PEROPERATIV EVALUERING AV BLODFORS YNINGEN I FRI TRAM LAPP VED DYNAMISK TERMOGRAFI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEROPERATIV EVALUERING AV BLODFORS YNINGEN I FRI TRAM LAPP VED DYNAMISK TERMOGRAFI"

Transkript

1 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 1 PEROPERATIV EVALUERING AV BLODFORS YNINGEN I FRI TRAM LAPP VED DYNAMISK TERMOGRAFI Sjøberg T, De Weerd L, Mercer J* Plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge* Sykehusvn. 1, 9038 Tromsø Tradisjonelt har peroperativ evaluering av blodforsyningen til frie lapper vært gjennomført ved klinisk vurdering av farge og temperatur på lappen samt ved Doppler ultralydsundersøkelse. Disse teknikkene har sin fordel i at de er billige og enkle å gjennomføre. De fleste har tilgang til en Doppler-apparat og mange er vant med denne teknikken fra tidligere. Bakdelen er at resultatene kan være nokså usikre og er avhengig av erfaringen til den enkelte kirurg. I tillegg kan evaluering av fargeforandringer på huden være vanskelig hos personer med økt pigmentering. Dynamisk termografi (DT) er en indirekt, non-invasiv teknikk for å kartlegge blodforsyningen i hud og subkutant vev. Denne teknikken er utprøvd i flere sammenheng innenfor medisin og resultatene har god overensstemmelse med resultater fra mer etablerte teknikker slik som datortomografi og kartlegging ved Doppler ultralyd. Plastikkirurgisk avdeling på UNN har siden noen år brukt DT for peroperativ kartlegging av blodsirkulasjon i frie lapper, herunder spesielt frie TRAM lapper ved brystrekonstruksjon. Teknikken er enkel å bruke og gir mulighet for kontinuerlig overvaking av blodforsyningen under hele forløpet. Blodsirkulasjonen under de mest kritiske fasene etter mikrovaskulær anastomosering, under modellering av neomamma og ved lukking av plastikken kan derved kontrolleres hyppig. Svekket blodforsyning kan oppdages tidlig og nødvendige tiltak iverksettes i løpet av kort tid. Dynamisk termografi er en sikker og rask teknikk for evaluering av blodsirkulasjon i frie lapper, og kan minke risikoen for postoperative komplikasjoner som følge av sirkulasjonsforstyrrelser.

2 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 2 PRIMÆR OG SEKUNDÆR BRYSTREKONSTRUKSJON MED BILATERAL I-GAP, EN KASUISTIKK Mørk IT, Brøndmo BC, Mesic H Avd. for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS Ullevål Innledning: Ved OUS Ullevål ble det utført 155 brystrekonstruksjoner i Av disse gjennomgikk 23 profylaktisk mastektomi med primær rekonstruksjon, mens 132 var sekundære rekonstruksjoner. De fleste rekonstruksjoner med autologt vev er DIEP- lapper (deep inferior epigastric perforator). Hos noen pasienter egner DIEP seg ikke grunnet lite vev på buken eller tidligere bukkirurgi. I disse tilfeller byr glutealområdet seg som et alternativt donorsted, med superior eller inferior gluteal perforatorlapp (S-GAP, I-GAP). Kasuistikk: En 43 år gammel kvinne med tidligere Hodgkin lymfom. Bestråling mot øvre abdomen, sentrale mediastinum og hals i Femten år senere plateepitelcarcinom i øsofagus. I 2007, 17 år senere, finner man metastase fra Ca øsofagi til venstre lunge ved kontroll PET CT. Ett år senere er det opptak i venstre bryst ved ny kontroll PET CT. FNAC viser infiltrerende duktalt carcinom. Det gjøres ablatio av venstre mamma. Etter dette ønsker hun profylaktisk fjerning av høyre bryst samtidig med rekonstruksjon av begge bryster. Hun er slank. Januar 2010 gjøres profylaktisk mastektomi med fjerning av areola-mamille-komplekset og primær rekonstruksjon på høyre side og samtidig sekundær rekonstruksjon av venstre bryst. Det presenteres preoperativ planlegging og resultat etter brystrekonstruksjonen med I-GAP.

3 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 3 AUTOLOG BRYSTAUGMENTATION MED LATERAL TORACODORSAL LAPP TIL PASIENTER MED MASSIV VEKT NEDGANG. Gurgia L, de Weerd L. Avdeling : Plastik og håndkirurgi, Universitetssykehuset Nord Norge, 9038 Tromsø Antall pasienter som har hatt bariatric kirurgi øker.en del vil ha korrektiv bryst kirurgi. Mastopexi og bruk av implantat er vel kjent. Bruk av toracodorsal lapp er dog ikke så kjent. Vi vil presentere to pasienter, som fikk bryst augmentation via bruk av den laterale thoracodorsale lapp.

4 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 4 BRYSTREKONSTRUKSJON MED AUTOLOGT VEV VED Å BRUKE TO LAPPER. Husnes KV, de Weerd L, Sjøberg T. Plastikk- og ortopedisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Brystrekonstruksjon med autologt vev hentet fra nedre abdomen er en vanlig brukt metode. Fra donorområdet kan det høstes store volum av vev med konsistens og hud kvalitet som tillater rekonstruksjon med et estetisk tilfredsstillende resultat. Det er imidlertid situasjoner der volumet ikke er stort nok for å skape symmetri med det gjenværende bryst. Normalt vil en da tilby pasienten en brystreduksjon på ikke rekonstruert side. Noen pasienter ønsker ikke et slikt inngrep. For denne pasientgruppen har vi startet med å kombinere lappen fra nedre abdomen med en lateral thoracodorsal lapp. Den laterale thoracodorsale lapp ble først beskrevet av Holmström og Lossing i Vi har modifisert designet av lappen, og vi vil illustrere bruken av den i kombinasjon med brystrekonstruksjon med vev fra nedre abdomen.

5 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 5 ALGORITME FOR SUBKUTAN MASTEKTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON AV BRYST VED SYKEHUSET TELEMARK Begic A*, Guldvog I.** *Avdeling for plastikkirurgi og **Seksjon for endokrin og mammakirurgi, Sykehuset Telemark HF Subkutan mastektomi og primær brystrekonstruksjon er en teknisk komplisert kirurgisk prosedyre og krever et godt samarbeid mellom brystkirurg og plastikkirurg. Første prioritet er selvfølgelig å ivareta den onkologiske delen. Etter avgjørelsen om at en subkutan mastektomi i forbindelse med behandling av brystkreft eller som en del av forebyggende behandling er medisinsk forsvarlig, kommer man til stadiet når en skal velge kirurgisk tilgang og type mastektomi og rekonstruksjon. Med mindre plassering av tumor ikke tilsier dette, skal en klassisk elliptisk excisjon av hud med areola/brystvorte komplekset ikke lenger være aktuell. Man skal tilstrebe det beste kosmetiske resultat ved å velge riktig tilgang til kjertelvev og bruke eventuelt overskudd av hud til å skaffe beste dekning for implantat eller ekspander/ekspander protese. Valget av de siste er like viktig og skal som regel foretas i samarbeid med pasient og i forbindelse med planlegging av inngrep. Med tanke på å gjøre prosessen i forbindelse med valg av teknikk for mastektomi og type av primær rekonstruksjon med implantat/ekspander/ekspander protese enklere, har man utarbeidet en algoritme som tar hensyn til brystets størrelse og form. Gjennomføringen er imidlertid avhengig av tett samarbeid mellom brystkirurg og plastikkirurg. Tekniske detaljer som subkutan suprafasciell mastektomi, utforming av areolalapp, hudreduserende subkutan mastektomi med nedre adipodermal lapp, Marionett suturer, definering av submammærfure, valg av implantat, ekspander eller ekspander protese, bruk av dren, bandasjering og postoperativ håndtering kommer til å bli nærmere beskrevet. Man har utarbeidet separat rekonstruksjonsrekke i forbindelse med subkutan mastektomi og primær unilateral og bilateral rekonstruksjon av små bryst, medium store bryst og store bryst med eller uten ptose.

6 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 6 RECIDIV VID MAMMACANCER- EN FARLIG FALLGROP VID REKONSTRUKTIONSKIRURGI Cederqvist B, Panczel G och Wessel- Holst, C Plastikkirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling Sykehuset Østfold Postboks 16, 1603 Fredrikstad Patienter som opererats för mammacancer löper alltid en viss risk att få recidiv. Efter avslutad kirurgisk behandling så följs patienten årligen med mammografi och klinisk undersökning. Om patienten väljer att rekonstruera bröstet, så blir plastikkirurger involverade och får en frekvent kontakt med patienten under rekonstruktionsförloppet. Denna kontakt med patienten fortsätter ofta under lång tid, då patienterna behöver en viss, återkommande uppföljning. Plastikkirurgen är en viktig person när det gäller upptäckt av recidiv. Det är också viktigt att inte glömma att problem och symptom som uppkommer inte alltid behöver vara beroende av rekonstruktionen utan kan vara ett återfall av sjukdomen. Ett patientkasus presenteras där patientens problem till en början verkade vara relaterade till expanderprotesen, men som sedan visade sig vara ett stort recidiv.

7 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 7 PROPELER PERFORATOR IC-FLAP IN PARTIAL BREAST RECONSTRUCTION A.Begic Plastic Surgery dept, Hospital of Telemark, Norway Introduction: Deformities after breast conserving surgery and radiotherapy are often difficult to solve and achieve good cosmetic result and symetry. The problem is bigger in patients with small breasts. In deformities localised to lateral breast quadrants the flap from inframammary crease based on one intercostal perforator and transposed in propeller fashion can be used. Material and methods: After radical excision of the tumour from the lateral aspect of the breast and radiotherapy patients with small to medium sized breasts experience several problems: asymmetry due to the loss of volume, loss of the shape, rising the submammary fold and often pain caused by the scar formation between subdermis and pectoral fascia. Most of the problems can be solved with the local adipocutaneous flap from submammary crease based on single intercostal perforator and shaped in semilunar fashion. The method was employed in the group of 8 patients. The flap is raised starting from the medial end of the submammary fold towards anterior axillary fold. The scar in the breast is excised all the way down to muscle fascia. Most of the flap is deepithelialised, turned for 90 degrees and transposed into the defect. The breast is than transposed distally and the new submammary fold at the same level with contralateral side is created. In the case of unsufficient flap volume, fat tissue transplantation was done in the second stage. Results: Results were estimated using standardised digital photography and Telemark score system. Conclusion: Propeler perforator IC-flap is simple to perform and can be valuable tool in solving partial breast tissue loss and deformities due to scarring after operation and/ radiotherapy.

8 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 8 BREAST-Q: NORSK VERSJON AV VALIDERT, STUDIESPESIFIKT SPØRRESKJEMA FOR PASIENTTILFREDSHET ETTER BRYSTKIRURGI Pahle AS 1, Knudsen CW 2 1 studmed UIO, 2 Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS, 0027 Oslo Bakgrunn Pasienttilfredshet brukes ofte som resultatmål etter kirurgi. U.S. Food and Drug Administration (FDA) beskriver gevinsten av å bruke denne typen resultatmål i sine håndbøker. Ytre kjønnskarakteristika, som for eksempel bryst, er nært knyttet til en pasients identitet og selvfølelse. Derfor er pasienttilfredshet, og ikke kirurgens objektive vurdering av resultatet, et sentralt mål postoperativt. Det er økende interesse for å bruke pasienttilfredshet som resultatmål i det internasjonale plastikkirurgiske miljøet. I tråd med dette, er det nylig utviklet et validert spørreskjema for pasienttilfredshet etter brystkirurgi: BREAST-Q. Skjemaet finnes i flere moduler og tilfredsstiller FDAs retningslinjer for Patient Reported Outcome-skjemaer (PRO). Vi har gjennomført og fått godkjent validert translasjon fra engelsk til norsk av BREAST-Q pre-og postoperativ augmentasjonsmodul og BREAST-Q pre-og postoperativ rekonstruksjonsmodul. Metode Rettighetene til BREAST-Q tilhører non-profit organisasjonen MAPI, og translasjonsprosessen er gjort etter gjeldene retningslinjer, som presisert i MAPI Linguistic Validation Guidelines. Dette inkluderer: 1. Foreward-translasjon; to uavhengige translatører oversatte BREAST-Q fra engelsk til norsk. Basert på de to versjonene, definerte prosjektleder og translatørene et konsensusutkast for norsk oversettelse av skjemaene. 2. Backward-translasjon; en tredje, uavhengig translatør oversatte konsesusutkastet fra norsk tilbake til engelsk. Den tilbaketranslaterte utgaven ble sendt til MAPI for godkjenning. 3. Pasientutprøving; de norske versjonene er prøvd ut på fem pasienter. Ingen meningsbærende mangler ble funnet. En rapport der de tre ovenstående trinnene er beskrevet i detalj, er oversendt MAPI og norsk versjon av skjemaene er godkjent. Konklusjon Det foreligger nå norsk utgave av validert spørreskjema for pasienttilfredshet før og etter brystkirurgi: BREAST-Q augmentasjons-modul og BREAST-Q rekonstruksjonsmodul.

9 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 9 REGIONALT KVALITETSREGISTER FOR PASIENTTILFREDSHET ETTER BRYSTREKONSTRUKSJON Knudsen CW 1, Tønseth KA 1, Pahle AS 2 1 Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS, 0027 Oslo, 2 Studmed UIO Bakgrunn Årlig utføres det ca 500 brystrekonstruksjoner etter mastektomi i Norge. I tillegg utføres brystrekonstruksjon etter skade og som følge av medfødt misdannelse eller asymmetri. Det finnes lite dokumentasjon på kvaliteten av brystrekonstruksjon i Norge. Formål Registerets hovedformål er å kvalitetssikre behandlingen av kvinner som gjennomgår brystrekonstruksjon. Metode Dette er et kvalitetsregister for pasienttilfredshet hos kvinner som har gjennomgått brystrekonstruksjon etter mastektomi eller som følge av traume, medfødt misdannelse eller assymmetri. Registeret er godkjent av Personvernombudet. Planlagt oppstart for inklusjon av pasienter er vinter Informasjonsskriv, samtykkeerklæring og preoperativ rekonstruksjons-modul av BREAST-Q sendes til alle pasienter som søkes inn til brystrekonstruksjon ved Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS. BREAST-Q er et studiespesifikt spørreskjema for pasienttilfredshet hvor translasjonsprosessen er beskrevet i detalj i eget abstract. Ett år etter brystrekonstruksjonen sendes BREAST-Q postoperativ rekonstruksjonsmodul til de samme pasientene. Fra elektronisk pasientjournal registreres operasjonskoder og eventuelle postoperative komplikasjoner innen 12 måneder. I tillegg registreres alder, vekt, høyde, røykevaner, utdanningsnivå og ventetid. Konklusjon Nyopprettet regionalt kvalitetsregister for pasienttilfredshet etter brystrekonstruktiv kirurgi ved plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS. Målet er at registeret kan fungere som mal for et nasjonalt kvalitetsregister etter brystkirurgi.

10 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 10 PASIENTTILFREDSHET ETTER BRYSTKORRIGERENDE KIRURGI HOS TRANSSEKSUELLE SOM KONVERTERES FRA MANN TIL KVINNE Pahle, AS 1, Tønseth KA 2, Knudsen CW 2 1 Studmed UIO 2 Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS, 0027 Oslo Bakgrunn Kjønnskorrigerende brystkirurgi representerer en viktig del av behandlingen av transseksuelle pasienter dersom hormonell behandling alene ikke har gitt tilfredsstillende brystutvikling hos pasienter som skal konverteres fra mann til kvinne. Ved slik korrigerende kirurgi, bør det være samsvar mellom pasientenes forventninger og det kirurgiske resultatet som oppnås. Vi ønsket å evaluere pasienttilfredshet etter brystkorrigerende kirurgi hos transseksuelle akseptert for konvertering fra mann til kvinne. Metode Studien evaluerer pasienttilfredshet etter brystkorrigerende kirurgi hos transseksuelle akseptert for konvertering fra mann til kvinne i perioden ved plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS. Studien er godkjent av Personvernombudet og Regional etisk komite. Pasientene ble identifisert ved hjelp av diagnose- og operasjonskoder i PIMS-systemet. De ble tilsendt informasjonsskriv, samtykkeerklæring, norsk versjon av det studiespesifikke spørreskjemaet BREAST-Q postoperativ augmentasjonsmodul og skjema for registrering av følgende variabler: alder, høyde, vekt, røykevaner og utdanningsnivå. Translasjonsprosess for BREAST-Q er beskrevet i detalj i eget abstract. Resultater Totalt ble 44 pasienter kontaktet. Av disse returnerte 17 pasienter (39%) samtykkeerklæring og utfylte skjema: Median (kvartiler i parentes) alder var 40 (32 43) år og BMI 24 (22 26). Elleve (65 %) av pasientene røykte. Tre (18 %) hadde grunnskoleutdanning, ni (53 %) videregående og fem (29 %) høgskole eller universitetsutdanning. Jevnt over var pasientene fornøyd med informasjonen som ble gitt preoperativt, resultatet av operasjonen, det postoperative forløpet og med plastikkirurgen. Samtlige pasienter syntes at operasjonen hadde endret livet deres i positiv retning og ingen angret på operasjonen". Tretten pasienter var litt enig (n=4) eller enig (n=9) i at de ikke trengte flere operasjoner for å se bedre ut. Konklusjon Pasientene var jevnt over fornøyd med behandlingsforløpet i forbindelse med brystkorrigerende kirurgi. Responsraten var lav, og resultatene kan derfor være påvirket av seleksjonsskjevhet.

11 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 11 EFFEKTEN AV PROSTAGLANDIN E1 PÅ MIKROSIRKULASJONEN I KUTANE RANDOM LAPPER VURDERET VED LASER DOPPLER PERFUSIONS IMAGING. EN DYREEKSPERIMENTIELT STUDIE. Sneistrup C, Tønseth KA Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus, Oslo, Norge Rekonstruktive inngrep med stilkete og frie lapper er forbundet med risiko for vevsischemi, førende til nekrose samt partiell eller total tap av lappen. Risikoen for tap av lapp er i flere studier estimert til 0,5 15%. Årsaken er insuffisient perfusjon, som kan skyldes mikroembolisme, anastomoseinnsuffisiens eller vridning av stilk, men lavt cardiac output, hypothermi eller fysisk trykk på lappen har også betydning. Klinisk vurderes sirkulasjonen vanligvis med temperaturmåling, kapillærrespons, temperatur og farge. Mer avanserte observasjonsmetoder som mikrodialyse og kutan laser Doppler flowmetri/imaging (LDPF/I) kan også anvendes. Prostaglandin E1 (PGE1) er en hormonlignende mediator med anti-ischemisk og vevs beskyttende effekt, som produseres i det vaskulære endothel. PGE1 har i dyreeksperimentielle studier vist å øke perfusjonen signifikant i ryggmargen, cerebral ischemi og ved reperfusjon av ekstremiteter. Ved rotter med lapper med arteriell anastomose og indusert lappischemi kan man også påvise signifikant bedret sirkulasjon og mindre nekrose etter systemisk behandling med PGE1. Da det ennå foreligger få resultater fra dyreeksperimentelle in-vivo-studier med bruk av PGE1 for å øke sirkulasjonen i frie/stilkede lapper, er det ønskelig å undersøke dette legemiddelets mulige effekt ytterligere. Det er ikke gjort liknende undersøkelser med bruk av Laser Doppler Perfusion Imaging teknikk, hvilket vi ønsker at gjøre for at belyse effekten av PGE1 på mikrosirkulasjonen. Vi har satt opp en eksperimentiel model for at belyse dette. Pilotstudiet inkluderer seks Wistar rotter. Forsøket er blindet og halvdelen av dyrene får PGE1, den anden halvdel saltvann. I anestesi løftes en random lapp på ryggen og perfusjonen måles med LDPI 5 ganger over en periode på 6 timer. Avslutningsvis måles laktat i blodet. Resultaterne vil bli presenteret på høstmøtet.

12 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 12 UNDERVISNING AV MEDISINSTUDENTER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Tønseth KA, Høgevold HE, Knudsen CW, Matzen M, Vindenes H, Korvald C Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitets sykehus, Oslo Innledning Undervisning av medisinstudenter i plastikkirurgi gjennomføres i siste semester av studiet. Den består av ni undervisningstimer som dekker de viktigste områdene innenfor fagområdet. Det er utarbeidet et samlet forelesningskompendium for alle forelesningene. I tillegg hospiterer alle studentene en halv dag på poliklinikken i smågrupper på tre personer, samt gjennomfører en halv dag med basal kirurgisk trening hvor studentene fjerner mindre hudlesjoner. Den medisinske utdanningen avsluttes med kirurgisk eksamen hvor plastikkirurgi er en del av denne. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge undervisningsopplegget Materiale og metode Studentene ble bedt om å fylle ut spørreskjema etter siste forelesning som ble avholdt etter at alle studentene hadde gjennomført poliklinisk tjeneste. Av totalt 101 personer på kullet var det 66 studenter ved siste forelesning, hvor av alle besvarte spørreskjemaet. Gjennomsnittsalder var 28,2 år (24 45 år), med fordeling på 30% menn og 70% kvinner. Spørreskjema var rettet mot undervisningen og den polikliniske tjenesten. Resultater Kvaliteten på forelesningene ble angitt til veldig god hos 12%, god hos 67%, passelig hos 17% og lav hos 5%. Antall forelesninger var registrert som passelig hos 71%. Vanskelighetsgraden ble angitt til litt for høy hos 18% og passelig hos 82%. Forelesningskompendiet ble angitt til å være veldig bra hos 15%, bra hos 39%, nokså bra hos 35% og dårlig hos 11%. Studentene mente hospiteringen på poliklinikken var veldig nyttig (22%), nyttig (44%), nokså nyttig (24%) eller lite nyttig (9%), og over halvparten kunne tenke seg mer hospitering. Den basal-kirurgiske treningen ble registrert som veldig nyttig (70%), nyttig (22%), nokså nyttig (6%), lite nyttig (2%), og 95% kunne tenke seg mer eller mye mer trening. Fordelingen av studenter i forhold til ønsket om å bli plastikkirurg var svært gjerne 8%, gjerne 23%, kanskje 30%, lite sannsynlig 36% og aldri 3%. Konklusjon Over 2/3 syntes antall forelesninger og vanskelighetsgraden var passelig. Ca 3/4 syntes kvaliteten på forelesningene var god eller svært god. 2/3 mente poliklinisk hospitering var nyttig, og halvparten ønsket seg mer hospitering. Over 90% syntes basal kirurgisk trening var nyttig og ønsket seg mer opplæring. Over 30% kunne gjerne eller svært gjerne tenke seg å bli plastikkirurg. Undervisningsopplegget synes dermed å være tilfredsstillende, og det bør være et godt grunnlag for rekruttering av plastikkirurger.

13 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 13 CLEFT LIFT PROCEDURE VED ÅLESUND SJUKEHUS Ruiken R, Dagkirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Ålesund sjukehus, Helse Sunnmøre HF, 6020 Ålesund Bakgrunn Betennelse i rima ani pga. pilonidalsinus er et hyppig problem. Disse pasientene blir behandlet dagkirurgisk hos oss. Vi har vært misfornøyd med midtlinjeexcisjoner. Her oppstå det ofte residiver og langsvarige tilhelingsforløp. Vi forandret operasjonsmetoden i 2008, og gjennomfører nå asymmetriske hudexcisjoner med primær lukning. cleft lift procedure Metode Pasientene ble operert i lokalbedøvelse med asymmetrisk hudexcisjon i lokalbedøvelse. Alle får antibiotikaprofylaxe i.v. og 1 uke antibiotika peroralt. Det ble brukt intracutane resorberbare suturer. Hudsutur ligger paramedian, og rima ani blir mindre dyp: cleft lift. Alle få innlagt dren som blir fjernet ambulant. Alle pasienter får poliklinisk kontrolltime 2 uker etter operasjonen. Det har vært 4 operatører. Alle pasientene som ble operert 2008 juni 2010 blir registrert i en database. Pasientverneombud fikk melding om registreringen. Resultat n median Max Min alder 42 (derav 3 ) operasjonstid Tilheling (uker) pasienter hadde primærtilheling innen 2 uker. 6 pasienter hadde siving og tilheling innen 3-6 uker 2 pasienter hadde siving og tilheling innen 9-12 uker 1 pasient tilhelet etter 5 måneder 1 pasient hadde dårlig sårstell og hadde tilheling etter 14 måneder 2 pasienter hadde behov for reoperasjon/revisjon og tilheled innen 6-12 uker Alle pasienter var tilhelet. Hittil ingen residiv registrert. Diskusjon Denne operasjonsmetoden er bra gjennomførbar i lokalbedøvelse på dagkirurgen. Operasjonstid med ca. ½ timer er akseptabel. Tilhelingstid på under 2 uker hos de fleste pasienter er en stor forbedring til midtlinjeexcisjoner. Konklusjon Ved Ålesund sjukehus er cleft lift procedure standardbehandling for recidiverende betennelse av sacralcysten.

14 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 14 MULTIDISCIPLINARY MANAGEMENT OF CLEFT LIP AND PALATE IN OSLO, NORWAY: LONG-TERM FOLLOW-UP STUDY OF 23 CHILDREN AGE 16 WITH BILATERAL CLEFT LIP AND PALATE (BCLP) Matzen M 1, Rønning E 2, Kjøll L 3, Billaud Feragen K 3 1) Department of Plastic and Reconstructive Surgery & 2) Department of Maxillofacial Surgery and Hospital Odontology, Oslo University Hospital - Rikshospitalet, NO-0027 Oslo, Norway 3) Bredtvet Resource Centre, PO BOX 13 Kalbakken, NO-0901 Oslo, Norway Introduction: The purpose of this study was to document the long-term outcome of bilateral cleft lip and palate management in surgery, orthodontics, speech and psychology treated by the Oslo-team, Norway. 23 consecutive, nonsyndromic, Caucasian patients age 16 will be presented. Methods and results: Surgery: Unilateral respectively contralateral lip closure (Straight-line+vomer flap) at 3 respectively 4.5 months of age. Palatal closure (modified von Langenbeck+levator reconstruction) at months. Secondary lip/nose correction+columella lengthening (Åbyholm) at 4 years. Secondary bonegrafting (Åbyholm) at 8-11 years. Additional lip/nose correction and speech-improving surgery: On an individual basis. Pharyngeal flap/sphincterpharyngoplasty: 4 patients. Operations/patient: 6. Orthodontics: No presurgical orthopedics or intervention in the deciduous dentition. All orthodontic treatment with fixed appliances. 70% had frontal and/or lateral expansion before bone grafting. 65% had finished orthodontic treatment. Average treatment time: 33 months. Orthognathic surgery planned for 6 patients. Speech: Annual speech assessment from 2 to 6 years and after bonegrafting. The speech protocol was based upon the protocols from CAPS and Scandcleft. Data was collected by videotapes. Articulation and degree of nasality where within the normal range for 80% of the patients. Psychology: Adolescents with a BCLP and a UCLP were compared in terms of emotional and psychosocial adjustment. There were no significant differences between adolescents with a BCLP and a UCLP. Compared to a large national reference group, boys with a CLP reported more positive perceptions of friendships and social acceptance, and less depressive symptoms.

15 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 15 PROSESS I RHINOSEPTUMPLASTIKK AV LKG NESER Tvedt BJ1, Madsen M 2, Høgevold HE3 1Klinikk Bunæs, Løkkeåsveien 1337 SANDVIKA 12Plastikkirurgisk avdeling UIO-Rikshospitalet, 0027 OSLO Nesedeformiteten i LKG spaltekomplekset er karakteristisk. På bakgrunn av langtidsobservasjon av forskjellige operasjonsteknikker utviklet det seg på 90-tallet operative tilnærminger som i hovedsak er karakterisert av 1:Sterk columellasupport 2: Konstruksjon av neseskjelett som ligner det naturlige i symmetri og posisjon av alarvingebrusken. 3: Tidlig intervensjon. Pasitentgruppen gir utfordringer når det gjelder indikasjonsstilling og målsetning Rhinoplastikk på denne pasientgruppen er spesielt utfordrende da vevet postoperativt vil påvirkes av sterke krefter som kan forandre resultatet over tid. I tillegg er det her varierende grad av underliggende defekter som vanskeliggjør posisjonering, samt vekstpåvirkning av rekonstruert vev. Den sekundære septumrhinoplastikken har vi som regel utført etter 16 års alder. Åpen teknikk er brukt der man i hovedsak har gjort septumplastikk, symmetrisert alarvingebrusken, forsterket columella, løftet frem alar sill og medialisert og forsterket alarvingen. Enkelte har også fått tip og butterfly-graft. I tillegg har enkelte pasienter som har maxillar retrusjon hatt behov for le Fort I avansering av maxillen før sekundær rhinoseptumplastikk Ved Plastikkirurgisk avdeling på Rikshospitalet har vi i de siste årene begynt med en mer aktiv korreksjon av tipp og alarvingeposisjonen ved primær leppelukking. Dette etter modell fra andre sentra. Foreløping har det ikke gått tilstrekkelig tid til at vi kan vurdere langtidskonsekvensene av dette på behovet og omfanget av sekundær nesekorreksjon. Presentasjonen vil gjennomgå morfologiske karakteristika ved LKG neser, hovedtrekk i primær aktiv nesekorreksjon og sekundær kirurgi, samt en diskusjon av indikasjonsstilling.

16 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 16 KOSTNADER I FORBINDELSER MED PLASTIKKIRURGISK BEHANDLING AV LEPPESPALTE (DIAGNOSEKODE Q36), MED ELLER UTEN SPALTE I GANEN (DIAGNOSEKODE Q37). Vindenes HB 1, Tønseth KA 1, Matzen M 1, Kristiansen IS 2 1 Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet 2 Institutt for helseledelse og økonomi, UiO Innledning: Kostnadene i spesialisthelsetjenesten har økt betraktelig de siste 10 årene. Noe av forklaringen er at behandlingstilbudet stadige blir større. Plastikkirurgi er ett medisinske fagfelt som behandler mange forskjellige medfødte misdannelser. Dersom man kunne redusere forekomsten av en medfødt misdannelse, ville dette reduserte utgiftene til denne type behandling og oppfølging. I Norge har det siden 1998 vært anbefalt at kvinner som planlegger graviditet, eller som kan regne med å bli gravid, bør ta et tilskudd på 400 mikrogram folat daglig for å forebygge neuralrørsdefekt. Studien Folic acid supplements and risk of facial clefts: national population base case-control study konkluderer med at folattilskudd på 400 mikrogram vil redusere forekomsten av spalte i leppe, med eller uten spalte i ganen med 40%. Med dagens stabile forekomst av spalte i leppe, med eller uten spalte i ganen, vil det kunne beregnes at numbers needed to threat (NNT) med folat er 2000, for å hindre dannelse av én spalte. Vår studie vil undersøke kostnadene ved å forebygge ett tilfelle av spalte i leppe/gane, og hva dette vil medføre av eventuelle økonomiske besparelsene når det gjelder plastikkirurgisk behandling av denne pasientgruppen. Material og metode Alle pasienter som var innlagt og behandlet for leppe-/gane spalte ved Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet i perioden ble inkludert. Gjennomsnittlige kostnader for plastikk kirurgisk behandling av diagnosekode Q36 og Q37 ble beregnet. Tallene inkluderer DRG-kostnader, liggetid/produksjonstap og reisekostnader for pasient og pårørende. Resultat Resultater er under utarbeidelse og vil bli presentert på møtet.

17 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 17 SEKUNDÆR REKONSTRUKSJON AV HYPOSPADI MED MUNNSLIMHINNE Korvald C, Vindenes HB, Tønseth KA Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Kirurgisk korreksjon av hypospadi krever at en behersker et sett av rundt hundre beskrevne teknikker. Ved vår avdeling har vi valgt å bruke tubularisert incidert urethralplate urethraplastikk (TIP, Snodgrass) som første valg ved primær rekonstruksjon, supplert av simpel meatoplastikk, glans approkismerings-plastikk (GAP) og avansement av meatus med glansplastikk (MAGPI) ved mer distale tilfeller. I ca 80 % av tilfellene vi ser blir TIP valgt som primær rekonstruksjon. De vanligste komplikasjonene etter primær rekonstruksjon er sårruptur, fistel og stenose. Arret etter midtlinjeincisjon av urethralplaten er trolig ofte medvikende for komplikasjoner i disse tilfellene på grunn av trenghet i rekonstruksjonen. Ny incisjon med gjentatt sekundærtilheling av urethralplaten er da ikke løsningen siden dette trolig øker sannsynligheten for ny/øket arrdannelse. Vi ser dessuten en del tidligere opererte eldre gutter/menn med stenoseproblematikk eller andre problemer i rekonstruerte urethra. Ofte dreier det seg da om balanittis xerotica obliterans (BXO), men det kan dessuten være fibrose/hår eller lignende. Felles for disse er at det ligger fullhud eller forhudslapp som grunnlag for sin rekonstruerte distale urethra. Hos de fleste av disse to pasientgruppene vil reoperasjon i én eller to seanser være påkrevet, samt at tilførsel av nytt friskt vev er nødvendig. Munnslimhinne har vist seg å være en bedre vevserstatter i urethraposisjon enn hud. For sekundære rekonstruksjon etter TIP har vi valgt en én-seanses operasjon der fossa naivculare i glans fordypes på ny, inkludert nødvendig del av distale urethra, med eksisjon av arrvev. Dette gir en båtformet defekt der et munnslimhinnetransplantat sys inn, etterfulgt av tubularisering og glansplastikk. Metoden er popularisert under navnet Snodgraft. Ved BXO, eller annen sekvele med mye arr, må hele det syke området eksideres. Dette medfører et større vevstap, med behov for en to-trinns operasjon a.m. Bracka. Vi syr da inn munnslimhinnen som et fullhudstransplantat, lar dette gro inn og gjør tubularisering med glansplastikk etter ca 6 måneder. Alternativt kan man ved kortere defekter mobilisere hele urethra opp til normalposisjon. Mellom 2006 og d.d. har vi utført 20 transplantasjoner av munnslimhinne til urethraposisjon. Fjorten gutter har vært reoperert etter TIP; enten for stenose (9) eller fistel (5). Av disse har 11 vært vellykket rekonstruert med én operasjon. Ni gutter er reoperert for sekvele etter annen hypospadikirurgi på grunn av BXO (6) eller fibrose/hår i transplantert hud/lapp (3). Av disse har 7 et vellykket resultat, mens 2 vil måtte få utført gjentatt glansplastikk senere. Tranplantasjon av munnslimhinne gir en tynn robust rekonstruksjon av urethralplaten ved sekundær hypospadikirurgi med et akseptabelt kosmetisk resultat. Materialet presenteres og diskuteres ved forhandlingene.

18 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 18 PRESENTASJON AV 7 BARN INNLAGT ETTER HVERANDRE MED SKOLDINGSSKADER OG BEHANDLET MED AQUACEL-AG. Vindenes H, Hilt LH, Holmås G, Hjellestad M, Brannskadeavsnittet ved Plastikkirurgisk avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland universitetssjukehus Primærbehandling og oppfølgning med sluttkontroll 5 år etter behandling blir vist med hensyn til arrdannelser og sekundærkirurgi. Brannskadeavsnittet ved Plastikkirurgisk avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland universitetssjukehus har landsfunksjon for behandling av store og spesielle brannskader, og dette inkluderer også barnebrannskader. Fra februar til mai 2005 ble 7 barn innlagt i avdelingen og behandlet med AQUACEL-Ag. Barna var i alderen mnd. Brannskadene varierte fra 7-21 % TBSA og var oppstått på grunn av skolding. Dybden på skadene var overfladisk 2. grad, men også dyp 2. grads skade var inkludert. Ingen av barna hadde operasjoner i forbindelse med oppholdet. 2 barn ble operert henholdsvis 4,5 og 2,5 mnd etter primærinnleggelsen, ut fra vurdering ved poliklinisk kontroll. Vurdering Våre prosedyrer i forbindelse med bruk av AQUACEL-Ag presenteres. Fra sykepleiersynspunkt medfører denne behandlingen færre sårskiftingsprosedyrer enn det som er nødvendig i forbindelse med daglig sårskift med Silver Sulfadiazine. Dette medfører at sykepleierne kan benyttes til andre oppgaver i avdelingen, eller at en kan klare seg med færre sykepleiere i en spesialavdeling. Fra anestesisynspunkt er reduksjonen i sårskiftingsprosedyrer og dermed generelle anestesier en forbedring i behandling av barn med skoldingsskader. Når barna slipper daglige narkoser er det et fremskritt i totalbehandlingen av små barn. Fra kirurgisk synspunkt blir sårområdene som trenger kirurgi tydelig avgrenset. De 7 pasientene som presenteres viser avgrensing av operasjonsområder slik at kun 2 hadde behov for operasjon. 5 års oppfølging av barna blir presentert, og vurdering av arrdannelser utført ved sluttkontroll av fysioterapeut knyttet til Brannskadeavsnittet.

19 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 19 KAN BRYSTFORSTØRRELSE MED EGET FETTVEV ERSTATTE PROTESER? - EN FORELØPIG VURDERING. Kalaaji A, Bjertness C B, Olafsen K, Lund K. Oslo Plastikkirurgi, 0256 Oslo Introduksjon: I mange år har fett-transplantasjon vært en godt kjent og utprøvd klinisk metode for utfylling av små defekter. Oppmerksomheten knyttet til denne teknikken har økt de siste årene ved bruk i ansiktet og til bryst rekonstruksjon. I noen tilfeller ble brystfettet brukt ved hypoplasi mammae som et alternativ til brystimplantat. Pasienter: Siden oktober 2008 har Oslo Plastikkirurgi gjennomført 17 brystforstørrelser ved hjelp av eget fettvev på pasienter med hypoplasi mammae, asymmetri og i noen få tilfeller ved brystløft. Pasientene måtte fylle visse kriterier for å være kandidater til denne type kirurgi: - Sterkt ønske om brystforstørring uten bruk av fremmedlegemer. - Tilstrekkelig mengder fett på ett eller flere donorsteder; områder pasienten i utgangspunktet hadde ønske om å korrigere og ikke bare bruke som donorsted. - En realistisk forestilling om volum økning av brystene. Metode: Operasjonene ble gjennomført under sedasjon og lokalbedøvelse. Fettet ble som oftest tatt fra mage, midje, lår, sete eller kne. Fettet sentrifugeres i 3 minutter med omdreininger per minutt. Fettet ble injisert i kryssende og parallelle kanaler over fascia under brystkjertel, gjennom små snitt ved hjelp av Coleman s injeksjonskanyler. En løs Bh ble brukt som ikke trykker øverst eller mot innsiden av brystene. Resultat: Det er ikke rapportert om infeksjon eller blødning. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var på 10,5 mnd. (6-22). Gjennomsnittlig fett tatt ut: 787 ml ( ). Gjennomsnittlig injisert fett i venstre bryst: 219 ml ( ), høyre bryst: 221 ml ( ). Resorpsjonen av fett var som forventet å bli ca 40 %, men for 3 av pasientene var resorpsjonen større enn 70 %. Pasientene ble derfor tilbudt ny injeksjon innen ett år. To av pasientene valgte i stedet å sette inn brystproteser fordi det ikke var tilstrekkelig med donor- fett og fordi ønske om samme type operasjon ikke var tilstede. Diskusjon: De fleste har vært svært positive til prosedyren. Fordeler er naturlig følelse, bedre fylning i øvre polen, ved asymmetri og til innsiden av brystet. Dessuten foreligger ingen risiko for kapseldannelse, og pasienten får korrigert uønsket fett. Det er dog langt i fra alle som har fått ønsket brystvolum. Metoden er fortsatt i etableringsfasen. Det er vanskelig å måle resterende fett og noen pasienter får urealistiske forventninger p.g.a. stort brystvolum rett etter operasjonen. Det er fortsatt usikkert hvor stor innvirkning faktorer som sentrifugering, lokalbedøvelse og mengde injisert fett har på resultatet. Metoden må forbeholdes de som kun vil ha en moderat økning i brystvolum og har fett på steder hvor behov for korrigering eksisterer. Konklusjon: Forutsatt at man finner pasienter med de rette indikasjoner, er denne metoden et godt alternativ til brystforstørrelse. Før endelige konklusjoner kan fattes er det nødvendig med en lengre oppfølgingstid og gjennomføring av flere sammenlikningsstudier.

20 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 20 REKONSTRUKSJON AV BILATERAL POSTTRAUMATISK GLUTEAL DEFEKT MED FETTRANSPLANTASJON KASUSTIKK. Fiabema T., Plavodska S., Mauland S., Andersen H. Clinique Pilestredet Park, Pilestredet Park 31, 0176 Oslo. Fettransplantasjon til rumpen benyttes tradisjonelt til estetisk rumpeforstørring, men kan også brukes til rekonstruksjon av både medfødte og sekundære bløtdelsdefekter på dette området. Vi presenterer en kasustikk hvor store bilaterale bløtdelsdefekter av både muskel- og fettvev på rumpen etter en trafikkulykke, ble rekonstruert i tre seanser med fettransplantasjon. Fettransplantasjon bør alltid tas med som et alternativ i evaluering av pasienter til bløtdelsrekonstruksjon.

21 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 21 KROPPSFORMANDE KIRURGI VED SYKEHUSET TELEMARK Case Repport Motarjemi Hooman Plastikkirurgisk avdelning, Sykehuset Telemark, Skien - Norge En 40-årig man som tidigare har varit Norges tyngste man med vikt på nästan 300 kg blev opererad först med Gastric Sleeve i 2007 och sedan med en full Duodenal Switch i 2008 i Oslo. Han var fysiskt aktiv och spelade fotboll tills han vägde 180 kg. Patienten drabbades av en del komplikationer under vägen i form av lymfödem i underextremiteter. När han hade halverat sin vikt och blev viktstabil, remitterades han till vår sektion för kroppsformande kirurgi. Hans huvudproblem var våldsamt stor hudöverskott på buk, lår och överarmar som var både kosmetiskt och fysiskt hämmande.

22 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 22 POSTBARIATRISK KIRURGI- EN PROSPEKTIV STUDIE. - PRELIMINÆR EVALUERING. Jan Frøyen, Alerissykehuset i Oslo Behovet for postbariatrisk kirurgi fortsetter å øke eksponensielt som en konsekvens av det stadig økende antall pasienter som blir vellykket operert for sykelig overvekt. Bare på Alerissykehuset i Oslo gjenomgikk 650 pasienter GBP i Hvor mange plastikkirurgiske prosedyrer dette genererer totalt er det foreløpig for tidlig å si noe om, men at denne type kirurgi i stor grad blir å måtte regne med både både for kirurger i det det private og det offentlige helsevesen, er hevet over tvil. Tall fra USA har antydet at samtlige landets plastikkirurger etter hvert ville kunne vært sysselsatt med dette på full tid for å dekke behovet. Desto viktigere er det å kunne dokumentere aktiviteten innen denne nisjen. Både for å dokumentere behovene, men ikke minst for å kunne dele våre erfaringer hva gjelder de faglige utfordringer innen både indikasjonsstilling, pasientseleksjon og operasjonsteknikk som store bløtdelsreseksjoner krever av kirurgen. På bakgrunn av tidligere framlagte retrospektive studier, har forfatteren fra ultimo oktober 2009 inkludert samtlige postbariatriske inngrep i en enklere prospektiv studie. Pr. September 2010 har 150 inkluderte pasienter gjennomgått ulike inngrep etter massive vekttap, de aller fleste på medisinsk indikasjon. De parametre som evalueres er kjønns-og aldersfordeling, årsaken til vekttap ( GBP eller selvindusert), tidspunkt for operasjon etter GBP, operasjonssted, maxvekt, vekttap, vekt og BMI på tidspunkt for reseksjon, type inngrep som er utført, komplikasjoner og operasjonstekniske erfaringer med inngrepene.

23 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 23 FOREKOMST AV HISTOLOGISK VERIFISERT REST-TUMOR VED RE- EKSISJON AV BASALCELLECARCINOM OG PLATEEPITELCARCINOM I HUD ETTER HISTOPATOLOGISK UFRIE RESEKSJONSRENDER Solli-Nilsen HM, Isaksen T, Utvoll J Avdeling for Plastikk- og Rekonstruktiv Kirurgi Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål BAKGRUNN:Plateepitelcarcinom (PEC) i hud og basalcellecarcinom (BCC) er de hyppigste former for non-melanome maligne hudtumores. Avdeling for Plastikk- og Rekonstruktiv Kirurgi, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål, behandler alene omkring 800 pasienter årlig med disse hudkrefttypene. METODE: En retrospektiv studie med gjennomgang av alle pasienter behandlet for plateepitelcarcinom og basalcellecarcinom ved plastikkirurgisk avdeling Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål, i tidsrommet januar august 2010, ble gjennomført. Resektater (BCC/PEC) hvor histopatologisk undersøkelse etter primæreksisjon viste ufrie reseksjonsrender ble selektert. Andelen av disse som gjennomgår re-eksisjon gjennomgåes for å finne forekomsten av histologisk verifiserbar rest-tumor. Resultater vil bli presentert og drøftet

24 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 24 EKSISION AV GIGANTNEVUS OG DEKNING AV DEFEKT MED INTEGRA HOS EN 2 ÅR GAMMEL GUTT Hermann R, Filip C, Høgvold H, Tønseth K Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitets sykehus, Rikshospitalet Bakgrunn Naevi som er mer en 20cm i størrelse eller omfatter mer en 2% kroppsflate betegnes som gigantnaevi. De oppstår i ca 0,8-1,2/ nyfødte. Behandling av gigantnevi er en stor utfordring på plastikkirurgiske avdelinger. Både estetiske og medisinske aspekter med vurdering av malingitetspotensial skal ivaretas. Integra er et 2 lags hudsubstitutt laget av bovin kollagen som fungerer som neodermis og en silikonmembran som fungerer som temporer epidermis. Silikonmembranen er en barriere for Bakterier og forhindrer væsketap. Etter 2-3 uker er kollagenlaget vaskularisert. Silikonmembranen fjernes og erstattes av ett tynt delhudstranplantat. Fordelene med bruk av Integra er at man oppnår en tilnærmet lik fullhudsrekonstruksjon og at man dermed unngår flere ulemper man har ved delhudstransplantasjon alene. Pasientkasus Vår pasient er en to år gammel gutt fra Tsjetsjenia. Han var født til termin og er ellers frisk. Han ble født med tallrike naevi på hele kroppen. På ryggen forelå et nevus som målte ca 30x35 cm og var opp til tre cm tykk. I tillegg til at lesjonen var kosmetisk skjemmende var gutten betydelig plaget av kløe. Topisk behandling hadde ikke hatt nevneverdig effekt. Etter vår oppfattning talte pasientens store plager med kløe samt en nærmest mutilerende lesjon på ryggen for en kirurgisk løsning. Pasienten ble operert med excision av gigantnaevuset på ryggen og dekkning av defekten med Integra. Man stabiliserte Integra med Vacuum bandasje i 11 dager. Delhudtstransplantasjonen som inneholdt nevusceller ble utført den 20. postoperative dagen. 24. dag får pasienten feber og CRP-stigning med lukt fra bandasjen. Ved sårskifte var det infeksjon i transplantatet og ca 25 % av delhuden var gått tapt. I det videre forløpet ble de utføret flere mindre hudtransplantasjoner. 41. dag ble pasienten septisk og det ble påvist oppvekst av Staphylokokker på CVK-spissen. Rask bedring etter CVK seponering og antibiotisk behandling. Etter 65 dager skrives pasienten ut i velbefinnende. Delhudstransplatatet er nå epitelialisert 100% Konklusjon Integra viste seg å vare et velfungerende system for dekning av store sårflater. Etter et noe langtrukket forløp har defekten tilhelet pent med et godt funksjonelt resultat og pasienten er kvitt sine plager.

25 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 25 HUDADNEKSCARCINOM ETTER 10- ÅRS OPPFØLGNING- EN KASUISTIKK. Christian Ramirez (CR), Anadi Begic (AB) Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, Ulefossveien, 3710 Skien 83 åring kvinne som 1981 debuterte med en hevelse midt på neseryggen som tiltok i størrelse som ble operert med lokal excisjon 1983 respektive Histopatologi viste en godartet adnekstumor med utgangspunkt i hår og talgkjertelvev og områder med differensiering i retning av talgkjertelepitel. Henvist 2000 til plastikkirurgisk poliklinikk med residiv av hevelse på nesen. Klinisk fanns en subkutan/ intrakutan oppvekst som strekte seg fra nesetuppen og oppover til pannen. Pasienten ønsket å vente med operasjon. 3 år senere på sin årlige kontroll hadde tumor vokst i størrelse. Stansebiopsier viste en godartet tumor. Pasienten aksepterte operasjon som gjordes i 3 seanser; første seanse med implantasjon av ekspanderprotese i venstre panneregion; annen seanse med excisjon av hudtumor på neserygg, dekning med fasciocutan frontal transposisjonslapp samt bilaterale nasolabiale V-Y lapper. Dekning av donorsted med fullhudstransplantat; og tredje seanse med kompletterende excisjon av hudtumor til høyre i pannen og delning av frontallappen. Histopatologi viste ikke radikalt excidert hudadnekscarcinom. Kompletterende adjuvant strålebehandling gjordes. Postoperativt har pasienten klaget over allarinsuffisiens ved inspirasjon som hun har vannet sig til, hun har mistet hår medialt i begge øyebrun etter strålebehandling og klaget over noe ømme arr og nedsatt sensibilitet. I øvrig ingen postoperative komplikasjoner. Hun har et akseptabelt kosmetisk resultat og er residiv fri 6 ½ år postoperativt. Denne kasuistikk bygger på en uvanlig progress av en sjelden hudadnextumor på nesen som tross omfattende rekonstruktiv kirurgi forblev ikke radikalt excidert. Kasuistikken presenteres med bildemateriale som strekker sig over 10 års oppfølgning og understrekker verdien i at ha et fungerende digitalt foto arkiv.

26 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 26 KRONISKE SMERTER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV MALIGNT MELANOM Høimyr H a, von Sperling ML a, Rokkones K a, Finnerup K a, Jensen TS b, Finnerup NB b a Plastikkirurgisk avdeling, Aalborg Sykehus Århus Universitetshospital, b Dansk Smerteforskningssenter, Århus Universitetshospital, Danmark Bakgrunn: Kroniske smerter er en velkjent komplikasjon til alminnelige kirurgiske inngrep. Forekomsten av postoperative smerter etter kirurgi for malign melanom (MM) er ikke tidligere beskrevet. I Danmark behandles MM med excision supplert med sentinel node bisopsi ved tykkelse 1mm. Påvisning av mikrometastaser følges av lymfadenectomi. Formål: Undersøke prevalens og prediktorer for kroniske postoperative smerter etter kirurgisk behandling av MM. Metoder: I perioden september 2005 til juni 2009 ble 448 pasienter kirurgisk behandlet for malignt melanom på plastikkirurgisk avdeling Aalborg Sykehus. Et spørreskjema ble sent ut til de 402 overlevende og 350 (87.1 %) svarte. Resultater: Trettifire pasienter (9.7%) beskrev kroniske smerter etter excision og 16 (47.1%) av disse rapporterte nedsatt livskvalitet. Føleforstyrrelser ble rapportert av 108 (31.2%) pasienter. Blant disse hadde 25% smerter sammenlignet med 2.9% av pasientene med normal følesans (p<0.001, OR 11.0 ( )). Femtisyv prosent af pasientene med smerte brukte smertedeskriptorer som oppfyller kriteriene for diagnosen neuropatisk smerte i følge det internasjonale Neuropathic pain diagnostic questionnaire (DN4). Trettitre prosent beskrev allodyni ved lett berøring. Pasienter med smerter var signifikant yngre enn pasienter uten smerte (49.5 ± 15.4 år vs ± 15.6 år p<0.001). Det var ingen forskjell mellom kvinner og menn (p=0.15). Sentinel node biopsi og/eller glandeltoilette ble utført hos 181 pasienter. Trettifire pasienter (19.7%) beskrev smerter og 80 (46.0%) opplevde føleforstyrrelser. Smerter var hyppigere hos pasienter med føleforstyrrelser (OR 13.2 ( )). Førtifire prosent af smertepasientene brukte smertedeskriptorer som oppfyller kriteriene for diagnosen neuropatisk smerte (DN4). Tjueen prosent hadde allodyni. Pasienter med smerter etter excision hadde hyppigere smerter etter sentinel node biopsi/glandeltoilette (OR 3.8 ( )). Føleforstyrrelser og smerte var signifikant hyppigere etter glandeltoilette (henholdsvis 80.0% and 34.7%) sammenlignet med sentinel node biopsi (henholdsvis 32.3% and 13.7%) (OR for smerte 3.3 ( )). Konklusjon: Kroniske smerter etter kirurgisk behandling av MM er hyppig og signifikant relatert til føleforstyrrelser. Neuropatiske smerter som følge av peroperativ nerveskade bør overveies.

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger.

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. DR. HALFDAN VIER SIMENSEN Gründer av Aviva Helse AS og ansvarlig plastikk- og generellkirurg

Detaljer

SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014. Konsultasjon 350,00

SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014. Konsultasjon 350,00 SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014 MEDISINSKE BEHANDLINGER pris i NOK Konsultasjon 350,00 1 BRYSTOPERASJON Bryst augmentation/implantater, silikon 26.900,00 31.400,00 Korrigering

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

PRISER HUD OG VELVÆRE

PRISER HUD OG VELVÆRE PRISER HUD OG VELVÆRE HUDBEHANDLINGER Aviva Signature Facial 1 395 Aviva complete Facial 2 995 Aviva Facial 950 ZO Signature Facial 1 895 ZO Facial (Herbal Enzyme Peel) 1 050 Nimue Signature Facial fra

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon

Detaljer

Brystløft 36 700. (Alle priser gjelder full rekonstruksjon inkl. rekonstruksjon av brystvorte og tatovering)

Brystløft 36 700. (Alle priser gjelder full rekonstruksjon inkl. rekonstruksjon av brystvorte og tatovering) PRISER KIRURGI BRYST Brystløft 36 700 Brystforstørrelse Med rund protese 31 500 Med anatomisk protese 36 500 Med eget fett fra 38 000 Brystprotese med samtidig løft 45 000 49 500 Fjerne proteser 15 000

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus ÅRSAKER TIL FACIALISPARESE Idiopatisk Kongenitt isolert Syndrom (f.

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Pasientinformasjon: Bodylift

Pasientinformasjon: Bodylift Pasientinformasjon: Bodylift Med alderen mister huden sin elastisitet. Dette gjelder også huden på mage og nedre del av rygg. Dette kan medføre løs hud og i mer uttalte tilfeller hudoverheng (fettforkle)

Detaljer

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12 CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS 2 HUDENS ANATOMI Epidermis Dermis Adnexorganene (hårfollikler,talg -og svettekjertler) Subcutis 2 Eksisjon

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter

Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter Lis-lege Ellen Cathrine Pritzier Hudavdelingen SUS Forum for sykehjemsleger Sør-Rogaland 24. April 2012 Aldersforandringer gir solare lentigines

Detaljer

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012 Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt Voss sjukehus 2012 Sykelig overvekt Kroppsmasseindeks over 40, alternativt ned til 35 dersom sykdom relatert til overvekten. KROPPSMASSEINDEKS (KMI) BODY MASS

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

24-28 oktober 2005 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 FOTODYNAMISK TERAPI AV BASALIOMER I ANSIKTET ET ALTERNATIV TIL KIRURGI

24-28 oktober 2005 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 FOTODYNAMISK TERAPI AV BASALIOMER I ANSIKTET ET ALTERNATIV TIL KIRURGI 24-28 oktober 2005 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 FOTODYNAMISK TERAPI AV BASALIOMER I ANSIKTET ET ALTERNATIV TIL KIRURGI T.T. Tindholdt, K.A. Tønseth Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon Pasientinformasjon: Brystreduksjon Store og tunge bryst kan gi store plager, så vel fysisk som psykisk. Det kan gi smerter i nakke, skulder, rygg og huden kan bli fuktig og sår under brystene. Det kan

Detaljer

Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011.

Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011. Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011. Ellen Schlichting og Turid Aas Vi var så heldige å få stipend fra Foreningen for bryst og endokrinkirurgi for å

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering Internett: www.skde.no SAK 3-2008-1 Postadresse: SKDE, Postboks 100, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Dato: 28. nov. 2008 Besøksadresse: Plan

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter 3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter Helse 3M TM Smittevern 3M Precise kirurgisk hudstifter Raskt og enkelt Klar til bruk sterilt og individuelt pakket Gir plass til hevelse - stiftene settes

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystløft

Pasientinformasjon: Brystløft Pasientinformasjon: Brystløft Mange kvinner opplever forandringer av brystene etter graviditet, amming, vekttap eller som følge av aldersforandringer i huden. Huden mister sin elastisitet. Brystene mister

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 4 Brystkreft Sist oppdatert 09.04.13 Sørlandet sykehus HF Rapport fra arbeidsgruppen for handlingsprogram for brystkreft ICD10 koder C50

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Verden 17970933 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 16/3741-20 Saksbehandler: Bente Hatling Dato: 18.04.2016

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

PLASTIKKIRURGI ETTER BARIATRISK KIRURGI. Harbo S, Kristinsson J Kirurgisk klinikk, Aker Universitetssykehus

PLASTIKKIRURGI ETTER BARIATRISK KIRURGI. Harbo S, Kristinsson J Kirurgisk klinikk, Aker Universitetssykehus 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 31 PLASTIKKIRURGI ETTER BARIATRISK KIRURGI Harbo S, Kristinsson J Kirurgisk klinikk, Aker Universitetssykehus Forekomsten av fedme og sykelig

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH 10/9-2013 Lars R. Vasli Klinikksjef Kirurgisk Klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Klinikk for kirurgi - LDS Særlige

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

"Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer. Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum

Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer. Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum "Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum 1 Glutealsvikt etter THR Bakgrunn Modifisert Hardinge tilgang Rekonstruksjon ved glutealsvikt Resultater

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

BERGEN (VG) Etter over åtte timer på operasjonsbordet, er kvinnens kropp fullstendig forandret.

BERGEN (VG) Etter over åtte timer på operasjonsbordet, er kvinnens kropp fullstendig forandret. Velkommen Hjelp Beta Utgaver Innhold Søk i VG+ Søk FORV AN DLING: Ett er å nøy øye ha teg egne t op p hvorda n han vil gjennomføre inng ngre repe t, går plastikk-kiki rurg rg Øyv ind Bors rsh Bu gg e i

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 1 Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Brosjyre til pasienter/foreldre Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 2 Forstå

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Leif Ivar Havelin Dekningsgradsanalyser for Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Analyse på: Hvor

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan 12a Hudkreft - Maligne melanomer Sist oppdatert 13.06.14 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 12 Sørlandet sykehus HF INNHOLD 1. Bakgrunn... 3

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Behandling av Nevrogen blære

Behandling av Nevrogen blære Behandling av Nevrogen blære Alexander Schultz Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi Urologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, urologisk avdeling

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr EN MULTISENTER RANDOMISERT ÅPEN, FASE II/III-STUDIE, FOR Å SAMMENLIGNE EFFEKT AV NBTXR3, IMPLANTERT SOM INTRATUMORINJEKSJON OG AKTIVERT AV STRÅLEBEHANDLING,

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystforstørrelse med eget fettvev

Pasientinformasjon: Brystforstørrelse med eget fettvev Pasientinformasjon: Brystforstørrelse med eget fettvev Brystforstørrende operasjon er et av de vanligste kosmetiske inngrepene. Det kan være mange årsaker til at du på et tidspunkt i livet ditt ønsker

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer