ER TELEDERMATOLOGI I HJEMMETJENESTEN EN LØNNSOM GESKJEFT?

Transkript

1 NORUT Samfunnsforsking AS Rapport nr 16/2006 ER TELEDERMATOLOGI I HJEMMETJENESTEN EN LØNNSOM GESKJEFT? En lønnsomhetsanalyse av teledermatologi i pleie- og omsorgstjenesten Mikko Moilanen NORUT Samfunnsforskning AS desember 2006

2

3 Prosjektnavn Prosjektnr Tromsø 4470 Oppdragsgiver(e) Nasjonalt Senter for Telemedisin Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 16/2006 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Ann Therese Lotherington Forfatter (e) Mikko Moilanen Tittel ER BRUK AV TELEDERMATOLOGI I HJEMMETJENESTEN EN LØNNSOM GESKJEFT? Resymé Formålet med rapporten er å analysere lønnsomheten ved bruken av teledermatologiske konsultasjoner i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. I denne analysen vurderer vi investeringene og kostnadene knyttet til denne tjenesten opp mot de økonomisk målbare besparelsene. Om besparelsene er større enn kostnadene, er investeringene lønnsomme. Analysen viser at tjenesten kan bli samfunnsmessig lønnsom, men forblir ulønnsom for hjemmetjenestene alene. Analysen baserer seg på en rekke forutsetninger, og sensitivitetsanalysen viser at hovedresultatet er robust overfor endringer i forutsetningene. Emneord Telemedisin, økonomisk analyse, lønnsomhet, kritiske verdier, gevinstpotensial Noter Postadresse: Norut Samfunnsforskning as Postboks 6434 Forskningsparken 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: admin@samf.norut.no

4 FORORD Denne rapporten er en analyse av lønnsomheten til en telemedisinsk tjeneste. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Formålet med rapporten er å analysere lønnsomheten av bruken av teledermatologiske konsultasjoner i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Mikko Moilanen som er forsker ved Norut Samfunnsforskning AS har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Jeg ønsker å takke for innspill og nyttige kommentarer fra bl.a. Gunn Holmen Well AS, Hans Petter Krogsrud Norsk Helsenett, Ada Steen UNN, Line Nordgård Nasjonalt senter for telemedisin/tromsø kommune, Trine Bjørvik Tromsø kommune, Ingebjørg Rise Tromsø kommune, Beate Nyheim Nasjonalt senter for telemedisin og Svein Malvin Vatne UNN. Mikko Moilanen TROMSØ desember 2006 v

5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...V INNHOLDSFORTEGNELSE...VII 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Evalueringens fokus og formål Analyse og datamateriale FASTE OG VARIABLE KOSTNADER Faste kostnader Variable kostnader BESPARELSER OG MERKOSTNADER PR. SPART FYSISK KONSULTASJON Sparte ledsagerutgifter pr. fysisk konsultasjon Sparte transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon Besparelser og merkostnader knyttet til behandling pr. spart fysisk konsultasjon KRITISKE VERDIER BREAK EVEN GEVINSTPOTENSIAL Konsultasjonsfrekvensen SENSITIVITETSANALYSE Diskonteringsrenten Levetid på utstyr Tidsbruk til fotografering Andeler på investeringer, support- og abonnements-kostnader Kameraene har blitt billigere Endring i utnyttelsesgraden Endringer i bandasjeringskostnader OPPSUMMERING LITTERATURLISTE vii

7 1 SAMMENDRAG Kostnader og besparelser som oppnås gjennom bruken av teledermatologiske konsultasjoner for sårpasienter i hjemmetjenesten i Tromsø kommune blir vurdert opp mot hverandre i en lønnsomhetsanalyse. Analysen fokuserer på de mest åpenbare kostnadene og besparelsene, og er således ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Analysen viser at bruken av teledermatologiske konsultasjoner fører til merkostnader og besparelser for en rekke aktører som hjemmetjenesten, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), pasienter og pårørende/arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Dersom besparelsene for disse aktørene er større enn merkostnadene er tjenesten lønnsom. Analysen fokuserer også på kritiske verdier med hensyn til volum på tjenesten og tjenestens gevinstpotensial. Ved å bruke kamera kan helsearbeidere i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune sende digitale bilder til Hudavdelingen elektronisk og få veiledning pr. e-post istedenfor å sende pasienten til sykehuset for fysisk konsultasjon. Dette medfører spart reisetid for hjemmetjenestene, men også økte kostnader i form av økt tidsbruk til bildetaking og sending av bildene samt at bandasjekostnader flyttes til pleie- og omsorgstjenesten fra sykehuset. Resultatene fra analysen viser at tjenesten vil være lønnsom for samfunnet, gitt en rekke forutsetninger. Derimot er tjenesten ulønnsom for hjemmetjenesteenhetene grunnet flytting av sårstell fra sykehuset til hjemmetjenestene som følge av at fysiske konsultasjoner erstattes med teledermatologiske. Sensitivitetsanalysen viser at dette hovedresultatet er robust overfor endringer i forutsetningene. Totalt må hjemmetjenestene i Tromsø ha minimum 74 teledermatologiske konsultasjoner pr. år for at tjenesten skal være samfunnsmessig lønnsom, gitt antakelsene i analysen. Analysen viser også at det kan være økonomisk lønnsomt for samfunnet at det sendes flere teledermatologiske konsultasjoner enn det gjennomsnittlig antallet årlige fysiske konsultasjoner som kroniske sårpasienter i hjemmetjenesten har hatt. Ved å kunne ha hyppigere konsultasjonsfrekvens ved bruk av teledermatologi kan man sannsynligvis øke livs- og pleiekvaliteten for hjemmetjenestenes kroniske sårpasienter. Sensitivitetsanalysen viser at den mest kritiske forutsetningen er utnyttelsesgraden, dvs. i hvilken grad tjenesten blir tatt i bruk. Dersom utnyttelsesgraden er mindre enn 54 prosent vil ikke tjenesten være 1

8 samfunnsmessig lønnsom i Tromsø kommune. Endringer i andre forutsetninger har mindre innvirkning på lønnsomheten. 2

9 2 INNLEDNING Denne analysen er utført av NORUT Samfunnsforskning AS, på oppdrag fra Nasjonal Senter for Telemedisin. Analysen er en del av prosjektet Tromsø. 2.1 Bakgrunn Behandling av sår kan være ressurskrevende og generere store kostnader for pasienten og samfunnet. Pleien av sårpasienter i pleie- og omsorgssektoren med vanskelig helende sår legger allerede i dag beslag på en betydelig del av kommunenes helsebudsjett. Teknologien kan bidra til en mer effektiv allokering av ressurser. Økende effektivitetskrav og stramme budsjetter innen pleie- og omsorgssektoren utgjør en stor utfordring for kommuner. Innføringen av ny teknologi kan av den grunn føre til mer effektivt ressursbruk og bedre kvalitet innen behandling Den raske utviklingen innen teledermatologi har gitt nye muligheter for sårbehandling. I Tromsø kommune kan sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten sende digitale bilder av sår hos sine brukere til hudavdelingen ved UNN. På sykehuset studeres bildene og sykehistoriene av sykepleiere med høy kompetanse på sårbehandling og ansvarlige leget ved behov. De gir råd om behandling via e- post. Hensikten med denne virtuelle sårpoliklinikken er å heve kvaliteten i behandling og pleie av sår hos pasienter i og utenfor institusjon, og kutte ned kostnader, særlig ved transport. Særlig i den nordlige landsdelen med lange avstander kan fordelene med teledermatologi synes opplagte; blant annet kan det være besparelser ved transportkostnader. Innføringen av telemedisinske tjenester krever imidlertid investeringer i teknisk utstyr og opplæring. Disse investeringene kan være så omfattende at det ikke uten videre er åpenbart at nettogevinsten av tjenesten er positiv. Selv om gevinstene ved å bruke ny teknologi ofte synes åpenbare, bør investeringer i telemedisinske tjenester vurderes nøye i forhold til hvor mye helse man får igjen for hver investert krone. Teledermatologi for sårpasienter i hjemmetjenestene kan løse mange praktiske problemer. På grunn av strukturelle endringer i aldrende hud, er pasientene der mer utsatt enn befolkningen generelt for alvorlige hudsykdommer som kan føre til kostbar pleie. På grunn av pasientenes generelt dårlige mobilitet, får pasientene ofte ikke god nok tilgang til dermatologisk pleie. Det er lite informasjon tilgjengelig når det gjelder økonomiske effekter av stillbilde-teledermatologi. En studie fra Whited et al. (2003) konkluderer med at teledermatologiske konsultasjoner er dyrere enn fysiske konsultasjoner for den 3

10 utførende institusjon. Men om samfunnsmessige gevinster av tjenesten ble tatt med, ble tjenesten kostnadssparende. Resultatene fra Zelickson et al (2003) tyder på at stillbilde-teledermatologi ville være en kostnadssparende strategi for pleieog omsorgstjenesten. Resultatene fra Bergmo et al (2000) viser at bruk av stillbilder vil være kostnadsbesparende hvis det er lang reiseavstand og antall pasienter er stort nok. 2.2 Evalueringens fokus og formål Formålet med denne analysen er å vurdere lønnsomheten av bruken av teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Denne tjenesten gir helsearbeidere i pleie- og omsorgstjenesten mulighet til å ta digitale bilder av sårene til pasientene og sende disse, sammen med en kort sårmal som kryptet e- post inn til hudavdelingen på UNN. På UNN studeres bildene og man gir råd om behandling pr. e-post. Tjenesten gjør det mulig for pleietrengende pasienter med hudlidelser å få sårkonsultasjon uten å forlate hjemmet. Tjenesten er tenkt til å brukes til behandlingen av kroniske sårpasienter i pleie- og omsorgstjenesten. Telemedisinske tjenester krever ofte investeringer i teknisk utstyr. Disse investeringene kan være omfattende, og det trengs ofte et visst volum brukere til tjenesten før den blir lønnsom. Om bruk av teledermatologi er kostnadsbesparende er i tillegg avhengig av antall sårpasienter i hjemmetjenesten med behov for sårkonsultasjon, og hvor disse pasientene er lokalisert. Dette på grunn av at gjennomsnittskostnader per pasient blir lavere jo flere pasienter som benytter tjenesten, og at sparte transportkostnader øker med avstanden. Avstanden mellom UNN og pasientens bosted vil være av sentral betydning for hvorvidt bruk av teledermatologiske konsultasjoner er kostnadsbesparende eller ikke. Vi finner i analysen også det kritiske volumet på teledermatologiske konsultasjoner som trengs for en lønnsom drift av denne tjenesten. Evalueringen fokuserer på kostnader og besparelser som er direkte knyttet til tjenesten. Evalueringen vil gi informasjon hvordan disse fordeler seg mellom partene som er direkte berørt av tjenesten, dvs. hjemmetjenesten i kommunen, UNN, NAV, pasientene og pårørende/arbeidsgivere. Evalueringen skiller mellom besparelser og kostnader som tilfaller/påføres ulike institusjoner; det er ikke umulig at tjenesten kan innebære en positiv nettogevinst totalt samtidig som det er en negativ nettogevinst for f.eks. hjemmetjenester. Det er ikke alltid slik at de som har store kostnader ved å ta de telemedisinske tjenestene i bruk er de samme som får de økonomiske gevinstene ved tjenestene. Følelsen av å få nytte av å bruke tjenesten, som kanskje er den sterkeste drivkraften innen telemedisin generelt, kan mangle hos noen av brukerne eller 4

11 institusjoner. Dette kan føre til ineffektiv utnytting av den telemedisinske tjenesten. Derfor vil vi i denne analysen kartlegge hvor besparelsene og merkostnadene ved å ta i bruk teledermatologi vil finne sted. Dette er gjort for å vise hvilke eventuelle økonomiske insentiver innføringen av teledermatologi kan gi og for å gi leseren et mer helhetlig bilde av plassering av kostnader og besparelser ved tjenesten. 2.3 Analyse og datamateriale I denne analysen blir kostnadene ved å bruke teledermatologiske konsultasjoner som grunnlag for å behandle sårpasienter sammenliknet med at pasientene alternativt reiser til hudavdelingen på UNN. Det er kun kostnadsforskjellen mellom disse to alternativene som er beregnet. Kostnadsberegningen er basert på markedspriser, normaltariffens takster (honorar) og egenandeler og gjennomsnittslønn inklusive sosiale utgifter. Data som beskriver konsultasjonsmønster er hentet fra undersøkelsen som ble gjennomført i Bruk av kostnadsanalyser i helseøkonomien er et verktøy for å sammenlikne utgiftene ved alternative behandlingsmåter eller tiltak der man antar samme helsegevinst for alternativene uten å undersøke dette eksplisitt (Drummond et al 1994). I denne studien benyttes en kostnadsanalyse hvor det blir antatt at pasientene ikke får et dårligere helsetilbud dersom de får sin diagnose via teledermatologisk konsultasjoner enn om de får fysisk konsultasjoner på sykehuset. I denne analysen vil vi analysere økonomiske effekter av bruken av teledermatologiske konsultasjoner i sårbehandling av sårpasienter i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Dette gjøres ved å sammenligne kostnader mellom teledermatologiske konsultasjoner og fysiske konsultasjoner ved UNN og sykehjem/hjemmetjeneste. Vi vil i analysen anta at Tromsø kommune hadde betalt markedspris for alle investeringene i teledermatologisk utstyr, uten offentlig støtte. Selv om dette ikke stemmer overens med virkeligheten, gjør denne analysemåten analyseresultatene mer generaliserbare. Evalueringen bygger på data fra to undersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2004 og kartla sårpasientgrunnlaget og omfanget av ledsaging samt hvilke transportmidler som brukes i syketransport fra og til hjemmetjenestene som var med i Ses@m-prosjektet. Den andre undersøkelsen ble gjennomført våren 2006 der helsearbeidere som hadde brukt teledermatologitjenesten fylte ut et spørreskjema som inneholdt spørsmål om tidsbruk til bildebehandling i forbindelse med teledermatologiske konsultasjoner. Vi har også gjennomført intervjuer med helsepersonalet, både ved pleie- og omsorgstjenesten og ved 5

12 Hudavdelingen på UNN. For å vurdere tjenesten i full skala på kommunenivå, dvs. for å ekstrapolere resultatene fra ovennevnte undersøkelser til å gjelde for alle hjemmetjenester i Tromsø kommune, antas det at det aktuelle utvalget av informanter er representativt. I tillegg til disse datainnsamlingene ble det også laget et loggskjema som skulle registrere bruken av teledermatologi på sykehuset. Ved hjelp av dette skjemaet skulle vi blant annet kartlegge utnyttelsesgraden av tjenesten samt undersøke i hvilken grad teledermatologiske konsultasjoner erstatter fysiske konsultasjoner. Disse dataene ville økt validiteten av resultatene i analysen betraktelig. På grunn av at tjenesten ikke ennå er tatt skikkelig i bruk fikk vi ikke svarene til disse spørsmålene. Informasjon om tidsbruken og materiellkostnader ved sårstell ble samlet inn av Trine Bjørvik i Tromsø kommune. Manglende tilgang på detaljerte data har gjort at vi bare har sett på teledermatologi som et alternativ til polikliniske konsultasjoner. Det kunne tenkes at inneliggende pasienter alternativt også kunne vært behandlet lokalt med oppfølging fra sykehus via telemedisin. Hudavdelingen har totalt sett svært få inneliggende pasienter (dag- og heldøgnspasienter), volumet vil derfor ikke være stort. Rapporten er bygd opp på følgende måte: Kapittel 3 er en gjennomgang av faste og variable kostnader knyttet til innføringen av teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. I kapittel 4 ser vi på hvilke besparelser og merkostnader teledermatologi kan føre til. Disse er målt per spart fysisk konsultasjon. Spørsmålet om hvor mange telemedisinske konsultasjoner man må ha for at investeringene i teledermatologi er lønnsom blir besvart i kapittel 5. Ved å bruke data fra undersøkelsene som vi har gjennomført ser vi på gevinstpotensial av teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø i kapittel 6. Kapittel 7 er viet til sensitivitetsanalysen, der vi ser på hvordan endringer i viktige forutsetninger endrer lønnsomheten. Konklusjoner er presentert i kapittel 8. 6

13 3 FASTE OG VARIABLE KOSTNADER Kostnader knyttet til bruken av teledermatologi er delt i faste og variable kostnader. Faste kostnader er ikke avhengige av pasientvolumet og består av investeringer, som i analysen er gjort om til årlige kapitalkostnader, og årlige utgifter til vedlikehold og support. Variable kostnader er avhengig av pasientvolumet og antallet teledermatologiske konsultasjoner og omfatter tidskostnader til fotografering, sending og veiledning pr. teledermatologisk konsultasjon. Det er bare kommunen og hjemmetjenesten som har investeringskostnader ved innføringen av teledermatologi. Innføring av tjenesten krever installasjon av Well Communicator og tilknytning til Norsk Helsenett (NHN) og supportkostnader. Investeringer i kamera og opplæring av personell kommer i tillegg. Telemedisinsk Sårpoliklinikk er en av fire telemedisinske tjenester i Ses@m Tromsø. Det er da rimelig å anta at det ikke bare er denne tjenesten som bærer alle investeringer gjort i dette prosjektet. Derfor vil en andel av kostnadene til NHN og Well Communicator tilskrives teledermatologi. I tillegg vil det komme investeringskostnader til kamera og opplæring. Tjenesten vil også føre til variable kostnader som vi definerer som ekstra lønnskostnader brukt til bildebehandling pr. teledermatologisk konsultasjon. I evalueringen antas det at annet teknologisk utstyr og programvare enn det som er direkte knyttet til tjenesten allerede er på plass. 3.1 Faste kostnader Faste kostnader er ikke avhengige av pasientvolumet. De omfatter utstyret som trengs til teledermatologisk veiledning, kommunikasjon, vedlikehold og opplæring i markedspriser. Investeringer er engangsutgifter som i denne analysen gjøres om til årlige kapitalkostnader ved å diskontere investeringsutbetalingene foretatt ved prosjektstarten. På denne måten vil investeringene inngå i de årlige faste kostnadene. De årlige faste kostnadene består da av årlige utgifter til vedlikehold og support samt av årlige kapitalkostnader. Det er bare kommunen og hjemmetjenestene som har investeringer knyttet til teledermatologisk sårbehandling. Vi definerer investeringer som engangsutgifter til hardware, software og opplæring. Teledermatologi-utstyret i Ses@m Tromsøprosjektet består av digitale kameraer og tilbehør, Well Communicatorprogramvaren for å sikre transport av kryptede meldinger samt tilknytning til Norsk Helsenett (NHN). Investeringer i Well Communicator ( kroner) omfatter investeringer i installasjon. I tillegg til Well Communicator må legekontorene være tilknyttet NHN for å kunne bruke Sårpoliklinikk-tjenesten. 7

14 NHN er et lukket datanett for helsepersonell. Nettet er selve hovedforutsetningen for elektronisk kommunikasjon innen helsesektoren, og denne tilknytningen må være på plass før pleie- og omsorgsinstitusjonene kan benytte seg av telemedisinske tjenester. Investeringene i NHN beløper seg til kroner. 1 Når det gjelder Well Communicator og NHN i Ses@m Tromsø-prosjektet vil disse også bli benyttet av tre andre telemedisinske tjenester enn Telemedisinsk Sårpoliklinikk. Antall meldinger i disse tre andre volumtjenestene er stort i forhold til teledermatologimeldinger. I tillegg fordeles disse kostnadene mellom hjemmetjenestene og sykehjemmene. Vi har derfor valgt å tilskrive hjemmetjenesten 5 prosent av investeringer i Well Communicator og Norsk Helsenett. Denne andelen overestimerer antakelig investeringskostnadene i teledermatologi i hjemmetjenestene. Disse tilskrevne investeringene fordeles igjen mellom hjemmetjenesteenhetene etter deres andel av kroniske sårpasienter i kommunen. Vi har i tillegg inkludert kostnadene for ett års abonnement av NHN og ett års support og vedlikehold for Well Communicator. Vi antar at disse er 25 prosent av innkjøpsprisen. Den tilskrevne andelen av investeringer i Well Communicator og Norsk Helsenett totalt for hjemmetjenestene blir da kroner, noe som utgjør kroner i årlige kapitalkostnader og kroner i vedlikeholdskostnader. Dette beløpet fordeles igjen mellom hjemmetjenesteenhetene, se Tabell 1. Investeringene i kamera og opplæring tilskrives i sin helhet teledermatologi. Digitalkameraet som helsepersonell i Ses@m Tromsø-prosjektet har benyttet er Nikon Coolpix Sammen med kameraet ble det benyttet en ringblits, Nikon Cool Light, for å sikre jevne lysforhold ved nærfotografering. Prisen for kameraet i prosjektstarten var kroner. Elektronisk utstyr og programvare har begrenset levetid og vi antar her at utstyrets levetid er 5 år. Det er ut fra erfaringer fra Ses@m Tromsø-prosjektet antatt at det totale behovet av kameraer i hjemmetjenestene for å ta i bruk teledermatologiske konsultasjoner er 12 kameraer, se Tabell 1. Når det gjelder pleie- og omsorgstjenestens tidsinvesteringer i opplæring har 110 personer av totalt 150 helsearbeidere som deltok i prosjektet fått opplæring i Sårpoliklinikk, en andel på 73 prosent. 2 I følge Tromsø kommune har sykehjemmene og hjemmetjenester til sammen 392 årsverk. Om vi antar at ett årsverk kan tolkes som en helsearbeider, og at 73 prosent av disse får opplæring, vil dette bety at 288 helsearbeidere får opplæring om tjenesten blir implementert i alle hjemmetjenesteenhetene i Tromsø 1 Det er per dags dato knyttet usikkerhet til prisene av tilknytningen til NHN, siden selskapet har for tiden pågående et arbeid for å fastlegge et prissystem for kommuner. 2 Informasjonen er fra Line Nordgård, pleie- og omsorgskonsulent, Tromsø kommune 8

15 kommune. Opplæringens varighet er antatt til å være 1,5 timer per helsearbeider 3. Vi antar i analysen at det primært er sykepleiere som deltar i opplæringen. Snitttimelønnen (inkludert alle tillegg) for sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er 224 kroner for hjemmetjenestene. 4 Vi uttrykker investeringene i en årlig kapitalkostnad og har brukt metoden Equivalent Annual Cost 5 til å beregne årlig gjennomsnittlig kostnad av investeringene. Med denne metoden kan man sammenligne gevinstene i de enkelte år med investeringsutbetalingen fordelt på programvarens og datautstyrets levetid. I analysen har vi forutsatt en bestemt levetid på 5 år for utstyret. Vi har valgt å bruke den samme levetiden for alle investeringene for å bedre sammenlignbarheten mellom investeringene. For å gjøre kostnader og besparelser i ulike tidsperioder sammenliknbare anvendes også en diskonteringsrate/rente. Diskonteringsraten skal reflektere hva det koster å binde kapital i langsiktige anvendelser. Diskonteringsraten blir derfor en slags kalkulasjonspris. Vi har lagt Finansdepartementets rundskriv R-14/99 6 og Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser (2000) til grunn for valg av diskonteringsrate. Diskonteringsraten for statlige prosjekter tar utgangspunkt i en risikofri diskonteringsrate og et risikotillegg. Den risikofrie diskonteringsraten fastsettes som en langsiktig risikofri realrente før skatt, og er pr. dags dato 3,5 prosent pr. år 7. Risikotillegget avhenger av type prosjekt, og varierer fra 0 til 4,5 prosent. For investeringer med lav risiko som; helse, aldershjem og grunnskoler skal risikotillegget være 0,5 prosent, i følge Finansdepartementet 8. Diskonteringsraten i denne analysen er derfor 4,0 prosent, og skal reflektere både tidspreferanser og alternativkostnaden på kapital. 3 Informasjonen er fra Line Nordgård, pleie- og omsorgskonsulent, Tromsø kommune. 4 Informasjonen fra rådgiver Ingebjørg Riise ved fag- og utviklingsenheten i Tromsø kommune. 5 Ligningen vi bruker i vår analyse skrives slik: hvor 6 E = 1 E K r n Kr ( 1+ r) n = årlig gjennomsnittlig kostnad av en investering = investeringsutbetaling = diskonteringsrente = levetid på utstyret. R-14/99. Behandling av diskonteringsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser. 7 Finansdepartementet, rundskriv R-14/99. 8 Statens forvaltningstjeneste, Finansdepartementet (2000): Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser, Tabell 4.1, side 21. 9

16 Tabell 1. Antall kameraer, antall opplærte helsearbeidere, tilskrevne investeringer og årlige kapitalkostnader, etter hjemmetjenesteenhet. ANTALL KAMERAER ANTALL OPPLÆRTE INVESTERINGER WELL COMMUNICATOR OG NHN INVESTERINGER KAMERA INVESTERINGER OPPLÆRING ÅRLIGE FASTE KOSTNADER Omsorgstj kr 458 kr kr kr Sentrum Kvaløya 1 38 kr 157 kr kr kr hjemmetj. avd. Nord og Sør Kvaløya 1 6 kr 67 kr kr kr hjemmetj. avd. Brensholmen Omsorgstj kr 327 kr kr kr Sørøya Nordøya 2 69 kr 525 kr kr kr hjemmetj. Omsorgstj kr 496 kr kr kr Fastlandet Sone 1-3 Omsorgstj. 1 7 kr 41 kr kr kr Fastlandet avdeling Sjursnes Omsorgstj. 1 8 kr 53 kr kr kr Fastlandet Lakselvbukt Totalt kr2 123 kr kr kr Variable kostnader Variable kostnader er avhengige av pasientvolumet og antall teledermatologiske konsultasjoner. Variabel kostnader ved én teledermatologisk konsultasjon består av tidsbruken til fotografering, nedlasting av bilder, sending av bilder og utfylling av informasjon i sårmalen for hjemmetjenesten, og skriving av veiledning for sykehuset. Nettverkskostnader ved sending av bilder gjennom nettet er antatt å være veldig små, og er ikke tatt med i analysen. I intervjuene med helsepersonellet i hjemmetjenestene har det kommet frem at den gjennomsnittlige tid som er brukt til å ta bilder av sår er fem minutter, mens det tar gjennomsnittlig 20 minutter til å nedlaste bilder, fylle ut sårmalen og sende bilder. Ekstra tid som hjemmetjenestepersonalet bruker til én teledermatologisk konsultasjon summerer seg da opp til 25 minutter, noe som utgjør 93 kroner i lønnskostnader, se Tabell 2. Sykepleierne ved Hudavdelingen svarer på henvendelsen, og bruker i gjennomsnitt 15 minutter til dette. Timekostnader for sykepleier på sykehuset er 233 kroner, og tidsbruken pr. konsultasjon blir da 58,20 kroner. Til sammen blir tidskostnadene pr. teledermatologisk konsultasjon 151,55 kroner. 10

17 Det er viktig å nevne her at i tillegg til disse variable kostnadene, får hudavdelingen på sykehuset en takst for telemedisinsk konsultasjon på 271 kroner 9 for hver gang de svarer på en teledermatologisk henvendelse fra hjemmetjenestene. Dette motsvarer en økning i utbetalingen av refusjoner for NAV. Dermed får sykehuset en variabel gevinst pr. teledermatologisk konsultasjon på 213 kroner, se Tabell 2. Tabell 2. Variable kostnader (og gevinster) pr. teledermatologisk konsultasjon. Tallene i parenteser er kostnader. HJEMMETJENESTEN UNN NAV TOTALT Tidskostnad (kr 93) (kr 58) (kr 152) Takst for telemedisinsk konsultasjon kr 271 kr 271 Refusjon for telemedisinsk konsultasjon (kr 271) (kr 271) Totalt (kr 93) kr 213 (kr 271) (kr 152) 9 F nr Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak 11

18 4 BESPARELSER OG MERKOSTNADER PR. SPART FYSISK KONSULTASJON Innføringen av teledermatologi i hjemmetjenestene vil gi besparelser og merkostnader for en rekke aktører: pasienter og pårørende/arbeidsgivere, hjemmetjeneste, UNN og NAV. Besparelser og merkostnader er presentert i Tabell 3. Vi vil i dette kapitlet redegjøre for besparelsene og merkostnadene pr. spart fysisk konsultasjon ved bruken av stillbilde-dermatologi. Videre så fordeler vi besparelsene og merkostnadene på de ulike aktørene slik at man kan se hvor besparelsene og merkostnadene er lokalisert. Vi har også fordelt disse på hjemmetjenesteenhetene der pasientene bor i kommunen. Tabell 3. Sammendrag: besparelser og merkostnader ved sparte fysiske konsultasjoner. BESPARELSER MERKOSTNADER Pasienter sparte transportutgifter sparte egenandeler Pårørende/arbeidsgivere sparte ledsagerutgifter Hjemmetjeneste sparte ledsagerutgifter økt tidsbruk til bandasjering økte kostnader til bandasjemateriell UNN sparte transportutgifter spart tidsbruk til bandasjering spart bandasjemateriell NAV sparte transportutgifter 4.1 Sparte ledsagerutgifter pr. fysisk konsultasjon I følge undersøkelsen som ble gjennomført i høsten 2004 trengte 69 prosent av sårpasientene i hjemmetjenesten en ledsager når de reiste til UNN. For 75 prosent av de som trenger ledsagere er ledsageren en ansatt fra hjemmetjenesten. I 25 prosent av tilfellene er ledsageren en pårørende. Dette betyr at for én spart fysisk konsultasjon sparer hjemmetjenesten 0,52 ledsagerreiser og pårørende 0,17 ledsagerreiser 10. Det antas at pasienten og ledsageren bruker i gjennomsnitt 1,5 timer til venting og fysisk konsultasjon på UNN. Spart tid ved bortfallet av én fysisk konsultasjon er dermed 1,5 timer pluss tiden som er brukt til transport fra hjemstedet, se Tabell 4. Som vi ser varierer tidsbruken til reising etter hvor pasienten bor i forhold til behandlingsstedet, noe som fører til variasjoner i sparte ledsagerutgifter. Den gjennomsnittlige hastigheten for reisen til sykehuset på i sentrumsnære områder er antatt å være 25 km/h, mens hastigheten fra de mer perifere sonene er antatt å være 50 km/h, inkludert av- og påstigninger. 10 0,69 * 0,75 ledsagerreiser = 0,52 ledsagerreiser, 0,69 * 0,25 ledsagerreiser = 0,17 ledsagerreiser 12

19 Fordi vi ikke har informasjon om lokaliseringen av pasientens hjemsted, har vi i analysen brukt avstanden fra hjemmetjenestebasen i den hjemmetjenestesonen der pasienten bor til sykehuset som estimat for reiseavstanden til sykehuset. Tabell 4. Estimert antall sårpasienter, avstand fra UNN og reisetid etter hjemmetjenesteenhet. ANTALL AVSTAND FRA REISETID TOTAL SÅRPASIENTER UNN (KM) (H) REISETID (H) Omsorgstj. Sentrum 10,0 6,5 0,5 2,0 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord 3,4 19,1 1,0 2,5 og Sør Kvaløya hjemmetj. avd. 1,5 45,0 1,8 3,3 Brensholmen Omsorgstj. Sørøya 7,1 8,2 0,7 2,2 Nordøya hjemmetj. 11,4 3,6 0,3 1,8 Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt 10,8 8,6 0,7 2,2 0,9 70,0 2,8 4,3 1,2 76,0 3,0 4,5 Hjemmetjenestenes sparte ledsagerutgifter ved mindre reising uttrykkes i form av sparte lønnskostnader, siden institusjonene i sektoren ofte må bruke vikarer for å dekke fraværet av personalet som ledsager sårpasientene. Vi antar at det er de ufaglærte pleiere som brukes som ledsagere i hjemmetjenesten. Timelønnskostnader for en ufaglært pleier i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er 169 kroner. Tabell 5 viser sparte ledsagerutgifter pr. spart fysisk konsultasjon fordelt på hjemmetjenestene. Pårørende/arbeidsgivere vil også oppleve spart tidsbruk som følge av mindre ledsaging av sårpasienter. Som sagt viser undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2004 at pårørende var ledsagere for 17 prosent av sårpasientene. Vi antar som ovenfor at tidsbruksbesparelsen pr. fysisk konsultasjon for pårørende/arbeidsgivere er 17 prosent av tiden som bruker til å reise fra pasientens hjemsted til UNN. Vi antar videre at pårørende som ledsager pasienten er i yrkesaktiv alder og inkluderer derfor pårørende/arbeidsgiveres sparte tidsbruk i beregningene. Vi har brukt gjennomsnittlig timelønn 11 i Norge i 2005, inklusivt arbeidsgiveravgift, feriepenger og arbeidsgivers andel av pensjon, 277 kroner, til å regne ut besparelsene ved spart tidsbruk for pårørende/arbeidsgivere. 12 Siden vi ikke har informasjon om hvor pårørende til NAV dekker tapt arbeidsinntekt for ledsager inntil 80 kroner pr. time Denne arbeidsgodtgjørelsen for fravær i arbeidstiden ytes ikke når ledsageren ikke blir trukket i lønn, eller ved følge av pasient når 13

20 sårpasientene bor, antar vi at spart tidsbruk er lik summen av tur-returreisetid fra pasientens hjemsted og oppholdet på sykehuset. Dette vil antakelig underestimere pårørendes tidsbruk, siden disse ofte må også kjøre til og fra sine hjem til sårpasientens bosted. Tabell 5 viser sparte ledsagerutgifter for pårørende/arbeidsgivere fordelt på hjemmetjenesteenheter der sårpasienter bor. Pårørende/arbeidsgivere sparer i gjennomsnitt 134 kroner i ledsagerutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. Tabell 5. Sparte ledsagerutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. PÅRØRENDE/ARBEIDSGIVERE HJEMMETJENESTEN TOTALT Omsorgstj. Sentrum kr 95 kr 177 Kr 272 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør kr 116 kr 218 kr 334 Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen kr 155 kr 290 kr 445 Omsorgstj. Sørøya kr 101 kr 190 kr 291 Nordøya hjemmetj. kr 84 kr 157 kr 241 Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 kr 103 kr 192 kr 295 Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes kr 202 kr 378 kr 580 Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt kr 213 kr 399 kr 612 Gjennomsnitt kr 134 kr 250 kr 384 En kvalitativ gevinst et at pasienten ikke trenger å reise til behandlingsstedet. Mindre reising kan føre til økt nytte og økning i livskvaliteten for pasienten. 4.2 Sparte transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon Sparte transportutgifter varierer med avstanden fra behandlingsstedet, og dermed er besparelsene pr. fysisk konsultasjon forskjellige avhengig av hvor pasienten bor. Ved hver enkeltreise skal pasienten maksimalt betale en egenandel som i 2006 er 115 kroner per enkeltreise, det vil si 230 kroner tur-retur. Om reisekostnadene for pasienten er mindre enn dette beløpet, sparer pasienten de faktiske reisekostnadene ved bortfall av en fysisk konsultasjon. Om transportkostnadene er over 230 kroner tur-retur, sparer pasienten 230 kroner pr. spart fysisk konsultasjon. Den overskytende delen fordeles 50/50 mellom NAV og helseforetaket. Dersom pasientene har nådd egenandelstaket dekker NAV også egenandelen. Vi har i analysen antatt at pasientene ikke har nådd egenandelstaket. For å gjøre regnestykkene forståelige har vi også antatt at alle reiser til sykehuset er gjennomført med taxi med én pasient i (pluss en eventuell ledsager). Denne antakelsen overestimerer størrelsen på sparte transportutgifter i ledsager avspaserer fra jobb. Siden vi ikke har informasjon om hvor stor andel av ledsagere blir trukket i lønn på grunn av fravær i arbeidstiden eller når ledsagere avspaserer for å foreta ledsaging, har vi her antatt at pårørende ikke blir trukket i lønn eller avspaserer. Besparelser for pårørende kan da tolkes som besparelser for deres arbeidsgivere som får redusert fravær som følge av innføringen av teledermatologiske konsultasjoner siden arbeidstakere bruker mindre tid til ledsaging. 14

21 analysen. 13 Vi har lagt til grunn Tromsø Taxis rekvisisjonstakster 14 i beregningene. Sårpasientene vil oppleve økonomiske besparelser ved at de sparer transportutgifter. Tabell 6 viser at sparte transportutgifter for pasienten pr. fysisk konsultasjon er lik spart egenandel nesten i hele kommunen, bare pasientene som bor i den mest nærliggende hjemmetjenesteenheten har transportutgifter som er lavere enn egenandelen. Tabell 6. Sparte transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. PASIENTER UNN NAV TOTALT Omsorgstj. Sentrum kr 230 kr 14 kr 14 kr 259 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør kr 230 kr 93 kr 93 kr 417 Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen kr 230 kr 232 kr 232 kr 694 Omsorgstj. Sørøya kr 230 kr 40 kr 40 kr 311 Nordøya hjemmetj. kr 171 kr - kr - kr 171 Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 kr 230 kr 46 kr 46 kr 323 Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes kr 230 kr 407 kr 407 kr Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt kr 230 kr 449 kr 449 kr Gjennomsnitt kr 223 kr 160 kr 160 kr 543 UNN og NAV vil også redusere sine transportkostnader når hjemmetjenestene tar i bruk teledermatologiske konsultasjoner for kroniske sårpasienter. Fra 1. januar 2004 ble ansvaret for syketransport overført til de regionale helseforetakene. Transportkostnader fordeler seg på pasientene/sykehjemmene med en egenandel på 230 kroner, kostnader utover dette fordeles 50/50 mellom NAV og helseforetaket. Sparte reisekostnader pr. spart pasientreise for UNN og NAV varierer fra null kroner opp til 449 kroner avhengig av pasientens bosted, se Tabell Besparelser og merkostnader knyttet til behandling pr. spart fysisk konsultasjon Pasienter sparer egenbetalinger for konsultasjoner og bandasjer ved innføringen av teledermatologiske konsultasjoner. Sparte egenbetalinger knyttet til behandling pr. spart fysisk konsultasjon vil beløpe seg til 150 kroner, 125 kroner for konsultasjon og 25 for bandasjer, se Tabell Resultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2004 viste at 75 prosent av reiser til UNN fra hjemmetjenesten i 2004 ble kjørt med taxi, 17 prosent med privatbil og 8 prosent med ambulanse F nr Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak 15

22 Hjemmetjenestene vil oppleve merkostnader ved teledermatologiske sårbehandlinger. Dette på grunn av at det ved fysiske konsultasjoner utføres ett sårstell på hudavdelingen på sykehuset. Den dagen trenger ikke denne sårpasientens sår stelles av hjemmetjenesten. Ved bruk av teledermatologiske konsultasjoner blir disse sårstellene derimot utført av pleie- og omsorgstjenesten i kommunen istedenfor sykepleierne på hudavdelingen på UNN. Dette vil føre til økning i bandasjeutgiftene og økt tidsbruk til sårstell ved hjemmetjenestene pr. spart fysisk konsultasjon. I analysen har vi brukt tall for sårbehandling fra Tromsø kommune, se Tabell 7. Tallene viser at gjennomsnittlig tidsbruk pr. sårstell er 0,8 timer og materiellkostnadene 284 kroner. Vi antar i tillegg at materiellkostnadene og tidsbruk til sårstell på Hudavdelingen på UNN og i pleie- og omsorgstjenesten er like 16. Tabell 7. Materiell- og tidskostnader til bandasjering pr. sårstell, etter sårtype. SÅRTYPE MATERIELLKOSTNADER TIDSBRUK (H) Venøse leggsår kr Liggesår kr 86 0,5 Diabetessår kr 87 0,33 Veiet gjennomsnitt 17 kr 284 0,80 Mertidskostnader ved ekstra sårstell for hjemmetjenesten pr. spart pasientreise er da 180 kroner, mens utgifter til bandasjer utgjør 284 kroner. De samlede gjennomsnittlige merkostnadene knyttet til sårbehandling pr. spart fysisk konsultasjon blir 463 kroner for hjemmetjenesten, samlet sett, se Tabell 8. Tabell 8. Besparelser og merkostnader knyttet til sårbehandling pr. spart fysisk konsultasjon. Tallene i parenteser er merkostnader. PASIENT OG PÅRØRENDE/ARBEIDSGIVERE KR 150 SPARTE EGENBETALINGER KR 150 HJEMMETJENESTEN kr (463) ØKTE TIDSBRUK TIL SÅRSTELL kr (180) ØKTE UTGIFTER TIL BANDASJEMATERIELL kr (284) SYKEHUSET kr 463 MINDRE TIDSBRUK TIL SÅRSTELL KR 180 MINDRE UTGIFTER TIL BANDASJEMATERIELL KR 284 TOTALT KR 150 UNN sparer tid og bandasjemateriell ved bruk av teledermatologiske konsultasjoner siden sårstellene som erstattes med disse flyttes til pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Denne gevinsten er antatt til å være like stor pr. spart fysisk konsultasjon som merkostnaden for kommunen som følge av 16 Denne antakelsen er blitt gjort pga. mangel på data fra UNN. I tillegg er ikke analysens fokus rettet mot hvilken institusjon som behandler sårene mest effektivt. 17 Gjennomsnittet er vektet etter vektene i Tabell

23 flyttingen av sårstell, dvs. en tidsgevinst på 180 kroner og en materiellgevinst på 284 kroner. Tidsgevinsten kan gi en effektivisering på poliklinikken som kan medføre kortere ventetid for andre sårpasienter. Innføring av telemedisin i pleieog omsorgstjenesten vil derfor også ha gevinster som raskere behandling for andre pasienter og reduserte ventelister ved hudavdelingen. Vi har ikke inkludert disse positive effektene i beregningene. Sykehuset får refusjon fra NAV etter gjeldende takster for utførte kontroller og behandlinger og pasientene betaler egenandeler for kontroll og behandling. Innføringen av teledermatologiske konsultasjoner vil også føre til nedgang i polikliniske inntekter i form av bortfallet av sårpasientenes egenbetalinger og av refusjoner for sårbehandling og bandasjer. Siden hudavdelingen per dags dato har venteliste og ingen ledig kapasitet, vil den kunne dekke dette inntektstapet ved å behandle andre sårpasienter istedenfor sårpasienter fra pleie- og omsorgssektoren. Derfor tar vi ikke med bortfallet av polikliniske inntekter med i beregningene, dvs. at vi antar at andre sårpasienter er like inntektsbringende for hudavdelingen som sårpasientene fra hjemmetjenestene. Besparelsene knyttet til behandling for UNN blir da 463 kroner pr. spart fysisk konsultasjon. For å summere opp besparelser og merkostnader pr. spart fysisk konsultasjon, viser Tabell 9 oversikt over gjennomsnittlige besparelser og merkostnader. Pasientene, pårørende/arbeidsgivere, sykehuset og NAV opplever besparelser pr. spart fysisk konsultasjon, mens hjemmetjenesten får merkostnader pr. spart fysisk konsultasjon. Den samfunnsmessige nettobesparelsen beløper seg til kroner pr. spart fysisk konsultasjon. Hjemmetjenesten som er førstelinjebrukeren for tjenesten får imidlertid en gjennomsnittlig nettomerkostnad på 213 kroner pr. spart fysisk konsultasjon, med de antakelsene som er lagt til grunn. Tabell 9. Gjennomsnittlige besparelser og merkostnader. pr. spart fysisk konsultasjon. Tallene i parenteser er merkostnader. PASIENTENE PÅRØRENDE/ARBEIDSGIVERE HJEMMETJENESTEN UNN NAV TOTALT Sparte ledsagerutgifter kr 134 kr 250 kr 384 Sparte transportutgifter kr 223 kr kr kr Sparte kr 150 kr 150 egenandelsbetalinger Økte kr (463) kr (463) bandasjeringskostnader Sparte kr kr 463 bandasjeringskostnader 463 Totalt kr 373 kr 134 kr (213) kr 624 kr 160 kr

24 5 KRITISKE VERDIER BREAK EVEN For bevilgende myndigheter er det av stor interesse å finne det kritiske nivået på bruk av en tjeneste som gjør at tjenesten går fra å være ulønnsom til å bli lønnsom. Fordi de faste kostnadene (dvs. investeringskostnader og support- og abonnementskostnader) er relativt sett store i forhold til de variable kostnadene (kostnader som utløses hver gang tjenesten brukes), vil de fleste telemedisinske tjenester ha fallende gjennomsnittskostnader. Det sentrale spørsmålet i denne break-even-analysen er hvor mange teledermatologiske konsultasjoner man må ha for at det skal være lønnsomt å investere i tjenesten. Kritiske verdier på antall teledermatologiske konsultasjoner viser med andre ord det antallet konsultasjoner som må gjøres for at gevinsten pr. konsultasjon blir positiv, færre meldinger gir en ulønnsom tjeneste og flere gir en lønnsom tjeneste. For å regne ut de kritiske verdiene må vi først vite i hvor stor grad teledermatologi kan brukes til behandling av sår. Zelickson (2003) finner ut at diagnosen spesialisten stilte for sårpasientene fra hjemmetjenesten ved bruk av stillbilde og sårmal, var sammenfallende med den som ble stilt etter en vanlig konsultasjon for 90 prosent av pasientene. Siden artikkelen ovenfor er den eneste vi har funnet som ser på bruken av teledermatologi (sårmal og bilder) i pleie- og omsorgstjenesten vil vi bruke dette tallet i analysen. Vi kaller denne prosentandelen for konsultasjonsgrad fra nå av. I tillegg til konsultasjonsgraden må vi ha informasjon om i hvor stor grad sykepleiere benytter seg av de mulighetene som ligger i telemedisinske løsningene. Det er mange hemmende og fremmende faktorer for bruk av telemedisinske tjenester som blant annet er beskrevet i Larsen et al (2003). Men Larsen et al gir ingen estimater på andelen av helsearbeidere som benytter seg av mulighetene som ligger i telemedisinske tjenester. Vi velger å bruke andelen av helsearbeidere som ble gitt opplæring, 73 prosent, som estimat for i hvor stor grad hjemmetjenestens sykepleiere benytter teledermatologi. Denne andelen kaller vi utnyttelsesgrad. Når vi regner ut break-even-verdier og gevinstpotensial av teledermatologiske konsultasjoner for samfunnet, spiller det ingen rolle hvilke refordelinger av oppgaver mellom partene overgangen til teledermatologiske konsultasjoner fører til. Med andre ord, vi har antatt at flyttingen av sårstell fra sykehuset til hjemmetjenesten ikke fører til ekstra merkostnader eller besparelser for samfunnet. 18

25 Vi kjenner de årlige kostnadene pr. hjemmetjenesteenhet som innebærer investeringer i tjenesten (Tabell 1). Vi kjenner også de sparte ledsager- og transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. Ved å bruke verdiene 0,9 for konsultasjonsgraden og 0,73 for utnyttelsesgraden kan vi regne ut kritiske verdier for antall årlige teledermatologiske konsultasjoner for en hjemmetjenesteenhet. Vi beregner den kritiske verdien for antall teledermatologiske konsultasjoner pr. hjemmetjenesteenhet ut fra følgende ligning: Gevinst = F* (R+E) - (Å + t * T ) 0, der F R E Å t T = antall sparte fysiske konsultasjoner pr. år = sparte reise- og ledsagerkostnader pr. spart fysisk konsultasjon = spart egenbetaling pr. spart fysisk konsultasjon = årlige faste kostnader = tidskostnad pr. teledermatologisk konsultasjon = antall teledermatologiske konsultasjoner pr. år Vi antar her i tråd med Zelickson (2003) at én teledermatologisk konsultasjon kan spare 0,9 fysiske konsultasjoner, F=0,9*T. Ved å bruke denne antakelsen og ligningen ovenfor, finner vi at antallet teledermatologiske konsultasjoner som vil gi en lønnsom tjeneste er: Å R T. 0,9* ( + E) t Break even-verdier for samfunnet for antall teledermatologiske konsultasjoner i hjemmetjenesten i Tromsø kommune er presentert i Tabell 10. Det er de enhetene som har de lengste avstandene til UNN som har de laveste break-even-verdier siden sparte reiseutgiftene øker i takt med avstanden til behandlingsstedet. Tabell 10. Samfunnsmessige break even-verdier for antall årlige teledermatologiske konsultasjoner fordelt på hjemmetjenesteenhet. Omsorgstj. Sentrum 15 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør 7 Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen 2 Omsorgstj. Sørøya 17 Nordøya hjemmetj. 24 Omsorgstj. Fastlandet Sone Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes 1 Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt 1 Totalt for kommunen 74 Hva med break-even-verdier for hjemmetjenesten alene? For at tjenesten skal være lønnsom er den absolutte betingelsen at sparte ledsagerutgifter pr spart fysisk konsultasjon må være større enn ekstra bandasjeringskostnader pr. spart 19

26 fysisk konsultasjon. Vi ser i Tabell 11 at gjennomsnittlige bandasjeringskostnader er større enn sparte reisekostnader pr. fysisk konsultasjon for hver enhet. Med utgangspunkt i antakelsene som er lagt i grunn kan vi konkludere med at innføringen av teledermatologiske konsultasjoner for kroniske sårpasienter ikke er lønnsom for hjemmetjenestene alene. Vi må imidlertid huske at beregningene er basert på gjennomsnittlige bandasjeringskostnader. Tabell 7 viser at det er billigere å bandasjere liggesår og diabetessår enn venøse leggsår. Gjennomsnittlige bandasje- og materiellkostnader pr. sårstell for disse sårtypene er henholdsvis 198 og 161 kroner. Siden disse kostnadene er lavere enn sparte reisekostnadene for noen av hjemmetjenestene, se Tabell 11, kan teledermatologi være kostnadsbesparende for hjemmetjenestene alene i behandlingen av ligge- og diabetessår. Dette er imidlertid også avhengig av pasientgrunnlaget og investeringer. Dette spørsmålet er diskutert noe mer i delkapittel 7.7. Tabell 11. Sparte reisekostnader og ekstra bandasjeringskostnader pr. spart fysisk konsultasjon for hjemmetjenesteenheter. REISEKOSTNAD PR. PASIENT Omsorgstj. Sentrum kr 177 kr (463) Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør kr 218 kr (463) Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen kr 290 kr (463) Omsorgstj. Sørøya kr 190 kr (463) Nordøya hjemmetj. kr 157 kr (463) Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 kr 192 kr (463) Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes kr 378 kr (463) Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt kr 399 kr (463) Gjennomsnitt kr 250 kr (463) BANDASJEKOSTNADER 20

27 6 GEVINSTPOTENSIAL Det sentrale spørsmålet i dette kapitlet er om det er et økonomisk gevinstpotensial ved å investere i en teledermatologiløsning. Vi beregner gevinstpotensialet både for samfunnet (hjemmetjenester, pasienter, pårørende/arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten) og institusjonene hver for seg. Om bruk av teledermatologi er kostnadsbesparende for samfunnet, avhenger av antall sårpasienter i enheten med behov for spesialistbesøk, investeringer i utstyr, priser og avstand til UNN. Vi studerer i dette kapitlet det samfunnsmessige økonomiske gevinstpotensial for bruken av teledermatologi i behandling av sårpasienter i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Vi bruker data som er samlet fra undersøkelsene som vi har gjennomført i forbindelse med Ses@m Tromsø-prosjektet. Årlig antall sparte reiser Ved å bruke det estimerte antall potensielle sårpasienter i Tromsø kommune, antall sparte årlige reiser pr. pasient, konsultasjonsgraden og utnyttelsesgraden kan vi estimere årlig antall sparte fysiske konsultasjoner som følge av innføringen av teledermatologiske konsultasjoner, se Tabell 14. Hjemmetjenestene, som deltok i Ses@m Tromsø-prosjektet, hadde 22 pasienter med kroniske sår, noe som er 3,7 prosent av alle pasientene ved disse enhetene. Om vi ekstrapolerer dette til å gjelde for hele Tromsø kommune, vil dette bety at det er 46,3 sårpasienter i hjemmetjenestene, se Tabell 4. I evalueringen antar vi at sårene er uniformt fordelt i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune, dvs. at alle hjemmetjenesteenhetene har like stor andel sårpasienter blant sine pasienter. I tillegg antar vi at alle enhetene har en lik fordeling av kroniske sår, se Tabell 12, noe som også betyr at alle sårpasientene har hatt like mange fysiske konsultasjoner pr. år, 2,95, på sykehuset, uansett deres geografiske lokalisering i kommunen, se Tabell 13. Tabell 12. Fordelingen av kroniske sårpasienter. FORDELING AV KRONISKE SÅRPASIENTER Venøse leggsår 55 % Decubitus 23 % Diabetessår 22 % Totalt 100 % Resultatene fra undersøkelsen, se Tabell 13, viser at kroniske sårpasienter i gjennomsnitt hadde 2,95 fysiske konsultasjoner på sykehuset uansett deres geografiske lokalisering i kommune. 21

28 Tabell 13. Antall fysiske konsultasjoner på UNN i Kroniske sårpasienter v/hjemmetjenestene. Venøse leggsår 3,6 Decubitus 1,8 Diabetessår 2,0 Veiet gjennomsnitt 2,95 ANTALL FYSISKE KONSULTASJONER PR. ÅR Ved å ta utgangspunkt i pasientgrunnlaget, se Tabell 4, den gjennomsnittlige konsultasjonsfrekvensen ovenfor og antakelsene om at konsultasjonsgraden er lik 0,9 og utnyttelsesgraden er 0,73, kan vi estimere de samfunnsmessige gevinstpotensialene fordelt på hjemmetjenesteenhetene. Vi antar her som før at én teledermatologisk konsultasjon kan erstatte 0,9 fysiske konsultasjoner. Tabell 14 viser at samfunnsgevinstpotensialet er positivt i 7 av 8 enhetene og at det samlede potensialet er positivt. Man kan konkludere med at det ville være økonomisk lønnsomt for samfunnet å investere i teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø, gitt de forutsetninger denne analysen bygger på. Tabell 14. Estimert årlig samfunnsmessig gevinstpotensial fordelt på hjemmetjenesteenheter. SPARTE PASIENT- REISER PR. ÅR PASIENT 18 PÅRØRENDE/ ARBEIDS- GIVERE HJEMME- TJENESTEN UNN NAV TOTALT Omsorgstj. Sentrum 19,5 kr kr kr (14 448) kr 13 kr (5 560) kr Kvaløya hjemmetj. avd. 6,7 kr kr 775 kr (6 660) kr kr (1 383) kr 539 Nord og Sør Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen 2,8 kr kr 438 kr (2 618) kr kr (195) kr Omsorgstj. Sørøya 13,9 kr kr kr (14 223) kr 10 kr (3 602) kr (941) 230 Nordøya hjemmetj. 22,3 kr kr kr (17 535) kr 15 kr (6 688) kr Omsorgstj. Fastlandet 21,1 kr kr kr (13 484) kr 15 kr (5 345) kr Sone Omsorgstj. Fastlandet 1,7 Kr 660 kr 351 kr (2 252) kr kr 184 kr 865 avdeling Sjursnes Omsorgstj. Fastlandet 2,3 Kr 852 kr 479 kr (2 349) kr kr 332 kr Lakselvbukt Totalt 90,3 kr kr kr (73 569) kr kr (22 257) kr Hva med gevinstpotensialet om vi ser den utførende parten, hjemmetjenesten alene? Med antakelsene lagt til grunn ser vi i at innføringen av teledermatologiske konsultasjoner vil føre til et årlig tap på kroner for hjemmetjenestene. Merkostnadene er størst i de sentrumsnære hjemmetjenestene. 18 Vi har i beregningene antatt at pasientene ikke har nådd egenandelstaket. Om vi antar at en andel av pasientene har nådd egenandelstaket, vil dette ikke påvirke det totale gevinstpotensialet, men vil forandre fordelingen av gevinstpotensialet mellom pasientene og NAV, slik at besparelsene som følge av innføringen av tjenesten for NAV blir større, mens pasientenes besparelser blir tilsvarende mindre. 22