ER TELEDERMATOLOGI I HJEMMETJENESTEN EN LØNNSOM GESKJEFT?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ER TELEDERMATOLOGI I HJEMMETJENESTEN EN LØNNSOM GESKJEFT?"

Transkript

1 NORUT Samfunnsforsking AS Rapport nr 16/2006 ER TELEDERMATOLOGI I HJEMMETJENESTEN EN LØNNSOM GESKJEFT? En lønnsomhetsanalyse av teledermatologi i pleie- og omsorgstjenesten Mikko Moilanen NORUT Samfunnsforskning AS desember 2006

2

3 Prosjektnavn Prosjektnr Tromsø 4470 Oppdragsgiver(e) Nasjonalt Senter for Telemedisin Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 16/2006 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Ann Therese Lotherington Forfatter (e) Mikko Moilanen Tittel ER BRUK AV TELEDERMATOLOGI I HJEMMETJENESTEN EN LØNNSOM GESKJEFT? Resymé Formålet med rapporten er å analysere lønnsomheten ved bruken av teledermatologiske konsultasjoner i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. I denne analysen vurderer vi investeringene og kostnadene knyttet til denne tjenesten opp mot de økonomisk målbare besparelsene. Om besparelsene er større enn kostnadene, er investeringene lønnsomme. Analysen viser at tjenesten kan bli samfunnsmessig lønnsom, men forblir ulønnsom for hjemmetjenestene alene. Analysen baserer seg på en rekke forutsetninger, og sensitivitetsanalysen viser at hovedresultatet er robust overfor endringer i forutsetningene. Emneord Telemedisin, økonomisk analyse, lønnsomhet, kritiske verdier, gevinstpotensial Noter Postadresse: Norut Samfunnsforskning as Postboks 6434 Forskningsparken 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post:

4 FORORD Denne rapporten er en analyse av lønnsomheten til en telemedisinsk tjeneste. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Formålet med rapporten er å analysere lønnsomheten av bruken av teledermatologiske konsultasjoner i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Mikko Moilanen som er forsker ved Norut Samfunnsforskning AS har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Jeg ønsker å takke for innspill og nyttige kommentarer fra bl.a. Gunn Holmen Well AS, Hans Petter Krogsrud Norsk Helsenett, Ada Steen UNN, Line Nordgård Nasjonalt senter for telemedisin/tromsø kommune, Trine Bjørvik Tromsø kommune, Ingebjørg Rise Tromsø kommune, Beate Nyheim Nasjonalt senter for telemedisin og Svein Malvin Vatne UNN. Mikko Moilanen TROMSØ desember 2006 v

5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...V INNHOLDSFORTEGNELSE...VII 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Evalueringens fokus og formål Analyse og datamateriale FASTE OG VARIABLE KOSTNADER Faste kostnader Variable kostnader BESPARELSER OG MERKOSTNADER PR. SPART FYSISK KONSULTASJON Sparte ledsagerutgifter pr. fysisk konsultasjon Sparte transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon Besparelser og merkostnader knyttet til behandling pr. spart fysisk konsultasjon KRITISKE VERDIER BREAK EVEN GEVINSTPOTENSIAL Konsultasjonsfrekvensen SENSITIVITETSANALYSE Diskonteringsrenten Levetid på utstyr Tidsbruk til fotografering Andeler på investeringer, support- og abonnements-kostnader Kameraene har blitt billigere Endring i utnyttelsesgraden Endringer i bandasjeringskostnader OPPSUMMERING LITTERATURLISTE vii

7 1 SAMMENDRAG Kostnader og besparelser som oppnås gjennom bruken av teledermatologiske konsultasjoner for sårpasienter i hjemmetjenesten i Tromsø kommune blir vurdert opp mot hverandre i en lønnsomhetsanalyse. Analysen fokuserer på de mest åpenbare kostnadene og besparelsene, og er således ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Analysen viser at bruken av teledermatologiske konsultasjoner fører til merkostnader og besparelser for en rekke aktører som hjemmetjenesten, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), pasienter og pårørende/arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Dersom besparelsene for disse aktørene er større enn merkostnadene er tjenesten lønnsom. Analysen fokuserer også på kritiske verdier med hensyn til volum på tjenesten og tjenestens gevinstpotensial. Ved å bruke kamera kan helsearbeidere i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune sende digitale bilder til Hudavdelingen elektronisk og få veiledning pr. e-post istedenfor å sende pasienten til sykehuset for fysisk konsultasjon. Dette medfører spart reisetid for hjemmetjenestene, men også økte kostnader i form av økt tidsbruk til bildetaking og sending av bildene samt at bandasjekostnader flyttes til pleie- og omsorgstjenesten fra sykehuset. Resultatene fra analysen viser at tjenesten vil være lønnsom for samfunnet, gitt en rekke forutsetninger. Derimot er tjenesten ulønnsom for hjemmetjenesteenhetene grunnet flytting av sårstell fra sykehuset til hjemmetjenestene som følge av at fysiske konsultasjoner erstattes med teledermatologiske. Sensitivitetsanalysen viser at dette hovedresultatet er robust overfor endringer i forutsetningene. Totalt må hjemmetjenestene i Tromsø ha minimum 74 teledermatologiske konsultasjoner pr. år for at tjenesten skal være samfunnsmessig lønnsom, gitt antakelsene i analysen. Analysen viser også at det kan være økonomisk lønnsomt for samfunnet at det sendes flere teledermatologiske konsultasjoner enn det gjennomsnittlig antallet årlige fysiske konsultasjoner som kroniske sårpasienter i hjemmetjenesten har hatt. Ved å kunne ha hyppigere konsultasjonsfrekvens ved bruk av teledermatologi kan man sannsynligvis øke livs- og pleiekvaliteten for hjemmetjenestenes kroniske sårpasienter. Sensitivitetsanalysen viser at den mest kritiske forutsetningen er utnyttelsesgraden, dvs. i hvilken grad tjenesten blir tatt i bruk. Dersom utnyttelsesgraden er mindre enn 54 prosent vil ikke tjenesten være 1

8 samfunnsmessig lønnsom i Tromsø kommune. Endringer i andre forutsetninger har mindre innvirkning på lønnsomheten. 2

9 2 INNLEDNING Denne analysen er utført av NORUT Samfunnsforskning AS, på oppdrag fra Nasjonal Senter for Telemedisin. Analysen er en del av prosjektet Tromsø. 2.1 Bakgrunn Behandling av sår kan være ressurskrevende og generere store kostnader for pasienten og samfunnet. Pleien av sårpasienter i pleie- og omsorgssektoren med vanskelig helende sår legger allerede i dag beslag på en betydelig del av kommunenes helsebudsjett. Teknologien kan bidra til en mer effektiv allokering av ressurser. Økende effektivitetskrav og stramme budsjetter innen pleie- og omsorgssektoren utgjør en stor utfordring for kommuner. Innføringen av ny teknologi kan av den grunn føre til mer effektivt ressursbruk og bedre kvalitet innen behandling Den raske utviklingen innen teledermatologi har gitt nye muligheter for sårbehandling. I Tromsø kommune kan sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten sende digitale bilder av sår hos sine brukere til hudavdelingen ved UNN. På sykehuset studeres bildene og sykehistoriene av sykepleiere med høy kompetanse på sårbehandling og ansvarlige leget ved behov. De gir råd om behandling via e- post. Hensikten med denne virtuelle sårpoliklinikken er å heve kvaliteten i behandling og pleie av sår hos pasienter i og utenfor institusjon, og kutte ned kostnader, særlig ved transport. Særlig i den nordlige landsdelen med lange avstander kan fordelene med teledermatologi synes opplagte; blant annet kan det være besparelser ved transportkostnader. Innføringen av telemedisinske tjenester krever imidlertid investeringer i teknisk utstyr og opplæring. Disse investeringene kan være så omfattende at det ikke uten videre er åpenbart at nettogevinsten av tjenesten er positiv. Selv om gevinstene ved å bruke ny teknologi ofte synes åpenbare, bør investeringer i telemedisinske tjenester vurderes nøye i forhold til hvor mye helse man får igjen for hver investert krone. Teledermatologi for sårpasienter i hjemmetjenestene kan løse mange praktiske problemer. På grunn av strukturelle endringer i aldrende hud, er pasientene der mer utsatt enn befolkningen generelt for alvorlige hudsykdommer som kan føre til kostbar pleie. På grunn av pasientenes generelt dårlige mobilitet, får pasientene ofte ikke god nok tilgang til dermatologisk pleie. Det er lite informasjon tilgjengelig når det gjelder økonomiske effekter av stillbilde-teledermatologi. En studie fra Whited et al. (2003) konkluderer med at teledermatologiske konsultasjoner er dyrere enn fysiske konsultasjoner for den 3

10 utførende institusjon. Men om samfunnsmessige gevinster av tjenesten ble tatt med, ble tjenesten kostnadssparende. Resultatene fra Zelickson et al (2003) tyder på at stillbilde-teledermatologi ville være en kostnadssparende strategi for pleieog omsorgstjenesten. Resultatene fra Bergmo et al (2000) viser at bruk av stillbilder vil være kostnadsbesparende hvis det er lang reiseavstand og antall pasienter er stort nok. 2.2 Evalueringens fokus og formål Formålet med denne analysen er å vurdere lønnsomheten av bruken av teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Denne tjenesten gir helsearbeidere i pleie- og omsorgstjenesten mulighet til å ta digitale bilder av sårene til pasientene og sende disse, sammen med en kort sårmal som kryptet e- post inn til hudavdelingen på UNN. På UNN studeres bildene og man gir råd om behandling pr. e-post. Tjenesten gjør det mulig for pleietrengende pasienter med hudlidelser å få sårkonsultasjon uten å forlate hjemmet. Tjenesten er tenkt til å brukes til behandlingen av kroniske sårpasienter i pleie- og omsorgstjenesten. Telemedisinske tjenester krever ofte investeringer i teknisk utstyr. Disse investeringene kan være omfattende, og det trengs ofte et visst volum brukere til tjenesten før den blir lønnsom. Om bruk av teledermatologi er kostnadsbesparende er i tillegg avhengig av antall sårpasienter i hjemmetjenesten med behov for sårkonsultasjon, og hvor disse pasientene er lokalisert. Dette på grunn av at gjennomsnittskostnader per pasient blir lavere jo flere pasienter som benytter tjenesten, og at sparte transportkostnader øker med avstanden. Avstanden mellom UNN og pasientens bosted vil være av sentral betydning for hvorvidt bruk av teledermatologiske konsultasjoner er kostnadsbesparende eller ikke. Vi finner i analysen også det kritiske volumet på teledermatologiske konsultasjoner som trengs for en lønnsom drift av denne tjenesten. Evalueringen fokuserer på kostnader og besparelser som er direkte knyttet til tjenesten. Evalueringen vil gi informasjon hvordan disse fordeler seg mellom partene som er direkte berørt av tjenesten, dvs. hjemmetjenesten i kommunen, UNN, NAV, pasientene og pårørende/arbeidsgivere. Evalueringen skiller mellom besparelser og kostnader som tilfaller/påføres ulike institusjoner; det er ikke umulig at tjenesten kan innebære en positiv nettogevinst totalt samtidig som det er en negativ nettogevinst for f.eks. hjemmetjenester. Det er ikke alltid slik at de som har store kostnader ved å ta de telemedisinske tjenestene i bruk er de samme som får de økonomiske gevinstene ved tjenestene. Følelsen av å få nytte av å bruke tjenesten, som kanskje er den sterkeste drivkraften innen telemedisin generelt, kan mangle hos noen av brukerne eller 4

11 institusjoner. Dette kan føre til ineffektiv utnytting av den telemedisinske tjenesten. Derfor vil vi i denne analysen kartlegge hvor besparelsene og merkostnadene ved å ta i bruk teledermatologi vil finne sted. Dette er gjort for å vise hvilke eventuelle økonomiske insentiver innføringen av teledermatologi kan gi og for å gi leseren et mer helhetlig bilde av plassering av kostnader og besparelser ved tjenesten. 2.3 Analyse og datamateriale I denne analysen blir kostnadene ved å bruke teledermatologiske konsultasjoner som grunnlag for å behandle sårpasienter sammenliknet med at pasientene alternativt reiser til hudavdelingen på UNN. Det er kun kostnadsforskjellen mellom disse to alternativene som er beregnet. Kostnadsberegningen er basert på markedspriser, normaltariffens takster (honorar) og egenandeler og gjennomsnittslønn inklusive sosiale utgifter. Data som beskriver konsultasjonsmønster er hentet fra undersøkelsen som ble gjennomført i Bruk av kostnadsanalyser i helseøkonomien er et verktøy for å sammenlikne utgiftene ved alternative behandlingsmåter eller tiltak der man antar samme helsegevinst for alternativene uten å undersøke dette eksplisitt (Drummond et al 1994). I denne studien benyttes en kostnadsanalyse hvor det blir antatt at pasientene ikke får et dårligere helsetilbud dersom de får sin diagnose via teledermatologisk konsultasjoner enn om de får fysisk konsultasjoner på sykehuset. I denne analysen vil vi analysere økonomiske effekter av bruken av teledermatologiske konsultasjoner i sårbehandling av sårpasienter i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Dette gjøres ved å sammenligne kostnader mellom teledermatologiske konsultasjoner og fysiske konsultasjoner ved UNN og sykehjem/hjemmetjeneste. Vi vil i analysen anta at Tromsø kommune hadde betalt markedspris for alle investeringene i teledermatologisk utstyr, uten offentlig støtte. Selv om dette ikke stemmer overens med virkeligheten, gjør denne analysemåten analyseresultatene mer generaliserbare. Evalueringen bygger på data fra to undersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2004 og kartla sårpasientgrunnlaget og omfanget av ledsaging samt hvilke transportmidler som brukes i syketransport fra og til hjemmetjenestene som var med i Den andre undersøkelsen ble gjennomført våren 2006 der helsearbeidere som hadde brukt teledermatologitjenesten fylte ut et spørreskjema som inneholdt spørsmål om tidsbruk til bildebehandling i forbindelse med teledermatologiske konsultasjoner. Vi har også gjennomført intervjuer med helsepersonalet, både ved pleie- og omsorgstjenesten og ved 5

12 Hudavdelingen på UNN. For å vurdere tjenesten i full skala på kommunenivå, dvs. for å ekstrapolere resultatene fra ovennevnte undersøkelser til å gjelde for alle hjemmetjenester i Tromsø kommune, antas det at det aktuelle utvalget av informanter er representativt. I tillegg til disse datainnsamlingene ble det også laget et loggskjema som skulle registrere bruken av teledermatologi på sykehuset. Ved hjelp av dette skjemaet skulle vi blant annet kartlegge utnyttelsesgraden av tjenesten samt undersøke i hvilken grad teledermatologiske konsultasjoner erstatter fysiske konsultasjoner. Disse dataene ville økt validiteten av resultatene i analysen betraktelig. På grunn av at tjenesten ikke ennå er tatt skikkelig i bruk fikk vi ikke svarene til disse spørsmålene. Informasjon om tidsbruken og materiellkostnader ved sårstell ble samlet inn av Trine Bjørvik i Tromsø kommune. Manglende tilgang på detaljerte data har gjort at vi bare har sett på teledermatologi som et alternativ til polikliniske konsultasjoner. Det kunne tenkes at inneliggende pasienter alternativt også kunne vært behandlet lokalt med oppfølging fra sykehus via telemedisin. Hudavdelingen har totalt sett svært få inneliggende pasienter (dag- og heldøgnspasienter), volumet vil derfor ikke være stort. Rapporten er bygd opp på følgende måte: Kapittel 3 er en gjennomgang av faste og variable kostnader knyttet til innføringen av teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. I kapittel 4 ser vi på hvilke besparelser og merkostnader teledermatologi kan føre til. Disse er målt per spart fysisk konsultasjon. Spørsmålet om hvor mange telemedisinske konsultasjoner man må ha for at investeringene i teledermatologi er lønnsom blir besvart i kapittel 5. Ved å bruke data fra undersøkelsene som vi har gjennomført ser vi på gevinstpotensial av teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø i kapittel 6. Kapittel 7 er viet til sensitivitetsanalysen, der vi ser på hvordan endringer i viktige forutsetninger endrer lønnsomheten. Konklusjoner er presentert i kapittel 8. 6

13 3 FASTE OG VARIABLE KOSTNADER Kostnader knyttet til bruken av teledermatologi er delt i faste og variable kostnader. Faste kostnader er ikke avhengige av pasientvolumet og består av investeringer, som i analysen er gjort om til årlige kapitalkostnader, og årlige utgifter til vedlikehold og support. Variable kostnader er avhengig av pasientvolumet og antallet teledermatologiske konsultasjoner og omfatter tidskostnader til fotografering, sending og veiledning pr. teledermatologisk konsultasjon. Det er bare kommunen og hjemmetjenesten som har investeringskostnader ved innføringen av teledermatologi. Innføring av tjenesten krever installasjon av Well Communicator og tilknytning til Norsk Helsenett (NHN) og supportkostnader. Investeringer i kamera og opplæring av personell kommer i tillegg. Telemedisinsk Sårpoliklinikk er en av fire telemedisinske tjenester i Tromsø. Det er da rimelig å anta at det ikke bare er denne tjenesten som bærer alle investeringer gjort i dette prosjektet. Derfor vil en andel av kostnadene til NHN og Well Communicator tilskrives teledermatologi. I tillegg vil det komme investeringskostnader til kamera og opplæring. Tjenesten vil også føre til variable kostnader som vi definerer som ekstra lønnskostnader brukt til bildebehandling pr. teledermatologisk konsultasjon. I evalueringen antas det at annet teknologisk utstyr og programvare enn det som er direkte knyttet til tjenesten allerede er på plass. 3.1 Faste kostnader Faste kostnader er ikke avhengige av pasientvolumet. De omfatter utstyret som trengs til teledermatologisk veiledning, kommunikasjon, vedlikehold og opplæring i markedspriser. Investeringer er engangsutgifter som i denne analysen gjøres om til årlige kapitalkostnader ved å diskontere investeringsutbetalingene foretatt ved prosjektstarten. På denne måten vil investeringene inngå i de årlige faste kostnadene. De årlige faste kostnadene består da av årlige utgifter til vedlikehold og support samt av årlige kapitalkostnader. Det er bare kommunen og hjemmetjenestene som har investeringer knyttet til teledermatologisk sårbehandling. Vi definerer investeringer som engangsutgifter til hardware, software og opplæring. Teledermatologi-utstyret i Tromsøprosjektet består av digitale kameraer og tilbehør, Well Communicatorprogramvaren for å sikre transport av kryptede meldinger samt tilknytning til Norsk Helsenett (NHN). Investeringer i Well Communicator ( kroner) omfatter investeringer i installasjon. I tillegg til Well Communicator må legekontorene være tilknyttet NHN for å kunne bruke Sårpoliklinikk-tjenesten. 7

14 NHN er et lukket datanett for helsepersonell. Nettet er selve hovedforutsetningen for elektronisk kommunikasjon innen helsesektoren, og denne tilknytningen må være på plass før pleie- og omsorgsinstitusjonene kan benytte seg av telemedisinske tjenester. Investeringene i NHN beløper seg til kroner. 1 Når det gjelder Well Communicator og NHN i Tromsø-prosjektet vil disse også bli benyttet av tre andre telemedisinske tjenester enn Telemedisinsk Sårpoliklinikk. Antall meldinger i disse tre andre volumtjenestene er stort i forhold til teledermatologimeldinger. I tillegg fordeles disse kostnadene mellom hjemmetjenestene og sykehjemmene. Vi har derfor valgt å tilskrive hjemmetjenesten 5 prosent av investeringer i Well Communicator og Norsk Helsenett. Denne andelen overestimerer antakelig investeringskostnadene i teledermatologi i hjemmetjenestene. Disse tilskrevne investeringene fordeles igjen mellom hjemmetjenesteenhetene etter deres andel av kroniske sårpasienter i kommunen. Vi har i tillegg inkludert kostnadene for ett års abonnement av NHN og ett års support og vedlikehold for Well Communicator. Vi antar at disse er 25 prosent av innkjøpsprisen. Den tilskrevne andelen av investeringer i Well Communicator og Norsk Helsenett totalt for hjemmetjenestene blir da kroner, noe som utgjør kroner i årlige kapitalkostnader og kroner i vedlikeholdskostnader. Dette beløpet fordeles igjen mellom hjemmetjenesteenhetene, se Tabell 1. Investeringene i kamera og opplæring tilskrives i sin helhet teledermatologi. Digitalkameraet som helsepersonell i Tromsø-prosjektet har benyttet er Nikon Coolpix Sammen med kameraet ble det benyttet en ringblits, Nikon Cool Light, for å sikre jevne lysforhold ved nærfotografering. Prisen for kameraet i prosjektstarten var kroner. Elektronisk utstyr og programvare har begrenset levetid og vi antar her at utstyrets levetid er 5 år. Det er ut fra erfaringer fra Tromsø-prosjektet antatt at det totale behovet av kameraer i hjemmetjenestene for å ta i bruk teledermatologiske konsultasjoner er 12 kameraer, se Tabell 1. Når det gjelder pleie- og omsorgstjenestens tidsinvesteringer i opplæring har 110 personer av totalt 150 helsearbeidere som deltok i prosjektet fått opplæring i Sårpoliklinikk, en andel på 73 prosent. 2 I følge Tromsø kommune har sykehjemmene og hjemmetjenester til sammen 392 årsverk. Om vi antar at ett årsverk kan tolkes som en helsearbeider, og at 73 prosent av disse får opplæring, vil dette bety at 288 helsearbeidere får opplæring om tjenesten blir implementert i alle hjemmetjenesteenhetene i Tromsø 1 Det er per dags dato knyttet usikkerhet til prisene av tilknytningen til NHN, siden selskapet har for tiden pågående et arbeid for å fastlegge et prissystem for kommuner. 2 Informasjonen er fra Line Nordgård, pleie- og omsorgskonsulent, Tromsø kommune 8

15 kommune. Opplæringens varighet er antatt til å være 1,5 timer per helsearbeider 3. Vi antar i analysen at det primært er sykepleiere som deltar i opplæringen. Snitttimelønnen (inkludert alle tillegg) for sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er 224 kroner for hjemmetjenestene. 4 Vi uttrykker investeringene i en årlig kapitalkostnad og har brukt metoden Equivalent Annual Cost 5 til å beregne årlig gjennomsnittlig kostnad av investeringene. Med denne metoden kan man sammenligne gevinstene i de enkelte år med investeringsutbetalingen fordelt på programvarens og datautstyrets levetid. I analysen har vi forutsatt en bestemt levetid på 5 år for utstyret. Vi har valgt å bruke den samme levetiden for alle investeringene for å bedre sammenlignbarheten mellom investeringene. For å gjøre kostnader og besparelser i ulike tidsperioder sammenliknbare anvendes også en diskonteringsrate/rente. Diskonteringsraten skal reflektere hva det koster å binde kapital i langsiktige anvendelser. Diskonteringsraten blir derfor en slags kalkulasjonspris. Vi har lagt Finansdepartementets rundskriv R-14/99 6 og Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser (2000) til grunn for valg av diskonteringsrate. Diskonteringsraten for statlige prosjekter tar utgangspunkt i en risikofri diskonteringsrate og et risikotillegg. Den risikofrie diskonteringsraten fastsettes som en langsiktig risikofri realrente før skatt, og er pr. dags dato 3,5 prosent pr. år 7. Risikotillegget avhenger av type prosjekt, og varierer fra 0 til 4,5 prosent. For investeringer med lav risiko som; helse, aldershjem og grunnskoler skal risikotillegget være 0,5 prosent, i følge Finansdepartementet 8. Diskonteringsraten i denne analysen er derfor 4,0 prosent, og skal reflektere både tidspreferanser og alternativkostnaden på kapital. 3 Informasjonen er fra Line Nordgård, pleie- og omsorgskonsulent, Tromsø kommune. 4 Informasjonen fra rådgiver Ingebjørg Riise ved fag- og utviklingsenheten i Tromsø kommune. 5 Ligningen vi bruker i vår analyse skrives slik: hvor 6 E = 1 E K r n Kr ( 1+ r) n = årlig gjennomsnittlig kostnad av en investering = investeringsutbetaling = diskonteringsrente = levetid på utstyret. R-14/99. Behandling av diskonteringsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser. 7 Finansdepartementet, rundskriv R-14/99. 8 Statens forvaltningstjeneste, Finansdepartementet (2000): Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser, Tabell 4.1, side 21. 9

16 Tabell 1. Antall kameraer, antall opplærte helsearbeidere, tilskrevne investeringer og årlige kapitalkostnader, etter hjemmetjenesteenhet. ANTALL KAMERAER ANTALL OPPLÆRTE INVESTERINGER WELL COMMUNICATOR OG NHN INVESTERINGER KAMERA INVESTERINGER OPPLÆRING ÅRLIGE FASTE KOSTNADER Omsorgstj kr 458 kr kr kr Sentrum Kvaløya 1 38 kr 157 kr kr kr hjemmetj. avd. Nord og Sør Kvaløya 1 6 kr 67 kr kr kr hjemmetj. avd. Brensholmen Omsorgstj kr 327 kr kr kr Sørøya Nordøya 2 69 kr 525 kr kr kr hjemmetj. Omsorgstj kr 496 kr kr kr Fastlandet Sone 1-3 Omsorgstj. 1 7 kr 41 kr kr kr Fastlandet avdeling Sjursnes Omsorgstj. 1 8 kr 53 kr kr kr Fastlandet Lakselvbukt Totalt kr2 123 kr kr kr Variable kostnader Variable kostnader er avhengige av pasientvolumet og antall teledermatologiske konsultasjoner. Variabel kostnader ved én teledermatologisk konsultasjon består av tidsbruken til fotografering, nedlasting av bilder, sending av bilder og utfylling av informasjon i sårmalen for hjemmetjenesten, og skriving av veiledning for sykehuset. Nettverkskostnader ved sending av bilder gjennom nettet er antatt å være veldig små, og er ikke tatt med i analysen. I intervjuene med helsepersonellet i hjemmetjenestene har det kommet frem at den gjennomsnittlige tid som er brukt til å ta bilder av sår er fem minutter, mens det tar gjennomsnittlig 20 minutter til å nedlaste bilder, fylle ut sårmalen og sende bilder. Ekstra tid som hjemmetjenestepersonalet bruker til én teledermatologisk konsultasjon summerer seg da opp til 25 minutter, noe som utgjør 93 kroner i lønnskostnader, se Tabell 2. Sykepleierne ved Hudavdelingen svarer på henvendelsen, og bruker i gjennomsnitt 15 minutter til dette. Timekostnader for sykepleier på sykehuset er 233 kroner, og tidsbruken pr. konsultasjon blir da 58,20 kroner. Til sammen blir tidskostnadene pr. teledermatologisk konsultasjon 151,55 kroner. 10

17 Det er viktig å nevne her at i tillegg til disse variable kostnadene, får hudavdelingen på sykehuset en takst for telemedisinsk konsultasjon på 271 kroner 9 for hver gang de svarer på en teledermatologisk henvendelse fra hjemmetjenestene. Dette motsvarer en økning i utbetalingen av refusjoner for NAV. Dermed får sykehuset en variabel gevinst pr. teledermatologisk konsultasjon på 213 kroner, se Tabell 2. Tabell 2. Variable kostnader (og gevinster) pr. teledermatologisk konsultasjon. Tallene i parenteser er kostnader. HJEMMETJENESTEN UNN NAV TOTALT Tidskostnad (kr 93) (kr 58) (kr 152) Takst for telemedisinsk konsultasjon kr 271 kr 271 Refusjon for telemedisinsk konsultasjon (kr 271) (kr 271) Totalt (kr 93) kr 213 (kr 271) (kr 152) 9 F nr Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak 11

18 4 BESPARELSER OG MERKOSTNADER PR. SPART FYSISK KONSULTASJON Innføringen av teledermatologi i hjemmetjenestene vil gi besparelser og merkostnader for en rekke aktører: pasienter og pårørende/arbeidsgivere, hjemmetjeneste, UNN og NAV. Besparelser og merkostnader er presentert i Tabell 3. Vi vil i dette kapitlet redegjøre for besparelsene og merkostnadene pr. spart fysisk konsultasjon ved bruken av stillbilde-dermatologi. Videre så fordeler vi besparelsene og merkostnadene på de ulike aktørene slik at man kan se hvor besparelsene og merkostnadene er lokalisert. Vi har også fordelt disse på hjemmetjenesteenhetene der pasientene bor i kommunen. Tabell 3. Sammendrag: besparelser og merkostnader ved sparte fysiske konsultasjoner. BESPARELSER MERKOSTNADER Pasienter sparte transportutgifter sparte egenandeler Pårørende/arbeidsgivere sparte ledsagerutgifter Hjemmetjeneste sparte ledsagerutgifter økt tidsbruk til bandasjering økte kostnader til bandasjemateriell UNN sparte transportutgifter spart tidsbruk til bandasjering spart bandasjemateriell NAV sparte transportutgifter 4.1 Sparte ledsagerutgifter pr. fysisk konsultasjon I følge undersøkelsen som ble gjennomført i høsten 2004 trengte 69 prosent av sårpasientene i hjemmetjenesten en ledsager når de reiste til UNN. For 75 prosent av de som trenger ledsagere er ledsageren en ansatt fra hjemmetjenesten. I 25 prosent av tilfellene er ledsageren en pårørende. Dette betyr at for én spart fysisk konsultasjon sparer hjemmetjenesten 0,52 ledsagerreiser og pårørende 0,17 ledsagerreiser 10. Det antas at pasienten og ledsageren bruker i gjennomsnitt 1,5 timer til venting og fysisk konsultasjon på UNN. Spart tid ved bortfallet av én fysisk konsultasjon er dermed 1,5 timer pluss tiden som er brukt til transport fra hjemstedet, se Tabell 4. Som vi ser varierer tidsbruken til reising etter hvor pasienten bor i forhold til behandlingsstedet, noe som fører til variasjoner i sparte ledsagerutgifter. Den gjennomsnittlige hastigheten for reisen til sykehuset på i sentrumsnære områder er antatt å være 25 km/h, mens hastigheten fra de mer perifere sonene er antatt å være 50 km/h, inkludert av- og påstigninger. 10 0,69 * 0,75 ledsagerreiser = 0,52 ledsagerreiser, 0,69 * 0,25 ledsagerreiser = 0,17 ledsagerreiser 12

19 Fordi vi ikke har informasjon om lokaliseringen av pasientens hjemsted, har vi i analysen brukt avstanden fra hjemmetjenestebasen i den hjemmetjenestesonen der pasienten bor til sykehuset som estimat for reiseavstanden til sykehuset. Tabell 4. Estimert antall sårpasienter, avstand fra UNN og reisetid etter hjemmetjenesteenhet. ANTALL AVSTAND FRA REISETID TOTAL SÅRPASIENTER UNN (KM) (H) REISETID (H) Omsorgstj. Sentrum 10,0 6,5 0,5 2,0 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord 3,4 19,1 1,0 2,5 og Sør Kvaløya hjemmetj. avd. 1,5 45,0 1,8 3,3 Brensholmen Omsorgstj. Sørøya 7,1 8,2 0,7 2,2 Nordøya hjemmetj. 11,4 3,6 0,3 1,8 Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt 10,8 8,6 0,7 2,2 0,9 70,0 2,8 4,3 1,2 76,0 3,0 4,5 Hjemmetjenestenes sparte ledsagerutgifter ved mindre reising uttrykkes i form av sparte lønnskostnader, siden institusjonene i sektoren ofte må bruke vikarer for å dekke fraværet av personalet som ledsager sårpasientene. Vi antar at det er de ufaglærte pleiere som brukes som ledsagere i hjemmetjenesten. Timelønnskostnader for en ufaglært pleier i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er 169 kroner. Tabell 5 viser sparte ledsagerutgifter pr. spart fysisk konsultasjon fordelt på hjemmetjenestene. Pårørende/arbeidsgivere vil også oppleve spart tidsbruk som følge av mindre ledsaging av sårpasienter. Som sagt viser undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2004 at pårørende var ledsagere for 17 prosent av sårpasientene. Vi antar som ovenfor at tidsbruksbesparelsen pr. fysisk konsultasjon for pårørende/arbeidsgivere er 17 prosent av tiden som bruker til å reise fra pasientens hjemsted til UNN. Vi antar videre at pårørende som ledsager pasienten er i yrkesaktiv alder og inkluderer derfor pårørende/arbeidsgiveres sparte tidsbruk i beregningene. Vi har brukt gjennomsnittlig timelønn 11 i Norge i 2005, inklusivt arbeidsgiveravgift, feriepenger og arbeidsgivers andel av pensjon, 277 kroner, til å regne ut besparelsene ved spart tidsbruk for pårørende/arbeidsgivere. 12 Siden vi ikke har informasjon om hvor pårørende til NAV dekker tapt arbeidsinntekt for ledsager inntil 80 kroner pr. time Denne arbeidsgodtgjørelsen for fravær i arbeidstiden ytes ikke når ledsageren ikke blir trukket i lønn, eller ved følge av pasient når 13

20 sårpasientene bor, antar vi at spart tidsbruk er lik summen av tur-returreisetid fra pasientens hjemsted og oppholdet på sykehuset. Dette vil antakelig underestimere pårørendes tidsbruk, siden disse ofte må også kjøre til og fra sine hjem til sårpasientens bosted. Tabell 5 viser sparte ledsagerutgifter for pårørende/arbeidsgivere fordelt på hjemmetjenesteenheter der sårpasienter bor. Pårørende/arbeidsgivere sparer i gjennomsnitt 134 kroner i ledsagerutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. Tabell 5. Sparte ledsagerutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. PÅRØRENDE/ARBEIDSGIVERE HJEMMETJENESTEN TOTALT Omsorgstj. Sentrum kr 95 kr 177 Kr 272 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør kr 116 kr 218 kr 334 Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen kr 155 kr 290 kr 445 Omsorgstj. Sørøya kr 101 kr 190 kr 291 Nordøya hjemmetj. kr 84 kr 157 kr 241 Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 kr 103 kr 192 kr 295 Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes kr 202 kr 378 kr 580 Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt kr 213 kr 399 kr 612 Gjennomsnitt kr 134 kr 250 kr 384 En kvalitativ gevinst et at pasienten ikke trenger å reise til behandlingsstedet. Mindre reising kan føre til økt nytte og økning i livskvaliteten for pasienten. 4.2 Sparte transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon Sparte transportutgifter varierer med avstanden fra behandlingsstedet, og dermed er besparelsene pr. fysisk konsultasjon forskjellige avhengig av hvor pasienten bor. Ved hver enkeltreise skal pasienten maksimalt betale en egenandel som i 2006 er 115 kroner per enkeltreise, det vil si 230 kroner tur-retur. Om reisekostnadene for pasienten er mindre enn dette beløpet, sparer pasienten de faktiske reisekostnadene ved bortfall av en fysisk konsultasjon. Om transportkostnadene er over 230 kroner tur-retur, sparer pasienten 230 kroner pr. spart fysisk konsultasjon. Den overskytende delen fordeles 50/50 mellom NAV og helseforetaket. Dersom pasientene har nådd egenandelstaket dekker NAV også egenandelen. Vi har i analysen antatt at pasientene ikke har nådd egenandelstaket. For å gjøre regnestykkene forståelige har vi også antatt at alle reiser til sykehuset er gjennomført med taxi med én pasient i (pluss en eventuell ledsager). Denne antakelsen overestimerer størrelsen på sparte transportutgifter i ledsager avspaserer fra jobb. Siden vi ikke har informasjon om hvor stor andel av ledsagere blir trukket i lønn på grunn av fravær i arbeidstiden eller når ledsagere avspaserer for å foreta ledsaging, har vi her antatt at pårørende ikke blir trukket i lønn eller avspaserer. Besparelser for pårørende kan da tolkes som besparelser for deres arbeidsgivere som får redusert fravær som følge av innføringen av teledermatologiske konsultasjoner siden arbeidstakere bruker mindre tid til ledsaging. 14

21 analysen. 13 Vi har lagt til grunn Tromsø Taxis rekvisisjonstakster 14 i beregningene. Sårpasientene vil oppleve økonomiske besparelser ved at de sparer transportutgifter. Tabell 6 viser at sparte transportutgifter for pasienten pr. fysisk konsultasjon er lik spart egenandel nesten i hele kommunen, bare pasientene som bor i den mest nærliggende hjemmetjenesteenheten har transportutgifter som er lavere enn egenandelen. Tabell 6. Sparte transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. PASIENTER UNN NAV TOTALT Omsorgstj. Sentrum kr 230 kr 14 kr 14 kr 259 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør kr 230 kr 93 kr 93 kr 417 Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen kr 230 kr 232 kr 232 kr 694 Omsorgstj. Sørøya kr 230 kr 40 kr 40 kr 311 Nordøya hjemmetj. kr 171 kr - kr - kr 171 Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 kr 230 kr 46 kr 46 kr 323 Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes kr 230 kr 407 kr 407 kr Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt kr 230 kr 449 kr 449 kr Gjennomsnitt kr 223 kr 160 kr 160 kr 543 UNN og NAV vil også redusere sine transportkostnader når hjemmetjenestene tar i bruk teledermatologiske konsultasjoner for kroniske sårpasienter. Fra 1. januar 2004 ble ansvaret for syketransport overført til de regionale helseforetakene. Transportkostnader fordeler seg på pasientene/sykehjemmene med en egenandel på 230 kroner, kostnader utover dette fordeles 50/50 mellom NAV og helseforetaket. Sparte reisekostnader pr. spart pasientreise for UNN og NAV varierer fra null kroner opp til 449 kroner avhengig av pasientens bosted, se Tabell Besparelser og merkostnader knyttet til behandling pr. spart fysisk konsultasjon Pasienter sparer egenbetalinger for konsultasjoner og bandasjer ved innføringen av teledermatologiske konsultasjoner. Sparte egenbetalinger knyttet til behandling pr. spart fysisk konsultasjon vil beløpe seg til 150 kroner, 125 kroner for konsultasjon og 25 for bandasjer, se Tabell Resultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2004 viste at 75 prosent av reiser til UNN fra hjemmetjenesten i 2004 ble kjørt med taxi, 17 prosent med privatbil og 8 prosent med ambulanse F nr Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak 15

22 Hjemmetjenestene vil oppleve merkostnader ved teledermatologiske sårbehandlinger. Dette på grunn av at det ved fysiske konsultasjoner utføres ett sårstell på hudavdelingen på sykehuset. Den dagen trenger ikke denne sårpasientens sår stelles av hjemmetjenesten. Ved bruk av teledermatologiske konsultasjoner blir disse sårstellene derimot utført av pleie- og omsorgstjenesten i kommunen istedenfor sykepleierne på hudavdelingen på UNN. Dette vil føre til økning i bandasjeutgiftene og økt tidsbruk til sårstell ved hjemmetjenestene pr. spart fysisk konsultasjon. I analysen har vi brukt tall for sårbehandling fra Tromsø kommune, se Tabell 7. Tallene viser at gjennomsnittlig tidsbruk pr. sårstell er 0,8 timer og materiellkostnadene 284 kroner. Vi antar i tillegg at materiellkostnadene og tidsbruk til sårstell på Hudavdelingen på UNN og i pleie- og omsorgstjenesten er like 16. Tabell 7. Materiell- og tidskostnader til bandasjering pr. sårstell, etter sårtype. SÅRTYPE MATERIELLKOSTNADER TIDSBRUK (H) Venøse leggsår kr Liggesår kr 86 0,5 Diabetessår kr 87 0,33 Veiet gjennomsnitt 17 kr 284 0,80 Mertidskostnader ved ekstra sårstell for hjemmetjenesten pr. spart pasientreise er da 180 kroner, mens utgifter til bandasjer utgjør 284 kroner. De samlede gjennomsnittlige merkostnadene knyttet til sårbehandling pr. spart fysisk konsultasjon blir 463 kroner for hjemmetjenesten, samlet sett, se Tabell 8. Tabell 8. Besparelser og merkostnader knyttet til sårbehandling pr. spart fysisk konsultasjon. Tallene i parenteser er merkostnader. PASIENT OG PÅRØRENDE/ARBEIDSGIVERE KR 150 SPARTE EGENBETALINGER KR 150 HJEMMETJENESTEN kr (463) ØKTE TIDSBRUK TIL SÅRSTELL kr (180) ØKTE UTGIFTER TIL BANDASJEMATERIELL kr (284) SYKEHUSET kr 463 MINDRE TIDSBRUK TIL SÅRSTELL KR 180 MINDRE UTGIFTER TIL BANDASJEMATERIELL KR 284 TOTALT KR 150 UNN sparer tid og bandasjemateriell ved bruk av teledermatologiske konsultasjoner siden sårstellene som erstattes med disse flyttes til pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Denne gevinsten er antatt til å være like stor pr. spart fysisk konsultasjon som merkostnaden for kommunen som følge av 16 Denne antakelsen er blitt gjort pga. mangel på data fra UNN. I tillegg er ikke analysens fokus rettet mot hvilken institusjon som behandler sårene mest effektivt. 17 Gjennomsnittet er vektet etter vektene i Tabell

23 flyttingen av sårstell, dvs. en tidsgevinst på 180 kroner og en materiellgevinst på 284 kroner. Tidsgevinsten kan gi en effektivisering på poliklinikken som kan medføre kortere ventetid for andre sårpasienter. Innføring av telemedisin i pleieog omsorgstjenesten vil derfor også ha gevinster som raskere behandling for andre pasienter og reduserte ventelister ved hudavdelingen. Vi har ikke inkludert disse positive effektene i beregningene. Sykehuset får refusjon fra NAV etter gjeldende takster for utførte kontroller og behandlinger og pasientene betaler egenandeler for kontroll og behandling. Innføringen av teledermatologiske konsultasjoner vil også føre til nedgang i polikliniske inntekter i form av bortfallet av sårpasientenes egenbetalinger og av refusjoner for sårbehandling og bandasjer. Siden hudavdelingen per dags dato har venteliste og ingen ledig kapasitet, vil den kunne dekke dette inntektstapet ved å behandle andre sårpasienter istedenfor sårpasienter fra pleie- og omsorgssektoren. Derfor tar vi ikke med bortfallet av polikliniske inntekter med i beregningene, dvs. at vi antar at andre sårpasienter er like inntektsbringende for hudavdelingen som sårpasientene fra hjemmetjenestene. Besparelsene knyttet til behandling for UNN blir da 463 kroner pr. spart fysisk konsultasjon. For å summere opp besparelser og merkostnader pr. spart fysisk konsultasjon, viser Tabell 9 oversikt over gjennomsnittlige besparelser og merkostnader. Pasientene, pårørende/arbeidsgivere, sykehuset og NAV opplever besparelser pr. spart fysisk konsultasjon, mens hjemmetjenesten får merkostnader pr. spart fysisk konsultasjon. Den samfunnsmessige nettobesparelsen beløper seg til kroner pr. spart fysisk konsultasjon. Hjemmetjenesten som er førstelinjebrukeren for tjenesten får imidlertid en gjennomsnittlig nettomerkostnad på 213 kroner pr. spart fysisk konsultasjon, med de antakelsene som er lagt til grunn. Tabell 9. Gjennomsnittlige besparelser og merkostnader. pr. spart fysisk konsultasjon. Tallene i parenteser er merkostnader. PASIENTENE PÅRØRENDE/ARBEIDSGIVERE HJEMMETJENESTEN UNN NAV TOTALT Sparte ledsagerutgifter kr 134 kr 250 kr 384 Sparte transportutgifter kr 223 kr kr kr Sparte kr 150 kr 150 egenandelsbetalinger Økte kr (463) kr (463) bandasjeringskostnader Sparte kr kr 463 bandasjeringskostnader 463 Totalt kr 373 kr 134 kr (213) kr 624 kr 160 kr

24 5 KRITISKE VERDIER BREAK EVEN For bevilgende myndigheter er det av stor interesse å finne det kritiske nivået på bruk av en tjeneste som gjør at tjenesten går fra å være ulønnsom til å bli lønnsom. Fordi de faste kostnadene (dvs. investeringskostnader og support- og abonnementskostnader) er relativt sett store i forhold til de variable kostnadene (kostnader som utløses hver gang tjenesten brukes), vil de fleste telemedisinske tjenester ha fallende gjennomsnittskostnader. Det sentrale spørsmålet i denne break-even-analysen er hvor mange teledermatologiske konsultasjoner man må ha for at det skal være lønnsomt å investere i tjenesten. Kritiske verdier på antall teledermatologiske konsultasjoner viser med andre ord det antallet konsultasjoner som må gjøres for at gevinsten pr. konsultasjon blir positiv, færre meldinger gir en ulønnsom tjeneste og flere gir en lønnsom tjeneste. For å regne ut de kritiske verdiene må vi først vite i hvor stor grad teledermatologi kan brukes til behandling av sår. Zelickson (2003) finner ut at diagnosen spesialisten stilte for sårpasientene fra hjemmetjenesten ved bruk av stillbilde og sårmal, var sammenfallende med den som ble stilt etter en vanlig konsultasjon for 90 prosent av pasientene. Siden artikkelen ovenfor er den eneste vi har funnet som ser på bruken av teledermatologi (sårmal og bilder) i pleie- og omsorgstjenesten vil vi bruke dette tallet i analysen. Vi kaller denne prosentandelen for konsultasjonsgrad fra nå av. I tillegg til konsultasjonsgraden må vi ha informasjon om i hvor stor grad sykepleiere benytter seg av de mulighetene som ligger i telemedisinske løsningene. Det er mange hemmende og fremmende faktorer for bruk av telemedisinske tjenester som blant annet er beskrevet i Larsen et al (2003). Men Larsen et al gir ingen estimater på andelen av helsearbeidere som benytter seg av mulighetene som ligger i telemedisinske tjenester. Vi velger å bruke andelen av helsearbeidere som ble gitt opplæring, 73 prosent, som estimat for i hvor stor grad hjemmetjenestens sykepleiere benytter teledermatologi. Denne andelen kaller vi utnyttelsesgrad. Når vi regner ut break-even-verdier og gevinstpotensial av teledermatologiske konsultasjoner for samfunnet, spiller det ingen rolle hvilke refordelinger av oppgaver mellom partene overgangen til teledermatologiske konsultasjoner fører til. Med andre ord, vi har antatt at flyttingen av sårstell fra sykehuset til hjemmetjenesten ikke fører til ekstra merkostnader eller besparelser for samfunnet. 18

25 Vi kjenner de årlige kostnadene pr. hjemmetjenesteenhet som innebærer investeringer i tjenesten (Tabell 1). Vi kjenner også de sparte ledsager- og transportutgifter pr. spart fysisk konsultasjon. Ved å bruke verdiene 0,9 for konsultasjonsgraden og 0,73 for utnyttelsesgraden kan vi regne ut kritiske verdier for antall årlige teledermatologiske konsultasjoner for en hjemmetjenesteenhet. Vi beregner den kritiske verdien for antall teledermatologiske konsultasjoner pr. hjemmetjenesteenhet ut fra følgende ligning: Gevinst = F* (R+E) - (Å + t * T ) 0, der F R E Å t T = antall sparte fysiske konsultasjoner pr. år = sparte reise- og ledsagerkostnader pr. spart fysisk konsultasjon = spart egenbetaling pr. spart fysisk konsultasjon = årlige faste kostnader = tidskostnad pr. teledermatologisk konsultasjon = antall teledermatologiske konsultasjoner pr. år Vi antar her i tråd med Zelickson (2003) at én teledermatologisk konsultasjon kan spare 0,9 fysiske konsultasjoner, F=0,9*T. Ved å bruke denne antakelsen og ligningen ovenfor, finner vi at antallet teledermatologiske konsultasjoner som vil gi en lønnsom tjeneste er: Å R T. 0,9* ( + E) t Break even-verdier for samfunnet for antall teledermatologiske konsultasjoner i hjemmetjenesten i Tromsø kommune er presentert i Tabell 10. Det er de enhetene som har de lengste avstandene til UNN som har de laveste break-even-verdier siden sparte reiseutgiftene øker i takt med avstanden til behandlingsstedet. Tabell 10. Samfunnsmessige break even-verdier for antall årlige teledermatologiske konsultasjoner fordelt på hjemmetjenesteenhet. Omsorgstj. Sentrum 15 Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør 7 Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen 2 Omsorgstj. Sørøya 17 Nordøya hjemmetj. 24 Omsorgstj. Fastlandet Sone Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes 1 Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt 1 Totalt for kommunen 74 Hva med break-even-verdier for hjemmetjenesten alene? For at tjenesten skal være lønnsom er den absolutte betingelsen at sparte ledsagerutgifter pr spart fysisk konsultasjon må være større enn ekstra bandasjeringskostnader pr. spart 19

26 fysisk konsultasjon. Vi ser i Tabell 11 at gjennomsnittlige bandasjeringskostnader er større enn sparte reisekostnader pr. fysisk konsultasjon for hver enhet. Med utgangspunkt i antakelsene som er lagt i grunn kan vi konkludere med at innføringen av teledermatologiske konsultasjoner for kroniske sårpasienter ikke er lønnsom for hjemmetjenestene alene. Vi må imidlertid huske at beregningene er basert på gjennomsnittlige bandasjeringskostnader. Tabell 7 viser at det er billigere å bandasjere liggesår og diabetessår enn venøse leggsår. Gjennomsnittlige bandasje- og materiellkostnader pr. sårstell for disse sårtypene er henholdsvis 198 og 161 kroner. Siden disse kostnadene er lavere enn sparte reisekostnadene for noen av hjemmetjenestene, se Tabell 11, kan teledermatologi være kostnadsbesparende for hjemmetjenestene alene i behandlingen av ligge- og diabetessår. Dette er imidlertid også avhengig av pasientgrunnlaget og investeringer. Dette spørsmålet er diskutert noe mer i delkapittel 7.7. Tabell 11. Sparte reisekostnader og ekstra bandasjeringskostnader pr. spart fysisk konsultasjon for hjemmetjenesteenheter. REISEKOSTNAD PR. PASIENT Omsorgstj. Sentrum kr 177 kr (463) Kvaløya hjemmetj. avd. Nord og Sør kr 218 kr (463) Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen kr 290 kr (463) Omsorgstj. Sørøya kr 190 kr (463) Nordøya hjemmetj. kr 157 kr (463) Omsorgstj. Fastlandet Sone 1-3 kr 192 kr (463) Omsorgstj. Fastlandet avdeling Sjursnes kr 378 kr (463) Omsorgstj. Fastlandet Lakselvbukt kr 399 kr (463) Gjennomsnitt kr 250 kr (463) BANDASJEKOSTNADER 20

27 6 GEVINSTPOTENSIAL Det sentrale spørsmålet i dette kapitlet er om det er et økonomisk gevinstpotensial ved å investere i en teledermatologiløsning. Vi beregner gevinstpotensialet både for samfunnet (hjemmetjenester, pasienter, pårørende/arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten) og institusjonene hver for seg. Om bruk av teledermatologi er kostnadsbesparende for samfunnet, avhenger av antall sårpasienter i enheten med behov for spesialistbesøk, investeringer i utstyr, priser og avstand til UNN. Vi studerer i dette kapitlet det samfunnsmessige økonomiske gevinstpotensial for bruken av teledermatologi i behandling av sårpasienter i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Vi bruker data som er samlet fra undersøkelsene som vi har gjennomført i forbindelse med Tromsø-prosjektet. Årlig antall sparte reiser Ved å bruke det estimerte antall potensielle sårpasienter i Tromsø kommune, antall sparte årlige reiser pr. pasient, konsultasjonsgraden og utnyttelsesgraden kan vi estimere årlig antall sparte fysiske konsultasjoner som følge av innføringen av teledermatologiske konsultasjoner, se Tabell 14. Hjemmetjenestene, som deltok i Tromsø-prosjektet, hadde 22 pasienter med kroniske sår, noe som er 3,7 prosent av alle pasientene ved disse enhetene. Om vi ekstrapolerer dette til å gjelde for hele Tromsø kommune, vil dette bety at det er 46,3 sårpasienter i hjemmetjenestene, se Tabell 4. I evalueringen antar vi at sårene er uniformt fordelt i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune, dvs. at alle hjemmetjenesteenhetene har like stor andel sårpasienter blant sine pasienter. I tillegg antar vi at alle enhetene har en lik fordeling av kroniske sår, se Tabell 12, noe som også betyr at alle sårpasientene har hatt like mange fysiske konsultasjoner pr. år, 2,95, på sykehuset, uansett deres geografiske lokalisering i kommunen, se Tabell 13. Tabell 12. Fordelingen av kroniske sårpasienter. FORDELING AV KRONISKE SÅRPASIENTER Venøse leggsår 55 % Decubitus 23 % Diabetessår 22 % Totalt 100 % Resultatene fra undersøkelsen, se Tabell 13, viser at kroniske sårpasienter i gjennomsnitt hadde 2,95 fysiske konsultasjoner på sykehuset uansett deres geografiske lokalisering i kommune. 21

28 Tabell 13. Antall fysiske konsultasjoner på UNN i Kroniske sårpasienter v/hjemmetjenestene. Venøse leggsår 3,6 Decubitus 1,8 Diabetessår 2,0 Veiet gjennomsnitt 2,95 ANTALL FYSISKE KONSULTASJONER PR. ÅR Ved å ta utgangspunkt i pasientgrunnlaget, se Tabell 4, den gjennomsnittlige konsultasjonsfrekvensen ovenfor og antakelsene om at konsultasjonsgraden er lik 0,9 og utnyttelsesgraden er 0,73, kan vi estimere de samfunnsmessige gevinstpotensialene fordelt på hjemmetjenesteenhetene. Vi antar her som før at én teledermatologisk konsultasjon kan erstatte 0,9 fysiske konsultasjoner. Tabell 14 viser at samfunnsgevinstpotensialet er positivt i 7 av 8 enhetene og at det samlede potensialet er positivt. Man kan konkludere med at det ville være økonomisk lønnsomt for samfunnet å investere i teledermatologi i hjemmetjenesten i Tromsø, gitt de forutsetninger denne analysen bygger på. Tabell 14. Estimert årlig samfunnsmessig gevinstpotensial fordelt på hjemmetjenesteenheter. SPARTE PASIENT- REISER PR. ÅR PASIENT 18 PÅRØRENDE/ ARBEIDS- GIVERE HJEMME- TJENESTEN UNN NAV TOTALT Omsorgstj. Sentrum 19,5 kr kr kr (14 448) kr 13 kr (5 560) kr Kvaløya hjemmetj. avd. 6,7 kr kr 775 kr (6 660) kr kr (1 383) kr 539 Nord og Sør Kvaløya hjemmetj. avd. Brensholmen 2,8 kr kr 438 kr (2 618) kr kr (195) kr Omsorgstj. Sørøya 13,9 kr kr kr (14 223) kr 10 kr (3 602) kr (941) 230 Nordøya hjemmetj. 22,3 kr kr kr (17 535) kr 15 kr (6 688) kr Omsorgstj. Fastlandet 21,1 kr kr kr (13 484) kr 15 kr (5 345) kr Sone Omsorgstj. Fastlandet 1,7 Kr 660 kr 351 kr (2 252) kr kr 184 kr 865 avdeling Sjursnes Omsorgstj. Fastlandet 2,3 Kr 852 kr 479 kr (2 349) kr kr 332 kr Lakselvbukt Totalt 90,3 kr kr kr (73 569) kr kr (22 257) kr Hva med gevinstpotensialet om vi ser den utførende parten, hjemmetjenesten alene? Med antakelsene lagt til grunn ser vi i at innføringen av teledermatologiske konsultasjoner vil føre til et årlig tap på kroner for hjemmetjenestene. Merkostnadene er størst i de sentrumsnære hjemmetjenestene. 18 Vi har i beregningene antatt at pasientene ikke har nådd egenandelstaket. Om vi antar at en andel av pasientene har nådd egenandelstaket, vil dette ikke påvirke det totale gevinstpotensialet, men vil forandre fordelingen av gevinstpotensialet mellom pasientene og NAV, slik at besparelsene som følge av innføringen av tjenesten for NAV blir større, mens pasientenes besparelser blir tilsvarende mindre. 22

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø

Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø Telemedisinsk edisinsk avdeling RiTø Investeringer i videokonferanse innen dermatologi i Troms og Finnmark Elin Breivik og Trine Bergmo 14.08.00

Detaljer

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 12/2004 LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER Birgit Abelsen og Frank Olsen NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004 Prosjektnavn Prosjektnr Lønnsomhetsanalyse

Detaljer

Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter

Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter Jørgen Randers Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter Michael 2005; 2: 151 9. Sammendrag I denne artikkelen sammenlignes de samfunnsøkonomiske kostnadene

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. November 2011 juni 2012

Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. November 2011 juni 2012 Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene November 2011 juni 2012 Metode og datagrunnlag Kombinerer kvalitative og kvantitative metoder i fire delstudier: Dokumentstudie Casestudie intervju med

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

TELEMEDISIN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN: ET NØDVENDIG REDSKAP FOR UTVIKLING AV PRIMÆRHELSETJENESTEN?

TELEMEDISIN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN: ET NØDVENDIG REDSKAP FOR UTVIKLING AV PRIMÆRHELSETJENESTEN? NORUT Samfunnsforsking as, i samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin Rapport nr 13/2006 TELEMEDISIN I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN: ET NØDVENDIG REDSKAP FOR UTVIKLING AV PRIMÆRHELSETJENESTEN? Sluttrapport

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Samhandlingsprosjekt Oslo Universitetssykehus, Sykehjemsetaten og Oslo kommune Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Mobil tjeneste Kristin Bergersen overlege, dr. med. Hudavdelingen,

Detaljer

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02.

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02. Økonomi Styresak nr. 7/10 Pasienttransport utvikling 2007-2009 Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2010/253 Dato: 08.02.2010 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

METODE Sykehus- og pasientadministrert biologisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom årlige ressurser og kostnader

METODE Sykehus- og pasientadministrert biologisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom årlige ressurser og kostnader METODE Sykehus- og pasientadministrert biologisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom årlige ressurser og kostnader Av Bjørn Moum, professor, leder IBD-seksjon og FoU, Avdeling for fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS - et kompetanse og utviklingsprosjekt Sørlandet sykehus HF Farsund kommune Lyngdal kommune Flekkefjord kommune Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Sirdal kommune 1. INNLEDNING 1.1

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland. Mo 21.01.2010

Kunnskapsparken Helgeland. Mo 21.01.2010 Kunnskapsparken Helgeland Mo 21.01.2010 Leder for pasientreiser: Arve Smedseng Hva er prosjekt pasientreiser? Helse Nord har fått i oppdrag å overta oppgavene NAV gjør innen pasientreiser før utgangen

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

ARBEIDSPAKKE 4659: TELEDERMATOLOGI STILLBILDER. NorTelemed, 4659 Arbeidspakke. Prosjektrapport PASIENTERFARINGER. Prosjekt: Versjon:

ARBEIDSPAKKE 4659: TELEDERMATOLOGI STILLBILDER. NorTelemed, 4659 Arbeidspakke. Prosjektrapport PASIENTERFARINGER. Prosjekt: Versjon: Prosjektrapport ARBEIDSPAKKE 4659: TELEDERMATOLOGI STILLBILDER PASIENTERFARINGER Prosjekt: Versjon: NorTelemed, 4659 Arbeidspakke Av: Til: A. G. Ekeland E. Arild Status: Dato: 01.12.99 Viktighet: Gradering:

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

UTVIDELSE AV MODERNISERINGSPROSJEKTET I LOFOTEN - ANSKAFFELSE MR

UTVIDELSE AV MODERNISERINGSPROSJEKTET I LOFOTEN - ANSKAFFELSE MR Styresaknr. 21/05 REF: 2002/100146 UTVIDELSE AV MODERNISERINGSPROSJEKTET I LOFOTEN - ANSKAFFELSE MR Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykte vedlegg: Vedlegg 1:Rapport fra prosjektgruppen

Detaljer

IS-1416. Samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk helsesektor

IS-1416. Samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk helsesektor IS-1416 Samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk helsesektor Heftets tittel: Samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk helsesektor Utgitt: 11/2006 Bestillingsnummer:

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter Dette må du vite om pasientreiser for fysioterapeuter Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel ved reise til og fra offentlig godkjent behandling.

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011 Click to edit Master title style Pasientreiser ANS Rikshospitalet, 13. oktober 2011 2 440 000 000 Mål Når har pasient rett til dekning av utgifter til og fra behandling? Når skal det rekvireres transport

Detaljer

Pris robot (angitt av produsent, dagens eurokurs 8.21)

Pris robot (angitt av produsent, dagens eurokurs 8.21) NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Divisjonsdirektør Øyvind Graadal Dato: 22. november 2013 Sak: Innkjøp av operasjonsrobot i SI. Styrets vedtak 03.10.13 Styret i SI gjorde i styremøte

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Styrk Video. Videokonsultasjon for en tryggere pasient. Under arbeid. Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO

Styrk Video. Videokonsultasjon for en tryggere pasient. Under arbeid. Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO Styrk Video Videokonsultasjon for en tryggere pasient Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO Bård Kulseng, spesialist endokrinologi, St. Olavs Hospital bard.kulseng@stolavs.no Gunhild Foss Heggem,

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger Astrid Buvik, overlege Avdeling for ortopedi og plastisk kirurgi, nevro-og ortopediklinikken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske

Detaljer

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT NSH KONFERANSE OM REHABILITERING 9. Mai 2014 Ingebjørg Irgens 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter Dette må du vite om pasientreiser for fysioterapeuter Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel ved reise til og fra offentlig godkjent behandling.

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

Arena Helseinnovasjon

Arena Helseinnovasjon Arena Helseinnovasjon Helse og Lys Kunnskapen om hvordan lys påvirker menneskers helse skal utnyttes som konkurransefortrinn. Det rettes spesielt fokus på lysforhold for eldre og på arbeidsplasser. På

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

POLIKLINISK HELSEHJELP

POLIKLINISK HELSEHJELP POLIKLINISK HELSEHJELP Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) av Chandima Wåge DRG-forum Vårkonferanse 09. Mars 2011 1 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF Mappe: OSO 2014 tjenesteavtale 13 endret i hht innspill fra kommunene 5.2.14 Tjenesteavtale nr. 13 mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Forslag til finansieringsordninger for telemedisin

Forslag til finansieringsordninger for telemedisin Forslag til finansieringsordninger for telemedisin Forord Arbeidet med denne rapporten har foregått i all hovedsak med basis i i hjemmekontor på Osterøy fra juni til november 2000. Takk til Liv-Karen Johannessen

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Hvordan skape den gjensidige tilliten mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp?

Hvordan skape den gjensidige tilliten mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp? Hvordan skape den gjensidige tilliten mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp? 1 Innholdsfortegnelse 1. Prosjektets navn..3 2. Prosjekteiere...3 3. Start og Slutt...3

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG RESPEKT

Detaljer

Helseøkonomiutvalget

Helseøkonomiutvalget Helseøkonomiutvalget Helseøkonomiutvalget Mål Forene og medisinsk utstyr i Norge Fokus Nasjonalt systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Helseøkonomi i anbud Deltakere Tove Ofstad,

Detaljer

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2011

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2011 Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2011 Risikoområder Status Trend Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering neste tertial Kondemnabel bygningsmasse Har fått klarsignal fra HSØ om å iverksette

Detaljer

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER NorTelemed ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER Eli Arild og Anne Gerd Ekeland Nasjonalt Senter for Telemedisin Mars 2000

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Saksnummer 46/2015 Saksansvarlig: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 18.

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H06 Arkivsaksnr.: 10/478

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H06 Arkivsaksnr.: 10/478 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H06 Arkivsaksnr.: 10/478 AMBULANSEBÅTTJENESTEN Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunestyre tilslutter seg samhandlingsgruppas forslag til kostnadsfordeling

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen) Mappe: tjenesteavtaler ledsagerordningen Tjenesteavtale nr. 13 /Samarbeidsavtale mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Dette må du vite om pasientreiser. for helsepersonell

Dette må du vite om pasientreiser. for helsepersonell Dette må du vite om pasientreiser for helsepersonell Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket billigste reisemåten med rutegående transportmiddel ved reise til og fra offentlig godkjent behandling.

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Pasientreiser. RESO Lofoten. Seksjonsleder Trond Solem 20.06.2013

Pasientreiser. RESO Lofoten. Seksjonsleder Trond Solem 20.06.2013 Pasientreiser RESO Lofoten Seksjonsleder Trond Solem 20.06.2013 Ansvar og omfang NLSH har ansvaret og kostnadene ved pasientreiser Pasientreiser er reiser til legekontor, legevakt, fysioterapeut, sykehus,

Detaljer

NorTelemed, 3900 Evaluering av telemedisinske tjenester ARBEIDSPAKKE 4661:

NorTelemed, 3900 Evaluering av telemedisinske tjenester ARBEIDSPAKKE 4661: Prosjektrapport NorTelemed, 3900 Evaluering av telemedisinske tjenester Prosjekt: ARBEIDSPAKKE 4661: STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØRE-NESE-HALS (ØNH) Versjon: BRUKERERFARINGER

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Innovasjon hva er kriteriene?

Innovasjon hva er kriteriene? Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk

Detaljer

Godtgjørelse til prøvenemnder

Godtgjørelse til prøvenemnder Godtgjørelse til prøvenemnder 01.01.2015 Nord-Trøndelag fylkeskommune Antall møter/ Inspeksjoner Gjennomføringsdelen i retningslinjene for den praktiske del av fag/ svenneprøven er retningsgivende for

Detaljer