Pensjonssystemet i framtida

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pensjonssystemet i framtida"

Transkript

1 Pensjonssystemet i framtida Asbjørn Rødseth, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Foredrag for Pensjonskommisjonen 19. november 2001 Tilbake til start Det er viktig med stabilitet i pensjonssystemet. I dette innlegget vil eg likevel gå tilbake til start. Eg vil sjå bort frå det historiske utgangspunktet og drøfta kva vi burde gjera om vi skulle utforma systemet på nytt. I praktisk politikk er sjølvsagt det historiske utgangspunktet viktig. Vi startar ikkje med blanke ark. Men eg trur det er lurt om vi gir oss lov til litt fri tankeleik før vi lar oss binda av historia og av tanken på kva som kan få politisk fleirtal. Opptente pensjonsrettar må sjølvsagt respekterast. Ein overgangsperiode til eit nytt pensjonssystem kan derfor vara 70 år. Nettopp derfor er det viktig at vi tenkjer høgt og fritt ved starten av eit reformarbeid. Det ville vera ille om reformen snart måtte reformerast igjen. Eg skal konsentrera meg om det største elementet i pensjonssystemet, alderspensjonen, fordi den er fundamentet som vi må ha på plass først. Særleg vil eg drøfta korleis arbeidsdelinga bør vera mellom Folketrygda, tenestepensjonar og eiga pensjonssparing, eller litt vidare mellom staten, partane i arbeidslivet og individa. Dei vanskelege spørsmåla om pensjonsalder, tidlegpensjonering og om individ eller familie, skal eg skugga unna i denne omgangen. Fondering blir det også lite om. Etter mi meining må vi vita kva slags pensjonssystem vi vil ha, før vi for alvor kan diskutera korleis vi skal fondera det. Mandatet tvang Moland-utvalet til å setja kjerra før hesten, fond før pensjonssystem. Med kjerra først, er det ikkje rart at det har gått litt sakte. Spørsmåla eg skal stilla er desse: 1. Bør vi ha ein obligatorisk pensjon basert på opptening, eller er det nok med ein lik minstepensjon for alle? 2. Dersom vi skal ha ein obligatorisk pensjon, bør han da vera statleg eller privat? 3. Er Folketrygda ei god obligatorisk pensjonsordning? 4. Er tradisjonelle tenestepensjonar gode forbilde for obligatoriske pensjonsordningar? 5. Bør ei eventuell privat pensjonsordning til erstatning for Folketrygda vera kollektiv eller individuell? 1

2 6. Med blanke ark og fri frå politiske omsyn, kva alternativ for det samel pensjonssystemet burde vi da konsentrera oss om? Korfor obligatorisk pensjon? Det blir gjerne sagt at offentlege pensjonsordningane har to oppgåver. For det første skal dei sikra ei minsteinntekt til personar som ikkje lenger kan arbeida. For det andre skal dei sikra mot at folk går for mykje ned i levestandard når dei går ut av arbeidsstyrken. Den første oppgåva - minstesikring - blir i Folketrygda ivaretatt av grunnpensjonen og særtillegget. Den andre oppgåva - standardsikring (eller nivåsikring) - blir ivaretatt av tilleggspensjonen. Sikring av minsteinntekt er ei oppgåve som berre kan utførast av det offentlege. Standardsikring kan ordnast individuelt gjennom privat sparing og kjøp av pensjonsforsikringar. Det er grunn til å spørja korfor vi i det heile tatt skal ha ein obligatorisk tilleggspensjon. Det er minst seks grunngivingar som kan brukast: 1. Formyndarargumentet. På grunn av manglande framsyn eller viljestyrke kan det vera at folk sparer for lite og forsikrar seg for lite. Obligatorisk standardsikring kan da hjelpa folk til å fordela forbruket over livsløpet på ein måte som dei alt i alt vil vera meir tilfreds med. 2. Snyltarargumentet. Folk kan la vera å spara og å forsikra seg fordi dei veit at det offentlege sikrar ein minstestandard i alle fall. Obligatoriske pensjonsordningar hjelper da til å halda skattenivået nede og sparinga oppe. 3. Likestillingsargumentet. Folk med ulik forventa levealder kan få like premiar og like ytingar. Kvinner og menn kan få same pensjon for same innbetaling sjølv om kvinnene i gjennomsnitt lever lenger. 4. Seleksjonsargumentet. Kundar og forsikringsselskap har forskjellig informasjon om forventa levealder. Berre dei med størst von om å leva lenge forsikrar seg frivillig, men dermed stig premien slik at enda færre forsikrar seg. Frivillig forsikring gir for lite forsikring. 5. Kostnadsargumentet. Kostnadene blir mindre ved obligatoriske statlege ordningar, blant anna fordi utgiftene til marknadsføring og til risikovurdering av forsikringstakarane fell bort. 6. Risikoargumentet. Avkastinga av pensjonssparing er usikker. Staten kan spreia risikoen betre enn marknaden kan, særleg fordi staten gjennom skattesystemet kan spreia risikoen på fleire generasjonar. Staten kan også forsikra mot relativ fattigdom i framtida på ein måte som private ikkje kan. Argument 3 og 4 heng nøye saman. 2

3 Ut frå norske forhold er det to viktige innvendingar mot formyndarargumentet. For det eine observerer vi at ein relativt stor del av dei eldre har store formuer. Fleirtalet ser ut til å spara meir enn nok til alderdommen, og dei sparer til og med etter at dei har nådd pensjonsalderen. For det andre, og det er viktigare, kan obligatoriske pensjonsordningar faktisk gjera det vanskelegare å oppnå ei god fordeling av forbruket før pensjonsalderen. Grunnen er at pensjonspremiane må betalast også av unge arbeidstakarar mens dei er i etableringsfasen og mens dei har barn. Ved frivillige ordningar ville folk venta med pensjonssparing til seinare i livet. Obligatorisk pensjon med premiar uavhengig av alder fører til trongare kår for dei unge, romslegare kår for dei middelaldrande. Innføringa av Folketrygda skapte eit auka behov for overføringar til barnefamiliane. Frivillige individuelle pensjonsordningar har ein fleksibilitet som obligatoriske pensjonsordningar aldri kan få. For dei som er framsynte og viljesterke nok, er ei obligatorisk pensjonsordning ei hindring heller enn ei hjelp når det gjeld å få til ei god fordeling av forbruket over livsløpet. Folk har ulike livsløp, og det tilseier at det er bruk for individuelle løysingar. Dette gjeld i dag i langt større grad enn i Dermed må vi gjera ei avveging mellom omsynet til på den eine sida dei som kan ha nytte av fleksibilitet og er i stand til å bruka han, og på den andre sida dei som manglar framsyn og viljestyrke. Lærdommen av dette er at pensjonsprosenten ikkje bør vera for høg i ei obligatorisk pensjonsordning. Ein for høg pensjonsprosent skaper fleire problem enn han løyser. Minstepensjonen tar også vare på dei som manglar framsyn og viljestyrke. Enkelte vil hevda at det er nok, og at formyndarargumentet derfor ikkje kan vega tungt for å ha obligatorisk pensjon basert på opptening. Statleg eller privat? Om vi går tilbake til lista over argument for obligatoriske pensjonsordningar, gjeld dei to første for alle obligatoriske pensjonsordningar, enten dei er statlege eller private. Dei to neste gjeld for alle obligatoriske pensjonsordningar der risikoen for å leva lenge blir delt på heile folket. Berre dei to siste er spesifikke for statlege pensjonsordningar, og det første av dei kan vera gyldig til ein viss grad også for private kollektive ordningar. Gitt at ein skal ha ei obligatorisk ordning, så handlar valet mellom offentleg og privat først og fremst om fordeling av risiko, om kapitalforvaltning og om sparing. Eg skal ta desse momenta i omvend rekkefølgje. Ei privat ordning må byggja på sparing og fondsoppbygging. Ei offentleg ordning kan vera fondsbasert, men treng ikkje å vera det. Staten kan bruka beskatningsretten til å sikra pensjonane. Etter vanleg oppfatning fører ei offentleg pensjonsordning til mindre privat sparing. Dersom kapitalavkastinga i samfunnet er låg (mindre enn veksten i økonomien), kan mindre sparing merkeleg nok vera ein fordel både nålevande og framtidige generasjonar. Men dette er eit unntakstilfelle. Det 3

4 normale er at omsynet til dei unge, til framtidige generasjonar og til statsfinansane tilseier at staten følgjer opp ei statleg pensjonsordning med å spara meir. Særleg bør staten spara meir når landet står framfor ei rask aldring av befolkninga. Spørsmålet er da om det vil vera politisk muleg å få fleirtal for så høg offentleg sparing som ei offentleg pensjonsordning tilseier. Viss ikkje, så er det eit argument for private ordningar. Større offentleg sparing vil etter kvart føra til at det offentlege har større nettofordringar på andre sektorar (større formue). Det treng ikkje å føra til anna enn at det offentlege får mindre lånegjeld enn det elles hadde hatt. I så fall er det utan tvil gunstig. Meir problematisk blir det dersom sparinga blir så stor at staten får bruk for å plassera dei oppsparte midlane som utlån til eller eigardelar i andre sektorar. Det blir da eit spørsmål om kven som skal forvalta kapitalen i samfunnet. Dette er som kjent eit sentralt ideologisk stridsspørsmål og eit spørsmål om makt. Det er også eit spørsmål der mange aktørar har klare eigeninteresser. I både private og offentlege fond er det nokon som skal forvalta andre sine pengar. Staten har vist at den kan vera ein like god kjøpar av forvaltningstenester som private. Det er ingen tvil om at offentleg forvaltning kan bli like bra som privat. Spørsmålet er om den vil bli det i praksis. Staten får ei dobbeltrolle i forhold til næringslivet. Det er ein risiko for politisk misbruk av statlege fond. Privat forvaltning vil vera fordelt på fleire, slik at det blir mindre maktkonsentrasjon, og mindre fare for katastrofale følgjer av enkeltfeil. Ved stemmegiving på politiske parti er det mange saker å ta stilling til. Stemmegiving ved å flytta pensjonsmidlar mellom private forvaltarar, kan vera ein betre metode for å sikra effektiv forvaltning. Kanskje er det også meir demokratisk. Faren ved offentleg forvaltning er mindre dersom investeringane skjer i utlandet enn i Norge. Den norske staten sparer eigentleg ikkje stort for tida. Den berre flyttar formue frå kontinentalsokkelen til oljefondet. Spørsmålet om kapitalforvaltning er da mindre akutt. Dersom ein meiner at vi for å sikra pensjonane bør spara meir enn oljeinntektene, så er det ikkje så klart at alt bør investerast i utlandet. Da får vi ein annan situasjon. Som alt nemnt, kan staten dela risiko mellom samfunnsmedlemmene på ein annan måte enn private kan. Kortversjonen av argumentet for offentlege løysingar er at staten er den einast som kan tilby reell og full regulering av pensjonane i forhold til lønnsutviklinga. Det kan staten gjera fordi han kan skattleggja lønnsinntekt. I private pensjonsordningar avheng pensjonen i større eller mindre grad av den avkastinga som blir oppnådd på fondsmidlane. Realverdien av pensjonen kan bli vesentleg meir usikker med private ordningar. Alle som kjenner historia om G-reguleringa ser her også eit motargument mot statlege ordningar. I staden for avkastingsrisikoen kjem politisk risiko. Det er ikkje sikkert at politikarane regulerer G i samsvar med føresetnadene. Mange vil bøta på dette med strengare reglar for G- regulering. Det kan kanskje redusera den politiske risikoen, men fjernar han ikkje. Grunnlaget for å regulera pensjonane i takt med lønningane er at arbeidstakarane aksepterer å betala dei skattane som er nødvendige. Problemet med full G-regulering i takt med lønnsveksten etter oppnådd pensjonsalder, er 4

5 at ein slik regel berre tar omsyn til dei som mottar, ikkje dei som skal betala gildet. Ein regel for G- regulering som skal overleva må truleg ta omsyn ikkje berre til lønnsveksten, men også til kor lenge pensjonistane lever og til talet på arbeidstakarar som betaler inn. (Alternativt kan pensjonistane vera med å dela belastninga ved at dei også betaler pensjonsavgifter, men i den saka er det fleire moment enn eg kan komma inn på her). Eg vil understreka at trass i dei politiske problema er G-regulering av pensjonane ei god side ved offentlege ordningar. Offentlege pensjonssystem kan lett bli ein arena for fordelingskampen i samfunnet. Dei kan brukast til å skaffa grupper eller heile generasjonar fordelar på kostnad av andre. Ved endringar i pensjonsreglane kan ei gruppe oppnå fordelar som dei kanskje ikkje hadde fått dersom den same saka måtte konkurrera med andre føremål i den regulære budsjettbehandlinga. Er Folketrygda ei god obligatorisk pensjonsordning? Etter mi meining er svaret eit klart nei, spesielt når det gjeld standardsikring. Sjølve føremålet med obligatorisk standardsikring er å hjelpa folk med å fordela forbruket over livsløpet på ein god måte. Det handlar om at folk skal kunna leva like bra etter pensjonsalderen som før. Dette føremålet oppnår vi best ved å la pensjonen vera fullt ut proporsjonal med summen av arbeidsinntekta over heile livsløpet fram til pensjonsalderen. Det er dette som gjerne blir kalla livsløpsopptening. (Proporsjonaliteten skal sjølvsagt berre gjelda for dei som oppnår meir enn minstepensjon). Ein proporsjonal pensjon med livsløpsopptening kan finansierast med ei proporsjonal avgift på arbeidsinntekt. Dersom avgifta i forventning tilsvarer det dei framtidige utgiftene til pensjonsordninga vil bli, så har pensjonsordninga ingen vesentlege effektar på incentiva til arbeid. Folk både betaler og får igjen i forhold til arbeidsinnsatsen. I alle fall gjeld det i gjennomsnitt. Dei samfunnsøkonomiske kostnadene med ei slik ordning er små så lenge pensjonsprosenten ikkje er sett for høgt. Hovudproblemet med Folketrygda er at standardsikringa langt frå er proporsjonal. Viktige forhold som medverkar til avvik frå proporsjonalitet er grunnpensjonen, besteårsregelen, regelen om førti års oppteningstid, tak, skråtak, omsorgspoeng og reglane om pensjon for ektefellar. Pensjonen framstår dessutan i praksis som finansiert av generelle skattar. Resultatet er at samanhengen mellom inn- og utbetaling er uklar for dei fleste. Frå politisk hald har det, blant anna i mandatet for Moland-utvalet, vore gitt uttrykk for at tilleggspensjonane faktisk bør innehalda omfordelingselement. Det verkar ikkje som ein har innsett at det er ei motsetning mellom måla om standardsikring og omfordeling. Standardsikring krev nettopp at ein fordeler pensjonen på same måte som lønnsinntektene. Dessutan, når ein først skal bruka skattemidlar til omfordeling, er det nesten sjølvsagt at dei bør brukast på dei som har minst. Når tilleggspensjonen i stor grad er eit omfordelingssystem, så er det ikkje anna å venta enn at det stadig er 5

6 minstepensjonane som blir prioritert framfor full G-regulering, og at heile pensjonssystemet blir flata ut. Mangelen på proporsjonalitet har fleire uheldige konsekvensar. Fordi samanhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon er uklar og usikker, bli incentiva til arbeid svekka. Det er vanskeleg å byggja enkle supplerande ordningar oppå Folketrygda. Samordningslova er berre eitt eksempel. Pensjonssystemet vårt er alt i alt så komplisert, at det er svært vanskeleg for den enkelte å vita kor mykje han eller ho bør spara for pensjonsalderen. Mi gjetting er at mange på grunn av dette sparer meir enn dei eigentleg har grunn til. Sikring av minsteinntekt er i moderne velferdsstatar gjort på ein av to måtar. Land som har obligatorisk pensjon basert på opptening, har ein minstepensjon som er behovsprøvd mot den obligatoriske pensjonen. Land som ikkje har obligatorisk pensjon basert på opptening, har ein lik minstepensjon for alle utan behovsprøving. Begge alternativa er svar på det eg over kalla for snyltarargumentet. Problema som behovsprøving skaper kan løysast alternativt med obligatorisk pensjon basert på opptening eller med lik alderstrygd for alle. Det er unødvendig og dyrt å gjera begge delar. Norge og Sverige er dei einaste landa eg kjenner til som har prøvd å ha begge delar på ein gong, nemleg lik grunnpensjon for alle kombinert med ein offentleg tilleggspensjon basert på opptening. Det blei slik av historiske grunnar ved overgangen til folketrygd. Men det blei jo snart oppdaga at det er mykje billigare å heva minstepensjonen når han kan behovsprøvast. Dermed kom særtillegget inn, slik at vi i realiteten har ein behovsprøvd minstepensjon. Grunnpensjonen framstår dermed som ein anakronisme i systemet. Sverige avskaffa da også grunnpensjonen i sin store pensjonsreform. Som andre land bør kanskje vi også velja eitt av dei to alternativa, lik offentleg pensjon til alle eller obligatorisk standardsikring og minstepensjon som er behovsprøvd mot opptent obligatorisk pensjon. Enkelte har foreslått å gjenreisa systemet frå 1967 ved å avskaffa særtillegget og heva grunnpensjonen til same nivå som minstepensjonen i dag. Dette vil bli ekstremt dyrt, fordi det vil heva pensjonane til alle som ligg over minstepensjonen i utgangspunktet. Enkelte har foreslått å finansiera hevinga av grunnpensjonen ved å redusera pensjonsprosenten eller senka taket for opptening, altså redusera tilleggspensjonen. Da kjem vi så nær ein lik pensjon for alle, at vi kanskje like godt kan ta steget fullt ut. Men den viktigaste innvendinga mi er at særtillegget kom inn med god grunn. Om vi avskaffar særtillegget ein gong, så vil det nok snart dukka opp igjen. Dersom ein gjer pensjonssystemet meir proporsjonalt, så kan det føra til ei skeivare inntektsfordeling. Da får ein i så fall sjå på kompenserande tiltak innanfor skattesystemet. Men ein god del av den omfordelinga som skjer gjennom Folketrygda er, vil eg påstå, utilsikta og tilfeldig, og ikkje noko problem om vi blir kvitt. 6

7 Er tradisjonelle tenestepensjonar eit godt forbilde? Ei viktig drivkraft bak innføringa av Folketrygda var at mange hadde tenestepensjonar og fleire ønskte å få det same. Tenestepensjonsordningane blei derfor forbilde for utforminga av folketrygda. I tradisjonelle tenestepensjonsordningar er det vanlegvis ikkje livsløpsopptening. Etter mi meining er tradisjonelle tenestepensjonar dårlege forbilde for obligatoriske pensjonsordningar. Tenestepensjonar er ein del av lønnssystemet i bedriftene og har derfor andre føremål. Dei skal skapa gode incentiv for arbeidstakarane med minst muleg kostnader for arbeidsgivarane. At pensjonen er bestemt av sluttlønna, gir arbeidstakarane incentiv til å arbeida hardt for å få opprykk og til å bli verande i bedrifta fram til pensjonsalderen. Full oppteningstid på år gjer det lett å rekruttera folk i trettiårsalderen med arbeidserfaring. Slike omsyn er irrelevant ved utforminga av ei offentleg pensjonsordning som skal vera lik for alle. For bedriftene var det i gode gamle dagar eit viktig poeng at funksjonærane skulle tapa pensjon dersom dei skifta arbeidsgivar. I ei ordning som er obligatorisk for alle, er det tvert imot eit poeng at ein ikkje skal tapa på å skifta arbeidsgivar. Dette argumentet slår begge vegar: Folketrygda bør ikkje utformast etter modell av tradisjonelle tenestepensjonar. Frivillige tenestepensjonar i bedriftene bør heller ikkje utformast etter modell av Folketrygda. Den offentlege reguleringa av tenestepensjonar bør ikkje krevja det. Kanskje kan ein hevda at ein ulempe med eit høgt nivå på obligatoriske pensjonar er at det blir lite rom for bedriftene til å bruka pensjonsordningar som incentiv i arbeidsforhold. Men i det moderne arbeidslivet, der bedriftene er meir opptatt av å bli kvitt femtiåringane enn å halda på dei, er det vel ikkje noko stort problem. Nedanfor skal eg diskutera obligatoriske tenestepensjonar som eit muleg alternativ for ei obligatorisk pensjonsordning i privat sektor. Eg tenkjer da ikkje på tradisjonelle tenestepensjonar, men ei ordning som er utforma ut frå dei omsyna som gjeld for ei obligatorisk ordning. Individuell eller kollektiv? Gitt at ein skal ha ein obligatorisk privat pensjon, så er det eit spørsmål om den skal organiserast som individuell pensjonsforsikring eller som kollektiv pensjonsforsikring gjennom arbeidsgivar. Det spørsmålet heng nært saman med spørsmålet om innskottsbaserte versus ytingsbaserte pensjonsordningar. Folketrygda er i dag ytingsbasert. Individuell pensjonsforsikring er i praksis alltid innskottsbasert. I ei obligatorisk pensjonsordning vil det seia at innbetalingane er bestemt på førehand, for eksempel som ein viss prosent av lønna. Pensjonen blir så bestemt av kor stor kapitalavkasting pensjonsfondet oppnår. Fordi sparinga foregår over svært lang tid, blir nivået på pensjonen svært usikkert. Den kjente amerikanske 7

8 økonomen Martin Feldstein, som er ein sterk tilhengar av å erstatta "social securtity" med obligatorisk individuell pensjonssparing, har saman med Elena Ranguelova prøvd å anslå risikoen på grunnlag av historiske erfaringar. Sett at pensjonistane ved 67 år skal ha 50 prosent sjanse til å oppnå ein pensjonsprosent på 60. Da er det etter utrekningane til Feldstein og Ranguelova 10 prosent sjanse for at pensjonsprosenten faktisk blir under 22 prosent, og 10 prosent sjanse for at den faktisk blir over 179 prosent 1. Eg vil ikkje utan vidare gå god for Feldstein og Ranguelovas tal. Det kan vera muleg å redusera risikoen vesentleg ved andre investeringsstrategiar. Dessutan er det muleg å få forsikringsselskap til overta ein del av avkastingsrisikoen, sjølv om det meste av den alltid blir igjen hos kunden. Men i alle fall blir pensjonane svært usikre samanlikna med i for eksempel Folketrygda. Det vil bli store forskjellar både avhengig av når ein går av med pensjon og mellom personar som går av på same tid, men har investert i ulike fond. Det usikre nivået på pensjonen har konsekvensar for korleis ein skal innretta sikringa av minsteinntekt. Utan at eg skal gå i detaljar her, så er behovsprøvd minstepensjon svært vanskeleg å kombinera med eigen innskottsbasert pensjon. Med individuell, innskottsbasert tilleggspensjon er det derfor mykje som taler for at sikringa av minsteinntekt må ordnast med ein lik grunnpensjon for alle. Det blir i tilfelle ei relativt dyr ordning. Men samla pensjon blir langt mindre usikker enn innskottspensjonen. Ein kombinasjon av innskottsbasert og ytingsbasert tilleggspensjon blir sjølvsagt også mindre usikker for den enkelte enn om all tilleggspensjon skal vera innskottsbasert. Innskottsbaserte ordningar eignar seg best til å vera det siste leddet i standardsikringa, ikkje grunnstammen i pensjonssystemet. Det er vanskeleg å byggja gode ytingsbaserte ordningar oppå innskottsbaserte ordningar. Innskottsbaserte pensjonsordningar eignar seg godt for frivillig individuell pensjonssparing. Da kan ein justera innskotta undervegs etter kvart som det blir klart kor stor avkastinga har vore. Frivillig pensjonssparing vil, som før nemnt, også vera konsentrert i dei siste tiåra før pensjonsalderen. Spareperioden er kortare, og derfor har avkastingsrisikoen mindre å seia. Den enkelte kan også avtala ulike typar garantiar med forsikringsselskapet. Innskottsbasert pensjon krev aktiv oppfølging av den enkelte for at resultatet skal bli godt. Det gjeld også obligatoriske ordningar. Tilpassinga må da skje ved sida av pensjonsordninga, for eksempel ved kjøp av tilleggsforsikringar om kapitalavkastinga har vore dårleg, eller ved låneopptak om kapitalavkastinga har vore ekstremt god. Dersom ein vil at individuell innskottsbasert pensjon skal overta for tilleggspensjonen i Folketrygda, er det eit spørsmål om ein burde la alle få sin individuelle konto der både dei sjølv og 1 Kjelde er M. Feldstein og E.Ranguelova: "Individual risk and intergenerational risk sharing in an investmentbased social security system", National Bureau of Economic Research, Discussion Paper 6839, 1998, tabell 1. Tala er reskalerte av meg for å passa med ein kompensasjonsgrad på 60 prosent i midten av fordelinga. 8

9 arbeidsgivarane kunne setja inn pengar, og der tempoet i sparinga til ein viss grad var frivillig. Det er litt paradoksalt å oppretta ei kostbar individuell ordning utan den gir særleg grad av individuell fridom. Administrasjonskostnadene i individuell pensjonsforsikring er svært store samanlikna med i kollektiv forsikring, og enda større dersom ein samanliknar med Folketrygda/ Petroleumsfondet. Dei kan reduserast noko i ei obligatorisk ordning ved at staten legg retten til å forvalta pensjonsmidlane ut på tilbod, men vil framleis vera store samanlikna med alternativa. Skal vi ha ei obligatorisk pensjonsordning, må ho gi nokre av dei fordelane som eg rekna opp til å begynna med. Mi oppfatning er at individuelle, innskottsbasert pensjonsordningar gir svært få slike fordelar, og at det derfor er vanskeleg å forsvara at dei skal vera obligatoriske. Dei fordelane som står igjen, er først og fremst at ein unngår seleksjonsproblemet og at kvinner og menn kan få lik pensjon for like innbetalingar. I ytingsbaserte pensjonsordningar er nivået på pensjonane bestemt på førehand uavhengig av kapitalavkastinga. I staden er det innbetalingane som avheng av kapitalavkastinga. I praksis blir det ordna ved at forsikringstakaren får ein slags rabatt på premien når avkastinga er høg. Ytingsbaserte pensjonsordningar er vanlege i kollektiv pensjonsforsikring. Der er det arbeidsgivarane som betaler premien og som tar avkastingsrisikoen. Tilsvarande individuelle ordningar er i praksis vanskeleg, eller umuleg, å få til for alle på ein akseptabel måte. Eg kjenner ikkje til noko eksempel på at det har vore gjort i praksis. Etter mi meining kan ein berre få til ei ytingsbasert privat ordning om ein er villig til å trekka inn arbeidsgivarane og innføra ei form for obligatorisk tenestepensjon. Obligatoriske ytingsbaserte tenestepensjonar er det private alternativet som kjem nærmast til å gi dei same fordelane som obligatorisk offentleg pensjon kan gi. Særleg gjeld det om ein finn fram til ei standardisert ordning der det er lett å flytta frå bedrift til bedrift. Eit problem med obligatorisk tenestepensjon er at avkastingsrisikoen kan bli vanskeleg å bera for bedriftene. Særleg gjeld det mange mindre bedrifter. Noko av risikoen kan bedriftene overlata til forsikringsselskap, men langt frå alt. Dessutan vil det bli ein del avkastingsrisiko igjen til pensjonistane. Nokon må også ta over avkastingsrisikoen når bedrifter går konkurs. Kollektive ordningar kan også vera innskottsbaserte i større eller mindre grad. Ein variant er at bedriftene tar hovuddelen av avkastingsrisikoen, men at pensjonen blir bestemt av kor store innskott som har vore gjort og ikkje som ein bestemt prosent av lønnsnivået ved pensjonering. Slike opplegg kan gi relativt sikre pensjonar og kan fungera godt som standardsikring for arbeidstakarane. Samtidig er bedriftene mindre utsette for risiko i samband med lønnsoppgjera enn ved tradisjonelle tenestepensjonsordningar. Slike kollektive ordningar er også relativt enkle og billige å administrera, og enkle å overføra frå bedrift til bedrift. 9

10 Med blanke ark Kva alternativ ville vi utgreidd dersom vi starta med blanke ark og utan å ta omsyn til kva som kan gi stabile politiske fleirtal? Eg trur hovudalternativa ville sett om lag slik ut: A. Lik grunnpensjon for alle. Resten individuelt ansvar. Tenestepensjon frivillig. B. Obligatorisk offentleg pensjon med livsløpsopptening. Behovsprøvd minstepensjon. Eventuelt tenestepensjon på toppen som kan vera innskottsbasert. C. Obligatorisk ytingsbasert tenestepensjon. Behovsprøvd minstepensjon. Kanskje ville lista ha vore litt lengre. Ein variant av A er at ein har eit visst innslag av obligatorisk sparing på ein individuell konto. Ein variant av C er at ein også har eit individuelt innskottsbasert element på toppen. I alternativ A må ein rekna med at det blir eit sterkt press frå arbeidstakarane for å få tenestepensjonar. Alle alternativa kan gi eit samla pensjonssystem som er vesentleg enklare enn i dag. I alternativ B vil det vera liten grunn for arbeidstakarane til å halda på bruttoordningane for tenestepensjon i offentleg sektor. Proporsjonaliteten gjer dessutan at også dei med låge inntekter får glede av tenestepensjonen. Alternativ B er illustrert nærmare i figur 1. Den obligatoriske offentlege pensjonen (kalla "arbeidspensjon" i figuren) ligg i botnen og er proporsjonal med inntekt. Den behovsprøvde minstepensjonen fyller opp for dei som har låge inntekter. På toppen ligg tenestepensjonen. Legg merke til at i skissa er minstepensjonen ikkje behovsprøvd mot tenestepensjonen, slik at samla pensjon stig med arbeidsinntekta også for dei som har låg inntekt. Arbeidsdelinga mellom offentleg og privat sektor blir bestemt av pensjonsprosentane i dei to ordningane. Ein høg pensjonsprosent i den offentlege ordninga vil gjera tenestepensjonar overflødige. Ein låg pensjonsprosent i den offentlege ordninga kan tilseia at tenestepensjon skal vera obligatorisk. Skissa i figur 1 inneheld ikkje noko tak på oppteninga. I praksis må vi nok ha eit tak for den offentlege ordninga. Det vil vera vanskeleg å bryta sterkt med historia på dette punktet. Men taket bør ikkje ramma alt for mange. Ei ordning for obligatorisk standardsikring bør vera slik at dei fleste føler at dei får igjen i same forhold som dei betaler inn. Elles går tanken lett i retning av lik offentleg pensjon for alle. 10

11 Figur 1 Alternativ B G G Arbeidspens. + tenestepens. Minstepens. Arbeidspens. Minstepens + tenestepens. 11

Korfor obligatorisk pensjon?

Korfor obligatorisk pensjon? Korfor obligatorisk pensjon? Om føremåla med obligatoriske pensjonsordningar og vilkåra for at dei skal bli oppnådd Ein rapport på oppdrag frå Pensjonskommisjonen av Asbjørn Rødseth Professor i samfunnsøkonomi

Detaljer

PENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars

PENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars PENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars 1 TEMA FOR DENNE ØKTA 1. Generelt om pensjon 2. AFP 3. Offentlig tjenestepensjon 2 TARIFF 2009

Detaljer

Vurdering av framtidsutsikter

Vurdering av framtidsutsikter kapittel 5 Vurdering av framtidsutsikter Endring er en del av livet. Vår oppgave er å forutse den Pensjonsreformen er den største velferdsreformen i Norge siden folketrygden ble innført i 1967. 01. 01.

Detaljer

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR 1 TEMA SOM BLIR OMHANDLA I KURSET 1. Innleiing og generelt om pensjon 2. AFP 62 64 år, 65 67 år 3. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 4. Uførepensjon 5. Kvar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN?

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? 1 TEMAER 1. Generelt om pensjon 2. Ny og gammal folketrygd 3. AFP 62 64 år, 65 67 år 4. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 5. Uførepensjon 6. "Min

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING. Søkelys på arbeidsmarkedet 2/2003. Alderspensjon og arbeidsincentiver. Privat arbeidsformidling

INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING. Søkelys på arbeidsmarkedet 2/2003. Alderspensjon og arbeidsincentiver. Privat arbeidsformidling INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Søkelys på arbeidsmarkedet 2/2003 Alderspensjon og arbeidsincentiver Privat arbeidsformidling Inkluderende arbeidslivsvirksomheter Lønnskonsekvenser av arbeidsinnvandring

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

AGENDA. Kvifor reform Korleis pensjonen vert bygd opp Eksempel på kva pensjonen blir Korleis finne ut kva ein får

AGENDA. Kvifor reform Korleis pensjonen vert bygd opp Eksempel på kva pensjonen blir Korleis finne ut kva ein får AGENDA Kvifor reform Korleis pensjonen vert bygd opp Eksempel på kva pensjonen blir Korleis finne ut kva ein får KVIFOR «NYTT» PENSJONSSYSTEM? Oljeformuen er mindre enn vi trur ca. 1 mill. pr.pers. Vi

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

PENSJONERING ELLER FRAMLEIS YRKESAKTIV?

PENSJONERING ELLER FRAMLEIS YRKESAKTIV? Kommunal Kompetanse inviterer til kurset PENSJONERING ELLER FRAMLEIS YRKESAKTIV? Ny folketrygd er klar frå 2011, men ny AFP og tenestepensjon i offentlig sektor er ikkje endeleg fastlagt trass tariffavtalen

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Pensjonen din. i KLP!

Pensjonen din. i KLP! Pensjonen din i KLP! Innhald: 4 Kort om KLP 6 Kven er omfatta av offentleg tenestepensjonsordning i KLP? 8 Kva er du sikra i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefesta pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Fagforbundet - 24. februar 2009. V/ Anders Austrheim, fylkesansvarleg Sogn og Fjordane

Fagforbundet - 24. februar 2009. V/ Anders Austrheim, fylkesansvarleg Sogn og Fjordane Fagforbundet - 24. februar 2009 V/ Anders Austrheim, fylkesansvarleg Sogn og Fjordane Agenda Litt om KLP Offentleg tenestepensjon i dag Ny folketrygd, ny AFP, ny offentleg tenestepensjon Fakta om KLP KLP

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Pensjonen din. i KLP!

Pensjonen din. i KLP! Pensjonen din i KLP! 1 2 Innhald: 4 Kort om KLP 6 Kven er omfatta av offentleg tenestepensjonsordning i KLP? 8 Kva er du sikra i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefesta pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER LES DETTE NØYE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET Alle postane i skademeldinga må fyllast ut fullstendig og så nøyaktig som mogleg, og om du beskriv legemiddelskaden og følgjene av

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Fordelt driftsoverskot: (tal i tusen) Kraftomsetjing: kr. 5.741 kr. 5.241 Nett kr. 619 kr. 1.013 Anna kr. 71 kr. 97 Breiband kr. 64 kr. 70 Sum kr. 6.495 kr. 6.422

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 BARNEOMBODET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 Høyring - forslag til endringar

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Eksamen 26.11.2014. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.11.2014. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.11.2014 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Ansvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar

Ansvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar Ansvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar Kva reglar gjeld ved skade knytt til undervisning, praksis, ekskursjonar og feltarbeid? Utdanningsforum 17.09.12 Terje Bjelle Hovudprinsippet: Staten

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer