SPOR. Konferansemagasin Te ka slags nøtte? KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPOR. Konferansemagasin Te ka slags nøtte? 2011. KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 14."

Transkript

1 SPOR Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN 14. årgang g Konferansemagasin Te ka slags nøtte? 2011

2 Innhold SPOR 2/11 Te ka slags 2011 nøtte? K O N F E R A N S E S P O R 4 Rammeverk for forebygging Den nye folkehelseloven er et rammeverk for alt forebyggende og helsefremmende arbeid. 7 For mye, for tidlig Blant norske 12-åringer er det hver måned minst en i klassen som har vært full. 10 Utfordringer i et velstående samfunn De to siste tiårene har det registrerte salget av alkohol økt med nesten 50 prosent i Norge. 14 Fag, fornuft og følelser Tromsøs vedtak om å stenge alkoholsalget i butikkene tidligere ble trukket tilbake. Hvorfor? 17 Pårørende en viktig ressurs Pårørende ber ofte om hjelp til å bli bedre, men den rusmiddelavhengige er helsevesenets ansvar. 20 Tidlig og riktig hjelp i fokus Det kan være faglig utfordrende å nå frem med tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre med rusproblemer. 22 Foreldre og forebygging Foreldre på kurs kan redusere risikoen for at deres barn utvikler atferdsprob lemer. Ansvarlig utgiver: Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon Telefaks Barn som pårørende Prosjekt fra RBUK Nord skal sikre barn som pårørende bedre oppfølging. 26 Når barn har det vanskelig Barn som har det vanskelig fordi det er rusproblemer eller andre vanskeligheter hjemme, skal ikke oppleve at «alle visste, men ingen gjorde noe». 28 Forebyggende foreldremøter Riktige, tydelige og omforente normer er sentrale innen rusforebyggende foreldresamarbeid. 30 Å se mennesket bak rusen For å lykkes med rusbehandling må hele personen behandles, ikke bare ruslidelsen. 34 Tvang kan redde liv Akutt livredning er den viktigste grunnen til at sosialtjenesten tvangsinnlegger sine klienter. 38 Mini-intervensjon mot alkoholforbruk Selv små reduksjoner i forbruket vil gi stor folkehelsegevinst ved mini-intervensjon. 40 Samtaler om endring Hvordan få unge rusmiddelavhengige til å endre seg? MI anvendes i økende grad i samtaler med ungdom og unge voksne. SPOR S P O R 2 / Fra sosiale tjenester til helse- og omsorgstjenester Den nye helse- og omsorgsloven gjøres gjeldende fra nyttår, og samhandlingsreformen er i gang. 46 Færre skal falle mellom stolene Samhandlingsreformen vil ha en positiv effekt på rusfeltet. Redaksjonen: Virksomhetsleder (konst.) Marit Andreassen (ansvarlig redaktør) Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) Seniorrådgiver Kari Fauchald (medredaktør) 48 Ingen omkamp Selv om den først og fremst er et rød grønt barn, er det ingen sterk politisk uenighet om samhandlingsreformen. 50 Jobber for rusfri start Årlig gir Nordlandsklinikken behandlingstilbud til gravide rusmiddelmisbrukere, slik at de kan gi barnet i magen en best mulig start. 52 Vil forebygge skader Med den nye retningslinjen vil alle barn som har vært eksponerte for LAR-legemidler under svangerskapet få en bedre oppfølging. 55 La Norge gå i bresjen I årenes løp har Borgestadklinikken gitt gravide mødre i LAR et tilbud om nedtrapping under betryggende forhold. 56 Legg synsing og prestisje til side Forhåpentligvis fører ny retningslinje til at mødre i LAR møter mer kunnskap og mindre synsing. 58 Virksomme modeller Familie og nærmiljø bør stå sentralt i all behandling av rusproblematikk. 61 Verdifull rapport Ny kunnskapsoversikt gir gode anbefalinger for både tiltaksutvikling og videre forskning. 62 Vital 50-åring Nordlandsklinikken har i 50 år hatt behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere i Nord-Norge. 63 Ny redaktør i forebygging.no 64 Dypdykk i innsatskommuner Tre kommuner i Nord-Norge får status som innsatskommuner; Vefsn, Kvæfjord og Hammerfest. 65 Eneste i landet Videreutdanning med fokus på samhandling er i gang ved Høgskolen i Narvik 66 Kort om nytt Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) g Leder: Kommunene og folkehelseloven Den nye loven om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trer i kraft 1. januar Folke - helseloven er et nytt fundament for å styrke et systematisk folkehelsearbeid i politikk, samfunnsutvikling og planarbeid. Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter planog bygningsloven. Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen fremfor kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i folke helsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse. Gjennom lovforslaget legges et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mel lom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Den nye folkehelseloven er dermed et ram meverk for alt forebyggende og helsefremmende arbeid. Folkehelseutfordringer i norske kommuner vil være blant annet fysisk inaktivitet, røyking, rusmisbruk og dårlig kosthold. DET ER DERFOR HELT NATURLIG at vi også i dette nummeret av fagmagasinet Spor velger å ha fokus blant annet både på folkehelseloven og på samhandlingsreformen. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er av avgjøren - de betydning for å nå nasjonale mål om reduk sjon av sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Kom mun ens regu lering av salgs- og skjenkebestemmel s ene er et av de viktigste virkemidlene for å begrense alko holrelaterte skader. Myndig het ene håper at folkehelseloven skal gi de sosiale og helsemessige hensynene økt vekt på bekostning av de næringsmessige hensynene ved be - hand ling av kommunens alkoholpolitikk. Folkehelseloven innebærer dermed at Rus - mid delpolitisk hand lingsplan kan bli et enda viktigere styringsverktøy. DENNE UTGAVEN AV SPOR er også vårt konferansemagasin. Det er i år 11. gang at konferansen «Te ka slags nøtte?» arrangeres i Nar - vik. Målet for konferansen er å formidle ny - ere forskning innen forebygging, tidlig intervensjon og oppfølging av rusmiddelmisbrukere. Første del av magasinet omhandler fore dragene som blir presentert under konferansen, med nettopp disse temaene, mens del to inneholder andre aktuelle saker, deri - blant knyttet til Samhandlings reformen. KoRus-Nord og Høgskolen i Narvik tar utfordringen som reformen gir på alvor: I september startet til sammen 20 studenter fra helse- og sosialsektoren i kommunene på landets første videreutdanning med fokus på samhandling. «Samhandling i praksis» heter studiet, som er et samarbeid mellom Høg - skolen i Narvik og KoRus-Nord. God lesning! Marit Andreassen Virksomhetsleder KoRus-Nord (konst.) Ansvarlig redaktør SPOR

3 Te ka slags nøtte? 2011 Rammeverk for forebygging Den nye folkehelseloven er et rammeverk for alt forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er utgangspunktet og nøkkelen for det videre arbeidet. Det sier avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet. Tekst: Carina Kaljord Illustrasjonsfoto: istock.com Folkehelseloven trer i kraft 1. januar Loven er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig samfunnsutvikling gjen - nom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge syk dom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse, fastslår Stigen. DEN NYE FOLKEHELSELOVEN INNEBÆRER at kommunene skal identifisere sine folkehelseutford - ringer, fastsette mål og strategier og ikke minst iverksette nødvendige tiltak. Kom - mun ene får plikt til å utarbeide et dokument som beskriver innbyggernes helsetilstand og forhold i lokalsamfunnet som påvirker deres helse. Utfordrings bil det skal behandles i for- bindelse med utformingen av kommunal planstrategi, og danne grunnlag for lokale mål og strategier. Kom mun ene får en plikt til å gjen - nomføre nødvendige tiltak for å forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne. Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse. Hvilke implikasjoner får dette når det gjelder rus og forebygging? Dette betyr at kommunene må stille seg føl gende spørsmål: Hvordan har vi det i vårt lokalsamfunn og hvordan vil vi ha det? Kom - munene må altså skaffe seg oversikt over blant annet russituasjonen, poengterer Stigen. Dette kan gjøres ved hjelp av undersøkelser som allerede er i bruk i noen kommuner; f.eks tilbyr Ungdata lokale ungdomsundersøkelser til kommunene, og KoRus Vest har utviklet HKH Hurtig Kartlegging og Handling. I tillegg finnes også mye informasjon å hente hos sykehusene, som blant annet registrerer skader og ulykker. Skader som skjer fredags- og lør dagskveld henger i stor grad sammen med alko hol eller andre rusmidler. Dette er styringsdata som kan brukes i utarbeidelsen av kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan. Kan kommunene forvente noen hjelp fra staten til å innhente data til sine undersøk - elser? Ja. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. Folkehelseloven skal følges opp med en gjen - nomføringsplan som blir utarbeidet i samarbeid med andre berørte departementer. Kom - muner og fylkeskommuner skal få tilgang til data fra sentrale helseregistre og andre statistikk-kilder som grunnlag for en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Fylkes - kommunene skal også tilgjengeliggjøre data, for eksempel om frafall i videregående skole. Selv om videregående skole er fylkeskommunens ansvar, så påvirkes trolig andelen som ikke fullfører videregående skole av oppvekstmiljøet i kommunen. Kommunen har dessuten stor interesse av å unngå frafall, fordi det i stor grad er kommunen som bærer konsekvensene av at ungdom ikke fullfører videregående skole. Betyr den nye folkehelseloven at nettopp Rus middelpolitisk handlingsplan blir et enda viktigere styringsverktøy? Ja, det mener jeg bestemt. Etter alkohol - lovens 1 7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er av avgjørende betydning for å nå nasjonale mål om reduksjon av sosiale og helsemessige skader ved rus - middelbruk. Kommunens regulering av salgsog skjenkebestemmelsene er et av de viktigste vir ke midlene for å begrense alkoholrelaterte skad er. Vårt håp er at folkehelseloven skal gi de sosiale og helsemessige hensynene økt vekt på bekostning av de næringsmessige hensy- }} Fakta Ny Folkehelselov Hovedtrekk i lovforslaget er: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som helhet. Kommunenes ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert. Målet er å få et tydelig bilde av de lokale helseutfordringene i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opp - lysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig og gi støtte til kommunene. Oversikten over folkehelseutford - ringer skal danne grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunens/fylkets helseutford - ringer bør inngå i lokal/regional plan strategi. Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal iverksette nød - vendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Fakta Ungdata Ungdata tilbyr lokale ungdomsundersøkelser til kommunene. Slike undersøkelser kan gi en bedre oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt, og vil være nyttig i den løpende kommunale planleggings- og beslutningsprosessen. Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. Temaene spenner fra skole, familie og fritidsaktiviteter til rus og kriminalitet. Ungdata drives av de regionale kompetansesentre rus og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Fakta HKH Oversatt fra engelsk til norsk: Rapid = Hurtig Assesment = Kartlegging Response = Handling Rapid Assesment & Response er en WHO kartleggingsmodell som kompetansesenteret ved Stif telsen Bergensklinik kene har tilpasset praktikere og norske forhold. 4 SPOR 2 11 SPOR

4 Te ka slags nøtte? 2011 Ole Trygve Stigen Avdelingsdirektør i Helse - direktoratet og leder Avdeling for lokalt folke - helsearbeid. Er sosiolog av bakgrunn og har tidligere jobbet i Helseog omsorgsdepartementet. nene, ved behandling av kommunens alkoholpolitikk. Undersøkelser av kommunenes forvaltning av alkoholloven viser at utviklingen har gått i retning av en betydelig liberalisering av alkoholpolitikken lokalt. For å få til en reduksjon i skader må kontroll og sanksjoner intensiveres. Det betyr at kommunene må være konsekvente når det skjer brudd på retningslinjene. Fra Helsedirektoratets side tilbyr vi gjennom KoRus ene en fornyet satsing på Ansvarlig Vertskap. Programmet har som mål å heve kunnskapsnivået i skjenkenæringen, styrke samarbeidet mellom kommune, politi og bransje, og å styrke kommunenes kontroll med at regelverket for salg og skjenking etterleves. Det er viktig å forankre dette programmet i kommunens Rusmiddelpolitiske Handlings - plan, viser en evaluering SIRUS har foretatt. Den nye Folkehelseloven trår altså i kraft fra , om kun få måneder. Hvordan skal kommunene klare å omsette loven til nytte for innbyggerne? Vi ser at vi har en stor pedagogisk utford - ring foran oss for å implementere loven og formidle innholdet til alle berørte. Utover høsten arbeider vi med å konkretisere innholdet. Blant annet jobbes det nå med en revisjon av veileder for Rusmiddelpolitisk Handlingsplan. For kom muner og fylkeskommuner er Plan- og byg ningsloven hovedarenaen for å veie folkehelsehensyn opp mot samfunnshensyn. Helse - direktoratet samarbeider derfor med Miljø - vern departementet om ulike veiledere til Planog bygningsloven. Det ser ut som om den nye loven får ringvirkninger i mange deler av kommunen? Ja, og det er nettopp det som er en av hoved intensjonene: Vi skal forbygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få til det må vi tenke helse i alt vi gjør; «Health in all policies». Folkehelseutfordringer i norske kommuner vil være blant annet fysisk inaktivitet, røyking, rusmisbruk og dårlig kosthold. Sosial ulikhet i helse er blant de største utfordringene i folkehelsearbeidet. Slike utfordringer krever at kom munene har en systematisk tilnærming til folkehelsespørsmål og gjennomfører godt plan lagte tiltak, avslutter avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen. OLE TRYGVE STIGEN: Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er av avgjørende betydning for å nå nasjonale mål om reduksjon av sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk, sier Ole Trygve Stigen, leder ved Avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet. (Foto: Helsedirektoratet) For mye, for tidlig Blant norske 12-åringer er det hver måned minst en i klassen som har vært full. Det viser foreløpige resultater av en spørreundersøkelse i regi av Atferdssenteret. Dette er første gang norske åringer blir spurt om sin bruk av alkohol og andre rusmidler. Utgangspunktet for undersøkelsen er en stor skolestudie der 65 barneskoler deltar, hvorav 28 implementerer PALS, 17 implementerer PALS Komprimert (en kort-versjon av PALS) mens resten driver «business as usual». PALS står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling, og er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. UTDANNINGSDIREKTORATET HAR INTENSJON om å tilby PALS til alle skoler som ønsker det, men før det kan skje er det behov for ytterligere evaluering for å kunne fastslå om PALS har ønskede effekter. Atferds senteret igangsatte våren 2007 en ny forskningsbasert evaluering av PALS. Studien er kalt «Positiv atferdsstøtte i skolen» og er en longitudinell studie med planlagt avslutning i Studien finansieres med midler bl.a. fra Utdannings direktoratet og er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Personvern om budet for forskning og Regional forskningsetisk komité. Dette er en studie som går over fire år, med seks ulike målinger underveis, forteller forsker Mari-Anne Sørlie ved Atferdssenteret. Vi ønsket også å kartlegge bruk av alkohol og andre rusmidler blant åringene, altså 7. klasse, rett og slett fordi vi vet så lite om }} Tekst og foto: Carina Kaljord Illustrasjonsfoto: istock.com 6 SPOR 2 11 SPOR

5 TØRRE STILLE SPØRSMÅL: Vi må ikke ha skylapper når det gjelder yngre barn. Og vi voksne må tørre å stille spørsmål, selv om vi ikke liker svarene vi får, sier forskerne Mari-Anne Sørlie og Torbjørn Torsheim. forekomst og forbruk hos så unge både i Norge og internasjonalt. Derfor ble dette temaet inkludert i undersøkelsen som omfatter barn. Det blir også svært interessant å se om det å være en PALS-skole har effekt på barnas alkoholatferd. ET SAMARBEID MED UNIVERSITETET I BERGEN og førsteamanuensis Torbjørn Torsheim var i den - ne sammenheng helt naturlig for Atferds sen t - er et. UiB har i en årrekke forsket på barn, unge og helse. Helt siden 1983 har Uni ver si tetet bidratt gjennom deltakelse i en WHO-under - søkelse i 40 land i Europa og USA; «Helse - vaner blant skoleelever» (HEVAS-studien). Alkoholbruk er ett av temaene i denne undersøkelsen, som også dekker barneskole alder ned til 6. klasse. Dette er en studie som er representativ for alle skoler i Norge. Universitetet i Bergen har i lang tid hatt fokus på helseatferd blant unge, men heller ikke hos oss har vi hatt noe fokus på tidlig alkoholbruk, sier Torsheim. Hvorfor syns dere det er så viktig å fokusere på nettopp denne aldersgruppa? Rett og slett fordi forskning viser at jo tidligere du starter med alkohol eller andre rus - midler, jo større risiko er det for å utvikle av hengighet som voksen. I tillegg er det økt risiko for skader, ulykker og voldsepisoder, samt uønsket tidlig graviditet. Hva er det dere har funnet så langt? For det første mener vi at forebyggende arbeid de ti første leveårene er undervurdert. Ofte er det fokus på alkohol og andre rusmidler fra barna begynner i ungdomsskolen. Våre tall viser at allerede som 12-åringer er det minst en i hver klasse som har drukket seg full den siste måneden. I tillegg har vi funnet noen utviklingstrekk hos det enkelte barn som ikke har vært fokusert på tidligere. Dette handler om barnets med fødte emosjonsregulering og atferd. Det kan se ut som om noen barn er pre-disponert for å tidlig debutere med alkohol eller ha annen utforskende atferd. Hvordan forklarer dere dette? Av de medfødte personlighetstrekkene, snakker vi om to ulike stier i hjernen som regulerer atferd: Behavioral Inhibition System (BIS) og Behavioral Activation System (BAS). Kort forklart handler dette om hvilken personlighetstype barnet tilhører: BAS-barna er gjerne impulsive og søker nye utfordringer, og er sensitive for positiv belønning. BIS-barna er mer engstelige av natur og er mer opptatt av konsekvensen av sine handlinger noe BASbarna sjelden tenker over, forklarer Sørlie og Torsheim. Og hva har dette med tidlig debut å gjøre? Det er viktig, fordi det er sannsynlig at BAS-barna vil teste grenser og prøve alkohol mye tidligere enn BIS-barna. Vi finner at det er økt sannsynlighet for at et BAS-barn allerede har drukket alkohol som 12-åring og drikker mer enn de andre som svarer at de har prøvd. Men betyr det at dersom man har fått et BAS-barn, så vil den medfødte personligheten overstyre foreldrenes oppdragelsesmetode? Nei, det betyr det slett ikke. Forskningen viser tvert i mot at det er svært viktig med varme, empatiske foreldre som er sensitive for barnas behov. Det er også viktig at foreldrene har en proaktiv oppdragelsespraksis, med god oversikt og kontroll med sine barn, helt uavhengig av hvilken personlighetstype barnet tilhører. Vi tenker at i et friere miljø med mindre foreldrekontroll, vil barnets personlighetsegenskaper ha større betydning for om de begynner å drikke tidlig eller ei. Dersom foreldre og lærere er kjent med de ulike personlighetstrekkene sin betydning for den videre utviklingen, innebærer dette at man kan være mye mer årvåken som foreldre. Det betyr også at forebygging er noe man senest bør starte med når barna er i års-alderen, og ikke vente til de kommer i ungdomsskolen. Da er et risikofylt drikkemønster ofte alle rede etablert og mye vanskeligere å snu. Har foreldre, lærere og forskere vært for naive hittil, siden det finnes så lite forskning rundt alkoholbruk hos barn? Mulig det. Vi må i hvert fall ikke ha skylapper når det gjelder yngre barn. Og vi voksne må tørre å stille spørsmål, selv om vi ikke liker svarene vi får, mener Sørlie. De foreløpige tallene deres viser altså at så mange som barn i Norge sist måned hadde vært fulle minst en gang, noe som tilsvarer en elev i hver klasse. Finnes det studier dere kan sammenlikne disse tallene med? Ja, de foreløpige tallene våre, matcher HEVAS-studien veldig godt. I vårt materiale svarer 23% av elevene at de har drukket siste måned, mens i HEVAS-studien har 25% av elevene svart at de har drukket mer enn en slurk øl/sprit siste måned. 3% av ungene i vår studie hadde drukket mer enn fem drinker ved denne anledningen. Finnes det i det hele tatt noen forebyggende strategier som fanger opp den yngste aldersgruppa? Dessverre har vi ikke mye å skryte av når det gjelder de yngste. Forebygging av alkoholog rusmiddelbruk er vanskelig, og internasjonalt er det ikke mange tiltak som har vist effekt over tid. Når det gjelder virksomme tiltak for gruppa år har vi altfor lite kunnskap og erfaring. De mest lovende tiltakene vi pr. dato kan tilby i Norge blir de universelle tiltakene som er rettet mot hele klassen eller skolen som for eksempel PALS og LP-modellen (Lærings - miljø- og pedagogisk analyse). I tillegg har vi PMTO og «De utrolige årene». Generelt kan vi si at familien, barnehage og barneskole er de viktigste arenaene for forebygging overfor denne aldersgruppa, og at det er nødvendig med mer evidensbasert praksis også på det alko hol- og rusforebyggende feltet, sier Sørlie og Torsheim. Mari-Anne Sørlie Seniorforsker ved Norsk senter for studier av problem - atferd og innovativ praksis (Atferdssenteret) i Oslo. Hun har spesialpedagogisk bakgrunn og har tidligere vært tilknyttet NOVA og Barnevernets Utviklings - senter i Oslo. Har skrevet en rekke forskningsartikler, rapporter og fagbøker om bl.a. atferdsog mestringsproblemer hos barn og unge, læringsmiljøet i skolen, barns sosiale kompetanse og om effektive forebyggende tiltak. Torbjørn Torsheim Førsteamanuensis i psykometri ved Universitetet i Bergen, og har bakgrunn som psykolog. Forfatter av en rekke vitenskapelig artikler om hvordan kontekstuelle forhold påvirker barn og unges psykiske helse og helseatferd. 8 SPOR 2 11 SPOR

6 Te ka slags nøtte? 2011 Alkoholtrender i Norge : Utfordringer i et velstående samfunn De to siste tiårene har det registrerte salget av alkohol økt med nesten 50 prosent i Norge. I samme periode har det vært en viss liberalisering av effektive alkoholpolitiske virkemidler, men først og fremst er vi blitt rikere og vi drikker stadig mer vin. Det er økningen i vinsalget som utgjør størstedelen av den samlete økningen i alkoholsalget. Det viser en forskningsrapport av Ingeborg Rossow ved SIRUS. Salget av vin er mer enn fordoblet, og mesteparten av det økte vinsalget skyldes «bag-inbox»-vinene, som kom på markedet i I løpet av de to første årene tok pappvinen over 20 prosent av alt vinsalg, mens andelen hadde økt til hele 55 prosent i Det er flere tenkelige forklaringer på at vin på kartong har bidratt til økningen i vinkonsumet, sier Rossow. For det første; sammenliknet med vin på flaske, representerer pappvinen (vanligvis tre liter) et større kvantum vin umiddelbart tilgjengelig, og det kan være vanskeligere å holde oversikt over mengden vin man har drukket. Det kan derfor tenkes at man drikker mer per gang når vinen er på kartong. I tillegg kan det tenkes at man lettere tar et glass vin når man har en boks stående klar på kjøkkenet enn om man må åpne en ny flaske. Vin på kartong innebærer derfor også at man drikker alkohol oftere. ET ANNET INTERESSANT UTVIKLINGSTREKK er veks - t en av vin-journalistikken i norske media. Tidlig på 1980-tallet ble vin omtalt i bare få norske aviser. Opp gjennom årene er dette blitt en del av det redaksjonelle innholdet i nesten alle aviser, og også i enkelte tv-programmer. De største avisene har vinanbefalinger hver helg. Vinanmeldelsene er skrevet av journalister uten direkte tilknytning til vinforhandlere og blir dermed sett på som mer objektive enn en annonse. Her finner man ofte anbefalinger om hvilken vin som passer til hvilken mat. En studie fra 2009 av Øyvind Horverak viser en klar sammenheng mellom vinanmelderens om tale av en vin og økning i salgstall. De første to månedene etter slik omtale økte salget av den omtalte vinen med 18 prosent, mens de neste 22 månedene var økningen på 14 %. I fraværet av alkoholreklame i Norge, ser det ut til at vinomtaler i media har en klar på - virkning på salgstallene for de vinene som om - tales. Ikke bare umiddelbart etter omtale, men også over en lengre periode, sier Rossow. DET ER NÆRLIGGENDE Å SE ØKNINGEN i alkoholforbruket i sammenheng med velstandsutviklingen og den økte kjøpekraften. Fra 1997 til 2008 økte gjennomsnittslønnen i Norge med 70%, mens prisene steg med 26%. Vinprisene fulgte samme prisutvikling som andre varer, mens øl, hetvin og brennevin hadde en litt lavere prisstigning. I forhold til inntekten har alkohol derfor blitt relativt billigere i denne perioden. }} Tekst: Carina Kaljord Foto: SIRUS Illustrasjonsfoto: istock.com 10 SPOR 2 11 SPOR

7 Ingeborg Rossow Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og har i 20 år arbeidet med forskning på blant annet alkoholbruk i befolkningen, alkoholrelaterte problemer og alkoholpolitiske virkemidler. Har publisert en rekke vitenskapelige artikler, rapporter og bøker innenfor rusmiddelfeltet og formidlet forskning fra dette feltet i vitenskapelige og populærvitenskapelige foredrag. TRENDENE I ALKOHOLRELATERTE SKADER kan beskrives med ulike indikatorer, men for flere av disse indikatorene er det vanskelig å finne sammenlignbare data. For eksempel finnes bare data fra 1999 og fremover når det gjelder innleggelse i somatiske sykehus med underliggende alkoholrelatert diagnose, mens data når det gjelder behandling av alkoholmisbruk er tilgjengelig bare for årene 1998 til 2008, forklarer Rossow. Til tross for den betydelige økningen i forbruk, ser man at ulike indikatorer på alkoholrelaterte problemer går i ulike retninger over tid. Tall for alkoholrelatert dødelighet (dødsfall på grunn av alkoholavhengighet, alkoholmisbruk, alko holutløst psykose, levercirrhose og andre kroniske leversykdommer) viste en nedgang fra årene til : fra 12,7 til 9,2 dødsfall per innbyggere. I kontrast økte antall sykehusinnleggelser med alkoholrelatert diagnose med hele 44% fra 1999 til På samme tid økte også tallet på innleggelser for behandling av alkoholproblemer med 32%, fra 140 innleggelser per innbyggere i 1998, til 185 innleggelser per innbyggere i Også voldstallene har økt i denne perioden, mens tallet på fyllekjørere har holdt seg relativt stabilt. ØKT FORBRUK GIR ØKTE SKADER Totalkonsummodellen tilsier at økt forbruk gir økte skader. De ulike indikatorene for alkoholrelaterte skader viser ikke dette bildet. Hvordan forklarer du dette? Ut fra økningen i forbruket, var det forventet å finne en økning både når det gjelder akutte alkoholskader, flere personer med økt alkoholforbruk (stordrikkere), flere med kroniske helseproblemer og flere alkoholrelaterte dødsfall. Når vi ikke finner en slik økning for alle skadeindikatorene, kan dette ha flere forklaringer. For det første kan det være slik at tallmaterialet vårt ikke er godt nok og systematisk nok. Dette vil kunne forklare en del av de inkonsistente resultatene, blant annet når det gjelder tall for alkoholrelaterte dødsfall. For eksempel kan det være at kvaliteten på dødsårsaksregisteret er blitt dårligere over tid, blant annet fordi det utføres færre obduksjoner. Dersom dette innebærer at dødsfall forårsaket av kroniske alkoholskader ikke blir kodet som nettopp dèt, kan dette delvis forklare nedgangen i alkoholrelaterte dødsfall. Det er også tenkelig at dødeligheten for kroniske leversykdommer kan ha gått ned på grunn av forbedret behandling, sier Rossow. Vi må videre ta i betraktning at det er vin som står for mesteparten av økningen i totalforbruket. Dersom det er slik at vinen hovedsakelig drikkes i sammenhenger hvor risikoen for akutte og sosiale skader er svært liten, vil dette også kunne være en mulig forklaring på at trender i noen skadeindikatorer ikke har fulgt forbruksutviklingen. FORSKERE STØTER OGSÅ PÅ flere metodiske ut - ford ringer når det gjelder å tolke andre typer av data som er innsamlet gjennom flere år. Over tid har det vært en synkende svarprosent i spørreundersøkelser. Dette innebærer at vi antakelig får gradvis dårligere data om stordrikkerne og de som er i stor fare for å pådra seg skader på grunn av sitt alkoholforbruk. Det er også sannsynlig at folks vurdering av hva som er alkoholrelaterte problemer endrer seg i takt med et stadig våtere samfunn. Både drikkemønster og skader knyttet til alkohol, samt befolkningens oppfatning av hva som kan defineres som alkoholmisbruk har endret seg klart gjennom de fire siste tiårene, viser en studie av Sturla Nordlund fra NÅR DET GJELDER UNGDOM, viser data fra Euro - pean School Project on Alcohol and Drugs (ESPAD) at omfanget av ulike alkoholrelaterte skader blant norske åringer har økt markant fra den første undersøkelsen i 1995 til den siste i For eksempel har andelen som har vært utsatt for skader/ulykker i forbindelse med alkoholbruk økt fra 4% til 15%, og andelen som har vært involvert i bråk og slåssing i forbindelse med alkoholbruk har økt fra 10 % til 17 %. Sammenliknet med andre europeiske land fører norske myndigheter både på nasjonalt og lokalt nivå, en relativt restriktiv alkoholpolitikk med høye avgifter og betydelige begrensninger av tilgjengelighet. Selv om tilgjengeligheten av alkohol har økt noe i denne perioden, kan økningen i forbruket mest sannsynlig også forklares med at alkohol er blitt relativt rime - ligere i forhold til inntekt. DE ALKOHOLPOLITISKE VIRKEMIDLENE I NORGE forvaltes både på nasjonalt og på kommunalt nivå, og det er kommunene som gir salgs- og skjenkebevillinger og som fastsetter antall salgs- og skjenkesteder og salgs- og skjenketider. Dette er både i tråd med et prinsipp om maktfordeling, og kan begrunnes med at befolkningen har lettere for å akseptere beslutninger som er tatt på et lokalt nivå. Likevel kan det se ut til at de nasjonale myndighetene de siste to tiårene har strammet inn den lokale verktøykassen. Siden 1997 har nasjonale myndigheter angitt maksimaltider for salg og skjenking og derved innskrenket noe av kommunenes handlingsrom i alkoholpolitikken. SAMMEN MED NABOLANDENE Finland og Sverige, har Norge en lang tradisjon for alkoholpolitisk forskning. Endringer i alkoholpolitiske tiltak har ofte vært vurdert med hensyn til effekt på forbruket og skader. Noen studier av alkoholpolitiske virkemidler har vært initiert av myndighetene for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for alkoholpolitiske beslutninger, og i noen tilfeller har iverksettingen av en endring i alkoholpolitikken fått form av et eksperimentelt design for å kunne studere effekten. Et eksempel på sistnevnte var endringen fra disksalg til selvbetjening på Systembolaget i Sverige og senere på Vinmonopolet her i Norge, hvor selvbetjening først ble innført i noen utvalgte butikker. Studier viste at denne endringen førte til omkring 10% økning i salget. Norske myndigheter besluttet likevel å tillate selvbetjening i alle utsalgsstedene til Vinmonopolet. Dette eksempelet illustrerer forskningens begrensete betydning for alkoholpolitiske be - slutninger. UTFORDRINGEN, ELLER DILEMMAET, som ligger i forholdet mellom alkoholpolitiske beslutnin - ger og den forskningsbaserte kunnskapen om effekt av ulike virkemidler er oppsummert slik av forskeren Robin Room: «Populære tiltak er ineffektive, og effektive tiltak er politisk umulige». Men erfaringene fra nordiske land har vist at effektive tiltak faktisk er eller kan være politisk mulige. Det kan likevel tenkes at bruken av restriktive virkemidler i norsk alkoholpolitikk kan bli politisk vanskeligere fremover. For det første kan nordmenns alkoholhandel i Sverige bli et stadig mer tungtveiende argument for at alkoholavgiftene enten settes ned eller holdes på samme nivå som i dag i Norge. For det andre; selv om Vinmonopolet har en betydelig og økende popularitet og støtte i befolkningen i dag, er monopolordningens fremtid uviss. Flere politiske partier har tatt til orde for å tillate vinsalg i butikkene, og skulle dette skje, frykter flere at Vinmonopolet vil opphøre, fordi det ikke vil være lønnsomt å bare selge sprit. Et tredje aspekt knytter seg til befolkningens holdninger og oppslutning om politiske virkemidler, og et flertall mener at myndig het - ene burde være mer opptatt av illegale rus - midler enn av alkohol. En nylig studie av Elisa - bet Storvoll og medarbeidere viste at mind re enn halvparten av befolkningen har tro på at regulering av pris og tilgjengelighet er effektive virkemidler. Det kan derfor bli politisk vanskeligere å opprettholde de kontrollpolitiske virkemidlene i fremtiden, mener forsker Ingeborg Rossow. Artikkelen kan leses i sin helhet i Nordic studies on Alcohol and Drugs, Vol Fakta NAT Nordic studies on Alcohol and Drugs, NAT, er det eneste felles nordiske tidsskriftet for rusmiddelforskning. Utgis med 6 nummer per år. Har artikler på skandinaviske språk og på engelsk. 12 SPOR 2 11 SPOR

8 Te ka slags nøtte? 2011 Fag, fornuft og følelser sentantene til å gå i seg selv og vurdere «hvordan de selv synes det fungerer i praksis». Sammen med ivrige representanter fra V, H og Frp var det Arbeider par tiets representanter som sikret flertall for rever seringen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Tromsø kommune ble vedtatt i Ett av tiltakene var å stenge alkoholsalget i dagligvareforretninger to timer tidligere. I 2010 trakk kommunestyret i Tromsø vedtaket tilbake, stikk i strid med sin egen plan. Hva hadde skjedd og hvorfor? Tekst: Tone Øiern Foto: Marius Hansen/Tromsø Eva Sigrid Braaten ledet kommunens arbeid fram mot den ruspolitiske handlingsplanen. Nå er hun doktorgradstipendiat ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø, der hun blant annet forsker på kommunal alkoholpolitikk. FLERTALL FOR RESTRIKSJONER. Arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan tok et halvt år. Det var ikke mye som skilte den fra en vanlig planprosess i en hvilken som helst norsk kommune. Som i annen sektorplanlegging ble arbeidet drevet som et prosjekt. En prosjektgruppe samarbeidet med de berørte enhetene i kommunen og med eksterne fagmiljøer. Dess - uten fikk den innspill fra en referansegruppe bestående av blant andre politiet og brukerorganisasjoner på rusfeltet. Alkohol konsu met i bykommunen ble utredet. Tromsø væringene og tilreisende sto i 2006 for om lag to liter mer konsumert alkohol per hode enn lands gjen - nomsnittet. Planen gjorde grundig rede for forskning om sammenhengen mellom forbruk og skader (totalforbrukmodellen) og foreslo tiltak for å begrense tilgjengeligheten slik at totalforbruket kunne senkes med 10 prosent. Målet var «å sikre innbyggerne i Tromsø kommune trygge omgivelser, der de ikke hindres i sin livsutfoldelse eller utsettes for skade som følge av egen eller andres bruk av alkohol eller andre rusmidler». Utrederne regnet ut at kommunen ville kunne redusere totalforbruket ved å stenge alkoholsalg i dagligvareforretninger klokka på hverdager og klokka på dager før søn- og hellig dager. Gjennom å stenge skjenkekranene på utesteder en time tidligere i helgene (fra klokka til klokka 02.00) kunne politikerne bidra til å redusere omfanget av voldstilfeller i byen natt til lørdag og søndag. Et høringsmøte ga innspill til planutkastet og det ble referert i lokale medier. I mediedebatten som fulgte, var mange bekymret over utelivsvold og ungdomsfyll. Da kommunestyret skulle behandle planen, fikk forslaget til salgsbegrensninger politisk flertall. Med Ap i spissen gikk flertallet inn for enda tidligere sten - ging av ølsalget i butikk (18.oo på hverdager og 16.oo på lørdager). Skjenketidene i «Nordens Paris» ønsket flertallet derimot å beholde. FLERTALL MOT RESTRIKSJONER. Ett år etter at planen ble vedtatt, opplyste den tromsøbaserte ølfabrikkanten Mack til media at den hadde solgt 5,4 prosent mindre øl i Troms enn det foregående året, mens Vin mono polets alko hol - salg hadde økt noe mer enn året før. Mack mente at det hadde sammenheng med vedtak - ene, og ønsket å vri etterspørselen til bake til øl, gjerne det lokalt produserte. Dette ble begrunnelsen for et benkeforslag om å gå tilbake til å tillate butikkene å selge alkohol to timer senere. Administrasjonen rakk ikke å utrede saken før den ble lagt fram til behandling; blant annet manglet den salgstall som kunne avkrefte eller bekrefte påstanden om det hadde funnet sted noen salgsvridning. Dess uten var en planlagt evaluering av tiltakene i hele planen sett under ett ennå ikke sluttført. Tross dette, valgte kommunestyret å ta opp saken på ny. Lederen for helse- og omsorgs komiteen oppfordret repre- HVA MENER «FOLK FLEST»? Eva Sigrid Braaten fulgte debatten fra tilskuerplass og har analysert bidragene. Hun observerte at da politikerflertallet var tilhengere av mer restriktive salgstider, brukte de kunnskapsbaserte argumenter. Da de stemte for det motsatte, var argumentene mer personlige og erfaringsbaserte og den påståtte salgsvridningen til ulempe for Mack sto sentralt. Opposi sjonen kom mer til orde og viste til at folk flest ble frustrerte over butikkkøer, og til prinsippet om individets frihet og ansvar for egne hand linger. Det var vanskelig for politikerne å forsvare at de skulle bestemme når og hvor borgerne kan kjøpe alkohol, sier Braaten. Mange politikere særlig de unge var opptatt av å skape allianser med velgerne på grunnlag av en merkesak som dette, uten å ha noe godt grunnlag for å vite hva «folk flest» mener om alkoholrestriksjoner. Hun viser til undersøkelser som tyder på at befolkningen ikke nødvendigvis er så liberale som politikerne i denne debatten så ut til å tro i. For eksempel har SIRUS vist at oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk har økt de siste åra Undersøkelser som Av-og-til-kampanjen gjør år etter år, viser at åtte ni av ti nordmenn er tilhengere av alkoholfri soner. Det er nesten full enighet om at alkohol skal holdes skilt fra barn og unge, idrett, arbeid, bilkjøring og graviditet. SYMBOLKAMP. Mange lokalpolitikere i kommunene Eva Sigrid Braaten studerer, er opptatt av å unngå å markere seg restriktivt; «ikke å være avholds». Forestillingen om «avholds» har røtter i en politikk som avholdsbevegelsen formulerte tidlig på 1900-tallet, sier forskeren, som selv har vært med i Juvente og bistandsorganisasjonen FORUT. Denne politikken er det ingen rusmiddelpolitiske organisasjoner som følger lenger, men den lever like fullt som en skyggemodell som blir tatt i bruk for å underminere meningsmotstandere. Dermed kan de bortdefineres som bakstreberske og gledesdrepende, og fratas legitimitet i debatten. I Tromsø kom i tillegg næringsinteressene inn i debatten, og et argument som gikk igjen hos flere av aktørene var at Mack-øl er en del av den lokale identiteten. SIKRE LEGITIMITET. Norske kommuner er forpliktet til å utarbeide alkoholpolitiske retningslinjer hvert fjerde år og Helsedirektoratet ønsker at de skal være helhetlige og integrerte i form av en rusmiddelpolitisk handlingsplan. I Tromsø ble mandatet for å utarbeide rusmiddelpolitisk plan gitt av rådmannen. }} JA BLE TIL NEI: Tidligere planlegger og nåværende forsker Eva Sigrid Braaten rådet kommunen til å redusere åpningstidene for ølsalget. Politikerne sa ja, men angret to år etter. En stor øl - produsent i kommunen ønsket at Tromsøs befolkning skulle holde seg til ølet. 14 SPOR 2 11 SPOR

9 Te ka slags nøtte? 2011 Eva Sigrid Braaten Stipendiat i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø. Hennes Ph.d.-prosjekt dreier seg om handlingsrom for lokal alkoholpolitikk og lokal forebygging av alkoholrelaterte skader, og er en del av en evaluering av AV-OG-TIL-kampanjen. Var prosjektleder for Tromsø kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan som ble vedtatt i Det kan virke som at planen var en «plikt - øvelse» for kommunen. Hadde Tromsø kommune unngått at politikerne angret seg hvis planen hadde hatt et klarere lokalpolitisk man dat og politikerne følte mer eierskap til den? I noen kommuner utarbeides slike planer med mer politikerinvolvering, men vi fulgte en rasjonell modell der det er et klart skille mel - lom utrednings- og beslutningsfasen. Etter den skal ikke administrasjonen ha kontakt med politikerne underveis i utredningen, men være uavhengig. Alle interesser skal involveres på slutten, i egne høringer. Hvis politikerne blir for mye involvert i utredningsfasen, kan de føle seg bundet til forarbeidet til saken. Da vil de miste sitt rom for uavhengige politiske beslutninger, basert på prinsipper og verdier. Dette er en idealtypisk modell for kommunal planlegging der en forventer at fag kan formidles til politikere og vice versa. Men eksempelet med Tromsøs reversering viser at fag og politikk ikke møttes på noen god måte. Hvorfor ikke? Jeg tror nøkkelen til forståelsen av dette er politiker-rollen og forskjellen mellom en administrativ og en politisk logikk. For fagpersonen i administrasjonen skal fagkunnskapen og forholdet mellom mål og midler være i fokus. For politikeren er andre hensyn også viktige, for eksempel legitimitet og oppslutning for de tiltakene som kommunen vurderer å sette i verk. På alkoholfeltet ser det noen ganger ut til at lokalpolitikere har større vansker med å målbære prinsipper og verdier når de kommer på tvers av lokale næringsinteresser. Burde næringsinteressene vært mer formelt inne i prosessen? Vi hadde møter med representanter for næringsinteressene underveis i prosessen, og de spilte inn sine meninger i høringsrunden. Men vi gjorde det klart at rusmiddelpolitisk handlingsplan er en helse- og sosialpolitisk plan ikke en plan for næringsutøving. Derfor ble det ikke naturlig å involvere dem mer i planprosessen. UPOPULÆRT I dette tilfellet valgte lokalpolitikere glatt å legge vekk sin egen rusmiddelpolitiske plan: Er slike planer dårlige verktøy i folkehelsearbeidet? Manglet den folkelig og politisk forankring? Totalforbruksmodellen er god vitenskap, men lar seg vanskelig bruke politisk. Alko hol - forskeren Robin Room har sagt at «Popular approaches are ineffective. Effective approaches are politically impossible». Å redusere tilgjengeligheten av alkohol for å redusere alkoholrelaterte skader er sjelden politisk populært. Room mener at det er to årsaker til dette. For det første skader effektive strategier økonomiske interesser. For det andre kommer de i konflikt med dominerende verdier og ideologier, det vil si de mest populære svarene folk har på spørsmål om hva som er problemet med alkohol, og hva som er løsningen på problemet. Lokale ruspolitiske debatter har en annen logikk enn den som føres i direktorater og helsemyndigheter. Tyder dine undersøkelser på at salgs- og skjen kebestemmelser som verktøy i folke - helse arbeidet burde bestemmes nasjonalt? Det er nok ikke noe enkelt svar på dette heller. Noen av politikerne jeg har intervjuet opplever at det er så belastende å stå for en restriktiv politisk linje lokalt at det ville vært bedre om salgs- og skjenkepolitikken ble bestemt nasjonalt. De har blant annet opplevd å bli skjelt ut i lokalbutikken og hengt ut i avisene som noen som vil ødelegge for det lokale næringslivet og turismen i kommunen. På den annen side er den lokale sjølråde - retten et viktig lokaldemokratisk prinsipp. Men slik det er i dag og med tanke på de siste 30 årenes liberalisering i den lokale alkohol - politikken er det liten tvil om at det er en motsetning mellom den lokale politikken og forskningen på feltet. Det betyr at for de som ønsker en mer forskningsbasert alkoholpolitikk med utgangspunkt i å forbedre folkehelsen, er muligens ikke lokal sjølråderett på dette feltet det mest fruktbare. Pårørende ber ofte om fasit på hvordan de skal forholde seg til den rusmiddelavhengige. Ofte ber de om hjelp til å bli enda bedre hjelpere. Men den rusmiddelavhengige er helsevesenet sitt ansvar, ikke de pårørendes. Hvilke kirurger opererer sine sønner og døtre hjemme på kjøkkenbordet? spør avdelingssjef i Stiftelsen Bergensklinikkene, Gerd Helene Irgens. Pårørende en viktig ressurs Å være pårørende er forbundet med stor belastning. Svært mange pårørende beskriver at, de går med en kronisk bekymring, og derav en kronisk stresstilstand i kroppen. Min erfaring tilsier at hjelpebehovet til den pårørende generelt er rimelig stort uavhengig av om relasjonen til den rusmiddelavhengige er nær eller ikke. Der relasjonene er brutt råder ofte skyldfølelse, bekymring, ubearbeidet sorg og fortrengt smerte. Der relasjonen er aktiv og nær er ofte belastninger mer uttalt og tydelig. Vi prøver derfor å hjelpe de pårørende til å snu fokuset til hvordan de bedre kan ivareta seg selv og eventuelt de øvrige familiemedlemmene. Man ge pårørende har økt risiko for sykdom, fordi kronisk utskilling av ulike stresshormoner påvirker kroppens immunforsvar, forklarer Irgens. Man har ulike roller som pårørende avhengig av om man er foreldre, barn av, søster eller bror til, partner, besteforeldre eller man har and re relasjoner til den rusmiddelavhengige. Belastn - ingen og dilemmaene man opplever vil kunne være noe forskjellig. Fellesnevneren er likevel ofte kroniske bekymringer, skamfølelsen over å ha dette problemet i nær familie, lojalitet i form av å skjule rusproblematikken, og ønsket om å få hjelp til å håndtere situasjonen. DET ER SPESIELT VIKTIG Å FOKUSERE PÅ barn som pårørende. Faktorer som barnets alder, plass i søskenrekken, hvordan begge foreld - rene fungerer, partnerens måte å forholde seg til rusmiddelproblemet på og hvilket sosialt nettverk familien har, spiller en rolle. Lov end - rin gen i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten som trådte i kraft setter barn som pårørende på dagsorden. Der finnes etter hver en del gode tilbud for pårørende både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen og blant frivillige organisasjoner, særlig i de større byene. Irgens ser det som en sentral oppgave for behandlere, fastleger, DPS er i kommuner og blant frivillige organisasjoner som treffer mange pårørende å informere om de tilbud som finnes. Samt sikre at informasjonen om tilbud går bredt ut bl.a. til fastlegene som treffer mange pårørende når de kommer med f.eks. søvnvansker, angst, depresjon, muskelsmerter eller høyt blodtrykk. BELASTING ELLER RESSURS? I en ressursknapp be handlingshverdag har mange behandlere hatt en tendens til å se på pårørende som en belastning man ikke har tid til å ha fokus på. Tidvis opplever behandlere å måtte beskytte pasienter som utsettes for overinvolverte pårørende som i sin fortvilelse og avmakt krever fullt innsyn i både journal og behandlingsprogresjon og der pasienten motvillig samtykker til dette. Vi skal ha forståelse for denne intensiteten. Vi har likevel et ansvar for å ivareta pasientens integritet og behov for å sette grenser når det gjelder pårørendes innsyn i de terapeutiske prosesser. Behandlere bør også på pårørende som en ressurs, istedenfor som en belastning. På røren - de kan bidra ved selv å definere hjelpebehov, delta og dele av sin erfaring på pårørende seminar og kurs, samt bidra i selvhjelpsgrupper der pårørende i en mer stabilisert situasjon kan være en støtte for andre pårørende i en mer sårbar situasjon. Videre er det viktig at behandlere tenker mer systemorientert fremfor kun individorientert og der det er hensiktsmessig trekke inn pårørende i behandlingsforløpet hvor de kan bidra ved å gi relevant informasjon, }} Tekst: Liv Salen Foto: Janicke T. Fredriksen 16 SPOR 2 11 SPOR

10 Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier og har de siste tre år jobbet som avdelingssjef i Stif tel - sen Bergens klinik kene. Har jobbet i 25 år med rusmiddelavhengige og deres pårørende. Var avdelingsleder i 8 år for mannsavdelingen ved Hjellestadklinikken. Underviser ved en rekke Høyskoler, veileder og holder kurs. Har spesialkompetanse på kjønnsdelt behandling, etterverns - arbeid og pårørendearbeid. delta i familiesamtaler, være en støtte i pasient - ens endringsarbeid og ha en jevnlig dialog med pasientens behandler. Dette må selvsagt være med pasientens samtykke og interesse. Når pasienter ikke ønsker å trekke sine pårørende inn, er det viktig å motivere pasienten til at vi kan gi pårørende et generelt tilbud for deres egen del, uavhengig av pasienten, og uavhengig av pasientens terapeut, understreker Irgens. Hvordan kan hjelpeapparatet takle kritikk, og bruke faglighet og gode teknikker i møte med pårørende? Det å takle kritikk må vi som hjelpere hånd tere og tåle. Den er ofte vel begrunnet. Vi skal være ydmyke ovenfor den situasjonen pårørende befinner seg i dag ut og dag inn, ofte 24 timer i døgnet. Når pasienter skrives ut av institusjoner grunnet pågående rusbruk, utagerende atferd eller annet, er det de pårørende som får krisen i fanget. Heldigvis er det i dag flere krisetilbud tilgjengelig i en del byer når pasienten er i aktiv rus og med en marginalisert psykisk helse, men like fullt føler pårørende ofte at helseapparatet svikter. Vi må kunne sette oss inn i den til tider umenneskelige be - lastningen det er å stå i en del av de akutte kris - ene, samt det å leve i en kronisk krisetilstand. Vi bør møte pårørende med respekt, varme, for ståelse og med konkret informasjon om hvor dan de kan få hjelp til seg og resten av familien, fremholder Irgens. GJENNOM NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN legger regjeringen den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Stortingsmelding nr. 16 kapittel 7 er viet til «Fremtidens pasient og brukerrolle». «En trygg og god helse og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer skal helsetjenesten be - handle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen» Videre står det at: «Regjeringen vil videreutvikle en helsetjeneste som er blant verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenesten skal være effektiv, trygg og tilgjengelig innen akseptable ventetider. End - ringer i helsetrusler, sykdomsmønster og ut - vik lingen i medisinsk diagnostikk og be hand - ling fordrer endringer også i helse og omsorgstjenestene.» I LYS AV OVENNEVNTE SITAT i stortingsmeldingen har Irgens noen kritiske betraktninger: Tilbud til pårørende øremerkes ikke nok. Det kan se ut som at statlige direktiver ikke i tydelig nok grad gjenspeiles i deler av rusfeltet. Man har ikke helt tatt inn over seg det viktige forebyggende perspektivet som ligger i det å gi lett tilgjengelige tilbud til pårørende. En del behandlingsinstitusjoner har valgt å ha et sentralt faglig fokus på pårørende-arbeid, mens andre har mindre tilbud rettet mot denne målgruppen. Pårørende har ikke pasientrettigheter som pårørende. De henvises til behandling og må ofte stå lenge på ventelister. Pårørende trenger generell kunnskap om avhengighet og avhengighetens konsekvenser både på et psy - ko logisk og nevrobiologisk plan. De må bli gitt en mulighet til å forstå noe av det uforståelige, nemlig hvorfor enkelte mennesker utvikler og opprettholder en avhengighet til rusmidler. Det burde etableres langt flere lavterskel poli klinikker der pårørende raskt kan få råd, veiledning, informasjon og støtte vedrørende sin situasjon. I Stortingsmeldingen står det: «En vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.» Hva innebærer dette? Dette innebærer etter mitt skjønn at spesia - listhelsetjenesten, kommunale tjenester og frivillige organisasjoner må samarbeide tettere, være oppdatert på hverandres tjenestetilbud og dermed gi pårørende informasjon om hva som finnes av tilbud. Pårørendes behov må kartlegges og resultatet av kartleggingen må være en veiviser m.h.t. innsatsen fra både spesialisthelsetjenesten og de kommunale og frivillige til - takene. Pårørende må bli hørt når de gang på gang forteller om lang fartstid ved den rusavhengiges side der de ikke har mottatt tilbud om hjelp eller har fått informasjon om hvilken hjelp som finnes. KJØNNSPERSPEKTIV. Jeg mener tilbudene bør tilrettelegges slik at de blir mer «mannsvennlig». Dette understrekes blant annet i rapporten «Alene sammen «utarbeidet av Stiftelsen Bergensklinikkene i 2009 hvor det fremkom at ca 80 % av de som svarte på undersøkelsen var kvinner og ca 20 % var menn. Kvinner var i over vekt når vi avholdt pårørendeseminar over to dager. Videre oppga de større hjelpebehov enn menn på flere områder. Kvinner ønsket tilbud både på individuell og gruppebasis, men i mindre grad tilbud som inkluderte den rus - middelavhengige. Menn ønsket tilbud som innbefattet den rusmiddelavhengige og individuelle samtaler. Videre mener Irgens at det er sentralt at hjelpe apparatet/behandlere har kompetanse på kjønnsforskjeller generelt mht. hvordan menn og kvinner ofte håndterer følelser og bekymringer på ulikt vis. Menn har større tendens til å eksternalisere vanskelige følelser, mens kvin - ner har større tendens til å internalisere psykisk smerte. Menn ønsker ofte en mer instrumentell tilnærming med klare fakta og løsningsfokus, mens kvinner er mer opptatt av å få snakke om de vanskelige følelsene og motta og gi hverandre støtte. Hvilken type hjelp er mest hensiktsmessig for å øke mestringsevne og livskvalitet til på - rørende? Pårørende er like individuelle som pasient - ene med hensyn til hjelpebehov, derfor er det viktig at vi kan tilby ulike tilnærminger. Eksem pler på dette kan være individuelle samtaler, gruppesamtaler, samtaler der den rusmiddelavhengige deltar, pårørendeseminar/-kurs med undervisning, familieklubber, eller henvisning til ulike støtte-/selvhjelpsgrupper der det finnes. Det sentrale i alle metodene er fokus på den pårørendes livssituasjon og hvordan han/ hun kan få hjelp til å mestre den kroniske stressbelastningen vedkommende lever i gjen - nom ulike teknikker og et godt støtteapparat. Der finnes ingen fasit for hvordan en pårørende bør og skal opptre. Når den pårørende gjør sine valg enten det handler om å sette grenser, beskytte seg selv og øvrig familie, eller å stå nær med sin grenseløse omsorg, så må vedkommende få støtte for sine valg. Egen - omsorg bør stå i fokus og den pårørende må få hjelp til å bearbeide følelser som skyld, skam og annet som bryter ned helse og livskvalitet. Hver gang jeg har møtt pårørende og lyttet til deres historier og sett deres nåværende situa sjon, står jeg tilbake ydmyk, beveget og full av beundring over deres styrke og mot. Jeg kan gå hjem kl hver dag uten å møte denne belastningen. Hjelpeapparatet må ta inn over seg deres smerte, og sørge for at der finnes hjelp å få. Vi må ikke falle i den grøften Märtha Tikkanen beskriver i Århundrets kjærlighetssaga, at vi tilbyr kun den nest beste hjelpen til partneren og barna fordi vi må spare den beste til den rusmiddelavhengige, om han eller hun vil ha hjelp en gang. Fakta Barneansvarlige Fra trådte en ny lov endring i kraft i helse - personell-loven og lov om spesialisthelsetjenester. For - målet er å sikre at barna blir fanget opp tidlig, at det blir satt i gang prosesser som setter både barna og foreld - rene i bedre stand til å mestre situasjonen når en for - elder blir alvorlig syk, og forebygge utvikling av problemer hos barna. I følge lovendringen er helseinstitusjoner pålagt bl.a. å ha barneansvarlig helsepersonell som har i ansvar å fremme og koordinere arbeidet med oppfølging av mindreårige barn av syke foreldre. Barnas situasjon som pårørende er satt på dagsorden. Mer informasjon Veiledningssenteret for på - rørende i Nord-Norge, Alta: Telefon Lærings og mestringssenteret ved helseforetakene i Helse Nord, alle kurstilbud er utarbeidet mellom brukere og fagfolk. Tiltaksbasen for forebygging 18 SPOR 2 11 SPOR

11 Te ka slags nøtte? 2011 Gravide og småbarnsforeldre med rusproblemer: Tidlig og riktig hjelp i fokus Det kan være faglig utfordrende å nå frem med tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre med rusproblemer. Tidlig og riktig tilpasset hjelp forutsetter et godt tverrfaglig arbeid. Dette er i fokus i prosjekt TIGRIS i regi av KoRus-Sør. LIV DRANGSHOLT: Vi legger vekt på betydning av tidlig hjelp og hvor viktig det er at fagpersoner har mot og kompetanse til å spørre foreldre om for eksempel alkoholbruk, sier Liv Drangsholt ved KoRus-Sør. Tekst og foto: Hilde Evensen Holm Økt kompetanse, bedre tverrfaglig samarbeid og gode rutiner er sentralt for de 17 kommunene som har deltatt i tidlig intervensjonsprosjektet TIGRIS i regi av Kompetansesenter rus region sør (KoRus-Sør) ved Borgestad - klinikken. Målet for satsingen er å hindre bruk av rusmidler i graviditet, hindre et belastende rusmiddelbruk i småbarnsperioden og innarbeide tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsrutiner. Fagfolk som er med fra de deltakende kommunene er først og fremst jordmødre, helsesøstre, ansatte i sosialtjeneste/nav (de som har ansvar for rustjenesten) og barnevern. Noen kommuner har også deltatt med leger, PPT-ansatte og ledere fra skole/barnehage - sektoren. GODE TILTAKSKJEDER. Vi erfarer at når en gravid kvinne eller en småbarnsmor/-far har rusproblemer er dette utfordrende for ulike deler av hjelpeapparatet. Jordmødre og leger skal for eksempel kunne avdekke rusproblemer kvin - nen ofte ikke ønsker å snakke om, og andre deler av hjelpeapparatet skal komme i posisjon til å motivere og få avtaler omkring hjelpe - tiltak. Det er mye usikkerhet blant fagfolk. Aktu elle spørsmål kan være «Hvordan skader de ulike rusmidlene? Hvordan få en samtale om bruk av rusmidler? Hvor henviser jeg en gravid med rusproblemer? Hvilke tiltak har vi i vår kommune?», sier prosjektmedarbeider og klinisk sosionom, Liv Drangsholt, ved KoRus- Sør. Sammen med kollega Titti Huseby har hun ansvar for TIGRIS-satsingen. De er begge sosionomer med lang og bred klinisk erfaring. Det er krevende å jobbe med slike saker, både når det gjelder rus i graviditet og i forhold til familier med barn. Slik vi ser det, kan det være vanskelig for de som jobber med de voksnes rusproblemer og ha fokus på barnas situasjon, og fagpersoner som først og fremst har barn som målgruppe for sitt arbeid, syntes det er vanskelig å forholde seg til et rusproblem hos de voksne. Vi legger vekt på betydning av tidlig hjelp, enten det gjelder et foster eller et lite barn, og hvor viktig det er at fagpersoner har mot og kompetanse til å spørre foreldre om for eksempel alkoholbruk, og hvor viktig det er med et tverr faglig samarbeid rundt de som trenger hjelp. En av lederne for en TIGRIS-gruppe har oppsummert dette slik overfor oss: «Vi har erfart at alene fungerer det ikke, vi er avhengige av gode tiltakskjeder», forteller Liv Drangsholt videre. RESSURSGRUPPE. Kommunene som deltar i TIGRIS skal forplikte seg til å etablere og drifte en ressursgruppe. Her kan saker bringes fram og diskuteres, en får flere kollegaers synspunkter og det blir lettere å få til gode samarbeidstiltak rundt den eller de som trenger hjelp og bistand. Ressursgruppenes størrelse varierer fra kommune til kommune, men virksomhet - ene som deltar i prosjektet skal være representert (jordmortjenesten, helsesøstertjenesten, barnevernet og sosialtjenesten). KoRus Sør følger opp ressursgruppene med veiledning fra en av de to prosjektmedarbeiderne i TIGRIS. Ressursgruppen blir en lokal ekspertgruppe med ansvar for å spre og implementere temaene i egen etat og blant andre aktuelle samarbeidspartnere. Det er stort engasjement blant fagfolkene i ressursgruppene som blant annet har arrangert lokale fagdager og jobbet med ulike informasjonstiltak ut mot lokalbefolkningen, sier Drangsholt videre. For noen av ressursgruppene blir det også nødvendig å jobbe fram et godt samarbeidsklima internt. En ressursgruppe har oppsummert dette slik: «Vi hadde mye gammelt gruff å ta tak i. Det har vært en ganske turbulent, men nødvendig prosess. Nå er vi i ferd med å etablere en felles forståelse og mye tydeligere rolleavklaring. Det trygger brukerne. De erfarer at vi samarbeider». KOMPETANSEHEVING. Gjennom prosjektdeltak - el sen i TIGRIS får de ansatte delta på flere kurssamlinger. Det faglige innholdet i kurssamlingene er blant annet rus i et familieperspektiv, holdninger/barrierer og dilemmaer i arbeidet med rusrelatert problematikk og konsekvenser av rusmiddelbruk i svangerskap, tiltakskjeder, rutineutvikling og prosjektimplementering. Det legges også vekt på de juridiske rammene i arbeidet med denne problematikken, hva er aktuelt lovverk og de ulike etatenes juridiske ansvarsområder? Det er tydelig at undervisningen og prosessene hos den enkelte som deltar, bidrar til mer forståelse for kollegers arbeidsområder og hvilke muligheter og begrensinger de har. Dette er det særlig behov for i forhold til en for ståelse for barnevernets rolle og mandat, og å avklare hvem en skal samarbeide med når det avdekkes rusmisbruk i graviditet, sier Liv Drangs holt. DET ER UTARBEIDET EN HANDLINGSVEILEDER som en del av prosjekt TIGRIS. Hensikten er å imøtekomme behovet for et konkret verktøy i arbeidet med rusrelatert problematikk. Hovedfokus i handlingsveilederen er rettet mot kommunenes ansvarsområder knyttet til rusmiddelmisbruk i graviditet og småbarnsperiode, med vekt på tidlig intervensjon. Den er i utgangspunktet utviklet med tanke på prosjektkommunene, men andre vil trolig også kunne dra nytte av den aktuelle fagpersoner ved ulike etater i kommunene, nyansatte og nyutdannede, praktikanter, studenter ved relevante grunn- og videreutdanninger. Fakta TIGRIS TIGRIS er et tidlig intervensjonsprosjekt i regi av KoRus-Sør, Borgestad - klinikken Målet er å hindre rusbruk i graviditet og hindre belastende rusbruk i småbarnstid Tverretatlig samarbeid står sentralt Tverrfaglige ressursgrupper er viktig metodisk verktøy I alt 17 kommuner har deltatt i 3 prosjektrunder. Liv Drangsholt Spesialkonsulent ved KoRus- Sør, Borgestad klinikken. Jobber også 30 % som behandler ved Skjer m et Enhet for gravide. Har et spesielt ansvar i for hold til senterets spiss - område; «Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn». Utdannet klinisk sosionom med variert erfaring, blant annet fra psykiatrien. Handlingsveilederer og evalueringsrapporten er tilgjengelig på nett: Nye tall fra Folkehelseinstituttet Tall (2011) fra Folke helse insti tuttet anslår at norske barn (6,5 %) har foreldre som bruker alkohol på en slik måte at det er sannsynlig at det går utover daglig fungering. 20 SPOR 2 11 SPOR

12 Te ka slags nøtte? 2011 Foreldre som deltar på kurs i gode oppdragelsesmetoder, reduserer risikoen for at deres barn utvikler atferdsprob lemer, forteller psykolog Charlotte Reedtz ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU Nord). Foreldre og forebygging av atferdsproblemer Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: istock.com Reedtz har i sitt doktorgradsarbeid studert hvor dan foreldre kan være med å identifisere og redusere risikoen for atferdsproblemer hos egne barn. I prosjektet utviklet de en kortversjon av tiltaket «De utrolige årene» (DUÅ), i tillegg til at hun prøvde ut og tilpasset kartleggingsverktøyet Eyberg Child Behavior Inven - tory (ECBI) for bruk på norske barn. KARTLEGGINGSVERKTØY. En del av doktorgradsarbeidet til Reedtz besto av å prøve ut og tilpasse kartleggingsverktøyet ECBI. De oversatte verktøyet til norsk, og ved hjelp av besvarel - ser fra et representativt utvalg av over norske foreldre til barn i alderen 3 12 år har studien etablert norske normer for hva som er alminnelig atferd hos barn i ulik alder. ECBI brukes i dag til kartlegging av barns atferd både innen kommunale helsetjenester og i spesialist - helsetjenesten. Kartleggingsverktøyet bidrar til å identifisere hvilke barn som trenger behandling eller forebyggende tiltak. ECBI består av 36 spørsmål til foreldrene, om helt alminnelig atferd hos barna. Foreldrene skal svare på spørsmål om frekvens av ulik atferd samt en vurdering av om de opplever dette som et problem eller ikke. Ut fra norske normer, kan man så se om dette er normalt ut fra barnets alder og kjønn, der målet er i identifisere barna med at - ferdsvansker. Kartleggingsinstrumentet er godt egnet til bruk i spesialisthelsetjenesten, men vel så viktig er det at det kan benyttes av for eksempel en barnehageansatt som grunnlag for samtale med foreldrene. For gjennomføring av kortversjonen av DUÅ var bruk av ECBI veldig nyttig forteller Reedtz. DE UTROLIGE ÅRENE. DUÅ er en forebyggingsog behandlingstilnærming for barn med at - ferdsproblemer i alderen 0 til 12 år og består av ulike programmer rettet mot foreldre, barn og ansatte i barnehage, SFO og skole. DUÅ bygger på bred internasjonal og nasjonal forskning som viser at ca 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsproblemer etter behandling. For - eld renes oppdragelsesmetoder blir mer positive etter behandling, stressnivået i familiene går ned og relasjonen mellom voksenpersonene og barnet styrkes og blir mer positiv. Programmet består av; 1. Foreldrekurs der foreldre til ca. 6 8 barn møtes i gruppe over uker. Tema som lek, ros og oppmuntring, belønning, gode be skjeder, naturlige og logiske konsekvenser og problemløsningsstrategier diskuteres i plenum. Foreldrene følges opp av to gruppeledere i forhold til familiens målsetning for deltagelse på kurset. 2. Dinosaurskole for barna, dette foregår samtidig med foreldregruppemøtene og følger foreldreprogrammet, slik at temaene for foreldre og barn er tilpasset hverandre. Målet med Dinosaurskolen er å styrke barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, regulering av sinne og frustrasjon, samt styrke barnas selvbilde og opplevelse av mestring. 3. Lærere og personale i barnehager, SFO og skoler kan motta opplæring i De utrolige årenes Skole- og barnehageprogram, som er rettet mot å styrke personalets kompetanse i klasse-/gruppeledelse, positiv relasjonsbygging, proaktive tilnærminger, motivasjonssystemer, atferdsplaner og problemløsningsstrategier. FORELDREPROGRAMMET I DUÅ er prinsipielt delt i to, og i første del er fokuset på å styrke samspillet og bygge gode relasjoner mellom for - eldre og barn. Tema som lek, ros og oppmunt - ring, belønning, gode beskjeder, naturlige og logiske konsekvenser og problemløsningsstrategier diskuteres i plenum. Når denne platt - formen er bygd opp, fokuserer man på hånd - tering av atferdsproblemer, forteller Reedtz og fortsetter; Jeg ønsket gjennom doktorgradsarbeidet mitt å se på om en kortversjon av DUÅ rettet mot foreldre med helt alminnelige barn, kan redusere risikoen for at disse barna utvikler atferdsproblemer. KORTVERSJONEN AV DUÅ består av kursdel for foreldrene i seks uker; det vil si den første delen av originalprogrammet, der fokus er }} 22 SPOR 2 11 SPOR

13 Charlotte Reedtz Psykolog og Dr. philos ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord ved Universitetet i Tromsø. Har skrevet flere artikler om forebyggende og helsefremmende tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse og har fokusert spesielt på tiltak som setter foreldres kompetanse i fokus. Leder nå er stort forskningsprosjekt der tiltak implementeres i psykisk helsevern for voksne for å ivareta barn av psykisk syke og rusmiddelmisbrukende foreldre. å styr ke samspill og bygge gode relasjoner. Gjen nom selvseleksjon ble foreldre rekruttert til utprøving av kortversjonen. 186 foreldre gjennomførte denne delen, mens like mange foreldre deltok i en kontrollgruppe der de ikke mottok noen for form foreldreopplæring. Barna var i alderen 2 8 år, med gjennomsnittsalder på rett under 4 år. Det var helsesøstre ved den kommunale helsesøstertjenesten i Tromsø kommune som gjen nomførte kurset med for - eld rene, og helsesøstrene ble i forkant utdannet som gruppeledere i DUÅ. BARNA BLE KARTLAGT VED HJELP AV EBCI i forkant av foreldrekurset, etter avslutning av kurset, og ved et års oppfølging. Vi følger opp familiene over lang tid og har senere gjennomført 4-års oppfølging. Det vi har funnet så langt er at det er signifikante forskjeller mel lom de Fakta De utrolige årene (DUÅ) DUÅ er et forebyggings- og behandlingstiltak for barn med atferdsproblemer i alderen 0 12 år. DUÅ be står av ulike programmer rettet mot foreldre, barn, personale i barnehage, skole og SFO. familiene som har gjennomført kurset og kontrollgruppen. Studiene viser at foreldrene som har deltatt på kurset generelt har mer positive oppdragelsesstrategier, benytter mer positive tilnærminger til barna og færre negative strategier. I tillegg er foreldrenes opplevelse av fornøydhet med og mestring av foreldrerollen høyere og de rapporterer om opplevelse av økt livsskvalitet etter kurset, forteller Reedtz. Det vi selvfølgelig må studere videre er om disse positive resultatene kan generaliseres, for det vet vi ikke riktig enda. Det store og fortsatt ubesvarte spørsmålet er om et kort tiltak til foreldre som selv ønsker det, vil redusere forekomsten av atferdsvansker hos barn under åtte år? Det er ett av flere spørsmål vi ønsker å finne svar på, sier Reedtz. RESSURSSTERKE FORELDRE. De foreldrene som meldte sin interesse for å være med på kortversjonen, var ressurssterke foreldre. De fleste hadde høyere utdanning, fulltidsjobber og det var færre enslige forsørgere enn vi finner i befolkningen generelt. Vi må derfor spørre oss om denne kortversjonen kun virker for denne gruppen, eller om også foreldre som ikke er fullt så ressurssterke kan profittere på kurset. Mange andre studier viser at foreldre med de største behov for foreldreveiledning er de som profitterer mest på trening i positive foreldreferdigheter. At tiltaket er såpass lite ressurskrevende og viser gode resultater ved å redusere risikoen for utvikling av atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt, er svært gledelig og bør danne grunnlag for videreutvikling av arbeidet med kortversjonen, mener Reedtz. Helsedirektoratet anbefaler DUÅ for forebygging og behandling av barn og unge med atferdsprob - lemer. Mer informasjon om DUÅ finner du på Barn av psykisk syke og rusavhengige Samtidig som Charlotte Reedtz gjennomførte doktorgradsarbeidet, startet hun sammen med kolleger på RBUK Nord et prosjekt for å ivareta barn av psykisk syke eller rusavhengige foreldre på en bedre måte. Prosjektet ble startet opp i 2007 og tok utgangspunkt i arbeidet som på det tidspunktet ble gjennomført for å sikre barn som pårørende bedre oppfølging. I dette prosjektet samarbeider RBUK Nord med brukerorganisasjonen Voksne for barn (VfB) og Universitetets sykehuset i Nord- Norge (UNN) for å implementere nye rutiner og tiltak for barn av pårørende. Prosjektet skal undersøke om disse tiltakene fører til praksisendringer, som nå prøves ut i voksenpsykiatrien for pasienter med barn som pårørende i Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN. Målsettingen er å bidra til et bedre, mer systematisk og helhetlig tilbud til barn som har foreldre som er psykisk syk eller rusavhengig. Over en tredjedel av barn som har psykisk syke foreldre eller foreldre som er rusmisbrukere utvikler alvorlige og langvarige problemer selv. En del av disse barna risikerer å oppleve omsorgssvikt, misbruk, depresjon, spiseforstyrrelser, atferdsvansker og nederlag i skolesammenheng, forteller Reedtz. GJENNOM PROSJEKTET SKAL MAN PRØVE UT nye rutiner i form av et kartleggingsverktøy for å registrere pasienter som har barn, samt implementering av tiltaket Barneperspektivsamtalen. Gjennom tiltaket Barneperspektivsamtalen kan man tilby pasienter som er foreldre og deres barn støtte og hjelp, noe barn som på - rørende etter lovendringene i Helse perso nel - loven ( 33 og 10a) og Spesialist helse tjeneste - loven ( 3-7a) har formelt krav på. Alle ansatte i klinikken får tilbud om opplæring i kartlegging og tiltaket i prosjektet. VfB er ansvarlig for opplæringen. RBUK skal evaluere prosjektet for å se om man ved hjelp av denne tilnærmingen kan bidra til endring av praksis, i tillegg til at foreldrenes opplevelse av tiltaket, deres foreldrekompetanse og deres be - kymringer evalueres, forteller Reedtz og fortsetter: De ansatte får opplæring i disse dager, etter at vi har sluttført en måling av hvordan situasjonen var i klinikken før implementeringen av tiltaket var startet. Om ca et år vil vi gjennomføre en ny undersøkelse for å se på eventuelle endringer i organisasjonen. Etter enda et år vil vi evaluere om praksisendringer blir opprettholdt. Prosjektet prøves nå som sagt ut i All - menn psykiatrisk klinikk ved UNN, men det er ingenting i veien for at Barne perspektiv sam - talen eller lignende tiltak også kan benyttes i rusklinikker. Det finnes en rekke slike tiltak, både internasjonalt og i Norge. Det er imidlertid ikke gjennomført noen vitenskapelige/ empiriske evalueringer av effekten av slike tiltak i Norge. Det er ut i fra dette ønskelig med systematisk utprøving av tiltak i praksisfeltet, noe som vil danne grunnlaget for vitenskape - lige evalueringer av tiltakenes effekt, mener Reedtz og avslutter: Det ultimale målet i denne innsatsen er å redusere risikoen for at barna til psykisk syke og rusavhengige foreldre selv skal utvikle psykiske lidelser og rusavhengighet. Kun samarbeid på tvers av sektorer og profesjoner, og mellom praksisfeltet og forskning, vil gjøre dette målet realiserbart. Fakta Barn som pårørende Helsepersonelloven ( 33 og 10a) og Spesialist helse - tjenesteloven ( 3-7a), forventes det at helsepersonell skal identifisere og ivareta barn som pårørende. Se Rundskriv IS-5/2010 utgitt av Helsedirektoratet for utfyllende informasjon om lovendringene. Fakta Barne - perspektivsamtalen Et lavterskel helsefremmende tiltak for barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmiddelmisbruk. Tiltaket eies og implementeres gjennom organisa - sjonen Voksen for barn og er tilpasset kommunale tjenester og spesialist helse - tjenesten. Samtale med foreldrene og barnet med mål å fokusere på barna i familien, foreld - renes bekymringer og hvordan deres psykiske vansker kan få konsekvenser for barna. Tiltaket består av inntil tre samtaler. 24 SPOR 2 11 SPOR

14 Te ka slags nøtte? 2011 Barn i Rusfamilier prosjektet i region sør: Kunnskap og kompetanse når barn har det vanskelig Barn som har det vanskelig fordi det er rusproblemer eller andre vanskeligheter hjemme, skal ikke oppleve at «alle visste, men ingen gjorde noe». Ansatte i barnehager, skoler, SFO, PPT, helsestasjoner og barnevern er blant fagfolk som har fått inspirasjon, kunnskap og verktøy til å gripe inn gjennom opplæring og veiledning fra KoRus-Sør, Borgestadklinikken. Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent på Kompe - tansesenter rus region sør, Borgestad klinikken. Leder for prosjektet «Barn i rusfamilier tidlig intervensjon». Hun har blant annet erfaring fra arbeid i barne - hage og skole, og jobbet med ulike tverrfaglige og tverretatlige prosjekter på kommunenivå og spesialistnivå. Tekst og foto: Hilde Evensen Holm 17 kommuner og mer enn 450 fagfolk har gjennom de siste årene vært knyttet til satsingen «Barn i Rusfamilier tidlig intervensjon» ved Kompetansesenter rus region sør, Borge - stadklinikken. Prosjektet ret ter seg først og fremst mot ansatte i barnehager, skoler, skolefritidsordningen, spesialpeda gog iske tjenes ter, helsestasjon og barnevern. Prosjektleder Hilde Jeanette Løberg sier til - bake meldingene fra kommunene som har deltatt er gode. En viktig suksessfaktor er at prosjektet krever tverrfaglig deltakelse og at det skal opprettes og driftes en ressursgruppe i kommunen. Det å få delta på kurs sammen med kol - legaer fra andre deler av kommunen er nyttig. De utveksler erfaringer og blir kjent med hverandre, danner nettverk og får en viktig forståelse av hverandres roller og mandat. Det gir et bra utgangspunkt for videre arbeid lokalt for å nå de utsatte barna og deres familier, sier Løberg. HANDLINGSKOMPETANSE. Rusproblematikk i et barne- og familieperspektiv er det overordnede temaet for innholdet i kursdagene til deltakerne. Det gis en innføring i hvilke tegn og symptomer barn kan ha når oppveksten preges av de voksnes rusmiddelbruk, hvilke følger dette kan ha for barnas helse og utvikling på kort og lang sikt. Videre er taushetsplikten et sentralt tema under opplæringsdagene. Det skal ikke være slik at taushetsplikten hindrer oss som fagfolk å utveksle informasjon når et barn har det vanskelig. Hovedfokus på kursdagen om taushetsplikten er å bli trygg på de mulighetene som finnes innenfor lovens rammer, sier Løberg videre. Hun trekker også fram den enkeltes holdninger og barrierer i møte med det rusrelaterte problem som et sentralt tema fra kurset. Vi kan være redde for å ta feil, for å gjøre vondt verre for barnet eller å miste alliansen med foreldrene. Dette kan bli barrierer som hindrer oss i å handle. Vi jobber med bevisstgjøring omkring barrierene og har utviklet et samtaleverktøy: «Den nødvendige samtalen» som vi har fått tilbakemeldinger på er konkret og nyttig, forklarer prosjektlederen. IMPLEMENTERING. Barn i Rusfamilier-prosjektet ble evaluert av SIRUS i 2009 med godt resultat. Inspirasjon, ny kunnskap og nye rutiner for tverrfaglig arbeid ble trukket fram som suksessfaktorer. Det som imidlertid ble påpekt ikke å fungere så godt var spredning av kompetanse og forankring av prosjektet lokalt. For å komme dette behovet i møte er det nå utarbeidet en «spredningspakke» og det er krav om opprettelse av en tverrfaglig ressursgruppe i kommunen, forklarer Hilde Jeanette Løberg. Hun sier erfaringene er gode. Disse til takene bidrar til eierskap og implementering. SPREDNINGSPAKKEN BESTÅR AV informasjonsmateriell som powerpoint-presentasjon, filmer og rapporter om problematikken. Ressurs - grup pene har jevnlige møter og får veiledning fra kompetansesenteret. Flere steder er gruppene initiativtakere til interne planleggings - dager og andre opplæringstiltak om barn i rusfamilier. De kommunale satsingene har også fått omtale i lokale media flere steder. HILDE JEANETTE LØBERG er prosjektleder for tidlig intervensjonssatsingen «Barn i rusfami lier» ved KoRus-Sør. Fakta Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Målgruppe er ansatte i skoler, barnehager, SFO, helsestasjon, PPT og barnevern 17 kommuner i region sør har deltatt i årene Målsetting er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon blant ansatte som kom - mer i kontakt med risikoutsatte barn og unge Prosjektdeltakerne får opplæring gjennom kurssamlinger Kommunene følges opp gjennom veiledning fra prosjektleder Det er utarbeidet materiell for spredning og implementering Prosjektet er evaluert av SIRUS (2009) med godt resultat Ansvarlig for prosjektet er Kompetansesenter rus region sør ved Borgestad klinikken Les mer om prosjektet på 26 SPOR 2 11 SPOR

15 Te ka slags nøtte? 2011 Riktige, tydelige og omforente normer er en sentral og felles verdi innefor rusforebyggende foreldresamarbeid. For de fleste blir det da et påtrengende spørsmål om hva som er vilkårene for samtaler om felles normer i det moderne samfunnet, sier sosiolog Øystein Henriksen. Forebyggende foreldremøter FELLES NORMER I år ønsker jeg å bidra til en mer overordnet diskusjon om samtaler om felles normer i det moderne samfunnet, som har stor relevans for rusforebyggende virksomhet generelt og ikke minst samarbeid med foreldre, sier sosiolog Øystein Henriksen. Foreldresamarbeid har gjennom mange år vært en sentral del av Øystein Henriksens faglige virksomhet og forskningsinteresse. Utgangs - punktet var en studie han gjennomførte på slutten av 1990-tallet med fokus på kommunikasjon om rus mellom foreldre og barn i ungdomsfasen. Dette ga også inspirasjon til å utforme et opplegg for foreldremøter som en del av rusforebyggende virksomhet i skolen. Tilnærm in - gen var universell; altså et samarbeid med alminnelige foreldre med alminnelige barn som har alminnelige utfordringer når det gjelder rus. Dette opplegget for forebyggende for eld - re møter ble i 2002 koblet med elevprogrammet «Ungdom og alkohol», og har siden vært en del av programmet «Unge & Rus». I DE SISTE ÅRENE HAR HENRIKSEN VENDT TILBAKE TIL dette som et forskningstema i et pågående doktorgradsprosjekt i sosiologi. Fokuset er endret fra kommunikasjon om rus i familien, til kommunikasjon om rus på forebyggende foreldremøter. Den sentrale problemstillingen er formulert slik: «Hvordan samtales det om felles normer på foreldremøter innenfor rusforebyggende program i skolen?» Normer er det sentrale begrepet i denne problemstillingen, og er også et kjernebegrep i sosiologien. Mine emiriske studier er basert på lydopptak fra samtaler på rusforebyggende forel dremøter. De konkrete analysene er rettet mot spørsmål av typen: Hvordan isenesettes samtaler om felles normer innenfor et rusforebyggende program? Hvordan diskuteres sent - rale normer, som for eksempel de unges debutalder for alkoholbruk? Hvordan etableres enighet om felles normer i møtene? Og, hvordan utformes samspillet mellom foreldre og lærere i møtene. Dette er problemstillinger som delvis er presentert før, blant annet på «Te ka slags nøtte?» i I år ønsker jeg å bidra til en mer overordnet diskusjon om samtaler om felles normer i det moderne samfunnet, som har stor relevans for rusforebyggende virksomhet generelt og ikke minst samarbeid med foreldre, sier Henriksen. Rus og rusmiddelbruk er et sterkt normstyrt handlingsfelt. Forebyggende virksomhet er per definisjon en normativ virksomhet. Og formidling av normer er bærende for relasjonen mellom foreldre og barn. Vi ser også at det er en stor grad av likhet mellom ulike rusforebyggende program når det gjelder opplegg for, og ikke minst begrunnelsen for, foreldresamarbeid enten de heter «Kjærlighet og grenser», «Unge & Rus» eller «ÖPP». Det dreier seg om å formidle normer som forebygger rusproblemer, skape felles holdninger mellom foreldre og styrke foreldres autoritet som normformidlere overfor deres barn. MISTET NOEN USKREVNE REGLER Hva blir utfordringen med å formidle felles normer for foreldrene? Dersom vi tar utgangspunkt i sosiologiske analyser av det moderne samfunnet, og går til nyere klassikere innenfor sosiologien slik som Zygmunt Bauman, Ulrich Beck og Anthony Giddens, er det ikke fellesskap, felles normer og stabile institusjonelle rammene som er i sent rum. Snarere tvert imot; det er det egne livet, individualiseringen, flytende rammer og fragmenterte fellesskap som beskrives. Du mener at vi har mistet noen uskrevne regler og en slags beskyttelse som det tradisjonelle samfunnet ga oss, på vei mot den individuelle friheten? Ja, fordi former for fellesskap som eksisterte i det tradisjonelle samfunnet eksisterer ikke lenger, livet for alles øyne er borte og nabo - kona utøver ingen sosial kontroll. Det finnes heller ingen kollektiv bevissthet om livets overganger; barn blir ikke voksne i konfirmasjonen, men blir ungdom en gang foreldrene ikke vet det. Og da finnes det heller ingen «gullstandard» for felles normer. Det som er sant hos deg, kan være løgn hos meg. Og det som er rett på skolen, kan være galt hjemme. Det finnes likevel studier som tyder på at sosiale bånd mellom foreldre og barn ikke er svekket i det moderne samfunnet, snarer tvert imot. Men mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av det moderne individualiserte samfunnet. Og ikke bare med beklagelse, vi har nok i realiteten et ganske ambivalent forhold til sosiale fellesskap og felles normer. DET ER MULIG Å FORTOLKE FORELDREMØTER innen for rusforebyggende virksomhet som et forsøk på å etablere nye arenaer for normformidling og samtaler om felles normer. Et felles særtrekk ved dette er at det er en organisert arena i hovedsak innenfor en offentlig regi. I denne betydningen er dette da også en del av en statlig styringsstrategi, eller kanskje en disiplineringsstrategi. Sosiologer har tradisjonelt vært kritisk til denne form for normative, organiserte fellesskap i offentlig regi. Jür gen Habermas snakket om systemets kolonialisering av livsverden, eller av samtalen innen for de umiddelbare sosiale fellesskap. Du kan få mye godt av det offentlige «men ikke en klem». Et organisert fellesskap er formålsstyrt og instrumentelt, og dermed ikke et egentlig fellesskap, forklarer Henriksen. Men er det noe folk faktisk tenker over; om de deltar i et formelt eller uformelt fellesskap og har det egentlig noen betydning? Det er selvsagt fullt mulig å tenke at dette skillet mellom det organiserte fellesskap og det uformelle fellesskapet ikke er en relevant prob - lemstilling i det moderne samfunnet. At de skar pe skillene mellom de uformelle og institusjonelle rammen ikke er så tydelige. At skille mellom de private og profesjonelle relasjonene ikke er så skarpe. I så fall kan vi diskutere forebyggende virksomhet generelt og særlig forebyggende foreldremøter ut fra en mer konstruktiv problemstilling: Kan dette også forstås som et viktig bidrag i en re-integreringspraksis i det moderne samfunnet? undrer Henriksen. Øystein Henriksen Dosent i sosialt arbeid ved Universitetet i Nordland og medredaktør for forebygging.no. Han har også vært med på utviklingen av tiltaksprogrammet Unge & Rus som drives av KoRus-Nord. Foreldresamarbeid har gjennom mange år vært en sentral del av hans faglige virksomhet og forsknings - interesse, og han holder nå på med et doktorgradsprosjekt i sosiologi. Fokuset er «Kom munikasjon om rus på forebyggende foreldre - møter». Tekst og foto: Carina Kaljord 28 SPOR 2 11 SPOR

16 Te ka slags nøtte? 2011 Å se mennesket bak rusen For å lykkes med rusbehandling, må hele personen behandles. Psykodynamisk behandling er kort sagt å se hele mennesket, ikke bare ruslidelsen. Psykodynamisk behandling handler om tid, tillit og gode relasjoner mellom pasient og behandler. Det sier psykiater Per Føyn, som har jobbet med psykoterapi i en årrekke. I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært opptatt av å se helheten i mennesket. For meg er derfor psykodynamisk behandling en slags grunnmur i arbeidet med mennesker: Det handler om hvor dan jeg møter pasienten og å være bevisst at en god relasjon til pasienten er avgjørende for å lykkes med behandlingen. Bedringen kom mer ikke hovedsakelig av korrekt bruk av riktige teknikker, men som en følge av en psy ko logisk vekst som resulterer i endring av kognitive og affektive innstillinger til seg og sitt forhold til verden, inkludert forholdet til rusmiddelet, rusnettverket og ruseffekten, forklarer Føyn. All erfaring med rusbehandling tilsier at vi snakker om behandling og tiltak over lang tid, og at tilbakefall er regelen snarere enn unn - taket. PSYKODYNAMISK BEHANDLING FOKUSERER PÅ vans ke lige, ubevisste psykologiske og rela - sjonelle fenomener og anser at disse spiller en viktig rolle i både utvikling og opprettholdelse av symptomer og atferdsforstyrrelser. Det som lig ger bak dreier seg om et individuelt, men kompleks utviklingshistorisk samspill mellom arv og miljø som påvirker og blir påvirket av diverse symptomer og atferd pasienten viser. }} Tekst: Carina Kaljord Illustrasjonfoto: istock.com: 30 SPOR 2 11 SPOR

17 Per Føyn Allmennpraktiserende lege, har jobbet i psykiatrien fra Har Jobbet på sykehus, i tungpsykiatrien og vært lærer ved Institutt for Gruppeanalyse. Har i en årrekke også drevet privat praksis. Godkjent veileder i psykoterapi og gruppepsyko - terapi Ga i 2010 ut boka Psyko - dynamisk behandling av ruslidelser sammen med Shahram Shaygani PER FØYN: All erfaring med rusbehandling tilsier at vi snakker om behandling og tiltak over lang tid, og at tilbakefall er regelen snarere enn unn taket, sier psykiater Per Føyn. HOVEDTEMAER I PSYKODYNAMISK BEHANDLING ER: 1) pasientens utviklingshistorie, 2) samspillet mel lom de ubevisste og bevisste mentale prosesser; drømmer, fantasier, ønsker og min ner 3) ubevisste og bevisste relasjoner og relasjonelle forventninger, inkludert overfør ing og motoverføring. Dette handler blant annet om at alle opplevelser man har hatt tidlig i livet, tar en med seg i møtet med nye personer, forklarer Føyn. En del pasienter kan bruke rus for å skape en avstand mellom seg selv og en viktig person. I slike tilfeller har pasienten ofte en ambivalent relasjon til den viktige personen. Relasjonen mellom pasienten og behandleren blir ofte ut - fordret av pasientens forhold til rusmidler. Pasien ten har en ubevisst illusjon om fullstendig kontroll og forutsigbarhet av effekten av rusmiddelet. Denne konkrete opplevelsen kan friste pasienten til å avstå fra menneskelige relasjoner, inkludert behandlingsrelasjoner, som oppleves uforutsigbare. Det fjerde og siste temaet er psykologisk forsvar og motstand: Er du blitt utnyttet av andre i oppveksten, kan du bli ekstremt selvstendig senere så selvstendig at du rett og slett ikke tar i mot hjelp fra noen, for på den måten å beskytte deg mot å bli skuffet igjen. ESSENSEN AV DENNE BEHANDLINGSFORMEN dreier seg i hovedsak om behandlerens spesifikke følsomhet på forholdet mellom rus og: 1. Abstinens som et driftlignende behov. 2. Rusens funksjon i forhold til å mestre indre konflikter og affekter. 3. Den relasjonelle forbindelsen til ruslidelsen og den ubevisste kommunikasjonen ruslidel - sen har. 4. Rusens funksjon for å regulere selvfølelsen. Disse fire temaene har sitt teoretiske opphav fra fire psykoanalytiske modeller: Drift psyko - logi, egopsykologi, objektrelasjonsteori og selv psykologi. ABSTINENSER HAR EN DRIFTLIGNENDE KARAKTER og kan faktisk i noen tilfeller overkjøre sentrale drifter som sult og seksualitet. Abstinenser har sine røtter i biologiske prosesser, det finnes en trang eller lyst til å dempe/tilfredsstille den, det ubehaget som følger med hvis en ikke får tak i stoffet på riktig tidspunkt og den sykliske til - bakegangen av abstinensplager. Driften og drift lignende behov kommer raskt i konflikt med de sosiale/ytre og de indre moralske koder og normer fordi de følger lystprinsippet og ikke realitetsprinsippet. Individet med ruslidelse føler nesten alltid en indre splittelse som skyldes motstridende konflikter. Disse konflikter kan ligge på forskjel - lige plan hos pasienten. Alle pasienter med rusproblemer må forholde seg til spørsmål som: Hva gjør jeg med lysten/spenningen eller behovet for å tilfredsstille kravene? Hva gjør jeg når behovet mitt for å ruse meg ikke blir tilfredsstilt? Hvordan håndterer jeg konflikten mellom lysten til å ruse seg og realitetsprinsippet? EGOPSYKOLOGI ER OPPTATT AV måten et menneske tilpasser seg det indre og ytre livet på. Jo modnere, mer fleksibel og individuell tilpasset mestring, dess bedre mestring og bedre psykisk helse. Rusopplevelsen kan fungere som et mekanisk middel for å kontrollere ubehagelige indre og ytre tilstander. Dette er kjernen til selv - medisineringsteorien. Rus er ofte en måte å for holde seg til vanskeligheter i livet på. Når det gjelder det relasjonelle aspektet ved ruslidelser er det på den ene siden slik at pasienten distanserer seg mer og mer fra konstruktive relasjoner, samtidig som det finnes en sterk kommunikasjon i rusatferden. Svært ofte ut - trykker pasienten noe med sine rushandlinger. Ofte er denne kommunikasjonen ubevisst for pasienten, og kommer til uttrykk gjennom mot overføringen. Motoverføring kan defineres på forskjellig vis, men i denne sammenhengen tenker vi på de sterke positive følelser som medfølelse, engasjement og idealisme og negative som irritasjon, håpløshet og frykt, som pasienter kan vekke hos behandlere og deres pårørende, sier Føyn. FORSTYRRELSE I SELVOPPLEVELSE og regulering av den er et sentralt aspekt hos ruspasienter. Selvobjektene våre utvikler seg allerede i barndommen og modnes opp gjennom årene. For at vår selvfølelse skal holde seg sammenhengende i tid og under livskriser, trenger vi stabile og fleksible selvobjekter. Rus kan forstås som et forsøk på å kompensere en svikt i selv - objekt funksjonen. Behandleren eller bedre sagt, den internaliserte behandlingsrelasjonen, kan etter hvert erstatte den funksjonen som rus har for pasienten. Det er viktig å være klar over at psykodynamisk behandling handler mer om en innstilling enn teknikk, sier Føyn. Og før man begynner å ta i bruk andre, mer tekniske metoder, dreier det seg om å la pasienten få en sjanse til å forstå seg selv og sine egne reaksjonsmønstre. Og ikke minst til å jobbe med pasientens selvopplevelse og selvbilde, før endringen av rusatferden kan starte. Det krever tid og tillit for at selvbildet til pasienten skal endres, når han i hele sin oppvekst har fått høre at han er ingenting verdt og er en idiot. Det er avgjørende at pasienten erkjenner de svik og belastninger som oppveksten har påført ham. Når han da etter hvert kommer frem til en ny forståelse av seg selv, skal også denne forståel - sen mestres, noe som også kan være veldig tungt. GJENNOM PSYKODYNAMISK BEHANDLING vil be - handleren forstå pasienten bedre, og se pasientens selvbedrag og vansker med selverkjennelse. Dette kan igjen føre til andre veivalg i den videre behandlingen. Hvordan det? Utallige ruspasienter avbryter behandlin - gen fordi de ikke klarer å forholde seg til sin behandler på en god måte. Gjennom å kjenne pasienten bedre og vise større forståelse, kan behandler hjelpe pasienten med å se seg selv på nytt, og først og fremst jobbe aktivt med å styrke selvfølelsen. Når selvfølelsen er styrket, er det lettere å jobbe med atferd, som blant annet rusmisbruket er. Og da kan vi ta i bruk andre behandlingsmetoder, som for eksempel Motiverende samtale, mener Føyn. Er dette en metode som er egnet flere steder enn for eksempel ved behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere? Defininitivt! Alle som jobber med mennesker i endring kan ta i bruk den psykodynamiske tenkningen og det å se helheten i mennesket, og ikke bare ruslidelsen eller andre lidelser vedkommende ønsker hjelp til, avslutter psykiater Per Føyn. Fakta Psykodynamisk behandling En behandlingsmetode som legger vekt på det dynamiske samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold som både disponerer, men også opprettholder rusproblemene. Behandleren er opptatt av å forholde seg til «mennesket med rusproblemer» og ikke til rusproblemene som et isolert fenomen. Tilnærmingen er relasjonelt orientert der man jobber med mangel - patologi (utviklingsforstyrrelse), konfliktproblematikk, ubevisste mentale prosesser hos både pasienten og behandleren og motstanden mot å oppnå rusfrihet. Essensen av denne behandlings - formen dreier seg i hovedsak om behandlerens spesifikke følsomhet på forholdet mellom rus og: 1. Abstinens som et driftlignende behov. 2. Rusens funksjon i forhold til å mestre indre konflikter og affekter. 3. Den relasjonelle forbindelsen til ruslidelsen og den ubevisste kommunikasjonen ruslidelsen har. 4. Rusens funksjon for å regulere selvfølelsen. 32 SPOR 2 11 SPOR

18 Te ka slags nøtte? 2011 Tvang kan redde liv Akutt livredning er den viktigste grunnen til at sosialtjenesten tvangsinnlegger sine klienter. Og tvang redder liv. Men problemet er at tvangsbestemmelsenes hovedformål ikke er å avverge slike akutte kriser. Det sier forsker Ingrid Rindal Lundeberg ved Uni Rokkansenteret. Tekst og foto: Carina Kaljord Illustrasjonsfoto: istock.com Lovgivers intensjon er at tvang skal brukes for å motivere til langsiktige og frivillige be - handlingsforløp. Etter vår mening viser denne praksisen ikke bare mangelfull forvaltning av tvang, men også svikt i det frivillige behandlingsapparatet samt mangel på skadereduseren - de tiltak og akuttilbud. Forskerne Ingrid Rindal Lundeberg, Kris - tian Mjåland, Even Nilssen og Bodil Ravne - berg ved Uni Rokkansenteret og Karl Harald Søvig ved Juridisk fakultet, UiB, har gjennomført en nasjonal evaluering av bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige. Noen av spørsmålene forskerne ønsket å belyse var hvordan tvang blir brukt, om reglene virker etter hensikten og om praksisen varierer mellom kommuner og helseregioner. TVANG OVERFOR RUSMIDDELMISBRUKERE har vært brukt i begrenset grad, men har likevel økt merkbart de siste årene, forteller Ingrid R. Lundeberg. I 2001 var det 39 vedtak på landsbasis etter 6-2, mens tallene fra 2009 viser en økning til 87 saker. Tilsvarende har det skjedd en økning av tvangsbruk overfor gravide rusmiddelmisbrukere fra 12 realitetsvedtak i 2001 til 29 i Det har ikke latt seg gjøre å undersøke end rin - gen av bruken av 6-3 over tid på grunn av manglende statistikkføring, men i 2008 ble det foretatt ca. 150 innleggelser etter 6-3. I Norge er det ca sprøyteinjiser - ende rusmiddelmisbrukere og alko hol - avhen gige. Tar vi dette i betraktning er det svært få som blir tvangsinnlagt. Tvangsbestem - mel sene er altså ikke et ruspolitisk virkemiddel som gjør noen særlig forskjell når det gjelder å løse samfunnets rusproblemer. Hvem tvangsinnlegges? Tvang blir hovedsakelig anvendt mot sprøyteinjiserende narkomane. Alkoholikere er sterkt underrepresentert selv om alkoholmisbruk er regnet for å være et betydelig større og økende samfunnsproblem. Alkoholikere blir ikke fanget opp, fordi de sjeldnere er sosialklienter, de er mindre marginalisert, og fordi det er større kulturell aksept for alkoholmisbruk i det norske samfunnet. De fleste med et alvorlig rusproblem er menn, like fullt brukes tvang oftere mot unge kvinner. En viktig årsak til det er at det blant sosialarbeidere og i hjelpeapparatet eksisterer kjønnede offerkonstruksjoner og identifiseringer som gjør kvinnelige rusmiddelmisbrukere blir gjenstand for mer be kymring og oppmerksomhet enn mannlige. Snaut halvparten av alle som legges inn etter den generelle tvangsparagrafen er under 25 år, men det er ingenting som tyder på at eldre rusmiddelmisbrukere har mindre nytte av det. FAGLIGE FORSKJELLER. Det er vilkårlig hvem som legges inn på tvang, viser evalueringen. For - skjel lene mellom tvangsoppholdene er også store faglig sett. Bruk av ansvarsgrupper og individuell plan er avgjørende, men mange får ikke et slikt tilbud. Det finnes lukkede institusjoner som har stort fokus på sikkerhet, innelåsing og kontroll, mens andre praktiserer helt åpne dører. Det største problemet med tvangsopphold - ene er imidlertid at pasientene opplever dem som innholdsløse og svært kjedelige. Mange institusjoner mangler aktiviteter, behandling og utredninger som den enkelte rusmiddelmisbruker kan oppleve som meningsfulle, og som kan motivere til redusert rusbruk. Noen institusjoner tilbyr et bredt spekter av aktiviteter som også inkluderer kompetanse - hevende undervisningstiltak som datakortet, krea tive hobbyer og utflukter, mens andre i større grad vektlegger fysisk aktivitet og sosialt samvær inne på institusjonen. Variasjonene har blant annet sammenheng med deres kon troll og sikkerhetsregler. De lukkede tvangs - regimene har et lavere aktivitetsnivå og det som skjer, skjer primært inne på avdelingen. EVALUERINGEN VISER MANGEL PÅ individuell tilrettelegging av institusjonsoppholdet. Prob - lemet med å basere alle aktiviteter i gruppen er at mange opplever å ha svært lite til felles med de andre pasientene utover sitt rusproblem. Særlig er det utfordrende med store alderforskjeller og for pasienter med dobbeltdiagnoser. Å bli påtvunget et gruppemedlemskap en ikke føler seg hjemme i virker både demotiverende og meningsløst. Rusavhengige er en heterogen gruppe, og vi spør oss i hvilken grad aktiviteter som bowling, bordtennis og kortspill motiverer til videre frivillig behandling og endring. Både vår og andres forskning understreker at institusjonsoppholdets kvalitet er av stor betyd- }} 34 SPOR 2 11 SPOR

19 Ingrid Rindal Lundeberg Sosiolog og postdoktor ved Universitetet i Bergen, og seniorforsker ved Uni Rokkansenteret. Har tidligere forsket på offentlige tjenester innenfor både helse-, sosial- og skolesektoren, og har utgitt en rekke artikler om hvordan offentlig tjenesteyting forvaltes i skjæringsfeltet mellom rettslig styring, lokalt selvstyre, forvaltning/ profesjon og brukermedvirkning. Prosjektleder for den første nasjonale evalueringen av lovbestemmelsene som om handler tvang overfor rusmiddelmisbrukere i Lov om sosiale tjenester 6-2, 6-2a og 6-3. Forsker nå på tilbakeføring av unge lovbrytere etter endt soning av fengselsstraff. ning for at tvang skal virke. Gode rutiner for samarbeid med hjemkommunen og oppfølging av pasientene ved utskriving er avgjørende, men mangler dessverre i noen tilfeller. BRUKERMEDVIRKNING. Evalueringen støtter opp under tidligere norsk og svensk forskning om at tvang kan føre til positive resultater for rusmiddelmisbrukere. Dette krever imidlertid brukermedvirkning, forpliktende samarbeid mellom tjenestenivåene, meningsfulle tvangsopphold og et godt tilbud i etterkant av tvangsoppholdet. Vår bekymring går på at tvang i for stor grad benyttes vilkårlig, og at betingelsene for å oppnå gode resultater i for liten grad er til stede. Men kan brukermedvirkning praktiseres når vi snakker om tvang? Ja, vi mener evalueringen har dokumentert at brukermedvirkning er særlig viktig i saker som omhandler tvang, sier Lundeberg. Brukermedvirkning er både en verdi og en arbeidsform for kommunens arbeid med sine brukere. Utgangspunktet er at brukeren både har et ønske om og en kompetanse til å foreta egne valg. Brukermedvirkning innebærer blant annet at mottakeren sikres en rett til å bli hørt når deres hjelpebehov og tiltak vurderes og at de får ulike former for medbestemmelse i beslutninger som gjelder deres eget liv. Dette er også sterkt understreket som en forutsetning i arbeidet med saker som handler om tvang mot rusmiddelavhengige med hjemmel av Lov om sosiale tjenester 6-2, 6-2a og 6-3. SAMTYKKER TIL TVANG Hender det at rusmiddelmisbrukeren sier seg enig i bruk av tvang? Ja, overraskende mange samtykker tilsynelatende til tvang når saken kommer opp i fylkesnemnda. Det er oppgitt i fylkesnemndsvedtakene at om lag 46 % sier seg enig i tvangsinnleggelsen etter 6-2, mens 28 % samtykker etter 6-2a. Flere sier seg enig med sosialtjenesten på grunnlag av en veloverveid beslutningsprosess, noen er blitt utsatt for press eller overtalelser i forhandlinger om å oppnå et mildere tvangsregime, mens andre samtykker fordi et tvangsopphold kan føre til øyeblikkelig institusjonsinnleggelse, mens alternativet er lang venteliste til et frivillig opplegg. Tvang blir da et virkemiddel for å «snike i køen». Imid - lertid har ofte graden av motstand sam men - heng med i hvilken grad brukeren har vært informert og tatt med på råd før tvangsvedtak - et iverksettes. Er rusmiddelmisbrukeren som regel informert om vedtaket? Det varierer. Et kjennetegn ved de mest krenkende innleggelsesforløpene, er kombinasjonen av ikke å være informert om vedtaket, å være uforberedt og uvitende om hva tvungent tilbakehold innebærer, og å bli hentet av politi med makt, gjerne av påsyn av andre i det offentlige rom. For flere fører det til en motstand og mistillit som preger resten av tvangsoppholdene. I utvalget vårt ser vi videre et inte - ressant mønster: I ingen av sakene med ordinær saksgang ble informantene våre hentet av politiet, mens politi bisto i så og si samtlige hastesaker. Politiets fremtredende rolle i disse situasjonene blir av mange opplevd som krenkende og virker konfliktskjerpende. Selv om politiet noen ganger kan være påkrevet kan det store omfanget av politibistand i saker også når pasienter samtykker til tvang, tyde på at politi brukes langt oftere enn nødvendig. FRA PSYKIATRI TIL RUS. Mange pasienter blir over ført mellom ulike av sosialtjenestens tvangs paragrafer. Særlig hyppig forekommen - de og økende er tilfeller der klienter blir overført direkte fra psykisk helsevern til rusinstitusjon på 6-2 vedtak. Etter mange hyppige innleggelser i akuttpsykiatrien og lavt behandlingsutbytte, blir ansvaret for disse pasientene etter stort påtrykk fra psykiatrien overført til russektoren. Begrepet rusutløst psykose ser ofte ut til å være et virkemiddel i denne prosessen. Usikkerheten om det er rusavhengigheten eller de psykiske problemene som er den primære lidelsen fører til at behandlingsansvaret for disse pasientene blir gjenstand for kontinuerlige forhandlinger mellom spesialistenheter. Personer med en ruslidelse og samsykdommer er særlig sårbare og har ofte problemer fordi de blir stående mellom flere behandlingsopplegg. Sosialtjenesten blir sittende med ansvar for pasienter med sammensatte behandlingsbehov som ingen vil ha. Konsekvensen av at disse pasientene ikke får treffsikker hjelp er stadige behandlingsbrudd, unødig mye tvangsbruk og at de fort blir skrevet ut med stor fare for seg selv, sier Lundeberg. SÆRLIG SÅRBARE. Utskrivelse fra tvangsbehandling er et svært sårbart og kritisk punkt. I løpet av kort tid skal institusjonen bli kjent med klienten og finne ledige og tilrettelagte plasser. På bakgrunn av rett til fritt sykehusvalg og krav om klientmedvirkning, er det likevel et problem at noen får mangelfull informasjon om hvilket tilbud de kan få etter tvangen eller at de ikke har fått vært med på beslutningen om videre behandling i det hele tatt. At noen ikke garanteres frivillig plass etter at tilbakeholdet er opphørt gjør at lovens formål om motivasjon og tilrettelegging til frivillig be - handling blir uten mening. TVANG SOM LIVREDDER. Alle i vår studie som ble rusfri etter tvang tilskriver støttepersoner i hjelpeapparatet en viktig rolle før, under og etter tvangsoppholdet. Tvang har i flere tilfeller reddet liv. For noen var redningen yrkesrettet attføring og mulighet for å komme i menings - giv ende arbeid. Det er svært varieren de hvordan sosialtjenesten og behandlingsinstitusjonen samarbeider om å gi egnet boligtilbud og økonomisk rådgivning før utskrivelsen, særlig vanskeliggjøres dette arbeidet når hjemkommunene ligger langt unna. En velfungerende an svarsgruppe, også etter utskrivelsen, har sammen med individuell plan vært avgjørende for rusfrihet, avslutter Ingrid Lundeberg. Sosialtjenestens ansvar Har en nøkkelrolle i tiltakskjeden for rusmiddelmisbrukere. Kapittel 6 i sosialtjenesteloven presiserer sosialtjenestens ansvar overfor rusmiddelmisbrukere som koordinerende og helhetlig. Sosialtjenesten skal «gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak [ ] hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler» (sos.tj.lov 6-1). Dersom sosialtjenestens hjelpetiltak ikke er tilstrekkelige, skal sosialtjenesten bistå klienten med å etablere et behandlingsopplegg i spesialist - helsetjenesten, etter rusreformen av 2004 kalt tverrfaglige spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere. Fakta UNI Rokkansenteret Stein Rokkan Senter for flerfaglige samfunsstudier Uni Rokkansenteret er et flerfaglig forskningssenter for samfunns- og kulturstudier. Senteret er en avdeling i UNI Research, et forskningsselskap der Universitetet i Bergen er hovedeier. Forskningen ved senteret er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, EU og oppdragsgivere innenfor offentlig virksomhet. Mer informasjon Les hele rapporten på: eller Fakta Tvangsparagrafene og sosialtjenestens ansvar Har ansvar for oppfølgning i forkant, underveis og i etterkant av et slikt behandlingsopphold. Tvangsparagrafene 6-2 gir mulighet for å tvangsinnlegge rusmiddelmisbrukere som ut - setter sin fysiske og psykiske helse for fare, i en periode på inntil tre måneder, 6-3 åpner for tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke, 6-2a gir grunnlag for å tilbake - holde gravide rusmiddelmisbrukere for å forhindre skade på fosteret. Har rundt 60 forskere og en omsetning på omlag 50 mill kr. Forskningen er konsentrert om tema som demokrati, makt og forvaltning, om sosiale og helsepolitiske spørsmål, velferd, helseøkonomi, ledelse, organisasjon, og om kultur, tekno - logi, arbeidsliv og utdanning. Prosjektene spenner fra langvarig grunnforskning til kortvarige prosjekter med mer anvendte problemstillinger. 36 SPOR 2 11 SPOR

20 Te ka slags nøtte? 2011 Mini-intervensjon mot i ønskelig omfang. Dette har generert en god del forskning på implementering av metoden, også i Norge. De viktigste barrierene ser ut til å være: Mangel på organisatorisk støtte, strukturer og ressurser For høyt arbeidspress Utrygghet i forhold til å diskutere alkoholbruk både individuelt og i forhold til rollen/ omgivelsene Holdninger i forhold til alkoholmisbruk Manglende både reell og opplevd kompe - tanse høyt alkoholforbruk Mellom og nordmenn har et helt klart risikoforbruk av alkohol, viser anslag fra SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning). Selv med små reduksjoner i forbruket vil folkehelsegevinsten av rutinemessig mini-intervensjon være enorm, all den tid majoriteten av den voksne norske befolkning drikker alkohol. Det sier seniorrådgiver Silje Camilla Wangberg ved KoRus-Nord. Hun er ansvarlig for implementeringen av veilederen «Fra bekymring til handling» i kommunene i Nord-Norge. Tekst og foto: Carina Kaljord Det er viktig at alle får en anledning til å få kartlagt sitt alkoholforbruk og snakke om det, og få tilbud om støtte til å kutte ned om det er ønskelig. Dette er viktig på lik linje med annen end ring av helseatferd som røyking, kosthold og fysisk aktivitet. BRUK AV SCREENINGSVERKTØY med oppfølgingssamtale innenfor rammene for en vanlig helsekonsultasjon på mellom 5 til 60 minutter, ofte hos fastlegen, har på norsk både blitt kalt en mini-intervensjon og omtalt med det videre begrepet tidlig intervensjon. De aller korteste kalles for en minimal intervensjon, noe som i større grad blir brukt i forhold til røyking. Ant allet samtaler innenfor en mini-intervensjon er som regel fra 1 til 4. Har mini-intervensjoner effekt? Gjennomsnittlig effekt ett år etter miniinter vensjon i forhold til alkoholbruk hos menn var en reduksjon på 57 gram alkohol i uka (altså omtrent seks enheter mindre), og for kvinner en reduksjon på 10 gram (ca én alkoholenhet). Det er konklusjonene fra en systematisk litteraturgjennomgang av 22 randomiserte kontrollerte studier i førstelinjesettinger av mini-intervensjoner (brief interventions) fra en gruppe i Cochrane-samarbeidet. Også i norske studier har man funnet støtte for å ta i bruk mini-intervensjoner for å redusere risikobruk av alkohol. Deltagerne i miniintervensjonsgruppen fra Tromsøunder søkel - sen hadde signifikant redusert alkoholinntak også etter ni år. EN KRAFTIG ØKNING I PUBLISERTE ARTIKLER på effek ten av mini-intervensjoner, både på generelle sykehusavdelinger og på legekontoret, kom på midten av 80-tallet. Senere har dette arbeidet blitt utvidet til blant annet arbeidsliv, selvhjelp via Internett, skoler og akuttmottak. Verdens helseorganisasjon (WHO) har hatt et stort og langvarig samarbeidsprosjekt, fra 1982 til 2006, for hvordan man i førstelinjetjenesten best kan oppdage og håndtere alkoholbruk. WHO-prosjektet er nå fulgt opp med et EUprosjekt (Primary Health European Project on Alcohol) som har som målsetting å få implementert bruk av minimal intervensjon i alle EU-land (www.phepa.net). Første fase av WHO-prosjektet var å utvikle et godt screeningsverktøy. Resultatet av dette ble the Alcohol Use Disorders Identification Test. AUDIT finnes i norsk versjon og blir an - befalt brukt av Helsedirektoratet. Den opp - følgingsmetoden som har best støtte er motiverende samtale, MI. Men dersom denne metoden har effekt, hvorfor brukes den ikke mer? Til tross for store mengder forskningslitteratur både om behovet for mini-intervensjoner og effekten av den, er ikke metoden tatt i bruk På hvilken måte kan KoRus ene bidra til å høyne bruken av mini-intervensjoner? Ved kompetansesentre rus jobber vi for å øke kunnskapen om helseeffekter av alkoholbruk både hos helsepersonell og i befolkningen generelt, sier Wangberg. Vi håper dette kan bidra til en tilsvarende holdningsendring i forhold til alkoholbruk som i forhold til røyking. Vi jobber også med å øke kunnskapen om, og ikke minst den opplevde kompetansen i, bruk av AUDIT og MI. Gjennom et eget opplæringsprogram for jordmødre, helsesøstre og leger, håper vi at alle gravide skal få anledning til å samtale om alkoholbruk så tidlig som mulig i svangerskapet. Men vi ønsker også at alle som kommer til generelle helsekontroller hos fastlege eller bedriftshelsetjeneste får kartlagt alkoholbruk som en del av en generell livsstilskartlegging, og blir tilbudt oppfølgning. Det kan også være fornuftig at alle som blir innlagt på sykehus for alkoholforgiftning blir fulgt opp systematisk. Ikke minst er det ønskelig at pleie- og omsorgspersonell gjennomfører mini-intervensjoner ved mistanke om nedsatt livskvalitet hos eldre på grunn av alkoholbruk. FLERE AKTUELLE TILTAK Hvordan tenker dere det er lurt å jobbe for å øke bevisstheten om effekten av mini-intervensjoner? Det er flere tiltak som er aktuelle: Informasjons- og holdningskampanjer i forhold til alkoholbruk Mer undervisning om klientorientert kommunikasjon generelt og om MI spesielt i grunnutdanningene for helsepersonell Kurs i relevante kartleggingsverktøy som AUDIT og TWEAK Spesialiseringstellende kurs for helsepersonell og tilbud om veiledning i motiverende samtale Retningslinjer i forhold til når en skal bruke mini-intervensjoner i ulike settinger Bedre rutiner for bedre tverrfaglig samhandling innen kommunen, for eksempel at jordmor screener alle gravide, og at både jordmor og fastlegen har mulighet til å henvise for videre oppfølgningssamtaler hos kommunepsykolog Mer utredning av kostnadsbehov og opti - male finansieringsordninger for økt bruk av mini-intervensjoner Mer forskning og utvikling trengs i forhold til å ta i bruk internettbaserte intervensjoner KOMPETANSESENTRENE INNEN RUS HAR nå et spe sielt fokus på å tilby opplæring i motiverende samtale. Videre tilbyr vi i samarbeid med andre etater et eget opplæringsprogram for kart legging og oppfølgning av gravide og småbarnsforeldre i forhold til rus, psykisk helse og vold, sier Wangberg. Silje C. Wangberg Psykolog med doktorgrad på endring av helse atferd. Har tidligere forsket på bruk av Internett til helseformål og utviklet intervensjoner blant annet for å støtte folk som vil bli mer fysisk aktive eller slutte å røyke. Jobber nå ved KoRus-Nord som Regional koordinator for implementering av «Fra bekymring til handling En veileder om tidlig inter - vensjon på rusområdet» og i bistilling som førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø. 38 SPOR 2 11 SPOR

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS Plakatene kan bestilles! Alkoholfaglig konferanse 2014, Ole Trygve Stigen, avdelingsdirektør levekår og helse, Folkehelsedivisjonen Gardermoen, 7. April 2014 Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er:

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan RUSPROSJEKT 2012-2014 Prosjektplan Innhold Bakgrunn... 3 Formål... 3 Målsettinger... 4 Målgruppe... 4 Omfang og evaluering... 4 Organisering... 4 Økonomi og budsjett... 5 Møter og rapportering... 6 Informasjon

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer