Behovet for å investere i boliger for unge omsorgstrengende i Lu - veien, og som er tilrettelagt for å yte bistand, er fortsatt til stede.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behovet for å investere i boliger for unge omsorgstrengende i Lu - veien, og som er tilrettelagt for å yte bistand, er fortsatt til stede."

Transkript

1 Analyse av behov i omsorgssektoren 2015 Behov for investeringer og driftstiltak i omsorgssektoren og behov i tilknytning til samhandlingsreformen for å møte kravet om full omsorgsdekning i 2015 utover rådmannens forslag til handlingsprogram Analysen viser et behov for samlokaliserte bokollektiv for mennesker med utviklet demenssykdom. En slik utbygging vil, i tillegg til BOAS 2, kunne frigjøre sykehjemsplasser til nye utrednings - og behandlingsoppgaver som følge av samhandlingsreformen. Behovet for å investere i boliger for unge omsorgstrengende i Lu - veien, og som er tilrettelagt for å yte bistand, er fortsatt til stede. Analysen viser også at det vil være behov for flere sykepleiere med spesialutdanning både i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Mange barn og unge sliter i hverdagen og noen så mye at det er behov for økte tjenester fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. På bakgrunn av en betydelig økning i aldersgruppen yngre eldre de nærmeste årene bør helsefremmende strategier og forebygging av sykdom bli prioritert. Fagområdet medisinsk habilitering og rehabilitering vil fortsatt ha fokus på økt mestring og egenomsorgskompetanse blant brukerne. monica.flor [ ]

2 DISPOSISJON Analyse av behov i omsorgssektoren SAMMENDRAG 1.1 Behov for nye investeringer 1.2 Behov for nye driftstiltak 2. KOMMUNESTYRETS BESTILLING 3. ANALYSEPROSESSEN 4. DEFINISJON AV OMSORG 5. BEFOLKNINGSPROGNOSE 6. NYE SAMHANDLINGSOPPGAVER MED HELSEFORETAKET 7. NYE OMSORGSOPPGAVER SOM FØLGE AV NYTT LOVVERK 8. BEHOV FOR NYE INVESTERINGER 8.1 Omsorgsboliger uten døgnbemanning 8.2 Ordinære omsorgsboliger med døgnbemanning 8.3 Bofellesskap for personer med demens Alternativer for utbygging Bemanningsbehov Kostnadsberegninger Sammenligning av kostnader 8.4 Boliger med bistand på dagtid 9. ENDRINGER I BEHOVET FOR PRIVATE OMSORGSBOLIGER 10. ENDRINGER I HJEMMETJENESTEN 10.1 Økt behov for avlastning 10.2 Kvalitet på tjenesten 11. ENDRINGER I BRUKEN AV SYKEHJEMSPLASSER 11.1 Framskrevet behov for sykehjemsplasser 11.2 Kvalitet i sykehjemmet 11.2 Forslag til framtidig bruk av sykehjemsplasser 12. FOREBYGGENDE STRATEGIER OG TILTAK 12.1 Helsestasjons - og skolehelsetjenester 12.2 Medisinsk habilitering og rehabilitering 12.3 Folkehelseperspektivet 12.4 Samarbeid med frivillige 12.5 Aktivisering 2

3 1. SAMMENDRAG Analyse av behov i omsorgssektoren Behov for nye investeringer På bakgrunn av befolkningsframskrivninger, en forventet og betydelig økning av personer med demens og nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen har arbeidsgruppa kommet fram til at det vil være behov for å investere i flere døgnbemannede botilbud, også etter at BOAS 2 er tatt i bruk. For å få frigjort plasser i sykehjemmet til nye behandlingsoppgaver har analysegruppa anbefalt en utbygging for mennesker med demens i ulike stadier av sin sykdom. Utbyggingen bør skje som mindre bokollektiv med tilstrekkelig med fellesareal som også kan benyttes til dagaktivisering/-avlastning for hjemmeboende med demens. Det er behov for en utbygging så tidlig som mulig etter at BOAS 2 er tatt i bruk i Det er satt av midler i langtidsbudsjettet til forprosjektering allerede i Det betyr at et nytt botilbud kan bli tatt i bruk i løpet av Det er for tidlig å si noe sikkert om antallet boliger, men det er antydet ca. 20 i analysen. Det er gjort en sammenstilling av kostnadene til investering og drift mellom to alternative forslag til løsning: A. Frittstående utbygging B. Tilbygg til sykehjemmet Med BOAS 2, den foreslåtte utbyggingen for personer med demens og et potensial av ledige omsorgsboliger med døgnbemanning etter hvert som behovet blant utviklingshemmede blir mindre, regner analysegruppa med at behovet for boliger med døgnbemanning vil være dekket i planperioden. Analysegruppa gjentar behovet for tilrettelagte boliger for unge omsorgstrengende med behov for bistand på dagtid tilsvarende 2 nye årsverk, som ikke ble prioritert i handlingsprogrammet for Analysegruppa støtter rådmannen i at bruksavtalene med de private omsorgsboligene på Driva, Torshaug og på Lønset bør sies opp snarest. Det har vist seg at eldre i kretsene i alt større grad søker seg til omsorgsboliger i sentrum når man ikke lengre kan bo i eget hjem. 1.2 Behov for nye driftstiltak Bemanningsøkning i hjemmetjenesten Det er for tidlig å kunne beregne det reelle bemanningsbehovet i de nye demensboligene. Brukerne vil alle ha et utvidet behov for kvalifisert omsorg, og noen med store adferdsavvik vil ha ekstra store behov. Også for brukere som flytter fra eget hjem må man derfor regne med en netto bemanningsøkning. Hjemmetjenesten må være tilstrekkelig bemannet til å dekke det nye avlastningstilbudet i Sildreveien avlastningsbolig. Det vil bli et økt bemanningsbehov når nye boliger i Lu - veien evt. er tatt i bruk. På grunn av redusert antall sengeplasser i kreftavdelingen i St Olavs Hospital er det blitt flere pasienter med kreftdiagnoser både i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Det er behov for å styrke kreftsykepleien med en kreftkoordinator, muligens i samarbeid med Sunndal kommune. Bemanningsøkning i sykehjemmet Som følge av samhandlingsreformen vil sykehjemmet få flere pasienter til utredning og behandling i stedet for i sykehus. En forutsetning for at det kan skje er tilgang på plasser og fagfolk. Med egen kommunal legevaktordning er det lege tilgjengelig for sykehjemmet også på natt. På dagtid vil tilsynslegeressursen imidlertid være for liten. Når tilbudet av døgnopphold i øyeblikkelig hjelp er etablert vil det bli behov for en bemanningsøkning med spesialutdanning bl.a. i behandling av rusproblematikk og akutte psykiske lidelser. Det vil bli behov for å benytte elektronisk pasientjournal ( EPJ ) for å kunne kommunisere elektroniske med sykehuset. Bemanningsøkning i Helse og familie Mange barn og unge sliter i dag med psykiske problemer og har behov for tjenester fra fastlegen, helsestasjon og skolehelsetjenesten, både på individ - og gruppenivå. Noen må få opplæring i å " tåle livet " som er helsesøstertjenestens beskrivelse av utfordringene. Det er behov for å styrke psykisk helsearbeid i kommunen med en psykolog, muligens i samarbeid med Sunndal kommune. Fagområdet medisinsk habilitering og rehabilitering har som målsetting å øke mestrings - og egenomsorgskompetansen hos brukerne, som er viktig når det gjelder å redusere/utsette den enkeltes omsorgsbehov. Med en sterk økning blant yngre eldre i planperioden, vokser også behovet for å lære å mestre egen omsorg. I forbindelse med handlingsprogrambehandlingen ble det beskrevet behov for å 3

4 styrke ergoterapibemanningen. For å sikre fleksibilitet i tjenesten åpnes det nå for en vurdering av ergoterapeut og/eller fysioterapeut. Økt samarbeid med Frivilligsentralen Mer " næromsorg " og økt frivillig innsats vil bli nødvendig som supplement til den offentlige omsorgen i framtiden. Frivilligsentralen har signalisert at de har potensial til å bli mere benyttet i omsorgssektoren. Økonomien er beskrevet som et hinder. 2. KOMMUNESTYRETS BESTILLING I forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet for fikk rådmannen slik bestilling fra kommunestyret: Å analysere behovet for investeringer og driftstiltak i omsorgssektoren og behov i tilknytning til samhandlingsreformen for å møte kravet om full omsorgsdekning i 2015 utover rådmannens forslag til handlingsprogram Analysen legges fram i tilknytning til neste handlingsplan våren ANALYSEPROSESSEN Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe som har bestått av kommunelege 1, enhetsleder for hjemmetjenester, enhetsleder for sykehjemmet, enhetsleder for helse og familie, hovedtillitsvalgt for NSF og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. Fagansvarlig helse har vært leder for gruppen i tillegg til å fungere som sekretariat. Analysegruppen har utpekt en faglig referansegruppe med slik sammensetning: - fagansvarlig psykisk helsearbeid - enhetsleder opplæring og bolig - tilsynslegen ved sykehjemmet - kreftsykepleier - fagansvarlig medisinsk rehabilitering - avdelingsleder ved BOAS - en avdelingssykepleier ved OHS - fagansvarlig helsestasjon Referansegruppa har vært invitert til arbeidsmøtene. Analysegruppan har også knytt til seg en bredt sammensatt brukergruppe med representanter for Oppdal Helselag, Oppdal Pensjonistforening, Mental Helse, Oppdal Demensforening og Pårørendeforeningen ved BOAS. Det har vært avholdt 5 møter i arbeidsgruppa. Tidlig i prosessen ble det arrangert et informasjonsmøte for referansegruppa og brukergruppa, der man også ønsket innspill til morgendagens omsorgsutfordringer. Innspillene er innarbeidet i behovsanalysen. 4. DEFINISJON AV OMSORG Kommuneplanen , samfunnsdelen, definerer omsorg slik: - å skape mest mulig helse - å sørge for tilgjengelighet for alle ( Universell utforming) - å bidra til økonomisk trygghet for alle med lav inntekt - å utnytte muligheter og ressurser som finnes i nærmiljøet ( LEON - prinsippet ) - å få på plass forebyggende tiltak, forberede en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, investere i omsorgsboliger, utnytte ny omsorgsteknologi og sikre den nødvendige bemanningen i eldreomsorgen. Fordi det svarer best til kommunestyrets oppdrag har analysegruppa konsentrert seg om siste strekpunkt i kommuneplanens definisjon av omsorg. I denne analysen har man ikke i samme grad hatt fokus på forebyggende tiltak som omsorgstiltak, i den grad det har vært mulig med et skille. Forebyggende strategier og tiltak vil bli beskrevet i en egen utredning om folkehelsearbeid, som vil bli lagt fram samtidig. Analysegruppa har allikevel sett på strategier og tiltak som kan forebygge og utsette behov for omsorgstjenester, særlig i aldersgruppen år, som har størst vekst i planperioden. " Kravet om full omsorgsdekning i 2015 " er blitt tolket som et bilde på en situasjon i Oppdal kommune der regjeringens målsettinger i Omsorgsplan 2015 er mest mulig oppfylt. 4

5 Det gjelder: nye omsorgsplasser flere årsverk med økt kompetanse utbygging av tilpassede botilbud for personer med demens dagaktivisering for personer med demens økt kompetanse og kunnskap om demens 5. BEFOLKNINGSPROGNOSE Gruppa har brukt SSB sine befolkningsframskrivninger som bakgrunn for analysen av behov i planperioden. For å belyse veksten i de eldste aldersgruppene ( s.k. " eldrebølge ") er prognosen fram mot år 2025 også tatt med. Alder Sum i % 5,3 5,2 5,0 4,9 5,0 4,8 5,6 SSB pr ( middels nasjonal vekst ) I 2015 viser prognosen størst økning blant yngre eldre år sammenlignet med 2011 ( 21 % ). Nest størst er økningen i den yngste aldersgruppen ( 18 % ). Det er kun ubetydelige endringer blant de eldste eldre. I 2025 har det imidlertid skjedd en sterk økning i denne gruppen. 6. NYE SAMHANDLINGSOPPGAVER MED HELSEFORETAKET Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra første dag Medfinansieringsansvar for konsultasjon og behandling av pasienter med medisinske sykdommer Døgntilbud i øyeblikkelig hjelp for somatiske, rusavhengige og psykiatriske pasienter, som er kjent for kommunehelsetjenesten og der kommunen kan ha et tilbud som er like godt som sykehuset. Kan etableres fra 2012 men med frist innen Administrasjon av oppgavene inklusive å føre forhandlinger 7. NYE OMSORGSOPPGAVER SOM FØLGE AV NYTT LOVVERK I den nye loven er oppgaver fra tidligere Lov om helsetjenester i kommunene og Lov om sosiale tjenester videreført. I tillegg er det kommet til noen nye oppgaver eller foretatt tilføyelser og/eller presiseringer av tidligere bestemmelser. Her nevnes kun nye oppgaver og endringer i videreførte oppgaver. Ha et tilbud av helse - og omsorgstjenester som døgnopphold for øyeblikkelig hjelp til pasienter som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg Legge til rette for samarbeid med brukerorganisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse - og omsorgstjenesten Ved ytelsen av helse - og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer Plikt til å legge til rette for samhandling innad og med andre tjenesteytere for å kunne tilby de lovpålagte tjenestene Plikt til å samhandle med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helse - og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en helhet Plikt til å utarbeide Individuell Plan ( IP ) og tilby koordinator for pasienter og brukere med langvarige og koordinerte tjenester etter loven Plikt til å opprette Koordinerende Enhet (KE) for habiliterings - og rehabiliteringsvirksomhet med overordnet ansvar for IP 5

6 8. BEHOV FOR NYE INVESTERINGER 8.1 Omsorgsboliger uten døgnbemanning Det er til sammen 29 kommunale ordinære omsorgsboliger/trygdeboliger uten døgnbemanning. 21 ligger i området Bjerkeveien/Bjerkehagen og 8 i tilknytning til sykehjemmet. Behov: Analysegruppa har vurdert 29 ordinære omsorgsboliger som tilstrekkelig i planperioden. 8.2 Ordinære omsorgsboliger med døgnbemanning Behovet for døgnbemannede omsorgsboliger er stort. I januar 2012 er det 25 som står på inntaksteamets venteliste til BOAS. I dag er til sammen 43 døgnbemannede omsorgsboliger i bruk. 20 av disse disponeres av brukerne i enhet Opplæring og bolig. Etter 2013 vil ytterligere 20 boliger i BOAS 2 være tatt i bruk. Antall omsorgsboliger med døgnbemanning i bruk i planperioden. Antall boliger BOAS * Bjerkevegen Bjerkehagen Mellomvegen Sum * 20 boliger i BOAS 2 er innflyttingsklar i løpet av året. Bjerkevegen 15, Bjerkehagen 1-6 og Mellomvegen 4 benyttes i dag som boliger for personer med utviklingshemming og yngre med andre former for funksjonshemminger. Det er lite sannsynlig at det vil skje store endringer i bruken i planperioden. På sikt vil beboerne bli eldre og kunne få tilleggssykdommer som vil komme til å kreve tjenester på et annet nivå i omsorgskjeden. Bortsett fra Mellomvegen er disse boligene lokalisert i Bjerkehagen og vil egne seg til slik bruk også i framtiden. Behov: Etter at BOAS 2 er tatt i bruk har analysegruppa vurdert at det ikke vil være behov for flere ordinære døgnbemannede omsorgsboliger i planperioden 8.3 Tilrettelagte boliger for mennesker med demens Analysegruppa mener at det er behov for en utbygging med tilrettelagte boliger for mennesker med demenssykdom i ulike stadier. Utbyggingen bør skje i kommunal regi. I gjeldende handlingsprogram med økonomiplan er det avsatt kr. 40 mill. i 2014 til utbygging av eldreomsorgen og kr. 10 mill. til drift i Til grunn for forslaget om en egen demensbolig ligger en erkjennelse av at dagens omsorgsboliger ikke i tilstrekkelig grad er bygd og tilrettelagt for mennesker med demens og andre former for kognitiv svikt. På grunn av for dårlig tilrettelegging med mange rom, store arealer og lange korridorer er bygningsmassen i BOAS og i sykehjemmet lite egnet som bolig for denne gruppen. Dette gjelder også skjermet enhet i sykehjemmet. Når kommunen skal planlegge framtidens boliger for denne gruppen bør planleggingen være preget av at brukerne har noen behov som er helt spesielle. En " institusjonslignende " tilværelse, lik den som kommunen tilbyr, kan lett føre til passivitet og forsterke problemene med glemskhet og manglende planleggingsevne og virke negativt på sykdomsutviklingen. Mennesker med demens er vare for endringer av rutiner og omgivelser. I størst mulig grad bør flytting mellom ulike boformer og behandlingstilbud unngås. Omsorgstjenestene bør i stedet tilstrebe kontinuitet og tilhørighet. Dette vil også gjelde for personalet der kravet om stabilitet og kontinuitet gjør det mindre aktuelt med store personalgrupper, som flere brukergrupper skal sambruke. Omsorgstrengende brukere med demens bør ikke utsettes for effektiviseringstiltak som kan gå ut over tryggheten i hverdagen. I følge husbankens retningslinjer bør et bofellesskap for inntil 20 mennesker med ulike grader av demens innredes i 2-3 mindre bokollektiv og tilstrekkelig med fellesareal. Det vil si at man etablerer boenheter med 6

7 plass til seks til åtte beboere, som får anledning til å delta i vanlige aktiviteter i dagliglivet. Denne type stimulering kan ha en positiv effekt på atferd, og det anbefales at alle boenheter som skal yte omsorg for demente pasienter, vektlegger hverdagslige aktiviteter. I et frittstående bygg bør hver boenhet ikke være mindre enn 30 m2. I sykehjem er kravet 28 m2. Med unntak av 10 plasser i skjermet enhet, der personalet har spesiell kompetanse i demensomsorg, finnes det ikke tilbud som er tilrettelagt for denne brukergruppen i kommunen. De framtidige beboerne bor i dag i BOAS, i egne hjem og i sykehjemmet. I BOAS er det i dag 7-8 som har en demensdiagnose og på ventelisten er det 4. I dag er det ca. 34 av pasientene i sykehjemmet som har en demensdiagnose, de fleste kombinert med andre kroniske/ alvorlige sykdommer. Det er planlagt at 10 av de framtidige beboerne vil komme fra skjermet enhet i sykehjemmet. De resterende 10 vil komme fra eget hjem og/eller fra andre avdelinger i sykehjemmet Alternativer for utbygging Analysegruppa har vurdert to alternativer: A: Frittstående bygg B: Tilbygg til sykehjemmet og gjort et foreløpig anslag over investerings - og driftskostnader for begge alternativene Bemanningsbehov I begge alternativene har analysegruppa lagt brukernes særlige behov til grunn når det gjelder krav til utforming av boareal, bemanning og organisering av hverdagslige aktiviteter. Det er ikke mulig å si noe sikkert om bemanningsbehovet før man kjenner omsorgsbehovet til den enkelte beboer. Det er antatt at det gjennomsnittlige bemanningsbehovet i alt. A vil være noe mindre enn i alt. B. Sykehjem er en lovregulert boform med egne forskrifter for tjenestenivå, beboernes rettigheter, boformens drift, og der beboerne betaler vederlag for oppholdet. Det er ikke tilfellet for døgnbemannede omsorgsboliger. Der betaler beboerne for tjenester og husleie etter kommunale satser. Det er opp til kommunen å sørge for at beboerne får dekket sine grunnleggende behov for omsorg og trygghet. Bemanningsfaktoren i skjermet enhet er i dag 1,02 og lik den generelle bemanningen i sykehjemmet. Bemanningsfaktoren i BOAS ligger på 0,59. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i hjemmetjenesten er beregnet til 0,2 årsverk. Bemanningsfaktoren i alt. A er anslått til 0,80, som utgjør snittet av bemanningsfaktoren i sykehjemmet og i BOAS. Det er anslått at 10 hjemmeboende brukere vil " ha med seg " 2 årsverk til den nye boligen. Med det som en forutsetning vil netto bemanningsbehov i alt A bli ca. 14 årsverk. Det er planlagt å benytte mest mulig av den fagkompetansen blant miljøarbeiderne som hjemmetjenesten får tilført etter sammenslåingen med OBO. Netto bemanningsbehov i alt B er anslått til ca. 18 årsverk med samme bemanningsfaktor som i dag i skjermet enhet. Det er forutsatt at 10 brukere fra eget hjem vil frigjøre 2 årsverk i hjemmetjenesten som overføres til sykehjemmet. Det er forutsatt at de 10 plassene i skjermet enhet tas i bruk til korttidsplasser uten å redusere bemanningsfaktoren. For begge alternativene gjelder at den endelige stillingsøkningen og krav til kvalifikasjoner først kan beregnes når man kjenner behovene til de framtidige beboerne Kostnadsberegninger Mennesker med demens med behov for heldøgns helse - og omsorgstjenester er i målgruppen for investeringstilskudd fra Husbanken til bygging av omsorgsboliger og sykehjem. Maksimalt tilskudd til sykehjem utgjør 40 % av investeringskostnadene begrenset oppad til kr pr. plass. For heldøgns omsorgsbolig utgjør tilskuddet 30 % med et tak på kr pr. bolig. Husbanken forutsetter at all nybygging av sykehjem og omsorgsboliger er tilpasset mennesker med demens og anser små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter som bedre enn institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer. I anslaget for investeringskostnader i de to alternativene er det tatt hensyn til at det stilles større krav til inventar og utstyr i sykehjem enn i omsorgsboliger. 7

8 Sammenligning av kostnader Kostnader pr. beboer Alt. A Frittstående bygg Alt. B Tilbygg til OHS Netto investeringskostnader Kr Kr Årlige lønnsutgifter Kr Kr Årlige FDV - kostnader Kr Kr Årlige driftsutgifter Kr Kr Årlige driftsinntekter Kr Kr Netto driftskostnader pr. beboer Kr Kr Behov: Samlokaliserte små bofellesskap med døgnbemanning for ca. 20 beboere med demens. Jfr. alternativ A 8.4 Boliger tilrettelagt for å yte bistand Gruppa som rullerer Boligsosial handlingsplan for Oppdal kommune har opplyst at det er ca. 30 yngre brukere med ulike former for funksjonshemming, som mangler/kommer til å mangle egnet bolig i planperioden. Av disse er det 18 brukere i alderen fra 11 år - til 21 år med individuell plan og sammensatte behov. 13 av disse er over myndighetsalder og har krav på egen bolig. Ytterligere 4 vil bli myndig i løpet av planperioden. Det foreligger et skisseprosjekt for en utbyggingen i LU - veien 9 for 9-10 slike boliger, som ikke ble prioritert i handlingsprogrammet for Investeringskostnaden ble i 2011 kalkulert til 18 mill. men med 40 % investeringstilskudd fra Husbanken. Husleiemerinntekten sammenlignet med dagens bruk ble estimert til ca. kr , som skulle dekke inn de økte FDV - kostnadene. Bistandsbehovet er anslått til 2,0 årsverk på dagtid. (Jfr. Rådmannens forslag til handlingsprogram ). Helse og familie beskrev et bemanningsbehov på 2 årsverk knyttet til disse boligene. Betaling for tjenester og husleie blir som i sammenlignbare kommunale omsorgsboliger. Fem boliger i Vikenhuset er preget av forfall og mindre egnet som boliger for eldre. På grunn av den sentrale beliggenheten er tomten godt egnet til omsorgsboliger for ulike målgrupper omsorgstrengende, både i privat og offentlig regi. For å unngå å spre kostnadskrevende døgnbemanning på for mange bygg med store innbyrdes avstander, bør et nybygg også i framtiden være forbeholdt brukere som ikke har behov for døgnbemanning. Behov: - Planene for et nybygg med 10 omsorgsboliger i Lu - veien 9, for unge omsorgstrengende med behov for praktisk bistand må realiseres. Investeringskostnad: ca. kr. 2 - Vikenhuset bør på sikt erstattes med et nybygg med tilrettelagte boliger for brukere med ulike former for omsorgsbehov på dagtid. Det må unngås å blande brukere som ikke vil ha glede og utbytte av å bo under samme tak 9. ENDRINGER I BEHOV FOR PRIVATE OMSORGSBOLIGER Kommunen har disposisjonsretten til 26 private ikke døgnbemannede omsorgsboliger. Bruksavtalen for 18 av boligene var opprinnelig på 8 år og er av kommunestyret blitt fornyet 2 ganger for fire nye år. Siste gang våren Syv boliger i Drivdalsheimen har stått ledig over lengre tid. PoF har ansvaret for å refundere eier for tapt husleie mellom to beboere. Det er blitt utbetalt kr over de tre siste år fordi det har vært alt for store utfordringer for inntaksteamet ( og eier ) å skaffe beboere til ledige boliger. Eldre som ikke lengre kan bo hjemme ønsker å flytte til sentrum. Utfordringen kommer til å bli enda større når BOAS 2 står ferdig i Fra sommeren 2011 har 4 av boligene i Drivdalsheimen blitt brukt til rullerende avlastning, fordi sykehjemmet ikke har hatt kapasitet. Pleie - og omsorgsbehovet hos noen av brukerne tilsier imidlertid at avlastningen burde ha foregått i sykehjemmet. Det vil kunne bli mulig igjen i løpet av 2013, når BOAS 2 er tatt i bruk. Andre brukere, der det er behov for avlastning, kan få et tilbud i Sildreveien avlastningsbolig, når den er tatt i bruk i løpet av I Moatun og i Torshaug er situasjonen en annen fordi eierne har i mye større grad lyktes med å skaffe nye beboere, også yngre barnefamilier. Analysegruppa anbefaler å si opp bruksavtalene med Drivdalsheimen, Moatun og Torshaug våren 2012 og med virkning fra våren

9 10. ENDRINGER I HJEMMETJENESTEN Det er vedtatt å slå sammen Opplæring og bolig og Hjemmetjenesten til en enhet for hjemmetjenester i Sammenslåingen vil ikke medføre at det blir frigjort ressurser i selve tjenesteytingen, men gjennom ledelse og ansatte i Opplæring og bolig vil enheten besitte nødvendig kompetanse i å vurdere brukere med sammensatte behov og håndtering av adferdsproblematikk, som vil bli nyttig bl.a. i demensomsorgen. Sammenslåingen er også et riktig skritt i retning av bedret samhandling internt. Alder Antall 2011 Bruk i % Antall 2012 Antall 2013 Antall 2014 Antall 2015 Antall , , , , , , , Sum På bakgrunn av både antall og % av brukere/pasienter i de ulike aldersgruppene i 2011, og som følge av befolkningsprognosen, viser tabellen bare små endringer i planperioden, med 7-8 flere brukere mot slutten av planperioden Økt behov for avlastning Behovet for å avlaste omsorgsytere med tyngende pleieoppgaver i hjemmet vil øke. Fra sommeren 2011 har 4 av boligene i Drivdalsheimen blitt brukt til rullerende avlastning for inntil 8 brukere, fordi sykehjemmet ikke har hatt kapasitet. Bemanningen er blitt styrket med 4,8 årsverk. Boligene er ikke tilrettelagt for avlastning for pasienter med store pleiebehov. Når BOAS 2 er tatt i bruk i løpet av 2013 vil sykehjemmet igjen kunne gi disse et tilbud. Andre pårørende med behov for avlastning vil få et tilbud, i sambruk med yngre brukere, innenfor 8 avlastningsrom i Sildreveien avlastningsbolig, når den er tatt i bruk i løpet av Som følge av sykdomsutviklingen og strengere inntakskriterier i sykehus må hjemmetjenesten være i stand til å håndtere nye oppgaver i planperioden: Flere utskrivningsklare pasienter fra sykehus Flere deltidsoppdalinger med behov for hjemmesykepleie på hytta. Flere brukere med demensdiagnose/demenslignende adferd Lovpålagt ansvar for rådgivning og veiledning om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Flere pasienter med alvorlig sykdom som behandles i hjemmet Sørge for helhetlige pasientforløp sammen med sykehuset og fastlegene Plikt til å delta i arbeidet med Individuell Plan ( IP ) Krav til økt sykepleiefaglig kompetanse Økt behov for medisinsk rehabilitering i hjemmet På grunn av redusert antall sengeplasser i kreftavdelingen i St Olavs Hospital er det blitt flere pasienter med kreftdiagnoser både i hjemmetjenesten og i sykehjemmet. Hjemmetjenesten har tilgang til 0,4 st. kreftsykepleier som i tillegg er ansatt i 0,6 st. som sykepleier i turnusarbeid i sykehjemmet. Kreftforeningen har i 2012 lyst ut midler til stillinger over 3-4 år som kreftkoordinator i kommunene. En kreftkoordinator skal være synlig og tilgjengelig for alle kreftrammede og overfor spesialisthelsetjenesten samt kunne fungere som rådgiver og veileder overfor øvrig personale. For en kommune som Oppdal er stillingsbehovet antydet å være 0,6 st. Det er sendt søknad til Kreftforeningen om dekning av 75 % av lønnskostnadene Kvalitet på tjenesten Gjennom brukerundersøkelse i 2011 har kommunen fått et bilde på tilfredsheten blant brukerne av hjemmesykepleie og praktisk bistand i eget hjem og i BOAS. På en skala fra 1-6 viser resultatet at brukerne generelt er svært godt fornøyd med tjenesten. Det positive inntrykket støttes i høy grad også i innbyggerundersøkelsen. For brukerne av hjemmetjenesten er det et snitt på 3,8 som er likt med beste kommune. Landsgjennomsnittet ligger på 3,5. Det var en egen undersøkelse for brukerne med 9

10 utviklingshemming med et snitt på 3,5 og et landsgjennomsnitt på 3,4. Beste kommune scorer 4,0. Ingen søkere på hjemmesykepleie for avslag på sin søknad. Det gjelder også søkere på praktisk bistand. Søkere på omsorgsbolig med døgnbemanning kan oppleve å bli stilt på venteliste. Dette gjelder både yngre og eldre brukere. Tabellen over viser at det ikke vil bli store endringer når det gjelder behov for hjemmetjenester knyttet til demografi i planperioden. De gode tilbakemeldingene fra brukere og innbyggere tilsier at dagens behovsdekning kan legges til grunn også for resten av planperioden. Usikkerheten er knyttet til endringer i behov i 2015 som følge av samhandlingsreformen. Behov: - tverrfaglig demensteam for kartlegging og utredning av tiltak - bemanning av Sildreveien avlastningsbolig - stilling som kreftkoordinator, muligens interkomm. - spisskompetanse i geriatri, diabetes, KOLS, kreft med lindrende behandling og neurologiske sykdommer - bemanning av 20 demensboliger i nybygg - bemanning av 10 boliger i Lu - veien ENDRINGER I BRUKEN AV SYKEHJEMSPLASSER Sykehjemmet ble bygget med 60 plasser i enerom for å oppfylle eneromsreformen. I de senere år har behovet for sykehjemsplasser økt, slik at enkeltrom er blitt benyttet som dobbeltrom. Fra og med 2009 ble budsjettrammen økt tilsvarende 2 nye plasser. I 2011 ble det bevilget budsjettmidler til ytterligere 4 plasser, slik at 66 plasser var i bruk. Av økonomiske grunner er antallet blitt redusert til 64 i Det er fortsatt 4 enerom som blir benyttet som dobbeltrom. 34 plasser brukes i dag av pasienter som har en demensdiagnose. De tradisjonelle sykehjemmene vil etter samhandlingsreformen måtte endre karakter. Fra hovedsaklig å ha vært en boform for omsorgs - og pleietrengende eldre må det " nye sykehjemmet " etter samhandlingsreformen også kunne dekke behovet for korttidsopphold til kommunens innbyggere som blir innlagt for observasjon, lindrende behandling, utredning og behandling av særlig medisinske sykdommer i stedet for i sykehus. Behovet for en slik omstilling raskt vil være spesielt stort i Oppdal etter at kommunen valgte å løse alle utfordringer som følge av reformen uten å gå med i SiO. Men også i framtiden vil det være pasienter som vil ha behov for langtidsplass i sykehjemmet som følge av aldersrelaterte og mer eller mindre kroniske sykdommer Framskrevet behov for sykehjemsplasser Alder Antall Bruk i Antall Antall Antall Antall Antall % , , , , , , Sum På bakgrunn av både antall og % av pasienter i de ulike aldersgruppene i 2011, og som følge av befolkningsprognosen, vil det rent statistisk kunne bli behov for 66 plasser i Behovet antas å avta i takt med utbyggingen av omsorgsboliger med døgnbemanning. En prioritering av korttidsplasser vil gå ut over antallet langtidsplasser i sykehjemmet. Behovsprognosen for de ulike formene for sykehjemsopphold etter 2015 er usikker av flere grunner: Mulig redusert behov for langtidsplass som følge av BOAS 2 Redusert behov for langtidsplass blant personer med demens som følge av nybygg for personer med demens. Økte behov som følge av samhandlingsreformen: a. flere utskrivningsklare pasienter b. medisinsk behandling lokalt som kan erstatte sykehusinnleggelse c. nytt tilbud om døgnopphold i øyeblikkelig hjelp d. økt behov for lindrende behandling 10

11 e. økt behov for døgnbasert medisinsk rehabilitering Gjenopptatt avlastning for omsorgsytere med de tyngste omsorgsoppgavene i hjemmet 11.2 Kvalitet i sykehjemmet Gjennom brukerundersøkelse i 2011 har kommunen fått et bilde på tilfredsheten blant beboerne i sykehjemmet og deres pårørende. På en skala fra 1-6 viser resultatet at beboerne generelt er godt fornøyd med tjenesten med et snitt på 3,4 mot et landsgjennomsnitt på 3,6. Tilsvarende for de pårørende er 3,2 og 3,4. Både beboerne og pårørende er minst fornøyd med medvirkning og informasjon Forslag til bruk av sykehjemsplasser i planperioden Antall plasser langtidsplass korttidsplass rehab.plass avlastn.plass skjermet enhet døgn.ø.hjelp 2 2 Sum Behov: - kr til elektronisk pasientjournal (EPJ ) - økt tilsynslegeressurs fra 0,4 til 0,6 st. - bemanning for døgnopphold i øyeblikkelig hjelp 12. FOREBYGGENDE STRATEGIER OG TILTAK 12.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenester Mange barn og unge sliter i dag med psykiske problemer og har behov for tjenester på lavterskelnivå fra fastlegen, helsestasjon, skolehelsetjenesten og psykisk helsearbeid, både på individ - og gruppenivå. Noen må få opplæring i å " tåle livet " som er helsesøstertjenestens beskrivelse av utfordringene. Helsestasjon og skolehelsetjenesten fungerer som sektorovergripende og har muligheter til å organisere tverrfaglige tilbud både overfor den enkelte og overfor familiene. Det er behov både for økte helsesøsterressurser og å styrke den faglige kompetansen. En kommunepsykolog vil være en nyttig samarbeidspartner og adekvat i behandlingen av barn/unge og deres familier. Helsedirektoratet har lyst ut midler for modellutprøvinger med psykologer i kommunehelsetjenesten. Analysegruppa vil utrede et evt. samarbeid om en kommunepsykolog med Sunndal kommune. I tillegg er det et økende behov for fysioterapitjenester blant barn og unge med kroppslige plager både i barnehage og skole Medisinsk habilitering og rehabilitering Fagområdet er organisatorisk tilknyttet enhet Helse og familie men fungerer over enhetsgrensene for omsorgstjenester. Tjenesten medvirker til å redusere/utsette omsorgsbehov hos pasienter og brukere i alle aldre. Økt mestringskompetanse er målsettingen med tjenesten, selvsagt med individuelle mål og tilpasninger. Med en sterk økning blant yngre eldre i planperioden vokser også oppgaven med opplæring i å mestre egen omsorg. For å kunne lykkes må det også stilles større krav til samhandling om pasientflyten internt i kommunen ved bl.a. å få til et tettere samarbeid mellom pasientene, hjemmetjenesten, sykehjemmet, fastlegene og de privatpraktiserende fysioterapeutene. Dagens bemanning på 3,2 årsverk er allerede for liten. Behovet for bemanningsøkningen er i gjeldende handlingsprogram beskrevet å være 0,5 st. ergoterapeut. Arbeidsgruppa har vurdert behovet for kapasitetsøkning til å være 1,5 stillingsressurs i perioden, fordelt på ergoterapi og fysioterapi og tilpasset behovet i samhandlingsreformen. Sykehjemmet har behov for et utvidet tilbud av habiliterings - og rehabiliteringstjenester for å dekke morgendagens behov. For å øke egenmestring og trygghet i eget hjem bør tjenesten bidra til at Smarthusteknologi og ulike former for sensorteknologi blir tatt i bruk når beboerne ønsker det og det er etisk forsvarlig. Koordinerende enhet (KE) er en ny funksjon i lovverket med overordnet ansvar for arbeidet med IP og for etablering og opplæring av koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Organiseringen må sikre en mest mulig tverrfaglig sammensetning og en effektiv ressursutnyttelse. Enheten forutsettes fortsatt lagt til fagområdet medisinsk rehabilitering. 11

12 12.3 Folkehelseperspektivet Med redusert press på spesialisthelsetjenestene som mål har kommunen gjennom samhandlingsreformen og nytt lovverk fått et særskilt ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen. Alle enheter med omsorgsoppgaver skal ha fokus også på hva som kan fremme helsen hos den enkelte og hvordan sykdom, skade og sosiale problemer kan forebygges. Prosjekt Helsekartlegging blant 75 - åringer i Oppdal vil være ferdig våren Gjennom resultatene vil omsorgstjenesten få et bilde på behovene bl.a. for forebyggende omsorgstiltak. Det er aldersgruppen som vil få størst vekst i planperioden men som også vil være mest mottakelig for forebyggende strategier. Det er også i denne gruppen det vil være mest å hente for egenomsorgsevnen ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Folkehelseopplysning må settes inn tidlig og på en slik måte at den enkelte føler et økt ansvar for egen helse. Det blir den enkeltes ansvar å motta råd og følge dem. Med to treningssentra i kommunen skulle det ligge godt an for de fleste å få et treningsopplegg som er tilpasset den enkelte. Som kommunalt eid, og med beliggenhet i tilknytning til Oppdal Distriktsmedisinske Senter, vil Oppdal treningssenter kunne dekke behovet for en Frisklivssentral for brukere som har ønske om og behov for hjelp til å endre livsstil. I møte med brukergruppene kom det fram behov for Helsestasjon for eldre, som også kan fungere som Lærings - og mestringssenter og gi rom for likemannsgrupper for kroniske sykdommer som KOLS, diabetes 1 og 2 og hjerte - og lungesyke Samarbeid med frivillige Ensomhet kan være en stor helsetrussel. Omsorgstjenesten vil ikke ha kapasitet til å dekke den enkeltes behov for fellesskap. Staten har forventninger til at Næromsorg vil bli den neste samhandlingsreformen med fokus på å mobilisere ressurser og sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum. Medborgerskap skal innebære mer enn forbruk av offentlige tjenester og forutsetter at folk tar ansvar for oppbygging og utforming av tjenestetilbud, og har en rolle både som konsumenter og produsenter. Mange eldre legger ned en betydelig frivillig innsats i Frivilligsentralen som supplement til den offentlige omsorgen. Mer " næromsorg " og økt frivillig innsats vil bli nødvendig som supplement til den offentlige omsorgen i framtiden. Frivilligsentralen har signalisert at de har potensial til å bli mere benyttet i omsorgssektoren. Økonomien er beskrevet som et hinder. Kommunens tilskudd utgjør i år kr Beløpet må økes dersom samarbeidet med omsorgssektoren skal kunne utvides. Sammen med Frivilligsentralen og OVS er et Livsglede- prosjekt under planlegging. Kommunen må spille en mer aktiv rolle i samarbeidet med frivillige organisasjoner og spesielt Frivilligsentralen Aktivisering Det finnes tilbud for aktivisering i fellesskap for grupper pasienter og brukere i 4 offentlige bygg i kommunen. For beboere og hjemmeboende eldre i BOAS, for utviklingshemmede i 1. etasje i Bjørndalshagen, for brukere med psykiske problemer i sokkelen i Bjørndalshagen og for sykehjemsbeboerne i sykehjemmet. Regjeringen har satt fokus på aktivisering spesielt tilrettelagt for personer med demens, som også kan fungere som dagavlastning. Sykehjemmet har fått en årlig økning av rammen med kr til formålet. Etter at bofellesskap for personer med demens er tatt i bruk er det naturlig at tilbudet blir lagt dit. Behov: - Styrke kompetansen i helsestasjon og skolehelsetjenesten med kommunepsykolog - Styrke bemanningen i med. habilitering og rehabilitering med 1,5 stilling - Ta i bruk velferdsteknologi i BOAS 2 - Økt tilskudd til Frivilligsentralen - Økt fokus på helsefremming og forebygging 12

13 Vedlegg Grunnlag for beregning av kostnader til investering og drift. Alternativ A. Frittstående utbygging Arealbehov boligdelen: 30 m2 x20 = 600 m2 Arealbehov Gangareal ( 17 % av boligdelen) 100 " Fellesareal ( 75% av boligdelen ) 450 " Adm.lokaler/lager/tekniske rom ( 60 % av boligdelen) 360 " Sum areal 1510 m2 Med en anslått kvadratmeterpris på kr ( som i BOAS 2 ) blir investeringskostnaden kr Investeringstilskudd fra Husbanken 20 x = kr Netto investeringskostnad: kr Driftsutgifter: Bemanningskostnader for 14 årsverk ( som anslått i Omsorgsanalysen ) og beregnet etter en gjennomsnittslønn på kr : Regulativlønn kr Variable tillegg ( 11 % av reg.lønn ) " Vikarutgifter ( 8 % av reg.lønn ) " Sosiale kostnader ( 20 % av lønnskostn.) " Sum lønnsutgifter " Driftsutgifter ( som i BOAS ) " FDV- kostnader ( kr. 763 /m2) Sum utgifter " Driftsinntekter Egenbetaling for tjenester kr Husleie ( nye satser i BOAS ) " ( tilfaller B/E ) Sum inntekter " Netto årlig driftsutgift Kr Alternativ B. Tilbygg til sykehjemmet Arealbehov boligdelen: 30 m2 x20 = 600 m2 Arealbehov Gangareal ( 10 % av boligdelen) 100 " Fellesareal ( 75% av bolidelen ) 450 " Adm.lokaler/lager/tekniske rom ( 60 % av boligdelen) 360 " Sum areal 1510 m2 Med en anslått kvadratmeterpris på kr i sykehjem blir investeringskostnaden kr Investeringstilskudd fra Husbanken 20 x = kr Netto investeringskostnad: kr Driftsutgifter: Bemanningskostnader for 18 årsverk ( som anslått i Omsorgsanalysen og beregnet etter en gjennomsnittslønn på kr : Regulativlønn kr Variable tillegg ( 11 % av reg.lønn ) " Vikarutgifter ( 8 % av reg.lønn ) " Sosiale kostnader ( 20 % av lønnskostn.) " Sum lønnsutgifter " Driftsutgifter ( som i sykehjemmet ) kr FDV- kostnader ( kr. 763 /m2) " Sum utgifter " Driftsinntekter: Vederlag for opphold kr Husleie " 0 Sum inntekter " Netto årlig driftsutgift Kr

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Omsorgsplan 2011-2014

Omsorgsplan 2011-2014 OPPDAL KOMMUNE Omsorgsplan 2011-2014 Oppdal kommune Behandlet i Driftsutvalget 05.05.10 og vedtatt sendt til høring av kommunestyret i møte 19.05.10 Disposisjon Innledning 1. Demografiske utviklingstrekk

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 Vennesla kommune, juni 2009 1 Innhold Innledning...3 Verdigrunnlag...4 Befolkningsprognoser mot 2025...5 Befolkningsutvikling 2007 2025...

Detaljer

Dialogseminaret 2010 - Åre -

Dialogseminaret 2010 - Åre - Dialogseminaret 2010 - Åre - - utfordringer og muligheter for Innherred samkommune Levanger kommune den 19.02.2010 3 hovedutfordringer for helseområdet i kommunene ble til 4: Kapasitet (demografiutviklingen)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

Et sted å være hjemme

Et sted å være hjemme Et sted å være hjemme 27.4.2013 SAFO Sør Øst Geir Olav Lisle, Avd.dir Husbanken reg øst Dette skal jeg snakke om. Fra ansvar til omsorg fra boliger integrert i bomiljøer til arbeidsplasser integrert i

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN

HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Helse og omsorgssektoren Budsjett 2015-735 mill 1000 årsverk ca 1400 ansatte 22 virksomheter/enheter (fra 1/1-16 19 virksomheter) Avdeling Omsorg Virksomheter 7 sykehjem Skudenes,

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2011/2371-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 4/11 22.08.2011 Formannskapet 34/11 23.08.2011 Kommunestyret 41/11 29.08.2011

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1

RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1 RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1 1 Innhold 1 Innledning.... 3 2 Arealbehov.... 3 3 Omdisponering av eksisterende bygningsmasse.... 3 Arealer i Hattfjelldal Omsorgssenter.... 4 Trygde-/omsorgsboliger....

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

Nytt helse- og omssorgssenter Helse for framtiden

Nytt helse- og omssorgssenter Helse for framtiden Nytt helse- og omssorgssenter Helse for framtiden Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Bakgrunn: To kommunestyrevedtak gjort i 2011 og 2012

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Behandling i: Møtedato: Saks nr.: Saksbehandler: Formannskapet 06.06.2012 049/12 GRJ Kommunestyret 19.06.2012 056/12 GRJ

Behandling i: Møtedato: Saks nr.: Saksbehandler: Formannskapet 06.06.2012 049/12 GRJ Kommunestyret 19.06.2012 056/12 GRJ Spydeberg Kommune Saksframlegg Behandling i: Møtedato: Saks nr.: Saksbehandler: Formannskapet 06.06.2012 049/12 GRJ Kommunestyret 19.06.2012 056/12 GRJ Avgj av: Saksansvarlig: Arkiv: Arkivsak ID.: K Geir

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer