PLAN FOR SØRUM KULTURSKOLE Med strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR SØRUM KULTURSKOLE Med strategiplan 2015-2019"

Transkript

1 PLAN FOR SØRUM KULTURSKOLE Med strategiplan Sørum kulturskole en kulturskole for alle som ønsker det. 1

2 FORORD: Etter et kommunebesøk fra Norsk kulturskoleråd i januar 2014 ga rådmannen oss mandat til å skrive en plan for Sørum kulturskole. Planen skulle inneholde nasjonale og kommunale føringer for kulturskolen, kulturskolens samfunnsmessige betydning, historie, status, visjon, mål og mandat, fremtidig kjernevirksomhet, innhold m.m. I tillegg skulle det utarbeides utkast til vedtekter for Sørum kulturskole. Mandatet i sin helhet ligger vedlagt 1. Arbeidsgruppen har bestått av: - Ann- Kristin Rifseim, Virksomhetsleder kulturskolen - Kommunalsjef for UTD: Marlen Faannessen - Representant fra kulturskolerådet, Torkel Øien - Nina Kongtorp, kultursjef Sørum kommune (t.o.m ) - Berit Bagøien Moe, plasstillitsvalgt Musikernes fellesorganisasjon og koordinator for den kulturelle skolesekken - Representant fra kommunalt foreldreutvalg Sørum kommune eier en kulturskole. Denne kulturskolen er i dag en viktig bidragsyter i Sørum kommunes opplæring innen kunst- og kulturfag for barn og unge. Sørum kommune er i voldsom vekst, og i takt med samfunnsutviklingen skal også kulturskolen møte fremtiden og de behovene kommunens innbyggere har. Planen skal beskrive større fleksibilitet i organiseringen, tydelige mål, innhold og arbeidsmåter, og blir et viktig dokument for det videre arbeidet med utviklingen av Sørum kulturskole. Planen bygger på Kulturskolerådets nasjonale plan «Rammeplan for kulturskolen; mangfold og fordypning», vedtatt på Landsmøtet , samt Kunnskapsløftet fra Planen har tatt hensyn til de mange innspill som er kommet i orienteringene i ulike forum, som Barn og unges kommunestyre (BUKS), folkemøte, KFU, Virksomhetsledermøte, ulike utvalg og fra de ansatte i Kulturskolen, samt konsulent fra Norsk Kulturskoleråd. Tusen takk til alle som har bidratt! For arbeidsgruppen Ann-Kristin Rifseim 1 Vedlegg 1, s.38 2

3 Innhold FORORD:... 2 Innledning... 5 DEL 1: Kulturskolens samfunnsoppdrag Forankring: Kulturskolens formål: Kulturskolens visjon, mål og leveregler: Sørum kommunes kulturskolevirksomhet Lærerrollen og profesjonen Samarbeid om elevens læring Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forskning Kvalitet i kulturskolen Sørum kulturskole i dag og i fremtiden: Undervisningstilbud: Elever Økonomi Lokaler: Fellesoppgaver for virksomheten Korps: DKS: Den kulturelle skolesekken UKM: Koordinering av Ungdommens kulturmønstring: DKSS: Den kulturelle spaserstokken: Prosjekter: Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter: Kulturskolen og barnehagene Kulturskolen og grunnopplæringen Kulturskolen og kulturlivet: Sørum kulturskole en del av prosjektet Barnehagene og skolene i Sørum landets beste :17 3. Opplæringsprogrammet Kulturskolens mål for opplæringen: Kulturskolens organisering av opplæringen Breddetilbud kulturskole for alle for alle som ønsker det!» Kjernetilbud Fordypningstilbud

4 3.3. Fagplaner for Sørum kulturskoles undervisningstilbud: Rammeplan; Mangfold og fordypning: FAGPLAN FOR SANG FAGPLAN FOR GITAR FAGPLAN FOR KUNSTVERKSTED: FAGPLAN FOR PIANO FAGPLAN FOR KLARINETT OG SAXOFON FAGPLAN FOR DANS FAGPLAN FOR FIOLIN FAGPLAN FOR TEATER TILTAKSPLAN FOR SØRUM KULTURSKOLE Vedlegg: Vedlegg 1: Mandat for utarbeidelse av plan for Sørum kulturskole Vedlegg 2: Forankring Vedlegg 3: Nye retningslinjer, Sørum kulturskole Vedlegg 4: Kunsthuset på Frogner gamle skole Vedlegg 5: Rammeplan for kulturskolen; mangfold og fordypning

5 Innledning Plan for Sørum Kulturskole Barns rettigheter til å få oppleve og uttrykke seg gjennom kunst og kultur er nedfelt i FNs barnekonvensjons 31, og kulturskolen skal i samspill med det lokale kulturlivet være selve grunnmuren i opplæringen innenfor ulike kunstfag i Sørum kommune ved å gi alle barn som ønsker det et opplæringstilbud innen kunst- og kulturfag utover det grunnopplæringen i skolen tilbyr. Kulturskolen skal gjennom individuelt tilpasset, kontinuerlig og langsiktig opplæring bidra til at elevene får en genuin interesse og engasjement for kunst- og kulturfag, en livslang fritidsinteresse eller et grunnlag for yrkesutdanning innen kunstfag. Sørum kulturskoles undervisningstilbud skal ivareta læring, opplevelse, skaping og formidling på alle nivå gjennom bred rekruttering og planmessig opplæring. Kulturskolen ivaretar et mangfold av ulike kunst- og kulturfag, og virksomheten har som oppgave å utvikle kunstfaglig kompetanse og uttrykksevne, kreativitet, kritisk sans, samt kulturell og sosial kapital. - Finn meg, puss meg blank, gi meg en sjanse til å skinne!" (J.R.Bjørkvold). Sørum kulturskole skal også være en viktig bidragsyter til å skape tenkende, kreative, selvstendige og uttrykksfulle medmennesker til det samfunnet vi lever i. Jon-Roar Bjørkvold omtaler musikk- og kunstfag som basisfag som bidrar til å gjøre barna til en god versjon av seg selv. Han formulerer basiskompetanse som gleden ved å leve, motet til å skape, evnen til å lære, trangen til å leke og kraften til å vokse. Et godt og aktivt kulturliv skaper et levende lokalsamfunn, og Sørum kulturskole skal være et kulturelt ressurssenter som bidrar til at alle barn, unge og voksne har en kulturell møteplass i Sørum kommune. Et godt samspill mellom kulturskolen, barnehage og grunnskole, andre virksomheter som Nærmiljø og Kultur, lag- og foreninger, institusjoner osv, skal gjennom et variert og godt kulturtilbud i kommunen bidra til å skape «den gode kommunen» Sørum ønsker å være. 5

6 DEL 1: Kulturskolens samfunnsoppdrag 1.1.Forankring: Kulturskolens virksomhet er forankret i ulike målformuleringer, lovtekster og meldinger - lokalt, regionalt og nasjonalt. Kulturskolen er forankret i opplæringsloven vedtatt i Stortinget den 5. juni 1997, Musikk- og kulturskoletilbud: Alle kommunar skal, aleine eller i samarbeid med andre kommunar, ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Om innhold: 1. Kommunen selv bestemmer omfanget og innholdet i det tilbudet som musikk -og kulturskolen skal gi. Tilbudet skal omfatte både musikkopplæring og opplæring i andre kulturuttrykk. 2. Ved alle musikk -og kulturskoler bør det finnes minst 3 ulike tilbud innen musikk og 3 ulike tilbud innen andre kulturuttrykk. Samarbeidet med skoleverket knytter kulturskolens oppdrag sammen med grunnskolens målsetting: Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. (Læreplanverket K06). Norge ratifiserte FNs Barnekonvensjon den Barns rettigheter til kunst og kultur er nedfelt i barnekonvensjons 31: 1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter. 2 Vedlagt ligger også Sørum kulturskoles vedtekter og retningslinjer Kulturskolens formål: Kulturskolen bygger på et humanistisk menneskesyn og på samfunnsverdier som fellesskap, ytringsfrihet, menneskeverd og demokrati. Kulturskolen skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse. Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til 2 Vedlegg 2, s.40 3 Vedlegg 3, s.42 6

7 alle barn og unge som ønsker det, og formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever til opptak i høyere kunstfaglig utdanning for elever med særlig interesse og motivasjon. Alle elever i kulturskolen skal få undervisning som er tilpasset deres interesse og forutsetninger. Kulturskolen skal også være et lokalt ressurssenter og et omdreiningspunkt for skole- og kulturlivet i Sørum kommune. Nasjonalt er den en del av en landsomfattende kulturell infrastruktur som bidrar til å løfte fram kunst og kultur som bærende elementer i samfunnsutviklingen. (Mangfold og fordypning, 2014) 1.3. Kulturskolens visjon, mål og leveregler: Overordnet visjon: Den gode kommune! Høyt kompetente pedagoger. Kulturelt ressurssenter for lag, foreninger og andre virksomheter. Unik, helhetlig opplæring gjennom hele utdanningsløpet En innovativ kulturskole i stadig utvikling Bredere tilbud til enda flere brukere Unik oppfølging og godt samarbeid med hjem og skole Våre leveregler er: Løsningsorientert: Innovative og nytenkende, ser løsninger og er en løsningsorientert virksomhet. Lojal: Fremsnakker kommunen, virksomheten og hverandre, følger felles planer og er inkluderende. Kunnskapsrik: Høyt utdannet personale med fokus på læring, kunnskapsdeling, utvikling og samarbeid. Har en felles pedagogisk plattform med fokus på samarbeid og trivsel. Tilgjengelig: Våre tilbud er lett tilgjengelige i både tid og sted, men fokus på å være der elevene er. Personalet er tilgjengelige for elever, foreldre, andre samhandlings- og samarbeidspartnere. 7

8 1.4. Sørum kommunes kulturskolevirksomhet. Sørum kommune eier en kulturskole. Kulturskolens drift- og utvikling er både skoleeier, virksomhetsleder og de ansattes ansvar. Skoleeiers ansvar At tilbud følger nasjonale føringer gitt i rammeplanen. Kulturskolen skal inngå i kommunens plandokumenter og være en del av kommunens strategiarbeid innen utdanning, kultur og helse. At kulturskolen har kvalifiserte lærere, samt kan tilby videre- og etterutdanningstilbud. At kulturskolen har lokaler som er tilpasset den undervisningen som tilbys, og kulturskolen skal kunne disponere andre kommunale undervisningslokaler vederlagsfritt. At kommunen kan tilby friplasser og moderasjonsordninger for å sikre like muligheter for deltagelse i kulturskolens tilbud. Har ansvar for drift av kulturskolen og for å sikre at kulturskolen har et system for kvalitetssikring av opplæringen. Virksomhetsleders ansvar Å gjennomføre det kontinuerlige arbeidet med kvalitetssikring av de tilbud som gis. Å legge til rette for pedagogisk utviklingsarbeid for å videreutvikle kulturskolens fag. Eksempler på utviklingsarbeid kan være forsøk med ulike måter å organisere undervisningen på, bruk av digitale verktøy, produksjon av undervisningsmateriell samt flerkulturelle og tverrfaglige prosjekter. Kompetanseheving for lærere gjennom systematisk kollegabasert samarbeid. Ansatte skal skoleres i utforsking og dokumentasjon av egne praksiserfaringer ved å delta på kommunens kurs, samt relevante kurs initiert av f.eks høyere utdanning. At personalet deltar i regionale, nasjonale og flernasjonale fag- og forskningsnettverk. Lærerrollen og profesjonen Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevens interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. (K06, Generell del). Lærerens møte med eleven og elevens møte med de kunstneriske aktivitetene er det sentrale i kulturskolen. Kulturskolelæreren må ha et bevisst forhold til sine mange roller som profesjonsutøver: Pedagog, utøver, leder av små og store grupper, 8

9 organisator, prosjektleder, koordinator, inspirator, kulturbærer, vurderer og kollega. De må kunne beskrive og begrunne sin praksis med et felles fagspråk. Kompetanse innenfor kunstfag, pedagogikk og didaktikk, kommunikasjon og relasjoner, læreplanarbeid og vurdering, samt etikk er vesentlig for lærere ansatt i Sørum kulturskole, og kulturskolens kvalitet vil avhenge av at lærerne har en arbeidssituasjon hvor de kan utvikle seg som utøvere av sitt fag. Lærernes rolle som aktive utøvere skaper gode forbilder for elevene Samarbeid om elevens læring Kulturskolen har et særlig ansvar for samarbeid med skoleverk, korps, kor, lag, foreninger og frivillige og profesjonelle kunst- og kulturorganisasjoner. På den måten kan eleven møte en helhetlig arena for sin kunstutfoldelse, og få anerkjennelse for kunnskaper og ferdigheter også utenfor kulturskolen. Et læringsmiljø som oppmuntrer til deltagelse i kulturelle fellesskap har stor betydning for elevenes motivasjon. Samarbeid med hjemmet: En viktig faktor for at eleven skal lykkes, er at både foreldre og lærere er engasjerte og støttende og har forventninger til at barnet skal lære. En løpende kontakt mellom kulturskole og hjem om elevens utvikling, trivsel, frammøte og øvingsinnsats, er avgjørende for elevens utvikling og framgang. Elever og foreldre skal gjøres kjent med hvilke forventninger kulturskolen har til elevens innsats i de ulike programmene. Dette gjøres blant annet ved at foresatte godkjenner de gjeldende retningslinjer når de godtar elevplassen 4. Foresatte og elever skal også gjøres kjent med kulturskolens fagplan for det aktuelle faget og om hva de kan forvente av de ulike undervisningstilbudene 5. Hovedarenaene for elevenes læring er undervisningstimene og hjemmearbeidet. Men læring foregår også i andre sammenhenger. Å delta i ulike formidlingssammenhenger er en viktig del av en læringsprosess. Motivasjon styrkes særskilt når elevene får samhandle med andre som har kommet lengre enn en selv. Elevene må få mulighet til å undre seg og eksperimentere; til å være forskere. De må få oppdage uttrykksmidlene og ta dem i bruk. Elevmedvirkning og motivasjon henger sammen. Gjennom dialog mellom elev og lærer, der elevene får være med å legge planer, utvikle evne til egenvurdering, si sin mening om miljøet på kulturskolen, undervisningen og hvordan de lærer, får eleven innflytelse på egen læringsprosess Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forskning Kulturskolefeltet er et relativt nytt profesjonsfelt som trenger forskning og utviklingsarbeid for å utvikle kunnskap om skoleslaget. Det er viktig at kulturskolelærere får støtte til å utvikle egen praksis 4 Se vedlegg 3, retningslinjer.s Se vedlegg med fagplaner fra side

10 og til å drive faglig-pedagogisk utviklingsarbeid. Det er avgjørende for utviklingen av skoleslaget at både lærergruppe og ledelse kan få muligheter til etter-/videreutdanning. Høyere kunstfaglige utdanningsinstitusjoner kan i samarbeid med praksisfeltet initiere og gjennomføre forskningsprosjekt, og pedagogiske og kunstneriske utviklingsprosjekt med fokus på blant annet nye arbeidsmåter og organisering av undervisning, utvikling av nytt undervisningsmateriell, samarbeid om skapende og utøvende virksomhet, tverrfaglige prosjekter, lokalt entreprenørskap og multimediale undervisningsformer Kvalitet i kulturskolen Undervisningens kvalitet bør være gjenstand for kontinuerlig debatt i kulturskolen. Skoleeier har ansvar for at det finnes et kvalitetssikringssystem for virksomheten, og virksomhetsleder har ansvaret for å gjennomføre et systematisk kvalitetssikringsarbeid. Arbeidet har som mål å bidra til utvikling av kulturskolen på alle målområdene i planen. Viktige element i kulturskolens kvalitetsarbeid kan være: Undervisnings- og læringskvalitet Elevenes egeninnsats og aktivitet Forholdet mellom mål og realisering av de ulike programmene Undervisning, læringsprosesser og læringsmiljø Lærerkompetanse og kollegasamarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid Kvalitet i rammefaktorer: Rutiner for elevopptak Mengde undervisningstid og organisering av undervisningen Utstyr og lokaliteter Ressursbruk Virksomhetskvalitet Samarbeid mellom hjem og kulturskole Kompetanseutviklingsplaner for lærere og ledere Samarbeid mellom kulturskole og eksterne kompetansemiljø Aktivitetsnivå, antall konserter/forestillinger/utstillinger Kulturskolens system for kvalitetssikring Langsiktighet i virksomhetsplanleggingen 10

11 2. Sørum kulturskole i dag og i fremtiden: Hvordan ser Sørum kulturskole ut i 2019? Hva slags kvaliteter ønsker Sørums innbyggere at kulturskolen skal ha i fremtiden? Hva slags oppgaver skal løses og hvilken vei skal vi gå? Plan for kulturskolen, virksomhetsplaner, merkevarestrategier, retningslinjer, tertialrapporter m.m. skal vise løsninger og fornyelse, åpne opp for en refleksjon og evaluering som igjen utvikler kulturskolens praksis, og holder oss stadig fokusert på vår viktigste oppgave: - en godt tilpasset og differensiert opplæring for våre elever som gjør Sørum kulturskole til en viktig bidragsyter for å oppnå den overordnede visjon: Den gode kommunen! Sørum kulturskole skal være en innovativ kulturskole som tør å satse på nye tanker og tenke stort! Gjennom å implementere ny viten eller teknologi, eller benytte kjent viten på nye måter skal Sørum kulturskole skape merverdi for virksomheten, innbyggerne og samfunnet for øvrig Undervisningstilbud: Sørum kulturskole startet opp med en undervisningsressurs på 2 årsverk i 1997 og har i løpet av årene økt stillingsressursene til 8.05 årsverk med 17 stillingshjemler i 2014, hvorav alle ansatte har høy fagutdannelse innen sine fag. Alle utøvende lærere har kunstpedagogisk utdannelse, og flere av de ansatte har etterutdanning i fagdidaktikk og pedagogikk, samt mastergrader innenfor sine emner. Sørum kulturskole hadde til å begynne med de mest tradisjonelle tilbudene som sang, piano, gitar og kunst, men utvidet etter hvert tilbudet til å også omfatte fiolin, musikkteater, band og kor. I 1998 fikk kulturskolen arbeidsgiveransvar for dirigentene i skolekorpsene, til sammen ett årsverk fordelt på 4 korps. Kulturskolen fikk også 0,8 årsverk fordelt på fire 20% stillinger for instruktører til korpsene, som fortsatt i dag er en godt subsidiert ordning. Kulturskolen har også hatt tilbud over kortere perioder innenfor dans, «musikk i livets begynnelse» (babysang), minitromboneopplæring (Suzuki) m.m., men hvor interessen for faget, økonomi eller manglende lærekrefter har satt en stopper for tilbudene. I dag har Sørum kulturskole tilbud innenfor visuelle kunstfag (kunstverksted), musikk (sang, kor, vokalensemble, gitar, ukulele, piano, fiolin) teater og dans. I tillegg har vi undervisning og dirigenter i korpsene som ikke telles inn i GSI-målingene. For å kunne gi attraktive tilbud og dermed sikre bred rekruttering til skoleslaget, skal kulturskolen vektlegge mangfold i sine undervisningstilbud. Mange innspill til hva slags undervisningstilbud Sørum kulturskole skal ha, er kommet underveis i planprosessen. Noen av forslagene er: KulMat, skapende skriving, capiero, street-art og grafitti, orgel, musikal, flere dansetilbud m.m. 11

12 2.2. Elever GSI-tall for 2014 viser at Sørum kulturskole har 320 elever innenfor kjernetilbudet, mens det er 201 på venteliste. Til sammenligning hadde kulturskolen i 2008/ elever og 213 på venteliste. Det økes stadig, og antall elever som får undervisning av kulturskolens ansatte i løpet av året, er godt over 500 dersom man regner med korpselevene som undervises av våre lærere, samt elever som får undervisning i prosjekter. Dersom Sørum kulturskole skal nå de nasjonale målene om å nå 30% av elevmassen i kommunen, må elevtallene øke med nesten 50% til rundt 850 elever. Kostratallene fra august 2014 viser at vi har 10,5% av potensielle brukere, mens landsgjennomsnittet ligger på 15,5%. Sørum kulturskole bør innen 2019 ha doblet antall elever gjennom å ha flere tilbud innenfor både breddeog kjernetilbudet. For å få til dette må både undervisningstilbud- og stillinger utvides. Elevene i Sørum kulturskole kommer i stor grad fra det stedet undervisningen tilbys. Det er altså svært få elever fra Frogner som ønsker å ha spilletime på Blaker og omvendt. Dette betyr også at for at alle elever i Sørum skal få et likeverdig tilbud, må flere tilbud kunne tilbys på alle skoler Elever pr i dag: ca 320 i kjerneprogrammet, 50 korpselever og ca.150 i breddeprogrammet Økonomi Visuelle kunstfag Elever og ventelister Teater Dans Musikk Andre kunstog kulturutrrykk Totalt Elevplasser Venteliste Nøkkeltall fra GSI-målingene i Kostra viser at Sørum kulturskole siden på begynnelsen av 2000-tallet har ligget godt under landsgjennomsnittet hva angår økonomi og antall elever i kulturskolen. Tallene har økt noe de siste årene, men Sørum kommune har relativt jevnt brukt ca. 0,4-0,5% av netto driftsutgifter på kulturskolen. Sørum kulturskole fikk i budsjettet for 2013 et betydelig løft som sikret at budsjettet til virksomheten kunne balansere og ikke gå i underskudd. Driftskostnadene hadde da 12

13 vært høyere enn budsjettet i mange år. Noe av underskuddet skyltes store utgifter for leie på Blaker Skanse. I dag har Sørum kulturskole et balansert budsjett Lokaler: Sørum kulturskole hadde frem til 2003 ingen egne lokaler, men flyttet da inn i Nansenbygget på Blaker Skanse, i tillegg til å ha undervisning rundt omkring på skolene. Håpet da var at Blaker Skanse skulle bli et kunstsenter for hele distriktet, men det viste seg raskt at stedets beliggenhet i bygda skulle bli et problem. Mange av tilbudene som er startet opp der blir ikke fylt opp med elever, og det er i dag kun tre lærere som utøver deler av sin undervisning der, mens resten av undervisningen forgår rundt om på skolene. Kulturskolelærere nedlesset av instrumenter, bagger med noter, musikkanlegg og annet utstyr er og har alltid vært et kjent syn rundt om på skolene. Sørum kulturskole har alltid ønsket å nå elevene der de er, og det til tross for at ingen av Sørums barneskoler frem til i dag har hatt egnede lokaler for vår virksomhet. Det finnes ingen akustiske tilrettelagte rom, egnet lagringsplass eller kontorplasser for våre ansatte på noen av skolene, og historisk sett har lærerne i Sørum kulturskoles nomadevirksomhet utført en mesterlig jobb på tross av og ikke på grunn av rammefaktorene. I medarbeiderundersøkelser kommer det tydelig frem at Sørum kulturskoles ansatte har et stort behov for egne, tilrettelagte lokaler som kan gi bedre rammefaktorer for både de ansatte og elevene. De ansatte møtes ikke i det daglige, og opplever jobben som svært ensom. Det bør derfor i fremtiden avsees fler og bedre lokaler for Sørum kulturskole, slik at virksomheten både blir en bedre arbeidsplass, samt får gode undervisningsforhold for elevene. Skolene bør også ha tilrettelagte lokaler for kulturfag, samt at kulturskolens lærere må få lik rett og tilgang til skolenes fasiliteter som andre ansatte i Sørum kommune Fellesoppgaver for virksomheten Korps: Sørum kulturskole har i dag arbeidsgiveransvar for dirigenter (25% stilling) og instruktører (20%) i hvert av de 4 skolekorpsene i kommunen. Ordningen startet i 2000, og sikrer at musikantene får godt kvalifiserte musikkpedagoger i opplæringen, gode arbeidsvilkår for de ansatte, samt at korpsene slipper arbeidsgiveransvar. Korpsene refunderer i dag en stor del av utgiften, og betingelsene for avtalen står nedfelt i en ny avtale laget i 2014 (kvalitetssystemet). Ordningen bør evalueres med jevne mellomrom, samt at man bør jobbe for å utvide ordningen for de korpsene som ønsker det. 13

14 DKS: Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) startet opp i Sørum kommune i 2003, og har siden oppstart hatt et særdeles spennende og innholdsrikt tilbud for barn og unge i Sørum kommune, hvorav flere av prosjektene stadig lever som en viktig del av kommunens DKS-tilbud i dag. I tillegg til produksjoner fra fylket, koordinerer DKS i Sørum «Regnbuekoret» med alle kommunens skolestartere, 7-klassekonserten hvor alle 7-klassinger får delta på konsert med en kjent, norsk artist, En gammeldags dag på Vølneberg skole, besøk på lensemuseet og kulturminneadopsjon for 6-klassinger for å nevne noen av prosjektene og opplevelsene som har blitt gitt alle skoleelever i Sørum, i tillegg til verksteder og de produksjonene som kommer fra fylket. Kutt og nedskjæringer fra fylket truer stadig de lokale produksjonene. UKM: Koordinering av Ungdommens kulturmønstring: Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble for første gang arrangert i Sørum og Akershus i 1985 etter en finsk modell, og har pågått siden dette hvert år i Sørum kommune med variert interesse og i antall kunst- og sceneinnslag. UKM er ikke ment som en konkurranse selv om personer eller grupper kan gå videre til fylkes- og landsmønstring. Sørum kulturskole koordinerer i dag mønstringen med 2 prosjektledere i tett samarbeid med skolene og andre virksomheter gjennom «arbeidslaget for UKM». DKSS: Den kulturelle spaserstokken: Den kulturelle spaserstokken (DKSS) er et kulturtilbud til kommunens eldre på institusjoner, og Sørum kommune har siden 2009 fått midler fra kulturdepartementet til god kultur for kommunens eldre. Virksomhetsleder i Sørum kulturskole har i dag ansvar for å koordinere tilbudene i nært samarbeid med helse- og omsorg og Folkeakademiet. Ordningen fungerer godt, og demmer opp for et godt samarbeid mellom kulturskole, helse, skole, barnehage, lag- og foreninger og det profesjonelle kulturlivet. Prosjekter: Bilde 1, UKM i Sørum 1985, hvor blant annet nåværende virksomhetsleder (nr.2 fra v) deltar med de pastellglade Rakkarungene. Sørum kulturskole har både i egen regi og sammen med samarbeidsparter som grunnskole, lag- og foreninger, interkommunalt samarbeid m.m., hatt mange prosjekter opp i gjennom årene. Det største prosjektet var Oase, hvor målet var å utvikle samarbeidet mellom kulturskolen, skolen og SFO. Oase skulle skape tradisjoner og erfaringer i å gjennomføre konserter og musikkprosjekter 14

15 innenfor SFO, samt styrke kulturskolens kompetanse i formidling og håndtering av større grupper. Hovedmål for undervisningen var å gi barna musikalske opplevelser og erfaring i utøvelse, og sammen med ansatte i kulturskolen, studenter fra Norges Musikkhøgskole (NMH) og ansatte i SFO ble Sørum kulturskole en av få kulturskoler som fikk delta på alle tre Oaseprosjektene fra 2006 til Sørum kulturskole har også deltatt med elever og lærere i SUMUS-prosjekt igjennom mange år, som var et stimuleringsprosjekt for interkommunalt samarbeid om kulturskolenes talentutvikling. KuDrMuDa (Kunst, Drama, Musikk, Dans) er også et interkommunalt prosjekt som drives administrativt av rektorene på Nedre Romerike, hvor alle lærere og elever fra hele Nedre Romerike møtes til en felles forestillingshelg i november hvert år. Sørum kulturskole har hatt mange egne, store prosjekter, som «Masala» og «Snedronningen», og kulturskolens mange gode prosjekter opp igjennom årene vitner om at det også historisk har vært en virksomhet mange ønsker å samarbeide med, med sine mange gode lærekrefter, elever og administrative evne til å drive større prosjekter Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter: I Kulturutredningen 2014 (s. 257) skisseres fire ulike forventninger til kulturskolen. Den skal ivareta et dannelsesmål, den skal være tilgjengelig for alle som ønsker det, den skal bidra til at barn med særlig evner og interesser får utvikle sitt potensial, og den skal fungere som et ressurssenter i det lokale skole- og kulturlivet. Kulturskolen skal i henhold til opplæringsloven, organiseres i tilknytning til skoleverket og kulturlivet. Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende og bredt samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling. Kulturskolen og barnehagene Sørum kulturskole har i dag «Regnbuekoret» som et årlig tilbud til alle skolestarterne i kommunen. Prosjektet går igjennom hele høsten og munner ut i en stor forestilling under Sørumfestivalen i slutten av januar. Det ligger store forventninger hos både barn og ansatte til dette prosjektet, som i dag subsidieres gjennom stillingsressurser i kulturskolen og Sørumfestivalen. I 2015 synger 252 sammen på scenen for over 1000 i publikum, og dette prosjektet er skolens største i forbindelse med satsingen på overgangen barnehage skole. På bakgrunn av tilbakemeldinger i forbindelse med orienteringer om denne planen, kommer det frem at barnehagene ønsker et enda nærmere samarbeid med kulturskolen. Et slikt samarbeid 15

16 kan omfatte bruk av kulturskolens fagpersoner innenfor kurs for både ansatte og barn, musikere til arrangementer, konserter, instruktører, prosjekter, lys- og lydteknikere, lån av utstyr. Et slikt samarbeid kan sikre kvalitet og kontinuitet i hele opplæringsløpet, og styrke det kulturfaglige innholdet i barnehagene. Dette kan bidra til mer arbeid på dagtid for de lærerne som ønsker det demme opp for uønsket deltid, men vil kreve at barnehagesektoren setter av ressurser til dette Kulturskolen og grunnopplæringen Læreplanverket (K06) for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskole og kulturskole i fagene musikk og kunst og håndverk. Samarbeidet mellom kulturskole og grunnopplæring bør foregå både på elevnivå, lærernivå og ledernivå. Det kan for eksempel være samarbeid om store forestillinger og produksjoner som gjenspeiler kulturelt mangfold, samarbeid om integrering av kunst- og kulturperspektivet i fag, om utstyr og lokaler, om forskning på metoder og læringsmiljø, pedagogisk veiledning og kulturskolen som utstillings- og konserttilbyder. Kulturskolen kan også være en velegnet arena for innovasjon og entreprenørskap gjennom samarbeid med ulike lokale, regionale og nasjonale aktører. Et godt samarbeid er allerede etablert gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS), som nevnt inngår i grunnskolens tilbud til alle elever administrert av Kulturskolen. Kulturskolen og kulturlivet: Kunst- og kulturmiljø i lokalsamfunnet er viktige samarbeidspartnere for kulturskolen. Kulturskolen og kulturlivet er gjensidig avhengig av at begge parter gjør en kvalitativt god jobb for å rekruttere nye medlemmer. Samarbeidet mellom kulturskolen og kulturlivet kan for eksempel omfatte avtaler om bruk av kulturskolens lærere som dirigenter, akkompagnatører, produsenter, instruktører, regissører og lys- og lydteknikere. Kulturskolens oppgave er her å støtte opp om det frivillige kulturlivets aktiviteter med den kompetanse kulturskolens personale representerer. Investering i og felles bruk av utstyr og lokaler er andre eksempler på hvordan det frivillige kulturlivet og kulturskolen kan bidra til at ressurser utnyttes på best mulig måte. Å skape en arena for at et kor eller korps kan spille for flere enn de faste foresatte gjennom samarbeid med kulturskolen, er viktig. Kulturskolen kan også med sine kjennskaper til f.eks konsertproduksjon bidra til mer profesjonelle arenaer for fremføring enn lagene kan få til selv, både økonomisk og teknisk. I kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter inngår også samarbeid med helsesektoren, bl.a. med barnevern, sosialtjeneste, flyktningetjeneste, helsesøster og eldreomsorg. Kulturskolen utgjør også en viktig forberedelse til de studieforberedende utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama samt studiespesialisering med formgivningsfag i videregående skole. Kulturskolen må sikte mot en kontinuerlig styrking av utdanningslinjen fra begynnernivå til profesjonell utøvende virksomhet, nasjonalt og internasjonalt. 16

17 2.7. Sørum kulturskole en del av prosjektet Barnehagene og skolene i Sørum landets beste : I forbindelse med Sørum kommunes mål om å bli landets beste skole- og barnehager, jobber også Sørum kulturskole systematisk mot dette. Å bli landets beste handler først og fremst om å sette seg kvalitative, gode mål og ikke kvantitative, som f.eks å ha flest elever, korte ventelister osv, selv om dette også er mål for kulturskolen. Vårt hovedfokus er elevenes læring, og temaet kulturskolen har fokus på fremover er vurdering for læring. Gjennom de neste årene skal alle Sørum kulturskoles elever nå nivå 4. Målet nås gjennom fokus, opplæring og systematisk jobbing med temaet. Eleven skal: Tiltak: ANS VAR forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem: Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjon -Få råd om hvordan de kan forbedre seg Eleven er involvert i eget læringsarbeide ved bl.a å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling -Ha få fokusområder! -Presentere tydelig i starten av timen hva som skal jobbes med. -Reflektere og evaluere hva man har jobbet med. -Hva som forventes av eleven hjemme til neste gang. -Interpretasjon med tydelige mål (å tørre, trivsel, å kunne tekst, bukke til applaus osv). - -Kollegaveiledning og samarbeid. - Utviklingssamtaler med foresatte gjennom hele året. - Klare beskjeder om hva de skal gjøre, helst gjennom demonstrasjon. -Fokus på det de skal gjøre. -Begrense antall beskjeder få og tydelige. -gjennom å bl.a bruke IKT (Ipad, YouTube, spille inn seg selv). -Opptre for hverandre -evaluere hverandre med fokus på positive sider, gjennom god opplæring i hva som er konstruktiv kritikk (hvordan gi konkrete tilbakemeldinger hva, hvordan, hvorfor). Leder Lærere TID

18 3. Opplæringsprogrammet 3.1. Kulturskolens mål for opplæringen: De vedlagte fagplanene i kapittel 3. ivaretar målene for kulturskolen på fagenes premisser. Læringsmål, innhold, varierte arbeidsformer, fleksibel organisering av tilbudene og ulike vurderingsformer skal inngå i de enkelte fagplaner. Alle elever i kulturskolen skal få undervisning som er tilpasset deres interesse og forutsetninger. Sørum kulturskole skal gi kvalitativt god undervisning i kunst- og kulturfag av dyktige lærere for alle barn som ønsker det, og målet er at eleven skal: Gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag Styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse Gi alle elever mulighet til å finne og formidle sine egne kunst- og kulturuttrykk Gi alle elever mulighet til å uttrykke- og dyktiggjøre seg i kunstneriske uttrykksformer Styrke evnen til kritisk refleksjon og selvstendige valg Gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag. Målene gjelder all kulturskolevirksomhet. Egne fagplaner skal angi hva eleven forventes å oppnå i de enkelt fag og program. De ulike fagene skal ivareta målene for kulturskolen på fagenes premisser. Varierte arbeidsformer, fleksibel organisering av tilbudene og ulike vurderingsformer skal inngå i den enkelte fagplan Kulturskolens organisering av opplæringen For å ivareta kulturskolens brede samfunnsoppdrag har Sørum kulturskole delt inn opplæringen i tre ulike programmer. De tre programmene har forskjellig profil og henvender seg til ulike elevgrupper (målgrupper). Alle programmene skal tilby undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet og skal ivareta elevens rett til tilpasset opplæring uansett om undervisningen foregår som individuell eller gruppeundervisning. Alle elever skal ha tilgang til arenaer for formidling av sine uttrykk og de skal få tilbakemeldinger på egen utvikling og resultat. Pyramiden nedenfor kan illustrere hvordan de tre ulike tilbudene bygger på hverandre og illustrerer også hvordan både elever, lærere og befolkningen i kommunen ønsker fordelingen av tilbudene. Sørums kulturskoles hovedprogram skal være kjernetilbudet, slik det er i dag. Det er også viktig at 18

19 kulturskolen kan tilby et godt fordypningsprogram, samt at kulturskolen har et godt og mangfoldig breddetilbud uten venteliste til alle som ønsker det. KULTUR SOM: OPPLEVELSE ERFARING DELAKTIGHET De ulike programmene har alle fokus på at elevenes deltagelse skal gi opplevelse og erfaringer, men vil allikevel ha noe ulike vektlegging på disse tre områdene: Kultur som OPPLEVELSE fokus på elevens individuelle opplevelse Kultur som ERFARING eleven får større forståelse av seg selv og omverdenen Kultur som DELAKTIGHET eleven utvikler mulighet for å påvirke eget og andres liv. Breddetilbud kulturskole for alle for alle som ønsker det!» Breddetilbudet (Grunnprogrammet i Rammeplanen 2014), er et tilbud til elever som ønsker deltagelse i kulturaktivitet knyttet til ett eller flere av kulturskolens fag. Undervisningen kan ta sikte på å gjøre elevene kjent med innhold og arbeidsmåter i de ulike fagene slik at elevene etter hvert kan velge det eller de fagene de er motivert for. Programmet kan også tilby undervisning særskilt egnet for store ensembler, som f.eks. kor og dansegrupper. Undervisningen er ofte organisert i større grupper. Fokus er bred faglig vinkling, gjerne med introduksjon til flere uttrykksformer for samtidig. Hovedvekten er på opplevelse, men også med innlæring av kunstneriske ferdigheter. Mulighet for kortvarige smakebit -kurs og lavterskeltilbud hvor det ikke er noen krav til forkunnskaper. Eksempler på dette er SFO-prosjekter som «på havets bunn», kultursommerskole m.m. Målet er at eleven skal ha læringsutbytte innenfor alle de tre områdene - kultur som opplevelse, erfaring og delaktighet. Kjernetilbud Kjernetilbudet (Kjerneprogrammet i Rammeplanen 2014) er for elever som ønsker å utvikle faglige ferdigheter over tid og er basert på langsiktighet og progresjon. Det favner ulike stadier, fra 19

20 begynnernivå til viderekommende nivå, og forutsetter betydelig egenøving i tillegg til undervisningstimene. Undervisningen er tilpasset den enkelte elev og foregår både individuelt og i grupper. Målet er å kvalifisere deltakere til det frivillige kulturlivet, og/eller gi innføring i kulturfagenes håndverk tilpasset elevens interesser og evner hvor det også er forventet egeninnsats. Kjerneprogrammet er det som i stor grad kjennetegner dagens kulturskole, og etter innspill i orienteringsrundene, var det et stort flertall av de som mente at kjernetilbudet skal være det største satsingsområdet i Sørum kulturskole, dog med enda flere kunst- og kulturfag i fremtiden. Fordypningstilbud Fordypningsprogrammet er for elever på et høyere nivå og/ eller med særlig motivasjon for ekstraordinær fordypning i faget. Deltagelse forutsetter at eleven kan møte til undervisning flere dager pr.uke, på prosjekter eller i helger, og at hun kan arbeide selvstendig og målrettet med øving/trening. Deler av undervisningen kan foregå i samarbeid med andre institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå. Kulturskolen tilbyr sine elever kurs og fordypningstilbud fra bl.a kulturskolerådet, Norges Musikkhøgskole, samt SUMUS, Kudramuda m.m. Eleven skal med fordypningstilbudet kunne kvalifisere seg og utvikle ferdigheter med tanke på kunstfaglinjer i videregående skole, høyere utdanning og med tanke på å bli profesjonell kunst/kulturarbeider. Undervisningen skal også tilby støttedisipliner, som for eksempel musikkteknologi, teori og hørelære, kunsthistorie, m.m.) Elevene kan også tilbys utvidet tid med minimum 30 min i uken. Små grupper eller enkeltundervisning i hoveddisiplin og klasser i støttedisipliner. Elevbetaling som ved kjernetilbud. Dette tilbudet vil omfatte relativt få elever fra hver enkelt kommune på Nedre Romerike, og utvikling av et fordypningstilbud bør derfor skje i et nært samarbeid med nærliggende kommuner. Fordypningsprogrammet skal også tilby ekstra undervisning eller prosjekter til elever som har sitt fag som eneste fritidsinteresse med en spesiell iver etter å på sikt kunne fordype seg som beskrevet ovenfor Fagplaner for Sørum kulturskoles undervisningstilbud: Lærerens krav og forventninger til resultat er av stor betydning for elevens innsats og motivasjon. Det skal utarbeides tydelige og konkrete mål for hva eleven skal lære, og læreren må kunne diskutere og formulere hva som kjennetegner gode læringsprosesser. Lærer og foreldre må sammen motivere eleven til aktiv utfoldelse innenfor sitt kunstfaglige virkefelt, også utenom den organiserte opplæringstida. Elevens personlige, kunstneriske og håndverksmessige vekst og mestring er det viktigste målet for opplæringen. Kulturskolelæreren må lære eleven å ta ansvar for egen innsats i og mellom undervisningstimene. Metoder for å integrere elevens egen trening og øving i opplæringen, 20

21 bør være et prioritert tema i undervisningen. En del kulturskoler har lange tradisjoner for opplæring av elever og foreldre sammen. Det kan stimulere elevens utvikling og lette oppfølgingen i hjemmet. I løpet av skoleåret bør det gjennomføres en til to utviklingssamtaler der lærer og elev/foreldre møtes og hvor elevens læringsprosess og læringsresultater, trivsel og innsats er tema for dialog og vurdering. Rammeplan; Mangfold og fordypning: Norsk kulturskoleråd er i gang med del 3 av den nasjonale rammeplanen, hvor fagplanene skal lages. Arbeidet gjøres på bestilling fra kommunene, og de vil bli en god mal for Sørum kulturskoles arbeid for gode og enhetlige fagplaner. Disse vil være klare i 2016, slik at denne planen blir komplementert med nye planer da disse er klare. I denne omgangen legges lærernes egne fagplaner som et vedlegg. 21

22 FAGPLAN FOR SANG Sangundervisning foregår ukentlig, 36 uker i året a 25 minutter. Elevene kan også deles in i mindre grupper eller ensembler. Sangundervisning tilbys sangere fra 10 år og eldre. Sanger og ark utlevert av lærer skal oppbevares i en egen perm som eleven har med på hver time. Vi forventer at eleven øver regelmessig og alltid møter forberedt til undervisningen. Mål - Det viktigste målet er å skape sangglede å legge grunnlaget for en sunn stemmebruk. - Eleven skal lære og kjenne stemmens ulike register og klangmuligheter. - Begynne å uttrykke seg selv. - Få en utvidet musikalsk horisont gjennom å lære mange nye sanger av ulik karakter og stil. Elev og lærere velger sammen ut repertoar som har hensiktsmessig omfang og enkel musikalisk oppbygning. Eleven forventes å øve jevnlig hjemme, 10 minutter daglig eller mer. - Holdningsøvelser. - Pusteøvelser. - Øvelser for naturlig tonedanning. - Oppvarmingsøvelser. - Bli introdusert for noter og grunnleggende teori. - Gehør og rytmetrening. - Jobbe med tekstforståelse og uttale i enkle sanger. - Jobbe med klang og musikalisk frasering gjennom øvelser og i enkle sanger. - Bli introdusert for enkel flerstemmig sang. - Delta på opptredener. Mål Eleven skal - Ha innarbeidet en god holdning. - Vite litt om pusteteknikk. - Kunne varme opp og trene stemmen på egen hånd. - Kunne orientere seg i notebildet (forstå sangens form,noteverdier,pausetegn,dynamikktegn) - Være godt kjent med sin stemme,kunne anvende den uanstrengt og fleksibelt i ulike register. - Kunne synge tostemt med andre. - Kunne arbeide på egen hånd med sangtekster,tekstforståelse og tolking av tekst - Ha erfaring med og trygghet i og opptre foran et publikum. Elev og lærere velger sammen ut hensiktsmessig repertoar Eleven øver jevnlig hjemme, gjerne 15 minutter daglig eller mer. - Oppvarming. - Stemmetrening. - Jobbe med noter og grunnleggende teori. 22

23 - Arbeide med gehør og rytme. - Interpretasjon. - Delta i ensembler. - Delta i opptredener. Mål -Eleven skal ha utviklet en fleksibel stemme som beveger seg uanstrengt og dynamisk mellom register. - Eleven skal ha utviklet en større musikalsk bevissthet. - Eleven skal være istand til å tolke et sammensatt notebilde. - Beherske enkel sang fra bladet. - Opparbeide selvstendighet i forhold til innlærning av sanger og forberedelse til opptredener. - Kontinuerlig arbeid med å videreutvikle tekniske ferdigheter. - Utvikler arbeidet med det musikalske uttrykket, klang og interpretasjon. - Opparbeide et variert repertoar. - Delta i ensemble med andre elever. - Delta på opptredener. Elev og lærere velger sammen ut hensiktsmessig repertoar Eleven øver jevnlig, gjerne 20 minutter daglig eller mer. Eleven bør lære et instrument i tillegg til sangen f.eks. piano eller gitar, for lettere å kunne lære seg sanger selv ut fra noter, samt å kunne akkompagnere seg selv under egen øving. 23

24 FAGPLAN FOR GITAR Enkeltundervisning Gruppeundervisning Seminar/prosjekter/workshops Konserter Gitar er et svært allsidig instrument og undervisningen vil i stor grad være indivualisert bade mtp. metode og innhold. Det er viktig for Sørum Kulturskole å møte eleven men også å sette premissene for gjennomføringen av undervisningen, dette gjennom ulike former for opplæring. Hovedsaklig skjer instrumentalopplæringen i form av enkeltundervisning og gruppeundervisning, men øving hjemme, utøving og deltakelse på konserter, seminarer og andre arrangementer i regi av kulturskolen er viktige deler av opplæringen og det forventes at elever og foresatte kan stille opp på enkelte arrangementer utenom undervisningens kjernetid. Egen gitar (akustisk, klassisk eller elgitar) Perm eller lærebok Forsterker og kabler (elgitar) Strenger Fotskammel (klassisk gitar) Capo (ved behov) Det forventes av eleven at de har med eget instrument, dette er både fordi kulturskolen ikke kan stille med utstyr til alle elevene, men også fordi det er fordelaktig å ha samme gitar på timen som man øver på hjemme. Det forventes også at det kjøpes inn anbefalte lærebøker og/eller materiell, og at dette tas med på timene som avtalt med lærer. Vi deler gitarelevene inn i begynnere og viderekomne. Hver enkelt elev har ulike utfordringer og utvikler seg i forskjellig tempo og det finnes mange veier til målet, men som i alle håndverk er det viktig med et godt fundament, og det må forventes en grunnleggende mestring av ferdighetene fra begynnerstadiet før eleven oppfattes som viderekommen. bli kjent med gitarens fysikk, navn på deler og akustiske funksjoner mestre grunnleggende tekniske ferdigheter lære seg å øve bli kjent med elementær form for notasjon og teori 24

25 introduseres for gehørbasert undervisning bli kjent med interaktive plattformer og nettsider relevant for øving og lytting møte samspill- og konsertsituasjoner utvikle og forbedre sine tekniske ferdigheter mestre en akkompagneringssituasjon spille solostykker kunne anvende teoretiske begreper, noter og møte avansert musikalsk teori kunne improvisere over grunnleggende skalaer og akkorder øke sine rytmiske, harmoniske og analytiske evner ha god kjennskap til programvare, nettsider og strømmingstjenester som verktøy for musikalsk læring og utvikling For at eleven skal utvikle seg teknisk og musikalsk er det essensielt at eleven øver hjemme. Sørum Kulturskole forventer at eleven øver jevnlig og møter forberedt til timene. Lengden, rutinen og gjennomføringen av øvingen kan variere fra elev til elev og må gås i gjennom med lærer. 25

26 FAGPLAN FOR KUNSTVERKSTED: Innledning Kunstverkstedet tilbyr undervisning i visuell kunst. Det undervises 36 uker i året, 1 time i uka på barneskolen og 1,5 time for elever fra 13 år og eldre. Undervisningen foregår i aldersdelte grupper: 7 og 8 år, 9 og 10 år, 11 og 12 år og fra ungdomsskolealder og oppover. Mål Eleven skal få en kulturskoleopplæring som er i samsvar med sine evner og forutsetninger. Kulturskolen skal legge til rette for en opplæring som fremmer glede og interesse for skapende aktiviteter, individuelt og sammen med medelever. Eleven skal få - utvikle egne skapende evner - oppleve mestring og få tiltro til egne ferdigheter - oppdage og utforske en spennende verden i faget - økt kunnskap om materialer, teori og teknikker - mulighet til å utvikle egenskaper som tålmodighet, selvkontroll og kritisk sanns Innhold og organisering Kunstverkstedet legger vekt på en balanse mellom lekende kreativitet og undervisning i forskjellige teknikker og materialer. Hovedelementer i undervisningen består av: - tegning, hvor blyant, kull og kritt står sentralt, men vi tester også ut utradisjonelle redskaper. Vi utforsker streken, lærer om forskjellige perspektivvirkemidler og vi jobber med lys og skygge for å skape volum. - farge, hvor vi bruker vannfarger, akryl og pastell. Her lærer eleven bl.a. fargeteori, og hvordan farger fungerer sammen og påvirker hverandre. - form, hvor vi klipper, limer og lager i to - eller tredimensjonalitet i mange former og med ulike materialer. Elevene lager hver sin mappe for oppbevaring av egne arbeider gjennom skoleåret. Undervisningstimen starter ofte med teori og gjennomgang av oppgaver, og det forventes at eleven møter presis til timen. I tillegg til de 36 undervisningssekvensene, har kulturskolen arrangementer hvor Kunstverkstedet setter opp utstilling av elevarbeider. Dette blir sett på som en viktig del av undervisningen, og er ofte høydepunkter i elevens faglige utvikling. Selv om disse arrangementene ikke alltid faller på elevens vanlige time eller undervisningssted, er dette arrangementer som bør prioriteres. 26

27 FAGPLAN FOR PIANO Organisering av piano- undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på minutter, men elevene kan også undervises i grupper på 2 elever. Undervisningen foregår på Blaker Skanse, Sørumsand skole og Frogner skole. Instrument Pianoelever må ha eget piano hjemme for øving mellom timene, helst et akustisk piano eller et elektrisk piano med anslagsfølsomme og vektede tangenter. Målsetting Vårt mål er at elevene skal lære å mestre sitt instrument, føle glede over å formidle musikk til andre, og oppleve personlig utvikling. Undervisningens innhold og progresjon tilpasses den enkelte elev. Målgruppe/alder/inndeling Nybegynner- nye elever fra 2. trinn i grunnskolen og eldre (normalt ca 1 år) Mellomstadiet elever som har spilt en stund (normalt ca 1-6 år) Viderekomne elever som har spilt lenge (normalt mer enn ca 6 år) Forventet innhold i undervisningen på nybegynnerstadiet Lære litt om instrumentet Bli kjent med tangentene Lære sittestilling og holdning Øve inn god håndstilling (armer, hender, anslag) Lære fingrenes nummer og C-durs femfingerposisjon Kunne forstå hva som er oppover og nedover på klaviaturet Spille enkle melodier med høyre hånd etter fingernummer Spille litt med venstre hånd etter fingernummer Lære notene i C-dur skala og kunne spille disse Kunne lese enkle rytmer; fjerdedelsnote, halvnote, helnote Vite hva takt og taktstrek er Forstå og kjenne igjen fortegnene i G-dur (kryss for f) og F-dur (b for h) Kunne spille enkle melodier med begge hender Det brukes ulike notebøker og eleven må selv kjøpe. Læreren gir beskjed om hvilke notebøker som skal brukes. Øving: Jevnlig øving hjemme, minimum 20 minutter daglig på nybegynnernivå. Ettersom man utvikler seg på instrumentet, settes det av mer tid til øving, i takt med utviklingen. 27

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning"

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning Arkivsak-dok. 14/00784-5 Saksbehandler Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksgang Kommunestyret Møtedato Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning" Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen VELKOMMEN! Mangfold og fordypning Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning Hva er en god kulturskole for dere? La det surre litt Mangfold og fordypning Hvorfor rammeplan? Tydeliggjøre kulturskolen

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

FORORD. Norsk kulturskole - et unikt skoleslag

FORORD. Norsk kulturskole - et unikt skoleslag 1 FORORD Norsk kulturskole - et unikt skoleslag De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. Siden oppstarten på 1960-tallet har kulturskolene

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

KULTURSKOLEN ER DØD LENGE LEVE KULTURSKOLEN!

KULTURSKOLEN ER DØD LENGE LEVE KULTURSKOLEN! KULTURSKOLEN ER DØD LENGE LEVE KULTURSKOLEN! KULTURSKOLE FOR ALLE - ORGANISERING AV UNDERVISNING BERGEN 6. NOVEMBER 2015 HVEM ER ALLE? Økonomi Etnisitet Forutsetninger og behov KULTURSKOLE FOR ALLE ER

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Stryk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Eidsvoll kommune Kulturhuset

Eidsvoll kommune Kulturhuset Eidsvoll kommune Kulturhuset Arkivsak: 2014/1147-3 Arkiv: A30 Saksbehandler: Astrid Holum Dato: 21.05.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 03.06.2014 Formannskapet

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VIRKSOMHETSPLAN 2015 OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplanen - generell del Generell del er todelt, med 14 underkapitler: Kapittel 1 - rolle, mål og noe innhold/ organisering Kapittel 2 - rammer

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være

Detaljer

RINGERIKE KULTURSKOLE

RINGERIKE KULTURSKOLE 2013/14 RINGERIKE KULTURSKOLE FAGPLAN PIANO Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole FAGPLANER FOR RINGERIKE KULTURSKOLE RINGERIKE KULTURSKOLE Ringerike Kulturskole er et kommunalt opplæringstilbud,

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole El-gitar Akkustisk gitar Bass-gitar Western-gitar INNHOLD Fagplan for gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all

Detaljer

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Serviceerklæring Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser.

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan Gitar Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

PIANO NYBEGYNNERNIVÅ. Teknikk og teori

PIANO NYBEGYNNERNIVÅ. Teknikk og teori NYBEGYNNERNIVÅ Grunnleggende fingerstilling A dozen a day ( fingerøvelser ) Fingerteknikk Sittestilling Lære å lese noter / rytmer Rytmeforståelse Skalaøvinger i dur Enkel besifring Øving 15 min 3 dager

Detaljer

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

MANGFOLD OG FORDYPNING. utkast til. Rammeplan for kulturskolen

MANGFOLD OG FORDYPNING. utkast til. Rammeplan for kulturskolen 27.03. 2014 MANGFOLD OG FORDYPNING utkast til Rammeplan for kulturskolen 1 FORORD Norske kulturskoler et unikt skoleslag De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og

Detaljer

RINGERIKE KULTURSKOLE

RINGERIKE KULTURSKOLE 2013/14 RINGERIKE KULTURSKOLE FAGPLAN EL-GITAR Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole FAGPLANER FOR RINGERIKE KULTURSKOLE RINGERIKE KULTURSKOLE Ringerike Kulturskole er et kommunalt opplæringstilbud,

Detaljer

2013/14 FAGPLAN KLASSISK OG AKUSTISK RINGERIKE KULTURSKOLE GITAR. Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole www.ringerike.kommune.

2013/14 FAGPLAN KLASSISK OG AKUSTISK RINGERIKE KULTURSKOLE GITAR. Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole www.ringerike.kommune. 2013/14 RINGERIKE KULTURSKOLE FAGPLAN KLASSISK OG AKUSTISK GITAR Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole FAGPLANER FOR RINGERIKE KULTURSKOLE RINGERIKE KULTURSKOLE Ringerike Kulturskole er et kommunalt

Detaljer

Lund kommune J.post 14/5013. Kulturskoleplan

Lund kommune J.post 14/5013. Kulturskoleplan Kulturskoleplan Lund Kulturskole- kultur for alle i kommunen En politiker har sagt : En god kulturskole er et av de viktigste tiltak for forebyggende barne- og ungdomsarbeid i en kommune. Til grunn for

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar, Begynnernivå Mellomnivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter og

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler

Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler Vi viser til brev fra Norsk kulturskoleråd datert 27. Mars 2014 og informasjon på Kulturskolens lederkonferanse på Norges Musikkhøgskole i Oslo 24-25. april 2014

Detaljer

Skolens målformuleringer er nedfelt i vedtektene for Lierne kulturskole, fastsatt av kommunestyremøte 7. mai 2013 som sak 13/469. Kulturskolen skal:

Skolens målformuleringer er nedfelt i vedtektene for Lierne kulturskole, fastsatt av kommunestyremøte 7. mai 2013 som sak 13/469. Kulturskolen skal: LIERNE KULTURSKOLE Rektor Ingela Landén Skogmo ÅRSPLAN 2014-2015 INNHOLD: 1. Grunnlaget. Visjoner og mål 2. Skoleåret 2014 2015. Planer 3. Rammer og pedagogikk 4. Ressurser og tall 5. Økonomi 6. Kulturskolen

Detaljer

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Rådet for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Norsk senter for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Ole Bull Akademiet (oba@olebull.no),

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

ELEVINFORMASJON SKOLEÅRET 2015/2016

ELEVINFORMASJON SKOLEÅRET 2015/2016 ELEVINFORMASJON SKOLEÅRET 2015/2016 RISSA KULTURSKOLE Musikk Dans Teater VK Prosjekt VELKOMMEN TIL KULTURSKOLEN Rissa kulturskole ønsker alle elever vel møtt til skoleåret 2015/2016 Her finner du generell

Detaljer

Kvalitetsnormer for kulturskolene

Kvalitetsnormer for kulturskolene Kvalitetsnormer for kulturskolene Innledning På MFOs representantskap i juni 7. juni 2012 meldte MFO Oslo, Akershus, Østfold en sak der de ba forbundsstyret å lage en strategi for hvordan man kan øke kvaliteten

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Dans GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Kulturskolen som ressurs

Kulturskolen som ressurs Kulturskolen som ressurs Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre Hotell Bristol, 1. november Erling J. Myrseth, styreleder region Øst Norsk kulturskoleråd Medlemsorganisasjon

Detaljer

Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018. Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014. Forslag

Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018. Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014. Forslag Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018 Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014 Forslag 1 Innhold 1) Bakgrunn og historikk Side 3 2) Behovsanalyse / Situasjonsbeskrivelse Side

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM LYNGDAL KULTURSKOLE

NYTTIG INFORMASJON OM LYNGDAL KULTURSKOLE NYTTIG INFORMASJON OM LYNGDAL KULTURSKOLE Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger 3 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Innhold 1.0 Undervisningstilbud... 5 1.1

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ROGALAND FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Slagverk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Bodø kommune til ny rammeplan for kulturskoler

Høringsuttalelse fra Bodø kommune til ny rammeplan for kulturskoler Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.05.2014 32508/2014 2014/3132 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/17 Komitè for levekår 05.06.2014 14/89 Bystyret 19.06.2014 Høringsuttalelse fra

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Tlf. 62 49 65 30 E-post: kulturskolen@tolgaskole.no Hjemmeside: www.tolgakulturskole.no Et helhetlig

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

Søknadsskjema og informasjon for skoleåret 2015/2016

Søknadsskjema og informasjon for skoleåret 2015/2016 Søknadsskjema og informasjon for skoleåret 2015/2016 Søknadsfrist 15.mai 2015 En kulturskole for alle -der trivsel og produksjon vil gi læring- Steigen kulturskole gir et desentralisert tilbud der undervisninga

Detaljer

Rana Kulturskole - virksomhetsplan 2014

Rana Kulturskole - virksomhetsplan 2014 Rana Kulturskole - virksomhetsplan 2014 Formål med virksomheten Være et offentlig undervisningstilbud i kunst- og musikkfag til alle interesserte i kommunen. Tilbudet skal gjenspeile lokalt kulturliv,

Detaljer

I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt:

I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt: Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKKK), Høgskolen i Bergen. Saksforberedt av professor Stig A. Eriksson, fungerende leder. Dato: 20. 06.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

M E D L E M S F O R D E L E R

M E D L E M S F O R D E L E R MEDLEMSFORDELER NORSK KULTURSKOLERÅDS VISJON: KULTURSKOLE FOR ALLE Kulturskolen skal kjennetegnes av høy kvalitet, rikt mangfold og ivareta både bredde og talent Denne brosjyren forteller hva Norsk kulturskoleråd

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland

Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Styret for Norsk kulturskoleråd Oppland Dato: 6. juni 2014 Uttalelse: Lillehammer kommune: Fagutvalg for samf.utvikling

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ØST FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet 2014

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Virksomhetspla n 2008-2012

Virksomhetspla n 2008-2012 Virksomhetspla n 2008-2012 Tiltaksplan 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR SVEBERG SKOLE, I MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer