REVISJONSRAPPORT. Ressursinnsats i pleie og omsorgstjenesten En sammenlignende undersøkelse

Transkript

1 REVISJONSRAPPORT Ressursinnsats i pleie og omsorgstjenesten En sammenlignende undersøkelse Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Båtsfjord, Lebesby og Gamvik kommuner Januar 2008 Forvaltningskontrollen IS Telefon z forvaltningskontrollen@ffk.no

2 FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Forvaltningskontrollen IS. Vi er et interkommunalt samarbeid som driver forvaltningsrevisjon i deltakerkommunene. Forvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Revisjonen utføres på vegne av kommunestyret på oppdrag fra kontrollutvalget i hver kommune. Vi takker våre mange kontaktpersoner i deltakerkommunene for et konstruktivt og godt samarbeid. Vadsø, Yngvar Mækelæ Revisjonssjef Mikal Lanes forvaltningsrevisor 2

3 1 SAMMENDRAG Revisors kommentar til øvrige forhold Våre anbefalinger INNLEDNING Grunnlag for forvaltningsrevisjon Formål Avgrensningen av undersøkelsen Kvalitet i tjenestetilbudet Innsamling av data Tjenestetilbudet i pleie og omsorgstjenesten Problemområder Metodisk tilnærming/revisjonskriterier Lovens bestemmelser DIMENSJONERINGEN AV HJEMMEBASERT OMSORG Årsverk i hjemmehjelp (praktisk bistand) Årsverk i hjemmesykepleien Laksefjord omsorgsavdeling Hjemmehjelpen i Laksefjord Hjemmesykepleien i Laksefjord Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Omsorgslønn Administrative stillingsressurser i pleie og omsorg Sum årsverk i hjemmetjenesten korrigert for tunge brukere Tjenestetilbudet i døgnet Hvordan tjenestetilbudet i småinstitusjoner påvirker kostnadsnivået INSTITUSJONSPLASSER PÅVIRKER DIMENSJONERINGEN AV HJEMMETJENESTEN Sykehjem, demensplasser, aldershjem og omsorgsboliger Antall årsverk og fagbemanning i institusjon (sykehjem) SAMMENLIGNING AV RESURSINNSATSEN I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Grunnlag for sammenligningen Metode for å fastslå konsekvens av avvik mellom kommunene Konsekvens for hjemmetjenesten Konsekvens for institusjonstjenesten TOTALKOSTNADENE I PLEIE OG OMSORG Konsekvens for institusjonstjenesten og hjemmetjenesten eksl tunge brukere Konsekvens for institusjonstjenesten og hjemmetjenesten inkl tunge brukere

4 1 SAMMENDRAG Grunnlag for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget har fattet vedtak om at det skal utføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende organisering og kostnader knyttet til kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Vi har valgt å sammenligne kostnadene og organiseringen mellom Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Båtsfjord, Gamvik og Lebesby kommuner. Formål Formålet med sammenligningen er å kartlegge den faktiske ressursbruken i pleie og omsorgsenheten og foreta en organisatorisk og kostnadsmessig sammenligning mellom kommunene. Avgrensning PU og psykiatritjenesten inngår ikke i undersøkelsen. I den grad PU og psykiatribrukere mottar hjemmehjelp og hjemmesykepleie, er disse likevel tatt med i sammenligningen. Metodisk tilnærming/revisjonskriterier Grunnlaget for sammenligningen er kommunenes årsverk i pleie og omsorgstjenesten. Det er direkte operative årsverk med tillegg av administrative funksjoner som sekretær og ledelse knyttet til disse funksjonene som sammenlignes. Kommunens kostnader til lønnsføring, regnskapsføring og lignende støttefunksjoner er ikke tatt med. Årsverkene som er oppgitt, er kontrollert mot regnskapsførte lønnsutgifter eller oppgitt turnus der lønnskostnadene ikke er isolert i eget regnskap. Det er de reelle årsverk forbrukt i 2006 som er grunnlaget for sammenligningen. I sammenligningene inngår: Aktive årsverk i hjemmehjelpen. Aktive årsverk i hjemmesykepleien. Aktive årsverk i administrative funksjoner. Aktive årsverk til tunge brukere. Aktive årsverk til omsorgslønn. Aktive årsverk til brukerstyrt personlig assistanse. Aktive årsverk i sykehjem, demensplasser, aldershjem og omsorgsboliger. For å fastslå konsekvensen av avvik i den kostnadsmessige sammenligningen mellom kommunene, er det gjort en beregning som tar utgangspunkt i nivået for den kommunen med laveste kostnader pr innbygger > 67 år. Metoden som er brukt for å regne ut den økonomiske konsekvens er: Din kommune Årsverk Innbyggere > 67år Kommunen med de Din kommune laveste kostnadene - Årsverk Innbyggere > 67år x Innbyggere > 67år x Gj.snitt årslønn ( ) Denne metoden angir konsekvensen av mer eller mindreforbruk av lønnskostnader kommunen ville hatt hvis kommunen hadde et tjenestenivå (forholdet mellom årsverk og innbyggere) på samme nivå som den kommunen med laveste kostnader totalt. Innbyggerantallet som er brukt er antall innbyggere > 67 år i kommunene. 4

5 Ved å summere kostnadene til institusjonsplasser mot kostnadene i hjemmetjenesten, vil dette gi et bilde av hjemmetjenestens bemanning i forhold til bemanningen i institusjonene. Dette fordi antall institusjonsplasser vil påvirke nivået på hjemmetjenesten og motsatt. Videre vil man ved å summere konsekvensen (mer/mindre kostnader) for institusjonene med konsekvensen for hjemmetjenesten, kunne si noe om kommunenes merforbruk i forhold til kommunen med lavest kostnader Det er kun de summerte merkostnadene (Sum konsekvens. Se tabellene i kapittel 5 og 6) som sier noe om merforbruket fordi antall institusjonsplasser vil påvirke nivået på hjemmetjenesten og motsatt. Kvalitet i tjenestetilbudet Undersøkelsen sammenligner kun reelt forbrukte lønnskostnader i pleie og omsorgstjenesten. Det knyttes derfor ingen vurderinger til hva som er et kvalitativt godt pleie og omsorgstilbud og hva som ikke er det. Det betyr at den kommunen som kommer dårligst ut av sammenligningen, likevel kan ha det beste pleietilbudet. Hva vi har funnet Funnene under må ses i sammenheng. Det at en kommune har lavere kostnader enn en annen kommune på enkeltområder, må ses i sammenheng med dimensjoneringen av den øvrige tjenesten. Hjemmehjelp Båtsfjord kommune har de laveste lønnskostnadene til hjemmehjelp, da kommunen har dimensjonert med ett årsverk hjemmehjelp pr 209 innbyggere over 67 år. Tana kommune har høyest kostnader med 84 innbyggere over 67 år pr årsverk hjemmehjelp. Hjemmesykepleie Kjøllefjord omsorgsavdeling har de høyeste lønnskostnadene i hjemmesykepleien, da kommunen har dimensjonert med ett årsverk hjemmesykepleie pr 14,2 innbyggere over 67 år. Tana kommune har de laveste lønnskostnadene i hjemmesykepleien med 22,9 innbyggere over 67 år pr årsverk. Omsorgslønn Båtsfjord kommune har med 3,66 årsverk de største kostnadene til omsorgslønn. Lavest kostnader har Tana kommune med 0,10 årsverk. Brukerstyrt personlig assistanse Tana kommune har med 3,7 årsverk de største kostnadene knyttet til brukerstyrt personlig assistanse. Gamvik, Båtsfjord og Nesseby har ingen eller tilnærmet ingen kostnader tilknyttet dette tjenestetilbudet. Ressurskrevende brukere Vardø kommune har med 5,1 årsverk de største kostnadene til ressurskrevende brukere. Lavest kostnader har Lebesby kommune eks Laksefjord omsorgsavdeling med 0,91 årsverk. Institusjonsbasert omsorg Vardø er den kommunen som i forhold til innbyggertall har laveste lønnskostnader pr. innbyggere > 67 år knyttet til samtlige institusjonsplassene inkludert aldershjem og omsorgsboliger. Gamvik her har de høyeste kostnader. De har et kostnadsnivå som for kommunen utgjør ca 3,9 millioner kroner mer enn Vardø kommune når vi ikke tar hensyn til kostnader i hjemmetjenesten. 5

6 Det er summen av kostnadene i hjemmebasert omsorg og institusjonsbaserte tjenester (totalkostnadene) som sier noe om kostnadsnivået i pleie og omsorgstjenesten og som gir en mest mulig reell kostnadssammenligning mellom kommunene. Totalkostnadene eks tunge brukere Vadsø er den kommunen som i forhold til antall innbyggere >67 år har de laveste lønnskostnadene pr innbygger når vi sammenholder kostnadene til institusjonsplasser i demens-, alders- og omsorgsboliger og kostnadene til hjemmetjenesten eksklusiv tunge brukere. Gamvik kommune har de høyeste kostnader totalt for denne type pleie med et kostnadsnivå som er 4,1 millioner kroner høyere enn Vadsø kommune, hvis tilbudet hadde vært dimensjonert med samme nivå som for Vadsø. Dvs. at forholdet mellom antall årsverk og innbygger over 67 år hadde vært det samme i begge kommunene. Totalkostnadene inkl tunge brukere Vardø er den kommunen som i forhold til antall innbyggere >67 år har de laveste lønnskostnadene pr innbygger når vi sammenholder kostnadene til institusjonsplasser i demens-, alders- og omsorgsboliger og kostnadene til hjemmetjenesten inklusiv tunge brukere. Gamvik har de høyeste kostnader for denne type pleie med et kostnadsnivå som er 3,7 millioner kroner høyere enn Vardø kommune. 1.1 Revisors kommentar til øvrige forhold Laksefjord omsorgsavdeling har store kostnader knyttet til enheten. Spesielt gjelder det kostnadene til hjemmesykepleie. Ut fra de beregninger vi har gjort, er nesten samtlige innbyggere i Laksefjord knyttet til hjemmesykepleien. Vardø, Gamvik og Vadsø bruker i tillegg til fast lønn i pleie og omsorg ca 10% av lønnsbudsjettet til ekstrahjelp og overtid. Båtsfjord bruker 6% til ekstrahjelp og overtid, mens Tana bruker ca 3% og Kjøllefjord ca 1,5% til dette. Det kan derfor ikke trekkes konklusjon om at lav bemanningsfaktor utløser store overtids- og ekstrahjelpkostnader. Forsvarlig bemanningsvurdering, i forhold til minimumsantall på vakt, gjøres på institusjon med mindre enn ca11 årsverk. 1.2 Våre anbefalinger Gamvik, Lebesby, Nesseby og Båtsfjord kommuner bør vurdere om den samlede ressursbruken i pleie og omsorgstjenesten er tilstrekkelig kostnadseffektivt organisert for å dimensjonere tjenesten riktig. Samtlige kommuner bør på bakgrunn av kostnadssammenligningen i denne undersøkelsen vurdere hvorvidt kostnadene knyttet til pleie og omsorgstjenesten er i samsvar med kommunens faktiske ressursbehov. 6

7 2 INNLEDNING 2.1 Grunnlag for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget i din kommune har fattet vedtak om at det skal utføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende organisering og kostnader knyttet til kommunens pleie og omsorgstjeneste. Vi har valgt å sammenlignende kostnadene og organiseringen mellom Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Båtsfjord, Gamvik og Lebesby kommuner. 2.2 Formål Formålet med sammenligningen er å kartlegge den faktiske ressursbruken i pleie og omsorgstjenesten og foreta en organisatorisk og kostnadsmessig sammenligning mellom kommunene. 2.3 Avgrensningen av undersøkelsen PU og psykiatritjenesten inngår ikke i undersøkelsen. I den grad PU og psykiatribrukere mottar hjemmehjelp og hjemmesykepleie, er slike brukere likevel tatt med i sammenligningen. 2.4 Kvalitet i tjenestetilbudet Undersøkelsen sammenligner kun reelt forbrukte lønnskostnader i pleie og omsorgstjenesten. Det knyttes derfor ingen vurderinger til hva som er et kvalitativt godt pleie og omsorgstilbud og hva som ikke er det. Det betyr at den kommunen som kommer dårligst ut av sammenligningen, likevel kan ha det beste pleietilbudet. 2.5 Innsamling av data Vi har ikke benyttet oss av tilgjengelige saksbehandlersystem i innhenting av brukerdata fordi kommunene registrerer ulikt eller har mangelfulle brukerregistreringer. 2.6 Tjenestetilbudet i pleie og omsorgstjenesten I undersøkelsen kartlegges den samlede tjenesteproduksjonen i hjemmebasert omsorg. Ved siden av kostnader til ordinær hjemmehjelp og hjemmesykepleie, har hjemmetjenesten kostnader til administrative stillingsressurser, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. Årsak til at personlige assistenter og omsorgslønn er tatt med i beregningen, er at disse funksjonene representerer et alternativ til hjemmetjenesten. Hvis en familie ikke mottar omsorgslønn ville kanskje alternativet for den hjelpetrengende være hjemmehjelp eller institusjonsplass. I tillegg er kostnader til drift av sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger dimensjonerende for tilbudet i hjemmetjenesten. For å kunne gi en samlet vurdering av totalkostnadene i pleie og omsorgstjenesten, og for å kunne sammenligne tjenesteproduksjonen mellom kommunene, er alle disse forholdene hensyn tatt i undersøkelsen. 2.7 Problemområder Undersøkelsen beskriver ressursinnsatsen som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen i pleie og omsorgstjenesten. På bakgrunn av dette er det foretatt en organisatorisk og kostnadsmessig sammenligning av tjenestetilbudet mellom kommunene. Innfallsvinkelen kan operasjonaliseres til følgende problemstillinger (neste side): Hvilke bemanningsressurser er knyttet til tjenestetilbudet i pleie og omsorgstjenesten? Hvilke andre tilleggstjenester knytter det bemanningsressurser til i pleie og omsorgstjenesten? 7

8 Hvordan er fordelingen mellom bemanningsressurser knyttet til tjenestetilbudet i hjemmebasert omsorg og institusjonsbasert omsorg? 2.8 Metodisk tilnærming/revisjonskriterier Metoden i denne undersøkelsen har vært personintervju, spørreskjema og regnskapsanalyse. Personintervju I forkant av undersøkelsen har vi vært på kartleggingsbesøk i samtlige kommuner og foretatt personlige intervju med fagansvarlige for de ulike enhetene i hjemmebasert omsorg. Disse kartleggingsbesøkene danner grunnlaget for spørsmålsstillingen i utsendte spørreskjemaer. Spørreskjema Det er utarbeidet to standardiserte spørreskjemaer for henholdsvis hjemmehjelpen (praktisk bistand) og hjemmesykepleien. I spørreskjemaene blir forholdet til kommunens ressursinnsats i tjenestetilbudet kartlagt. Data fra de innkomne svarskjemaene er siden kryssjekket med virksomhetsledere i senere møter. Regnskapsanalyse For å kontrollere at årsverkene som kommunene har innrapportert i forbindelse med undersøkelsen er det som er reelt forbrukt, har vi også kontrollert om det er samsvar mellom oppgitte årsverk og faktisk regnskapsførte lønnskostnader for regnskapsåret Grunnlaget for sammenligningen er kommunenes årsverk i pleie og omsorgstjenesten. Dette er direkte operative årsverk med tillegg av administrative funksjoner som sekretær og ledelse knyttet til disse funksjonene. Kommunens kostnader til lønnføring, regnskapsføring og lignende støttefunksjoner er ikke tatt med. Årsverkene som er oppgitt, er kontrollert mot regnskapsførte lønnsutgifter eller oppgitt turnus der lønnskostnadene ikke er isolert i eget regnskap. Det er de reelle årsverk forbrukt i 2006 som er grunnlaget for sammenligningen. I sammenligningene inngår: Aktive årsverk i hjemmehjelpen. Aktive årsverk i hjemmesykepleie. Aktive årsverk i administrative funksjoner. Aktive årsverk i tunge brukere. Aktive årsverk til omsorgslønn. Aktive årsverk til brukerstyrt personlig assistanse. Aktive årsverk i sykehjem, demensplasser, aldershjem og omsorgsboliger. 2.9 Lovens bestemmelser I kommuneloven 1står det at: Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. (vår utheving) Tjenester innen pleie og omsorg kan tilstås etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. 8

9 3 DIMENSJONERINGEN AV HJEMMEBASERT OMSORG I dette kapitlet belyses ressursinnsatsen som ligger til grunn for dimensjoneringen av tjenestetilbudet i hjemmebasert omsorg. Med dimensjonering menes antall årsverk i hjemmetjenesten. Antall innbyggere over 67 år deles med oppgitte antall årsverk i de ulike kommunene. Tallene i tabellene under gjelder pr Årsverk i hjemmehjelp (praktisk bistand) Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår Hjemmehjelp Årsverk hjemmehjelp 1,60 0,96 1,16 6,50 4,00 5,08 1,50 Innbyggere > 67 år pr årsverk Tabellen viser antall brukere og årsverk i hjemmehjelpen. Årsverkene tar utgangspunkt i hjemmehjelp i form av renholdsoppgaver. I Lebesby kommune er det knyttet stedegne ressurser til to ulike omsorgsavdelinger. Laksefjord omsorgsavdeling behandles i eget avsnitt. Som tabellen viser har Båtsfjord kommune lavest kostnader i sammenligningen, med 209 innbyggere over 67 år pr årsverk. Det vil si at kommunen har dimensjonert hjemmehjelpen slik at det er ett årsverk for hver 209 innbygger > 67 år. Tana kommune har høyest kostnader med 84 innbyggere over 67 år pr årsverk hjemmehjelp. 3.2 Årsverk i hjemmesykepleien Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår HJEMMEBASERT OMSORG Sum årsverk administrativ funksjon 1,55 1,55 1,00 5,90 2,00 2,05 2,00 Årsverk hjemmehjelp 1,60 0,96 1,16 6,50 4,00 5,08 1,50 Årsverk hjemmesykepleie 6,22 7,70 3,57 51,43 15,30 7,79 5,56 Årsverk personlig assistent 0,05 0,80 1,48 3,66 0,16 Årsverk omsorgslønn 0,25 1,30 3,70 3,00 1,00 0,10 0,24 Institusjontilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø -30,0 Årsverk i hjemmebasert omsorg 9,6 11,5 9,5 67,6 23,8 18,7 9,5 Innbyggere >67 år pr årsverk 17,3 14,2 25,6 18,7 15,6 22,9 18,6 Tabellen viser antall brukere og årsverk knyttet til hjemmesykepleien. Kjøllefjord omsorgsavdeling har de høyeste lønnskostnadene med 14,2 innbyggere over 67 år pr årsverk. Tana kommune har de laveste lønnskostnadene i hjemmesykepleien med 22,9 innbyggere over 67 år pr årsverk. 9

10 Det er knyttet stedegne ressurser til hjemmehjelpen og hjemmesykepleien på mindre steder i Austertana og Polmak i Tana kommune samt Nervei, Gamvik og Skjånes i Gamvik kommune, jf tabellen under. Gamvik Nervei Skjånes Austertana Polmak Hjemmehjelp Brukere Årsverk hjemmehjelp 0,40 0,1 0,1 0,88 0,5 Hjemmesykepleie Brukere Årsverk sykepleier 0,20 0,10 0,20 0,35 0,2 Årsverk pleieassistenter 0,10 0,10 Årsverk hjemmesykepleie 0,20 0,20 0,30 0,35 0,20 Som det fremgår av tabellen utgjør ikke disse ressursene så store lønnskostnader at det vil ha innvirkning på konklusjon i undersøkelsen. I Austertana har 0,88 årsverk knyttet til denne tjenesten. Denne ressursen brukes imidlertid delvis på aldershjemmet på stedet og som ledd i totalsammenligningen har den liten betydning. Tabellen viser vider at Gamvik kommune har et besparelsespotensial tilsvarende ca 1 årsverk ved å betjene brukere i Gamvik og Skjånes fra kommunesenteret i Mehamn. 3.3 Laksefjord omsorgsavdeling Laksefjord omsorgsavdeling ligger Lebesby kommune. Omsorgsavdelingen betjener tettstedene Bekkarfjord, Lebesby, Ifjord, Kunes, Friarfjord og Veidnes. Området har ca 280 innbyggere. Avdelingen administreres fra tettstedet Lebesby og er eneste helseavdeling utenfor kommunesenteret Kjøllefjord. Området er avskåret fra kommunesenteret på grunn av lange avstander og værutsatte fjelloverganger. Som eneste helseavdeling i regionen påtar hjemmesykepleien seg oppgaver som i enkelte tilfeller hører inn under den øvrige helsetjenesten; herunder veiledning av brukerne, medisinutdeling og medisinsalg, behandling sårstell, blodprøver og andre helsekartlegginger. På grunn av de spesielle omstendighetene har vi valgt å trekke denne omsorgsavdelingen ut av sammenligningen og behandle den som et særegent tilfelle. 3.4 Hjemmehjelpen i Laksefjord Laksefjord Lebesby Hjemmehjelp Årsverk hjemmehjelp 0,4 Innbyggere > 67 år pr årsverk 123 Tabellen viser antall brukere og årsverk i hjemmehjelpen og hjemmesykepleien. Omsorgsavdelingen har 123 innbyggere over 67 år pr årsverk. Isolert sett plasserer det Laksefjord midt på treet i sammenligningen. 10

11 3.5 Hjemmesykepleien i Laksefjord Laksefjord Lebesby Hjemmesykepleie Brukere 41 Årsverk sykepleier 1,3 Årsverk vernepleier/kreft Årsverk hjelpepleier 1 Årsverk pleieassistenter 3,08 Årsverk omsorgsarbeidere Fagledere Derav ledere Årsverk hjemmesykepleie 5,40 Innbyggere pr årsverk 9 Tabellen viser antall brukere og årsverk i hjemmesykepleien. Omsorgsavdelingen har 9 innbyggere over 67 år pr årsverk. Det betyr at Laksefjord isolert sett har den dyreste hjemmesykepleien i sammenligningen. Sonen har imidlertid 8 tunge brukere som mottar mer 10 timer hjemmesykepleie eller mer. Disse 8 brukerne gjør beslag på 3,57 årsverk. Laksefjord har i tillegg døgnkontinuerlig tjeneste. 3.6 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven), jf 4-2, åpner for brukernes mulighet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for brukere som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Etter lovens bestemmelser skal brukeren selv fungere som arbeidsleder i den forstand at han påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til egne behov. Gamvik Lebesby eks Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby Laksefjord Personlig assistent (BPA) Årsverk personlig assistent 0,05 0,80 1,48 3,66 0,16 Tabellen viser Tana kommune har fleste årsverk knyttet til dette tjenestetilbudet. Gamvik, Nesseby og Båtsfjord kommuner ingen eller tilnærmet ingen kostnader til BPA-brukere. Laksefjord omsorgsavdeling i Lebesby kommune har imidlertid 0,78 årsverk knyttet til BPAbrukere. Dette framgår ikke av tabell over. 11

12 3.7 Omsorgslønn Også omsorgslønn innvilges etter lov om sosiale tjenester, jf 4-2. Omsorgslønn er betaling til pårørende eller frivillige som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi er sentrale faktorer i behandling av søknad om omsorgslønn. Felles for kommunene i vår sammenligning er at kostnadene til omsorgslønn er medgått til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers ville hatt behov for andre kommunale omsorgstjenester. Gamvik Lebesby Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby eks Laksefjord Omsorgslønn Årsverk omsorgslønn 0,25 1,30 3,66 3,00 1,00 0,10 0,24 Tabellen viser at Båtsfjord kommune har fleste årsverk tilknyttet dette tjenestetilbudet. Tana og Nesseby kommuner har de laveste kostnadene. Årsverkene er beregnet etter en gjennomsnittslønn for denne gruppen delt på regnskapsførte lønnskostnader. All omsorgslønn i Lebesby kommune er knyttet til Kjøllefjord omsorgsavdeling. 3.8 Administrative stillingsressurser i pleie og omsorg Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår Ledelse og administrative funksjoner i institusjonene Årsverk virksom.leder/helsesjef 0,25 0,20 0,30 1,00 0,30 1,50 0,60 Årsverk annen ledelsesfunksjon 1,00 1,00 0,70 1,00 0,70 0,50 0,80 Årsverk sekretærfunksjon 0,25 0,35 0,20 0,50 0,60 Årsverk administrativ funksjon 1,50 1,55 1,20 2,00 1,00 2,50 2,00 Årsverk pr administrativ funksjon 15,7 12,4 22,8 13,3 29,7 16,1 10,9 Ledelse og administrative funksjoner i hjemmehjelp Årsverk virksom.leder/helsesjef 0,30 0,20 0,30 2,0 0,3 1,3 0,6 Årsverk annen ledelsesfunksjon 1,00 1,00 0,50 2,4 0,7 0,3 0,8 Årsverk sekretærfunksjon 0,25 0,35 0,20 1,5 1,0 0,5 0,6 Sum årsverk administrativ funksjon 1,55 1,55 1,00 5,90 2,00 2,05 2,00 Årsverk pr administrativ funksjon 5,21 6,43 8,48 10,46 10,89 8,11 3,73 * Beregnet årsverk som virkesomhetsleder/helseleder bruker til administrativt arbeid i institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. ** Beregnet årsverk som saksbehandlere/rådgivere i pleie og omsorg bruker til arbeid i institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. *** Beregnet årsverk som sekretær/koordinator bruker til arbeid i institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. I tabellen over er det beregnet hvor mye administrativ tid som brukes til oppgaver i pleie og omsorg. Vardø kommune bruker minst kostnader med 10,89 operative årsverk pr administrativ årsverk. Nesseby kommune har størst kostnader knyttet til administrasjon med 3,73 operative årsverk pr administrativ årsverk. 12

13 3.9 Sum årsverk i hjemmetjenesten korrigert for tunge brukere Såkalte tunge brukere er dimensjonerende for kostnadsnivået i hjemmetjenesten. I vår undersøkelse er definisjonen av en tung bruker en bruker som mottar 10 timer hjemmesykepleie/hjemmehjelp eller mer i løpet av uka. Inn i dette inngår ikke spesielt tunge bruker med 1 til 1 pleie. Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår HJEMMEBASERT OMSORG Sum årsverk administrativ funksjon 1,55 1,55 1,00 5,90 2,00 2,05 2,00 Årsverk hjemmehjelp 1,60 0,96 1,16 6,50 4,00 5,08 1,50 Årsverk hjemmesykepleie 6,22 7,70 3,57 51,43 15,30 7,79 5,56 Årsverk personlig assistent 0,05 0,80 1,48 3,66 0,16 Årsverk omsorgslønn 0,25 1,30 3,70 3,00 1,00 0,10 0,24 Institusjontilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø -30,0 Årsverk i hjemmebasert omsorg 9,6 11,5 9,5 67,6 23,8 18,7 9,5 Årsverk tunge brukere 1,70 0,91 1,5 1,43 5,1 3,9 0,99 Åsverk i hjemmebasert omsorg eks tunge brukere 7,9 10,6 8,0 36,2 18,7 14,8 8,5 Innbyggere pr årsverk 21,0 15,4 30,5 19,4 19,9 29,0 20,8 Av tabellen ser vi at Vardø kommune isolert sett har de største kostnadene forbundet med tunge brukere. Ut fra vår beregningsmetodikk utgjør kostnadene til sammen 5,1 årsverk. Lebesby kommune eks Laksefjord sone har de laveste kostnadene til ressurskrevende brukere med 0,91 årsverk. Kommunen som har lavest kostnader pr innbygger > 67 år korrigert for tunge brukere i hjemmebasert omsorg, men inklusive BPA-brukere, omsorgslønn og administrativ ledelsesfunksjon, er Båtsfjord kommune med 30,5 innbyggere over 67 år pr årsverk. Kjøllefjord omsorgsavdeling har de høyeste kostnadene med 15,4 innbyggere over 67 år pr årsverk. 13

14 3.10 Tjenestetilbudet i døgnet Tjenestetilbudet til brukerne og tilgjengelighet vil påvirke kostnadsnivået i kommunen. Tabellen under viser på hvilke tidspunkter på døgnet kommunenes tilbyr sin tjeneste til brukerne. Kommunens tilbud i hjemmetjenesten vil også ha sammenheng med i hvilken grad kommunene tilbyr institusjonsplasser. Gamvik Lebesby eks Laksefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby Vakt Hjemmesykepleie Ukedager - Dagvakt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ukedager - Kveldsvakt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ukedager - Nattevakt Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei Helgedager - Dagvakt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Helgedager - Kveldsvakt Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Helgedager - Nattevakt Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei Hjemmehjelp Ukedager - Dagvakt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ukedager - Kveldsvakt Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Ukedager - Nattevakt Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Helgedager - Dagvakt Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Helgedager - Kveldsvakt Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Tabellen over viser at Vadsø, som er den største kommunen, tilbyr både hjemmehjelp og hjemmesykepleie døgnkontinuerlig. I Tana har ikke hjemmetjenesten nattjeneste. Imidlertid har sykehjemmet en tilsynsrunde på natt til omsorgsbolig / andre hjemmeboende. Samtlige kommuner har et bakvaktsystem som er koblet opp til sykestua eller til andre støtteenheter. 14

15 3.11 Hvordan tjenestetilbudet i småinstitusjoner påvirker kostnadsnivået Det er knyttet faglige vurderinger til hva som er forsvarlig minimumsbemanning. Tabellene under viser hvilket bemanningsnivå som skal til før slike vurderinger må gjøres. Ukedager start kl slutt kl t bemanning t/ dg dager t/uke D 08:00 15:30 7,5 3 22,5 A 15:15 23: n 23:00 08:15 9,25 1 9,25 24,8 47, ,75 Helgedager start kl slutt kl t bemanning sum dager D 08:00 15:30 7, A 15:15 23: n 23:00 08:15 9,25 1 9,25 24,8 40, ,5 Sum timer pr uke 319,25 Sum timer pr år 52 uker ferievikar 5 uker Sum faste ansatte + ferievikar Timer pr årsverk 47 uker arbeid Antall årsverk 10,9 Tabellen over viser at forsvarlig bemanningsvurdering, i forhold til minimumsantall på vakt, må gjøres på institusjon med mindre enn 10,9 årsverk, dvs. operative årsverk pluss ett årsverk med administrativ funksjon. Da er det en bemanning med 3 ansatte på dagvakt, 2 pleiere på aftenvakt og 1 pleier på nattevakt i ukedagene. På lørdag og søndag er det en bemanning med 2 ansatte på dagvakt, 2 pleiere på aftenvakt og 1 pleier på nattevakt. Dette er en ideell beregning som ikke tar hensyn til turnusproblematikk (opphoping i turnus). En tidligere undersøkelse viser at det i institusjoner med et slikt bemanningsnivå vil turnusproblematikk kunne utgjøre ca ett årsverk. 15

16 3 INSTITUSJONSPLASSER PÅVIRKER DIMENSJONERINGEN AV HJEMMETJENESTEN 3.1 Sykehjem, demensplasser, aldershjem og omsorgsboliger Antall sykehjem-, demens- og aldershjemplasser er tatt med i sammenligningen fordi disse er dimensjonerende for nivået på tjenestetilbudet i hjemmebasert omsorg og motsatt. Båtsfjord og Tana kommuner er de eneste kommunene som fortsatt har aldershjem. I Tana kommune er det etablert omsorgsboliger i tillegg til drift av aldershjem. I de øvrige kommunene har nye omsorgsboliger erstattet aldershjemmet. I de tilfellene det ikke er knyttet lønnskostnader til omsorgsboligene (gjelder samtlige kommuner med unntak av Vadsø), vil disse ikke ha innvirkning på undersøkelsen, og disse er dermed ikke med i oversikten under. Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår INSTITUSJONS PLASSER Sykehjem Korttid / rehabilitering / avlastning Sykestue Akutt Demens Omsorgsboliger Vadsø 44 Aldershjem Sum plasser Av tabellen framgår fordelingen av antall sykehjem, demens og aldershjemsplasser samt antall omsorgsboliger i kommunene. Vadsø kommune har 44 omsorgsboliger ved bo- og omsorgsenheten. Av disse er 14 boenheter øremerket demenspasienter med særlig tyngende omsorgsbehov. I Lebesby kommune er ingen institusjonsplasser øremerket demenspasienter. Sykestua har likevel flere tyngre demenspasienter som krever ekstra oppfølging i miljøet. 3.2 Antall årsverk og fagbemanning i institusjon (sykehjem) Gamvik Kjøllefjord Båts-fjord Vadsø Vardø Tana inkl Polmak Nesseby 2.halvår Sykehjem/sykestue Årsverk sykepleiere 8,0 46 % 8,1 48 % 7,6 52 % 9,9 39 % 9,8 34 % 11,5 43 % 5,8 32 % Årsverk hjelpepleiere 7,7 45 % 8,6 52 % 5,9 40 % 12,4 49 % 19,0 66 % 15,3 57 % 7,5 41 % Årsverk pleieassistenter 1,6 9 % 1,1 8 % 3,2 12 % 5,0 27 % Sum årsverk 17,3 16,8 14,6 25,5 28,7 26,8 18,2 * I Tana er demensavdelingen i Polmak inkludert i årsverk sykehjem. For Vadsø gjelder årsverkene kun for sykestua eksl demensavdelingen som er integrert i bo- og omsorgssenteret. Aldershjemmene i Austertana og i Båtsfjord er ikke med i sammenligningen i tabell over. Tabellen over viser fordelingen av fagbemanningen ved sykehjemmet/sykestua. Båtsfjord har prosentvis flest sykepleiere, mens Nesseby har færrest. Loven sier imidlertid ikke noe om krav til bemanning. Det er kun i de tilfeller at det er gjort avtaler med Helse Finnmark om akuttplasser, at det er krav til sykepleier på vakt. Tabellen over vil derfor kun ha interesse for å sammenligne tilgang av fagpersonell. 16

17 4 SAMMENLIGNING AV RESURSINNSATSEN I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN 4.1 Grunnlag for sammenligningen Vi har sammenlignet kommunenes grunnkostnader i pleie og omsorgstjenesten. Grunnlaget for sammenligningen er kommunenes operative årsverk i utetjenesten, altså samlede antall årsverk medgått til pleiepersonalet i hjemmehjelpen og hjemmesykepleien samt aktive årsverk medgått til institusjonsplasser, herunder årsverk i sykehjem, inkl demensplasser, aldershjem og omsorgsboliger. I tillegg til disse årsverkene, er det beregnet medgåtte årsverk til personlige assistenter, omsorgslønn samt administrative stillingsressurser. De oppgitte årsverk er kontrollert mot regnskapsførte kostnader til tjenesten etter modellen: Oppgitte årsverk x Gjennomsnittsberegnet lønn = Regnskapsført lønn 4.2 Metode for å fastslå konsekvens av avvik mellom kommunene For å fastslå konsekvensen av avviket er det gjort en beregning som tar utgangspunkt i nivået for den kommunen med laveste kostnader pr innbygger > 67 år. Metoden som er brukt for å regne ut den økonomiske konsekvens er: Din kommune Årsverk Innbyggere > 67år Kommunen med de laveste kostnadene Årsverk Innbyggere > 67år ( ) Din kommune - x Innbyggere > 67år x Gj.snitt årslønn Denne metoden angir i antall kroner konsekvensen av mer eller mindre kostnader kommunen ville hatt hvis kommunen hadde hatt kostnader pr innbygger på samme nivå som den kommunen med laveste kostnader totalt. Dvs. at forholdet mellom antall årsverk og innbygger over 67 år hadde vært det samme i begge kommunene. Innbyggerantallet som er brukt er antall innbyggere > 67 år i kommunene. 17

18 4.3 Konsekvens for hjemmetjenesten Metoden som er beskrevet over er brukt for å beregne kostnader og konsekvens for både hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. I den første tabellen under vises konsekvensen for hjemmetjenesten. Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår HJEMMEBASERT OMSORG Sum årsverk administrativ funksjon 1,55 1,55 1,00 5,90 2,00 2,05 2,00 Årsverk hjemmehjelp 1,60 0,96 1,16 6,50 4,00 5,08 1,50 Årsverk hjemmesykepleie 6,22 7,70 3,57 51,43 15,30 7,79 5,56 Årsverk personlig assistent 0,05 0,80 1,48 3,66 0,16 Årsverk omsorgslønn 0,25 1,30 3,70 3,00 1,00 0,10 0,24 Institusjontilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø -32,3 Årsverk i hjemmebasert omsorg 9,6 11,5 9,5 67,6 23,8 18,7 9,5 Innbyggere >67 år pr årsverk 17,3 14,2 25,6 19,9 15,6 22,9 18,6 Sum konsekvens Båtsfjord er den kommunen som i forhold til innbyggertall har laveste lønnskostnader pr innbygger når vi bare tar hensyn til lønnskostnadene til hjemmetjenesten, BPA-brukere og omsorgslønn. Derav en nullsum i kolonnen for konsekvens. Høyest kostnader har Vardø, hvor hjemmebasert omsorg inklusiv administrativ funksjon ville kostet 3,1 millioner kroner mer hvis den var på samme nivå som i Båtsfjord. Vadsø er i en spesiell stilling hvor en del av omsorgsboligene fungerer som institusjonsplasser. Tabellen over må ses i sammenheng med de totale kostnadene i kapittel 6. 18

19 4.4 Konsekvens for institusjonstjenesten Den samme metode er brukt for å beregne kostnader til institusjonsplasser. Antall årsverk som er beregnet, er de oppgitte årsverk i den enkelte kommune. For noen av kommunen har kontroll av dette vært gjort direkte mot regnskap, mens for andre kommuner har det vært nødvendig å skille dette ut i fra turnus. Vadsø har også her en spesiell organiserning hvor det er tatt utgangspunkt i bemanning i omsorgsboligene. Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår INSTITUSJONS PLASSER Sykehjem Korttid / rehabilitering / avlastning Sykestue Akutt Demens Omsorgsboliger Vadsø 44 Aldershjem Sum plasser Institusjontilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø 30,0 Oppgitte årsverk institusjon 25,1 20,8 28,5 28,6 30,7 42,9 23,7 Innbyggere >67 år pr årsverk 6,6 7,8 8,5 12,0 12,1 10,0 7,4 Sum konsekvens Vardø er den kommunen som i forhold til innbyggertall har laveste lønnskostnader pr. innbyggere > 67 år knyttet til samtlige institusjonsplassene inkludert aldershjem og omsorgsboliger. Derav en nullsum i kolonnen for konsekvens. Vi ser av tabellen at Gamvik her har de høyeste kostnader. De har et kostnadsnivå som for kommunen utgjør ca 3,9 millioner kroner mer enn Vardø kommune når vi ikke tar hensyn til kostnader i hjemmetjenesten. 19

20 5 TOTALKOSTNADENE I PLEIE OG OMSORG 5.1 Konsekvens for institusjonstjenesten og hjemmetjenesten eksl tunge brukere Summerer vi konsekvensen av hjemmetjenesten mot antall årsverk i aldershjem og sykehjemstjenesten, vil dette gi et bilde av hjemmetjenestens bemanning i forhold til institusjonsbemanningen. Dette fordi antall institusjonsplasser påvirker nivået på hjemmetjenesten og motsatt. Det er summen av disse tjenestene som sier noe om kostnadsnivået i pleie og omsorgstjenesten i kommunene. For Vadsø er betrakter vi lønnkostnader knyttet omsorgsboliger som kostnader til institusjonstjenester, selv om det er en kombinasjon av hjemmetjenester og institusjonstjenester. De andre kommunene har ikke pleiepersonalet knyttet til omsorgsboliger og dermed heller ikke lønnskostnader til knyttet til disse boligene. PU og psykiatribrukere samt tunge brukere i institusjonstjenesten inngår ikke årsverkssammenligningen i tabell under. Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår INSTITUSJONS PLASSER Institusjontilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø 32,3 Oppgitte årsverk institusjon * 25,1 20,8 28,5 28,6 30,7 42,9 23,7 Innbyggere >67 år pr årsverk 6,6 7,8 8,5 11,5 12,1 10,0 7,4 Konsekvens Innbyggere i kommunen > 67 år HJEMMEBASERT OMSORG Institusjon tilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø Årsverk i hjemmebasert omsorg 9,6 11,5 9,5 67,6 23,8 18,7 9,5 Innbyggere >67 år pr årsverk 17,3 14,2 25,6 19,9 15,6 22,9 18,6 Konsekvens Sum konsekvens ,3 * I kolonne for oppgitte årsverk institusjon er kokketjenesten og administrative stillingsressurser i institusjonsbasert omsorg inkludert i totalen. Vaktmestertjenesten er ikke tatt med i sammenligningen. Vadsø er den kommunen som i forhold til innbyggertall har laveste lønnskostnader pr innbygger > 67 år, når vi tar hensyn til institusjonsplasser i sykehjem-, demens-, alders- og omsorgsboliger og hjemmetjenesten. Dette kommer frem ved at Vadsø som har lavest kostnader vises ved null i tabellen. De andres merkostnader er de merkostnadene den enkelte kommune hadde hatt hvis kommunen hadde hatt samme omsorgsnivå som kommunen med lavest kostnader. Vi ser av tabellen at Gamvik har de høyeste kostnader totalt i pleie og omsorg. De har et kostnadsnivå som for kommunen utgjør ca 4,1 millioner kroner mer enn Vadsø kommune. 20

21 5.2 Konsekvens for institusjonstjenesten og hjemmetjenesten inkl tunge brukere De fleste kommunene oppgir at de har spesielt tunge brukere i hjemmebasert omsorg (10 timer hjemmesykepleie/hjemmehjelp eller mer) som påvirker kostnadsnivået i kommunen. Vi gjør oppmerksom på at tunge brukere (mange med en til en pleie eller mer) i institusjonsbasert tjeneste er trukket ut av kostnadssammenligningen. I tabellen under er de samme beregningene gjort som over, men med korreksjon for disse tunge brukerne i hjemmebasert omsorg. Gamvik Kjøllefjord Båtsfjord Vadsø Vardø Tana Nesseby 2.halvår INSTITUSJONS PLASSER Institusjontilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø 32,3 Oppgitte årsverk institusjon 25,1 20,8 28,5 28,6 30,7 42,9 23,7 Innbyggere >67 år pr årsverk 6,6 7,8 8,5 11,5 12,1 10,0 7,4 Konsekvens Innbyggere i kommunen > 67 år HJEMMEBASERT OMSORG Institusjon tilknyttet årsverk i hjemmehjelpen i Vadsø Årsverk i hjemmebasert omsorg 9,6 11,5 9,5 67,6 23,8 18,7 9,5 Årsverk tunge brukere 1,70 0,91 1,5 1,43 5,1 3,9 0,99 Åsverk i hjemmebasert omsorg eks tunge brukere 7,9 10,6 8,0 33,9 18,7 14,8 8,5 Innbyggere pr årsverk 21,0 15,4 30,5 20,7 19,9 29,0 20,8 Konsekvens Sum konsekvens Tabellen over viser at forholdet mellom kommunene har samme tendens, med unntak av Vardø som nå har de laveste kostnadene på grunn av flere tunge brukere i hjemmetjenesten. Det kan være mange mulige forklaringer til at Vardø kommune har mange tunge brukere: 1. Vardø kommune har en bedre individuell behandling av søknad om innvilget hjemmetjeneste. 2. Vardø kommune har mer avvikende kultur for å innvilge utvidet hjemmetjeneste. 3. Andre forklaringer Videre ser vi av tabellen at Gamvik fortsatt har de høyeste kostnader totalt i pleie og omsorg inkl tunge brukere i hjemmetjenesten. De har et kostnadsnivå som for kommunen utgjør ca 3,7 millioner kroner mer enn Vardø kommune. -32,3 21