Innspill til Arbeidstidsutvalget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Arbeidstidsutvalget"

Transkript

1 Oversendt 3. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidsutvalget Spekters kontaktpersoner: Anne-Kari Bratten, administrende direktør Mobil Anne Turid Wikdahl, direktør Mobil Notat: Arbeidstid for nye tider Arbeidstidsordninger hindrer effektiv drift og fører til lovbrudd Arbeidskraftsfond Innland Vedlegg: Rapporten Kapittelet som mangler Beregning av Arbeidskraftsfond innland Våre medlemmer driver Norge

2 Arbeidstid for nye tider Innspill til Arbeidstidsutvalget 8. oktober 2014 Det er vel kjent at demografiske framskrivninger viser at mangel på arbeidskraft blir en av de store utfordringene i norsk arbeidsliv fremover. Det blir færre arbeidstakere per pensjonist, og dermed færre til å sikre samme velferdsnivå som i dag. Behovet for mer arbeidskraft vil gjøre seg gjeldende innenfor flere yrker og sektorer. Helse- og omsorgssektoren er blant de sektorene som vil merke dette mest. Her vil vi mangle både helsefagarbeidere og sykepleiere i betydelig omfang. Dersom vi skal opprettholde det velferdssamfunnet vi har i dag, er det nødvendig å se på tiltak og virkemidler som sikrer at tilstrekkelig arbeidskraft mobiliseres slik at vi kan produsere flere arbeidstimer totalt sett. Ved siden av mange andre tiltak fremstår det i denne sammenheng som tvingende nødvendig å se nærmere på praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene og om disse i større grad kan tilpasses dagens virkelighet og den enkeltes ønsker og behov. Mobilisering av kvinnearbeidskraften I norsk arbeidsliv er det en felles målsetting om at flest mulig skal kunne jobbe heltid i faste stillinger. Det er bra for den enkelte arbeidstaker som får en inntekt å leve av, og det er bra for virksomhetene og samfunnet som trenger arbeidskraften. For å nå dette målet er det nødvendig å få til endringer som møter de nye behovene den enkelte arbeidstaker og virksomhetene har for tilpasset arbeidstid. Det er i løpet av de siste årene gjennomført en del tiltak for å redusere andelen ufrivillig deltid. Dette er et viktig arbeid som må fortsette med uforminsket styrke. Det er også viktig å ha oppmerksomhet rundt 2 av 3 ville ha jobbet mer En undersøkelse foretatt av Opinion Perduco på vegne av Spekter høsten 2013, viste at 67 prosent av de deltidsansatte ville ha vurdert å jobbe mer dersom arbeidstiden var bedre tilpasset deres livssituasjon. at et stort antall, særlig kvinner, av ulike grunner selv ønsker å arbeide deltid. Når de skal velge jobb lar de deltidspreferansene få fortrinn fremfor de inntektspreferansene de oppgir å ha under studiene. Nær 90 prosent av all deltid er ifølge SSB frivillig deltid. Arbeidsgivere, særlig innenfor helsevesenet, har i stor grad valgt å innfri ønsker om redusert stilling, også når det ikke er lovpålagt. Når en arbeidstaker går ned i stilling, må resten av stillingen fylles med en ny deltidsansatt. Deltid avler altså deltid: Jo flere som jobber frivillig deltid, jo flere må arbeide både frivillig og ufrivillig deltid. Det er i dag et potensial til å få realisert mer arbeidskraft fra norske kvinner. En undersøkelse foretatt av Opinion Perduco på vegne av Spekter høsten 2013, viste at 67 prosent av de deltidsansatte ville ha vurdert å jobbe mer dersom arbeidstiden var bedre tilpasset deres livssituasjon. Det samme spørsmålet ble stilt i en tilsvarende undersøkelse i Den gang var det 48 prosent som svarte ja på dette spørsmålet. Det har med andre ord vært en betydelig økning i antall personer som ville vurdert å jobbe mer. Undersøkelsen viser at dersom kvinner får tilrettelagt arbeidstiden mer i forhold til egne behov og ønsker, vil samfunnet få en stor gevinst i retur i Våre medlemmer driver Norge

3 form av økt arbeidsmengde. Tiltak som kan legge til rette for at man i større grad kan kombinere arbeidsliv og familieliv er dermed viktige for å sikre nok arbeidskraft i tiden framover. I tillegg er det god likestillings- og integreringspolitikk, særlig fordi innvandrerkvinner vil kunne få en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn i dag. i Legoland. Hun skal til gjengjeld ta en vakt for Guri uka etter, da Guri skal på foreldremøte. Sykehuset slipper ekstrautgifter til overtid eller vikarbyrå, det blir ingen ukjente vikarer for pasientene, verken Anne eller Guri trenger permisjon uten lønn, og samlet arbeidstid over to uker er fortsatt den samme. Dette kan imidlertid utløse et lovbrudd, fordi den samlede arbeidstiden ikke er forhåndsgodkjent av fagforeningen. På bensinstasjonen har student Abdul jobbet formiddagsskiftet på søndager i mange år. Studiet er tilbakelagt, Abdul får jobb i departementet og sier opp søndagsjobben på Shell. Arbeidsgiver ansetter Gudrun i jobben Abdul hadde før. Arbeidsgiver blir lovbryter fordi Gudrun er medlem i statskirken. Abdul derimot bekjente seg til islam, og kunne derfor jobbe hver søndag. Arbeidsmiljøloven åpner nemlig for søndagsarbeid dersom man av religiøse grunner har andre helligdager. Spekter mener at et av de viktigste tiltakene for å øke arbeidsinnsatsen er å utvikle arbeidstidsordninger som i større grad er i samsvar både med arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Vi utarbeidet i 2012 et dokument som supplement til den forrige regjerings arbeidslivsmelding, som vi kalte Kapittelet som mangler Arbeidstid: Utfordringer og tiltak. I dette dokumentet ønsket vi å vise at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene er en vesentlig del av løsningen når vi skal se på hvordan Norge kan sikre nok arbeidskraft til å bevare velferdsstaten i fremtiden. Link til dokumentet vedlegges. Lovbrudd Vi har merket oss at Arbeidstidsutvalget skal se særlig på hvordan lovbrudd oppstår. I Kapittelet som mangler har vi vist noen eksempler på dagligdagse hendelser kan føre til lovbrudd: Sykepleierne Anne og Guri avtaler å bytte vakt, slik at Anne kan ta langhelg med familien I tillegg til Kapittelet som mangler har vi lagt ved et eget dokument kalt Arbeidstidsreglene hindrer effektiv drift og fører til lovbrudd, hvor vi særlig omtaler problemene knyttet til tillitsvalgtes vetorett i arbeidsplanleggingen i sykehus, og hvordan denne vetoretten hindrer effektiv drift og i tillegg kan føre til lovbrudd. Vern, velferd og verdiskaping For Spekter er det viktig at arbeidsmiljøloven videreutvikles som grunnmuren i det norske arbeidslivet. Hovedtanken bak loven er at den skal være en vernelov. Den skal sørge for forutsigbarhet i norsk arbeidsliv og sikre de ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Når Spekter har ønsket å se på hvordan vi kan gjøre tilpasninger til dagens og fremtidens arbeidsliv, er det fordi vi er opptatt av at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene skal tilpasses de ansatte, brukernes og virksomhetens behov. Det er et faktum at det aldri har vært gjennomført en kartlegging av hvordan arbeidstidsbestemmelsene i lovgivning og tariffavtaler supplerer hverandre. Vedlegg: Kapittelet som mangler (Spekters innspill til Melding 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv) Våre medlemmer driver Norge

4 Arbeidstidsreglene hindrer effektiv drift og fører til lovbrudd Innspill til Arbeidstidsutvalget 8. oktober 2014 De fleste store arbeidstakergruppene i samfunnskritiske virksomheter som sykehus og samferdsel, arbeider i ulike turnusordninger. Dette gir helt andre utfordringer enn ordinært dagarbeid. Vi har i dette notatet gjort særlig rede for noen erfaringer fra sykehusene, hvor vi ser eksempler på at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser hindrer effektiv drift og fører til lovbrudd. Lovens utgangspunkt: Arbeidsgiver har styringsrett I sykehusene er det i hovedsak tre ulike arbeidstidsordninger som følges: dagarbeid for administrativt og merkantilt personell, tredelt-turnus for sykepleiere, helsefagarbeidere og en del annet helsepersonell, og dagarbeid med vakttjeneste, som er en særskilt, tariffavtalt arbeidstidsordning for leger. Dette notatet berører tredelt-turnus. Tredelt-turnus betyr at arbeidstakerne arbeider til alle døgnets tider på alle ukens 7 dager. Arbeidstidsordningen benyttes både på spesialavdelinger (for eksempel intensiv) og sengeposter, hvor det er kontinuerlig aktivitet. Siden aktiviteten varierer i løpet av døgnet og uka, er det færre på jobb om natten når pasientene sover enn på dagen og kvelden, og det er færre på jobb i helgene enn på ukedagene. Spekter foreslår: Systemet for å etablere arbeidsplaner må endres slik at arbeidsgiver får beslutningsmyndighet når arbeidsplaner settes opp, selvsagt innenfor arbeidsmiljølovens grenser og etter drøftinger med tillitsvalgte. Som følge av at turnusarbeid anses mer belastende enn ordinært dagarbeid, har arbeidstakere i turnus en ukentlig arbeidstid på 38 timer pr. uke etter arbeidsmiljøloven. I tariffavtalene ble dette ytterligere redusert i 1987 til 35,5 timer pr. uke, etter at partene ble enige om en arbeidstidsforkortelse. Tilsvarende for dagarbeidere er 40 timer pr. uke etter arbeidsmiljøloven, og 37,5 timer pr uke etter tariffavtalene, også som følge av arbeidstidsforkortelsen. Når arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det settes opp en arbeidsplan. Denne skal i henhold til arbeidsmiljøloven drøftes med tillitsvalgte, og de ansatte skal kjenne til planen 14 dager før den iverksettes. Utgangspunktet er altså at arbeidsgiver har styringsrett på arbeidstiden. Driftssituasjonen krever avtaler Når aktiviteten varierer over døgnet og uka, må virksomhetene etablere arbeidsplaner som sikrer sammenfallende kontinuerlig bemanning. Arbeidsmiljøloven åpner for at det kan inngås avtaler med tillitsvalgte som gir en større fleksibilitet i bemanningsplanleggingen. Én avtale kan knyttes slik at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over en periode på 52 uker, hvor man kan jobbe noe mer enn 35,5 timer én uke og noe mindre neste uke. En annen avtale gir mulighet for at arbeidstiden på en nattevakt kan være 10 timer, mot 9 som er lovens hovedregel. Det Våre medlemmer driver Norge

5 er også nødvendig med avtale dersom friperioden mellom to vakter skal være kortere enn 11 timer, som er lovens hovedregel. I en vanlig arbeidsplan for turnuspersonell er det gjerne flere slike avtaler mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Arbeidstakere som har varierende arbeidstid, er kompensert for dette gjennom ulike kompensasjonsordning som nattillegg, helgetillegg etc. I tillegg har de som nevnt tidligere minimum to timer kortere arbeidstid pr. uke enn de som jobber ordinært dagarbeid. Eksempler En typisk fordeling av arbeidstiden i en tredeltturnus i løpet av døgnet kan være slik: Dagvakt: Kveldsvakt: Nattvakt: (Det er overlapp mellom vaktene på grunn av nødvendig rapportering til neste vakt). Vakten på natt er ofte på 10 timer, og dette krever i henhold til arbeidsmiljøloven avtale med tillitsvalgte. For å unngå brudd på arbeidsmiljøloven, må det avtales dersom man i dette tilfellet skal gå fra kveldsvakt til dagvakt, fordi hviletiden i eksemplet bare er på 9 timer, mens lovens hovedregel er 11 timer. I tillegg må så godt som alle planene gjennomsnittsberegnes over flere uker for å få kabalen til å gå opp. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden innebærer at man setter opp en arbeidsplan med varierende arbeidstid fra dag til dag og uke til uke. Dette krever også avtale med tillitsvalgte. Vetoretten gir forhandlingsarenaer Utfordringene oppstår når tillitsvalgte ikke lenger vil inngå de avtaler som virksomhetene har behov for og som arbeidsmiljøloven legger til rette for. Det hjelper ikke om arbeidstidsordningen har vært gjennomført over en lang periode mangler tillitsvalgtes underskrift kan ikke arbeidsplanen gjennomføres. De tillitsvalgte får på den måten vetorett på hvordan arbeidsplanene utarbeides. I en del tilfeller brukes dette for å fremforhandle ordninger for ekstra kompensasjon. Noe av dette er økonomiske krav, men det kan også være andre forhold. I svært mange tilfeller brukes vetoretten til å fremforhandle vilkår knyttet til arbeidstidens organisering. Borgarting lagmannsrett har i dom av (LB ) mellom Oslo universitetssykehus og Norsk Sykepleierforbund slått fast at tillitsvalgte ikke trenger å begrunne sitt syn, for hvorfor de ikke ønsker å inngå avtale. Dersom de tillitsvalgte ikke godkjenner en ordinær arbeidsplan, kan den heller ikke gjennomføres. Med de tillitsvalgte i en slik godkjenningsposisjon, er det etablert arenaer for spill og forhandlinger som dreier seg om andre forhold enn HMS-hensyn. Et typisk krav er arbeid kun hver tredje helg, selv om arbeidsmiljøloven åpner for hyppigere helgearbeid. Dagens system for å etablere arbeidsplaner brukes dermed til å innskrenke arbeidsgivers handlingsrom, slik det er gitt av lovgiver. Dette kravet er først og fremst krevende i forhold til driftssituasjonen, særlig ved enheter med høy aktivitet i helgene, hvor det da blir vanskelig å sette opp arbeidsplaner når ansatte setter begrensning på helgearbeid. Resultatet kan bli at noen andre må jobbe overtid. Dersom denne situasjonen varer over tid, kan lovens grenser for overtid utfordres. I tillegg vanskeliggjør det arbeidet med å redusere deltid. Det er slått fast i flere sammenhenger, blant annet i Skift/turnusutvalget i NOU 2008:17 Gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid, at helgearbeidet har stor betydning for muligheten til å tilby heltidsstilling. Når det legges begrensinger på helgearbeidet, blir arbeidet med å etablere heltidskulturer krevende fordi systemet produserer deltidsstillinger forhandlingsarenaer Arbeidsmiljølovens system rundt arbeidstidsplanlegging gir et betydelig antall forhandlingsarenaer rundt helt ordinære arbeidsplaner i sykehusene. Vi har anslått at det årlig er mellom forhandlingsarenaer om arbeidstid i norske sykehus. Det store omfanget skyldes at det både må inngås avtaler knyttet til ordinære arbeidsplaner og nye arbeidsplaner for perioder som jul, påske, mai og sommerferien. Våre medlemmer driver Norge

6 I Fafo-rapporten Arbeidstid og fleksibilitet, kommer denne krevende situasjonen tydelig frem. Ulike interesser på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og ulike holdninger i de forskjellige arbeidstakerorganisasjonene, gjør at det i perioder er vanskelig å etablere hensiktsmessige ordninger. I rapporten kommer det frem at behovet for å bli enig om en ordning innebærer at avtalene blir kostbare. Både i sykehus og ved verftene opplever arbeidsgiver at arbeidstakerorganisasjonene bruker systemet arbeidsmiljøloven har etablert, til å fremme interesser utover vernehensyn, skriver Fafo. Dagens system gjør dermed at arbeidsgiver står i valget mellom å innfri de krav som stilles, eller ikke å få etablert hensiktsmessige arbeidsplaner for å ivareta driften. I sykehus kan dette være kritiske, livsviktige funksjoner. Konsekvenser av manglende avtaler om gjennomsnittsberegning Arbeidsgiver blir ofte møtt med at man kan etablere arbeidsplaner uten avtaler, dersom man følger det som ofte omtales som hovedreglene i loven. Utfordringen er at hovedreglene i loven er tilpasset dagarbeid, og ikke turnusarbeid. Dersom arbeidsplanene ikke gjennomsnittsberegnes, eller har de øvrige avtalene som her er omtalt, vil arbeidsplanen måtte settes opp på en slik måte at alle arbeidstakerne arbeider like mange timer hver uke. Dette vil kunne medføre vakter med svært ulik vaktlengde, delte dagsverk osv. I verste fall kan det være så korte vakter at arbeidstakere må gå hjem fra jobb midt på natten, med de konsekvenser det har for den enkeltes reise- og arbeidssituasjon. Dersom arbeidsplanene skal settes opp slik, vil hovedfokuset i arbeidsplanleggingen endres fra å fordele arbeidskraft til å dekke driftsbehovet, til å fylle opp stillingsprosentene til den enkelte arbeidstaker. Noen sykehus har forsøksvis satt opp slike planer, og det er i varierende grad hvorvidt slike planer er gjennomførbare med hensyn til arbeidstakerne og/eller virksomhetene. Dette fordi man for eksempel må dele dagsverk i to eller flere deler for å få turnusen til å gå opp, og/eller oppmøtetidspunkt og sluttidspunkt for vakten blir på svært uhensiktsmessige tidspunkter på døgnet. Det begrenser fleksibiliteten i stor grad, og er sjeldent et ønske fra verken arbeidstakere eller arbeidsgiver. Når unntakene er regulert i tariffavtaler I en del turnusvirksomheter for eksempel innenfor samferdsel, har man avtalt disse unntakene i en tariffavtale. De har dermed ikke samme løpende utfordringer i å etablere selve arbeidsplanene, og unngår alle forhandlingsarenaene fordi rammene allerede er avtalt i en tariffavtale. Utfordringene til disse virksomhetene er at de har vært nødt til å innskrenke handlingsrommet som arbeidsmiljøloven gir, for å få avtalefestet unntakene. I CargoNet tidligere NSB Gods har man for eksempel en bestemmelse om at man kun skal jobbe to netter på rad, som skriver seg fra en gammel særavtale i NSB. Dette utfordrer driftssituasjonen i CargoNet, fordi godstog stort sett går på natten, og gjør dermed bemanningssituasjonen krevende. Det samme har skjedd både i NSB og Avinor. Unntakene er etter hvert kommet inn i tariffavtalen, med den konsekvens at handlingsrommet er innskrenket på andre områder og/eller det har hatt en økonomisk konsekvens. Når arbeidsgivere ikke kan bruke det handlingsrommet lovgiver har lagt opp til, blir overtid eller innleie det eneste som kan sikre fleksibiliteten. Etter Spekters syn kunne mye av overtiden som er uforutsigbar og uønsket av både arbeidsgiver og arbeidstaker vært unngått dersom arbeidsgiver hadde anledning til å fordele arbeidstiden i tråd med de rammer arbeidsmiljøloven gir, og ikke hadde vært tvunget til å innskrenke handlingsrommet i tariffavtalen. Erfaring viser at det er svært krevende å endre disse bestemmelsene slik at de tilpasses driftsbehovet. Problemstillingen med vetorett for å bruke arbeidsmiljølovens handlingsrom er derfor like aktuell for disse virksomhetene. Spesielt om søndagsarbeid Regjeringen har i forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven foreslått at bestemmelsene om søndagsarbeid endres, slik at det gis større rom både for virksomheten og den ansatte å finne frem til en hensiktsmessig avvikling av fridagene. Det er positivt. I dag er det slik at lovbrudd oppstår dersom en ar- Våre medlemmer driver Norge

7 beidstaker jobber tre helger etter hverandre uten avtale med en sentral fagforening. I praksis innebærer dagens regelverk at sykepleierstudenter ikke kan jobbe hver søndag på sykehjemmet, noe som ville sikret kontinuitet for pasientene, men i stedet må jobbe annenhver søndag på et annet sykehjem eller på Shell. Det er et faktum at svært mange av de lovbrudd som oppstår skyldes søndagsarbeid. Et eksempel kan hentes fra Trondheim kommune, hvor ble det i 2012 ble avdekket brudd på arbeidsmiljøloven hvor avvikene i hovedsak var knyttet opp mot at noen jobbet for mange søndager. Etter at det ble inngått avtale med fagforeningen, ble ordningen lovlig. Ved noen norske sykehus er det oppdaget tilsvarende brudd. De fleste skyldes søndagsarbeid, at de ansatte bytter vakter, eller andre forhold som egentlig er tilpasning av arbeidstiden til den enkeltes behov, for eksempel i forbindelse med ferieavvikling. Det er derfor på høy tid reglene om søndagsarbeid gjennomgås og endres. Dagens bestemmelser er svært liten hensiktsmessige, og direkte til hinder for velfungerende og produktiv drift. Behov for ny regulering Regjeringen har nå foreslått endringer som gjør at arbeidsgiver kan be om godkjenning fra Arbeidstilsynet på denne type ordninger dersom man lokalt ikke er enige. Det er et skritt i riktig retning, men ikke nok. Systemet i loven er fortsatt slik at det kreves avtaler med tillitsvalgte for å sette opp en helt ordinær turnus. Det er grunn til å minne om at dette er arbeidstidsordninger som har vært praktisert i en årrekke, og som driften i virksomhetene er bygget rundt. Vi har for øvrig merket oss at Arbeidstilsynet er negative til forslaget om at de skal behandle saker om uenighet i sin høringsuttalelse til lovforslagene. Etter Spekters syn må prosessen med å etablere arbeidsplaner endres slik at arbeidsgiver får siste ord når arbeidsplaner settes opp, selvsagt innenfor arbeidsmiljølovens grenser og etter drøftinger med tillitsvalgte. Det følger naturlig av at arbeidsgiver er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er arbeidsgiver som kjenner de ansatte best, både faglige kvalifikasjoner og arbeidsmessige forutsetninger. Det er også arbeidsgiver som til syvende og sist må stå til ansvar for at lovbrudd oppstår som følge av at en arbeidsplan ikke kan settes opp optimalt. Spekters forslag Arbeidsmiljøloven må endres slik at ordninger som i dag krever avtaler med ansatt eller tillitsvalgt, kan fastsettes av arbeidsgiver. Arbeidsplanen skal deretter på vanlig måte drøftes med tillitsvalgte, jf Dette innebærer i praksis at arbeidsmiljøloven må endres slik at arbeidsgiver kan fastsette følgende i arbeidsplanene: 10-4 Alminnelig arbeidstid: Bestemmelsen endres slik at arbeidsgiver kan sette opp planer med daglig arbeidstid opp til og med 13 timer. Det vil dekke behovet for å ha nattevakter på 10 timer, i tillegg til at systemene rundt etablering av 12,5 timers vakter forenkles kraftig. Denne type vakter er et viktig virkemiddel til å få redusert helgearbeidet og dermed redusere deltid i sykehusene Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden: Bestemmelsen endres sik at arbeidsgiver kan fastsette ordninger innenfor de grenser som fremgår av bestemmelsen. I praksis betyr det at avtaleavhengigheten opphører Daglig og ukentlig arbeidsfri: Bestemmelsen endres slik at kravet til 11 timers hvile settes til 8 timer. Dette vil føre til av avtaleavhengigheten opphører, jf. at man i dag må avtale dette etter 10-8 (3) (4) og (5) Søndagsarbeid: Bestemmelsen endres slik at avtaleavhengigheten opphører, og arbeidsgiver ensidig kan fastsette de ordninger det er behov for innen yttergrensene i loven. Våre medlemmer driver Norge

8 Arbeidskraftfond innland Innspill til Arbeidstidsutvalget 8. oktober 2014 For å synliggjøre hvilke verdier arbeidskraften i Norge faktisk representerer, beregnet Spekter i 2011 Arbeidskraftsfond innland (se vedlegg). Gjennom å beregne nåverdien (per 2011) av dagens og framtidens arbeidsinnsats i Norge, beregnet vi at "Arbeidskraftfond innland" representerer en verdi på milliarder kroner - eller mer enn 7 ganger mer enn verdien av de oljepengene vi kan bruke over statsbudsjettet Dersom vi derimot vi ikke lykkes med å realisere arbeidskraftspotensialet, samt at vi i tillegg blir mindre produktive enn forutsatt, kan dette medførte en tilsvarende reduksjon av Arbeidskraftsfond innland. For eksempel vil en reduksjon i produktivitetsveksten fra 1,5 til 1 prosent medføre at verdien blir omtrent milliarder lavere enn den ellers ville ha vært. Spekter anbefaler: Arbeidstidsutvalget bør følge opp beregningene i Arbeidskraftfond innland og synliggjøre samspillet mellom arbeidskraftreserve og produktivitet. Hvordan kan arbeidskraftfondet økes? I og med at det er arbeid som danner grunnlaget for verdiene, må det først og fremst være tiltak som kan få flere mennesker til å yte mer i ar beidslivet, som er nøkkelen til dette. Slike løsninger er: 2 av 3 ville ha jobbet mer En undersøkelse foretatt av Opinion Perduco på vegne av Spekter høsten 2013, viste at 67 prosent av de deltidsansatte ville ha vurdert å jobbe mer dersom arbeidstiden var bedre tilpasset deres livssituasjon. Løsninger: Gevinsten av økning av arbeidstakere: (Tall i milliarder kroner, avrundet) Kvinners gjennomsnittlige 3400 arbeidstid øker fra 31 til 34 timer i uken Frafallet i videregående 600 skole reduseres med en tredjedel Gapet mellom innvandreres 350 og den øvrige befolkningens yrkesdeltakelse halveres Sykefraværet reduseres 500 med 20 % Få flere til å utsette pensjonsalderen, ved at reell 900 pensjonsalder økes med ett år Totalsum 5750 Våre medlemmer driver Norge

9 Vi må jobbe mer og smartere Vi må jobbe smartere enn i dag, og de som allerede er i jobb, må jobbe mer. Det bør ikke være uoverkommelig når vi vet at 40 % av alle kvinner og 14 % av alle menn arbeider deltid, og nordmenn i snitt nå bare jobber litt over 34 timer i uka inkludert overtid. Perspektivmeldingen beskriver at vi i snitt må arbeide 165 timer mer pr år de årene vi er i jobb for at vi skal kunne ha samme nivå på velferdsstaten i fremtiden. Det er avgjørende at Arbeidstidsutvalget bidrar til å tegne dette bildet på en måte som gjør at flest mulig bidrar til at endringer i organisering og arbeidsliv kan gjennomføres på en god og smidig måte i rett tid. Mer heltid bedre produktivitet 40 prosent av norske kvinner jobber deltid, og 2/3 av disse sier de kunne ha jobbet mer og dermed bidratt til verdiskapning og produktivitet, dersom de hadde fått arbeidstiden tilpasset sitt behov og livssituasjon. Det viser at vi har en stor arbeidskraftreserve som kan utløses dersom arbeidstidsregelene endres (se eget ark om arbeidstid). Regjeringen har sendt forslag til helt moderate endringer i arbeidsmiljøloven på høring, noe som er et skritt i riktig retning. for endring. Forståelse kommer best når fakta ligger på bordet, og det bør Arbeidstidsutvalget bidra til. Lønnsveksten må dempes Ifølge tall fra OECD har lønnsveksten i Norge vært på nesten 60 prosent over en tiårsperiode. Dette er mer enn dobbelt så mye som våre handelspartnere og fire ganger mer enn i Tyskland. Omstillingsdyktighet, høye eksportpriser og lave importpriser, har ført til at norsk økonomi har vært i stand til å tåle denne særnorske høye lønnsveksten. Holden III-utvalget dokumenterte i sin NOU i desember 2013 et sterkt behov for å dempe lønnsveksten. Utvalget viste at konkurranseutsatte bedrifter ikke tåler at lønnsveksten fortsetter i samme tempo. For norsk konkurranseevne er det helt nødvendig at lønnsveksten ikke øker ytterligere i forhold til hos våre handelspartnere, og på sikt må det arbeides for at lønnsgapet mellom handelspartnerne og Norge reduseres. Arbeidstidsutvalget bør derfor bidra til å bygge opp under Holden III-utvalgets konklusjoner. Vil ha mer velferd, men vil ikke bidra 8 av 10 vil ifølge en undersøkelse Perduco gjorde for Spekter i 2013 ha velferd på samme nivå eller høyere i årene fremover. Befolkningen vil altså verken ha større skoleklasser, lengre ventetid i sykehuskø, forsinket vei- og jernbaneutbygging eller reduserte trygdeytelser. Samtidig vil halvparten heller ikke legge ned mer arbeidstid i løpet av karrieren, bare 6 av 10 vil betale mer skatt og 4 av 10 vil redusere arbeidsinnvandringen. Det står med andre ord dårlig til med realitetsorienteringen. All erfaring viser at dersom vi skal få til oppslutning om endringer i samfunnet, må flest mulig ha forstått behovet Våre medlemmer driver Norge

10 Vedlegg

11 Kapittelet som mangler Arbeidstid: Utfordringer og tiltak Innspill til Stortingsmelding 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv

12

13 Forord Arbeidsgiverforeningen Spekter legger med dette fram et forslag til et kapittel om arbeidstid til Stortingsmelding 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Etter at regjeringen la frem meldingen i august 2011, har det vært et økende fokus på utfordringer knyttet til organiseringen av arbeidstid, og den politiske debatten har dokumentert et behov for å se nærmere på hvordan arbeidstidsbestemmelsene praktiseres. Regjeringen har i stortingsmelding nr 1 (Nasjonalbudsjettet 2012) slått fast at høy yrkesdeltaking og arbeidsinnsats og videre oppgang i arbeidsproduktiviteten er avgjørende for levestandarden i Norge. Regjeringen understreker at aldringen av befolkningen innebærer at arbeidsinnsatsen per innbygger må øke betydelig framover, dersom vi skal kunne opprettholde dagens velferdssamfunn. Spekter mener at et av de viktigste tiltakene for å øke arbeidsinnsatsen er å utvikle arbeidstidsordninger som i større grad er i samsvar både med arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Vi har derfor sammenfattet noen av de viktigste problemstillingene rundt arbeidstid, og vi har kalt dokumentet Kapittelet som mangler Arbeidstid: Utfordringer og tiltak. Med dette dokumentet ønsker vi å vise at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene er en vesentlig del av løsningen når vi skal se på hvordan Norge kan sikre nok arbeidskraft til å bevare velferdsstaten i fremtiden. For Spekter er det viktig at arbeidsmiljøloven videreutvikles som grunnmuren i det norske arbeidslivet. Hovedtanken bak loven er at den skal være en vernelov. Den skal sørge for forutsigbarhet i norsk arbeidsliv og sikre de ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Når Spekter nå ønsker å se på hvordan vi kan gjøre tilpasninger til dagens og fremtidens arbeidsliv, er det fordi vi er opptatt av at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene skal tilpasses de ansatte, brukernes og virksomhetens behov. Det er et faktum at det aldri har vært gjennomført en kartlegging av hvordan arbeidstidsbestemmelsene i lovgivning og tariffavtaler supplerer hverandre. Arbeidsgiverforeningen Spekter foreslår at det nedsettes en arbeidstidskommisjon som skal foreta en grundig gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene og praktisering av disse. Kommisjonen bør ha som mandat å legge grunnlaget for en helhetlig utvikling av arbeidsbestemmelsene for fremtiden som understøtter målsettinger om å: utløse arbeidskraft på kort og langt sikt, herunder å øke andelen heltidsstillinger sikre at virksomhetenes behov for drift ivaretas, samtidig som det muliggjør å tilpasse arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker sikre en utforming slik at praktiseringen av bestemmelsene i seg selv ikke fører til lovbrudd Oslo, januar 2012 Lars Haukaas Administrerende direktør Arbeidsgiverforeningen Spekter

14

15 Innhold 1 Arbeidstid - i endring Utfordringer - utforming og praktisering av arbeidstidsbestemmelsene Hemmer eller fremmer praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene mobilisering av arbeidskraft? Er dagens arbeidstidsbestemmelser tilpasset individets og virksomhetenes behov? Er dagens arbeidstidsbestemmelser utformet slik at de lett lar seg praktisere i forhold til kravene i den daglige drift? Tiltak og videre arbeid videreutvikling av arbeidstidsbestemmelser og praktisering Vedlegg... 15

16 6 Innspill fra Spekter til Stortingsmelding Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 1 Arbeidstid - i endring Fra 1930 har den tariffavtalte ukentlige normalarbeidstiden blitt redusert fra 48 til 37,5 timer. De fleste arbeidstakere i heltidsstilling har i dag fem dagers arbeidsuke, og ferien er økt fra en til fem uker. Pensjonsalderen har sunket fra 70 år i 1967, til at 80 prosent av dagens 62-åringer har rett til å gå av med AFP-ordning. Det er i hovedsak de mange arbeidstidsreformene som er årsaken til at gjennomsnittlig arbeidstid er betydelig redusert. Fra 1930 til i dag er syssel - sett ingen mer enn doblet, men samtidig er den gjennomsnittlige arbeidstiden nesten halvert: I 2003 ble det utført færre timeverk enn i 1950 til tross for at sysselsettingen i samme periode var økt med 65 prosent. De siste fem årene ser vi en betydelig vekst i utførte timeverk som i hovedsak skyldes økt arbeidsinnvandring som følge av EU-utvidelsen i I etterkrigstiden har arbeidskraftsbehovet økt kraftig, og kvinnene har i stadig større grad gjort inntog på arbeidsmarkedet (lønnsarbeid) for å dekke dette behovet. Fra 1980-tallet og frem til i dag har det foregått en utvikling mot et stadig mer åpent samfunn. Åpningstidene i butikker har endret folks hverdag. En familie kunne tidligere ikke handle mat etter kl 17 på hverdager eller kl 13 på lørdager. Mange har nå døgnåpen tilgang til matvarer, bensin og nødvendighetsartikler - også på søndager. I tillegg har spesialbutikker åpningstider fram til kl 21 om kvelden. TV og radio sender døgnet rundt, avisenes nettutgaver oppdateres hele døgnet og vi har kollektivtilbud fra tidlig om morgenen til sent på natt. Industrisamfunnets familier, der det var vanlig at far hadde lønnsarbeid mens mor arbeidet hjemme, er erstattet av toinntektsfamilier. Velferdsstaten har utviklet barnehager, skolefritidsordning, hjemmehjelpsordninger og sykehjem som har gjort det mulig for kvinner å delta for fult i arbeidslivet. I betydelig grad har kvinnene blitt sysselsatt i sektorer som i denne perioden har hatt sterk vekst, særlig tjenesteytende sektor, inkludert helse- og omsorgssektoren. Samtidig har nordmenn siden 1970 i gjennomsnitt fått 75 minutter mer fritid per dag. Det er innført rett til kompensasjon opp mot 6 G for bortfall av lønn under Index 1930 = ,0 Sysselsettingen mer enn doblet 200,0 150,0 100,0 50,0 Arbeidstiden nesten halvert 0, Sysselsatte Timeverk Arbeidstid

17 Innspill fra Spekter til Stortingsmelding 29 7 Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv sykdom (1978), foreldrepenger ved fødsel gir kompensasjon opp mot 6 G i 47 uker (2011), barnetrygd gis for alle barn under 18 år (1970), og det er innført arbeidsledighetstrygd (1938) og uføretrygd (1967). Nordmenn har med denne utviklingen fått både bedre økonomi og mer fritid. Samfunnet er blitt åpnere, og både forbrukere og brukere av velferdstjenestene forventer tilgjengelighet utenom den tradisjonelle normal arbeidstiden. Utviklingen har også generert et økende behov for at ansatte jobber til andre tidspunkt enn tidligere, og langt flere virksomheter må holde kvelds- og døgnåpent. Denne utviklingen har ført til helt andre behov for arbeidstidsordninger hos så vel den enkelte arbeidstaker som virksomhetene. Dette gjelder ikke bare innen de tradisjonelle døgnåpne virksomhetene som blant annet sykehjem, sykehus, brann, politi osv., men også innen varehandel, transportsektoren, hotellog restaurant og medievirksomhetene. Imidlertid er de lovregulerte arbeidstidsbestemmelsene ikke tilpasset denne utviklingen. Disse bestemmelsene ble utviklet for å regulere in dustrisamfunnets behov, der bl.a. normalarbeidsdagen var klart definert. I 2010 arbeidet personer utenom vanlig dagtid (definert som normalarbeidsdagen, mandag-fredag kl ) i sin hovedjobb, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB (2010). Dette utgjorde omtrent en tredel av alle ansatte. I hele perioden 2001 til 2010 har andelen ligget på mellom 33 og 36 prosent. Blant de med arbeid utenom vanlig dagtid, jobbet 71 prosent i en skift- eller turnusordning, mens de resterende 29 prosent jobbet i ulike kombinasjoner av kvelds-, natt, helgearbeid som ikke er definert som en skift- eller turnusordning. Det er flest kvinner og ungdom som har slike arbeidstidsordninger. Halvparten av de deltidsansatte er tilknyttet skift/turnusarbeid. Det er gjennomført flere tiltak for å påvirke arbeidstakernes muligheter til å kombinere fritid, familieforpliktelser, utdanning og arbeid gjennom lover og tariffavtaler de siste årene. Retten til lønnede og ulønnede permisjoner er vesentlig utvidet. Det er innført rett til deltid, varig og midlertidig. Utdanningstiden blir lengre, og vi spesialiserer oss og holder på med utdanning og selvrealisering hele livet. Isolert sett er dette gode ordninger, men samtidig øker det behovet for å ansette midlertidig eller i deltid i de stillingsprosentene som oppstår når fast ansatte har ulike typer permisjoner eller deltid. 2 Utfordringer - utforming og praktisering av arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene er tema både i topartssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og i trepartssamarbeidet hvor myndighetene også er representert. Selv om loven gir adgang for partene både lokalt og sentralt til å utfylle lovens bestemmelser, er det fortsatt mange meninger og diskusjoner om hvordan arbeidstidsbestemmelsene bør være, hvordan de bør virke og hvilke konsekvenser de har for den enkelte, virksomhetene og samfunnet. Diskusjoner om rasjonell arbeidstidsplanlegging influeres ofte lokalt av hvordan ulempene med kvelds-, natt og helgearbeid skal godtgjøres. Det har den siste tiden særlig pågått to diskusjoner om arbeidstid: 1. Diskusjon om systemet for etablering av ekstraordinære arbeidstidsordninger (for eksempel medleverturnuser og nordsjøturnuser) 2. Diskusjon om systemet for etablering av helt ordinære arbeidsplaner for virksomheter med døgnkontinuerlig drift Arbeidsmiljøloven har ulike systemer for etablering av disse ordningene, og de diskusjonene som pågår, dreier seg om rimeligheten og konsekvensene av disse. Regjeringen har foreslått tiltak knyttet til ekstraordinære arbeidstidsordninger i stortingsmeldingens punkt Den evaluering som er gjennomført på oppdrag fra departementet viser at denne type ordninger stort sett finner sin løsning. De omtales derfor ikke nærmere her. Utfordringene ligger i de ordinære arbeidstidsbestemmelsene, og i hvordan disse i visse tilfeller virker som en motkraft i forhold til å nå viktige velferds- og arbeidspolitiske mål. Disse arbeidstidsordningene er ikke omtalt i stortingsmeldingen. Den videre gjennomgangen i dette dokumentet vil

18 8 Innspill fra Spekter til Stortingsmelding Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv særlig omhandle spørsmålet om i hvilken grad dagens arbeidstidsbestemmelser er utformet slik at de hemmer eller fremmer mobilisering av arbeidskraft er tilpasset individenes og virksomhetenes behov er lett praktiserbare i forhold til kravene i den daglige driften 2.1 Hemmer eller fremmer praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene mobilisering av arbeidskraft? I eget vedlegg er det redegjort for de omfattende arbeidskraftsutfordringene landet vil stå overfor i tiden framover. Dersom vi skal opprettholde det velferdssamfunnet vi har i dag er det nødvendig å se på tiltak og virkemidler som sikrer at tilstrekkelig arbeidskraft mobiliseres. Ved siden av mange andre tiltak fremstår det i denne sammenheng som tvingende nødvendig å se nærmere på praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene og om disse i større grad kan tilpasses dagens virkelighet og den enkeltes ønsker og behov. I norsk arbeidsliv er det en felles målsetting om at flest mulig skal kunne jobbe heltid i faste stillinger. Det er bra for den enkelte arbeidstaker som får en inntekt å leve av, og det er bra for virksomhetene og samfunnet som trenger arbeidskraften. For å nå dette målet er det nødvendig å få til endringer som møter de nye behovene den enkelte arbeidstaker og virksomhetene har for tilpasset arbeidstid. Regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å redusere andelen ufrivillig deltid. Dette er et viktig arbeid som må fortsette med uforminsket styrke. Det er også viktig å ha oppmerksomhet rundt at et stort antall, særlig kvinner, av ulike grunner selv ønsker å arbeide deltid og flere har valgt sitt yrke ut fra muligheten til å ha deltidsarbeid. Nær 90 prosent av all deltid er ifølge SSB frivillig deltid. Arbeidsgivere, særlig innenfor helsevesenet, har i stor grad valgt å innfri ønsker om redusert stilling, også når det ikke er lovpålagt. Når en arbeidstaker går ned i stilling, må resten av stillingen fylles med en ny deltidsansatt. Deltid avler altså deltid: Jo flere som jobber frivillig deltid, jo flere må arbeide både frivillig og ufrivillig deltid. Det er i dag et potensial til å få realisert mer arbeidskraft fra norske kvinner. En undersøkelse foretatt av Norstat på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter våren 2011, viser at 45 prosent av de spurte kvinnene ønsker å jobbe mer dersom de hadde hatt en arbeidstidsordning som var mer tilpasset deres livssituasjon. For kvinner under 49 år er det 51 prosent av de spurte som ønsker flere arbeidstimer i bytte mot mer fleksibilitet. I den samme undersøkelsen svarer 46 prosent ja på spørsmålet om de ville vurdert å arbeide mer dersom de i større grad kunne påvirke når de skulle jobbe. Undersøkelsen viser at dersom kvinner får tilrettelagt arbeidstiden mer i forhold til egne behov og ønsker, vil samfunnet få en stor gevinst i retur i form av økt arbeidsmengde. Tiltak som kan legge til rette for at man i større grad kan kombinere arbeidsliv og familieliv er dermed viktige for å sikre nok arbeidskraft i tiden framover. I tillegg er det god likestillingsog integreringspolitikk, særlig fordi innvandrerkvinner vil kunne få en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn i dag. Helgearbeidet er sentralt i denne sammenheng. I 1987 ble partene i arbeidslivet gjennom tariffavtale enige om å redusere arbeidstiden med 2,5 timer pr. uke senere omtalt som «Arbeidstidsforkortelsen». Arbeidstakerne fikk altså mindre arbeidstidsbelastning og mer fritid pr. uke. Fra å jobbe 40 timer ble 37,5 timer pr. uke det vanlige for dagarbeidere. Tilsvarende ble arbeidstiden 2,5 timer kortere for de som gikk i turnus fra 38 timer til 35,5 timer pr. uke. Forsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet har beskrevet en del fakta knyttet til arbeidstidsordninger og deltid 1. Amble påpeker at man fram til 1987 organiserte turnusarbeid i helsetjenesten med stor grad av fulle stillinger. Annenhver helg var arbeids helg, og dersom det eksisterte deltidsstillinger, var disse standardisert til 50 prosent og 75 prosent. Etter arbeidstidsforkortelsen endret dette bildet seg. Den reduserte arbeidstiden ble tatt ut i helgene, slik at man flere steder gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe hver tredje helg. Dette etterlot mange hull i arbeidsplanene i helgene, som igjen ble bemannet med deltidsstillinger. I følge Amble bidro dette til at Norge havnet på topp i Norden når det gjaldt deltidssysselsetting. I samme rapport fremgår det at i kommunene er hele 80 1 Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), 30. juni Innspill Forsøk med arbeidstidsordninger og arbeidstidsendringer i turnusarbeid.

19 Innspill fra Spekter til Stortingsmelding 29 9 Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv prosent av all uønsket deltid knyttet til småstillinger og utfordringer med turnus forårsaket av denne re formen. Redusert arbeidstid i form av mer fritid for noen skapte altså mange nye deltidsstillinger som ble besatt av andre. Skift/turnus-utvalget (NOU nr 2008:17) konkluderte med at ufrivillig deltid ikke kan løses uten å se det i sammenheng med behovet for helgearbeid. Det innebærer at løsningen ligger i å sikre tilstrekkelig bemanning i helgene, uten at det skapes behov for deltid eller innleie. Dersom man jobber noen helger mer pr år i snitt pr ansatt vil behovet for deltid i for eksempel helseforetakene kunne elimineres. Den samme effekt en vil oppnås ved at den enkelte arbeider flere timer pr helg. Dette fordi man ved 12,5 timers vakter kun har behov for to skift pr døgn, i stedet for tre skift. Man har dermed behov for færre hoder, og da reduseres behovet for deltid tilsvarende. Hver fjerde sykepleier i helseforetakene arbeidet ikke helgevakter i det hele tatt i Årsaken er hovedsakelig at de er tilknyttet poliklinikker og dag behandlingsenheter. Behandlingen i norske sykehus dreier fra lengre innleggelser til poliklinisk be handling og kortere opphold i for eksempel i dagkirurgiske enheter. De som er tilknyttet disse enhetene arbeider vanligvis ikke helg, mens helgearbeid selvsagt er nødvendig på sengepostene. Med gjennomarbeidede rutiner og god opplæring er det fullt mulig å arbeide både på sengepost og poliklinikk. Dersom disse sykepleierne bidrar med å jobbe noen helger i året, selvsagt mot tilsvarende fri andre dager, kan dette bety at de sykepleierne som i dag arbeider helg, kanskje ikke trenger å jobbe flere helger enn i dag for å redusere såkalt ufrivillig deltid. 2.2 Er dagens arbeidstidsbestemmelser tilpasset individets og virksomhetenes behov? Det er i dag bred enighet om at det også må kunne arbeides på andre tidspunkter enn innenfor det som er definert som «normalt» innenfor arbeidsmiljøloven, for at vitale og nødvendige samfunnsområder (f.eks. sykehus og samferdsel) skal fungere om nettene, i helger og i høytider. Spørsmålet er ikke om det er behov for arbeidstidsordninger som avviker fra dagarbeid, men hvordan slike ordninger skal utformes. Dette gjelder virksomheter hvor det er normalt og nødvendig med døgnkontinuerlig drift, og hvor manglende bemanning en natt, en søndag, en vakt eller time kan være en stor utfordring i forhold til det ansvaret virksomheten har overfor pasientene/brukerne (for eksempel sykehus og sykehjem). Denne typen arbeidstidsordninger er ikke særtilfeller, men helt vanlige ordninger for svært mange virksomheter med drift på kveld, natt og helg. Dette er ordninger som alltid har vært gjennomført, og der ulempebelastningen selvsagt allerede er kompensert for lønnsmessig, i form av særlige tillegg. Arbeidsmiljøloven bygger på forutsetningen om en sterk og en svak part. Lovens utgangspunkt som verne lov er at den skal sikre at den enkelte arbeidstaker ikke blir satt under et press fra arbeidsgiver til å måtte jobbe mer enn det som anses forsvarlig. De tillitsvalgte er derfor gitt en rolle i forhold til hvordan avvik fra lovens hovedregel om dagarbeid skal håndteres. Arbeidsmiljøloven opererer med en normalarbeidstid og angir i tillegg noen yttergrenser for hva som er ansett som forsvarlig når det gjelder arbeidstidens lengde og inndeling over ulike perioder. Alle virksomheter som normalt har drift hele døgnet alle årets dager, er avhengig av arbeidsplaner som har enkelte vakter som ligger i rommet mellom arbeidsmiljølovens hovedregler/normalregler og lovens yttergrenser for hva som anses som forsvarlig. I dette rommet kan arbeidsgiver legge arbeidsplaner som i noen tilfeller må godkjennes av lokal tillitsvalgt, i noen tilfelle av forbund (der det ikke er delegert fullmakt til lokalt ledd) og i noen tilfelle av Arbeidstilsynet. Alt er av hengig av hvor langt unna lovens normalarbeidstidforutsetning arbeidsplanen legges, men innenfor ytterpunktene. Dette er ikke planer som gir økt samlet arbeidstid for den enkelte, men arbeidsplaner hvor fordelingen av timer på vaktene kan variere fra dag til dag. I virksomheter der det er ulikt arbeidsoppdrag gjennom døgnet og uken (typisk i helsesektoren der pasientene sover om natten og i transportsektoren der de fleste busser og tog står stille midt på natten), må man bruke gjennomsnittsberegning for å få arbeidsplanene til å gå opp i forhold til driftsmessige behov. Det er færre folk på jobb om natten enn om kvelden, færre om kvelden enn på dagtid, og færre i helgene enn i ukedagene. «Gjennomsnittsberegning» av arbeidstiden betyr at en arbeidstaker kan arbeide inntil 54 timer den ene uken, dersom arbeidsplanen settes opp med tilsvarende mindre arbeidstid de andre ukene i planen. Dette er i mange tilfeller nødvendig for å få driften til å gå

20 10 Innspill fra Spekter til Stortingsmelding Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv rundt. Av HMS-hensyn har loven bestemt at de tillitsvalgte skal gi sin godkjenning når det etableres slike ordninger, hvilket i realiteten betyr at tillitsvalgte skal godkjenne arbeidsplanene. Hvis arbeidsgiver ikke får slik godkjenning, må planene settes opp med lik arbeidstid hver uke, noe som i praksis ikke er mulig å gjennomføre uten betydelige konsekvenser for både drift og den enkelte ansatte. Typiske utslag av dette er arbeidsøkter som starter midt på natten, delte dagsverk og hyppigere helgearbeid. Det kan være mange hypoteser om årsakene til at arbeidstidsbestemmelsene oppfattes som et problem. Problemene oppstår i de virksomhetene hvor det kreves mindre arbeidsinnsats på natten, i helgene og i ferier, men hvor virksomheten aldri kan stoppe helt opp. Dette opptrer typisk i helse- og omsorgssektoren og i samferdselssektoren. Ved å fylle opp med arbeidskraft på dagtid vil selvsagt problemene med å sette opp arbeidsplaner med arbeidstid utenfor det såkalt normale, bli mindre. Noen mener dette kan løses med høyere grunnbemanning. Det kan imidlertid ikke forventes at det skal ansettes flere på dagtid enn det er behov for. At virksomheter som settes opp med en helt marginal bemanning, får større problemer med å få turnusplanen til å gå opp er en selvfølge. I denne diskusjonen er det derfor ytterpunkter. Det ene ytterpunktet er de som hevder at en utvidet grunnbemanning vil løse alle problemer. Det andre ytterpunktet er de som hevder at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er årsaken til alle problemene. Sannheten ligger et sted midt mellom. En felles utfordring er at det vil være stor mangel på arbeidskraft i tiden framover. Det fremtvinger nye og andre tiltak enn å øke grunnbemanningen. En annen hypotese er at arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelser, med de tillitsvalgte i sin godkjenningsposisjon, etablerer arenaer for spill og forhandlinger som dreier seg om andre forhold enn HMS-hensyn. Loven legger ikke opp til at en tillitsvalgt som ikke vil godkjenne en arbeidsplan må begrunne sitt avslag på godkjenning, og dette er det rettspraksis på, jfr Borgartings lagmannsretts dom av (LB ). Temaet for slike forhandlings-/spillsituasjoner kan være høyere lønn og kompensasjon enn det som er avtalt i gjeldende overenskomst, det kan være spørsmål knyttet til grunnbemanning, det kan være krav om å verne helger og bevegelige helligdager med mer. EKSEMPEL: Det er hensiktsmessig at lokføreren som kjører toget fra Oslo med ankomst Bergen kl , fører toget tilbake kl Loven krever imidlertid at man har 11 timers arbeidsfri mellom to arbeidsperioder, og det er bare hvis den tillitsvalgte sier ja, at lokføreren slipper å rusle på Bergen stasjon til ettermiddagstoget. Den tillitsvalgte bestemmer selv når han sier ja eller nei, og trenger ikke begrunne sin vurdering. Eksemplet er hentet fra NSB, men det kunne vært hentet fra hvilket som helst annen virksomhet som har ansvar for viktige samfunnsoppgaver med aktivitet hele døgnet. Det må diskuteres hvor rasjonelt det er at loven legger opp til at tillitsvalgte skal godkjenne denne type beslutninger. Problemene oppstår når lovgivers, arbeidsgivers eller tillitsvalgtes vurdering av den enkelte arbeidstakers behov for vern, ikke lenger er i overensstemmelse med den enkelte arbeidstakers vurdering av egen velferd. På samme måte oppstår problemet når samfunnets behov for forsvarlig drift av viktige samfunnsfunksjoner ikke er sammenfallende med de tillitsvalgtes vurdering av arbeidstidsordningene med mere. Det er krevende å gjøre helt dagligdagse tilpasninger for å finne gode løsninger i balansen mellom forsvarlig og kvalitativt god drift og den enkelte arbeidstakers behov for løsninger som er tilpasset sin livssituasjon. Tiltak som i utgangspunktet er ment positivt, blir krevende for ledere å få til, fordi skillet mellom vern og velferd er utydelig i det daglige arbei-

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Kapittelet som mangler

Kapittelet som mangler Kapittelet som mangler Arbeidstid: Utfordringer og tiltak Innspill til Stortingsmelding 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv Forord Arbeidsgiverforeningen Spekter legger med

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Arbeidstid. Arbeidsgiverforeningen Spekters politikkdokument

Arbeidstid. Arbeidsgiverforeningen Spekters politikkdokument Arbeidstid Arbeidsgiverforeningen Spekters politikkdokument Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med nesten 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Arbeidsmiljøloven tvangstrøye eller fornuftig redskap? av Tine Eidsvaag Juridisk fakultet UiB.

Arbeidsmiljøloven tvangstrøye eller fornuftig redskap? av Tine Eidsvaag Juridisk fakultet UiB. Arbeidsmiljøloven tvangstrøye eller fornuftig redskap? av Tine Eidsvaag Juridisk fakultet UiB. 1 Konferansens tema: Arbeidstidsordninger i helse- og omsorgssektoren Kan brukernes behov, arbeidstakernes

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Høringssvar - Endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014

Høringssvar - Endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014 ARBEIDSGIVERFORENINGEN Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.10.2014 Vår ref. 53493/HS55 Høringssvar - Endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014 Det vises til høringsbrev av

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/8-2013 Dokument nr.: 13/01571-1 Arkivkode: 0 Dato: 22.10.2013 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeid og fritid i helge- og høytider På bakgrunn

Detaljer

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på NSFs arbeidstidspolitikk er basert på Turnusarbeiderne jobber etter unntaksbestemmelsene Tillitsvalgte kan avtale: gjennomsnittsberegning av arbeidstiden arbeidstid inntil 12.5 timer pr døgn Kortere enn

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere. Ferie Legeforeningen får mange spørsmål om ferie. Flere av temaene som det redegjøres for nedenfor, har vært berørt i tidligere artikler i Overlegen. Of ser imidlertid stadig behov for artikler om ferie

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 1. Hensikt 2. Gyldighetsområde 3. Arbeidstid 3.1 Ukentlig arbeidstid 3.2 Daglig arbeidstid 3.3 Delt dagsverk 3.4 Nattjeneste 3.5 Fritid 4. Reisetid 4.1 Forholdet

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

LO-forbundene i Spekterhelse

LO-forbundene i Spekterhelse Side 1 av 6 LO-forbundene i Spekterhelse Veiledning for ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. 1. Bakgrunn og formål I overenskomstrevisjonen i 2012 ble Spekter og LO-forbundene enige om

Detaljer

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011 B-rundskriv nr: 12/2010 Saksnr: 10/02059-1 Arkivkode: Dato: 16.11.2010 Saksbehandler: Forhandling Til Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog

Detaljer

H E L T I D - D E L T I D

H E L T I D - D E L T I D H E L T I D - D E L T I D DATO: 28. mars 2011 TIL: FRA: Landsstyret Sentralstyret GRUPPENS SAMMENSETNING: Rigmor Aasrud (leder), Anette Trettebergstuen, Bjørn Tore Ødegården, Geir Mosti, Mette Gundersen,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Innspill til Arbeidstidutvalget

Innspill til Arbeidstidutvalget Dato: 8. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidutvalget Akademikerne har bedt myndighetene om å gjennomføre en utredning om arbeidstid som særlig tar for seg de endringsbehov moderne kunnskapsbedrifter møter

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 UFRIVILLIG DELTID Rådmannens innstilling: 1. For å få til mer heltid og større stillinger må arbeidstakerne arbeide

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

Tjenesteplaner og ferieplanlegging

Tjenesteplaner og ferieplanlegging Tjenesteplaner og ferieplanlegging Side 1 Hensyn bak arbeidstidsbestemmelsene Sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem unødige helsemessige og sosiale belastninger Sikre at arbeidstakerne

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid

SAKSFREMLEGG. Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Sentral stab Organisasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 29/14 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 30.10.2014 Saksansvarlig: Heidi

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16. KARMØY KOMMUNE Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer

Detaljer

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk.

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Nettverkssamling Sammen om en bedre kommune Gardermoen 17.09.2013 Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, Fagforbundet Retten til heltid er en viktig

Detaljer

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015 Arbeidstid Styrkeløftet 2015 Problemer Hvor lenge skal vi arbeide Beredskap Gjennomsnittsberegning Pauser Søndager Overtid Når begynner arbeidet? Tyco-dommen Teknikere som installerte sikkerhetssystemer

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Arbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven

Arbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven Arbeidstid Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven Det aller viktigste er å ha et lønnsomt og effektivt næringsliv som kan omstille seg til nye tider Sentralbanksjef Øystein Olsen, Årstalen 2013 Forbedringer

Detaljer

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE RAMMEAVTALE OM ÅRSARBEIDSTID OG FLEKSIBEL ARBEIDSTID Det ble det avholdt forhandlingsmøte mellom Hurum kommune på den ene siden og Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund

Detaljer

Arbeidstilsynets vurderinger nedenfor bygger på en gjennomgang av følgende mottatt dokumentasjon:

Arbeidstilsynets vurderinger nedenfor bygger på en gjennomgang av følgende mottatt dokumentasjon: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 25.10.2011 2011/6558 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Pål Johansen tlf 90654835 Stein Indsetviken tlf 94865561 SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Endringer i Aml kap 10. PTV/HTV Samling Rogaland 22. 23. april 2015

Endringer i Aml kap 10. PTV/HTV Samling Rogaland 22. 23. april 2015 Endringer i Aml kap 10 PTV/HTV Samling Rogaland 22. 23. april 2015 10-4 tredje ledd skal lyde: (3) For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom TILLITSVALGTSKOLERING TURNUS Kontroll og godkjenning av turnusplan Arbeidshefte Opplæring på CD-rom Februar 2007 Hvordan du benytter heftet Dette heftet benyttes til innføring av personlige notater samt

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Arbeidstid på leir prosedyre for fravik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. aml 10-12 nr 4

Arbeidstid på leir prosedyre for fravik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. aml 10-12 nr 4 Arbeidstid på leir prosedyre for fravik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. aml 10-12 nr 4 Arbeid på leir utfordrer de normale bestemmelsene i lov og avtale som regulerer arbeidstid og fritid. For

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Arbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Arbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Arbeidstidsordninger -kultur og struktur Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Myte 1: Arbeidet må organiseres med deltid Her på sykehjemmet er det to 100 % stillinger, en sykepleierstilling og en hjelpepleierstilling,

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Et eksempel på helhetlig ledelse. som grunnmur i helhetlig ledelse

Et eksempel på helhetlig ledelse. som grunnmur i helhetlig ledelse Et eksempel på helhetlig ledelse Turnusplanlegging som grunnmur i helhetlig ledelse Turnusen er et viktig virkemiddel for Oppfylle oppdragsdokument fra Helse Nord Overholde dialogavtaler på alle nivå i

Detaljer

Ferieloven og arbeidstid oppsett at tjenesteplaner og hjelpeplaner

Ferieloven og arbeidstid oppsett at tjenesteplaner og hjelpeplaner Ferieloven og arbeidstid oppsett at tjenesteplaner og hjelpeplaner Legeforeningens tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte på Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset Radisson Blu Bodø 9. 10. april 2014 Jon

Detaljer

Registrering av arbeidstid

Registrering av arbeidstid Registrering av arbeidstid Spørreundersøkelse i november 2013 Legegruppen sendt til 1 009 leger. Svar fra 493 leger som gir en svarprosent på 49. Ledergruppen sendt til 435 ledere på nivå 2, 3 og 4. Svar

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 15.10.2013. KS har følgende hovedsynspunkter knyttet til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven:

Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 15.10.2013. KS har følgende hovedsynspunkter knyttet til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven: Saksframlegg Dokumentnr.: 10/00956-31 Saksbehandler: Siri Klevstrand Dato: 04.10.2013 Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 15.10.2013 ARBEIDSTID Forslag til vedtak KS har følgende hovedsynspunkter

Detaljer

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Innovasjon i turnus Bergen 17. mars 2015 Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Mitt utgangspunkt: Løsninger på deltidsproblematikken finnes. Ingen løsninger passer alle, ei heller dagens. 2 2 typer mennesker

Detaljer

107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND

107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND 107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND Originalversjon Nr.: 107 Etablert: 2002 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 01 01 10 Side: 2 1 Innledning Utvalg for Arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

lfo D D D Fritid i forbindelse med helg og høytid

lfo D D D Fritid i forbindelse med helg og høytid I? D D D lfo Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Ami 10-10 5 Daglig og ukentlg arbeidsfri. Ami 10-8 5 F1,

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom

Detaljer

Avtalen gjelder turnus på følgende arbeidssted: Turnussamarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Avtalen gjelder turnus på følgende arbeidssted: Turnussamarbeid i helse- og omsorgstjenesten STAB OG STØTTE Vår saksbehandler: Ingunn Minnesjord Tlf.dir:32866375 Dato: 11.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 12/8074-3 Deres referanse: Arkivkode: 515 HO AVTALE OM GJENNOMSNITTSBEREGNING MELLOM KONGS

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14829 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Velkommen til oppdateringskonferanse!

Velkommen til oppdateringskonferanse! Velkommen til oppdateringskonferanse! Tema for samlingen: Strategisk medlemsarbeid v/ Morten Kristoffersen og Karoline Johannessen Hovedtema arbeidstid: 1. Turnusavtaler 2. Alternative turnusordninger

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Barnehagedagen 2015. Stian Sigurdsen

Barnehagedagen 2015. Stian Sigurdsen Barnehagedagen 2015 Stian Sigurdsen Ny stortingsmelding om likestilling Kapittel 2.2 Barnehagen Kunnskap og kompetanse om kjønn og likestilling Innsats for økt kompetanse om kjønn og likestilling Menn

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det ARBEIDSTILSYNET Vår dato 28.03.2006 Vår referanse 2006/2937 2 av 6 Arbeids - dering panem8det Til 10-4 Alminnelig arbeidstid Til & 10-4 annet ledd Arbeidstilsynet er positive til at dagens skille mellom

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Arbeidsmiljøsenteret

Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøsenteret Historisk utvikling 1892: 1894: 1935: 1936: 1936: 1956: 1958: 1977: Lov om tilsyn i fabrikker (Arbeidstiden for ungdom mellom 14 og 18 år ble begrenset til 10 timer) Lov om ulykkesforsikring

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

På vei mot en heltidskultur?

På vei mot en heltidskultur? Trondheim kommune På vei mot en heltidskultur? Foto: Carl-Erik Eriksson 08.05.2014 Drammen 8 mai 2014 1 Fra deltidskultur til heltidskultur En stor kommune kan gi storbyvondt? Mange enheter med delegert

Detaljer

De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009.

De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009. De sentrale særavtalene reforhandlet pr 01.01.2009. De sentrale partene avsluttet 9. januar forhandlingene om nye særavtaler. Dette rundskrivet gjennomgår de endringene som er gjort. Alle avtalene er gjort

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Arbeidstidsplanlegging

Arbeidstidsplanlegging Arbeidstidsplanlegging Ålesund, Molde, Fræna, Haram, Averøy, Ørsta, Norddal, Stranda, Volda, Ulstein, Surnadal, Sykkylven, Hareid, Skodje 15. og 16. oktober 2013 Oversikt - Arbeidsgivers styringsrett -

Detaljer

Spekters innspill til Produktivitetskommisjonen

Spekters innspill til Produktivitetskommisjonen Spekters innspill til Produktivitetskommisjonen Seminar om produktivitetsutfordringene i offentlig sektor, 21. august 2014. Norge ligger ifølge OECD under gjennomsnittet i Europa når det gjelder innovasjonsevne.

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.08 Ref. nr.: 08/7670 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK NR 28/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag den 19.06.08

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Sentralforbundet anbefaler kommunene/fylkeskommunene om å sørge for at alle helse- og sosiale institusjoner får tilsendt dette rundskriv.

Sentralforbundet anbefaler kommunene/fylkeskommunene om å sørge for at alle helse- og sosiale institusjoner får tilsendt dette rundskriv. B-rundskriv nr: 24/1979 F Arkivkode: 251.3-4 ato: 2.11.1979 Saksbehandler: MF/ra Sign.: Karl Walter Tveter (sign.) Til: Kommunen/fylkeskommunen/styret K. Gundersen (sign.) I forbindelse med arbeidstidsforkortningen

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 083/2012 20.12.12

Styret ved Vestre Viken HF 083/2012 20.12.12 Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 10.12.12 Karin Ask-Henriksen Evaluering av hovedferieavvikling 2012 - Overordnede prinsipper for hovedferieavviklingen 2013 Saksnr.

Detaljer

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger TRONDHEIM KOMMUNE Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger Prosjekt uønsket deltid 01.04.2014 Ved gjennomføring av prosjektet Kombinasjonsstillinger tydeliggjøres behovet for et formelt samarbeid mellom

Detaljer