Lærerveiledning til Faktafyk 2015

Transkript

1 Lærerveiledning til Faktafyk 2015 Med Faktafyk vil vi øke interessen for sakprosa blant ungdom. Målet er ikke at alle skal like alt, men at alle skal finne noe de liker, og bli inspirert til å lese mer. Vi vil at elevene skal oppdage at sakprosa er et vidt begrep som rommer ulike typer tekster og kan handle om helt forskjellige ting. Faktafyk inneholder derfor tekster som spenner vidt når det gjelder både tema og form. Den didaktiske rammen rundt oppleggene i lærerveiledningen er prosessorientert lesing. Oppgavene er delt inn i fasene før, under og etter lesingen. Målet er at teksten skal åpnes for elevene, samtidig som du som lærer får muligheten til å fungere som modell i de delene av lesingen der du mener at elevene dine trenger støtte. Vi mener den beste måten å vekke elevenes interesse for litteratur på er å la dem lese med en personlig tilnærming. Lærerveiledningen legger opp til at det skal samtales om tekstene på en måte som oppleves som relevant for elevene. Derfor vil du finne få spørsmål med fasitsvar i denne lærerveiledningen. For å skape interesse og engasjement blant elevene mener vi det er bedre å spørre dem hva de mener om litteraturen og om de temaene som litteraturen tar opp. Gjennom oppleggene i denne lærerveiledningen får elevene mulighet til å sette ord på sin personlige leseopplevelse, relatere litteraturen til sin egen hverdag og diskutere temaer som tas opp i tekstene. I flere av oppleggene legges det også opp til at elevene skal reflektere rundt og utforske grensene for sakprosasjangeren og hvor skillet går mellom fakta og fiksjon. Til alle undervisningsoppleggene er det også forslag til skriveoppgaver der elevene skal skrive egne tekster med Faktafyk-tekster og andre sakprosatekster som inspirasjon og modell, formulere debattinnlegg og argumentere for sine meninger om det de har lest. Alle undervisningsoppleggene bygger opp under kompetansemål fra læreplanen i norsk. Flere av oppleggene dekker også kompetansemål fra læreplanen i samfunnsfag, naturfag og RLE, og Faktafyk egner seg godt som utgangspunkt for tverrfaglig arbeid med fagene. Lærerveiledningen er delt inn i to deler. I den første delen legges det opp til at elevene skal arbeide med Faktafyk i sin helhet. I den andre delen finner du opplegg som tar utgangspunkt i en eller flere av Faktafyk-tekstene. E- magasinet faktafyk.no er en forlengelse av papirmagasinet. I tillegg til alt innholdet i papirmagasinet finner du her både bonusstoff, lydspor og egne artikler. Her er det også mulighet for at elevene selv kan publisere bokmeldinger og kommentarer. Flere av skriveoppgavene i lærerveiledningen legger opp til nettopp det. På denne måten kan både lesingen og samtalen om litteraturen fortsette på nettet. 1

2 Bli kjent med Faktafyk Før lesingen: A) Hvilke saker har du lyst til å lese om? 1 Bla i Faktafyk, se på overskrifter og bilder og les ingressene til de ulike tekstene. 2 Velg noen tekster du har lyst til å lese, og noen du ikke tror du vil like. 3 Begrunn valgene dine. Tekster jeg har lyst til å lese: Fordi: Tekster jeg ikke tror jeg vil like: Fordi: B) Del med klassen eller gruppa hvilke tekster du har valgt. 2

3 Underveis: A) Leselogg Les en av tekstene du valgte i Faktafyk. Noter i denne leseloggen mens du leser. Setter teksten i gang bestemte følelser? Er det noe som gjør deg irritert? Jeg ble..da jeg leste denne teksten fordi. glad? sint? trist? skuffet? tankefull? overrasket? engasjert? Hva handler teksten om? Noter stikkord. 3

4 Fikk du vite noe som du ikke visste fra før? Noter stikkord. Noter spørsmål til det du ikke forstår i teksten: Er det noe du lurer på, noe som gjør deg nysgjerrig? Er teksten skrevet på en spesiell måte? Hva slags type tekst er dette (sjanger)? Hvordan er språket? Er det vanskelig eller lett å lese? Noter ned vanskelige ord: Noe du bare kom til å tenke på: Etter lesingen: A) Tenk på en av tekstene du likte å lese, eller en du ikke likte så godt. Prøv å beskrive hvordan du opplevde å lese denne teksten. Når du beskriver leseopplevelsen din, kan du for eksempel bruke noen av disse igangsetterne: 4

5 Da jeg leste, la jeg merke til Jeg synes at Jeg likte godt da Jeg ble irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Hvis jeg var Jeg ble skuffet over Jeg ble overrasket over Slutten var Jeg likte teksten fordi Jeg likte ikke teksten fordi B) Etter at du har lest tekster i Faktafyk, kan du dele leseopplevelsen din med klassen eller gruppa. Ta utgangspunkt i notatene dine og setningene med igangsettere. Si også noe om hvordan forventningene dine ble møtt. Stemmer opplevelsen din av tekstene overens med det du først tenkte da du så tittel, ingress og bilder? 5

6 Tema: Fiksjon eller fakta? Faktafyk er et sakprosamagasin. Betyr det at alt som står der, er sant? I lærebøker i norskfaget er det vanlig å dele litteraturen inn i to hovedkategorier. Med skjønnlitteratur forbinder man da gjerne det som er oppdiktet, det som ikke er sant, mens sakprosasjangeren forbindes med faktaopplysninger og sannhet. Et slikt skille har ikke alltid vært relevant. Avisene som ble gitt ut i Danmark-Norge på 1700-tallet, kunne inneholde både beskrivelser av hvordan man på best mulig måte kunne plante poteter, utenriksnyheter, dikt og lange utdrag fra romaner, uten at leserne syntes det var merkelig. Selv om vi i dag er vant til å skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur, mellom fiksjon og fakta, er det ikke lett å trekke opp snorrette skiller mellom disse to. Det finnes skjønnlitterære forfattere som skriver om virkelige liv og virkelige hendelser. Og sakprosaforfattere benytter seg ofte av skjønnlitterære grep. Kan hende bruker han eller hun språklige uttrykk og bilder, dramatiserer og foreslår utsagn, tanker og hendelser der det ikke finnes sikre kilder. En sakprosaforfatter står også overfor en del valg når det gjelder hva som skal være med i teksten, og hva som skal utelates, og hvordan teksten skal bygges opp. En sakprosaforfatter benytter seg med andre ord av en del av de samme virkemidlene som en skjønnlitterær forfatter. Også sakprosateksten er en konstruksjon. Den skjønnlitterære forfatteren dikter. Men en som skriver sakprosa, er heller ikke alltid en pålitelig forteller. Eksempelvis kan man spørre seg om dagboka beskriver virkeligheten, og om en selvbiografisk forfatter alltid klarer å beskrive hendelsene objektivt, eller om ikke både synsvinkel, hukommelse og litterær form er med på å prege teksten. Før lesingen: Ha en samtale med elevene om begrepene skjønnlitteratur, sakprosa, fiksjon og fakta. Be elevene komme med eksempler på tekster/filmer/tv-programmer som befinner seg i skjæringspunktet mellom fiksjon og fakta? (Stikkord: dagbøker, selvbiografier, historiske romaner eller filmer, realiy-tv) - Hvorfor er boka eller filmen både fakta og fiksjon? - Hva i denne boka eller filmen er fakta? Hva er fiksjon? - I hvilken grad mener du at såkalt reality-tv er virkelighet? - I hvilken grad er det som vises, valgt ut eller planlagt, og i hvilken grad er det fiksjon? 6

7 Underveis: Finner du fiksjon i Faktafyk? Bla og les i Faktafyk. Finner du noe som er fiksjon? Noter eller sett strek under setninger eller avsnitt i Faktafyk som ikke er sanne. Det kan være steder der du mener forfatteren har tatt seg friheter, brukt skjønnlitterære virkemidler, eller andre ting som peker mot fiksjon. Etter lesingen: Klassediskusjon/samtale: Hva fant elevene? La elevene presentere for sidemannen eller en liten gruppe hva de fant. Har de funnet det samme? Be dem sammenlikne og begrunne for hverandre hvorfor de mener dette er fiksjon. Er du og sidemannen eller gruppa enige? Avslutt med oppsummering i full klasse. Skriveoppgaver: Les artikkelen om ulv i Store norske leksikon: 1 Skriv ulvens selvbiografi. Bruk opplysninger om ulven fra leksikonartikkelen og skriv en sakprosatekst der ulven forteller om sitt liv. 2 Skriv en leksikonartikkel. Skriv en leksikonartikkel om et fiktivt dyr. Du bestemmer selv hva dyret heter, hva det spiser, hvor det lever, hvordan det ser ut, osv. Bruk leksikonartikkelen om ulven som modelltekst. Kompetansemål Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 7

8 Samfunnsfag: - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning Tema: Hjernen Tekster: «Du kommer ikke til å huske alt som står i denne artikkelen» «Bløff» (Bonusstoff til disse artiklene finner du i nettmagasinet faktafyk.no) Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene diskuterer grensene for sjangeren - gjennom at elevene diskuterer temaer som tas opp i tekstene - gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster 1 Før lesingen Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: hukommelse, langtidshukommelse, memorere, «å tenke eksperimentelt», brannhydrant, bløff, bløffmaker, bedrag, sosietet, medsammensvorne, kunstforfalsker, manerer, aristokrater, samfunnsklassene). Snakk med elevene om tekstene. Det er to tekster. Hva slags type tekster er det? (To artikler) Hvilke forventninger har elevene til en artikkel? Be elevene se på titler og bilder. Hva tror elevene tekstene handler om? 2 Underveis Be gjerne elevene notere stikkord, eller strek under ord eller setninger underveis. Det kan for eksempel være noe de synes er rart, noe de lurer på, eller noe de irriterer seg over eller synes er morsomt eller interessant 3 Etter lesingen Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstenes innhold, for å sikre seg at man har en felles forståelse av hva teksten handler om. I den videre samtalen eller diskusjonen kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Hvor går grensen mellom fiksjon og sakprosa? 8

9 - Har forfatteren tatt seg noen friheter? - I så fall: Er teksten da sann? - Er det viktig at ting er ekte og ikke juks? Hvorfor / hvorfor ikke? - Når er det viktig at noe er «ekte»? Når er det ikke så viktig? - Hvorfor ble maleriene til Beltracchi mindre verdt da det ble klart at han hadde malt dem selv? - Synes du det var riktig? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er det bra å kunne bløffe? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er det greit å bløffe? Hvorfor / hvorfor ikke? - Når er det eventuelt greit å bløffe? Når er det ikke greit? Hvorfor? - Begge tekstene handler om hjernen. Hva kan være grunnene til at hjernen er innrettet slik at de færreste av oss husker alt? - Hvorfor er hjernen innrettet slik at vi ikke liker å bli lurt? - Hender det likevel at vi vil la oss lure? Hvorfor / hvorfor ikke? - Hvorfor er hjernen innrettet slik at de fleste tror de er smartere enn de egentlig er? - Husker vi det som faktisk er sant? Husker vi ting slik de virkelig var? Hvorfor / hvorfor ikke? Skriveoppgaver 1 «Jeg ble lurt» (Debattinnlegg) Skriv et debattinnlegg med tittelen «Jeg ble lurt». Har du noen gang blitt utsatt for bløff? Hvordan opplevdes det? Når er det greit å bløffe? Når er det ikke greit? Skriv et debattinnlegg hvor du argumenterer for ditt syn. Bruk gjerne eksempler fra kjente bløffhistorier du vet om, når du drøfter problemstillingen. (Les om kjente bløffmakere i e- magasinet: Publiser debattinnlegget ditt på faktafyk.no. 2 Er du en dyktig forfalsker? (Intervju) I artikkelen «Bløff» omtales Wolfgang Beltracchi, en av historiens dyktigste og mest vellykkede kunstforfalskere. Kan du lure Faktafyk-redaksjonen til å tro at du har fått en intervjuavtale med Wolfgang Beltracchi i fengselet? Forbered spørsmål og skriv intervjuet slik at det framstår så troverdig som mulig. (Sender du intervjuet til Foreningen les, kan du vinne en premie. Forfatterne av de fem beste intervjuene får en bokpakke i posten. Det intervjuet vi tror mest på, publiseres på faktafyk.no. Send teksten til les@foreningenles.no innen 1. april 2015.) Finnes det noen dagsaktuelle eksempler fra mediene om kjente bløffmakere? Bruk dem! Hvis ikke kan du lese mer om kjente bløffmakere her: 9

10 Syklisten Lance Armstrong lurte en hel verden til å tro at han var verdens beste syklist, samtidig som han var talsmann for kreftsaken. Les mer om Lance Armstrong her: Sangstjerna Beyonce Knowles skulle hylle president Barack Obama gjennom å synge nasjonalsangen under gjeninnsettelsesseremonien i januar Etterpå viste det seg at hun ikke hadde sunget i det hele tatt, men brukt playback. Hun ble kritisert for å ha jukset. Les mer her: Den tyske journalisten Robert Macher publiserte i 2003 et langt intervju med Rolling Stones-vokalist Mick Jagger. Det viste seg at journalisten aldri hadde møtt rockestjerna. Intervjuet var en bløff. Les om saken her: Filmer om bløff: Filmen Big Eyes, regissert av Tim Burton (2014), baserer seg på en sann historie om maleren Margaret Keane og ektemannen Christoph Waltz, som tok æren for arbeidet hennes på 1960-tallet. Se trailer her: The Informant med Matt Damon, av Stephen Soderbergh. Om en skikkelig bløffmaker. Artig og god film: Peter Jackson skapte mye oppstyr med dokumentaren Forgotten silver. Og så viste det seg at alt bare var tull: Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Samfunnsfag: -vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning 10

11 Tema: Reise, engasjement og eventyrlyst Tekster: Samuel Massie: «Hold fast» (bokutdrag) og intervju Anne Louise Hübert: «Papayaene i Gombolo» (bokutdrag) og intervju Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene skriver egne tekster med sakprosatekster som inspirasjon og modell - gjennom at elevene argumenterer skriftlig for sine meninger om litteraturen 1 Før lesingen Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: backpackertur, Primary School, FN, skrog, styrbord, babord, ripa på en båt, fender, morild, dysleksi, folkehøgskole, ekspedisjon). Det er fire tekster. Hva slags type tekster er det? (To utdrag fra selvbiografiske reiseskildringer og påfølgende intervju med forfatterne.) Hold fast! av Samuel Massie handler om den unge, skoleleie Samuel som i løpet av et år på folkehøgskole oppdager at han blir motivert av tøffe fysiske utfordringer. På folkehøgskolen møter han Jarle Andhøy og får tilbud om å være mannskap på Andhøys skute Berserk. Målet er å seile til Arktis og nå polpunktet hundre år etter Roald Amundsen. Samuel takker ja til tilbudet. I boka beskriver Massie opplevelser på reisen mot Arktis, og motivasjonen som vekkes i ham. Turen med Berserk ender i tragedie. Skuta går ned, og tre av et mannskap på fem omkommer. Massie og Andhøy er de eneste overlevende. I boka forteller Samuel også om hvordan det var å komme hjem, og oppleve medieoppmerksomheten saken fikk. Kjenner elevene til Berserk-saken? (Elevene kan eventuelt lese medieomtale av saken) I NRK-programmet «Brenner og bøkene» snakker Samuel Massie med Hans Olav Brenner om skriveprosessen og sitt forhold til lesing og skriving. Lenke til programmet: Papayaene i Gombolo av Anne Louise Hübert handler om den 19 år gamle Anne Louise som på en backpackertur kommer til den lille landsbyen Gombolo i Kenya. Dette skulle egentlig bare være et stopp på reisen, men fattigdommen hun møter i den lille landsbyen, gjør så stort inntrykk på henne at hun ikke greier å la være å gjøre noe. I boka forteller Hübert om hvordan hun startet en innsamlingsaksjon som skulle føre til flere prosjekter i landsbyen og etter hvert til en egen bistandsorganisasjon, Aid in Action. 11

12 Hva vet elevene om bistand? På faktafyk.no kan elevene også lese et intervju med Wenche Fone, leder for utenrikspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp. Her kommer hun med noen generelle betraktninger rundt temaet bistand. Hvilke forventninger har elevene til et bokutdrag fra en selvbiografisk sakprosabok? Hvilke forventninger har de til et intervju? 12

13 Be elevene se på titler og bilder. Hva tror de tekstene handler om? 2 Underveis: Be elevene notere stikkord til teksten, f.eks.: - inntrykk av hovedpersonene - noe som vekker følelser, gjør elevene glade, triste, sinte, overraskede, flaue osv. - noe de kjenner seg igjen i - noe de synes er overraskende, eller som virker rart eller ulogisk - noe de lurer på, noe som gjør dem nysgjerrige 3 Etter lesingen: Klassediskusjon/samtale: Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstens innhold, for å sikre seg at man har en felles forståelse av hva teksten handler om. Her kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Forstår dere hvorfor Anne Louise og Samuel har gjort som de har gjort? - Liker dere de to personene? - Er dere enige med dem? - Forstår dere dem? - Har Anne Louise og Samuel noe felles? Likner historiene deres på hverandre? - På hvilke måter er historiene like? - På hvilke måter er de ulike? - Liker du noen av tekstene? - Hvilken av historiene liker du best, og hvilken liker du minst? Hvorfor? - Er det noen her i klassen som driver med frivillig arbeid? - Er det noe frivillig arbeid du kunne tenke deg å gjøre? - Hvorfor tror du Samuel ble med på Berserk-turen til Arktis? Hva kan ha vært motivasjonen hans? - Ville du vært med på en liknende tur? Hvorfor / hvorfor ikke? - Både Anne Louise og Samuel har skrevet bok om opplevelsene sine. Hvorfor tror du de har gjort det? Hva kan være motivasjonen deres? - Er det likheter eller forskjeller her? Skriveoppgaver: 1 Skriv en selvbiografisk tekst. I bokutdragene du har lest i Faktafyk, forteller Anne Louise Hübert og Samuel Massie om en opplevelse som har gjort inntrykk på dem. Les bokutdragene om igjen og legg merke til hvilke grep forfatterne bruker når de forteller. Bruk bokutdragene som inspirasjon og 13

14 skriv en selvbiografisk tekst om en opplevelse som har gjort inntrykk på deg. 2 Anmeld Papayaene i Gombolo. Lån Papayaene i Gombolo av Anne Louise Hübert på biblioteket. Les boka og skriv en bokanmeldelse. Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no. 3 Anmeld Hold fast!. Lån Hold fast! av Samuel Massie på biblioteket. Les boka og skriv en bokanmeldelse. Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no. Kompetansemål: Norsk: - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Geografi: - kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Tema: Helter i litteratur og TV-serier Tekster: «Den nye helten» «Blant seriemordarar og heltar» «Internett gjør det lett å elske TV» Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa 14

15 - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene bruker tekstene som inspirasjon til å lage en tegneserie 1 Før lesingen: Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: manipulere, presidentembete, usympatisk, lyte, manøvrere, psykopat, populærkultur, seriemordar, psykisk og emosjonell vald, rebell, strømmetjenester). Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (Artikkel, intervju med ungdomsbokforfatter og forbrukertest av strømmetjenester.) Hvilke forventninger har elevene til en artikkel? Hvilke forventninger har de til et intervju? Hvilke forventninger har de til en forbrukertest? Be elevene nevne noen eksempler på de tre teksttypene, som de har lest. Be elevene se på titler og bilder. Hva tror de tekstene handler om? 2 Underveis: - Noter stikkord mens du leser. - Er det noe du er enig eller uenig i? 3 Etter lesingen: Klassesamtale med utgangspunkt i spørsmål som: - Hva er en helt? - Hva er en antihelt? - Hva er en usympatisk helt? - Forfatterne av teksten «Den nye helten» mener at den nådeløse, egoistiske personen er blitt den nye helten. Stemmer det? Er dere enige? Har dere andre eksempler? - Hvorfor blir serier med usympatiske helter, som Sopranos og House of Cards, så populære? - Er den nye helten et forbilde? Hvorfor / hvorfor ikke? - Forfatteren Barry Lyga skriver om seriemordere. Det finnes mange bøker og TV-serier som handler om nettopp seriemordere. - Hva er det med seriemordere som fenger så mange? - Liker du å lese om eller se filmer og TV-serier om seriemordere? Hvorfor / hvorfor ikke? - Produksjonsselskapet vil gjøre Lygas hovedkarakter Jazz om til en jente. Hva synes du om det? Går det an? - Hvorfor tror du de vil gjøre det? Tegne-/skriveoppgaver: 1 Lag en tegneserie med en gjennomført usympatisk helt. 15

16 Se oppskrift på hvordan du kan lage din egen tegneserie, her: 2 Skriv en novelle med en gjennomført usympatisk helt. Les mer om barn av seriemordere: Barry Lygas hovedkarakter Jazz er barn av en seriemorder. Lyga skriver fiksjon, Jazz er en oppdiktet person. Men hvordan er det å være barn av en seriemorder i virkeligheten? Les om Melissa Moore, datter av seriemorderen «The Happy Face Killer», som har startet en forening for barn av seriemordere, på BBC News Magazine: (Artikkelen er på engelsk. Kanskje går det an å jobbe videre med temaet i engelskundervisningen? Tips gjerne engelsklæreren om saken!) Kompetansemål i norsk: - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Tema: TV-revolusjonen Tekst: «Internett gjør det lett å elske TV» Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at eleven argumenterer for sine meninger rundt de temaene som tas opp - gjennom at elevene skriver egne tekster etter inspirasjon fra sakprosatekster Klassesamtale etter lesing av teksten: Vi anbefaler at dere alltid samtaler litt om teksten etter lesingen, for å sikre at alle har fått med seg poenger og har en felles forståelse av teksten. I forbindelse med teksten «Internett gjør det lett å elske TV» går det for eksempel an å diskutere dette: 16

17 - Før var det én TV-kanal (etter hvert flere) som bestemte hva folk skulle se og når. TV-serier ble sendt til samme tid en gang i uka. Folk måtte holde av det tidspunktet om de skulle få med seg hva som skjedde i neste episode. Nå kan man se «alt» når som helst og hvor som helst, og gjerne flere episoder etter hverandre. Hva mener elevene om dette? - I hvilken grad er det bra eller dårlig? Hvilke fordeler og ulemper er det ved denne endringen? Skriveoppgave: Lag en reportasje der du intervjuer forskjellige mennesker om hva de mener om den nye TVsituasjonen. Spør dem også hvorfor de mener det de gjør. Du kan for eksempel intervjue noen som er over 60 år, noen som er over 30 år, og noen som er rundt 15 år. (Les reportasjen «Fotball 24 timer i døgnet» i e-magasinet og bruk den som inspirasjon til hvordan du kan skrive en reportasje med intervjuer. Kompetansemål i norsk: - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Tema: Utdanningsvalg Tekst: «Kva skal ein velje?» i Faktafyk på papir og i utvidet versjon i nettmagasinet Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene relaterer teksten til sin egen hverdag 1 Før lesingen Før elevene leser, kan det være fint å informere om at denne teksten handler om utdanningsvalg, og ha en samtale rundt det. - Hvor mange av dere vet hva dere skal bli? - Hva lurer dere på i den sammenhengen? 17

18 2 Underveis - Noter eller sett strek under gode og dårlige råd. - Noter noe du synes er interessant, rart eller overraskende. 3 Etter lesingen Be elevene svare skriftlig på spørsmålene: - Var det noe som overrasket deg i teksten? - Var det noe som gjorde deg glad, sint, irritert eller nysgjerrig? Hvorfor? - Synes du noen av rådene var gode? Hvorfor? - Synes du noen av rådene var dårlige? Hvorfor? - Hvilket råd synes du er best, og hvilket synes du er dårligst? Hvorfor? - Vet du hva slags utdanning du vil velge? - I så fall: hvilken? Hvorfor? Elevene presenterer svarene sine muntlig for sidemannen. Avslutt med samtale i full klasse. Videre lesing om utdanningsvalg: På faktafyk.no, kan elevene lese flere intervjuer om hvilke utdanninger folk har valgt. På unginfo.no kan elevene lese mer om utdanningsvalg og få svar på spørsmål de har med hensyn til utdanning. Kompetansemål: Norsk: - orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget Utdanningsvalg: - reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger Tema: Å satse alt Tekster: «Når proffdrømmen brister» «I edderkoppens nett» 18

19 «Fotball 24 timer i døgnet» i nettmagasinet Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene sier sin mening om og diskuterer temaer som teksten tar opp 1. Før lesingen Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: profesjonell, proffspiller, machokultur, målbevisst, ambisjoner, selvdisiplin, talent). Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (Intervju med en tidligere fotballspiller, et selvbiografisk essay, en reportasje) Hvilke forventninger har elevene til et intervju? Hvilke forventninger har de til et selvbiografisk essay? Hvilke forventninger har de til en reportasje? Be elevene se på titler og bilder. Hva tror de tekstene handler om? 2. Underveis Be gjerne elevene notere underveis i lesingen. For eksempel: Noter eller sett strek under noe som gjør inntrykk på deg. Er det noe som gjør deg irritert, sint, glad, redd, trist osv.? 3. Etter lesingen Klassesamtale: Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstenes innhold, for å sikre seg at man har en felles forståelse av hva tekstene handler om. I den videre samtalen eller diskusjonen kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Hva gjør at noen er villige til å ofre så mye for å oppnå en drøm? - Hva er din drøm? - Er det sånn det er å være proff? - Er Martin Bengtsson representativ? - Tror dere det koster noe å være så ærlig? - Hvor går grensen? Er det viktigere å ha det bra enn å få til det du brenner for? Oppgaver (individuelt eller sammen i klassen): 1 Gå inn på faktafyk.no og les boktips fra fotballspillere og se filmer om lesende fotballspillere. 19

20 2 Kan du lese svensk? Martin Bengtsson er svensk, og «I edderkoppens nett», som du har lest i Faktafyk, er oversatt til norsk. Gå inn på faktafyk.no og se om du klarer å lese Bengtssons tekst på originalspråket. (Teksten i Faktafyk er merket med QR-kode, og viss du skanner den, kan du lese teksten på mobilen.) Les teksten på svensk nederst på siden: Kompetansemål: Norsk: - gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Tema: Sammenbrudd Tekst: Martin Bengtsson: «I edderkoppens nett» Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene sier sin mening om og diskuterer temaer som teksten tar opp Før lesingen: Bengtssons tekst kan leses i forbindelse med at man tar opp temaer som psykisk helse, sammenbrudd og selvmord. I Faktafyk er Bengtssons tekst plassert etter intervjuet med ham. Før klassen arbeider med «I edderkoppens nett», anbefaler vi at læreren har lest begge tekstene. «I edderkoppens nett» er en krevende tekst. Det er viktig at man lar elevene få ha sin egen lesning av teksten. Bengtsson skrev teksten ti år etter at han forsøkte å ta sitt eget liv mens han var fotballproff i Italia. I teksten beskriver han dagene og timene før selvmordsforsøket, uten å nevne selve sammenbruddet med et ord. Han omtaler selv teksten som «de tomme dagboksidene fra den gangen», som han nå fyller ut. 20

21 Det kan være fint å ha en samtale med elevene om dagboknotater. Hva kjennetegner dagboknotater? Er det dagboknotater når det er skrevet ti år etter? Underveis: Be gjerne elevene notere stikkord eller streke under ord og setninger underveis. - Er det noe i teksten som gir deg følelsen av at Bengtsson snart skal kollapse? Etter lesingen: I en klassesamtale etter at elevene har lest teksten, går det an å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Hvem er fortelleren her? - Hvordan er han? - Hvordan har han det? - Hva synes dere om måten teksten er skrevet på? - Bengtsson skriver om tiden rett før han kollapset. Er det noe i teksten som gjør at dere får følelsen av at han snart skal kollapse? - Bengtsson skriver om dem han bor sammen med: «De breier seg ut på leopardtrekket i bare underbukser. Sofaen som en L framfor TV-en. Dempet belysning. Iblant har de en hånd innenfor underbuksa. Krafser, retter på pungen eller kuken. Fiser og kaster fisen på den ved siden av.» - Hvorfor beskriver han de andre på denne måten? - Bengtsson skriver: «Hver gang jeg våkner, våkner jeg i panikk. Jeg tenker at jeg er for seint ute til en bussavgang. Jeg tenker for mye på Mussolini. På vei til treningen. Det er trening hele tida.» - Hvorfor skriver han dette? - Hvorfor skriver han at han «er en fange i alt man kan ønske seg»? - Bengtsson forsøkte å ta sitt eget liv på rommet sitt i Italia. Hvordan kan en ung gutt som er i ferd med å få oppfylt drømmen sin, ønske å ta sitt eget liv? Kompetansemål i norsk: 20

22 - lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Tema: Krig/flukt Tekster: Helga Weiss: «Helgas dagbok» (bokutdrag) Edgar Fuchtwagner: «Hitler min nabo» (bokutdrag) «Alene på flukt»: Intervju med Ann Magritt Austenå, generalsekretær i NOAS Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse - gjennom at elevene diskuterer temaer som tas opp i tekstene - gjennom at elevene argumenterer skriftlig for sine meninger om litteraturen 1 Før lesingen I arbeidet med disse tekstene kan det være lurt å sette av litt tid til samtale i klassen på forhånd. De to bokutdragene fra Helgas dagbok og Hitler min nabo er skildringer av to jødiske barns opplevelser under andre verdenskrig. Begge opplevde å måtte flykte fra hjemmet sitt, og begge måtte leve med frykten for å bli skilt fra foreldrene sine. Den tredje teksten er et intervju med Ann Magritt Austenå, generalsekretær i NOAS, som forteller om barn og ungdom som må flykte alene i dag. Det kan være lurt å ha en samtale med elevene om andre verdenskrig, og om områder i verden som opplever krig og konflikt i dag. Kanskje er det noen av elevene som selv har opplevd å måtte flykte, eller som kjenner noen som har gjort det? Her må man trå varsomt, noen synes kanskje det er greit å dele erfaringer med klassen, andre ikke. Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: konsentrasjonsleir, getto, Auschwitz, SS-soldat, arisk, Føreren, Mein Kampf, den store depresjonen, forlegger, visumsøknad, Foreign Office, asyl, asylsøker, FN, menneskesmugler, tvangsarbeid, menneskehandel, oppholdstillatelse). Samtale om sjanger: - Hva kjennetegner sjangrene dagbok, memoarer og intervju? - Hvilke forventninger har elevene til et utdrag fra en dagbok? Hvilke forventninger har de til et utdrag fra en memoarbok? Hvilke forventninger har de til et intervju? 21

23 Om Helgas dagbok og Hitler min nabo: Helgas dagbok starter i Helga bor i Praha og opplever at jødenes rettigheter blir innskrenket. Helga må etter hvert slutte på skolen, og ha på seg «jødestjerne» som alle andre jødiske personer. En natt, den 4. desember 1941, ringer det på døra til familiens hjem. Familien skal transporteres til Theresienstadt. Året før hadde Gestapo gjort om den lille byen Theresienstadt, seks mil nord for Praha, til en inngjerdet getto for jøder. I tysk propaganda ble gettoen framstilt som et godt sted å bo. Virkeligheten var annerledes. Omtrent jøder ble sendt til Theresienstadt under andre verdenskrig av disse ble sendt videre til Auschwitz og andre utryddelsesleirer. Ved krigens slutt var det overlevende igjen i Theresienstadt. Resten, altså , hadde dødd av sult eller sykdom. I Theresienstadt blir Helga og moren skilt fra faren. Han deporteres etter hvert til utryddelsesleiren Auschwitz. Etter en stund blir Helge og moren også sendt dit. Der håper Helga å få se igjen faren. Samtidig er hun livredd for å bli skilt fra moren. Helga Weiss skrev deler av dagboka under krigen. Resten skrev hun etter minnet, etter at krigen var over. Hun sier også at hun har redigert den flere ganger, før den endelig ble utgitt i I Helgas dagbok beskriver hun livet i Theresienstadt og Auschwitz, kampen for hele tiden å holde seg sammen med moren, og hvordan hun til slutt klarte å flykte de siste dagene av krigen. Hitler min nabo er skrevet av Edgar Fuchtwagner. Fuchtwagners bok er ikke en dagbok, men en gammel manns minner skrevet ned slik han husker dem. Boka tar for seg de ti siste årene før andre verdenskrig brøt ut. I likhet med Helga er Edgar jødisk. Han og familien bor i et fint villastrøk i den tyske byen München. Hjemme hos Edgar er det mye av både bøker og aviser. Det snakkes mye om politikk. Gjennom å lytte til samtalene med de voksne får Edgar med seg at Hitler kommer til makten. Gjennom soveromsvinduet sitt kan han også følge med på mannen. Hitler er nemlig naboen hans. Edgar opplever at livet forandrer seg. Tidligere var huset ofte fullt av foreldrenes venner på kveldene. Det var ofte selskaper, og kjente personligheter fra byens kulturliv kom stadig på besøk til faren, som var forlegger. Etter hvert blir det stillere. Folk slutter å komme på besøk. Edgars bestevenn vil ikke lenger være sammen med ham. Foreldrene hans stemmer på Hitler. Flere familiemedlemmer flytter fra Tyskland. Noen flytter til Frankrike, andre til Jerusalem. Foreldrene til Edgar venter. De vil ikke flytte, de er tyskere, slekten har bodd i Tyskland i flere hundreår. Men til slutt er det nærmest umulig for dem å bli boende. Faren sender søknad om å få visum i flere europeiske land, men de får avslag. Til slutt får de ja fra England. Men Edgar må reise først, og han må reise helt alene. 22

24 2. Underveis Be elevene notere stikkord til teksten, f.eks.: - inntrykk av hovedpersonene - noe som vekker følelser, gjør elevene glade, triste, sinte, overraskede, flaue osv. - noe de kjenner seg igjen i - noe de synes er overraskende, eller som virker rart eller ulogisk - noe de lurer på, noe som gjør dem nysgjerrige 3. Etter lesingen Klassesamtale/diskusjon: Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstens innhold, for å sikre seg at man har en felles forståelse av hva teksten handler om. I den videre samtalen eller diskusjonen kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Hvordan tror du det var å ha Hitler som nabo? - Både Helga og Edgar i bokutdragene er 15 år. Hvordan tror dere det går med dem? - Møter Helga faren sin igjen? Greier hun å holde sammen med moren? Hvorfor / hvorfor ikke? - Blir Edgar gjenforent med foreldrene? Hvorfor / hvorfor ikke? - På hvilke måter er temaet i de tre tekstene er felles? - På hvilke måter er det forskjellig? Hvorfor tror dere det er slik i Norge at man behandler enslige asylsøkere over 15 år på en annen måte enn dem som er under 15 år? - Er man voksen når man er 15 år? Hvorfor / hvorfor ikke? - Kan man klare seg alene når man er 15 år? Hvorfor / hvorfor ikke? - FNs konvensjon om barns rettigheter skal ivareta rettighetene til alle som er under 18 år. Samtidig finnes det en egen menneskerettighetserklæring som skal omhandle alle mennesker uansett alder. Trenger barn og ungdom egne rettigheter? Hvorfor / hvorfor ikke? - Har du lest artikkelen «Bløff»? Hvorfor er det slik at man lover noe, og så holder man det ikke? Likte dere tekstene? - Hvilken likte dere best? Hvorfor? - Hvilken likte dere minst? Hvorfor? Nettmagasinet: Gå inn på faktafyk.no og les faktaboksene til «Alene på flukt». Skriveoppgaver: 23

25 Bokanmeldelse: 1 Anmeld Helgas dagbok. Lån Helgas dagbok av Helga Weiss på biblioteket. Les boka og skriv en bokanmeldelse. (Les tips til hvordan man kan skrive bokanmeldelse, på faktafyk.no.) Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no. 2 Anmeld Hitler min nabo. Lån Hitler min nabo av Edgar Fuchtwagner på biblioteket. Les boka og skriv en bokanmeldelse. (Les tips til hvordan man kan skrive bokanmeldelse, på faktafyk.no.) Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no. 3 Skriv et debattinnlegg om enslige mindreårige asylsøkere. Les artikkelen fra Aftenposten: Hva mener du? Skriv et debattinnlegg og publiser det på si-d. Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Historie: - drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet - drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv RLE: Filosofi og etikk - drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Tema: Nobels fredspris Tekster: «Eg er ikkje redd for å døy» (intervju) «Ei framtid i fridom» (artikkel) 24

26 Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene setter ord på sin leseropplevelse - gjennom at elevene diskuterer temaer som tekstene tar opp - gjennom at elevene skriver egne tekster etter inspirasjon fra og modell av sakprosatekster 1. Før lesingen Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: Taliban, propaganda, dokumentarfilm, konservativ, liberal, demokratisk valg, apartheid). Det er to tekster. Hva slags type tekster er det? Hvilke forventninger har elevene til et intervju? Hvilke forventninger har de til en artikkel? Be elevene se på titler og bilder. Hva tror elevene tekstene handler om? Har elevene hørt om Malala? Hva vet de om Taliban? Har de hørt om Nelson Mandela? Kjenner de til apartheidpolitikken? Hva vet de om Nobels fredspris? 2. Underveis Be gjerne elevene notere stikkord eller sette strek under - noe som vekker følelser, gjør dem glade, triste, sinte, overraskede, flaue osv. - noe de kjenner seg igjen i - noe de synes er overraskende eller som virker rart eller ulogisk - noe de lurer på, noe som gjør dem nysgjerrige 3. Etter lesingen Klassesamtale/diskusjon: Etter at elevene har lest tekstene, anbefaler vi å ha en felles samtale om tekstenes innhold, for å sikre seg at klassen har en felles forståelse av hva de handler om. I den videre samtalen kan det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Var det noe som gjorde spesielt inntrykk på deg i intervjuet med Malala? Eller var det noe du syntes var rart eller ulogisk? - Noe som irriterte deg eller gjorde deg sint, trist, overrasket, glad eller flau? I så fall hva? - Var det noe som gjorde spesielt inntrykk på deg i teksten «Ei framtid i fridom»? I så fall hva? - Var det noe du syntes var rart? Noe som irriterte deg, osv? I så fall hva? - I teksten «Ei framtid i fridom» stiller artikkelforfatteren spørsmål om Ntombi og moren hennes er frie. Er de det? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er Malala fri? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er Malala og Nelson Mandela like? Hvorfor / hvorfor ikke? - Er sakene de har kjempet for, like? Hvorfor / hvorfor ikke? - Hvilken av tekstene likte du best? Hvorfor? - Hvilken likte du minst? Hvorfor? 25

27 Skriveoppgave: Skriv en sakprosatekst om Nobels fredspris. Hva er egentlig Nobels fredspris? Hvorfor begynte man å dele ut en fredspris? Hva var tanken bak? Hvem bestemmer hvem prisen skal gå til? Skriv en artikkel om Nobels fredspris. (Bruk gjerne artikkelen «Frøhvelvet på Svalbard» som modelltekst.) Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Historie: - drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar RLE: Filosofi og etikk: - drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Tema: Klima Tekst: «Frøhvelvet på Svalbard» (Bonusstoff til teksten finner du på nettmagasinet faktafyk.no.) 26

28 Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa - gjennom at elevene diskuterer temaer som tas opp i teksten - gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster Før lesingen: Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene (for eksempel: hvelv, snøskavler, genetisk variasjon, genetisk mangfold, arter, sorter, klimaforhold, hungersnød, motstandsdyktighet, ekspedisjoner, tidskapsel, iboende verdi). Hva slags type tekst er dette? (En artikkel) Be elevene komme med eksempler på andre artikler de har lest. Be elevene se på titler og bilder. Hvilke forventninger har de til en artikkel med tittelen «Frøhvelvet på Svalbard»? Er det noen som har hørt om frøhvelvet? Hvis ikke, hva tror de et frøhvelv kan være? Underveis: Be gjerne elevene notere stikkord underveis i lesingen. Er det noe som gjør inntrykk? Noe som virker rart? Noe de ikke forstår, eller som de lurer på? Etter lesingen: Avslutt med en samtale i klassen om tekstens innhold, for å sikre at klassen har en felles forståelse av hva teksten handler om. - Er det noe som har gjort inntrykk på elevene? - Er det noe de synes var rart? - De ansatte i Vavilovs frøbank voktet frøene under beleiringen av Leningrad. Flere av dem døde av sult mens de passet på frø av ris og hvete og andre kornslag som de kunne ha spist. - Hvorfor spiste de ikke frøene? - Forstår dere dem? - Hva ville dere ha gjort i en liknende situasjon? - I dag er det mennesker som risikerer livet for å vokte frøbanken i Aleppo i Syria. - Hva synes dere om det? - Er det rett å risikere livet for å redde et frølager? Hvorfor / hvorfor ikke? Skriveoppgaver: 1 Skriv en biografisk artikkel. Finn ut mer om Nicolaj Vavilov. Skriv en biografisk artikkel om ham. 2 Skriv et dagboknotat. 27

29 Les utdraget fra Helgas dagbok i Faktafyk. Skriv et utdrag fra dagboka til en av dem som voktet frøbanken under beleiringen av Leningrad. 3 Skriv en novelle. Les novellen «Skygger fra fortiden» i Faktafyk. Legg merke til hvordan forfatteren har brukt faktakunnskaper når hun har tenkt seg et framtidsscenario. Skriv en novelle der handlingen er lagt til år Tittel: «Frøhvelvet på Svalbard». Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Naturfag: - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 28