Årsrapport Del II: Departementsvise rapporter. Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 1999. Del II: Departementsvise rapporter. Norges forskningsråd"

Transkript

1 Årsrapport 1999 Del II: Departementsvise rapporter Norges forskningsråd

2 Copyright Norges forskningsråd 2000 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 600 Oslo, april 00 ISBN

3 Innholdsfortegnelse Del 1:Forskningspolitisk og administrativ rapport Del II: Departementsvise rapporter 1. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Finansdepartementet Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kulturdepartementet Samferdselsdepartementet Sosial- og helsedepartementet Utenriksdepartementet 221 Del III: Del IV: Områdevise rapporter Forskningsinstituttene

4

5 1 Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet Kapittelet inneholder utkvitteringer av budsjettmessige føringer samt omtale av resultater for hvert fagområde. Videre omtales stabsområdene Strategi og Informasjon, og det gis en nærmere omtale av forskerrekruttering, internasjonalt samarbeid og spesielle midler. Tabell 1.1 gir en samlet oversikt over bevilgningene fra departementet, med et beregnet anslag for overføringer til 2000, mens tabell 1.2 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per virkemiddel for den faglige bevilgningen over KUFs budsjett. Under hvert fagområde er virkemidlene mer spesifisert med bla bevilgede og kostnadsførte beløp per program. I avsnitt 1.12 er det tatt inn nærmere spesifikasjon av spesielle midler til forskningsformål. En orientering om hvordan "beregnet forbruk av departementets finansiering" er framkommet og en oversikt over overføringer til 2000 per departement, er gitt i kapittel 1 del I. Tabell 1.1: Totalt budsjett. Fordeling etter fagområder, Mill. kroner. Disp. 1) Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2000 totalt dept. dept.fin Humanistisk forskning 105,8 86,0 101,7 83,8 2, Samfunnsvitenskapelig forskning 331,6 76,0 282,3 69,9 6, Medisinsk og helsefaglig forskning 165,7 103,0 151,6 101,7 1, Naturvit. og teknologisk forskning 318,8 237,9 301,8 224,2 13, Miljø og utviklingsforskning 107,7 43,0 99,6 40,3 2, Rekruttering til bioprod.og foredling 100,9 18,5 100,0 18,1 0, Strategiske fellesfunksjoner 64,0 35,9 57,4 33,6 2, Informasjon 16,8 6,1 16,0 6,0 0, Sum 1 211,4 606, ,3 577,5 28, Administrasjon 181,3 164,5 168,5 152,8 11, Tilskuddsbevilgninger 89,9 61,7 89,4 61,4 0,4 Spesielle midler 200,6 43,5 152,1 28,6 14,9 6XP.8) 1) = Totalt for aktiviteter med KUF finansiering Kuf-r99.doc 3

6 Tabell 1.2: KUFs faglige bevilgning. Fordeling etter virkemidler. Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), Mill. kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført 9LUNHPLGGHO budsjett fin.av. totalt forbruk avtil totalt dept. dept.fin Grunnforskningsprogrammer 183,9 105,6 179,6 102,2 3,4 Handlingsrettede programmer 268,7 40,8 209,7 35,8 5,0 Sum programmer 452,6 146,4 389,3 138,0 8,4 Frie prosjekter 310,5 282,3 295,3 269,0 13,3 Infrastruktur 309,9 110,6 292,5 103,9 6,7 Diverse FoU-aktiviteter 120,2 59,3 113,2 53,3 6,0 Felleskostnader 21,3 13,1 20,0 13,3-0,2 Disposisjonsfond -3,1-5,3-5,3 Sum KUF 1 211,4 606, ,3 577,5 28,9 1.1 Humanistisk forskning Utkvittering av føringer Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) anga følgende resultatmål for FoU bevilgningen til humanistisk forskning: Bevilgningen til humanistisk forskning skal være på minst 85 mill. kroner. Fri prosjektstøtte forutsettes styrket i samsvar med Forskningsrådets planer. Det samme gjelder Program for kulturstudier, som er Forskningsrådets tyngste programsatsing innenfor humanistisk forskning. Øvrige grunnforskningsprogrammer videreføres. Innenfor bevilgningen skal det gis rom for oppstart av en særskilt satsing rettet mot profesjonsutdanningene ved statlige høgskoler. Som en følge av at KUF-midlene til humaniora ble økt med 8 prosent eller til 86 mill. kroner i 1999, ble det gitt en betydelig økning til fri prosjektstøtte innenfor humaniora, herunder fagkomiteene, vitenskapsstudier og Ibsenstudier. I tildelingen til fagkomiteene ble det lagt vekt på rekruttering, men også støtte til etablerte forskere. Veksten ble også benyttet til å øke rammen til Program for kulturstudier, som fortsatt er det viktigste og mest omfattende humanistiske grunnforskningsprogram. Deler av vekstrammen var øremerket to nye satsinger; Verdinett som er et samarbeid med Verdikommisjonen om å etablere et nettverk av forskere som arbeider med spørsmål om verdier og samfunnsetiske problemstillinger, og Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP) som har som et av sine siktemål å fremme forskning ved de statlige høgskolene Virksomhetsoversikt og regnskapstall Innenfor humaniora ble det med generelle KUF-midler finansiert følgende programmer: Antikkprogammet, Etikkprogrammet, Program for kulturstudier, og Program for bibliotekforskning. Programmet Kjønn i endring har delt finansiering med samfunnsvitenskap, det samme har det nystartede KUPP. I tillegg gir fagområdet midler til IMER og SKIKT for å sikre humanistiske perspektiver innenfor disse samfunnsvitenskapelige programmene. 4 Kuf-r99.doc

7 Finansieringen skjer i hovedsak med KUF-midler. Rammen til grunnforskningsprogrammene utgjorde 30 prosent av de totale KUF-midler og ble noe redusert i forhold til Fri prosjektstøtte ble økt med 6,5 mill. kroner eller 17 prosent i forhold til Dette inkluderer en satsing på Vitenskapsstudier, som bl.a. skal se på vitenskapens rolle i samfunnet, og et større 10-årig prosjekt for utgivelse av en ny og komplett tekstkritisk utgave av Henrik Ibsens skrifter. Veksten til fagkomiteene alene var på 4,5 mill. kroner eller 12 prosent. Over halvparten av KUF-midlene benyttes nå til fri prosjektstøtte. Rammene til Infrastruktur består av bidrag til NSD og Humanistisk informasjonsteknologi (HIT)-senteret. Humanioras andel av rammene til NSD ble økt noe i Økningen i rammen til Diverse FoU kommer først og fremst av oppstart av Verdinett. Tabell 1.3: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for humanistisk forskning Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet +XPDQLVWLVNIRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avfinansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw IMER - Innvandring og storby 1,2 0,5 0,7 61,1 % 0,3 KUF Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 0,5 0,5 0,5 100,5 % 0,5 KUF,KRD Program for bibliotekforskning 3,2 1,3 3,7 115,2 % 1,5 KUF Kjønn i endring 4,1 2,0 4,4 107,5 % 2,1 BFD,KUF Antikkprogrammet 4,2 4,0 4,9 117,0 % 4,7 KUF Internasjonale studier 0,9 0,3 0,8 91,1 % 0,3 KUF Forskning om etikk 5,1 5,4 5,5 109,1 % 5,9 KUF,UD KULT, Underprogram,utenr.pol.historie 0,5 0,1 0,5 100,0 % 0,1 KUF Profesjonsstudier 1,0 1,0 0,1 9,1 % 0,1 KUF Ruhrgas stip.prog.i historie 0,8 0,0 0,6 72,5 % 0,0 KUF Program for kulturstudier 16,1 11,5 15,0 93,2 % 10,7 KUF,KD Sum humanistisk grunnforskningsprog. 37,6 26,7 36,8 26,3 Frie prosjekter 45,3 43,7 42,7 94,3 % 41,2 KUF Infrastruktur og grunnbevilgninger 3,3 2,9 3,3 100,3 % 2,9 KUF,NHD,UD Diverse FoU-aktiviteter 20,3 14,2 1 18,2 89,5 % 12,7 KUF,LD,AAD,MD,SHD Sekretariater mv. 0,5 0,5 0,7 138,7 % 0,7 KUF Disposisjonsfond -1,2-2,0 0,0 0,0 % 0,0 KUF Sum humanistisk forskning 105,8 86,0 101,7 83,8 1 = KUF har i tillegg bevilget 0,65 mill.kr. under kap spesielle midler Det relativt lave forbruket innenfor enkelte programmer skyldes oppsparte midler grunnet forsinkelser i oppstarten av programmene. Disse vil bli benyttet senere i programperioden Resultater I avsnittene nedenfor følger oppnådde resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise rapportene i del III er det gitt en mer utførlig rapport fra det enkelte program og aktivitet. Programmene bidrar vesentlig til rekruttering. Totalt ble det finansiert 38 doktorgradsårsverk over de humanistiske grunnforskningsprogrammene. Halvparten av disse var kvinner. Det er særlig Program for kulturstudier og Etikkprogrammet som bidrar med mest rekruttering. De Kuf-r99.doc 5

8 humanistiske programmene bidrar også til finansiering av en del samfunnsvitenskapelige doktorgrader, totalt 10 årsverk i 1999, særlig Kulturstudier og Etikkprogrammet. Rundt 75 prosent av programmidlene går til universitetene, 12 prosent til de vitenskapelige høgskolene og 14 prosent til instituttene. Doktorgradsstipend er det viktigste virkemiddel innenfor fri prosjektstøtte også i Om lag 83 prosent av midlene ble benyttet til dr. gradsstipend og dette resulterte i 90 dr.gradsårsverk, hvor over halvparten var kvinner. I 1999 ble det satt i gang et særskilt tiltak innenfor fri prosjektstøtte for å øke støtten til etablerte forskere, og om lag ni prosent av midlene ble benyttet til dette. Dette ble gjort for å bidra til større samarbeidsprosjekter hvor det kan skapes et tettere samarbeid mellom rekrutter og etablerte forskere. I 1999 ble det under fri prosjektstøtte også fordelt midler til utenlandsopphold, større konferanser og 2,5 årsverk post doktorstipend. Rundt 76 prosent av midlene til fri prosjektstøtte går til universitetene, hvor Universitetet i Oslo mottar alene 40 prosent av midlene. De statlige høgskolene mottar ni prosent av midlene, mens instituttene fire prosent. I 1999 er det ferdigstilt fagnotater for de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Fagnotatene gir en beskrivelse av faget med hensyn til rekruttering, stillingssituasjon, forskningsprofil, svakt dekkede forskningsområder og behov for særskilte virkemidler. Notatene har vært på høring i fagmiljøene og har blitt godt mottatt. Fagnotatene vil blant annet bli fulgt opp gjennom den pågående reorganisering av fagkomiteesystemet og prioritering av virkemiddelprofilen innenfor fri prosjektstøtte, som også har vært viktige oppgaver i Det ble i 1999 gitt støtte til utgivelse av 39 nasjonale tidsskrifter, 28 humanistiske og 11 samfunnsvitenskapelige. Kultur og samfunn deltar også i finansieringen av nordiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter gjennom de nordiske samarbeidsnemndene. Også en rekke større forskningspublikasjoner; monografier og artikkelsamlinger mottok publiseringsmidler i En del av den øvrige støtten gikk til oversettelse, språkbearbeiding og trykningsstøtte i forbindelse med internasjonal publisering. Som en øremerket satsing ble det i 1999 etablert et Verdinettet for å få fram og ta i bruk pågående forskning om verdirelaterte spørsmål, og bygge nettverk mellom forskere som arbeider med verdier, etiske dilemmaer og spørsmål om livskvalitet. Det ble lyst ut midler innenfor følgende temaområder: grunnleggende verdispørsmål, livskvalitet, helse og mestring, religion og livssyn, marked og internasjonal rettferdighet. Midlene var åpne for forskere, journalister, informasjonsarbeidere, bedrifter, offentlige institusjoner og organisasjoner. Midlene til samisk forskning har i 1999 vært brukt til økt rekruttering og til generell stimulering av samisk forskning. Studentstipend er fortsatt et virkemiddel innenfor samisk. Rekrutteringsinnsatsen ligger imidlertid for tiden primært på doktorgradsnivå. En handlingsplan for Forskningsrådets satsing på samisk forskning vil være ferdig i løpet av våren 2000 og vil være rettet mot tiltak som kan synliggjøre samisk forskning i Forskningsrådets programmer, øke den samiske representasjonen i Forskningsrådets organer og styrke kontakten med Sametinget. Den vil også omfatte et eget samisk forskningsprogram og utarbeidelse av et opplegg for kartlegging av kunnskapsstatus på feltet. Høydepunkter Prosjektet NorKompLeks har utviklet et datalingvistisk leksikon for norsk som består av en maskinleselig ordliste med informasjon om oppslagsordenes bøyninger, uttale og grammatiske egenskaper. Med et slikt datalingvistisk leksikon har man et nødvendig grunnlag for 6 Kuf-r99.doc

9 praktisk bruk av språkteknologien, for eksempel til stavekontroll, orddelingsprogram, grammatikkontroll, avansert søking i tekst, maskinoversettelse, taleproduksjon, talegjenkjenning og hjelpeverktøy for skriveopplæring. Resultatene er allerede tatt i bruk ved Universitetet i Oslo i tilknytning til en spesiell ordklassegjenkjenner og til et korrekturlesingsprogram som er laget i EU-regi. Prosjektet har også vakt betydelig interesse i andre nordiske land, og det planlegges oppfølging for svensk og dansk. Prosjektet EU-kampens kulturelle dimensjon. En folkloristisk analyse av den norske EUmotstanden 1972 og 1994 viser at argumentene i debatten spilte på identitet like mye som på politisk overbevisning, og historie ble et nøkkelord. Folkebevegelsen Nei til EU klarte å definere et skille mellom to betydninger av Norge, som folk og som stat. Norge som folk fikk forrang i den allmenne forståelsen, og styrket dermed Nei til EUs posisjon som nasjonens /folkets representanter. Ja-sida ble sittende igjen med statsdelen av nasjonsbegrepet, og dermed med en ambivalens: Staten er del av samfunnet, men er den del av folket? Folket er en viktig kraft i norsk historie, og det ble skapt et skille mellom denne bevegende kraften på den ene side, og staten på den andre. Felles for argumentene var at de knyttet an til folks nære hverdag og forståelse av dem selv som del av et nasjonalt fellesskap, og at kulturelle faktorer spilte en vel så viktig rolle som politiske i debatten om EU. Mot en kunnskapsbasert samfunnsmedisin : Samfunnsmedisinere gir medisinsk-faglige råd til kommunen. Prosjektets funn viser så langt at kommunelegenes viktigste informasjonskilder som grunnlag for rådene, er rettskilder, andre typer oppslagsverk og kolleger. Vitenskapelig informasjon brukes relativt sjelden. De gjør ikke systematiske søk etter slik informasjon og spør seg ikke når de står i en problematisk situasjon om forskningsbasert informasjon burde innhentes, men bruker sitt skjønn for å ta en beslutning. Prosjektet viser imidlertid at kommunelegenes holdninger til bruk av forskningsbasert informasjon rent generelt er positiv, og at de gjerne bruker denne type informasjon hvis de har den for hånden. Referanseliste Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/ Ferdigstilles Mannsforskning i Norge - en forskningsoversikt - en /Oslo, januar 1999 litteraturliste Konferanserapport: Sexing the self - seksualitet, /Oslo, april 1998 kjønn og flertydighet Konferanserapport: Kjønn og arbeid - nye former for arbeidsliv /Oslo, april 1999 Det urene Bok i skriftserie Landskap, region og identitet Debatter om det Bok i skriftserie nordnorske Arbeidsinnvandring og familiegjenforening Bok i skriftserie En oversikt med vekt på statistikk "Blikket": Kultur, fornuft og praksis Bok i skriftserie Kulturforståelser i fagene Bok i skriftserie Kulturperspektiver i fremmedspråkene Bok i skriftserie Aesthetic Theory, Art and Popular Cultur Bok i skriftserie Studier i kulturliv og kulturpolitikk Bok i skriftserie Normalitet og identitetsmakt i Norge Bok Ferrofolket ved fjorden Bok Aspects of Audiovisual Popular Culture in Norway Bok and Poland Tidsskrift for kirke, religion og samfunn, nr 1/1999: Temanummer om pluralisme og retradisjonalisering Tidsskrift ISSN Kuf-r99.doc 7

10 1.1 Samfunnsvitenskapelig forskning Utkvittering av føringer Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) anga følgende resultatmål for FoU bevilgningen til samfunnsvitenskapelig forskning: Bevilgningen til samfunnsvitenskapelig forskning skal være minst 75 mill. kroner. Frie prosjekter skal fortsatt prioriteres og styrkes for å ivareta utviklingen av fagdisiplinene og for å gi rom for mer teoridrevet forskning. Støtte til pågående programmer videreføres. I tillegg bør det være rom for en viss styrking av grunnforskningsprogrammet Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (SKIKT), og oppstart av en særskilt satsing rettet mot profesjonsutdanningene ved de statlige høgskolene. Behovet for kompetanseoppbygging og rekruttering på prioriterte områder skal ivaretas både gjennom støtten til frie prosjekter og programmer. Departementet vil styrke basisbevilgningen til de regionale forskningsinstituttene og til FNI med sikte på å utjevne forskjellen i basisbevilgningsnivå mellom og innenfor grupper av forskningsinstitutter. Departementet legger vekt på at arbeidet med instituttevaluering videreføres som et viktig ledd i å kvalitetssikre instituttenes faglige virksomhet. Forskningsrådets arbeid med å evaluere instituttene og å samle inn og kartlegge ensartede nøkkeltall for instituttene er vellykkede verktøy for å bringe fram nødvendig kunnskap som grunnlag for en styrket strategisk instituttpolitikk. KUF-midlene til samfunnsvitenskap ble økt til 76 mill. kroner eller med 8,6 prosent i Halvparten av vekstrammen var øremerket den samfunnsvitenskapelige delen av Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP) og Verdinett. Den øvrige veksten ble i hovedsak benyttet til en økning i rammen til fri prosjektstøtte. Også innenfor samfunnsvitenskap ble det lagt vekt på rekruttering og støtte til etablerte forskere og tiltak som stimulerer til internasjonalisering av norsk samfunnsforskning. SKIKT ble betydelig prioritert i 1999, en økning på 1,2 mill. kroner. De øvrige samfunnsvitenskapelige grunnforskningsprogrammene ble holdt på omtrent samme nivå som i I 1999 ble det gitt en økning på 20,6 mill. kroner i basisbevilgningene til den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, og da særlig de regionale instituttene. Veksten ble i all hovedsak benyttet til å etablere strategiske instituttprogram og noe til utjevning av grunnbevilgningene. Videre ble arbeidet med å kvalitetssikre instituttenes faglige virksomhet videreført ved at det ble satt i gang en instituttevaluering av en ny gruppe institutter (NOVA, ISF, NIBR og Fafo) Virksomhetsoversikt og regnskapstall Med generelle KUF-midler ble det finansiert 5 grunnforskningsprogrammer innenfor samfunnsvitenskap i Programmene Offentlig sektor i endring og ARENA hadde sin hovedfinansiering fra KUF. Programmet Kjønn i endring har delt finansiering med humaniora. Det samme har den nystartede satsingen KUPP. SKIKT har noe KUF-midler, men får i hovedsak sin finansiering fra andre departementer. Rammen til grunnforskningsprogrammene utgjorde 27 prosent av KUF-midlene i 1999 og dette er omtrent den samme andel som i Det ble anvendt KUF-midler innenfor åtte handlingsrettede programmer i Programmene finansieres i hovedsak med spesielle midler, men også med KUF-midler for å sikre rekruttering, og langsiktige og kompetansebyggende perspektiver. Rammen til de handlingsrettede programmene utgjorde 11 prosent av KUF-midlene i 1999 og ble redusert med 12 prosent i forhold til Det er det nye Velferdsprogrammet, som utgjør en 8 Kuf-r99.doc

11 videreføring av Barn, ungdom og familie og Velferd og samfunn, som mottar mindre KUFmidler i Fri prosjektstøtte ble betydelig styrket i 1999 innenfor samfunnsvitenskap. Rammene til fri prosjektstøtte ble økt med 3,6 mill. kroner, eller med 14 prosent. Dette inkluderer en egen satsing på Vitenskapsstudier, slik som referert under humaniora. Veksten til fagkomiteene alene var på 3,1 mill. kroner. Generelle KUF-midler til infrastruktur går i første rekke til grunnbevilgning til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), men også til et strategisk universitetsprogram om barneforskning ved NTNU. Forskningsrådets basisbevilgning til NSD utgjorde 8 mill. kroner i 1999 og er på samme nivå som tidligere år. KUF finansierer 12 institutter i regionene, de utenrikspolitiske instituttene PRIO, FNI og CICERO, samt ISF og Fafo. Som grunnlag for tildelingene har Forskningsrådet innhentet faglige uttalelser fra eksterne konsulenter og fra to basisbevilgningsutvalg, et for de utenrikspolitiske og et for de øvrige instituttene. Rammen for basisbevilgningen til de regionale instituttene økte med 15 mill. kroner, og Forskningsrådet har fulgt opp Stortingets forutsetning om at økningen i hovedsak skulle gå til strategiske instituttprogram (SIP). Ti av instituttene ble tildelt et strategisk instituttprogram hver, og de resterende to instituttene kom med revidert forslag ved utgangen av året. De øremerkede midlene til samarbeidsprosjekter ved de utenrikspolitiske instituttene utgjorde 1,9 mill. kroner. Midlene er fordelt på fem samarbeidsprosjekter. Innenfor rammen var det øremerket 2,5 mill. kroner til Europaforskning ved NUPI, PRIO og FNI. Den samlede bevilgningen fra KUF til instituttsektoren i 1999 utgjorde 61,8 mill. kroner. Av dette ble det bevilget 42,1 mill. kroner til grunnbevilgning og 19,6 mill. kroner til strategiske instituttprogrammer. Tabell 1.4: Bevilget Instituttbevilgning fra KUF. Fordeling etter institutter og finansieringstyper (grunnbevilgninger, strategiske instituttprogrammer og andre infrastrukturtiltak), samt antall SIP er kroner. Strategisk program Andre Institutt Grunnbev. Beløp Antall infrastruk.tiltak Agderforskning Finnmarksforskning Møreforskning Nordlandsforskning Nord-Trøndelagsforskn NORUT-Samfunnsforskn Rogalandsforskning Telemarksforskn. Bø Telemarksforskn. Notodden Vestlandsforskning Østfoldforskning Østlandsforskning NUPI CICERO FNI PRIO ISF FAFO Sum Kuf-r99.doc 9

12 Tabell 1.5: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for samfunnsvitenskapelig forskning Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 6DPIXQQVYLWHQVNDSHOLJIRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avfinansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw Informasjons- og kommunikasjonstekn. 11,3 2,5 11,8 104,55 % 2,6 KUF,SD,NHD, AAD Kjønn i endring 3,3 2,0 3,6 107,48 % 2,1 BFD,KUF Offentlig sektor i endring 16,5 7,0 16,3 98,40 % 6,9 KUF,AAD Profesjonsstudier 2,0 2,0 0,2 9,14 % 0,2 KUF Ruhrgas stip.prog.i rettsvitenskap 1,2 0,0 1,4 116,12 % 0,0 KUF Ruhrgas programøkonomi 1,3 0,0 1,7 126,02 % 0,0 KUF ARENA 8,7 7,8 8,3 95,31 % 7,4 KUF,AAD,UD Sum samfunnsvit. grunnforskningsprog. 44,4 21,4 43,2 19,3 Næring, finans og marked 10,2 0,5 8,8 85,94 % 0,4 KUF,NHD,AAD,FIN Økonomisk kriminalitet 3,1 0,5 3,4 109,98 % 0,5 KUF,FIN,JD Kompetanse, utdanning og verdiskapning 17,3 0,5 1 15,7 91,08 % 0,5 KUF,NHD Lokal transportpolitikk (LOKTRA) 9,9 0,7 7,8 78,75 % 0,6 KUF,MD,SD Kommuneloven 8,7 1,0 10,0 115,15 % 1,2 KUF,MD,KRD,SHD IMER - Innvandring og storby 13,7 1,8 8,7 63,33 % 1,1 KUF,KRD Sysselsetting og arbeidsmarked 13,4 1,4 9,5 70,63 % 1,0 KUF,NHD,KRD,FIN,AAD Forskning om vold 0,9 0,1 0,4 40,71 % 0,0 KUF,JD Kunnskapsgrunnl.for næring og innovasjon 0,1 0,1 0,0 6,79 % 0,0 KUF PETROPOL 7,8 0,1 7,1 91,41 % 0,1 KUF,OED Velferdsprogrammet 58,1 2,6 2 31,2 53,66 % 1,4 KUF,AAD,BFD,SHD Sum handlingsrettede program. 143,1 9,2 102,5 6,8 Frie prosjekter 30,1 29,1 27,3 90,73 % 26,4 KUF Infrastruktur/grunnbevilgninger 90,8 9,6 90,2 99,30 % 9,6 KUF,NHD,UD,SD,MD,BF Diverse FoU-aktiviteter 24,6 9,5 3 18,4 74,67 % 7,1 KUF,LD,AAD,MD,SHD Sekretariater mv 0,5 0,5 0,7 138,65 % 0,7 KUF Disposisjonsfond -1,9-3,3 0,0 0,00 % 0,0 KUF 6XPNDSSRVW.DSSRVW Instituttbevilgninger Grunnbevilgninger 68,0 45,3 68,0 100,00 % 45,3 KUF,NHD,UD Strategiske programmer 21,9 16,5 21,4 97,62 % 16,1 KUF,MD,NHD,SD 6XPNDSSRVW 727$/7 1 = KUF har i tillegg bevilget 9,0 mill.kr. under kap spesielle midler 2 = KUF har i tillegg bevilget 0,5 mill.kr. under kap spesielle midler 3 = KUF har i tillegg bevilget 0,65 mill.kr. under kap spesielle midler Det lave forbruket innenfor IMER skyldes etterslep fra begynnelsen av programperioden og midlene vil bli brukt senere i programperioden. Velferdsprogrammet startet opp i 1999 og igangsettingen av prosjekter har tatt lengre tid en forventet. Det lave forbruket innenfor Diverse FoU er blant annet knyttet til Maktutredningen, hvor Forskningsrådet kun har et administrativt ansvar og hvor Forskningsrådet har anslått forbruket for høyt. Videre er prosjektene John Hopkins-prosjektet og Norsk landbrukshistorie noe forsinket, og hvor Forskningsrådet også har mottatt inntekter som er tiltenkt kommende år. Publiserings- 10 Kuf-r99.doc

13 virksomheten har også relativt store overføringer, noe som blant annet skyldes forsinkelser i forlagene som utgir bøkene Resultater I avsnittene nedenfor følger oppnådde resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise rapportene i del III er det gitt en mer utførlig rapport fra det enkelte program og aktivitet. Programmene med KUF-finansiering bidrar vesentlig til rekruttering. Totalt ble det finansiert 64 dr.gradsårsverk over disse programmene og ca. halvparten er kvinner. Dette er mer enn den rekrutteringsinnsatsen som gjøres over fri prosjektstøtte. Dette viser at behovet for kompetanseoppbygging og rekruttering på prioriterte områder blir ivaretatt gjennom støtten til programmer, og at dette gjøres også i stor grad med sektormidler. Rundt 40 prosent av programmidlene går til universitetene, 9 prosent til høgskolene og 54 prosent til instituttsektoren. Det er særlig de handlingsrettede programmene som er rettet mot instituttsektoren. Innenfor fri prosjektstøtte ble 84 prosent av midlene til fagkomiteene benyttet til doktorgradsstipend i Dette resulterte i 57 dr.gradsårsverk. Dette er en viss vekst i forhold til Litt under halvparten er kvinner. Kvinneandelen er svakest i økonomi, rettsvitenskap og statsvitenskap. Også i 1999 var andelen av midlene som gikk til FoU-prosjekter lav. Som referert under humaniora er det også innenfor samfunnsvitenskap vært arbeidet med ferdigstillelse av fagnotatene for de enkelte fag. Prosjektmidlene under fri prosjektstøtte i samfunnsvitenskap går i hovedsak til de fire universitetene, totalt 64 prosent. Universitetet i Oslo mottar 32 prosent, Universitetet i Bergen 14 prosent, Universitetet i Tromsø 4 prosent og NTNU 14 prosent. Dette mønsteret reflekterer størrelsen på institusjonene og deres ansvar for grunnforskning og disiplinutvikling. Instituttsektoren mottar hele 18 prosent av midlene innenfor fri prosjektstøtte som er 7 prosentpoeng mindre enn i De statlige høgskolene mottar12 prosent av bevilgningen. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har hatt en omfattende virksomhet på et bredt spekter av områder i 1999, både for samfunnsforskning og andre fagområder. Som ledd i arbeidet med det nasjonale system for forskningsdokumentasjon, skal det legges inn data fra hele Forskningsrådet i forskningsdatabasen. Det nasjonale systemet for forskningsdokumentasjon skal dekke UoH-sektoren, forskningsinstituttene og all forskning ellers som utføres med offentlig støtte. Høsten 1999 gjennomførte NSD en parallellundersøkelse til Eurobarometeret med hovedtema bioteknologi. Tilsvarende er gjennomført i 1993 og 96, og de tre undersøkelsene gir et verdifullt datatilfang for forskere. Et annen større oppgave har vært et samarbeid med Stortinget om bedre database og biografisk informasjon fram mot 100-årsjubileet i NSD regner med å åpne NESSTAR, et internettbasert servicesystem som inngangsport til de europeiske dataarkivenes datasamlinger, våren Basisbevilgningene til forskingsinstituttene er basert på nøkkeltall fra virksomheten og data fra instituttevalueringen. For 1999 har Forskningsrådet, i nær dialog med de regionale instituttene utviklet kriterier og beregningsmodell som har gjort det mulig å utjevne forskjeller mellom disse instituttene og å premiere kvalitet i forskningen. I 1999 ble det avsluttet syv strategiske instituttprogram ved instituttene. Høydepunkter Under programmet LOKTRA er det utført en studie av de omfattende veiutbygginger i Oslo og Bergen. I Bergensregionen har framkommeligheten på veiene blitt mye bedre både i og Kuf-r99.doc 11

14 utenfor rushtidene. Målinger på 1990-tallet tyder på at framkommeligheten i ikke har økt. Men utenom rushtidene og motstrøms i rushtidene har framkommeligheten blitt klart bedre. Nytten av å ha bil har dermed økt også i Oslo-regionen. I begge byene har forbedringene for biltrafikken vært større enn for busstrafikken. Veiutbyggingen har altså svekket kollektivtrafikkens konkurranseevne i forhold til bilen. Det ble beregnet at spredningen av bosettingen i de to regionene har hatt liten effekt på bilhold og bilbruk. Den mer omfattende spredningen av arbeidsplassene ser ut til å ha hatt langt større betydning for trafikkutviklingen. En studie av levekår og sosial integrasjon viser at det ikke er noen tendens til svekket sosial integrasjon i samfunnet. Det motsatte er snarere tilfellet, og det har sammenheng med at familie- og vennskapsbånd er styrket. Dette «kompenserer» for en svekket tradisjonell kjernefamilie. Bedre utdanning og tilknytning til arbeidslivet spiller en viktig rolle, spesielt for kvinner. 1.3 Medisinsk og helsefaglig forskning Utkvittering av føringer Det er i St. prp. nr. 1 ( ) gitt følgende føringer til medisinsk og helsefaglig forskning: Bevilgningen til medisinsk og helsefaglig forskning skal være på minst 103 mill. kroner Forskningsrådet skal styrke frie prosjekter. Styrking av grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi Styrking av grunnforskningsdelen av Mental helse, øvrige programmer videreføres. Prioritere tiltak som bidrar til å rekruttere flere medisinere til forskning. Midler til forskning relatert til EUs biomedisinprogram inngår i bevilgningen. Forskningsrådet har fulgt opp disse føringene: Bevilgning fra KUF til medisinsk og helsefaglig forskning i 1999 var på totalt 103 mill. kroner. Bevilgningen til frittstående prosjekter ble økt med 5 mill. kroner i Internasjonalt forskningssamarbeid er blitt høyt prioritert, både ved tildeling av utenlandsstipend og ved finansiering av gjesteforskere. Grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi fikk i 1999 økt sitt budsjett med 1 mill. kroner. Støtte til andre programmer er videreført. Andelen medisinere blant rekruttene ligger på samme nivå som i 1998 (36 prosent), mens andelen medisinere blant postdoktorstipendiatene har falt ytterligere, fra 42 prosent til 32 prosent. Også fra de andre profesjonsstudiene (odontologi og psykologi) er forskerrekrutteringen dårlig. For å motvirke den uheldige tendensen har MH satt i gang flere tiltak for å gjøre studentstipendordningen mer attraktiv. De nye ordningene ble gjort kjent gjennom en egen informasjonsbrosjyre. Virkningen av tiltakene var tydelig i 1999 da det ble innvilget 3-4 ganger så mange nye søknader som året før. Forskningsrådet har støttet norske miljøer som er relevante for støtte fra EU forskning og har tildelt posisjoneringsmidler til fakultetene Virksomhetsoversikt og regnskapstall Av bevilgningen gikk 10,2 mill. kroner til grunnforskningsprogrammer, 13,5 mill. kroner til handlingsrettede programmer, 12,2 mill. kroner til strategiske programmer og 65,3 mill. kroner til frie prosjekter. 12 Kuf-r99.doc

15 Tabell 1.6: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for medisinsk og helsefaglig forskning Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 0HGLVLQVNRJKHOVHIDJOLJIRUVNQLQJ budsjett fin.av. totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw Celle- og genteknologi 10,2 10,2 9,5 92,88 % 9,5 KUF Sum grunnforskningsprogrammer 10,2 10,2 9,5 9,5 Informasjonsteknologi 12,9 3,5 11,8 91,57 % 3,2 KUF,NHD,SHD Miljøforurensning og helse 6,3 1,5 5,8 92,49 % 1,4 KUF,MD,SHD,SD,LD Helsetjenesteforskning 13,8 4,0 12,9 93,61 % 3,7 KUF,SHD,FIN Forebyggende helsearbeid 8,2 1,8 5,3 64,29 % 1,2 KUF,SHD Mental helse 25,2 2,7 16,3 64,78 % 1,7 KUF,SHD Sum handlingsrettede programmer 66,3 13,5 52,0 11,2 Sum programmer 76,5 23,7 61,5 20,7 Studentstipend 1,1 1,0 3,4 320,51 % 3,2 KUF Forskerutveksling 1) 1,3 1,2 3,5 265,44 % 3,2 KUF Basal medisinsk forskning I 22,9 21,4 21,8 95,48 % 20,4 KUF,SHD Basal medisinsk forskning II 12,8 12,2 12,9 100,43 % 12,3 KUF,SHD Klinisk medisin 17,7 15,8 18,4 103,66 % 16,4 KUF,SHD Samfunn og helsefag 12,2 12,2 11,0 89,95 % 10,9 KUF Psykologiske basaldisipliner 1,5 1,5 1,9 127,51 % 1,9 KUF Sum frie prosjekter 69,5 65,3 72,9 68,3 Klinisk medisin (MH-gruppe 4 ) 1,8 2,1 1,7 99,24 % 2,1 KUF Miljøstøtte 6,7 6,8 6,4 95,60 % 6,5 KUF Miljøstøtte - Kvinners helse 0,8 0,8 0,8 100,00 % 0,8 KUF Medisinsk teknologi 1,0 0,5 1,0 100,00 % 0,5 KUF Toppforskning 4,3 2,0 3,0 69,58 % 1,4 KUF Sum strategiske programmer 14,6 12,2 13,0 11,3 Kontingenter (NOS-M, EMRC, ESF) 0,4 0,4 0,2 61,79 % 0,2 KUF Medisinsk og helsefaglig formidling 1,2 1,1 0,9 78,61 % 0,9 KUF Planlegging/ utredning/ evaluering 1,4 0,2 1,1 80,84 % 0,2 KUF,SHD Øvrige stimuleringstiltak og nettverksb. 2,2 0,2 1,9 86,63 % 0,2 KUF,SHD 6XPGLYHUVH)R8DNWLYLWHWHU 5,2 1,9 4,2 1,4 6XPPHGLVLQRJKHOVH *) Forskerutveksling inngår i både frie prosjekter og programmer De handlingsrettede programmene Mental helse og forebyggende helsearbeid er samfinansiert med SHD og fikk endret sitt budsjettgrunnlag sent på året, i tillegg til at flere stipendiater trakk seg på et sent tidspunkt. Derfor er det et noe lavt forbruk for disse to programmene. Frie prosjekter utgjør størsteparten av departementets bevilgning. Det ble introduserte et nytt virkemiddel i 1999 med å lansere sommerstipend for studenter i medisin, odontologi og psykologi (profesjonsutdanningene) som ville prøve seg på forskning i sommerjobb. Ordningen administreres av fakultetene selv, og interessen for stipendene viste seg å være meget stor. Innen medisinsk og helsefaglig forskning ble det finansiert i alt 45 sommerstipend i 1999 og omfanget vil øke i år Innen medisin og helsefaglig forskning ble det gitt større rammebevilgninger til etablerte forskergrupper som er i forskningsfronten internasjonalt og som vurderes ved internasjonal peer review. Dette gis som Miljøstøtte strategisk satsing mot universitetene. Totalt hadde elleve grupper slik finansiering i 1999, totalt 6,7 mill. kroner. Kuf-r99.doc 13

16 I grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi er det spesielt fokusert på molekylære årsaker til sykdom. Programmets hovedmål er å er å høyne kompetansen i celle- og genteknologi og bedre innsikt i basale biologiske mekanismer. Fem av de handlingsrettede programmer innenfor medisinsk og helsefaglig forskning var samfinansiert av KUF og andre sektordepartementer Resultater I avsnittene nedenfor beskrives kort resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise rapportene i del III gis en mer utførlig rapport. Innenfor medisinsk og helsefaglig forskning prioriteres internasjonalt forskningssamarbeid, og antall direkte bevilgede gjesteforskerstipend økte i Koblingen mellom grunnforskning og anvendt forskning i forhold til viktige helseproblemer ivaretas bl.a. gjennom flere handlingsrettede programmer. Blant disse delfinansierte KUF følgende programmer: IT i medisin og helsetjeneste, Miljøforurensing og helse, Helsetjenesteforskning/helseøkonomi, Forebyggende helsearbeid, Mental helse. Området har arbeidet aktivt med nettverksbygging i regi av programmene gjennom konferanser, møter og konkrete prosjektsamarbeid. Toppforskningsprogrammet som tar sikte på å gi yngre fremragende forskere gode arbeidsvilkår startet med finansiering av tre basalforskere i En av disse forskerne mottok Jahreprisen for yngre forskere i 1999 og har også markert seg innenfor EU forskning. Satsningen utvides med nye kandidater i år Forskningsrådet har prioritert konsentrasjon og større rammebevilgninger til gode forskningsmiljøer. Totalt 11 forskningsmiljøer fikk en årlig rammebevilgning på 0,8 mill. kroner etter internasjonal vurdering ( miljøstøtte ). Høydepunkter Regulering av celledeling er et sentralt problem i kreftforskning. Før en celle kan dele seg og bli til to celler, må alt arvestoff (DNA) kopieres. Denne prosessen, DNA replikasjon, er en sentral og nødvendig prosess for all cellevekst som man ikke vet hvordan er regulert. Forskere ved Radiumhospitalet har oppdaget to proteiner som har motsatt virkning: DnaA er en gasspedal for replikasjonen, mens SeqA er en brems. For første gang har man funnet fram til et protein som er en negativ regulator av DNA replikasjon. Resultatene er publisert i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter. Kartlegging av trinn i signalveier som fører til celledeling har betydning for forståelsen av kreftutvikling. I kreftceller fungerer nettopp slike signalveier på en ukontrollert eller irregulær måte. Forskere ved Universitetet i Tromsø har arbeidet med rollene til diacylglycerol og ulike protein kinaser som kan styre celledelinger. Gruppen har ved hjelp av disse stoffene kunnet omdanne kreftceller til normale celler igjen. Resultatene har framkommet ved at gruppen på en meget fruktbar måte har kombinert bruken av moderne genteknologiske teknikker med mer klassiske cellebiologiske teknikker. Blokkering av et signalsystem i hvite blodlegemer bedrer immunfunksjonen ved HIV infeksjon. HIV- pasienter som får behandling, blir aldri helt kvitt HIV viruset. Infeksjonen blomstrer raskt opp om behandlingen stopper eller viruset blir resistent. En forskergruppe ved 14 Kuf-r99.doc

17 Universitetet i Oslo arbeider med å utvikle immunstimulerende terapi som vil kunne bedre immunsvaret hos pasientgrupper med immunsvikt. Håpet er at immunsystemet selv kan kvitte seg helt med HIV viruset om pasienten får styrket immunforsvaret. Etablering av slike terapiformer kan også bidra til å redusere kompliserende infeksjoner og sykelighet og gi økt livskvalitet hos pasienter med immunsvikt. Prosjektet har i tillegg til et stort antall publikasjoner gitt opphav til tre patentsøknader. Referanseliste Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/ Ferdigstilles Strategisk satsning- MH-gruppen i Tromsø Evaluering ISBN Medisin og helse Handlingsplan ISBN: Medisin og helse Prosjektkatalog ISBN: Det nasjonale utvalg for uredelighet i forskning Årsrapport 98 ISBN: Norsk Det nasjonale utvalg for uredelighet i forskning Årsrapport 98 ISBN: Engelsk IT i medisin og helsetjeneste Egenvurdering ISBN: Miljø og utviklingsforskning Utkvittering av føringer St. prp. nr. 1 ( ) og KUFs tildelingsbrev har gitt følgende resultatmål for 1999: Prioritert støtte til frie prosjekter skal ivareta bredde og kvalitet i disiplinutviklingen. Eksisterende programmer videreføres, herunder satsingen på klima- og ozonspørsmål og polarforskning/arktisk lys og varme som ble betydelig styrket i budsjettet for Endelig ramme til forskning innen miljø og utvikling ble satt til 43 mill. kroner, d.v.s. en vekst på 1,2 mill. kroner (2,9 prosent) fra Innenfor denne rammen ble departementets føringer fulgt opp slik: Frie prosjekter fikk en tildeling på 25 mill. kroner, dvs. en vekst på 1,3 mill. kroner fra Forskningsprogrammet for klima- og ozonspørsmål og polarforskning/arktisk lys og varme er videreført på samme nivå som i Virksomhetsoversikt og regnskapstall Med utgangspunkt i Forskningsrådets Strategisk plan for miljø og utviklingsforskning (1996) er det utarbeidet Handlingsplan for Miljø og utvikling Tid for tiltak Planen ble godkjent av hovedstyret og det er lagt ned et betydelig arbeid i å sikre en god oppfølging av planen. Av KUFs bevilgning til forskning innen miljø og utvikling i 1999 gikk 31 prosent til forskningsprogrammer, 58 prosent til frie prosjekter, 5 prosent til infrastrukturtiltak og 6 prosent til diverse FoU. Bevilgningen til forskningsprogrammene er på samme nivå som i 1998, mens bevilgningen til frie prosjekter har hatt en mindre vekst på 1,3 mill. kroner i forhold til Andelen KUFmidler som gikk til frie prosjekter utgjorde 62 prosent i 1999 mot 57 prosent i Innenfor virkemiddelet infrastruktur gikk midlene i 1999 til miljøstøtte som er en strategisk satsing rettet mot universitetene. Støtten gis i form av tidsbegrensete programsatsinger. Miljøstøtteordningen vil fra år 2000 inngå som del av støtteordningen Frie prosjekter. Kuf-r99.doc 15

18 Tabell 1.7: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for miljø- og utviklingsforskning Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 0LOM RJXWYLNOLQJVIRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avfinansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw Biologisk mangfold 15,9 1,0 17,1 107,63 % 1,1 KUF,LD,MD,UD,FID Klima- og ozonspørsmål 19,4 3,0 17,7 91,40 % 2,7 KUF,LD,MD, Sum grunnforskningsprogrammer 35,3 4,0 34,9 3,8 Et bærekraftig samfunn (PROSUS) 5,0 5,0 5,0 100,00 % 5,0 KUF Polarforskning/Arktisk lys og varme 12,4 3,5 12,7 102,53 % 3,6 KUF,MD Tvungen migrasjon, ressurskonf. og utvikling. 6,2 0,5 5,4 87,45 % 0,4 KUF,UD U-landsrelatert fiskeriforskning 10,6 0,5 7,2 67,96 % 0,3 KUF, UD Sum handlingsrettede programmer 34,2 9,5 30,3 9,4 Totalt programmer 69,5 13,5 65,2 13,2 Stipend/ rektrutteringsprogram for miljø og utvikling 11,6 11,0 11,7 101,45 % 11,2 KUF Frittstående prosjekter MU 11,9 10,0 9,8 82,41 % 8,2 KUF Demografi/befolkningsspørsmål 2,7 2,5 2,8 105,54 % 2,6 KUF Miljørett 1,5 1,0 1,3 87,01 % 0,9 KUF Utviklingsøkonomi 0,5 0,5 0,5 100,00 % 0,5 KUF Sum frie prosjekter 28,2 25,0 26,2 23,4 Miljøstøtte 2,4 2,0 1,9 79,37 % 1,6 KUF Informasjon/ formidling/ publisering 1,4 0,6 1,2 86,37 % 0,5 KUF,MD Planlegging/ utredning/ evaluering 1,9 0,5 1,5 75,13 % 0,4 KUF,MD Stimuleringstiltak og nettverksbygging 4,3 1,4 3,6 84,44 % 1,2 KUF,MD,UD,OED Sum diverse FoU-aktiviteter 7,6 2,5 6,3 2,1 6XPPLOM RJXWYLNOLQJ Som det framgår av tabellen viser regnskapstallene et tilfredsstillende forbruk innenfor de fleste aktiviteter. Programmet U-landsrelatert fiskeriforskning har et noe lavt forbruk som skyldes at programmet har overført midler til avslutningsaktiviteter i Resultater I avsnittene nedenfor følger oppnådde resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise kapitlene i del III er det i tillegg tatt med mål og aktivitetsrapporter. Hovedtyngden av KUF-midlene ble i 1999 kanalisert som støtte til virkemidlet frie prosjekter med formål å ivareta bredde og kvalitet i disiplinutviklingen og rekruttering til områder med særlige behov. Samlet kan 40 prosent av den frie KUF-finansierte forskningen i 1999 klassifiseres som miljøforskning, mens ca. 28 prosent er utviklingsforskning og ca. 32 prosent ligger i skjæringsfeltet miljø og utvikling. Det er imidlertid variasjoner mellom de forskjellige aktivitetene. Av KUFs prosjektmidler under frie prosjekter går en drøy halvpart (54 prosent) til de fire universitetene. I 1999 mottok Universitetet i Oslo 30 prosent, Universitetet i Bergen 14 prosent, NTNU 4,4 prosent og Universitetet i Tromsø 5,7 prosent. Institusjonsfordelingen er forholdsvis stabil over år. Den reflekterer størrelsen på institusjonene og deres ansvar for grunnforskning og disiplinutvikling innen MUs felt. Forskningsinstituttene mottok 31,7 16 Kuf-r99.doc

19 prosent av midlene. Dette gjenspeiler at en betydelig del av miljø og utviklingsforskningen utføres i instituttsektoren, særlig gjelder det naturvitenskapelig miljøforskning. Andre høyere læresteder mottok 11,5 prosent av KUFs prosjektmidler. En prosent av midlene gikk til de statlige høgskolene. Forskningsrådets samarbeidsutvalg for klimaforskning fortsatte i 1999 sitt arbeid knyttet til tiltak for økt samordning, målrettethet og langsiktighet i klimaforskningen. En foreløpig rapport fra utvalgets arbeid ble oversendt departementet i juni. Rapporten forventes ferdigstilt sommeren Forskningsrådet har i 1999 avgitt flere høringsuttalelser knyttet til polarspørsmål. bl.a. om NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard og om forslag til utredningsplan for nye verneområder. Innen programmet Biologisk mangfold programmet er det identifisert og beskrevet et titalls nye arter lav fra Afrika. Lav er indikatorer for mange miljøfaktorer, fra luftkvalitet til økosystemalder og suksesjonstadium, og gir verdifull viten som er viktig for forvaltningen av truede økosystemer i Øst Afrika. ProSus har hatt koordinatoransvaret for EU-prosjektet Sustainable Communities in Europe: A Cross-National Assessment of the Implementation of Agenda 21 at the Local Level of Governance. Nettverket har hatt to konferanser i 1999, en i Venezia, Italia og en i Umeå, Sverige. Prosjektet er et såkalt concerted action, der hensikten er å sammenfatte resultater fra eksisterende forskningstiltak med hensyn til et felles problem. Alle landene har i løpet av 1999 ferdigstilt oppdaterte landrapporter, som er publisert i en egen bok. Høydepunkter Menneskerelaterte miljøgifter viser blant annet at persistente organiske miljøgifter ( POPs) avsettes og akkumuleres i arktiske strøk langt fra forurensingskilder. En stor del av den årlige avsetningen i nordområdene skjer i snøen, og det antas at snøen også spiller en stor rolle for tilføringen av POPs til disse områdene. På grunn av den betydelig større overflaten av et snøkrystall sammenlignet med en regndråpe, har snø mye større evne til å samle opp og binde miljøgifter fra luft enn regn har. Store snøfall vil dermed kunne føre til økt nedfall av miljøskadelige kjemikalier. Kjemikalier absorberer til iskrystallenes overflate framfor å løses, og dette gjør at snø har andre egenskaper for utvasking og miljøtransport enn regn. For å kunne beskrive livsløpet til POPs i arktiske strøk må man altså forstå interaksjonen mellom organiske kjemikalier og snø/is. Det er derfor nødvendig å undersøke fordelingen av POPs i snø. For å gjennomføre en slik analyse trenger man snøprøver fra områder uten forurensningskilder (bakgrunnsområder). Det er av den grunn behov for store mengder prøver for analyse, og spesielle konstruksjoner for prøveinnsamling er blitt utviklet til dette formålet gjennom prosjektet Snow Surface Area and Snow Pack Behaviour of Persistant Organic Pollutants. Prosjektet Methodological aspects of assessing nutrition security - Examples from Mali, som er utført ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, handler om kosthold, ernæring og forhold som påvirker dette i et fattig land i Afrika. For de aller yngste barna er morsmelk den aller viktigste maten for at de skal kunne vokse opp. I prosjektet er den økonomiske verdien av morsmelk vurdert, og man har kommet fram til at i Mali vil brutto nasjonalproduktet øke med over 5 prosent hvis morsmelk inkluderes i beregningene. Et annet problem er å registrere kostholdet. I Mali er det vanlig å spise fra fellesfat og det er i en slik situasjon vanskelig å bestemme hva folk spiser. I dette arbeidet er det utviklet to enkle mål på inntak av mat, nemlig matvarebredde (antallet matvarer spist) og kostholdsvariasjon (antall Kuf-r99.doc 17

20 matvaregrupper). Disse to målene viser seg å være til god hjelp for å identifisere sårbare grupper i et samfunn. Type mat er også viktig for ernæringen til folk. Ville vekster og grønne blad er funnet å være viktige kilder til næringsstoffer i dette området. Uten å næringsbestemme disse matvarene hadde det ikke vært mulig å vurdere den ernæringsmessige kvaliteten på kostholdet i området. Dette blir ofte oversett i ernæringsstudier i fattige land. Referanseliste Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/ Miljø og utvikling Handlingsplan for Miljø og utvikling Ferdigstilles ISBN Mai Naturvitenskapelig og teknologisk forskning Utkvittering av føringer I St. prp. nr. 1 ( ) la KUF inn føringer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning som er fulgt opp som følger: bevilgningen til naturvitenskapelig og teknologisk forskning skal være på minst på 206 mill. kroner grunnleggende marin forskning skal styrkes med 5 mill. kroner rammen for Kjerne- og partikkelprogrammet skal økes med 0,85 mill. kroner til LEP (CERN) til 11,25 mill. kroner. Satsing på vitenskapelig utstyr forutsettes å være på minst 10 mill. kroner Frittstående prosjekter skal prioriteres alle grunnforskningsprogram skal videreføres tiltak for å øke kvinneandelen i rekrutteringen skal vektlegges Virksomhetsoversikt og regnskapstall Den samlede bevilgning til naturvitenskapelig og teknologisk forskning for 1999 ble på 206 mill. kroner. Kvinnerekruttering ble bl.a. fulgt opp ved at prosjektet Jenter og data ved NTNU, som startet i 1998, ble videreført i Hensikten med prosjektet er å bedre den nasjonale rekrutteringen av kvinner til IT-studier i UoH-sektoren. I den forbindelse ble det arrangert en konferanse/kurs, Jenter og matematikk, handling bak ordene, av NTNU i Målgruppen for kurset var lærere og lærerutdannere og hensikten var å presentere hvordan matematikkfaget kan tilrettelegges slik at det engasjerer så vel gutter som jenter. Alle grunnforskningsprogrammene med finansiering fra KUF ble videreført i 1999 med en samlet økonomisk ramme på 41,25 mill. kroner; mot 39,8 mill. kroner i Dette medførte at programmene Materialforskning, Romforskning og samarbeidet med BF og MU om programmet Marine ressurser og miljø ble videreført i henhold til vedtatt programplaner. Bevilgningen til kjerne- og partikkelfysikk ble på 11,25 mill. kroner, en økning på 0,85 mill. kroner i forhold til 1998 til dekning av det norske bidraget til forlengelse av LEP ved CERN. Følgeforskningen tilknyttet ESRF ble ivaretatt innen Materialforskningsprogrammet og tilknyttet ESA, EISCAT og NOT i Romforskningsprogrammet. Følgeforskning mot alle de nevnte organisasjonene/laboratoriene ble holdt på samme nivå som tidligere år. 18 Kuf-r99.doc

Årsrapport 2000. Del II: Departementsvise rapporter. Norges forskningsråd. Copyright Norges forskningsråd 2001

Årsrapport 2000. Del II: Departementsvise rapporter. Norges forskningsråd. Copyright Norges forskningsråd 2001 Årsrapport 2000 Del II: Departementsvise rapporter Norges forskningsråd Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22

Detaljer

Årsrapport 2001 Del II

Årsrapport 2001 Del II cuvudssruw 'HO,,'HSDUWHPHQWVYLVHUDSSRUWHU 5HYLGHUWMXQL Årsrapport 2001. Del II: Departementsvise rapporter 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03

Detaljer

Årsrapport 2002. Del II: Departementsvise rapporter. Del I-r02.doc 5

Årsrapport 2002. Del II: Departementsvise rapporter. Del I-r02.doc 5 Årsrapport 2002 Del II: Departementsvise rapporter Del I-r02.doc 5 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I: FORSKNINGSPOLITISK OG ADMINISTRATIV RAPPORT ÅRSRAPPORT 2002...1 1 SAMMENDRAG...6 2 HOVEDPRIORITERINGER...7

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1 INNTEKTER... 4 1.1 GENERELLE MIDLER TIL FORSKNINGSFORMÅL... 4 1.2 SPESIELLE MIDLER I FORSKNINGSRÅDETS BUDSJETT... 6 1.3 SÆRSKILTE FORVALTNINGSOPPDRAG FOR DEPARTEMENTENE...

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd %XGVMHWW Norges forskningsråd Budsjett 2002 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett:

Detaljer

I tillegg er det betydelig vekst fra noen av sektordepartementene mens veksten fra de øvrige departementene er mer beskjeden (tabell 1-4).

I tillegg er det betydelig vekst fra noen av sektordepartementene mens veksten fra de øvrige departementene er mer beskjeden (tabell 1-4). %8'6-(77%2. ,11+2/'6)257(*1(/6(,11/('1,1*,117(.7(5 1.1 GENERELLE MIDLER TIL FORSKNINGSFORMÅL... 6 1.2 SPESIELLE MIDLER I FORSKNINGSRÅDETS BUDSJETT... 8 1.3 SÆRSKILTE FORVALTNINGSOPPDRAG FOR DEPARTEMENTENE...

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Årsrapport 2003 endelig.doc

Årsrapport 2003 endelig.doc 1 Årsrapport 2003 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2003: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Årsrapport 1999. Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport. Norges forskningsråd

Årsrapport 1999. Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport. Norges forskningsråd Årsrapport 1999 Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport Norges forskningsråd Copyright Norges forskningsråd 2000 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Årsrapport 2003. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter

Årsrapport 2003. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter Årsrapport 2003 Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter 1 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet

Innledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

15 Sosialdepartementet

15 Sosialdepartementet 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer