Organisasjonsstruktur Økonomi Statistikk Avdekke og påvirke Gi omsorg, bistand og behandling Fremme rettigheter...

Transkript

1

2 Innhold Organisasjonsstruktur... 3 Økonomi... 4 Statistikk... 4 Avdekke og påvirke... 5 Gi omsorg, bistand og behandling... 6 Fremme rettigheter... 7 Fremme deltakelse... 8 Fremme aktivitet og arbeid... 8 Legge til rette for frivillig innsats... 9 Representere en engasjert og inviterende kirke Kultur som rikdom Fast ansatt personale Kvalitet og kompetanse Helse, miljø og sikkerhet Samarbeid med ANDRE Lille Store OSLO BY rom for rom Avslutning

3 ORGANISASJONSSTRUKTUR Møtestedet eies og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, og er underlagt Avdelingsdirektør i Helse & Sosial som igjen er i direkte linje til Generalsekretær. Møtestedets organisasjonsstruktur ser slik ut: Virksomhetsleder Nestleder Stab = faste ansatte Ekstravakter Sivilarbeider Frivillige Studenter/ hospitanter Den daglige driften på Møtestedet har vært organisert etter følgende struktur: Dagens ansvarlig Kjøkkenansvarlig Kaféansvarlig Kjøkkenmedarbeidere Kafémedarbeidere 3

4 ØKONOMI Det finansielle grunnlaget sikres av Stiftelsen Kirkens Bymisjon (SKBO) selv gjennom innsamlede midler og fond. For 2010 ble de totale utgiftene kr De offentlige tilskuddene var også i år store, men dessverre lyktes det heller ikke for 2010 å få noen fast avtale om driftsmidler. Vi var imidlertid for første gang inne i Oslo Kommunes budsjett. Hovedinntektene var fordelt på følgende vis: Inntekter av kafésalg Kr Tilskudd fra Helsedirektoratet Kr Prosjektmidler fra Helse & Rehabilitering Kr (forskningsprosjektet Lille store Oslo by) Tilskudd fra Oslo kommune Kr Tilskudd fra SKBO Kr STATISTIKK I løpet av 2010 registrerte vi nær besøk og serverte i overkant av middager. Møtestedet har holdt åpent kl mandag, tirsdag og fredag, samt kl til onsdag og torsdag. I gjennomsnitt har vi hatt 141 og 225 gjester pr dag med åpningstid på henholdsvis 4,5 og 9,5 time. Tabellen viser utviklingen innenfor de to variablene som er lettest for oss å registrere: Antall Besøk Antall middager Ikke reg. Ikke reg Vi antar at vi i løpet av året hadde besøk av omlag 4000 ulike personer (anslaget er basert på registrering av gjester som handler på kreditt). Mange av våre gjester lever omskiftelige liv. Dette gjenspeiles hos oss ved at gjestene bruker oss mer eller mindre regelmessig. Noen bruker oss sporadisk, andre har en fastere tilhørighet. Vi representerer dermed ulike ting for ulike gjester. Trenden med økende matsalg fortsetter og vi hadde i 2010 ca flere besøk enn året før. Antallet solgte middager stiger stadi, og har aldri vært høyere enn i Dette vitner om at vi i stor grad oppsøkes for å spise og sitte på kafé, og mindre til rusrelaterte ting som omsetning av rusmidler. Vi opplever færre tilfeller av omsetning og inntak av rusmidler inne i kafeen enn vi gjorde da omsetningsmiljøet var rett utenfor døra vår. Dette medfører større ro og bedre stemning i kafeen. Vi bruker mindre ressurser på kontroll og grensesetting og får dermed mer tid til samtaler og oppfølging av enkeltgjester. Mange av gjestene våre gir uttrykk for at de setter stor pris på denne dreiningen, og vi opplever at det er tilfredsstillende og godt å ha fått en bedre mulighet til samtaler og til å bistå gjestene våre når de trenger det. 4

5 Omlag 85 % av gjestene våre er menn og 15 % kvinner. Kvinneandelen har sunket med 5 % fra 2009, og har aldri vært lavere enn i år. Vi vet ikke med sikkerhet hva dette skyldes, men antar det har sammenheng med at vi har fått en stor andel gjester med ikke- vestlig bakgrunn og disse gjestene nesten utelukkende er menn. Gjestene våre gjenspeiler det nye multikulturelle Norge. Mennesker med bakgrunn fra minst 50 ulike land har besøkt Møtestedet det siste året. Nytt i 2009 er det store antallet gjester fra Romania. Vi har videre mange gjester fra arabisk- og spansktalende land og fra land i Øst- og Vest- Afrika. Mange har med seg store belastninger fra sine opprinnelsesland. Vi vet at Møtestedet har gjester som mangler lovlig opphold i Norge. Rusmiljøet er et miljø det kan være lett å stikke seg vekk i og har en svart økonomi som gjør det mulig å overleve for mennesker som mangler mulighet til legal inntekt. Vi spør ikke etter papirer, manglende oppholdstillatelse blir synlig når gjesten selv forteller om det, eller ved at vi forsøker å hjelpe dem. Denne gruppen lever svært utfordrende liv, og har på grunn av manglende rettigheter ikke mulighet for behandling i det norske hjelpeapparatet. Det oppleves vanskelig å ikke kunne tilby dem annet enn mat og omsorg her og nå. Høsten 2009 åpnet Helsesenter for papirløse migranter og vi har fulgt flere gjester dit slik at de har fått nødvendig helsehjelp. Vi har også dette året vært regelmessig ute i gatemiljøene. Målsettingen med feltarbeidet vårt er både å informere ukjente personer om Møtestedet og holde oss oppdaterte på situasjonen i gatemiljøene i Oslo sentrum. Av og til brukes feltrunden også til å se etter enkeltgjester for å gi beskjeder eller annet i tilknytning til individuelt oppfølgingsarbeid. AVDEKKE OG PÅVIRKE Kirkens Bymisjon som organisasjon og Møtestedet som virksomhet ønsker å bidra til å oppdage og avdekke avhengighetsskapende strukturer og sosial nød. Vi ønsker å bidra til å bedre folks livssituasjon, og redusere negative tendenser gjennom å søke å påvirke de overgripende rammevilkårene og kreftene som styrer samfunnsutviklingen. Møtestedet har både et makro- og et mikroperspektiv i sitt avdekkings- og påvirkningsarbeid. Vi innhenter erfaringsbasert kunnskap når vi følger gjester i møter med representanter for velferdssystemet. Der og da har vi forsøkt å påvirke de lokale beslutningstakerne (sosionomer, leger, sykepleiere o.a.) slik at deres avgjørelser fattes på best mulig grunnlag. I tillegg har vi dokumentert disse erfaringene og forsøkt å sette dem i system for å kunne oppdage underliggende strukturelle årsaksforhold. Gjennom hele 2009 og 2010 har vi hatt særlige fokus på at flere av gjestene våre har vanskelig bo -situasjon. Vanskelighetene har omhandlet utfordringer knyttet til akuttovernatting så vel som tilgangen til gode tilpassede varige boliger. Gjennom å samle erfaringer har vi fått større kunnskap om situasjonen for bostedsløse i Oslo, om hvilke grunner som fører til bostedsløshet og hvordan de bostedsløse løser utfordringen. Dette har ført til at vi kan komme med mer kvalifiserte uttalelser til de som styrer, til samarbeidspartnere både i og utenfor SKBO og til media. Denne innsamlede informasjonen gjør oss bedre skikket til å hjelpe den enkelte gjest. Det siste året har vi også vært spesielt opptatt av å dokumentere og videreformidle erfaringer gjort gjennom vårt arbeid med østeuropeere på gata i Oslo. Vi har opplevd at de er en spesielt sårbar gruppe som lever svært marginalisert og har liten kontakt med hjelpeapparatet. Det er i tillegg liten kunnskap om gruppa og få som har talt deres sak. 5

6 Vi har også en tro på at vi kan påvirke framtidige sosial- og helsearbeidere gjennom å la dem hospitere og ha praksis. Vi tror vi er en god arena for å lære om våre gjesters utfordrende liv og vi har en ideologi og metodikk vi tror på og gjerne vil formidle videre. Også i 2010 har vi vært hyppig etterspurt for undervisning og informasjon i ulike sammenhenger. Møtestedets informasjonsvirksomhet kan grovt deles i fire kategorier: Medier. Dette gjelder både lokalpresse, og riksdekkende aviser, radio og TV. Møter, samtaler og øvrig korrespondanse med byråkrater og politikere. Ulike former for foredrag og undervisning. Besøkende fra et utall ulike sammenhenger. Vi har fortsatt samarbeidet med PwC som innebærer at det bare i 2010 har vært ca 35 ulike frivillige fra PwC på Møtestedet. Praksisopphold og hospiteringer. Seks ulike studenter hadde praksisplass eller hospiterte på Møtestedet i løpet av Kafédrift GI OMSORG, BISTAND OG BEHANDLING God, variert, næringsrik og delikat mat, samt god service er fremdeles hjørnesteiner i Møtestedets virksomhet. Mat og drikke selges til subsidierte priser; dagens middag koster 12 kr. Menyen har bestått av dagens middag, smørbrød, vafler, kaker /desserter, saft, vann, kaffe, te og kakao. Det står alltid frukt i kafeen, frukten er gratis og nytes i kafeen eller tas med. Middagsmenyen har vært variert, hver uke har to fiskemiddager og tre kjøttmiddager samt lettere varmretter på kveldene. Vi serverer lite svin siden mange av våre gjester har muslimsk bakgrunn. I løpet av året ble det servert middager, anslagsvis smørbrød samt et stort antall vafler og desserter. Dette vitner om at vi er et viktig spisested for mange. Det er arbeidet kontinuerlig med forbedringer av serveringstilbudet, og vi mener det er høy kvalitet på maten vi serverer. Miljøarbeidet i kafeen Måltidet og kafébesøket har ikke bare en ernæringsmessig side. Det har også vesentlige sosiale funksjoner. For Møtestedet er det et mål å representere noe attraktivt og noe annerledes enn gata utenfor. De viktigste virkemidlene er de små tingene som å si Hei! og Ha det! og velkommen igjen! til alle som kommer og går, smile og se gjestene i øynene og sitte stille ved samme bord. Vi sørger for friske blomster på bordene, at musikken egner seg, bordene er ryddet og rene, og at lokalet ikke er for fullt. Møtestedet skal nettopp være en oase hvor gjestene våre skal få bekreftet at de er mer enn bare rusavhengige. Vi mener at pene omgivelser signaliserer respekt for de som besøker oss. Smalltalk en viktig metode på Møtestedet og vi anser det som viktig å ha diskusjoner rundt nyhetsbildet, været, sporten, humor og dagligdagse hendelser. Vi har også dette siste året et økende antall besøk, og vi har fått en ny gjestegruppe: østeuropeere som er i Oslo for å tigge og spille på gata. Dette skapte i begynnelsen uro i kafeen. Gamle gjester ble bekymret, og flere uttrykte tydelig skepsis og motvilje mot de nye gjestene. Vi har opplevd liknende gnisninger mellom ulike grupperinger tidligere, f eks da antallet gjester med afrikansk bakgrunn økte for noen år tilbake. Vi jobbet noen uker målbevisst med å trygge våre gamle gjester på at de ikke skulle fortrenges. Vi har vært tydelige på at Møtestedet fremdeles skulle være et trygt og godt sted å være og at de samme reglene skulle gjelde for alle. Vi blandet oss i samtaler og tillot ingen å snakke nedsettende om andre gjester. Etter litt tid erfarte vi at uroen avtok og at enkeltpersoner i begge grupper var vennlige og viste forståelse for hverandre. 6

7 Vi får daglige tilbakemeldinger fra fornøyde kafégjester som roser både mat og fellesskap. For mange representerer vi en viktig arena for fellesskap og sosialt samvær. Rundt kafébordene foregår det selvsagt ikke bare smalltalk. Gjestene våre lever på mange måter utfordrende liv og det trøstes, lyttes, oppmuntres, gis råd og støtte, det ansvarliggjøres og det informeres. Vi er der over lang tid, og representerer kontinuitet når livet til en gjest stykkes opp av mange instanser med ansvar for hvert sitt område (Nav, fastlege, spesialisthelsetjenesten). Vi har mulighet til å se den utviklingen som skjer over år, og være noen som kjenner og vet om veien gjestene våre har gått. Mange av gjestene på Møtestedet har lite nettverk. Dette merker vi spesielt gjennom at flere gjester oppgir oss som nærmeste pårørende f eks ved sykehusinnleggelser. Mange av gjestene har kjent oss i årevis og det er knyttet solide relasjoner. Det gjør oss i stand til å hjelpe de av gjestene som strever sosialt til å utvikle mer hensiktsmessige atferdsmønstre. Kafeen fungerer på den måten som en god arena for opptrening av sosiale ferdigheter for en del av våre gjester. Individuell bistand Møtestedet har mange gjester som opplever det vanskelig å få tilgang til og nyttiggjøre seg det eksisterende tilbud innen sosial- og helsetjenesten. Vi ser at forvaltningskultur og ruskultur er svært forskjellig, og at de som skal hjelpe og de som skal hjelpes ofte har vanskelig for å nå hverandre. Kafeen er en arena der vi har muligheter til å bli kjent med gjestene våre på en helt annen måte enn store deler av hjelpeapparatet ellers har. Vi nyter i tillegg godt av å ha en annen rolle og av å slippe å forvalte velferdsgoder. Dette kan gjøre oss til nyttige bindeledd til aktuelle instanser våre gjester trenger samhandling med. Vi søker å bidra til at kommunikasjonen mellom våre gjester og hjelpeapparatet bedres slik at ressursene nyttiggjøres bedre. Dette har ført til deltakelse i ansvarsgrupper, hjemmebesøk, institusjonsbesøk og lignende. Primært søker vi å bidra til at slike oppgaver løses av andre sånn at vi kan bli værende i førstelinjen. Dette er ofte utfordrende å få til fordi de vi skal overføre ansvare til (f eks sosialkuratorer i nav) har for liten tid, skiftes ut raskt eller av andre grunner ikke får den nødvendige relasjonen og tilliten. I 2010 har dette vært en ekstra stor utfordring for oss fordi mange fast ansatte har vært ute i permisjon eller vært syke. Det har ført til at det i perioder har vært vanskelig å frigjøre personalressurser til denne type viktig arbeid. Vi er derfor glade for at vi i inngangen til 2011 har en mer stabil personalsituasjon som medfører at vi igjen kan legge større tyngde i denne viktige delen av Møtestedets arbeid. Vi har ofte besøk av gjester som har veldig dårlig psykisk helse. De kan for eksempel ha en atferd som gjør det rimelig å anta at de ikke kan ta ansvar for seg selv og er i behov av behandling. Eller det kan være gjester som har en atferd som er truende eller voldelig. Denne gruppen har vi gjennom flere år sett at har falt mellom alle stoler, det har vært svært vanskelig for oss å utløse relevant hjelp. Ingen enkelt instans har villet ta ansvar eller erkjenner et helhetlig ansvar. Dette har vi opplevd som en sterk helse- og sosialfaglig og etisk utfordring de siste årene. Vi er derfor svært glade for opprettelsen av 24SJU. Møtestedet har svært god nytte av å samarbeide med dem, både gjennom å kunne følge enkeltpersoner til 24SJU og gjennom å hente deres fagfolk til vår kafé når det har vært det mest hensiktsmessige. FREMME RETTIGHETER Vi ønsker å bidra til at de som bruker Møtestedet får innfridd sine rettigheter. Vi har daglig samtaler i kafeen der vi informerer våre gjester om hvilke rettigheter de har og hvilke instanser som har ansvar for hva. Vi oppfordrer stadig gjester til å bruke klagemuligheten sin og oppsøke 7

8 hjelp hos Gatejuristen, Jussbuss eller Helse og sosialombudet. Vi benytter også selv disse instansene som rådgivere i enkeltsaker der vi er i tvil om regelverket. Dette samarbeidet har gitt oss større trygghet til å presse hardere de ansvarlige i saker vi har jobbet med. Vi har hjulpet til med å formulere klager og erstatningssøknader. Betydningen av dette har vært stor for den enkelte som har fått bolig, behandlingstilbud eller lignende. Våre østeuropeiske gjester bor ute mens de oppholder seg i Oslo. Da det i ukene før jul ble ekstrem kulde i Oslo ble de avvist i sine forsøk på å få tilgang på kommunens akuttovernattingsplasser. Vi ble bekymret for at de skulle fryse i hjel og jobbet intenst for å få kommunen til å ta imot dem. Først i juleuka ble det mulig å være innendørs når det var som kaldest også for de som ikke har ordinære rettigheter i Norge. Vi ser i år som tidligere at mange utsettes for rettighetsbrudd uten at det påklages. Dette skyldes flere ulike forhold; Mange orker ikke klage, de har mer enn nok med situasjonen her og nå, og har ikke ork eller krefter til noe som ikke gir umiddelbar effekt. Noen oppgir at de er redde for å bli straffet senere dersom de klager. Ofte finner vi også at verken søknad eller avslag er skrifteliggjort og at klagemuligheten derfor er begrenset. Det er også ofte så komplekse saker at det skaper uklare ansvarsforhold og det er derfor vanskelig å finne ut hvor en klage skal leveres. Vi mener det er viktig at rettighetsbrudd påklages fordi vi tror det er en god måte å synliggjøre systemsvikt og tvinge fram endringer. Men vi strever altså med å få det til i praksis, og dette styrker vår motivasjon til å bli bedre til å dokumentere og systematisere rettighetsbrudd og utfordringer vi ser slik at vi kan synliggjøre svakheter i systemene på annen måte. Vi har i 2010 møtt Helse- og sosialombudet og oppsummert de utfordringene vi ser at våre gjester har i møte med hjelpeapparatet. FREMME DELTAKELSE Sentralt i ideen om Møtestedet står gjestenes rolle som nettopp gjester. I utgangspunktet er de fristilt fra brukerrollen, noe som kan fremme fri deltakelse på nye måter. På Møtestedet skal våre gjester kunne medvirker på ulike vis og i ulike roller. Gjennom dette legges forholdene til rette for at vedkommende skal kunne delta på egne premisser som gjest, stamgjest, klient, musiker, kveldsmessedeltaker eller annet. Dialogen med gjestene er kontinuerlig og fanger opp deres synspunkter på tilbud, drift, tilgjengelighet osv. Disse innspillene er regelmessig gjenstand for personalets refleksjoner. Brukermedvirkning brukes også i sammenheng med bistand og behandling, i den betydning at brukeren gis økt innflytelse over de valg som gjøres vedrørende eget tilbud. Individuelle planer skulle ta utgangspunkt i en slik tilnærming. Retten til individuell plan, med reell brukerinnflytelse, synes i praksis å være temmelig begrenset. Vi har ofte gjort erfaring med at vår tilstedeværelse øker sjansen for en slik medvirkning. FREMME AKTIVITET OG ARBEID Aktivitet og arbeid gir livet rammer og mening. Det skaper relasjoner og tilhørighet, og bygger identitet. Folk flest ønsker å bruke seg selv og være til nytte for noen eller noe. Møtestedet er først og fremst en kafé. Dermed er det begrenset hvor mye aktivitet vi tilbyr utover samtaler med gjestene. Vi spiller av og til spill med gjestene eller har spørrekonkurranser/quiz. I sommer hadde vi sommeraktiviteter; vi var blant annet på kino, grilling og båttur. 8

9 I de tilfellene hvor enkeltgjester ønsker nye utfordringer og muligheter har vi bidratt til å knytte kontakt med SAFIR, Lønn som Fortjent og Bymisjonssenteret. Dette gjelder i stor grad LAR - pasienter som gjennom dette har fått mye større kontroll over eget liv, men som samtidig opplever det utfordrende å finne meningsfulle aktiviteter å fylle tida si med. Vi erfarer at mange av våre gjester ønsker seg mulighet for mer aktivitet, og tenker at dette er et område vi bør bli bedre på og som vi derfor vil gi økt oppmerksomhet i Vi har også i år mottatt henvendelser fra enkeltpersoner eller Nav om arbeidspraksis på Møtestedet. I 2010 har vi hatt to medarbeidere inne på denne typen avtaler. Dette har tilført oss nyttig og god arbeidskraft, og vi tror vi har et arbeidsmiljø som er enkelt og godt å delta i. LEGGE TIL RETTE FOR FRIVILLIG INNSATS Noen virksomheter i Bymisjonen erfarte i 2010 at det var vanskeligere å rekruttere frivillige medarbeidere enn det hadde vært tidligere år. Møtestedet har derimot opplevd en jevn strøm av interessenter og nyter stadig godt av en stor stab av gode og stabile frivillige medarbeidere. Selve kafédriften på Møtestedet baseres fremdeles i stor grad på frivillighet. Som tidligere år besørges tilberedelse, anretning og servering av maten av frivillige medarbeidere. I tillegg har vi på noen vakter hatt frivillig medarbeider som har bidratt i forhold til ekspedering og oppvask. Da vi fikk en økning i antallet gjester fra Romania meldte det seg også personer som ønsket å bidra i forhold til tolking. Dette er en ny måte å bruke frivillige på hos oss. Språkutfordringene i forhold til rumenerne er store, så behovet for tolk er klart tilstede. I løpet av 2010 har 53 ulike frivillige arbeidet på Møtestedet. 11 frivillige avsluttet sitt arbeidsforhold i løpet av 2010 mens 16 nye har kommet til. Ved utgangen av 2010 har vi 41 frivillige medarbeidere og 11 av dem har vært i engasjementer hos oss i fem år eller mer! Vi har også i 2010 hatt et godt samarbeid med Frivillighetssentralen på St. Hanshaugen. De er en viktig formidler av frivillige til Møtestedet. I juni ble alle frivillige og lønnede medarbeidere invitert til Møtestedets årlige sommerfest. Oslo Nye Teater har inngått et samarbeid med Bymisjonen. De ga alle frivillige en julegave: tilbud om gratis billetter til Trollbyen. Alle var også invitert til julekonsert i Jakobskirken. Mange av våre frivillige medarbeidere gir tilbakemeldinger om at det er flott og viktig å bli invitert på slike arrangementer. Vår frivillig-ansvarlige har deltatt på samtlige fellessamlinger for frivillighetsledere i SKBO. Ved siden av å bidra med arbeidskraft som er avgjørende for Møtestedets drift, medfører den utstrakte bruken av frivillige også at Møtestedet blir et møtested for mennesker med ulike livssituasjoner og erfaringer, mennesker som kanskje ikke ville snakket med hverandre om de møttes på andre arenaer. På Møtestedet møtes de i rollene som kafégjest og kafévert, og våre gjester setter pris på at noen er villige til å bruke fritiden sin til å gjøre noe for dem. Dette bidrar til at holdninger stadig er i utvikling og til gjensidig læring om mennesker med andre livserfaringer enn en selv. Vi har i 2010 fortsatt å arrangere jevnlige gjestebud med quiz sammen med frivillige fra revisorselskapet PwC. De har kontorer i nærheten av Oslo S, og målsettingen med middagene er todelt; dels ønsker de å gjøre noe hyggelig for sine naboer i sentrum og dels skaper det å bli kjent med hverandre større trygghet. Vi tror at dette er arrangementer som bidrar til å bygge ned 9

10 skillelinjer og forutinntatthet om hverandre og at det skaper gjensidig respekt. Mer enn 30 ulike ansatte fra PwC har deltatt på disse arrangementene i Sommeren 2010 arrangerte vi, for andre år på rad, i samarbeid med flere av Bymisjonens samarbeidspartenere i næringslivet stort gjestebud i Børsparken. Det ble grillet og servert helt lam samt masse annen deilig grillmat. Frank Snort med venner spilte og praten gikk hyggelig ved bordene. Målsettingen var å lage et arrangement som gjorde det mulig å snakke sammen og ha det hyggelig sammen på tvers av vanlige sosial skillelinjer. Under Rom for alle - banner på Børsens fasade hadde mer enn 250 gjester og 25 frivillige medarbeidere en strålende kveld som frister til gjentagelse! REPRESENTERE EN ENGASJERT OG INVITERENDE KIRKE Møtestedet er en kafé med diakonal profil. Vi ønsker å være et uttrykk for kirkens tilstedeværelse, gjennom konkret omsorg, fellesskapsbyggende arbeid samt å være et sted å feire gudstjeneste. Vi har kveldsmesse med nattverd hver torsdag kl Messene er godt innarbeidet og har etter hvert fått sin egen lille faste menighet. Hver morgen samles Møtestedets medarbeidere seg rundt lystenningsstedet til en kort lystenningsseremoni. Her tennes lys for det vi er opptatt av. Lysene brenner når vi seinere åpner døren for gjestene våre. Muligheten til å tenne lys og kanskje be en bønn er viktig for mange av våre gjester, og vi ser at også gjester med annen religiøs bakgrunn tenner lys. Lystenningsstedet er ofte fullt av brennende lys når dagen er omme. Tilknytningen til Tøyenkirka er fremdeles sterk, og Bymisjonens gateprest Iselin Jørgensen har tilbrakt mye tid som tilgjengelig prest ved bordene i kafeen. Hun har også deltatt på mange av kveldsmessene. Det sammen gjør Odd Cato Kristiansen, som stadig er tilknyttet oss som gateprest en kveld i uka. I 2010 har også avdelingsprest i Helse & Sosial Steinar Eraker og generalsekretær Sturla Stålsett holdt kveldsmesser på Møtestedet. Både gjester og medarbeidere fremhever kveldsmessene som et av ukas viktige høydepunkter. Også det siste året har vi opplevd at mennesker som har vært gjester hos oss har mistet livet. Vi har deltatt i begravelser og vi har hatt minnestunder for gjester og ansatte på Møtestedet. Videre deltok vi også i 2010 i planlegging og gjennomføring av minnegudstjenesten for dem som mistet en av sine i tilknytning til rusavhengighet. Det ble også i år en sterk kveld med besøk av pårørende, samarbeidspartnere, og tidligere og nåværende gjester. En annen tradisjon som ble fulgt opp er vår tilstedeværelse i kirken, nærmere bestemt gjennom deltakelse ved de store gjestebudene i Tøyenkirka både i påsken og før jul. KULTUR SOM RIKDOM For mange av Møtestedets gjester er tilgangen til kulturopplevelser begrenset. Vi anser deltagelse på ulike kulturarrangementer som viktig for alle mennesker. Vi er så heldige at mange artister ønsker å stille seg til rådighet for våre gjester. Også det siste året har vi hatt besøk av svært dyktige musikere. Følgende har holdt konserter på Møtestedet i 2010: Ole Paus, Carl Petter Opsahl og Magnus Larsen jr, Keep Coming Back Band, Marit Mathisen, Richard Klingspor & Gunnar Kristiansen, Torfin og Julie Kleive, Peter Norgren og Steinar Eraker. 10

11 Dette året har vi også hatt annet fint besøk. Jahn Otto Johansen kom på besøk og laget sin verdenskjente Bacalao. Krydderet var hentet i Ungarn og bacalaoen ble forberedt etter alle kunstens regler. Resultatet ble deretter; deilig bacalao som skapte stor begeistring i kafeen. En uke før jul stilte Erling Sundal med julebord for Møtestedets gjester. På menyen sto filet av kalkunbryst med jordskokk og rotgrønnsaker samt potetpuré. Desserten var også standsmessig: speltkrem med kirsebærkompott. Ryktet om fantastisk mat spredte seg raskt og vi serverte hele 171 middager. Dette var en solid rekord i antall serverte middager på Møtestedet på en dag! Tradisjon tro stilte Erling Kagge opp med bøker og småprat lille juleaften. Det er blitt en fin tradisjon vi er svært glade for at stadig opprettholdes. Hjemmekinoanlegget er også stadig i bruk, og vi har også i 2010 arrangert filmkvelder. FAST ANSATT PERSONALE Det har også i 2010 vært en utfordrende personalsituasjon på Møtestedet. Tre faste ansatte har avviklet foreldrepermisjon og to fast ansatte har vært sykemeldte hvert sitt halvår. Dette innebærer at det også i år har vært en utstrakt bruk av vikarer og ekstravakter. Nestleder har vært en av de som har vært ute i foreldrepermisjon. Hennes fravær ble løst ved at arbeidsoppgavene hennes ble fordelt på andre medarbeidere i den faste staben, mens vikaren som ble leid inn jobbet som sosialkonsulent i kafeen. Dette var en god løsning i forhold til kontinuitet, spesielt i forhold til oppfølging av frivillige medarbeidere som er en av nestleders hovedoppgaver. Det var også positivt fordi det ga god avveksling i arbeidsoppgaver for flere i staben. Den utfordrende siden av denne løsningen var at den tok kompetanse bort fra kafeen og at det tidvis ble stressende for de sosialkonsulentene som måtte fylle flere funksjoner enn vanlig. Stor velvilje, innstats, dyktighet og fleksibilitet fra alle som har deltatt i driften dette året har ført til at vi til tross for denne personalsituasjonen har greid å opprettholde et godt tilbud for våre gjester. Vi har en stab som er preget av stor vilje til å få ting til og vi har solide og dyktige ekstravakter. Vi har heldigvis fortsatt et svært godt arbeidsmiljø! Per desember 2010 er det 13 personer i totalt 10,5 årsverk (inkludert prosjektmedarbeider i Rom for rom). Staben er tverrfaglig og består av sosionomer, barnevernpedagog, vernepleier, sykepleier, omsorgsarbeider, teolog, utviklingsøkonom og filolog. Gjennomsnittslønnen for fast ansatte per desember 2010 var kr (inkludert fast tillegg). For kvinner : Kr (inkl. tillegg) For menn : Kr (inkl. tillegg) Totalt 31 personer har vært inne som medarbeidere på lønnet basis i En mann har i samarbeid med VOKT avtjent sin siviltjeneste hos oss. Medarbeidersamtaler ble i desember 2010 gjennomført med alle som får fastlønn. 11

12 KVALITET OG KOMPETANSE Hele den faste staben har gjennom hele 2010 hatt veiledning med ekstern veileder to ganger pr måned. Veiledningstiden har gitt rom for systematisk faglig refleksjon, vi har fått et eksternt blikk på egen virksomhet og vi har fått undervisning på aktuelle tema. Første halvår av 2010 hadde vi grunnet flere sykemeldinger og permisjoner ekstra stor bruk av ekstravakter. Disse ble veiledet regelmessig av et medlem fra den faste staben. Hver tirsdag har vi hatt personalmøter. Alle de som er på jobb (fast ansatte, ekstravakter, sivilarbeidere, studenter) deltar, og dagsorden er åpen. Vi forsøker i disse møtene blant annet å bringe inn nye erkjennelser unnfanget i stabsveiledninga, vi diskuterer utfordringer knyttet til miljøarbeid eller drift, den som har vært på kurs eller lignende referer ny lærdom og det gis beskjeder av ulik art. Leder har deltatt på ledersamlinger og lederforum i Kirkens Bymisjon. Leder har også deltatt i lederutviklingskurs på Modum Bad Alle ansatte er kurset i førstehjelp, det er i 2010 gjennomført tre kurs i hjerte og lungeredning. Verneombud har gjennomgått HMS opplæring samt vært på kurs i Akan -arbeid sammen med leder. En rekke instanser har vært inne og informert om ulike tema og eller ordninger: International Organisation for Migration informerte om tilbudet sitt, Nav om Kvalifiseringsprogrammet, Uteseksjonen om sitt arbeid med østeuropeere på gata i Oslo, Sosial Vakttjeneste om prosjekt uteboere og Gatejuristen om rettigheter knyttet til bolig, nødhjelp og behandling. Lokal utgave av kvalitetssystemet Kolibri er videreutviklet, men ikke fullført. En medarbeider har deltatt på innføringskurs i SKBO. Fire ansatte deltok på Bymisjonens personalseminar på Sundvolden. To sosialkonsulenter deltok på Bymisjonsakademiet. Medlemmer av staben har også deltatt på diverse kurs og seminarer, eksempelvis den nasjonale LAR -konferansen, seminar om dobbeldiagnose, fagmøter i SIRUS, konferanse om minoriteter og rus, Papirløskonferanse, kurs i kjøkkenhygiene, Natthjemmets erfaringsseminar og kurs i veiledning. Totalt ble det brukt kr på kompetansehevende tiltak. Dette er en nedgang i forhold til tidligere år. Nedgangen skyldes i hovedsak at personalsituasjonen gjorde at det i perioder ikke var mulig å prioritere kursdeltagelse. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Flere av Møtestedets medarbeidere har tidvis vondt i bein, rygg og hofter. Det kan skyldes at vi går og står mye på svært hardt underlag. Derfor er det avsatt penger i budsjettet til innkjøp av sko til alle som jobber halv stilling eller mer. Vi har også støtdempende matter til de sonene i kjøkkenet hvor det er anvendelighet for slike. Møtestedet er IA bedrift og ved sykefravær følges IA -retningslinjene i forhold til kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fraværsprosenten har vært henholdsvis 3,9 % for menn og 15,1 % for kvinner. 12

13 Det høye sykefraværet for kvinner kommer av langtidssykemeldinger som skyldes forhold som ikke er relatert til arbeidssituasjonen. De sykemeldte og virksomhetsleder har hatt regelmessig kontakt gjennom sykemeldingsforløpene. Møtestedet startet høsten 2010 prosessen med å bli Miljøfyrtårn. Denne prosessen vil fullføres i SAMARBEID MED ANDRE Møtestedet samarbeider med andre på mange ulike vis: Kontinuerlig samarbeid med andre instanser som er til stede på samme arena; Ambulansetjenesten, politiet, Oppsøkende tjeneste, Gatehospitalet, Uteseksjonen og Sykepleie på hjul. Gruppedeltakelse og fellesprosjekter, slik som referansegruppa for sprøyterommet, Nettverket (for væresteder), ressursgruppe for 24SJU, Fagforum for etniske minoriteter og rus, og forumet Gatenære. I disse sammenhengene møter vi Oslo Kommune og Rusmiddeletaten på ulike nivå, Frelsesarmeen, Blå Kors, Politiet, SIRUS, Ambulansetjenesten, Helsedirektoratet med flere. Felles innsats med og for enkeltgjester har fordret samarbeid med nav, fastleger, behandlingsinstitusjoner, Flexbo, MAR og LAR. Vi samarbeider på flere ulike nivåer med andre avdelinger og virksomheter i Bymisjonen; 24SJU, Gatejuristen, Bymisjonssenteret, Bybo, Natthjemmet, Helsesenteret for papirløse migranter, Nadheim, Lønn som Fortjent, Frivillighetssentralen på St.Hanshaugen, Sporet, SAFIR, BPR, Nybøle og informasjonsavdelingen i SKBO. Gjennom innsamlingsavdelingen i Bymisjonen har vi hatt samarbeid med næringslivet; Shell, Sodexo og Dagens Næringsliv. Vi samarbeider med PwC om jevnlige dialogmiddager med Quiz LILLE STORE OSLO BY Lille store Oslo by er et samarbeidsprosjekt med UiO ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Lille store Oslo by er et doktorgradsprosjekt for stipendiat Ida Nafstad. I hennes beskrivelse av prosjektet står blant annet: Jeg vil definere hovedproblemstillingene for prosjektet som: Hvilken rolle, posisjon og plass har rusavhengige som medborgere og samfunnsaktører? Hvilke definisjoner ligger til grunn for posisjonene rusavhengige har i det offentlige rom? Hvilke muligheter har rusavhengige til deltakelse på kollektive arenaer i samfunnet, og hvordan påvirker dette deres livskvalitet?. Jeg vil se på roller ut fra to nivåer. Det første nivået er hvilke roller som tilbys av offentligheten, og på hvilken bakgrunn. Det andre nivået er hvordan de som får tildelt roller håndterer disse, og på hvilke måter det forhandles om rollene. Både rollen som kriminell, og særlig som pasient og som hjelpetrengende klient kan ha elementer av offerroller. Å være definert eller definere seg selv i en offerrolle kan innebære både fordeler og ulemper. 13

14 Og videre: det pågår en moralsk kamp om det offentlige roms fysiske, sosiale og kulturelle grenser, på bakgrunn av hva som til enhver tid defineres som et sosialt problem. Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis markedet overtar det offentlig rom, og dets prinsipper blir styrende for rommets utforming? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det offentlige rom er befolket med rusavhengige? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis mange mennesker blir skremt av rusavhengige når de beveger seg i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, hvis det ikke er plass til alle typer mennesker i det offentlige rom? Er det et problem, og eventuelt for hvem, at hver sommer flyttes rusavhengige bort fra sentrumsgatene uten å ha noe sted å bli flyttet til? Eller er det et problem at næringslivet mister inntekter, turistene uteblir og arbeidsplasser går tapt, på grunn av et offentlig rom som oppleves skremmende? Det er ulike interesser i det offentlige rom. Hvilke skal prioriteres, eller kan de leve ved siden av hverandre? Og hvilken betydning får kampene om det offentlige rom for de rusavhengige? Prosjektet er nå inne i sitt fjerde og siste år. Prosjektleder og hennes veileder rapporterer at prosjektet er godt i rute. Virksomhetsleder på Møtestedet deltar i prosjektets ressursgruppe. ROM FOR ROM Gjennom første halvdel av 2010 fikk Møtestedet stadig flere gjester fra Øst- Europa. De fleste var fra Romania og tilhørte romfolket. De var kommet til Oslo for å tjene penger, men fikk ikke arbeid og endte de med å tigge, spille musikk eller selge ting på gata i Oslo. De bodde ute og hadde lite kontakt med hjelpeapparatet i Oslo. I møte med denne for oss nye gruppa ble det raskt tydelig at vi trengte ny kompetanse på flere områder: Vi manglet først og fremst relevant språkkompetanse. Videre trengte vi mer kunnskap om kulturmøter generelt og rom - kulturen spesielt, og om rettigheter og muligheter for mennesker som ikke er norske statsborgere men kommer fra EU land. Vi ønsket også å lære mer om menneskehandel og rettigheter som utløses for mulige ofre for dette. Vi søkte derfor Bymisjonen om Kompassmidler, og ble innvilget midler til prosjekt Rom for rom. Prosjektmedarbeider ble ansatt midt i juli 2010, og prosjektperioden varte ut dette året. Møtestedet ble gjennom prosjektperioden daglig besøkt av opp til 34 ulike mennesker fra Øst Europa. De aller fleste kom fra Romania. De kom for å spise, hvile, få varmt tøy og soveposer, innhente informasjon om norske forhold og få hjelp i enkeltsaker. Relasjonsarbeid er sentralt i arbeidet på Møtestedet. I møte med østeuropeerne har vi strevd mer enn vanlig med å etablere gode relasjoner. Vi tror det skyldes at de er her kort tid om gangen, at vi har språkutfordringer og ikke minst at de tilhører et folk med lang historie med å bli diskriminert. I tillegg er kafeen en arena der samtaler lett kan høres av andre og slik blir lite private. Flere har likevel blitt godt kjent med oss, og har brukt oss daglig mens de har vært i Oslo. Østeuropeerne er i Norge på turistvisum og har ingen rettigheter i det norske velferdssystemet utover rett til akutt helsehjelp. Dette medfører at de har store behov som Møtestedet ikke kan imøtekomme. De fleste sover ute, også i vinterhalvåret, og det tok i vinter mange uker med streng kulde før Oslo Kommune tilbød et sted å være inne om natten (dersom det er kaldere enn minus 15 grader). De har heller ikke rett til noen former for økonomisk nødhjelp, og blir henvist til hjemlandets ambassade dersom de oppsøker det norske hjelpeapparatet. Gjennom hele prosjektperioden har de manglet tilgang til dusj og toalett og mulighet for vask av tøy. 14

15 Østeuropeerne forteller at de har reist fra hjemlandet fordi de mangler arbeid der. De ønsker ikke å bosette seg i Norge, målet er å tjene penger slik at de kan overleve en periode hjemme, før de igjen må reise ut og skaffe penger. Flere har gjeld som gjør at de ikke kan reise hjem før de har tjent en viss sum penger. Ofte er gjelden knyttet til transporten til Norge, og de er dermed fanget her fram til de har tjent penger nok. Mange har bedt oss om hjelp til å komme hjem. De forteller at de ønsker seg vanlig lønnet arbeid. Som rumenske borgere må de fremlegge arbeidskontrakt som viser at de har 100 % stilling til minimum tarifflønn for å få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Østeuropeerne vi har møtt har ikke registrert seg som arbeidssøkere og vet heller ikke hvilke regler som gjelder eller hvordan de skal gå fram for å søke arbeid i Norge. De fleste tjener derfor penger ved å tigge, spille, selge ting og samle flasker. Vi har også blitt kjent med kvinner og menn som selger sex mens de er i Oslo. Østeuropeerne har gjennomgående liten kunnskap om norske forhold, systemer og rettigheter. Vi har derfor drevet mye informasjonsarbeid. Vi har oppsøkt ulike offentlige instanser og samlet informasjon om rettigheter og regler for østeuropeere i Norge. Noen instanser har informasjon på rumensk, mange har det ikke. Der det finnes informasjon på rumensk er erfaringen vår at den har et vanskelig språk og dessuten beskriver byråkratiske og innviklede ordninger som er fremmede og vanskelig å forstå for folk som har liten erfaring med offentlige kontorer og byråkratiske systemer. Det er videre en utfordring at rom har lang erfaring med å bli diskriminert, også av offentlige instanser, og har dermed liten tillit til at det vil nytte for dem å oppsøke ulike instanser som f eks Legevakt og Ambassade. Vi har ikke møtt noen vi har forstått har vært utsatt for menneskehandel. Vi ser at rommiljøende er et hierarkiske, at ulike familie- eller gruppemedlemmer har ulik rang og myndighet og vi har møtt rumenere som føler seg truet av folk de har lånt penger av i hjemlandet. Men vi har ikke møtt noen som har gitt oss opplysninger som gjør at de fyller definisjonen som offer for menneskehandel. Dette betyr selvsagt ikke at menneskehandel ikke kan finne sted også i dette disse miljøene. Vi har gjennom prosjektperioden lært av og samarbeidet med flere andre instanser: Nadheim, Helsesenteret for papirløse migrnater, Uteseksjonen i Oslo Kommune, International Organitation for Migration og Romprosjektet ved voksenopplæringssenteret på Skullerud. AVSLUTNING Rundt hundre mennesker har på ulikt vis deltatt i driften av Møtestedet i Alle disse flotte medarbeiderne har sammen gjort Møtestedet til et sted med unike kvaliteter. Et sted det er godt å være både gjest og ansatt. Jeg er takknemmelig over å få være del av dette arbeidsmiljø som preges av så mye kunnskap, velvilje, klokhet, humor og varme. Tusen takk til dere alle! Kari Gran Virksomhetsleder 15