VEILEDER FpS. Fremskrittspartiets Seniororganisasjon. Sentralstyret. Fremskrittspartiets Seniororganisasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDER FpS. Fremskrittspartiets Seniororganisasjon. Sentralstyret. Fremskrittspartiets Seniororganisasjon"

Transkript

1 Fremskrittspartiets Seniororganisasjon Sentralstyret Carl I. Hagen - Leder Tlf Inger-Marie Ytterhorn - Nestleder Tlf Mob Per Rosenblad Brun Mob Hans Høegh Henrichsen Mob Karen-Margrethe Mjelde Mob Solfrid Nilsen Mob Frode Ringheim Mob Adm. leder Arve Wiborg Tlf Mob Fremskrittspartiets Seniororganisasjon Karl Johans gate OSLO Tlf.: Faks: E-post: - Web: VEILEDER FpS

2

3 2 Innholdsfortegnelse I Innledning 3 II Organisatorisk oppbygging av seniororganisasjonen 3 A Formålet 3 B De organisatoriske ledd 4 C Landsmøtedeltakere 4 D Landsstyredeltakere 4 E Sentralstyredeltakere 4 F Gruppemøter 4 III Seniorbefolkningen 5 A Flere ressurssterke eldre 5 B Velgermassen 5 IV Oppbygging av FpS i fylkes- og lokallagene 6 A Generelt 6 B Registrerte FpS styrer og kontaktpersoner 6 C FpS må bli kjent i lokalmiljøet 6 D Følg opp typiske seniorrelaterte saker i Kommune- / bystyre og fylkesting 6 E Inviter til seniortreff 7 V Anbefalte informasjonskilder for seniorpolitikk 7 A Generelt 7 B Statens seniorråd 7 C Senter for Seniorpolitikk (SSP) 8 D Seniorsaken 8 E Norsk Pensjonistforbund 9 F Andre aktuelle kilder 10 Vedlegg 1 Tillegg / endringer i FrPs vedtekter som følge av at FrP har som mål å bygge opp en seniororganisasjon Vedtatt på Fremskrittspartiets landsmøte 25. april Vedlegg 2 Årsmelding 2009 / 2010 for FpS Fremskrittspartiets Seniororganisasjon Presentert på Fremskrittspartiets landsmøte 25. april Vedlegg 3 FpS Seniorpolitikk 19 Vedlegg 4 FpS Strategier 24 Side

4 3 I Innledning Endringer i vedtektene for Fremskrittspartiet for 2010/2011 ble vedtatt under partiets Landsmøte i april 2010 og i denne forbindelse ble det tatt høyde for at Fremskrittspartiets Seniororganisasjon (FpS) kan etableres under våre fylkes- og lokallag. FpS blir et styre som hvert enkelt fylkes- og lokallag selv bestemmer om de ønsker å danne. Denne veilederen er skrevet med det primære mål å gi FrPs fylkes- og lokallags seniorstyrer eller FpS kontaktpersoner en del holdepunkter i forbindelse med opprettelsen av de lokale FpS-styrer. Veilederen er videre skrevet i generelle vendinger og er ikke ment å være utfyllende. Seniorpolitikk er et viktig satsningsområde for Fremskrittspartiet av mange forskjellige årsaker. Sentralstyret har funnet det tilrådelig at de enkelte lokallag skal ha mulighet til å opprette sine egne seniorstyrer. Disse har som oppgave å følge opp den praktiske seniorpolitikk på det lokale plan. I dag er over 1 million velgere over 60 år og disse står for hele 27 % av velgermassen. Seniorenes andel av befolkningen er stigende og ser man litt inn i fremtiden vil nærmere hver tredje velger tilhøre denne aldersgruppe. Med fokus på seniorpolitikk i kommune- og fylkesvalget 2011 og ikke minst stortingsvalget i 2013, vil dette være et særdeles viktig område hvor FrP vil kunne sanke mange stemmer kanskje det marginale vi trenger for å komme i posisjon. Vi skal heller ikke glemme at Fremskrittspartiet nå er en av de få politiske partier som vil gripe tak i seniorpolitiske saker saker som i høy grad angår velgergruppen over 60 år. II Organisatorisk oppbygging av seniororganisasjonen Sentralstyret behandlet etablering av en seniororganisasjon i mars 2009, dette i tråd med Landsstyrets vedtak fra februar FrPs vedtekter i forbindelse med oppbyggingen av den nye Seniororganisasjon ble vedtatt på Landsmøtet 2010 og følger som vedlegg 1. Det er det viktig å fokusere på følgende punkter: A Formålet Seniorstyrene i organisasjonenes alle ledd har som mål å markedsføre Fremskrittspartiets vedtatte politikk overfor landets seniorer, samt internt i Fremskrittspartiet å gi råd og innspill til politisk initiativ fra partiet og partiets folkevalgte grupper som på en god måte ivaretar interessene til landets seniorbefolkning. Seniorstyrene rapporterer til sine respektive FrP-styrer. Valg av seniorstyrer gjøres av Sentralstyret, fylkesstyre og lokallagstyre med leder og nestleder og med så mange medlemmer som ønskelig av det organ som oppnevner. Fremskrittspartiets organisasjonsledd bestemmer selv virketiden for sine seniorstyrer. Fremskrittspartiet med FpS som verktøy vil således være med å bygge opp den fremtidige seniorpolitikk og derfor er det særdeles viktig at partiets politikk på dette område formes sentralt regionalt og ikke minst på det lokale plan. FpS sentralt er opptatt av at hvert enkelt av de mange lokal- og fylkeslag finner sin plass og arbeidsform som vil sette seniorpolitiske spor etter seg og tiltrekker seg velgere.

5 4 B De organisatoriske ledd Fremskrittspartiet er én organisasjon med følgende organisasjonsledd: Ifølge 5 kan det i de forskjellige organisatoriske ledd oppnevnes Seniorstyrer som til sammen utgjør Fremskrittspartiets Seniororganisasjon (FpS). De respektive organisasjonsledd kan vedta utdypende mandat. Hovedorganisasjonen (Fremskrittspartiets Seniorstyre FpS) Fylkeslag (Fylkets navn FpS) Lokallag (geografisk betegnelse FpS) C 1. Hovedorganisasjonen (Fremskrittspartiets Seniorstyre FpS) Her utnevner Sentralstyret FpS styrets leder og styre med så mange medlemmer som ønskes. 2. FpS fylkeslag Så snart fylkesstyrene har oppnevnt sine FpS styrer meldes dette til medlemsansvarlig i Hovedorganisasjonen. Den oppnevnte leder i FpS-styret vil da møte med tale og forslagsrett i både fylkestingsgruppen og i fylkesstyret 3. FpS lokallag Hvert enkelt lokallagsstyre bør i første omgang utnevne en FpS kontaktperson og snarest deretter oppnevne et eget FpS styre. Styreleder i FpS-styret eller dennes stedfortreder / kontaktperson skal i følge vedtektene 12 D 7 ha møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett i lokallagsstyret. Så snart person og styre er oppnevnt, meddeles dette snarest til regionskontoret. Landsmøtedeltakere FpS-styret i Hovedorganisasjonen kan i følge 6 B sende inntil tre observatører til partiets Landsmøte. Observatørene har møte-, tale- og forslagsrett. Når FpS-styrer har saker og synspunkter som ønskes fremført, meldes dette til det sentrale seniorstyre. D Landsstyredeltakere FpS leder (Hovedorganisasjonen) eller dennes stedfortreder valgt av og blant FpS-styrets medlemmer, har møte-, tale- og forslagsrett på landsstyremøtene ( 7). E Sentralstyredeltakere Sentralstyret oppnevner Seniorstyret. FpS-leder eller dennes stedfortreder valgt av og blant FpSstyrets medlemmer, har møte-, tale- og forslagsrett i Sentralstyret ( 8A). F Gruppemøter I vedtektenes 24 er følgende avklaret: I gruppemøtene til Stortingsgruppen har FpS-leder eller dennes stedfortreder valgt av og blant FpS-styrets medlemmer møte- og talerett. I gruppemøtene til Sametingsgruppen har FpS-leder eller dennes stedfortreder valgt av og blant FpS-styrets medlemmer møte- og talerett. I gruppemøtene til Fylkestingsgruppen har FpS-leder eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer i fylkeslagets Seniorstyre (FpS) møte- tale og forslagsrett. I gruppemøtene til kommunestyregruppen har FpS-leder eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer i lokallagets Seniorstyre (FpS) møte- tale og forslagsrett.

6 III A Seniorbefolkningen Flere ressurssterke eldre I årene som kommer vil antall eldre i Norge vokse raskt og ifølge SSBs (Statistisk Sentralbyrå) vil andelen av befolkningen som er over 67 år og eldre øke betraktelig. Tallene viser: 1950 = 8 % 2006 = 13 % 2010 = 14 % 2030 = 18 % 2050 = 21 % Dagens yngste seniorer 50 åringene forventes å leve til de blir 83 år (kvinner) og 79 år (menn). Økningen av andelen eldre i befolkningen skyldes det faktum at vi lever lengre. De lave fødselstallene betyr at det blir færre unge. Mange av fremtidens eldre vil være ressurssterke, både økonomisk og utdanningsmessig. De vil ha bedre helse enn de foregående generasjoner og mange kan delta aktivt i samfunnet og bidra på ulike måter i både arbeidsliv og frivillig sektor. B Velgermassen Ifølge SSBs (Statistisk Sentralbyrå) oversikt over den norske befolkning / aldersfordeling og fremskriving av denne, fremkommer følgende interessante tall: Den totale velgermasse 2010 = = 100 % Hvorav over 60 år = = 27 % hvorav 60 til 69 år = = 13 % hvorav 70 og eldre = = 14 % Gjennomsnittsnordmannen blir vist stadig eldre og levealderen øker. Hvis vi ser 20 år frem i tid, viser SSBs fremskriving av befolkningen at ca. 33 % av velgermassen vil være 60 år eller eldre. Vi nærmer oss en situasjon hvor hver tredje velger er senior. Med denne bakgrunn er det naturlig å understreke viktigheten for Fremskrittspartiet å fokusere på en god seniorpolitikk. Det må ikke glemmes at det kanskje er denne delen av befolkningen som med sin tyngde avgjør hvilket parti og representanter som skal sitte i Storting, fylkesting og kommunestyrer samt de utallige politiske styrer og utvalg. Fremskrittspartiet med FpS som verktøy tar mål av seg å være med på å forme den fremtidige seniorpolitikk derfor er det særdeles av stor viktighet at partiets politikk på dette område formes og markedsføres sentralt, regionalt og ikke minst på det lokale plan. Fremskrittspartiet er i dag det eneste politiske parti som begynner å få en velorganisert seniororganisasjon og satt sine mål. 5

7 6 IV Oppbygging av FpS i fylkes- og lokallagene A Generelt Fremskrittspartiets mål er at det i hvert fylkes- og lokallag blir opprettet et eget FpS-styre eller i det minste en FpS kontaktperson. B Registrerte FpS-styrer og kontaktpersoner Nå som FrPs nye vedtekter legger opp til å kunne danne lokale FpS-styrer, anbefaler vi at alle lag tar stilling til hva de ønsker fremover. Skal man etablere et FpS-styre, meldes styrets sammensetning fra til regionskontoret for registrering. Velger man ikke å ha et FpS-styre, meldes dette også ifra til regionskontoret. Skulle man senere se behov for FpS-styre, kan selvfølgelig registrering foretas på et senere tidspunkt. Uansett vil det være en fordel for de fylkes- og lokallag som ikke har FpS-styre, å oppnevne en FpS kontaktperson som får ansvaret for seniorsaker. Frem til januar 2011 er det registrert rundt 120 FpS fylkes- og lokalstyrer som utgjør ca. 33 % av partiets rundt 360 FrP lag. C FpS må bli kjent i lokalmiljøet For fylkes- og lokallagene kan det være en god start å kontakte lokalavisen og endog lokal TV og radio for å presentere det nyetablerte FpS-styret. Det er godt nyhetsstoff å kunne fortelle om FrPs seniorpolitikk (se vedlegg 3) og hvorledes man ønsker å markedsføre denne. I denne forbindelse kan det være nyttig å fremskaffe statistikk som forteller aldersfordelingen av kommunens innbyggere og at de eldres interesser skal bli ivaretatt med FrPs seniorpolitikk. La hele FpS lokalstyre være med slik at alle slipper til og bilde kan tas. D Følg opp typiske seniorrelaterte saker i kommune- /bystyre og fylkesting Hvis FpS ere selv ikke er valgt inn i kommune/bystyre eller fylkesting og mottar saksdokumentene, sørg for å få tilgang til disse. Det er ofte saker til behandling som berører seniorene helt eller delvis og seniorenes interesser må i varetas. Viktig at vi som seniorer ivaretar interessene for denne velgergruppen og kommer med eventuelle innspill. Når slike saker er oppe til behandling, bør lederen i seniorstyret/gruppen eller kontaktperson være tilstede på FrPs gruppemøte hvor man har møterett, talerett og forslagsrett. Bidra til at det meldes inn seniorpolitiske interpellasjoner til kommunestyre og fylkesting. Spørsmål til ordføreren kan benyttes, men da får man ikke debatt og fokus på sak Videre er det viktig at det lokale FpS-styret / kontaktpersonen også følger opp saker som skal eller har vært behandlet i kommunens Eldreråd /Seniorråd. Det skjer ofte at saker som angår de eldre ikke blir fulgt opp i kommunens øvrige organer. Viktig at medlemmer fra FpS engasjerer seg og blir innvalgt i det lokale Eldreråd. Også oppslag i lokalpressen som angår vi over 60, bør FpS-styret gripe tak i ved å skrive leserinnlegg og få en offentlig debatt rundt den aktuelle saken. Skulle det dukke opp særdeles viktige saker med nasjonal interesse i lokalmiljøet, er det viktig at FpS-styret / kontaktperson tar kontakt med fylkets stortingsrepresentanter eller direkte med FpS sentralt.

8 7 E Inviter til seniortreff Når FpS-styret kommer i gang med senioraktivitetene, vil det være naturlig at de FpS ansvarlige inviterer folk over 60 til et åpent møte med et foredrag med deretter følgende diskusjon med et tema innenfor seniorpolitikk. Dette kan for eksempel være den lokale NAV sjefen som forteller om regelverket innenfor de områder som berører seniorene og hvilke regelverk som gjelder og rettigheter vi har. De kommunale sjefene innenfor eldreomsorg og sykehjem kan inviteres og fortelle om dagens situasjon og ikke minst om kommunens planer om utbygging av sykehjemsplasser. Så langt det er mulig vil også FpS sentralt kunne hjelpe med foredragsholdere til større arrangementer. V Anbefalte informasjonskilder for seniorpolitikk A Generelt Seniorpolitikk er et tema hvor det finnes et utall av kilder hvor hver enkelt kan gå inn å øse kunnskap fra. Nedenfor har vi plukket ut noen primærkilder som kan anbefales. Mye er lagt ut på internett, men det finnes også bøker og publikasjoner som er dyptgripende og kanskje mindre egnet for vårt formål. Imidlertid henstiller vi våre FpS-styrer og kontaktpersoner å ta seg tid til å gå inn på nettstedene som det er henvist til under den enkelte institusjon: B Statens Seniorråd Statens seniorråd er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner på nasjonalt nivå, som på et fritt og selvstendig grunnlag tar opp forhold som angår seniorers aktivitet og deltakelse i samfunnslivet. Med seniorer menes personer over 50 år. Rådet skal: gi anledning til drøftinger mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner om spørsmål av betydning for seniorers situasjon uttale seg om vesentlige spørsmål som gjelder seniorer innhente informasjon om behov, problemer og løsningsmåter lokalt og regionalt og sentralt for å kunne komme med initiativ og tilrådinger ovenfor offentlige instanser og institusjoner ha en veiviserfunksjon for publikum og private og offentlige instanser kunne drive utadrettet informasjon Rådet består av 15 medlemmer som til sammen representerer bred samfunnsmessig erfaring, og som har spesiell innsikt i seniorers stilling i samfunnet. Rådet oppnevnes av Kongen som også oppnevner leder og nestleder. To medlemmer oppnevnes etter forslag fra Norsk Pensjonistforbund. Oppnevningen gjelder for fire år. Det enkelte rådsmedlems kompetanse skal nyttiggjøres effektivt og positivt. Rådet hører administrativt under Arbeidsdepartementet, og skal ha sekretariat etter departementets nærmere bestemmelse. Hjemmesiden til Statens Seniorråd

9 8 Anbefaler publikasjonen: Seniorpolitiske utfordringer På hjemmesiden trykk bokhylla deretter Publikasjoner fra Statens Seniorråd Se vedlegg til høyre i bildet Seniorpolitiske utfordringer C Senter for Seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. SSP koordinerer og bidrar til samarbeid om seniorspørsmål med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige- og opplæringsorganisasjoner. I tillegg initierer og støtter senteret forskning innen fagområdet. Litt om SSP, og hva de jobber med: Synliggjøre eldres ressurser og utviklingsmuligheter Utvikle et inkluderende og godt arbeidsmiljø for alle arbeidstakere i virksomhetene Etablere et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene AID har gitt oss i oppdrag å gjennomføre en treårig informasjonskampanje med evaluering for å synliggjøre seniorene som en ressurs i arbeidslivet. Dette vil skje i perioden SSP ble av myndighetene utpekt til å koordinere Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet som var en plan for hvordan arbeidslivet kunne legge til rette for at eldre valgte å fortsette i arbeid fremfor å pensjonere seg tidlig. Krafttaksplanen skulle blant annet bidra til å synliggjøre seniorene som ressurs i arbeidslivet. SSP ble etablert i 1969 under navnet «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen». Målsettingen var å bidra til at flest mulig skulle planlegge sitt pensjonistliv. Fra 1990 ble arbeidsområdet utvidet og oppmerksomheten rettet mot seniorpolitikk. Hovedvekten ble lagt på forskning og praktiske utviklingsprosjekter. Virksomhetene skulle stimuleres til å legge et mer utviklingsorientert løp for sine middelaldrende og eldre arbeidstakere. Tidlig på nittitallet ble målgruppen utvidet til 45+. Organisasjonen skiftet navn til Senter for Senior Planlegging i 1994 og til Senter for seniorpolitikk i Bak SSP står 26 organisasjoner, departementer og instanser, deriblant alle de store arbeidslivsorganisasjonene. Årsmøtet der én representant for hver av de tilsluttede organisasjonene/instansene møter, velger styret. Lars Chr. Berge, NHO, er i dag styreleder. I sekretariatet arbeider fem på heltid og to på deltid. SSP får årlig bevilget midler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hjemmesiden til Senter for Seniorpolitikk (SSP): D Seniorsaken Seniorsaken er en organisasjon for deg som er lei av eldrefiendtlige holdninger, aldersdiskriminering, yrkesdiskriminering og uverdige forhold i helse- og omsorgssektoren. Seniorsaken arbeider for å gjøre Norge til et bedre land å leve og bli gammel i.

10 9 Seniorsaken vil bidra til å gjøre eldre synlige i næringsliv, politikk og kulturliv, vi vil være med på å definere standarden på de tjenester som det offentlige bør og skal yte en aldrende befolkning og overvåke at løftene holdes. Seniorsaken arbeider for at seniorer skal kunne: delta i styre og stell i samfunnet (utvalg og råd) og være representert på alle politiske nivåer delta i arbeidslivet så lenge en selv ønsker og så lenge en fungerer tilfredsstillende kjøre bil så lenge dette er helsemessig og trafikkmessig forsvarlig ha økonomiske betingelser og pensjoner i tråd med pris- og velstandsutviklingen i samfunnet ha de samme rettigheter og forpliktelser gjennom hele livet velge sin boform være trygge i eget hjem og i samfunnet uten frykt for å bli ydmyket, ranet eller utsatt for vold kreve at behandling, pleie og omsorg er kvalitativt på høyde med det en får i yngre år få sykehjemsplass når helsetilstanden tilsier at de ikke lenger kan klare seg selv oppleve seg som verdsatte medlemmer av samfunnet Ved å gi støtte til Seniorsaken vil man kunne fokusere på mange av de seniorpolitiske saker som også FrPs seniorstyrer arbeider med. Hjemmesiden til Seniorsaken: E Norsk Pensjonistforbund Norsk Pensjonistforbund (NPF) er den stor og viktig aktør som har over tillitsvalgte og en administrasjon med ca. 10 ansatte i Oslo. Organisasjonen er bygd opp med landsstyre, forbundsstyre, arbeidsutvalg samt åtte rådgivende utvalg sentralt. Regionalt har vi fylkesforeninger med eget styre og inntil flere utvalg. De har over lokale pensjonistforeninger. I tillegg har de flere kollektivt tilmeldte forbund som også har sine respektive organisasjonsstrukturer. Sammen med noen få andre mindre pensjonistorganisasjoner, har NPF direkte forhandlingsrett med regjeringen om stats- og trygdebudsjettet. Med en slik særdeles viktig rettighet og maktposisjon, er det for FpS viktig å følge med i den prosess og innstilling NPF gjennomfører ved de årlige trygdeoppgjør. Følgende fakta om Norsk Pensjonistforbund: Pensjonistforbundet ble dannet i 1951 og er Norges største pensjonistorganisasjon med om lag medlemmer. Pensjonistforbundet er en partipolitisk uavhengig og nøytral organisasjon for alle pensjonister, også førtids- og uførepensjonister. Pensjonistforbundets oppgave er å følge og overvåke samfunnsutviklingen samt skape debatt om spørsmål omkring pensjonisters interesser.

11 10 Pensjonistforbundet har en omfattende virksomhet som gir en innholdsrik pensjonisttilværelse i fellesskap med likesinnede. Pensjonistforbundets styrke er alle de medlemmer som støtter forbundet og som bidrar til å føre virksomheten fremover. Det er viktig å merke seg at Norsk Pensjonistforbund (NPF) har direkte forhandlingsrett med regjeringen om stats- og trygdebudsjettet. Det er å anbefale at våre seniorer melder seg inn i NPF, viser aktivitet i organisasjonen og dermed være med på beslutningsprosessene. Hjemmesiden for Norsk Pensjonistforbund finner du på: F Andre sentrale kilder Det er et mangfold av pensjonistforeninger og forbund som ivaretar interessene for sine medlemmer. Som eksempler kan nevne Landslaget for offentlige pensjonister, Forsvarets pensjonistforbund, Postens pensjonistforbund etc. Departementenes og Stortingets dokumenter Her finnes det et utall av kilder innenfor en rekke spesialområder. En generell problemstilling over seniorpolitikk i Norge finnes i: St. meld. Nr. 6 ( ): Om seniorpolitikk seniorane ein ressurs i norsk arbeidsliv Norges offentlige utredninger (NOU) I det offentlige Norge utredes det stadig innenfor områder som er av interesse for seniorer. Diskrimineringsvernet er fortiden under utredning og FpS Sentralstyre har tidligere sendt et høringsbrev i denne forbindelse. NOU Norges offentlige utredninger 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

12 11 Vedlegg 1 Tillegg / endringer i vedtektene som en følge av at FrP har som mål å bygge opp en seniororganisasjon Vedtatt på Fremskrittspartiets landsmøte 25. april 2010

13 12 Tillegg / endringer i vedtektene som en følge av at FrP har som mål å bygge opp en seniororganisasjon Vedtatt på Fremskrittspartiets landsmøte 25. april Partiets organisasjon, (nytt avsnitt etter nummererte punkter) Disse organisasjonsledd i Fremskrittspartiet kan oppnevne Seniorstyrer som utgjør Fremskrittspartiets Seniororganisasjon. (FpS) 1. Hovedorganisasjonen (Fremskrittspartiets Seniorstyre FpS) 2. Fylkeslag (fylkets lag FpS) 3. Lokallag (geografisk betegnelse FpS) Seniorstyrene har som formål å markedsføre Fremskrittspartiets vedtatte politikk overfor landets seniorer, samt internt i Fremskrittspartiet å gi råd og innspill til politiske initiativ fra partiet og Fremskrittspartiets folkevalgte grupper som på en god måte ivaretar interessene til landets seniorbefolkning. De respektive organisasjonsledd kan vedta utdypende mandat. Seniorstyrene rapporterer til sine respektive organisasjonsledd. Valg av Seniorstyrer gjøres av Sentralstyre, fylkesstyre eller lokallagsstyre med leder og nestleder med så mange medlemmer som ønskelig. Fremskrittspartiets organisasjonsledd bestemmer selv virketiden for sine Seniorstyrer. Valgbar til Seniorstyrene er alle valgbare medlemmer av Fremskrittspartiet som blir 60 år eller eldre i kalenderåret. 6 B om Landsmøtedeltakere, Første setning i avsnittet endres til: Fylkeslagene, FpUs Sentralstyre og FpS kan sende inntil tre observatører hver. 7 B om Landsstyredeltakere. Etter første punktum i avsnittet: FpS Leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer, har møte, tale og forslagsrett. 8 A om Sentralstyret Nytt avsnitt: Sentralstyret kan oppnevne Seniorstyre. Leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer, har møte, tale og forslagsrett i Sentralstyret. 12 D 7 om Fylkesårsmøtedeltakere Etter 2. punktum i 2. avsnitt ny setning: Leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer, for fylkeslagets Seniorstyre har møte, tale og forslagsrett. 12 F om fylkesstyret, nytt avsnitt: Fylkesstyret kan oppnevne Seniorstyre. Leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer, har møte, tale og forslagsrett i Fylkesstyret. Fylkesstyret velger til enhver tid selv seniorstyrets sammensetning og mandat.

14 13 14 E om lokallagsstyret, nytt avsnitt: Lokallagsstyret kan oppnevne Seniorstyre. Leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer, har møte, tale og forslagsrett i lokallagsstyret. Lokallagsstyret velger til enhver tid selv seniorstyrets sammensetning og mandat. 24 om stortingsgruppen. Punkt 2, 2. setning: Faste medlemmer av Fremskrittspartiets Sentralstyre, formann og nestformann i FpU og leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer av FpS, leder og nestledere i tilknyttet studentorganisasjon, leder i Fremskrittspartiets Studieforbund samt ansvarlig redaktør og redaktør i partiavisen Fremskritt har møte og talerett i gruppen. 25 om fylkestingsgruppen Punkt 2, 2. avsnitt, 1. setning. Folkevalgte varamedlemmer, stortingsrepresentanter fra fylket, fylkesstyrets øvrige representanter, formann og nestformenn i FpUs fylkesstyre og leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer av fylkeslagets Seniorstyre, samt Fremskrittspartiets gruppeledere i kommuner som ikke er representert i fylkestinget, har møte-, tale- og forslagsrett til fylkestingsgruppens møter. 26 om kommunestyregrupper Punkt 2, 2. avsnitt Folkevalgte varamedlemmer, lokallagets styremedlemmer, formann i FpU og leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer av lokallagets Seniorstyre, stortingsrepresentanter fra fylket og fylkestingsgruppens medlemmer, har møte-, tale- og forslagsrett til kommunestyregruppens møter. Endring i ny om sametingsgruppens normalvedtekter: Faste medlemmer av Fremskrittspartiets Samepolitiske råd, formann og nestformenn i FpU, leder, eller dennes stedfortreder valgt av og blant styrets medlemmer av FpS, leder og nestledere i tilknyttet studentorganisasjon, formann i Fremskrittspartiets Studieforbund samt ansvarlig redaktør og redaktør i partiavisen Fremskritt har møte og talerett i gruppen.

15 14 Vedlegg 2 ÅRSMELDING 2009 / 2010 FpS Fremskrittspartiets Seniororganisasjon Presentert på Fremskrittspartiets landsmøte 25. april 2010

16 15 ÅRSMELDING 2009 / 2010 Fremskrittspartiets Seniororganisasjon Grunnlaget Sentralstyret behandlet 23. mars 2009 sak om etablering av en seniororganisasjon i tråd med Landsstyrets vedtak av 22. februar Sentralstyret har nedsatt interimsstyre som følger: Carl I. Hagen, formann Inger-Marie Ytterhorn, Per Rosenblad Brun Karen-Margrethe Mjelde Solfrid Nilsen Interimsstyret konstituerer seg selv, men med Carl I. Hagen som formann FpS - interimsstyrets oppgaver definert av sentralstyret: 1. FpS interimsstyret vil, på hensiktsmessig måte, få tilgang til aktuelle deler av medlemsregisteret slik at det er mulig å følge opp og drive medlemsrettet aktivitet. Fremskrittspartiets Generalsekretær vil sørge for at slik tilgang kommer på plass. 2. Til å begynne med vil det være mest sentralt å etablere en stabil hovedorganisasjon som kan dekke FpS sitt formål. Videre er det Sentralstyrets ønske at man har størst fokus på fylkeslag, fremfor lokallag. Dette for å skape en så robust organisasjon som mulig, før man favner for dypt. 3. Til å gjennomføre interimsstyrets oppgaver i 2009 har Sentralstyret foreløpig fattet vedtak om disponering av kr ,-. Dersom interimsstyret finner ytterligere behov for økonomisk dekning, skal dette drøftes med Generalsekretæren i Fremskrittspartiet. 4. Om interimsstyrets oppgaver vil sentralstyret særlig presisere prosessen som omhandler vedtektsendring i FrP i forbindelse med Fremskrittspartiets Landsmøte i Frist for forslag til endringer i Fremskrittspartiets vedtekter er 31. desember. Det bes likevel om at slike forslag fremmes i god tid, slik at det kan gjøres en god prosess. Interimsstyret i FpS bør se på vedtektenes bestemmelser om forankring og representasjon. Sammenligningsgrunnlag kan for eksempel være Fremskrittspartiets studieforbund og Fremskrittspartiets ungdom. Konstituerende møte 2. april 2009 På det konstituerende møte 2. april 2009 ble FpS interimsstyre etablert med: - Carl I. Hagen leder - Inger-Marie Ytterhorn nestleder - Per Rosenblad Brun - Karen-Margrethe Mjelde - Solfrid Nilsen Politisk rådgiver i stortingsgruppen Arve Wiborg ble fast sekretær for FpS. Styret gjennomgikk interimsvedtektene med fokus på prioriterte oppgaver. Videre diskuterte styret organiseringen av lokal- og fylkeslag samt budsjett og aktivitetsplan. Følgende punkter ble vurdert som viktige for FpS: - Norge har i dag ca. 1 million seniorer over 60 år som er en sammensatt gruppe fra ytterpunktene; det gode liv til pleiebehov. - et sterkt behov for en fokusert politikk å se utfordringene vi står foran som seniorer.

17 16 - Må vurdere om FpS aldersgrense settes til 60 eller 62 år. Besluttes på et senere tidspunkt. - Hovedmålet for FpS er å drive en aktiv seniorpolitikk tuftet på FrPs program med det mål å rekruttere flest mulig velgere blant landets voksende seniorbefolkning. - FrPs Seniororganisasjon skal i tillegg fange opp holdninger, utfordringer og synspunkter innenfor det seniorpolitiske felt og formidle forslag og synspunkter til partiet og dets folkevalgte grupper. - FpS skal vise samfunnsengasjement og være et talerør inn i FrPs hovedorganisasjon samt FrPs stortingsgruppe relatert til seniorsaker. - Etablere kontakt, ha dialog og avholde møter med Senter for Seniorpolitikk, Seniorsaken, Norsk Pensjonistforbund og lignende for å bygge opp et FpS nettverk både sentralt og lokalt. Kontakte også fagbevegelsens pensjonistforeninger. - FpS skal bygge seg opp til en premissleverandør og høringsinstans i seniorsaker både for landets myndigheter og partiet.. - Når vår lokale og regionale FpS organisasjon er bygget opp, vil det lokale FpS være initiativtaker innenfor sitt geografiske nedslagsområde. Styremøter Interimsstyret har etter konstitueringen avholdt 6 styremøter ( , , , , og ). Representanter for Hovedorganisasjonens sekretariat har i interimsperioden vært representert på alle FpSs styremøter og vært et bindeledd mellom FpS interimsstyre og landets fylkes- og lokallag. I forbindelse med styremøtene har interimsstyret avholt møter med følgende seniorrelaterte organisasjoner til separat møte med det mål at styrets medlemmer skulle bli kjent med disse samt at disse nøkkelorganisasjoner ble kjent med FpS oppgaver og mål: - Seniorsaken - Senter for Seniorpolitikk (SSP) - Statens Seniorråd - Norsk Pensjonistforbund - Landslaget for offentlige pensjonister Alle møtte med sine fremste tillitsvalgte og toppledelse og interimsstyret følte at begge parter hadde godt utbytte av meningsutvekslingen. FpS lokalstyrer / kontaktpersoner Det er blitt opprettet en rekke lokale og fylkesvise interimsstyrer og disse har avholdt en rekke møter hvor FrPs seniorpolitikk har stått i fokus. Interimsstyrets leder og nestleder har holdt flere foredrag om etableringen av FpS og interimsstyret mener dette har vært nyttig. Forslag til vedtekter Interimsstyret laget forslag til vedtekter FpS i henhold til Landsstyret og Sentralstyrets innspill og var i stor grad basert på FpU`s vedtekter. Disse ble sendt ut på høring til de etablerte lokal- og fylkeslag samt FpS kontaktpersoner og partiorganer. Basert på reaksjoner på høringsutkastet vedtok interimsstyret å foreslå langt mindre detaljerte og byråkratiske vedtekter ved at FpS-styrene oppnevnes av respektive partistyrer fremfor valg av egne årsmøter. En slik forenklet organisasjonsform medfører stor mulighet for organisering basert på lokale forhold og situasjoner. FpS blir da en noe mer integrert del av partiorganisasjonen, men kan virke politisk overfor velgerne, myndighetene og partiets og dets

18 17 folkevalgte grupper som planlagt fra begynnelsen. Interimsstyrets forslag om at medlemmer i FrP kan oppnevnes til FpS-styrer fra og med fylte 60 år fikk også tilslutning. Vedtektsforslaget har fått tilslutning fra partiets Sentralstyre og Landsstyre og interimsstyret håper også på landsmøtets tilslutning. Registrering av kontaktpersoner og lokale interimsstyrer. Et av målene til interimsstyret er å få registrert flest mulig FpS kontaktpersoner og interimsstyrer i lokal- og fylkeslagene. Pr dags dato er det registrert til sammen 124 FpS interimsstyrer og kontaktpersoner, som er noe svakere enn det som opprinnelig var målsetningen. Arbeidet har imidlertid vært stilt en del i bero i påvente av landsmøtets beslutning om vedtektene. Innspill til FrPs lokallag og FpS interimsstyrer og kontaktpersoner Interimsstyret sendte i oktober 2009 ut et informasjonsbrev med innspill og forslag til de enkelte lag og kontaktpersoner til å aktivisere seniorarbeidet på det lokale plan. Det ble satt fokus på: La FpS bli kjent i lokalmiljøet ta kontakt med lokalavisen og presenter Fremskrittspartiets Seniororganisasjon og hvem som er i de lokale interimsstyrer og kontaktpersoner. Følge med i fylkestingsting- og kommunestyresaker som angår seniorpolitikk og gi synspunkter til våre folkevalgte grupper Inviter til seniortreff Aktiviser dere i det lokale senior/ eldre råd Skriv leserinnlegg som angår seniorer i lokalavisen Kilder for informasjon om god seniorpolitikk FpSs engasjement i seniorsaker Siden konstitueringen i april f. å. har interimsstyret også engasjert seg i flere seniorpolitiske saker. Dette har blant annet medført brev fra FpS til de ansvarlige statsråder og offentlige etater med konkrete spørsmål med fokus på de over 60 år. Innspill er gjort i følgende saker: Interimsstyret ba Telenor droppe forslag om gebyr hvis en abonnent ikke brukte elektronisk betaling. Telenor snudde. Interimsstyret ba også Telenor om å sikre trykt telefonkatalogen til de som fortsatt ønsket slik. Det ble protestert kraftig mot nedbygging av Kløverhagen psykiatriske sykehjem på Ringebu. Stortingsgruppen fulgte opp med et representantforslag i saken anledning.. Aldersdiskriminering i bruk av eksamensvakter ved Universitetet i Agder ble påtalt NSB - Forskjellsbehandling av honnørbilletter og månedskort for seniorer i ulike geografiske områder ble påtalt. Høringssvarbrev NOU-2009 nr. 14 Et helhetlig diskrimineringsvern med fokus på helsevesen, forsikring, aldersgrenser i arbeidslivet etc. er innsendt. Legeattest for førerkortinnehavere over 70 år henstilling om å justere regelverket på grunn av øket levealder og bedre helsetilstand. Resolusjonsforslag til FrPs landsmøte 2010 om finansiering av pensjonene FpS interimsstyre forfattet leserbrev om beskatning av pensjoner. Sendt alle kontaktpersoner/lag med henstilling om å få det inn i lokalpressen. Særdeles fornøyd med resultatet og maner til gjentagelse.

19 18 Konklusjon Interimsstyret mener oppbyggingen av en slagkraftig Fremskrittspartiets Seniororganisasjon er godt i gang og vil skyte fart etter at partiets landsmøte har fastsatt det vedtektsmessige grunnlag. Når det er på plass vil FpS sentralstyre sørge for at det utarbeides en arbeidshåndbok for lokale FpS styrer slik at arbeidet kan komme i gang. Interimsstyret vil anmode alle partiets fylkeslag og lokallag om å drøfte opprettelse av egne FpS styrer av og blant organisasjonens medlemmer over 60 år i sitt først ordinære møte etter landsmøtet. Det må være et mål at FpS skal kunne spille en viktig rolle i lokalvalgkampen 2011 og stortingsvalget i Oslo, 14. april 2010 Carl I. Hagen Leder Inger-Marie Ytterhorn Nestleder Per Rosenblad Brun Karen-Margrethe Mjelde Solfrid Nilsen Medlem Medlem Medlem Arve Wiborg Sekretær

20 19 Vedlegg 3 FpS Seniorpolitikk

21 20 FpS Seniorpolitikk Fremskrittspartiets seniorpolitikk ligger fast. I løpet av partiets 37 års historie er det over disse årene bygget opp og utviklet et Prinsipp- og Partiprogram. Dette har dannet grunnlaget for den seniorpolitikk som er ført sentralt i Stortinget, regionalt på fylkestingene og ikke minst lokalt i de mange kommunestyrer hvor FrP er representert. Nedenfor skal vi se nærmere på hva FrPs seniorpolitikk er mest fokusert på: 1. Seniorer og arbeidslivet a) Ingen diskriminering på grunn av alder I dagens Norge finner vi et utall av eksempler på diskriminering på grunn av alder. Disse holdninger er ofte basert på fordommer som har gått i generasjoner og uttrykker ofte verdsettelsen av enkeltmennesket som synkende med sigende alder. Samfunnet for noen generasjoner siden var tøft og brutalt og levealderen var langt lavere enn i dag. Den gang var de fleste i yrker med hardt kroppsarbeid og mange var utslitt som 50-åringer. Dagens samfunn med en langt høyere levestandard og nye næringsveier og yrker med mindre krav til blodslit, har ført til en sterkt økende levealder og en annen type alderdom enn våre oldeforeldre, besteforeldre og foreldre opplevde. Samfunnets holdninger og politikk om å pensjonere eldre mennesker så tidlig som mulig henger igjen. Tidlig pensjonsalder og gode pensjoner lokker mange til å trekke seg fra arbeidslivet. I norsk lov må man kreve at alle personer uansett alder bedømmes ut fra egne forutsetninger, ikke som gruppe. I forbindelse med FpS høringssvarbrev til NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern, foreslår FpS interimsstyre: Ved utarbeidelsen av lovverket til det foreslåtte helhetlige diskrimineringsvern, trenges en gjennomgang av alle lover og bestemmelser som inneholder aldersbegrensninger. Ved å ta bort generelle aldersbestemmelser, vil arbeidsgiver ha mindre mulighet for å bruke alder som oppsigelsesgrunn. b) Benytte seniorenes kompetanse Kompetanse er seniorenes typiske kjennetegn hvor de viktigste kvaliteter er: Bred og allsidig arbeidserfaring Mye sosial kompetanse og god vurderingsevne Stabilitet og høy arbeidsmoral Lite korttidsfravær Stor motivasjon for å jobbe Lojalitet og arbeidsglede Holdninger, fordommer og påstander som ofte brukes mot seniorer er: Er ofte utslitte, og har dårlig helse Har mindre intellektuell kapasitet

22 21 Har vanskelig for å lære noe nytt Har vanskelig for å omstille seg Er lite produktive Er dyrere for arbeidsgiverne enn yngre ansatte Viktig å understreke at alle disse påstander overhodet ikke stemmer for seniorer som gruppe og er vitenskapelig tilbakevist. Faktisk det motsatte i mange tilfeller. Den type generelle holdninger må derfor tilbakevises på det sterkeste. I mange bedrifter og organisasjoner sitter seniorer i viktige posisjoner og de representerer ofte det meste verdifulle som en arbeidsgiver ikke kan klare seg uten. c) Fleksible aldersgrenser og rett til eget valg av pensjoneringstidspunkt i samarbeid med arbeidsgiver En god seniorpolitikk formes best i samarbeid med arbeidsgiver. Et viktig element er en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjoneringstidspunkt. Dagens aldersgrenser i arbeidsmiljøloven må bort. For den enkelte bedrift og for samfunnet for øvrig, er det viktig at det legges opp til at den enkelte senior skal kunne arbeide lenger hvis den enkelte selv ønsker. En stor andel av dagens pensjonister mellom 67 og 75 år kunne tenke seg å fortsette sin yrkeskarriere enten på heltid eller deltid. Samfunnet trenger kunnskapene og arbeidskraften og for den enkelte betyr arbeidsplassen og kolleger svært mye sosialt en kilde til det viktige sosiale nettverk som senioren har bygget opp over et helt arbeidsliv. God trivsel på arbeidsplassen er en god mentalhygiene og er med på å bibeholde en god helse i alderdommen. d) Forbud mot press for pensjonering I mange yrker og på mange arbeidsplasser opplever seniorene et press for pensjonering - ikke bare fra arbeidsgiver - men også kolleger er med på å forsterke dette. I noen yrker er det i dag sjelden å oppleve 60-åringer i fullt arbeid og gjennomsnitt pensjonsalder kan ligger mellom 55 - og 60 år. Yrker som politi, forsvar og brannvesen har dessuten særaldersgrenser, men mange av disse pensjonister finner et annet arbeid på full eller deltid. Regelverket bør være slikt utformet at press for pensjonering ikke må være tillatt. 2. Seniorer og omsorg a) Lovfestet rett til omsorg ved behov De fleste eldre, som etter hvert får behov for pleie og omsorg, ønsker å kunne bo i sitt eget hjem så lenge som mulig. Når dette ikke lenger lar seg gjøre, og pleiebehovet blir omfattende, må det skaffes plass i sykehjem eller omsorgsbolig. I dag er det opp til den enkelte kommune å sørge for at behovet blir dekket og det er den enkelte kommune som bestemmer kriteriene for å ha rett til sykehjemsplass. I praksis vil det si at det er kommunens økonomiske situasjon og politikernes prioritering av omsorgen som bestemmer hvem, og hvor mange, som får den sykehjems-/omsorgsboligen de trenger. FrP vil innføre en lovfestet rett til omsorgsplass ved behov. På den måten kan en som ikke får sine rettigheter oppfylt gå til rettssak og få sine rettigheter vurdert.

23 22 b) Finansiering gjennom Folketrygden, uavhengig av kommunens økonomi I dag er det kommunens økonomi som avgjør hvilket omsorgstilbud den enkelte får. Dersom brukerne har en lovfestet rett til omsorgstjenester ved behov, etter på forhånd fastlagte kriterier, bør finansieringen komme fra folketrygden direkte til det tilbud den enkelte, enten selv eller ved hjelp av sine pårørende, velger. Slik blir omsorgstilbudet ikke avhengig av den kommunale økonomien eller politikeres prioriteringer. c) Rett til egne valg av hjelpere og sykehjemsplass Det er den som har behov for omsorg i hjemmet eller sykehjemsplass som selv skal kunne velge hvem som skal utføre oppgavene, eller hvor han/hun ønsker å bo. Det er uakseptabelt at pleietrengende personer ikke selv kan bestemme hvem som skal få adgang til deres hjem og pleie dem. Det kan være mange gode grunner for å velge en bestemt sykehjemsplass. Kanskje ønsker noen å bo i nærheten av slekt eller venner og noen foretrekker landet fremfor byen. Det er ingen grunn til at pleietrengende eldre ikke skal ha samme rett til å foreta egne valg slik de fleste har vært vant til gjennom hele livet. d) God kvalitet i hjemmetjenestene Brukerne har krav på at de tjenestene de mottar er av god kvalitet slik at de kan føle seg trygge og sikre på at tjenesteyterne har den nødvendige kunnskap og innsikt. Det er derfor viktig med oppfølging og kontroll. Helsetilsynet må få mandat til ilegge sanksjoner og straffetiltak overfor de ansvarlige dersom tilbudet ikke holder mål. I dagens situasjon foretar Helsetilsynet kontroller, men bare etter at de har meldt sin ankomst på forhånd. De har små muligheter til å ilegge straffetiltak eller sanksjoner overfor ansvarlige som ikke har oppfylt sin plikt i saker som gjelder omsorg. Tilstrebe at de som mottar hjemmehjelp / praktisk bistand, i størst mulig grad får denne utført av samme person hvis brukeren ønsker dette. e) Utbygging av tilstrekkelig tilbud kommunalt og privat. I 2010 er tilbudet om sykehjemsplasser og omsorgsplasser altfor dårlig. Ventetiden er lang og kriteriene for rett til en plass er ofte slik at man må være mer død enn levende for å bli tildelt en plass. På denne måten kan kommunen hevde at de ikke har køer til sykehjemsplasser. Det må åpnes for at private utbyggere og tilbydere av omsorgstjenester får anledning til å delta i oppbyggingen av tilbud. Konkurranse om å gi det beste tilbudet vil legge grunnlaget for riktig prisnivå og de beste tjenestene. Kommunale og private tilbud bør få anledning til å legge inn anbud. Det er viktig at det legges til rette for at anbudene er reelle og omfatter alle nødvendige kriterier slik at valget av tjenesteyter kan baseres på klare og reelle fakta som det er mulig å forholde seg til og følge opp. 3. Seniorer og pensjon a) Full grunnpensjon også til gifte / samboende pensjonister Alderspensjon og uførepensjon består i dag av grunnpensjon pluss tilleggspensjon eller særtillegg. De som har vært i arbeid og opptjent poeng har rett til tilleggspensjon. De som ikke har nok opptjening har rett til særtillegg (minstepensjon). Gifte og samboende pensjonister får sin grunnpensjon avkortet med 15 %. Grunnpensjonen tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G) som i dag er kr Grunnbeløpet reguleres hvert år gjennom Trygdeoppgjøret.

24 23 Det er ingen god grunn til at gifte/samboende pensjonister skal "frastjeles" 15 % av sin grunnpensjon. Det dreier seg om opptjente rettigheter som ikke bør kunne reduseres på grunn av sivilstand. Det er bare FrP i Stortinget som ønsker å fjerne denne uretten. Fra 2003 fikk FrP's stortingsgruppe gjennomslag for å redusere avkorting fra 25 til 15 % over 3 år. Fra 2005 er avkortingen på 15 %. FrP fremmer hvert år forslag i Stortinget om å redusere eller fjerne avkorting og gi alle rett til full grunnpensjon uavhengig av sivil status. Fra 2011 innføres det et nytt system for alderspensjon fra folketrygden med helt andre regler for opptjening og beregning. Det er imidlertid vedtatt at avkorting i forhold til sivilstand skal videreføres. FrP har, som det eneste partiet i Stortinget, gått imot innføringen av ny alderspensjon i folketrygden som vil gi dårligere pensjon til de aller fleste pensjonister på grunn av innføring a v levealdersjustering og årlig indeksering mer enn 0,75 % lavere enn lønnsutviklingen. b) Lik regulering av pensjon og lønnsinntekt Hvert år behandler Stortinget Trygdeoppgjøret som regulerer folketrygdens grunnbeløp (G). G ligger til grunn for beregning av pensjonene og mange andre ytelser fra folketrygden. I retningslinjene for trygdeoppgjøret heter det at grunnbeløpet skal reguleres minst på linje med lønnsutviklingen det samme året. Regjeringens forslag til regulering, som behandles og vedtas av Stortinget, baserer seg på forhandlinger mellom pensjonistenes organisasjoner og staten. Som regel kommer partene til enighet raskt, uten stor uenighet. Dessverre har dette ført til at grunnbeløpet er underregulert i forhold til lønnsutviklingen de fleste år siden folketrygden ble innført i FrP fremmer alltid forslag om at grunnbeløpet og dermed pensjonene skal reguleres på linje med lønnsutviklingen. c) Lik minstepensjon på 2G uavhengig av sivil status eller ektefelles inntekt Full minstepensjon for enslige er fra 2010 tilsvarende 2G, d.v.s. 2 x grunnbeløpet. For pensjonister som er gift/samboer med pensjonist med tilleggspensjon er minstepensjonen G + 74 % av G, altså betydelig lavere enn for enslige. FrP har alltid ment at minstepensjonister skal behandles likt, uavhengig av sivil status og fremmer stadig forslag om dette i Stortinget. d) Ingen levealdersjustering av pensjonen Fra 2011 innføres ny alderspensjon i folketrygden. FrP er det eneste partiet i Stortinget som ikke har støttet innføringen. Som et av de viktigste innsparingstiltakene omfatter vedtaket levealdersjustering. Levealdersjustering innebærer at når den generelle alderen i befolkningen øker reduseres pensjonene. Pensjonistene opparbeider seg gjennom yrkeslivet en pensjonsformue som ved pensjonering fordeles på det forventede antall gjenstående leveår. FrP har gått imot innføring av levealdersjustering. (Mer opplysninger om dette finnes på NAV.no)

25 24 Vedlegg 4 FpS Strategier

26 25 FpS hovedstrategi for Fremskrittspartiets seniororganisasjon har som mål å bidra til at Fremskrittspartiet gjør det beste kommune- og fylkestingsvalg i partiets historie. Seniororganisasjonens oppgave er å sørge for at oppslutningen blant velgere over 60 år er minst på linje med, og helst over snittet, for øvrige velgergrupper. 2. Organisasjonens mål skal oppnås gjennom å utvikle og markedsføre en bærekraftig, langsiktig og moderne seniorpolitikk. Dette skal igjen bidra til at partiet når sitt mål om regjeringsansvar etter stortingsvalget FpS organisasjonsstrategi 1. Før kommune- og fylkestingsvalgkampen 2011 skal samtlige fylkeslag ha opprettet egne seniorstyrer. 2. Før kommune- og fylkestingsvalgkampen 2011 skal halvparten av partiets lokallag ha opprettet egne seniorstyrer. 3. Før stortingsvalgkampen 2013 skal samtlige lokallag ha etablert egne seniorstyrer. FpS skal: 1. Utarbeide og synliggjøre en seniorpolitikk med basis i partiets prinsipper og praktiske politikk. 2. Prioritere de viktigste seniorpolitiske områder og deretter bidra til at alle nivåer i organisasjonen blir kjent med disse. 3. Informere fylkes- og lokallag i partiet om prioriterte områder i FrPs seniorpolitikk slik at partiorganisasjonen deretter kan markedsføre disse. 4. Utarbeide en seniorpolitisk valgbrosjyre til bruk i fylkes- og kommunevalgkampen Gjennomføre så mange regionale og lokale FpS samlinger som mulig før valget i 2011 og Markedsføre FpS sin Veileder aktivt i partiorganisasjonen. 7. Aktivt markedsføre partiets seniorpolitikk og organisasjon i alle medier lokalt, regionalt og på landsbasis. 8. Ha særlig fokus på å aktivere partiets medlemmer og velgere i markedsføringen av partiets politikk på alle plan, herunder særlig i sosiale medier. 9. Delta aktivt på seniorpolitiske arenaer og i nettverk med andre seniorpolitiske organisasjoner.

27

28 Fremskrittspartiets Seniororganisasjon Sentralstyret Carl I. Hagen - Leder Tlf Inger-Marie Ytterhorn - Nestleder Tlf Mob Per Rosenblad Brun Mob Hans Høegh Henrichsen Mob Karen-Margrethe Mjelde Mob Solfrid Nilsen Mob Frode Ringheim Mob Adm. leder Arve Wiborg Tlf Mob Fremskrittspartiets Seniororganisasjon Karl Johans gate OSLO Tlf.: Faks: E-post: - Web: VEILEDER FpS

Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015

Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015 Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015 (Med forbehold om enkelte endringer som kan komme når protokollen for landsmøtet 2015 er ferdigstilt. Der ble det også vedtatt noen

Detaljer

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover.

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Merk: Tilleggsvedtektene for Hedmark SV har samme - nummer som tilsvarende paragrafer for

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Fremskrittspartiets vedtekter 2013

Fremskrittspartiets vedtekter 2013 1 Navn... 4 2 Formål... 4 3 Medlemskap... 4 4 Stemmerett og valgbarhet... 5 5 Uravstemning... 5 6 Partiets organisasjon... 6 7 Landsmøtet... 6 8 Landsstyret... 8 9 Sentralstyret... 9 10 Generalsekretæren...

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vedtekter 2015. Vedtatt på landsmøte 1. 3. mai

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vedtekter 2015. Vedtatt på landsmøte 1. 3. mai EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Vedtekter 2015 Vedtatt på landsmøte 1. 3. mai 1 Navn... 4 2 Formål... 4 3 Medlemskap... 4 4 Stemmerett og valgbarhet... 5 5 Uravstemning... 5 6 Partiets organisasjon...

Detaljer

1. FORMÅL. som deler. gjelder. også for. medlem i. vil være. disse vedtekter aktive: N V ENS TRE

1. FORMÅL. som deler. gjelder. også for. medlem i. vil være. disse vedtekter aktive: N V ENS TRE V V EDTEE KTER FOR NO TODDD ET RE 1. FORMÅL Notodden Venstre har til mål å arbeidee aktivt Venstres sak i kommunen i samsvar med Venstress hovedvedtekter og Venstres program. 2. MEDLEMSKAP Personer over

Detaljer

Partiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom.

Partiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom. De Kristnes lover 1 Formål De Kristne vil føre en politikk som bygger på det kristne livssyn, og som verner om de kristne grunnverdiene. De Kristne vil arbeide for et samfunn som fremmer personlig frihet

Detaljer

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND

POSTENS PENSJONISTFORBUND POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2015 2018 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2015 2018 Overordnet mål er fastsatt i Postens Pensjonistforbunds

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE

VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE Vedtatt på landsmøtet

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 2 Forbundets formålsparagraf legger føringen for hvilke mål som skal nedfelles i handlingsplanen. Formålsparagrafen er gjengitt

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Håndbok for Eidsberg kommune Del C

Håndbok for Eidsberg kommune Del C Håndbok for Eidsberg kommune Del C Interkommunalt samarbeid, andre rådsorganer Vedtatt i kommunestyret 20. juni 2013 K.sak 64/13 Innholdsfortegnelse: Innhold 1 REGLEMENT FOR EIDSBERG KOMMUNES REPRESENTANTER

Detaljer

Fremskrittspartiets vedtekter 2012

Fremskrittspartiets vedtekter 2012 1 NAVN... 2 2 FORMÅL... 2 3 MEDLEMSKAP, STEMMERETT OG VALGBARHET... 2 4 URAVSTEMNING... 3 5 PARTIETS ORGANISASJON... 3 6 LANDSMØTET... 5 7 LANDSSTYRET... 6 8 SENTRALSTYRET... 7 9 ARBEIDSUTVALGET... 8 10

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

Bergen Høyre er gjennom Hordaland Høyre tilsluttet Høyres Hovedorganisasjon.

Bergen Høyre er gjennom Hordaland Høyre tilsluttet Høyres Hovedorganisasjon. LOVER FOR BERGEN HØYRE (sist endret 11. februar 2012) 1 FORMÅL Bergen Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 95 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014.

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. VEDTEKTER FOR Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. 1 NAVN OG FORMÅL 1.1. Foreningens navn er Landsforeningen uventet barnedød. (Norwegian SIDS and Stillbirth Society). 1.2. Landsforeningen uventet

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Innhold. Fremskrittspartiets Tillitsmannshåndbok 2014 - Side 3

Innhold. Fremskrittspartiets Tillitsmannshåndbok 2014 - Side 3 Innhold Innledning... 5 1. Fremskrittspartiet.... 5 1.1 Fremskrittspartiets organisasjon... 5 1.2 Fremskrittspartiets Seniororganisasjon (FpS)... 7 1.3 FrP Akademiet... 7 2. Fremskrittspartiets Ungdom

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012)

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012) Postens Pensjonistforbund Vedtekter (gjeldende fra 13. 05. 2012) 1 1. Forbundets navn Forbundets navn er POSTENS PENSJONISTFORBUND (PPF) Forbundet har sitt kontor i Oslo. 2. Formål Postens Pensjonistforbund

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG VIRKSOMHETSPLAN 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 4 2.2 Verving/rekruttering... 4 2.3 Lokallagene/distriktsvise arbeidslag...

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Vedtekter for Forsvarets seniorforbund

Vedtekter for Forsvarets seniorforbund Vedtekter for Forsvarets seniorforbund Forsvarets seniorforbund ble stiftet 15. februar 1983. Vedtektene ble vedtatt på Landsmøtet den 8. juni 2011 og sist endret på Landsmøtet den 14. mai 2013. KAPITTEL

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 Vedtekter for RE:ACT Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom 2. RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT

VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2009 VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI SIST BEHANDLET AV LANDSMØTET 2009 Navn og formål 1 Partiets navn

Detaljer

Medlemsguide for Oslo Venstres medlemmer

Medlemsguide for Oslo Venstres medlemmer Medlemsguide for Oslo Venstres medlemmer 1. Innledning Alle medlemmer i Venstre har stor verdi. Det eneste som skal til for å være medlem er å betale kontingenten. Venstre trenger alle typer medlemmer:

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE 2013 "Eidsvoll Venstre er på mange måter debattskaperen i Eidsvoll. Det lille sentrumspartiet er så godt som uten innflytelse både i lokalpolitikken og i den nasjonale politikken,

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Senterpartiets vedtekter

Senterpartiets vedtekter Senterpartiets vedtekter (Sist endret på landsmøtet i 2015.) 1. Formål Senterpartiet har som mål å legge vilkårene til rette for en harmonisk samfunnsutvikling. Et levende folkestyre, bygget på kristen

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Palestine Network Norways lover

Palestine Network Norways lover Palestine Network Norways lover Enstemmig vedtatt ved Palestine Network Norways stiftelsesmøte 17.06.2012. 1 Hva er Palestine Network Norway Palestine Network Norway (PNN) er et norsk nettverk i BDS-bevegelsen

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015

Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015 Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015 Sentralstyret skal etter vedtektene utarbeide retningslinjer for nominasjonsprosessene foran kommunestyre- og fylkestingsvalget. Dette er

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS

VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS Stiftet 17. september 1994 Vedtatt på årsmøtet 23. april 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Studieforbundet Funkis 2 Formål 3 Organisering 4 Oppgaver 5 Medlemskap 6 Kontingent

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 S T Y R E S A K # 44/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 Forslag til vedtak: FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 Styret tar til orientering det fremlagte forslaget

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer