Når læring er vanskelig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når læring er vanskelig"

Transkript

1 1 Når læring er vanskelig Læringsstrategier for tilpasset opplæring Vigdis Refsahl, Om å styrke elevenes ordforråd og begrepsforståelse i fagene 2. Om å bruke elevenes erfaringer og forkunnskaper 3. Om å bruke ulike organiseringsmåter i og på tvers av fag 4. Om å bevisstgjøre elevene hvordan de kan påvirke egen læring

2 2 Skolens praksis Organisere Ta hensyn til Tilrettelegge Organisere Undervise Vurdere Avhjelpe Styrke Teorier om læring Elevens vansker? Språk? Dysleksi? ADHD? Kortidsminne? Konsentrasjon? Elevens praksis? Kunnskapsyn? Læringssyn? Innsats? Strategier? Attribueringer? Forkunnskaper? Selvtillit? Fritt etter Nordahl,2002

3 3 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste prosesser Fonologisk Bokstavlyder Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Ortografisk : Ordeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser og endelser. Tema og sammenheng Setningen Bilder eller situasjonen 1.Ord og begreper Endelser og bøyningsform Setninger og tekstbånd Lese om igjen, lese videre, lære nye ord * Oppklare Sjanger og tekststruktur Litterære virkemidler Strukturelle og pedagogiske virkemidler Vigdis Refsahl 08, etter Skaathun, Palinscar og Brown, 4.Planlegge 2.Forkunnskaper Utdype, berike og visualisere * Stille spørsmål * Forutsi * Oppklare * Oppsummere Trekke slutninger om implisitt tekstinnhold. 3.Organisere Nøkkelord og sammendrag 4.Vurdere, bruke og tenke videre selv

4 4 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker jeg nå? - Forstår jeg dette? - Dette forstår jeg ikke: Lese om igjen har jeg lest riktig? Lese videre hva skjedde? Hva betyr dette ordet? Setningen? Spørre noen? - Hva handler det om? - Hva har forfatteren ment? - Hva mener jeg? Fig. 2 Vigdis Refsahl, etter USA National Reading Panel, 2000

5 5 Hva kan være vanskelig? Å lese ordene riktig Mestre norske språklyder og lyderingsteknikk på nye ord Bruke stavelseslesing på lange ord Gjenkjenne sammensatte ord Gjenkjenne forstavelser og endelser i ord Å forstå språket Forstå ordene og begrepene i teksten Sikker lesing Forstå grammatikken Forstå setninger og tekstbånd Forstå metaforer og språklige virkemidler Å ha god flyt (tempo og tonefall) Gjenkjenne ordene raskt og sikkert Forstå setninger og legge merke til komma og punktum

6 6 Forstå tekstinnhold (å tenke mens man leser) Bruke egne erfaringer og forkunnskaper Ha overblikk over tekstens strukturer Visualisere og forestille seg tekstinnhold Stille spørsmål og tenke framover i teksten Trekke slutninger om implisitt innhold Overvåke egen lesing (å kunne stoppe opp?) Smart lesing Følge med på egen forståelse Lese noe om igjen korrigere feil Lese videre stille nye spørsmål Lære nye ord når det trengs Lære seg skolefag Tenke igjennom hva man skal lære Organisere forkunnskaper og ny informasjon før under og etter lesing Mestre ulike skjemaer og strukturer for å ordne kunnskap Bruke nøkkelord og skrive sammendrag Fig 3. Vigdis Refsahl, 2009

7 7 Tekstsjekk 1. Bruk læreboka 2. Les et avsnitt på 0 12 linjer. 3. Sett merke når: A. når et ord er vanskelig å lese B. når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du funnet flere enn 5 ord: A. Prøv å lese et avsnitt til B. Sett av tid til å bruke ordbok C. Finn en annen kilde. D. Snakk med en lærer. Vigdis Refsahl, en ide etter Knyttneveprøven v/ Engen, Hestevold og Susan M. Glaser - målet er bevissthet om tekstens vanskegrad og å ha en bevisst og strategisk holdning ovefor de kravene som stilles til en (selvregulering).

8 8 Språk i fagopplæringen Dagligspråk for å fungere praktisk og sosialt Diskusjonsspråk for å kunne beskrive hvordan noe èr, ser ut, gjøres eller Grunnleggende begrepssystemer foregår, delta i faglige samtaler, forstå en fagtekst eller løse faglige problemer. Fagspråk sentrale begrepssystemer som danner indre strukturer innenfor et faglig tema Akademisk språk ord som har med tenkning og problemløsning å gjøre som brukes på tvers av fag og som styrker refleksjon og tenkning.

9 9 Ord Uttale, skrivemåte, mening og bruk Synonymer ulike ord med samme mening Antonymer - ord med motsatt mening Homofone ord med lik uttale, men med ulike skrivemåte og mening Homografe ord med lik skrivemåte og uttale, men med ulike mening Metaforer ord som betyr noe annet enn seg selv, eller som har en dobbel mening

10 10 4 måter å forklare ord på Naturlig forklaring - gjennom konkrete eksempler i livet Enaktive forklaring- gjennom demonstrasjoner, kroppsspråk eller rollespill Ikonisk forklaring - gjennom bilder, skisser eller modeller Verbal forklaring ved å bruke språket Fra Kamil Øzerk

11 11 Morfologi Hvilke deler finnes i ordet? *Sammensatt ord - bakerste del har hovedmeningen *Grunnmorfem - u enig - e (brannbil/bilbrann) *Opprinnelse god i godt betydning for både *Forstavelser u - enige mening og skrivemåter *Endelser og bøyningsformer - Substantiv: entall/flertall, bestemt/ubestemt Verb: tidsangivelser Adjektiv/adverb: grader

12 12 Ordoppklaring under lesing 1. Har jeg lest riktig? Les om igjen og sjekk 2. Har jeg hørt det før? Forkunnskaper 3. Hva kan det bety i sammenhengen? Les omkringliggende tekst 4. Hva kan det bety i setningen? Syntakskunnskap 5. Hva betyr delene i ordet? Morfologikunnskap 6. Hva står i leksikon? ` Finn grunnform Les ordforklaring og eksemplene 7. Hvordan kan det forklares her? Lag en forklaring som passer i sammenhengen ved å sammenligne punktene 3-6 Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesnter 06

13 13 Å lære nye ord Hva kan det bety? 1. Tenk på ordet i sammenhengen 2. Tenk på ordets plass i setningen 3. Se på delene i ordet - hva betyr de? 4. Slå opp i leksikon - husk grunnformen 5. Forklar ordet slik at det passer inn i faget eller den sammenhengen det står i Vigdis Refsahl etter : 5 steps in learning words from art. words are wonderful, 2005

14 14 Ordet Delene Mening (tekst, lyd, bilde)

15 15 Begreper Begrepsdanning skjer gjennom mange og varierte erfaringer med ord, som gradvis forstås og forklares på mer generelle og situasjonsuavhengige måter Begreper danner hierarkiske systemer som rydder og organiserer vår oppfattelse og forståelse av omverdenen og skolefag

16 16 Induktiv begrepslæring Begreper dannes på bakgrunn av flere og varierte erfaringer med ord, ved at en person abstraherer eller trekker ut felles egenskaper ved betydningen av ordet har i de ulike sammenhengene: 1. Tenk igjennom egne erfaringer med ordet 2. Lag flere eksempler på bruk av ordet 3. Tenk igjennom hva som er likt mellom de ulike eksemplene 4. Lag en generell forklaring på ordet 5. Lag en forklaring som passer inn i den aktuelle sammenhengen

17 17 Deduktiv begrepslæring Man møter ordet gjennom en generell forklaring eller ved å slå opp i ordbok. Denne forklaringen må deretter tilpasses en gitt situasjon og utdypes ved at man finner eksempler på bruk av ordet: 1. Undersøk ordets deler, grunnform og bøyning 2. Bruk grunnformen og finn en forklaring i ordbok 3. Se også etter synonymer og eksempler 4. Lage egne eksempler på hvordan ordet kan brukes 5. Forklar det slik det passer inn i aktuell sammenheng

18 18 Begrepsdefinisjon Hva er det? Hvordan kan jeg beskrive det? Hvilke eksempler har jeg? Begrepskartet er et visuelt verktøy for både induktive og deduktive læringsprosesser Begrepskartet kan utvikles som verktøy gjennom modellering og felles arbeid. Vigdis Refsahl, etter Santa/Engen, kap. 9

19 19 Begrepskartet Hva er det? Egenskaper Bruk Eks.1 Eks.2 Eks.3

20 20 Behavioristiske teorier Kognitive teorier Sosio-kulturelle teorier Perspektiver Objektiv kunnskap Kunnskap læres ved systematisk presentasjon av lærestoffet Konstruert kunnskap Kunnskap konstrueres aktivt av den som lærer Sosial kunnskap Kunnskap utvikles og læres innenfor et sosialt arbeids- og læringsfellesskapet Informasjon Informasjon Informasjon HUSKE Gjengi Prestasjoner Konstruere kunnskap kunnskap Reformulere Indre prosesser Problemløsing Forkunnskaper Forståelse Metakognisjon Læringsstrategier Konstruere kunnskap via mediering, dialog og samhandling med andre Lærerens som: 1. Modell 2. Veileder 3. Støtte 4. Tilrettelegger Produktet Læring evalueres etter produktet, ved hjelp av prøver og tester Prosessen Læring evalueres etter prosesser forståelse og strategibruk. Samarbeidet Læring evalueres etter selvstendighet Sosial- kognitive læringsteorier Vigdis Refsahl, 2005, etter Olga Dysthes bok: (Dialog, samspel og læring)

21 21 Mediert læringsprosess Introdusere og modellere 1. Introdusere strategi-mål 2. Forklare og demonstrere Klasseledelse og læringsmiljø 3. Felles arbeid i klassen har betydning for elevenes aktive Støtte og videreføre deltakelse i alle faser 4. Strukturert elevsamarbeid Samarbeidslæring 5. Veiledet elevarbeid Tilpasset støtte 6. Selvstendig elevarbeid Arbeidsplaner Evaluere Logg og Mapper Overføre 7. Støtte til bruk i andre Lærersamarbeid fag og sammenhenger Vigdis Refsahl, 06, etter Carol Santa og Vygotskys teori om sosial lærin

22 22

23 23 Aktivering av forkunnskaper Elevene er en ressurs for egen læring 1. Lær elevene å tenke igjennom hva de har erfart og lært fra før : 1. Livserfaringer generelt (kulturelt) 2. Spesielle erfaringer som er relevant for temaet 3. Hva som er lært fra før innen for det aktuelle temaet 4. Hva som er lært i andre fag 5. Ikke fokuser på ev. feil på dette stadiet 6. Lære elevene å organisere forkunnskapene 7. Bruk en Vøl struktur for aktiv og bevisst læring Vet fra før (start) Ønsker å lære(mål) Har lært (resultat) Dialoger på tvers av kolonnene bevisstgjør elevene hvordan læring foregår, og setter de i stand til å evaluere egen læring Ogle, 1986 Jo mer elevene vet fra før, og jo bedre denne kunnskapen er organisert, jo lettere er det å lese og å tilegne seg ny kunnskap.

24 24 Hva hjelper meg til å forstå teksten? Teksten Fakta og handler kunnskap om: jeg kan fra før: Dette forstår jeg bedre på grunn av forkunnskapene og erfaringene mine: Egne erfaringer: Fra andre bøker, film eller andre steder: Zievs,06: A Backpack for understanding.

25 25 Leseskjema Overskrift: Dato: Før du leser: Noter opp egne forkunnskaper og tanker om teksten Før og imens du leser: Still noen spørsmål til teksten Imens du leser: Skriv opp og lære nye ord Etter du har lest: Skriv et kort sammendrag og sjekk spørsmålene Vigdis Refsahl

26 26 Selvbilde og motivasjon Økt deltakelse i undervisningen ressurs for klassen Bekreftelse av egen kunnskap - selvbilde Tydeliggjøring av egen læring og utvikling - mestring Skolefagenes knyttes til hverdagskunnskapene - mening Skolefagenes betydning for egen framtid relevans Drøftinger Drøft hvordan dere sikrer et godt forståelsesgrunnlag hos elevene i forhold til aktuelle temaer og læringsmål ved å bygge på og styrke følgende: - Relevante erfaringer? - Ordforråd og begrepsforståelse? - Forkunnskaper og forforståelse? - Lært fra før i faget? - oppgaveforståelse? - Spørsmål og forventninger?

27 27 Å lære å lese mellom linjene Å tenke ut implisitt innhold 1. Still spørsmål om noe som ikke direkte står i teksten 2. Finn mulige svar 3. Finn støtte for svaret i teksten 4. Forklar egne tanker og resonnementer Modeller først og la så elevene gradvis prøve seg på hvert av trinnene i prosessen. Fakta Min tolkning Vigdis Refsahl, etter artikkel av Parceon og Leyz, : To make inferences from text

28 28 Overblikk Organisering av kunnskap Ruter eller oppdelinger av tavle og ark Fritt tankekart Forstå sammenhenger Strukturert tankekart (nivåedelt) Begrepskartet Styrkenotat og spoletekst (disposisjoner) Sekvenskart Kolonnenotater (to eller flere kolonner) Fortellingsstrukturer Rammenotater Prosesser og problemløsning Påstand bevis notat (To -kolonne) Prosessnotat for eksempel i matematikk Problemløsingsnotat Strukturering av ulike elementer innenfor en aktuell problemstilling

29 29 Organisering av tekstinnhold Struktur Formål Særtrekk Nøkkelord Organisering? Beskrivelse Rekkefølge Hendelse Mattestykke Fortelle om noe (en ting, en person, et sted, en situasjon) Beskrive hvordan ting skjer eller skal gjøres i rekkefølge En hovedting / og de ulike delene som hører med. En spesielle rekkefølge av hendelser eller trinn - er - består av - også - dette - fakta - viktigst - for eksemplel - første,andre - da,før,nå - lenge etter - imens - til slutt Tankekart To-kolonne Sekvensekart Prosessnotat Årsakvirkning Å forklare hvorfor noe er eller skjer på en bestemt måte Resonneringer og resultater - slik at - fordi - et resultat av - siden - for å Ruter og piler som viser årsaksretning Argumentere Overbevise leseren om et bestemt standpunkt For- og mot- Argumenter hvor en side er foretrekkes - til tross for - det er viktig - derfor - du må forstå - selv om Vektskål/balanse Sammenligne Finne likheter og forskjeller mellom ting Løse et problem Kontraster Presentere et problem og mulige løsninger To eller flere ting med noen likheter og noen forskjeller Det kan være fakta om ting, personer, hendelser, - til forskjell fra - i likhet med - kontrast - lignende - men - enten eller - imidlertid - på den ene siden - på den andre siden - hovedproblemet er - en mulig løsning er - derfor osv. Kolonner Rammenotater Diagrammer Ulike tankekart Problemløsingsnotat Skisse /Tegning

30 30 Nøkkelord og sammendrag 1. Bestemt fokus for lesingen 2. Se etter strukturer i teksten Underoverskrifter eller avsnitt Oppramsinger Overganger i teksten Uthevinger eller markeringer av nøkkelord 3. Organiser hovedmomentene Tankekart Sekvensnotat Kolonnenotat Rammenotat 4. Skriv om hvert hovedmoment Bestem rekkefølgen Lag disposisjon Demonstrer for elevene, drøft i fellesskap og la dem arbeide to og to, etter hvert som selvstendig oppgave. Vigdis Refsahl, 08 etter Santa/Engen om spoletekst og sammendrag

31 31 Drøftinger Drøft ulike måter å organisere kunnskap på i forhold til fagenes egenart slik at elevene får en økt innsikt i fagets strukturer. Drøft hvordan bruk av ulike organiseringsstrategier kan inngå i arbeidet med å lære elevene hvordan de kan påvirke egne skoleresultater. Drøft muligheter for tilpasset opplæring for elever som ikke mestrer lærebøkene - ved at de lager egen verktøykasse, lærebok eller på lignende måter. Drøft organiseringsstrategier kan brukes i forhold til lesing, som verktøy for å notere eller bearbeide lærestoffet. Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes for å lære elevene å skrive en fagtekst eller et sammendrag fra tekster, gjerne med bruk av IKT, bilder og lyd? Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes i prosjekter eller ved problemløsende oppgaver, når elevene bruker ulike kilder for informasjon.

32 32 Selvregulering Generelle læringsstrategier Sette seg mål * Verdier Motivere seg for innsats Planlegge tidsbruk * Interesse Sette en standard for seg selv * Attribusjon Bruke egne forkunnskaper Velge arbeidsmåter * Selvtillit Konsentrere seg og unngå forstyrrelse Gjøre nødvendige justeringer Metakognitive strategier Overvåke, kontrollere og justere Kognitive lesestrategier Huske og anvende Utdype forståelse og oppklare uklarheter Organisere og bearbeide

33 33 Attribusjon Attribusjon og selvbildebygging Elevenes måte å forklare hvorfor ting skjer, både når de opplever suksess og når de ikke får til det de skal gjøre. Den måten de forklarer slike forhold på, kan forsterke elevens selvbilde i positiv eller negativ retning. Noe kan være stabilt og utenfor egen kontroll, og noe kan være tilfeldig den ene gangen, eller ha en tendens til å forekomme ofte, selv om det er variable fenomener. Forenklet modell Seg selv Ytre forhold Kontroll Innsats og strategier Arbeidssituasjonen Ikke kontroll Evner /forutsetninger Flaks/uflaks Oppgaven Lærer Indre forstyrrelse Ytre forstyrrelser

34 34 Bevisst læring 1. Fokuser på læringsmålene i forkant av en ny arbeidsperiode Tenk igjennom både faglige mål(produktmål eller prosessmål) og hvordan arbeidet også skal styrke elevenes læringsstrategier (prosess- eller strategimål) 2. Drøft og begrunn valg av arbeidsmåter og strategibruk Drøft arbeidsmåter og bruk av strategier med elevene i forkant av arbeidet og stimuler dem til å følge med på om det de gjør fungerer slik det er tenkt hjelp dem gjerne til å justere eget arbeid underveis. 3. Evaluer arbeidet /LOGG Avslutt hver læringsperiode med en oppsummerende evaluering. Fokuser på sammenhenger mellom innsats, arbeidsmåter, strategibruk og resultater, samt trivsel og læringsmiljø. Bruk varierte former for muntlige og skriftlige logger, og fokuser på gjensidig utbytte av evalueringen. Gjør det enkelt og funksjonelt!

35 35 MÅL ARBEIDSMÅTER LOGG Med fokus på forståelse framfor hukommelse og med en god balanse mellom produkt og prosess(hva og hvordan) Med fokus på strategier og valgmuligheter. Med fokus på forholdet mellom mål, strategivalg, resultater og mulige forbedringer til neste gang. Vigdis Refsahl, om bevisst læring, og etter praksis fra Grønland voksenopplæring/fengsel. Drøftinger: Drøft hvordan dere sikrer at elevene følger med på, evaluerer og justerer eget læringsarbeid. Drøft bruk av korte dialogpregede logger mot slutten av læringsøkter som verktøy for å styrke bevisst læring. Drøft hvordan daglige tilbakemeldinger og vurderingspraksis kan styrke positive måter å attribuere på.

36 36 Behavioristisk Konstruktivistisk Sosio-kulturelt Objektiv kunnskap Kunnskap og ferdigheter overføres til den som skal lære ved forklaringer og systematisk formidling Konstruert kunnskap Kunnskap og ferdigheter konstrueres aktivt av den som skal lære, gjennom aktive prosesser og indre refleksjoner Kulturell kunnskap Kunnskap og ferdigheter overføres gradvis via medierende samhandling og gjensidige dialoger Sosial-konstruktivistisk læringssyn Kunnskap konstrueres innenfor og ved hjelp av et sosial fellesskap som arbeids- og læringsfellesskapet i skolen Tydeliggjøring av læringsmålene, felles drøfting av læringsarbeidet og evalueringer med fokus på innsats, arbeidsmåter og strategibruk (logg). Systematisk bruk av elevenes forkunnskaper, både mht. hva de tidligere har lært innenfor aktuelt fag og erfaringer de har utenfor klasserom og skole. Fokus på den enkelte elevs forståelse, arbeidsmåter og læringsprosesser, framfor resultater eller sluttprodukter, selv om begge deler er viktig. Bruk av mappe-, logg- og annen prosessevaluering. Systematisk bruk av organiseringsstrategier for oversikt og aktiv konstruksjon av mening ved informasjonsinnhenting, bearbeiding, problemløsing og presentasjon av kunnskap. Systematisk bruk av modellering, felles arbeid, veiledning og elevsamarbeid, samt metoder for en gradvis selvstendiggjøring av elevene i deres eget læringsarbeid. Vigdis Refsahl, 06, etter ide fra Olga Dysthe Dialog, samspel og læring

37 37 Begrepsorientert leseundervisning integrert i fagopplæringen Guthrie 2003 Læringsmålene: Faglige mål integrert med strategier for forståelse, kunnskapskonstruksjon og organisering: 1. Faktakunnskaper og ferdigheter 2. Begreper og begrepssystemer i fagene 3. Strukturer og sammenhenger i fagene 4. Sammenhenger med den virkelige verden Leseprosesser : Opplæring og tilpasset veiledning i å bruke interaktive strategier for forståelse og kontroll 1. Tenke igjennom læringsmål og fokus før lesing 2. Undersøke tekstens struktur 3. Bruke egne forkunnskaper under lesing 4. Forutsi og ha forventninger til tekstinnhold 5. Stille spørsmål til teksten 6. Oppklare uklarheter underveis og lære nye ord 7. Finne hovedmomenter i forhold til formålet 8. Oppsummere eller organisere hovedmomenter Motivasjon: Tiltak som styrker elevenes pågangsmot og interesse: 1. Valgmuligheter og egenkontroll innenfor gitte rammer 2. Positiv attribuering under og etter arbeidet 3. Elevsamarbeid for både forståelse og sosial motivasjon g

38 38

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Leseforståelse og læringsstrategier

Leseforståelse og læringsstrategier 1 Leseforståelse og læringsstrategier Faglig lesing fra lærer til elev i den andre leseopplæringen Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Lesevansker og tiltak

Lesevansker og tiltak 1 Når lesing blir vanskelig Lesevansker og tiltak Stord 25.10.2013 Vigdis Refsahl 2 Program 1. Hva skal til for å mestre leksa? a) Lesing som avkoding og forståelse. b) «Å stoppe opp mens jeg leser» c)

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Leseplan. for alle trinn i alle fag

Leseplan. for alle trinn i alle fag Leseplan for alle trinn i alle fag Aug. 2012 Forord Leseplangruppene har utarbeidet en felles plan for lesing, læringsstrategier og lesemotivasjon i alle fag. Planen skal bidra til et mer systematisk og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre

Detaljer

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 40 Skrive og tegne sommerminne Lese felles bok i lag: Bergen mysteriet av Sortland Bli kjent med bøkene Velkommen

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging. 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Engelsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer