REGIONALAVDELINGA. Vi syner til søknad frå Rogaland fylkeskommune dagsett med supplerande informasjon

Transkript

1 REGIONALAVDELINGA Rogaland fylkeskommune v /Strand vgs STAVANGER Dato: Vår ref.: 2016/ Saksbehandlar: Trond Wahl Telefon: R-ST-15 Rogaland fylkeskommune org. nr Løyve til oppdrett av matfisk av laks og regnbogeaure i landanlegg på lokalitet Strand vgs. i Strand kommune Vi syner til søknad frå Rogaland fylkeskommune dagsett med supplerande informasjon Vedtak Rogaland fylkeskommune org. nr , med akvakulturløyva R-ST-15 får med dette løyve til å etablere akvakulturanlegg på land for oppdrett av matfisk av laks og regnbogeaure på følgjande lokalitet i Strand kommune: Midtpunkt Lokalitetsnr. (Kartdatum Lokalitetsnavn Kommune MTB Euref89/WGS84) N 59 03, 846 Ø 05 55, 217 Strand vgs. Strand 2 tonn Lokaliteten er med dette klarert for følgjande akvakulturløyve: Rogaland fylkeskommune R-ST-15 Løyve R-ST-15 er eit undervisningsløyve og gjeld til Løyve omfattar ein MTB på 780 tonn. Lokaliteten skal ikkje på noko tidspunkt ha meir enn 2 tonn samla biomasse. For nærmare oversikt over kva lokalitetar som er godkjent for løyve, viser vi til akvakulturregisteret på Fiskeridirektoratet si heimeside Lovheimel Løyvet er gjeve av Hordaland fylkeskommune med heimel i Lov av nr. 79 om akvakultur og Forskrift av nr om tillatelse for akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskrifta). Dette løyvet etter akvakulturlova inkluderer løyve etter matlova, dyrevelferdlova, forureiningslova og hamne- og farvannslova. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 Kontonr

2 Side 2/10 Bakgrunn og saksgang Strand vidaregåande skule søkte om nødvendige løyver til landbasert oppdrett av marin fisk (kveite, rognkjeks, torsk, flekksteinbit, breiflabb, piggvar, bergnebb berggylt) på lokaliteten Strand vidaregåande skule. Produksjonen skal omfatte stamfisk, klekkeri, yngelanlegg, settefisk og matfisk. Formålet med søknaden er undervisning i studieretning naturbruk. Undervisninga innan naturbruk (inkludert havbruk) skal flyttas frå Judaberg på Finnøy til Strand vidaregåande skule. Ny akvakulturhall på eigendommen gnr./bnr. 16/203 skal etableras samtidig som tilsvarande anlegg på Finnøy leggas ned. Søknaden blei supplert med ønskje om klarering av anlegget også for laks og regnbogeaure. Dette løyve gjeld kun den delen av søknaden som gjeld oppdrett av matfisk av laks og aure på landlokalitet Strand vgs. Tilsegn Fiskeridirektoratet Forvaltningsseksjonen har gitt Rogaland fylkeskomme tilsegn om nytt undervisningsløyve i vedtak av ; «Med hjemmel i laksetildelingsforskriften 26, 22 fjerde ledd, 23 første ledd og 28, gis Rogaland fylkeskommune tilsagn om en ny tillatelse til akvakultur av matfisk til undervisning til produksjon av laks, ørret og regnbueørret på inntil 780 tonn maksimalt tillatt biomasse. Tillatelsen gjelder for ti år fra utferdigelse av tillatelsesdokument fra settefylkeskommunen. Rogaland fylkeskommune gis videre dispensasjon fra forbud om utleie i akvakulturloven 19 tredje ledd, annet punktum for å kunne leie ut tillatelsen til Grieg Seafood AS. Dispensasjonen er gitt under forutsetning av gyldig, undertegnet avtale om akvakulturopplæring mellom Rogaland fylkeskommune ved Strand videregående skole og Grieg Seafood AS. Dispensasjonen faller bort uten vedtak dersom avtalevilkårene endres. Eventuelt må det søkes om ny dispensasjon før avtalevilkårene endres. Tillatelsen gis under forutsetning om nødvendig lokalitetsklarering i Rogaland fylke. I tillegg til lov om akvakultur med tilhørende forskrifter skal følgende særlige vilkår overholdes: Tillatelsen skal brukes til akvakultur av matfisk til undervisning i samsvar med søknaden. Det skal årlig, og innen utgangen av februar hvert år fylles ut rapportskjema for akvakulturtillatelse til undervisning som sendes til Fiskeridirektoratet, Kyst- og havbruksavdelingen. Skjema finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider Ved brudd på forutsetningene for og vilkårene i tillatelsen kan Fiskeridirektoratet trekke tilbake tillatelsen, jf. akvakulturloven 9, jf. laksetildelingsforskriften 38. Denne undervisningstillatelsen er en særtillatelse gitt til Rogaland fylkeskommune, og kan for samarbeidspartnerens del ikke inngå i felles biomassetak, jf. laksetildelingsforskriften 33 og akvakulturdriftsforskriften 48 og 48a.» I same brev av skriv Fiskeridirektoratet; «Søker her er Rogaland fylkeskommune og søknaden om lokalitetsklarering skal behandles i fylkeskommunen. Av habilitetshensyn i saksbehandlingen oppnevner Fiskeridirektoratet med dette Hordaland fylkeskommune som settefylkeskommune for Rogaland fylkeskommune ved behandlingen av søknad om lokalitetsklarering i denne saken.»

3 Side 3/10 Høyring etter forskrift om konsekvensutgreiingar etter sektorlover Tiltaket fell inn under vedlegg II i forskrift om konsekvensutgreiingar for tiltak etter sektorlover (FOR ). Søknaden skal då handsamast etter 3 i forskrifta. Såkalla vedlegg II-tiltak kan berre påleggast «supplerande utregreiingar» dersom det er venta at tiltaket vil få vesentlege verknader som ikkje allereie er gjort greie for i søknaden. Fylkeskommunen si vurdering er at miljødokumentasjonen i søknaden gir godt nok grunnlag for å vurdere om tiltaket får vesentleg verknad for miljø og samfunn, jf. vedlegg III i forskrifta. Det vart heller ikkje reist krav om supplerande utgreiingar frå fagmyndigheitene for dei respektive kriteria i vedlegg III. Offentleg ettersyn og kommunal handsaming Søknaden vart kunngjort etter retningslinene og har lege ute til offentleg innsyn i Strand kommune. Området som anlegget er søkt etablert i er avsett til offentleg formål i Strand kommune sin kommuneplan. Sektormynda si handsaming Søknaden om marine artar på lokaliteten er handsama på vanleg måte etter regelverket og sendt til sektormynde for handsaming. Mattilsynet Region Sør og Vest, Sirdal og Flekkefjord, Fylkesmannen i Rogaland og Kystverket Vest har gjeve løyve etter sine regelverk. Fylkesmannen i Rogaland og Fiskeridirektoratet Region Sør har gjeve natur- og fiskerifaglege uttalar. Den delen av søknaden som gjeld for laks og aure blei kun sendt til Mattilsynet for handsaming. Grunngjeving for vedtaket Hordaland fylkeskommune har vurdert søknaden etter lov av 17. juni 2005 nr 79 om akvakultur, og i høve til generelle vilkår for klarering av akvakulturlokalitet som er gjeve i 30 i laksetildelingsforskrifta som seier at lokalitet for akvakultur kan klarerast dersom: a) det er miljømessig forsvarlig. b) det er foretatt en avveining av arealinteresser, med særlig vekt på 1. søkers behov for areal til planlagt akvakultur, 2. alternativ bruk av området til annen akvakultur, 3. annen bruk av området, og 4. verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d. c) det er gitt tillatelser som kreves etter 1. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., 2. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, 3. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. 4. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann, og 5. lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd; og d) det ikke er i strid med 1. vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, 2. vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, 3. vedtatte vernetiltak etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. a) miljømessig forsvarleg Søknaden er vurdert med omsyn til biologisk mangfald, forureining av det ytre miljø og økologiske effektar. Naturmangfaldslova Ved handsaming av søknaden er sakshandsamingsreglane i naturmangfaldlova av 19. juni 2009 nr følgt i vurdering av om tiltaket det vert søkt om er miljømessig forsvarleg etter laksetildelingsforskrifta 30 a.

4 Side 4/10 Vurderingane i samband med søknaden er gjort ut i frå tilgjengeleg kunnskap og registreringar i området. Søknaden har på vanleg måte etter reglane i akvakulturlova vore til handsaming hjå kommunen og sektorstyresmaktene, og det er i denne prosessen ikkje kome opplysningar om at saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst i høve til oppdrettsanlegget sin påverknad på naturmangfaldet, jf. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Saka vert sett på som tilstrekkeleg opplyst, og føre-var prinsippet vert difor ikkje tatt i bruk, jf. 9 Føre-var prinsippet. Vi vurderer det som å vere liten risiko for at miljøet skal bli negativt påverka av å etablere denne småskala produksjonen på land jf. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning. Tiltakshavar skal dekke kostnadane ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket er årsak til, dersom det ikkje er urimeleg ut i frå tiltaket og skaden sin karakter, jf. 11 Kostnader ved forverring av miljø. Det er eigne forskrifter som gjev krav til teknisk standard og regulerer drift av akvakulturanlegg. Det er eit ufråvikeleg krav at drifta skal vere teknisk, biologisk og miljømessig forsvarleg. Oppdrett av laks og aure kan ha effekt på vill laksefisk gjennom rømming, spreiing av lakselus etc. Det er av stor viktighet at drifta av anlegget er slik at ein unngår vesentleg påverknad på dei ville stammane av laksefisk, jf. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar. Vassforskrifta Vassforskrifta gir rammer for vassforvaltninga. I samsvar med vassforskrifta skal tilstanden i alle vassførekomstar beskyttast mot forverring, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassførekomstane skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vassforskrifta 12 omhandlar ny aktivitet eller nye inngrep. Utsleppa til sjø ligg i vassførekomsten Hidlefjorden som ifølgje Vann-nett har «God» økologisk tilstand. Målt mengde av miljøgifta tributyltinnkation (TBT) i sedimenta gjer at vassførekomsten er sett i «Risiko». Storleiken på omsøkt utslepp tilseier at det er liten risiko for negativ påverknad på miljøtilstanden i vassførekomstane som heilhet. Storleiken på det omsøkte utsleppet av næringssalt og organisk materiale er lite og vil ikkje medføre uakseptabel forureining av vassmiljøet eller strandsona i Tauvågen. Hordaland fylkeskommune kan ikkje sjå at denne etableringa vil kunne påverke vassførekomsten på ein negativ måte. b) avveging av arealinteresser 1. Søkar sitt behov for lokaliteten/arealet. Det vert søkt om etablering og bruk av et areal i eit nytt bygg for undervisning på Strand vidaregåande skule, og soleis er behovet blitt vurdert i samband med utbygginga. 2. Alternativ bruk av området til anna akvakultur. Det er kun ein søkjar på området og difor uaktuelt med anna type akvakultur enn den som føregår på skulen. 3. Anna bruk av området. Søknaden er vurdert opp mot anna og alternativ bruk av området. Lokaliteten ligg i samband med ny skule og soleis er det uaktuelt med anna bruk av området. c) løyve etter anna lovverk Alle naudsynte løyve i samsvar med forskrifta punkt c føreligg.

5 Side 5/10 Mattilsynet Region Sør og Vest, Sirdal og Flekkefjord har gjeve løyve etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Dei hadde inga har ingen innvendingar mot at det også gis løyve til laks og regnbogeaure på lokaliteten. Fylkesmannen i Rogaland har vurdert at det ikkje trengs utsleppløyve til denne produksjonen. Kystverket Vest har gjeve løyve til etableringa etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Søknaden gjeld ein liten lokalitet på land i samband med bygging av ein ny skule og er ikkje handsama etter lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann. d) tiltaket skal ikkje vere i strid med: 1. Vedtatt arealplan etter plan og bygningslova. I kommuneplan for Strand kommune er omsøkt område avsett til offentleg formål i kommunen 2. Vedtatt vernetiltak etter naturmangfaldlova. Tiltaket er ikkje i strid med vedtatt vernetiltak etter naturmangfaldlova. 3. Vedtatt vernetiltak kulturminnelova. Det føreligg ingen informasjon om at tiltaket er i strid med vedtatt vernetiltak etter kulturminnelova. Ein kan likevel ikkje sjå vekk frå at det fins kulturminne i området, og fylkeskommunen viser til kulturminnelova og meldeplikta. Etter ei samla vurdering, etter Lov om akvakultur nr. 79, finn Hordaland fylkeskommune at det kan gjevast løyve til etablering av akvakulturanlegg på lokalitet Strand vgs. i Tau kommune. Generelle vilkår Anlegget skal ligge i samsvar med vedlagte kart og anleggsskisser og i samsvar med godkjente koordinatar. Løyve vert gitt utan ansvar til nabo-, eigedom-eller andre privatrettslege forhold. Løyvet med vedlegg skal oppbevarast tilgjengeleg for alle medarbeidarar på anlegget og for alle som har kontrollrett. Løyve vert gitt under føresetnad av at etablering, drift og avvikling vert gjennomført i samsvar med andre gjeldande forskrifter og vilkår. Løyvet kan trekkast tilbake dersom føresetnadane for løyvet vert vesentleg endra. Som konsesjonsinnehavar har De plikt til å sette Dykk inn i det regelverket som gjeld for løyver etter Akvakulturlova. Anna Hordaland fylkeskommune viser til kravet i 35 i forskrift av nr. 822 om drift av akvakulturanlegg når det gjeld miljøovervaking og rapportering av miljøundersøkingar til myndigheitene. Vi ber om at miljøundersøkingar blir sendt til myndigheitene via Altinn. Når det gjeld drift av løyve, viser vi til forskrift nr. 288 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskrifta) og forskrift av nr. 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivinga. Løyve vert gitt under føresetnad av at etablering, drift og avvikling vert gjennomført i samsvar med andre gjeldande forskrifter og vilkår. Klagerett Vedtaket kan klagast på. I medhald av forvaltningsloven 27b er det sett som vilkår for å gå til søksmål at ein har nytta retten til å klage fullt ut. Merk at ei klage ikkje fører til utsett iverksetting av vedtaket. Det er likevel mogleg å søke om at iverksetting vert utsatt til klagesaka er avgjort. Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift

6 Side 6/10 Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Sølve Dag Sondbø klima- og naturressurssjef Vedlegg Tilsegn Fiskeridirektoratet Løyve Mattilsynet og Løyve Fylkesmannen i Rogaland Løyve Kystverket Vest Uttale Strand kommune Uttale Fiskeridirektorat Region Sør Kopi Fiskeridirektoratet Mattilsynet Fylkesmannen i Rogaland Kystverket Vest Strand kommune Grieg Seafood

7 Side 7/10 Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5

8 Side 8/10 Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5

9 Side 9/10 Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5

10 Side 10/10 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Melding om rett til å klage over Hordaland fylkeskommune forvaltningsvedtak Agnes Mowinckels gate 5 (Forvaltningslova 27 tredje leddet) 5020 BERGEN (3) Mottakar (namn og adresse) Rogaland fylkeskommune v/strand vgs STAVANGER (4) Klageinstans Fiskeridirektoratet, Kyst og Havbruksavd Postadresse: Pb. 185 Sentrum, 5804 Bergen Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjord kjend med. Klagerett ven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevjegrunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføringa av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagd før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De oppgje datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og da må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere kva for eit vedtak De klagar på årsaka til at De klagar den eller dei endringar De ønskjer eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjas i verk med det same. Men de kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjord. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gje nærmare opplysningar om dette. Dersom ved taket er endra til Dykkar fordel, kan De etter forvaltningslova ha krav på å få dekt store kostnader som har vore naudsynte for å få endra vedtaket. Klageinstansen (jf. rubrikk (4)) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Dersom De meiner at De har vore utsett for urett frå den offentlege forvaltninga, kan De klage til Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen). Sivilombodsmannen kan ikkje sjølv endre vedtaket, men kan gje si vurdering av korleis den offentlege forvaltninga har handsama saka, og om dei har gjort feil eller forsømt noko. Dette gjeld likevel ikkje i saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjord i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen. Særlege opplysningar X-0073 N (Godkj ) Elektronisk utgåve