Referat. fra. Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet (08/108) Fullført og godkjent den utkast Referat fra Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Torunn Janbu, Bård Lilleeng, Hege Gjessing, Arne Refsum, Jan Emil Kristoffersen, Gunnar Skipenes, Marte Walstad, Kjersti Baksaas-Aasen, Trond Egil Hansen. Generalsekretær Terje Vigen. Avdelingsdirektørene Jorunn Fryjordet, Bjarne Riis Strøm, Anne Kjersti Befring, Mette Lise Johnsen. Redaktør Charlotte Haug. Informasjonssjef Ellen Juul Andersen. I tillegg deltok under deler av møtet: Seksjonssjefene Terje Sletnes. Fagsjefene Audun Fredriksen, Bente R. Karlsson. Økonomisjef Erling Bakken. Rådgiverne Elisabeth Huitfeldt, Anjam Latif Shuja, Grethe Veiåker Nilsen. Referent: Odvar Brænden. Fra pasientsikkerhetsutvalget møtte Ellen Tveter Deilkås og Tor Carlsen ved behandlingen av sak 87/08 (3.08). I Politikk og strategimøte Notat 1: Orientering om hovedstadsprosessen Notat 2: Møte med helseminister Sylvia Brustad Notat 3: Helse- og omsorgsministerens redegjørelse om helseforetakenes økonomiske situasjon i Stortinget Møte med Oslo høyre vedrørende fastlegeordningen

2 2 Møte med stortingspolitikere i etterkant av seminaret med helse- og omsorgskomiteen Møte med Fagforbundet vedrørende ulike forhold i spesialisthelsetjenesten Møte med NAV Spesialenheter, bl.a. om bruk av pasientjournal, takstbrukskontroll, nye regler for blåreseptordningen Møte med Norsk psykologforening psykologtjenesten i kommunene Særavtale for militært personell stasjonert i utlandet Informasjonsstrategier i forbindelse med vårens tariffrevisjoner Motstand i Nasjonalt råd for legefordeling og spesialistutdanning om subspesialitet i onkologisk gynekologi Nye regler fra Statens legemiddelverk om registrering av foredrag som mulig markedsføringstiltak Høring om fiansieringssytsem for avtalespesialister Tilbakemeldinger om program og avvikling av lederseminaret 5. og på Soria Moria Besøk på RH, nevroklinikken for fagavdelingens medarbeidere Ofs tariffkurs Prioriteringsprosjektet (Shdir/RHF) Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Årsmelding for Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring kvalitetssikringsfond I og II Orientering fra Legeforeningens møte med Helse- og omsorgsdepartementet om krav til innhold i veiledet tjeneste den (07/4544) Kjennelse i sak mot lege Lister tingrett (07/1178) Referat fra Tariffutvalget (08/1081) Oppsigelse fra KS av Rammeavtale mellom KS og Dnlf om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene (07/5568) Møte med Fagforbundet vedrørende konflikten på Sentrum Røntgeninstitutt AS II Beslutningsmøte Sak 75/08 ( /502) Høring Forslag om finansiering av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (Magnussenutvalget) Regjeringen nedsatte i desember 2006 et utvalg (Magnussenutvalget) med mandat å foreslå nye prinsipper for fordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (RHF). Fire nye behovsnøkler foreslås innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig rusbehandling og prehopitale tjenester og pasienttransport. Den foreslåtte fordelingen innebærer en reduksjon av inntekter for Helse Sør-Øst og en økning i inntekter til de tre andre regionale helseforetakene.

3 3 På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser hadde sekretariatet utarbeidet et utkast til høringsuttalelse hvor det ble foreslått uttalt at Magnussenutvalgets forslag til nytt inntektsfordelingssystem antagelig er det beste vi har per i dag og at forslagene til fire nye behovsnøkler synes fornuftig med unntak av klimavariabelen. Samtidig pekes det på behovet for videre utredning på flere viktige punkter, og at innføringen av nytt system bør avventes til ytterligere utredninger er foretatt og konsekvensene eventuelt er justert. Når det gjelder omfordeling mellom foretakene foreslås at Legeforeningen mener at det er viktig å rette opp tidligere skjevheter mellom de regionale helseforetakene. Legeforeningen vil imidlertid ikke støtte at en slik utjevning finner sted gjennom en direkte nedjustering av overføringene til Helse Sør-Øst. Til det oppleves det å være knyttet for stor usikkerhet knyttet til kostnader til bl a forskning og utdanning, og dette er foreløpig ikke i tilstrekkelig grad utredet. Samtidig er det ikke hensiktsmessig å omfordele midler i en situasjon med store omstillingsutfordringer i hovedstadsområdet og Helse Sør-Øst. Legeforeningen mener at en eventuell omfordeling bør skje over tid og gjennom fordeling av fremtidig vekst i de regionale helseforetakenes inntekter. Sentralstyret slutter seg til høringsuttalelsen med enkelte endringer. Uttalelsen sendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 1. Sak 76/08 Statusrapport 2009 arbeidsgruppe ( /166) Sentralstyret vedtok den at det skal utarbeides en statusrapport som tar for seg ulike helsepolitiske veivalg innen spesialisthelsetjenesten, og at det skal etableres en arbeidsgruppe knyttet til dette arbeidet. Sekretariatet la frem forslag til medlemmer av arbeidsgruppen. Saken utsettes. Sentralstyret anmoder om at det innhentes forslag fra regionsutvalgene og at det foretas en samlet vurdering av disse forslagene sammen med de navn som hittil er fremkommet under behandlingen av saken. Sak 77/08 Konsekvenser av endringer vedr. reguleringspremie i KLP behov for betenkning ( /1132) Det var fremlagt forslag til oppfølgning av endringer i reglene om reguleringspremie for KLP- pensjon. Endringene er av stor betydning for næringsdrivende leger med helsepersonell med pensjonsrettigheter i KLP. Behovet for en utredning av hvordan organisatoriske grep kan minske den økonomiske risikoen ble diskutert. Det bevilges inntil kroner til å innhente juridisk betenkning om organisasjonsmessige spørsmål knyttet til endringer i reglene om

4 4 reguleringspremie for KLP-pensjon. Kostnadene dekkes fra posten til utredningsformål. Sak 78/08 Policynotat om tilgang til journal i helsetjenesten ( /3554) Det var fremlagt utkast til policynotat om tilgang til pasientjournal i helsetjenesten. Notatet hadde vært på høring høsten 2007, men sluttbehandlingen utsatt i påvente av pågående utredning fra myndighetenes side. De signaler som forelå om konklusjonene fra myndighetenes side ga grunn til å fastsette Legeforeningens policy. Sak 79/08 ( /189) Policynotat om tilgang til pasientjournal i helsetjenesten godkjennes og offentliggjøres. Høring - Forslag om ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger) og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplan Helse- og omsorgsdepartementet hadde utarbeidet forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger), og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplan. Bakgrunn for saken er regjeringens forslag i Stortingsmelding nr. 9 ( ), Arbeid, velferd og inkludering som ble lagt frem hvor det ble foreslått en ny tidsbegrenset inntektssikring i folketrygden og bruk av systematiske arbeidsevnevurderinger for å avklare brukerens behov for arbeidsrettet bistand. Med utgangspunkt i interne høringsuttalelser hadde sekretariatet utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med enkelte endringer og oversendes til Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 2. Sak 80/08 Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2008 ( /378) Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2008 ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 23 og nr 24, Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité for bedømming av tildeling av studie- og reisestipend fra fondet. Sentralstyret tildeler studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2008 i henhold til innstillingen fra den sakkyndige komiteen.

5 5 Sak 81/08 Høring Refusjon av legemidlene Avandia, (Rosiglitazon), Avandamet (Rosiglitazon og Metformin), Actos (Pioglitazon) og Cometact (Piaglitazon og Metformin) ( /4006) Fra Statens legemiddelverk hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å komme med synspunkter på refusjonsverdighet og fremtidig refusjonsordning og refusjonsvilkår for glitazonpreparater. Sentralstyret gir sin tilslutning til høringsuttalelse, som sendes Statens legemiddelverk. Vedlegg 3. Sak 82/08 Retningslinjer for smertebehandling i Norge forslag til revidert utgave ( /3998) Sentralstyret hadde vedtatt å opprette en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til revidert utgave av Retningslinjer for smertebehandling i Norge med tillegg i forhold til eksisterende utgave. Arbeidsgruppen hadde fremlagt forslag til revidert utgave. Sekretariatet anbefalte sentralstyret å godkjenne utkastet. Saken utsettes. Sak 83/08 De regionale helseforetakenes anbudsordninger for kliniske tjenester - behov for endring ( /3084) Fra Norsk forening for otorhinolaryngologi Hode- og halskirurgi (ØNHforeningen) hadde Legeforeningen mottatt oppfordring til bl.a. å ta kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende de regionale helseforetakenes anbudsordninger vedrørende kliniske tjenester, som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar kvalitetshensyn. Saken hadde vært forelagt Praktiserende spesialisters landsforening (PSL), som har uttalt at foreningen deler bekymringene og oppfordrer Legeforeningen til bl.a. å prioritere saken frem mot årets tarifforhandlinger. Legeforeningen vil ta opp uheldige konsekvenser av de regionale helseforetakenes anbudsordninger for kliniske tjenester i en henvendelse til de regionale helseforetakene. Sak 84/08 Mandat - Legeforeningens utvalg for elektronisk informasjonsutveksling ( /5677) I henhold til sentralstyrevedtak hadde Legeforeningens utvalg for elektronisk informasjonsutveksling (i tidligere saksforberedelse omtalt som ELINoppfølgingsutvalget ) utformet utkast til mandat for utvalgets arbeid. Mandatforslaget innebar at utvalget også påtar seg å være rådgivende vedrørende spørsmål om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsesektoren generelt, ikke begrenset til oppfølging av det tidligere ELINprosjektet.

6 6 Antall utvalgsmedlemmer økes fra seks til syv ved at både Ylf og Of inviteres til å foreslå hver sin representant til utvalget. Presidenten oppnevner utvalgsmedlemmene. Utvalget gis følgende mandat: Legeforeningens utvalg for elektronisk informasjonsutveksling er et rådgivende utvalg for sentralstyret. Hovedoppgaven for utvalget er å bidra til at erfaringene og resultatene fra ELIN-prosjektet videreføres, spesielt utviklingen av tjenlig programvare og kvalitetssikringen rundt denne, ved å bidra til videreutvikling av brukerdefinerte kravspesifikasjoner vedrørende funksjonalitet. Dette bør innebære at det etableres/bibeholdes brukergrupper som sammenkalles ved behov for revisjoner av kravspesifikasjonene. vurdere hvordan Legeforeningen kan være en pådriver for at myndighetene skal få på plass et ELIN-o (ELINoppfølgingsprosjekt). bidra til koordinering mellom ELIN-relaterte prosjekter i sektoren (ELIN-k, ELIN-kommune; prosjekt i regi av KS og Norsk sykepleierforbund, ELIN-s, ELIN-sykehus (uoffisiell betegnelse, planlagt prosjekt i regi av RHFene/Nasjonal IKT og et videreført ELIN-a (allmennlege/avtalespesialist), m.fl. bidra til videreføring av prosjektmetodikk fra ELIN. bidra til videreføring av metode for utvikling og test av brukerkrav. Utvalget skal ha spesiell oppmerksomhet på allmennlegenes og avtalespesialistenes behov for en instans, en ELIN-a (allmennlege/avtalespesialist), ettersom det ikke er noe særskilt organ i kommuner eller helseforetak som målbærer disse gruppenes behov. Foruten å bidra til å videreføre resultater og erfaringer fra ELINprosjektet kan utvalget gi råd til sentralstyret vedrørende generelle spørsmål omkring IKT i helsesektoren. Utvalget kan også ta opp relevante saker på eget initiativ. Utvalget kan og bør ha uformell kontakt med relevante aktører utenfor Legeforeningen, men konkrete initiativ og utspill overfor eksterne parter skal ivaretas av foreningens sentrale organer. Dette utvalgets mandat innebærer at Legeforeningen ikke har behov for å videreføre det tidligere IT-utvalget. Sak 85/08 Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp revisjon ( /1937) Sentralstyret hadde i møte gitt tilslutning til revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (Indeks), utgave 2.1 og bevilget kr til

7 7 formålet. Forslag til revisjon av Indeks hadde vært på høring i Legeforeningen og andre instanser og sekretariatet hadde samlet alle innkomne svar i eget dokument. Sekretariatet hadde foreslått å oppnevne en arbeidsgruppe med interne og eksterne representanter for å gjennomgå alle høringsuttalelsene og sluttføre revisjonen av Indeks til en 2.2 utgave. Mange av høringssvarene presiserer begrensingene med en papirversjon og behovet for å utvikle en elektronisk utgave, som lettere kan oppdateres. Sekretariatet hadde foreslått at Legeforeningen retter en henvendelse til sentrale myndigheter og til RHFene for å avklare disse aktørenes rolle og ansvar i utviklingen av nødvendig beslutningsverktøy for akuttjenestene. Sentralstyret gir sin tilslutning til å oppnevne en arbeidsgruppe med representanter fra Norsk anestesiologisk forening, RAMK-gruppen, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk sykepleierforbund og Kristian Lexow, for å sluttføre revisjonen av Norsk indeks til en 2.2 utgave. Legeforeningen vil rette henvendelser til sentrale helsemyndigheter og RHFene for å avklare disse aktørenes rolle og ansvar i utviklingen av nødvendig beslutningsverktøy for akuttjenestene. Dersom nevnte henvendelser ikke fører til at det etableres en driftsløsning med tilstrekkelig kompetanse og finansiering til å videreføre Norsk indeks vil Legeforeningen vurdere å avslutte sitt engasjement i Norsk indeks. Sak 86/09 Nasjonalt råd for fødselsomsorg ( /4275) Sekretariatet hadde fremlagt forslag til representanter for nasjonalt råd for fødselsomsorgen og kommentarer til nytt mandat. Disse saksdokumentene var ettersendt sentralstyret etter et møte som hadde vært i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) den om sluttrapporten fra avgått Nasjonalt råd for fødselsomsorgen og hvordan HOD skal følge opp de problemområdene som er skissert der. Sekretariatet hadde utarbeidet utkast til brev som skulle oversendes HOD. Utkast til brev vedrørende Nasjonalt råd for fødselsomsorg godkjennes og sendes til HOD med forslag til representanter og forslag til justert mandat. Sak 87/08 Utkast til Legeforeningens handlingsplan for pasientsikkerhet ( /4697) I henhold til sentralstyrevedtak hadde Pasientsikkerhetsutvalget utarbeidet et utkast til handlingsplan for pasientsikkerhet. Forslaget var utarbeidet på grunnlag av policydokument om pasientsikkerhet vedtatt i sentralstyret (sak 401/07).

8 8 Sentralstyret ber sekretariatet sluttføre Legeforeningens handlingsplan for pasientsikkerhet utarbeidet av Pasientsikkerhetsutvalget med bakgrunn i innspill fra sentralstyret, og legge justert utkast fram for sentralstyret for endelig godkjenning i aprilmøtet. Sak 88/08 Oppnevning - deltagere til arbeidsgruppe for helhetlig gjennomgang av prehospitale tjenester ( /1026) Fra Helse- og omsorgsdepartementet hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å foreslå deltagere til en arbeidsgruppe som skal foreta en helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene - med hovedvekt på AMKsentraler, bil- og båtambulanse - og komme med forslag til aktuelle endringer. Sentralstyret gir presidenten fullmakt til på bakgrunn av forslag fra Norsk forening for allmennmedisin, Norsk anestesiologisk forening og Norsk samfunnsmedisinsk forening - å foreslå deltagere til arbeidsgruppe i Helse- og omsorgsdepartementet som skal foreta en helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene. Sak 89/08 Forslag om tilleggsoppnevning - Arbeidsgruppe "Legeforeningen og ledelse" ( /4789) Arbeidsgruppe Legeforeningen og ledelse oppnevnt av sentralstyret (sak 20/08) hadde foreslått å utvide gruppen med et medlem fra det psykiatriske fagmiljøet. Gruppen bestod fra før av representanter fra yrkesforeningene, Nmf og FaMe. Bakgrunnen for utvidelsen var erkjennelsen av at psykiatrien på grunn av sin organisering kan ha spesielle ledelsesutfordringer, og et ønske om å ivareta et helhetlig perspektiv på ledelse i alle deler av helsevesenet. På bakgrunn av forslag fra Arbeidsgruppe "Legeforeningen og ledelse" gir sentralstyret sin tilslutning til at arbeidsgruppen utvides med et medlem fra fagområdet psykiatri. Presidenten gis fullmakt til å foreta oppnevningen på bakgrunn av forslag fra Norsk psykiatrisk forening. Sak 90/08 Søknad om godkjenning som spesialist ( /108) Legene nedenfor godkjennes som spesialister, enten fordi de har oppfylt kravene i spesialistreglene vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet eller de har rett til overføring av spesialiteten til norsk godkjenning i henhold til rådsdirektiv 93/16/EØF og rådsdirektiv 2005/36 EØF vedlegg V, pkt og eller Nordisk avtale om felles arbeidsmarked. Allmennmedisin: Behsen, Marko Berge, Sidsel Laderud Christensen, Birger Dyrssen, Karl Gustav Peder overført fra

9 9 Sverige Finnøy, Eivind Tynes Hellström, Olov Patrik overført fra Sverige Kapstad, Mariann Kolkmeier, Bergljot Pauline Mandzuka, Smail Ringstrøm, Jeanette Torgersen Sie, Margit Monrad overført fra Danmark Solberg, Knut Arne Tarech, Bachir overført fra Sverige Allmennmedisin fornyelse: Bartnes, Berit Brox, Magnhild Bråthen, Bjørn Groth, Christian Hansen, Per Arne Hetland, Gunnar Holmen, Jon Høye, Jarle R. Idehen, Norman I. E. Jacobsen, Jostein Knutsen, Kirsten Valebjørg Kubak, Adam Kvalsvik, Hans Oosterling, Frode Osnes, Geir Petterson, Odd Rusten, Gunnar Rød, Bjørn Schreiner, Randi Spikkeland, Knut Strøno, Gunnar Sørli, Kjell Daniel Tonning, Trude Unnvik, Jan Richard Anestesiologi: Heradstveit, Bård E. Jensen, Baard Olav Kristensen, Jan Karl overført fra Danmark Pietralla, Ursula overført fra Tyskland Strand, Kristian Arbeidsmedisin: Barne- og ungdomspsykiatri: Stäheli, Thrine Lise Helle, Chrstine Hessen, Jens Olav Knutsen, Eirik

10 10 Seyfried, Patrick Vernon, Carol Anne Beatrice overført fra Sverige Barnesykdommer: Fysikalsk medisin og rehabilitering: Fødselshjelp og kvinnesykdommer: Gastroenterologisk kirurgi: Generell kirurgi: Madsen, Lars Peter overført fra Danmark Johannessen, Tom Ternström, Erik-Staffan overført fra Sverige Omazic, Tatjana overført fra Sverige Asadzadeh, Sami overført fra Danmark Berglund, Tonje Brauckhoff, Katrin overført fra Tyskland Brauckhoff, Michael overført fra Tyskland Helander, Ronny Jagamos, Endre overført fra Sverige Nordhaug, Dag Ole Trifunovic, Zoran overført fra Sverige Østergaard, Ole overført fra Danmark Geriatri: Lindqvist, Krystyna G. Hjertesykdommer: Hud- og veneriske sykdommer: Indremedisin Kjevekirurgi og munnhulesykdommer: Lungesykdommer: Nevrologi: Haar, Ditmar overført fra Danmark Meyer, Anders Mo, Rune Tuseth, Vegard Christophersen, Jette overført fra Danmark Haar, Ditmar overført fra Danmark Mack, Ulrich overført fra Tyskland Sadiq, Ahmed Rizwan Undhjem, Kenneth Vik, Anders Hågensli, Niels Fredrik Fjellbirkeland, Lars Mack, Ulrich overført fra Tyskland Dahl, Magnus Harald

11 11 Olsen, Kristin Gran Ortopedisk kirurgi: Patologi: Plastikkirurgi: Psykiatri: Radiologi: Thoraxkirurgi: Øre-nese-halssykdommer: Horn, Joachim overført fra Island Humborstad, Kristian Sørland Iversen, Petter overført fra Island Sætersdal, Christian overført fra Island Torjussen, Jørn overført fra Island Fattah-Ghazi, Yousef Grid, Teresa overført fra Litauen Hammarström, Clara Tvedt, Bjørn Jarle Asplund, Cay Joseph Eric overført fra Sverige Brandtzæg, Kjersti Melland Grønvold, Elisabeth Haastrup, Bodil overført fra Danmark/Sverige Johnsen, Sigrid Sørbø Klaening, Carl Magnus Ingvar overført fra Sverige Lyngstad, Siv Hege Naletova, Alexandra Rettenbacher, Maria overført fra Østerrike Sørensen, Elisabeth Rydberg overført fra Sverige Thorup, Maja Due overført fra Danmark Brzakovic, Aleksandar overført fra Sverige Cederholm, Carry overført fra Sverige Drmla, Petr overført fra Tsjekkia Fogelin, Per Henrik Jan overført fra Sverige Labanauskaute-Sliumbiene, Grazina overført fra Litauen Krimelis, Adrijus overført fra Litauen Bahar, Ramez Höijer, Ulf overført fra Sverige Sak 91/08 Søknad om spesialistgodkjenning ortopedisk kirurgi ( /5670) Det forelå søknad om spesialistgodkjenning i ortopedisk kirurgi. Søkeren hadde tidligere fått avslag på søknad om spesialistgodkjenning i ortopedisk kirurgi fordi det manglet 5 måneders tjeneste i ortopedisk kirurgi og 3

12 12 måneders tjeneste i generell kirurgi. I tillegg hadde søkeren 13 måneders tjeneste i overlegestilling i ortopedisk kirurgi. Søkeren har imidlertid over 8 års tjeneste i nevrokirurgi. I tråd med spesialitetskomiteens innstilling og etter sekretariatets anbefaling fant sentralstyret å godkjenne søknaden etter dispensasjonsbestemmelsen. Bjarne Lied godkjennes som spesialist i ortopedisk kirurgi etter dispensasjonsbestemmelsen, idet det anses godtgjort at søkeren har de kunnskaper og ferdigheter som kreves av en spesialist i ortopedisk kirurgi. Sak 92/08 Søknad om spesialistgodkjenning - infeksjonssykdommer ( /1206) Det forelå søknad om spesialistgodkjenning i infeksjonssykdommer. Søknaden var tidligere var avslått på grunn av manglende 6 måneders tjeneste ved mikrobiologisk laboratorium. Søkeren hadde påklaget vedtaket ved å vise dels til løfte om godkjenning av mikrobiologisk tjeneste fra tidligere leder av spesialitetskomiteen og dels til relevant doktorgradsarbeid og tjeneste som klinisk stipendiat. En enstemmig spesialitetskomité innstilte søkeren til godkjenning etter en helhetsvurdering. I tråd med spesialitetskomiteens innstilling og etter sekretariatets anbefaling fant sentralstyret å godkjenne søknaden etter dispensasjonsbestemmelsen. Bente Magny Bergersen godkjennes som spesialist i infeksjonssykdommer etter dispensasjonsbestemmelsen, idet det anses godtgjort at søkeren har de kunnskaper og ferdigheter som kreves av en spesialist i infeksjonssykdommer. Sak 93/08 Landsstyresak - Godkjenning av Den norske legeforenings regnskap for 2007 ( /1044) Regnskapene for 2007 for Den norske legeforening med underliggende fond ble lagt frem. De regnskap hvor sentralstyret har den endelige godkjenningen legges frem som egen sak (sak 94/ ). Regnskapene for Den norske legeforening godkjennes lagt frem for landsstyret. Sak 94/08 Landsstyresak - Regnskaper for 2007 til landsstyrets orientering ( /1044) Regnskapene for 2007 for de stiftelser hvor sentralstyret har endelig godkjenning, ble lagt frem. Saken omfatter regnskapene for følgende stiftelser: Caroline Musæus Aarsvolds fond Johan Selmer Kvanes legat til forskning og bekjempelse av

13 13 Sak 95/08 ( /197) sukkersyke Legeforeningens legat for leger og deres etterlatte som har kommet i uforskyldt nød Trelasthandler A. Delphin og hustrus legat til bekjempelse av astmatisk bronkitt Regnskapene for Caroline Musæus Aarsvolds fond, Johan Selmer Kvanes legat til forskning og bekjempelse av sukkersyke, Legeforeningens legat for leger og deres etterlatte som har kommet i uforskyldt nød samt Trelasthandler A. Delphin og hustrus legat til bekjempelse av astmatisk bronkitt, godkjennes og legges frem for landsstyret til orientering. Høring Utkast til endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon og utkast til forskrift om obligatorisk tjenestepensjon Legeforeningen hadde fra Akademikerne mottatt på høring utkast til endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon og utkast til forskrift om obligatorisk tjenestepensjon. Sekretariatet hadde utarbeidet et utkast til høringsuttalelse. Sentralstyret slutter seg til høringsuttalelsen som sendes Akademikerne. Vedlegg 4. Sak 96/08 Landsstyresak Forslag om endring av Legeforeningens lover tillegg til 3-3-3, 4. ledd nr 3 valgbarhet til verv i fagmedisinske foreninger ( /5313) Med grunnlag i forslag til nye vedtekter i flere fagmedisinske foreninger - som har ønsket å vedtektsfeste at leder, nestleder og/eller et flertall i styret i fagmedisinsk forening måtte være godkjent spesialist hadde sentralstyret sendt ut på høring et forslag til endring av Legeforeningens lover om et tillegg til 3-3-3, 4. ledd nr. 3 slik at vedtektsfestning av et slikt prinsipp ikke ville være lovlig. Høringsuttalelsene viste at sentralstyrets forslag hadde tilslutning, men flere fagmedisinske foreninger mente at foreningene skulle kunne vedtektsfeste et slikt krav. Sekretariatet fremla forslag til vedtak til innstilling i samsvar med det forslag som var sendt ut på høring, men foreslo i tillegg at tallfestingen av antall helseregioner i nr. 2 og nr 3 utgår som følge at antallet helseregioner er endret fra sommeren Det innstilles overfor landsstyret at lovenes 3-3-3, 4. ledd nr. 3 gis et slikt tillegg: Alle ordinære medlemmer, både spesialister og leger uten spesialistgodkjenning, som er tilmeldt eller har valgt medlemskap i en fagmedisinsk forening, er valgbare som leder, nestleder eller

14 14 medlem i foreningens styre. Tilsvarende gjelder andre verv i foreningen.. Det innstilles også på at tallfestingen av antall helseregioner i 3-3-3, 4. ledd nr. 2 og nr 3 utgår. Sak 97/08 Landsstyresak Godkjenning av innkallingen til landsstyremøtet 2008 ( /4256) Det er fast praksis at landsstyret ved konstitueringen av landsstyremøtet formelt godkjenner innkallingen til møtet. Sekretariatet fremla for sentralstyret til orientering og forslag om innstilling om godkjenning av innkallingen til landsstyremøtet på Soria Moria. Det ble også orientert om endringer i det tentative rammeprogrammet for møtet ved at helsepolitisk debatt blir flyttet fra dag 1 til om morgenen dag 2. Det innstilles overfor landsstyret at innkallingen til landsstyremøtet godkjennes. Sak 98/08 Landsstyresak Godkjenning av forretningsorden for landsstyremøtet 2008 ( /4256) I samsvar med lovenes 3-1-2, 7. ledd hadde sekretariatet lagt til grunn at det også ved årets landsstyremøte vedtas en egen forretningsorden. Forslaget er uendret i forhold til den forretningsorden som ble vedtatt og anvendt i Det innstilles overfor landsstyret at forslaget til forretningsorden for landsstyremøtet 2008 godkjennes. Sak 99/08 Landsstyresak Godkjenning av sakliste for landsstyremøtet 2008 ( /4256) Landstyret skal i henhold til vanlig praksis, lovenes 3-1-2, 5. ledd og punkt 8 i den forretningsorden som landsstyret normalt vedtar hvert år, fastsette saklisten for møtet. Sekretariatet fremla et foreløpig forslag til sakliste. Det antas at det kan bli aktuelt med noen endringer, slik at den endelige innstillingen om godkjenning av saklisten først vil bli behandlet i sentralstyrets møte Sak 100/08 ( /942) Foreløpig forslag til sakliste godkjennes. Forslag til innstilling om godkjenning av endelig sakliste forutsettes fremlagt til sentralstyrets møte Landsstyresak Godkjenning av Den norske legeforenings årsmelding for perioden Sekretariatet fremla utkast til Legeforeningens årsmelding for 2007 og rapport om oppfølgningen av oversendte landstyrevedtak fra landsstyremøtet i Denne skal følge som vedlegg til årsmeldingen.

15 15 Det innstilles overfor landsstyret at forslaget til Legeforeningens årsmelding for 2007 med vedlegg godkjennes med enkelte endringer i innhold og redigering. Sak 101/08 Godkjenning av Norsk smertemedisinsk forening som spesialforening ( /344) Det var innkommet søknad fra styret i Norsk forening for smertemedisin om godkjenning av foreningen som ny spesialforening. Søknaden var sendt på høring fra sekretariatet til avdelingene og spesialforeningene. Norsk forening for smertemedisin godkjennes som spesialforening i Den norske legeforening i henhold til lovenes Sak 102/08 Forslag til leder og styremedlemmer i Akademikerne (Ekstra /344) Det var kommet brev fra Akademikerne om at primærforeningene og øvrige organ som har forslagsrett etter Akademikernes vedtekter oversender sine forslag til leder og medlemmer av styret innen Både leder og samtlige styremedlemmer og varamedlemmer er på valg. Legeforeningen foreslår Torunn Janbu som nestleder til Akademikerne. Som styremedlem foreslås visepresident Bård Lilleeng. Torunn Janbu Bård Lilleeng Hege Gjessing Arne Refsum Gunnar Skipenes Jan Emil Kristoffersen Marte Walstad Kjersti Baksaas-Aasen Trond Egil Hansen

16 16 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vedlegg 1. Sak 75/08 (1.01) Deres ref.: Vår ref.: 08/502 Dato: Høring - Forslag om finansiering av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene Vi viser til NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak. Regjeringen nedsatte i desember 2006 et utvalg (Magnussenutvalget) med mandat å foreslå nye prinsipper for fordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (RHF). Fire nye behovsnøkler foreslås innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig rusbehandling og prehopitale tjenester og pasienttransport. Den foreslåtte fordelingen innebærer en reduksjon av inntekter for Helse Sør-Øst og en økning i inntekter til de tre andre regionale helseforetakene. Legeforeningen har innhentet uttalelser fra relevante organisasjonsledd i saken og høringsuttalelsen er behandlet i Legeforeningens sentralstyre 11. mars Legeforeningens vurdering Legeforeningen stiller seg bak ønsket om et mest mulig enkelt og rettferdig inntektsfordelingssystem mellom regionale helseforetak. Vi mener utvalget har gjort godt arbeid i å kartlegge fordelingsmekanismene i dagens inntektsfordelingssystem og finne behovsnøkler som grunnlag for en fremtidig ordning. Det er imidlertid en alvorlig svakhet ved utredningen at den ikke korrigerer for forskning, utdanningsoppgaver og nasjonale kompetansesentra. Utvalget uttrykker også selv behov for videre utredninger på flere viktige områder. Uten nærmere utredninger øker risikoen for skjevfordeling også innenfor et nytt system. Legeforeningen mener derfor at implementering av et nytt system må avventes inntil slike utredninger er gjennomført. Utvalgets arbeid omhandler ikke økonomi/finansiering av hele behandlingsforløp, kun det som ligger innenfor de regionale helseforetakenes ansvarsområde. Dette er uheldig når vi vet at det er betydelige samhandlingsutfordringer i helsesektoren. Utvalget drøfter videre i liten grad at befolkningens behov for spesialisthelsetjenester kan ha sammenheng med arbeids- og ansvarsfordeling i forhold til primærhelsetjenesten. I denne forbindelse registrerer vi at utvalget er satt sammen uten representasjon av fagfolk fra primærlegetjenesten. Utvalgets forslag innebærer at antall kriterier som skal oppdateres årlig økes sammenlignet med dagens modell. Forslaget er basert på nye analyser av områdene somatikk og psykisk helsevern samt analyser av områdene tverrfaglig spesialisert rusbehandling og prehospitale tjenester. Legeforeningen ser det som positivt at nye elementer er innarbeidet, og anser forslaget til nye behovsnøkler i hovedsak som relevante. Samtidig synes det som at utvalget har utarbeidet et forslag til inntektsfordeling som er mer komplisert enn forrige modell (Hagenutvalget, NOU 2003:1). Forslaget kan virke unødvendig komplisert tatt i betraktning at den norske befolkning fortsatt er relativt homogen i de fire helseregionene. Det virker ikke hensiktsmessig å ta med en klimavariabel i kostnadsnøkkel for somatikk basert på dagens kunnskapsgrunnlag og praksis i andre land. Videre kan antallet variabler i de ulike kostnadsnøklene umiddelbart virke relativt stort og statistiske og metodiske problemer knyttet til de anvendte modellene er i liten grad drøftet. Dette peker igjen på behovet for å utvide kunnskapsgrunnlaget før et nytt system implementeres.

17 17 Magnussenutvalgets forslag innebærer en omfordeling av inntekter fra Helse Sør-Øst til de tre andre regionale helseforetakene. Utvalget ser at dette vil gi betydelige omstillingsutfordringer for Helse Sør-Øst, og anbefaler overgangsordninger som gjør det mulig for Helse Sør-Øst å gjennomføre disse innenfor tilstrekkelige rammer. Også Legeforeningen ser det som svært viktig å rette opp tidligere skjevheter mellom foretakene når det gjelder basisbevilgninger. Legeforeningen vil imidlertid fraråde at slik utjevning finner sted gjennom en direkte nedjustering av overføringene til Helse Sør-Øst. Til det oppleves det å være for stor usikkerhet knyttet til kostnader til blant annet forskning og utdanning, og dette er foreløpig ikke i tilstrekkelig grad utredet. Samtidig er det uheldig å omfordele midler i en situasjon med store omstillingsutfordringer i hovedstadsområdet og Helse Sør-Øst for øvrig. Fra Legeforeningen anbefales det derfor at en eventuell utjevning bør skje over tid og gjennom fordeling av den fremtidige veksten i inntektene til de regionale helseforetakene. Kostnader knyttet til forskning og utdanning er relativt lite vektlagt i rapporten. Legeforeningen ser dette som lite heldig. Utvalget har også tatt til orde for ytterligere utredninger på flere områder, herunder om fordeling av kapitalkostnadene ut til de enkelte DRG, effekter av klimatiske forhold og breddegrad for behovet for helsetjenester, geografiske variasjoner i tilgjengeligheten av poliklinisk behandling og private avtalespesialister, oppdatering av kostnadsvektene for prehospitale tjenester og pasienttransport, kostnadsforskjeller mellom regionale helseforetak, utdanning/undervisning i helseforetakene, forskning i helseforetakene.. Dette er viktige områder som bør utredes før vesentlige endringer i inntektsfordelingssystemet fastsettes. Det er for eksempel vanskelig å få god oversikt over hvordan utvalget har beregnet tilleggsoverføringer relatert til behandling innenfor landsfunksjoner samt bevilgninger til forskning og utdanning. UiOs brev (side ) er vedlagt og dette beskriver forhold som påvirker kostnader på dette feltet. Utvalget gir ikke noe klart svar på hvordan forsknings- og utdanningsaktivitet skal honoreres økonomisk, og det antas at dette kan gå mest i disfavør av universitetssykehus med svært stor forsknings- og utdanningsaktivitet. Utvalget synes heller ikke går inn på finansiering av forebyggende medisin, selv om det er etablert arbeidsmedisinske avdelinger i alle helseregionene (Ullevål, Rikshospitalet, Skien, Bergen, Trondheim, Tromsø). For noen år siden ble bevilgningene til disse avdelingene flyttet fra øremerkede midler til basisbevilgningen. Vi foreslår at det utvikles et eget insentiv for forebyggende medisinsk aktivitet drevet av helseforetakene. I hvilken grad bruk av den nye og mer kompliserte modellen vil medføre ekstra administrativt arbeid sammenlignet med bruk av Hagenutvalgets modell, finner Legeforeningen lite belyst i utvalgets rapport. Den norske legeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Jorunn Fryjordet avdelingsdirektør Saksbehandler: Matias Nissen-Meyer

18 18 Vedlegg 2. Sak 79/08 (2.13) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref.: vår ref.: 08/189 Dato: Høring: Forslag om ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger) og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplan Det vises til departementets høringsbrev av 13. desember 2007 og høringsnotat med forslag til nytt kapittel 11 i folketrygdloven og ny 14 a i arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Høringsnotatet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Høringsnotatet, og innspill fra de relevante organisasjonsledd, er også behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Legeforeningen anser forslaget for å være en nødvendig tilpasning og forbedring av et sammensatt og lite oversiktlig lov- og regelverk, og er positiv til forslaget om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med arbeidsavklaringspenger. Forslaget om å samle disse ytelsene til en felles ytelse fremstår som et nødvendig opprydningsarbeid som er en naturlig konsekvens av NAV-reformen. Legeforeningen er imidlertid skeptisk til enkelte av elementene i de forslagene som er fremsatt, og kommenterer de forhold dette gjelder nedenfor. Legeforeningen vil bemerke at individuell og helhetlig behandling av brukerne, som det legges opp til, ikke alene sikres ved oppretting av en felles midlertidig ytelse, men forutsetter en fornuftig forvaltning av ytelsen. En viktig forutsetning er å tilføre vurderings- og veiledningsmetoder som sikrer det individuelle utgangspunktet. I utkastet til ny 14 a i arbeids- og velferdsforvaltningsloven er arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner foreslått som metoder. Legeforeningen støtter innføring av disse metodene, men vil bemerke at det synes noe uklart hva som ligger i begrepene. Det er i utkastet til 14 a siste ledd lagt opp til at departementet kan gi forskrifter om innholdet i arbeidsevnevurderingen. Legeforeningen ser det som viktig at forskriftsadgangen benyttes til å klargjøre dette begrepet. Forholdet mellom aktivitetsplan og individuell plan, jfr. pasientrettighetsloven 2-5 og sosialtjenesteloven 4-3 a, er ikke omtalt i høringsnotatet. Det kan synes å være viktige berøringsflater mellom disse, og forholdet bør vurderes i det videre arbeid med de lovendringer som er foreslått. Det er viktig at man ved benyttelse de foreslåtte metoder ser hen til den enkeltes forutsetninger hvor livs- og sykehistorie, medisinsk tilstand og prognoser er viktige rammebetingelser. Også de aller sykeste, uten muligheter i arbeidslivet, må gå veien om midlertidig ytelse/arbeidsavklaringspenger. Legeforeningen vil peke på den belastning det vil være for disse grupper å gjennomgå arbeidsevnevurderinger, og på betydningen av at svært syke får et skånsomt møte med forvalterne av de økonomiske ytelsene. Legeforeningen vil innledningsvis også bemerke at høringsnotatet er innholdsrikt når det gjelder detaljbeskrivelse av lovbestemmelser og mindre informativt når det gjelder de mer overordnede konsekvenser av lovforslaget. Dette gjør at det bl.a. er vanskelig å lese ut fra høringsnotatet hvilke virkninger lovforslaget i praksis vil få for dem det rammer. Legeforeningen savner en nærmere

19 19 belysning av hvilke konsekvenser de ulike forslagene vil få for den enkelte i forhold til dagens rettstilstand, feks. gjennom bruk av eksempler hvor man sammenligner dagens rettstilstand med situasjonen som vil gjelde dersom lovforslaget vedtas. Legen og legeerklæringen vil være en viktig kilde både ved vurdering av om det foreligger sykdom, skade eller lyte, som er inngangskriteriet for arbeidsavklaringspenger, men også som kilde til en fornuftig og helhetlig arbeidsevnevurdering. Skjemaet for legeerklæringen må utvikles i takt med de foreslåtte endringene til å bli et mer hensiktsmessig verktøy for legen og med det gi NAV bedre grunnlag for vurderinger. Vi vil minne om at Legeforeningen har deltatt i en arbeidsgruppe som reviderte legeerklæringen i 2003 (ved innføringen av tidsbegrenset uførepensjon), men at RTV la arbeidsgruppens forslag til side i påvente av mer omfattende regelendringer. Legeforeningen tror at de endringer som nå foreslås gjør tiden moden for å ta frem den reviderte legeerklæring og eventuelt videreutvikle den. Legeforeningen vil gjerne delta i dette arbeidet. Legeforeningen vil videre gi utrykk for at det anses som en mangel ved høringsnotatet at departementet ikke omtaler de medisinske vurderingene som må foretas i NAV i disse trygdesakene. Rådgivende leger i NAV må gis en sentral plass i vurderingene ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger og ved oppfølgingen underveis. Legeforeningen savner en synliggjøring av denne funksjonen i høringsnotatet. Arbeidet med mottakerne av tidsbegrenset stønad skal i stor grad foregå i regi av arbeidsmarkedsmyndighetene. Det synes ikke å være forutsatt eksplisitt at oppfølgingspunktene skal innholde oppdatert vurdering av helsetilstanden. Gjennom en periode på flere år vil det uvegerlig finne sted en forandring av stønadsmottakernes sykdommer, skader eller lyter. Det vil være svært uheldig om ikke denne endringen ble fanget opp i saksbehandlingen. Legeforeningen ser det derfor som helt sentralt at det på oppfølgingstidspunktene vurderes behov for dokumentasjon av helsetilstanden. Vi frykter at den kvalitetssikring som ligger i legevurderingen kan svekkes, dersom annet personell uten inngående kjennskap til diagnostikk i for stor grad skal stå for vurderingene. Nedsatt arbeidsevne Departementet foreslår i utkast til 11-5 at ytelser etter kapittel 11 i folketrygdloven skal kunne gis til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. I utkastet til er det foreslått at arbeidsavklaringspenger gis til medlem som har fått sin arbeidsevne, jf nedsatt med minst halvparten i den tiden medlemmet får aktiv behandling, gjennomfører et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Legeforeningen er uenig i forslaget om at det skal være et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten når ytelsen innvilges. Forslaget innebærer at man fjerner den mulighet som ligger i dagens regelverk for midlertidige ytelser om at arbeidsevnene kan være nedsatt i en lavere grad enn 50 % (ned til 20%) for dem som trenger det i en tilbakeføringsfase til eget arbeid (på inntil 6 måneder). Legeforeningen anser at en slik endring vil kunne bidra til det motsatte av det som er siktemålet; å få folk raskest mulig tilbake i arbeid. Resultatet kan isteden bli at det blir gitt ytelser med 50 % i lengre tidsrom enn det som er tilfellet i dag. Legeforeningen mener derfor at man bør fjerne det foreslåtte vilkåret i om at arbeidsevnen skal være nedsatt med minst 50 %, og opprettholde innholdet i dagens regelverk på dette punktet.

20 20 Forslag om begrensning i mulighet for utbetaling fra private tjenestepensjoner og reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver Legeforeningen er kjent med at det fra 1. januar 2001 ble forbudt å utbetale uførepensjon etter foretakspensjonsloven fra tjenestepensjonsordningen mens attføringspenger ble utbetalt, og at dette forbudet med virkning fra 1. januar i år ble utvidet til også å omfatte rehabiliteringspenger. Folketrygdens ytelser under attføring og rehabilitering utgjør 66 % av inntekt opp til 6 G ( kr). Ansatte i privat sektor må klare seg med dette, uavhengig av uføredekningen gjennom arbeidsgivers tjenestepensjonsordning, mens ansatte i offentlig sektor er sikret 66 % av inntekten opp til 12 G gjennom de offentlige tjenestepensjonsordningene. Departementet foreslår i punkt i høringsnotatet at de regler som idag begrenser muligheten for utbetalinger fra private tjenestepensjonsordninger under attførings- og rehabiliteringsperioden (foretakspensjonsloven 6-1) skal utvides til også å gjelde personer som er uføre, men i dag på tidsbegrenset uførestønad. Videre foreslås det i utkastet til folketrygdloven første ledd at: Pensjonsgivende inntekt fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse eller fratreden, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp. Tilsvarende er foreslått når det gjelder økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt, jf. utkastet til annet ledd. Det fremgår av punkt i høringsnotatet at bakgrunnen for dette forslaget bl.a. er at enkelte arbeidsgivere som ønsker nedbemanning i bedriften, har brukt gavepensjon som tilbud for å få arbeidstakere til å slutte. Det er videre pekt på at: Noen arbeidsgivere ønsker dessuten å betale hele eller deler av mellomlegget mellom tidligere lønn og folketrygdytelse. Offentlig inntektssikring skal imidlertid erstatte inntektsbortfall. Det er dermed viktig at inntektsordningen ikke utformes slik at de i praksis delfinansierer utestengning fra arbeidslivet. Legeforeningen anser at man ved disse forslagene fjerner muligheten for private arbeidsgivere til å sikre sine ansatte like godt som i offentlig sektor. Legeforeningen anser at dette er en urimelig forskjellsbehandling av arbeidstakere i privat og offentlig sektor. Legeforeningen slutter seg på denne bakgrunn ikke til de ovennevnte forslag. Departementet erkjenner i punkt 5 i høringsnotatet at det i gjeldende regelverk er ulik behandling av offentlige og private tjenestepensjonsordninger i forhold til noen av de ytelsene som vil inngå i arbeidsavklaringspengene, og åpner for å vurdere forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og tjenestepensjon. Legeforeningen vil oppfordre til at en slik vurdering foretas snarest mulig og at den forskjellsbehandling som nå ligger i regelverket fjernes slik at privat ansatte tilkjennes ordninger som er like gode som offentlig ansatte. Arbeidsavklaringspenger valg av navn Departementet har foreslått at den nye ytelsen skal kalles arbeidsavklaringspenger og at dagens attføringsstønader skal kalles tilleggsstønader (til arbeidsavklaringspenger), og har bedt om høringsinstansenes syn på valg av navn. Legeforeningen mener at arbeidsavklaringspenger kan være et hensiktsmessig navn for å legge fokus på aktivitet, men vil påpeke at navnet vil kunne virke krenkende i enkelte tilfeller, f.eks for personer som har uhelbredelig kreft e.l. Legeforeningen foreslår at ytelsen kalles avklaringspenger eller avklaringsstønad. Legeforeningen har ikke innvendinger til at dagens attføringsstønader skal kalles tilleggsstønader.

21 21 I punkt 8 i høringsnotatet har departementet foreslått at betegnelsen attføring som brukes i forskjellige bestemmelser i folketrygdloven og i andre lover, erstattes med arbeidsavklaring etter folketrygdloven kapittel 11. Det er bedt om høringsinstansenes syn på dette. Legeforeningen er enig i at betegnelsen attføring bør endres slik at det korresponderer med det nye navn den midlertidige ytelsen får. Sanksjoner Det er i første ledd i lovutkastet foreslått at retten til arbeidsavklaringspenger i ventetid faller bort i åtte uker dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta tilbudt arbeid som han eller hun kan utføre eller å delta på et arbeidsrettet tiltak. Forslaget viderefører dagens bestemmelse om bortfall av attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid. Departementet har i punkt 4 bedt om høringsinstansenes syn på om det er behov for å utvide adgangen til å ilegge tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger til også å gjelde før mottaker er i ventetid på arbeid. Det fremgår at man tradisjonelt har vært tilbakeholden med å bruke administrative sanksjonsbestemmelser i forhold til personer som går på helserelaterte ytelser. Legeforeningen vil begrense seg til å bemerke at dersom departementet utvider sanksjonsadgangen overfor personer som mottar arbeidsavklaringspenger, så må det sikres at mottaker ikke kan ilegges sanksjon dersom vedkommende har rimelige grunner, f.eks helsemessige forhold, for ikke å oppfylle det krav som er satt. Arbeidsavklaringspenger - varighet Det er i utkastet til folketrygdloven foreslått at ytelser etter kapittel 11 gis så lenge det er påkrevd for at medlemmet skal kunne gjennomføre planlagt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men allikevel ikke lenger enn 4 år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges. Det fremgår av høringsnotatet (punkt 2.4) at departementet vurderer to modeller for å sikre at den totale perioden ikke blir for lang, og det er bedt om høringsinstansenes syn på hvilken modell som er mest egnet. I den første modellen (som er inntatt i utkastet til 11-10) er det opp til NAV å vurdere hvor lange vedtaksperioder det er hensiktsmessig å gi innenfor den individuelt fastsatte ytre varigheten. Etter den andre modellen fastsettes det i lov en maksimal lengde på vedtaksperiodene på ett år om gangen, med mulighet for unntak i særskilte tilfeller. Legeforeningen anser det mest hensiktsmessig at NAV gis adgang til å avgjøre vedtaksperiodens varighet, slik at denne kan tilpasses den enkeltes behov, bl.a på bakgrunn av vurderinger fra lege. Meldeplikt Legeforeningen støtter forslaget i 11-7 om meldeplikt til NAV ved bruk av standardiserte meldekort hver 14. dag. Dette vil bidra til å styrke kontakten mellom NAV og mottaker av ytelser og således bidra til å hindre misbruk og opprettholde fokus mot deltakelse i arbeidslivet som mål. Legeforeningen ser imidlertid at slik meldeplikt kan være svært tyngende for f.eks stønadsmottakere med psykisk sykdom eller rusmisbruk, og slutter seg til forslaget om at det skal kunne gjøres unntak fra meldeplikten der dette anses unødig tyngende. Foreldrepenger Legeforeningen støtter forslaget om at arbeidsavklaringspenger skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger.

22 22 Med hilsen Den norske legeforening Terje Vigen Generalsekretær Anne Kjersti Befring Direktør Forhandlings- og helserettsavdelingen Saksbehandler: Elisabeth Huitfeldt

23 23 Statens legemiddelverk Vedlegg 3. Sak 81/08 (3.02) Sven Oftedalsvei OSLO Deres ref.: Vår ref.: 07/4006 Dato: Høring - Refusjon av legemidlene Avandia (Rosiglitazon), Avandamet (Rosiglitazon og Metformin), Actos (Pioglitazon) og Cometact (Piaglitazon og Metformn) Det vises til høringsbrev fra Statens legemiddelverk av Legeforeningen vil fremholde at det er minst to forhold som bør vurderes for at et medikament (for livsstilssykdommer som diabetes) skal gis automatisk refusjon. - Medikamentet bør ha vist effekt på harde endepunkt, ikke bare på blodglukose eller HbA1c eller andre surrogatendepunkt. - Dersom man skal fravike dette kravet bør medikamentene være vesentlig mer effektive og ha vesentlig bedre effekt (på surrogatendepunkt) og/eller ha mindre bivirkninger enn de eksisterende medikamentene. Vi kan utifra senere studier på glitazoner ikke se at det er dokumentert effekt på harde endepunkter, de synes altså ikke mer effektive enn de "gamle" perorale antidiabetika. Risiko ved glitazonpreparater diskuteres fortsatt i en rekke internasjonale fora, både spesifikt og innen kardiologisk miljø som ledd i en større debatt om kardiovaskulær sikkerhet ved ikke-kardiovaskulære medikamenter. Inntil konklusjonene fra de fora som spesifikt diskuterer glitazoner foreligger, må potensiell risiko ved bruk av preparatene nøye veies mot gevinst. Det er f.eks. velkjent at diabetikere har betydelig økt forekomst av hjerte- og karsykdom også uten bruk av glitazonpreparater. Legeforeningen mener at det per i dag ikke er godt nok kunnskapsgrunnlag til å kunne anbefale generell refusjon for disse legemidlene. Den norske legeforenings sentralstyre Etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Saksbehandler: Anne Sofie Torp