Sunn Møring. Asbjørn Kalland. Kjevekirurgi. Etikk, takk! Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sunn Møring. Asbjørn Kalland. Kjevekirurgi. Etikk, takk! Nr. 4-2005"

Transkript

1 Nr Sunn Møring Asbjørn Kalland har kjent kona Jorunn sidan Då begynte dei i første klasse saman på Indre Arna Barneskule. No ser den snart pensjonerte kjøkensjefen i Helse Sunnmøre fram til å bruke endå meir tid saman med kona. side Kjevekirurgi side 8-10 Etikk, takk! side 4-7

2 reportasje leiar Kreftsjukepleiar Sigrid Hoslemo Myklebust ser fram til å få meir plass. Større areal vil gi rom for eit betre individuelt tilbod. Kraftig vekst i kreftbe handling Stadig fleire kreftpasientar på søre Sunnmøre får behandling på sitt lokale sjukehus. Tal cellegiftbehandlingar ved sjukehuset i Volda er nær dobla dei siste to åra. une Johnsen tekst og foto - Det er fleire årsaker til det. For det fyrste er det fleire tilfeller av kreft i befolkninga. Vi lever lenger, og tal krefttilfelle aukar med alderen. Samstundes har vi fått ulike cellegiftbehandlingar som gjer at fleire pasientar kan få behandling. Det seier kreftsjukepleiar Sigrid Hoslemo Myklebust ved kreftpoliklinikken på Volda sjukehus. Av kring tusen konsultasjonar i fjor var 640 cellegiftkurar, mot vel 340 i Kreftsjukepleiaren fortel at utviklinga er i tråd med prognosane. Helse Midt-Norge sin strategi har også vore at kreftbehandlinga skal desentraliserast til 2 SunnMøring 22. april 2005 lokale sjukehus, slik at pasientane skal ha eit tilbod nærmare heimen. Etableringa av kreftpoliklinikkar og spesialutdanning av kreftsjukepleiarar har vore noko av det viktigaste som har skjedd i kreftbehandlinga det siste tiåret. Kreftpoliklinikken i Volda blei etablert i Før det fekk ein del kreftpasientar behandling ved ulike avdelingar ved sjukehuset. - Vi legg stor vekt på omsorg og fagleg dugleik, og har fokus på enkeltpasientar og deira familie. Her skal alle kjenne seg trygge og føle at dei blir møtt med respekt, seier Hoslemo Myklebust, som er ein av to sjukepleiarar ved poliklinikken som har spesialutdanning innan onkologi. Ein tredje sjukpleiar held no på med utdanning innan kreftsjukepleie. Utviding Cellegiftbehandling er ei av hovudoppgåvene ved kreftpoliklinikken. Det er ikkje uvanleg med 3-5 kurar på same dag, og kurane er ofte meir komplekse enn tidlegare og krev meir observasjon. - Det er stor skilnad på kor lenge pasientane er på poliklinikken. Det beror på diagnose og kva type cellegift dei får. Vi behandlar pasientar med til dømes kreft i mage-tarm, lungekreft, brystkreft, hjernekreft eller ulike blodsjukdomar. Nokre kurar tek kort tid, medan andre pasientar må vere her i mange timar, fortel Hoslemo Myklebust. Andre oppgåver ved kreftpoliklinikken kan vere blodtransfusjon, legevurdering, samtalar med pasientar og pårørande, rådgjeving og telefonhendvendingar. Den aukande arbeidsmengda gjer sitt til at kreftpoliklinikken no må til å utvide arealet. - Vi må ha meir plass. Samstundes som vi har fått fleire pasientar, ynskjer vi også å gi eit betre individuelt tilbod. Når ombygginga er ferdig i mai vil vi ha ei dobling av arealet, noko som både vil gi oss ei betre kontorløysing og fleire rom til behandling. Vi vil prioritere tid til samtalar og treng høve til skjerming av pasientar og pårørande. Vi må ha eit fysisk miljø der ein betre kan ivareta dette, meiner Hoslemo Myklebust. Kreftsjukepleiaren møter pasientane i ulike fasar av sjukdomen, og er oppteken av kontinuitet i behandlinga. Ho veit om mange som er glade for å ha ei slikt tilbod nær heim og familie. - Det er også stor semje i fagmiljøet om at det er ei god løysing å desentralisere deler av kreftbehandlinga. Dette skal ikkje gå utover kvaliteten for pasientane. Ei målsetjing er at pasientane skal få eit likeverdig tilbod med høg kvalitet uavhengig av geografi, seier kreftsjukepleiaren. Lite miljø Kreftpoliklinikken i Volda har 3-4 sjukepleiarar, pluss ein lege i 20 prosent stilling. - Det er eit lite miljø, men eg har ikkje oppfatta det slik at pasientane tykkjer det er noko problem. Signala frå pasientane er at dei er glade for at dei slepp å bruke så mykje tid på reising, fortel Hoslemo Myklebust. Kreftpoliklinikken har tett kontakt med kreftavdelinga i Ålesund, som dei er ein del av. Felles møter og hyppig kontakt over telefon med spesialistar ved sjukehuset i Ålesund er ein del av kvardagen. -I nær framtid vonar vi også å få til ei konsulentteneste med Sjukepleiarane Sigrid Hoslemo Myklebust og Mariann Brekke har begge spesialutdanning innan onkologi. - Cellegiftkurane er ofte meir komplekse og krev meir observasjon enn tidlegare, fortel kreftsjukepleiar Sigrid Hoslemo Myklebust. onkolog til faste tider i Volda, fortel kreftsjukepleiaren. Kreftpoliklinikken i Volda har også eit tett og nært samarbeid med kreftavdelinga på St. Olavs Hospital. Born og unge som får kreftdiagnose reiser alltid til Trondheim, men mellom turane til St. Olavs Hospital er dei ofte innom lokalsjukehuset for oppgåver som kan løysast her. - Vi møter folk i ein vanskeleg livssituasjon, modige folk som gjer viktige val i livet sitt. Vi legg vekt på ei god og positiv tone og vekslar mellom alvor og humor. Det må vere slik på ein slik stad, meiner Hoslemo Myklebust. Kreftsjukepleiaren veit ikkje om tal pasientar vil auke også dei neste åra, men den generelle tendensen i befolkninga er fleire førekomstar av kreft. Sett i lys av det vil det truleg bli endå fleire kreftpasientar ved sjukehuset i Volda dei komande åra. Medisinsk etikk Siste tida har Helse Sunnmøre sett fokus på medisinsk etikk. Professor dr. med. eidun Førde stod for innlegga begge kursdagane. Etikk er eit hjelpemiddel for å gjere medisinsk praksis betre for pasient, for samfunn og for helsepersonell, innleia eidun Førde. Ho definerte etikk som studien av moral nøye og systematisk refleksjon over analyse av moralske avgjersler og åtferd. Medisinsk etikk er då etikk brukt på området medisin. Helsepersonell er ofte i etiske dilemmasituasjonar. Derfor er det viktig å setje temaet på dagsorden. Helse Sunnmøre har oppretta klinisk etikk komitè som skal vere bidragsytarar i drøftingar kring etikk. Å setje fokus på vanskeleg etiske problemstillingar ser eg på som ein viktig del av kvalitetsarbeidet vårt. Kvalitetsforbetrande tiltak er som kjent hovudsatsingsområdet vårt framover. I ei undersøking gjort ved ikshospitalet i perioden viste det seg at alle problemstillingar som vart definert som etiske problemstillingar, var knytt til usemje eller konflikt i behandlinga. Mange handla om behandlingsavslutting og ofte var barn involvert. Oppsiktsvekkjande var funna også knytt til informasjons/kommunikasjonsproblem. Dette viser på nytt at det er viktig for oss å ha fokus på informasjon både mellom fagpersonellgruppene og mellom helsepersonell og pasient. I alle pasientundersøkingar gjort dei seinare åra, viser at vi har eit potensiale i å bli betre på dette området. Undersøkinga frå ikshospitalet viser også at dersom vi er dyktigare i informasjon og kommunikasjon kan viktige etiske problemstillingar unngåast. Å ha fokus på medisinsk etiske problemstillingar i kvardagen vil hjelpe oss til å bli flinkare til å takle dei. Å utvikle ein kultur der det er rom og tid for å drøfte slike problemstillingar er viktig. Dette kan gjere kvardagen enklare og helsepersonellet blir tryggare i møte med pasienten. Astrid J. Eidsvik, Adm. dir. Helse Sunnmøre SunnMøring 22. april

3 SunnMøring Magasin for Helse Sunnmøre reportasje Utgivar: Helse Sunnmøre Idè/lay-out/innhold: Nye egionavisa AS edaktør Solveig Moe Frøland / Prosjektleiar Hugo Antonsen Deltakarane fekk utdelt kasuistikk til ettertanke og diskusjon. Her representert ved (f.h.) Victor Grønstad (avdelingssjef distriktspsykiatrisk avdeling i Helse Sunnmøre), Arild Hunstad (psykiater og leiar for klinisk etikk komité i Helse Sunnmøre) og Andre Sjåvåg (sjukehusprest i Ålesund og medlem av klinisk etikk komité). Journalist Fredrik Steen fredrik@regionavisa.no - Om det eksisterar eit etisk problem er avhengig av om nokon erkjenner at ein står oppe i det, seier eidun Førde. Journalist une Johnsen redaksjon@regionavisa.no Grafisk formgivar Lisa Liavåg lisa@regionavisa.no Salgssjef Line Urke line@regionavisa.no Moderne medisin er kompleks. I langt større grad enn tidlegare avgjerast liv og død gjennom aktive avgjersler ved at medisinsk teknologi trekkast attende. une Johnsen tekst og foto Avslutning av behandling, rett til å bestemme eige dødstidspunkt, forbetringsmedisin og førebyggande medisin. Alle er døme på avgjersler som er etisk og kjenslegmessig vanskeleg, for fleire aktørar. - Det er ikkje lenger legane som står bak avgjerslene åleine. Pasientane blir tekne hand om av eit team beståande av ein rekkje personar, spesialitetar og faggrupper. Kombinert med ein høg grad av avansert teknologi, blir avgjerslene endå vanskelegare. Pasientar og pårørande stiller også mykje større krav enn tidlegare og er Etikk på dagsorden blitt viktige aktørar i medisinske beslutningsprosessar. Det seier eidun Førde, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og leiar for ådet for legeetikk. Nyleg var ho forelesar på eit fagseminar i etikk på sjukehusa i Volda og Ålesund, som samla over 110 deltakarar. Til stades var legar, sjukepleiarar og anna helsepersonell som har nærkontakt med pasientane. Bevisstgjering Førde meiner det er viktig å auke bevisstgjeringa av verdiaspektet i det ein driv med. Å syne korleis ein kan nytte etikken er ikkje alltid like enkelt. Ho skildrar etikk som studiet av moral. Ein nøye og systematisk refleksjon over og analyse av moralske avgjersler og åtferd. - Medisinsk etikk er verdiar i medisinsk praksis, ei fastsetting av kva som er rett og gale, godt og vondt. Det er eit vanskeleg tema, eit teoretisk tema. For oss som jobbar med etikk er det ei utfordring å gjere dei som har kontakt med pasientane opplyste om at den medisinske etikken har noko med det praktiske gjere. At det finst konkrete og gode verdiar i behandlinga av enkeltpasientar. Det skal til sjuande og sist vere jordnært, og eit nyttig verkty. Elles kan det bli eit problem, meiner professoren i medisinsk etikk. Hjelpemiddel eller trugsmål? - Om det eksisterar eit etisk problem er avhengig av om nokon erkjenner at ein står oppe i det. Det treng ikkje berre vere medisinsk kunnskap og fakta ein har med å gjere. Ein kan også stå overfor eit verdival, seier Førde. Skal ein avslutte behandlinga, eller skal ein halde fram? Ein må erkjenne at ein ikkje kan kalle alt for medisin. Når ein er samd om det medisinske faktagrunnlaget, men usamd i kva som er rett å gjere, då har ein eit etisk problem. I einskilde høve oppfattar ikkje dei involverte partane at det eksisterar eit etisk problem, sjølv om det faktisk er til stades. Medisinsk etikk skal vere slik at den gir folk støtte i vanskelege avgjersler. Fungerar den, er den eit hjelpemiddel, men om ein løftar etikken ut av ein medisinsk samanheng kan den også bli eit trugsmål. I USA finst det etikkspesialistar, oftast filosofar eller teologar, utstyrt med calling. Når det oppstår eit etisk problem er det dei som blir tilkalla. Legane er sett ut på sidelina, og sluttar å tenkje over verdivala. Held på etikken - Slik vil vi ikkje ha det i Noreg. Ikkje gi frå dykk etikken, vi må framleis stoppe opp og stille kritiske spørsmål, er oppfordringa frå Førde. Hennar røynsle seier at det framleis er høg etisk bevisstleik og mange idealistar i norsk helsevesen. Eit problem er at sjukehusa er laga om til produksjonseiningar. Mange opplever det som eit problem at økonomiske omsyn av og til overstyrer etiske omsyn. Ho meiner det er tragisk om sjukehusa blir ein arena for juss og økonomi. Det må ikkje bli så mykje butikk at det overstyrer etikken. - Sjukepleiarane har nok vore meir opptekne av etikk i utdanninga si enn legane. Det finst også ei god forklaring på det. 4 SunnMøring 22. april 2005 SunnMøring 22. april

4 eidun Førde er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. eligiøs og kulturell forankring kan ha sterk påverking i etiske spørsmål, spesielt når det gjelder framandkulturelle pasientar. Her står vi over for store utfordringar i dag. Ei lydhøyr og engasjert forsamling møtte forelesar eidun Førde under fagseminaret i etikk ved sjukehusa i Volda og Ålesund. Her frå sjukehuset i Volda. Det er så store krav til kunnskap, at etikk tapar i konkurransen til alt det andre legane skal lære noko om, etikk. Om sjukepleiarane automatisk er flinkare i etiske spørsmål er ei anna sak. - Etikken kviler på medisinen, den spring etter medisinen. Det hadde fint om vi kunne vere framføre, men det trur eg ikkje vi klarer. Då eg studerte medisin var 28 veker grensa for premature born. Teknologiske framsteg gjer at denne grensa blir flytta nedover, og i dag er det mange born som klarer seg fint under den grensa vi tidlegare sette, fortel Førde Klinisk etikk komité Kliniske etikkomitear blei oppretta ved tre norske sjukehus i Seks år seinare vedtok Stortinget at dette arbeidet skulle utvidast til alle sentral- og regionsjukehus i landet. Helse Sunnmøre fekk sin fyrste klinisk etikk komité for vel eit år sidan. - Komiteane skal ikkje avgjere vanskelege etiske dilemma, men syte for ein brei og open debatt, anten før ei sak avgjerast eller i etterkant, fortel eidun Førde, som er medlem av Klinisk etikk komité ved ikshospitalet. Med så mange aktørar i medisinske beslutningsprosessar oppstår det også lettare usemje og konfliktar kring vanskelege avgjersler, og ho meiner difor eit forum for ein grundig diskusjon er ynskeleg. Eit slikt forum kan vere med på å kvalitetssikre avgjersler og gi tryggleik til dei som må bere det endelege ansvaret, både den behandlingsansvarlege legen og pasienten eller pårørande. Ingen fasitsvar - Det finst ingen etiske fasitsvar, og ein kan ha ganske steile frontar, seier professoren i medisinsk etikk. Ei lita kokebok kan vere ei god rettesnor. Gjennomgang av medisinske fakta er viktig. Kva veit vi? Kor god er dokumentasjonen? Helsepersonell bør vere audmjuke i forhold til den medisinske sanninga. Er det nå så sikkert? Veit vi at det ikkje skader? Kor sikre er prognosane? Om prognosane er dårlege, bør vi legge meir vekt på at pasient og pårørande kan takke nei til meir behandling. eidun Førde har lang røynsle frå klinisk etikk komité frå ikshospitalet, og dei kring 30 sakene komiteen har hatt oppe til vurdering i perioden , har i hovudsak teke for seg tema som behandlingsavslutning, der born ofte er involvert. Foreldre er sterke pårørande, og ei avgjersle om å avslutte behandling av born er alltid vanskeleg. Kokeboka fortel oss vidare at alle berørte partar må vere identifisert og representert. Vi må også ta omsyn til helsepersonellet, særskild viktig er det om dei går på akkord med seg sjølv. - Dette er ein vanskeleg balansegang, men vi bør aldri pålegge folk noko dei opplever som moralsk galt. Vi må ha lov til å seie i frå. Fleire studiar syner at moralsk skvis er ei viktig kjelde til utbrenning i helsevesenet i dag, seier Førde. eligiøs og kulturell forankring kan ha sterk påverking i etiske spørsmål, spesielt når det gjelder framandkulturelle pasientar. Her står vi over for store utfordringar i dag. Passiv dødshjelp Media sine kritiske søkjelys på medisinske sannheitar og kliniske avgjersler grip i stadig sterkare grad inn i den medisinske kvardagen. I einskilde høve let også fagfolk seg styre av media, dei orkar ikkje belastninga. Samstundes kan media setje fingeren på verkebyllar som helsevesenet sjølv burde ha sett for lenge sidan. - Av og til kunne det ha vore på sin plass med kurs for journalistar som ikkje veit forskjellen på aktiv og passiv dødshjelp. Det er stor skilnader her, både juridisk og etisk, seier Førde. Eigentleg likar ho ikkje ordet passiv dødshjelp. Behandlingsunnlating er betre. Skal ein trekkje ut dødsprosessen og lidingane til ein dødssjuk, eller skal ein la vere å behandle pasienten slik at pasienten døyr av grunnlidinga si? Til spørsmålet om aktiv dødshjelp, held ho seg til ådet for legeetikk, som har programfesta sin motstand. Tillit Den nye pasientlova gir større rett til pasientane. ett til vurdering, fornya vurdering, individuell plan og informasjon. Lagar så dei nye pasientrettane nye etiske problem? - Både ja og nei. Det er på tide at pasientane får prege avgjerslene, men det kan fort bli eit problem om pasientane overstyrar god medisinsk skjønn. Faren er at legane ikkje vil avgjere ting, at dei blir redd for jussen og media og abdiserer fagleg, seier professoren i medisinsk etikk. Ho meiner tilitt er veldig sentralt, og vi må jobbe for å oppnå det. Det må skapast ein allianse mellom pasient og helsepersonell. Det er helsetenesta som har ansvar for å halde oppe denne tillita. Dette gjer vi mellom anna gjennom ikkje å berre vere flinke maskinistar, men også vise at vi er oppteken av verdiar. Informasjon Undersøkingar frå somatiske poliklinikkar i Helse Øst, Sør og Midt-Norge syner at pasientane stort sett er nøgd med helsetilbodet. Punktet som kjem dårlegast ut i undersøkinga, er informasjon. Mellom sakene som har blitt lagt fram til klinisk etikk komité ved ikshospitalet i dei åra eidun Førde har vore medlem av komiteen, er informasjon og kommunikasjon eit problem i eit stort fleirtal av sakene. - Kommunikasjon er ofte rota til problema. Legane er heller ikkje flinke til å erkjenne usemje opent. Uvisse blir ofte gøymd vekk i møte med enkeltpasientane, seier Førde. Ho meiner den medisinske ukulturen må endrast med omsyn til å sjå usemje. Vi må rett og slett øve opp etikkunnskapen. Kurs og bøker om etikk når hjernebarken, men vi må heller ikkje gløyme å stoppe opp og stille kritiske spørsmål i møtet med den einskilde pasienten. 6 SunnMøring 22. april 2005 SunnMøring 22. april

5 Jan Inge Leira er éin av kring 50 aktive oralkirurgar her i landet. - Etter at airbagen kom midt på 90-talet har talet på alvorlege ansiktskader etter trafikkulukker gått ned, men samstundes ser vi at tal valdsskadar aukar, fortel Jan Inge Leira. Denne pasienten hadde nesten ikkje tenner att i munnen, delvis grunna sjukdom. Etter å ha trekt ut tannstubbane som var att, måtte Leira til med rekonstruksjon av munnen, bygge opp kjeven og setje inn implantat. Kjevekirurgisk seksjon utførar kring tusen operasjonar i løpet av eit år. Større smil med kjevekirurgi Dei er få, men sitt inne med høg kompetanse i faget. Oralkirurg Jan Inge Leira sine pasientar har grunn til å smile ekstra breitt. une Johnsen tekst og foto Kjevekirurgisk seksjon er ein liten seksjon med eigen poliklinikk under ortopedisk avdeling ved Ålesund sjukehus. Dei fleste pasientane blir tilvist frå tannlegar eller legar, både i primærhelsetenesta og frå sjukehusa. Av kring to tusen konsultasjonar i året ved poliklinikken, er omlag halvparten operasjonar. Hovudmengda er kirurgiske inngrep i tenner og kjevar, som fjerning av visdomstenner og rotspissamputasjonar. Dei siste åra er behandling med tannimplantat blitt stadig meir vanleg. Vanleg tannbehandling i narkose for psykisk utviklingshemma og behandlingsuvillige barn er og eit tilbod ved poliklinikken. I løpet av eit år har seksjonen omlag 80 innlagde pasientar, av desse med kjeveog ansiktskader. Desse skuldast oftast trafikkulykker eller vald. - Etter at airbagen kom midt på 90-talet har talet på alvorlege ansiktskader etter trafikkulukker gått ned, men samstundes ser vi at tal valdsskadar aukar, fortel Jan Inge Leira. Overtannlegen har korrigering av kjevestillingsfeil som sitt spesialfelt, og sjukehuset i Ålesund er eit av svært få her i landet, og det einaste mellom Trondheim og Bergen, som gjer slike kjevekorreksjonar. 8 SunnMøring 22. april 2005 SunnMøring 22. april

6 Kjevekirurgen er ein liten seksjon under ortopedisk avdeling. Her ser vi overtannlege Jan Inge Leira saman med sjukepleiar Lillian Aas Sandvik, kontorleiar Jorunn Vinje og helsesekretær Ingunn Hoff. Jan Inge Leira har korrigering av kjevestillingsfeil som sitt spesialfelt. Mange av pasientane møter ein ny person når dei ser seg i spegelen etter operasjonen. - Einskilde kan få eit nytt ansikt og eit heilt nytt liv sosialt sett etter ein slik operasjon, seier Leira. Andre døme på arbeidsoppgåver kan vere rekonstruksjon av øydelagde tannsett og kjevar ved hjelp av beintransplantat og tannimplantat. Illustrasjonen viser ein ung pasient som nesten ikkje hadde tenner att i munnen, delvis grunna sjukdom. Heldigvis ser Leira ikkje slik elende veldig ofte. Etter å ha trekt ut tannstubbane som var att, måtte han til med rekonstruksjon av munnen, bygge opp kjeven og setje inn implantat. Eit slikt tilfelle tek fleire år å behandle, frå fyrste operasjon til ferdig rehabiliterte tenner. - Pasientane blir oftast svært nøgde med resultatet. Det er tilfredsstillande å vite, fortel overtannlegen. Mangel på kirurgar Det som ikkje er like tilfredsstillande, er det vesle miljøet han jobbar i. Norsk forening for Oral Kirurgi og Oral Medisin er ein av Tannlegeforeningen sine minste spesialistforeiningar. Jan Inge Leira er éin av kring 50 aktive oralkirurgar her i landet. - Det er eit lite miljø i Noreg, alle kjenner alle, seier Leira. Kontakt med andre spesialistar innafor sitt felt har han via møter og kurs i foreininga to-tre gonger i året. Elles er telefonen god å ha til å diskutere problemstillingar med kollegaer. Etter planen skal det vere to kirurgar ved kjevekirurgisk seksjon i Ålesund, i tillegg til 2,4 sjukepleiarar og 1,8 kontorstillingar. Den eine kirurgstillinga har likvel stått vakant sidan Det er ikkje lett å rekruttere kandidatar til den ledige kirurgsstillinga, det er rett og slett mangel på kirurgar her i landet og førebels er det umogleg å få tak i spesialistar innan oral kirurgi, fortel overtannlegen. Det er fyrst og fremst to ting som er årsak til det. Utdanningskapasiteten er for liten, det er for få kirurgar som blir utdanna. For det andre er det ein stor privat marknad for kjevekirurgar, der løns- og arbeidsvilkåra gjerne er betre. - Det bør vere minst to kjevekirurgar på eit sjukehus, ikkje minst med tanke på vaktbelastning og akuttberedskap, meiner Leira. Dei lite praktiske lokala i poliklinikken med berre ei operasjonsstove, gjer likevel at ein ikkje får dobbel effektivitet med to kirurgar i arbeid. Dei eksisterande lokala, som stod ferdig med det nye sjukehuset i 1971, var eigentleg bygt for éin kirurg. Likevel er det no meir enn nok arbeid til to. Poliklinikken har lengje sett seg om etter nye lokale, og no har det kome lovnad om at ein i løpet av året skal få kome inn i den gamle administrasjonsfløya. Her er det planlagd to operasjonsstover, og Leira vonar at betre lokale og betre arbeidsvilkår skal slå positivt ut med tanke på rekruttering av kirurgar. Korta ventelistene Det har dei siste åra vore eit voldsamt arbeidspress for dei tilsette ved poliklinikken, og for å få ned ventelistene blei det for eit par år sidan innført inntaksstopp av pasientar. Kombinert med utvida arbeidstid og kjøp av helsetenester andre stader i landet, blei ventelistene korta ned frå fire år til tre månader. No er ventelistene blitt litt lenger att, utan at det skal gå utover dei som treng hjelp straks. - Det har vore ei auke i tilvisningar for fjerning av visdomstenner dei siste åra. Truleg har det samanheng med at færre tannlegar ikkje lærar seg kirurgi og difor kvir seg for å gjere slike inngrep. Dette kveler anna aktivitet ved poliklinikken og fører til lange ventelister. St.Olavs Hospital i Trondheim og sjukehuset i Arendal har slutta å ta imot tilvisning for fjerning visdomstenner, og slike pasientar må difor søke seg til privatpraktiserande kirurgar. Vi har no starta ein diskusjon om vi skal gjere det same hos oss, fortel overtannlegen. Dersom den vakante kirurgstillinga blir besett, meiner Leira at Møre og omsdal som fylke har eit bra tilbod når det gjeld kjevekirurgi. Sjukehusa i Molde og Ålesund har til saman 3,6 stillingar. Behovet for oralkirurgar er rekna til ein spesialist per innbyggar. Saman dekkjer dei to sjukehusa menneske. Det er ikkje langt unna der norma ligg SunnMøring 22.april 2005

7 På garasjeloftet får Asbjørn pleia treskjeringsdilla si. Asbjørn Kalland har kjent kona si sidan Då begynte dei i første klasse saman på Indre Arna Barneskule. I 14- årsalderen vart dei hemmelege og blyge kjærestar, og har helde i hop sidan. - Ein skal beundre kona si, seier den snart pensjonerte kjøkensjefen. Fredrik Steen tekst og foto Jorunn har ei spesiell evne til å stikke fingeren i jorda og vere til stades der ho her. Mange gonger opp igjennom åra har ho fått meg til å innsjå at ein må gjere det beste ut i frå utgangspunktet ein har. I våre dagar er det så lett å stresse og sjå for langt fram i tid. Då får ein ikkje gjort noko her og no, seier Asbjørn. 65-åringen Asbjørn Kalland liknar ikkje på ein mann som snart er pensjonist. Han verkar spretten og vital, og ser heller ikkje ut til å ha tjuvsmaka frå sine eigne gryter på sjukehuskjøkenet. Han snakkar roleg men bestemt, og er ikkje redd for langvarig augekontakt. Det teiknar seg fort eit bilete av ein kjøkensjef som kan langt meir enn å stå ved grytene og halde budsjetta. Asbjørn Kalland er tydeleg interessert i menneska rundt seg, og ser ut til å framelske den enkelte sine individuelle behov på arbeidsplassen. - Eg har lenge hatt eit godt samarbeid med Aetat, og det er inspirerande å sjå korleis menneske som av forskjellige årsaker har hatt eit vanskeleg utgangspunkt, kjem seg i fast arbeid og gjer ein glimrande jobb. Skal ein få ting til å fungere må ein ta omsyn Ein kjøkensjef mønstrar av til folk sine individuelle behov. Fleire av dei tilsette opp igjennom åra har vore innvandrar med sterke familiære band i heimlanda sine som dei ønskjer å pleie, og då må ein ikkje tenke A4, men vere med å legge til rette for at nokon til dømes ønskjer å ta ferien i januar i staden for i juli. Dei tilsette vert meir fornøgde, og slikt kvardagen på arbeidsplassen. - Jorunn og eg trivst svært godt i kvarandre sitt selskap. Kvar morgon tenner vi lys ved frukostbordet og nyt både godpraten og stillheita i lag. Godt miljø Kjøkensjefen frå Indre Arna som gjorde sunnmøring av seg, fortel om ei spanande tid då han kom til Volda sjukehus i Han hadde óg tilbod om jobb i Drammen og Kristiansand, men tenkte at Volda var noko nytt, ukjent og spanande: - Bygningsmessig var det ganske spartanske forhold, og vi hadde liten plass. Det var omtrent berre å stikke hovudet ut av kontordøra og rope på den eg ville ha kontakt med. Men til trass for dei tronge forholda, var der eit livleg og godt arbeidsmiljø, fortel Asbjørn. Og det var kanskje den gode laganda som var ein av drivkreftene då Volda fekk bygge nytt sjukehus i Asbjørn sat sjølv i byggekomitéen som talsmann for dei tilsette. - Det betyr mykje å få vere med å forme ein arbeidsplass på fleire plan, noko eg óg har fått erfare som verneombod ein periode her i Volda. Mellomperiode Asbjørn Kalland er mannen som tydelegvis ikkje er redd for å hoppe på tog i fart. Og nokre tog har han sjølv vore med å få opp farta på. Etter ein mellomperiode som kjøkensjef på Voss sjukehus frå 1983 til 1986 var han nok ein gong ønska tilbake som kjøkensjef i Volda. Det var ikkje enkelt å bestemme seg, fortel Asbjørn: - Vi hadde flytta til Voss for å vere nærmare mor mi, som på den tida hadde eit stort omsorgsbehov. Eg må innrømme at eg ikkje heilt kom inn på vossingen. Eg trivest godt i jobben og som turgåar i fjella der, men fann meg ikkje heilt til rette elles. Ungane våre hadde blitt store og hadde flytta ut, og det var ingen som small i dørene lenger. Men Jorunn fekk meg til å stikke fingeren i jorda nok ein gong, seier Asbjørn. ehabiliteringssenter Det skulle likevel ikkje gå lang tid før det melde seg eit nytt og spanande tilbod til den ettertrakta kjøkensjefen. Det skulle byggast opp eit nytt rehabiliteringssenter i auland i Telemark, og styret ville ha med Asbjørn på laget. Han hoppa på, og fekk permisjon frå Voss Sjukehus: - Tida i auland har kanskje vore den mest spanande perioden av heile mitt yrkesaktive liv. Vi hadde eit stort apparat av legar, fysioterapeutar og spesialistar, og hadde plass til 50 klientar i slengen som skulle trenast opp igjen for å kome tilbake til arbeidslivet. Asbjørn blir blank i auga når han fortel om den spanande og utfordrande tida i auland. Senteret blei bygd opp med fleire bygningar som i eit gamaldags tun, og låg i naturskjøne og romantiske omgjevnader. - Eg fekk mange nye og gode vener på auland, både blant tilsette og brukarane av senteret. Det var flott å sjå korleis dei enkelte blomstra og blei betre og betre for kvar dag som gjekk. Du veit, det skjer noko med menneske som blir passive over for lang tid. Når ein ikkje lenger leverer si eiga sjukemelding, må ein få eit puff for å kome seg på rett spor igjen. Det fekk vi til på auland. Senteret har framleis full refusjon frå Trygdeverket, noko vi jobba hardt for å få til. Konfliktar Etter eit knapt års tid oppstod det likevel store arbeidskonfliktar på auland. Fleire personalproblem gjorde at folk sa opp jobbane sine, og direktøren måtte forlate stillinga si. Styret stod ovanfor ei akutt krise, og éin morgon blei Asbjørn spurt om å ta over leiinga av drifta. - Det var kanskje den vanskelegaste avgjersla eg har teke i heile mitt liv. Kona sat heime og venta på meg, men samstundes hadde eg fått eit sterkt forhold til staden. Eg hadde ikkje lyst til å forlate ei skute på veg ned, og takka ja til jobben. Det var tøffe tak i byrjinga, fortel Asbjørn. Han måtte sjølv seie opp ein lege på dagen, og vart gjenstand for eit stort mediekøyr på riksplan. - Det var heilt vanvittig. Her stod journalistar i kø frå TV, radio og aviser i dagevis. Men ting roa seg ned etterkvart, og vi fekk senteret på skinnene igjen. Etterkvart blei bildet av eit rehabiliteringssenter i krise snudd til ei veldig fin historie. Dyktige fagfolk frå fjern og nær melde seg og ville jobbe for oss. Det var kjempestas. Tida på auland vekte noko i meg, og det var godt å sjå at folk kunne reise heim med stort håp om å kome tilbake i arbeid igjen. Sunt med debatt Asbjørn fekk óg gleda av å verte kjend med Haldis Moren Vesaas i auland, som kom på middag og las dikt i storstova kvar tredje søndag i månaden: - Ho er det varmaste mennesket eg nokon gong har møtt. Det var ei heilt spesiell stemning når ho sat ved peisen og las dikt for både pasientar og tilsette. Ein gong var det ei dame frå Oslo som spurde om ho kunne lese eit dikt av ein annan forfattar. Då svara ho: Ja, det er ikkje mitt dikt, men eg får gjere så godt eg kan. Den snart pensjonerte kjøkensjefen for Helse Sunnmøre meiner at helseføretaket er blitt eit svært godt og profesjonelt føretak. I 2003 blei tok Asbjørn over det administrative for kjøkenet på sjukehuset i Ålesund i tillegg, og han meiner leiinga bør ha stor ros for ei inkluderande haldning. - Til tider har det vore tøffe tak, og det er alltid sunt med ein god debatt, meiner Asbjørn, men understrekar at det ikkje alltid er like sunt å gå til avisene først. - Det er lett å bli ufin når debatten vert ført andre stader enn der han eigentleg høyrer heime, seier han. Tid for kvarandre Asbjørn reknar med at tida framover ikkje skal bli vanskeleg å fylle. Han og Jorunn har både barn og barnebarn i umiddelbar nærleik, og det vert vel óg meir tid til treskjering, som Asbjørn syslar med på garasjeloftet. Men hytta litt lenger ute mot havet freistar nok enda meir: - Vi kjøpte eit lite småbruk på Hakallestranda tidleg på 90-talet. Der storkosar vi oss i nydelege omgjevnader, og har brukt utallige timar på oppussing og rehabilitering. Det står ofte fisk på menyen. Vi fiskar ikkje så mykje sjølv, men ofte heng det ein fersk torsk eller ein breiflabb i ein pose på døra frå gode og omtenksame naboar, gliser Asbjørn. På spørsmål om han sjølv er ein god kokk, prøver han i all beskjedenheit å fortelje at kona er det. Den snart pensjonerte kjøkensjefen står framleis ved grytene på sjukehuskjøkenet dersom det er behov for det, og med ansvar for fleire kokkelærlingar, skulle han vel kunne sine triks. Dei siste åra har han likevel fått meir og meir smaken på vilt: - Eg jaktar ikkje sjølv, men set veldig pris på ei god hjortesteik og ei god flaske rødvin. Cognac til kaffien høyrer også med, seier den sympatiske kjøkensjefen. Kona til Asbjørn stikk innom for å bli med på eit bilete på slutten av praten vår, og ho får vite av underteikna at ho har ein mann som skryt hemningslaust av kona si. - Ja, det skal du vite er gjensidig! kjem det kontant frå Jorunn. Dei tek eit godt tak rundt kvarandre og smiler slik berre småsjenerte og forelska 14-åringar kan. Og 65- åringar, sjølvsagt i alle fall dei som har halde kunsten vedlike. Kjøkensjefen for Helse Sunnmøre står framleis ved grytene og tek i eit tak ved behov. 12 SunnMøring 22. april 2005 unnmør SunnMøring 22. april

8 Bilag til egionavisa 26. mai 2004 Side Side Side Ventetider i Helse Sunnmøre Stadig auke i pasienttilgangen for Helse Sunnmøre. Frå januar til februar har ventelistene auka med 224 pasientar. Vi kan likevel vise til ein nedgong på gjennomsnittleg ventetid, frå 64 dagar i januar til 62 dagar i utgangen av februar. Men det er dessverre fleire av dei ventande som no må vente i meir enn 120 dagar enn kva tilfelle var for ein månad sidan. Avdelingane som har størst auke i ventelistene (pasienttilgangen) frå januar til februar er hudavdelinga og ØNH-avdelinga. Hudavdelinga er den avdelinga i Helse Sunnmøre som har hatt den største prosentvise auken i talet på nytilvisingar siste året. I desember 2003 var det 181 pasientar som venta på behandling. Eitt år seinare var dette auka til 267, og i utgangen av februar i år var det 386 personar som venta på behandling. Avdelingssjef Marie Gamlem kan fortelje at det no er tilsett ein ny hudlege - Thor Henry Andersen. Han er ferdig hudspesialist om tre månadar, men tek til i stillinga 18 april. Ved å tilsette Andersen blir det no tre hudlegar Personalnytt uth Steffensen er tilsett som assistentlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Steffensen byrja i stillinga 1. mars. Servet Degirmenci er tilsett som assistentlege ved medisinsk avdeling. Degirmenci byrja i stillinga 1. mars. oy Palmar Huse er tilsett som assistentlege ved distriktspsykiatrisk avdeling. Huse byrjar i stillinga 15. august. Jorunn Vik er tilsett som sekretær i 50% stilling ved barneavdelinga. Vik byrja i stillinga 1. januar (Hun har tidligere gått i vikariat)+ fast 50% ved Barnehabiliteringa ekspedisjonen. Tove Kristin Nerland Fylling er tilsett som sekretær i 100% stilling ved barnepoliklinikken. Nerland byrja i stillinga 18. februar (gått i vikariat tidligere). Steinar Gjærde er tilsett som driftskonsulent i 100% stilling ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Gjærde byrja i stillinga 1. januar (gått i engasjement tidligere). Jan Kjartan Dybvik er tilsett som konsulent i 100% stilling ved fagavdelinga. Dybvik byrja i stillinga 1. januar (gått i vikariat tidligere). i avdelinga mot to tidlegare. Dette vil gi ein auke i behandlingstilbodet. Hudavdelinga har forutan legebehandling, også lysterapibehandling. Dette føregår ved begge sjukehusa våre. Lysbehandlinga i Volda går føre seg ved medisinsk poliklinikk. Kommunikasjonen mellom hudavdelinga i Ålesund og medisinsk avdeling i Volda skjer via telemedisin. I følgje Gamlem er det eit svært godt samarbeid mellom desse avdelingane.lysbehandlinga er i følgje Gamlem stadig i endring og derfor vanskeleg å planlegge. Hudproblem endrar seg etter årstid og ver, også behandlingsmetodane varierer - i tillegg har pasientane periodar som er meir problematiske enn andre. -Det er det tette samarbeidet i poliklinikken som gjer at dei klarer å ha ein slik stor aktivitet, seier Marie Gamlem. For å unngå at pasienttimar vert ståande ubrukte når nokon melder avbod, har dei t.d. gjort seg nytte av mobiltelefon meldingar. Dei ynskjer derfor at mobilnummeret til pasienten er skrive opp på alle tilvisningar. Helse Sunnmøre si heimeside: ( helse-sunnmore.no) Her du kan finne informasjon om forventa ventetider. GJENNOMSNITTLEG VENTETID 31. des des jan febr - 05 Helse Sunnmøre Volda Sjukehus Ålesund sjukehus HelseNordmøre - omsdal Helse Nord-Trøndelag St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge Torhild H. Barmen er tilsett som sosionom i 100% stilling ved psykisk helsevern for barn og unge, poliklinikken i Ålesund (BUP). Barmen byrjar i fast stilling 1. mai (gått i vikariat tidligere). Kirsti Krogen Seberg er tilsett som sekretær i 80% stilling ved auge ekspedisjonen/poliklinikk. Seberg byrja i stillinga 1. februar (gått i vikariat tidligere). Liv Hoseth er tilsett som sekretær i 42,73% stilling ved sentralbordet (driftseksjon, serviceavdelinga). Hoseth byrja i stillinga 1. januar (tidlegare timelønna og vikariat). Sara Katarina Ehlin er tilsett som psykolog i 100% stilling ved seksjon for habilitering, vaksenteamet. Ehlin byrja i stillinga 14. april. Hege Tomren er tilsett som fagarbeider i 20% fast stilling (+ekstra) v/ambulanseavsnittet. Tomren byrja i stillinga 8. februar. Bengt Arne Mosesen er tilsett som fagarbeider i 20% fast stilling (+ekstra) v/ambulanseavsnittet. Mosesen byrja i stilling 8. februar. Borghild Støylen er tilsett som sekretær i 50% stilling ved kreftavdelinga. Støylen byrja i fast stsilling 7. mars (før dette i vikariat). 78 dagar 66 dagar 59 dagar 67 dagar 78 dagar 66 dagar 97 dagar 83 dagar 64 dagar 60 dagar 67 dagar 76 dagar 65 dagar 93 dagar 80 dagar 62 dagar 55 dagar 64 dagar 73 dagar 62 dagar 90 dagar 77 dagar Kristine Lilleberre er tilsett som audiograf i 100% stilling ved hørselsentralen, ØNH-avdelinga. Lilleberre byrjar i stillinga i månadskiftet juni/juli. Hildegun Kalvik Gjertsås er tilsett som audiograf i 100% stilling ved hørselsentralen, ØNH-avd. Gjertsås byrjar i stillinga 1. juli. Hilde Amundsen er tilsett som driftskonsulent i 100% stilling ved psykisk helsevern for barn og unge. Amundsen byrjar i stillinga 1. mai (har tidligere vore tilsett i anna fast stilling ved UPA). Frank Hoel er tilsett som elektromontør i 100% stilling ved allmennteknisk seksjon, elektro. Hoel byrjar i stillinga etter nærmere avtale med avdelinga. Øyvind Støylen er tilsett som psykolog i 50% stilling ved distriktspsykologisk avdeling - poliklinikken i Ålesund, og 50% stilling ved Sjøholt psykologiske senter. Støylen byrjar i stillinga 1. juni. Anke Wagner er tilsett som psykolog i 100% stilling ved psykisk helsevern for barn og unge - poliklinikken i Ålesund (BUP). Wagner byrjar i stillinga etter avtale med avdelinga. Kreativitet.. SommarXtra Sætra under vatn Uten nordmenn Brent gummi Vi hjelper deg med annonseutforming, ideer og strategi. Tlf Fax: annonser@regionavisa.no Sykle-til-jobbenkampanjen 2005 Helse Sunnmøre er også i år påmeldt denne sentrale kampanjen. Målet er at fleire skal la bilen stå, og kome seg til arbeid på anna vis. Fysisk aktivitet fremmar helsa, og frigir parkeringsplassar! AMU har også i år sett opp syklar som premie, og gevinstane blir fleire enn tidlegare! Kampanjestart i den nasjonale kampanjen er 27.april. Finn Helse Sunnmøre på internettsida og registrer dykk som deltakarar. Premiar vert trekt kvar fredag! Bli med å marker Helse Sunnmøre i kampanjen! Eg ser at både Pulsen og Angina er registrert og det er bra, men AMU ynskjer at vi samlar Her prøver avtroppande kjøkkensjef Asbjørn Kalland fjorårets premie Helse Norge oss under Helse Sunnmøre! Lokalt kan du melde deg på kampanjen med trekking av fine premiar, bl.a. syklar. Meld dykk på via internpost eller E-post til Hogne Grebstad ved akuttavdelinga i Volda. Det er ingen konkurranse i å sykle/gå/? lengst mulig eller flest mulig gonger. Poenget er i hovedsak å trimme i staden for å bruke bil til jobb når dette er mulig. For deg som tek buss: gå av på stoppestaden før, og gå resten! Det er ditt eige samvet som avgjer om du er kandidat til å ta del. I 2004 var det 164 stykk som melde seg på lokalt, og den må vi doble i år! Minst. 14 SunnMøring 22. april 2005 SunnMøring 22. april

9 PAADISISK KOMFOT Skeidar har kvalitetsvarene fra Ekornes! Sacco for voksne og barn, mange ulike farger. fra kr 695,- 3+4 seter ,- 3 farger EKONES STOCKHOLM i hud Paloma Chocolate, stone og black, 4-seter , -3-seter 9.240,- Stressless Paradise er årets nye serie, hvor lavrygget Stressless sofa med indivduell regulering av hver sitteplass og et romslig kosehjørne kan kombineres med høyrygget Stressless sofa. Enkeltmøblene kan sammenmonteres eller benyttes som en vanlig sittegruppe. Komfort i særklasse blir det uansett hva du velger. Svane Zenit TM EKONES MANHATTAN 3+2 SETE i hud Paloma sort, sand og mocca. Treverkfarge valgfritt. KUN ,-3-SETE B:219 cm ,- 2-SETE 8.995, ,- 3+2 seter KUN TO AMMEMADASSE MED HEL OVEMADASS 150 x 200 cm ,- 180 x 200 cm ,- AMMEMADASS FA 8.400,- (pr.stk) inkl. overmadrass BEN til rammemadrass FA 500,- PUTE 350, ,- ØSTA TLF ULSTEINVIK TLF ÅLESUND TLF Du finner oss på

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling

Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Mitt SULA Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Prosjektleiar Tanja Alme og kommunalsjef Kjetil Fylling «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene» Etikkonferanse

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2 KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Volda Side : 1 Revisjon : 3 Erstatter : 2 Utarbeida av: Styrar i Oppigarden og styrar i Åsemyra barnehage Godkjend av direktør

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer