SYSSELSETTING OG SYNLIGHET. - filmproduksjon i Bergen mot 2020

Transkript

1 SYSSELSETTING OG SYNLIGHET - filmproduksjon i Bergen mot 2020

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Prosess Avgrensninger FILMBRANSJEN I BERGEN Verdikjeder og aktører Sysselsetting, omsetning og selskaper ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER AV FILMPRODUKSJON Lokalt forbruk Turisme ORGANISASJONER Vestnorsk filmsenter AS Western Norway Film Commission Fuzz AS Bergen Media By Andre filmrelaterte organisasjoner ØVRIGE MYNDIGHETSNIVÅERS FILMSATSING EU og Norden Staten og Norsk filminstitutt Vestlandet FILMPOLITISK MÅLSTRUKTUR Hovedmål Ambisjonsnivå Delmål FORNYET FILMSATSING MOT Organisering Presisering av styrekompetanse i Vestnorsk filmsenter AS og Fuzz AS Produksjonstilskudd Manusutvikling Bransjeutvikling Distribusjon Investeringsmidler Filmbyen Bergen som merkevare Filmens Hus og filmstudio Talent Vest Filmkommisjonsarbeid Arbeid overfor stat og fylkeskommune Et stedsuavhengig Norsk filminstitutt Omdisponering av driftstilskuddet til Mediaverkstedet i Bergen Omdisponering av driftstilskuddet til Bergen Media By Moderat kvotering av minoriteter Videreføring av eksisterende kommunale tilskuddsordninger Arbeid for økt kunnskap om filmbyen Bergen

3 1 INNLEDNING Filmkunstnerne og filmarbeiderne utgjør en kreativ kraft i kunst- og kulturbyen Bergen, og bidrar både til byens kunstneriske, kulturelle og økonomiske utvikling. Film fra Bergen i ulike formater gir oss nye perspektiver på byen gjennom underholdning, kunstneriske uttrykk og kunnskapsformidling. Bergen kommunes filmsatsing skal tilrettelegge for filmarbeidernes virksomhet, og bidra til utviklingen av et vitalt miljø av filmskapere. Filmsatsingen skal også styrke byens selvrefleksjon, identitet og fellesskap, og gjøre regionens natur, dialekt og kultur synlig for et lokalt og globalt publikum. Filmpolitikk er et område som vedkommer alle bergensere, og som skal bidra til å styrke byens kulturelle utvikling i vid forstand. Film som kulturområde har et stort nedslagsfelt, og derfor også potensial til å bygge byens sosiale kapital. 1.1 Prosess Byrådet har ønsket å gjennomføre en åpen planprosess, og å gi filmarbeiderne en mulighet til å gi sine innspill til utformingen av planen. Filmarbeidere som bruker offentlige støtteordninger i ulike former besitter kunnskap og erfaringer som det er viktig at kommunen benytter i utviklingen av sitt virkemiddelapparat. Som et ledd i utviklingsarbeidet for filmpolitikken inviterte byrådslederen i mars 2010 til en åpen dagskonferanse for å drøfte målsetninger for kommunens filmpolitikk. På konferansen ble det gitt ulike perspektiver fra foredragsholdere og aktører i filmmiljøet, og konferansen bidro til å anskueliggjøre ulike oppfatninger om hvilke målsetninger og suksessindikatorer som bør ligge til grunn for kommunens filmpolitiske tiltak. Videre utnevnte byråden for kultur, kirke, idrett og eierskap i september 2010 et uavhengig utvalg som fikk i mandat å vurdere det kommunale virkemiddelapparatet knyttet til filmproduksjon, og å gi forslag til tiltak. Utvalget overleverte sin rapport i februar 2011, og gav en rekke forslag til tiltak og ressursbruk. En seks ukers åpen høringsrunde vedrørende utvalgets rapport ble gjennomført i etterkant av overleveringen, og det ble mottatt totalt 16 høringsuttalelser innen høringsfristen Det er referert til utdrag fra utvalgets rapport og høringsuttalelsene i henhold til de enkelte temaer. 1.2 Avgrensninger Den foreliggende planen behandler først og fremst virkemidler som er knyttet til produksjonsdelen av filmområdet, og ikke virkemidler som er knyttet til den publikumsrettede delen av filmområdet, som har andre typer utfordringer. Planen tar også først og fremst for seg den profesjonelle delen av filmproduksjonen i byen, og ikke i vesentlig grad amatørkulturfeltet, som primært behandles i Amatørkulturplan for Bergen Videre er arbeidet knyttet til bevaring og filmarv først og fremst behandlet gjennom tiltak i plan for ABM-området, mens arenaer som i vid forstand kan være relevante i tilretteleggingen for filmproduksjon, i hovedsak er omtalt i plan for kulturarenaer. Unntaket her er drøftingen av et mulig Filmens Hus i Bergen. 2 FILMBRANSJEN I BERGEN Det har blitt gjennomført flere undersøkelser om filmproduksjon og filmbransjen i bergensregionen de senere årene, og som et bakteppe for den videre drøftingen gjøres det derfor her en kort presentasjon av noen funn. Byrådet mener det er grunn til å kunne si at det i Norge er Oslo-regionen som i størst grad har lykkes med å bli et vitalt senter for filmproduksjon, og at det derfor fremstår som naturlig for bergensregionen å sammenligne seg med Oslo-regionen for å få et inntrykk av hvor godt bergensregionen lykkes. Oslo-regionen har lykkes i langt større grad innen filmproduksjon enn bergensregionen, også når det korrigeres for folketall. 3

4 2.1 Verdikjeder og aktører En større filmproduksjon involverer av et høyt antall fagfunksjoner og aktører. Amandaprisen, som er en norsk film for film og fjernsyn som utdeles årlig i forbindelse med Den norske filmfestivalen i Haugesund, deler for eksempel ut priser til følgende fagfunksjoner: Regi, skuespillere, manus, foto, produksjonsdesign/scenografi, visuelle effekter, musikk, klipp og lyddesign. I tillegg til disse funksjonene har filmprodusenten en sentral rolle gjennom finansiering, ansettelse av hovedaktører i filmproduksjonen, økonomisk kontroll og distribusjon. I rapporten "Lidenskap og Levevei - en studie av utvalgte kulturnæringer i Hordaland" fra 2007, gjennomførte forskningsbyrået Ideas2Evidence et forskningsprosjekt om næringene media (inkludert film), rytmisk musikk og design. Rapporten ble gjennomført på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge Hordaland og Bergen kommune, i samarbeid med blant andre Vestnorsk filmsenter og Bergen Media By. Rapporten gir følgende bilde av et typisk filmprosjekt innen henholdsvis TV-drama og dokumentar, lang- og kortfilm og kinodokumentar og reklame- og oppdragsfilm (rapportens s 41). TVstasjonene Nettverksorganisasjoner Kino DVD salg Distribusjon/ markedsføring Postproduksjon Reklamebyrå/ næringsliv Finansiering Studio Produksjonsselskap Kamera Regi Filmproduksjon Lyd og lys Manuskript Skuespillere Utstyr Dette vil naturlig nok variere med hensyn til størrelsen på produksjonene, og rapporten slår fast følgende: ( ) for langfilmproduksjoner er det ikke uvanlig at det opprettes egne selskap med ansvar for gjennomføringen av prosjektet, men som legges ned når det er avsluttet. Som regel skjer likevel produksjonen med utgangspunkt i et eksisterende produksjonsselskap, som knytter til seg et bredt spekter av frilansere og andre selskaper for å gjennomføre prosjektet. (s 41). Rapporten understreker også at det er en utfordring med kontinuitet i produksjonen, og at det derfor er nødvendig å kunne variere kostnadene i forhold til arbeidsmengden: I en industri der kontinuitet i produksjonen representerer den største utfordringen, er det viktig for produksjonsselskapene å kunne holde en så lav bemanning som mulig gjennom 4

5 hele året for å redusere kostnadene i periodene mellom de store produksjonene. Men skal dette fungere, er det nødvendig å ha etablerte relasjoner til et variert utvalg av samarbeidende selskaper og uavhengige filmarbeidere, som kan engasjeres når arbeidsmengden øker. Svingningene i aktivitet hos det enkelte produksjonsselskap jevnes på denne måten ut på bransjenivå ved at de låner arbeidskraft, utstyr og kompetanse av hverandre. (s 42). Også utvalget peker på utfordringer knyttet til kontinuitet i produksjonen, og mener det bør være et mål å øke lønnsomheten i bransjen, og at det bør arbeides mot å danne en mer komplett verdikjede for næringen enn det som er tilfelle i dag: Film- og tv-produksjonsmiljøet har hatt en sterk økning i omsetningen de siste årene. Det er like fullt fremdeles et for lavt produksjonsvolum i regionen til å utvikle og beholde nødvendig fagkompetanse og etablere nødvendig infrastruktur. Særlig gjelder dette fiksjonsfilmen hvor en i dag opplever en stor grad av kompetanseflukt - særlig til Oslo. (s 11). Utvalget påpeker imidlertid at de ulike formatene har utfordringer som er spesifikke for det enkelte format, og at disse derfor må møtes med virkemidler som er spesifikke for det enkelte format. 2.2 Sysselsetting, omsetning og selskaper Ifølge rapporten "Vestlandets filmnæring - mellom nasjonsbygging og regional utvikling", utarbeidet av Ideas2Evidence, skjedde det en kraftig økning i antallet sysselsatte i filmnæringen i Hordaland mellom 2004 og Som det fremgår av følgende tabell (fra s 19) var veksten i antall sysselsatte kraftigere i Hordaland enn både Rogaland og Oslo og Akershus. Antall sysselsatte 2004 Antall sysselsatte 2007 Endring Norge ,0 % Oslo og Akershus ,1 % Vestlandet ,4 % Hordaland ,4 % Rogaland ,7 % Møre og Romsdal ,7 % Sogn og Fjordane ,4 % Oversikten viser også at antall synkende antall sysselsatte i filmnæringen i fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og at det dermed har foregått en sentralisering av filmproduksjonen på Vestlandet til Hordaland og Rogaland i perioden. Når det gjelder andelen av innbyggerne som er sysselsatt i filmnæringen i Hordaland samt Oslo og Akershus, fremgår det av følgende oversikt: I promille av befolkning 2004 I promille av befolkning 2007 Endring Hordaland 0,41 0,60 47,5 % Oslo og Akershus 1,26 1,45 14,8 % 5

6 Oslo og Akershus er altså landets klart sterkeste filmregion målt i antall sysselsatte som andel av befolkningen. Det har imidlertid vært en klart sterkere vekst av andelen sysselsatte i filmnæringen i Hordaland enn i Oslo og Akershus i løpet av perioden. Rapporten fra Ideas2Evidence viser også at antall selskaper innen filmnæringen har vokst i perioden, fra 133 til 170. Videre har omsetningen i filmnæringen økt fra kr 148,7 mill til kr 244,3 mill, som det fremgår av følgende oversikt: Filmbransjen består hovedsakelig av små aktører, og som det går frem av rapporten har nærmere 75 % av bedriftene i filmindustrien på Vestlandet bare én eller to ansatte. Bare rundt 17 prosent av bedriftene hadde disponert mer enn fem årsverk i løpet av Rapporten viser også at en høy andel av bedriftene i filmnæringen på Vestlandet arbeider med filmsjangre som faller utenfor det som vanligvis betraktes som de mest kulturpolitisk sentrale filmsjangrene. 6

7 Som det går frem av oversikten var 48,4 % av selskapene involvert i oppdragsfilm i 2008, mens tilsvarende tall for reklamefilm var 30,6 %. Selv om reklame- og oppdragsfilm vanligvis regnes for å falle utenfor den kulturpolitiske satsingen, er det derfor klart at for mange produksjonsselskaper vil reklame- og oppdragsfilm utgjøre en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. 3 ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER AV FILMPRODUKSJON Film er et kunst- og kulturområde som ofte blir nevnt som et godt eksempel på et område som ligger i skjæringspunktet mellom kunst, kultur og næring. I noen sammenhenger vektlegges først og fremst de kunst- og kulturpolitiske sidene ved filmproduksjon, mens det i andre sammenhenger primært er de næringsøkonomiske sidene som vektlegges. I rapporten "Vestlandets filmnæring - mellom nasjonsbygging og regional utvikling" slås det fast at "mens film på statlig nivå først og fremst oppfattes som et virkemiddel i det norske nasjonsbyggingsprosjektet, handler lokal og regional filmpolitikk først og fremst om næringsutvikling". Ifølge rapporten er det altså utbredt i regionalpolitisk sammenheng at film brukes primært som et redskap for å oppnå regionale næringsøkonomiske resultater. Når det henvises til økonomiske ringvirkninger av kultur, er det ofte to ulike former for virkninger det i praksis siktes til. For det første vises det til lokale effekter av forbruk i forbindelse med filmproduksjoner, og for det andre vises det til tilstrømning av turister som følge av filmproduksjoner som synliggjør et bestemt område. 3.1 Lokalt forbruk Lokalt forbruk ved filmproduksjoner blir i flere sammenhenger brukt som bakgrunn for at det offentlige bevilger tilskudd. I søknad av om kommunalt tilskudd til den første filmserien om "Varg Veum - privat etterforsker", ble for eksempel følgende påpekt: Det er et velkjent faktum at produksjon av varer og tjenester, herunder også filmproduksjon, påvirker samfunnsøkonomien gjennom verdiskaping i form av inntekt til 7

8 ansatte, avkastning til investorer og omsetning hos underleverandører m.m. Lokaliseringen av en filmproduksjon har derfor stor betydning for hvor verdiskapningen finner sted. Det er åpenbart at lokale filmproduksjoner vil bruke lokale underleverandører, og dermed generere omsetning i regionen. Det at det forbrukes midler i forbindelse med lokale filmproduksjoner, forteller imidlertid ikke nødvendigvis noe om hvorvidt verdiskapingen i regionen øker som følge av filmproduksjonen. Det er derfor usikkert i hvilken grad filmproduksjoner som lokaliseres i bergensregionen har en positiv nettoeffekt på verdiskapingen i regionen. I boken "Kulturøkonomi" fra 2005 slår økonomen Vidar Ringstad fast at analyser på området, ofte kalt ringvirkningsanalyser eller EI-analyser (Economic Impact analyser), er "kontroversielle faglig sett, og med god grunn" (s 167). En utfordring med antagelser om effekter på verdiskaping eller skatteinntekter som følge av forbruk ved lokale filmproduksjoner, er at det intuitivt kan virke åpenbart at nettoeffekten ved lokal satsing er positiv, mens det finnes flere ulike økonomiske effekter som kan virke i ulike retninger. Ringstad påpeker for eksempel følgende når det gjelder byer som Oslo og Bergen: For byer av dette slaget vil ikke EI-analyser gi noe skikkelig svar på kulturens betydning for verdiskaping og sysselsetting. Dette har sammenheng med at de fleste storbyer er pressområder, noe som innebærer store fortrengningsvirkninger av kulturaktiviteter. Eller sagt på en annen måte: Hvis disse aktivitetene ikke fantes, ville det ha vært noe annet i stedet (s 185). På bakgrunn av betraktningene ovenfor vil byrådet ikke anbefale at antatte lokale forbruksvirkninger av filmproduksjoner brukes som begrunnelse for kommunens filmpolitiske satsing. 3.2 Turisme En annen potensiell økonomisk effekt av filmproduksjoner som ofte fremheves er effekten produksjonene har på turisme. I søknad av fra Kong Film AS om tilskudd til filmprosjektet "Vegas", ble det for eksempel påpekt følgende: Den regionale filmsatsingen vil gi positive ringvirkninger lokalt i form av økt aktivitet i hele kultursektoren, økt sysselsetting og næringsutvikling. Og ikke minst i forhold til å sette Bergen på kartet i turistøyemed. En rekke regioner har innført tiltak for å fremme filmturisme. Et eksempel på dette er den svenske byen Ystad, som har opplevd tilstrømning av turister som følge av bøkene og filmene om romanfiguren Kurt Wallander. Et annet eksempel som ofte brukes er New Zealand, som har opplevd interesse fra turister i kjølvannet av serien Ringenes Herre. Byrådet mener at det er grunn til å anta at film og tv-serier kan ha en positiv effekt for regionens omdømme og skatteinngang, og vil derfor legge vekt på at bergensregionen skal være godt synlig på film. 4 ORGANISASJONER Filmbransjen består i stor grad av uavhengige produksjonsselskaper som ikke mottar noen form for direkte offentlig støtte. Bergen kommune bevilger imidlertid årlige driftstilskudd til flere organisasjoner som i vid forstand bidrar til å styrke vilkårene for filmproduksjon i Bergen. Dette gjelder først og fremst Vestnorsk filmsenter AS, Fuzz AS og Bergen Media By. Det finnes også en rekke andre organisasjoner som har betydning for filmbransjen i bergensregionen. 8

9 4.1 Vestnorsk filmsenter AS Vestnorsk filmsenter AS ble etablert i 1994, eies av Bergen kommune (50 %) og Hordaland fylkeskommune (50 %), og er en del av statens regionale virkemiddelapparat i filmpolitikken. Selskapets kjernevirksomhet er å forvalte tilskudd til kortfilm og dokumentarfilm i regionen og til utvikling av spillefilmer og TV-serier, samt andre tiltak for å fremme filmproduksjon på Vestlandet. I 2010 forvaltet filmsenteret kr 7,3 mill fra staten til kort- og dokumentarfilmformål og til bransjehevende tiltak, og kr fra Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Visjon Vest - Allmennyttige midler fra Sparebanken Vest, til utvikling av langfilm og serier. 61 prosjekter mottok tilskudd, hvorav 12 langfilm/serier, 11 kortfilmer og 38 dokumentarer. 40 av disse var utviklingsprosjekter, mens 24 fikk produksjonstilskudd. Det ble mottatt 143 søknader, det var 17 premierer på filmer støttet av filmsenteret i 2010, og det ble gitt manusveiledning for 50 prosjekter, hvorav 21 gikk videre til produksjon. I 2009 ble det inngått samarbeidsavtaler med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og det ble etablert et avdelingskontor i Volda. Filmsenteret arbeider også med talentutvikling blant ungdom for å sikre rekruttering til bransjen. Filmsenteret arrangerer årlig Vestlandstreffet, som i 2010 ble arrangert i Florø, og som roterer mellom de tre vestlandsfylkene. Videre arrangerte filmsenteret det nasjonale Dokumentarkonventet i 2010, i et samarbeid med Norske Film- og TV-produsenters forening. Vestnorsk filmsenter er også Bergen kommune sin lokale arrangør av Nordisk Panorama, som er en filmfestival som roterer mellom fem nordiske byer, og som ble arrangert i Bergen i Festivalen er en viktig møteplass for den nordiske kort- og dokumentarfilmbransjen. Driften av selskapet ivaretas av Bergen kommune og de tre fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Inntil 2011 bidro også Stavanger kommune med driftstilskudd, men Stavanger kommune trakk seg ut av samarbeidet med virkning fra Driftstilskuddene fordelte seg slik i 2010: Bergen kommune kr Stavanger kommune kr Hordaland fylkeskommune kr Sogn og fjordane fylkeskommune kr Møre og Romsdal fylkeskommune kr Western Norway Film Commission Western Norway Film Commission (WNFC) er et prosjekt som administreres av Vestnorsk filmsenter. WNFC markedsfører Vestlandet som innspillingssted, og tilrettelegger for nasjonale og internasjonale filmproduksjoner på Vestlandet. WNFC opererer som et vederlagsfritt servicekontor for internasjonale filmproduksjoner i alle formater som søker muligheter på Vestlandet, og arrangerer årlig befaringsturer samt betjener et stort antall henvendelser. Målsetningen er å bidra til økt produksjonsvolum for filmbransjen, og derigjennom bidra til verdiskaping også i service- og reiselivsnæring, samt å promotere regionen overfor kino- og tv-seere verden over. WNFC er i inneværende periode finansiert gjennom et 3-årig samarbeid mellom fylkeskommunene Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane ( ), med følgende finansiering: Finansiering til personal, drift og aktiviteter Møre og Romsdal fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sum

10 Filmkommisjonens tjenester er en medvirkende faktor for at produksjoner velger Vestlandet som innspillingssted, og bidrar til å gi regionen et filmvennlig omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Et tilbud om befaringsturer, såkalt location scouting, senker terskelen for at store filmproduksjoner vurderer regionen som innspillingssted. Vestlandet har de siste årene tatt i mot innspillinger fra blant annet India, Tyrkia, Tyskland, Italia, Sverige, Storbritannia, Spania og Russland. WNFC har vært i drift siden 2003, og har siden 2009 vært organisert som en avdeling av Vestnorsk filmsenter. Det er betydelige synergieffekter gjennom en samlokalisering av senter og kommisjon, med tanke på å utvikle en god infrastruktur i næringen, og i forhold til å drive frem kompetanseheving og internasjonalisering. Filmkommisjonens virksomhet gir internasjonal benchmarking og spillefilmerfaring til regionale filmarbeidere, og skaper økt kontinuitet i bransjen. Erfaring fra å jobbe i internasjonale team gir skjerpede kvalitetskrav, og tilfører i neste omgang kompetanse og internasjonale nettverk også til lokale filmprosjekter. WNFC er nestleder i partnerskapet Scandinavian Locations, og medlem i European Film Commissions Network og Association of Film Commissioners International. Nettverkene sikrer at filmkommisjonen opererer i henhold til internasjonale standarder, og sikrer synlighet overfor den internasjonale bransjen. Filmkommisjonen er også en aktiv deltager i North Sea Screen Partners der Bergen Media By er partner. Nettverkene gir WNFC sterkere slagkraft og tilstedeværelse på internasjonale messer og markeder. Filmkommisjonen markedsfører Vestlandet som filmlokasjon i internasjonale fora, og har de siste årene etablert samarbeid med norske ambassader og generalkonsulater i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. WNFC samarbeider også nært med det regionale reiselivet, og har fra starten av vært partner i NCE Tourism. WNFC arbeider aktivt for å øke kompetansen og utnytte mulighetene som ligger i skjæringspunktene mellom film og reiseliv. 4.3 Fuzz AS Fuzz ble stiftet i 2006, etter initiativ fra den lokale filmbransjen, som så behovet for en aktør som kunne bli et solid bindeledd mellom film og finans. Målet var å gjøre det enklere for produksjonene i regionen å gå tilgang til risikovillig kapital, samt å få en alternativ kilde til offentlige, først og fremst statlige, tilskudd til produksjoner av lange formater. Selskapet har en aksjekapital på kr 4 mill. Fuzz AS er et selskap som er heleid av Bergen kommune, og som har som formål å investere i audiovisuelle produksjoner i Bergen og på Vestlandet. Selskapet toppfinansierer audiovisuelle produksjoner, primært langfilm for kino, fiksjonsserier for TV, og dataspill, dersom produksjonene bidrar til å styrke regionens audiovisuelle produksjonsmiljø. Selskapets formål er ideelt og kulturelt, ettersom det ikke har til hensikt å skaffe kommunen økonomisk utbytte. Foruten Bergen kommune bevilger Møre og Romsdal fylkeskommune årlige driftstilskudd, mens Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner yter prosjekttilskudd. Fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune vedtok i møte å be fylkesrådmannen legge frem egen sak med vurdering av fylkeskommunens engasjement i Fuzz. Kulturdepartementet gir årlige tilskudd øremerket produksjoner. Selskapet er organisert etter følgende modell: 10

11 I selskapets retningslinjer er følgende målsetninger formulert: Å bidra til å utvide finansieringsgrunnlaget for norsk film Å bidra til å styrke det regionale perspektivet i norsk film Å fremme norsk filmproduksjon av høy kvalitet og med et høyt publikumspotensial Å fremme film-, TV-, og spillproduksjon i Bergen og på Vestlandet, kvantitativt og kvalitativt Å utvikle og styrke infrastrukturen for film-, TV-, og spillproduksjon i regionen Å bidra til den generelle næringsutviklingen i regionen Å bidra til å profilere Bergen, Hordaland og Vestlands-regionen nasjonalt og internasjonalt Selskapet har fastsatt følgende forutsetninger for investeringer i det enkelte prosjekt: Prosjektet skal ha et høyt kvalitetsnivå Prosjektet skal ha et betydelig publikumspotensial Prosjektet skal gi kulturelle ringvirkninger for regionen Prosjektet skal gi betydelig regional nærings- og sysselsettingseffekt Fondets investering skal ha mulighet for positiv avkastning Prosjekter som bidrar til lokal kompetanseheving gis fortrinn Prosjekter rettet mot et barne- og/eller ungdomspublikum blir prioritert Sparebanken Vest og Bergensopplevelser forpliktet seg til å bidra med hhv. 2 og 0,5 mill. kr til det indre selskapet da selskapet ble etablert. Ytterligere syv investorer gikk inn i selskapet frem til det indre selskapet ble stiftet i desember 2007: Fondet av 1949 for Bergens handelsstand med kr 1,0 mill, Eventyrkanalen (TV2) med kr 0,5 mill, samt Marianne Rieber, Santos AS, Vest-Indien AS, Tystad AS og B Friele og Sønner AS, hver med kr 0,25 mill. Fuzz AS er med dette det første regionale filmfondet i Europa med privat kapital. Fuzz mottar statstilskudd som per 2011 er på kr 2,5 mill, og det er en forutsetning for tilskuddet at Fuzz kan vise til regionale investeringer før statstilskudd utbetales. Dette gjør at 11

12 det må arbeides kontinuerlig for å skaffe nye innskudd til fondet, noe som i 2010 ble løst ved at Bergen kommune økte sin aksjekapital med kr 1 mill, Hordaland fylkeskommune bevilget et prosjekttilskudd på kr 0,9 mill, og tre av de eksisterende private investorene økte sine innskudd med totalt kr 0,6 mill. Totalt tilsvarte de nye innskuddene det maksimale statstilskuddet som var angitt til kr 2,5 mill. Fra etableringen og frem til januar 2011 har Fuzz investert totalt kr 40 mill i 39 audiovisuelle produksjoner. I løpet av 2010 inngikk Fuzz AS avtaler om å investere totalt 11,45 mill. kr i produksjon og lansering av følgende prosjekter (samlet investering inkl i parentes): kr i spillefilmen Kommandør Treholt og Ninjatroppen (totalt kr) kr i spillefilmen Nokas (totalt kr) kr i den finsk-norske samproduksjonen Garbage Prince kr i tv-serien Elleville Elfrid kr i spillefilmen Trolljegeren kr i spillefilmen Jørgen+Anne=Sant kr i dataspillet Naval War: Arctic Circle (totalt 1,6 mill. kr) kr i spillefilmene Varg Veum II (film 2-6) kr i ensemblespillefilmen Hapless Heart kr i spillefilmen Hjelp, vi er russ! kr i kinodokumentarfilmen Gunnar Goes God Byrådet inviterte de to største investorene, Sparebanken Vest og Fondet av 1949 av Bergens Handelsstand, til å foreslå styremedlemmer til den ordinære generalforsamlingen i 2011, og to av fem styremedlemmer er dermed oppnevnt etter forslag fra investorene. Nye forpliktelser inngått i perioden (Nkr) Avkastning i investeringsfond (indre selskap) År ,2 % ,5 % ,8 % 1. kv n/a 12

13 13

14 4.4 Bergen Media By Bergen Media By ble opprettet i 1993 av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og aktører innen film og øvrig kulturliv i Bergen. Modellen var Cardiff Media City, den gang Hordalands fylkes samarbeidsregion. Behovet for en utviklingsaktør for mediebransjen oppsto etter TV2s etablering av hovedkontor i Bergen. Stifterne ønsket at Bergen Media By skulle spille en rolle i å samle og utvikle bransjen for å få de beste regionale effektene av TV2s etablering. Bergen Media By har i de årene stiftelsen har eksistert vært en utviklingsaktør på filmog mediefeltet i Bergensregionen. Stiftelsen har gjennom disse årene hatt en fast ansatt med unntak av de siste to årene, der deltakelse i NSSP prosjektet muliggjør finansiering av en informasjonsmedarbeider i 50% stilling i tillegg til daglig leder. Stiftelsen har både påtatt seg oppgaver på vegne av bransjen og initiert egne prosjekter som bidrar til realisering av stiftelsens mål. Stiftelsen har hovedfokus på næringsutvikling i tråd med Bergen kommunes definisjon av nettverksorganisasjonene. Bergen Media By har inngått samarbeidsavtale med Business Region Bergen (BRB), og deltar jevnlig på BRBs samlinger for kommunes nettverksorganisasjoner. Bergen Media By er representert i Bergen Næringsråds ressursgruppe for media og kommunikasjon. Stiftelsen har vært høringsinstans i en rekke saker som angår regionen og film- mediefeltet. I tillegg hadde konferansen Nordiske TV Dager behov for et fast sekretariat. Konferansen ble arrangert hvert annet år i Bergen, første gang i Konferansen var et dugnadsprosjekt, og en så etter hvert behovet for en fast organisering. Bergen Media By var paraplyorganisasjon for konferansen fram til 2007, da den ble skilt ut som egen stiftelse. I løpet av disse årene utviklet konferansen seg fra å være en TV-konferanse arrangert hvert annet år, til å bli en årlig konferanse for hele mediefeltet Nordiske Mediedager. Nordiske Mediedager har i dag 3 ansatte. I 2000 inngikk Bergen kommune avtale om å bli en av fem nordiske arrangørbyer av kort- og dokumentarfilmfestivalen Nordisk Panorama med Bergen Media By som lokal arrangørorganisasjon. Nordisk Panorama 5 City Film festival ble arrangert i Bergen i 2000 og 2005 med Bergen Media By som paraplyorganisasjon. Deretter ble festivalen overført til Vestnorsk Filmsenter, som var arrangør av festivalen i Filmfondet Fuzz ble etablert som aksjeselskap 6.februar Forut for etableringen ble det lagt ned betydelig arbeid i å finne fram til egnet organisasjonsstruktur for fondet, samt omfattede kontakt med Storting, departement, filmorganisasjoner, lokale myndigheter og private investorer. Bergen Media By deltok i arbeidsgruppen, og hadde sekretariatsfunksjonen for forprosjektet fra Fuzz har i dag 1 ansatt. Bergen Media By opprettet Norges første filmkommisjonen i Parallelt med etableringen av den regionale filmkommisjonen ble det arbeidet i forhold til Storting, Kulturdepartementet og Norsk Filmfond for at Norge skulle få en nasjonal filmkommisjon. Etter flere års arbeid fikk Bergen Media By oppdraget å etablere Norwegian Film Commission med kontor i Bergen. Norwegian Film Commission ble i 2002 etablert som en stiftelse med finansiering fra staten via filmfondet. Organisasjonen fikk eget styre og etterhvert 2 ansatte i Bergen. I forbindelse med omorganiseringen på filmfeltet (Veiviseren 2007), ble den nasjonale film-kommisjonen innlemmet i Norsk filminstitutt fra Under Bergen Media By ble regionale filmkommisjonen Western Norway Film Commission organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. I 2008 ble Western Norway Film Commission overført til Vestnorsk Filmsenter. Bergen Media By tok i 2008 initiativet til et Arena-prosjekt for mediesektoren i Bergensregionen. I 2008 ble det gjennomført henholdsvis forundersøkelse og forprosjekt for å legge grunnlaget for en søknad om hovedprosjekt. I 2009 ble søknaden innvilget, og MediArena AS ble etablert som et datterselskap av Bergen Media By MediArena har eget styre, der daglig leder i Bergen Media By er styrets leder. Selskapet har i dag 1,5 årsverk. MediArena skal bidra til å videreutvikle næringsmiljøets samarbeidsrelasjoner, 14

15 kollektive kompetanse og gjennomføringsevne på en måte som vil gi økt innovasjon, verdiskaping og vekst. EU-prosjektet North Sea Screen Partnership ble etablert i Det finansieres via Interreg IVB, North Sea Region Programme. Prosjektet har 13 partnere i 6 land, og Bergen Media By er eneste norske partner i prosjektet. North Sea Screen Partners har 4 arbeidsområder som er kalt Shoot, Produce, Post og Learn, hvorav Bergen Media By er aktiv partner innen Shoot og Produce. Gjennom partnerskapet har Bergen Media By arrangert egne seminarer/work shops, deltatt på transnasjonale arrangementer, muliggjort deltakelse fra bransje og FoU på internasjonale seminarer/work shops og deltatt i felles profilering og markedsføringstiltak for å synliggjøre Bergensregionen. 4.5 Andre filmrelaterte organisasjoner Foruten de organisasjonene som Det finnes også en rekke andre organisasjoner som på ulike måter har betydning for filmproduksjon i bergensregionen. Når det gjelder visningsarenaer, brukes både Bergen Kino sine visningsarenaer og Cinemateket USF som prøvesaler for lokale filmskapere. I tillegg tilrettelegger Bergen Internasjonale filmfestival AS for lokale filmarbeidere gjennom visninger av lokale produksjoner og arrangering av seminarer med fremstående filmskapere. Bergen har også flere lokale utdanningsmiljøer som bidrar til rekrutteringen av filmarbeidere. Universitetet i Bergen har et eget bachelor-program i film- og TV-produksjon som gir teoretisk og praktisk opplæring, og med spesialisering innen foto, regi eller redigering. Fagskolen Noroff tilbyr en ettårig og en toårig utdanning innen film og TV, og er en praktisk rettet utdanning som gjennomgår ulike fagfunksjoner og filmformater. Videre har Norges Kreative Fagskole en toårig utdanning som vektleggeer både tekniske sider ved filmfaget og idéutvikling og prosessforståelse. Videre har TV-kanalene stor betydning for den lokale filmproduksjonen, gjennom kjøp av lokale produksjoner. Det at TV2 har gjort avtale med staten, og blir værende i Bergen i de neste fem årene, har derfor positiv betydning for bransjen. NRK er også en viktig samarbeidspartner for bergensbaserte filmskapere. Både Filmforbundet og Produsentforeningen har egne lokalavdelinger i Bergen. Filmforbundet organiserer fagfolk i alle funksjoner innen norsk film, video og fjernsynsproduksjon, og er den største organisasjonen i bransjen med over 800 medlemmer. Produsentforeningen organiserer ca 100 uavhengige produksjonsselskaper innen film- og tvproduksjon. Medlemmene er spredd over hele landet, og produserer blant annet kort- og dokumentarfilm, spillefilm, tv-programmer, reklamefilm, spill, oppdragsfilm og multimedia. Produsentforeningen er både en bransje- og en arbeidsgiverforening, arbeider overfor politiske myndigheter, juridisk bistand og sosiale arrangementer. Mediaverkstedet i Bergen er en uavhengig organisasjon som arbeider med uavhengig medieproduksjon og eksperimentelle uttrykk, og som mottar årlig tilskudd fra Bergen kommune for å ivareta filmsatsing overfor barn og unge. Mediaverkstedet har tidligere vært en viktig aktør for unge som trenger utstyr for å kunne lage egne filmer. 5 ØVRIGE MYNDIGHETSNIVÅERS FILMSATSING Filmproduksjoner fra Bergen finansieres ofte fra en rekke ulike kilder, både offentlige og private. Staten står i flere tilfeller for en avgjørende del av finansieringen av filmprosjekter, men også Hordaland fylkeskommune har en politisk satsing på film/media. Bergensbaserte produksjonsselskaper har også en viss grad av utenlandsk finansiering. 5.1 EU og Norden Den utenlandske finansieringen av bergensbaserte filmproduksjoner er begrenset. Ifølge rapporten "Filmnæringen på Vestlandet" var den totale utenlandske finansieringen av 15

16 filmproduksjoner på Vestlandet i 2008 på ca kr 7,3 mill. Følgende tabell gir en oversikt over utenlandsk filmfinansieringen på Vestlandet i 2008 (tabell 23 i rapporten, s 87): Enhet Beløp Nordisk Film- og TV-fond Dreamscanner, UK Eurimages Svensk Filminstitutt Ministry of Culture, Polen Liverpool North West Vision, UK Media-programmet, EU NED, USA EU bevilger tilskudd til audiovisuelle prosjekter gjennom programmet Media , og Norge er med i programmet gjennom EØS-avtalen. Målet med programmet er å Arbeide for en sterkere europeisk audiovisuell sektor, som reflekterer og respekterer Europas kulturelle identitet og kulturarv Øke sirkulasjonen av europeiske audiovisuelle produksjoner i og utenfor den Europeiske Union Styrke konkurransekraften til den europeiske audiovisuelle sektoren ved å gi adgang til finansiere og promotere bruk av digital teknologi Som det går frem av oversikten ble det imidlertid bare bevilget totalt kr gjennom Media-programmet til audiovisuelle produksjoner på hele Vestlandet i 2008, og dette tilsier at ordningen har begrenset betydning for filmproduksjon i Bergen. Som det også går frem av tabellen bevilger Nordisk råd tilskudd til audiovisuelle produksjoner gjennom Nordisk Film- og TV-fond. Fondet finansieres gjennom et spleiselag hvor 1/3 av midlene kommer fra Nordisk ministerråd, 1/3 fra et utvalg nordiske fjernsynskanaler og 1/3 fra de nordiske filminstituttene. Eurimages, som bevilget totalt kr til vestlandske filmproduksjoner i 2008, er Europarådets fond for samproduksjon, distribusjon og visning av europeisk film, og har 34 medlemsstater, inkludert Norge. Norsk filminstitutt har ansvaret for å ivareta den norske representasjonen, og har et fast medlem i Euroimages sitt styre, som tildeler tilskudd etter søknad. 5.2 Staten og Norsk filminstitutt På statlig nivå er hovedmålet "et mangfold av film- og tv-produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt". (St meld , s 45). Hoveddelen av de statlige tilskuddene på filmområdet går gjennom Norsk filminstitutt (NFI), som ble etablert som en følge av st meld 22 ( ) "Veiviseren", og som startet sinn virksomhet Den nasjonale filmkommisjonen var tidligere lokalisert i Bergen, med to årsverk, men ble innlemmet i NFI fra NFI forvalter midler innenfor en rekke ulike ordninger. Ifølge rapporten "Vestlandets filmnæring" fordelte NFI kr 177 mill i 2008 som utviklings- og produksjonstilskudd til filmprosjekter, og av disse gikk kr 12,5 mill, eller 7 % av midlene, til filmprosjekter på Vestlandet i sin helhet. Å kunne oppnå støtte fra NFI vil være avgjørende for realiseringen av mange filmprosjekter fra bergensregionen. 16

17 Norsk filminstitutt mottok i 2011 kr 389,4 mill i statstilskudd, fordelt på følgende tilskuddsordninger: Tilskuddsordninger administrert av Norsk filminstitutt Beløp i mill. kr Kinofilm etter kunstnerisk vurdering 67,3 Kinofilm etter markedsvurdering 40,5 Pakkefinansiering av kinofilm 27,0 Kinofilm med utenlandsk hovedprodusent 10,0 Etterhåndstilskudd 102,0 Ikke-disponert reserve 11,4 Kortfilm 22,0 Dokumentarfilm 39,0 Fjernsynsserier 22,5 Interaktive produksjoner 10,0 Lansering av kinofilm i Norge 31,2 Lansering av interaktive produksjoner i Norge 3,0 Lansering i utlandet 3,5 Sum 389,4 Hvor stor andel av det totale tilskuddet på kr 389,4 mill som vil tilfalle bergensregionen i 2011 kan være vanskelig å fastslå, og vil også være avhengig av hvorvidt man tar utgangspunkt i midler som tilfaller bergensbaserte produksjonsselskaper eller man tar utgangspunkt i midler som har bergensregionen som innspillingssted. Mesteparten av tilskuddene fra NFI går til produksjonsselskaper med forretningsadresse i Oslo og Akershus, noe som dokumenteres av følgende tabell for 2010 (fra NFIs årsmelding): Kinofilm Kortfilm Dokumentarfilm Antall Totale tilskudd Antall Totale tilskudd Antall Totale tilskudd Oslo og Akershus Vestlandet Dette innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at filmene det gis tilskudd til, spilles inn i Oslo og Akershus, og NFIs direktør Nina Refseth ble sitert på følgende i BT : Jeg er ikke så sikker på at en film må ha et Oslo-perspektiv selv om produksjonsselskapet har kontor i Oslo. Jeg pleier å trekke frem filmen "Nord" som eksempel. Den er spilt inn i Trondheim og i Nord-Norge, med trøndere på regi- og manussiden. Er det da en Oslofilm fordi selskapet hører til i Oslo? Det er mange lignende eksempler. Motlys er et annet selskap som filmer alle andre steder enn i Oslo, sier hun. Denne situasjonen vil også være tilsvarende for flere bergensbaserte selskaper som mottar støtte fra NFI, og filmskapere fra Bergen vil også arbeide på produksjoner som finner sted utenfor bergensregionen. Staten har i sin filmpolitikk lagt relativt stor vekt på at kvinneandelen i norsk filmproduksjon skal økes, og målet er at 40 prosent av regissørene, manusforfatterne og produsentene i norsk film skal være kvinner. På NFI sine nettsider gjøres det rede for kvoteringen av kvinner på følgende måte: Norsk filminstitutt praktiserer såkalt moderat kvotering. Med begrensede midler må NFI hele tiden prioritere mellom prosjekter som hver for seg er så sterke at de har potensial til å bli produsert. I prioritering mellom slike prosjekter som ellers er like sterke, vil vi favorisere prosjekter i forhold til kvinnerepresentasjonene i de tre nøkkelrollene 17

18 produsent, manus og regi. Hovedpoenget er likevel at kvaliteten i prosjektet og potensialet prosjektet har for å nå de kvalitative ambisjonene alltid vil være det aller viktigste for våre vurderinger. I en vurdering av prosjekter tas det hensyn til både manus, produsentens og regissørens erfaring og gjennomføringsevne, budsjett og helheten i prosjektet. Stortinget har også anmodet om at det etableres en statlig insentivordning for tiltrekning av utenlandske filmproduksjoner til landet. Film er en global industri, og flere konkurrerende land har insentivordninger som refunderer % av kostnadene til utenlandske filmproduksjoner. I statsbudsjettet for 2011 sier imidlertid Kulturdepartementet at det ikke er ønskelig å gå videre med Stortinget sitt vedtak, og med følgende begrunnelse (s 154, kap 334): I St.meld nr 22 ( ) Veiviseren ble det foreslått å opprette en prøveordning med 15 pst tilskudd til utenlandske filmproduksjoner i Norge. Kulturdepartementet utarbeidet utkast til forskrifter for ordningen, og forskriftene ble sendt på høring sommeren Sentrale høringsinstanser hadde sterke innvendinger mot tilskuddsordningen. ESA har også hatt en rekke spørsmål til ordningen. Departementet har derfor besluttet å ikke gå videre med forslaget. Hordaland fylkeskommune har i brev av til kulturministeren bedt om at denne saken utredes videre. I skrivende stund er det ikke kommet svar fra departementet. Staten bevilger i 2011 også 7,2 mill til Vestnorsk filmsenter og kr 2,5 mill til Fuzz. Når det gjelder filmsentrene har staten nylig lagt frem et utkast til fordeling av statlige midler, og har foreslått en fordelingsmodell der 60 % av midlene fordeles etter vektet folketallsfordeling, mens 40 % fordeles etter en kombinasjon av kvantitative og kvalitative kriterier. Byrådet avga høringsuttalelse på vegne av Bergen kommune i byrådssak 1108/11, og foreslo en tredeling, blant annet for å sikre en rimelig folketallsfordeling i lys av utfordringer ved kommunikasjon i Sogn og Fjordane, og for å sikre en ryddig deling i kvalitative og kvantitative kriterier. Skjematisk fremstilt var statens og Bergen kommunes forslag slik: Staten: Vektet folketallsfordeling, hvor de tre nordnorske fylkene får folketallet vektet med 2, og fylkene i det sentrale østlandsområdet får folketallet vektet med 0,5 Kvalitetsvurdering, herunder bransjestørrelse, regionalpolitiske avveininger, den enkelte regions resultater på filmområdet og det enkelte filmsenters planer på filmområdet Bergen kommune: Vektet folketallsfordeling, hvor de tre nordnorske fylkene og Sogn og Fjordane får folketallet vektet med 2, og fylkene i det sentrale østlandsområdet får folketallet vektet med 0,5 Bransjestørrelse, herunder antall selskaper, total omsetning og antall filmarbeidere Kvalitetsvurdering av det enkelte filmsenters arbeid, i forhold til den profesjonelle delen av filmbransjen Skjematisk oversikt over henholdsvis kulturdepartementets og byrådets forslag til fordelingsmodell for statlige midler til regionale filmsentre. Arealet på hver boks angir foreslått andel av det totale statstilskuddet til regionale filmsentre. Grå felt angir at midlene anbefales fordelt av kulturdepartementet, mens hvite felt angir at midlene anbefales fordelt av kulturdepartementet etter anbefaling fra Norsk filminstitutt. 18

19 5.3 Vestlandet Bergen kommune har i flere år hatt et godt samarbeid med vestlandsfylkene og med Stavanger kommune i filmsatsingen, og et fruktbart filmpolitisk samarbeid på Vestlandet vil være viktig for å styrke miljøet for filmproduksjon i Bergen også i årene fremover. Hordaland fylkeskommune har i flere år hatt en satsing på tilrettelegging for utvikling av filmbransjen gjennom tilskudd fra Regionalt Utviklingsprogram. I tillegg er Hordaland fylkeskommune medeier i Vestnorsk filmsenter AS, og bevilger årlige driftstilskudd til Vestnorsk filmsenter AS. Det var også Hordaland fylkeskommune som tok initiativet til å en kartlegging av blant annet filmnæringen i 2007, en kartlegging som resulterte i rapporten "Lidenskap og Levevei". Hordaland fylkeskommune har også vist stor interesse for Bergen kommune sin satsing, noe fylkesvaraordfører Tom Christer Nilsen uttrykte på konferansen : ( ) I Hordaland ligger den viktigste delen av filmindustrien og kompetansen i Bergen. Og dermed er miljøene i Bergen spesielt viktige for oss, både for Hordaland fylke, for vestlandsregionen, og for landet i sin helhet. Så vi håper jo at vi kan være med og få en god dialog og samarbeid med filmindustrien og Bergen kommune, med utdanningsinstitusjoner, der vi kan bidra på vårt vis til både økonomisk og kompetansemessig å forsøke å få filmindustrien fremover. Hordaland fylkeskommunes fylkesutvalg avleverte også høringsuttalelse til utvalgets rapport, og foreslår i sin uttalelse blant annet at det vurderes en filmmelding for hele Vestlandet, i forlengelse av Bergen kommunes initiativ: Bergensregionen og Vestlandet er i dag det andre klåre nasjonale sentrum for filmproduksjon, målt i produksjonsvolum, omsetting og tal filmarbeidarar. Det bør vurderast nærare om det kan vere teneleg med ei filmmelding for Vestlandet i forlengingav av dette arbeidet, i samarbeid mellom Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Bergen kommune. I de siste årene har også Møre og Romsdal fylkeskommune hatt en satsing på filmområdet, og har bidratt med driftstilskudd til både Vestnorsk filmsenter AS og Fuzz AS, mot at selskapene har satset på utvikling av filmområdet i Møre og Romsdal. Vestnorsk filmsenter åpnet i 2009 et eget kontor i Volda i et samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og Høgskolen i Volda. Møre og Romsdal fylkeskommune antas å ville revidere sin filmsatsing i løpet av Sogn og Fjordane bidrar med driftstilskudd til Vestnorsk filmsenter, og skal pgså revidere sin satsing i løpet av Når det gjelder Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har disse i flere år bevilget årlige tilskudd til Vestnorsk filmsenter AS, og Stavanger kommune har også deltatt aktivt i styringen av Vestnorsk filmsenter gjennom å utnevne styremedlem til selskapet. Stavanger kommune oppgav i Handlingsplan for film at Stavanger kommune vil i samarbeid med Vestnorsk filmsenter søke et bredere vestlandssamarbeid. og gav i 2008 en muntlig forespørsel om å få en invitasjon fra eierne Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om å inntre på eiersiden i selskapet. Som en følge av denne forespørselen inviterte Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i brev av Stavanger kommune til å bli medeier i Vestnorsk filmsenter AS på lik linje med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. I brev av takket Stavangers ordfører imidlertid nei til invitasjonen, og trakk representanten i styret med virkning fra , som følge av at Stavanger kommune ønsker å satse videre på samarbeid 19

20 med Rogaland fylkeskommune om Filmkraft Rogaland AS, som arbeider med bransjeutvikling og bevilger tilskudd til filmprosjekter i Stavanger og Rogaland: Filmkraft Rogalands positive utvikling, sammenholdt med Rogaland fylkeskommunes tydelighet på at den regionale filmsatsingen bør forankres og utvikles videre i Filmkraft Rogaland, var tungtveiende argumenter for å følge det samme mønsteret. Man ønsket i større grad å ri en, og ikke to hester samtidig. Samtidig bemerket Stavangers ordfører i samme brev at det fremdeles ville være ønskelig med et fortsatt godt samarbeid på filmområdet: Det ble sterkt understreket fra kommunalstyrets side at det å takke nei til eierskap i Vestnorsk filmsenter ikke måtte være til hinder for et fruktbart samarbeid mellom de to byene, på kulturfeltet generelt, og på filmfeltet spesielt. 6 FILMPOLITISK MÅLSTRUKTUR Anbefalinger om politiske tiltak på filmområdet vil være avhengig av hvilke filmpolitiske målsetninger som ønskes lagt til grunn. Ulike former for tiltak kan bidra til å realisere ulike målsetninger. Det bør derfor gjøres en selvstendig vurdering av de filmpolitiske målsetningene, og det bør foreligge en høy bevissthet om hva som forventes av resultater på filmområdet. Dersom det for eksempel vedtas som politisk målsetning at bergensregionen bør ha en høy grad av synliggjøring av bergensregionen gjennom ulike filmformater, kan dette innebære at det er andre virkemidler som vil være effektive, enn dersom det vedtas som politisk målsetning at bergensregionen bør tilstrebe en høy sysselsetting på filmområdet. På samme måte som for andre politikkområder vil det være naturlig at det vedtas flere målsetninger som peker i ulike retninger. Samtidig har kommunen små ressurser til rådighet, sammenlignet med for eksempel staten, og kommunen bør derfor tilstrebe et avklart forhold til hvilke målsetninger de begrensede midlene forventes å kunne bidra til. Byrådet mener at Bergen bør arbeide for å styrke sin stilling som filmby, og at utvalget har gitt gode anbefalinger om hva en slik styrking kan innebære i praksis, med sin vekt på økt sysselsetting av profesjonelle filmarbeidere, økt produksjonsvolum i regionen, og kvalitet og særpreg. Det som imidlertid synes klart er at ingen målsetninger kan fungere alene som filmpolitisk målsetning, enten det gjelder produksjonsvolum, kvalitet, sysselsetting, bransjeutvikling, økonomiske ringvirkninger, skatteinngang, turisme, internasjonal profilering eller andre potensielle filmpolitiske målsetninger. På den andre siden vil det heller ikke være politisk hensiktsmessig å vedta et svært vidt spekter av målsetninger, fordi det da i etterkant kan by på problemer dersom det er ønskelig å gjøre noen form for vurdering av hvorvidt de filmpolitiske målsetningene er oppnådd eller ikke Byrådet mener derfor at de filmpolitiske målsetningene ideelt sett bør være brede nok til å fange inn den profesjonelle filmproduksjonen i sin helhet, men samtidig spisse nok til at det vil være mulig i etterkant å foreta tilfredsstillende evalueringer av filmpolitikken. Det synes også rimelig å påpeke at noen faktorer vil være grunnleggende for at Bergen skal kunne kalle seg en filmby, mens andre faktorer først og fremst bør betraktes som virkemidler for å nå disse. For eksempel vil det være ønskelig at bergensbaserte filmskapere vinner internasjonale filmpriser, men det synes også rimelig å kunne si at Bergen vil kunne kalles en filmby også uten at lokale filmskapere mottar internasjonale priser, dersom andre og mer grunnleggende faktorer tilsier det. For å gi anbefalinger om filmpolitiske hovedmålsetninger vil byrådet derfor legge til grunn de faktorene som byrådet mener er grunnleggende for at Bergen med rimelighet skal kunne kalles en filmby. 20