2. Korte tidsfrister og kompliserte regler gir fare for feil

Transkript

1 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 02/06573 FHA/LMS TAA OT 089/ Høringsuttalelse til Helsedepartementets forslag til forskriftsendringer for å gjennomføre et indeksprissystem for utvalgte byttbare legemidler samt forslag om plikt for rekvirent til å journalføre begrunnelse for reservasjon mot generisk bytte Norges Apotekerforening (NAF) takker for anledningen til å kommentere Helsedepartementets høringsnotat av med forslag til forskriftsendringer i saken. Vi baserer våre kommentarer også på informasjon mottatt fra Statens legemiddelverk i informasjonsmøte 3. februar samt med e- post og telefonsamtaler. 1. Generelt Når det gjelder vurderinger av selve indeksprissystemet generelt, henviser vi til NAFs høringsuttalelse av , og våre øvrige kommentarer til dette. NAF forholder seg til det vedtak som ble gjort av Odelstinget Vi oppfatter denne høringsrunden slik at den skal konsentrere seg om den praktiske gjennomføringen av indeksprissystemet, med utgangspunkt i de politisk fattede vedtak. 2. Korte tidsfrister og kompliserte regler gir fare for feil Gjennomføringen av indeksprissystemet skjer nå i et så høyt tempo at faren for feil og tvil om håndteringen av uforutsette situasjoner er stor. NAF har tatt initiativ til og vært i aktiv dialog med Statens legemiddelverk for å bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av det vedtatte indeksprissystemet innenfor de særdeles knappe tidsfrister som er satt. På tross av dette gir den datoen som er satt av departementet for innføring av det nye systemet svært knappe tidsfrister både mht høringsprosessen og til de praktiske forberedelsene som skal skje. Det er omfattende beregninger som skal gjennomføres, og det er nødvendig med større omlegginger av bl.a. apotekenes datasystem. Det er 19 dager fra høringsfristen 10. februar til gjennomføringen skal skje 1. mars. Det kommer til å være svært få dager fra forskriften er vedtatt til systemet skal innføres. Det betyr bl.a. at apotekenes datasystemer må ta en rekke forutsetninger i forberedelsene

2 2 til gjennomføringen. Så knappe tidsfrister og så stort hastverk skaper en situasjon med større usikkerhet og uforutsigbarhet enn nødvendig, samtidig som det er større fare enn nødvendig for feil og for høye administrative kostnader ifm gjennomføringen. NAF vil også bemerke at meget sentrale opplysninger ikke er gitt i høringsnotatet, men er gitt av SLV på et langt senere tidspunkt, bl.a. på informasjonsmøte 3. februar Det har gjort tidsfristene enda knappere. For å kunne implementere de nødvendige endringene i apotekenes datasystem, har NAF og NAF Data satt som krav at ferdige filer med oversikter over hvilke varenummer og hvilke indekspriser som skal gjelde fra 1. mars er mottatt av NAF Data senest 10. februar. Uten dette kan ikke apotekenes datasystemer klare å håndtere indeksprissystemet fra 1. mars. SLV har lovet å imøtekomme dette kravet. Dette innebærer at alle beslutningene om hvilke virkestoffer som skal inngå i det nye systemet og fastsettelse av indeksprisene må være tatt før høringsfristen utløper. Uansett er tiden fra høringsfrist til gjennomføring så kort at det må være særdeles vanskelig for Helsedepartementet å undergi sentrale deler av høringsuttalelsene en grundig behandling før forskriften blir vedtatt. Indeksprissystemet er meget komplisert og vanskelig å forstå for de som skal håndtere det til daglig: Apotek, pasienter og leger. Det vil være en betydelig usikkerhet som kan føre til misforståelser og feil, og kreve mye tid og følgelig høye administrative kostnader for apotekene. Det er helt påkrevet at Helsedepartementet og SLV utarbeider en grundig veileder for apotekene, der det går klart frem hvordan apotekene skal forholde seg. Denne veilederen må foreligge i god tid før gjennomføringen av indeksprissystemet, slik at apotekansatte har rimelig tid til å forberede seg. Vi viser til at Helsedepartementet v/ avd.dir. Kai Finsnes på SLVs informasjonsmøte 3. februar 2003 lovte at en slik veileder ville bli utarbeidet i rimelig tid før indeksprissystemet skal gjennomføres. 3. Beregninger og økonomiske effekter Om beregningene som gjøres av innsparingseffekter Den utformingen Helsedepartementet og SLV nå legger til grunn for indeksprissystemet gir en større svekkelse av apotekenes økonomi enn det som var forutsatt fra departementet og i Stortinget høsten Denne svekkelsen er så sterk at den må få konsekvenser i form av økt apotekavanse i neste budsjett. Innføringen av indekspris, reprisingen av legemidler og liberaliseringen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek vil i sum gi en meget betydelig svekkelse av apotekenes inntektsgrunnlag. Dette ønsker vi å komme tilbake til, og diskutere nærmere med departementet. I høringsnotatet er det ikke oppgitt hvilke virkestoffer (og dermed hvilke legemidler) som anbefales tatt inn i et indeksprissystem. Det er heller ikke gjort beregninger av de økonomiske konsekvensene for de ulike aktørene som blir berørt av indeksprissystemet: Pasienter, Folketrygden, apotek, grossister og produsenter.

3 3 SLV har gjort oss kjent med (pr. e-post og på informasjonsmøte ) at det regnes med følgende innsparingseffekter av innføringen av et indeksprissystem: Forbud mot ikke-samtidige rabatter Bortfall av apotekenes andel av gevinstdeling ved salg av legemidler i indeksprissystemet Reduserte priser SUM 25 MNOK 50 MNOK 18 MNOK 93 MNOK Bortfallet av apotekenes andel av gevinstdelingen gir en tilsvarende svekkelse av apotekenes inntekter. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye av den øvrige innsparingen som vil gå på bekostning av apotekene. Vi anslår dette grovt til 10 MNOK. Indeksprissystemet gir dermed en inndragning overfor apotekene på ca. 60 MNOK på 10 måneders basis. Årsvirkningen blir dermed en svekkelse av apotekenes økonomi på 72 MNOK. I forslaget til statsbudsjett for 2003 fra Helsedepartementet, står det følgende om de økonomiske virkningene for apotekene: Departementet anslår imidlertid at avviklingen av gevinstdelingsmodellen vil gi en årlig innsparing for trygden på anslagsvis 40 mill. kroner for de legemidlene som inngår i ordningen. Apotekene vil merke dette som en reduksjon i avansesatsene. Innsparingen knyttet til bortfall av gevinstdeling vil utelukkende ramme apotekene, ikke produsenter og grossister. ( ) anslås apotekene å bidra med ca. 10 mill kroner som følge av at større volum av billigere legemidler vil gi apotekene lavere avansepåslag. I forslaget til statsbudsjett har departementet lagt opp til en reduksjon i apotekenes inntekter på årsbasis på opptil 50 MNOK. I Stortingets (Odelstingets) behandling av Ot.prp. nr. 16 ( ) ble det gjort endringer som heller burde redusere enn øke innsparingseffekten, selv om denne posten ble holdt uendret i vedtatt statsbudsjett. Den gjennomføringen det nå legges opp til gir en inntektsreduksjon for apotekene i størrelsesorden vel 70 MNOK. Dette gir en langt større innsparingseffekt enn det Stortinget forutsatte. Departementet har i budsjettet og i Ot.prp. nr. 16 henvist til at reverseringen av enkronesrabatten til RTV på 18 MNOK i 2003 og en betydelig vekst i legemiddelmarkedet vil sørge for økt inntjening skal motvirke den inntektsreduksjonen på 50 MNOK som innføringen av indekspris representerer. Reprisingen av legemidler gir en innsparing for staten alene i 2003 på anslagsvis 600 MNOK, og sørger for at det i 2003 ikke blir en betydelig vekst i legemiddelmarkedet. Når inntektsreduksjonen for apotekene av indeksprissystemet blir ca. 70 MNOK, betyr dette i sum en kraftig forverring i apotekenes rammebetingelser, som må kompenseres i form av økt avanse på kjerneproduktet reseptpliktige legemidler. Inndragning skjer fra apotekene, ikke fra legemiddelindustrien Med det forslaget til gjennomføring som er blitt presentert, står direkte reduksjon i apotekenes inntekter for om lag to tredeler av innsparingen for Folketrygden. Størsteparten av den siste tredelen

4 4 kommer fra grossistene. Kun en forsvinnende liten del kommer i form av lavere inntekter for legemiddelprodusentene. Norges Apotekerforening kan ikke forstå at dette er en ønsket gjennomføring av indeksprissystemet. Det bør være et politisk mål at et system som skal bidra til innsparing i statens legemiddelutgifter i større grad går på bekostning av legemiddelprodusentene enn av apotekene. Gjennomføringen av indeksprissystemet får den stikk motsatte virkning. 4. Valg av virkestoffer Valg av virkestoffer ut fra økonomisk innsparingsmål Den absolutt ytre grense for hvilke virkestoffer som skal inngå i indeksprissystemet må være det antall som er strengt nødvendig for å oppnå den ønskede innsparing på 93 MNOK. Vi viser til at departementet i forslaget til statsbudsjett uttaler følgende om dette: Innsparingen på 93 mill. kroner er imidlertid avhengig av at prisene på de legemidlene som inngår i ordningen reduseres over tid, eller at markedsandelene endres i retning av billigere preparater, og at modellen fungerer etter intensjonene. Departementet vil understreke at dette er usikkert. Valget av virkestoffer må derfor begrenses til det antall som er strengt nødvendig for å få en innsparing på 93 MNOK, forutsatt at systemet fungerer etter intensjonene, mht. reduserte priser for legemidlene som inngår, økt salg av generika og at modellen fungerer etter intensjonene. Det er klart urimelig å bygge inn forventninger om at svikt i noen av disse forutsetningene skal kompenseres ved å bygge inn flere virkestoffer enn det beregningene skulle gi grunnlag for. SLV har, bl.a. på informasjonsmøte 3. februar i år, presentert en liste med 11 virkestoffer som de mener er det maksimale antall som skal inngå i indeksprissystemet. NAF har gjennomført omfattende beregninger med utgangspunkt i apotekenes salgstall samt kontroller av legemiddelverkets beregninger. Resultatene av disse er meddelt SLV underveis. Våre beregninger viser at det er tilstrekkelig å inkludere de tre virkestoffene med størst salg i verdi for å oppnå den ønskede innsparing på 93 MNOK (Citalopram, Omeprazol og Enalapril). I disse beregningene har vi lagt til grunn SLVs egne beregninger om hvor stort bortfall av gevinstdeling apotekene vil få, samt hvor stor innsparingseffekt forbudet mot ikke-samtidige rabatter vil gi. Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger fra SLV om at de stiller spørsmål ved tallene som fremkommer fra våre beregninger. Det bør være i samfunnets interesse at indeksprissystemet omfatter et så lite antall virkestoffer som nødvendig for å oppnå innsparingseffekten. Færre virkestoffer gjør også systemet noe mindre komplisert å anvende enn hvis mange virkestoffer er med.

5 5 Prinsipper for hvilke virkestoffer som skal velges Departementets forslag om at indeksprissystemet skal omfatte et utvalg av de fullt byttbare blåreseptmedisinene i reseptgruppe C som selges via apotek utenom LIS-avtalen er en god, men ikke tilstrekkelig avgrensning. Det bør presiseres at ordningen bør begrenses til virkestoffer som i all hovedsak er generisk byttbare, og ikke omfatte virkestoffer som i hovedsak har konkurranse i form av parallellimport. Parallellimporterte legemidler har betydelig lavere leveringssikkerhet, og egner seg dårligere til et indeksprissystem. Kravet til leveringssikkerhet er en helt nødvendig begrensning som ikke er berørt i høringsnotatet. Av de elleve virkestoffene som SLV vurderer, er det i særlig grad Citalopram og Paroxetin som kan ha variabel leveringssikkerhet. Citalopram-kopier (generiske konkurrenter til originalpreparatet Cipramil) var i varierende grad tilgjengelige i markedet i 2002 etter at originalpatentet var utløpt. Det er flere eksempler på kopier som var tilgjengelige i markedet en periode, for så å bli trukket fra markedet etter søksmål fra originalprodusenten. Det kan også være andre, større usikkerhetsmomenter ved leveringssikkerheten for enkelte av virkestoffene. For eksempel kan det tenkes at råvareleveransene til kopiprodusentene ikke blir tilstrekkelige fordi råvareprodusentene blir kjøpt opp, slik at kopiproduktene ikke er å finne på markedet. Når det oppstår en situasjon der det ikke er mulig å få tak i kopipreparater, kan det ikke være riktig at apotekene tvinges til å selge originalpreparatene med tap. I innstillingen fra Stortingets sosialkomite om lov om endringer i legemiddelloven og apotekloven (konkurransestimulerende tiltak i markedet for generiske legemidler), Innst.O.nr.49 ( ), uttaler komiteflertallet bl.a. følgende: Derfor må kun de legemidler som faktisk er på markedet, inngå i beregningen av indeksprisen. Dette vil innebære at indeksprisen i tillegg til å reguleres etter en nærmere angitt periode, også må reguleres i de tilfeller hvor markedsforholdene endrer seg, for eksempel i tilfeller der legemidler trekkes ut av markedet for en periode. Under behandlingen i Stortinget (Odelstinget) av Ot.prp. nr. 16 ble det også gjort endringer fra alle partier ift Helsedepartementets forslag, fordi det ble sett som urimelig å tvinge apotek til å selge enkeltprodukter med tap. Dette bør legges til grunn også i vurderingen av at det må være tilgjengelige kopiprodukter i markedet for at virkestoffet skal være med i indeksprissystemet. Dersom kopiprodukter ikke er tilgjengelige i markedet, må virkestoffet tas ut av indeksprissystemet inntil stabil leveringssikkerhet er gjenopprettet. NAF oppfatter det ikke som et tilstrekkelig argument at salg av originalpreparater med tap vil påvirke senere perioders indekspris, slik at det vil komme en tid der apotekene kan selge kopimedisiner til originalpris. Vi har ingen sikkerhet for at dette faktisk vil skje.

6 6 Forslaget til forskrift gir ingen garantert automatikk mellom grossistrapporterte GIP-priser i en indeksperiode og fastsatt indekspris i neste periode; forskriftsforslaget åpner for en betydelig grad av skjønn. I tillegg er det betydelig usikkerhet om hvor lenge det vedtatte indeksprissystemet vil bestå. Fra representanter for stortingsflertallet som vedtok indekspris, er det understreket at evalueringen i mai 2004 vil vise om dette er et godt system som skal fortsette. 5. Fastsettelsen av indekspriser og forholdet til rabatter Vi har ikke grunnlag for å kommentere de foreslåtte indekspriser for de enkelte varenummer. Vi viser til våre kommentarer om effekten av å innføre de foreslåtte virkestoffer med de foreslåtte indekspriser. Vi synes likevel det ser ut som om Helsedepartementet legger opp til en svært komplisert metode for beregning av indekspriser. Vi reagerer videre på høringsnotatets uttalelse om at SLV skal kunne bruke skjønn i fastsettelsen av indekspriser, istedenfor å bygge på den fastsettelse som eksplisitt er gjengitt i loven etter endringene vedtatt av Odelstinget I høringsnotatet heter det at Dersom man også i senere tilfeller finner at man ikke har tilstrekkelig rapporteringsgrunnlag til å beregne indekspris, vil Legemiddelverket fastsette indekspris med basis i antatt beregningsresultat dersom fullstendig informasjon forelå. Også i tilfeller der utilbørlig omgåelse av intensjonen i høringsnotatets forslag avdekkes, for eksempel ved at rabatter kanaliseres inn i ikkerapporteringspliktig enhet, ved åpenbar kryssrabattering (rabatt som reelt sett gis i forbindelse med kjøp/leveranse av produkt innenfor indeksprissystemet henføres til produkt utenfor indeksprissystemet), vil Legemiddelverket kunne fastsette indekspris ved bruk av skjønn som angitt over. I følge legemiddellovens 6 skal indeksprisen fastsettes ved et volumveid gjennomsnitt av grossistenes faktiske innkjøpspriser for de legemidler som inngår i beregningsgrunnlaget, med tillegg av den grossist- og apotekavanse som er fastsatt. Det er uklart hva departementet mener med ikke tilstrekkelig rapporteringsgrunnlag. Vi går ut fra at det skal særdeles sterke grunner til for å avvike det systemet loven legger opp til, ved at grossistene skal rapportere priser, og at disse prisene skal ligge til grunn for beregningene av indekspriser. Rapportering av apotekenes rabatter NAF har ikke kjennskap til hvilke rabatter apotekene eventuelt har mottatt direkte fra produsent. Derfor er det vanskelig å ha klare meninger om hvordan slike eventuelle rabatter eventuelt skal rapporteres. Vi vil imidlertid understreke at indeksprissystemet ikke er forutsatt å gi økte administrative kostnader for apotek. Forslaget til gjennomføring av systemet vil gi svært omfattende administrative kostnader for apotek. Vi vil derfor understreke at en eventuell rapportering av rabatter må skje så enkelt som mulig, for ikke å øke ytterligere den økte tiden som går med til å håndtere indeksprissystemet i apotekene.

7 7 6. Reservasjoner Rapportering av reservasjoner fra lege og pasient Det er ikke mulig med apotekenes krav til sikkerhet og kvalitet å bygge om datasystemene innen 1. mars på en slik måte at de både kan håndtere et helt nytt indeksprissystem, og rapportering av alle reservasjoner. Innføringen av et indeksprissystem betyr omfattende endringer, bl.a. ved at alle berørte varenummer må operere med to priser og en funksjonalitet som gir 100% sikkerhet for at den korrekte prisen brukes i hvert enkelt tilfelle. Med den særdeles korte tiden som er til disposisjon er det bemerkelsesverdig dersom dette lar seg gjøre med få feil. Dersom dette lykkes er det i så fall på grunn av høy kvalitet, kompetanse og innsats fra NAF-Data AS og fra Vareregistersentralen. Å bygge inn ytterligere nye funksjoner som automatisk rapportering om reservasjoner som foretas fra hhv lege og pasient, er ikke mulig fra 1. mars. Vi antar at et slikt system kan være operativt pr Vi antar også at det er mulig å rapportere i ettertid om reservasjoner foretatt av lege fra , fordi dette utløser oppgjørskrav fra apoteket overfor trygdeetaten. Vi vil være i dialog med SLV om hvordan dette kan skje uten alt for høye administrative kostnader for apotekene. Manuell rapportering er ikke gjennomførbart. Det vil kreve meget betydelige administrative kostnader som ikke er tilgjengelige i apotekene, og kan ikke bli etterlevet. Vi vil videre understreke viktigheten av at departementet følger opp rekvirentenes forskrivningspraksis slik dette fremkommer bl.a. i Ot.prp. nr. 16. Når det gjelder departementets og SLVs ønske om at apotekene skal rapportere videre til myndighetene om leger som driver sjablonmessig reservasjon, er dette vanskelig håndterbart for apotek. Det er nødvendig med nærmere retningslinjer for dette dersom en slik rapportering skal finne sted. Apotekets leveringsplikt når kunden reserverer seg mot bytte Etter apotekloven 6-6 annet ledd kan kunden kreve å få utlevert det bestemte legemidlet som legen har skrevet på resepten, selv om legen ikke har funnet grunn til å reservere seg mot at apoteket bytter. I Ot.prp. nr. 16 ( ) og i høringsnotatet er det foreslått at reservasjoner fra rekvirenter og pasienter skal behandles som om tilfellet faller utenfor indeksprissystemet. Det er videre spesifisert hvordan reservasjoner fra rekvirenten skal håndteres i systemet for de tilfeller der reservasjonen knytter seg til et produkt som er hhv dyrere og billigere enn indeksprisen. Når det gjelder pasientenes reservasjoner er det kun vurdert tilfeller hvor reservasjonen er knyttet til et produkt dyrere enn indeksprisen. Vi har i ettertid fått vite at SLV ønsker å legge til grunn en praktisering som etter vår mening gir større usikkerhet og større fare for misforståelser enn det som er nødvendig. I tilfeller hvor reservasjonen er knyttet til et produkt billigere enn indeksprisen skal apoteket i følge SLV selge dette produktet til den faktiske prisen uavhengig om det er rekvirenten eller pasienten som

8 8 reserverer seg. For pasienten vil dette innebære at grunnlaget for beregning av egenandel vil være den faktiske prisen som i slike tilfeller vil være lavere enn indeksprisen. Den praktiske utformingen av indeksprissystemet vil med dette gi pasientene insentiver til å reservere seg mot bytte i de tilfeller hvor produktet er billigere enn indeksprisen. Fordi lovgivningen ikke gir kunden en valgfrihet mellom ulike generisk byttbare legemidler, men en reservasjon mot at det utleveres et annet legemiddel enn det (navngitte) legemiddel som er oppført på resepten, tror vi ikke praktiseringen vil gi noen omfattende økonomiske konsekvenser i seg selv. En praktisering slik SLV legger opp til, kan imidlertid øke apotekenes administrative kostnader betydelig, og skape helt unødvendig økt usikkerhet og flere misforståelser og feil. Bl.a. vil det være betydelig usikkerhet om beregning av egenandeler for kundene. En slik praktisering vil også føre til flere reservasjoner. Indeksprissystemet er i seg selv så vanskelig å sette ut i livet og så vanskelig å forstå for apotekansatte og for pasienter at det ikke må kompliseres ytterligere hvis dette ikke er strengt nødvendig. Vi ber derfor om at indeksprissystemet praktiseres slik når kunden reserverer seg mot bytte: Dersom preparatet er dyrere enn indekspris, betaler kunden mellomlegget. Dersom preparatet ikke er dyrere enn indekspris, utleveres det til indekspris. I så fall er indekspris også grunnlaget for beregning av egenandeler. 7. Styringsparametre og evaluering Indeksprissystemet må ha som hovedmål å gi lavere legemiddelpriser på legemidler med generisk konkurranse og derigjennom lavere kostnader for Folketrygden. Det viktigste styringsparameteret og evalueringskriteriet bør derfor være om systemet faktisk fører til dette målet mer effektivt enn alternative systemer ville gjort. Alternative systemer bør dels være en videreføring av tidligere (gjeldende) modell, dels andre alternativer. Dernest bør kostnadene ved systemet være viktig. Særlig vil dette gjelde de administrative kostnadene i apotek. Det er nå betydelige kostnader ved innføring av indeksprissystemet. NAF frykter at det vil være meget høye administrative kostnader for apotek i gjennomføringen. En vurdering av omfanget av disse kostnadene bør være sentralt. Det må videre være viktig å vurdere innsparings- og fordelingseffektene av indeksprissystemet. Utgangspunktet for gjennomføringen er en ytre ramme som tilsier at systemet skal gi en innsparing på inntil 93 MNOK. Det må være vesentlig å fastslå hvem denne innsparingen skjer på bekostning av. Både samfunnsøkonomisk og legemiddelpolitisk gir det helt andre effekter om systemet primært innebærer en inndragning fra norske apotek (slik tilfellet blir med den foreslåtte innføringen), enn hvis den primært innebærer en inndragning fra den internasjonale legemiddelindustrien. Det må være et viktig styringsparameter at ordninger for generisk bytte i minst mulig grad innebærer en direkte inndragning overfor norske apotek og i større grad overfor en internasjonal legemiddelindustri, og det må være et viktig evalueringskriterium å fastslå disse effektene i forhold til mål.

9 9 8. Informasjon Vi viser til den plan for informasjon som det ble orientert om på informasjonsmøtet 3. februar i år. Det er helt avgjørende at det blir gjennomført omfattende og gode informasjonstiltak. NAF stiller gjerne til rådighet de kanaler vi har overfor apotekene til dette formålet, for å bidra til å få færrest mulig feil og misforståelser. Overfor apotekets kunder innebærer indeksprissystemet en svært stor informasjonsutfordring. Systemet er grunnleggende annerledes enn det apotekansatte og kunder er vant til. Apotekkunder skal bl.a. nå betale for medisiner som de tidligere ikke har betalt for (hvis de motsetter seg bytte). Samtidig skal denne egenbetalingen ikke inkluderes i de vanlige egenandelsberegningene eller dekkes av frikort. For mange pasienter i distriktene kommer dette rett etter at det er innført en ny egenbetaling for frakt av medisiner, som heller ikke skal inngå i beregninger av egenandelstak og frikort. Dette kan skape usikkerhet og mistenksomhet, og gi grunnlag for misforståelser. Etter NAFs mening er det myndighetenes ansvar å informere publikum (pasienter/kunder) om endringer i lov- og regelverk og de konsekvenser disse endringene har for publikum. Myndighetene tok ikke noen form for ansvar for å informere publikum om generisk bytte-ordningen da den ble innført 1. mars Konsekvensen av dette var at det tok lang tid før ordningen var innarbeidet og kjent, og apotekene måtte ta kostnadene ved å informere publikum. I motsetning til forrige gang, gir endringen i lov- og regelverk denne gangen en kraftig inntektsreduksjon for apotekene, som gjør det nødvendig for apotekene å redusere sine kostnader. I denne situasjonen kan ikke apotekene bli sittende med informasjonsansvaret. Vi minner om at informasjonstiltakene må være gjennomført i god tid før 1. mars for at de skal ha verdi. Det er den første tiden etter gjennomføring som er den mest vesentlige. Med vennlig hilsen For Norges Apotekerforening Vibeke Lem Nordahl Administrerende direktør Oddbjørn Tysnes Direktør