Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak 5-09: 1. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV):

Transkript

1 Skriftlige spørsmål i KHSO Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak 5-09: 1. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Kva avkortingsordningar - og reglar gjeld i Bergen kommune? Bergens Tidende set i dag 11. desember søkjelyset på at uføre i jobb- og arbeidstreningsbedrifta ALF as taper pengar på å jobba. Dei som bur i kommunal bustad og mottek kommunal bustønad, vert trekte for kvar krone dei får i løn - før skatt. Dette betyr at somme av arbeidstakarane betaler for å jobba. Det kostar jo også pengar å koma seg til og frå arbeid. Dei som måtte tru at arbeidet ikkje er viktig for folk, har gjennom oppslaget i BT fått nett det kraftig tilbakevist. At folk som jobbar ikkje skal sjå det minste att for innsatsen sin i reie pengar, er meir enn urimeleg - og hinsides allmenne oppfatningar av rett og gale. Spørjaren er glad for at byråden er klår og tydeleg i sine kommentarar til BT om at ho vil ordna opp i saka. Korkje byråden eller spørjaren har kjent til ein slik praksis før. Det som uroar spørjaren, er om og kva slags andre avkortingsordningar og -reglar som gjeld i Bergen kommune. Spørjaren har ved fleire høve teke opp det urimelege i at sosialhjelpsmottakarar sidan medio 2004 har fått trekt inn kontantstøtta si. Eg har også kjennskap til at barnetrygda i praksis har vore rekna inn i utmålinga av sosialhjelp, men eg veit ikkje kor omfattande dette er eller har vore. Eg skulle ynskja at byråden ville syta for ein gjennomgang av sosialhjelpssatsane og korleis dei reelt vert utmålte. Med dette spørsmålet ynskjer eg å få eit utfyllande oversyn over kva avkortingsordningar og -reglar som gjeld i Bergen kommune. Kva avkortingsordningar og - reglar gjeld i Bergen kommune, kva omfang har dei, og korleis verkar dei for den einskilde og for evt. grupper av innbyggjarar?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: "Hovedformålet med økonomisk sosialhjelp er å sikre alle økonomisk trygghet. Men økonomisk sosialhjelp skal være en subsidiær og midlertidig ytelse. Grunnprinsippet for økonomisk sosialhjelp er at den kun skal være supplerende for andre typer av inntekter. Har en sosialhjelpsmottaker arbeidsinntekt, trygdeytelser, studielån eller andre inntekter skal den økonomiske sosialhjelpen som hovedregel avkortes tilsvarende. Det finnes imidlertid unntak noen fra dette grunnprinsippet. På bakgrunn av statlige føringer, og i samsvar med etablert lokal praksis, skjer det ikke avkorting i forhold til trygdeordninger som kompenserer for særlige merutgifter slik som grunnstønad og hjelpestønad. Det skjer heller ikke avkorting i forhold til barns inntekter. I Bergen blir heller ikke barnetrygden trukket fra ved utmåling av sosialhjelp. Når det gjelder avkorting i forhold til arbeidsinntekt er det etter byrådsvedtak gjort unntak for 1

2 inntekt fra Dagsverket, og byrådet vil behandle egen sak om unntak for avkorting av kommunal bostøtte for inntekt fra arbeid ved VTA-bedrifter. Konsekvensen av regelverket er at med de unntakene som her er nevnt disponerer den enkelte sosialhjelpsmottaker et månedlige livsoppholdsbeløp i samsvar med bystyrets budsjettvedtak, og som fremkommer av årlig rundskriv. I tillegg disponerer barnefamilier barnetrygden. Utenom det vedtatte livsoppholdsbeløpet dekkes den enkeltes faktiske boutgifter (husleie/strøm/forsikring mv) og medisinske utgifter. I tillegg blir det ytt supplerende tilleggsytelser til konkrete formål etter egne søknader og individuell vurdering." 2. Fra Olav Lundestad (FrP): "(Mentalisering - et nytt teoretisk og terapeutisk begrep Finn Skårderud B Sommerfeldt Begrepet «mentalisering» dreier seg om at vi alltid fortolker hverandre. Det omfatter det å forstå seg selv og andre - en nøkkelkompetanse i reguleringen av følelser. Hemmet mentalisering og psykopatologi er forbundet gjennom redusert følelsesregulering. Den vitenskapelige tradisjon knyttet til begrepet har utviklet et nytt rammeverk for psykoterapi. Basert på integrasjon av tilknytningsteori, utviklingspsykologi, nevropsykologiske studier og teoretiske modeller for psykopatologi vil man skreddersy terapeutiske metoder egnet til å fremme evnen til å mentalisere.) Som vist ovenfor, er mentalisering er et nylig lansert begrep innenfor feltet mellommenneskelig kommunikasjon. For å komme fram til et mest mulig optimalt resultat av en samtale/debattform der vi forstår hverandre, må vi innrømme betydningen av hvor viktig det er å ta med i vår vurdering den kunnskap, realitetsoppfatning og refleksjon den/de vi samtaler/debatterer med har om emnet. Den vil alltid være ulik, men må benyttes slik at den gagner emnet, ikke fører til dårlige vedtak og problemløsninger. Vil byråden vurdere å la komiteen få et ½ - dags seminar der medlemmene får en innføring i og kjennskap til den kommunikasjonsteknikken som ligger i begrepet?" Byråd Liv Røssland og komiteleder Oddny Irene Miljeteig besvarte spørsmålet. Svar fra byråden: "Det kommer stadig nye modeller og begreper for psykologisk forståelse. Mange av disse er nyttige både i behandlingen av mennesker med psykiske problemer og i menneskelige relasjoner i sin alminnelighet. Byråden er opptatt av at debatter og annet politisk arbeid i kommunen skal foregå med mest mulig innsikt og med konstruktive holdninger. Byråden har imidlertid ikke 2

3 tilgang til noen spesiell kompetanse på begrepet "mentalisering" og vil derfor ikke kunne ta initiativ til seminar om dette temaet. Dersom komiteens medlemmer ønsker å lære mer om "mentalisering", kan den på eget initiativ arrangere internopplæring om dette." 3. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Aktsemd og ansvar for rusa personar i utelivsbransjen. Etter at ei ung kvinne stod fram i Bergensavisen i julehelga og fortalde at ho, overstadig rusa, vart kasta ut frå utestaden Metro utan jakke, kom det etter spørjaren sitt syn fram sjokkerande forklåringar og påstandar frå Bergen Vaktvesen. M.a. gav dagleg leiar i Bergen Vaktvesen uttrykk for at det einaste dei kunne gjera, var å bortvisa frå utestaden personar som var for rusa til å kunna bli skjenkte (vidare). Dette uansett om personen skulle vera tynnkledd i kulde og ute av stand til å ta vare på seg sjølv. I BA vart ei slik forståing av lov og skjenkjereglar m.a. imøtegått av leiaren for skjenkjekontoret, Gro Gaarder, som understreka utestadene si plikt til aktsemd. Ho påviste også korleis ein utestad faktisk skal handtera ein situasjon der dei må oppbevara nokon som dei ikkje burde ha hatt inne avdi vedkomande er for rusa. Dette er ikkje fyrste saka av denne art som media har skrive om. Saka reiser mange problemstillingar. Spørjaren vert særleg uroa over den (manglande) forståinga som dagleg leiar av Bergen Vaktvesen legg til grunn av plikt til aktsemd og elles forståing av lov og regelverk for denne slags situasjonar. Vi talar om personar som ikkje er i stand til, eller som det er stor sjanse for ikkje er i stand til, å ta vare på seg sjølv i den akutte situasjonen. Det kan faktisk vera eit spørsmål om liv og helse. Spørjaren skjønar at omfanget av innleigde vakter i utelivsbransjen er stort. Eg spør meg om ei slik "outsourcing" av vakt-tenester frå utelivs-bransjen si side er med og pulveriserer ansvaret og snevrar inn forståinga av kva som er utelivsstaden, inklusive innleigde vakter, sine rettar og plikter. Har dei innleigde vektarane god nok opplæring? Kven syter for det? Korleis vert vaktselskap godkjende? Kva kvalitetssikring står utelivsbransjen/utestadene for i så måte? Korleis er samarbeidet mellom vektarane og utestaden sine eigne tilsette i slike situasjonar som dette? Komite for Helse og Sosial har øvste tilsynsansvaret politisk med skjenkjefeltet. Saker som den Bergensavisen presenterte, i fleire artiklar, i romjula, uroar denne komitemedlemen djupt. På grunn av saka si alvorleg karakter, fremjar eg eit spørsmål som er samansett av fleire delspørsmål, til saman nokså omfattande, men likevel slik at eg vonar dei er innanfor det som kan handsamast som eitt spørsmål. Kva plikter har faktisk ein utestad når det gjeld overstadig rusa personar, slik byråden ser det? Opplever byråden at holdningar som skisserte ovanfor er utbreidde i utelivsbransjen i Bergen? Er det nokon skilnad på sjølve utelivsstadene og på vektarselskapa? Vil byrådet foreta seg noko, overfor bransjen, evt. NHO reiseliv for å få meir nøye greie på stoda og bransjen si forståing og praktisering av lov og regelverk?" 3

4 Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: "Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. FOR inneholder i 4-1 følgende bestemmelse: "Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet" Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand." Bestemmelsen kom inn i forskriften da den ble vedtatt i Tidligere inneholdt løsgjengerlovens 24 en tilsvarende bestemmelse. I rundskriv IS - 5/2008 sier sosial og helsedirektoratet følgende i sine kommentarer til bestemmelsen: "Bestemmelsen i 4-1 andre ledd siste punktum bygger på hjelpeplikten etter straffeloven 242. Dersom skjenkestedet har tatt konkrete steg for å oppfylle hjelpeplikten, for eksempel ringt etter taxi eller politi, og den åpenbart påvirkede personen av den grunn fortsatt er i lokalet, vil forskriften 4-1 ikke være overtrådt." Bestemmelsen er en videreføring av den nå opphevede bestemmelsen i løsgjengerlovens 24. Justisdepartementet skriver bl.a. følgende i Ot.prp. 113 ( ): "Løsgjengerloven 24 er lite brukt i praksis. Overtredelser av bestemmelsen kan etter omstendighetene rammes av straffeloven 242 (hensette noen i hjelpeløs tilstand) eller 387 (forsømmelse av hjelpeplikt)." I den grad den nye bestemmelsen i alkoholforskriftens 4-1 kan utlede noe fra den tidligere bestemmelsen i løsgjengerloven kan det antagelig innfortolkes at skjenkestedet har en hjelpeplikt overfor personer som har vært inne på skjenkestedet. Denne plikten er noe mer omfattende enn straffelovens bestemmelser om hjelpeplikt. Da den tidligere bestemmelsen i løsgjengerloven ikke har vært benyttet i særlig grad er det ikke mulig å fastsette grensene for skjenkestedenes hjelpeplikt helt eksakt. Det viktige, etter byrådens skjønn, er at de personer som ikke kan ivareta sine egne interesser får bistand fra skjenkestedet til å ivareta disse. Dette kan gjøres slik som rundskrivet gir anvisninger på ved å tilkalle taxi, politi, eller ved å sørge for at venner eller bekjente ivaretar den åpenbart påvirkede personers interesser. Hvis den åpenbart påvirkede personen oppholder seg i lokalet i påvente av effektueringen av slike adekvate tiltak vil ikke stedet ha overtrådt bestemmelsen om at åpenbart påvirkede personer skal vises ut. Stedet bør da nedtegne dette i sin avviksprotokoll som skal finnes på alle skjenkesteder for å sikre bevis. Byråden har ingen holdepunkter for å si at slike holdninger er utbredt i skjenkenæringen i Bergen. Saken ble kjent gjennom media og det må derfor tas forbehold om at de parter som har uttalt seg til avisen er sitert rett og at enkeltdeler av uttalelser ikke er utelatt, noe som kan gi et utsagn en helt annen mening enn det utsagnet hadde i sin opprinnelige sammenheng. I forhold til utøvelse av en skjenkebevilling er det bevillingshaver som innehar det fulle og hele ansvar enten de leier inn vaktpersonale eller har eget vaktpersonale. Spørsmålet er derfor ikke relevant i forhold til skjenkestedenes ansvar. 4

5 Som nevnt er dette bestemmelser som har vært lite brukt og som det er lite rettspraksis knyttet til. Byråden ser det imidlertid som formålstjenelig at det blir lagt større vekt på dette spørsmålet i kursene om Ansvarlig alkoholhåndtering og i kursene for dørvakter. I tillegg kan spørsmålet tas opp på nettsidene til Kontor for skjenkesaker." 4. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Regjeringen har bevilget en pott på 10 millioner kroner som skal gå til hjelpetiltak for prostituerte, i forbindelse med forbudet mot kjøp av sex som trådde i kraft ved nyttår. Disse midlene er samlet i en pott som forskjellige hjelpeorganisasjoner og offentlige etater kan søke støtte til konkrete tiltak fra. Ved ikrafttredelse av denne nye loven kreves det sterk innsats for å gi de prostituerte et tilbud som kan hjelpe dem ut av prostitusjon. Bergen kommune har ennå ikke rullert sin plan mot prostitusjon, som gikk ut ved nyttår, noe som er svært uheldig grunnet den nye situasjonen forbud mot kjøp av sex har medført. Bergen kommune bør uansett kunne sette i gang strakstiltak og intensivere allerede igangsatte tiltak for å hjelpe de prostituerte ut av prostitusjonen og inn i ny hverdag. 1. Hvilke tiltak har Bergen kommune allerede igangsatt for å hjelpe de prostituerte ut av prostitusjonen? 2. Har byrådet nye og konkrete tiltak klare til igangsettelse slik at man kan søke midler fra regjeringens pott?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: "I 2008 etablerte Bergen kommune innendørsprosjektet PIA. Mål for prosjektet er utvikling av hjelpetiltak overfor personer som tilhører innendørsprostitusjonsmarkedet. Prosjektet har delmål knyttet til alternativ inntjening for kvinner som velger seg ut av prostitusjon, ulike informasjonstiltak og helsetiltak. Kommunen samarbeider også tett med Røde Kors for utvikling av opplæringstiltak for målgruppen. Både PIA og opplæringstiltaket finansieres av prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Det er søkt prosjektmidler fra direktoratet til fortsatt drift av disse tiltakene for I kommunens arbeid mot prostitusjon vurderes fortløpende endringer i målgruppen. Prosjektene vil ikke utelukke tiltak overfor dem som tidligere har vært på gaten. Kommunen har vært i kontakt med Justisdepartementet vedrørende regjeringens midler til ulike hjelpetiltak for prostituerte. Vi har fått opplyst at der er nedsatt en tverrdepartemental gruppe som skal møtes i slutten av januar for å drøfte en plan for bruk av midlene. Foreløpig er det usikkert hvordan pengene skal fordeles og om det åpnes for at kommuner og organisasjoner kan søke om midler til utviklingsprosjekter. Kommunens handlingsplan mot prostitusjon er under rullering og skal behandles av bystyret nå i vår. Uavhengig av dette vil byrådet følge opp at pågående arbeid og prosjekter videreføres og videreutvikles, og at de aktuelle kommunale tjenestene har oppmerksomhet mot behovene og benytter de virkemidlene de slev og sentrale samarbeidspartnere har til rådighet. Når innhold og rammer for nye sentrale midler er 5

6 avklart, vil kommunen selv være aktiv i forhold til å søke deltakelse i nye prosjekter og tiltak." 5. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Viser til artikkel i BA onsdag med overskriften kloakken flyter. BA gjør oss her oppmerksomme på at det i og ved båthavnen på Salhus flyter urenset kloakk som følge av en ødelagt kloakkledning. Ifølge informasjonsansvarlig i vann- og avløpsetaten, Gunn Breisnes, er kommunen klar over kloakkproblemet, men at den ødelagte rørledningen ligger på privat grunn og er derfor ikke kommunens ansvar. Urenset kloakk er en smittefare, og den urensede kloakken flyter i et frilufts-og badeområde og vil derfor representere en helserisiko for allmennheten 1. Kan kommunen, via helsevernetaten, pålegge private å utbedre ødelagte kloakkledninger evt kreve rensing når det er frilufts- og badeområde som blir forurenset?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: "Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Ved private avløpsanlegg er eier av den eiendom som anlegget først ble anlagt for, ansvarlig for drift og vedlikehold. I følge Forurensingsloven er kommunen forurensingsmyndighet når det gjelder avløpsnettet, og kommunen kan derfor kreve at ødelagte kloakkrør blir reparert, uansett om de ligger på privat grunn. I tillegg til Forurensingsloven, har kommunehelsetjenesten et særlig ansvar dersom utslippet medfører hygieneiske ulemper eller helsefare. Det gjelder f.eks. avrenning mot drikkevann eller rekreasjonsområder, eller dersom badeplasser blir forurenset. Vann- og avløpsetaten og Helsevernetaten har derfor et tett samarbeid om de ulike aspekter ved mangelfulle avløpsanlegg. Vann- og avløpsetaten har startet arbeidet med å gjøre nødvendige tiltak overfor den private kloakken i Salhus, med målsetning å få en forskriftsmessig kvalitet på avløpssystemet i området. Badeplassen ved Salhus er inkludert i kommunen sitt overvåkingsprogram for badeplasser. Før badesesongen i juni vil det bli tatt ut og analysert fem prøver fra denne badeplassen, slik at befolkningen får informasjon om den hygieneiske kvalitet på badeplassen sin." 6