TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skjetlein videregående skole 1. oktober

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skjetlein videregående skole 1. oktober

2 Innhold Innhold Tilsynets tema og formål... 3 Bakgrunn for tilsynet... 3 Innretningen av tilsynet... 3 Formål med tilsynet... 3 Rettsregler som det føres tilsyn med... 4 Tilsynets kontrollområder... 4 Kommunens ansvar Gjennomføring av tilsynet... 4 Hjemmel for tilsynsvirksomheten... 4 Faktagrunnlaget for tilsynet... 4 Gangen i tilsynet... 5 Avklaring av begreper i denne rapporten... 5 Om Skjetlein videregående skole... 5 Om denne rapporten Kontrollområder for tilsynet Lokalt læreplanarbeid og planlegging av undervisningen... 6 Rettslige krav... 6 Observasjoner og vurderinger... 7 Fylkesmannens konklusjon Elevens egenvurdering... 8 Rettslige krav... 8 Observasjoner og vurderinger... 9 Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering halvårsvurdering i fag... 9 Rettslige krav... 9 Observasjoner og vurderinger... 9 Rettslige krav Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering uten karakter Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering med karakter Fylkesmannens konklusjon - underveisvurdering Elevenes læringsutbytte Rettslige krav Observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift er oppfylt Rettslige krav Observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Retting av lovstridige forhold Elevenes egenvurdering Halvårsvurdering i fag Elevenes læringsutbytte Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift blir oppfylt Oppfølgning av rettingsarbeidet eventuelle pålegg Frist for retting Klagerett Vedlegg 1 - Oversikt over innsendt dokumentasjon og intervju

3 1. Tilsynets tema og formål Tilsynets hovedtemaer er (a) planlegging av undervisningen med utgangspunkt i læreplanverket og (b) underveisvurdering av elever. Elevvurdering skal fremme elevers læring. Den skal utvikle elevers holdning til eget arbeid, venne dem til å ta ansvar, tydeliggjøre hvor de står og hvor de skal, og med det, utvikle evnen til å ta riktige valg. Elevvurdering skal sikre god faglig kommunikasjon mellom elev og lærer, mellom hjem og skole og mellom skole og samfunn. Skoler som arbeider systematisk med elevvurdering rapporterer om økt bevissthet i elevenes læringsarbeid og dermed gode læringsresultater for elevene. For å sikre en god vurderingspraksis, for alle elever, er det viktig at vurderingsarbeidet i skolen er kollektivt forankret og forutsigbart. Bakgrunn for tilsynet I perioden gjennomføres et nytt felles nasjonalt tilsyn i regi av Utdanningsdirektoratet. Hovedtemaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen, med hovedfokus på skolens kjerneaktiviteter: Organisering av opplæringen og underveisvurdering. Våren 2013 gjennomføres det en pilotering av det kommende tilsynet i fylkene Oslo og Akershus, Rogaland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Hensikten med piloteringen er blant annet å teste ut innretningen av tilsynet og kontrollspørsmålene. Pilottilsynene skal gjennomføres som ordinære tilsyn. Lovstridige forhold som påvises utløser en handlingsplikt hos kommunen og eventuelle pålegg om retting i etterkant av tilsynet er bindende for kommunen i samsvar med kommuneloven 60d. Innretningen av tilsynet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har avgrenset pilottilsynet til fagene norsk og matematikk; dette gjelder både knyttet til temaet skolens arbeid med opplæringen i fag og temaet individuell underveisvurdering. Tilsynet skal omfatte alle elever, herunder elever med rett til spesialundervisning, punktskriftopplæring, tegnspråkopplæring og særskilt språkopplæring. I utgangspunktet var derfor elevenes rettigheter til opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 en del av pilottilsynet. Med bakgrunn i funn underveis i pilottilsynet har Fylkesmannen valgt å gjennomføre et særskilt, egeninitiert tilsyn med dette temaet. Funn basert på dokumentasjon og observasjoner som er innhentet i forbindelse med pilottilsynet inngår dermed i det egeninitierte tilsynet. Disse funn er ikke omtalt i denne rapporten. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil motta varsel om tilsyn med elevenes rettigheter etter opplæringsloven 3-9 i eget brev. Formål med tilsynet Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever/lærlinger får et tilfredsstillende utbytte av den opplæringen som gis. For å kontrollere rettssikkerheten til elevene, er det vesentlig også å se nærmere på skolenes forvaltningskompetanse. 3

4 Tilsynet skal gjøre kommuner og skoler bedre rustet til å etterleve det styringsgrunnlag som foreligger. Innen opplæringssektoren vil det si at skoleeier og skolene etterlever opplæringsloven med forskrifter. Læreplanverket inngår i dette regelverket. Rettsregler som det føres tilsyn med Opplæringsloven (oppll) 3-4 første og annet ledd (Innhold og vurdering i den videregående opplæringen) Forskrift til oppll 1-3 første ledd (Videregående opplæring) Forskrift til oppll 3-11 første til fjerde ledd (Underveisvurdering) Forskrift til oppll 3-12 (Egenvurdering) Forskrift til oppll 3-13 (Halvårsvurdering for elever i fag) Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven er kommentert i rundskriv Udir Dette rundskrivet er lagt til grunn for utformingen av de rettslige krav som er gjengitt i innledningene til kapittel 3 i denne rapporten. Tilsynets kontrollområder Med utgangspunkt i regelverket som det føres tilsyn med, er tilsynet delt i fire kontrollområder: 1. Skolens arbeid med opplæring i fag a. Lokalt læreplanarbeid og planlegging av undervisningen 2. Underveisvurdering a. Elevenes egenvurdering b. Halvårsvurdering i fag c. Tilfredsstillende utbytte av opplæringen 3. Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift er oppfylt Kommunens ansvar Skoleeier har etter opplæringsloven første ledd ansvar for at kravene i loven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. I denne piloteringen er imidlertid ikke dette kravet tilsynets hovedfokus. 2. Gjennomføring av tilsynet Hjemmel for tilsynsvirksomheten Etter opplæringslova 14-1 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglene i kommunelova kapittel 10 A gjelder for denne tilsynsvirksomheten. Faktagrunnlaget for tilsynet Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon fra Sør- Trøndelag fylkeskommune og Skjetlein videregående skole, samt opplysninger gitt gjennom intervjuer av skolens ledelse, fagkoordinatorer, pedagogisk personale og fire elever. Gjennom pilottilsynet har vi i tillegg prøvd ut egenvurdering som en ny metode for å innhente informasjon i tilsynssammenheng. Ledelsen og pedagogisk 4

5 personale innenfor norsk- og matematikkfaget ved Skjetlein videregående ble bedt om å fylle ut egenvurderingsskjemaer (EVS). Hensikten med egenvurderingen er å sette i gang utviklingsprosesser på skolen og hos skoleeier. De utfylte skjemaene er i tillegg en viktig informasjonskilde for tilsynsmyndigheten, og de brukes under forberedelsen av tilsynsbesøkene. Gangen i tilsynet Mars 2013 April Mai Juni August September Desember Varselbrev, med frist for innsending av dokumentasjon Dokumentgjennomgang Tilsynsbesøk på skolen Utsending av foreløpig tilsynsrapport Sluttmøter med skoleeier og skoleledelsen Oppsummering av erfaring fra tilsynet for ansatte ved skolen Frist 1. september for egenerklæring (plan) om retting Utsending av endelig tilsynsrapport Frist 15. desember for dokumentasjon av rettingsarbeidet Lukking av tilsynet Skjetlein videregående skole sendte 1. september inn en plan for implementering av tiltak for å følge opp foreløpig tilsynsrapport. Sammen med denne planen fulgte videreutviklede prosedyrer og retningslinjer for lokalt læreplanarbeid og vurdering, se nærmere omtale i rapportens observasjonsavsnitt. Avklaring av begreper i denne rapporten Når denne rapporten omhandler begrepet rutine i kapittel 3, menes en skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjorte for ikke å være personavhengige. Når denne rapporten omhandler begrepet implementert rutine, menes at en rutine er systematisk anvendt over tid i skolens daglige virke. Ved krav om implementert rutine har Fylkesmannen gjennom både egenvurderingsskjema, annen innsendt dokumentasjon og intervju kontrollert om praksis er i samsvar med dette kravet. På de kontrollspørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin konklusjon på en skjønnsmessig vurdering. De skjønnsmessige vurderingene bygger både på egenvurderingsskjema, annen innsendt dokumentasjon og intervju. Om Skjetlein videregående skole Skjetlein videregående skole ledes av en administrativ ledergruppe som består av rektor, assisterende rektor og to fagledere. Teamledere har ansvar for organiseringen og det faglige innholdet i utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Naturbruk, innenfor realfag og resterende fellesfag. Den administrative ledergruppen utgjør sammen med teamlederne 5

6 skolens pedagogiske utviklingsteam, som har ansvar for langsiktig utvikling av skolen. For hver klasse er det oppnevnt et klasseteam, som ledes av kontaktlærer. Om denne rapporten Fylkesmannen understreker at tilsynsrapporten ikke gir noen helhetsvurdering av skolen. Rapportens konklusjoner er avgrenset til de kontrollområdene, fag og nivå (norsk og matematikk på Vg1) som er kontrollert i tilsynet. 3. Kontrollområder for tilsynet3.1 Lokalt læreplanarbeid og planlegging av undervisningen Rettslige krav Innhold i opplæringen Opplæringsloven 3-4 første ledd fastsetter at forskriftene gitt av Kunnskapsdepartementet er bindende for innhold og vurdering i videregående opplæring. I følge forskrift til opplæringsloven 1-3 skal videregående opplæring være i samsvar med Læreplanverket og den fastsatte tilbudsstrukturen. Læreplanverket omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipper for opplæringen og fag- og timefordelingen. Sentrale dokumenter i denne sammenheng er rundskriv Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur, og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Regelverket innebærer at undervisningen skal sette elevene i stand til å nå de kompetansemålene som er nedfelt i LK06. Kravet er forskriftsfestet og dermed innebærer en manglende etterlevelse av denne bestemmelsen et lovbrudd. I følge opplæringsloven 3-4 andre ledd skal rektor organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første ledd. Dette kan skje gjennom lokale læreplaner i fagene som ramme for det videre arbeid med planleggingen av opplæringen. Skolen må deretter vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev. Lokalt læreplanarbeid Et viktig prinsipp for utformingen av LK06 er at kun kompetansemålene for opplæringen er fastsatt sentralt, mens metoder for opplæring og fordeling av kompetansemålene over tid avgjøres lokalt. Dette krever at skoleeier og skolen arbeider med læreplanene slik at de konkretiseres for det enkelte årstrinnet og utdanningsprogrammet. I følge forskrift til opplæringsloven 1-3 siste ledd skal opplæringen i fellesfagene tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Læreplanverket stiller altså krav til et lokalt læreplanarbeid. Kompetansemålene kan være generelle og vage, og må operasjonaliseres. Kompetansemålene gir mål for læring, ikke mål på læring. Skolen skal derfor lage den struktur for opplæringen som LK06 ikke gir. Denne strukturen skapes gjennom å knytte kompetansemål til et innhold, det vil si peke på hva eleven skal lære og når. Målet med strukturen i undervisningen er å danne en progresjon i lærestoffet. Denne skal skolen selv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplaner. 6

7 For å sikre at opplæringen faktisk skjer i samsvar med læreplanverket, må det lokale læreplanarbeidet dokumenteres. Dette kan skje gjennom f.eks. årsplaner eller periodeplaner for fagene hvor kompetansemålene er brutt ned/operasjonalisert i delmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre. Slike læringsmål kan igjen knyttes til det konkrete undervisningsinnholdet. Kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er et nyttig hjelpemiddel i denne sammenhengen. Rektor må ha rutiner for å sikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner. Slike rutiner kan være felles maler for årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner eller kontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner. Rutinene må tilpasses lokale forhold. Det er videre et krav at skolen skal informere alle elever om hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til, jf. avsnitt 3.3. Observasjoner og vurderinger Innholdet i opplæringen Skjetlein videregående skole arrangerte i april 2013 et 2-dagers seminar for pedagogisk personale der videreutvikling av læreplanarbeid og årsplanlegging har vært tema. Skolen utarbeidet sommeren 2013 en prosedyre for lokalt læreplanarbeid. Her fastsettes det at pedagogisk personale skal utvikle lokale læreplaner i alle fag. Det er nærmere beskrevet hvilken funksjon slike planer skal ha og hva lokale læreplaner skal inneholde, bl.a. læringsmål basert på læreplanenes kompetansemål. Skolen har utarbeidet en plan for implementering av de nye rutinene skoleåret 2013/14. Innsendt dokumentasjon i forbindelse med tilsynet viser at det innenfor faget norsk er utarbeidet arbeidsplaner som knytter undervisningsaktivitetene til læreplanens kompetansemål. I faget matematikk foreligger det ikke tilsvarende planer. Her brukes de kompetansemålene som er tatt med i læreverket for faget. Skolen har tatt i bruk læringsplattformen It s learning, men det er ikke dokumentert at den brukes til å legge undervisningsplaner ut til elevene. Læringsplattformene inneholder et verktøy som gjør det mulig å knytte planene til læreplanverkets kompetansemål. Intervju med elever viser at de får periodeplaner som viser hva de skal lære for bl.a. fagene matematikk og norsk på utdanningsprogrammet Design og Håndverk, men ikke på utdanningsprogrammet for Naturbruk. 7

8 Lokalt læreplanarbeid Skjetlein videregående skole hadde våren 2013 ikke dokumentert at lærerne i fagene norsk og matematikk har gjennomført et lokalt læreplanarbeid med tanke på å konkretisere læreplanenes kompetansemål og fordele arbeidet med kompetansemålene over undervisningsåret. Intervju med lærerne viser at man i all hovedsak støtter seg på læreverkenes progresjon. Faggruppen for norsk har utarbeidet kriterier for måloppnåelse i norsk, Vg1 og Vg2. Her er graden av måloppnåelse (lav middels høy) konkretisert for hvert kompetansemål i læreplanen. I faget er matematikk det utarbeidet kriterier for måloppnåelse i faget 1 MA-P. Ellers støtter man seg på en generell, nasjonalt utarbeidet beskrivelse av måloppnåelse i matematikk. Intervju med elever og intervju av lærere viser at det er en utfordring å kommunisere både kompetansemål og kriterier for måloppnåelse på en måte som fremmer læring. Skolen har sommeren 2013 fastsatt nye rutiner for lokalt læreplanarbeid. Det skal utarbeides periodeplaner for elevene, som viser sammenhengen mellom læringsmål og undervisningsaktiviteter. Planene skal ses i sammenheng med underveisvurderingen. Skolen har utarbeidet en mal for års- og periodeplaner. Fylkesmannens konklusjon Skjetlein videregående skoles arbeid med innholdet i opplæringen var på tilsynstidspunktet ikke i samsvar med opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Skolen har nå utarbeidet, men ikke implementert rutiner som er i samsvar med kravene i regelverket Elevens egenvurdering Rettslige krav I følge forskrift til opplæringsloven 3-12 er egenvurderingen til eleven en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Bestemmelsen er nærmere utdypet i rundskriv Udir Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse i forskriften for å understreke at det er viktig at eleven blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling for å lære mer. Eleven er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i det. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang får eleven innsikt i hva som skal læres og hvordan eleven lærer. Det er nytt at elevene skal ha mulighet til egenvurdering også ved vurdering med karakter. Det betyr ikke at elever overlates til å sette sine egne karakterer, men at de skal trenes i å forstå hva som forventes av dem for å få de ulike karakterene. Egenvurderingen vil være knyttet til elevens, lærlingens og lærekandidatens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Dette er tre litt ulike dimensjoner. Det er et krav at skolen legger til rette for at elevene får muligheten til 8

9 egenvurdering. Evnen til å vurdere seg selv er en egen kompetanse som må utvikles underveis i skoleløpet. Observasjoner og vurderinger Intervju med elever ved Skjetlein videregående skole våren 2013 viser at de bare i begrenset grad blir utfordret til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. På utdanningsprogrammet Design og håndverk har elevene vært med å lage vurderingskriterier. Skolen har sommeren 2013 utviklet en rutinebeskrivelse for lokalt læreplanarbeid og vurdering. Elevenes egenvurdering er et viktig element i flere av rutinene som er fastsatt. På denne måten vises det tydelig hvilke forventninger som stilles til både elever og lærere når det gjelder gjennomføring av elevenes egenvurdering. Fylkesmannens konklusjon Skjetlein videregående skoles arbeid med elevenes egenvurdering var på tilsynstidspunktet ikke i samsvar med forskrift til opplæringsloven Skolen har nå utarbeidet, men ikke implementert rutiner som er i samsvar med kravene i regelverket. 3.3 Underveisvurdering halvårsvurdering i fag A. Informasjon til elevene om kompetansemål og vurderingskriterier Rettslige krav Forskriftens bestemmelser om underveisvurdering krever at det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Bestemmelsene klargjør at elevene skal kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fag. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. I en del vurderingssituasjoner vil det være rimelig at elevene også gjøres kjent med hva som kreves for å få de ulike karakterene, men læreren må i disse tilfellene vurdere behovet for detaljeringsgrad. Kravet til at det skal være kjent, innebærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med kriteriene. Dette kravet innebærer noe mer enn at informasjonen for eksempel ligger i læringsplattformen eller kan fås ved å spørre faglærer. Observasjoner og vurderinger Elever og foresatte blir rutinemessig informert om rett til underveisvurdering i starten av skoleåret, med bakgrunn i en orientering utarbeidet av Fagenhet for videregående opplæring. Intervju med lærere ved Skjetlein videregående skole i fagene norsk og matematikk viser at de er oppmerksomme på betydningen av informasjon rundt kompetansemål og vurderingskriterier. De har i mange tilfeller gitt informasjon om dette, både gjennom planer og oversikter som de har utarbeidet og gjennom læreverkene de bruker. 9

10 Intervju med elever viser at de kjenner til hovedbegrepene innenfor lærings- og vurderingsarbeidet, og at de har tilgang til kompetansemålene i læreverket og i læringsplattformen. Likevel sier de at de bare i varierende grad kjenner til kompetansemålene i fagene norsk og matematikk. I norskfaget er det utarbeidet vurderingskriterier til enkelte oppgavetyper som elevene arbeider med i faget, og arbeidene er også knyttet til konkrete læreplanmål. Skolen har sommeren 2013 utarbeidet rutiner for utarbeidelse av års- og periodeplaner. Gjennom slike planer skal elevene få den nødvendige informasjon om kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier. B. Halvårsvurdering med og uten karakter Rettslige krav Bestemmelsen 3-13 fastsetter at halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal dekke to komponenter. Den skal for det første beskrive elevens kompetanse i faget. For det andre skal halvårsvurderingen bidra til elevens faglige utvikling. Det er fastsatt i første ledd siste setning at halvårsvurderingen skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering som utelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig. Det er opp til skolen hvordan dette organiseres, og halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen etter 3-11 tredje ledd. Halvårsvurderingen kan gis i samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd. I 3-13 tredje ledd er halvårsvurderingene fra 8. årstrinn regulert nærmere. Halvårsvurdering fra 8. årstrinn består altså av halvårsvurdering uten og med karakter. Det skal være direkte samsvar mellom disse. Informasjonen om elevens faglige ståsted er grunnlaget og en nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. Karakteren kan gis litt etter at halvårsvurdering uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det understrekes at karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Bestemmelsen regulerer også når i opplæringen det skal gjennomføres halvårsvurdering på trinn med karakter. I videregående opplæring skal halvårsvurderingen gjennomføres midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn. I fellesfag skal elevene ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret, dersom faget ikke blir avsluttet. Rektor har ansvaret for at faglærer gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. 10

11 Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering uten karakter Intervju med elever og lærere våren 2013 viste at halvårsvurdering uten karakter (fagsamtaler) gjennomføres i enkelte undervisningsgrupper på utdanningsprogrammet for Design og håndverk, men ikke innenfor utdanningsprogrammet for Naturbruk. Skjetlein videregående skole har sommeren 2013 utviklet rutiner for å gi elevene en halvårsvurdering uten karakter, dvs. en tilbakemelding om faglig ståsted og en fremovermelding om hvordan eleven bør arbeide med faget. Disse er en del av skolens prosedyre for underveisvurdering. Faglærer har ansvar for å utarbeide en vurderingsplan for faget og for gjennomføring av fagsamtaler, der elevene får informasjon om sitt faglige ståsted og sitt arbeid fremover. Skolen har utarbeidet en egen rutine for gjennomføring av fagsamtaler. Det er også utarbeidet en mal for gjennomføring av fagsamtaler som beskriver de viktigste innholdselementene i slike samtaler. Observasjoner og vurderinger - halvårsvurdering med karakter Skjetlein videregående skole tok i bruk It s learning som ny læringsplattform høsten I læringsplattformen dokumenteres de viktigste vurderingssituasjoner, og eleven får tilbakemelding på arbeidet sitt, gjennom kommentarer i læringsplattformen eller direkte i besvarelsen. Innsendte utskrifter fra læringsplattformen og intervju med elever viser at tilbakemeldingen i etterkant av vurderingssituasjoner er av varierende kvalitet i fagene norsk og matematikk. Intervju med elever viser at tiden som går fra vurderingssituasjonen er gjennomført og til eleven får en tilbakemelding i enkelte tilfeller kan være lang. Intervju med elever og lærere viser at tilbakemeldingene i læringsplattformen i varierende grad brukes av elevene. Utdanningsprogrammets kultur, elevens digitale kompetanse og motivasjon for skolearbeid er faktorer som påvirker bruken av tilbakemeldingene. Fylkesmannens konklusjon - underveisvurdering Skjetlein videregående skoles arbeid med halvårsvurdering uten karakter var på tilsynstidspunktet ikke i samsvar med forskrift til opplæringsloven Skolen har nå utarbeidet, men ikke implementert rutiner som er i samsvar med kravene i regelverket. Skolens arbeid med halvårsvurdering med karakter er i samsvar med 3-13 i forskrift til opplæringsloven. 3.4 Elevenes læringsutbytte Rettslige krav I følge fjerde ledd i 3-11 i forskriften skal læreren i forbindelse med underveisvurdering også ta stilling til om eleven har et forsvarlig utbytte av opplæringen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1 og undervisningspersonalets 11

12 varslingsplikt dersom en elev etter deres vurdering har behov for spesialundervisning. Vurderingen læreren må gjøre etter 3-11 fjerde ledd handler ikke bare om å sette inn tiltak de første skoleårene, men om å undersøke løpende på alle årstrinn om elevene henger med faglig, for eventuelt å sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. Observasjoner og vurderinger Skjetlein videregående skole har iverksatt flere tiltak, særlig i faget matematikk, for å fange opp variasjonen i elevenes forutsetninger i fagene. Grunnlaget for dette er gjennomføring av kartleggingsprøvene i lesing og regning på Vg1. Skolen har også iverksatt tiltak for å kartlegge og følge opp elever som ikke får vurdering eller som får karakteren 1 ved halvårsvurdering med karakter. Skolen har utarbeidet et henvisningsskjema som skal brukes av lærerne, dersom det er mistanke om at eleven ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Samtale med lærere i matematikk og norsk på Vg1 viser at det er noe uavklart hvilke rutiner som gjelder for elever som ikke har et forsvarlig utbytte av opplæringen, til tross for tilretteleggingstiltak. I følge flere er dette et ansvar for kontaktlærer, som skal bringe saken videre til koordinator for spesialundervisning, men det er ikke utarbeidet noen felles rutine for hvordan den enkelte faglærer skal gå frem. Skolen har sommeren 2014 utarbeidet nye rutiner for lokalt læreplanarbeid og vurdering. Tilpasset opplæring skal fremkomme i års- og periodeplaner som valgmuligheter i samsvar med elevgruppens forutsetninger. Eleven skal veiledes til å bruke læringsaktiviteter i forhold til egne forutsetninger. I følge rutinen skal faglærer vurdere elevens behov for spesialundervisning når ordinær tilpasset opplæring ikke er tilstrekkelig, og varsle spesialpedagogisk koordinator. Fylkesmannens konklusjon Skjetlein videregående skoles arbeid med vurdering av et forsvarlig utbytte var på tilsynstidspunktet ikke i samsvar med forskrift til opplæringsloven Skolen har nå utarbeidet, men ikke implementert rutiner som er i samsvar med kravene i regelverket. 3.5 Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift er oppfylt Rettslige krav I følge opplæringsloven 3-4 andre ledd er det rektor som skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første ledd i samme paragraf. I følge forskriften 3-13 syvende ledd har rektor ansvar for at lærerne gjennomfører halvårsvurdering. Videre skal rektor sikre at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurderingen i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper. 12

13 Observasjoner og vurderinger Sør-Trøndelag fylkeskommune som skoleeier har i februar 2013 fastsatt et system for oppfølging av fylkeskommunens ansvar i forhold til elevenes rett til vurdering. I dette dokumentet er det fastsatt en rekke tiltak som skal sikre at vurderingspraksis på skolenivå er i samsvar med kravene i regelverket. Skoleeier har også utarbeidet et orienteringsskriv til elever og foresatte om rettigheter og plikter knyttet til vurdering. Her er de viktigste prinsippene for underveisvurdering forklart. Skolens ledelse har utarbeidet en organisasjonsplan for skolen, som beskriver hovedprinsippene for organiseringen, og ansvars- og oppgavefordelingen i ulike roller. Planen ble iverksatt for skoleåret 2012/13 og skal evalueres i mai Skjetlein videregående skole har sommeren 2013 utarbeidet en prosedyre for å sikre at krav i regelverket knyttet til elevenes læringsutbytte blir ivaretatt. Her er det fastsatt en rekke tiltak som sikrer at viktige regelverkskrav blir ivaretatt. Tiltak som inngår i prosedyren er: Årlige prosesser der pedagogisk personale arbeider med underveisvurdering Publisering av års- og periodeplaner på læringsplattformen Sjekkliste for gjennomføring av viktige rutiner Informasjon til nye lærere Registrering av fagsamtaler på It s learning Felles vurderingssituasjoner knyttet til underveis- og sluttvurdering Tilbakemelding fra elevenes tillitselever til skoleledelsen Oppfølging av resultatene fra Elevundersøkelsen knyttet til vurdering og elevmedvirkning Fylkesmannens konklusjon Skjetlein videregående skoles system for å sikre at regelverkskravene som er en del av tilsynet er oppfylt, var på tilsynstidspunktet ikke i samsvar med forskrift til opplæringsloven Skolen har nå utarbeidet, men ikke implementert rutiner som er i samsvar med kravene i regelverket. 4. Retting av lovstridige forhold Med hjemmel i kommuneloven 60d, og med bakgrunn i de rettslige krav, observasjoner og vurderinger som framgår i kapittel 3 av denne rapporten, ber Fylkesmannen om at følgende lovstridige forhold rettes. Elevenes egenvurdering Sør-Trøndelag fylkeskommune skal sørge for at Skjetlein videregående skole implementerer rutinen som beskriver kravene til elevenes egenvurdering, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering i fag Sør-Trøndelag fylkeskommune skal sørge for at Skjetlein videregående skole 13

14 implementerer rutinen som skal sikre at halvårsvurdering uten karakter blir gjennomført i samsvar med innholdskravene i forskriften i alle undervisningsgrupper, jf. forskrift til opplæringsloven Elevenes læringsutbytte Sør-Trøndelag fylkeskommune skal sørge for at Skjetlein videregående skole implementerer rutinen som viser hvordan læreren skal gå frem under en vurdering av et forsvarlig utbytte av opplæringen, og hvordan resultatene av en slik vurdering skal følges opp, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 fjerde ledd. Skolens system for å sikre at krav i lov og forskrift blir oppfylt Sør-Trøndelag fylkeskommune skal sørge for at Skjetlein videregående skole implementerer rutiner som skal sikre at kravene etter opplæringsloven 3-4 andre ledd og forskrift til opplæringsloven 3-11 til 3-13 blir oppfylt, jf. opplæringsloven andre ledd. 5. Oppfølgning av rettingsarbeidet eventuelle pålegg Frist for retting I følge 60d i kommuneloven kan Fylkesmannen gi pålegg til fylkeskommunen om å rette forhold som er i strid med bestemmelser som Fylkesmannen fører tilsyn med. Før pålegg benyttes, skal kommunen gis en rimelig frist til å rette lovstridige forhold. Tiltak for å rette lovstridige forhold skal iverksettes med en gang. Vi ber om at Sør-Trøndelag fylkeskommune sender oss en egenerklæring innen 15. desember 2013 om at lovstridige forhold er rettet. Vi ber om at eventuelle nye/reviderte interne dokumenter sendes inn sammen med egenerklæringen. Klagerett Eventuelle pålegg om retting etter kommuneloven 60d vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen inne tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til kommunen, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Se også forvaltningsloven 32 om utforming av klage. 14

15 Vedlegg 1 - Oversikt over innsendt dokumentasjon og intervju Kun dokumenter som er blitt brukt for å vurdere skolens arbeid med lokalt læreplanarbeid og underveisvurdering er tatt med i oversiktene. Egenerklæringer fra skolens ledelse og fra faglærere i matematikk og norsk Dokumenter og maler skolenivå V Navn på dokumentet 2 Årskalender for skolen 5 Elevsamtaler 9 Vurdering rettigheter og plikter 13 Mal for medarbeidersamtaler 14 Rapport fra PULS faglig veiledning 15 Plan for internkurs It s learning 16a Mal for elevsamtale 16b Forventningssamtale 17 Notat om underveis- og sluttvurdering 18 Fylkeskommunens system for oppfølging av vurdering 21 Analyse av resultatene fra Elevundersøkelsen 22 Skolens prosedyrer og retningslinjer for lokalt læreplanarbeid og vurdering 23 Plan for implementering av tiltak Dokumenter og maler norsk Vg1 V N1 N2 N4 N8 Navn på dokumentet Arbeidsplan 1 NAB Vurderingskriterier novelleanalyse Tilbakemelding til elever 1DHA Utskrift av læringsplattform 15

16 Dokumenter og maler matematikk Vg1 V M1 M2 Navn på dokumentet Årsplan 1 NAR Plan for oppfølging av Ny GIV-elever Enkeltsaker, med vekt på dokumenter knyttet til underveisvurdering i norsk og matematikk på Vg1 Intervju (i grupper) Skoleledelsen (rektor, assisterende rektor, fagledere) Koordinator i norsk og lærere som underviser i norsk på Vg1 Koordinator i matematikk og lærere som underviser i matematikk på Vg1 Fire (tillits-)elever på Vg1 innenfor utdanningsprogrammene Naturbruk og Design og håndverk 16