Når læring er vanskelig
|
|
- Sofie Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Når læring er vanskelig Læringsstrategier for tilpasset opplæring Vigdis Refsahl, Om å styrke elevenes ordforråd og begrepsforståelse i fagene 2. Om å bruke elevenes erfaringer og forkunnskaper 3. Om å bruke ulike organiseringsmåter i og på tvers av fag 4. Om å bevisstgjøre elevene hvordan de kan påvirke egen læring
2 2 Skolens praksis Organisere Ta hensyn til Tilrettelegge Organisere Undervise Vurdere Avhjelpe Styrke Teorier om læring Elevens vansker? Språk? Dysleksi? ADHD? Kortidsminne? Konsentrasjon? Elevens praksis? Kunnskapsyn? Læringssyn? Innsats? Strategier? Attribueringer? Forkunnskaper? Selvtillit? Fritt etter Nordahl,2002
3 3 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste prosesser Fonologisk Bokstavlyder Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Ortografisk : Ordeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser og endelser. Tema og sammenheng Setningen Bilder eller situasjonen 1.Ord og begreper Endelser og bøyningsform Setninger og tekstbånd Lese om igjen, lese videre, lære nye ord * Oppklare Sjanger og tekststruktur Litterære virkemidler Strukturelle og pedagogiske virkemidler Vigdis Refsahl 08, etter Skaathun, Palinscar og Brown, 4.Planlegge 2.Forkunnskaper Utdype, berike og visualisere * Stille spørsmål * Forutsi * Oppklare * Oppsummere Trekke slutninger om implisitt tekstinnhold. 3.Organisere Nøkkelord og sammendrag 4.Vurdere, bruke og tenke videre selv
4 4 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker jeg nå? - Forstår jeg dette? - Dette forstår jeg ikke: Lese om igjen har jeg lest riktig? Lese videre hva skjedde? Hva betyr dette ordet? Setningen? Spørre noen? - Hva handler det om? - Hva har forfatteren ment? - Hva mener jeg? Fig. 2 Vigdis Refsahl, etter USA National Reading Panel, 2000
5 5 Hva kan være vanskelig? Å lese ordene riktig Mestre norske språklyder og lyderingsteknikk på nye ord Bruke stavelseslesing på lange ord Gjenkjenne sammensatte ord Gjenkjenne forstavelser og endelser i ord Å forstå språket Forstå ordene og begrepene i teksten Sikker lesing Forstå grammatikken Forstå setninger og tekstbånd Forstå metaforer og språklige virkemidler Å ha god flyt (tempo og tonefall) Gjenkjenne ordene raskt og sikkert Forstå setninger og legge merke til komma og punktum
6 6 Forstå tekstinnhold (å tenke mens man leser) Bruke egne erfaringer og forkunnskaper Ha overblikk over tekstens strukturer Visualisere og forestille seg tekstinnhold Stille spørsmål og tenke framover i teksten Trekke slutninger om implisitt innhold Overvåke egen lesing (å kunne stoppe opp?) Smart lesing Følge med på egen forståelse Lese noe om igjen korrigere feil Lese videre stille nye spørsmål Lære nye ord når det trengs Lære seg skolefag Tenke igjennom hva man skal lære Organisere forkunnskaper og ny informasjon før under og etter lesing Mestre ulike skjemaer og strukturer for å ordne kunnskap Bruke nøkkelord og skrive sammendrag Fig 3. Vigdis Refsahl, 2009
7 7 Tekstsjekk 1. Bruk læreboka 2. Les et avsnitt på 0 12 linjer. 3. Sett merke når: A. når et ord er vanskelig å lese B. når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du funnet flere enn 5 ord: A. Prøv å lese et avsnitt til B. Sett av tid til å bruke ordbok C. Finn en annen kilde. D. Snakk med en lærer. Vigdis Refsahl, en ide etter Knyttneveprøven v/ Engen, Hestevold og Susan M. Glaser - målet er bevissthet om tekstens vanskegrad og å ha en bevisst og strategisk holdning ovefor de kravene som stilles til en (selvregulering).
8 8 Språk i fagopplæringen Dagligspråk for å fungere praktisk og sosialt Diskusjonsspråk for å kunne beskrive hvordan noe èr, ser ut, gjøres eller Grunnleggende begrepssystemer foregår, delta i faglige samtaler, forstå en fagtekst eller løse faglige problemer. Fagspråk sentrale begrepssystemer som danner indre strukturer innenfor et faglig tema Akademisk språk ord som har med tenkning og problemløsning å gjøre som brukes på tvers av fag og som styrker refleksjon og tenkning.
9 9 Ord Uttale, skrivemåte, mening og bruk Synonymer ulike ord med samme mening Antonymer - ord med motsatt mening Homofone ord med lik uttale, men med ulike skrivemåte og mening Homografe ord med lik skrivemåte og uttale, men med ulike mening Metaforer ord som betyr noe annet enn seg selv, eller som har en dobbel mening
10 10 4 måter å forklare ord på Naturlig forklaring - gjennom konkrete eksempler i livet Enaktive forklaring- gjennom demonstrasjoner, kroppsspråk eller rollespill Ikonisk forklaring - gjennom bilder, skisser eller modeller Verbal forklaring ved å bruke språket Fra Kamil Øzerk
11 11 Morfologi Hvilke deler finnes i ordet? *Sammensatt ord - bakerste del har hovedmeningen *Grunnmorfem - u enig - e (brannbil/bilbrann) *Opprinnelse god i godt betydning for både *Forstavelser u - enige mening og skrivemåter *Endelser og bøyningsformer - Substantiv: entall/flertall, bestemt/ubestemt Verb: tidsangivelser Adjektiv/adverb: grader
12 12 Ordoppklaring under lesing 1. Har jeg lest riktig? Les om igjen og sjekk 2. Har jeg hørt det før? Forkunnskaper 3. Hva kan det bety i sammenhengen? Les omkringliggende tekst 4. Hva kan det bety i setningen? Syntakskunnskap 5. Hva betyr delene i ordet? Morfologikunnskap 6. Hva står i leksikon? ` Finn grunnform Les ordforklaring og eksemplene 7. Hvordan kan det forklares her? Lag en forklaring som passer i sammenhengen ved å sammenligne punktene 3-6 Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesnter 06
13 13 Å lære nye ord Hva kan det bety? 1. Tenk på ordet i sammenhengen 2. Tenk på ordets plass i setningen 3. Se på delene i ordet - hva betyr de? 4. Slå opp i leksikon - husk grunnformen 5. Forklar ordet slik at det passer inn i faget eller den sammenhengen det står i Vigdis Refsahl etter : 5 steps in learning words from art. words are wonderful, 2005
14 14 Ordet Delene Mening (tekst, lyd, bilde)
15 15 Begreper Begrepsdanning skjer gjennom mange og varierte erfaringer med ord, som gradvis forstås og forklares på mer generelle og situasjonsuavhengige måter Begreper danner hierarkiske systemer som rydder og organiserer vår oppfattelse og forståelse av omverdenen og skolefag
16 16 Induktiv begrepslæring Begreper dannes på bakgrunn av flere og varierte erfaringer med ord, ved at en person abstraherer eller trekker ut felles egenskaper ved betydningen av ordet har i de ulike sammenhengene: 1. Tenk igjennom egne erfaringer med ordet 2. Lag flere eksempler på bruk av ordet 3. Tenk igjennom hva som er likt mellom de ulike eksemplene 4. Lag en generell forklaring på ordet 5. Lag en forklaring som passer inn i den aktuelle sammenhengen
17 17 Deduktiv begrepslæring Man møter ordet gjennom en generell forklaring eller ved å slå opp i ordbok. Denne forklaringen må deretter tilpasses en gitt situasjon og utdypes ved at man finner eksempler på bruk av ordet: 1. Undersøk ordets deler, grunnform og bøyning 2. Bruk grunnformen og finn en forklaring i ordbok 3. Se også etter synonymer og eksempler 4. Lage egne eksempler på hvordan ordet kan brukes 5. Forklar det slik det passer inn i aktuell sammenheng
18 18 Begrepsdefinisjon Hva er det? Hvordan kan jeg beskrive det? Hvilke eksempler har jeg? Begrepskartet er et visuelt verktøy for både induktive og deduktive læringsprosesser Begrepskartet kan utvikles som verktøy gjennom modellering og felles arbeid. Vigdis Refsahl, etter Santa/Engen, kap. 9
19 19 Begrepskartet Hva er det? Egenskaper Bruk Eks.1 Eks.2 Eks.3
20 20 Behavioristiske teorier Kognitive teorier Sosio-kulturelle teorier Perspektiver Objektiv kunnskap Kunnskap læres ved systematisk presentasjon av lærestoffet Konstruert kunnskap Kunnskap konstrueres aktivt av den som lærer Sosial kunnskap Kunnskap utvikles og læres innenfor et sosialt arbeids- og læringsfellesskapet Informasjon Informasjon Informasjon HUSKE Gjengi Prestasjoner Konstruere kunnskap kunnskap Reformulere Indre prosesser Problemløsing Forkunnskaper Forståelse Metakognisjon Læringsstrategier Konstruere kunnskap via mediering, dialog og samhandling med andre Lærerens som: 1. Modell 2. Veileder 3. Støtte 4. Tilrettelegger Produktet Læring evalueres etter produktet, ved hjelp av prøver og tester Prosessen Læring evalueres etter prosesser forståelse og strategibruk. Samarbeidet Læring evalueres etter selvstendighet Sosial- kognitive læringsteorier Vigdis Refsahl, 2005, etter Olga Dysthes bok: (Dialog, samspel og læring)
21 21 Mediert læringsprosess Introdusere og modellere 1. Introdusere strategi-mål 2. Forklare og demonstrere Klasseledelse og læringsmiljø 3. Felles arbeid i klassen har betydning for elevenes aktive Støtte og videreføre deltakelse i alle faser 4. Strukturert elevsamarbeid Samarbeidslæring 5. Veiledet elevarbeid Tilpasset støtte 6. Selvstendig elevarbeid Arbeidsplaner Evaluere Logg og Mapper Overføre 7. Støtte til bruk i andre Lærersamarbeid fag og sammenhenger Vigdis Refsahl, 06, etter Carol Santa og Vygotskys teori om sosial lærin
22 22
23 23 Aktivering av forkunnskaper Elevene er en ressurs for egen læring 1. Lær elevene å tenke igjennom hva de har erfart og lært fra før : 1. Livserfaringer generelt (kulturelt) 2. Spesielle erfaringer som er relevant for temaet 3. Hva som er lært fra før innen for det aktuelle temaet 4. Hva som er lært i andre fag 5. Ikke fokuser på ev. feil på dette stadiet 6. Lære elevene å organisere forkunnskapene 7. Bruk en Vøl struktur for aktiv og bevisst læring Vet fra før (start) Ønsker å lære(mål) Har lært (resultat) Dialoger på tvers av kolonnene bevisstgjør elevene hvordan læring foregår, og setter de i stand til å evaluere egen læring Ogle, 1986 Jo mer elevene vet fra før, og jo bedre denne kunnskapen er organisert, jo lettere er det å lese og å tilegne seg ny kunnskap.
24 24 Hva hjelper meg til å forstå teksten? Teksten Fakta og handler kunnskap om: jeg kan fra før: Dette forstår jeg bedre på grunn av forkunnskapene og erfaringene mine: Egne erfaringer: Fra andre bøker, film eller andre steder: Zievs,06: A Backpack for understanding.
25 25 Leseskjema Overskrift: Dato: Før du leser: Noter opp egne forkunnskaper og tanker om teksten Før og imens du leser: Still noen spørsmål til teksten Imens du leser: Skriv opp og lære nye ord Etter du har lest: Skriv et kort sammendrag og sjekk spørsmålene Vigdis Refsahl
26 26 Selvbilde og motivasjon Økt deltakelse i undervisningen ressurs for klassen Bekreftelse av egen kunnskap - selvbilde Tydeliggjøring av egen læring og utvikling - mestring Skolefagenes knyttes til hverdagskunnskapene - mening Skolefagenes betydning for egen framtid relevans Drøftinger Drøft hvordan dere sikrer et godt forståelsesgrunnlag hos elevene i forhold til aktuelle temaer og læringsmål ved å bygge på og styrke følgende: - Relevante erfaringer? - Ordforråd og begrepsforståelse? - Forkunnskaper og forforståelse? - Lært fra før i faget? - oppgaveforståelse? - Spørsmål og forventninger?
27 27 Å lære å lese mellom linjene Å tenke ut implisitt innhold 1. Still spørsmål om noe som ikke direkte står i teksten 2. Finn mulige svar 3. Finn støtte for svaret i teksten 4. Forklar egne tanker og resonnementer Modeller først og la så elevene gradvis prøve seg på hvert av trinnene i prosessen. Fakta Min tolkning Vigdis Refsahl, etter artikkel av Parceon og Leyz, : To make inferences from text
28 28 Overblikk Organisering av kunnskap Ruter eller oppdelinger av tavle og ark Fritt tankekart Forstå sammenhenger Strukturert tankekart (nivåedelt) Begrepskartet Styrkenotat og spoletekst (disposisjoner) Sekvenskart Kolonnenotater (to eller flere kolonner) Fortellingsstrukturer Rammenotater Prosesser og problemløsning Påstand bevis notat (To -kolonne) Prosessnotat for eksempel i matematikk Problemløsingsnotat Strukturering av ulike elementer innenfor en aktuell problemstilling
29 29 Organisering av tekstinnhold Struktur Formål Særtrekk Nøkkelord Organisering? Beskrivelse Rekkefølge Hendelse Mattestykke Fortelle om noe (en ting, en person, et sted, en situasjon) Beskrive hvordan ting skjer eller skal gjøres i rekkefølge En hovedting / og de ulike delene som hører med. En spesielle rekkefølge av hendelser eller trinn - er - består av - også - dette - fakta - viktigst - for eksemplel - første,andre - da,før,nå - lenge etter - imens - til slutt Tankekart To-kolonne Sekvensekart Prosessnotat Årsakvirkning Å forklare hvorfor noe er eller skjer på en bestemt måte Resonneringer og resultater - slik at - fordi - et resultat av - siden - for å Ruter og piler som viser årsaksretning Argumentere Overbevise leseren om et bestemt standpunkt For- og mot- Argumenter hvor en side er foretrekkes - til tross for - det er viktig - derfor - du må forstå - selv om Vektskål/balanse Sammenligne Finne likheter og forskjeller mellom ting Løse et problem Kontraster Presentere et problem og mulige løsninger To eller flere ting med noen likheter og noen forskjeller Det kan være fakta om ting, personer, hendelser, - til forskjell fra - i likhet med - kontrast - lignende - men - enten eller - imidlertid - på den ene siden - på den andre siden - hovedproblemet er - en mulig løsning er - derfor osv. Kolonner Rammenotater Diagrammer Ulike tankekart Problemløsingsnotat Skisse /Tegning
30 30 Nøkkelord og sammendrag 1. Bestemt fokus for lesingen 2. Se etter strukturer i teksten Underoverskrifter eller avsnitt Oppramsinger Overganger i teksten Uthevinger eller markeringer av nøkkelord 3. Organiser hovedmomentene Tankekart Sekvensnotat Kolonnenotat Rammenotat 4. Skriv om hvert hovedmoment Bestem rekkefølgen Lag disposisjon Demonstrer for elevene, drøft i fellesskap og la dem arbeide to og to, etter hvert som selvstendig oppgave. Vigdis Refsahl, 08 etter Santa/Engen om spoletekst og sammendrag
31 31 Drøftinger Drøft ulike måter å organisere kunnskap på i forhold til fagenes egenart slik at elevene får en økt innsikt i fagets strukturer. Drøft hvordan bruk av ulike organiseringsstrategier kan inngå i arbeidet med å lære elevene hvordan de kan påvirke egne skoleresultater. Drøft muligheter for tilpasset opplæring for elever som ikke mestrer lærebøkene - ved at de lager egen verktøykasse, lærebok eller på lignende måter. Drøft organiseringsstrategier kan brukes i forhold til lesing, som verktøy for å notere eller bearbeide lærestoffet. Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes for å lære elevene å skrive en fagtekst eller et sammendrag fra tekster, gjerne med bruk av IKT, bilder og lyd? Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes i prosjekter eller ved problemløsende oppgaver, når elevene bruker ulike kilder for informasjon.
32 32 Selvregulering Generelle læringsstrategier Sette seg mål * Verdier Motivere seg for innsats Planlegge tidsbruk * Interesse Sette en standard for seg selv * Attribusjon Bruke egne forkunnskaper Velge arbeidsmåter * Selvtillit Konsentrere seg og unngå forstyrrelse Gjøre nødvendige justeringer Metakognitive strategier Overvåke, kontrollere og justere Kognitive lesestrategier Huske og anvende Utdype forståelse og oppklare uklarheter Organisere og bearbeide
33 33 Attribusjon Attribusjon og selvbildebygging Elevenes måte å forklare hvorfor ting skjer, både når de opplever suksess og når de ikke får til det de skal gjøre. Den måten de forklarer slike forhold på, kan forsterke elevens selvbilde i positiv eller negativ retning. Noe kan være stabilt og utenfor egen kontroll, og noe kan være tilfeldig den ene gangen, eller ha en tendens til å forekomme ofte, selv om det er variable fenomener. Forenklet modell Seg selv Ytre forhold Kontroll Innsats og strategier Arbeidssituasjonen Ikke kontroll Evner /forutsetninger Flaks/uflaks Oppgaven Lærer Indre forstyrrelse Ytre forstyrrelser
34 34 Bevisst læring 1. Fokuser på læringsmålene i forkant av en ny arbeidsperiode Tenk igjennom både faglige mål(produktmål eller prosessmål) og hvordan arbeidet også skal styrke elevenes læringsstrategier (prosess- eller strategimål) 2. Drøft og begrunn valg av arbeidsmåter og strategibruk Drøft arbeidsmåter og bruk av strategier med elevene i forkant av arbeidet og stimuler dem til å følge med på om det de gjør fungerer slik det er tenkt hjelp dem gjerne til å justere eget arbeid underveis. 3. Evaluer arbeidet /LOGG Avslutt hver læringsperiode med en oppsummerende evaluering. Fokuser på sammenhenger mellom innsats, arbeidsmåter, strategibruk og resultater, samt trivsel og læringsmiljø. Bruk varierte former for muntlige og skriftlige logger, og fokuser på gjensidig utbytte av evalueringen. Gjør det enkelt og funksjonelt!
35 35 MÅL ARBEIDSMÅTER LOGG Med fokus på forståelse framfor hukommelse og med en god balanse mellom produkt og prosess(hva og hvordan) Med fokus på strategier og valgmuligheter. Med fokus på forholdet mellom mål, strategivalg, resultater og mulige forbedringer til neste gang. Vigdis Refsahl, om bevisst læring, og etter praksis fra Grønland voksenopplæring/fengsel. Drøftinger: Drøft hvordan dere sikrer at elevene følger med på, evaluerer og justerer eget læringsarbeid. Drøft bruk av korte dialogpregede logger mot slutten av læringsøkter som verktøy for å styrke bevisst læring. Drøft hvordan daglige tilbakemeldinger og vurderingspraksis kan styrke positive måter å attribuere på.
36 36 Behavioristisk Konstruktivistisk Sosio-kulturelt Objektiv kunnskap Kunnskap og ferdigheter overføres til den som skal lære ved forklaringer og systematisk formidling Konstruert kunnskap Kunnskap og ferdigheter konstrueres aktivt av den som skal lære, gjennom aktive prosesser og indre refleksjoner Kulturell kunnskap Kunnskap og ferdigheter overføres gradvis via medierende samhandling og gjensidige dialoger Sosial-konstruktivistisk læringssyn Kunnskap konstrueres innenfor og ved hjelp av et sosial fellesskap som arbeids- og læringsfellesskapet i skolen Tydeliggjøring av læringsmålene, felles drøfting av læringsarbeidet og evalueringer med fokus på innsats, arbeidsmåter og strategibruk (logg). Systematisk bruk av elevenes forkunnskaper, både mht. hva de tidligere har lært innenfor aktuelt fag og erfaringer de har utenfor klasserom og skole. Fokus på den enkelte elevs forståelse, arbeidsmåter og læringsprosesser, framfor resultater eller sluttprodukter, selv om begge deler er viktig. Bruk av mappe-, logg- og annen prosessevaluering. Systematisk bruk av organiseringsstrategier for oversikt og aktiv konstruksjon av mening ved informasjonsinnhenting, bearbeiding, problemløsing og presentasjon av kunnskap. Systematisk bruk av modellering, felles arbeid, veiledning og elevsamarbeid, samt metoder for en gradvis selvstendiggjøring av elevene i deres eget læringsarbeid. Vigdis Refsahl, 06, etter ide fra Olga Dysthe Dialog, samspel og læring
37 37 Begrepsorientert leseundervisning integrert i fagopplæringen Guthrie 2003 Læringsmålene: Faglige mål integrert med strategier for forståelse, kunnskapskonstruksjon og organisering: 1. Faktakunnskaper og ferdigheter 2. Begreper og begrepssystemer i fagene 3. Strukturer og sammenhenger i fagene 4. Sammenhenger med den virkelige verden Leseprosesser : Opplæring og tilpasset veiledning i å bruke interaktive strategier for forståelse og kontroll 1. Tenke igjennom læringsmål og fokus før lesing 2. Undersøke tekstens struktur 3. Bruke egne forkunnskaper under lesing 4. Forutsi og ha forventninger til tekstinnhold 5. Stille spørsmål til teksten 6. Oppklare uklarheter underveis og lære nye ord 7. Finne hovedmomenter i forhold til formålet 8. Oppsummere eller organisere hovedmomenter Motivasjon: Tiltak som styrker elevenes pågangsmot og interesse: 1. Valgmuligheter og egenkontroll innenfor gitte rammer 2. Positiv attribuering under og etter arbeidet 3. Elevsamarbeid for både forståelse og sosial motivasjon g
38 38
Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur
1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur 2 Når det er leseforståelse og læring som er vanskelig
DetaljerALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper
ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerLeseforståelse og læringsstrategier
1 Leseforståelse og læringsstrategier Faglig lesing fra lærer til elev i den andre leseopplæringen Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk
DetaljerHvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?
1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker
DetaljerOrganisering av kunnskap. lesing og læring ALU 6 K. 5. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter. 5. samling i ALU, Vigdis Refsahl
1 Organisering av kunnskap lesing og læring ALU 6 K 5. samling 30.08.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2 Spørsmål og problemstillinger vedr. tidligere samlinger, drøft og del erfaringer: A.
DetaljerALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter
ALU i 6K REGIONEN Å utdype mening i tekst 4. samling 22.03.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Program 1. Om å være orddetektiver i tekst. Om å fokusere på ordstrukturer og oppklaring av ordenes
DetaljerMotivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.
1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en
DetaljerLesing og skolens satsingsområder
1 Lesing og skolens satsingsområder Auka læringsutbytte i 6 K Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sør-øst, avd. språk/tale 2 Lesing Avkode Forstå Indre Ytre Språk og Bevisste holdepunkter holdepunkter
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerSystemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal
Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var
DetaljerNår lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole
1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder
DetaljerLæringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.
Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1
DetaljerLæringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerLesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler
Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011
LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede
DetaljerLÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)
LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerHaukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland
Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerKvalitetssikring av praksis
1 Kvalitetssikring av praksis Hva må være på plass? PPT, skoleledere og leseveiledere i Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sørøst 2 Skolens praksis Støtter Tilpasser Avhjelper Styrker Læringssyn
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerL Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
DetaljerFor lærere på 1. til 7. trinn
Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerMotivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark
Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerLære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerLesevansker og tiltak
1 Når lesing blir vanskelig Lesevansker og tiltak Stord 25.10.2013 Vigdis Refsahl 2 Program 1. Hva skal til for å mestre leksa? a) Lesing som avkoding og forståelse. b) «Å stoppe opp mens jeg leser» c)
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerLæringsstrategier og tilpasset opplæring
Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læreren kan bruke læringsstrategier både for å styrke elevenes faglige utbytte og for å bevisstgjøre dem på hvordan de lærer å lære i faget. På den måten kan elevene
DetaljerInteraktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design
Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner
DetaljerUtforskeren. Stille gode spørsmål
Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2018-2019 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 3. Lærer: Ane Bårdsen Kompetansemål etter 4.trinn: Muntlig Kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerHJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING
HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer,
DetaljerVi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner
25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18
Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole
ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal og Bjelland skole Fag: Norsk Klasse:. Lærer: Line Fjeldsgård Kompetansemål etter 7. trinn: Muntlig kommunikasjon Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet
DetaljerÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015-2016 Trinn: 4. Fag: Norsk Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse 34 35 Ordkunnskap Rettskriving Grammatikk
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerLesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl
1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene
DetaljerGrunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)
Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger - Læringsstrategier:
G T P T M - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusj - lese av ulike - gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, ktrast og enkle språklige bilder til egen - søke
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema
DetaljerSatsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring
5. Trinn 2017 Fag: Norsk Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerUke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk
Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014
Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
DetaljerMINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter
Skolens interne arbeidsdokument, unntatt offentlighet Skal scannes inn på elevmappen MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN Bakgrunnsopplysninger Navn Fødselsdato Skole Klassetrinn Morsmål
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerLæringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing
Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerPlattform. Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen
Plattform Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen Elevsyn Jeg møter elevene med respekt Jeg møter forberedt til undervisningen Jeg er bevisst eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og egen holdning Jeg ser den
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
DetaljerLær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole
Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt
DetaljerLærere må lære elever å lære
Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke
DetaljerNØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole
TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerÅrsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015
Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
Detaljer