Næringsministeren vs Aker I Staten Aker Holding AS Aker Solutions ASA

Transkript

1 Næringsministeren vs Aker Et forsøk på å klarlegge fakta og rettsspørsmål Prof Johan Giertsen, UiB JurFak / Skulle leserne se nye vinklinger i saken, setter jeg pris på tilbakemelding Oppdatert 14. april 2009 kl 15 Ny oppdatering følger hvis ny informasjon fremkommer Kilder: St.prp. 88 ( ) + Innst. S. 54 ( ) + St.tid s 1282 flg og s medieoppslag. For konstruktive innspill til tidligere utkast takker jeg professor Tore Bråthen, amanuensis Hugo P. Matre, stipendiat Knut Høivik, advokat Christian Wille Kaisen, professor Filip Truyen og universitetslektor Søren Wiig. I Staten Aker Holding AS Aker Solutions ASA 1 Staten ved Nærings- og handelsdepartementet (NHD) kjøpte i % av aksjene i Aker Holding AS. Selskapets eneste formål er å eie aksjer i Aker Kværner ASA (nå Aker Solutions ASA). De øvrige 70% er fordelt på SAAB 7,5% Investor 2,5% Aker ASA 60%. 2 Aker Holding AS eier 40,1% i Aker Solutions ASA. 3 Bevilgningsrammen for statens aksjekjøp var NOK 4,95 milliarder. Stortingsvedtaket ble truffet med stemmene fra Ap, Sp, SV og Fremskrittspartiet, sistnevnte med en særmerknad. Høyre, KrF og Venstre stemte nei til dette aksjekjøpet. 4 Staten ble ved denne investeringen minoritetsaksjonær i et selskap som er minoritetsaksjonær i Aker Solutions ASA. 5 Aker ASA har aksjeflertall i Aker Holding AS og tre av fem styremedlemmer hvorav styreleder og daglig leder. 6 Aker ASA er morselskap til Aker Holding AS. Staten er dermed minoritetsaksjonær i et datterselskap i dette konsernet. 7 Staten er ikke aksjeeier i Aker Solutions ASA. Staten har verken møte-, tale- eller stemmerett på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Aksjonærrettighetene må utøves via styret i Aker Holding AS med vanlig flertall (bortsett fra aksjonæravtalen pkt 4.5, jf pkt 10 nedenfor). Staten kan ikke kreve ekstraordinær generalforsamling i Aker Solutions ASA. 8 Statens inntreden som minoritetsaksjonær i et selskap hvis eneste formål er å eie en minoritetsposisjon i et annet selskap var i hovedsak begrunnet med et behov for nasjonalt eierskap og å sikre hovedkontorfunksjoner i Norge, Innst. S. 54 ( ) pkt Fra St.prp. 88 ( ) pkt 4 Dept vurdering underpkt Eierstyring: Aker Holding AS vil ikke ha noen virksomhet utover det å forvalte aksjer i Aker Kværner ASA. Departementets økonomiske oppfølging og forventninger må ta utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon fra Aker Kværner ASA. Det vil altså ikke være noen direkte aksjonærrelasjon mellom staten og Aker Kværner ASA. Statens interesse i Aker Kværner ASA vil være indirekte gjennom eierskapet i Aker Holding AS hvor staten er i minoritet. Staten vil ikke påvirke den daglige drift i Aker Kværner ASA. Staten vil imidlertid, på samme måte som øvrige aksjonærer, kunne gi sine vurderinger og innspill til styret i Aker Holding AS. Styret i Aker Kværner ASA vil tilsvarende måtte vurdere innspill fra sine øvrige aksjonærer. Staten har ingen særrettigheter i Aker Kværner ASA og staten vil ikke ha noen direkte innflytelse over den daglige ledelse og drift i Aker Kværner ASA hvor det vil ligge kommersielle hensyn til grunn for den daglige driften. Proposisjonen: html?id=475578

2 2 II III Regjeringen synes her å ha sett for seg at staten skulle spille en tilbaketrukket rolle, jf særlig de kursiverte sitatene. En slik varsom rolle for staten synes å harmonere med formålet med aksjekjøpet som hadde preg av en passiv investering søke å sikre Aker Kværner ASA (nå Aker Solutions ASA) i norsk eie. Så vil fremtiden vise om begivenhetene påsken 2009 innevarsler en mer aktiv statlig minoritetseier enn stortingsproposisjonen på kjøpstidspunktet tydet på. Stortingskomiteens innstilling: Aksjonæravtalen på morselskapsnivå 10 Aksjonæravtale parter Aker Investor SAAB Staten ved NHD. Avtalen er publisert som vedlegg til St.prp. 88 ( ). Avtalen gjelder mht den aktuelle sak utøvelse av visse av Aker Holding AS aksjonærrettigheter i Aker Kværner ASA (nå Aker Solutions ASA). Avtalen regulerer ikke partenes transaksjoner med datterselskaper i Aker Solutions ASA. Avtalen sier f.eks. intet om at Aker ASA må ha samtykke fra øvrige parter (Staten, Investor, SAAB) for transaksjoner med datterselskaper av Aker Solutions ASA. Den aktuelle sak gjelder særlig et aksjesalg fra Aker ASA til et datterselskap av Aker Solutions ASA, se pkt 12 nedenfor. 11 Aksjonæravtalen pkt 4.5 fastsetter vetorett for styrets medlemmer (bl.a. vetorett for styremedlemmet nominert av staten) mht Aker Holding AS stemmegivning på generalforsamlinger i Aker Solutions ASA i visse saker, bl.a. Nærstående transaksjoner mellom Aker Kværner og noen av aksjeeierne (eller deres respektive nærstående, herunder men ikke begrenset til Kjell Inge Røkke eller rettssubjekter som han kontrollerer) som krever vedtak av Aker Kværners generalforsamling i henhold til Lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr Denne regulering knytter seg bare til saker på morselskapsnivå i Aker Kværner ASA (nå Aker Solutions ASA), og bare på dette selskapets generalforsamling. Aksjonæravtalen regulerer ikke disposisjoner mellom Aker ASA / Røkke og datterselskaper av Aker Solutions ASA. Aksjonæravtalen har på noen få andre punkter slik vetorett, bl.a. for Aker Holding AS stemmegivning i saker på Aker Solutions ASA s generalforsamling som krever 2/3 flertall eller mer, typisk vedtektsendringer og fusjon mv. For øvrig har staten og andre minoritetseiere i Aker Holding AS ingen særrettigheter knyttet til generalforsamling i Aker Solutions ASA. De omstridte disposisjonene aksjekjøp og lån 12 Tvisten knytter seg antagelig, fordi faktum neppe i sin helhet er alminnelig kjent til tre disposisjoner. (1): Et aksjekjøp med selger Aker ASA og kjøper Aker Solutions AS (sistnevnte er datterselskap av Aker Solutions ASA). (2): Et lån med (trolig) långiver Aker ASA og låntaker Aker Solutions ASA. (3): Et lån med (trolig) långiver Aker Solutions ASA og låntaker datterselskapet Aker Solutions AS. Åpne kilder gir lite informasjon om lånene. 13 Det synes usikkert om lånet / lånene er gitt eller vil bli gitt. Alternativet kontant betaling er brakt frem i mediene 14 I det følgende forutsettes at lån som nevnt vil bli gitt, for derved å belyse spennende rettsspørsmål. IV Allmennaksjeloven 3-8 godkjennelse av generalforsamlingen?

3 3 15 Spørsmålet om lånet/lånene og/eller aksjekjøpet må behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA er sakens rettslige hovedspørsmål. Problemet reguleres av allmennaksjeloven 3-8, som er i hovedsak likelydende med aksjeloven 3-8. Disse bestemmelsene sier at en avtale mellom på den ene siden et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap og på den annen side en aksjeeier eller visse nærstående av aksjeeiere m.fl., på nærmere vilkår må godkjennes av selskapets generalforsamling. 16 Historisk skriver 3-8 seg fra tysk rett på slutten av 1800-tallet om Nachgründung, at lovgiveren ville hindre omgåelse av reglene om stiftelse typisk omgåelse ved at stifterne dag 1 skyter inn aksjeinnskuddet og dag 2 inngår en gunstig avtale med selskapet som reelt innebærer tilbakebetaling av innskuddet. Den norske 3-8 har over tid fått en langt mer omfattende rekkevidde enn dette. Rettspolitisk er det et spørsmål om ikke lovgiveren har gått unødvendig langt i å gi særregler for avtaler med aksjeeiere og aksjeeieres nærstående mv. 3-8 er drøftet av Bråthen i Nordisk Tidsskrift for Selskabsret 2007:3 s 65 flg. 17 Dersom lånet og / eller aksjekjøpet dekkes av 3-8 og må behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, kan staten på en slik generalforsamling øve indirekte innflytelse via aksjonæravtalen pkt 4.5 (se pkt 11 foran). Dissens i styret i Aker Holding AS mellom styreleder (representerer Aker ASA) og styremedlem nominert av staten og styremedlem nominert av den svenske eiergruppen om stemmegivningen på generalforsamling i Aker Solutions ASA vil etter aksjonæravtalen innebære at Aker Holding AS må stemme nei til låneopptaket. Statens mulige (indirekte) innflytelse over lånet og / eller aksjekjøpet er knyttet til at disposisjonen(e) må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. V Må lånet til Aker Solutions ASA godkjennes av generalforsamlingen i selskapet? 18 Spørsmålet er så om lånet må behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA iht allmennaksjeloven 3-8. Problem (1) er om lånet er innenfor den personelle krets i 3-8. Er Aker ASA långiver, er det tale om lån til en aksjeeiers morselskap ( 3-8 første ledd). Er et datterselskap av Aker ASA långiver, dreier det seg om et lån til en nærstående til en aksjeeiers morselskap ( 3-8 fjerde ledd). I begge tilfeller er man innenfor 3-8 s personelle krets. Problem (2) er om ytelsen fra Aker Solutions ASA har en virkelig verdi som utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen ( 3-8 første ledd). Se Bråthen i NTS 2007:3 s. 77: Vederlaget kan f.eks. også være den totale rente samt andre økonomiske fordeler som selskapet skal yte som vederlag for et lån fra en aksjonær. Kildene er knappe mht vederlagsberegningen ift lån og 3-8. Et problem er bl.a. om hovedstolen må tas i betraktning. Problem (3) er om lånet faller utenfor 3-8 hvis dette er en avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler ( 3-8 første ledd nr 4). Hvis det er vanlig at det i selskapsgrupper som bl.a. Aker / Aker Solutions-systemet ytes denne typen kreditter, kan det være prosedabelt å hevde at lånet av denne grunn faller utenfor 3-8. Vi har lite kilder å bygge på mht rekkevidden av dette unntaket for forretningsavtaler, se Bråthen i NTS 2007:3 s og Bråthen i Magma 02/2008. Et problem er om det er nok at det i Aker / Aker Solutions-systemet er en slik praksis, eller om man generelt må kreve at det i lignende selskapsgrupper er en praksis om morselskapsfinansiering. 19 Et nei fra Aker Holding AS på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA til lånet avgjør ikke nødvendigvis saken, jf at Aker Holding AS eier 40,1% av aksjene i Aker Solutions ASA.

4 4 20 Et eventuelt nei til låneopptaket vil stanse finansiering av aksjekjøpet via dette lånet. Kjøperen har normalt risikoen for egen finansiering, og kan normalt ikke påberope manglende lån som en relevant forutsetningssvikt, med mindre avtalene på dette punktet er koblet. Et eventuelt nei kan bringe aksjekjøperen Aker Solutions AS i betalingsmislighold, med mindre kjøperen skaffer annen finansiering. VI Lånet til Aker Solutions AS må godkjennes av generalforsamlingen i selskapet 21 Alle sider ved faktum er ikke kjent, men det synes å være slik at Aker Solutions ASA skal låne videre til sitt datterselskap Aker Solutions AS. 22 Lånet til Aker Solutions AS er en avtale med morselskapet, dvs. avtale med en aksjeeier. Dette betyr at lånet må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions AS, jf aksjeloven 3-8 første ledd. VII Må aksjekjøpet godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions AS? 23 Selger av aksjene er Aker ASA. Kjøper er Aker Solutions AS, et datterselskap av Aker Solutions ASA. Spørsmålet om aksjekjøpet må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions AS beror på om kjøpet er inngått i forståelse med en aksjeeier i datterselskapet, se aksjeloven 3-8 fjerde ledd, jf første ledd. Den aktuelle aksjeeier er morselskapet. Det kan trolig hevdes ulike syn på dette spørsmålet. 24 Generalforsamling i Aker Solutions AS er visstnok avholdt, og godkjennelse er visstnok gitt. 25 I anledning godkjennelsen skal det være gitt en revisorerklæring etter 3-8 annet ledd: Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. 26 Denne redegjørelsen er sendt Foretaksregisteret eller vil bli sendt dit, og er derfor offentlig eller vil bli offentlig, jf 3-8 annet ledd annet pkt. Redegjørelsens innhold er visstnok ikke alminnelig kjent. VIII Må aksjekjøpet godkjennes på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA? 27 Aker Solutions ASA er ikke part i kjøpsavtalen. Allmennaksjeloven 3-8 synes da i utgangspunktet ikke anvendelig i relasjon til dette selskapet. 28 Forutsatt at lånet må behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA iht allmennaksjeloven 3-8 (del V foran), oppstår spørsmålet om aksjekjøpet også må behandles slik. Med andre ord er det en kobling, slik at aksjekjøpet må følge samme saksbehandling som lånet fordi begge disposisjonene må sees under ett? Vi vet ikke om avtalene gir uttrykk for en slik kobling. Grunnlaget for hvorfor adv.fa Selmer og adv.fa Simonsen (trolig) mener at også aksjekjøpet må behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA er f.t. ukjent. Disse advokatfirmaene er engasjert av NHD. Så fremt avtalene ikke etter sitt innhold er koblet, synes argumenter rundt en kobling å være en utvidende tolking av allmennaksjeloven 3-8. Det er generelt grunn til varsomhet med utvidende tolkinger av aksjelovens og allmennaksjelovens skranker på avtalefriheten. Pressemelding om de to advokatfirmaenes standpunkt:

5 5 29 Dersom lån ikke vil bli gitt, se pkt 13 foran, er argumentet kobling ute av bildet. Dette vil svekke statens argumentasjon i spørsmålet om aksjekjøpet må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. 30 Aksjekjøpet må som nevnt godkjennes av generalforsamlingen i det kjøpende selskapet Aker Solutions AS (del VII foran). Revisorerklæring etter aksjeloven 3-8 annet ledd om rimelig samsvar mellom ytelsene skal da foreligge (pkt foran). Erklæringen er en vesentlig del av det kreditorvern som 3-8 forutsettes å gi. Det er åpenhet rundt disposisjonene, bl.a. ved at erklæringen er offentlig. Vesentlige hensyn som også ville ha vært ivaretatt ved eventuell behandling i generalforsamlingen i morselskapet Aker Solutions ASA er derfor ivaretatt ved revisorerklæring mv. i datterselskapet. Dette er reelle hensyn av (vesentlig) vekt i retning av at det må være tilstrekkelig med godkjennelse av generalforsamlingen i det kjøpende selskapet Aker Solutions AS. 31 Det kan oppstå spørsmål om andre grunnlag enn allmennaksjeloven 3-8 kan lede til behandling på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Et mulig slikt grunnlag er full identifikasjon mellom morselskapet (Aker Solutions ASA) og datterselskapet (Aker Solutions AS). Argumentasjon langs slike linjer er meget krevende. Om f.eks. NHDs rådgivere i den aktuelle sak anfører andre grunnlag enn 3-8 for at aksjekjøpet må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, er f.t. ikke kjent. 32 Grunnlaget for regjeringens krav til Aker ASA har så langt bygget på et standpunkt til et fagjuridisk spørsmål om disposisjonen(e) må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Næringsministeren har vist til adv.fa Selmer og adv.fa Simonsen i dette spørsmålet. Forutsatt at korrekt svar er ja, vil staten ha (indirekte) innflytelse via sin posisjon i Aker Holding AS. Holdbarheten i regjeringens krav beror på kvaliteten på argumentene til disse to advokatfirmaene. Denne argumentasjonen er f.t. ikke etterprøvbar fordi utredningene ikke er publisert. 33 Advokatfirmaene BAHR, Thommessen og Wikborg Rein har vært engasjert av Aker ASA, og skal ha konkludert negativt på spørsmålet om behandling på generalforsamling i Aker Solutions ASA. Utredningene er ikke publisert Basert på åpne kilder pr. 14. april 2009, taler de beste grunner for at aksjekjøpet ikke må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Konsekvensen vil være at staten ikke kan øve (indirekte) innflytelse via sin posisjon i Aker Holding AS og aksjonæravtalen. 35 En reservasjon knyttet til den foreløpige konklusjonen i foregående punkt er at det ikke kan utelukkes at adv.fa. Selmer og adv.fa. Simonsen i sine utredninger til NHD har presentert overbevisende argumenter i motsatt retning argumenter som f.t. ikke er alminnelig kjent. 36 Spørsmålet er så om medier eller andre kan kreve innsyn iht offentlighetsloven i utredningene fra advokatfirmaene som har vært engasjert av NHD. Se offentlighetsloven 23 fjerde ledd: Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar. På bakgrunn av sakens allmenne interesse, synes det her å være behov for meroffentlighet, se offl 11: Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. Sivilombudsmannen kan prøve et evnt avslag på merinnsyn. IX Ugyldighet?

6 6 37 Brudd på aksjeloven 3-8 / allmennaksjeloven 3-8 medfører normalt ugyldighet partene skal som regel stilles som om disposisjonen ikke hadde funnet sted, jf lovteksten ikke bindende for selskapet ( 3-8 første ledd). 38 Ugyldighet må her som ellers påberopes, i dette tilfellet av aksjeeiere eller andre berettigede. 39 Hvis aksjekjøpet (mot formodning?) må godkjennes av generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, og slik godkjenning ikke er gitt, oppstår spørsmålet om hvordan eventuell ugyldighet kan gjennomføres fordi Aker Solutions ASA ikke er part i avtalen om aksjekjøpet. Part i kjøpsavtalen er datterselskapet Aker Solutions AS. En mulighet er da at Aker Solutions ASA får plikt til å bruke sin innflytelse i datterselskapet Aker Solutions AS til å instruere dette til å restituere aksjene. Men her er vi på et usikkert og uprøvet rettslig felt. X Kan staten påberope eventuell gyldighet? 40 Enhver aksjeeier i Aker Solutions ASA må ha adgang til å gå til søksmål med krav om at selskaps beslutninger / disposisjoner er ugyldig pga manglende godkjenning av generalforsamlingen (tvisteloven 1-3). 41 Staten er ikke aksjeeier i Aker Solutions ASA. 42 Spørsmålet om staten pga sin minoritetsposisjon i Aker Holding AS som igjen eier en minoritetsandel i Aker Solutions ASA derved har tilstrekkelig søksmålsinteresse til å kreve ugyldighet pga påstått manglende godkjenning fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, er i beste fall åpent og prosedabelt (tvisteloven 1-3). Mest trolig har staten ikke en tilstrekkelig slik interesse. 43 Aker Holding AS har som aksjeeier i Aker Solutions ASA slik interesse. Staten er i minoritet i dette selskapet. Spørsmålet om å gå til søksmål som nevnt synes ikke å omfattes av aksjonæravtalen. 44 Spørsmålet om Aker Holding AS skal angripe disposisjonene vil bero på et vanlig styrevedtak. Styremedlemmer nominert av Aker ASA er i flertall i dette styret. XI Ulovlig utdeling? 45 Hvis Aker ASA har solgt aksjene til overpris, kan en ulovlig utdeling foreligge, jf aksjeloven/allmennaksjeloven 3-6 annet ledd med ubetinget restitusjonsplikt etter 3-7 første ledd første pkt. 46 Revisorerklæringen etter 3-8 annet ledd (pkt 25-26) foran kan kanskje gi materiale i forhold til dette spørsmålet, men denne er f.t. ikke alminnelig kjent. 47 Spørsmålet om en mulig ulovlig utdeling beror på verdsettelse av aksjene som er solgt. Verdsettelse er skjønnsmessig. En ulovlig utdeling kan bare antas å forekomme hvis verdsettelsen i den aktuelle sak er utenfor rammen for et forsvarlig spillerom mht dette skjønnet. 48 Med de selskapsrettslige og skatterettslige effekter en ulovlig utdeling har, synes det å ha formodningen mot seg at et selskap som Aker ASA skulle ta en slik sjanse. XII Frivillig heving? 49 Aker ASA / Aker Solutions AS (aksjekjøpet) og Aker ASA / Aker Solutions ASA (lånet) kan frivillig heve inngåtte avtaler. 50 Aker Holding AS, hvor staten eier 30%, har kun 40% i Aker Solutions ASA. Det er ikke gitt at heving vil være i samsvar med interessene til de øvrige aksjeeierne i Aker

7 7 Solutions ASA. Selskapets administrasjon synes å legge til grunn at avtalen er gunstig (Finansavisen 14. april 2009). Selger og kjøper i aksjehandelen kan ha innrettet seg, slik at heving av den grunn er komplisert. En eventuell frivillig heving kan skattemessig bli ansett som en ny transaksjon, med de mulige skatteeffekter det kan ha se Frivillig heving kan derfor kanskje bli krevende. XIII Informasjon Aker ASA til Aker Holding AS gransking (in)habilitet? 51 Styret i Aker Holding ASA og især styremedlemmet nominert av staten har iflg Aker ASA vært informert, se Det statsoppnevnte styremedlemmet i Aker Holding AS, Berit Kjøll, mottok allerede tirsdag 24. mars en utfyllende og detaljert redegjørelse (27 sider) om de forestående transaksjoner og prosessen, herunder konklusjonen om at det ikke ville være påkrevd med generalforsamling i Aker Solutions ASA og følgelig heller ikke styrebehandling i Aker Holding AS. Materialet var det samme som lå til grunn for den etterfølgende behandlingen i revisjonsutvalget i Aker ASA. Berit Kjøll mottok materialet fordi hun tidlig dagen etter, onsdag 25. mars, skulle møte representanter for Nærings- og handelsdepartementet og der ønsket å redegjøre for saken. Onsdag 25. mars kl mottok Aker Holding AS ved daglig leder epost fra Berit Kjøll der hun blant annet skriver: Orienterte som avtalt NHD i dag. Fremdrift, omfang og prosess. ( ) For øvrig var mottakelsen positiv. (kopi av melding vedlagt) Mandag 30. mars avholdt Aker Holding AS generalforsamling med representanter fra blant annet Nærings- og handelsdepartementet og Berit Kjøll. I etterkant av generalforsamlingen ga Øyvind Eriksen, etter ønske fra Berit Kjøll, representantene fra departementet en kort redegjørelse om de forestående transaksjoner. Denne redegjørelsen omfattet også prosessen og de juridiske vurderinger som var foretatt fra Aker Solutions side vedrørende mulig generalforsamlingsbehandling i Aker Solutions (omtalt over). Departementets representanter ga klart uttrykk for at deres prinsipielle holdning var at denne type informasjon skulle tilflyte deres representant i styret i Aker Holding. Etter Generalforsamlingen og den etterfølgende orientering, avholdt Aker Holding AS så sitt styremøte der Aker Solutions konsernsjef Simen Lieungh og finansdirektør Leif Borge redegjorde for avtalene. Statens representant ga i møtet uttrykk for at hun ikke hadde innsigelser og at hun syntes saksbehandlingen hadde vært ryddig og grundig. Styret tok så saken til orientering. 52 Informasjon angitt i foregående pkt gir grunnlag for minst to refleksjoner: For det første har styremedlemmet nominert av staten hevdet at hun har vært ført bak lyset, se bl.a. Basert på pressedekningen, synes det uklart hvilke konkrete punkter dette gjelder. Dette illustrerer et av de generelle trekk ved saken så langt den lider under mangel på skriftlig og etterprøvbar informasjon. For det andre illustrerer nevnte informasjon spørsmålet om hvor langt et selskap (Aker ASA / Aker Solutions ASA) kan informere et styremedlem i et annet selskap (Berit Kjøll, styremedlem Aker Holding AS) om disposisjoner som skal foretas med selskaper der vedkommende ikke er styremedlem og der heller ikke vedkommendes oppdragsgiver staten er aksjeeier (Aker Solutions ASA / Aker Solutions AS). I denne saken synes informasjonens bakgrunn å ha vært å avklare om det var påkrevd med styrebehandling i Aker Holding AS, noe som er nødvendig hvis saken må til generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Aker Holding AS må i så fall avklare sin stemmegivning, og det må skje som styresak. Gitt denne bakgrunn for informasjonen, synes det i denne sak rettmessig å gi informasjon som nevnt.

8 8 53 Styret i Aker Holding AS skal gjennomgå saken. Betegnelsen gransking er her brukt 54 Betegnelsen gransking synes lite treffende. Det er snarere tale om ordinære styresaker hos alle involverte (særlig Aker ASA / Aker Solutions ASA / Aker Solutions AS / Aker Holding AS), hvor disse selskapene må gjennomgå saken på bakgrunn av informasjon fremkommet i de siste uker. Så må selskapene på vanlig måte innenfor lov, vedtekter, kommersielle vurderinger mv. vurdere hva en nå vil gjøre. Det er i så fall ingen gransking. 55 Når det gjelder denne gransking, har en rekke (in)habilitetsspørsmål oppstått, særlig om styremedlemmer i Aker Holding AS er inhabile ved styrebehandlingen i dette selskapet pga stillinger eller verv i Aker-systemet. Aksjeloven 6-27 første ledd første pkt. om inhabilitet: Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Stilling eller verv i Aker ASA eller dets datterselskaper medfører normalt ikke inhabilitet etter denne bestemmelsen, med mindre nærstående -alternativet slår inn, men dette forutsetter normalt bestemmende innflytelse som eier ( 1-5). Henvisningen til allmenn tillit som står sentralt i forvaltningsloven 6 om inhabilitet er ikke et tema etter lovteksten i aksjeloven og allmennaksjeloven hvor styremedlemmene ofte / oftest vil representere visse eierinteresser, jf bl.a. staten som har nominert et styremedlem i Aker Holding AS.