttefunksjon for sektorens ledere samt hovedsete for saksbehandling og forvaltning i pleie og omsorg. Sektoren har et økende antall tjenestemottakere innen hjemmebaserte tjenester og i Tjenesten for funksjonshemmede. Det er i dag ca. 68 tjenestemottakere med varierende behov for tjenester. Hammerfest hadde i ressurskrevende brukere. Innenfor hjemmebaserte tjenester gir samhandlingsreformen, med tidligere utskrevne pasienter, kommunen utfordringer ifht til brukere med høyere pleietyngde enn tidligere. Mål: Å etablere varige og hensiktsmessige samhandlingsarenaer eksternt, og internt. Samt å holde budsjettrammer for reformen. Måloppnåelse: Hammerfest kommune har etablert et godt samarbeid med Klinikk Hammerfest på ledernivå, og arbeidsgruppen som jobber med etablering av KAD-senger har faste møter. Det jobbes for å ha på plass to akuttsenger innen Vi har et godt forankret prosjekt innenfor «Samhandling I Vest», som er et kommunesamarbeid mellom Hammerfest, Kvalsund og Måsøy. Hovedsamarbeidsområde er kompetanse. Helse og omsorg har oppnådd målene som var satt for implementering av FUNNKe og elektronisk meldingsutveksling. Hammerfest kommune ansatte i 2013 en folkehelsekoordinator, som jobber for å realisere målene i kommunens folkehelseplan. Etterbehandlingsenheten som mottak av utskrivningsklare pasienter har hatt et jevnt belegg hele året i To av sengene ble besluttet satt av til lindrende omsorg, fordi behovet for dette var stort i kommunen. Økonomisk har vi ikke klart å overholde budsjettrammene for samhandlingsreformen. Det har vært et overforbruk både på medfinansieringsdelen, og utskrivningsklare pasienter. Bemanning Årsverk 274,70 317,00 304,00 324,55 311,50 Utviklingstrekk Kostra tallene viser at driftsnivået innen hjemmebaserte tjenester og kommunale pleie og omsorgstjenester ligger på samme nivå eller bedre sammenlignet med andre kommuner. Det er ikke foretatt brukerundersøkelser i Andel årsverk med fagbrev Mål 2013 Avvik Kommunebarometer 65,0 % 65,0 % 67,0 % 60,0 % 70,3 % -10,3 % Reduksjon bruk av overtid Mål 2013 Avvik Intern statistikk - virkning i hele tusen kroner

45 HELSE OG OMSORG 45 Innleggelse per 1000 innbygger Mål 2013 Avvik Kommunebarometer - plassering Sykefravær Mål 2013 Avvik Interne statistikker 11,4 % 12,4 % 11,9 % 11,6 % 11,4 % -0,2 % HMS, overtid og avviksmeldinger Sykefravær Kvinner Menn 1-3 dager 1,3 % 1,6 % 1,8 % 1,6 % 1,6 % 1,6 % 4-16 dager 3,9 % 3,7 % 4,6 % 2,3 % 2,3 % 1,9 % dager 3,1 % 3,2 % 3,8 % 1,7 % 1,9 % 0,9 % >= 41 dager 3,0 % 4,0 % 1,1 % 6,1 % 6,6 % 3,3 % Totalt 11,4 % 12,4 % 11,9 % 11,6 % 12,4 % 7,7 % Overtid Antall timer I % av total arbeidstid 5,05 % 4,67 % 4,38 % Avviksmeldinger Liggende hus saksbehandler Under tiltaksbehandling Lukket Avvist Sykefraværet i sektoren totalt er redusert med 0,3 %. Korttidssykefraværet 1-16 dager er redusert med 2,5 %, mens langtidssykefraværet er økt med 2,9 %. Det er forskjeller i sykefraværet i enhetene. Hammerfest Pensjonærhjem, ergofysioterapitjenesten samt Tjenesten for funksjonshemmede og er de virksomhetene som har redusert sykefraværet. De andre virksomhetene har fått økning i sykefraværet; Fagstab helse og omsorg, Rypefjord sykehjem, Rus- og psykiatritjenesten, Kjøkkentjenesten, Alders- og bokollektivet, Hjemmetjenesten samt Legetjenesten. Målene for 2013 gjenspeiler den prosentvise reduksjonen som var satt for sektoren samlet. Virksomhet Mål 2013 Avvik Fagstab helse og omsorg 5,4 % 7,2 % 5,2 % -2,0 % Samhandlingsreformen 4,6 % 0,0 % -4,6 % Ergo/fysioterapi 11,0 % 8,2 % 2,9 % 7,9 % 5,0 % Hjemmetjenesten 12, 3 % 6,8 % 7,8 % 6,5 % -1,3 % Tjenesten for funksjonshemmede 12,2 % 15,6 % 14,2 % 14,9 % 0,7 % Rus- og psykiatri 11,3 % 5,7 % 12,3 % 5,5 % -6,8 % Rypefjord sykehjem 18, 9 % 11,0 % 14,4 % 10,5 % -3,9 % Alders- og bokollektivet 8,0 % 10,0 % 11,5 % 9,6 % -1,9 % Hammerfest Pensjonærhjem 15,2 % 20,1 % 11,9 % 19,3 % 7,4 % Kjøkkentjenesten 10, 2 % 7,7 % 14,1 % 7,4 % -6,7 % Legetjenesten 5,9 % 7,4 % 7,7 % 7,1 % -0,6 % Det er gjennomført Risiko- og Sårbarhetsanalyser i det meste av sektoren, Det gjenstår kun selvstendige analyser for omsorgsboligene i Tjenesten for funksjonshemmede. Handlingsplanene blir fulgt opp og det jobbes kontinuerlig med oppfølging. Det blir gjennomført vernerunder i sektoren hvert år i tidsrommet januar til mars. Det er også gjennomført opplæring og veiledning i avvikssystemet, dette jobbes det kontinuerlig med. I juni, september og oktober ble det gjennomført praktisk brannopplæring med ca. en tredjedel av de ansatte innen sektor for Helse og Omsorg. Overtiden i sektoren er på totalt timer i 2013 mot timer i Dette utgjør en reduksjon på 10,1 % fra 2012 til Det er totalt 677 innmeldte avvik i 2013 kontra 904 i Det gis kontinuerlig opplæring i bruken av systemet Avvikene stiger også i perioder etter at det har vært vernerunder. Tjenesten for funksjonshemmede er den virksomheten som har størst avvik med 422 avvik i 2013 kontra 624 i 2012.

46 46 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Økonomi Økonomi R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik LØNN I FASTE STILLINGER VIKARER VARIABEL LØNN SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER I TJENESTEP KJØP AV VARER OG TJENESTER UTENOM TJ.P OVERFØRINGER MERVERDIAVGIFT FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER FRA STATEN REFUSJONER SYKELØNN REF. MERVERDIAVGIFT REFUSJONER FRA ANDRE OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Totalt * Alle tall i hele tusen Økonomisk status virksomhetene R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik FAGSTAB HELSE OG PLEIE SAMHANDLINGSREFORMEN LEGETJENESTEN ERGO- OG FYSIOTERAPITJENESTEN HJEMMETJENESTEN TJENESTE FOR FUNKSJONSHEMMEDE RUS/PSYKIATRITJENESTEN RYPEFJORD SYKEHJEM RYPEFJORD ALDERPENSJONAT OG BOKOLLEKTIV HAMMERFEST PENSJONÆRHJEM KJØKKENTJENESTEN T O T A L T * Alle tall i hele tusen Sektoren har i 2013 hatt et merforbruk på kr ,-. De enhetene som har de største utfordringene er Legetjenesten ( ,-), Tjenesten for funksjonshemmede ( ,-), Rypefjord sykehjem ( ,-), Hammerfest pensjonærhjem ( ,-) og Samhandlingsreformen ( ,-.) Dette skyldes flere faktorer: Samhandlingsreformen gir store økonomiske utfordringer både når det gjelder kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. En annen årsak til overskridelsene er utstrakt bruk av overtid å innleie fra vikarbyrå i flere virksomheter på grunn av bl.a. sykefravær og vakante stillinger. Tjenesten for funksjonshemmede har slitt med rekruttering på spesielt en av sine enheter. Det har også vært en del merforbruk på fastlønn. I to av virksomhetene har det for eksempel vært ansatte uten hjemler. Det har også manglet budsjett på enkelte poster. Fag- og forvaltningsenheten: Fag- og forvaltningsenheten har hatt et merforbruk i 2013 på kr. 4,4 millioner. Av dette har Samhandlingsreformen utgjort i underkant av 4,1 millioner. Merforbruket på samhandlingsreformen tilskrives lønnskostnader på etterbehandlingsenheten, utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Bare medfinansieringen alene har hatt en sprekk på drøye 1,6 millioner. Andre poster som Fag- og forvaltningsenheten har brukt over budsjett på er BPA og omsorgslønn, til sammen drøye ,-. Lønn støttekontakter hadde i 2013 et merforbruk på i overkant av ,-. Legetjenesten: Legetjenesten har ved utgangen av 2013 hatt et merforbruk på 3,5 millioner. Virksomheten har manglet midler til 1,8 årsverk og flere har tatt ut Nord-Norge permisjon enn budsjettert i Dette har resultert i et merforbruk på lønnspostene på totalt

47 HELSE OG OMSORG 47 4,6 millioner. Utgiftene til Krisesenteret har også vært høyere enn budsjettert. Beredskapstilleggene på legevakttjenesten har ikke vært budsjettert og dette har gitt en sprekk på ,-. Inntektene har vært høyere enn budsjettert. Ergo- og fysioterapitjenesten: Virksomheten har i 2013 hatt et mindreforbruk på kr ,-. Årsaken er at tjenesten har hatt en del langtidssykemeldinger, noe som har gitt lavere kostnader enn budsjettert på lønnspostene, i overkant av ,- totalt. Utgiftene til behandlingsreiser i utlandet har vært ,- lavere enn budsjettert. De kommunale driftstilskuddene til private fysioterapeuter landet på kr ,- under budsjett. Hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten har samlet sett hatt et merforbruk på kr. 1,2 millioner i Årsakene er for høye kostnader i forhold til budsjett på faste tillegg og helligdagstillegg. Videre er det brukt rundt ,- på overtid for og dekke fagbemanning i helgene ved sykdom og vakans. Det har også blitt brukt innleie fra vikarbyrå. Inntektene for ressurskrevende brukere har en svikt på kr ,- i forhold til budsjett. Tjenesten for funksjonshemmede: Virksomheten fikk et merforbruk i forhold til budsjett på drøye 2,4 millioner. Utstrakt bruk av overtid og innleie fra vikarbyrå for å dekke opp ved sykdom og vakanser er årsakene. Disse to alene gir et merforbruk på 6 millioner. Tjenesten har hatt et mindreforbruk på kjøp av tjenester fra eksterne institusjoner. I tillegg har inntektene på ressurskrevende brukere vært høyere enn budsjettert. Rus- og psykiatritjenesten: Virksomheten hadde totalt sett et underforbruk på i Dette skyldes fire forhold. Virksomheten hadde fire ansatte på videreutdanning i fjor. For dette fikk virksomheten et tilskudd på kr. Dette beløpet skal deriblant dekke vikarutgifter. Da det er umulig å få erstattet en psykiatrisk sykepleier, så har disse midlene ikke blitt brukt. Virksomheten har også hatt tre langtidssykemeldte fagpersoner som en ikke har klart å skaffe vikarer for. En psykiatrisk sykepleier sa opp sin stilling sommeren Stillingen har stått vakant resten av året og blir besatt februar Prosjektleder i Tili:ut gikk ut i svangerskapspermisjon i mars. Det ble ikke lyst ut vikariat, men prosjektet ble ivaretatt internt i avdelingen. Med dette sparte virksomheten lønnsutgifter for en ansatt i 10 måneder. Det er likevel ikke et balansert budsjett for virksomheten. Tjenesten hadde et merforbruk på lønnsposten i Dette skyldes at tjenesten har to faste ansatte uten hjemler. Virksomheten får tilført to nye hjemler for Rypefjord sykehjem: Rypefjord sykehjem har i 2013 hatt et merforbruk på kr ,-. Størstedelen av sprekken kan tilskrives innleie av ekstrahjelp og overtid. På grunn av mye terminalpleie og styrking av skjermet enhet har dette vært nødvendig. Det har også vært et merforbruk på fastlønn grunnet utbetaling ved ekstra helger samt økt kompetanse på stillinger. Rypefjord Alderspensjonat og Bokollektiv: Virksomheten har i 2013 brukt ,- mer enn budsjettert. Avvikene er på lønnspostene. Dette grunnet ekstra innleie ved dødsfall, tungt pleietrengende beboere samt ekstra krevende brukere som kom inn i Høyere inntekter enn budsjettert har kompensert noe for merforbruket på lønnspostene. Pensjonærhjemmet: Pensjonærhjemmet har samlet sett ett mer forbruk i forhold til budsjett på ,- i Det er sprekk på de fleste poster, bare fastlønn alene er på nesten 1,6 millioner. Årsaken til dette er at nedtrappingen av aktiviteten i forbindelse med overgangen til dagsenter har gått senere enn planlagt. Det har vært flere ansatte i drift enn det var budsjettert. På grunn av høyt sykefravær har en også sett seg nødt til og leie inn fra vikarbyrå samt benyttet overtid for drifte forsvarlig. Inntektene til brukerne har vært drøye ,- lavere enn budsjettert. Kjøkkentjenesten: Kjøkkentjenesten har ved utgangen av 2013 hatt et underforbruk på Kr ,-. Matombringing har i hele 2013 vært økende, så prognosene for 2014 er at salgsinntektene som er budsjettert blir nådd. Det har vært et år med store utfordringer i forbindelse med høyt sykefravær. Dette stabiliserte seg ikke før i desember, da virksomheten fikk ansatt vikarer på permanent basis for sykemelde kollegaer. Samlet vurdering/utfordringer fremover De strukturelle forholdene i Hammerfest kommune er svært kostnadsdrivende som følge av mangel på omsorgsboliger for både eldre og utviklingshemmede. Institusjonsdrift av omsorgstilbud er vesentlig dyrere enn hjemmebaserte tjenester. Kirkeparken omsorgssenteret som nå er igangsatt og som er planlagt ferdigstilt mars 2015 vil bidra til å løse denne utfordringen. Det vil gi en driftsform som kostnadsmessig vil være på nivå med sammenlignbare kommuner, og en vil oppnå å gi flere eldre mulighet til å bo i egen bolig lengre. Hammerfest Kommune er godt i gang med samhandlingsreformen, og det er klare mål for hva kommunen ønsker å oppnå. Å få på plass akuttsengene (KAD) er en av hovedmålsettingene for dette året. Det er søkt midler fra helsedirektoratet, og klinikk Hammerfest jobber for å gi rom for drift av sengene inne i sykehusets mottakelse. Økonomien i samhandlingsreformen er den største utfordringen, da det er vanskelig å anslå hvor mange innleggelser det er

48 48 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE pr. år i kommunen. Dette er tall som varierer hele tiden, og som gjør det vanskelig å vite hvor stor andel av budsjettet som bør øremerkes medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Hammerfest er vertskommune, og også på landsbasis ser man at vertskommunene har økte kostnader for medfinansiering, i motsetning til kommuner som ikke har sykehus. Utfordringene er knyttet til å få skrevet nye og mer presise tjenesteavtaler, samt oppfølging av disse i kommunen. I tillegg bør det legges vekt på å hente ut statistikker og styringsdata og bruke disse mer direkte inn i planleggingen av fremtidig drift og tjenestetilbud. Det er også behov for å øke kompetansen innenfor flere spesifikke fagfelt som diabetes, KOLS, cancer og demens, som er pasientgruppene som dominerer bildet av innskriving og utskriving av sykehuset. Samhandlingsreformen stiller svært store krav til kommunene og hjemmetjenestens utfordring er å mestre stadig større krav om behandlingsformer som kan utføres i hjemmet Hjemmetjenesten har fått brukere med høyere pleietyngde enn tidligere. Dette gir seg utslag i økt arbeidspress på ansatte. Og det gir behov for og få videreutdannet en del av de ansatte innen kreftsykepleie, demens, kols og diabetes. Samhandlingsreformen gjør at mer av tjenestene for personer med rus- og/eller psykiske lidelser skal flyttes over til kommunene. Dette ser en gjennom en nedbygging av Distriktspsykiatrisk sentre (DPS) i fylket. Rus og psykiatri er et nasjonalt satsningsområde med klare sentrale føringer. En ny rus- og psykiatriplan i kommunen er i sluttfasen og skal vedtas i Prosjektet Samhandling i Vest har som mål å etablere videre samarbeid om konkret kompetanse som vi kan dele med hverandre på tvers av kommunegrensene. En felles virtuell plattform er ønskelig for å kunne utveksle erfaringer, kunnskap og knytte oss tettere sammen med både Campus Hammerfest og Klinikk Hammerfest. For å imøtekomme utfordringene, som en konsekvens av Samhandlingsreformens, kommer Hammerfest kommune til å satse på hverdagsmestring i årene fremover, som betyr enda tettere samarbeid med Ergo- og fysioterapitjenesten og Hjemmetjenesten Det handler om rehabilitering i hjemmet, med fokus på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi, som gir hverdagsmestring for den enkelte. Ergo- og fysioterapitjenesten samt Hjemmetjenesten vil være sentrale aktører i dette arbeidet med å få etablert prosjektet. Målet er at bruker skal være til stede lengst mulig i eget liv og i eget hjem. Fra vil eget team jobbe med hverdagsrehabilitering, og i løpet av denne tiden vil hverdagsrehabilitering bli en naturlig arbeidsmåte innen helse- og omsorg. Det er en stadig tilflytting av mennesker med nedsatt funksjonsevne til Hammerfest. Dette medfører at tjenesten for funksjonshemmede stadig vokser. Dette vil kreve økt ressursbruk og faglige utfordringer for tjenesten. Det er mangel på dagaktivitetstilbud til våre tjenestemottakere. Målet for 2014 er at det behovet som denne gruppen har løftes fram, og at det kan utarbeides et grunnlag for dagsenter/aktivitetssenter, hvor også de med varig tilrettelagt arbeid ivaretas. Økt kvalitet i tjenesten er viktig i årene fremover. Arbeidet med kompetanseplan for sektoren er igangsatt, da det blir nødvendig å styrke spisskompetansen nær pasienten innenfor områdene demens, kreft, kols og diabetes.

49 KULTUR OG SAMFUNN 49 KULTUR OG SAMFUNN Organisasjonskart Beskrivelse av virksomheten Kultur og samfunn består av følgende virksomheter: Voksenopplæringssenter og innvandrertjeneste Brann og redning Kultur og idrett Kommunalteknisk prosjekt og drift Sektoren har ansvar for en rekke prosjekter innen fysisk infrastruktur. Det gjelder bl. a. vann og avløp og utbygging av Mellomvannet boligfelt. Tilsvarende gjelder ansvar for vegvedlikehold og snøbrøyting. Forebygging og utrykninger når behov for brann og redningsoppgaver oppstår er oppgaver som er plassert i sektoren. Bibliotektjenester, kulturtilbud til ungdom, herunder kulturskolen, kino, konserter og øvrige tilbud innen kultur som tilbys av Hammerfest kommune er også lagt under sektor for kultur og samfunn. Ansvar for norskopplæring for flyktninger og arbeidsinnvandrere, bosetting og integrering ligger også her. Bemanning Årsverk 137,45 117,89 121,35 122,87 Utviklingstrekk Dette er områder som der er satt mål på fra 2013, men ikke for Disse punktene er med her for å vise historisk utvikling. Reduksjon bruk av overtid Mål 2013 Avvik Intern statistikk - virkning i hele tusen kroner Lekasjeandel vannledningsnett Mål 2013 Avvik Intern statistikk 0 % 0 % 52 % 47 % 47 % 0 % Målsetninga om å redusere lekkasjeandelen fra 52 til 47 % ble oppnådd i Årsaken til reduksjonen ligger i utskiftning av gammel nett ved ulike prosjekter som ble gjennomført. Sykefravær Mål 2013 Avvik Interne statistikker 6,1 % 5,7 % 6,5 % 5,5 % 5,6 % 0,1 % HMS, overtid og avviksmeldinger Sykefravær Kvinner Menn 1-3 dager 0,7 % 0,8 % 0,7 % 1,0 % 1,0 % 0,7 % 4-16 dager 1,7 % 1,7 % 2,3 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % dager 1,6 % 1,3 % 2,9 % 0,9 % 0,8 % 1,0 % >= 41 dager 2,1 % 1,9 % 0,6 % 2,7 % 3,0 % 2,5 % Totalt 6,1 % 5,7 % 6,5 % 5,5 % 5,7 % 5,3 %

50 50 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE Sykefravær. Sykefraværet ble redusert fra 6,5 % i 2012 til 5,5 % i Målet var å få ned samlet sykefravær til 5,6 %. Derved var det en god utvikling i sykefraværet sammenlignet med 2012 og i forholdet til målet som var satt for Samlet sykefravær er også lavt sammenlignet med gjennomsnittet for kommunen. Overtid Antall timer I % av total arbeidstid 4,69 % 3,57 % 3,67 % Bruk av overtid i 2013 økte noe sammenlignet med 2012, fra 7615 timer i 2012 til 7929 timer i I forhold til 2011 er likevel nedgangen betydelig og utgjorde kr i reduksjon. Sammenlignet med 2012 var det en økning på kr Det var mer bruk av overtid i forbindelse med vinterveivedlikeholdet som er forklaringen på økninga fra Avviksmeldinger Ligger hos saksbehandler Under tiltaksbehandling Lukket Avvist Økonomi Økonomi R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik LØNN I FASTE STILLINGER VIKARER VARIABEL LØNN SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER I TJENESTEP KJØP AV VARER OG TJENESTER UTENOM TJ.P OVERFØRINGER MERVERDIAVGIFT FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER FRA STATEN REFUSJONER SYKELØNN REF. MERVERDIAVGIFT REFUSJONER FRA ANDRE OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Totalt * Alle tall i hele tusen Økonomisk status virksomhetene R:2011 R:2012 R:2013 B:2013 Avvik VO-SENTER OG INVANDRERTJENESTE KULTUR OG IDRETT KOMMUNALTEKNISK PROSJEKT OG DRIFT BRANN OG BEREDSKAP Totalt * Alle tall i hele tusen Kommentarer til økonomiske resultater. Sektoren har et samlet merforbruk på kr.8,8 millioner i 2013 sammenlignet med budsjett. Årsakene til budsjettavviket skyldes at refusjoner fra Bufetat ble budsjettert med i overkant av kr. 3 mill. mer enn det som faktisk ble refundert av kostnader til bofellesskapet Nordlys. Det er rettet opp i budsjettet for Ved voksenopplæringssenteret er det et negativt budsjettavvik på ca. kr. 1,3 mill og har sammenheng med lavere statlige refusjoner enn budsjettert.

51 KULTUR OG SAMFUNN 51 Hammerfest brann og redning har et samlet negativt budsjettavvik på ca. kr. 4,8 mill. Ca. kr. 2 mill. av avviket skyldes mindre eksterne inntekter enn budsjettert. Resten av avviket gjelder i hovedsak lønn til vikarer for å dekke opp fravær i gjeldende vaktordning. Som meldt tidligere ville det bli foretatt en ekstern gjennomgang av virksomheten for å se nærmere på ressursbruk i forhold til de oppgavene virksomheten skal løse. Det arbeidet er nå startet opp. Mål og måloppnåelse. Det vises til kommentarer under de enkelte spesifikke målene som er kommentert tidligere i årsrapporten. Utover disse har det vært gjennomført og fortsatt pågår det mange prosjekter samtidig. Noen av disse ble avsluttet i Her kan nevnes Mellomvannet boligfelt som nå er overtatt av Hammerfest kommune. Det gjenstår imidlertid noe arbeid ennå som vil bli avslutta når forholdene tilsier det. Sentrumsprosjektet ble også formelt avsluttet i Det ble utført skredsikring i Akkarfjord på Sørøya for å sikre området ved fiskebruket mot sørpeskred. Når tilskuddet fra NVE foreligger, vil utbyggingskostnadene være innenfor budsjettert ramme for tiltaket. I 2013 ble det prioritert å bygge nytt fortau langs Turistveien fra Skaidiveien til Høyden som et ledd i trafikksikkerhetsarbeidet vårt. Tiltaket ble gjennomført og avsluttet i Som et ledd i å klargjøre Rypklubben for industriell aktivitet ble det bevilget midler til å gjennomføre detaljprosjektering av en eventuell utbygging av området. Prosjekteringen ble i hovedsak gjennomført i 2013 med avslutning i begynnelsen av Når det gjelder tiltak innen hovedplan vei, ble det gjennomført asfaltering og rehabilitering av kommunale veier i Hammerfest og Rypefjord, og i tillegg en del utbedringer av kommunale veier i distriktet. Hammerfest brann og redning inkl. 110 sentralen for Finnmark flyttet all sin virksomhet over i Risvågveien i september Brakkeløsningen er nå tilbakelagt og Hammerfest Eiendom har sagt opp og avviklet leieforholdet. Høydeberedskapen til brann og redning er til tider redusert som følge av at stigebilen, som ble anskaffet i 1992, stadig må gjennomgå vedlikehold/reparasjoner for å være funksjonell. Det ble bosatt 28 flyktninger i 2013 fra mottak i Norge eller direkte fra flyktningeleire i utlandet. I tillegg ble det bosatt 2 personer i forbindelse med familiegjenforeninger. Av de 14 deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013 gikk 71 % av disse direkte ut i arbeid eller videre utdanning. IMDI s målsetning er 55 %, noe som innebærer at målet ble innfridd med god margin. P.g.a. den gode tilgangen på arbeid er Hammerfest blant de beste kommunene i landet når det gjelder å få innvandrerne over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. For øvrig fikk innvandrertjenesten midler til 2 ulike prosjekter i Prosjektet Liten by store boligutfordringer er finansiert gjennom Husbanken og prosjektet Full servering gjennom IMDI. Kommunebarometeret viser at Hammerfest kommune kommer godt ut når det gjelder netto driftsutgifter kultur av andel totale netto driftsutgifter. Det samme er tilfellet med andelen på venteliste til kulturskolen, hvor ventelistene er blitt redusert som følge av den satsingen som har vært gjennom det pågående prosjektet. Kulturskolen har for øvrig hatt en rivende utvikling siste år med en utvidelse av undervisningstilbudet og et enda tettere samarbeid med grunnskolen og utøvende musikere. Totalt er det 349 elever og med en venteliste på 48 elever. Samlet vurdering og utfordringer fremover. Sektoren har løst mange store oppgaver i 2013 på en tilfredsstillende måte og innenfor vedtatte rammer. Som eksempler kan nevnes ferdigstillelse av strategiplan for kultur, Sentrumsprosjektet og Mellomvannet boligfelt. Av større utfordringer som ligger foran oss vil arbeidet med å få på plass et renseanlegg være svært viktig, da nåværende situasjon ikke er i samsvar med rensekravene. Det er igangsatt et planarbeid for å flytte renseanlegget til Rossmolla, da det vil gi en betydelig større gevinst for den planlagte industriutviklingen på Rypklubben. I forhold til adkomst og kostnader vil en slik løsning også bli billigere. Når det gjelder planen om å flytte hovedinntakskilden for vann fra Inntaksdammen til Vestfjelldammen, pågår det et forberedende arbeid, og den første delen av prosjektet måtte avlyses, da innkomne anbud overskred avsatt ramme til formålet. Det pågår arbeid med ny anbudskonkurranse etter en endring i prosjektet. Det innebærer at prosjektet vil bli noe forsinket, men det er viktig å ha fokus og prioritere dette arbeidet, da hovedvannkilden ikke oppfyller barrierekravene og er utsatt for ising, da inntaket ligger forholdsvis høyt. På noe lengre sikt vil det bli etablert overføringsledning til Prærien og etablering av et høydebasseng. Dette skal gjennomføres for å møte dagens krav til kapasitet og vanntrykk og den fremtidige utvikling som vil komme i området både innen næringsetableringer og boligbygging. P.g.a. økte krav til brannsikkerhet monteres det sprinkelanlegg i nyere nærings og forretningsbygg. Disse krever et vanntrykk over et visst nivå, noe som dagens situasjon gjør det vanskelig å innfri 100 %. De gode økonomiske tidene i Norge har medført økt etterspørsel etter noen yrkesgrupper. For kultur og samfunn gjelder det tilgang på ingeniører. Det har vært en utfordring i 2013, og i og med at flere av de som arbeider med ulike tekniske prosjekter

52 52 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE vil avslutte sitt arbeidsforhold de nærmeste årene, forsterker det et behov for å rekruttere ingeniører. Økt konkurranse legger et press på lønnsnivået, og det er en kjensgjerning at det er høyere lønninger i det private næringslivet enn i kommunene blant denne yrkesgruppen. Det har vist seg at en økende andel arbeidsinnvandring fra utlandet har vært med og bidratt til å dekke den stadige økningen etter arbeidskraft. Med andre ord har arbeidsinnvandring sørget for at bedrifter har fått tilført nødvendige ressurser for å vokse videre her i kommunen. Kommunens bidrag vil være tilrettelegging for boligbygging og språkopplæring ved voksenopplæringssenteret, hvor en betydelig andel av elevene/brukerne er arbeidsinnvandrere som nyttiggjør seg av et slikt tilbud der. 110 sentralen for Finnmark er foreslått nedlagt av Direktoratet for sikkerhet og samfunnsberedskap (DSB). Prosessen er imidlertid blitt lagt på vent inntil den nye regjeringen har bestemt seg for veien videre og der signalene er å se det i en større sammenheng ved å vurdere dette i forhold til alle nødetater. Videre er det et krav at gjenværende sentraler skal være 2 mannsbetjent.det vil medføre økte stillingsressurser til 110 sentralen i Finnmark. Brann og redning har et betydelig merforbruk målt i forhold til eget driftsbudsjett. Det er en situasjon som må løses, og eventuelle tiltak vil bli foreslått når den eksterne gjennomgangen er gjennomført og anbefalinger i rapporten er overlevert.

53 HAMMERFEST EIENDOM KF 53 HAMMERFEST EIENDOM KF Årsberetning 2013 Se egen årsrapport for Hammerfest Eiendom KF

54 54 ÅRSRAPPORT 2013 HAMMERFEST KOMMUNE HAMMERFEST PARKERING KF Årsberetning 2013 Se egen årsrapport for Hammerfest Parkering KF

55 HAMMERFEST HAVN KF 55 HAMMERFEST HAVN KF Årsberetning 2013 Se egen årsrapport for Hammerfest Havn KF