SLUTTRAPPORTER - TILDELING AV PROSJEKTSKJØNN/RESTSKJØNN 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORTER - TILDELING AV PROSJEKTSKJØNN/RESTSKJØNN 2010"

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Økonomiavdelingen Plan og utvikling Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: Faks: E-post: Org.nr. NO DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR, DATO 2009/6299 0ZE-10/ / SLUTTRAPPORTER - TILDELING AV PROSJEKTSKJØNN/RESTSKJØNN 2010 FOR Det vises til tildelingsbrev datert der Stavanger kommune, i samarbeid med Sandnes kommune, ble tildelt kr til gjennomføring av prosjektet "Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester". Etter anbudsrunde ble Agenda/Kaupang tildelt oppdraget, og det foreligger nå sluttrapport i tre deler for henholdvis skoleområdet, barnehageområdet og pleie og omsorgsområdet. De tre rapportene følger vedlagt. De tre rapportene blir i Stavanger lagt fram for respektive fagstyrer kommunalstyret for oppvekst og kommunalstyret for levekår i møter den 21.juni. Saksforeleggene følger også vedlagt da disse gir korte oppsummeringer med mulig oppfølging og nytteverdi. I Sandnes kommune vil tilsvarende folkevalgte organ få en muntlig presentasjon i prosjektrapportene. M d ilsen i n. k r økonomi tein`ge4itie: saksbehandler

2 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO 0ZE-11/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår utvalgsnehandlinger, eldste først STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I KOMMUNALE TJENESTER. DELRAPPORT PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Forslag til vedtak: Rapporten fra Agenda Kaupang med rådmannens kommentarer tas til orientering.

3 STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I KOMMUNALE TJENESTER DELRAPPORT PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Hva saken gjelder Ett av de ti omstillingsprosjektene som kommunalutvalget vedtok igangsatt i møte den , var et eksternt oppdrag for å innhente kunnskap om kostnadseffektiv dimensjonering av grunneenheter og virksomheter. Kosulentfirmaet Agenda Kaupang ble engasjert etter anbudsrunde. Tre delrapporter foreligger nå som sluttleveranse fra konsulentene. Dette er en rapport om skole, en om barnehage og en om pleie og omsorg. I denne saken legges delrapport for pleie og omsorg fram for kommunalstyret for levekår til orientering. De to andre rapportene legges fram for kommunalstyret for oppvekst. Bakgrunn og målsettinger Utgangspunktet for prosj ektet var en antakelse eller hypotese om at dimensjoneringen av grurmenhetene som den enkelte virksomhet eller resultatenhet er bygget opp av, har stor betydning både for driftsøkonomi og kvalitet. I så fall bør kommunen mer aktivt bruke dimensjonering av grunnenhetene som virkemiddel for mest mulig kostnadseffektiv drift. Prosj ektet er derfor drevet fram av et ønske om mer kunnskap om hvordan vi best gjør dette innen ulike tjenester og overfor ulike brukergrupper. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt med Sandnes kommune og er delvis finansiert av skjønnsmidler fra fylkesmannen i Rogaland (kr ). Sandnes har bidratt med kr og Stavanger med kr I oppdragsbeskrivelsen til prosjektet ble det formulert følgende mål for prosjektet: "Målet med prosjektet er å få samlet allerede etablert kunnskap og utvikle ny, anvendbar kunnskap om faktorer som har særlig betydning når en skal dimensjonere grunnenheter i ulike tjenester med sikte på best mulig balanse mellom kvalitet og driftsøkonomi. Prosjektet skal videre vise hva som henholdsvis fremmer og hemmer utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler i drift og styring av ulike kommunale tjenester. Hvilke praktiske konsekvenser kan og bør en trekke for dimensjonering av grunnenheter både organisatorisk, personellmessig og bygningsmessig. Med dimensjonering av grunnenheter mener vi både størrelsen på den enkelte grunnenhet og antall slike enheter som inngår i en virksomhet/resultatenhet som en skole, barnehage, skole, mv." Generelt til alle tre delprosjektene I ettertid ser vi at utfordringene rundt tjenestedimensjonering innen områdene barnehage, skole og pleie og omsorg kanskje har større ulikheter enn fellestrekk. En dypere pløying fra forskere/eksterne konsulenter kunne med fordel vært utført av miljøer med dypere tjenestekunnskap innen hvert enkelt felt. Vi har vært overrasket over hvor lite forskningsmateriale Agenda/Kaupang har funnet rundt dimensjoneringsproblemstillingene. Kanskje ville mer kjennskap til tjenesteområdene og 2

4 kontakter i relevante forskningsmiljoer gitt et større tilfang. Vi har imidlertid måttet konstatere at det synes å være relativt lite forskning og kunnskap rundt hovedproblemstillingene i prosjektet. Pleie og omsorgsrapporten Dimensjonering som virkemiddel er mer komplisert innen pleie og omsorg enn innen skole og barnehage. Her er det svært mange forhold som spiller sammen i tillegg til at tjenestene går over hele døgnet. Forskningsbasert kunnskap om betydning av størrelse på brukergrupper, beboergrupper og personellgrupper finnes i liten grad. Rapporten har et interessant perspektiv ved at den legger vekt på hensiktsmessig dimensjonering av personellgrupper med turnusgrupper som grunnenheter framfor antall beboere pr sykehjemsavdeling, omsorgsboliggruppe etc. På den andre siden er det nettopp ved bygningsmessige utforminger av institusjoner og boliger at viktige driftsrammer og muligheter for gode bemanningsopplegg blir lagt. Rapporten kan forstås slik at en bør ta sikte på bygningsmessig tilrettelegging for brukergrupper og brukerantall som krever minst årsverk, men ikke vesentlig over 20 årsverk, samt god utnyttelse av eventuell nattbemanning for eksempel ved tilrettelegging for samdrift av flere mindre grupper om natten og andre tider med mindre aktivitet. At størrelse på ansattgrupper trekkes fram har bl.a. også med leders mulighet for å følge opp personalet at kontrollspennet ikke blir for stort. Rapporten dokumenterer at dimensjonering og samrnensetning av grunnenheter både på bruker/beboersiden har personell- og driftsmessig betydning. Dessverre gir ikke rapporten gode holdepunkter for å si om det utbyggingsmønsteret som Stavanger kommune i dag legger til grunn for nye bygg, er økonomisk og kvalitetsmessig mer gunstig enn alternative grupperinger av boenheter. Her er mange problemstillinger som det hadde vært ønskelig om omsorgstjenesteforskningen tok tak Rådmannen ser to mulige oppfølgingspunkter av rapporten: Det bør vurderes hvordan rapporten kan underbygge anmodninger om nasjonal forskning rundt dimensjoneringsproblemstillingene. Oppvekst og levekår bør nærmere vurdere i hviken grad en skal bestrebe seg på å dimensjonere bruker- og beboergrupper slik at personellbehovet ikke er mindre enn årsverk og ikke vesentlig over 20 årsverk. Per Haarr direktør Kristine Hernes direktør Øystein Zeiner saksbehandler 3

5 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARK1VNR, JOURNALNR. DATO ØZE-11/ / Saken behandles i folgende utvalg: Sak nr.: Motedato: Votering: Kommunalstyret for oppvekst utvalgsnehandlinger, eldste først STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I KOMMUNALE TJENESTER. DELRAPPORTER BARNEHAGE OG SKOLE Forslag til vedtak: Rapportene fra Agenda Kaupang med rådmannens kommentarer tas til orientering.

6 STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I KOMMUNALE TJENESTER. DELRAPPORTER BARNEHAGE OG SKOLE Hva saken gjelder Ett av de ti omstillingsprosjektene som kommunalutvalget vedtok igangsatt i møte den , var et eksternt oppdrag for å innhente kunnskap om kostnadseffektiv dimensjonering av grunneenheter og virksomheter. Kosulentfirmaet Agenda Kaupang ble engasjert etter anbudsrunde. Tre delrapporter foreligger nå som sluttleveranse fra konsulentene. Dette er en rapport om skole, en om barnehage og en om pleie og omsorg. I denne saken legges delrapportene for barnehage og skolefram for kommunalstyret for oppvekst ti orientering. Pleie- og omsorgsrapporten legges fram for kommunalstyret for levekår. Bakgrunn og målsettinger Utgangspunktet for prosj ektet var en antakelse eller hypotese om at dimensjoneringen av grunnenhetene som den enkelte virksomhet eller resultatenhet er bygget opp av, har stor betydning både for driftsøkonomi og kvalitet. I så fall bør kommunen mer aktivt bruke dimensjonering av grunnenhetene som virkemiddel for mest mulig kostnadseffektiv drift. Prosjektet er derfor drevet fram av et ønske om mer kunnskap om hvordan vi best gjør dette innen ulike tjenester og overfor ulike brukergrupper. Prosj ektet har vært et samarbeidsprosjekt med Sandnes kommune og er delvis finansiert av skjønnsmidler fra fylkesmannen i Rogaland (kr ). Sandnes har bidratt med kr og Stavanger med kr I oppdragsbeskrivelsen til prosj ektet ble det formulert følgende mål for prosjektet: "Målet med prosj ektet er å få samlet allerede etablert kunnskap og utvikle ny, anvendbar kunnskap om faktorer som har scerlig betydning når en skal dimensjonere grunnenheter i ulike tjenester med sikte på best mulig balanse mellom kvalitet og driftsøkonomi. Prosjektet skal videre vise hva som henholdsvis fremmer og hemmer utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler i drift og styring av ulike kommunale tjenester. Hvilke praktiske konsekvenser kan og bør en trekke for dimensjonering av grunnenheter både organisatorisk, personellmessig og bygningsmessig. Med dimensjonering av grunnenheter mener vi både størrelsen på den enkelte grunnenhet og antall slike enheter som inngår i en virksomhet/resultatenhet som en skole, barnehage, skole, mv." Generelt til alle tre delprosjektene I ettertid ser vi at utfordringene rundt tjenestedimensjonering innen områdene barnehage, skole og pleie og omsorg kanskje har større ulikheter enn fellestrekk. En dypere pløying fra forskere/eksterne konsulenter kunne med fordel vært utført av miljøer med dypere tjenestekunnskap innen hvert enkelt felt. Vi har vært overrasket over hvor lite forskningsmateriale Agenda/Kaupang har funnet rundt dimensjoneringsproblemstillingene Kanskje ville mer kjennskap til tjenesteområdene og kontakter i relevante forskningsmiljøer gitt et større tilfang. Vi har imidlertid måttet konstatere at det synes å være relativt lite forskning og kunnskap rundt hovedproblemstillingene i prosj ektet.

7 Barnehagerapporten Barnehagerapporten gir holdepunkter for å anta at det i liten grad er økonomiske stordriftsfordeler innen barnehageområdet såfremt bamehagen har minst ca 40 bam. For barnehager med færre bam er det stor sannsynlighet for smådriftsulementer. Stavanger kommunes budsjettfordeling etter antall bam justert for alder, oppholdstid og snitt lønnsnivå blant ansatte, synes å være et robust budsjettfordelingssystem. Vi får ikke holdepunkter for innføre reduksjon i budsjettrammene til de største barnehagene. Store og små barnehager synes å ha ulike styrker og svakheter med hensyn til kvalitet. Rapporten gir gode oppsummeringer av forskningsfunn om dette. De største bamehagene kan ha kvalitetsmessige utfordringer som kan forebygges gjennom bygningsmessige og organisatoriske tiltak. Stavanger kommune synes å ha fornuftige tilnærminger til disse utfordringene. Nedenfor gjengis Agenda Kaupang sin oppsummering og konldusjoner i rapportens kap 4: "Her oppsummerer vi drøftingen tidligere i kapitlet om hvilken betydning størrelse har for utgiftsnivå og kvalitet. Figur 4.1 er en skjematisk fremstilling av disse sammen-hengene. Sammenhengen mellom størrelse og kostnader (grå linje) er en noe forenklet utgave av figur 2.1 omtalt tidligere. Sammenhengen mellom størrelse og kvalitet (blå linje) er en antydning av hvordan denne sammenhengen kan være. Under figuren blir disse forholdene nærmere omtalt. Figur 4.1 Skjematisk fremstiling av sammenhengen mellom betydningen størrelse har for kvalitet og utgiftsnivå. Stør else vs kvalitet og utgiftsnivå Enhetskostnad R,SiK0 for Kvatet tro Stt 100 Antall plasser (store barn) Små barnehager har relativt høye enhetskostnader. For barnehager med flere enn 40 barn er størrelse av liten betydning. Kartlegginger av den strukturelle og pedagogiske kvaliteten kan sammenfattes som vist ifiguren, med en viss risiko for svekkelse av kvaliteten for de minste og de største barnehagene Små barnehager har i mindre grad enn store barnehager etablert systemer som skal bidra til å sikre kvalitet. Videre har små barnehager få ansatte og et lite fagmiljø. Dette kan være av betydning for utviklingen av det pedagogiske opplegget og når det gjelder å gi et godt tilbud til barn med ulike behov. I store barnehager må barna forholde seg til så mange personer at det kan gå ut over tryggheten, særlig til de yngste barna. Det er et tankekors at pedagogiske ledere bruker mindre tid med barna

8 store enn i små barnhager. Forklaringen kan være at kompleksiteten kan gjøre det mer krevende å organisere hverdagen i store barnehager. Det betyr altså at man bør unngå å bygge de aller minste og de største barnehagene. Samtidig er det viktig å være klar over at størrelsen på en barnehage ikke blir bestemt på et helt fritt grunnlag. Det blir lagt økt vekt på såkalte "nærmiljøbarnehager", som bygges i nærheten av der barna bor, Dette hensynet betyr at tilgangen på tomter og den geografiske spredningen av barna også vil være av betydning når størrelsen skal bestemmes. For å sikre økonomisk rasjonell drift av barnehager er det nødvendig med fleksibilitet, blant annet for å kunne ta i mot barnegrupper av ulik størrelse og alderssammen-setning. Fleksibilitet kan videre gi en god utnyttelse av arealene og et variert tilbud til barna. Til en viss grad kan det være spenninger mellom målet omfleksibilitet og ttygge rammer for barna, noe som er av særlig betydning for de yngste barna. For å redusere risikoen for redusert kvalitet i store barnehager kan man gjøre bygningsmessige tilpasninger som kan bidra til økt grad av trygghet. Det er dessuten en lederutfordring å organisere hverdagen slik at man når denne tryggheten. Vårt inntrykk er at det barnehagefaglige miljøet i Stavanger og Sandnes er bevisst på disse problemstillingene. Vi anbefaler at man har temaet på dagsorden. Kanskje kan man gjennom et systematisk arbeid og utveksling av erfaringer bli enda flinkere til å sikre god kvalitet i barnehager av ulik størrelse?" Skolerapporten Skolerapporten gir holdepunkter for å anbefale at skolestrukturen bør utvikles i retning av større skoler framfor flere mindre skoler. Større skoler gir bedre muligheter for å fylle opp klassene og dermed få en j evnere fordeling av lærertimer pr elev. Nasjonalt har større skoler gjennomgående lavere kostnader pr elev. Med vår budsjettfordeling som er basert på antall elever, innebærer dette at de større skolene gjennomgående er mindre sårbare for svingninger i elevtall på det enkelte trinn. Større skoler har lettere for å rekruttere kvalifisert personell, ett forhold som blir viktigere med nye kompetansekrav til lærere. Det gis for øvrig ikke holdepunkter for at skolestørrelse har avgjørende betydning for kvalitet. Nedenfor gjengis Agenda Kaupang sin oppsummering og konldusjoner i rapportens kap 5: "5.1 Oppsummering av funn På grunnlag av empiriske data er for skoleåret 2009/10 supplert med elfaringer fra arbeid med ressursfordelingsmodeller i et titalls kommuner vedr. utgiftsnivå, og en oppsummering av relevant forskningsresultater vedrørende kvalitet og trivsel, oppsummeres funnene i form av en sammenheng mellom utgiftsnivå/kvalitet og skolestørrelse i figuren nedenfor. 4

9 Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen litgiftsnivå Antall elever 500 Figur 5-1 Illustrasjon av hovedfunn. Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse. Illustrasjonen av hovedfunnene indikerer at kommunen skal bygge store skoler dersom en skal bruke dimensjonering av skolene som aktivt virkemiddel for å få til mest mulig effektiv drift av sine tjenester. Funnene tilsier at utgifisnivået reduseres med økende skolestørrelse, men det ikke er grunnlag for å kunne hevde at skoler med 500 elever har bedre kvalitet enn en skoler på 300 eller 400 elever ut fra forskning. 5.2 Hvilke praktiske konklusjoner kan og bør trekkes fra kunnskapen? Skal en planlegge for framtiden er det imidlertid ikke tilstrekkelig å være tilbake-skuende. En må også se hen til viktige utviklingstrekk framover som kan påvirke de beskrevne sammenhengene slik de har vært så langt. Innføringen av kompetansekrav og todeling av lærerutdanningen gjør det rimelig å konkludere med at en bør legge opp til skoler med en minimumskapasitet på drøyt 500 elever for framtiden. Konklusjonene en kan trekkefra denne gjennomgangen betyr ikke nødvendigvis at Sandnes og Stavanger bør ha som målsetting å ha bare store skoler innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som for eksempel hensynet til nærmiljø, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. I tillegg er det viktig at tomteforhold/bygnings-masse gir mulighet for en ftsisk utforming av skoleanlegget som demper "preget av storskole". Hovedpoenget fra Agenda Kaupangs side er at det er viktig å blankpolere dimensjoneringsvirkemiddelet slik at en kan starte planleggingen med å si at en bygger skoler med en minimumskapasitet på for eksempel drøyt 500 elever (tilsvarende en 3-parallell barneskole eller en 6-parallell ungdomsskole), dersom ikke andre forhold tilsier noe annet.. " Kristine Hernes direktør Per Haa rr direktør Øystein Zeiner saksbehandler Vedlegg: De rapporter for barnehage og for skole fra Agenda Kaupang

10 Stavanger og Sandnes kommuner Stordriftsfordeler oc dimensjonering av gru n he er i " rnrnunale tjene te Delrapport barnehage SLUTTRAPPORT 16. mai 2011 AGENDA

11 AGENDA Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Stavanger og Sandnes kommuner R7106 Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester. Delrapport barnehage Ansvarlig konsulent: Finn Arthur Forstrøm Kvalitetssikret av: Kaare Granheim Dato: 16. mai

12 Stordriftsfordeler og dimensjonering - barnehage Innhold 1 MÅL OG METODISK TILNÆRMING MÅL FOR PROSJEKTET METODISK TILNÆRMING OPPBYGGING AV RAPPORTEN 9 BETYDNINGEN AV STØRRELSE FOR KOSTNADER OG KVALITET 2.1 INNLEDNING HVA ER GRUNNENHETEN I BARNEHAGESEKTOREN? HVILKEN BETYDNING HAR STØRRELSE FOR KOSTNADENE? HVILKEN BETYDNING HAR STØRRELSE FOR KVALITET? OPPSUMMERING 20 BETYDNINGEN AV STØRRELSE I STAVANGER OG SANDNES INNLEDNING UTGIFTER I BARNEHAGESEKTOREN BETYDNINGEN AV STØRRELSE VED BYGGING OG DRIFT BETYDNINGEN AV STØRRELSE VED TILDELING AV MIDLER BETYDNINGEN AV STØRRELSE VED BYGGING AV BARNEHAGER OPPSUMM ERING 31 4 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER KONKLUSJONER 33 R barnehage 3

13 4

14 Stordriftsfordeler og dimensjonering - barnehage Forord Stavanger og Sandnes kommuner ønsker å bruke dimensjonering mer aktivt for å få til mest mulig kostnadseffektiv drift av sine tjenester. Kommunene har derfor ønsket å få mer kunnskap om hvordan en best gjør dette innenfor grunnskole, barnehage og pleie og omsorg. Agenda Kaupang har vært engasjert til å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samråd med styringsgruppen for prosjektet, bestående av: Øystein Zeiner, Stavanger kommune Rune Moen, Sandnes kommune Finn Arthur Forstrøm har vært prosjektleder (og sekretær for styringsgruppen) og hatt med seg Svein Lyngroth og Per Schanche som prosjektmedarbeidere. Kaare Granheim har hatt ansvaret for kvalitetssikringen av arbeidet. Det er utarbeidet i alt tre delrapporter fra dette prosjektet. Selv om alle delrapportene er utarbeidet i nært samarbeid med blant annet representanter fra kommunene, står vurderinger og konklusjoner for konsulentens regning alene. Denne rapporten tar for seg barnehage og er ført i pennen av Per Schanche. Vi vil benytte anledningen til å takke for samarbeidet med styringsgruppen, med våre kontaktpersoner i de to kommunene og med deltakerne på dialogkonferanser som alle har satt av tid til å delta i prosjektet. Kontaktpersonene våre har vært Sigrun Svenneby Svendsen og Gunnar Olafson i Stavanger, og Mai Elin Tveit og Linn Christin Rustøen i Sandnes. Takk også til Anders Vassenden fra IRIS som har deltatt på dialogmøte med kommunen. Høvik, 18. mai 2011 Agenda Kaupang AS R barnehage

15 á

16 Stordriftsfordeler og dimensjonering - barnehage 1 Mål og metodisk tilnærming Mål for prosjektet Stavanger og Sandnes kommuner ønsker å bruke dimensjonering av grunnenhetene som virkemiddel mer aktivt for å få til mest mulig kostnadseffektiv drift av sine tjenester. Kommunene ønsker derfor mer kunnskap om hvordan en best gjør dette i planlegging, økonomistyring og effektivisering innen ulike tjenester og overfor ulike brukergrupper. Et utgangspunkt for prosjektet er en antagelse om at dimensjoneringen av grunnenhetene har stor betydning for driftsøkonomi og tjenesteproduktivitet. Samtidig er det i følge konkurransegrunnlaget et mål å finne en "best mulig balanse mellom kvalitet og driftsøkonomi". Det er med andre ord lagt til grunn at størrelsen av grunnenhetene også vil påvirke kvaliteten for barnehagene. I dette prosjektet har det vært to hovedspørsmål som skal besvares: 1. Hva har forskningen funnet om betydningen av størrelsen av grunnenhetene for barnehagene for driftsøkonomi og kvalitet? 2. Hvordan kan den forskningsbaserte kunnskapen anvendes på en god måte i dimensjonering av grunnenheter i Stavanger og Sandnes? I konkurransegrunnlaget heter det at en grunnenhet er "de enhetene en avdeling eller resultatenhet kan deles inn i". Her heter det videre at man anser en avdeling i en barnehage som en grunnenhet. I neste kapittel drøfter vi om det er hensiktsmessig å definere avdeling som grunnenhet innenfor barnehagesektoren. 1.2 Metodisk tilncerming Enhetskostnad og kvalitet - hva er det? Enhetskostnad er et begrep som er vanlig å bruke i studier av stordriftsfordeler. Innenfor barnehagesektoren blir det korrigert for oppholdstid og alder når man skal sammenlikne kostnadene i ulike barnehager. Kostnadene for hvert slikt standardbarn pleier å bli målt pr. oppholdstime eller for et helt år. Kvalitet er et begrep som er mye brukt, men som ikke har en entydig defin sjon. I stortingsmeldingen1 om kvalitet i barnehagen heter det: "Barnehagens samfunnsmandat er omfattende, og kvalitet er et begrep som vanskelig lar seg fange i en enkel og entydig definisjon. Vesentlige sider ved kvaliteten i barnehagen er vanskelig å måle, men må bedømmes ut i fra for eksempel barnets uttrykk for trivsel eller mistrivsel." I prinsippet kan man tenke seg at kvalitet kan omfatte forhold som læringsmiljø, likestilling, inkluderende fellesskap, barns medvirkning, foreldremedvirkning, lærende organisasjon, sosial kompetanse, trivsel mv. Kvalitet er med andre ord et overordnet begrep som omfatter en rekke forhold. Til en viss grad er det opp til den enkelte kommune og barnehage hvilken av disse forholdene som skal prioriteres. Det gjør at kvalitet heller ikke er et entydig begrep. St.meld. nr : Kvalitet i barnehagen R barnehage 7

17 A1, DA I IRIS (2011)2 blir begrepet "strukturell kvalitet" brukt om organisatoriske rammer og ytre kvaliteter. Begrepet omfatter forhold som personalets kompetanse, erfaring og ansvarsområder, rutiner for brukermedvirkning og tilvenningsperioder m.m. De to andre kvalitetsdimensjonene som blir brukt, er sosial kvalitet og pedagogisk kvalitet. Det blir pekt på at målet om høy strukturell kvalitet i stor grad er en god barnehage i sosial og pedagogisk forstand. I rapporten er det den strukturelle kvaliteten som blir nærmere undersøkt. Undersøkelsen til IRIS har brukt mye av den samme tilnærmingen som i Winsvold og Guldbrandsen (2009)3, hvor det også er fokus på strukturell kvalitet. Her heter det at hovedinnholdet i undersøkelsen er rettet mot å kartlegge nødvendige forutsetninger for kvalitet snarere enn å måle kvalitet som sådan. Resultatene fra disse to undersøkelsene er nærmere omtalt i avsnitt 2.4. Vår tilnærming Tilnærmingen som er brukt i prosjektet, er skissert i figur 1.1. Casestudier Kommunens praksis i forhold til eksisterende kunnskap Analyser Hvordan er det i dag orskningsfronten Hvilke utviklingstrekk bør en ta hensyn til framover Eksisterende kunnskap Gjennomgåttog vurdert i en delrapport Samle etablert - og utviklet ny kunnskap Sluttrapport Dialogmøter END Figur 1.1 Fasene i prosjektet I prosjektet har eksisterende kunnskap vært basert på tre kilder: 1. Forskning:Vi har brukt følgende kilder i jakten på forskningsmessig dokumentasjon: søk på nettet ved bruk av generelle søkemotorer og på nettsidene til aktuelle forskningsinstitusjoner, omtale av forskning i statlige styringsdokumenter, litteraturhensvisninger i artikler og intervjuer av forskere i media i forbindelse med utbygging av store barnehager. Vi har også fått tips fra Anders Vassenden i IRIS om relevant litteratur. 2 IRIS (2011): Barnehagens organisering og strukturel/e faktorers betydning for kvalltet. Utført på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. 3 Winsvold og Gulbrandsen (2009): Kvalitet og kvantitet i en barnehagesektor i sterk vekst. NOVA Rapport 2/2009 8

18 Stordriftsfordeler og dimensjonering - barnehage 2. Analyser av dagens situasjon: I likhet med mange av landets kommuner har kapasiteten i Stavanger og Sandnes vært kraftig bygget ut de siste årene for å kunne gi full dekning. Vi har sett på hvordan størrelsen av barnehagene har utviklet seg i perioden, og om kommunene har bygget nye barnehager eller om strategien har vært utbygging av eksisterende barnehager. 3. Casestudier. Formålet med casestudiene har vært å belyse praksisen i Stavanger og Sandnes ved dimensjonering av grunnenheter. Oppdragsgiver har også ønsket at kommunenes overordnede planer med dimensjoneringsføringer trekkes inn i disse vurderingene. Kilden for disse studiene har vært intervjuer og møter med representanter for de to kommunene og styringsdokumenter vi har fått fra de to kommunene. Mer om casestudiene Siktemålet med casene har vært å studere praksisen i de to kommunene som grunn ag for forslag om forbedringer. I casene har vi prøvd å svare på to spørsmål som omhandler barnehagenes størrelse: 1. I hvilken grad bør man ta hensyn til størrelse ved tildeling av midler til barnehagene? Hva er hensiktsmessige prinsipper for rutiner for bygging av barnehager som ivaretar størrelse på en god måte? I casene har vi altså valgt å se nærmere på hvordan størrelse blir håndtert ved bygging av barnehager og ved fordeling av midler til den enkelte barnehage. For begge områdene er størrelse av betydning. De to kommunene har valgt en noe ulik tilnærming på de to områdene. Tanken har vært å synliggjøre dagens praksis og legge frem forslag til forbedringer. Forslagene til endring er basert på innspill fra dialogmøtene vi har hatt med kommunene. Det betyr at forslagene, som er lagt frem som forslagene til Agenda Kaupang, til enn viss grad er forankret i de to kommunene. To dialogmøter med Stavanger og Sandnes Det har blitt arrangert to dialogmøter med representanter i de to kommunene fra økonomi, eiendom og det barnehagefaglige miljøet. Formålet med møtene har vært å drøfte relevansen og de praktiske konsekvensene for de to kommunene av funnene i rapporten. På det siste møtet deltok også Anders Vassenden fra IRIS. Vassenden har vært prosjektleder for den omtalte rapporten fra IRIS. IRIS-rapporten tar opp relevante forhold for vår rapport, blant annet om sammenhengen mellom barnehagens størrelse og den strukturelle kvaliteten i barnehagen. 1.3 Oppbygging av rapporten Rapporten er disponert som følger: Betydningen av størrelse for kostnader og kvalitet (kapittel 2): Kapitlet starter med en drøfting av om det er avdelingen eller barnehagen som skal defineres som grunnenhet for barnehagene. Videre drøfter kapitlet betydningen av størrelse for kostnader og kvalitet på et generelt grunnlag uten at det blir lagt frem empiri for de to kommunene. Betydningen av størrelse i Stavanger og Sandnes (kapittel 3): I dette kapitlet ser vi på hvordan den generelle kunnskapen kan komme til praktisk anvendelse i de to kommunene. Vi prøver å svare på hvordan størrelse blir håndtert ved bygging av R barnehage 9

19 barnehager og ved fordeling av midler til den enkelte barnehage. I kapitlet blir det gitt en beskrivelse av dagens situasjon og det blir lagt frem forslag til forbedringer. Oppsummering og konklusjoner (kapittel 4): Her legges det frem en konklusjon om sammenhengen mellom størrelse og kostnader og kvalitet. 10

20 Stordriftsfordeler og dimensjonering - barnehage 2 Betydningen av størrelse for kostnader og kvalitet 2.1 Inniedning Disposisjonen av kapitlet er som følger: I avsnitt 2.2 drøfter vi om det er avdelingen eller barnehagen som skal defineres som grunnenhet for barnehagene. Forskning om sammenhengen mellom størrelse og kostnader blir omtalt i avsnitt 2.3, og sammenhengen mellom kvalitet og kostnader i avsnitt Hva er grunnenheten i barnehagesektoren? To eller tre nivåer? Det har vært vanlig å dele barnehagesektoren i tre nivåer med ulike oppgaver: Strategisk nivå:dette nivået ivaretas sentralt i kommunen. I kommuner av en viss størrelse er det vanlig at det er ansatt en barnehagesjef. Oppgaver som er lagt på dette nivået, er opptak til barnehager, utbygging av nye barnehager, fordeling av budsjetter, opplegg for samarbeid med private barnehager, resultatoppfølging, overordnede føringer på det pedagogiske opplegget, kompetanseutvikling mv. Resultatenhet:Det har blitt vanlig at den enkelte barnehage har fått delegert ansvar innenfor økonomi, personal og faglige spørsmål. Blant annet betyr dette at barnehagene står relativt fritt til å disponere midlene innenfor rammen som er gitt. Avdeling:Det er vanlig å dimensjonere bemanningen i avdelinger. I utbyggingen av barnehager har antall avdelinger vært en vanlig måte å angi størrelsen på barnehagen. Selv om "avdeling" fortsatt er et begrep som er mye brukt, har det vært en utvikling i retning av at dette nivået har fått mindre betydning. I IRIS (2011) har man etablert en skala på 10 trinn, der ytterpunktene er tradisjonelle avdelingsbarnehager og helt avdelingsfrie barnehager. Denne skalaen er blant annet brukt i en spørreundersøkelse som er sendt til barnehager. Av disse er det 825 barnehager som har svart på undersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen viste at rundt halvparten av barnehagene plasserte seg i de to mestavdelingsbaserte kategoriene. Den andre halvparten er fordelt på de åtte andre delene av skalaen. 6 % av barnehagene plasserte seg i de minstavdelingsbaserte kategoriene. Imidlertid er det et flertall som er bygget etter 2005 som er organisert helt eller delvis avdelingsfritt, eller som en mellomform av avdelingsbasert og avdelingsfri drift. Blant de avdelingsfrie barnehagene svarer kun 12 % at barna er i primærgruppene mer enn 60 % av dagen, mot 52 % i de avdelingsbaserte. I de avdelingsfrie barnehagene er gruppestrukturen løsere enn i barnehager organisert i avdelinger. En vanlig løsning er ulike spesialrom der ansatte er tilgjengelige for barna på tvers av gruppetilhørighet. Disse rommene blir ofte kalt "baser". Det betyr med andre ord at det finnes grupperinger på lavere nivå enn barnehagen selv i barnehager som er definert som avdelingsfrie. I Stavanger og Sandnes er avdeling et begrep som blir brukt for å angi størrelsen på en barnehage i kommunale styringsdokumenter. Personer fra administrasjonen i kommunene kan imidlertid fortelle at man ikke lenger ønsker å bruke begrepet avdeling, fordi det ikke lenger oppleves som relevant i de to kommunene - verken for bygging eller drift av barnehagene. R barnehage 11

21 Det er flere forhold som gjør at avdelingen i de to kommunene over tid har fått svekket sin posisjon som eget nivå: Bygging: I økonomiplanen i de to kommunene har antall avdelinger vært et begrep som har fortalt om størrelsen ved bygging av nye barnehager. Dette er egentlig misvisende. Det er det samlede arealet i barnehagen som er styrende i prosjektering av en ny barnehage. I utformingen av en ny barnehage legges det vekt på å tilrettelegge rom som kan brukes av ulike grupper. De ulike gruppene har ikke samme eierforhold til rommene som avdelingene hadde før. På den måten kan rommene få en mer fleksibel bruk. Det blir altså mer likt et klasserom som det ikke er en bestemt gruppe som "eier". Avdeling er med andre ord en størrelse man ikke lenger tar hensyn til ved dimensjonering. Dimensjonering av bemanning:det er vanlig å dimensjonere bemanningen i avdelinger. Tidligere var det vanlig med avdelinger med tre ansatte og 18 barn over tre år (eventuelt ni barn under tre år). Nå har det blitt vanlig med fire ansatte og 28 barn. Det betyr at størrelsen på avdelingen har økt samtidig som det har vært en økning i antall barn pr. ansatt fra seks til sju. I dag blir midlene fordelt på grunnlag av antall standardbarn i den enkelte barnehage. Tildelingen er ikke basert på at den skal rekke til et visst antall stillinger eller avdelinger. Det er den enkelte barnehage som har fullmakt til disposisjon av potten som blir gitt, og om nødvendig opprette deltidsstillinger. Delegasjon av fullmakter:som tidligere nevnt har den enkelte barnehage fått delegert ansvar innenfor økonomi, personal og faglige spørsmål. På overordnet nivå er det vanskelig å ha meninger om organisering på et lavere nivå enn barnehagen. Styreren har som oppgave å lede og administrere hele barnehagen. En effektiv drift er avhengig av at de ansatte til en viss grad blir brukt på tvers av avdelingene. For eksempel er det den enkelte barnehage som samler barna i et av rommene på begynnelsen og slutten av dagen når det er få barn til stede. Ved sykdom er det også en fordel å kunne bruke de ansatte på tvers av avdelingene. Det ser altså ut til at barnehagene i kommunen trolig plasserer seg langt i retning avdelingsfrie barnehager på skalaen til IRIS. Vi kan derfor konkludere med at de to viktigste nivåene i Stavanger og Sandnes er det strategiske nivåetog resukatenhetene. Videre i denne rapporten blir problemstillingene i prosjektet i hovedsak drøftet med barnehagene som analyseenhet. Det finnes imidlertid også grupperinger på lavere nivå som er viktige i planleggingen av hverdagen i den enkelte barnehage. Vi vil senere i rapporten omtale funn som viser at det er en sammenheng mellom størrelsen på barnehagen og størrelsen på barnegruppene. 2.3 Hvilken betydning har størrelse for kostnadene? Analyser med kommunen som enhet I 2011 er det innført rammefinansiering for barnehagesektoren med en tildeling til kommunene basert på objektive kriterier. Kriteriene er valgt på grunnlag av en rapport Senter for økonomisk forskning (SØF) har utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet4. Forskerne konkluderer med at det ikke synes å være kostnadsulemper knyttet til lavt innbyggertall eller spredt bosettingsmønster. Det er heller en viss tendens i retning av at enhetskostnadene stiger med økende innbyggertall. 4 SØF-rapport nr. 02/10 Barnehager i inntektssystemet for kommunene. Lars-Erik Borge, Anne Borge Johannesen og Per Tovmo 12

22 Stordrifts ordeler og dimensjonering - barnehage Analysen til SØF er utført med kommunene som enheter. Den er med andre ord ikke gjennomført på et like detaljert nivå som den senere omtalte analysen til Telemarksforsking. Resultatene tyder på at man selv i små kommuner kan etablere barnehager som er store nok til unngå smådriftsulemper. I inntektssystemet er det heller ikke etablert elementer for barnehagesektoren som kompenserer for smådriftsulemper. Slike elementer finnes bare for grunnskolen og for kommunal administrasjon. Analyser med barnehagen som enhet I Telemarksforsking (2008)5 er det foretatt en analyse på bakgrunn av private barnehagers regnskapsskjema, som alle private barnehager leverer årlig. Her finnes detaljerte poster for utgifter og inntekter samt informasjon om disponering av eventuelt overskudd. Analysen er foretatt på grunnlag av regnskap for 2006 og 2007 for nesten 3000 barnehager. Figur 2.1 er et uttrykk for skalaeffekten for disse barnehagene ' Antall heldagsplasser Figur 2.1 Estimert kostnad pr. plass i private barnehager etter barnehagens størrelse. Hentet fra Telemarksforsking. Det kommer her frem at det er smådriftsulemper for barnehager som har færre enn rundt 40 heldagsplasser. For barnehager mellom rundt 40 og 120 heldagsplasser er det nær driftsnøytralitet. Det betyr at i dette intervallet er størrelsen av liten betydning for gjennomsnittskostnaden. Barnehager med flere enn 120 plasser har til en viss grad økte enhetskostnader. Forskerne har beregnet optimal størrelse til 61 plasser. Gjennomsnittlig er det 54 plasser i barnehagene som er analysert. Det betyr altså at den gjennomsnittlige barnehagen driver ganske nær optimal skala. Private og kommunale driver i stor grad under de samme betingelsene. Det er derfor grunn til å tro at funnene over også kan overføres til kommunale barnehager. s Telemarksforsking (2008): Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren. Lars Håkonsen og Trond Erik Lunder TF-rapport nr R barnehage 13

23 Enhetskostnaden forteller om stordriftsfordeler og finansiering av barnehagene Rent generelt er skalaeffekt er et uttrykk for utvikling av gjennomsnittskostnaden når produksjonen øker. Innenfor barnehagesektoren er spørsmålet hva som skjer med enhetskostnaden (jf. omtale i avsnitt 1.2) når det blir flere barn i barnehagen. I prinsippet er det tre muligheter6: Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittlig enhetskostnad faller Driftsnøytralitet vil si at gjennomsnittlig enhetskostnad er konstant Smådriftsfordeler eller stordriftsulemper vil si at gjennomsnittlig enhetskostnad øker. Empirien fra de private barnehagene brukt av Telemarksforsking, peker altså i retning av at det er betydelig grad av smådriftsulemper, og at det ser ut til å være en viss grad av stordriftsulemper. Det er kanskje litt overraskende at man ikke trenger å bygge barnehager for mer enn 40 barn før stordriftsfordelene ser ut til å være uttømt. Man må imidlertid ta med i betraktningen at enhetskostnaden for barnehagene til en viss grad er påvirket av hvordan barnehagene får sine inntekter. De private barnehagene er finansiert gjennom statlige og kommunale tilskudd og betaling fra foreldrene. Alle disse kildene følger i stor grad antallet barn i barnehagene. Det betyr altså at de økonomiske rammene for driften øker i takt med antall barn i barnehagen. Utgiftene i barnehagene vil tilpasses inntektene som er til rådighet. Kurven i figur 2.1 vil derfor både være et uttrykk for barnehagens inntekter og for graden av skalafordeler. Dessverre finnes det ingen enkel metode for å si noe om den isolerte betydningen av de to forholdene. Vi kan imidlertid slå fast at de observerte enhetskostnadene uttrykker både graden av stordriftsfordeler og hvordan barnehagen er finansiert. Det er kanskje ikke helt ventet at enhetskostnaden igjen begynner å stige noe for barnehager med flere enn 80 heldagsplasser. IRIS (2011) har funnet at pedagogiske ledere bruker mer tid sammen med barna i store enn i små barnehager. En forklaring kan være at organisering av hverdagen blir mer krevende jo større barnehagen er. Den økte enhetskostnaden kan gi uttrykk for det samme forholdet. Det kan også være andre grunner til at disse barnehagene bruker litt mer pr. barn enn mindre barnehager. Økningen av enhetskostnaden for de største barnehagene er uansett av beskjeden betydning. Faste og variable kostnader ved bygging og drift av barnehager I det følgende vil vi prøve å gi en nærmere forklaring på hvorfor det er smådriftsulemper innen sektoren. Kostnadene til barnehagene kan som ellers i økonomien deles i faste og variable kostnader. De variable kostnadene, som øker i takt med antall barn, gir ikke grunnlag for stordriftsfordeler. Det gjør derimot de faste kostnadene. Kostnadene pr. barn blir redusert jo flere barn man kan dele kostnadene på. Alle kostnadene i en barnehage vil til en viss grad være påvirket av antall barn i barnehagen, så det er ingen kostnader som kan sies å være helt faste. Når man etablerer en barnehage, er det imidlertid visse kostnader som påløper før man har tatt i mot ett eneste barn. Barnehagen skal bygges, og man må ansette personale som kan ta seg av 6 Høgskolen i Molde: Samfunnsøkonomisk opplagsbok. Definisjoner - oversikt og omtale av sentrale begreper i samfunnsøkonomi. Nettbasert.

24 Stordrifts ordeler og dimensjonering - barnehage barna. I begynnelsen vil man kunne ta inn barn uten at kostnadene øker noe særlig. Dette er en rimelig forklaring på at små barnehager fører til høye enhetskostnader og at enhetskostnaden faller nokså raskt for de minste barnehagene. I henhold til veiledende normer fra departementet, skal barns lekeareal inne være fire kvadratmeter netto pr. barn over tre år, og om lag en tredel mer pr. barn under tre år. Altså øker også lekearealene i takt med antall barn i barnehagen. Ved bygging av en barnehage er det imidlertid likevel en del faste kostnader som påløper uavhengig av antall barn i barnehagen. Kostnadene til den tekniske infrastrukturen, som vann, avløp og vei, vil trolig i liten grad være påvirket av antall barn i barnehagen. Videre kan tenke seg at enkelte funksjoner kan få en mer effektiv arealutnyttelse i større enn i mindre barnehager. For eksempel kan man tenke seg at det bygges et kjøkken som kan betjene et relativt stort antall barn slik at kostnadene pr. barn blir lavere i en stor enn i en liten barnehage. Tilsvarende effekter kan man få ved bygging av funksjoner som garderobe og personalfunksjoner. Administrasjonen av en barnehage vil dels skje sentralt i kommunen og dels i den enkelte barnehage. Støttefunksjoner som lønn, personal, regnskap og IKT, har klare stordriftsfordeler som gjør det rasjonelt at de utføres sentralt i kommunen. Tilsvarende er det vanlig at private barnehager ikke utfører disse funksjonene selv. En rasjonell drift er avhengig av at man finner en hensiktsmessig fordeling av oppgaver som gjøres sentralt og lokalt. Som tidligere nevnt har det blitt vanlig at den enkelte barnehage har fått delegert ansvar innenfor økonomi, personal og faglige spørsmål. Det betyr at den lokale ledelsen i den enkelte barnehage er viktig for at barnehagene skal kunne ivareta dette ansvaret. Et visst minimum av ledelse er nødvendig i alle barnehager. Oppfølgingen av disse forholdene øker ikke nødvendigvis med antall barn i barnehagen. På dette området kan det altså være stordriftsfordeler. I driften av en barnehage er det vanlig at det er færre barn om morgenen og kvelden enn midt på dagen. Det har etter hvert blitt vanlig å tilpasse antall ansatte gjennom dagen til antall barn som er til stede. Dette har blant annet blitt gjort ved at alle barna som er til stede om morgenen og kvelden, samles i et av fellesrommene. Store barnehager har nok større muligheter til å "fininnstille" bemanningen til antall barn i barnehagen. Videre er det i en stor barnehage mindre prekært enn i en liten barnehage at alle ansatte er til stede. Derfor kan man i store barnehager i noe større grad klare seg uten å ansette vikarer ved sykdom. Grunnen er at man har noe større fleksibilitet til å disponere de ansatte i forhold til det faktiske barnetallet hver dag. 2.4 Hvilken betydning har størrelse for kvalitet? Et sentralt spørsmål i denne utredningen er hvilken betydning størrelsen på grunnenheten eller barnehagen har for kvaliteten i barnehagen. Kvalitet lar seg ikke tallfeste i samme grad som kostnader. De to tidligere nevnte rapportene fra IRIS og NOVA oppsummerer imidlertid to relevante undersøkelser om temaet. Funn fra disse rapportene blir referert senere i dette avsnittet. R barnehage 15

25 Barnegruppens størrelse er av betydning I stortingsmeldingen7om kvalitet i barnehagen som ble lagt frem for noen år siden, heter det (s. 60): "Den svenske proposisjonen Kvalitet i förskolan understreker at store barnegrupper kan ha negativ effekt bl.a. for de yngste barna, barn med særlige behov og barn med annet morsmål enn svensk. Antallet barn i en gruppe påvirker relasjoner mellom barna og mellom barn og voksne. Jo større gruppen er, desto større er sjansen for at barn føler seg bortkomne, og det blir vanskeligere å få tilgang til de voksne som er tilstede. Internasjonal forskning viser at gruppestørrelse i barnehagen er den faktoren som hadde størst sammenheng med barnas stressnivå. Store grupper er mer bråkete, byr på flere anledninger til konflikt og større konkurranse om begrensede ressurser - som de voksnes oppmerksomhet." Videre fra den samme stortingsmeldingen (s. 77): "Barnegruppenes størrelse og sammensetning påvirker læringsmiljøet i barnehagene. Departementet har merket seg at det i offentlig debatt har vært uttrykt bekymring for at noen barnegrupper er for store. Statusgjennomgangen bekrefter at det er store variasjoner, men grupper i størrelsesorden er vanligst. Departementet vil presisere at barnehagens eier har ansvar for at barnegruppene har en hensiktsmessig størrelse og sammensetning, slik at personalet får mulighet til å gi alle barn et godt pedagogisk tilbud." Barnegruppens størrelse er altså av betydning for barnas stressnivå og for læringsmiljøet. Det blir videre vist til hvor store gruppene er i dag uten at departementet selv gir føringer på hvor store gruppene må være før det går ut over det pedagogiske tilbudet. Dette spørsmålet blir overlatt til kommunene å besvare. Basebarnehager vs. avdelingsbarnehager Organiseringen av barnehagen kan være av betydning for kvaliteten i barnehagen. For oss er dette relevant fordi det viser at barnehager av en viss størrelse kan ha forskjellig kvalitet avhengig av hvordan barnehagen er organisert. Organisering av barnehagene i baser er et alternativ til organisering i avdelinger. Trondheim kommune utformet i 2005 et funksjons- og arealprogram i samarbeid mellom ulike fagmiljøer i Trondheim kommune og SINTEF, og med støtte fra Husbanken. Det er en link til dette programmet på Internett8. I programmet blir det gitt en god beskrivelse om forskjellen mellom å organisere barnehagen i avdelinger og baser: "I kommunens barnehager, planlagt etter 2003, er den tradisjonelle avdelingsstrukturen myket opp, og barnehagene er tilrettelagt for basestruktur. Tradisjonelt er barnehager oppdelt i separate avdelinger. Hver avdeling er tilrettelagt for en bestemt gruppe barn som har sine egne lekearealer som gjerne består av et stort lekerom, lite lekerom/hvilerom og noen steder også et rom for matlaging. Lekerommene er som regel likt utformet fra avdeling til avdeling. Denne løsningen vil en nå bort fra. Oppgaven er å ivareta barns behov for tilhørighet samtidig som det legges opp til flere valgmuligheter. I stedet for å ha flere identiske avdelinger, reservert for bestemte barnegrupper, ønskes leke- og oppholdsarealet fordelt slik at en større andel blir fellesarealer som kan brukes av alle barnegruppene, samtidig eller på skift." 7 St.meld. nr. 41 ( ): Kvalitet i barnehagen 8 Nettstedet er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Husbanken 16

26 Stordriftsfordeler og dimensjonering - barnehage "Arealer som reserveres for bestemte barnegrupper, kalles her baser. Summen av fellesarealer og basearealer er den samme som summen av leke- og oppholdsarealene i avdelingene i en tradisjonell barnehage. Det er med andre ord ikke størrelsen, men disposisjonsretten og dermed tilgjengeligheten til arealer som endres når en går over fra avdelingsstruktur til basestruktur. Endringene er begrunnet i ønsket om å legge til rette for fleksible løsninger med tanke på bruk av både arealer og voksne som felles ressurser for alle barna. Barna får et større spekter av aktiviteter å velge mellom gjennom bedre utnyttelse av rommene. Det legges blant annet større vekt på muligheten for motorisk lek og fysisk utfoldelse samt på praktiske og musiske aktiviteter. I stedet for å ha identiske avdelinger utstyres rommene for forskjellige aktiviteter, og barna treffer flere voksne som har ulike interesser og ferdigheter. Videre får barna flere å velge mellom for å finne en god venn og lekekamerat i barnehagen. Personalet får jobbe sammen i en større gruppe, og de kan fordele arbeidet mellom seg slik at den enkelte kan få ta del i aktiviteter som interesserer mest. Oppdeling av lekeog oppholdsarealet. Arealet skal kunne deles opp for ulike gruppestørrelser og utstyres for ulike aktiviteter. Barna skal kunne fordype seg i lek og ulike prosjekter, både individuelt og i grupper. Dessuten skal større grupper kunne samles til samtaler, fortellinger, sang og lek. Barnehagen skal inneholde rom som øremerkes for bestemte barnegrupper, her kalt baser, og fellesrom for alle barnegruppene. Ved å utstyre barnehagen med rom av varierende størrelse og nøytral atkomst kan en gi barn og personalet et 'register å spille på'. Personalet kan selv avgjøre om det er de større rommene som skal være baser og de mindre skal være fellesrom for ulike tema, eller vise versa. Retningen er altså pekt ut for de nye barnehagene; bort fra avdelingsstruktur og over til basestruktur. Men basestruktur kan være så mangt, og det legges ikke opp til bare én modell. Det er fortsatt rom for utvikling av planløsningen. Derfor er størrelsesforholdet mellom fellesarealer og baser gjenstand for vurderinger i hvert enkelt prosjekt. Som et utgangspunkt kan en beregne ca. 2 m2 per barn i en base, men det er ikke stilt krav til størrelsen på det enkelte rom i Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler." I en basebarnehage legges det altså opp til fleksible løsninger der hele barnehagen tas i bruk. I en slik barnehage vil det være naturlig å se på hele barnehagen som en grunnenhet. Høsten sendte NRK et program i serien Brennpunkt hvor det blir reist tvil om basebarnehager er bra for de minste barna. I etterkant av programmet har det vært en offentlig debatt om basebarnehagen. Vi gjengir i det følgende noen av innvendingene som er rettet mot basebarnehager lagt frem av forsker Monica Seland, som var den mest sentrale informanten i programmet. Monica Seland tok i 2009 doktorgrad9ved Dronning Mauds institutt i Trondheim med fokus på hverdagslivet i kommunale basebarnehager. Hun gjennomførte blant annet fem måneders feltarbeid ved en kommunal basebarnehage i Trondheim. Hun fant at det i kjernetiden mellom kl. 9 og 14 er et tett samspill mellom barn og voksne i små grupper med flere voksenstyrte aktiviteter og bruk av de ulike spesialrommene. Hun mener at et av problemene med basebarnehager er at det utenfor kjernetiden er færre ansatte pr. barn, noe som fører til at de ansatte får en rolle som overvåkere og at spesialrommene stenges. 9 Monica Seland (2009): Det moderne barn og den fleksible barnehagen. En etnografisk studie av barnehagens hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet R barnehage 17

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/715-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Bente Rudrud MANDAT FOR BARNEHAGEUTREDNING 2014-2017 Rådmannens innstilling: Barnehageutredningen 2014-2017 gjennomføres i henhold til vedlagt mandat. Side

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening SBF har igjennom FAU i de ulike kommunale barnehagene fått flere innspill til denne høringen. Det er utfordrende som foreldre å skulle sette seg

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer.

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer. Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 3.januar 2005 Arkivkode: Al &00 Jnr.: 04/03008-2 Utvalg Møtedato Saksnr. Skole- og oppvekstutvalget 11.01.05 003/05 Høringsuttalelse til ny barnehagelov SAKEN

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.06.12 57/12 Arkivkode : E: A10 Saksnr. : 201203070 Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene 1. Bakgrunn for evalueringen Den store

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler

Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler Notat Til: Fra: Kopi til: Kommunalstyret for oppvekst Rådmannen Dato: 28. juni 2011 Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler Bakgrunn Det vises til rådmannens svar på representanten

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

REFERANSE JOURNALNR DATO JH 20.02.2014

REFERANSE JOURNALNR DATO JH 20.02.2014 Møtereferat Oppvekst og levekår Nylund skole Postadr.: Nylundsgata 1, 4014 Stavanger Besøksadr.: Nylundsgata 1 Telefon: 51917200 Faks: 51917201 E-post: www.stavanger.kommune.no Org.nr.: NO 964 965 226

Detaljer

Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage

Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage Vi tar oss den frihet å sende inn et ønske angående ny kommunal barnehage i Åsen. Det er gjort et vedtak i kommunestyret om

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune.

Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Retningslinjer og veileder for godkjenning av barnehager i Audnedal kommune. Oppvekstsektoren Audnedal kommune 1.0 Hensikten Retningslinjene tar sikte på å gi veiledning og presentere hva som skal til

Detaljer

S A K S F R E M L E G G

S A K S F R E M L E G G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 3/2015 28. september 2015 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2015/14046-4 S A K S F R E M L E G G S a k 1 9 / 2 0 1 5 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 1: BARNEHAGE Mulige konsekvenser for barnehagene av en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 40/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010 40/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200900805 : E: 614 A10 &18 : Kirsten Svindland in't Veld Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 31.05.2010

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A1 : Arkivsaknr.: 06/5280

Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A1 : Arkivsaknr.: 06/5280 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 15.04.2010 009/10 OVA Formannskap 20.04.2010 030/10 OVA Kommunestyret 29.04.2010 038/10 OVA Saksansv.: Unni

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av organisering for SFO i Søgne kommune.

Saksframlegg. Evaluering av organisering for SFO i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A22 Saksmappe: 2006/2915-12548/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 25.03.2015 Saksframlegg Evaluering av organisering for SFO i Søgne kommune. Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 14/634 Sakstittel: VEDTEKTSENDRINGER FOR GRATANGEN BARNEHAGE. Hovedutvalget skole, oppvekst og kulturs innstilling:

Saksfremlegg. Arkivsak: 14/634 Sakstittel: VEDTEKTSENDRINGER FOR GRATANGEN BARNEHAGE. Hovedutvalget skole, oppvekst og kulturs innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/634 Sakstittel: VEDTEKTSENDRINGER FOR GRATANGEN BARNEHAGE Hovedutvalget skole, oppvekst og kulturs innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

Detaljer

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven)

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven) AGDENES KOMMUNE Mølnbukt Barnehage v/styrer Hjørdis Fremstad 7318 AGDENES LENSVIK, 02.05.2016 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 16/479-7 J07 AGK/AGK/EVS Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Arkivsak: 09/120 Sakstittel: NYE VEDTEKTER FOR GRATANGEN BARNEHAGE

Arkivsak: 09/120 Sakstittel: NYE VEDTEKTER FOR GRATANGEN BARNEHAGE GRTNGEN KOMMUNE Saksfremlegg rkivsak: 09/120 Sakstittel: NYE VEDTEKTER FOR GRTNGEN RNEHGE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& De nye vedtektene for Gratangen barnehage

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Deres ref: Vår ref: 201000830-8 Saksbehandler HBG Arkiv: E: A16 &58 Erklæring til Fylkesmannen

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag.

Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag. Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag. Lojalitet til vedtatt budsjettramme er ikke et uttrykk for tilstrekkelige ressurser! Handlings-

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05.

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05. VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I HASVIK KOMMUNE Sist endret av kommunestyret i møte 17.06.2010 i sak 23/10 21.10.2011 i sak 40/11-02.05.2012 i sak 22/12 1 Eierforhold Lov og regelverk Barnehagene eies og drives

Detaljer

Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse

Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/143-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: 17.01.2013 Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret 08.12.2011 11/5 Organisasjonsutvalget 22.11.2011

Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret 08.12.2011 11/5 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 Personal- og organisasjonskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.11.2011 65842/2011 2011/9311 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer